Nyhetsstudio

Europa forbereder mottiltak mot Donald Trump etter trusler om straffetoll mot flere land som ikke går med på hans Grønland-planer, sier Tysklands visekansler.

– Vi vil ikke la oss utpresse, sier visekansler Lars Klingbeil på en pressekonferanse i Berlin sammen med Frankrikes finansminister Roland Lescure.

Trump har i helgen truet åtte land som har sendt soldater til Grønland, med straffetoll på 10 prosent fra februar og 25 prosent fra juni om ikke USA får overta øya. Blant de åtte landene er seks EU-land, Norge og Storbritannia.

– Europa vil svare med en samlet, klar respons, og vi forbereder nå mottiltak sammen med våre europeiske partnere, sier Klingbeil videre.

Lescure sier han vil innkalle til et møte med sine kolleger fra G7-landene for å diskutere handel og suverenitet i løpet av de neste dagene.

– Vi støtter fullt ut Grønland og Danmark, sa Lescure.

– Utpressing mellom venner er åpenbart uakseptabelt, sier han videre.

Nato skal gjøre mer i Arktis, sier Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen før møtet med Natos generalsekretær Mark Rutte mandag.

Poulsen, Rutte og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt skal møtes i Brussel mandag.

– Den danske og grønlandske regjeringen har sammen med en rekke Nato-allierte besluttet å øke den militære tilstedeværelsen og øvelsesaktiviteten i Arktis og Nord-Atlanteren. En rekke allierte bidrar allerede, og vi møter bred oppslutning om at Nato skal gjøre mer i Arktis, sier Poulsen i en pressemelding fra det danske forsvarsdepartementet.

Det vil være tema både for møtet med Rutte og for en drøfting med andre nordiske forsvarsministre senere mandag.

– Grønland står i en ekstraordinær situasjon som har hele verdens oppmerksomhet. Situasjonen krever at vi styrker samarbeidet om forsvaret og sikkerheten i Arktis bredt i Nato, sier Motzfeldt.

De to norske stabsoffiserene som Norge sendte til Grønland før helgen, kommer tilbake denne uken.

Det bekrefter pressevakt Stine Barclay Gaasland i Forsvaret til NRK.

De to har deltatt i innledende arbeid for å planlegge framtidig samarbeid blant allierte på Grønland.

At Norge sendte militære til Grønland brukte USAs president Donald Trump som argumentasjon for å true Norge og sju andre Nato-land med straffetoll på 10 prosent fra 1. februar i helgen.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt nesten 1,5 prosent i åpningen mandag morgen etter Trumps tolltrusler i helgen

Fem minutter etter åpning mandag morgen hadde Oslo Børs falt nesten 1,5 prosent. Flere sjømataksjer falt mer enn 2 prosent, sammen med Equinor.

I helgen truet Trump med 10 prosent tollsatser mot landene som har sendt personell til Grønland. Det har ført til et fall i både europeiske og amerikanske aksjer i førhandelen mandag morgen, skriver E24.

– Det er mer frykten for at det kan eskalere til noe mer, sier Nordea-strateg Joachim Bernhardsen til avisa.

Også København-børsen faller kraftig mandag morgen, og var ned 3 prosent etter kort tid.

Legemiddelgiganten Novo Nordisk, som har et stort marked i USA og er Danmarks største bedrift, faller tre prosent, skriver Dagens Næringsliv.

Samtidig svekker dollaren seg mot andre valutaer, men oljeprisen holder seg stabil, ifølge E24.

I fjor ble det produsert 161,8 terawattimer strøm i Norge. Det er den største mengden noensinne, ifølge SSB.

Strømproduksjonen i fjor økte med 3 prosent sammenlignet med 2024, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Også da var det rekord i strømproduksjonen.

– Den store strømproduksjonen i 2025 må ses i lys av mye vann i magasinene ved inngangen til året, og det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2024 til 2025, sier seniorrådgiver Magne Holstad i SSB.

Vannkraftproduksjonen økte med 3,9 prosent og sto for 90 prosent av kraftproduksjonen.

Strømforbruket i husholdninger sank med 0,5 terawattimer fra året før, og endte på om lag det samme som gjennomsnittet de siste fem årene. Industrien og næringen økte forbruket noe.

Det er OMS Group som bestiller to nye kabelleggingsfartøy fra verftet Ulstein.

- Den økende etterspørselen etter global nettverkstilkobling har gjort flåtekapasitet til en kritisk flaskehals. De nye fartøyene styrker evnen til å utføre store, komplekse kabelinstallasjoner på en pålitelig måte, og posisjonerer OMS Group for neste fase i den digitale infrastrukturen, sier Ronnie Lim, konsernsjef i OMS Group, i en pressemelding.

Selskapet har nå til sammen fire kabelleggingsfartøyer under bygging. Ulstein omtaler fartøyene som neste generasjon kabelleggingsfartøy.

Natos generalsekretær Mark Rutte skal møte Grønlands utenriksminister og Danmarks forsvarsminister mandag, midt i ordkrigen med USA om Grønland.

Møtet mellom Rutte, Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt og Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen finner sted i Brussel. Det er foreløpig ikke planlagt noen pressekonferanse eller andre mediearrangementer.

Søndag bekreftet Rutte at han har diskutert sikkerhetssituasjonen på Grønland og i Arktis med USAs president Donald Trump.

Trump har i helgen truet åtte land som har sendt soldater til Grønland, med straffetoll på 10 prosent fra februar og 25 prosent fra juni om ikke USA får overta øya. Blant de åtte landene er seks EU-land, Norge og Storbritannia.

Data fra hjerterytme og hjernebølger fra én natts søvn kan gi så mye informasjon at en ny kunstig intelligens-modell kan anslå risiko for 130 diagnoser.

Det er anerkjente forskere ved Stanford Medicine som har utviklet et KI-system kalt SleepFM. Det analyserer data fra én natts søvnregistrering, polysomnografi (PSG), og kan forutsi risiko for 130 ulike sykdommer. Modellen viser høy treffsikkerhet når det gjelder å forutsi demens, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Mens tradisjonell søvnanalyse plukker ut noen få parametere for å diagnostisere lidelser som søvnapné eller andre søvnlidelser, bruker SleepFM alt av data: hjerneaktivitet, hjerterytme, pustemønster, muskelaktivitet under søvn og våkenhet, og øyebevegelser.

– Vi registrerer et forbløffende antall signaler når vi studerer søvn, sier Emmanuel Mignot, professor i søvnmedisin og medforfatter av studien, som er publisert i Nature Medicine.

Lærte seg søvnspråket

KI-modellen er trent opp med 585.000 timer med opptak fra rundt 65.000 personer som er testet ved ulike søvnklinikker. Den største pasientgruppen fikk søvnen registrert ved The Stanford Sleep Medicine Center i perioden 1999 til 2024. Rundt 35.000 pasienter i alderen 2 til 96 år ble fulgt over tid, med data som viste utvikling over opptil 25 år.

Bare en brøkdel av disse dataene var brukt. Forskerne har nå utviklet en KI-modell som trener seg selv på svært store mengder data og anvender det den har lært, slik språkmodeller som ChatGPT er trent basert på enorme mengder tekst.

– SleepFM lærer i bunn og grunn søvnens språk, sier medforfatter James Zou, professor i biomedisinsk datavitenskap.

Modellen sammenfatter dataregistrering fra hjerne, hjerte og muskler, plukker opp hvordan disse står i forhold til hverandre, og hva det kan bety. Et av de tekniske framskrittene som er gjort i arbeidet, er å harmonisere alle de ulike datagruppene, slik at de kan «snakke det samme språket». Slik kan SleepFM formidle hva søvnen faktisk forteller oss.

Svært god

Etter treningsfasen kunne forskerne finjustere KI-modellen til ulike oppgaver. Først testet de modellen på typiske søvnanalyseoppgaver, som allerede gjøres med PSG, der de hadde «fasiten». SleepFM presterte like godt som eller bedre enn de mest avanserte diagnosemodellene som brukes i dag.

Deretter fikk SleepFM i oppgave å forutsi fremtidig sykdom, basert på søvndata. Spådommene om risiko for sykdommer ble sjekket mot helsehistorikken hos deltakerne man hadde informasjon om over lang tid.

I helsehistorikken ble det plukket ut mer enn 1000 sykdommer og helsetilstander, hvorav SleepFM fant ut at 130 kunne forutsies med rimelig nøyaktighet ved hjelp av søvndata.

SleepFM var spesielt god på å forutsi Parkinsons sykdom, demens, hjertesykdom, hjerteinfarkt, prostatakreft, brystkreft og død.

Zou sier forskerne ble positivt overrasket over prestasjonsnivået for et såpass variert spekter av tilstander.

Med litt lavere nøyaktighet forutsa KI-modellen i hvilken grad en pasient ville respondere på ulike kreftbehandlinger. En slik spådom er svært nyttig i kliniske sammenhenger.

Søvnens signaler er undervurdert

Den nye studien er den første som bruker KI til å analysere så omfattende søvndata.

Søvnforsker Ingvild West Saxvig ved Nasjonalt senter for søvnmedisin i Bergen har ikke selv gått over forskningen fra Stanford, men sier det er mulig at informasjon fra en PSG-registrering kan gi en pekepinn om helse og sykdomsutvikling også på andre områder enn søvn.

– Det er en sterk kobling mellom søvn og mange ulike lidelser, både psykiske og somatiske. Polysomnografi er gullstandarden for å måle søvn, og inkluderer måling av mange fysiologiske parametere som også i seg selv kan være assosiert med andre sykdommer, sier hun i en epost til NTB.

Tolv T-banestasjoner i Oslo blir ikke betjent på kveldstid fra søndag kveld til torsdag. I tillegg blir det en rekke endringer å forholde seg til.

Fra og med søndag kveld klokken 21 skjer det store endringer, melder Ruter på sine nettsider.

I alt tolv stasjoner i Oslo blir ikke betjent, som betyr at flere linjer ikke stopper for å slippe passasjerer på eller av.

Årsaken er arbeider med å oppgradere Tøyen stasjon.

Det var Avisa Oslo som omtalte endringene først.

Endringene er som følger og gjelder mellom klokken 21 og 02 fra 18. til 22. januar:

Linje 1 betjener ikke stasjonene Grønland, Tøyen, Ensjø og Helsfyr.

Linje 2 betjener ikke stasjonene Jernbanetorget, Grønland, Tøyen, Ensjø og Helsfyr.

Linje 3 betjener ikke stasjonene Jernbanetorget, Grønland, Tøyen, Ensjø og Helsfyr.

Linje 4 betjener ikke stasjonene Nydalen, Ullevål stadion, Forskningsparken, Blindern, Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget, Jernbanetorget, Grønland, Tøyen, Ensjø og Helsfyr.

Linje 5 betjener ikke stasjonene Jernbanetorget, Grønland og Tøyen.

Buss for bane erstatter T-banen mellom Jernbanetorget (holdeplass H) og Brynseng.

Politiet fikk søndag ettermiddag melding om slagsmål mellom to menn på et fly til Oslo. Ifølge politiet sloss de to om hvem som skulle sitte ved vinduet.

– Cirka klokka 15.40 mottok politiet melding om to personer som sloss om bord på et fly på vei til Gardermoen. Politiet møtte flyet på gate etter landing og tok hånd om de som hadde vært involvert i slåsskampen, skriver operasjonsleder Atle Vesttorp i Øst politidistrikt på politiloggen litt over klokken 17 søndag.

Til pressen opplyser han at de to er menn i 20-årene fra Rogaland som tilhørte samme reisefølge.

Kaptein og kabinpersonale er avhørt.

– Kabinpersonalet måtte gå imellom og skille partene. Både kabinpersonalet og passasjerene som satt nærmest, har opplyst at de opplevde situasjonen svært ubehagelig, skriver Vesttorp.

– Bakgrunn er for slåsskampen skal ha vært en krangel om hvem som skulle sitte ved vinduet, skriver han videre.

Mannen som ifølge politiet var mest aggressiv og aktiv, blir anmeldt for brudd på luftfartslovens bestemmelser om lydighetsnektelse og for å ha utsatt fartøy og passasjerer for fare. I tillegg blir han anmeldt for ordensforstyrrelse.