Nyhetsstudio

Påske- og sommerferie nærmer seg, og mange planlegger utenlandsreiser. Men i en urolig verden må reisende vurdere sikkerheten nøye både før og underveis.

– Flytrafikken tar seg opp flere steder i regionen, men endringene kan komme raskt og uten forvarsel, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Ifølge VG har UD reiseadvarsel for 63 land.

Konflikten mellom Israel, USA og Iran har ført til stengte luftrom og kansellerte fly i mange land. Også nordmenn fikk merke konsekvensene, spesielt de som skulle mellomlandet i Midtøsten på vei til Afrika eller Asia. Sikkerhetssituasjonen i Midtøsten er fremdeles alvorlige mange steder

UD har i dag reiseadvarsel for over 60 land og oppfordrer reisende til å sjekke landet de planlegger å reise til, mellomlandet i, har reiseadvarsel.

– Norske myndigheter kan aldri garantere at en reise er trygg å gjennomføre. Den enkelte er selv ansvarlig for å vurdere egen sikkerhet nøye. Dersom man velger å reise til et risikoutsatt område, må man være forberedt på at norske myndigheter kan ha begrenset mulighet til å hjelpe til, skriver UD.

1,2 millioner har så langt har logget inn for å sjekke skattemeldingen sin. Minst 1 million har ikke gjort det, selv om de kan.

Det er sendt ut 2,3 skattemeldinger inkludert enkeltpersonforetak, opplyser Skatteetaten i en pressemelding. Av disse har rundt halvparten sjekket sin.

Skattemeldingen blir sendt ut på ulike dager mellom 9. mars og 30. mars.

Foreløpige tall viser at ca. 2,7 millioner ligger an til å få skatt til gode på i gjennomsnitt 15 200 kroner per person.

Ca. 1,2 millioner ligger an til å få restskatt på 43 200 kroner per person.

Det er først når du har sjekket og levert skattemeldingen, og Skatteetaten har behandlet meldingen, at resultatet for skatt til gode og restskatt er klart.

Etter et ukrainsk angrep mot Russland der det ble benyttet Storm Shadow-raketter, kaller Russland Storbritannia og Frankrikes ambassadører inn på teppet.

Ukraina opplyste 10. mars at de hadde brukt britiske Storm Shadow-raketter i et angrep mot en fabrikk som produserer halvledere og integrerte mikrobrikker til missiler i den russiske byen Brjansk.

Det russiske utenriksdepartementet anser angrepet som en bevisst provokasjon ment for å ødelegge for en fredsløsning i Ukraina.

Sju personer ble drept i angrepet, som «ikke hadde kunnet skje uten involvering fra britiske og franske spesialister», uttaler utenriksdepartementet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa etter angrepet at Ukraina hadde truffet en av Russlands viktigste militærfabrikker.

– Fabrikken produserte elektronikk og komponenter for russiske missiler. Dette er missilene som treffer våre byer, landsbyer og innbyggere, sa Zelenskyj ifølge BBC.

Storm Shadow-raketter er kryssermissiler som fyres av fra militærfly og er vanskelig å oppdage. Krysserraketten ble utviklet av MBDA som del av et fransk-britisk program.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz mener at USAs midlertidige lettelser av sanksjonene mot Russland for å dempe oljeprisen er feil vei å gå.

– Vi mener dette er feil. Det er for tiden et problem med prisene, men ikke med forsyningen. Og derfor skulle jeg gjerne vite hvilke andre motiver USA måtte ha for å ta en slik beslutning, sa Merz som besøker militærøvelsen Cold Response i Nord-Norge.

Han gjorde det klart at Tyskland ønsker å forsikre seg om at Russland ikke utnytter krigen i Midtøsten til å svekke Ukraina.

USAs energiminister Scott Bessent sa torsdag at USA i en 30 dagers periode vil tillate land å kjøpe russisk olje og bensin som allerede befinner seg på tankskip på havet, som ledd i forsøket på å dempe den kraftige økningen av oljeprisen som følge av krigen mot Iran.

Iran har svart på USAs og Israels angrep med raketter og droner mot oljeanlegg i golflandene og stengning av Hormuzstredet for tankbåter. Det har ført til at oljeprisen har skutt i været og nå ligger på rundt 100 dollar fatet.

Merz gjorde det også klart at Tyskland ikke er med på krigen.

– La meg igjen gjøre det veldig klart. Tyskland er ikke part i denne krigen, og vi ønsker ikke å bli en part, sa han.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,54 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,51 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 87,2 øre, i Nord-Norge blir den 34,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,45 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,15 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 0,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,13 kroner, Sørvest-Norge 1,13 kroner, Midt-Norge 54,5 øre og Vest-Norge 1,1 kroner.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,31 kroner per kWh og 1,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,47 kroner per kWh og 2,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Regjeringen har foreslått en endringer i flere lover slik at politiet kan bruke personlige opplysninger til å teste og utvikle informasjonssystemer.

Informasjonssystemene skal brukes til politimessige formål eller til grensekontrollformål.

– Det digitale etterslepet i politiet er stort, og det er behov for en digital omstilling, skriver regjering i en orientering om lovforslaget, som ble lagt fram i statsråd fredag

Der påpekes det at flere offentlige organer de senere årene har fått hjemler til å benytte personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer, men ikke politiet. Per nå brukes fiktive eller anonyme opplysninger, men det er ikke alltid tilstrekkelig.

– Utvikling og testing av eksisterende og nye digitale informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte, påpeker regjeringen.

Ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen, skal kunne lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling av informasjonssystemer til grensekontrollformål.

Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, sier at de jobber med å få på plass en ny atomavtale mellom USA og Russland.

Det skriver det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Målet er å få i stand nye samtaler for å få en langsiktig løsning rundt Irans atomprogram, ifølge Grossi.

Han er fredag på besøk i Moskva, der han blant annet møter Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og ledelsen i det statlige atomenergibyrået Rosatom.

Amerikanske og iranske utsendinger var i forhandlinger om Irans atomprogram da Israel og USA angrep hovedstaden Teheran 28. februar. USA og Israel har sagt at noe av målet med krigen er å hindre Iran i å utvikle atomvåpen. Iran har selv sagt at atomprogrammet alltid har hatt sivile formål.

Natos luftforsvar har skutt ned en rakett som ble sendt fra Iran mot Tyrkia, ifølge tyrkiske myndigheter. Det er tredje gang dette skjer siden Iran-krigen startet.

En talsperson for Nato bekrefter nedskytingen fredag.

Det tyrkiske forsvarsdepartementet sier samtidig at de har bedt Iran om en forklaring på hendelsen.

– Alle nødvendige tiltak blir iverksatt på en besluttsom måte uten å nøle mot enhver trussel som rettes mot vårt lands territorium og luftrom, heter det.

– Det er satt i gang dialog med det aktuelle landet for å oppklare alle mulige aspekter ved denne hendelsen, opplyser departementet videre.

Det var 4. mars at den første raketten fra Iran mot Tyrkia ble skutt ned, før den nådde tyrkisk luftrom. Den andre raketten gikk inn i tyrkisk luftrom. Det opplyses ikke hvor denne tredje raketten ble skutt ned.

Tyrkia deler en over 500 kilometer lang grense med Iran, helt øst i landet. Tyrkia, som har Natos nest største hær, har advart Iran om å fyre av flere raketter mot dem. Iran har ikke kommentert den nye rakett-hendelsen, men har avvist å ha målrettet skutt raketter mot Tyrkia.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz går sammen om å styrke et strategisk norsk-tysk samarbeid om romvirksomhet.

Det er klart etter at de to fredag besøkte romstasjonen Andøya Space i Nordland. Der ble de enige om å opprette en felles arbeidsgruppe som skal legge til rette for et styrket partnerskap.

Det er første gang Merz er på offisielt besøk i Norge.

– Dette har stor betydning for den tiden vi lever i, sa Støre da de to møtte pressen.

Samarbeidet anses å ha stor betydning for Europas sikkerhet og beredskap og er tredelt. Det omfatter rombasert overvåking, sikker satellittkommunikasjon og styrket utskytningskapasitet fra Andøya.

– Vi har bestemt at både regjeringer og industriens representanter skal delta i det utvidede samarbeidet, sa forbundskansler Merz i sitt innlegg.

– Vi har lent oss altfor lenge på andre nasjoner. Dette er tiden for Europa og europeisk samarbeid, sa Merz videre om romsamarbeidet.

– Utfyller hverandre

Tyskland blir nå Norges ledende samarbeidspartner innen forsvar, i tillegg til handel, og Støre påpekte at samarbeidet landene mellom aldri har vært nærmere eller viktigere enn det er nå.

– Bruk av satellitter er avgjørende for værmelding, klimaovervåking, sjøsikkerhet og håndtering av naturkatastrofer. Ikke minst er satellitter av avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet og forsvarsevne. Norge og Tyskland har et tett samarbeid på dette feltet, sier Støre.

Andøya Spaceport er den første operative romhavnen for satellitter i Europa, og Norge er ett av få land i verden som kan skyte opp romfartøy fra egen jord.

– Europa har en veldig begrenset kapasitet til å sende ut satellitter i verdensrommet. En av mulighetene til å skaffe Europa den kapasiteten, den finner vi på Andøya, og vi finner den i det norsk-tyske samarbeidet, sier Støre.

Staten eier 90 prosent av Andøya Space, mens Kongsberg Defence & Aerospace eier resten.

– Store ambisjoner

Statsministeren omtaler det som skjer med Andøya Space, som imponerende.

– Norge har store ambisjoner i rommet, slår Støre fast og viser til romstasjonens strategiske beliggenhet i nord.

På pressekonferansen var han konkret om betydningen for Europa.

– Dette handler om selvstendighet for Europa i det sivile feltet. Det er en direkte kobling til den militære nødvendigheten av å ha oversikt, navigasjon, kommunikasjon, som Europa, når de tar større ansvar, har et spesielt ansvar for å skaffe seg, sa han.

Etter to mislykkede forsøk skal en bærerakett fra det tyske selskapet Isar Aerospaces etter planen skytes opp i løpet av en måneds tid. Raketten har med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorden.

Oppskytingen blir historisk – som den aller første i sitt slag.

Romsøppel

Samtidig er det en kjensgjerning at rommet allerede er fylt av utrangerte satellitter og annet romsøppel.

Ifølge Det europeiske romfartsbyrået (Esa) fyker over en million små og større objekter rundt i hastigheter på opptil 30.000 kilometer i timen. De kan forårsake skade på annet romutstyr.

I desember i fjor vedtok Stortinget imidlertid en ny romlov som blant annet regulerer miljøet i verdensrommet.

Regjeringen har også varslet en stortingsmelding om romvirksomhet i løpet av 2027.

Alle de seks besetningsmedlemmene er bekreftet døde etter at et amerikansk tankfly styrtet i Irak torsdag kveld.

– Alle besetningsmedlemmene på om bord på et amerikansk KC-135 tankfly som gikk ned i Vest-Irak, er nå bekreftet døde, opplyser USAs Midtøsten-kommando.

Centcom opplyser at de fortsatt undersøker hva som skjedde da flyet styrtet, men gjorde det tidlig klart at det ikke skjedde som følge av fiendtlig ild eller beskytning fra egne styrker.

Identiteten til de omkomne skal frigis i løpet av 24 timer etter at deres pårørende er varslet.

Det store tankflyet av typen KC-135 styrtet torsdag i det vestlige Irak i forbindelse med krigen mot Iran. Hendelsen involverte også et annet fly som klarte å lande trygt.

En iranskstøttet irakisk milits hevder at de skjøt ned flyet, men det avvises av USAs Midtøsten-kommando.

USA har de siste ukene sendt et stort antall fly til Midtøsten for å delta i operasjonene mot Iran. Siden USA og Israel startet angrep mot Iran 28. februar, er sju amerikanske soldater drept og opptil 150 såret.

En av de første dagene av krigen ble tre amerikanske jagerfly skutt ned av Kuwait ved en feiltakelse. Alle flygerne skjøt seg ut og berget livet.