Nyhetsstudio

* Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig og ideell organisasjon

* Stiftelsen ble grunnlagt i 1986 av Frederic Hauge og har i dag cirka 100 medarbeidere

* Bellona har kontorer i Oslo, Brussel, Vilnius og Berlin

* Tidligere Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er daglig leder i stiftelsen

(Kilde: Bellona)

Miljøorganisasjonen Bellona har stått i en økonomisk krise og var i fare for å gå konkurs. Nå er den reddet.

Det ble klart på en pressekonferanse tirsdag.

For en uke siden ble det kjent at Bellona manglet 8 millioner kroner for å unngå en konkurs. For å samle inn penger opprettet miljøorganisasjonen en spleis i håp om å fortsette driften.

Fristen ble satt til mandag.

På pressekonferansen kunngjorde Bellona at de har fått inn til sammen 13 millioner kroner og dermed er sikret videre drift.

– Vi er utrolig takknemlig for støtten, uttalte styreleder i Bellona Frederic Hauge.

Miljøstiftelsen fikk inn 3 millioner kroner fra 4370 individuelle givere. I tillegg stilte næringslivet og andre støttespillere opp med 10 millioner kroner.

– I løpet av gårsdagen fikk vi inn 3 millioner kroner fra Tom Wilhelmsens Stiftelse i et svært raust bidrag. I tillegg fikk vi inn ytterligere 5 millioner kroner, sa daglig leder Svein Rotevatn.

Bellona sier de fremdeles går et utfordrende halvår i møte og melder at de må kutte i kostnadene for å sikre driften videre.

– Vi skal fortsatt foreta noen bemanningsreduksjoner, sa Hauge.

Stiftelsen ble grunnlagt av Hauge i 1986 og har i dag cirka 100 medarbeidere. De har kontorer i Oslo, Brussel, Vilnius og Berlin.

Verden er inne i en tid der det brukes stadig mer penger på atomvåpen. De ni atommaktene brukte i fjor 119 milliarder dollar på sine arsenaler.

Det er en økning på 19 prosent fra 2024, viser årsrapporten til Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican).

119 milliarder dollar tilsvarer om lag 1125 milliarder kroner etter dagens kurs. Pengene har gått til både vedlikehold og til å utvikle nye kjernevåpen. USA brukte aller mest, et land som sammen med Russland sitter på rundt 83 prosent av alle verdens kjernefysiske våpen.

Ican mener det er et sjokkerende høyt beløp, og viser også til at verden har brukt hele 471 milliarder dollar (4456 milliarder kroner) på atomvåpen de siste fem årene. Organisasjonen stiller også spørsmål ved hvordan verden hadde sett ut hvis pengene hadde blitt brukt på noe annet enn våpen og «masseødeleggelse».

Stadig flere er klare til bruk

Totalt sett går imidlertid antall atomvåpen ned, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri. Men antall våpen som er utplassert og klare til å brukes, har økt for første gang på flere generasjoner. I sin årsrapport, som ble publisert mandag, fastslås det at land blir stadig mer avhengig av atomvåpen som et instrument for nasjonal makt, og at risikoen for feilberegninger og opptrapping øker.

De ni landene som ifølge Ican har atomvåpen, er USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

Fredspris i 2017

Ican vant Nobels fredspris i 2017, men siden da har konfliktnivået i verden økt betraktelig.

Ikke minst har Russlands angrepskrig mot Ukraina og Trump-administrasjonens ønske om å bruke mindre penger på Nato, ført til at debatten om kjernefysisk avskrekking har skutt fart i Europa, inkludert i Norge.

I slutten av mai inngikk Norge en ny forsvarsavtale med Frankrike der det slås fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til de franske planene om å øke sin beholdning av atomstridshoder for å bidra til avskrekking. Sverige og Danmark er også blant de ni landene som har knyttet seg til samarbeidet.

Ifølge Ican har 99 land så langt signert, ratifisert eller sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Norge er ikke blant dem.

Frp har bestemt seg for å støtte Høyres forslag om en pause i satsingen på havvind. Det vekker skarpe reaksjoner.

Støre-regjeringen har lagt opp til subsidier på 35 milliarder kroner til utbyggingen av havvind.

Men Høyre, sammen med KrF, Rødt og nå også Frp, mener det er behov for å gå gjennom pengebruken en gang til.

– Nå sløser en bort enorme milliardbeløp på en ulønnsom næring, sier Frps Kristoffer Sivertsen til NRK.

Frp vil nå stemme subsidiært for Høyres forslag når Stortinget behandler saken senere i dag. Dermed er det et knapt flertall for forslaget med 87 mot 82 mandater.

– Må ta ansvaret

Energiminister Terje Aasland (Ap) reagerer skarpt på nyheten.

– Høyre og Frp må ta ansvar for det de er i ferd med å gjøre. Stopper havvindsatsingen nå, er det fullt og helt Høyre og Frps skyld at Norge taper strøm, industriaktivitet og arbeidsplasser, sier Aasland til NTB.

Høyre mener det trengs en ekstern runde med kvalitetssikring rundt den statlige støtten til flytende havvind.

– Høyre er for en forsvarlig havvindsatsing, men havvindmilliarder kan ikke unntas offentlige regler om utredning, planlegging og kvalitetssikring. At Stoltenberg (finansminister, red. anm.) velger å fravike vanlig praksis med ekstern kvalitetssikring, er oppsiktsvekkende, sier Høyres Nikolai Astrup til NTB.

Splid i Høyre

Det er han som har frontet havvindpausen, som også har skapt splid innad i Høyre. Blant annet har mange Høyre-ordførere på Vestlandet kritisert forslaget.

– Problemet er tidspunktet det kommer på. Aktørene har jo jobbet i årevis med å klare å få til disse prosjektene, og nå så de liksom fram mot den siste konkurransen for dette området, sa Høyre-ordfører Monika Lindanger i Tysvær til NTB lørdag.

Astrup mener det ikke er riktig at en kvalitetssikring vil forsinke prosjektet.

– Høyre har ikke foreslått å verken stoppe eller utsette Utsira Nord. Tvert om så mener vi at ekstern kvalitetssikring vil øke sjansene for at prosjektet blir vellykket.

Frykter kroken på døra

Men en rekke politikere, næringslivsaktører og fagforeninger på Vestlandet er mot forslaget. De frykter at det vil bremse framdriften og i verste fall sette hele flytende havvindprosjektet Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland i spill.

– Det er uheldig at det skapes usikkerhet rundt den videre satsingen på havvind på Utsira Nord. Havvind er nødvendig for å produsere mer ny kraft og for omstilling av leverandørindustrien, sier Zero-leder Stig Schjølset.

– Støtteordningen for Utsira Nord er allerede grundig utredet og behandlet politisk, og næringen trenger nå forutsigbarhet og framdrift. Nå er det viktig at regjeringen raskt kan gi Høyre svarene de etterspør, slik at prosjektene kan fortsette i henhold til tidsplanen som er lagt, sier Offshore Norge-sjef Hildegunn T. Blindheim til NTB.

Også Venstres Grunde Almeland er kritisk.

– Høyres forslag er en omkamp forkledd som forsiktighet. De tror de opptrer ansvarlig, men det er ikke ansvarlig å skape usikkerhet for tusenvis av arbeidsplasser langs kysten halvannet år etter at Stortinget har bestemt seg, sier han.

Et amerikansk Apache-helikopter gikk ned nær Hormuzstredet mandag, og de to om bord er reddet og i sikkerhet.

Det er så langt uklart om helikopteret ble skutt ned av Iran, om det oppsto en teknisk feil eller om hendelsen skyldtes andre årsaker, sier en kilde til The New York Times.

President Donald Trump bekrefter helikopterstyrten, ifølge Reuters og AP. Han sier at det går bra med de to som var om bord.

– Ingen er skadet. Vi kommer til å komme med en rapport i morgen, sa Trump mandag kveld, lokal tid.

Ifølge The New York Times er det ikke klart om helikopteret styrtet som følge av beskytning fra Iran, tekniske problemer eller andre årsaker.

Militærets sentralkommando (Centcom) har ikke svart på avisens henvendelser om saken.

Russland og Belarus er til enhver tid beredt til å bruke alle tilgjengelige midler, blant dem atomvåpen, sier Russlands viseutenriksminister.

Til avisen Izvestia sier viseutenriksminister Mikhail Galuzin at Russland har militær tilstedeværelse i Belarus og at de to landene jevnlig avholder felles stridsberedskapssjekk.

– Vi er til enhver tid beredt til å ta i bruk alle midler, inkludert atomvåpen, for å ivareta sikkerheten, sier han, med henvisning til den politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske alliansen mellom Russland og Belarus.

Danmarks innkjøp av F-35-kampfly anslås å koste 14 milliarder kroner mer enn planlagt – og regjeringen har fortsatt ikke god nok oversikt, mener Folketingets revisorer.

Allerede da de ble bestilt i 2016 var de det største enkeltstående statlige innkjøpet i dansk historie, til 57,1 milliarder kroner, skriver dansk TV 2.

Men nå viser det seg at man kan plusse på 14,1 milliarder danske kroner – eller 20,6 milliarder norske, rundt regnet. Slik lyder konklusjonen fra Statsrevisorerne mandag. De kritiserer Forsvarsministeriet for både å ha undervurdert kostnadene, og samtidig ikke fulgt dem opp og gitt et løpende overblikk da det ble klart at flyene kom til å koste et middels kommunebudsjett ekstra.

De frykter at det kan bli mindre penger til andre deler av det danske forsvaret på grunn av kostnadsoverskridelsen. Eventuelt ser de fare for at flyene komme sjeldnere på vingene enn planlagt fordi man skal spare utgifter.

Statsrevisorerne er et utvalg i Folketinget som deler ut den formelle kritikken til staten basert på rapporter fra Rigsrevisionen, som lager rapporter på den samme måten som den norske Riksrevisjonen.

Folketinget vedtok i fjor å kjøpe inn 16 ekstra F-35. Utgifter til disse er ikke omfattet av undersøkelsen.

For øvrig gjorde Rigsrevisionen allerede i 2017 politikerne oppmerksom på at 57 milliarder kroner i utgifter hørtes noe optimistisk ut. Også da ga Statsrevisorene kritikk til Forsvarsministeriet.

Det blir ingen enighet om det fransk–tyske kampflyprosjektet FCAS, bekrefter Frankrike mandag kveld.

De involverte selskapene har lenge vært uenige om en rekke detaljer i prosjektet, og de har ikke funnet noen løsning. Derfor har Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz blitt enige om å gi opp FCAS, som også involverer Spania, erfarte flere medier mandag ettermiddag.

I 20-tiden bekreftet den franske presidentens kontor opplysningene. De to lederne diskuterte prosjektet i Montenegro i forrige uke. De to landene skal imidlertid fortsette å utvikle et tilknyttet drone- og datasystem, samt samarbeide om mer forsvarsteknologi.

FCAS skulle innvies i 2040 og erstatte Tysklands Eurofighter og Frankrikes Rafale-kampfly. Franske Dassault og tyske Airbus Germany skulle stå for byggingen, som er blitt utsatt flere ganger.

– De tyske myndighetene regnet det som umulig å legge videre press på selskapene det gjelder. Franske myndigheter fortsetter å oppfordre våre selskap og forsvar til å utforske måter å fremme ambisiøse europeiske prosjekter på, som er i samsvar med våre sikkerhetsinteresser, heter det i uttalelsen fra Elyseepalasset.

Styret i Enova har ansatt Evy Glørstad som ny administrerende direktør. Hun kommer fra stillingen som CEO i energiinfrastruktur-selskapet CapeOmega.

- Vi føler oss helt trygge på at Glørstad er den rette til å lede og videreutvikle Enova i en tid der tempoet i klima- og energiomstillingen må opp, sier styreleder i Enova, Linda Litlekalsøy Aase, i pressemeldingen.

Glørstad har en Ph.D. i petroleumsgeologi og har tidligere også jobbet med omstilling og strategisk utvikling i selskaper som Aker BP og Det Norske. Hun tiltrer stillingen i august.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.

– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.

Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.

– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.

Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.

– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.