Nyhetsstudio

De polske flyplassene Rzeszow og Lublin er stengt inntil videre på grunn av militær aktivitet, opplyser luftfartsmyndigheten Pansa.

Flyplassene ligger sørøst i landet og er også tidligere blitt stengt i forbindelse med militær flyaktivitet langs grensen til Ukraina.

Nærmere detaljer om årsaken til den militære aktiviteten er så langt ikke kjent.

Problemet med veggedyr øker igjen. Det som tidligere i hovedsak var et problem på Østlandet, kan bli en plage også i resten av landet.

Folkehelseinstituttet legger nå fram skadedyrstatistikken for 2025. Tallene er oppsummert i samarbeid med skadedyrbransjen som jobber med bekjempelse.

Oversikten viser at antall registrerte tilfeller av veggedyr økte i 2025. Det ble registrert 2.650 bekjempelser i 2025, mot 2.421 i 2024.

– Det blir interessant å se i årene framover om det blir en økning tilbake til nivået vi hadde i årene før pandemien, eller om vi klarer å stabilisere antall bekjempelser på et lavere nivå, sier Bjørn Arne Rukke, seniorforsker ved FHI i en pressemelding.

Den vanligste måten å få veggedyr i huset på, er å få dem med i bagasjen etter at man har overnattet på steder med veggedyr. Rådet fra ekspertene er å følge med når man er på reise og ikke få med veggedyrene hjem.

– Effektiv bekjempelse må til når uhellet er ute. Det er viktig for å holde forekomsten nede, sier Rukke.

Veggedyr

Sjef for skadedyrbekjempelse hos Anticimex, Stein Norstein, bekrefter at problemet med veggedyr kan være på vei oppover. Det har i hovedsak vært et Østlandet-problem. I Oslo har man tatt ordentlig grep, og her er situasjonen stabil, men han ser at omfanget nå øker andre steder i landet.

– Det er særlig mellom leiligheter det kan være vanskelig å bekjempe. Her sprer veggedyrene seg mellom leilighetene, og dermed smittes det fram og tilbake, sier han til NTB.

Norstein frykter også at vi framover kan få et problem med klesmøll eller pelsmøll – til tross for at tallene fra Folkehelseinstituttet har vist mindre møll de siste tre årene.

Møll var et stort problem etter krigen. Da ble det satt i gang en stor bekjempelse med gift og møllkuler fram til 1970-årene. Den gangen ble også garn behandlet mot møll.

– Nå ser vi at det spesielt sprer seg mellom kjeller- eller loftsboder. Det er slutt på at folk pakker ned ulltøyet i plast, sier han.

Skjeggkre over toppen

Folkehelseinstituttet håper at vi har nådd toppen for skjeggkre.

– Den lille reduksjonen i 2025 gir håp om at en ytterligere økning har stoppet opp, sier Rukke.

Antallet skjeggkrebekjempelser økte sterkt fra 2016 og fram til 2020. Deretter var det en utflating noen år, før det igjen var en kraftig økning i 2024. Deretter ble det en liten reduksjon igjen i 2025 med 8.161 bekjempelser.

Den årlige skadedyrstatistikken følger bekjempelsen for 11 viktige, urbane skadedyr i Norge: stripet borebille, husbukk, tysk kakerlakk, klesmøll eller pelsmøll, brun pelsbille, faraomaur, svart jordmaur, stikkeveps, stokkmaur, veggedyr og skjeggkre.

For 2025 var det en stabil forekomst eller nedgang for flere skadearter. For stripet borebille, husbukk, tysk kakerlakk og faraomaur var det i fjor et lavt antall bekjempelser sammenlignet med en del tidligere år.

– Både kles- og pelsmøll og brun pelsbille har hatt en nedgang flere år på rad, forteller statistikken.

Seniorforsker Anders Aak ved avdeling for skadedyrkontroll ved FHI understreker likevel at det kan være svingninger av flere årsaker.

– Vi er derfor nødt til å fortsette å se på disse tallene over lengre tid for å kunne si noe om faktiske trender, sier han.

Det har brutt ut brann på Ilskij-raffineriet i Krasnodar-regionen i Russland etter et droneangrep, opplyser lokale myndigheter.

De føyer til at et reservoar med oljeprodukter er skadet i angrepet. Nærmere detaljer om omfanget er brannen er ikke kjent.

Ukraina gjennomfører jevnlig droneangrep mot russiske mål, men meldingen tirsdag morgen nevner ikke spesifikt hvor dronene kom fra.

Det irske datatilsynet har på vegne av EU startet gransking av X og KI-roboten Grok for mulige personvernbrudd ved generering av seksualiserte bilder.

Tilsynet sier det skal undersøke «den påståtte genereringen og publiseringen på X av potensielt skadelige, intime og seksualiserte bilder av europeere – inkludert barn – uten samtykke».

– Målet med granskingen er å fastslå hvorvidt X oppfyller sine forpliktelser under personvernforordningen GDPR, med tanke på bruken av persondata fra EU- og EØS-borgere, heter det videre. Også Norge er omfattet av forordningen.

Grunnen til at det er det irske datatilsynet som leder granskingen, er at det europeiske hovedkvarteret til Elon Musks X, som Grok er integrert med, ligger i nettopp Irland.

Chatteroboten Grok har møtt motstand en rekke steder fordi den ble brukt til å skape seksualiserte bilder av folk ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Flere land gransker KI-roboten, og noen land har lagt ned forbud og sperret tjenesten.

I forrige måned sa X art de innførte restriksjoner på bruken av Grok til å redigere og generere bilder.

EU er ikke godt nok forberedt på klimaendringene og må gjøre mer for å beskytte medlemslandene mot skader, sier unionens vitenskapelige råd for klimaendringer.

Rådet anbefaler EU å øke investeringene for å beskytte befolkningen i medlemslandene mot effekten av oversvømmelser, skogbranner og ekstreme hetebølger. Selv om EU har ambisiøse mål for å få ned utslippene av drivhusgasser, har innsatsen ikke vært tilstrekkelig, særlig med tanke på tilpasninger til de skadene klimaendringene allerede forårsaker, sier rådets leder, Ottmar Edenhofer.

– Det mangler sammenheng, samordning og budsjetter, sier han.

– Vær- og klimarelaterte hendelser fører allerede til store tap i Europa. Ekstremvarme har alene ført til titusenvis av for tidlige dødsfall de siste årene, sier Edenhofer.

I tillegg til skader på økosystemer, har klimarelaterte katastrofer ført til økonomiske skade på rundt 45 milliarder euro per år i gjennomsnitt, legger han til. Beløpet tilsvarer drøyt 500 milliarder kroner.

Rådet, som er basert i København, advarer og sier klimafaren trolig vil tilta. Europa varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og alle regioner føler allerede endringene, sier rådet. Styret sier tilpasning til klimaendringer er avgjørende, sammen med kutt i utslippene.

De anbefaler blant annet obligatorisk og samordnet klimarisikovurdering på tvers av politikkområder og landegrenser i unionen. En annen anbefaling er en tydelig «visjon for et klimarobust EU innen 2050».

En skikjører mistet livet etter å ha blitt tatt av et skred han selv utløste i Allgäu-alpene lengst sør i Tyskland, opplyser politiet.

Mannen var på tur alene og har tilsynelatende utløst skredet på nordsiden av fjellet Iseler før han selv ringte nødetatene, sier tysk politi.

Dårlig vær og lite sikt hindret først redningshelikopteret i å nå fram til mannen. En fjellredningsgruppe klatret opp til ulykkesområdet, men ustabile snøforhold gjorde adgangen svært begrenset og forsinket redningsarbeidet, ifølge politiet.

Den 46 år gamle mannen ble til slutt funnet i en bratt snøhelling på fjellets nordflanke. Han ble fløyet til sykehus, men livet sto ikke til å redde.

Politiet sier ulykken skjedde utenfor det sikrede skiområdet.

– I lys av skredsituasjonen nå, oppfordrer vi folk på det sterkeste til å følge offisielle skredvarsler, ha med seg skikkelig sikkerhetsutstyr og unngå bratt og risikofylt terreng, sier politiet i en uttalelse.

Før atomforhandlingene med Iran i Genève denne uken advarer Donald Trump landet mot «konsekvensene av ikke å inngå en avtale».

– Jeg kommer til å være involvert i de samtalene, indirekte, sa den amerikanske presidenten til reportere om bord på presidentflyet Air Force One mandag.

– Iran har lyst til å inngå en avtale. Jeg tror ikke de ønsker seg konsekvensene av å ikke inngå en avtale, sa Trump på vei fra Florida til Washington.

Tirsdag møtes delegasjoner fra USA og Iran til samtaler i Sveits. Oman er mekler i samtalene, der Trumps spesialutsending Steve Witkoff og presidentens svigersønn Jared Kushner deltar.

Trump har flere ganger truet med å gripe inn militært mot Iran, først og fremst på grunn av volden som er brukt mot regimekritiske demonstranter i landet, men også på grunn av irans atomprogram.

USA og enkelte europeiske land frykter at Iran har som mål å utvikle atomvåpen, noe iranerne avviser.

En mann i 20-årene er fraktet til sykehus etter en voldsepisode i Sandnes natt til tirsdag. Ingen er så langt pågrepet.

Politiet rykket ut like før klokken 1 etter melding om at en person hadde blitt utsatt for vold av to personer i Sandnes sentrum.

– Fornærmede hadde stikkskade på kroppen og er kjørt til Stavanger universitetssjukehus for behandling. Skal ikke være livstruende skadet, skriver Sørvest politidistrikt klokken 3.19 på politiloggen.

Politiet vet lite om hva som har skjedd i forkant av hendelsen, men opplyser at de skal avhøre den fornærmede mannen for å danne seg et bedre bilde av hendelsesforløpet.

– Det er uvisst om fornærmede hadde noen relasjon til mistenkte, skriver politiet i meldingen.

Ingen er pågrepet i saken.

Hæren i Libanon trenger minst fire måneder til å gjennomføre den andre fasen i den planlagte avvæpningen av Hizbollah-militsen sør i landet.

Libanesiske myndigheter forpliktet seg i fjor til å avvæpne den iranskstøttede gruppen, som var svært svekket etter krigen med Israel fra 2023. Hæren fikk oppdraget med å lage en plan for avvæpningen.

I forrige måned erklærte hæren at fase 1, som dekket området mellom Litani-elven og grensen mot Israel, var fullført. Fase 2 gjelder området mellom elvene Litani og Awali, rundt 40 kilometer sør for hovedstaden Beirut.

Israelsk misnøye

Informasjonsminister Paul Morcos sier på en pressekonferanse etter et regjeringsmøte mandag at regjeringen tar hærens presentasjon av arbeidet til etterretning.

– Tidsrammen er på fire måneder, men kan bli forlenget, avhengig av tilgjengelig kapasitet, israelske angrep og hindringer på bakken, forklarte Morcos.

Israel anklager Hizbollah for å ruste opp igjen og har kritisert den libanesiske hærens fremdrift som utilstrekkelig. Det israelske militæret har også fortsatt med jevnlige angrep til tross for våpenhvilen som begynte å gjelde i november 2024 etter over et år med kamper.

I tillegg har israelerne fortsatt soldater i fem områder sør i Libanon som de anser som strategisk viktige.

– Stans begrensningene

Hizbollah har på sin side avvist oppfordringer til å gi fra seg våpen nord for Litani-elven.

– Den libanesiske regjeringens fokus på avvæpning er en alvorlig synd, fordi det tjener målene til den israelske aggresjonen, sa Hizbollah-leder Naim Qassem i en TV-sendt tale før mandagens regjeringsmøte.

– Stans alle tiltak for å begrense våpen, var hans oppfordring.

En jordfeil som natt til tirsdag førte til full stans i togtrafikken ved Oslo S, er rettet. Reisende må regne med forsinkelser og innstillinger, opplyser Bane Nor.

Bane Nor meldte ved 0.20-tiden at en jordfeil førte til full stans i togtrafikken ved Oslo S.

Kort tid etter var feilen rettet.

– Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, opplyser Bane Nor.