Nyhetsstudio

Retten fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden 2016 til 2018 er i strid med regelverket. Telia må betale 233 millioner i moms for perioden.

Borgarting lagmannsrett gir staten fullt medhold og fastslår at Telias bruk av momsfritak i perioden mellom 2016 og 2018 er i strid med regelverket, melder M24.

I tillegg er teleselskapet dømt til å betale motpartens sakskostnader.

Telia risikerer også en ytterligere momssmell på 359 millioner kroner for perioden 2019 til 2022, ifølge lagmannsretten. Dét etter at Skatteetaten har satt i gang en endringssak.

«Retten legger til grunn at nyhets- og aktualitetsinnhold må utgjøre klart hovedtyngden av sendetiden, normalt opp mot 80 prosent, for at en TV-kanal skal være avgiftsfri», heter det i dommen.

Statsminister Mette Frederiksen i Danmark reiser i dag til Grønland for å møte regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.

Det opplyser det danske Statsministeriet på meldingstjenesten X.

Alle de nordiske statsministrene skulle egentlig besøkt Grønland i dag – men denne planen ble torsdag utsatt. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa at bakgrunnen for utsettelsen var kontakten mellom Danmark, USA og Nato.

I et intervju med VG sa Støre også at det hadde «skjedd mye i løpet av det siste døgnet».

En talsperson for Sveriges statsminister Ulf Kristersson sa til Altinget at det var Danmark som tok initiativ til reiseutsettelsen.

Frederiksen hadde fredag morgen samtaler med Nato-sjef Mark Rutte i Brussel. På X opplyser Statsministeriet at hun drar videre herfra til Grønlands hovedstad Nuuk.

Støre har ikke gjort noen flere endringer i sitt program og blir i Oslo i dag, opplyser Statsministerens kontor (SMK).

Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen har i dag bekreftet at samtaler med USA om Grønland er i gang. President Donald Trump hevdet onsdag at rammeverket for en Grønland-avtale allerede var på plass.

Tidligere har Trump gjentatte ganger krevd at Grønland må bli en del av USA, men det avvises av både Danmark, Grønland og EU.

– De kommende årene vil være avgjørende for om vi lykkes med å bekjempe den neste generasjonen av KI-drevne påvirkningsoperasjoner, sier SINTEF-forsker Daniel Thilo Schroeder, i en pressemelding fra Sintef.

Schroeder er en av forfatterne av en artikkel i prestisjefylte science som beskriver et mulig problem med det de kaller KI-svermer.

KI-svermene kan bli et propagandaverktøy som kan gi et inntrykk av at alle rundt den som blir utsatt er enige om en gitt sak.

– I stedet for å gjenta et ferdig manus, itererer svermene. Det betyr at de tester mange varianter mot publikum, måler respons og forsterker det som fungerer best, sier Schroeder.

Ifølge Sintef kjennetegnes svermene av disse fem punktene:

1. «Kube»-koordinering

I stedet for én sentral datamaskin samarbeider tusenvis av KI‑personaer, altså falske identiteter, som en kube. De kan endre narrativer i sanntid og til og med utvikle egne interne «sosiale normer», noe som gjør dem vanskeligere å oppdage.

2. Strategisk infiltrasjon

Disse svermene kartlegger sosiale nettverk for å finne sårbare grupper. De bruker spesifikke kulturelle koder, slang og skreddersydde budskap for å «gli inn» og vinne tillit.

3. Menneskelignende etterligning

De benytter fotorealistiske profilbilder og naturlig språk for å omgå sikkerhetsfiltre. Ved å unngå repeterende mønstre lurer de deteksjonssystemer til å tro at kontoene er uavhengige, ekte mennesker.

4. Optimalisering i maskinhastighet

KI‑systemene gjennomfører kontinuerlig millioner av små «mikrotester» på publikum. De identifiserer hvilke formuleringer, budskap og påstander som skaper størst engasjement, og sprer umiddelbart de mest effektive variantene på tvers av nettet.

5. Permanent tilstedeværelse

I motsetning til enkeltstående propagandakampanjer er disse svermene alltid aktive. De kan forbli integrert i digitale fellesskap i årevis og gradvis, subtilt endre språk, symboler og identitet i gruppen.

Et oljelager i den russiske byen Penza sto i morgentimene fredag i brann etter et droneangrep, ifølge guvernøren i regionen.

Ingen kom til skade i angrepet mot Penza, som ligger over 600 kilometer fra fronten i Ukraina, ifølge guvernør Oleg Melnitsjenkov på Telegram.

Russisk luftvern skjøt natt til fredag ned minst tolv ukrainske droner, blant annet én i Penza-regionen, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

Russland har gjennom den snart fire år lange krigen rettet systematiske angrep mot det ukrainske energinettet, og Ukraina har svart med å angripe oljeinstallasjoner i Russland.

Det maritime forskningssenteret for kunstig intelligens (KI) skal bidra til at den norske maritime næringen styrker sin konkurranseevne ved å ta i bruk KI til blant annet ruteplanlegging, vedlikehold og autonomi.

Senteret skal ligge i Trondheim og den offisielle åpningen er førstkommende tirsdag, melder NTNU.

Senteret fikk i fjor 100 millioner kroner av staten som skal fordeles på de neste fire årene.

– Den norske maritime næringen er i verdenstoppen, og vi må raskt ta i bruk ny teknologi for å beholde vår posisjon. Kunstig intelligens vil revolusjonere en rekke samfunnsområder, også de maritime næringene som er sterkt konkurranseutsatte og i stadig omstilling. Gratulerer til Norwegian Maritime AI Centre og til alle norske maritime aktører som nå får tilgang til verdensledende kunnskap, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

I 2025 ble det gitt tommel opp til å starte byggingen av over 21.000 nye boliger. Det er fortsatt langt unna regjeringens mål, men boligministeren har troen.

– Jeg er fornøyd med at vi ser at utviklingen går rett vei, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Det ble gitt 20.251 igangsettelsestillatelser for bygging av nye boliger i 2025, viser de seneste tallene fra Statistisk sentralbyrå for boligareal. Det er opp 8 prosent fra året før.

Inkluderer man tallet på boliger som kommer til gjennom ombygging av eksisterende bygg, ble det gitt totalt 21.891 igangsettelsestillatelser – opp 7,3 prosent fra i fjor.

– Jeg holder fast på ambisjonen og tror at vi skal klare å nå målet om 130.000 boliger innen 2030, sier Skjæran.

Spaden i jorden

«130.000 nye boliger innen 2030» er ett av Arbeiderparti-regjeringens mål for boligpolitikk. Dette betyr ikke at boligene skal være ferdigstilt innen fire år, men at byggingen skal være i gang, har regjeringen presisert.

– Hva betyr det å igangsette byggingen av en bolig?

– Det betyr at det meste av arbeidet som skal til for at en bolig blir bygd, er gjennomført, og du har fått en igangsettelsestillatelse. Da kan spaden gå i jorden når den som skal bygge, ønsker det, sier Skjæran.

Det er hans departement, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), som har hovedansvaret for statlig bolig- og bygningspolitikk i Norge.

Laveste siden krigen

Med en byggbransje i knestående blant annet som følge av dyrtiden de siste årene, har regjeringens boligbyggingsmål blitt beskrevet som både ambisiøst og krevende.

Ikke siden andre verdenskrig er det blitt bygget færre boliger enn de siste årene, ifølge NHO Byggenæringen.

– Hvor mange nye boliger er bygget siden regjeringen lanserte målet i februar i fjor?

Det tallet har ikke boligministeren foran seg. Han sier at for å nå 130.000-målet, må det settes i gang bygging av 26.000 boliger i snitt per år.

– Tallene for 2025 viser at vi ligger noe under dette snittet. Allikevel er det viktig å ha med seg at boligbyggingen vil variere fra år til år. Tallene som kom i dag, tyder på at bunnen er nådd, sier Skjæran.

Forenkler «papirarbeidet»

For å få gang på byggingen, er støtet lagt inn på å forenkle «papirarbeidet» før man kan starte å bygge.

– Det aller viktigste vi gjør for å nå målet, er jo at vi forenkler og digitaliserer plan- og byggesaksprosessen, at vi forenkler og moderniserer byggereglene, og at vi jobber i lag med næringen for å øke produktiviteten, sier Skjæran.

Regjeringen har også satt i gang et arbeid med å automatisere behandlingen av enkle byggesøknader. Ifølge ham kan dette bidra til å få ned saksbehandlingstiden fra mellom åtte til ti uker til kun noen minutter.

I tillegg skal det gjøres endringer i byggteknisk forskrift – altså kravene som stilles til nye boliger som skal bygges.

– Der skal vi se til at reglene er lette å forstå, forholde seg til og gjennomføre. Vi skal ikke ha flere regler enn vi må ha. Det er egentlig mitt mantra når vi går inn i det her.

Møtet mellom Russlands president Vladimir Putin og UASs president Donald Trumps utsendinger var nyttig, men uløste spørsmål om territorium gjenstår, sier Kreml.

Møtet startet like før midnatt torsdag kveld og varte i tre og en halv time. Senere natt til fredag uttalte Russlands forhandlingsleder Kirill Dmitrijev seg. Han beskrev i et innlegg på X møtet som en viktig diskusjon, men uten å gi detaljer.

I tillegg til Putin og Dmitrijev deltok Kremls utenrikspolitiske rådgiver Juri Usjakov. De amerikanske utsendingene Steve Witkoff, Jared Kushner og Josh Gruenbaum ankom Moskva sent torsdag kveld. USA har så langt ikke uttalt seg etter møtet.

Det gjorde imidlertid Kreml senere natt til fredag. Usjakov sa til journalister at møtet var nyttig og svært oppriktig.

Trepartssamtaler i Emiratene

Noen timer i forveien sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at et utkast til en avtale nesten var klart, og at han og Trump hadde blitt enige om sikkerhetsgarantier etter krigen.

Diplomatiske forsøk på å avslutte den snart fire år lange krigen har tatt seg opp de siste månedene, selv om både Moskva og Kyiv fortsatt er uenige om nøkkelspørsmålet om territorium i en etterkrigssituasjon.

I dag (fredag) og lørdag skal det avholdes trilaterale møter mellom USA, Ukraina og Russland i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater.

Moskvas delegasjon skal ledes av admiral Igor Kostjukov på møtet, som skal dreie seg om sikkerhet, opplyste Usjakov natt til fredag.

Han sa at det skal holdes et separat møte om økonomi mellom Dmitrijev og Witkoff.

Territorialstrid

Usjakov advarte etter møtet natt til fredag om at det ikke ble gjort noe stort gjennombrudd i Moskva.

– Viktigst i disse samtalene mellom presidenten vår og amerikanerne er at det ble gjentatt at uten en løsning på territorialstriden i henhold til enigheten fra Anchorage-møtet, så er det ikke noe håp om noen varig løsning, sa Usjakov, med henvisning til fjorårets møte mellom Trump og Putin i Alaska.

Usjakov sa at Putin understreket at Russland er «oppriktig interessert» i en diplomatisk løsning. Men Usjakov la til:

– Inntil dette blir oppnådd, skal Russland fortsette den militære spesialoperasjonens mål. Dette er spesielt sant på slagmarken, der russiske styrker har den strategiske fordelen, sa Usjakov.

Ukraina gjennomgår landets vanskeligste vinter i den snart fire år lange krigen, der Russland gjennomfører kraftige rakett- og droneangrep rettet mot Ukrainas energisektor. Hundretusener av ukrainere i Kyiv og andre byer har måttet klare seg i lange perioder uten strøm og varme mens temperaturene er langt under frysepunktet.

Ukraina fremhever dette som bevis for at Putin ikke har reell interesse i fred, noe Moskva bestrider. Russlands gradvise fremrykking i Ukraina har medført enorme kostnader, mener Moskva selv.

Sikkerhetsgarantier på plass

Onsdag sa Trump at det vil være dumt av Putin og Zelenskyj hvis de to ikke klarer å enes og inngå en avtale.

Torsdag var Zelenskyj i Davos der han møtte Trump. Etter møtet sa Zelenskyj at det nå er utarbeidet et ferdig dokument om hvilke sikkerhetsgarantier USA er villig til å gi Ukraina.

– Dokumentet må signeres av partene, av presidentene, og så går det videre til landenes nasjonalforsamlinger, sa han til pressen etter møtet i Davos torsdag.

Men spørsmålet om territorier er fortsatt uløst, konstaterte Zelenskyj. Han sa at både Russland og Ukraina bør inngå kompromisser i forbindelse med fredsprosessen. Han uttrykte også forhåpninger om møtet i Emiratene fredag og lørdag kan bli positivt.

– Det hele handler om den østlige delen av landet vårt. Alt handler om landområder. Dette er saken som ikke er løst ennå, sa Zelenskyj torsdag.

Usjakov roset natt til fredag USA for å ha fått i stand møtet som skal holdes i Abu Dhabi.

– Det må erkjennes at amerikanerne har gjort svært mye for å forberede dette møtet, og de håper at dette møtet blir vellykket og at det vil åpne opp for fremgang over hele spekteret knyttet til en avslutning på konflikten og å oppnå en fredsavtale, sa Usjakov.

Regjeringen inviterer fredag til pressekonferanse på Tromsø lufthavn, der det etter det Nordlys erfarer blir kunngjort at Forsvaret overtar driften av redningshelikopterbasen i Tromsø.

Etter det Nordlys kjenner til, dreier kunngjøringen seg om framtiden for redningshelikopterbasen i Tromsø, som i dag drives sivilt av selskapet CHC. Denne kontrakten løper til 2028, skriver avisen.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) deltar på pressetreffet. Departementet har ikke ønsket å utdype innholdet på forhånd, utover at det skal presenteres en nyhet.

Også representanter fra Hovedredningssentralen, Luftforsvaret, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen vil være til stede.

Stortinget vedtok allerede i 2021 at Forsvaret skal overta driften av basen i Tromsø, men gjennomføringen har trukket ut i tid.

En militær overtakelse er en langt dyrere løsning enn dagens sivile drift, skriver Nordlys. Regningen til staten kan komme på flere milliarder kroner, penger som blant annet skal brukes til innkjøp av redningshelikoptre. En opsjonsavtale om å kjøpe flere SAR Queen-helikoptre gikk ut ved nyttår, men regjeringen har forlenget fristen ut februar.

En underjordisk gang mellom Helsehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad er ferdig. Likevel fraktes pasientene med taxi eller ambulanse 150 meter mellom de to bygningene.

Bakgrunnen er uenighet om hvem som skal betale regningen på 15 millioner kroner for den nye gangtunnelen, melder NRK.

Gangen er bygget helt fram til veggen inn mot sykehuset. Dør og karmer er klare til montering, men Harstad kommune vil ikke ta hull i veggen før partene blir enige om kostnadsfordelingen.

Kommunen krevde for over ett år siden at UNN skulle dekke to tredjedeler av kostnaden. UNN avviser kravet og viser til tomtekjøpsavtalen.

– Tvert imot. Vi har en tomtekjøpsavtale som sier at Harstad kommune skal bekoste og gjennomføre de tiltak som skal til for å knytte helsehuset til sykehuset fysisk, sier senterleder for drift og eiendom i UNN, Gina Johansen.

Kommunedirektør Lasse Hagerupsen erkjenner at det ikke finnes noen avtale.

– Det vi ser nå i ettertid er at vi ikke har avtalt noe konkret. Det er det vi forhandler om nå, sier han.

Saken har vært oppe i Stortingets spørretime, men helseministeren mener konflikten må løses lokalt.

Splittelsen mellom USA og europeiske Nato-allierte har gitt ny fart til debatten om en europeisk atomparaply.

Forsvarsforsker Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, sier til Dagsavisen at utviklingen kan gå raskt dersom europeiske land først tar beslutningen. I dag er det bare Frankrike og Storbritannia som har egne atomvåpen.

– Brexit er et problem. Så lenge begge var i EU, kunne de hatt en felles politikk. Frankrike har også søkt en sterk lederrolle, som en del småstater er skeptiske til. Det krever mye arbeid å få på plass en europeisk atomparaply, sier Ulriksen til avisen.

Samtidig mener han at behovet for en egen europeisk avskrekking blir stadig tydeligere.

– Du må ha en form for avskrekking som alle europeere kan stole på. Det er mange som mener dette er nødvendig, og jeg tror egentlig det også, sier han.

– Jo mer spenning det er mellom Europa og USA, jo mer aktuelt er dette.

I dag er det i hovedsak USA som står for den kjernefysiske avskrekkingen i Europa. Russland har ifølge Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (Ican) flere atomstridshoder enn noe annet land, mens USA følger tett bak. Frankrike og Storbritannia har til sammen langt færre.