Nyhetsstudio

Oslo-kaffebar Fuglen troner øverst på listen over verdens 25 beste kaffebarer hos magasinet Monocle.

Den Oslo-baserte kaffebarkjeden danker ut kaffebarer i blant annet Frankrike, Libanon, Filippinene og Sør-Afrika, skriver Vårt Oslo.

«Det norske kaffemerket Fuglen ble grunnlagt i Oslo i 1963 og har fokusert på Asia i stedet for de store europeiske eller nordamerikanske byene. Dette er takket være strategien til den nåværende eieren, Einar Kleppe Holthe, som kjøpte virksomheten i 2008.”, skriver magasinet.

De viser til at den første utenlandske Fuglen-baren åpnet i Tokyo i 2012. Siden har de åpnet barer over hele Japan, samt i Indonesia og Sør-Korea.

Fuglen-eier Holthe gleder seg over topplasseringen.

– En stor anerkjennelse til hvordan vi jobber med å skape verdier og ikke bare profitt i vår tilnærming. Så veldig, veldig beæret, veldig ydmyk og veldig stolt av alle som driver de forskjellige Fuglen-butikkene rundt om i verden hver dag! Til syvende og sist handler det egentlig om verdiene, skriver han i et innlegg på Facebook.

Skatteetaten hadde ikke lov til å kopiere datasenter-toppenes mobiler, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett.

– Jeg er glad for at rettssystemet fungerer. Alle skjønner at det må være feil at Skatteetaten har gitt seg selv rett til å speilkopiere alle norske bedriftsledere og -eiere sin mobil uten at det foreligger noen form for mistanke eller bevis for ulovligheter, sier datasentergründer Lars Naas til Dagens Næringsliv.

Han og tre forretningspartnere gikk til søksmål mot Skatteetaten for å hindre dem i å kopiere og gå gjennom innholdet på mobiltelefonene deres.

– Retten er kommet til at staten forbys innsyn i mobiltelefonene til saksøkerne, herunder å foreta ytterligere kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og utlevering av materiale fra mobiltelefonene, konkluderer tingrettsdommer Helge Johannessen.

Skatteetaten har vunnet fram i to lignende saker tidligere. Den ene mot lakseinvestor Lars Måsøval, som tapte i både tingrett og lagmannsrett. Den andre mot Aker-topp Ola Snøve.

Skatteetaten har selv understreker at mobilene inneholder deler av «virksomhetens arkiv», som den har krav på innsyn i. Skatteetatens advokat, David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, sier de skal vurdere hvorvidt de ønsker å anke kjennelsen.

– Tingretten gir Skatteetaten medhold i at den kan kopiere private mobiltelefoner som brukes i virksomheter. Når det kommer til denne konkrete saken, har tingretten et annet syn enn skattemyndighetene på om de aktuelle mobiltelefonene inneholder skatterelevante opplysninger, sier Myr.

Kun 13 prosent av nordmenn støtter etablering av flere datasentre i Norge, og like få er positive til batterifabrikker, viser en fersk spørreundersøkelse.

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion, som har kartlagt norske holdninger til energi, klima og bærekraft årlig de siste seks årene.

Drøyt én av ti er positive til å etablere flere datasentre i Norge, viser undersøkelsen. Samtidig er fire av ti uttalt negative, noe som er en økning i andel negative på 10 prosentpoeng på bare to år.

40 prosent er negative til etablering av batterifabrikker, mens kun 12 prosent er positive. 8 prosent mener Norge bør tillate at bedrifter utvinner kryptovaluta, mens 52 prosent er imot.

– Vi har fulgt disse holdningene i fem år, og bildet er ganske stabilt. Et flertall av dem som har en mening, er skeptiske til nye strømkrevende næringer og tror ikke på ideen om et grønt industriskifte, sier Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef for bærekraft i Opinion.

En kraftig bilbrann førte torsdag til at Svartdalstunnelen i Oslo retning Ryen ble stengt i begge retninger midt i rushtrafikken. Hendelsen skapte lange køer.

Politiet meldte om hendelsen like før klokke 16 torsdag ettermiddag.

En dieselbil sto i full fyr, og det var en periode spredningsfare til vegetasjonen i nærheten.

Svartdalstunnelen ble stengt i begge retninger, noe som førte til lange køer midt i ettermiddagstrafikken.

Brannvesenet fikk etter hvert kontroll på brannen. Ved 16.36-tiden ble venstre felt retning Ryen, samt retning sentrum, åpnet igjen for trafikk.

Det er ikke meldt om personskader, men bilføreren ble sjekket av ambulansepersonell på stedet.

Årsaken til bilbrannen er foreløpig ukjent.

14 nye tilfeller av sprengte rammeavtaler i Forsvarsbygg er avdekket. Forsvarsminister Tore O. Sandvik refser etaten for det han kaller «bevisst overtredelse».

Torsdag mottok kontrollkomiteen på Stortinget brev fra forsvarsministeren der han orienterte om at det er avdekket 14 nye overskridelser i Forsvarsbygg for minst 202 millioner kroner. Samtidig retter han ny og sterk kritikk mot forsvarsetaten, skriver DN.

I den første versjon av dagens DN-artikkel hadde avisen ikke tatt med en rammeavtale med overforbruk på 98 millioner kroner. Det beløpet hadde VG fått med seg i sin omtale av saken.

– Jeg ser svært alvorlig på Forsvarsbyggs gjentatte brudd på anskaffelsesregelverket og at det er blitt avdekket et nytt tilfelle av en bevisst overtredelse. Jeg ser også alvorlig på at de nye tilfellene virker å skyldes svakheter ved Forsvarsbyggs kontroll- og økonomistyring, skriver Sandvik (Ap) i brevet til Stortinget.

Hemmeligholdte overskridelser

Det var etter flere artikler i DN om hemmeligholdte overskridelser i Forsvaret, at Forsvarsdepartementet startet undersøkelser i de underliggende etatene.

Dette skjedde etter at Stortingets kontrollkomité krevde at forsvarsministeren skaffet seg full oversikt over de totale overskridelsene på rammeavtaler i Forsvaret.

Etter å ha snudd flere steiner, presenterte Sandvik sine svar til Stortinget i januar: Rammeavtaler var overskredet med over 436 millioner kroner i tre forsvarsetater – hvorav 320 millioner i Forsvarsbygg, Norges største offentlige eiendomsaktør.

Torsdag kom så de nye overskridelsene for dagen gjennom brevet fra forsvarsministeren til Stortinget.

– Endret omfang underveis

De fire rammeavtalene med overforbruk på 322 millioner kroner (eks. mva.) ble oppdaget i desember.

– Fellesnevneren for disse var at de endret omfang underveis i prosjektenes levetid.​ Vi bekrefter at vi har identifisert ytterligere 14 rammeavtaler som har en økonomisk forpliktelse som overstiger den kunngjorte verdien på den enkelte rammeavtalen, skriver fungerende kommunikasjonssjef Mirella Bodini i Forsvarsbygg i en epost til NTB.

Forsvarsbygg mener at de siste funnene er et resultat av det pågående arbeidet etaten har iverksatt internt for å sikre bedre styring og kontroll på rammeavtaleporteføljen.

Forsvarsbygg forvalter 13.000 bygg og anlegg på vegne av forsvarssektoren og har til enhver tid ca. 600 aktive rammeavtaler til en verdi på rundt 23 milliarder kroner.

– God styring og kontroll er helt grunnleggende for det samfunnsoppdraget vi ivaretar og for tilliten til vår etat. Derfor er det viktig for oss at alle forhold blir grundig og uavhengig gjennomgått. Vi skal lære av det som avdekkes, og gjøre nødvendige forbedringer, skriver Bodini.

Tyskland og Nederland skal opprette et felles taktisk hovedkvarter i Baltikum i år for å lede styrker på Natos østlige flanke og bidra til å svekke Russland.

Under navnet 1GNC skal det tysk-nederlandske kommandosenteret «overta en kommandorolle på Natos østlige flanke, særlig i regionen Estland og Latvia», heter det i en uttalelse fra det tyske forsvarsdepartementet.

Kommandosentralen skal opprettes i løpet av de kommende månedene.

Russland inngikk torsdag en avtale med Kasakhstan om å bygge det første atomkraftverket i Sentral-Asias største land.

Kostnaden for anlegget er beregnet til rundt 150 milliarder kroner.

Kasakhstan er verdens største produsent av uran og har tidligere vært utsatt for atomnedfall etter sovjetiske atomprøvesprengninger.

– Avtalen som ble undertegnet i dag om byggingen av Balklash-atomkraftverket, har en viktig funksjon, sier Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev i et møte med Russlands president Vladimir Putin i hovedstaden Astana.

I april uttalte Kasakhstans atomenergibyrå at Russland vil gi landet lån på 85 prosent av kostnaden for atomkraftverket. Anlegget skal ha to reaktorer.

Landene har også signert en avtale om russisk eksportkreditt for å finansiere byggingen.

Kasakhstan med sine 20,5 millioner innbyggere planlegger å ha en atomkraftkapasitet på 2,4 gigawatt innen 2035.

Svenske Marell Boats, som bygget flere norske politibåter rammet av omfattende problemer, er slått konkurs.

Konkursen kom 25. mai etter flere år med økonomiske vanskeligheter og store problemer rundt leveransene av patruljebåter til norsk politi. Nå arbeider bostyrer med å finne nye eiere som kan føre virksomheten videre, skriver Båtmagasinet.

Kontrakten det svenske verftet hadde med Politiets fellestjenester (PFT), omfattet seks patruljebåter til en samlet verdi på rundt 70 millioner kroner.

I 2023 skrev Politiforum at alle M12-ribbene som var tatt i bruk, hadde behov for feilretting eller reparasjon.

Alle båtene ble satt på land etter en omfattende inspeksjon utført av et sertifiseringsselskap. Rapporten avdekket en rekke alvorlige feil og mangler.

I fjor ble det klart at to av de seks svenskproduserte politibåtene ikke kom tilbake i tjeneste. Marell kjøpte båtene tilbake.

(©NTB)

Oljeselskapene regner nå med å investere 266 milliarder i rørtransport og olje- og gassutvinning i 2026. Anslaget er økt med 4,3 prosent siden forrige kvartal.

Økningen er på 11 milliarder kroner.

Det meste av økningen skyldes høyere planlagte investeringer i allerede pågående utbygginger, viser en statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

– Dette er veldig viktige tall. Oljebransjen er fortsatt Norges viktigste næring og oljeaktiviteten har bidratt til god aktivitet inn i økonomien de siste årene, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

I forrige undersøkelse ble det antydet en vekst på 0,6 prosent.

– Investeringene ser ut til å bli akkurat det samme som i fjor. De har blitt litt oppjustert fra forrige måling, sier Knudsen og legger til:

– Det skyldes to ting: Det har kommet inn to nye prosjekter. Det er også tendenser til at det blir høyere kostnader på det som allerede er i drift.

Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i det oppdaterte anslaget for 2027 oppgitt til 207 milliarder kroner.

Dette er om lag 6 milliarder kroner mer enn i førstegangsanslaget fra forrige måling. Det økte anslaget drives i stor grad økte anslag innen feltutbygging og felt i drift.

– Mest sannsynlig blir det litt lavere aktivitet neste år, sier sjeføkonomen.

Flere kjente forsvarsnavn er blant de 16 som har søkt på stillingen som sjef for Etteretningstjenesten.

Blant søkerne er både sjef for Hæren, Lars Lervik, og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen. Blant søkerne er også Ronny Kristoffersen, som har 31 år i Forsvaret bak seg, skriver Forsvarets forum.

Nåværende sjef viseadmiral Nils Andreas Stensønes skal gå av med pensjon i 2026 etter nesten seks år i stillingen

Forsvaret har for første gang åpnet for sivil etterretningssjef.

Det er tre kvinner og 13 menn som har søkt på stillingen. Sju av søkerne er unntatt offentligheten og er dermed ikke navngitt i søkerlisten.