Nyhetsstudio

Børsindeksen S&P 500 i New York falt fredag 1,6 prosent. Nedgangen denne uka er den største siden Iran-krigen begynte.

Indeksen har nå falt i fem uker på rad. Også Dow Jones-indeksen og teknologiindeksen Nasdaq gikk ned fredag, med henholdsvis 1,7 og 2,1 prosent.

Samtidig steg oljeprisen, som har skutt i været etter at Iran stengte Hormuzstredet for mesteparten av skipstrafikken som normalt passerer der.

I løpet av fredagen steg prisen på såkalte future-kontrakter på nordsjøolje med over 4,6 prosent. Ved 21.30-tiden norsk tid lå prisen på 113 dollar per fat.

– Jo lenger Hormuzstredet er stengt, jo lenger er forstyrrelsene og derfor også usikkerheten rundt oljeprisen, sier Dan Boston fra det amerikanske finansselskapet Polar Capital.

USA og Israels krig mot Iran har nå vart i en måned. Iran har blant annet svart med angrep på USA-allierte land ved Persiabukta og blokkeringen av det meste av skipstrafikken i Hormuzstredet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,097 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,29 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 14,6 øre lavere enn fredag og 63,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 14,6 øre lavere enn fredag og 63,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 94,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,23 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,29 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 8,2 øre lavere enn fredag og 76,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,83 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,29 kroner, dekkes 48,8 øre.

Minsteprisen blir på 94,7 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,02 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 24,9 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn fredag og 11,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn fredag og 11,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 24,9 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 56,5 øre per kWh og snittprisen var 46,4 øre.

Maksprisen lørdag på 24,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,3 øre lavere enn fredag og 15,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 42,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,5 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 77,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 84,7 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn fredag og 56,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn fredag og 56,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 88,02 øre.

Maksprisen lørdag på 84,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 23,5 øre lavere enn fredag og 57,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,28 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,7 øre, dekkes 8,7 øre.

Minsteprisen blir på 66,2 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,012 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,38 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 25,5 øre lavere enn fredag og 47,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 25,5 øre lavere enn fredag og 47,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 45,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,23 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,38 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 8,5 øre lavere enn fredag og 80,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,95 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,05 øre.

Minsteprisen blir på 45,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,057 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,35 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 20,1 øre lavere enn fredag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 20,1 øre lavere enn fredag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 69,02 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,23 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,35 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 8,1 øre lavere enn fredag og 79,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,91 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,35 kroner, dekkes 54,2 øre.

Minsteprisen blir på 69,02 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,38 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,35 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 84,7 øre, i Nord-Norge blir den 24,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,29 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,95 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 14 og 15 i Nord-Norge, da på 2,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 69,02 øre, Sørvest-Norge 45,5 øre, Midt-Norge 66,2 øre og Vest-Norge 94,7 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,46 kroner per kWh og 11,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 57,8 øre per kWh og 1,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Israel lover å trappe opp angrepene mot Iran tross USAs forhandlingsforsøk og har angrepet flere atomanlegg og stålverk. Iran lover gjengjeldelse.

Etter at Israel angrep atomanlegg i Iran forrige helg, svarte Iran med å angripe atomanlegget i Dimona sør i Israel.

Fredag kommer den iranske Revolusjonsgarden med en kraftig advarsel etter israelske luftangrep tidligere på dagen. De skal også blant annet ha rammet to store stålverk. Ansatte i industriselskaper knyttet til USA og Israel bør forlate arbeidsplassene sine, sier sjefen for styrkens flyvåpen, Seyed Majid Moosavi.

– Denne gangen blir ligningen ikke lenger «øye for øye», bare vent, sier han i en melding på X.

Også Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier «Iran vil kreve en høy pris» for de siste angrepene, som han mener er i strid med USAs president Donald Trumps «utvidede tidsfrist for diplomati».

Opptrapping

Trump forlenget torsdag det han har beskrevet som en pause i ødeleggelsen av energianlegg i Iran, til 2. påskedag, med henvisning til pågående samtaler om en slutt på krigen.

Det er uklart om USA siden har fortsatt å angripe andre mål i Iran, men Israel sa fredag at militæroperasjonene mot Iran skulle trappes opp og utvides.

Over 20 sivile ble fredag drept i angrep på boligområder i Irans hovedstad Teheran og i den kurdiske provinsen Kermanshah, ifølge lokale medier som siteres av nyhetsbyrået DPA. I Teheran ble ti innbyggere drept i et rakettangrep i distriktet Sahr-e Rey, ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.

I Kermanshah ble over ti boenheter angrepet, ifølge guvernørens kontor. Blant de 13 drepte, var to barn, ifølge meldingene.

Flere atomanlegg angrepet

Fredag ettermiddag meldte iranske medier først om et amerikansk-israelsk angrep på atomanlegget Khondab i Arak sentralt i Iran. I Arak var det tidligere en tungtvannsreaktor, som ble lagt ned som en del av atomavtalen med USA og andre stormakter i 2015.

Også Ardakan-anlegget for prosessering av uran i provinsen Yazd ble angrepet, melder nyhetsbyrået Irna ifølge AFP.

Militæret i Israel bekreftet kort tid senere at de hadde angrepet de to anleggene, melder nyhetsbyrået Reuters.

Ingen utslipp

Angrepene fredag bekreftes av Irans atomenergiorganisasjon, som sier det ikke har vært utslipp av radioaktive stoffer.

To store stålverk ble ifølge iranske medier skadet i angrep sørvest og sentralt i Iran, før meldingene om angrep på ulike atomanlegg kom. Deler av strømforsyningssystemene ved fabrikkene skal ha blitt skadet.

Det israelske militæret hyller de siste angrepene og sier de rammet «evne til rakettproduksjon, gjenværende infrastruktur fra atomprogrammet og terrorregime-mål», ifølge AP.

Det er langt fra første gang atomanlegg angripes i Iran. FNs menneskerettssjef har reagert kraftig på angrepene mot og ved atomanlegg i Iran og Israel og kalte denne uka situasjonen ekstremt farlig og uforutsigbar.

Angrep mot Israels atomvåpenprogram

Forrige helg slo en iransk rakett ned i den sørisraelske byen Dimona, der Israels eget atomanlegg ligger. Angrepet var ifølge Iran et svar på et israelsk angrep mot Irans atomanlegg i Natanz.

Ifølge tidligere avsløringer har Dimona-anlegget en sentral rolle i det israelske atomvåpenprogrammet. Israel hevder at anlegget bare driver med forskning, men nekter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilgang til anlegget.

USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar, samtidig som det pågikk forhandlinger mellom Iran og USA om en ny atomavtale. Da USA gikk til angrep, var forhandlerne ifølge meklingslandet Oman svært nær en avtale, takket være et gjennombrudd der Iran hadde gitt store innrømmelser.

Ikke i drift

Iran hadde planer om å sette Arak-reaktoren i drift igjen etter at USA trakk seg fra atomavtalen i 2018. Dette anlegget ble også angrepet av Israel under krigen mot Iran i fjor sommer.

Anlegget i Arak ble helt eller delvis ødelagt i angrepene i fjor. Det har ikke vært i drift siden, skriver nyhetsbyrået AP.

Eventuelle nye angrep på denne delen av det iranske atomprogrammet vil kun kunne gi svært lokale radioaktivitetskonsekvenser, opplyste det norske Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) samme dag som USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran 28. februar.

Hevdet anleggene var utslettet

Også da Israel gikk til krig mot Iran i juni i fjor, satt USA og Iran i atomforhandlinger. Samtalene brøt sammen som følge av de israelske angrepene. USA sluttet seg etter hvert til krigen, og amerikanske bombefly slapp angivelig blant annet 14 bomber på nesten 14 tonn hver over to underjordiske iranske atomanlegg i Natanz og Fordo.

Et tredje atomanlegg i Isfahan ble angrepet av krysserraketter. Etterpå Trump at de iranske anleggene var tilintetgjort. Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) vurdering var imidlertid at Iran kunne gjenoppta anriking av uran i løpet av få måneder. Ifølge USAs forsvarsdepartement ble Irans atomprogram satt tilbake med opptil to år som følge av angrepene.

Iran har konsekvent avvist at de forsøker å lage atomvåpen og sier at atomprogrammet kun har sivile formål.

De siste dagene er det kommet meldinger om at det pågår indirekte forhandlinger mellom USA og Iran, med Pakistan som mekler. Iranerne har ikke bekreftet dette.

Trump har sagt at en eventuell avtale vil innebære at USA skal ta Irans anrikede uran, som er avgjørende for landets atomprogram. Iran har tidligere avvist slike krav og vist til at de har rett til å anrike iran for fredelige formål.

– Vurderer ikkespredningsavtalen

Etter krigsutbruddet har flere iranske politikere som beskrives som ytterliggående, blitt mer høylytte i sitt krav om at Iran bør svare med å utvikle atomvåpen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Ali Khamenei, som var Irans øverste leder i nesten 30 år fram til USA og Israel drepte ham på krigens første dag, erklærte at atomvåpen var forbudt med henvisning til islam.

Nå tar enkelte i Iran til orde for at landet bør melde seg ut av ikkespredningsavtalen NPT, ifølge Reuters' kilder. Senest i fjor sommer sa iranske ledere at de ikke har noen planer om å forlate avtalen.

Tyskland er klar for å spille en rolle for å holde Hormuzstredet åpent når Iran-krigen er over, sier utenriksminister Johann Wadephul.

Han har diskutert Iran-krigen med USAs utenriksminister Marco Rubio i forbindelse med et møte for G7-landene i Frankrike.

– Vi merker allerede de økonomiske følgene over alt, særlig i Europa, sa Wadephul etterpå.

– Det er grunnen til at vi har diskutert disse spørsmålene veldig grundig, og det er absolutt ingen uenighet, la han til.

Ifølge Wadephul har Tyskland ikke fått noen forespørsler fra USA om å bidra militært før kamphandlingene er over.

Etter krigen er imidlertid tyskerne klare for å spille en rolle i Hormuzstredet, hvor Iran nå blokkerer det aller meste av skipstrafikken.

– Tyskland er absolutt villig, når kamphandlingene er over, til å spille en rolle når det gjelder å ivareta sikkerheten for skipstrafikken i Hormuzstredet, sier Wadephul at han fortalte Rubio.

Tidligere denne uken kalte Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius Iran-krigen en katastrofe for verdensøkonomien. Han sa også at konflikten «ikke er vår krig».

Den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier har kalt krigen «en katastrofal feil» og et brudd på folkeretten.

USAs president Donald Trump kommenterte torsdag Tysklands holdning og responderte slik:

– Vel, Ukraina er ikke vår krig.

Europeisk sikkerhet, støtte til Ukraina og forsvarsindustrisamarbeid var blant temaene da statsminister Jonas Gahr Støre fikk besøk av sin litauske motpart.

Litauens statsminister Inga Ruginienė har fredag vært på offisielt besøk til Norge, invitert av Støre.

De diskuterte blant annet europeisk sikkerhet, støtte til Ukraina, forsvarsindustrisamarbeid og europeisk konkurranseevne, går det fram av en pressemelding fra regjeringen.

– Båndene mellom Norge og Litauen er blitt tettere og sterkere de seneste årene. De nordiske og baltiske landene samarbeider tett, både som naboer og NATO-allierte. Som nabo av et aggressivt Russland verdsetter Litauen NATOs flernasjonale styrke i Rukla høyt. Vi er glade for å bidra med rundt 140 norske soldater, sier Støre.