Nyhetsstudio

Et flertall i ni EU-land sier ifølge en meningsmåling at de tror risikoen er stor eller svært stor for at Russland kan gå til krig mot deres land.

51 prosent svarer at de tror risikoen er «høy» eller «svært høy» for at Rusland kan gå til krig mot EU-land de neste årene.

Målingen ble gjennomført blant 9553 respondenter fordelt på rundt 1000 personer i hvert av landene Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Polen, Portugal, Kroatia, Belgia og Nederland ved utgangen av november, i regi av meningsmålingsinstituttet Cluster 17. Den ble publisert torsdag i det franske utenrikspolitiske tidsskriftet Le Grand Continent.

Men frykten for åpen konflikt med Russland varierer. I Polen, som grenser til Russland og Belarus, svarer 77 prosent at de vurderer risikoen som svært høy. I Frankrike svarer 54 prosent det samme, og 51 prosent i Tyskland.

Samtidig svarer 65 prosent av italienerne at de ser på en slik risiko som enten lav eller ikke-eksisterende.

Et stort flertall av de spurte, 81 prosent, oppgir samtidig at de mener det er liten eller ingen sannsynlighet for noen krig med Kina de neste årene.

På målingen er også respondentene blitt spurt om de tror deres lands forsvar har evne til å beskytte dem mot russisk aggresjon. 69 prosent svarer at landet deres «ikke i det hele tatt» eller «trolig ikke» vil være i stand til det.

På målingen er imidlertid «terrorisme» den trusselen som folk ser på som mest nærliggende. 63 prosent av de spurte i de ni landene vurderer risikoen for åpen krig med «terroristgrupper» som høy eller svært høy.

Tallet på elektriske personbiler på norske veier har nå passert tallet på dieselbiler, ifølge Elbilforeningen.

− Dette er en bra dag. Vi feirer at det likevel ikke blir full moms på elbiler i 2027 samtidig med at vi kvitterer for at elbilene har slått dieselbilene på norske veier, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, i en pressemelding sendt ut onsdag.

918.000 elbiler

Ifølge foreningens oversikt er det nå 918.000 elbiler på norske veier, så vidt flere enn dieselbiler.

Elbilsalget har skutt fart de siste ukene. Forklaringen er at regjeringen har varslet momsendringer fra nyttår. Dermed øker antallet elbiler på veiene med omtrent 1150 elbiler hver ukedag, ifølge Elbilforeningen.

Det er nå 225.000 flere elektriske personbiler enn bensinbiler i Norge, ifølge foreningen.

Høyest ny-andel i Telemark, Vestland og Vestfold

Oslo har den høyeste andel elbiler på veiene, med 45 prosent. Så følger Akershus (39 prosent) og Vestland (38 prosent). Nederst ligger Finnmark (11 prosent), Innlandet (18 prosent) og Troms (20 prosent).

Den høyeste andelen elbiler i nybilsalget i november hadde Telemark (99,7 prosent), Vestland (99,5 prosent), Vestfold (99,3 prosent), Rogaland (99,0 prosent) og Møre og Romsdal (98,5 prosent).

Den laveste elbil-andelen i nybilsalget finner vi i Finnmark, men selv der er nesten ni av ti nybiler elektriske (89,5 prosent).

Norge og Storbritannia er enige om en ny avtale som blant annet åpner for britisk personell og materiell i Norge, i tillegg til en kombinert fregattflåte.

– Målet er at Norge og Storbritannia skal knyttes enda tettere sammen militært for å styrke Natos nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

– Det vil gi økt sikkerhet for Norge, Storbritannia og våre allierte i en urolig tid, legger han til.

Avtalen skal signeres av forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og Storbritannias forsvarsminister John Healey når de to møtes i London i dag. Samme dag skal Støre møte med sin britiske motpart Keir Starmer.

Britiske styrker i Norge

Samarbeidet har fått navnet «Lunna House» etter huset motstandsgruppen Shetlandsgjengen brukte som hovedbase under andre verdenskrig.

– Vi har et nært forsvarssamarbeid som strekker seg fra andre verdenskrig og fram til i dag. Med denne avtalen styrker vi samarbeidet vårt ytterligere innen alle forsvarsdomener, fra havbunnen og opp til verdensrommet, sier Sandvik.

En viktig del av avtalen er at britiske styrker skal få en større rolle i forsvaret av Norge. Blant annet skal britiske marineinfanterister ha større tilstedeværelse i Norge.

I tillegg åpnes også for å lagre britiske forsvarsmateriell og ammunisjon på norsk jord.

Kombinert fregattflåte

Utvikling og anskaffelser av droner som kan brukes til å overvåke militær aktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene, er også et sentralt punkt i samarbeidsavtalen.

Nylig ble det kjent at Norge, etter lang betenkningstid, hadde bestemt seg for å kjøpe nye fregatter fra Storbritannia. Nå skal landene gå sammen for å bygge opp felleskapasitet for antiubåtoperasjoner.

– Vi går inn for å knytte den norske og britiske marinen tettere sammen enn noen gang. Målet er blant annet at vi skal utvikle en kombinert norsk-britisk fregattflåte som kan operere helt sømløst sammen, sier Sandvik.

– Det innebærer blant annet at vi vil dele på fartøyer, besetninger og teknologi. I tillegg vil den norske og britiske marinen seile og øve enda mer sammen i våre felles nærområder, legger han til.

En av fire nordmenn har følt seg ensom i løpet av de siste julehøytidene, viser en ny undersøkelse.

Unge kvinner er de som i størst grad svarer at de har følt seg ensomme, ifølge en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Kirkens Bymisjon. Det skriver de i en pressemelding.

Eldre føler seg mindre ensomme enn yngre, mens vestlendingene er minst ensomme, ifølge undersøkelsen.

En av fire mellom 30 og 39 år svarer også at det er vanskelig å gi julegaver på grunn av økonomien.

– Da kan det som skal være en tid for glede, heller bli en tid for dårlig samvittighet, stress og frykt for å skuffe dem man er aller mest glad i. Det er en stressende faktor inn i julen, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon.

Hun oppfordrer folk til å invitere andre i julefeiringen for å inkludere flere.

USA har laget sin egen kopi av de langtrekkende, billige iranske Shahed-dronene, melder CNN. Den har fått navnet Lucas, og utplasseres nå i Midtøsten.

Navnet på den amerikanske utgaven står for Low-cost Unmanned Combat Attack System. Den ser til forveksling lik ut som den iranske varianten.

Varianter av Shahed-dronene er blant annet tatt i bruk av Russland i deres krig mot Ukraina. Lucas er bygget etter at amerikanske utviklere fikk tak i en iransk drone og gransket designet, sier en talsperson for det amerikanske forsvaret til CNN.

I en pressemelding sier den amerikanske sentralkommandoen Centcom, som har ansvaret for USAs militæroperasjoner i Midtøsten, at dronene har lang rekkevidde og er selvstyrende.

– De kan ta av ved hjelp av forskjellige mekanismer, som katapulter, raketthjelp samt kjøretøy og mobile bakkesystemer, heter det i meldingen.

Hvor skvadronen som er utstyrt med dronene skal utplasseres i Midtøsten er uklart. USA har de siste månedene jobbet intenst for å videreutvikle sine egne dronekapasiteter. Det skjer etter at dronene de siste årene har dominert slagmarken både i Ukraina og Midtøsten.

Prisen på Lucas-dronene oppgis å være 35.000 dollar stykket, eller rundt 350.000 norske kroner. Det er langt mindre enn de fleste andre amerikanske våpensystemer.

En Pentagon-observatør har konkludert med at forsvarsminister Pete Hegseths bruk av Signal til å diskutere sensitiv info, satte amerikanske styrker i fare, sier kilder til AP.

I granskingsrapporten, som ble gjort av Pentagons generalinspektør, bemerkes det imidlertid at Hegseth selv kan avklassifisere materiale og at han ikke gjorde dette på uriktig måte, skriver det amerikanske nyhetsbyrået.

Rapporten ble overlevert til amerikanske kongressrepresentanter onsdag, og en delvis sladdet versjon ventes å offentliggjøres i løpet av uken. Flere amerikanske folkevalgte hadde bedt om en uavhengig gransking etter at det ble kjent at Hegseth brukte meldingstjenesten til å diskutere sensitiv militær informasjon.

I minst to separate Signal-chatter ga Hegseth eksakte tidspunkter for når jagerfly skulle ta av og når bomber ville falle – før mannskapene som gjennomførte disse angrepene var i luften. Det satte både mannskapene og oppdraget i fare, ifølge granskingsrapporten.

Hegseths bruk av Signal kom til lys da Jeffrey Goldberg, som er redaktør i The Atlantic, ble lagt til en Signal-gruppesamtale av daværende nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz. Gruppen inkluderte visepresident J.D. Vance, utenriksminister Marco Rubio, etterretningssjef Tulsi Gabbard og flere andre høytstående tjenestepersoner.

Gruppesamtalene var opprettet for å diskutere et amerikansk angrep mot houthi-militsen i Jemen.

Flyplassen i Litauens hovedstad Vilnius er onsdag stengt på grunn av mistanke om at det er ballonger i luftrommet.

Hendelsen er den siste av flere slike episoder, over ti siden tidlig i oktober. Flyplassen ligger rundt 30 kilometer fra grensen til Belarus, der det antas at ballongene kommer fra.

Mandag truet EU med å innføre sanksjoner mot Belarus på grunn av ballongene, som angivelig brukes til smugling av blant annet sigaretter. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen omtalte hendelsene som hybridangrep.

EU kalte også inn Belarus' EU-representant på teppet mandag, ifølge en talsperson for Litauens utenriksdepartement.

Litauiske myndigheter har truet med å skyte ned ballongene.

Spanias første utbrudd av afrikansk svinepest på over 30 år kan true eksporten av flere milliarder euro med svinekjøtt.

Viruset er påvist hos ni villsvin som døde av sykdommen i Catalonia, ifølge Spanias landbruksdepartement. Tamgris er imidlertid ikke rammet ennå, sier landbruksminister Luis Planas.

Spania er Europas største produsent av svinekjøtt, og i fjor ble det eksportert svinekjøtt til en verdi av 7,5 milliarder euro.

De første smittetilfellene ble offentliggjort forrige uke, og allerede har rundt 20 land så langt stoppet all import fra Spania. Andre land, deriblant Kina og Storbritannia, har besluttet å stanse import bare fra den rammede regionen.

De to første tilfellene ble oppdaget fredag i naturparken Collserola nær Barcelona. myndighetene mistenker at matavfall som er blitt kastet i skogen av turgåere, er årsaken til utbruddet.

Over 400 nødhjelpsarbeidere, deriblant militær- og sivilforsvarspersonell, er på stedet for å hindre spredning av viruset. Det brukes blant annet droner og sporhunder for å finne smittede dyr.

Afrikansk svinepest er ufarlig for mennesker, men svært smittsom og dødelig for griser.

Familien til en colombiansk fisker som ble drept til sjøs i et amerikansk luftangrep, klager USA inn for Den interamerikanske menneskerettskommisjonen (IACHR).

Familien til Alejandro Carranza Medina (42), som ble drept 15. september, avviser USAs påstand som at fiskebåten fraktet narkotika.

– Vi vet at Pete Hegseth, USAs forsvarsminister, hadde ansvaret for å beordre bombingen av båter, som den til Alejandro Carranza Medina, og å drepe alle som befinner seg på slike båter, heter det i dokumentet som familien har levert inn, og som nyhetsbyrået AFP har fått tilgang til.

IACHR er et selvstendig organ i Organisasjonen av amerikanske stater, som har i oppgave fremme og beskytte menneskerettighetene på den amerikanske halvkule.

Kommisjonen har hovedkvarter i Washington D.C.

Den canadiske polarforskeren John P. Smol er tildelt forskningsprisen Mohnprisen for 2026 for sin forskning og geopolitiske arbeid for Arktis.

Smol er professor ved Queens University i Toronto. Han får overrakt prisen ved Arctic Frontiers i Tromsø 4. februar, og lovprises særlig for sin forskning på menneskelig påvirkning på arktiske ferskvannsøkosystemer.

– Professor Smols vitenskapelige karriere er et vitnemål om fremdragende arktiske forskning – samskapende, engasjert, grundig og sentral for å bevare miljøer vi er avhengige av. Jeg er dypt imponert over hans omfattende produksjon. Smol er et forbilde for oss alle, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Tromsø, som leder styringskomiteen for prisen.

Prisen er på to millioner norske kroner og deles ut annethvert år til ledende forskere som har bidratt med banebrytende forskning om Arktis og nordområdene.