Nyhetsstudio

Bare 14 prosent sier de har fått bedre råd siden valget i fjor, viser en ny meningsmåling. Nå blir folks lommebok sentral i budsjettforhandlingene.

I en måling Respons Analyse har gjort for Aftenposten, sier vel halvparten, 52 prosent, at de har omtrent like god råd som ved valget i fjor. En tredel svarer at de har litt eller mye dårligere råd.

Målingen kommer samtidig som Arbeiderpartiet skal forhandle med budsjettpartnerne om revidert nasjonalbudsjett. Flere av partiene varsler krav som skal bedre folks privatøkonomi.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder likevel fast ved at folk har fått bedre råd.

– Tallene viser det de gjør, og det er at kjøpekraften er bedret mer i den tiden jeg har vært i regjering enn den gjorde i åtte år under Erna Solberg, sier Støre til Aftenposten.

Han sier han har full respekt for at det for en del er krevende å møte økte priser, og som gjør at når de blir spurt om de har fått bedre råd, så er ikke det den opplevelsen de har.

Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett starter tirsdag 26. mai. Fristen for enighet er 5. juni, før saken skal behandles i Stortinget 8. juni.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til lørdag 23. mai.

Streik avverget i hotell- og restaurantbransjen

Virke og Fellesforbundet ble natt til lørdag enige i meklingen for hotell- og restaurantvirksomheter. Enigheten innebærer at arbeidsgiver skal forskuttere syke-, foreldre- og pleiepenger i inntil fire måneder.

– Nå har våre medlemmer på Virkeområdet fått innfridd sitt rettferdige krav om forskuttering på lik linje med alle andre, sier Fellesforbundets forhandlingsleder Gard Hofsvang.

Nær 4500 er allerede i streik i bransjen etter brudd i forhandlingene med NHO Reiseliv i april. Det kunne ha blitt langt flere dersom partene ikke ble enige hos Riksmekleren i natt.

Vellykket oppskyting av Starship-raketten

SpaceXs enorme rakettsystem Starship ble skutt opp fra Starbase i Texas natt til lørdag norsk tid. Den 124 meter høye raketten lettet fra SpaceXs anlegg ved Mexicogolfen, nær Brownsville i Texas.

Romfartøyet falt en drøy time senere ned i Indiahavet som planlagt. Selv om testen ikke var helt problemfri, jublet de ansatte i SpaceX da romfartøyet traff havet, ifølge selskapets direktesending.

Testen følges tett fordi SpaceX nærmer seg en mulig børsnotering. Starship er også sentral i Nasas Artemis-program, som skal bringe mennesker tilbake til månen, mens Kina arbeider mot en bemannet månelanding innen 2030.

Over 40 russebusser bortvist fra Ullensaker

Over 40 russebusser ble natt til lørdag bortvist fra Ullensaker etter flere klager på høy musikk ved Gardermoen. Musikken var så høy at bilalarmer i området ble utløst, ifølge politiet.

Siden ingen av bussene var lokale, ble samtlige bortvist fra Ullensaker kommune i 48 timer, skriver oppdragsleder Kjetil Elnan Ringseth i Øst politidistrikt i politiloggen. Et stort antall busser ble også bedt om å snu da de kom til stedet.

Grunneieren kom etter hvert til stedet med hjullaster og la store grushauger ved innkjøringen, slik at plassen ikke lenger kan brukes av russebusser.

Stortingspartiene sliter med å bli enige om forsvarsforlik

Det er fortsatt ingen enighet blant partiene på Stortinget om justeringene i langtidsplanen for Forsvaret. Fristen for å bli enige er torsdag, skriver Aftenposten.

– Partiene har ulike krav og ulikt syn på pengebruken. Men alle ønsker en bred enighet, sier leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Peter Frølich (H).

– Hvis vi fortsatt er langt fra hverandre på tirsdag, så må vi begynne å forberede oss på en mulig krasjlanding, hvor partiene i Stortinget splitter seg, sier Frølich.

Åtte døde etter gruveeksplosjon i Kina

Minst åtte personer er døde og 38 er fanget under bakken etter en gasseksplosjon i en kullgruve i Shanxi-provinsen nord i Kina. Ulykken skjedde fredag kveld ved Liushenyu-gruven i byen Changzhi, melder Xinhua.

Rundt 247 arbeidere var under bakken da eksplosjonen skjedde, og tidlig lørdag var 201 av dem hentet trygt opp. President Xi Jinping har bedt om at alt settes inn på å redde de savnede, og at de ansvarlige holdes til ansvar.

Ungarn stanser utmelding av ICC

Ungarns nye statsminister Péter Magyar sier at regjeringen trekker tilbake landets planlagte utmelding av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Under daværende statsminister Viktor Orbán kunngjorde Ungarn i april 2025 at det ville trekke seg fra Roma-vedtektene. Parlamentet godkjente beslutningen måneden etter, og utmeldingen skulle tre i kraft 2. juni.

Ventura klarte ikke cuten i Texas

Kristoffer Ventura gikk annen runde av PGA-turneringen i Texas fem slag under par, men det holdt ikke til helgespill. Nordmannen endte totalt fire slag under par, mens cuten krevde seks under.

Sørkoreanske Kim Si Woo leder turneringen 18 slag under par. Landsmannen Im Sung-jae slo hole-in-one på hull sju, et par tre-hull på over 200 meter, og ligger på delt andreplass, 13 under par.

En jury i USA har slått fast at Boeing ikke er erstatningsansvarlig for tapte inntekter for flyselskapene etter at 737 MAX-flyene måtte settes på bakken.

Flytypen ble satt på bakken i 20 måneder etter to dødsulykker i 2018 og 2019.

Det polske flyselskapet LOT anklaget Boeing for bedrageri og krevde 250 millioner dollar i erstatning for tapte inntekter. Selskapet mente Boeing hadde gitt uriktige og mangelfulle opplysninger om 737 MAX-flyene, både uaktsomt og med vilje.

Juryen i en føderal domstol i Seattle kom til at dette ikke var tilfellet, viser rettsdokumenter AFP har gjennomgått.

– Vi er tilfredse med juryens kjennelse i vår favør, sier en talsperson for Boeing til AFP.

Søksmålet gjaldt tap LOT mente selskapet ble påført da MAX-flyene ble satt på bakken etter ulykkene med Lion Air i 2018 og Ethiopian Airlines i 2019. Til sammen 346 mennesker mistet livet i de to ulykkene.

Etter ulykkene erkjente Boeing at feil ved stabiliseringssystemet MCAS bidro til katastrofene.

LOT er det første flyselskapet som har fått et MAX-relatert søksmål mot Boeing behandlet i retten.

Minst åtte personer er døde og 38 andre er fanget under bakken etter en gasseksplosjon i en kullgruve i Shanxi-provinsen nord i Kina.

Ulykken skjedde fredag kveld ved Liushenyu-gruven i byen Changzhi, melder det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

Rundt 247 arbeidere var under bakken da eksplosjonen skjedde. Tidlig lørdag var 201 av dem hentet trygt opp. Årsaken til eksplosjonen er ikke avklart.

Kinas president Xi Jinping har bedt om at alt settes inn på å redde de savnede. Han har også bedt om at årsaken til ulykken granskes, og at de ansvarlige holdes til ansvar, ifølge Xinhua.

Shanxi er Kinas viktigste kullprovins. I fjor hentet gruvearbeidere i provinsen ut 1,17 milliarder tonn kull, nesten en tredel av Kinas samlede kullproduksjon.

Én person er død og 36 personer er skadet etter en eksplosjon ved et skipsverft på Staten Island i New York fredag.

Eksplosjonen skjedde mens brannmannskaper var på stedet for å slukke en brann og forsøke å redde to personer som satt fast, opplyser lokale myndigheter.

De fleste skadede er brannfolk og andre folk fra nødetatene. To brannfolk er innlagt på sykehus med alvorlige skader. Den omkomne var en sivil person.

– Dette var en kompleks nødsituasjon som utviklet seg raskt, sa New Yorks ordfører Zohran Mamdani til pressen.

– Mannskapene gjorde det de alltid gjør: De løp mot faren slik at andre kunne komme seg i sikkerhet.

Mamdani sier en full etterforskning vil blir satt i verk når brannen er helt slukket.

Brannmannskapene rykket ut etter meldinger om brann i en kjeller og to arbeidere som satt fast. Rundt 50 minutter senere skjedde en kraftig eksplosjon mens brannmannskapene fortsatt arbeidet på stedet.

Hendelsen skjedde i Richmond Terrace-området på Staten Island, som ligger tvers over havnen fra Manhattan. Området huser flere virksomheter. Skipsverftet var tidligere eid av Bethlehem Steel Company, som bygde skip for den amerikanske marinen under andre verdenskrig.

Ti personer ble drept i israelske angrep i Libanon fredag, ifølge libanesiske myndigheter.

Blant de drepte var seks redningsarbeidere og ett barn, opplyser Libanons helsedepartement.

Israel gjennomførte nye luftangrep natt til lørdag. Ifølge det statlige libanesiske nyhetsbyrået NNA ble det gjennomført fem israelske angrep i det fjellrike Nabi Sreij-området utenfor Brital, nær grensen til Syria.

Området skal ikke ha vært rammet av angrep siden våpenhvilen med Hizbollah 17. april.

I havnebyen Tyr i Sør-Libanon meldte en AFP-journalist om to eksplosjoner. Ett bygg i utkanten av byen ble truffet, deretter et annet inne i byen. Før angrepene arbeidet sivilforsvar og lokalt politi med å evakuere folk fra nabolaget. Innbyggere ble bedt om å forlate området via høyttalere.

Evakueringsvarsler

Israels militære hadde på forhånd sendt ut evakueringsvarsler. I ett av varslene ble innbyggere i landsbyen Burj Rahal bedt om å forlate området fordi israelske styrker skulle aksjonere mot Hizbollah.

Innbyggere i to områder i Tyr fikk også beskjed om å dra. Ifølge Adraee lå de nær Hizbollah-anlegg som det israelske militæret skulle angripe.

Libanons helsedepartement opplyser at seks personer ble drept i et angrep mot landsbyen Deir Qanun al-Nahr nær Tyr. Blant dem var to redningsarbeidere fra Risala-speiderne og en syrisk jente. Risala-speiderne er knyttet til Amal-bevegelsen, som er alliert med Hizbollah.

Gjensidige angrep

Tidligere fredag ble fire redningsarbeidere fra Den islamske helsekomiteen drept i et angrep mot Hanaway i Sør-Libanon, ifølge departementet. Helsekomiteen er knyttet til Hizbollah.

Israels militære opplyste fredag morgen at det hadde drept to væpnede personer nær grensen. Ifølge militæret ble de observert mens de beveget seg «på mistenkelig vis» noen hundre meter fra israelsk territorium i Sør-Libanon.

Hizbollah sier på sin side at gruppen har angrepet israelske soldater og stillinger både inne i Libanon og i Nord-Israel nær grensen.

Det er fortsatt ingen enighet blant partiene på Stortinget om justeringene i langtidsplanen for Forsvaret. Fristen for å bli enige er torsdag.

I mars foreslo regjeringen endringer i langtidsplanen for Forsvaret (LTP), men flere partier er kritiske til deler av regjeringens forslag. Fredag var fortsatt ikke partiene på Stortinget enige om justeringene i langtidsplanen, skriver Aftenposten.

– Partiene har ulike krav og ulikt syn på pengebruken. Men alle ønsker en bred enighet, sier leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Peter Frølich (H).

– Det finnes ikke uendelig med penger, heller ikke i Norge. Det er vanskelige prioriteringer. For noen partier handler det om ulik balansering av velferd opp mot forsvar. Og ulikt syn på hvilke anskaffelser som er viktigst, svarer Frølich på spørsmål om hva som er hovedproblemet.

Partiene skal ha videre samtaler gjennom helgen, før det blir nye møter mellom partiene tirsdag. Fristen for å bli enige er førstkommende torsdag.

– Hvis vi fortsatt er langt fra hverandre på tirsdag, så må vi begynne å forberede oss på en mulig krasjlanding, hvor partiene i Stortinget splitter seg, sier Frølich.

USA innfører midlertidig innreiseforbud for personer med permanent oppholdstillatelse dersom de har vært i DR Kongo, Uganda eller Sør-Sudan de siste 21 dagene.

Innreiseforbudet begrunnes med bekymring for spredning av Ebola, opplyser USAs smittevernbyrå CDC.

Amerikanske borgere, personer med amerikansk nasjonalitet og personer med permanent opphold hadde opprinnelig unntak fra det 30 dager lange innreiseforbudet.

Men fredag sa CDC at det var nødvendig å utvide forbudet til også å gjelde personer med permanent oppholdstillatelse for å hindre at viruset kommer inn i USA.

– Å bruke denne myndigheten overfor personer med permanent opphold i en begrenset periode gir en balanse mellom å beskytte folkehelsen og håndtere ressurser i kriseberedskapen, heter det i en uttalelse fra CDC.

Verdens helseorganisasjon WHO hevet fredag risikonivået for at den sjeldne Bundibugyo-varianten av Ebola skal utvikle seg til et nasjonalt utbrudd i DR Kongo, til «svært høy». WHO har også erklært utbruddet i DR Kongo og Uganda som en internasjonal folkehelsekrise.

Vrakdeler fra droner har utløst en brann ved en oljeterminal i den russiske havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet. To personer er skadet

Det opplyser lokale myndigheter i Krasnodar-regionen natt til lørdag.

Ifølge kriseledelsen i regionen begynte flere tekniske og administrative bygninger å brenne. Det skal også ha falt vrakdeler ned på oljelageret ved anlegget.

Uoffisielle russiske og ukrainske Telegram-kanaler har publisert videoer som angivelig viser brann i havneområdet.

Kriseledelsen opplyser også at droner har skadet privatboliger lenger nord i havnebyen Anapa.

Ukraina har de siste månedene trappet opp droneangrep mot russiske oljeanlegg. Målet er å ramme inntekter som bidrar til å finansiere Russlands krigføring. Enkelte angrep i Sentral-Russland og Uralfjellene har skjedd minst 1500 kilometer fra grensen til Ukraina.

Fredag angrep ukrainske styrker også et russisk oljeraffineri i Jaroslavl, rundt 700 kilometer fra grensen.

Ukrainas forsvarsdepartement opplyste fredag på X at Ukraina har rammet elleve russiske oljeanlegg fram til og med 21. mai. Blant dem er Kirisji, et av Russlands største raffinerier.

SpaceXs enorme rakettsystem Starship ble skutt opp fra Starbase i Texas natt til lørdag norsk tid. Både oppskyting og landing var vellykket

Den 124 meter høye raketten lettet fredag kveld lokal tid fra SpaceXs anlegg ved Mexicogolfen, nær Brownsville i Texas. Oppskytingen er den første testen av tredje generasjon av Starship.

Romfartøyet falt en drøy time senere ned i Indiahavet som planlagt. Selv om testen ikke var helt problemfri, jublet de ansatte i SpaceX da romfartøyet traff havet, ifølge selskapets direktesending.

Den ubemannede testoppskytingen er den tolvte i Starship-programmet siden 2023.

Starship V3 er utstyrt med flere større oppgraderinger, blant annet nye Raptor 3-motorer, kraftigere booster og en ny utskytingsrampe tilpasset raketten. Systemet består av romfartøyet Starship på toppen av bæreraketten «Super Heavy.»

Viktig for SpaceX

Super Heavy falt ned i Mexicogolfen rundt sju minutter etter oppskyting.

Under ferden skal Starship slippe ut 20 testversjoner av Starlink-satellitter, i tillegg til to faktiske satellitter som skal samle inn data om romfartøyets varmeskjold under nedstigningen. SpaceX skal også teste omstart av en Raptor-motor i rommet.

Testen følges tett fordi SpaceX nærmer seg en mulig børsnotering. Selskapet har brukt over 15 milliarder dollar på utviklingen av Starship, som er sentral både for Elon Musks Starlink-planer og Nasas Artemis-program for nye månelandinger.

Skal brukes til måneferd

Torsdagens forsøk ble preget av flere stans i nedtellingen. Da problemene ikke kunne løses i tide, skrev Musk på X at «den hydrauliske bolten som holder tårnarmen på plass, ikke trakk seg tilbake».

Starship er sentral både i SpaceXs egne planer og i Nasas Artemis-program, som skal bringe mennesker tilbake til månen. SpaceX har kontrakt med Nasa om å utvikle en modifisert versjon av Starship som månelander.

Samtidig øker presset på USA. Kina arbeider mot en bemannet månelanding innen 2030, og det er økende uro i president Donald Trumps regjering for at USA ikke skal komme først.

Nattens test er den tolvte Starship-ferden totalt, men den første på sju måneder.