Nyhetsstudio

Tyskland og Nederland skal opprette et felles taktisk hovedkvarter i Baltikum i år for å lede styrker på Natos østlige flanke og bidra til å svekke Russland.

Under navnet 1GNC skal det tysk-nederlandske kommandosenteret «overta en kommandorolle på Natos østlige flanke, særlig i regionen Estland og Latvia», heter det i en uttalelse fra det tyske forsvarsdepartementet.

Kommandosentralen skal opprettes i løpet av de kommende månedene.

Russland inngikk torsdag en avtale med Kasakhstan om å bygge det første atomkraftverket i Sentral-Asias største land.

Kostnaden for anlegget er beregnet til rundt 150 milliarder kroner.

Kasakhstan er verdens største produsent av uran og har tidligere vært utsatt for atomnedfall etter sovjetiske atomprøvesprengninger.

– Avtalen som ble undertegnet i dag om byggingen av Balklash-atomkraftverket, har en viktig funksjon, sier Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev i et møte med Russlands president Vladimir Putin i hovedstaden Astana.

I april uttalte Kasakhstans atomenergibyrå at Russland vil gi landet lån på 85 prosent av kostnaden for atomkraftverket. Anlegget skal ha to reaktorer.

Landene har også signert en avtale om russisk eksportkreditt for å finansiere byggingen.

Kasakhstan med sine 20,5 millioner innbyggere planlegger å ha en atomkraftkapasitet på 2,4 gigawatt innen 2035.

Svenske Marell Boats, som bygget flere norske politibåter rammet av omfattende problemer, er slått konkurs.

Konkursen kom 25. mai etter flere år med økonomiske vanskeligheter og store problemer rundt leveransene av patruljebåter til norsk politi. Nå arbeider bostyrer med å finne nye eiere som kan føre virksomheten videre, skriver Båtmagasinet.

Kontrakten det svenske verftet hadde med Politiets fellestjenester (PFT), omfattet seks patruljebåter til en samlet verdi på rundt 70 millioner kroner.

I 2023 skrev Politiforum at alle M12-ribbene som var tatt i bruk, hadde behov for feilretting eller reparasjon.

Alle båtene ble satt på land etter en omfattende inspeksjon utført av et sertifiseringsselskap. Rapporten avdekket en rekke alvorlige feil og mangler.

I fjor ble det klart at to av de seks svenskproduserte politibåtene ikke kom tilbake i tjeneste. Marell kjøpte båtene tilbake.

(©NTB)

Oljeselskapene regner nå med å investere 266 milliarder i rørtransport og olje- og gassutvinning i 2026. Anslaget er økt med 4,3 prosent siden forrige kvartal.

Økningen er på 11 milliarder kroner.

Det meste av økningen skyldes høyere planlagte investeringer i allerede pågående utbygginger, viser en statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

– Dette er veldig viktige tall. Oljebransjen er fortsatt Norges viktigste næring og oljeaktiviteten har bidratt til god aktivitet inn i økonomien de siste årene, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

I forrige undersøkelse ble det antydet en vekst på 0,6 prosent.

– Investeringene ser ut til å bli akkurat det samme som i fjor. De har blitt litt oppjustert fra forrige måling, sier Knudsen og legger til:

– Det skyldes to ting: Det har kommet inn to nye prosjekter. Det er også tendenser til at det blir høyere kostnader på det som allerede er i drift.

Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i det oppdaterte anslaget for 2027 oppgitt til 207 milliarder kroner.

Dette er om lag 6 milliarder kroner mer enn i førstegangsanslaget fra forrige måling. Det økte anslaget drives i stor grad økte anslag innen feltutbygging og felt i drift.

– Mest sannsynlig blir det litt lavere aktivitet neste år, sier sjeføkonomen.

Flere kjente forsvarsnavn er blant de 16 som har søkt på stillingen som sjef for Etteretningstjenesten.

Blant søkerne er både sjef for Hæren, Lars Lervik, og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen. Blant søkerne er også Ronny Kristoffersen, som har 31 år i Forsvaret bak seg, skriver Forsvarets forum.

Nåværende sjef viseadmiral Nils Andreas Stensønes skal gå av med pensjon i 2026 etter nesten seks år i stillingen

Forsvaret har for første gang åpnet for sivil etterretningssjef.

Det er tre kvinner og 13 menn som har søkt på stillingen. Sju av søkerne er unntatt offentligheten og er dermed ikke navngitt i søkerlisten.

Oppdatert kl. 10: Eksplosjonsfaren er over i Halden

Politiet opplyser at gasslekkasjen i Halden er stanset og at parkeringshus og kummer er luftet ut. Dermed kan sperringer avvikles og togtrafikken gjenopptas.

– Det er store konsentrasjoner av gass i parkeringshus og kummer i området som representerer eksplosjonsfare. Disse må luftes ut, meldte politiet tidligere torsdag.

Folk i området ble bedt om å holde seg inne og lukke vinduer og dører etter at 2 kubikkmeter propan har lekket ut i Halden. Østfoldbanen ble stengt.

Lekkasjen skjedde under fylling av en nedgravet tank ved en bolig i Kjellands gate i Halden. Et stort område ble sperret av, og politiets operasjonsleder Pål Bjelland opplyste at det er opprettet en sikkerhetssone på 300 meter.

Det ble tidlig meldt at gassen kan være eksplosiv og kan antennes av gnister. Beboere skal heller ikke starte eller kjøre biler eller motorsykler i det sperrede området.

Bane Nor vet ikke hvor lenge togtrafikken forbi Halden stasjon holder stengt som følge av lekkasjen.

– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt. Bane Nor jobber med å rette feilen. Vi kommer med en ny oppdatering så snart vi vet mer, skrev Vy.

Værfenomenet El Niño øker sannsynligheten for en ny global varmerekord allerede neste år, ifølge en ny klimarapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

I rapporten påpekes at samtlige av de elleve varmeste årene som noen gang er registrert på verdensbasis, har vært etter 2015. Og trenden ventes å fortsette.

Den forrige globale varmerekorden var i 2024. Forfatterne av rapporten anslår en sannsynlighet på hele 86 prosent for at denne rekorden brytes innen 2030.

En av grunnene er værfenomenet El Niño, som nå igjen trolig er på trappene. El Niño gir vanligvis en midlertidig oppvarming som kommer på toppen av den gradvise globale oppvarmingen.

Ifølge WMO ser det ut til at en ny El Niño kan utvikle seg i løpet av 2026.

– Det øker sannsynligheten for at neste år, 2027, blir det neste rekordåret, sier Leon Hermanson, som har ledet arbeidet med rapporten.

Her anslås også en 75 prosents sannsynlighet for at den globale snittemperaturen i perioden 2026 til 2030 vil være mer enn 1,5 grader høyere enn førindustrielt nivå.

Den nye rapporten er laget av det britiske meteorologiske instituttet Met Office i samarbeid med FN-organisasjonen WMO.

Mens forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett pågår for fullt, går MDG ut med krav om mer penger til rensing av Oslofjorden og stans i planlagte utslipp.

– Nå er vi nødt til å gjøre et krafttak for Oslofjorden. Den er den viktigste naturvernsaken i Norge fordi det er så utrolig mange mennesker som er avhengig av fjorden for å kunne leve godt her, sier partileder Arild Hermstad til NRK.

Pengekravet er på 500 millioner kroner, i hovedsak til kommuner som trenger bedre renseanlegg. Samtidig vil partiet bremse utbygging av sprengstoffabrikken på Hurumlandet og hindre deponering av masser fra Borg havn i sjøen.

– Hvis du skal la være å ødelegge natur, så kan du ikke godkjenne den type prosjekter. Du må bare si nei, sier Hermstad.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag, som leder forhandlingene mellom Sp, Ap, Rødt, SV og MDG, sier alle de rødgrønne partiene er opptatt av Oslofjorden. Hun vil ikke kommentere de konkrete forslagene fra MDG, men sier alle forslag fra MDG blir tatt seriøst.

Frist for forhandlingene er fredag 5. juni ved midnatt.

Storbritannias statsminister Keir Starmer advarte mot russisk aggresjon da han signerte en ny forsvarsavtale med Polen.

De to Nato-landene undertegnet avtalen på en tidligere militærbase i utkanten av London onsdag.

– Det er ingen større utfordring for våre land enn utfordringen som russisk aggresjon utgjør, sa Starmer.

Polens statsminister Donald Tusk understreket betydningen av felles verdier som demokrati, opprettholdelse av rettsstaten og menneskerettighetene.

Formålet med avtalen er blant annet å knytte forsvarsindustrien i Polen og Storbritannia tettere sammen. I tillegg legger den til rette for store felles militærøvelser.

Tidligere har Storbritannia undertegnet lignende avtaler med Frankrike og Tyskland.

Starmer og Tusk signerte avtalen samme dag som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte Paris. Her kunngjorde han at Norge begynner en prosess med sikte på et nærere atomvåpensamarbeid med Frankrike.

Offshore Norge og Forbundet Styrke klarte ikke å bli enige i forhandlingene for ansatte ved basene for olje- og gassfelt. Dermed møtes partene hos Riksmekleren.

Dato for meklingene er ikke satt. Blir det ikke enighet, kan det bli streik på basene som forsyner offshorefeltene.

Forhandlingene ble avsluttet onsdag kveld.

– Offshore Norge viser ingen vilje til å utvikle landbaseavtalen. Forhandlingene ble derfor brutt, sier Christopher Talgø, forhandlingsleder for Styrke.

Landbaseavtalen omfatter cirka 1750 Styrke-medlemmer, inkludert de som jobber i tilslutningsbedrifter utenfor Offshore Norge.

Partene sto langt fra hverandre, opplyser Offshore Norge. Uenigheten handler om blant annet et krav om tariffestet rett til forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger, opplyser arbeidsgiverorganisasjonen.

Ifølge Offshore Norge jobber de ansatte i følgende bedrifter: KCA Deutag Drilling Norge, ASCO Norge AS, CCB AS, CCB Mongstad AS, Helgelandsbase AS, NorSea Group AS, NorSea Property AS, NorSea Logistics AS, NorSea Polarbase AS, Saga Fjordbase AS og Kristiansund Base AS.