Nyhetsstudio

Fredag er det rødt farevarsel og dermed betydelig fare for naturlig utløste skred både i Helgeland og for Svartisen, og alt skredterreng må unngås.

Samtidig er det moderat snøskredfare og oransje farevarsel allerede på torsdag eller fredag flere steder i landet, meldes det på Varsom.no. Det gjelder finnmarkskysten, Lofoten og Vesterålen, Ofoten, Salten, Romsdal, Sunnmøre, Jotunheimen, Indre Sogn og Hallingdal – i tillegg til Helgeland og Svartisen.

For fjellene i Lofoten og Vesterålen, Ofoten og Salten kan det være svært lett for en skikjører å løse ut skred. Enkelte skred kan løsne av seg selv, og fjernutløsning fra slakere terreng er mulig

I Romsdal og Sunnmøre kan særlig vindøkning gi stor snøtransport i høyden. Her kan det være svært lett å løse ut middels store skred. Samtidig kan naturlig utløste skred også skje.

Samtidig i Jotunheimen og også Hallingdal vil økt vind skjerpe skredfaren, og ferdsel i bratt terreng krever erfaring, kunnskap og gode sikkerhetsmarginer.

Tjenesten Varsom.no leveres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen og Meteorologisk institutt.

Etter innføringen av EU-regler for løkproduksjon vil regjeringen tilby løkbønder 70 prosent kompensasjon for løkavlinger som kommer over den nye grenseverdien.

Regjeringen foreslår en risikoavlastning for løkprodusentene, samt en kartlegging av kadmium i berørte områder, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Bakteppet er innføringen av nye EU-regler for tillatte nivåer av kadmium i løk, noe som kan skape problemer for norske produsenter.

Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen, og som blant annet kan gi nyreskader.

Regjeringens støtteordning skal ha en kompensasjonsgrad på 70 prosent for løkavlinger som kommer over den nye grenseverdien.

Ordningen skal gjelde for 2026.

I tillegg varsler departementet at det skal foreslås for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 5 millioner kroner til kartlegging av kadmium i berørte områder.

– Dette arbeidet vil gi viktig kunnskap om mengde kadmium i jorda slik at produksjonen i større grad kan tilpasses, står det i pressemeldingen.

Forslagene forutsetter at Stortinget godkjenner dem.

Frykt for et nær forestående amerikansk angrep mot Iran ga onsdag børsoppgang både i Asia og Europa, også i Oslo der våpenaksjer og oljeaksjer steg kraftig.

Hovedindeksen ved Oslo Børs endte 2,09 prosent opp onsdag og har lagt på seg 7,3 prosent den siste måneden. Oppgangen det siste året har vært på 24,1 prosent.

Verdien av Norges største produsent av våpen og militært utstyr, Kongsberg Gruppen, steg med 5,4 prosent, mens oljegigantene Aker BP og Equinor steg med henholdsvis 4,8 og 3,9 prosent.

Oljeprisen steg med 2 dollar til 69,3 dollar fatet.

Bred oppgang

Også i Asia resulterte krigsfrykt onsdag i børsoppgang. Nikkei-indeksen i Japan endte 1 prosent opp, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong steg med 0,5 prosent.

Oppgang var det også på de største europeiske børsene. FTSE 100-indeksen i London steg med 1,4 prosent, DAX-indeksen i Frankfurt med 1 prosent og CAC 40-indeksen i Paris med 0,7 prosent.

Amerikanske børser åpnet også med oppgang onsdag. Dow Jones-indeksen i New York var 0,7 prosent opp etter en drøy times handel, mens den bredt sammensatte S&P 500-indeksen var 0,9 prosent opp.

Verdien av aksjene på den teknologitunge Nasdaq-indeksen steg med 1,3 prosent etter åpning.

Atomavtale

Frykten for storkrig skjøt fart da Axios med henvisning til anonyme kilder i Washington meldte at et amerikansk angrep på Iran kan være «svært nær».

Ifølge den amerikanske nettavisens kilder vil det trolig bli snakk om et «felles amerikansk-israelsk angrep», langt større i omfang og mer langvarig enn da de to landene angrep Iran sist sommer.

President Donald Trumps spesialutsending Steve Witkoff og Irans utenriksminister Abbas Araghchi møttes tirsdag til en ny forhandlingsrunde i Genève, og sistnevnte beskrev møtet som konstruktivt.

Ifølge Washington vil samtalene fortsette, men det er ikke satt noen dato for neste møte.

En ansamling av miljøorganisasjoner har saksøkt USAs regjering for å prøve president Donald Trumps beslutning om å oppheve lovgrunnlaget for USAs klimapolitikk.

Søksmålet går også imot den amerikanske miljøvernetaten EPAs beslutning om å trekke tilbake regler som begrenser klimagassutslipp fra biler og lastebiler. I søksmålet, der Trump-administrasjonen stevnes for en domstol i Washington D.C., argumenteres det for at beslutningen var ulovlig.

Blant gruppene som står bak søksmålet, finner man både miljøaktivister og helseaktivister. På lista står blant annet Center for Biological Diversity,  American Lung Association, American Public Health Association, Union of Concerned Scientists, Natural Resources Defense Council, Public Citizen og  Sierra Club.

President Donald Trump kunngjorde i forrige uke at han setter en strek over den forskningsbaserte konklusjonen om at utslipp av klimagasser er en fare for folkehelse og miljø. Beslutningen betyr at amerikanske myndigheter ikke lenger har myndighet til å regulere utslipp i kampen mot klimaendringer.

Skrotet forskning

Det var i 2009 at grunnlaget for amerikanske reguleringer for å dempe utslipp av klimagasser ble innført. Under president Barack Obama ble det slått fast at seks identifiserte klimagasser var farlige for folkehelsen og vanlige folks velferd ved at de framskyndet klimaendringer.

Dette forskningsbaserte synet har vært retningsgivende for amerikansk føderal politikk i de 16 årene som har gått siden.

– Denne beslutningen hadde ingen forankring i faktiske forhold og utgjorde overhodet intet grunnlag for noen lovfesting, sa Trump under en presentasjon i Det hvite hus.

Tror klimaendringer er en bløff

Trump har sagt at han tror klimaendringer er en bløff og har trukket USA fra Parisavtalen. Dermed er det landet som historisk sett har bidratt mest til global oppvarming, helt ute av den internasjonale kampen mot temperaturstigningene.

Nå oppheves alle krav fra forvaltningen til å måle, rapportere, sertifisere og rette seg etter føderale standarder for utslipp av klimagasser fra biler. Foreløpig er det usikkert om det også gjelder stasjonære enheter som kraftverk.

Transport- og kraftsektorene står hver for rundt en firedel av USAs klimautslipp, ifølge EPAs tall.

EPA hevder den nye politikken vil spare amerikanske skattebetalere for 1,3 trillioner dollar.

En gasseksplosjon i Nigeria har tatt livet av minst 38 gruvearbeidere, ifølge lokale kilder.

– Det er sant at så langt er 38 mennesker bekreftet døde. Om lag 27 andre er brakt til sykehus, sier Aliyu Adamu Idris, leder i Basher-distriktet i delstaten Plateau.

Ulykken skjedde rundt 300 kilometer øst for hovedstaden Abuja, tidlig onsdag morgen. En gruvearbeider forteller at eksplosjonen skjedde plutselig.

Det er ikke uvanlig med gruveulykker i Nigeria, der de fleste gruver drives ulovlig og arbeidere jobber uten sikkerhetsutstyr. Minst 18 døde da en stein raste ned i en gruve i september.

Den amerikanske superstjernen Lindsey Vonn røper nå at hun måtte ta avskjed med en mangeårig og trofast følgesvenn fra sykesengen etter skrekkfallet i OL.

I en oppdatering på Instagram skriver Vonn at hunden hennes, Leo, døde nylig mens hun selv oppholdt seg i Italia.

Vonn har returnert til USA etter at hun har fått medisinsk oppfølging i Italia etter krasjen i utforrennet i OL. Den endte med et stygt beinbrudd.

«Dette har vært noen utrolig tøffe dager. Sannsynligvis de hardeste i hele mitt liv. Jeg har fortsatt ikke tatt innover meg at han er borte», skriver Vonn om den firbeinte følgesvennen hun har mistet.

«Samtidig som jeg lå i sykehussengen etter krasjen, sa vi farvel til gutten min. Jeg hadde mistet så mye som betydde noe for meg på så kort tid. Jeg kan ikke tro det», heter det videre i innlegget.

Hunden Leo var 13 år gammel.

«Jeg skal opereres på nytt i dag. Skal tenke på han når jeg lukker øynene», skriver Vonn.

Alpinstjernen kom tirsdag med en ny oppdatering på egen helsetilstand.

– Beinet mitt er fortsatt i biter, men jeg er endelig hjemme, skrev hun.

– Jeg er takknemlig overfor medisinerne som hjalp meg å komme hjem, og jeg gleder meg veldig til den neste operasjonen så jeg kan få x-fixen bort fra beinet og begynne å bevege meg, skriver hun.

X-fix er en utvendig ordning som brukes til å stabilisere brukne knokler.

– Skaden min var mye mer alvorlig enn bare et beinbrudd. Jeg jobber fortsatt med å få det inn i hodet hva det betyr og hvilken vei som ligger foran meg. Jeg skal gi dere flere detaljer i dagene som kommer, skrev Vonn.

Et uventet syn møtte forskerne som hadde lagt ut et kamera på 490 meters dyp i Antarktis: en nesten 4 meter lang stillehavs-håkjerring.

Mange eksperter har ment at det ikke finnes haier i det iskalde farvannet lengst sør i verden. En film som forskeren Alan Jamieson og hans team tok opp i fjor, er et bevis på det motsatte, melder nyhetsbyrået AP.

– Vi reiste dit ned og forventet ikke å se hai, siden det er en tommelfingerregel at det ikke finnes hai i Antarktis, sier Jamieson.

– Og det var ikke en liten en heller. Det er en rugg av en hai. Disse dyrene er som stridsvogner, sier han. Forskerne anslår lengden av haien på opptaket til å være mellom 3 og 4 meter.

Kameraet tilhører Minderoo-UWA Deep-Sea Research Centre, som forsker på livet i de dypeste delene av verdenshavet. Det var satt opp på havbunnen ved Sør-Shetlandsøyene i Sørishavet, nær Antarktishalvøya.

Bildene, som AP fikk tillatelse til å publisere onsdag, viser haien og en skate som ligger på havbunnen. Skaten var ingen overraskelse, siden det er velkjent at arten finnes i området.

Riksrevisjonen har kritisert Justis- og beredskapsdepartementet for mangelfull styring av PST. Tidligere og nåværende PST-ledere og statsråder må forklare seg.

Det er ifølge VG kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget som kaller inn til høring 6. mars.

– Jeg er glad for at komiteen har samlet seg om å invitere både tidligere og nåværende PST-ledere og statsråder til høring. Åpenhet og ansvarlighet er viktig for tilliten og for veien videre nå, sier stortingsrepresentant og komitémedlem Julie E. Stuestøl (MDG) i en epost til avisen. Hun er saksordfører for høringen.

Riksrevisjonen leverte sin rapport i fjor der den redegjorde for hvordan PST har brukt sine ressurser siden 2019. Justis- og beredskapsdepartementet fikk kraftig kritikk for ikke å ha fulgt opp PSTs utfordringer godt nok.

6. mars er justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og hennes forgjengere Emilie Mehl (Sp), Monica Mæland (H) og Jøran Kallmyr (Frp) innkalt til høring, i tillegg til PST-sjef Beate Gangås og hennes forgjengere Hans Sverre Sjøvold og Benedicte Bjørnland.

– Det som er viktig nå, er å få klarhet i hvordan de ganske store utfordringene som Riksrevisjonen har pekt på, blir tatt tak i og fikset, sier Stuestøl.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,25 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,77 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 21,2 øre lavere enn onsdag og 30,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 21,2 øre lavere enn onsdag og 30,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,053 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,19 kroner per kWh og snittprisen var 1,079 kroner.

Maksprisen torsdag på 2,77 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 58,07 øre høyere enn onsdag og 1,44 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 3,68 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,77 kroner, dekkes 1,81 kroner.

Minsteprisen blir på 1,053 kroner per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,4 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 3,47 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,6 øre lavere enn onsdag og 1,21 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,6 øre lavere enn onsdag og 1,21 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 84,01 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 29,08 øre per kWh og snittprisen var 28,4 øre.

Maksprisen torsdag på 3,47 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 1,25 kroner høyere enn onsdag og 3,016 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 3,65 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 3,47 kroner, dekkes 2,45 kroner.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 84,01 øre per kWh mellom klokken 21 og 22 og er den laveste i landet.