Nyhetsstudio

Norsk lov forbyr både donor og mottaker å kjenne hverandres identitet. Det er også ulovlig å bruke systemer eller opplysninger for å spore donoren.

Fredag kom opplysningen om at kronprinsesse Mette-Marit er satt på venteliste for lungetransplantasjon. I den forbindelse forklarte overlege og lungespesialist Are Holm ved Rikshospitalet at loven om anonymitet er viktig for å beskytte både mottaker og donor.

– Det er viktig for å skjerme mottaker og en donor i en svært vanskelig situasjon, og skjerme alle fremtidige mulige pårørende som vurderer donasjon eller selv trenger donasjon, sier Holm.

Det er forbudt å tilegne seg informasjon som gjør det mulig å identifisere donor eller mottaker.

– Bruk av systemer eller opplysninger for å spore er også forbudt, med mindre det er for å ivareta personens helse, sier Holm.

SpaceX børsnoteres på Nasdaq-indeksen i New York om kort tid. Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene.

Bakgrunnen er amerikanske restriksjoner rundt eksport av kritisk teknologi, særlig forsvarsrelevant teknologi, skriver Bloomberg.

Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.

Bankene Goldman Sachs og Morgan Stanley, og SpaceX selv, har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

SpaceX-noteringen ser ut til å bli den største gjennom tidene. Målet er en verdivurdering på 1,75 billioner dollar – altså 1.750.000.000.000. I forbindelse med børsnoteringen er det planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar – drøyt 700 milliarder kroner.

Ukrainske droner har angrepet fem ulike skip i Azovhavet utenfor russiskokkuperte Ukraina. Fem aserbajdsjanske borgere er drept.

Ifølge ukrainske myndigheter var skipene i russiskokkuperte Mariupol og Berdjansk, samt i kystfarvann i Azovhavet og Taganrogbukta.

Skipene var ifølge ukrainerne lastet med tørrvarer, særlig korn fra okkuperte områder. Ett av dem var også lastet med drivstoff til russiske styrker.

Aserbajdsjans utenriksdepartement sier fem av landets borgere ble drept i angrepene, og tre andre såret. Totalt var det om lag 25 aserbajdsjanske borgere blant mannskapene.

Russland har bekreftet at angrepene fant sted, og uttrykt sine kondolanser til de aserbajdsjanske sjøfolkenes familier.

Lungelege Are Holm beskriver en betydelig og farlig forverring i kronprinsesse Mette-Marits helsetilstand de siste tre månedene.

– På lungefunksjonsundersøkelse ser vi at hun har falt betraktelig bare de siste tre månedene. Dette er farlig. Derfor har vi nå gjort en grundig utredning, sier overlege og lungespesialist Are Holm ved Rikshospitalet.

Han møtte mediene fredag ettermiddag sammen med Arnt Fiane, hjerte- og lungekirurg og leder for hjerte- og lungetransplantasjonsvirksomheten ved Rikshospitalet.

Tidligere på dagen ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit etter en samlet medisinsk vurdering nå har kommet på listen over personer som skal gjennomgå lungetransplantasjon så fort det lar seg gjøre.

Mellom 30 og 35 i året

Holm ville ikke si noe mer om kronprinsessens konkrete helseopplysninger grunnet taushetsplikten. Han gikk imidlertid gjennom generelle opplysninger om organdonasjon.

– Tommelfingerregelen for hvem som skal settes på liste for lungetransplantasjon, er at pasienten skal være så lungesyk at vi har grunn til å tro at pasienten bare har ett år igjen å leve, sa Holm.

Det er mellom 100 og 120 donorer i løpet av et år, opplyste han. Av disse er det bare rundt en firedel som har gode nok lunger til en transplantasjon.

– Vi ser at antallet lungetransplantasjoner har stabilisert seg på mellom 30 og 35 transplantasjoner i året, sa Arnt Fiane.

Ventelisten er for øyeblikket kort, mye på grunn av at flere med andre lungesykdommer som tidligere ville trenge transplantasjon, nå har tilgang på annen behandling.

Forholdsregler

Holm tok også for seg hvilke råd fra legen mennesker på transplantasjonslisten må følge.

Blant annet må mennesker på listen holde seg i Norge. De må også være tilgjengelige, og man må ha flere telefonnumre å nå pasientene på.

Pasientene har også meldeplikt ved eventuell sykdom slik at legene får med seg om pasienten blir for syk for transplantasjon.

– Ellers så gjelder generelle forholdsregler. Man må holde seg i form så godt man kan innenfor de smale rammene man har, sa Holm.

Alvorlig utvikling

For et knapt halvår siden, 19. desember i fjor, holdt Holm en lignende orientering på Rikshospitalet. Da opplyste han at det nærmet seg tid for lungetransplantasjon, men at det da ikke var avgjort når hun skulle settes på venteliste.

Han gjorde det samtidig klart at kronprinsessen ikke vil bli prioritert foran andre på listen.

Fikk påvist sykdommen i 2018

Kronprinsesse Mette-Marit (52) fikk påvist den kroniske sykdommen lungefibrose i 2018. Sykdommen gir arrdannelse i lungene, noe som fører til redusert oksygenopptak.

Den siste tiden har sykdommen åpenbart forverret seg, og hun har flere ganger vist seg offentlig med pustehjelp.

Kronprins Haakon forkortet nylig sitt besøk til Japan, samtidig som prinsesse Ingrid Alexandra reiste hjem fra studiene i Australia for å være sammen med sin mor.

Russland og Ukraina har utvekslet 185 krigsfanger hver fredag.

De statlige russiske nyhetsbyråene RIA og Tass melder om fangeutvekslingen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekreftet opplysningene i 13.30-tiden fredag ettermiddag.

Russland og Ukraina har utvekslet krigsfanger flere ganger de siste ukene. Også levninger av falne soldater har blitt returnert til sine respektive land.

Russlands president Vladimir Putin er blitt informert om et åpent brev fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Det bekrefter Kremls talsperson Dmitrij Peskov overfor statlige russiske medier.

Zelenskyj sendte brevet gjennom diplomatiske kanaler. Han ber om en slutt på krigen og foreslår et møte mellom de to. Zelenskyj påpeker at krigen også har gått hardt utover Russlands befolkning.

Putin har ikke selv kommentert brevet. Europeiske ledere er derimot positive:

– Vi ønsker president Zelenskyjs oppfordring til direkte forhandlinger og våpenhvile velkommen, og fra vår side går vi igjen gjennom fakta: Ukraina ønsker fred, og Europa ønsker fred, sier EUs talsperson Anitta Hipper.

– Det er et godt initiativ. Jeg mener det nå er opp til Ukraina og Russland å etablere både en våpenhvile og en fredsplan, og Europa kan hjelpe til med dette, sier Frankrikes president Emmanuel Macron.

Russiske nasjonalister og krigsbloggere er imidlertid ikke positive.

– Om man ser på teksten i uttalelsen, er det ikke en anelse oppriktig diplomati engang, sier bloggeren Rybar, som har over 1,5 millioner følgere.

Han mener store deler av brevet består av «direkte fornærmelser og trusler» og kaller det et forsøk på å skape uro i Russland.

– Om han ønsket å formidle eller foreslå noe til Vladimir Vladimirovitsj (Putin) hadde han gjort det gjennom private kanaler. Men Zelenskyj ønsket å showe og gjennomføre et PR-stunt, sier den innflytelsesrike forretningsmannen Konstantin Malofejev.

Goliatvind AS ble meldt oppløst 3. juni, skriver Energiwatch. Styreleder Gunnar Birkeland bekrefter til nettmediet at Goliatvind-prosjektet nå legges ned.

Det har de også gitt beskjed om til Energidepartementet, slik at konsesjonsbehandlingen av GoliatVind-prosjektet stanses.

Demonstrasjonsprosjektet var planlagt med fem flytende vindturbiner, hvor planen var å bruke den eksisterende kraftkabelen på Goliat-feltet for å sende strømmen til land.

I mars meldte Goliatvind at Enova-støtten de var tildelt, på hele to milliarder kroner, ble trukket tilbake. Tildelingen var betinget av at anlegget skulle være i drift innen fem år – en frist de ikke ville rekke. 

Gunnar Birkeland i Source Galileo, et av selskapene bak prosjektet, sa til TU at de i beste fall kunne hatt et anlegg i drift i 2032, altså tre år for sent. Han viste da til vanskeligheter med å skaffe turbiner og manglende konsesjon, i tillegg til lave strømpriser i Nord-Norge.

Togselskapet Go-Ahead, som blant annet driver Sørlandsbanen, beklager det dårlige togtilbudet de siste månedene.

Administrerende direktør Emil Eike møter fylkesordførerne i Agder og Telemark og Jernbanedirektoratet fredag, melder NRK.

Bakgrunnen for møtet er at mange tog har vært innstilt på Sørlandsbanen de siste månedene.

– Dere krever tiltak i en krise, men bøter og sanksjoner er det nok av. En innstilling koster oss 100.000 kroner. Vi har betalt flere millioner i bøter og ekstra kostnader, sa Eike på møtet.

Kronprinsesse Mette-Marit har blitt satt på venteliste for lungetransplantasjon. Hvor lenge hun må vente, avhenger av flere faktorer.

– Ventetiden for lunger er i median rundt et halvt år. Det handler om hvor fort man finner lunger som passer, forteller informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon Aleksander Sekowski til NTB.

Blodtype, kroppsstørrelse og medisinske forhold må alle stemme.

– Noen har en sjelden blodtype og spesielle genetiske forhold. Andre er heldige og får lunger raskt, legger Sekowski til.

Mangel på organer

Det er mangel på alle organer i Norge, og det er ekstra få lunger, ifølge Sekowski. Samtidig melder organisasjonen om en markant økning i antall registrerte donorer.

– Det har vært en tidobling i antall registrerte donorer siden desember i fjor. Det har nok en sammenheng med det økte fokuset på saken, sier han.

En pasient blir først satt på transplantasjonslisten når forventet levetid er på ett til to år uten inngrepet.

Alle lungetransplantasjoner i Norge foregår på Rikshospitalet i Oslo. Der gjennomfører de rundt 30 slike operasjoner i året.

Kriterier for å bli donor

For å kunne donere organer i Norge må man dø på sykehus. Det er hovedsakelig de som dør av skade på hjernen, som kan donere, fordi det ikke gir skade på andre organer.

– Etter at man er erklært død, fortsetter man å være koblet til respirator, slik at organene får oksygen og ikke blir ødelagt, sier Sekowski.

Har man ikke registrert seg som donor, er det familien som tar avgjørelsen dersom den avdøde ikke har gitt uttrykk for sitt ønske.

Nordisk samarbeid

Norge samarbeider med de nordiske landene, og organer kan sendes over landegrenser dersom ingen mottakere i hjemlandet passer.

– Man har kort tid. Det skjer fort og med fly, sier Sekowski.

Ventelisten for lunger var per torsdag på åtte personer – langt færre enn for ti år siden, da 56 sto på venteliste. Nedgangen skyldes blant annet redusert forekomst av kols og nye medisiner mot cystisk fibrose.

Rekkefølgen på ventelisten er dynamisk, forteller Olav Kåre Refvem, lungespesialist og rådgiver i LHL. I tillegg til de nevnte kriteriene gis også lungene til den pasienten som er i dårligst helsetilstand.

– De riktige personene får lungene som passer best, sier Refvem til NTB.

– Kan gå galt

Lungetransplantasjon er et omfattende inngrep, og det er flere risikomomenter knyttet til behandlingen.

– Lungene er skjøre og det er ting som kan gå galt også etter operasjonen, som infeksjon eller at kroppen avstøter lungene, sier Sekowski.

Å bli satt på venteliste er heller ikke en garanti for at man blir operert. I løpet av ventetiden kan man bli for dårlig til å opereres.

– Det forekommer at man ikke finner et passende organ i tide. Det fins de som står i køen, som dør underveis, opplyser Refvem.

Det er ingen tegn til at det kommer til å mangle flybensin i Europa med det første, men billettene kan bli dyrere, sier EUs transportkommissær.

Krigen i Midtøsten, og særlig stengingen av Hormuzstredet, har skapt stor bekymring i flybransjen og høye priser på drivstoff for både biler og fly.

En rekke flyselskap har imidlertid avlyst mange avganger, noe Apostolos Tzitzikostas også anerkjenner.

– Dette er hvorfor vi ser at noen flyselskap velger å innstille avganger som ikke gir økonomisk mening, sier han.

SAS innstilte blant annet mer enn 1000 avganger i april.

De største økningene i billettprisene kan imidlertid komme først senere i år, legger Tzitzikostas til.

EU importerer rundt 20 prosent av sin flybensin fra Midtøsten, og har klart å dekke inn mangelen med ny import fra USA og Nigeria, ifølge Reuters.