Statens vegvesen har gjort ferdig kartleggingen Samferdselsdepartementet bad om i fjor sommer, over hva som skal til for å kunne øke fartsgrensen på motorveiene fra 110 til 120 kilometer i timen - og hva konsekvensene av fartsøkningen blir.
Utredningen ble i dag oversendt departementet, og selv om Vegvesenet ikke kommer med noen anbefalinger, er det de negative konsekvensene som dominerer i utredningen.
Vegvesenets beregninger viser at det er 110 kilometer eksisterende motorvei og 460 kilometer planlagt, men ikke ferdigbygd motorvei, som kan være aktuell for økt fartsgrense.
Samfunnsøkonomisk er det imidlertid bare de 110 kilometerne med eksisterende vei det vil lønne seg å oppgradere, når man tar med investeringskostnader, verdien av tidsbesparinger, kjøretøykostnader, kostnadene ved ulykker, økt forurensning, skatteinntekter, skriver Vegvesenet i utredningen.
- Ny regjeringsplattform: Flere prosjekter til Nye Veier og fartsgrense på 120 km/t
Mindre tiltak på eksisterende veier
Den viktigste grunnen til at eksisterende veier kommer så mye bedre ut, er at Vegvesenet har tatt utgangspunkt i at det bare er aktuelt å ruste opp de veiene som allerede har en geometrisk utforming som tilfredsstiller 120 kilometer i timen. Dermed vil fartsøkningen bare kreve mindre tiltak, som bedre sikring av sideterrenget. Kostnadene for disse tiltakene er beregnet til ca. tre millioner kroner per kilometer vei.
For de nye motorvegene som skal bygges vil alle disse bli dimensjonert for fartsgrense 120 km/t. Dette gjør at man i noen situasjoner kan få stivere linjeføring, større omfang av broer og tunneler, vanskeligere kryssutforming og lignende, enn det som vil være tilfellet med fartsgrense 110 km/t. Dette øker kostnadene, og Vegvesenet har beregnet økningen til 10,5 millioner kroner per kilometer vei.
Dersom man hadde tatt med all eksisterende veg hvor det i dag er fartsgrense på 110 kilometer i timen, ville kostnadene med å ruste dem opp for 120 km/t fartsgrense blitt mye høyere. Noen steder kunne konsekvensen vært at man måtte gjøre så store utbedringer av linjeføringen at man i praksis måtte bygge en ny veg, skriver Vegvesenet.
- Grønt lys fra Vegdirektoratet: I år får Trøndelag sin første 100-sone
Flere trafikkdrepte - mer forurensning
En økning av fartsgrensen til 120 kilometer i timen er beregnet å føre til i underkant av fire flere drepte og hardt skadde i trafikken hvert år.
Vegvesenet påpeker imidlertid at erfaringene fra Sverige var at antall drepte og hardt skadde økte mye mer enn det Vegvesenets beregningsmodeller spår, etter at landet i 2008 økte fartsgrensen fra 110 til 120 kilometer i timen på 269 kilometer motorvei.
Vegvesenet skriver også at de økte utbyggingskostnadene vil gjøre at det tar lenger tid å bygge ut resten av veinettet med ønsket sikkerhetsstandard, noe som kan føre til flere skadde og drepte i trafikken.
Vegvesenet har beregnet at høyere fartsgrense vil gi økte klimagassutslipp og støyplager, og tap av naturmangfold - og i sum en redusert måloppnåelse for Nasjonal Transportplans hovedmål om å redusere klimagassutslipp og andre miljøkonsekvenser.
- Vegvesenet: Mer trafikksikker vei for pengene på riksvei 4
Tidsbesparing for persontransport
Vegvesenet mener at høyere fart vil gi en gevinst i form av spart tid for trafikantene. De påpeker imidlertid at tidsbesparingen i hovedsak vil gjelde for persontransport, ettersom tunge kjøretøy har særskilt fartsgrense på 80, 90 eller 100 kilometer i timen.
Nasjonal Transportplan har definert et hovedmål om bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Vegvesenet mener at selv om økt fartsgrense bidrar til bedre framkommelighet for persontransport i de enkelte prosjektene, så vil måloppnåelsen være mye større hvis man i stedet for å investere i opprustning av eksisterende og planlagte motorveier, bruker pengene på prosjekter som i seg selv bidrar til forbedring av framkommeligheten.
Vegvesenet kommer ikke med noen uttalte anbefalinger om hvorvidt fartsgrensen på motorveiene bør økes eller ikke, og ber Samferdselsdepartementet ta kontakt dersom de ønsker å drøfte utredningen.
