Nyhetsstudio

Tidligere statsminister for Ap og nå korrupsjonstiltalte Thorbjørn Jagland er overført til poliklinisk oppfølging.

Det sier hans advokat Anders Brosveet i Elden Advokatfirma i en epost til Dagsavisen.

– Han er fortsatt under behandling på sykehuset, men er overført fra innleggelse til poliklinisk behandling, skriver Brosveet til avisen.

Advokaten har tidligere uttalt at helsehjelpen Jagland får er «langsiktig», og at kom som en følge av belastningen etter avsløringene om kontakten med Jeffrey Epstein.

Brosveet sier til Dagsavisen at Jagland samarbeider med Økokrims etterforskning.

– Vi samarbeider løpende med Økokrim, men prosessen tar som vanlig tid når det er tale om å innhente bevis i utlandet, skriver han.

Jagland nekter straffskyld.

Etter mønster fra britiske MI6 skal Sverige få en sivil utenlandsetterretning. Planen er drift fra 2027, og målet er å dekke trusselbildet mot landet bedre.

Planene for Sveriges utrikes underrättelsetjänst (UND) ble lagt fram av utenriksminister Maria Malmer Stenergard fra Moderaterna torsdag.

– Som kjent befinner vi oss i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og vi møter hver dag et bredt og komplekst trusselbilde. Dette stiller nye og økte krav til våre kapasiteter, sier hun.

Tanken er at svenske UND skal fungere omtrent som britiske MI6, kanskje aller mest kjent for å være inspirasjon for James Bond-historiene. UND skal samarbeide tett med Forsvaret, Säpo (som tilsvarer norske Politiets sikkerhetstjeneste) og FRA, landets signaletterretning. Samtidig skal den militære etterretnings- og sikkerhetstjenesten (Must) bestå.

Bakgrunnen for at regjeringen kommer med forslaget, er rapporter om mangler i Sveriges etterretningsarbeid. Blant annet har tidligere utenriksminister og statsminister Carl Bildt i en utredning pekt på at den militære etterretningen feilvurderte opptakten til Russland fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Forslaget om en ny tjeneste er samtidig blitt kritisert av Forsvaret, som advarer om å gjøre endringer i en fungerende virksomhet i en urolig tid.

Forslaget sendes nå til lovrådet, som gjør vurderinger opp mot blant annet den svenske grunnloven.

Den norske E-tjenesten er formelt underlagt Forsvaret, men driver blant annet med analyse som også deles med sivile myndigheter.

Fem bygningsarbeidere mistet livet da en heis falt ni etasjer – om lag 30 meter – i Sundbyberg ved Stockholm. Nå møter tre personer fra heisselskapet i retten.

Ulykken skjedde i desember 2023. Rettssaken startet i Attunda tingsrett tirsdag.

– De monterte en ren dødsfelle, sier aktor, statsadvokat Lars Ågren.

Han varsler påstand om både fengselsstraffer og en foretaksbot på 7 millioner svenske kroner.

To av de tiltalte er montører, mens den siste er selskapets administrerende direktør. Tiltalen lyder på grove brudd på arbeidsmiljøloven. Alle nekter skyld.

Etterforskningen har blant annet avdekket at flere skruepunkter som skulle holde heismastens deler sammen, manglet. Ifølge statsadvokaten sviktet det dessuten i egenkontrollene til selskapet som sto for monteringen.

– Selskapet har påtatt seg å montere heisen, og da må de sørge for at den skrus sammen ordentlig. Så enkelt er det, og det har de ikke gjort, sier aktor.

Advokat Mikael Fredblad, forsvareren til en av de tiltalte, opplyser at klienten mener å ha håndtert alle skruer korrekt. De to montørene har åpnet for at noen kan ha tuklet med skruene i ettertid, noe aktor i saken avviser.

Fem menn mistet livet i hendelsen, en svensk statsborger og fire utenlandske statsborgere. De omkomne var i alderen 25 til 63 år.

Etter å ha ligget brakk i nesten 50 år er Eirin-feltet i Nordsjøen i full produksjon og eksporterer nå gass til Europa, opplyser Equinor.

Feltet ble oppdaget i 1978, men ble lagt bort som ulønnsomt. Etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022 ble funnet revurdert, og beslutningen om å få feltet i produksjon ble tatt på rekordraske 4,5 måneder.

– Partnerskapet så en mulighet til å bidra til Europas energisikkerhet i en krevende tid. Vi la en ambisiøs plan for en rask, kostnadseffektiv og sikker utbygging, som nå er realisert, sier Linda Kåda Høiland, direktør for senfasefelt i Equinor, i en pressemelding tirsdag.

Eksporten skjer via Gina Krog- og Sleipner A-plattformene, og utbyggingen vil forlenge Gina Krogs levetid fra 2029 til 2036.

De forventede utvinnbare ressursene er om lag 27,6 millioner fat oljeekvivalenter, hovedsakelig gass. Den totale investeringen i prosjektet er estimert til 4,5 milliarder kroner.

– Fra etablering av prosjektet til oppstart av produksjonen har vi kun brukt tre år, sier Høiland.

Partnere i lisensen er Equinor (operatør, 58,7 prosent) og ORLEN Upstream Norway (41,3 prosent). CO2-utslippene er lave – rundt 3 kg per produserte fat – etter at Gina Krog ble elektrifisert i 2023, ifølge Equinor.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innleder tirsdag en serie med innspillsmøter, der han skal lytte til ulike deler av næringslivet.

Først ut er olje- og gassbransjen, samt leverandørindustrien, i Stavanger. Støre møter topplederne i flere oljeselskaper og leverandørindustri i lokalene til oljeleverandøren Baker Hughes i Stavanger.

Med på møtet er også energiminister Terje Aasland (Ap). Tema for møtet er «Tryggleik for landet: Arbeidsplassar, verdiskaping og stabile leveransar av olje og gass til Europa»

– Først og fremst skal jeg lytte til dem og høre hva de tenker om utsiktene nå. Jeg skal også snakke om regjeringens planer for utviklingen av norsk sokkel, sier Støre til NTB.

Flere selskaper i sektoren

I regjeringens «Plan for Norge» ble det satt et mål om å bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft.

– Derfor har vi nå planlagt flere innspillsmøter med ulike bransjer og næringer. Vi ønsker at de skal dele med oss det de ser av erfaringer, utfordringer og muligheter, sier Støre.

Til stede i tirsdagens møte er flere oljeselskaper og leverandørselskaper, som Equinor, Aker BP, Vår Energi og Offshore Norge.

– Er dette en erkjennelse av at dere ikke har hatt noen kontakt med næringslivet til nå?

– Etter valget sa jeg at vi trenger å komme i tettere, mer løpende dialog med næringslivet. Arbeiderpartiet er et parti som arbeider for at bedrifter går godt, at det skal være lett å starte opp, at bedriftene gir trygge arbeidsplasser, svarer statsministeren.

– Tilbakemeldingen vi fikk etter ganske turbulente år med pandemitid og vanskelige økonomiske tider, var at næringslivet ønsket mer av den kontakten. Dette er en viktig del av regjeringens Plan for Norge. Vi følger opp dette nå med disse innspillsmøtene, som blir et supplement til de mange gode møtene jeg har med bedrifter og næringsliv gjennom året.

Avviser Frp-kritikk

Frp-leder Sylvi Listhaug har flere ganger anklaget regjeringen for å føre en næringsfiendtlig politikk. Statsministeren avviser at møtene er noen form for respons på kritikken fra Frp.

– Det har Fremskrittspartiet sagt i alle tider, og det tror jeg de vil si nesten uansett hva som er situasjonen, sier Støre.

Han mener næringslivet i Norge går godt, med lav ledighet, høyre investeringer og høy eksport. Utfordringen er imidlertid mangel på folk i arbeid, mener han.

– Jeg står fullt inne for vår politikk, sier Støre og understreker samtidig at store endringer skjer innenfor teknologi og kunstig intelligens.

– Da er det viktig å sitte ned med dem som driver og dem som jobber i bedriftene. Jeg har mange kontakter på denne måten, og dette er en ny type dialogmøter, som vi skal ha flere av fremover.

Høyres Ola Svenneby mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) må handle raskt for å hindre at kunstig intelligens undergraver læringsutbyttet i skolen.

– Så langt har holdningen vært litt naiv. Veldig mange elever bruker kunstig intelligens mye, på en måte som trolig går utover læringsutbyttet, sier Svenneby til NTB.

Ifølge flere undersøkelser bruker elever nede i barneskolealder KI-verktøy. Høyre-nestlederen viser til at Nessa Nordtun i januar sa til VG at regjeringen vurderte å ta statlige grep for å hindre at det går utover læringen.

Svenneby har lagt fram egne forslag som skal stemmes over i Stortinget i dag. Han mener regjeringen har havnet bakpå.

– Altså, hvor er statsråden? Hva mener hun? Er hun tilhenger av dette? Er hun motstander, spør Svenneby.

Arbeidet er allerede i gang, svarer kunnskapsministeren.

– Eksamen måler ikke lenger det den skal

For å ta grep om bruk av kunstig intelligens i skolen vil Høyre gjøre følgende:

* Endre eksamensformene og utføre eksamen uten tilgang på hjelpemidler

* Bruke en «sikker nettleser» på prøver og eksamen, som sperrer tilgangen på ulovlige hjelpemidler

* Opprette retningslinjer for når kunstig intelligens skal introduseres på ulike trinn

– Vi må sørge for at eksamensformene faktisk måler det læringsutbyttet elevene har hatt. I dag er det uklart hvordan bruken av kunstig intelligens kan påvirke dette, sier Svenneby.

– Langt mer kraftfulle tiltak

Nordtun avviser at regjeringen har sittet stille og sier at de fleste er enige i det Høyre mener om KI-bruk i skolen. Dessuten mener hun at Svennebys og Høyres forslag ikke er gode nok.

– Det må gjøres langt mer kraftfulle tiltak i norsk skole rundt bruken av KI enn det Høyre skisserer med disse forslagene, skriver hun i en epost til NTB og legger til:

– Dette er pløyd mark som har bred oppslutning blant alle partiene, og som jeg opplever ikke har annen nytte enn å presisere det arbeidet regjeringen allerede holder på med.

Nordtun viser blant annet til at neste års eksamen vil bli med sikker nettleser. Hun varsler også flere endringer framover.

– Utdanningsdirektoratet jobber nå med et større oppdrag om en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring, og Kunnskapsdepartementet utformer nå et oppdrag om retningslinjer for KI-bruk i skolen med alderstilpasninger. For å nevne noe.

Vil innføre låst nettleser

Innføring av en sikker nettleser dreier seg om et system som ved eksamen og store prøver sperrer tilgang til nettsider, som Word eller andre hjelpemidler som ikke er tillatt, sier Høyre-nestlederen.

I dag benyttes det ved rundt 18.000 eksamener, ifølge ham. Høyre vil at alle elever skal ha tilgang til dette – både på nettbaserte prøver og på eksamen.

– På gruppenivå tror jeg det ville vært til stor hjelp for mange skoler, sier Svenneby, og legger til at mange lærere nå rapporterer om utbredt mistanke om juks.

– Det ødelegger tilliten mellom lærer og elev, og mellom elevene, fordi noen kan jukse seg til en bedre karakter.

– Kunnskap før KI-verktøy

Svenneby mener man har gjort samme feil med kunstig intelligens som med skjermbruk: latt det gli ukritisk inn i klasserommene.

– Forskning er veldig tydelig på at de som har størst utbytte av KI-verktøy, er de som på forhånd har god kunnskap. Man må kunne lese, skrive og regne først, sier han.

Det var under Erna Solbergs (H) regjering at inntoget av skjerm i skolen virkelig skjøt fart. Nå vil Svenneby rulle tilbake deler av digitaliseringen i skolen.

Han avviser også argumentet om at elever må bruke KI i skolen fordi de vil møte det i arbeidslivet.

– Skolen skal ikke lære deg alt du trenger i arbeidslivet. Den skal gjøre deg best mulig rustet til å lære det. Å tro at tilgang til ChatGPT i norsktimen gjør deg bedre rustet til å håndtere kunstig intelligens i arbeidslivet – den tanken avviser jeg.

Etterlyser statsråden

Svenneby mener kunnskapsministeren ikke har tatt tydelig stilling i saken – og at hun er bakpå.

– Hun er vanligvis meningssterk, men har ikke kommet på banen ennå. Vi oppfordrer henne til å gjøre det, sier han og inviterer Arbeiderpartiet til å stemme for Høyres forslag.

Nordtun ber imidlertid Svenneby være tålmodig:

– For det er viktig å huske på: Større endringer i norsk skole må være gjennomarbeidet og godt forankret. Så Svenneby kan være trygg på at regjeringens kamp for mindre skjermtid i skolen for å sikre bedre læring pågår med uforminsket styrke, selv om han etterlyser meg i mediene.

Norge slutter seg til det amerikanske initiativet Pax Silica, som skal bidra til å sikre viktige råvarer til utvikling av KI, bekrefter Næringsdepartementet.

– Det er viktig for Norge å samarbeide med USA og andre globale ledere innen ny KI-teknologi. En av hovedprioriteringene til regjeringen er å bidra til at norsk industri og næringsliv skal ha god markedsadgang, og dette initiativet kan gi norske selskaper bedre tilgang til avanserte teknologiske verdikjeder, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en uttalelse.

Tidligere tirsdag meldte det amerikanske nyhetsnettstedet Semafor at USA vil kunngjøre at Norge blir det 15. medlemmet i Pax Silica.

– Norge har verdens største statlige investeringsfond, og dybden som denne institusjonelle kapitalen utgjør, kombinert med kritiske mineralreserver, er viktig, sier Jacob Helberg i USAs utenriksdepartement til Semafor.

Pax Silica-initiativet ble lansert av USA i desember i fjor. Et av hovedformålene er å sikre forsyningskjeder og mineraler som trengs i produksjon av databrikker til utvikling av kunstig intelligens (KI).

Ifølge nyhetsbyrået Reuters er noe av hensikten å danne en motvekt til Kinas innflytelse på dette området.

Fra før har blant andre Sverige, Finland, Storbritannia, Australia, Japan, Israel, India og Sør-Korea sluttet seg til samarbeidet.

Norges ambassadør til USA, Anniken Huitfeldt, skal signere initiativet onsdag.

Den danske fraktgiganten Mærsk sier at et skip tilhørende det amerikanske underselskapet Farrell Lines er blitt loset av amerikanske styrker i Hormuzstredet.

Bilfraktskipet Alliance Fairfax ble fulgt av amerikanske militære styrker mandag for å komme seg ut fra Persiabukta via Hormuzstredet, står det i en uttalelse fra Mæsk.

Dette forløp uten hendelser av noe slag og alle om bord er i sikkerhet, fremgår det av uttalelsen.

Alliance Fairfax er blant rundt 2000 skip som lå fast i Persiabukta etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran. Hormuzstredet har som følge av krigen vært nærmest stengt siden begynnelsen av mars.

Alliance Fairfax er ett av tre skip som det norske selskapet Höegh har organisert i datterselskapet Alliance Navigation.

USAs president Donald Trump kunngjorde søndag det såkalte «Project Freedom», en innsats der USA skal lose skip ut av stredet.

USAs sentralkommando (Centcom), som er en militærkommando med ansvar for Midtøsten, opplyste i flere innlegg på X mandag at over 100 militære fartøy til sjøs og i luften er med på oppdraget med å hjelpe handelsfartøy gjennom Hormuzstredet.

– Som et første skritt er to handelsfartøy som seiler under amerikansk flagg, kommet seg vellykket gjennom Hormuzstredet, sto det i et av innleggene.

Det andre skipet som har fått amerikansk bistand, er ikke navngitt.

USAs president Donald Trump kunngjorde søndag det såkalte «Project Freedom», en innsats der USA skal lose skip ut av stredet.

En allianse av ulike aktører går sammen i et opprop mot usikkerhet rundt havvindprosjektet Utsira Nord. De frykter flere tusen arbeidsplasser vil gå tapt.

En samling av blant annet kommuner, arbeidstakere og næringslivsaktører på Sørvestlandet har gått sammen i et opprop der de ber om at et Høyre-forslag ikke forsinker eller stanser framdriften for Utsira Nord, et planlagt flytende havvindprosjekt sørvest for øya Utsira i Rogaland.

Høyre kom 25. mars med et forslag om «kvalitetssikring av støtte til flytende havvind». Der ber de regjeringen legge fram en egen sak for å kvalitetssikre støtteprogrammet for flytende havvind før det inngås kontrakter som forplikter staten til å bruke inntil 35 milliarder kroner på Utsira Nord.

Også Rødt og Frp har uttrykt skepsis til havvindsatsingen.

– Næringslivet trenger stabile rammer for å investere. Når store industriløp settes i spill sent i prosessen, svekker det konkurransekraften vår, sier regiondirektør Christine Sagen Helgø i NHO Rogaland.

Avsenderne av oppropet er bekymret for at nye runder kan bli en brems for et prosjekt som allerede har vært gjennom omfattende politiske og administrative prosesser.

– Kommunene må kunne planlegge med tillit til at nasjonale vedtak står seg, sier Monika Lindanger, som leder Haugalandsrådet.

Hun mener Høyres forslag skaper usikkerhet langt utover havvind.

– Det rammer bedrifter som vurderer investeringer, arbeidstakere som trenger trygge framtidsutsikter, og lokalsamfunn som skal leve av nye muligheter i regionene våre.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har påvist skader på meteorologisk utstyr ved Zaporizjzja-atomkraftverket etter et droneangrep.

En delegasjon fra IAEA har besøkt det ukrainske atomkraftverkets eksterne laboratorium for overvåking av stråling. Under besøket fant utsendingene skader på deler av kraftverkets meteorologiske utstyr etter at kraftverket var blitt truffet i et droneangrep. Det opplyser IAEA i en uttalelse.

Atomkraftverket er Europas største. Det har vært okkupert av russiske styrker siden starten av fullskalainvasjonen i februar 2022.

Russland og Ukraina har gjentatte ganger anklaget hverandre for å sette sikkerheten på spill ved å gjennomføre angrep i området rundt kraftverket.

Kraftverket er ikke i drift, men er avhengig av elektrisitet utenfra for å holde nedkjøling i gang og unngå en potensielt katastrofal ulykke.