Nyhetsstudio

Tyskland skal utplassere kampfly ved den polske militærbasen Malbork for å styrke beskyttelsen av Natos medlemsland i øst, sier forsvarsminister Boris Pistorius

– Vi vil bidra til å beskytte den østre flanken med patruljeflyging. Dette vil gjøre oss mer aktive, tilstedeværende og synlige ved alliansens østre grense, sier den tyske ministeren på sidelinjene da Natos forsvarsministre møttes i Brussel onsdag.

I september lanserte Nato et nytt program for bedre beskyttelse av luftrommet til alliansens medlemmer øst i Europa etter at Russland flere ganger krenket luftlommer i øst. Overføringen av Eurofighter Typhoon kampfly skal øke Tysklands bidrag til denne operasjonen.

– Når Russlands president Vladimir Putin teser våre grenser, enten det er i Polen, Estland eller andre steder, svare vi bestemt, raskt og effektivt, sier Pistorius.

Så langt har Tyskland stilte fire Eurofighter fly til disposisjon for patruljeoppdrag over Polen. Flere andre Nato-land deltar også. Også norske kampfly og soldater er på plass i Polen.

I tillegg til utstyr til tradisjonell overvåking og luftvern, er det også innført tiltak for å håndtere droner som kommer inn i Nato-alliertes luftrom.

I september kom tre russiske jagerfly inn i Estlands luftrom etter at flere russiske droner hadde krenkte Polens luftrom. I Danmark førte droneobservasjoner til store forstyrrelser i flytrafikken. Også i Norge ble det meldt om fler droneobservasjoner.

En føderal dommer har motvillig avvist et klimasøksmål fra unge mot president Donald Trump. Dommeren sier aktivistene må ta kampen politisk, ikke i domstolene.

I kjennelsen skriver dommer Dana Christensen i Montana at de unge aktivisten har lagt fram «overveldende» beviser for at regjeringens handlinger vil destabilisere klimaet enda mer og skade dem. Likevel kommer han altså fram til at aktivistene må legge fram saken sin for politiske myndigheter eller for velgerne.

– Med det i mente, konkluderer retten motvillig med at den ikke kan gi saksøkerne det de ønsker, skriver Christensen.

De 22 saksøkerne, som inkluderer flere mindreårige, ønsket å stanse tre presidentordrer de mener krenker deres grunnlovsfestede rett til liv og frihet fordi ordrene går inn for «frislipp» av utviklingen av fossile brensel mens fornybar energi spilles ut på sidelinjen.

Lyttet til ekspertvitner

I et to dager langt rettsmøte i forrige måned lot Christensen ungdommene forklare seg om hvordan global oppvarming har påvirket livet deres. Blant dem som vitnet, var studenten Joseph Lee fra California, som opplevde et heteslaget som kunne kostet ham livet. Jorja McCormick fra Arizona fortalte hvordan hun var blitt traumatisert av skogbranner som tvang familien hennes til å evakuere.

Christensen, som har kommet med kjennelser i favør av saksøkerne i tidligere miljøsaker, lyttet til eksperter innen klimaforskning, energiøkonomi, politikk og barnehelse, som var kalt inn for å vitne.

Myndighetenes advokater kalte ikke inn noen eksperter og brukte lite tid på argumenter mot realitetene i klimaendringene. I stedet mente de søksmålet var udemokratisk og viste til at en lignende sak verserte i domstolene i nesten et tiår før det ble avsluttet da Høyesterett nektet en anke fremmet i fjor.

Mener rettsvesenet ikke kan rette opp skader

Dommer Christensen skriver at saksøkerne hadde lagt fram overveldende beviser for at klimaet endrer seg i et svimlende tempo og at dette skyldes økningen av karbondioksid i atmosfæren. Han sa de også hadde vist at innføringen av de aktuelle presidentordrene vil øke konsentrasjonen av CO2 og dermed forsterke skadene saksøkerne har opplevd som følge av et varmere klima.

Han kom likevel fram til at skadene ikke kan gjenopprettes av en domstol, at det plaget ham å bli bedt om å tilbakestille landets klimapolitikk til slik den var før Trump ble gjenvalgt, og at retten ville vært nødt til å følge opp alt Trump-administrasjonen foretar seg dersom han tok ungdommenes side.

Dommeren la til at han likevel gjerne vil høre saken i retten dersom en ankedomstol ikke er enig i avvisningen av søksmålet.

Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92.648 til 60.000 kroner i forslaget til statsbudsjett. KrF reagerer kraftig på kuttet.

– Jeg er sjokkert over at regjeringen vil skjære i engangsstønaden. Dette budsjettforslaget er et frontalangrep på familiene, sier familiepolitisk talsperson og KrF-nestleder Jorunn Gleditsch Lossius til Aftenposten.

Engangsstønad er en engangsutbetaling til foreldre som ikke har vært i jobb lenge nok til å tjene opp rettigheter til foreldrepenger. Den skal dekke de mest nødvendige kostnadene ved å få barn.

Lossius mener kuttet fra 92.648 til 60.000 kroner vil ramme de fattigste og mest sårbare familiene i landet.

– Og det vil kunne redusere allerede rekordlave fødselstall i Norge, sier hun.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold, reagerer også sterkt.

– Det er utrolig synd at man kutter i en ordning som retter seg mot foreldre som ikke har hatt mulighet til opparbeide seg retten til foreldrepenger, sier han.

Regjeringen begrunner kuttet med at engangsutbetalingen i dag er betydelig høyere enn kostnaden ved å ha barn det første året.

Enkelte Ap-ordførere anklager finansminister Jens Stoltenberg for å ha brutt valgløfter etter å ha kuttet i studielånsordningen i forslaget til statsbudsjett.

– En kan diskutere innretning eller om det er god eller dårlig politikk, men det renvasker ikke løgn, sier Ap-ordfører Håvard Handeland i Sauda til Nettavisen.

Protestene kommer etter at regjeringen onsdag la fram statsbudsjettet der ordningen med sletting av 25.000 kroner i studiegjeld i året i de 189 minst sentrale kommunene er utelatt. Nå skal kun 88 kommuner få denne ordningen.

Handeland, Norges yngste ordfører på 19 år, deltok onsdag kveld på et digitalt møte i Arbeiderpartiets ordførerforum der flere reagerte kraftig. Hjartdal-ordfører Bengt Halvard Odden (Ap) støtter kritikken.

– Dette er brukt aktivt i valgkampen og er hovedårsaken til at jeg nå engasjerer meg sterkt i partiet for å få rettet opp denne ordningen, sier han til Nettavisen.

Handeland mener partiet vil tape velgere på kuttet.

– Dette er useriøst. Når man lyver på stand, da taper man velgere, sier han.

Flere titalls journalister leverte inn nøkkelkortene sine onsdag i protest mot å gå med på Trump-administrasjonens restriksjoner.

Regjeringen sier de nye reglene er sunn fornuft.

Reglene innebærer ifølge amerikanske medier blant annet at journalister må love å ikke dele informasjon som ikke er godkjent for utsendelse.

Det var et nesten samstemt pressekorps som motsatte seg restriksjonene, som ble innført av USAs forsvarsminister Pete Hegseth.

Flere av journalistene ventet med å forlate bygget til klokken 16, som også var fristen satt av forsvarsdepartementet for å komme seg ut av bygget.

Rett etter klokken 16 var det mellom 40 og 50 journalister som samlet forlot bygget. De bar med seg esker med papirer, stoler og annet kontorutstyr da de dro.

Enkelte av journalistene har hatt plass i bygget siden midten av 2000-tallet.

Forbundslederen i det fjerde største LO-forbundet, Styrke, ble enstemmig gjenvalgt på forbundets landsmøte.

– Jeg er mektig stolt av den tilliten landsmøtet har gitt meg, sier Frode Alfheim i en pressemelding.

Styrke har over 81.000 medlemmer innen olje-, gass- og landindustri, som står for 80 prosent av den norske eksportverdien.

Siden 2004 har Alfheim hatt ulike lederverv i forløperen til Forbundet Styrke. Han var tidligere i år kandidat til å bli ny LO-leder, men trakk seg til fordel for Kine Asper Vistnes.

En flokk av isbjørner har funnet seg et passende hjem i en forlatt forskningsstasjon på Koljutsjinøya utenfor Russlands østkyst.

Nye dronebilder tatt av Vadim Makhorov da han deltok på et cruise i Tsjuktsjerhavet i september.

Øya ligger omtrent 11 kilometer utenfor nordkysten til Tsjuktsjerhalvøya, som ligger på andre siden av Beringstredet fra Alaska.

– Bjørner er ikke fremmed for komfort og trivsel, skriver Makhorov i en post i sosiale medier.

Isbjørnkolonien på Koljutsjinøya ble også dokumentert av fotografen Dmitrij Kokh i 2022.

Strekningen Vikersund-Hønefoss er fortsatt stengt for togtrafikk. Bane Nor forventer at togtrafikken kan gå igjen like over midnatt.

I en trafikkmelding på Vy sine nettsider skriver de at Bane Nor forventer gjenåpning klokken 0.10.

Bane Nor og Vy har jobbet med å rette feilen hele dagen i håp om å få klargjort linjen igjen.

Tirsdag kveld ble et Vy-tog fra Oslo til Bergen stående fast mellom Tyristrand og Vikersund etter at kontaktledningen falt ned over toget. Alle de 60 passasjerene ble evakuert og kjørt videre mot Bergen med buss.

Evakueringen startet i 21.40-tiden etter at stedet var sikret og ryddet. Fordi kontaktledningen lå over toget, var det først ikke mulig for et diesellokomotiv å dytte toget til nærmeste stasjon.

– Kontaktledningen ligger som et trekkspill over toget, sa pressevakt Øystein Stavdal Paulsen i Bane Nor tirsdag kveld.

Et bergingstog trakk det strømløse toget tilbake mot Oslo i natt. Nattogene på Bergensbanen ble kjørt via Roa, mens buss eller taxi betjener strekningen som er stengt.

Etter VGs avsløringer om at avskiltede leger fra utlandet har kunnet jobbe i Norge, er elleve leger nå varslet om at de kan miste denne retten.

– På sikt skal arbeidet med varsler om helsepersonell holde en mye høyere kvalitet enn det vi hittil har hatt, både med tanke på undersøkelser og oppfølging, sier direktør Sjur Lehmann i Statens helsetilsyn til VG.

Det er to uker siden at VG avslørte at minst 23 leger har rett til å jobbe i Norge selv om de er fratatt sine legeautorisasjoner i andre land etter alvorlige hendelser og vurdert som en fare for pasientsikkerheten.

Helsetilsynet tar nå en rekke grep og endrer praksis for å forbedre pasientsikkerheten. Elleve leger har fått varsel om umiddelbar suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon, skriver avisen.

Ifølge avisen er flere av legene med norsk autorisasjon dømt for alvorlig kriminalitet, som knivstikking, vold mot partner, seksuelle overgrep mot pasienter eller dokumentforfalsk. Andre leger har skrevet ut store mengder narkotiske preparater til seg selv eller nærstående, skriver avisen.

Helsetilsynet var i de fleste av sakene for lengst varslet av kolleger i utlandet, men saksbehandlingsfeil gjorde at legene kunne fortsette å jobbe.

– Ut fra vår foreløpige gjennomgang ser vi at varsler i flere tilfeller har vært håndtert feil. Da har vi ikke gjort jobben vår godt nok, sa Lehmann den gang.

Det er uaktuelt å innfri Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums krav om et nytt budsjettforslag, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Etter at Stoltenberg la fram regjeringens forslag til statsbudsjett onsdag, var Vedum en av dem som reagerte sterkest. Han gikk så langt om å kreve et nytt budsjettforslag før partiet i det hele tatt vil forhandle.

– Nei, nå har vi lagt fram regjeringens forslag. Nå ser vi fram til gode samtaler på Stortinget. Vi skal lytte til Senterpartiet og de andre partiene på rødgrønn side for å få en budsjettenighet til det beste for Norge, sier Stoltenberg til NTB onsdag kveld.

Gjennom budsjettdagen sa Vedum gjentatte ganger at Arbeiderpartiet bør gå først til Høyre for å sondere om budsjettet. Han hadde ikke endret mening etter et møte med sin egen stortingsgruppe onsdag ettermiddag. Mandatet er krystallklart:

– Det er ikke noen grunn for oss til å sette oss ned med det opplegget her. For det er så annerledes enn det Arbeiderpartiet sa i valgkampen. Da må vi justere det, og det er regjeringens ansvar å få komme tilbake til oss med det, sa Vedum til NTB.

Sp-lederen sa også at han er skuffet over at profilen på budsjettet er annerledes enn det Arbeiderpartiet fokuserte på i valgkampen sin, og hva de to partiene har fått til sammen som regjeringspartnere.