Nyhetsstudio

Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler at partiet vil prioritere bygg- og anleggsbransjen i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Det vi er mest bekymret for nå er hvordan all uroen i verden rammer enkeltpersoner, næringer og arbeidsplassene til folk, sier Vedum til Nationen.

Han mener avgiftsletten på drivstoff var et viktig grep for å bedre situasjonen for særlig bygg- og anleggsbransjen. Bransjen, som i stor grad består av små distriktsbedrifter, er også den han vil prioritere i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett (RNB).

– I RNB kommer vi til å være opptatt av å se om det er flere tiltak som kan hjelpe dem som har blitt rammet hardest, sier Vedum.

Han mener god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for sysselsetting i anleggsbransjen og hindre permitteringer. På spørsmål om han vil prioritere mer penger til Kommune-Norge, svarer han følgende:

– Vi må se regjeringas forslag først. Men en måte å gjøre det på, er å stimulere til aktivitet i bygg og anlegg gjennom Kommune-Norge. Jeg er veldig bekymret for de minste entreprenørene og firmaer som har det veldig tøft.

Mer penger til kommunene gjør at de får pusset opp veiene sine mens folk holdes i jobb, mener han.

– Det er et hovedspor vi kommer til å jobbe med i RNB, sier Vedum.

Amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten har fått langt mer omfattende skader i iranske angrep enn det som tidligere er kjent, viser analyser av satellittbilder.

Det er CNN og Washington Post som har gjort kartleggingen. Ifølge mediene er omfanget av ødeleggelsene på minst 16 amerikanske militærbaser i åtte land langt større enn det Pentagon og Det hvite hus har erkjent.

Det finnes få bilder fra de ødelagte militærbasene, men satellittbilder avslører skadeomfanget.

Camp Buehring i Kuwait, som har vært USAs største militærbase i Midtøsten, ble ifølge CNN langt på vei rasert og er i dag nærmest folketom.

Flere andre militærbaser er ifølge kanalen også tilnærmet ubrukelige som følge av skader etter iranske angrep.

– Uten sidestykke

– Skadene forårsaket av iranske droner og raketter er uten sidestykke, sier en høytstående amerikansk kilde til CNN.

Angrepene kom raskt og ble gjennomført ved hjelp av avansert teknologi, konstaterer kilden.

Bilder gjengitt av CNN viser også at et avansert amerikansk overvåkingsfly av typen Boeing E-3 Sentry ble ødelagt i et droneangrep mot Prins Sultan-flybasen i Saudi-Arabia.

Flyet spilte en nøkkelrolle i USAs overvåking i regionen.

Avanserte radarer

I Camp Arifjan-basen i Kuwait ble fem av seks strategisk viktige radarkupler satt ut av spill i iranske presisjonsangrep, viser analysene.

Operasjonssenteret ved basen ble midlertidig flyttet til Shuaiba-havnen i Kuwait før USA og Israel gikk til angrep, men også det ble rammet i et iransk droneangrep der seks amerikanske soldater ble drept.

Avansert radarutstyr ble også ødelagt på den amerikanske Muwaffaq Salti-flybasen i Jordan.

USAs operative hovedkvarter på al-Udeid-flybasen i Qatar, med ansvar for amerikansk luftmakt i 21 land, ble utsatt for to iranske angrep. Skadene var også der betydelige, ifølge informerte kilder til CNN.

Den store amerikanske marinebasen i Bahrain, der USAs femte flåte har sitt hovedkvarter, fikk også store skader i angrepene.

Satellittbilder

Washington Post har også analysert satellittbilder av amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten, og konkluderer i likhet med CNN med at skadeomfanget er langt større enn det Trump-administrasjonen har erkjent.

Satellittbilder fra Midtøsten er imidlertid vanskelig å få tak i ettersom to av de største kommersielle leverandørene, Vantor og Planet, etter oppfordring fra Trump-administrasjonen begrenser, forsinker eller holder tilbake publisering av bilder fra regionen, skriver avisen.

Iran har imidlertid offentliggjort en rekke høyoppløselige satellittbilder av målene de angrep, trolig innhentet ved hjelp av en avansert kinesisk TEE-01B-satellitt, som landet i hemmelighet skal ha skutt opp i 2024.

Viser store skader

Washington Posts konklusjon, etter å ha verifisert og analysert 109 slike satellittbilder, er at minst 228 såkalte strukturer – som flyhangarer, drivstofflagre, luftforsvarsutstyr, kommandosentre og radar- og kommunikasjonsanlegg på amerikanske baser – fikk dels store skader.

Bildene er sammenholdt med satellittbilder i lavere oppløsning fra EUs Copernicus-system, samt andre tilgjengelige bilder, og ingen av de iranske bildene har vist seg å være manipulert.

Ved i tillegg å gjennomgå tilgjengelige satellittbilder fra Planet fant Washington Post ytterligere ti skader på amerikanske anlegg som ikke var rapportert av Iran.

– Omfanget av ødeleggelsene er langt større enn det som er offentlig erkjent, konkluderer avisen

Sju drept

Mesteparten av personellet ved de amerikanske basene og anleggene ble evakuert tidlig i krigen, og bare sju soldater ble drept i iranske angrep – seks i Kuwait og en i Saudi-Arabia.

Over 400 soldater ble ifølge Pentagon såret, men de aller fleste fikk bare lettere skader.

– De iranske angrepene var presise. Det er ingen tilfeldige kratre som indikerer bomskudd, sier Mark Cancian ved tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) til Washington Post.

Kinesisk satellitt

Iran kan trolig takke den avanserte TEE-01B-satellitten for treffsikkerheten, mener ekspertene.

– Denne satellitten blir tydelig brukt til militære formål, ettersom den drives av Revolusjonsgardens romfartsstyrke og ikke av Irans sivile romprogram, sier Iran-eksperten Nicole Grajewski ved det franske Sciences Po-universitetet til Financial Times.

– Iran trengte virkelig denne utenlandske kapasiteten ettersom den gjorde det mulig for Revolusjonsgarden å identifisere mål på forhånd og sjekke hvor vellykkede angrepene deres var, sier hun.

Anklager Russland

Amerikanske etterretningskilder har overfor Washington Post også anklaget Russland for å ha bistått Iran i angrepene mot amerikanske mål i Midtøsten, men i langt mindre grad enn Kina.

Det er imidlertid ikke framlagt beviser for dette, og verken CIA eller Pentagon har villet bekrefte opplysningen.

USAs sentralkommando, som har ansvaret for Midtøsten, har ikke villet kommentere opplysningene fra CNN og Washington Post om de store skadene de iranske angrepene forårsaket.

Det statseide saudiske oljeselskapet Aramco fikk et resultathopp på 25 prosent i årets tre første måneder.

Det skjer etter at krigen i Midtøsten har skutt olje- og gassprisene i været, og usikkerhet preger det globale energimarkedet på grunn av krigens utvikling.

Aramco, som er verdens største oljeselskap, skriver i en børsmelding at selskapet har tjent mer på grunn av de høye olje- og gassprisene i perioden, og at det samtidig er solgt mer av raffinerte og kjemiske produkter samt råolje.

Prisen på ett fat med nordsjøolje ligger nå på cirka 100 dollar fatet, men har siden krigens start i slutten av februar tidvis ligget langt over.

Verden har gått glipp av rundt 1 milliard fat olje de siste to månedene, og selv om energistrømmene gjenopptas vil det ta tid før systemet er tilbake til det normale, sa toppsjefen i den saudiske oljegiganten søndag.

– Målet vårt er enkelt: holde energien flytende, selv når systemet er under press, sier Amin Nasser, administrerende direktør i Aramco.

Oljegiganten fikk et resultat etter skatt i første kvartal av 2026 på 120,13 milliarder saudiske rijal, skriver Aramco i børsmeldingen. Det tilsvarer over 290 milliarder norske kroner.

Til sammenligning oppnådde selskapet et resultat etter skatt på 95,68 milliarder saudiske rijal, tilsvarende 230 milliarder kroner, i samme periode i fjor.

Det britiske militære melder at skip tok fyr etter å ha blitt truffet av ukjent prosjektil utenfor kysten av Qatar.

Angrepet forårsaket en liten brann i skipet, som ble slukket, melder britiske Marine Transport Operation (UKMTO) i et innlegg på X.

Angrepet skjedde 23 nautiske mil, eller 43 kilometer, nordøst for Qatars hovedstad Doha, ifølge UKMTO.

Det er ikke meldt om sårede.

Angrepet er det siste rettet mot fartøyer i Persiabukta etter at en skjør våpenhvile stanset kampene mellom USA og Iran.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet.

Etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran for drøyt to måneder siden, har skipstrafikken blitt kuttet nesten helt, noe som har bidratt til betydelig høyere oljepriser på verdensmarkedet.

Rundt 2000 skip står fortsatt fast i Persiabukta.

Tysklands visestatsminister Lars Klingbeil og Canadas statsminister Mark Carney møttes lørdag for å snakke om hvordan samarbeidet mellom landene kan styrkes.

Etter møtet, som fant sted i forbindelse med en konferanse i Toronto, sa Klingbeil at begge parter ser den strategiske betydningen av partnerskapet og muligheter for å utvide det.

Han trakk fram kunstig intelligens, energi, kritiske råvarer og forsvarsprosjekter som aktuelle samarbeidsområder.

Klingbeil, som også er Tysklands finansminister, sa at han også tok til orde for at Canada bør kjøpe tyske ubåter.

Tyskland forsøker å få Canada med i det tysk-norske ubåtsamarbeidet. Klingbeil sa at det er svært viktig for Tyskland å få forhandlingene i havn.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,35 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,34 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,2 kroner, i Nord-Norge blir den 90,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,32 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,91 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 17,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,0039 kroner, Sørvest-Norge 99,9 øre og Midt-Norge 64,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,44 kroner per kWh og 18,02 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,21 kroner per kWh og 1,09 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

En person som ble truffet av et fly som skulle ta av fra Denver internasjonale lufthavn, mistet livet. Tolv passasjerer på flyet fikk lettere skader.

En talsperson for flyplassen bekreftet lørdag at personen som ble påkjørt kvelden før, mistet livet.

TV-stasjonen ABC News siterte en ikke navngitt kilde som sa at personen i alle fall delvis ble dratt inn i en av jetmotorene.

Hendelsen utløste en kortvarig motorbrann, og det kom røyk inn i kabinen.

– Vi stopper på rullebanen, vi har nettopp truffet noen, vi har motorbrann … Det var en person som gikk over rullebanen, sa en pilot til flygelederne, ifølge lydopptak fra ATC.com.

Avgangen ble avbrutt, og passasjerene ble evakuert med sklier. Tolv passasjerer fikk lettere skader, ifølge flyplassen.

Personen som ble påkjørt, antas ikke å være ansatt på flyplassen. Vedkommende skal ha klatret over gjerdet rundt området.

Flyet var på vei til Los Angeles da ulykken skjedde. Det var 224 passasjerer om bord og sju besetningsmedlemmer, ifølge flyselskapet Frontier Airlines.

En rådgiver for Irans øverste leder sammenlignet kontroll over Hormuzstredet med å ha en «atombombe» fredag – og lovet å ikke gi slipp på den.

Rådgiver Mohammad Mokhber mener Iran lenge har «forsømt» sin privilegerte posisjon langs Hormuzstredet, en viktig transportåre for olje- og gassleveranser globalt.

Etter at USA og Israel angrep Iran, gjengjeldte den iranske republikken angrepene blant med å stenge Hormuzstredet, noe som føre til kaos i markedene og etterlot hundrevis av fartøy i stredet.

– Hormuzstredet er en mulighet like verdifull som en atombombe, sa Mokhber i en video publisert av det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Mehr.

– Det å ha i sine hender en posisjon som lar deg påvirke den globale økonomien med én enkelt beslutning, er faktisk en stor mulighet.

En av USAs begrunnelser for angrepet på Iran 28. februar var å hindre landet i utvikle atomvåpen.

Bompenger

Mokhber lovet å ikke «gi fra seg gevinstene fra denne krigen», og sa videre at Iran vil «endre det juridiske regimet for stredet» – gjennom folkeretten om mulig, og ensidig hvis ikke.

Mokhber sa ikke direkte at fartøyer skal betale for å ferdes i stredet, men shippingtidsskriftet Lloyd's List meldte fredag at Iran har opprettet en myndighet for å godkjenne gjennomkjøring i stredet og kreve inn bompenger.

Iranske tjenestepersoner har tidligere nevnt at de vil innføre et slikt system, og en høytstående parlamentariker sa i april at Teheran hadde mottatt sine første bompengeinntekter fra stredet.

– Uakseptabelt

USA mener en slik løsning er uakseptabel, og det samme har FNs maritime organisasjon (IMO) sagt.

Hormuzstredet har blitt et viktig forhandlingskort i forhandlingene om å avslutte krigen.

Iran vurderer nå et amerikansk forslag om å forlenge den nåværende våpenhvilen for komme å i gang med samtaler om en endelig løsning på konflikten.

Norge importerte fortsatt store mengder strøm i april, men likevel ble strømprisene i Sør-Norge høyere enn på kontinentet.

Lav magasinfylling og behovet for å spare vannkraft forklarer mye av forskjellen, ifølge Fornybar Norge.

– Lite vann i de sørnorske kraftmagasinene førte til høyere strømpriser enn i nabolandene våre, som hadde god tilgang på vind- og solkraft. Norge importerte vesentlig mer kraft enn vi eksporterte i april, og kunne tatt imot mer om vi hadde hatt større kabelkapasitet, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Stor vindkraftproduksjon i Sverige ga høy import til Norge, og samtidig førte økt solkraftproduksjon i Europa til at land sør for Norge i stadig flere timer hadde null- eller negative priser. Det gjorde at Norge kunne importere store mengder kraft midt på dagen.

Lite vann

– Til tross for de svært lave prisene i Europa, klarer ikke Norge å importere nok kraft til å dekke hele forbruket. Dermed må vi også bruke vannkraften, heter det i analysen fra Fornybar Norge.

Resultatet ble betydelig høyere gjennomsnittlige strømpriser i Sør-Norge enn på kontinentet i april. Magasinfyllingen i Sør-Norge ligger langt under normalen, og det er dessuten lite snø i fjellet. Det gjør at vannverdiene prises høyt og trekker strømprisene opp.

I Midt-Norge var prisene i april seks ganger høyere enn i samme måned i fjor, ifølge Fornybar Norge. Årsakene er både lite vann i magasinene, historisk lite snø og begrensninger i strømnettet.

Behov for mer nett

– Situasjonen illustrerer godt behovet for raskere nettutbygging i Norge, sier Solhjell.

Mens Sør- og Midt-Norge hadde høye priser, var prisene i Nord-Norge langt lavere. Der var gjennomsnittsprisen i april bare en brøkdel av prisnivået i resten av landet. Mye nedbør ga svært fulle kraftmagasiner, og strømforbruket falt i tillegg med 13 prosent sammenlignet med april i fjor.

I Sør-Norge økte derimot forbruket med mellom 13 og 23 prosent sammenlignet med samme måned året før. Ifølge Fornybar Norge skyldes det at april i fjor var historisk varm, med mindre behov for oppvarming.

Lavere strømregning

Til tross for høyere priser vil husholdninger med norgespris i Sør-Norge få lavere strømregning enn i april i fjor.

– Norgespris ga en gevinst på 500–600 kroner for husholdninger fra Agder i sør til Trøndelag i nord. I Nord-Norge ga ordningen en tilleggsregning på nærmere 400 kroner, siden markedsprisen lå under den statlige fastprisen på 40 øre, forklarer Solhjell.

Fornybar Norge opplyser at 75 prosent av husholdningene på Sørvestlandet har valgt norgespris. På Østlandet er andelen 61 prosent, på Vestlandet 59 prosent, i Midt-Norge 16 prosent og i Nord-Norge 0,2 prosent.

Et oljeflak sprer seg utenfor kysten av den iranske øya Kharg, skriver The New York Times, som viser til satellittbilder.

Det er ikke klart hva som har forårsaket utslippet, som ligger utenfor øyas vestlige kyst. Rundt 90 prosent av Irans oljeeksport skjer via Kharg, som ligger nesten innerst i Persiabukta.

Satellittbilder fra torsdag viser at oljeflaket dekker et område på rundt 52 kvadratkilometer, skriver avisen.

Ifølge selskapet Orbital EOS, som overvåker oljeutslipp verden over, kan det dreie seg om et utslipp av mer enn 3000 fat olje.

Flaket ser ut til å spre seg sørover mot saudiarabisk farvann, skriver avisen videre.