Nyhetsstudio

Flere kunder melder om spinnville taxipriser fra Gardermoen etter at togene slutter å gå på natten.

VG skriver at de har fått noen vanvittige tips etter helgen:

* Én leser forteller om en pris på 3700 kroner for en 4,4 kilometers tur som tok fem minutter.

* En annen at prisen hun var blitt tilbudt, var 5500 kroner for en tur fra Gardermoen.

En annen tipser, som reiser ofte, forklarer situasjonen slik til avisen:

– Fly lander ofte sent, og hver gang er situasjonen lik: togene har sluttet å gå etter 01:20, Flybussen fylles umiddelbart, og resten av oss ender i dyre taxier, skriver vedkommende.

Oslo Taxi og Romerike Taxi gir systemet Avinor har installert for taxibestilling, der kundene velger taxi på en skjerm, skylden.

– Det er så råttent at jeg nesten ikke gidder å kommentere det. Men sånn blir det jo når prisene slippes fri, sier daglig leder Dag Erlend Bakke i Romerike Taxi, i en kommentar til eksemplene.

– Avinor slår seg på brystet når konkurransen er stor innenfor normaltid, for da presses prisene ned, men disse prisene er resultatet av at prisene blir presset for langt ned, sier kommunikasjonssjef Anders Berg i Oslo Taxi.

Kommunikasjons­sjef Cathrine Fuglesang Framholt i Avinor, svarer slik til VG:

– Avinor har ikke noe med taxipriser å gjøre, så dette spørsmålet tenker jeg det er naturlig at taxinæringen selv svarer på.

Hun forsvarer bestillingsskjermene.

– Disse gjør det mulig å få opp pris på turen på forhånd, og de reisende selv kan velge basert på pris eller ønsket taxiselskap.

Det amerikanske forsvarets sørkommando sier at de har angrepet tre båter som anklages for å ha smuglet narkotika.

Siden september i fjor er over 140 mennesker drept i rundt 40 amerikanske angrep mot slike båter i Karibia og Stillehavet.

Angrepene mot de tre båtene skal ha skjedd mandag kveld, følge en uttalelse fra sørkommandoen tirsdag.

To av båtene skal ha blitt angrepet i Øst-Stillehavet, begge med fire personer om bord. En tredje båt med tre personer om bord, var i Karibia.

Sørkommandoen har lagt ut videoer som skal vise angrepene i sosiale medier. Disse er foreløpig ikke bekreftet av uavhengige kilder.

USA begrunner angrepene med at de er i krig med det Trump-administrasjonen beskriver som «narkoterrorister» fra Venezuela og andre land i Latin-Amerika. Men amerikanerne har ikke fremlagt noen konkrete beviser for at båtene var involvert i narkotikasmugling eller for at de utgjør en trussel mot USA.

Tidligere i februar ble Trump-administrasjonen saksøkt av etterlatte etter to menn fra Trinidad som ble drept i et angrep i oktober. Saksøkerne beskriver angrepet som en krigsforbrytelse og et ledd i en «enestående og åpenbart ulovlig amerikansk militærkampanje».

Søksmålet blir en test på hvorvidt angrepene kan forsvares juridisk i rettsvesenet etter at mange uavhengige eksperter har beskrevet dem som en klart brudd på folkeretten.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil ta opp beskyttelse for barn og felles kjøreregler for KI-bruk under et internasjonalt møte i India denne uka.

– Kunstig intelligens (KI) kan gjøre hverdagen vår enklere og tjenestene bedre. Men KI kan også misbrukes og skape nye sårbarheter slik bruken av Grok mot barn har vist oss. Det er en felles jobb å ta i bruk kunstig intelligens slik at folk har tillit til at våre rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt, sier hun i en melding fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Under møtet i New Delhi, som starter 18. februar, møter hun internasjonale statsledere, som Frankrikes Emmanuel Macron og Brasils Luiz Lula Da Silva, i tillegg til flere ministre. Møtet er også en arena for sjefene i de store globale teknologiselskapene.

Det er også planlagt møter med enkeltnasjoner, blant annet Tyskland og Frankrike som er i forsetet for å utvikle europeiske KI-løsninger.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 2,22 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 2,04 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 2,21 kroner, i Nord-Norge blir den 2,22 kroner, og i Vest-Norge blir den 2,19 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,0044 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 61,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,062 kroner, Sørvest-Norge 1,039 kroner, Midt-Norge 82,2 øre og Vest-Norge 1,057 kroner.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,42 kroner per kWh og 10,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,26 kroner per kWh og 5,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det er sendt ut farevarsler for flakskred og snøvær flere steder i landet neste døgn, når temperaturen kryper opp på plussiden.

Væromslaget denne uka skyldes at mildere luftmasser utenfor kysten beveger seg inn over land.

– Vi har en frontsone som strekker seg nesten langs hele kysten, fra nord til sør. Den vil gradvis gå igjennom, noe som betyr at vi får innslag av mildvær, med noen få plussgrader flere plasser, sier vakthavende meteorolog Unni Nilssen ved Meteorologisk institutt til NTB.

Væromslaget vil først merkes i vest, og så senere forplante seg litt nordover og deretter til Østlandet. Det medfører at det allerede tirsdag ventes betydelig fare for flakskred, som ventes å øke ytterligere fra midnatt og utover onsdag. De oransje farevarslene gjelder for Nordenskiöld Land på Svalbard, Svartisen, Helgeland, Lofoten og Vesterålen i Nordland og. i Jotunheimen.

Samtidig er det nå et pågående gult farevarsel ut for ytre strøk av Møre og Romsdal og Nordfjord. Der er det fra tirsdag formiddag til onsdag formiddag ventet snøbyger med rundt 10–25 centimeter snø.

– Det er ventet mer snø både her og der, ikke de store mengdene, men snø og temperaturer rett rundt sånn null kan jo føre til litt trøblete forhold på veiene, sier Nilssen.

Forbigående

Værvarselet tyder på at det vil bli litt ulik værutvikling framover.

– På Vestlandet ser det ut som at det nå, når det først kommer plussgrader fra helga av, blir pluss også videre framover. Men det er ikke såpass at vi kan ikke si at «nå er det vår».

Men det er nok slutt på den kalde perioden vi har hatt med vind og snø og stort sett kuldegrader, sier Nilssen, og spår mer slaps, mindre vind og fra null til fem plussgrader i fortsettelsen.

– På Østlandet blir det kanskje noen få plussgrader bare forbigående. Men så faller været ned på minussiden over helga igjen, sier hun.

Troms og Finnmark er kanskje unntaket, for der er det stort sett minusgrader nå, og vil fortsette med det.

Skredfaretiltak

Foreløpig er det oransje farevarsler for flakskred. Generelt anbefales det å unngå skredterreng. Skred kan treffe enkelte skredutsatte veier og en sjelden gang bebyggelse.

Ferdsel i skredterreng krever solid kunnskap, erfaring i rutevalg og evne til å identifisere skredproblem.

– Beregn tid, bruk riktige dekk og kjør etter forholdene. Sjekk veimeldinger på vegvesen.no/trafikk.

Fra vinteren 2010/2011 til fjoråret er det registrert 100 omkomne i snøskred, primært flakskred, i Norge, ifølge NVE. I tillegg er det registrert minst 131 skadede i skredene og minst 906 personer som er tatt av snømassene.

Store deler av Sør-Norge har vinterferie denne uka, og mange planlegger fjell- eller hytteturer. Men forholdene i fjellet er ikke alltid optimale for mobilen.

– Mobilen er et viktig sikkerhetsverktøy, og vi ser at mange planlegger turen som om mobilen er en garanti. Det kan være forskjellen på en ubehagelig situasjon og en alvorlig hendelse, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Kulda i fjellene kan føre til at mobilbatteriet tappes raskere, og forholdene garanterer ikke alltid dekning.

Vollstad råder folk å ikke lage planer som forutsetter at mobilen alltid virker, ei heller stole blindt på kart og apper på telefonen. Hun anbefaler å ta med kart og kompass.

Vollstad har en sjekkliste med fem regler for mobilvett:

1. Ikke stol blindt på mobilen.

2. Hold telefonen varm – og spar på batteriet.

3. Smartklokke kan gi grovere posisjon enn mobil.

4. Husk: 112 kan ringes selv uten abonnement.

5. Skal du på langtur? Ta med egnet utstyr.

Sveriges sikkerhetssituasjon forverret seg i fjor, og de ytre truslene vil tilta fram mot 2030, mener den militære etterretningstjenesten Must.

Den svenske Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten (Must) har lagt fram en ny årsrapport. Der skriver de blant annet at Russlands hybridkrigføring blir stadig mer risikofylt og hensynsløs.

– Truslene mot Sverige er svært alvorlige, og situasjonen kan forverres ytterligere, skriver Must-sjef Thomas Nilsson.

Den russiske framferden har ifølge årsrapporten «blitt stadig mer risikofylt og hensynsløs». Sabotasje og luftromskrenkelser med fly og droner nevnes som eksempler.

Must mener Russland i dag har evnen til å bekjempe enkelte militære enheter og anlegg, forårsake forstyrrelser eller slå ut sivil og militær infrastruktur i Sveriges nærområde.

Innen tre til fem år anses Russland å ha evne til å ta kontroll over små landområder av strategisk betydning. Det kan skje ved den russiske grensen mot Nato-land, dersom Russland mistenker at Nato ikke vil klare å bli enige om å utløse artikkel 5 i Nato-traktaten om gjensidig forsvar.

Tidligst om fem år anses Russland å ha nådd evne til å gjennomføre et stort væpnet angrep mot vesten, mener Must.

Ukraina mener Russland forsøker å sabotere fredssamtalene i Genève etter det de omtaler som et massivt droneangrep natt til tirsdag.

Tirsdag møtes en ukrainsk og en russisk delegasjon for en ny runde fredssamtaler for å prøve å finne en løsning på den snart fire år lange konflikten. Samtalene ledes igjen av USA, og det er ventet at spesialutsending Steve Witkoff skal delta.

Ukraina mener nå at Russland undergraver fredsprosessen etter at de, ifølge det ukrainske luftforsvaret, angrep med 396 droner og 29 missiler gjennom natten.

– Dette viser hvor lite Russland bryr seg om fredsinnsatsen: et massivt missil- og droneangrep mot Ukraina rett før neste runde med samtaler i Genève, skrev utenriksminister Andrij Sybiha i sosiale medier tirsdag morgen.

Ber om økt press

President Volodymyr Zelenskyj tok også til sosiale medier tirsdag morgen for å fordømme angrepene og be andre land om å reagere.

– Russland må holdes ansvarlig for sin aggresjon. Diplomatiet vil være mer effektivt hvis det finnes rettferdighet og styrke. Styrke i presset mot Russland – med sanksjoner og jevn, rask støtte til den ukrainske hæren og luftforsvaret, skrev presidenten på X.

– For at en fred skal være reell og rettferdig, må handling rettes mot den eneste kilden til denne aggresjonen. Fordi det er Moskva som fortsetter drapene, de massive angrepene og overfallene, fortsetter han.

Trump: Må forhandle raskt

Før samtalene går i gang, har USAs president Donald Trump uttalt at ukrainerne må forhandle raskt.

– De burde komme seg til forhandlingsbordet, raskt, sa Trump til reportere om bord i presidentflyet Air Force One mandag kveld. Han la til at han håper Ukraina raskt kan komme fram til en avtale med Russland.

Det er det nok likevel lite håp for, da det ser ut til at begge sider vil holde fast ved sine forhandlingsposisjoner i sentrale spørsmål. Et av disse er spørsmålet om territorier, der Russland krever at Ukraina gir fra seg de gjenværende områdene i Donetsk som de ikke har klart å okkupere – noe Ukraina nekter å gå med på.

En avsporing mellom Narvik og Bjørnfjell fører til innstillinger og buss for tog på Ofotbanen tirsdag. Problemet er ventet løst onsdag ettermiddag.

Det opplyser Bane Nor i en melding på sine nettsider.

Det er ventet at problemet er løst onsdag klokken 12.

Tirsdagens avgang er imidlertid innstilt uten alternativ transport, ifølge en melding på SJ Sverige sine nettsider.

– Vi beklager at dette rammer deg, heter det.

Jobbsikkerhet er viktigst for 81 prosent av unge når de velger utdanning. Men halvparten mener at det er vanskelig å finne god informasjon om jobbmulighetene.

– I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer framover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

En ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at 81 prosent av unge er opptatt av at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i framtiden». 87 prosent synes det er viktigst at yrkesvalget passer deres egne interesser og ferdigheter.

Men 48 prosent svarer at de synes det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb. Kunnskapsdepartementet skriver at de fleste synes det er vanskelig å finne riktig utdanning.

– Det er viktig at de unge får god tilgang til oppdatert informasjon fra offentlige veiledningstjenester. Vi må passe på at algoritmer og påvirkningen fra tilfeldige influensere blir balansert med annen god veiledning med oppdatert og pålitelig kunnskap, sier Aasland.