Nyhetsstudio

Vi kjøper mindre kjøtt, fisk, brød og poteter enn før pandemien, men mer frukt, grønt, ost og sukkerfri brus.

I 2025 kjøpte dagligvarekundene her i landet i snitt litt over 103 liter sukret og søtet alkoholfri drikke per person, rundt 20 liter mer enn i 2019. Økningen skyldes særlig sukkerfri brus, som alene økte med 19 liter per person i perioden. Det viser kostholdsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Nordmenn kjøpte over dobbelt så mye sukkerfri brus som sukkerholdig brus i 2025. Mens kjøp av sukkerfri brus har økt mellom 2019 og 2025, så har det vært en nedgang i kjøp av sukkerholdig brus, sier seniorrådgiver ved seksjon for helse-, omsorgs- og sosialstatistikk Trond Ekornrud i SSB.

SSB-tallene viser samtidig en svak nedgang i kjøp av sukker og søtsaker. I 2025 var nivået litt over 15 kilo per person, ned om lag 0,3 kilo fra 2019.

For frukt og grønnsaker peker utviklingen svakt opp. I 2025 ble det kjøpt litt over 75 kilo frisk og fryst frukt og grønt per person, en økning på 0,4 kilo.

Mindre kjøtt og poteter

Kjøpet av kjøtt og kjøttprodukter var i snitt 40 kilo per person i 2025, nesten tre kilo mindre enn i 2019. Av dette utgjorde rødt kjøtt 11 kilo, en nedgang på 2,5 kilo, mens hvitt kjøtt økte svakt til 7,9 kilo.

For fisk og fiskeprodukter var nedgangen på litt over 1 kilo per person. I 2025 kjøpte nordmenn i underkant av 10 kilo fisk og sjømat.

Det ble også kjøpt mindre brød og poteter. Brødkjøpet var litt over 39 kilo per person i 2025, rundt 4 kilo mindre enn i 2019. Potetkjøpet falt til litt over 11 kilo, ned 1,4 kilo.

Mindre melk – mer ost

– Tallene for 2025 viser at man stort sett er tilbake til kjøpsnivået før pandemien. Samtidig er det noen kjøpsvaner vi la oss til under pandemien, som ser ut til å ha blitt opprettholdt også etter gjenåpningen, sier Ekornrud.

Kjøpet av melk og yoghurt gikk ned med litt over 2 liter per person fra 2019 til 2025. Samtidig økte ostekjøpet til snaut 17 kilo per person, en økning på litt over 2,5 kilo.

SSB understreker at statistikken bygger på kjøp i dagligvarebutikker og ikke viser faktisk inntak av mat.

For andre gang på to uker er en ponni funnet drept og delvis spist i Danmark. Eieren mener det ikke er tvil om at det er en ulv som har angrepet.

Ponnien Mille, som nå er funnet død, har samme eier som den forrige drepte ponnien, Bellami.

– Min mann og jeg er fullstendig knust over at det har skjedd igjen. Vi har til og med flyttet dem hjem til huset, men vi visste at det kunne skje igjen, og nå har det gjort det, sier eier Anna Marie Dahl til DR.

Den danske Naturstyrelsen mente at det var en ulv som sto bak det forrige ponnidrapet. De har ennå ikke vært på stedet for å bekrefte at også Mille er drept av ulv, men Dahl har kontaktet dem.

– Det har nok vært en ulv igjen. Det er jo ingen tvil om at det er ulv, sier Dahl.

Hun sier videre at hun nå ikke lenger tør å ha ponnier, og skal selge dem hun har igjen.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg skal møte representanter for dieselbrølet onsdag klokka 10.

Statsministerens kontor bekrefter overfor NTB at de tar imot dieselaksjonistene i regjeringskvartalet.

Etter møtet med Støre og Stoltenberg skal han møte Ine Eriksen Søreide og Trond Helleland, skriver leder for aksjonsgruppa i Bamble, Vidar Tellefsen, på Facebook.

– Da må vi ha gjort noe riktig. Vil derfor rette en tusen takk til alle dere som har deltatt i våre aksjoner fra Telemark og Sørlandet og dere som kom på fra Vestfold og innover i Drammen mot Oslo. Dere har alle gjort at vi har blitt mange og har fått den responsen vi har fått.

Aksjonsgruppen har gjennomført protester der de kjører lastebiler og andre kjøretøy i sakte fart på ulike hovedfartsårer. I en planlagt storaksjon 10. april var det ventet at over 100 vogntog, 30 traktorer og 650 biler skulle kjøre inn mot Oslo for å protestere mot høye drivstoffpriser. Aksjonistene ble stanset på Liertoppen på vei mot hovedstaden og en mindre gruppe fikk kjøre videre og fram mot Stortinget.

– Vi skal i hvert fall gjøre alt som står i vår makt for at avgiftene skal ned ytterligere og at co2-avgiften skal fjernes 1. mai som Stoltenberg har lovet, skriver Tellefsen.

En indisk milliardærsønn har tilbudt å ta seg av avkommet til flodhestene narkobaronen Pablo Escobar fikk hentet til Colombia, sånn at de ikke blir avlivet.

Anant Ambani, sønnen til finansfyrsten Mukesh Ambani, sa tirsdag at han formelt har henvendt seg til myndighetene i Colombia om å utsette avlivingen av dyrene.

I stedet vil Ambani flytte de 80 flodhestene på en trygg og vitenskapsbasert måte til et permanent hjem i dyrehagen hans Vantara. Dyrehagen beskriver seg selv som et av verdens største rednings-, omsorgs- og bevaringssentre for dyreliv.

Vantara huser allerede hundrevis av elefanter, samt 50 bjørner, 160 tigre, 200 løver, 250 leoparder og 900 krokodiller – blant annet.

Escobar brakte på sin side flodhester – som kun er hjemmehørende i Afrika – til Colombia på 1980-tallet.

Etter Escobars død fikk flodhestene fra han private dyrehage et nytt liv i Magdalena-elven. Der går de jevnlig til angrep på fiskere, noe som er bakgrunnen til at colombianske myndigheter vil avlive dem.

Etterretningstjenesten kan få en sivil sjef for første gang når etterretningssjef Nils Andreas Stensønes går av med pensjon i år.

Forsvaret åpner nå for at hans etterfølger ikke trenger å ha militær bakgrunn, skriver Forsvarets forum.

– Det er første gang vi har åpnet opp for både sivile og militære kandidater til denne stillingen. Ved å utvide søkermassen til stillingen får vi et bredere grunnlag å velge fra, uavhengig av militær eller sivil bakgrunn. Vi er opptatt av å tilsette den beste sjefen for Etterretningstjenesten, uavhengig av bakgrunn, skriver talsperson for Forsvaret Brage Steinson Wiik-Hansen i en SMS til nettstedet.

Han viser til at det finnes eksempler på sivile ledere av militær etterretning blant Norges allierte.

– Hvis vi ser til våre nordiske og nære allierte land, finner vi både militære og sivile tjenestesjefer, skriver Wiik-Hansen.

Stensønes ble sjef for Etterretningstjenesten høsten 2020. Han kom da fra stillingen som sjef for Sjøforsvaret.

Pensjonsalderen for militært personell i Forsvaret er 60 år, men forsvarssjef Eirik Kristoffersen ba Stensønes om å fortsette i stillingen etter at han fylte 60 i 2024.

Aker Solutions har inngått en intensjonsavtale med britiske Rolls-Royce SMR om leveranser til kjernekraft-prosjekter.

Selskapet skal bli leverandør av små modulære reaktorer (SMR) til kjernekraftprosjekter, forteller konsernsjef Kjetel Digre i Aker Solutions til Energiwatch.

– Det vi skal være involvert i, er den delen som ikke er kjernekraftbasert. Det er kanskje 20 prosent som er kjernekraftbasert, og så er det 80 prosent som ikke er det. Det er ganske mange moduler som skal bygges, sier Digre.

Det dreier seg ikke om prosjekter i Norge, opplyser Digre. Men de ønsker både norske og britiske ansatte på prosjektet. Målet med intensjonsavtalen er å jobbe fram prosjektet slik at de til slutt kan inngå en endelig kontrakt.

Digre slår fast at de satser på kjernekraft gjennom avtalen med Rolls-Royce, og sier at de tror på stor etterspørsel etter SMR-reaktorer i Europa.

– Vi har tro på SMR-teknologien, og mener at det er riktig å ta en rolle og et slags ansvar for å ta det videre i Europa nå, sier Digre.

Samarbeidet med Rolls-Royce SMR er en stor mulighet for Aker Solutions til å gå inn i et nytt marked, sier Digre i en pressemelding.

– Europas energiomstilling skyter fart og SMR fremstår som en nøkkelteknologi for å møte det voksende energibehovet, samtidig som utslippene reduseres, sier han.

Folketrygdfondet leverte en avkastning på 9,7 prosent i Statens pensjonsfond Norge (SPN) i første kvartal. Det tilsvarer 40,1 milliarder kroner.

Statens pensjonsfond Norge passerte dermed 450 milliarder kroner, skriver de i en pressemelding onsdag.

Kapitalen var på 453,7 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2026.

– Første kvartal var preget av en betydelig økning i oljeprisen som løftet Oslo Børs markant. Det bidrar til en sterk absolutt oppgang for SPN, men vi leverer svakere enn markedet, sier Kjetil Houg, administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Kraftselskaper i Nord-Norge vil at gasskraftverket på Melkøya holdes i drift også etter elektrifiseringen.

Bakgrunnen er Statnetts beslutning om ikke lenger å reservere kraft til ny industri og andre større kunder nord for Svartisen.

Denne uken har kraftselskaper i Nord-Norge samkjørt en felles uttalelse og et utspill som skal legges fram for energiminister Terje Aasland (Ap), skriver Klassekampen. Sentralt i utspillet står fortsatt drift av gasskraftverket på Melkøya.

Ifølge konsernsjef Erling Dalberg i Troms Kraft kan fortsatt drift når det er behov for ekstra kraft, være et riktig midlertidig tiltak fram til ny kraftproduksjon er etablert. Noen ganger i året oppstår det topper i kraftetterspørselen, for eksempel i kalde og vindstille perioder vinterstid, påpeker Dalberg.

Aasland har tidligere vært tydelig på at gasskraftverket først skal stanses når det er bygget ut tilsvarende kraft i Finnmark som elektrifiseringen krever. Det kan ta lang tid, siden motstanden mot vindkraft er stor i mange kommuner.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) i Finnmark mener ingenting må utelukkes for å finne gode løsninger på det han omtaler som en varslet kraftkrise.

– Det Statnett nå gjør, med å stanse strøm til nye næringer, betyr at de slukker lyset i Nord-Norge. Dette kan vi ikke finne oss i, sier fylkesordføreren.

Prisen på drivstoff i USA har steget til sitt høyeste nivå siden landet gikk til krig mot Iran, uten at det er noen fredsavtale i sikte.

Det bekreftet American Automobile Association (AAA) tirsdag.

Amerikanerne betaler nå i snitt 4,18 dollar per gallon (3,785 liter) med bensin. Ved starten av Iran-krigen i slutten av februar var gjennomsnittsprisen 2,98 dollar per gallon, og siden da har prisene steget med rundt 40 prosent.

Prisene var sist på et tilsvarende høyt nivå for rundt fire år siden, etter starten på Russlands krig mot Ukraina.

Omregnet til liter og kroner er den nåværende bensinprisen i USA rundt 10 kroner per liter. Til sammenligning må du fort ut med over 20 kroner per liter i Norge.

Økningen i prisene er knyttet til Iran-krigen og blokaden av Hormuzstredet, en viktig fartsåre for den globale olje- og gasshandelen.

Bilprodusenten Volvo Cars hadde et driftsresultat på 1,6 milliarder svenske kroner for første kvartal. Markedsforventningene lå på rundt 990 millioner.

Til tross for at tallene er dårligere enn samme periode i fjor, lå resultatet med andre ord over det som var ventet.

– Første kvartal 2026 viser en klar kontrast mellom hva vi kan kontrollere og en svært utfordrende omverden. Områdene vi kan kontrollere fortsatte å forbedre seg i løpet av første kvartal, skriver administrerende direktør Håkan Samuelsson i kvartalsrapporten.

Omsetningen var også bedre enn ventet.

– Vår andel av elbiler økte til et bransjeledende nivå, skriver Samuelsson.

Volvo skriver samtidig at andre kvartal kan bli påvirket av fortsatte utfordringer, og de peker særlig på markedene i USA og Kina.