Nyhetsstudio

Fredag gikk startskuddet for Nato-øvelsen Cold Response, med rundt 25.000 deltakere fra 14 land.

Ifølge Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er et av målene ved årets øvelse å øve på samspill mellom sivile og militære ressurser.

Mattilsynet, Statens vegvesen og private aktører som Bring skal fredag være med på å ta imot allierte styrker.

– Under Cold Response-øvelsen vil særlig folk i Narvik-regionen merke hva totalforsvar er i praksis, når sivile og militære aktører jobber side om side, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

– Vi må styrke Norges forsvarsevne. Det krever ikke bare opprustning av Forsvaret, men også et sterkt og motstandsdyktig sivilsamfunn, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Øvelsen skal vise om Norge klarer å ta imot og støtte allierte styrker, samtidig som vi håndterer skadede, beskytter sivile og holder hjulene i gang, sier han.

Årets øvelse finner sted i Troms og nordre Nordland, samt i Nord-Finland. Det skal også øves i sjøområdene utenfor Norge.

Welltec har utviklet utstyr som brukes av oljeserviceselskaper, og mente selskapet SLB hadde krenket patentrettighetene deres. Nylig slo Oslo tingrett fast at Welltec har krav på 2 millioner kroner i erstatning fra SLB, som er mindre enn de 43 millioner kronene Welltec krevde, melder Stavanger Aftenblad.

Som TU tidligere har skrevet om, har Welltec også tidligere måttet gå rettens vei for å forsvare patentene sine.

- Patentbrudd er et mye større problem enn mange tror, sier Norden-sjef i Welltec, Tommy Eikeland til Aftenbladet i kjølvannet av dommen.

Ankefristen er senere denne måneden.

Det er færre kvinnelige oppfinnere i Norge enn i våre nordiske naboland, viser ny oversikt.

Av de 1626 patentsøknadene som ble levert til Patentstyret i fjor, sto kvinner bak bare 116, enten som eneste oppfinner eller som en av flere i samme søknad.

Det tilsvarer bare drøyt 7 prosent, viser en oversikt fra Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO). I 2024 var andelen 7,2 prosent.

Norge ligger dermed på sisteplass i Norden. Danmark troner på førsteplass med en kvinneandel på 17,9 prosent og Finland er på andreplass med 15,5 prosent. Deretter følger Sverige med 15,1 prosent og Island med 13 prosent.

– At Norge ligger nederst i Norden, viser at vi har et stort potensial for å få flere kvinner til å bidra til nye løsninger og produkter, sier markedsdirektør Elisabet Mæland Fosse i Patentstyret.

– Skal vi få flere kvinnelige oppfinnere, må flere kvinner velge teknologifag og delta i innovasjonsmiljøer. Her har både utdanningsinstitusjoner, næringsliv og virkemiddelapparatet en viktig rolle, sier hun.

USA gjør et midlertidig unntak fra oljesanksjonene mot Russland og tillater at russisk olje som allerede befinner seg på skip til havs, blir solgt til India.

Unntaket gjelder fram til 3. april og gjelder olje og som var lastet om bord torsdag, opplyser USAs finansdepartement.

– Dette bevisste og kortsiktige tiltaket vil ikke gi den russiske regjeringen nevneverdig økonomisk gevinst, da det kun åpner for handel med olje som allerede er strandet til havs, skriver finansminister Scott Bessent på X.

Han sier unntaket blir gjort for å sikre at olje fortsatt kan strømme inn på verdensmarkedet og lette noe av presset på det globale energimarkedet i forbindelse med USA og Israels krig mot Iran.

Flere studier tyder på at ganske mange av oss er skeptiske til personlige råd fra KI-roboter. Samtidig viser blindtester at kunstig intelligens kan gi bra svar.

Forskere ved Pennsylvania State University og University of Toronto har nylig gjennomført en studie der de blant annet ser på om folk foretrekker å få støtte fra mennesker eller kunstig intelligens (KI). Funnene, publisert i Communications Psychology, viser at når testutvalget fikk velge, foretrakk de å få empati fra andre mennesker.

De 153 personene som var med, skulle deretter vurdere ulike svar gitt i fire ulike settinger, og si hvordan svarene fikk dem til å føle seg. Noen svar var skrevet av kvalifiserte mennesker, andre av KI. I denne blindtesten svarte utvalget gjennomgående at KI-svar fikk dem til å føle seg mer hørt enn svarene som var formulert av et menneske.

– Dette er interessante funn som vi kjenner igjen fra andre studier: Deltakere som opplever svar fra KI som mer empatisk og mer forståelig, og at man kanskje til og med føler seg mer «hørt» av en algoritme enn av en person, sier psykolog og avdelingsdirektør Sveinung Tornås i avdeling innovasjon/Divisjon Digital transformasjon hos Helsedirektoratet til NTB.

Ja takk til tekniske råd

En annen studie i samme gate tyder generelt på at ganske mange er skeptiske til råd fra KI-roboter. I artikkelen « Me vs. the Machine?» i Scientific Reports for ett år siden har amerikanske forskere gjennomført fem småstudier med totalt 1722 deltakere. Der skulle deltakere blant annet rangere i hvilken grad de ønsket å motta råd fra et menneske eller en chatbot på ulike områder.

Generelt foretrakk de aller fleste råd fra et menneske heller enn råd fra KI hvis de skulle få råd om mellommenneskelige relasjoner og personlig utvikling. Svært mange vil også ha råd fra et menneske om personlig studie- og karrierevalg, økonomi og lov og rett. Folk virket litt mer på gli til å søke KI-råd om reiser, underholdning, matlaging/oppskrifter og ikke minst teknologi.

– Jeg tenker at en del av dette handler om at vi er i en veldig tidlig fase, og at teknologiutviklingen går kjempefort, sier Tornås.

Mennesker er nemlig generelt ganske skeptiske til endringer og nye måter å gjøre ting på.

KI med best svar om dating

I undersøkelsen ble deltakere også bedt om vurdere to råd til personer som føler at det er vanskelig å være seg selv når de er på stevnemøter.

Det ene rådet var skrevet av et menneske, mens det andre var en omformulering av det samme rådet, skrevet av en chatbot. Så lenge deltakerne ikke visste noe om hvor rådene kom fra, slo KI-varianten av rådet menneskevarianten på effektivitet, kvalitet og følelsen av å komme fra hjertet.

Når deltakere visste hvilke råd som var skrevet av KI, vant imidlertid rådet skrevet av et menneske.

– At man får forskningsresultater som kanskje kan virke litt selvmotsigende, det tror jeg også har veldig mye å gjøre med at vi er litt sånn i startgropen å bli kjent med KI, sier Tornås.

Kunstig medfølelse

Psykologen finner det fascinerende at vi, i kommunikasjon med en maskin, kan oppleve oss sett, hørt og forstått.

– For mange av oss så er det jo ennå ganske ukjent å skulle snakke med en maskin. Det er kanskje bare er et tidsspørsmål før mange av oss i en del sammenhenger syns det er fungerer godt nok å kommunisere med en algoritme eller snakke med et system, sier Tornås.

– Jeg syns for eksempel det er mye mindre komplisert når jeg møter KI-chatboten i banken i dag, enn jeg syns det var for ti år siden. Jeg har øvd meg på måten å stille spørsmål på og blitt vant til måten den svarer på.

– Når det gjelder helsespørsmål, så tror jeg det kommer, vi har bare ikke vent oss til det ennå. For KI blir aldri lei av å høre på deg. Den er tilgjengelig 24/7. Den gir deg alltid svar, og du får alltid svar som egentlig løfter deg litt opp, sier Tornås.

KI i helsevesenet

Helse- og omsorgsdepartementet ba i fjor Helsedirektoratet om se på muligheter for en offentlig KI-tjeneste som svarer på helserelaterte spørsmål fra innbyggerne.

– Jeg syns det er utrolig gøy å jobbe med og i en organisasjon hvor man ønsker å være helt i frontlinjen med veldig komplisert teknologi, sier Tornås.

Han understreker likevel at det er altfor mye med teknologien som foreløpig er altfor usikkert til at vi kan stole på den alene.

– Særlig hvis vi trekker KI inn på arenaer hvor det er spørsmål om liv og død, alvorlige helseutfordringer, men også generelt for områder som kommunikasjon om den enkeltes helsetilstand. Vi må være sikre nok på at algoritmene gir gode nok svar og kunne dokumentere dette, sier Tornås.

Slik situasjonen er i dag ville det vært nødvendig med et menneskelig overblikk i tillegg, og de er langt å kunne droppe det.

– Vi sparer jo ikke noe helsepersonell hvis vi bruker KI til å lage forslag til svar, og så må noen likevel godkjenne svaret etterpå. Så vi er på vei, men jeg tror fortsatt at vi er et stykke unna disse løsningene i praksis, sier han.

Et enda tettere beredskapssamarbeid med EU. Det er hva justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) ønsker seg.

Justisministeren var torsdag i Brussel, der hun blant annet møtte EUs kommissær for beredskap Hadja Lahbib.

– Det var et veldig positivt møte, særlig for oss som ønsker å knytte oss enda nærmere EUs beredskapsunion, sier Aas-Hansen til NTB.

Samarbeid med EU på dette området er viktig for Norge av flere grunner, påpeker hun.

– På grunn av vår geografiske beliggenhet og tette sammenkobling med EU-land forholder vi oss til de samme utfordringene. Europeisk sikkerhet er avgjørende for vår egen sikkerhet, slår hun fast.

– Må regnes med

Norge deltar allerede i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Men det er svært viktig at Norge regnes med når EU nå utvikler ordningen videre, understreker Aas-Hansen.

– Hvis ikke risikerer vi å stå på utsiden av deler av ordningen, påpeker hun.

Dette var blant tingene hun tok opp i møtet med Lahbib. Og EU-kommissæren var svært lydhør, forteller hun.

Lahbib skal blant annet ha understreket at Norge spiller en viktig rolle når det gjelder energileveranser til både EU og Ukraina. Også den norske innsatsen for å evakuere og behandle sårede ukrainske soldater har gjort inntrykk på EU-kommissæren.

– Det er viktig for EU at Norge bidrar inn her. De ønsker at vi fortsetter med dette, sier Aas-Hansen.

Regjeringen skal nå styrke mottaket av sivil støtte til Ukraina ved å ha en egen utsending fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i landet.

Gjensidig nytte

Både beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner, behov for evakuering, militær mobilitet og helseberedskap faller inn under beredskapsparaplyen.

– Vi ønsker å være tett påkoblet krisehåndteringsmekanismene i EU. Det handler om et gjensidig samarbeid der vi har nytte av hverandre, sier Aas-Hansen.

– At vi kan ha en trygghet og en sikkerhet i at en gjensidig kan bistå og hjelpe hverandre, ikke bare i kriser og krig, men også knyttet til ulykker og vær.

I tillegg har Norge lang erfaring med et sivilt-militært samarbeid innenfor et totalforsvar. Også dette var Lahbib svært interessert i å vite mer om, ifølge justisministeren.

– Det ligger nok mer til rette i Norge enn i mange EU-land å få dette til, men vårt konsept kan likevel være til inspirasjon for andre nasjoner, mener Aas-Hansen.

Irans angrep med ballistiske raketter er redusert med 90 prosent, mens droneangrepene er redusert med 83 prosent, ifølge det amerikanske militæret.

Opplysningen om nedgangen i Irans rakett- og droneangrep siden krigsutbruddet kommer fra admiral Brad Cooper, som leder USAs overkommando for Midtøsten.

På en pressekonferanse torsdag sa Cooper også at USA hittil har senket over 30 iranske skip siden krigsutbruddet i helgen.

– Vi er nå oppe i over 30 skip, og bare i løpet av de siste timene har vi rammet et dronehangarskip, som er omtrent på størrelse med et hangarskip fra andre verdenskrig. Det skipet står i brann i dette øyeblikk, opplyste admiralen.

I samarbeid med israelske styrker innledet USA et omfattende luftangrep mot Iran lørdag. Iran har svart med bølger av angrepsdroner og raketter mot Israel og flere land i regionen.

To av USAs uttalte hovedmål med krigen er å ødelegge Irans rakettkapasitet og landets marine.

Ingenting tyder på at USA ikke vil fortsette å gi en sikkerhetsgaranti, men Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, mener Sylvi Listhaug (Frp).

Derfor mener lederen i Fremskrittspartiet at Europa bør ha diskusjoner om atomvåpen, skriver DN.

– Ingen avskrekking er troverdig uten en atomparaply. Hvis Europa skal ta et større overordnet ansvar, må man også diskutere om vi skal ta et større ansvar for den, sier Sylvi Listhaug til avisen.

Det er bare tre land i Nato som har atomvåpen, nemlig USA, Storbritannia og Frankrike. Men det er USA som har den mest omfattende atomvåpenkapasiteten av landende.

– USA har båret store kostnader ved å holde sikkerheten i Europa gjennom mange tiår. De har gang på gang påpekt at det er naturlig at Europa tar et større ansvar. Det har man snakket om, men det er ikke blitt gjort før nå de siste årene. Dette bidrar til å styrke, ikke svekke, det transatlantiske samarbeidet, sier hun.

Listhaug mener det ikke er naturlig å lage et nordisk atomvåpenprogram, både fordi det blir for dyrt og fordi initiativet bør omfatte langt flere.

– Det vil være naturlig å tenke dette i rammen av europeiske land i Nato. Frankrike har tatt et initiativ til å få noen land rundt bordet, og det er positivt. Men samtidig: Hvis man skal få til noe sånt for Europa, så trengs et samarbeid mellom flere, inkludert Frankrike og Storbritannia, sier hun.

Oljeprisene stiger og gir penger i den norske statskassa, men på lang sikt taper Norge på krig, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Aftenposten.

USAs og Israels krig i Iran har ført til prisøkning både for olje og gass, noe som gir oljeeksportør Norge økte inntekter. Men på sikt er ikke den norske økonomien tjent med slikt, sier Stoltenberg til avisa.

– Nå har vi en ny storkrig. Det er usikkert hvor lenge den vil vare og hva konsekvensene blir. Men det vi vet, er at den vil påvirke norsk økonomi, fordi vi er en liten, åpen økonomi, sier han.

Finansministeren peker på at krigen for eksempel kan føre til eksportnedgang og økt inflasjon, og at uro i markedene går hardt ut over Norge og oljefondet.

– Vi har vent oss til å se på Norge som en oljenasjon, men vi er også en investornasjon. Prisen på olje er viktig for norsk økonomi, men aksjeprisene er viktigere, sier Stoltenberg.

For å illustrere sier han at nedgang i aksjeprisene på 10 prosent vil føre til at Norges formue minker 2000 milliarder – altså en tidel av oljefondets verdi. Samtidig vil 10 prosent varig reduksjon i olje- og gassprisene føre til formuestap på rundt 400 milliarder kroner, ifølge Stoltenberg.

Forsvarsalliansen Nato har skjerpet beredskapen til sitt missilforsvar etter å ha skutt ned et missil på vei fra Iran til Tyrkia.

En talsperson for Nato-ledelsen i Europa opplyser torsdag at beredskapen vil være hevet inntil trusselen fra Iran avtar.

Onsdag ble et ballistisk missil oppdaget på vei fra Iran til Nato-landet Tyrkia. Ifølge Nato ble det raskt identifisert og avskåret.