Nyhetsstudio

Frankrikes statsminister Sebastian Lecornu overlevde tirsdag to nye mistillitsforslag etter at han tvang årets budsjett gjennom nasjonalforsamlingen.

De nye mistillitsforslagene kommer to dager etter at han overlevde to lignende forslag, ett fra venstresiden og ett fra høyresiden.

Bakgrunnen for misnøyen er regjeringens beslutning om å bruke en spesiell grunnlovsparagraf for å tvinge gjennom statsbudsjettet for 2026 uten noen avstemning i nasjonalforsamlingen.

Beslutningen om å presse gjennom budsjettet var en helomvending for Lecornu, som i fjor lovet å søke godkjenning fra nasjonalforsamlingen for å unngå skjebnen til sine to forgjengere, som begge ble styrtet i forbindelse med budsjettforhandlingene.

Lecornu har forsvart avgjørelsen sin og omtaler budsjettet som «banebrytende». Det er blant annet foreslått å øke forsvarsutgiftene med 6,5 milliarder euro.

Neste skritt er å behandle statsbudsjettet i Senatet, før et siste, endelig vedtak må gjøres i nasjonalforsamlingen. Lecornu må bruke samme taktikk for å tvinge hele budsjettet gjennom, noe som trolig vil utsette ham for flere mistillitsforslag.

Donald Trump sier at man ikke kan gå til demonstrasjoner med våpen etter at en demonstrant som bar våpen ble drept av Ice-betjenter i Minneapolis i helgen.

– Du kan ikke ha våpen. Du kan ikke gå med våpen, du bare kan ikke det. Men det er en veldig uheldig ting, sier Trump da han tirsdag ble spurt om drapet.

Trumps uttalelser står i strid med USAs andre grunnlovstillegg, som sikrer retten til å eie og bære våpen. Det er tradisjonelt sett republikanere som er opptatt av å verne om det andre grunnlovstillegget.

De siste ukene har to demonstranter blitt drept av Ice-betjenter i Minneapolis. Det siste offeret var den 37 år gamle intensivsykepleieren Alex Pretti. Han ble skutt og drept under en demonstrasjon 24. januar, og bar en pistol i et hylster som var festet i beltet sitt.

Talspersoner for president Donald Trumps administrasjon omtalte først Pretti som en bevæpnet «terrorist» og «leiemorder» som utgjorde en umiddelbar fare for grensepolitiet, men hendelsen ble filmet av flere og en rekke amerikanske medier har tegnet et helt annet bilde av hendelsen.

Trump uenig i terroristanklage

Trump sier tirsdag at han er uenig med rådgiver Stephen Millers beskrivelse av Pretti som en terrorist som ønsket å drepe føderale betjenter. Han omtaler hele situasjonen som trist og varsler en etterforskning.

– Jeg elsker familien hans. Vi skal gjøre en stor etterforskning. Jeg skal overvåke den og jeg vil at det skal være en ærlig etterforskning, og jeg må se det for meg selv, sier Trump.

Trump understreker likevel at man ikke kan bære våpen under demonstrasjoner.

Ifølge The New York Times, CNN, NBC og andre amerikanske medier, hadde Pretti bæretillatelse på en pistol, men han ikke gjorde tegn til å trekke våpen og var i ferd med å filme med en mobiltelefon da han ble angrepet.

Videoene viser også at han ble skutt med en rekke skudd først etter at han var avvæpnet og lå på bakken.

Freder Noem

Den amerikanske presidenten er også klar på at Kristi Noem, som leder USAs sikkerhetsdepartement, ikke kommer til å få sparken som følge av drapene i Minneapolis.

– Jeg synes hun gjør en veldig god jobb, sier Trump om Noem.

Det har florert rykter om at USAs grensepolitisjef Gregory Bovino har forlatt Minneapolis og fått sparken. Statssekretær Tricia McLaughlin i sikkerhetsdepartementet har imidlertid avvist dette.

En flyvertinne brakk foten da et Norwegian-passasjerfly brått vek unna to svenske Gripen-jagerfly i fjor sommer.

Passasjerflyet, som ifølge SVT hadde 125 mennesker om bord, var på rundt 7000 meters høyde da pilotene ble varslet om to jagerfly av typen Gripen som hadde lettet fra Linköping. Hendelsen skjedde 18. juni 2025.

Flyet vek unna, og unnamanøveren førte til at en flyvertinne falt og brakk foten. På grunn av skaden etterforskes hendelsen av Sveriges statlige havarikommisjon.

Avstanden mellom flyene var rundt 900 meter, noe som ifølge havarikommisjonen ikke er veldig nært i luftfartssammenheng.

Havarikommisjonen har gitt ut en foreløpig rapport om hendelsen, der det ikke pekes ut noen åpenbare feil siden trafikkledelsen på bakken hele tiden hadde kontroll på flyenes posisjoner. En full rapport er ventet til sommeren.

De siste årene har det vært en betydelig økning i antall ADHD-medisiner som hentes ut fra norske apotek. En ekspert er bekymret.

Det har vært en økning på 75 prosent av såkalte definerte døgndoser av ADHD-medisin fra 2021 fram til i fjor, skriver Nettavisen.

Mens det ble registrert 30 millioner doser i 2021, var tallet hele 55 millioner doser fire år etterpå.

Kvinner i aldersgruppen 25–39 år er størst representert etterfulgt av menn mellom 30–39 år.

Professor Jan Haavik ved Universitetet i Bergen har forsket på ADHD i over 20 år og sier Norge følger en internasjonal trend med økt ADHD-medisin.

– Vi får mer kunnskap om diagnosen, men også flere populærforestillinger om tilstanden som ikke er godt fundert. Noen kan ty til denne diagnosen for å forklare ting som er vanskelig i livet sitt.

Han understreker at medisinen ikke bør brukes av andre årsaker enn for å håndtere en ADHD-diagnose.

– En veldig stor utfordring er at når det blir skrevet ut så mye medisiner, kan det gi lekkasje av legemidlene ut over dem som har nytte av det og som har resept, for eksempel til studenter som leser til eksamen.

Tesla var bilmerket hvor flest biler ikke gikk gjennom EU-kontrollen i fjor, opplyser Statens vegvesen til P4-nyhetene.

P4-nyhetene har fått tall fra Vegvesenet over antall Teslaer som var førstegangsregistrert i 2021 og var på sin første EU-kontroll i fjor.

8603 av 19.476 strøk på kontrollen, noe som utgjør 44 prosent. Dermed er Tesla på topp av bilmerker som strøk på EU-kontrollen, ifølge P4-nyhetene.

Vegvesenet har ikke oversikt over hva feilene gjelder, men de viser til det ofte er flere feil hos elbiler generelt enn med bensin- og dieselbiler. Det dreier seg ofte om bremser, hjuloppheng, akslinger og dekk.

– At nær halvparten av fire år gamle ikke kommer gjennom EU-kontrollen, er et veldig høyt tall, sier seniorrådgiver i Naf, Nils Sødal, til P4-nyhetene.

Tesla har uttalt til P4-nyhetene at de ikke ønsker å kommentere tallene.

De fleste personbiler og varebiler må kontrolleres annethvert år, første gang når bilen er fire år gammel. Hvis kontrollen avdekker feil, får man som regel mulighet til å få det reparert og komme tilbake for godkjenning. Noen feil er imidlertid å så alvorlige at bilen får bruksforbud på stedet. I fjor skjedde det med 33.000 lette kjøretøy, opplyste Vegvesenet tidligere tirsdag.

Finnmarkingene er flinkest til å holde kjøretøy i stand, om man legger EU-kontrollen til grunn. I fjor ble 39 prosent av kjøretøy ikke godkjent i kontrollen i Finnmark, mens i Agder og Buskerud gjaldt det 50 prosent.

Den såkalte dommedagsklokka, som skal vise risikoen for verdens undergang, stilles stadig nærmere midnatt. Nå er vi 85 sekunder unna, nærmere enn noensinne.

Det er organisasjonen Bulletin of the Atomic Scientists som hvert år vurderer om menneskeheten har rykket nærmere undergangen eller ei. I år er klokken stilt fire sekunder framover, fra 89 sekunder i 2024.

Med andre ord har vi menneskeheten aldri vært nærmere sin egen undergang, ifølge organisasjonen, som blant annet viser til økt opprustning, uansvarlig retorikk og trusler, klimaendringer og en teknologisk utvikling, inkludert innen kunstig intelligens, ute av kontroll.

– Forskerne bak dommedagsklokken roper varsku. Nå må våre ledere lytte, sier Tuva Widskjold, koordinator i Ican Norge.

– Det haster å ta grep for å redusere faren for bruk av atomvåpen. Norge kan styrke normen mot atomvåpen ved bli med flertallet av verdens medlemsland i å støtte prinsippet at disse våpnene er uakseptable. Det kan vi gjøre ved å signere FNs atomvåpenforbud, sier Widskjold videre.

Også Nei til atomvåpen mener det er på tide å ta varslene på alvor.

– Det er skuffende, men ikke overraskende, at klokken stilles så nært midnatt. Situasjonen i verden er vanskelig og polarisert. Det er viktigere enn noen gang å ta klokkens advarsler på alvor og finne gode løsninger som senker konfliktnivået, sier styreleder Lars Egeland i Nei til atomvåpen.

Bulletin of the Atomic Scientists ble grunnlagt i 1947 av Albert Einstein, Robert Oppenheimer og en rekke andre atomfysikere ved Universitetet i Chicago. Siden da har dommedagsklokken blitt stilt årlig. Den viste opprinnelig 7 minutter til midnatt.

Europeere valgte hybridbiler fremfor bensinbiler i 2025. Elbilsalget økte også kraftig, mens salget av bensin- og dieselbiler falt markant, ifølge ferske tall.

Totalt ble det registrert 10,8 millioner nye biler i EU i 2025. Av disse var 34,5 prosent hybridbiler, som betyr en oppgang på 13,5 prosent fra 2024., ifølge tall fra bilprodusentforeningen ACEA.

Regner man med plug-in hybridbiler er andelen på 43,9 prosent.

Salget av bensinbiler falt til 26,6 prosent. Til sammen utgjorde bensin- og dieselbiler 35,5 prosent av markedet, ned fra 45,2 prosent i 2024. Samtidig steg elbilsalget til 17,4 prosent fra året før.

Volkswagen-konsernet styrket sin posisjon som Europas største bilselger med en vekst på 5,5 prosent fra fjoråret. Kinesiske BYD tredoblet salget sitt i EU, mens Tesla-salget falt med nesten 38 prosent.

Spania vil utbetale rundt 20 millioner euro i erstatning til ofrene for togulykken i Adamuz i Spania for halvannen uke siden.

45 mennesker mistet livet og over 150 ble skadet da to hurtigtog kolliderte 18. januar.

Den spanske regjeringen har nå besluttet at familiene til de omkomne skal få 216.000 euro, i underkant av 2,5 millioner kroner, hver i erstatning, opplyser samferdselsminister Oscar Puente.

En tredel vil være skattefri erstatning fra myndighetene, mens det resterende vil være i form av forsikringsutbetalinger.

Puente understreker at erstatningen skal utbetales innen tre måneder.

De over 150 som ble skadet, vil få utbetalt tilsvarende mellom 28.000 og 970.000 kroner i erstatning, avhengig av skadegrad.

Puente har kommet under kraftig press etter togulykken, som er den verste Spania har opplevd siden 2013. Spanias største opposisjonsparti Partido Popular (PP) har krevd samferdselsministerens avgang.

Det franske hangarskipet Charles de Gaulle satte tirsdag kurs mot Nord-Atlanteren, opplyser landets forsvarsdepartement.

Frankrike er blant landene som har reagert kraftig på president Donald Trumps trussel om å gjøre Grønland til en del av USA, og onsdag tar president Emmanuel Macron imot Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen i Paris.

Samtidig er den franske marinens flaggskip, hangarskipet Charles de Gaulle, på vei nordover i Atlanterhavet, sammen med en luftforsvarsfregatt, et forsyningsskip og en angrepsubåt.

Hvor de franske marinefartøyene skal, er ikke opplyst, men informerte kilder sier at det skal til Nord-Atlanteren.

Ifølge det franske forsvarsdepartementet skal hangarskipet delta i Orion 26-øvelsen sammen med europeiske Nato-allierte.

– Atlanterhavssonen er et strategisk område for forsvaret av europeiske interesser, og denne øvelsen vil samle franske styrker og deres regionale allierte og partnere, heter det.

Natos generalsekretær Mark Rutte advarte mandag om at Europa ikke kan forsvare seg uten USA.

Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot slo da tilbake og skrev på X at «europeere kan og må ta ansvar for sin egen sikkerhet».

Et flertall på Stortinget gir tommel opp for regjeringens forslag om å kjøpe langtrekkende raketter fra Sør-Korea. KrF mener vi heller burde sett til Europa.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, gir grønt lys til anskaffelsen til en verdi av drøyt 19 milliarder kroner.

Mindretallet – SV, Senterpartiet og KrF – ønsket seg på sin side et europeisk alternativ, men ble altså nedstemt.

– Sør-Korea har den beste løsningen

MDGs Arild Hermstad er glad for at Stortinget gikk for det sørkoreanske alternativet.

– Jeg er glad for at det blir flertall for regjeringens forslag. Det er Sør-Korea som kan levere den beste løsningen for langtrekkende presisjonsild. En omkamp nå ville ført til store forsinkelser. Hvis Stortinget skal detaljstyre regjeringens leverandørvalg, kan forsvarsforliket bli et forsvarsforlis, sier han.

– Går glipp av

KrF derimot, som ikke støttet forslaget, mener regjeringen bryter sine egne sikkerhetsløfter.

– Her har vi et europeisk initiativ som fungerer, som andre allierte vil benytte seg av, som kan gi muligheter for norsk forsvarsindustri og styrke det bilaterale samarbeidet med Tyskland knyttet til missiler. Den muligheten går vi nå glipp av, sier KrFs Jonas Andersen Sayed.

– Flertallet overser i denne saken glatt at det er ni ganger så langt fra Oslo til Seoul som fra Oslo til Berlin, og at Norge også har en sterk interesse i at Europa bygger industrikapasitet innen en kritisk militær evne, mener Sayed.

Norges nye «supervåpen»

De langtrekkende rakettene har en rekkevidde på om lag 500 kilometer og er blitt omtalt som Norges nye «supervåpen».

– Dette er antakelig de kraftigste våpensystemene som er anskaffet i norsk historie. Det gir oss mulighet til å slå langt inn på fiendens område, og ødelegge baser, forsyningslinjer og troppekonsentrasjoner. Fienden må tenke seg om to ganger før de velger å angripe oss, sier Høyres Peter Frølich, som også har vært saksofdfører i saken, i en epost til NTB.

Regjeringens ambisjon er å undertegne kontrakten med Sør-Koreas største våpenprodusent Hanwha Aerospace i løpet av januar. Våpensystemet planlegges innført i Hæren fra 2029. I tillegg skal det inngås avtaler om industrisamarbeid med leverandøren. Stortinget sier også ja til å øke kostnadsrammen til kjøp av nye ubåter med 46,5 milliarder kroner til nærmere 98,5 milliarder kroner.

Tidligere har de folkevalgte godkjent å utvide investeringen fra fire til seks ny ubåter.