Nyhetsstudio

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,0012 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,21 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,09 øre lavere enn fredag og 33,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,09 øre lavere enn fredag og 33,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 89,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,18 kroner per kWh og snittprisen var 1,017 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,21 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 2,3 øre høyere enn fredag og 3,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,74 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,21 kroner, dekkes 42,09 øre.

Minsteprisen blir på 89,4 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,2 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 79,3 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn fredag og 39,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn fredag og 39,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,12 kroner per kWh og snittprisen var 61,1 øre.

Maksprisen lørdag på 79,3 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 11,6 øre høyere enn fredag og 68,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 97,3 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 79,3 øre, dekkes 3,9 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 24,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 91,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,11 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 25,1 øre høyere enn fredag og 70,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 25,1 øre høyere enn fredag og 70,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 77,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,96 kroner per kWh og snittprisen var 1,0049 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,11 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 30,2 øre høyere enn fredag og 66,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,61 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,11 kroner, dekkes 32,4 øre.

Minsteprisen blir på 77,5 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 93,8 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,18 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 8,1 øre lavere enn fredag og 20,06 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 8,1 øre lavere enn fredag og 20,06 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,05 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,57 kroner per kWh og snittprisen var 1,072 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,18 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 8,05 øre lavere enn fredag og 33,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,7 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,18 kroner, dekkes 38,8 øre.

Minsteprisen blir på 81,05 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 95,7 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,19 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 8,2 øre lavere enn fredag og 23,05 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 8,2 øre lavere enn fredag og 23,05 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 84,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,57 kroner per kWh og snittprisen var 1,072 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,19 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,4 øre lavere enn fredag og 26,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,71 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,19 kroner, dekkes 40,04 øre.

Minsteprisen blir på 84,2 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,21 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,19 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,18 kroner, i Midt-Norge blir den 1,11 kroner, og i Nord-Norge blir den 79,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,74 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 24,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 84,2 øre, Sørvest-Norge 81,05 øre, Midt-Norge 77,5 øre og Vest-Norge 89,4 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,26 kroner per kWh og 28,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,51 kroner per kWh og 2,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Oljeproduksjonen på norsk sokkel i 2025 var den høyeste siden 2009, viser fjorårets ressursregnskap.

– Ressursregnskapet viser at det er høy produksjon av både væske (for eksempel olje, jour.anm) og gass, og at tilvekst av reserver erstatter 60 prosent av produksjonen, sier Nadine Mader-Kayser, underdirektør for Analyser i Sokkeldirektoratet, i en pressemelding.

Totalt ble det solgt og levert 15.611 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter. Det er en økning på 111 millioner Sm3 oljeekvivalenter sammenlignet med året før.

Reserver er utvinnbare petroleumsmengder som ikke er produsert, men som det er vedtatt at skal produseres.

Rundt 57 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel er solgt og levert, og 14 prosent er reserver som ennå ikke er produsert, skriver Sokkeldirektoratet.

7 prosent er i prosjekt som ikke er besluttet, og 22 prosent av de totale petroleumsressursene er ennå ikke funnet.

USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker, inkludert moderne F-35 kampfly, fra øvelsen Cold Response, melder avisa Fremover.

Forsvaret bekrefter overfor Fremover at de i dag har fått beskjed om at enkelte amerikanske styrker ikke kommer til å delta.

– De skal andre steder i verden, sier oberstløytnant Espen Solemdal til Fremover.

Nato-øvelsen Cold Response skal samle tusenvis av soldater i Norge og Norden. Mens noen Osprey-fly ifølge avisa fortsatt ventes, skal hovedstyrken av F-35-fly ikke delta. Det betyr at rundt 100–150 amerikanske soldater ikke kommer til Norge.

Årsaken er den militære oppbyggingen USA gjør i Midtøsten, hvor de forbereder seg på en potensiell storkrig med Iran.

– Det er jo uheldig for øvelsen, men det er også relativt vanlig at det gjøres endringer mot start, sier oberstløytnant og talsperson i Forsvaret Brynjar Stordal til NTB.

Øvelsen går som planlagt

Hoveddelen av øvelsen pågår 9.–19. mars. Det blir en del alliert øvingsvirksomhet i ukene før øvelsen, og aktivitet i ukene etter, når styrkene skal tilbake til sine respektive baser og land.

Øvelsen kommer til å gå som planlagt med de resterende styrkene, skriver avisen. Likevel har USAs tilbaketrekking konsekvenser for den norske øvelsesledelsen.

– Det påvirker luftvernbataljonens øvingsarena. De mister åtte øvingsmål, forklarer Solemdal.

F-35-flyene er sentrale for å simulere avanserte trusler og gi realistisk trening for luftvern og andre forsvarsenheter.

Solemdal bemerker også at amerikanerne kjører eget løp, noe som understreker alvoret i situasjonen som har ført til omdisponeringen av styrker.

USA ruster opp i Midtøsten

De siste dagene er det meldt at USA krever at Iran skrinlegger hele sitt atomprogram, noe Iran nekter. De mener programmet kun brukes til sivile formål, energi og forskning.

De amerikanske TV-kanalene CNN og CBS har meldt at USA vil være klar til å angripe Iran allerede denne helgen, mens president Donald Trump har bedyret at han ennå ikke har tatt en endelig beslutning.

USA har den siste tiden sendt flere krigsskip, jagerfly og fly som brukes for å fylle drivstoff til Midtøsten, nok til å føre en langvarig krig mot Iran hvis Trump skulle gi ordre om det.

Norske styrker evakueres

Tidligere fredag ble det også kjent at Forsvaret nå har evakuert norske soldater fra Irak.

– Vi har om lag 60 soldater i Midtøsten, og evakueringen skjer i samarbeid med andre nasjoner som vi er i koalisjon med, sier Storedal.

Noen av disse er re-lokalisert som følge av spenningen i regionen, forklarer han til VG.

Videre sier han at Forsvaret har flere soldater som fortsetter tjenesten der det er mulig.

På grunn de økte spenningene mellom USA og Iran, bekrefter det norske forsvaret nå at de har evakuert norske soldater fra nabolandet Irak.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) opplyser til VG at de har trukket ut soldater fra regionen.

De har om lag 60 soldater i Irak og Jordan, opplyser de.

– Noen av disse er re-lokalisert som en følge av spenningen i regionen, i samarbeid med våre koalisjonspartnere, sier Brynjar Stordal, oberstløytnant og talsperson i Forsvaret, til avisen.

Videre sier han at Forsvaret har flere soldater som fortsetter tjenesten der det er mulig.

Retorikken til USAs president Donald Trump rundt Iran har tilspisset seg den siste tiden. Torsdag sa han at det kommer en avklaring om Iran om rundt ti dager.

USA også økt sin militære tilstedeværelse i Midtøsten betraktelig den siste tiden. Blant annet er kampfly, tankfly og en rekke marinefartøy, inkludert hangarskip, på plass i regionen.

Et SAS-fly på vei mot Brussel returnerte til Gardermoen på grunn av problemer med en motor.

Det var SAS-flygingen SK4743 fra Oslo til Brussel i Belgia som måtte snu kort tid etter avgang, skriver TV 2.

Det bekrefter kommunikasjonssjef Cathrine Framholt i Avinor. Flyplassen økte beredskapen med brannmannskap, men dette ble opphevet igjen da flyet landet.

– Under flygingen mottok besetningen en indikasjon på lavt oljetrykk i én av motorene, opplyser SAS til VG.

– I tråd med standard operasjonsprosedyrer ble motoren stengt ned, og flyet returnerte til avgangsflyplassen som en forholdsregel.

Åpne flydata viser at flyet tok av klokken 8.51 og landet igjen klokken 9.19.

– Passasjerene blir ivaretatt og vil bli ombooket til neste tilgjengelige avganger. Flyet er tatt ut av drift for teknisk inspeksjon, og den aktuelle flygingen er kansellert, opplyser SAS.