Nyhetsstudio

USA godkjente fredag salg av Patriot-raketter til Saudi-Arabia til en verdi av 9 milliarder dollar, melder Pentagon.

Saudi-Arabia, som i mange år har vært en nær alliert av USA, har planer om å kjøpe 730 Patriot-raketter, som brukes i luftvern, fra Lockheed i USA.

Utenriksdepartementet sier at salget «støtter USAs utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk ved å bedre sikkerheten til en nær alliert, noe som bidrar til politisk stabilitet og økonomisk framgang i Golf-regionen».

USAs utenriksdepartement har godkjent salg av våpen for over 6,5 milliarder dollar til Israel, opplyser Pentagon.

En kontrakt gjelder lette taktiske kjøretøyer og nødvendig tilleggsutstyr til en verdi av 1,98 milliarder dollar, mens en annen kontrakt er for Apache-helikoptre til 3,8 milliarder dollar.

I tillegg godkjennes en tredje våpenpakke til en verdi av 740 millioner dollar.

Det er AM General LLC som står for kjøretøyene, mens Boeing og Lockheed har kontrakten for helikoptrene.

USAs senat godkjente fredag et omfattende budsjett for å unngå statlig nedstengning fra månedsskiftet. Budsjettet går nå videre til Representantenes hus.

Budsjettet skal gjelde fram til september, men inkludert i vedtaket er en bestemmelse om at sikkerhetsdepartementets budsjett kun forlenges i to uker etter krav fra demokratene.

Vedtaket om budsjettet og den korte forlengelsen av budsjettet til sikkerhetsdepartementet var enstemmig. Det går nå til Representantenes hus, som må godkjenne omtrent samme vedtak

Representantenes hus er imidlertid ikke samlet før mandag, noe som betyr at det kan bli en kort, midlertidig nedstengning av statsapparatet fram til mandag.

Krevde begrensninger

Demokratene ville opprinnelig ikke godkjenne å finansiere sikkerhetsdepartementet, som innvandringspolitiet Ice ligger under, etter oppstyret om den aggressive framferden mot innvandrere og demonstranter den siste tiden, inkludert drap på to amerikanske statsborgere.

Men de ble enig med republikanerne og president Donald Trump om å ta sikkerhetsdepartementets budsjett ut av budsjettpakken og sette av to uker til å drøfte begrensninger på Ices virksomhet før et budsjett eventuelt blir vedtatt.

Det var torsdag at demokratenes mindretallsleder Chuck Schumer ble enig med Trump om budsjettet og å ta ut sikkerhetsdepartementets budsjett.

Ønsket ikke nedstengning

Ingen ønsket en nedstengning av statsapparatet, som ville vært resultatet om det ikke ble enighet om et statsbudsjett, men demokratene satte som betingelse for i det hele tatt å godkjenne et budsjett for sikkerhetsdepartementet at det innføres stramme restriksjoner på Ice.

I en avstemning om unntaket for sikkerhetsdepartementet torsdag stemte åtte republikanere med demokratene, og godkjenningen ble vedtatt med 55 mot 45 stemmer.

– Dette er ikke radikale krav. Dette er grunnleggende krav som det amerikanske folk allerede forventer av politiet, sier mindretallsleder Chuck Schumer.

.

Over 200 mennesker omkom tidligere denne uken i gruveulykke øst i Konge. Det opplyser myndighetene.

Det var Rubaya-gruven i den østlige delen av landet som kollapset, opplyste Lubumba Kambere Muyisa, talsmann for den opprørsutnevnte guvernøren i provinsen der gruven ligger, til Reuters fredag.

Gruven utvinner malmmineralet Coltan (klombitt-tantalitt) som bearbeides til det varmebestandige metallet tantal, som brukes i elektronikkindustrien for å lage kondensatorer i blant annet mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, spillkonsoller, romfartskomponenter og gassturbiner.

Rubaya produserer rundt 15 prosent av verdens coltan. Stedet, der lokalbefolkningen graver manuelt for noen få dollar om dagen, har vært under kontroll av opprørsgruppen M23 siden 2024.

Kollapsen skjedde onsdag, og det nøyaktige dødstallet var fortsatt uklart fredag kveld, men noen anonyme kilder sier det dreier seg om minst 227 døde.

Den første bemannede månedferden for Nasa siden Apollo 17 i 1972, ble fredag utsatt på grunn av for kalde forhold ved oppskytningsstedet i Florida.

Den første Artemis-måneferden med mannskap er nå planlagt til tidligst 8. februar, to dager senere enn planlagt.

Nasa var klar til å gjennomføre en drivstofftest av den 98 meter høye måneraketten lørdag, men har nå avlyst på grunn av ventede temperaturer nær frysepunktet.

Generalprøven er nå satt til mandag om værforholdene tillater det. Endringen gir Nasa bare tre dager i februar til å sende fire astronauter rundt månen og tilbake, før det sklir over i mars. Nasa har nemlig bare en håndfull dager hver måned til å skyte opp sitt første månemannskap på mer enn et halvt århundre.

– Eventuelle ytterligere forsinkelser vil resultere i en dag for dag-endring, sa Nasa i en uttalelse fredag.

Det som kompliserer saken, er behovet for å skyte opp et nytt mannskap til Den internasjonale romstasjonen (ISS) så snart som mulig, et oppdrag som er fremskyndet på grunn av forrige mannskaps tidlige retur av medisinske årsaker.

Måneferden vil få prioritet hvis Artemis-raketten kan skytes opp innen 11. februar, den siste mulige oppskytningsdatoen for måneden, sa oppdragsledere fredag.

Hvis det skjer, må neste stasjonsmannskapet på ISS vente til Artemis-astronautene er tilbake på jorden før de skytes opp senere i måneden.

Syria planlegger å stenge to flyktningleirer nordøst i landet. Nedstengningen skal skje i løpet av ett års tid.

Leirene al-Hol og Roj huser mer enn 28.000 mennesker, hovedsakelig syrere og irakere, ifølge FN. Rundt 6000 utlendinger er plassert i al-Hol og ytterligere 2000 i Roj. Samtlige er sivile, men med tilknytning til islamistgruppen Den islamske staten (IS)

En representant for den sveitsiske veldedighetsorganisasjonen GCERF, som har jobbet i begge leirene, har opplyst til Reuters at de har forstått det slik at myndighetene i Damaskus tar sikte på å tømme og stenge anleggene innen et år.

Det er ikke kjent hvor det er meningen at flyktningene skal sendes.

Syriske styrker tok nylig kontroll over al-Hol etter den kaotiske tilbaketrekningen av kurdisk-ledede Syrian Democratic Forces (SDF). SDF holder fortsatt Roj, der beboere de siste dagene har rapportert om at de må holde seg inne i teltene sine. Flere hjelpeorganisasjoner har evakuert fra Roj på grunn av økende sikkerhetsbekymringer.

Mer enn 50.000 mennesker som flyktet fra IS da gruppen mistet støtte og territorium i løpet av det siste tiåret, ble en gang internert i de to leirene. Tallene har falt på grunn av hjemsendelser, primært til Irak.

Flyktningleirene for sivile er for familier og andre med påståtte IS-forbindelser, ikke for IS-soldater, de er plassert i fengsler.

Det siste døgnet har Russland gjennomført sju angrep mot Ukrainas jernbaneinfrastruktur, sier Ukrainas statsminister Julija Svyrydenko.

– Russland angriper bevisst Ukrainas logistikkruter. Dette er bevisst terrorisme som er rettet mot folk og sivil transport, skriver Svyrydenko på X.

– Bare i løpet av de siste 24 timene har fienden gjennomført sju droneangrep på jernbaneanlegg.

Samtidig bekrefter president Volodymyr Zelenskyj at det verken fra Moskva eller Kyiv ble gjennomført angrep mot energiinfrastruktur fredag. Dette var i tråd med en enighet som ble framforhandlet av USA om at Russland skal pause angrep på grunn av ekstrem kulde de kommende dagene.

– Det har faktisk ikke vært angrep på energianlegg i noen av våre regioner fra torsdag kveld til fredag. Ukraina er på gjensidig basis klar til å avstå fra angrep, og i dag gjennomførte vi ingen angrep mot russiske energianlegg, sier Zelenskyj.

Han bekreftet statsministerens melding ved å fastslå at Russland er i ferd med å legge om den militære aktiviteten ved å angripe logistikk, som knutepunkter for jernbane.

Det russiske rederiet Norebo har ikke rett til en ny vurdering av sine søknader om å få fiske i norsk sone, slår retten fast.

– Tingretten er enig med departementet i at sanksjonsloven gjelder, og da har ikke Fiskeridirektoratet lov til å gi disse selskapene lisenser, skriver advokat Kaija Bjelland hos Regjeringsadvokaten i en epost til Fiskeribladet.

Viseadministrerende direktør Sergej Sennikov i det russiske rederiet skriver i en epost til Fiskeribladet at selskapets syn på saken er uendret, og at kjennelsen mest sannsynlig blir anket.

Det russiske rederiet Norebo ble i fjor sommer – sammen med Murman Seafood – utestengt fra å fiske i norsk økonomisk sone (NØS), da Norge innførte sanksjoner mot Russland i tråd med EU.

Norebo, som er eid av den russiske oligarken Vitaly Orlov, gikk til Oslo tingrett og krevde en midlertidig forføyning for å få tilgang til å fiske i områdene mens saken behandles videre – og en ny vurdering av avgjørelsen hos Fiskeridirektoratet.

Mandag var det muntlige forhandlinger i Oslo tingrett mellom Norebo og Nærings- og fiskeridepartementet. Onsdag ettermiddag kom kjennelsen.

Tingretten tar ikke begjæringen til følge, og Norebo ikke får medhold i at Fiskeridirektoratet skal gjøre en ny vurdering av deres søknader om å få fiske i NØS.

Selve sanksjoneringen av rederiet var ikke en del av de muntlige forhandlingene.

Et utenlandsk firma skal ha satt opp avansert kamerautstyr som kontinuerlig filmet mot gassanlegget på Melkøya i Hammerfest, ifølge politiet.

– Kameraene skal ha blitt satt opp av et utenlandsk firma og er avansert utstyr som blant annet fanger opp temperaturforskjeller og kan filme detaljert under svært krevende lysforhold og vær, skriver politiet i Finnmark i en pressemelding.

Politiadvokat Anja Mikkelsen Indbjør opplyser til NTB at selskapet er italiensk. Hun beskriver det som et analyseselskap som selger informasjon videre. Mikkelsen vet ikke hvem selskapets kunder er.

Politiet har ikke vært i kontakt med selskapet og heller ikke siktet noen personer i saken.

– Det vil ikke overraske meg i det hele tatt om det ligger en russisk interesse bak dette, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til iFinnmark.

Kameraer på husvegg

En huseier skal ha sagt ja til å ha kameraene på veggen sin, men ifølge politiet var vedkommende forledet til å tro at dette var forhåndsgodkjent av Equinor.

– Vår etterforskning har også avdekket at andre huseiere i området skal ha blitt kontaktet av selskapet og tilbudt betaling for å ha disse kameraene montert opp, sier politiadvokat Anja Mikkelsen Indbjør i pressemeldingen.

Politiet har nå pålagt huseieren å fjerne kameraene, men sier fredag ettermiddag at de fortsatt henger der, men ikke er i drift. Huseieren har status som vitne.

– Hva som har vært formålet med overvåkingen, er for tidlig å si noe om. Politiet jobber etter flere hypoteser, deriblant ønske om å oppnå økonomiske fordeler ved tidlig varsling av hendelser, industrispionasje med mer, sier politiadvokaten.

– Men vi kan heller ikke se bort ifra at informasjon fra slike kameraer kan bli brukt til annen type alvorlig kriminalitet.

PST informert

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at de er orientert.

– Vi er orientert om det forholdet, sier seniorrådgiver Eirik Veum til Dagbladet.

Det var en nabo av huseieren som tipset politiet om kameraene tidligere i januar, sier Indbjør til NTB.

– Vi ønsker også å komme i kontakt med andre som eventuelt har fått lignende forespørsler om å få montert slikt overvåkingsutstyr på huset, sier hun.

Equinor kjenner saken

Equinor, som driver gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, sier at de er i dialog med politiet.

– Vi er kjent med saken og har dialog med politiet. Equinor er opptatt av sikring av vår infrastruktur, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor til NTB.

– Vi er glad for å se at politiet i Finnmark følger med på og aksjonerer på aktivitet de anser som mistenkelig rundt Melkøya, sier Johannessen.

Spionasje for sabotasje

Lars Gjesvik, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), sier til iFinnmark at det er tidlig å konkludere, men at man ikke kan utelukke alvorlige motiver. Han mener utviklingen i Europa er et alvorlig bakteppe.

– Man kan absolutt ha mistanke om spionasje med tanke på mulig sabotasje i framtiden. Det er ikke utenkelig i det hele tatt, sier Gjesvik til avisa.

Han sier det kan dreie seg om forberedende spionasje, der man samler inn informasjon i tilfelle situasjonen eskalerer. Han reagerer ikke på at utenlandske aktører kan ha tilbudt penger for hjelp til kartlegging. De dyre kameraene tyder på at det ikke er guttestreker, sier han.

– Det er potensielt en ganske effektiv måte å sikre seg informasjon på. Man utnytter at folk flest ikke har høy sikkerhetsbevissthet, og for en ganske billig penge kan man få mye informasjon, sier han.

Forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen Ståle Ulriksen deler Gjesviks vurderinger. Han peker på at Melkøya leverer gass som er viktig for blant annet Øst-Europa.

– Dette føyer seg inn i et mønster der vi har sett en svært stor russisk interesse for Norge, olje- og gassinstallasjoner, energianlegg og hele kystlinjen generelt. Dette har utviklet seg de siste 13 årene. Det vil derfor ikke overraske meg i det hele tatt om det ligger en russisk interesse bak dette, sier Ulriksen.

Statens vegvesen har inngått kontrakt med firmaet Kraftmontasje om et tunneloppdrag på riksvei 7 i Måbødalen.

Kontraktsummen er på 49,5 millioner kroner. Oppdraget skal være ferdig før arbeidene i Lærdalstunnelen starter i september.

Prosjektleder Eirik Matre Røthe i Vegvesenet sier i en melding at har vært god interesse for kontrakten.

I Måbødalen blir det blant annet termoskannere som registrerer varme i bremser og motor på tunge kjøretøy. Er temperaturene for høye skal kjøretøyene ledes inn på oppstillingsplass for avkjøling.

Entreprenøren skal også montere stengepunkter med bommer og kameraer. Tunnelene får mye nytt utstyr, blant annet nødstasjoner, styreskap og rømmingslys.