Nyhetsstudio

Trump er bekymret for de politiske konsekvensene av krigen i USA og prøver derfor å få avsluttet krigen ved å gjenåpne Hormuz, tror USA-ekspert Hilmar Mjelde.

Trump skrev søndag at USA innfører blokade av stredet. Tidligere på dagen hadde forhandlingene med Iran brutt sammen.

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor i statsvitenskap mener at Trump eskalerer for å deeskalere.

– Dette er et virkemiddel også flere av hans kritikere i USA har bedt ham ta i bruk, skriver han i et svar til NTB.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som bidro til kraftig økning i oljeprisene verden over.

I et intervju med Fox News søndag, sa Trump at oljeprisene ville bli lavere «når alt dette er over». Olje- og gassprisene kan bli lavere før mellomvalget, eller kanskje litt høyere, sa han videre.

Hvis dette kan tvinge Iran til å inngå en av avtale, vil det i Trumps øyne være verdt økt oljepris en kort stund til, tror Mjelde.

– Det som betyr noe for Trump nå, er å gjenåpne Hormuz slik at han får avsluttet krigen. Det er nettopp fordi han er bekymret for de politiske konsekvensene av krigen i USA at han gjør dette, sier han.

Norges Rederiforbund sier det er avgjørende for internasjonal skipsfart at Hormuzstredet gjenåpnes.

Direktør for sikkerhet og beredskap Audun Halvorsen i Norges Rederiforbund reagerer kraftig på uttalelsen fra president Donald Trump om at USA skal blokkere skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

– Det er helt uakseptabelt at handelsskip og mannskapene om bord blir brukt som brikker i denne militære konflikten, sier Halvorsen til NTB.

Han sier situasjonen understreker den strategiske betydningen Hormuzstredet har for global handel og energitransport.

– For internasjonal skipsfart og verdens vareflyt er det avgjørende at stredet gjenåpnes for trygg og fri ferdsel og at internasjonale regler respekteres.

– Uttalelsene fra Trump viser at situasjonen fortsatt er uforutsigbar, ustabil og kan endre seg på svært kort tid.

Trump skrev søndag kveld at USA innfører blokade av stredet. Tidligere på dagen hadde forhandlingene med Iran brutt sammen. Begge land mente at motparten hadde kommet med umulige krav.

Revolusjonsgarden sier den vil «fange fiender i en dødelig malstrøm» i Hormuzstredet, som den sier den har full kontroll over.

Uttalelsen kom etter at USAs president Donald Trump søndag sa at USA vil starte en blokade av stredet.

– All trafikk er under Revolusjonsgardens fulle kontroll, skriver gardens marinekommando i en melding på X.

– Fienden vil bli fanget i en dødelig malstrøm i stredet dersom de tar feil grep, heter det videre.

En talsmann for Revolusjonsgarden sier at Iran kommer til å anse ethvert militærfartøy som forsøker å nærme seg stredet, som et brudd på våpenhvilen, og at de vil bli håndtert «hardt og besluttsomt».

Alle fjellovergangene i Sør-Norge er åpnet for normal trafikk igjen etter uværet søndag.

Statens vegvesen meldte om kolonnekjøring på Haukelifjell, Hemsedalsfjellet, Hardangervidda og Vikafjellet tidligere søndag.

Årsaken er uvær i fjellet, ifølge Yr.

Etter hvert ble flere av fjellovergangene åpnet igjen, før riksvei 7 over Hardangervidda som den siste ble åpnet for normal trafikk i 17-tiden søndag.

USA må ha soldater på bakken for å få reell kontroll over Hormuzstredet, men trusselen om blokade av stredet kan være et forhandlingsutspill, sier professor Jo Jakobsen.

– En blokade vil ikke løse noen ting. Vil amerikanerne ha kontroll over stredet, må de fysisk inn med soldater, sier Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU, til NTB.

Blokaden utgjør i praksis en dobbeltblokade, siden Iran fra før i praksis har stengt stredet.

– Hvis de vurderer ilandsettelse, er det snakk om okkupasjon av iransk territorium, og da vil krigen gå inn i en mye mer langvarig og eskalerende fase, sier Jakobsen.

Kjent dynamikk

Han tror utspillet fra USAs president Donald Trump om at USA nå skal blokkere alle skip som forsøker å seile gjennom Hormuzstredet, kan være et kort i de sammenbrutte forhandlingene med Iran om krigen.

Natt til søndag brøt forhandlingene mellom USA og Iran sammen etter omtrent 21 timer. Både Iran og USA mente motparten hadde kommet med umulige krav.

– Vi kjenner denne dynamikken fra Trump med utålmodighet og ekstreme trusler. Ønsket for amerikanerne er at Iran skal reagere på truslene ved å mer eller mindre legge seg flate, samarbeide om åpningen av stredet og gå med på den amerikanske 15-punktslisten, sier Jakobsen.

Det kan også være et mål å få stoppet Irans innkreving av penger i bytte mot at skip får passere, en slags bompengeløsning.

– Umiddelbart virker det som at amerikanerne vil fjerne det de kaller utpressingen fra Iran, slik at ingen skal betale for å slippe igjennom.

Stor risiko for rederiene

Trusselen fra Iran om miner i stredet, og trusselen fra USA mot å betale seg trygt ut av Persiabukta gjør situasjonen svært vanskelige for rederiene, mener Jakobsen.

– Summen av dette utgjør en risiko som gjør det helt håpløst for rederier å se inn i nærmeste framtid, sier han.

Til vanlig passerer over 100 skip gjennom stredet daglig og frakter en femdel av verdens oljeeksport ut fra golflandene. Nå er det redusert til en håndfull.

– Nå introduserer amerikanerne en mer militarisert versjon av Hormuzstredet, noe som gjør det til galskap for rederiene å vurdere passasje, sier Jakobsen.

– Skip som allerede er på vei ut med iransk tillatelse, risikerer nå amerikansk bording og aksjoner, noe som kompliserer bildet enda mer.

Minst 200 sivile fryktes døde etter at angrep fra nigerianske militærfly traff et marked i jakt på jihadister nordøst i Nigeria lørdag kveld.

Det opplyser en lokalpolitiker og innbyggere søndag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Forfølgelsen skjedde etter at jihadister skal ha drept en general og flere soldater i et angrep på en militærleir torsdag.

Hendelsen skjedde i en landsby i delstaten Yobe, på grensen til delstaten Borno, som er kjerneområdet for et langvarig opprør som har drept tusenvis og drevet millioner på flukt.

Siden Boko Harams opprør i 2009 har Afrikas mest folkerike land har kjempet mot muslimske opprørere i 17 år. I løpet av den tiden har det oppstått flere utbrytergrupper.

Den svenske kystvakten har bordet et Panama-registrert bulkskip utenfor Ystad i Sør-Sverige. Det oppgis å ha vært på vei fra Russland til Spania.

Skipet er mistenkt for brudd på svenske miljøvernlover etter at kystvakten oppdaget at det var i ferd med å slippe ut kullrester i havet, heter det i en pressemelding fra kystvakten søndag.

Det ble bordet ved 8-tiden søndag morgen.

– Vi handler for å øke sjøsikkerheten og beskytte miljøet. Hvis det finnes et mistenkt fartøy, griper vi inn ut fra rådende omstendigheter, skriver kystvakten.

Fartøyet heter Hui Yuan og er registrert i Panama. Det er 225 meter langt og 32 meter bredt.

Meningen var at ukrainerne skulle få påskefred i 32 timer, men flere timer før våpenhvilen utløp, kom det anklager om tusenvis av brudd.

Denne helgen feirer ortodokse kristne påske både i Ukraina og Russland, og våpenhvilen skulle gi både sivile og soldater et pusterom fra lørdag ettermiddag og ut søndagen.

Men ifølge det ukrainske forsvaret hadde Russland allerede søndag morgen brutt våpenhvilen 2300 ganger. Det er snakk om hundrevis av granat- og droneangrep, men ingen rakettangrep, skriver den ukrainske generalstaben på Facebook.

Russland anklaget like etter Ukraina for nesten 2000 brudd fram til klokka 8 søndag morgen. Det er forsvarsdepartementet i Moskva som kommer med anklagene, som blir sitert av det statlige nyhetsbyrået Tass.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har på forhånd sagt at Ukraina vil respektere våpenhvilen, men at landet ville svare på eventuelle russiske brudd. Han har gang på gang bedt om en våpenhvile, noe Russland har avvist.

Men like før påske kunngjorde president Vladimir Putin en kortvarig våpenhvile i forbindelse med påsken. Kunngjøringen kom få dager etter at Zelenskyj sa han hadde bedt USA om å foreslå en påske-våpenhvile for Russland – som et første skritt i en mer langvarig våpenhvile.

Tidligere helseminister Bent Høie (H) erkjenner at enkelte av koronatiltakene mot barn og ungdom var for strenge under pandemien.

– Over tid ble det nok innført en del tiltak som var rettet mot barn og unge som ikke burde ha vært innført, sier han til Dagbladet.

Høie, som nå er statsforvalter i Rogaland, var helseminister i Solberg-regjeringen i tiden under koronapandemien. Covid-19-viruset førte i 2020 til innføringen av de strengeste restriksjonene i freds tid.

Han viser til at regjeringen etter hvert overlot lokale myndigheter til å innføre egne tiltak, og at en del av disse ble for strenge når skoler og barnehager ble stengt.

Innrømmelsen kommer mens Stavanger-regionen har sett en negativ utvikling i ungdomskriminaliteten de senere årene. Flere har knyttet utviklingen til nedstengning av skoler under pandemien.

Høie sier at skolenedstengningen ikke kan forklare hele utviklingen, men tror at det kan ha forsterket allerede eksisterende utfordringer.

De fire astronautene som rundet månen med romskipet Artemis II, sier de opplevde jordkloden som en «livbåt» i verdensrommet. Nå ber de mannskapet holde sammen.

– Det som slo meg, var ikke nødvendigvis bare Jorden, det var svartheten rundt den. Jorden var bare denne livbåten som hang uforstyrret i universet, sa Christina Koch da hun og de andre astronautene holdt pressekonferanse i Houston lørdag.

Hun oppfordret verdens folk om å ta vare på sin felles menneskelighet, og sa at det hun er helt sikker på, er at «dere er mannskapet» på planeten Jorden.

Over 50 år siden sist

Astronautene har de siste dagene gjennomført den første reisen rundt månen på over 50 år og reiste lenger ut i verdensrommet enn noen mennesker før dem.

Fredag landet de trygt utenfor kysten av California.

En av de andre astronautene, Jeremy Hansen, ba folk om å se seg selv i de fire astronautene og huske på at Victor Glover er den første svarte personen som har fløyet rundt månen, Koch er den første kvinnen og canadiske Hansen er den første ikke-amerikaneren.

– Jeg foreslår at når dere ser opp dit, så ikke se oss. Vi er et speil som gjenspeiler dere. Og hvis dere liker det dere ser, så se enda grundigere. Dette er dere, sa han.

– Skaper tro

Nasa-sjef Jared Isaacman hyllet de fire astronautene for å ha skapt ny tro på at drømmer kan bli oppfylt.

– Artemis II vil alltid bli husket. Det var øyeblikket da vi alle så månen igjen, der barndomsdrømmer ble virkelighet. Dere hjalp verden til å begynne å tro igjen, og dette er noe ingen noensinne kommer til å glemme, sa han.

Artemis II er den første bemannede romferden i Nasas program som har som mål å etablere en varig tilstedeværelse på månen, muligens også bygging av en base som kan brukes til videre utforskning, blant annet til Mars.

NASA håper at et menneske igjen skal sette sine føtter på månens overflate i 2028.