Glatte veier byr på krevende kjøreforhold flere steder på Østlandet. Statens vegvesen ber bilister kjøre etter forholdene.

Øst politidistrikt har i løpet av natten meldt om trafikkulykker i Frogn i Follo og Rakkestad og Indre Østfold. Felles for alle ulykkene er glatte veibaner.

– Det meldes om svært glatt veibane på stedet, skriver operasjonsleder Halvor Andersen om samtlige av ulykkene.

Det er så langt ikke meldt om skader knyttet til noen av ulykkene.

Trafikkoperatør Mette Brunæs i Statens vegvesen forteller NTB at brøytebiler og salt- og strøbiler har vært ute hele natten, men advarer fortsatt om at det kan være krevende kjøreforhold flere steder på Østlandet.

– På hovedveinettet er det både litt snø og bart og tørt noen steder, men på mindre trafikkerte veier må man regne med å møte på snø.

Det er også meldt regn flere steder, noe som kan gjøre forholdene enda verre.

– Det er klart at når bakken har vært kald og det kommer regn, så kan det fort bli glatt, sier Brunæs.

Hun anbefaler bilister å beregne ekstra god tid og være forsiktig ved feltbytter, da det kan være snøslaps mellom kjørefeltene.

Også i Asker har veiforholdene skapt problemer. E134 ble sent torsdag kveld stengt. Årsaken var en bilberging knyttet til en singelulykke. Veien åpnet igjen en drøy time senere og føreren slapp unna uten skader.

Tre klatrere som har vært savnet på New Zealands høyeste fjell i fem dager, antas å ha mistet livet i en fallulykke, sier myndighetene.

De tre klatrerne fra USA og Canada ble meldt savnet da de ikke kom tilbake som avtalt etter et forsøk på å nå toppen på 3724 meter høye Aoraki, også kjent som Mount Cook. De hadde fløyet inn til en hytte i fjellområdet, men dukket ikke opp da de skulle hentes ut igjen.

Letingen etter klatrerne ble satt på vent i tre dager på grunn av dårlig vær. De tre er ikke funnet, men det er funnet gjenstander som tilhørte dem, og i et søk fra luften ble det sett fotspor i snøen, opplyser den regionale politisjefen Vicky Walker.

– Basert på antall dager de har vært savnet – uten noen kommunikasjon – gjenstandene som er funnet og dagens rekognosering, tror vi ikke at mennene har overlevd. Vi tror de har falt, sier Walker. Hun sier søket kan bli gjenopptatt dersom det kommer inn nye opplysninger.

De to amerikanske klatrerne, som var i 50-årene, var godkjente fjellførere, ifølge den amerikanske foreningen American Mountain Guides Association. På forespørsel fra pårørende er identiteten til den canadiske klatreren ikke offentliggjort.

Fjellet er populært blant erfarne klatrere og regnes som teknisk krevende på grunn av sprekker, skredfare, isbreer i bevegelse og omskiftelig vær.

Siden begynnelsen av forrige århundre er det registrert mer enn 240 dødsfall på fjellet.

Islamistledede opprørere har i en overraskende offensiv tatt kontrollen over store områder i Syria. Her følger en oversikt over hvem som nå kontrollerer hva.

Lynoffensiven som startet i forrige uke, kom uventet på Bashar al-Assad-regimet. Utviklingen betyr utvilsomt at Syria står foran en ny periode med økt vold og konflikt.

Her følger en oversikt over hvem som nå kontrollerer hvilke områder i Syria.

Hayat Tahrir al-Sham (HTS)

Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) - eller «Organisasjonen for frigjøring av Levanten» - har sine røtter fra starten av den syriske borgerkrigen. Gruppen het tidligere Nusrafronten og hadde bånd til al-Qaida. Gruppen er terrorstemplet i USA og EU.

Fram til i dag har HTS vært betraktet som en relativt lokal syrisk opprørsgruppe, men som har representert en farlig opposisjonskraft. HTS opprettholder en salafist-jihadistisk ideologi, til tross for sin offentlige splittelse fra al-Qaida i 2017. «Salafi-jihadisme» er en betegnelse for al-Qaidas ideologi.

Onsdag i forrige uke innledet HTS og dens allierte en større offensiv og inntok Syrias nest største by Aleppo samt dusinvis av andre byer og landsbyer i området. Assad-regimet mistet kontrollen over disse områdene, etter år med framgang med russisk støtte.

Opprørere har også rykket sørover, og torsdag denne uken inntok de storbyen Hama, Syrias fjerde største by. Gruppen kontrollerer dermed store deler av Idlib-provinsen og områder i Aleppo-, Hama- og Latakia-provinsene.

Regjeringsstyrkene

Under borgerkrigen, som brøt ut i 2011, mistet Assad-regimet kontrollen over store deler av Syria til opposisjonsfraksjoner, kurdiske styrker og jihadister fra Den islamske stat (IS).

Hæren gjenvant imidlertid gradvis områdene med støtte fra både Iran og Libanons Hizbollah-gruppe. I 2015 bidro russisk intervensjon til at regjeringsstyrkene fikk tilbake kontrollen over det meste av landet.

Regjeringsstyrkene har fortsatt kontrollen over Sør-Syria, inkludert Sweida-provinsen, hvor det har vært regelmessige protester mot regjeringen i over et år. Assad-styrkene kontrollerer også den sentrale Homs-provinsen, mesteparten av naboprovinsen Hama, hele Tartus og store deler av Latakia-provinsene på vestkysten, samt Damaskus og dens omkringliggende provinser.

En del av Aleppo-provinsen i nord er også fortsatt i regimets hender, samt deler av Raqqa-provinsen og omtrent halvparten av den østlige Deir Ezzor-provinsen.

Iran, Hizbollah og Russland

Både Iran, med sine interne problemer, og Hizbollah, bundet opp i krigen mot Israel, regnes for å være svekket.

Iran hevder i dag at de kun utplasserer militære rådgivere i Syria etter invitasjon fra Damaskus.

I løpet av den to måneder lange krigen mellom Israel og Hizbollah i Libanon har israelerne trappet opp kraftig angrepene mot Hizbollah og Iran-tilknyttede mål i Syria.

Russiske styrker er fortsatt stasjonert i flere regjeringskontrollerte områder, inkludert Hmeimim-flybasen nær Latakia, men antallet soldater er ukjent.

Russiske myndigheter hevder at mer enn 63.000 russiske soldater har tjenestegjort i Syria, men i dag har Russland bundet opp det meste av sin militære ressurser til krigføringen mot Ukraina.

Kurdisk styre

I 2012 trakk regjeringsstyrkene seg tilbake fra kurdiske områder i Nord- og Øst-Syria. Det banet veien for at kurderne kunne konsolidere kontrollen over disse områdene. Kurderne etablerte en halv-autonom administrasjon.

De kurdiskledede Syriske demokratiske styrker (SDF), dannet i 2015, regnes som kurdernes de facto hær. Styrkene er en allianse av krigere, deriblant kurdere, syriske kristne og arabiske muslimske fraksjoner.

Med støtte fra USA bekjempet styrkene gradvis IS fra deres områder og utvidet dermed gradvis sitt territorium. SDF kontrollerer i dag rundt en firedel av Syrias territorium og regnes som den nest sterkeste militære styrken etter hæren.

Raqqa-provinsen

De kurdiske styrkene kontrollerer mesteparten av Raqqa-provinsen, inkludert byen, en tidligere IS-bastion, halvparten av naboprovinsen Deir al-Zor og deler av Aleppo-provinsen.

SDF kontrollerer også Hasakeh-provinsen i nordøst, selv om syriske regjeringsstyrker også er til stede der, inkludert i byene Hasakeh og Qamishli.

USA-ledede koalisjonsstyrker, som altså gikk inn i Syria i 2014 for å bekjempe IS, har opprettet baser i Al-Omar-oljefeltet, samt Conoco-gassfeltet – begge i kurdiskkontrollerte områder.

Amerikansk personell er også stasjonert i kurdiskkontrollerte Hasakeh- og Raqqa-provinser.

Tyrkisk-støttede grupper

Noen dager etter HTS-angrepet i forrige uke angrep tyrkisk-støttede grupper kurdiskledede styrker i Tal Rifaat-enklaven.

De tyrkisk-støttede fraksjonene, som kontrollerer områder langs den tyrkiske grensen, tok den strategiske byen Tal Rifaat og nærliggende landsbyer i Aleppo-provinsen, ifølge Syrian Observatory for Human Rights.

Siden 2016 har Tyrkia gjennomført flere bakkeoperasjoner for å drive ut kurdiske styrker fra deler av Syrias nordlige grense.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har lenge forsøkt å etablere en 30 kilometer dyp «sikker sone» langs grensen mellom Syria og Tyrkia.

Den islamske stat (IS)

IS-krigere erklærte et «kalifat» i juni 2014 over store deler av Syria og Irak, der de innførte sitt strenge islamistiske terrorregime.

De ble nedkjempet i 2019 av militærkoalisjonen ledet av USA. Men IS er til en viss grad fortsatt aktive og har fortsatt å utføre dødelige angrep mot både SDF og regjeringshæren fra sine gjemmesteder i den enorme syriske ørkenen.

Etter at det ble brudd i IA-forhandlingene, kan krav om full sykelønn bli en del av lønnsoppgjøret. Handel og Kontor-leder Christopher Beckham vil ta opp kampen i neste års mellomoppgjør.

– Jeg er svært skuffet over at IA-forhandlingene ikke førte fram. Nå vil Høyre, Frp og Venstre kunne gjøre endringer i sykelønna etter neste valg. Jeg mener dette må bli en sak i mellomoppgjøret til våren, sier han til Klassekampen.

Normalt forhandles det bare om lønn i mellomoppgjør, men Beckham mener sykelønna er viktig nok til å bli et tema.

– Jeg er klar over utfordringene det kan by på å ta det i mellomoppgjøret, men hvorfor vente?

Også Jørn Eggum, som er leder i Fellesforbundet, har varslet at han vil ta opp sykelønna i neste oppgjør.

– Når arbeidsgivere nå har valgt å sette sykelønnen i spill, tvinger det oss til å vurdere alle muligheter. Blant annet å fremme det som krav i neste oppgjør, sa han i en pressemelding onsdag.

IA står for inkluderende arbeidsliv, og avtalen har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet. Dagens avtale utløper ved årsskiftet. Det var kravet om en fredning av sykelønna som førte til at partene til slutt brøt forhandlingene.

En 42 år gammel mann er død etter å ha blitt angrepet av en hund i Stratford øst i London natt til onsdag. Kvinnen som eier hunden, er siktet i saken.

Politiet sier mannen ble kjørt til sykehus etter angrepet, men livet ikke sto til å redde.

Den 32 år gamle hundeeieren er siktet for å eie en hund som ikke er under kontroll og som har forårsaket skade med døden til følge. Hun er siktet for manglende kontroll, men uten skade, i forbindelse med en annen hendelse for noen uker siden. Hun er også siktet for brudd på dyrevelferdsloven og for å ha en kamphund.

Politiet har beslaglagt hunden. Eieren fremstilles for fengsling fredag.

En hittil ukjent sykdom har krevd mist 131 menneskeliv i Kongo, opplyser helsemyndighetene. Eksperter jobber med å forstå sykdommen.

Medisinske ekspertteam sørvest i landet har funnet ytterligere to landsbyer der det er registrert minst 60 dødsfall, sier helseminister Apollinaire Yumba i Kwango-regionen. Han sier en gruppe epidemiologer har reist til det berørte området for å bisto lokale leger med behandling av sykdommen og for å fastslå hvordan sykdommen arter seg.

Ifølge Yumba er det hittil registrert 382 personer med symptomer på sykdommen.

Foreløpig er lite kjent om sykdommen, som i hovedsak rammer barn opptil 15 år. Symptomene inkluderer feber, hodepine, pusteproblemer og anemi.

Det er så langt ikke klart om sykdommen kun smitter ved fysisk kontakt eller om den kan overføres på andre måter.

Folkehelseinstituttet sier til TV 2 at de følger situasjonen gjennom internasjonale kanaler og i mediene.

– Utbrudd som kan forårsake alvorlig sykdom forekommer med jevne mellomrom rundt om i verden og FHI følger alltid slike situasjoner tett, sier overlege og spesialist Ingvild Fjeldheim.

Flere kommuner i Gudbrandsdalen i Innlandet mener jervbestanden i lang tid har ligget over bestandsmålet og søker om ekstraordinært uttak av jerv i vinter.

– Det er helt avgjørende at det blir tatt ut mer jerv i disse områdene for å redusere skadepotensialet for beitedyr i kommende beitesesong, skriver ordførerne i Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer kommune i en søknad til Statsforvalteren i Innlandet og Rovviltnemnda, ifølge Dølen.

De viser til at det etter lisensjakta og kvoten er fylt, fremdeles befinner seg jerv i beiteprioriterte områder i deres kommuner.

– Det registreres fortsatt mye aktivitet av jerv ved sporing og på viltkameraer i beiteprioriterte områder på østsiden av Gudbrandsdalslågen. Konkrete eksempler de senere dagene er Frydalen i Fronskommunene, Samdalen i Ringebu og Hornsjøen i Øyer, skriver ordførerne.

De frykter at skadepotensialet er stort og viser til skadehistorikken for de omsøkte beiteområdene øst for Gudbrandsdalen, som huser rundt 31.500 sau og 3000 storfe i beitesesongen.

Artemis 3, som etter planen skal frakte astronauter til månen for første gang siden 1970-tallet, utsettes ett år av romfartsorganisasjonen Nasa.

Det betyr at det ikke blir noen månelanding med folk om bord i 2026. Nå planlegges det for at det skal skje midtveis i 2027.

Etter den første ubemannede testflygingen til månen med Artemis 1 i 2022 oppdaget Nasa at Orion-kapselen som skal frakte besetningen, hadde fått uventede skader i varmeskjoldet.

Nasa har kommet til bunns i hva som var varmeskjoldets svakheter gjennom tester på jorden, men likevel er oppdraget utsatt.

– Sikkerheten til astronautene våre er alltid først i våre avgjørelser. Det er det vi styrer etter. Vi flyr ikke før vi er klare, sier Nasa-sjef Bill Nelson.

Månelandingen i 2027 vil bli historisk i form av at første kvinne og første fargede person skal gå på månen, noe Nasa allerede har bestemt.

Staten hadde inntekter på over 90 milliarder kroner fra skatter, avgifter og utbytte fra kraft i fjor.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kommer med tallet i et skriftlig svar til stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Terje Halleland, skriver P4.

I tillegg til inntektene til staten tjente kommuner og fylkeskommuner 24,3 milliarder kroner på kraft.

Nesten like mye – 24 milliarder kroner – ble betalt ut i forskjellige strømstøtteordninger.

– Det er noen vanvittige summer som det offentlige tjener på høye strømpriser, sier Halleland til P4.

Vedum skriver i sitt svar at vi har en lang historie med ordninger som gir fellesskapet en andel av overskuddet fra bruken av våre naturressurser.

Vannkraftselskapene betaler alminnelig selskapsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift – og avstår konsesjonskraft til kommune og fylkeskommune.

Fra 28. september 2022 til 1. oktober 2023 var det dessuten et midlertidig høyprisbidrag for kraftproduksjon.

Fristen for å melde inn bud til utbygging av havvind på tre områder i Nordsjøen gikk ut klokken 14 torsdag i Danmark. Da hadde ingen meldt sin interesse.

– Det er meget skuffende, sier danskenes klimaminister Lars Aagaard.

Planen for de tre områdene som ble lagt ut på anbud, var at dette skulle bli danmarkshistoriens største utbygging av vindkraft til havs.

Uten bud er framtiden til havvindparkene usikker.