Nyhetsstudio

Ukrainske angrep har truffet oljeterminalen Ust-Luga i Russland, melder det ukrainske militæret.

Generalstaben skriver i en melding på Telegram at de foreløpig har bekreftet skade på tre lagringstanker tilhørende selskapet Transneft-Baltika.

Cécile Kohler og Jacques Paris er på vei hjem til Frankrike etter over tre år i fangenskap i Iran, opplyser Frankrikes president Emmanuel Macron.

De to forlot Iran tirsdag sammen med Frankrikes ambassadør og er nå i Aserbajdsjan, sier Macron.

Ifølge det iranske nyhetsbyrået Irna har Frankrike gått med på å løslate en iransk statsborger i bytte mot de to.

Paret ble pågrepet i mai 2022 mens de var på ferie i Iran. Senere ble de dømt til flere års fengsel blant annet for spionasje, dommer som franske myndigheter har kalt grunnløse.

I november i fjor ble de løslatt, og de har siden oppholdt seg i en bygning som brukes av fransk utenrikstjeneste.

Saken viser ifølge nyhetsbyrået AP at Iran nå behandler land ulikt med utgangspunkt i hvordan de forholder seg til at Israel og USA gikk til krig mot Iran 28. februar.

Macron takket tirsdag Oman for å ha meglet fram avtalen som førte til at Kohler og Paris kunne reise hjem.

Alt Donald Trump viser er bare sin egen maktesløshet, sier USA-forsker Hilmar Mjelde om Trumps uttalelse om å «utslette» Irans sivilisasjon.

Etter at Donald Trump kom med en siste advarsel mot Iran med en frist il midnatt tirsdag, er forskeren hoderystende til den amerikanske presidentens retorikk.

– Han forsøker å øke presset på Iran for å få gjenåpnet Hormuzstredet, men han signaliserer bare sin maktesløshet, sier Mjelde til NTB.

Mjelde, som er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, mener at Trump antakeligvis ikke selv helt forstår hva han mener med utsagnet om at «en hel sivilisasjon kommer til å dø i natt».

– Man trenger bare å bruke lite grann sunn fornuft for å skjønne at USA ikke har tenkt å slippe en atombombe over Iran. Dette er panikken som har satt inn hos Trump, fordi han føler seg maktesløs, sier forskeren videre.

Han mener Trump kan følge opp med bombing av noe iransk infrastruktur for ikke at han selv skal tape all troverdighet. Men at han mener at utsagnet er på linje med overdrevne uttalelser den amerikanske presidenten har kommet med tidligere.

EUs koordineringsgrupper for olje og gass er innkalt til nye møter onsdag og torsdag for å diskutere tiltak i lys av Iran-krigen og en mulig energikrise.

Det opplyser EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen tirsdag.

Flere europeiske flyplasser rapporterer om økende mangel på flybensin, et tema som vil bli diskutert på møtene, der alle EU-landene er representert, ifølge Itkonen.

EU-landene skal også diskutere hvilke verktøy EU kan ta i bruk for å håndtere økende olje- og gasspriser som følge av Iran-krigen og stengingen av Hormuzstredet.

President Donald Trumps trussel om å bombe Iran tilbake til steinalderen er strategisk meningsløs og en varslet krigsforbrytelse, mener eksperter.

Trump hevder å ha nedkjempet Iran militært, men truer med å bombe kraftverk og bruer dersom ikke landet gjenåpner Hormuzstredet innen klokka 2 natt til onsdag.

– Dette forteller at USAs president ikke aner hva han driver med, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til NTB.

Amerikanske generaler river seg nå i håret over Trump, tror han.

– Det er ingen automatikk i at militær framgang kan omsettes til politisk effekt. Dette er en gammel sannhet som Trump med sitt meget enkle verdensbilde ikke forstår, sier Diesen, som er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Varslet krigsforbrytelse

Trumps trussel om å bombe kraftverk og bruer er ren utpressingsstrategi, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen til NTB.

– Det forteller om frustrasjon over at han ikke får de resultatene han vil. Han truer med å ødelegge verdier helt til de gir seg, sier han.

– Dersom det er snakk om å ødelegge verdier som i hovedsak er til støtte for sivilsamfunnet, så er det ikke lov. Da er det en varslet krigsforbrytelse, sier han.

Haga mener at USA ikke har lyktes med sin strategi i Iran, og at det ikke er overraskende.

– De fleste land viser seg å være mye seigere enn man tror når de angripes fra lufta, det burde man egentlig vite, sier han.

Uklare mål

Trump og kretsen rundt ham har ikke hatt noen klar forestilling om hva de ønsker å oppnå i Iran, mener Diesen.

Det hvite hus har både begrunnet krigen med Irans påståtte atomvåpenprogram, utvikling av langtrekkende raketter, dødelige maktbruk mot demonstranter og støtte til grupper som Hamas og Hizbollah.

– Som alt presidenten gjør, så dreier dette seg om ham selv. Han regnet med at dette skulle gå fort over og resultere i positiv oppmerksomhet rundt seg selv, sier Diesen.

River seg i håret

Han har heller ikke mye til overs for USAs forsvarsminister, Pete Hegseth, som Trump har omdøpt til krigsminister.

– Hegseth er den dårligst kvalifiserte forsvarsminister i nyere amerikansk historie, mener Diesen, som er bekymret over den amerikanske forsvarsministerens retorikk der han snakker om et kristent korstog.

– Det er rett og slett farlig, sier han.

– Det er selvsagt andre i Pentagon som både vet og forstår bedre, men de militære er nødt til å gjøre det de får ordre om, uansett hvor tåpelig det er strategisk sett, sier Diesen.

– De politiske aktørene i Pentagon er sikkert intelligente mennesker som forstår hva som skjer, men de er opportunister og har hektet vogna si på Trump-toget og tør ikke å gjøre noe annet enn å jatte med, sier han.

Ikke nedkjempet

Selv om USA og Israel har rammet mange militære mål, og Irans militære kapasitet er redusert, så fortsetter landet å svare på angrepene.

– Iran er langt fra nedkjempet militært, det er tøys, sier førsteamanuensis Haga.

– Iran er et veldig stort land. De har gjemt unna våpen i fjellhuler og haller og har funnet måter å svare på som er vanskelige å nedkjempe fra lufta, sier han.

– Og det er ganske stor forskjell på å redusere noen og å nedkjempe dem helt. Da må man også ta knekken på viljen til motstanderen, og det er mye vanskeligere, sier Haga.

Legger til rette for hardlinere

Haga stiller spørsmål ved hvor klokt det har vært av USA og Israel å drepe iranske ledere.

– Ved å drepe ledere vet man aldri helt hvem man snakker med i neste runde, sier han.

Drepte ledere blir også sjelden erstattet av mer moderate folk, påpeker Haga.

– Veldig ofte skjer det motsatte og legger til rette for hardlinere, sier han.

Gamvik kommune er dømt til å betale en halv millioner kroner i bot etter å ha asfaltert en grusvei i Slettnes naturreservat.

Stridens kjerne er en 1,6 kilometer lang veistrekning til Slettnes fyr, skriver iFinnmark. Veien ligger i et naturreservat som også omfatter et spesielt viktig våtmarksområde.

Kommunen besluttet å asfaltere den tidligere grusveien i august 2024, men søkte ikke nødvendig dispensasjon fra Statsforvalteren.

Kommunen ble frifunnet da Indre og Østre Finnmark tingrett behandlet saken i desember i fjor, men saken ble anket til lagmannsretten.

Hålogaland lagmannsrett finner at kommunen har begått en grov overtredelse av naturmangfoldloven. Det er snakk om et massivt inngrep i et område med strengt vern, og asfalteringen endrer landskapets særpreg, ifølge dommen.

Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om bot på 900.000 kroner, men retten satte ned summen til 500.000. Retten tok hensyn til at Gamvik er en liten kommune som allerede sliter med dårlig økonomi. Kommunen står på Robek-listen, som innebærer statlig kontroll med økonomien.

I tillegg til boten kan Gamvik ende opp med kostnad til å fjerne asfalten igjen. Statsforvalteren har allerede avslått en søknad om å la asfaltstrekningen forbli værende.

En mann i 20-årene er sendt til sykehus etter å ha fått strøm i seg i forbindelse med arbeid i Eiken i Hægebostad kommune i Agder.

– Pasienten skal ha fått strøm i seg i forbindelse med arbeid, skriver operasjonsleder Frode Vang på politiloggen.

Politiet meldte først om arbeidsulykken klokken 11.53 tirsdag.

Personen fikk behandling på stedet av ambulanse, og er nå sendt videre i ambulanse til akuttmottaket i Kristiansand.

Ulykken skjedde i forbindelse med at mannen skulle foreta en kontroll av et strømskap. Politiet avhører vitner på stedet og Arbeidstilsynet er varslet.

Politiet omtalte først ulykken som alvorlig, men i en oppdatering skriver operasjonsleder Vang at de ikke er kjent med skadegraden på mannen.

Rundt 18 prosent av bensinstasjonene i Frankrike mangler en eller annen form for drivstoff tirsdag morgen, ifølge regjeringstalsperson Maud Bregeon.

Den franske oljegiganten TotalEnergies har satt et tak på utsalgsprisene i Frankrike, som ligger under det andre leverandører tar. Det har ført til forsyningsproblemer på noen bensinstasjoner, sier Bregeon i et intervju med nyhetskanalen BFM TV.

Det er imidlertid ikke noe generelt forsyningsproblem, ifølge henne, men et logistikkproblem som følge av endringer i etterspørselen.

Krigen i Midtøsten har ført til globale ringvirkninger innen olje- og gassmarkedet, og prisene på drivstoff har økt kraftig.

Lokføreren mistet livet og nærmere 30 andre ble skadet da et høyhastighetstog kolliderte med et vogntog i Frankrike i morges.

Ulykken skjedde på en planovergang i Noeux-les-Mines nord i landet, melder blant annet TF1 Info.

Toget hadde om lag 250 passasjerer om bord og sporet av i kollisjonen. Lokføreren mistet livet, og ytterligere 27 mennesker er skadet, ifølge politiet. Tilstanden er kritisk for to av ofrene, mens elleve andre er alvorlig til lettere skadet, opplyser lokale myndigheter.

Ifølge franske medier kolliderte toget med et sivilt vogntog som var lastet med flere militære kjøretøy. Føreren av vogntoget er pågrepet, men det meldes også at han er blant de skadede.

Årsaken til kollisjonen er foreløpig ikke kjent.

Aker BP melder tirsdag morgen at de har startet oljeproduksjonen fra feltet Symra i Nordsjøen, ni måneder før opprinnelig planlagt oppstart. Feltet inneholder omkring 63 millioner fat olje.

Symra ligger omtrent syv kilometer nordøst for Ivar Aasen-plattformen og er bygget ut som den andre subsea-tilknytningen til Ivar Aasen. Produksjonen vil delvis prosesseres på Ivar Aasen før sluttprosessering på Edvard Grieg.

Utbyggingen omfatter fire brønner knyttet til en subsea-brønnramme. Det er gjennomført modifikasjoner på begge plattformene for å muliggjøre tilkobling av subsea-infrastrukturen til Ivar Aasen og for å øke prosesskapasiteten på Edvard Grieg.

Utbyggingsplanen for Symra ble levert sent i 2022, da Aker BP leverte planer for 200 milliarder på samme dag, og er blant utbyggingene som får de gunstige skattevilkårene i oljeskattepakken.

Symra er det sjette Aker BP-opererte prosjektet som ble sanksjonert i 2022 og som nå er satt i produksjon.

Selskapet opplyser ikke om noe oppdatert kostnadsestimat for utbyggingen. Den siste oppdateringen var i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjett for i år, i oktober i fjor, og da var kostnadene økt med 15 prosent fra plan, til 11,7 milliarder kroner.