Nyhetsstudio

En gruppe på 20 skip, inkludert konteinerskip, tørrlasteskip og oljetankere er sett i bevegelse i Persiabukta i retning utgangen via Hormuzstredet.

Det viser skipsdata ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Bevegelsene skjer etter beskjeden fra Irans utenriksminister fredag om at Hormuzstredet er åpnet for kommersielle skip.

På grunn av spredning av en bakterie som forårsaker alvorlig luftveissykdom hos småfugler, ber Sveriges veterinærinstitutt om matestopp i tre uker.

Antallet syke og døde småfugler har økt betydelig i løpet av våren, ifølge Sveriges veterinærinstitutt (SVA). Blåmeisen er hardest rammet, skriver SVT.

Instituttet ber derfor folk i Sverige om å midlertidig slutte å mate småfugler de neste tre ukene. Grunnen er at fuglene smitter hverandre når de samles ved fuglematere og sitter tett inntil hverandre.

– På denne tiden av året har de det bra, og det finnes for og mat til dem ute i naturen. Da bør vi unngå å samle dem, sier Karin Olofsson-Sannö til SVT.

Blåmeissyken forårsakes av en bakterie som gjør at småfuglene utvikler lungebetennelse og dør ganske raskt.

Oljelandet Norge har bare ett raffineri igjen. På Mongstad utenfor Bergen har Equinor oppjustert produksjonen av flybensin og diesel.

– Den siste tiden har vi justert det vi kan for å øke produksjonen av de produktene det er høyest etterspørsel etter, særlig diesel og flybensin. Nå produseres flydrivstoff og diesel på full kapasitet, sier Geir Sørtveit, Equinors direktør for landanlegg, til EnergiWatch.

Siden 2021 har Norge bare ett raffineri etter at Essos anlegg på Slagentangen ble omgjort til en ren oljeterminal for importerte produkter.

Størstedelen av raffineriet på Mongstad er imidlertid bygget for å produsere bensin, opplyser Sørtveit til energitidsskriftet Montel News fredag. Likevel har Mongstad kapasitet til å dekke rundt 40 prosent av Norges dieselforbruk og om lag 60 prosent av landets forbruk av flydrivstoff.

Stor kapasitet

Nesten alt flydrivstoffet som produseres ved Mongstad, går til det norske markedet, opplyser Sørtveit.

I fjor ble det totalt solgt 1,3 milliarder liter jetparafin i Norge, viser tall fra SSB. Dieselforbruket, som fordeles mellom autodiesel og anleggsdiesel, var på til sammen 3,3 milliarder liter. Salget av bensin utgjorde imidlertid bare 830 millioner liter.

Kapasiteten på Mongstad representerer omtrent 80 prosent av det totale norske drivstofforbruket, men på grunn av logistikk og markedsmekanismer blir mellom 50 og 70 prosent av produksjonen normalt eksportert til utlandet. Resten av det norske forbruket blir importert og av det blir mye ført i land på Østlandet.

Avgjørende for norsk forsyningssikkerhet

Sørtveit understreker at anleggets rolle strekker seg langt utover det kommersielle.

– Mongstad er et avgjørende anlegg for norsk forsyningssikkerhet. Det viktigste vi gjør nå, er å sørge for en sikker og effektiv drift, sier han.

Mens landene i EU er pålagt å ha 90 dagers reserver av drivstoff, har Norge bare 20 dagers reserver. Det er selskapene som produserer eller som importerer mer enn 10.000 kubikkmeter årlig, som er forpliktet til ha slike beredskapslagre. Disse reglene er oppe til revisjon, har NTB fått opplyst hos Næringsdepartementet.

– Vi har et raffineri, er en del av et stort internasjonalt drivstoffmarked, og importerer allerede betydelige mengder drivstoff. Vi kan også øke importen fra flere land, sier næringsminister Cecilie Myrseth til NTB.

– I tillegg har vi beredskapslagre som dekker rundt 20 dagers forbruk, slik at vi kan håndtere midlertidige avbrudd i leveransene, sier hun.

Et israelsk droneangrep har tatt livet av minst en person sør i Libanon fredag, den første hele dagen under våpenhvilen mellom de to landene.

Det opplyser helsearbeidere og sjefen på et lokalt sykehus til Reuters.

Meldingen om droneangrepet kom minutter etter at USAs president Donald Trump fredag sa at USA har forbudt Israel å angripe Libanon ytterligere.

Israel har foreløpig ikke kommentert meldingen om angrepet.

Våpenhvilen mellom Israel og Libanon trådte i kraft torsdag kveld norsk tid. Den tok sikte på å få en slutt på angrepene fra Israel og Hizbollah-bevegelsen, som har sagt de forholder seg til våpenhvilen så lenge Israel gjør det.

Nyheten om åpning av Hormuzstredet senket prisen på nordsjøolje med over 10 prosent fredag ettermiddag. Oslo Børs fulgte etter og endte 2,43 prosent ned.

Alle selskapene som drives av oljeprisen, gikk på en solid smell etter at det klart at skipstrafikken i Persiabukta kan bli gjenopprettet fredag. Equinor, som er det suverent mest omsatte selskapet på Oslo Børs, hadde falt 7,82 prosent da handelen stengte. Aker BP falt 6,45 prosent, og Vår Energi gikk 6,18 prosent tilbake.

Også Yara og Norsk Hydro, som har vært påvirket av effektene av det stengte stredet, gikk kraftig tilbake. Yara falt med 7,25 prosent og Norsk Hydro gikk tilbake med 5,3 prosent.

Oljefraktselskapet Frontline gikk derimot motsatt vei og steg 5,10 prosent etter nyheten om åpning. Samme effekt så man for flyselskapet Norwegian, som steg 5,34 prosent. Norse Atlantic måtte tidligere i uka gjennomføre en kriseemisjon som følge av de høye drivstoffprisene. Selskapet kunne fredag notere en svak oppgang på 0,5 prosent.

Oljeprisen var fredag på 84,74 dollar fatet, ned fra mer enn 96 dollar da børsen åpnet på morgenen.

Andre steder i verden var effektene av dagens nyheter fra Midtøsten motsatt av i Norge. Nasdaq Composite Index steg 1,49 prosent fredag ettermiddag. S&P 500-indeksen steg 1,27 prosent. I Paris steg CAC 40-indeksen 2,09 prosent og i Tyskland steg DAX 40-indeksen hele 2,46 prosent. I London steg FTSE-indeksen med moderate 0,64 prosent.

Iran har ifølge USAs president Donald Trump lovet å ikke stenge Hormuzstredet igjen.

– Iran har sagt seg villige til å aldri stenge Hormuzstredet igjen. Det vil ikke lenger bli brukt som et våpen mot verden, skriver Trump i en ny melding på Truth Social.

Han skryter av det han kaller en «fantastisk og flott dag for verden». Iran kunngjorde tidligere fredag at de åpner Hormuzstredet for all kommersiell trafikk.

Kort tid etter Trumps melding kom det motstridende beskjed fra Iran: Dersom USA opprettholder blokaden av iranske havner, vil Iran se på dette som et våpenhvilebrudd og stenge Hormuzstredet igjen.

Rederiforbundet i Norge har uttalt at det fortsatt trengs en rekke avklaringer før de er villige til å seile ut av Hormuzstredet. Ifølge en uttalelse fra Støre fredag er det rundt 25 norsktilknyttede skip i stredet per 17. april.

Oljeprisen har falt som en stein etter nyheten om gjenåpning av Hormuzstredet. Like før klokken 17 er den ned 11 prosent til i overkant av 86 dollar fatet.

USAs president Donald Trump sier han har takket nei til et tilbud om hjelp i Hormuzstredet fra Nato, og at han ba alliansen om å holde seg unna.

– Nå som Hormuzstredet-situasjonen er over, ringte det fra Nato med spørsmål om vi trenger noe hjelp. JEG BA DEM HOLDE SEG UNNA, MED MINDRE DE BARE VIL FYLLE SKIPENE SINE MED OLJE, skriver Trump på Truth Social.

– De var ubrukelige når de trengtes, fortsetter han.

Fredag kunngjorde Iran at Hormuzstredet er åpnet for kommersiell ferdsel.

Trump har flere ganger kritisert Nato-land og andre allierte for ikke å bidra til krigen i Iran eller til å få åpnet Hormuzstredet.

Fredag kunngjorde Nato-medlemmene Frankrike og Storbritannia at de vil lede et multinasjonalt oppdrag for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Det er ukjent hva oppdraget består i, men også Norge vil delta i det statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) beskriver som et «internasjonalt initiativ» for at skip kan seile fritt gjennom Hormuzstredet.

71 prosent av kommunene og 69 prosent av virksomhetene oppfyller ikke alle kravene til sortering og separat innsamling av avfall, kommer det fram i et tilsyn.

I tilsynet ble det blant annet funnet at mange kommuner mangler løsninger for utsortering og innsamling av tekstilavfall. 52 prosent av kommunene mangler løsninger for utsortering og innsamling av avfall fra fritidsbebyggelse. Det skriver Kommunal Rapport.

– Jeg har forståelse for at det tar tid å få på plass alle ordninger slik regelverket krever. Men vi forventer en tydelig forbedring i 2027, skriver direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet i en epost.

Miljødirektoratet konkluderer i sin rapport med at det er for mange mangler knyttet til sortering og separat innsamling av en eller flere avfallstyper, både for kommuner og virksomheter.

Rapporten er resultat av et tilsyn som statsforvalterne utførte i fjor høst på oppdrag for Miljødirektoratet.

De har kontrollert renovasjonsordningene til 56 kommuner og 148 andre virksomheter som genererer mye av samme type avfall som husholdningene: restauranter, hoteller, kjøpesentre, matbutikker, sykehjem, skoler og statlige etater.

Miljødirektoratets direktør fastslår at tilsynsaksjonen avdekket flere brudd på regler, som statsforvalterne vil følge opp videre og ber samtidig kommunene og andre virksomheter sørge for riktig håndtering av avfallet.

Nesten 60 kvadratkilometer av de viktigste friluftslivsområdene i Norge ble bygget ned mellom 2018 og 2024, viser en ny rapport.

– Nesten 60 kvadratkilometer av naturen som har gått tapt, er kartlagt av kommunene som «viktige» eller «svært viktige» friluftslivsområder. Det er altså områder som betyr mye for folks bruk og naturopplevelser, sier seniorforsker David Barton i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.

I rapporten kommer det fram at nedbyggingen har vært jevnt høy over tid, med en topp rundt 2021. Selv om tempoet ser ut til å ha avtatt noe, bygges det fortsatt ned betydelig arealer.

Elgene hadde det så travelt med å starte vandringen sin, at SVT måtte fremskynde sakte-TV-starten.

«Den stora älgvandringen» skulle startet onsdag til uken. Men nå begynner direktesendingen på den svenske kringkasterens nettspiller allerede natt til lørdag. Den kan også følges i Norge.

Og det er altså elgenes skyld, meldes det fra over grensen.

– Våren kommer tidlig, og det er tid for at elgene begynner å trekke. Snøen har smeltet, og isen er nesten helt borte, sier Johan Erhag, prosjektleder for det som er blitt en stor suksess på sakte-TV-fronten for SVT, til hjemmesiden.

Første gang man kunne følge direktesendingen fra bredden av den nordsvenske Ångerman-elven – som elgene må svømme over – var i 2019. 2024 ble et rekordår der seerne kunne følge 87 elger som svømte over elven. Det håper Erhag man slår i år.

– Jeg håper vi får et tresifret resultat til sammen, sier han.

Det er ikke første gang elgene utfordrer SVTs planlegging: Også i fjor måtte sendingen flyttes en uke fram – til 15. april.

Sakte-TV med dyr er ikke det enkleste. Da NRK i 2017 skulle sende minutt for minutt-sending om rein på vårflytting fra vidda til Kvaløya, en sending planlagt i tre år, hadde vinteren bitt seg fast, meldte kanalen da.

Reinen rørte seg ikke på grunn av forholdene, noe som skapte krise for produksjonen der 31 NRK-ansatte ventet på Finnmarksvidda. Sendingen måtte utsettes noen dager. Sendingen ble avsluttet rett før det dramatiske høydepunktet man ventet på – svømmingen over til øya, som det var for kaldt til å gjennomføre.