Nyhetsstudio

Minst sju personer ble drept da Russland angrep en boligblokk i Kharkiv nordøst i Ukraina med raketter, og to er drept andre steder.

Ifølge Kharkiv-ordfører Ihor Terekhov søkes det etter ytterligere ti personer, deriblant et barn, som man frykter ligger begravd i ruinene av boligblokka.

Ti personer er såret, deriblant tre barn, ifølge regionens guvernør Oleh Synjehubov. I tillegg er én person drept i Dnipro-regionen og én i Sumy-regionen. Flere er såret i en rekke deler av landet.

29 raketter

Flyalarmen gikk i hele Ukraina i natt, og også Polen valgte å sende kampfly på vingene i tilfelle noe havnet i deres luftrom. Totalt anslås det at Russland har avfyrt 29 raketter og 480 droner.

President Volodymyr Zelenskyj sier i sosiale medier at Russland også angrep energi- og jernbaneinfrastruktur. Det statlige russiske nyhetsbyrået Interfax skriver på sin side at Russland kun har angrepet militære mål.

Fangeutveksling

Russland og Ukraina utvekslet 500 krigsfanger hver torsdag og fredag, i henhold til en avtale de hadde undertegnet i forrige forhandlingsrunde i Genève. Nå har imidlertid forhandlingene tilsynelatende stanset opp, blant annet på grunn av manglende framgang.

Krigen i Midtøsten har imidlertid også stukket kjepper i hjulene for forhandlingene. Ukraina sier det var planer om å ha samtaler i Abu Dhabi i Emiratene denne uka – men byen har blitt truffet av iranske raketter og droner i flere omganger. Mandag foreslo isteden Zelenskyj å holde neste runde med samtaler i Sveits eller Tyrkia, langt unna kampsonen.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen brukte et norsk eksempel for å advare mot en foreslått formuesskatt. Men han har ingen beviser.

– Man kan jo se til Norge. Og så kan man se på den heftige utflyttingen som har vært fra det norske samfunnet. Man kan reise til Sveits og studere den landsbyen hvor den norske community har bosatt seg, hvor de sitter og studerer menyer på Michelin-restauranter som er skrevet på norsk, sa Løkke i Folketinget ifølge Jyllands-Posten.

Statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet har foreslått å gjeninnføre den formuesskatten som Danmark avskaffet på 1990-tallet. Det er flere partier, også Løkkes parti Moderaterne, sterkt imot.

Påstår at det finnes norske menyer

Han frykter at en formuesskatt vil føre til at danske rikfolk flykter utenlands – og viser til at mange norske har reist til Sveits. Ifølge Løkke har nemlig den norske skattediasporaen på ett sted – Sveits – vokst seg så stor at restauranter med Michelin-stjerner oversetter menyene til norsk.

Jyllands-Posten var raskt ute med å spørre hvilken landsby det dreide seg om – i utgangspunktet fordi de ville skrive om den. Svaret lot imidlertid vente på seg, så avisa gjorde egne undersøkelser. Men verken den norske ambassaden eller Norgesklubben Sveits kjente til saken.

Fant ingen norske menyer

Googling på flere språk hjalp heller ikke, og leting i Michelin-guiden avslørte ingen restauranter med norske menyer. Også ChatGPT ble spurt uten svar.

– Hvis du finner en restaurant i Sveits med menyene oversatt til norsk, vil vi gjerne vite hvor, skrev nestleder Berith Anne H. Larsen i Norgesklubben Sveits til avisa.

Etter en uke kom omsider et svar fra Moderaterne. Det svaret gikk imidlertid kun på at det har vært mange norske rikfolk som har flyttet til Sveits, ikke på det konkrete eksempelet til Løkke. Ingenting om menyene, altså.

Mandag starter Skatteetaten å sende ut skattemeldingene. Du får beskjed på mobil eller epost. Sjekk opplysningene, oppfordrer etaten.

– Har du penger til gode, blir disse utbetalt når du har fått skatteoppgjøret, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark til NTB.

Det endelige skatteoppgjøret får du først når Skatteetaten har behandlet og kontrollert skattemeldingene. Hvor lang tid det tar, kan variere fra person til person. Men mange får skatteoppgjøret raskt. Så mange som 9 av 10 får det før sommeren.

Følgende datoer gjelder:

* Skatteetaten starter utsendingen av skattemeldinger 9. mars. Innen 30. mars skal alle ha fått.

* Frist for å sjekke og levere meldingen er 30. april.

* Skatteoppgjøret kommer for de fleste før sommeren, men senest 1. desember.

* Får du restskatt, slipper du renter om du betaler før 31. mai.

Penger tilbake

Skatteetaten oppfordrer alle som mottar skattemeldingen, om å sjekke opplysningene. Det samme sier også Skattebetalerforeningen.

– Å bruke en halvtime på å gå gjennom skattemeldingen kan være overraskende lønnsomt, sier skatterådgiver Kjell Magne Ryland i Skattebetalerforeningen.

Foreningen viser til at det har vært en økning i antall skattebetalere som har logget seg inn for å gjøre endringer i skattemeldingen. Tallene fra Skatteetaten viser at det er penger å spare på å kontrollere opplysningene.

– Da skatteoppgjøret kom i fjor, viste tallene at 300.000 skattebetalere gikk fra restskatt til å ha skatt til gode. Det er lettjente penger, sier Ryland.

Det ble i fjor tilbakebetalt 51,5 milliarder skattekroner til 3,1 millioner skattebetalere. Nordmenn fikk i snitt tilbake 16.600 kroner. Samtidig var det 790.000 som betalte restskatt, med snitt på 36.900 kroner.

Ti år for selvangivelsen

Skatteetaten har hentet inn over 60 millioner opplysninger fra steder som banker, arbeidsgivere og pensjonsselskaper. Dette er grunnlaget for den forhåndsutfylte skattemeldingen som man får.

– Du må sjekke det som er lagt inn. Selv om skattemeldingen er forhåndsutfylt, kan det være feil eller mangler som gjør at du må justere eller legge til opplysninger. Du er selv ansvarlig for å sjekke at tallene i skattemeldingen stemmer før du leverer, sier skattedirektøren.

Hun anbefaler denne sjekkelisten:

* Se om opplysningene stemmer.

* Sjekk at lån og renter er riktig fordelt hvis dere har lån sammen.

* Sørg for at du har fått med deg alle fradrag.

* Sjekk skatteetatens fradragsliste.

Det kan hende du må legge til informasjon hvis du for eksempel har kjøpt eller solgt bolig, investert i krypto eller har lån i utlandet. Da må du legge disse opplysningene til skattemeldingen. Det gjelder både inntekter du skal skatte av, og fradrag som kan redusere skatten din.

Noen kan kanskje ha interesse av å vite at vi også nærmer oss et lite tiårsjubileum. 2016 var siste året innbyggerne leverte selvangivelsen, og ikke skattemeldingen som det heter i dag.

Nye iranske rakett- og droneangrep rammet byer som Dubai og Abu Dhabi lørdag morgen. Samtidig rapporterer Israel at de har angrepet Iran med 80 kampfly.

Nyhetsbyrået Reuters skriver om en rekke smell og flyalarmer i Emiratene, og raketter som avskjæres av Saudi-Arabia over landets oljefelt. Også i Bahrain og Israel har flyalarmen gått natt til lørdag.

Den arabiske ligas utenriksministre skal holde et digitalt krisemøte søndag for å diskutere situasjonen og de iranske angrepene mot flere medlemsland.

Irans president Masoud Pezeshkian beklager landets angrep på naboene, og hevder at det skjer på grunn av kommunikasjonsfeil i det iranske militæret. Han sier landet skal slutte å angripe golfstatene, med mindre de angriper selv. Samtidig avviser han blankt USAs president Donald Trumps krav om betingelsesløs kapitulasjon.

På den andre siden melder Israel at over 80 av deres kampfly har angrepet Irans hovedstad Teheran og andre mål sentralt i landet lørdag morgen. Det er et av de største angrepene siden krigens begynnelse forrige lørdag. Påstanden er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Rundt 20.000 sjøfolk står fast i Golf-regionen som følge av krigen i Iran, opplyser Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Generalsekretær Arsenio Dominguez sier de som står fast, utsettes for økt risiko og for en betydelig mental belastning.

– Dette er uakseptabelt og ikke bærekraftig. Alle parter og interessenter har en plikt til å sørge for nødvendige tiltak for å sikre at sjøfolk og deres rettigheter og velvære ivaretas og for å sikre navigasjonsfriheten i tråd med folkeretten, sier Dominguez.

Golfen er knyttet til verdenshavene via Hormuzstredet. For tiden går det nesten ingen skip gjennom stredet, som vanligvis er en transportåre for rundt en femdel av verdens olje.

USAs president Donald Trump sier at de store amerikanske våpenprodusentene har lovet at de skal firedoble produksjonen.

Trump hevdet på Truth Social at våpenprodusentene han hadde et møte med fredag, lovet ham den økningen av produksjonen av avanserte våpentyper.

Han møtte sjefene for blant andre Boeing, Honeywell, Lockheed Martin, Northrop Grumman og Raytheon i Det hvite hus.

Møtet fant sted etter at det er kommet spekulasjoner om at USA kan slippe opp for enkelte våpentyper om krigen mot Iran drar ut i tid.

En talsperson for Irans revolusjonsgarde sier til statlig iransk TV at Hormuzstredet ikke er stengt, men at skip knyttet til USA og Israel ikke får passere.

Det er uklart hvor Iran setter grensen for om skip regnes å være knyttet til USA eller Israel, melder Reuters, som siterer uttalelsen.

Talspersonen utfordrer også USA til å eskortere oljetankere gjennom det strategisk viktige farvannet. Rundt en femdel av verdens totale oljeforbruk seiler gjennom stredet, som forbinder Persiabukta og Arabiahavet, skriver TV 2.

President Donald Trump sa tidligere i uken at den amerikanske marinen kan eskortere skip gjennom stredet.

Bare ni tankskip, lasteskip og konteinerskip har passert Hormuzstredet siden mandag, ifølge data fra Marine Traffic.

Bare skip som sendte ut signaler før og etter at de passerte stredet, er registrert, og det er mulig at andre skip har passert uten å sende ut signaler.

Nesten 20 prosent av verdens råolje og rundt 20 prosent av flytende naturgass (LNG) passerer årlig gjennom Hormuzstredet. Siden USAs og Israels krig mot Iran startet forrige helg, er stredet i praksis stengt, og et stort antall skip ligger oppankret i Persiabukta.

Iran har gitt vekslende signaler, men fredag sa de at stredet ikke er stengt, men at alle skip med bånd til USA og Israel ikke får lov å passere

Flere angrep

Siden de første angrepene på tre skip i Hormuzstredet søndag har det vært en rekke iranske angrep på skip både i stredet og ellers i Persiabukta.

Stengning av Hormuzstredet har skapt frykt for den globale forsyningen av olje og gass, og oljeprisen steg fredag til over 90 dollar fatet, det høyeste nivå siden 2023.

USA og Frankrike har lovet å sikre oljetransporten som trues av krigen i Midtøsten. USAs regjering har blant annet lansert et forsikringsprogram på 20 milliarder dollar for tankskip og andre fartøyer under krigen, melder CNBC.

Vanskelig å sikre

Men eksperter sier det er lettere sagt enn gjort. De viser til mangel på tilgjengelige marinefartøyer og det varierte arsenalet av våpen som Iran rår over.

Dirk Siebels og Kais Makhlouf i Risk Intelligence sier at det viktigste hindringen er at marinefartøyer er opptatt med selve krigen, og at det derfor er begrenset hvor mange som er tilgjengelig for å eskortere tankskip.

En europeisk militær ekspert sier at Iran også fortsatt er en trussel, med raketter, droner og undervannsdroner, miniubåter og sjøminer, som utløses når et skip nærmer seg.

Vestlige land kan sette inn marinefartøyer med luftstøtte for å eskortere det enkelte tankskip, men om stredet minelegges, må det også sendes inn skip til å rydde miner på forhånd for å opprette trygge korridorer, sier ekspertene.

Krigen i Midtøsten fører til et oppsving for etterspørselen etter russisk olje og gass, sier Kreml.

Krigen mot Iran har i praksis stengt Hormuzstredet og dermed stanset en femdel av verdens olje og naturgassforsyninger.

– Vi ser en betydelig økning i etterspørselen etter russiske energiressurser i forbindelse med krigen i Iran, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fredag,

Russisk olje levert til indisk havner, ble fredag solgt for rekordhøy pris, noe som reflekterer den økte etterspørselen etter at indiske raffinerier mistet sin forsyninger fra Midtøsten.

Siden invasjonen av Ukraina for fire år siden har Russland vært tvunget til å selge olje billig på grunn av de vestlige sanksjonene, inkludert et pristak på russisk råolje.

Krigen i Midtøsten og strupingen av leveransene fra Persiabukta har presset prisen på råolje opp i hele verden. Fredag ble det registrert en pris på 90 dollar fatet.

USA og Frankrike lover å sikre oljetransporten som trues av krigen i Midtøsten. Men eksperter sier det er lettere sagt enn gjort.

Ekspertene viser til mangel på tilgjengelige marinefartøyer og det store utvalget av våpen som Iran rår over.

USAs og Israels angrep på Iran og Irans respons har skapt kaos verden over ettersom tankskip unngår Hormuzstredet, en flaskehals som en femdel av verdens råolje og naturgass passerer gjennom.

Iran har ikke formelt stengt stredet, men trafikken gjennom stredet har nærmest tørket inn på grunn av risikoen.

USAs president Donald Trump sa tirsdag at USAs marine står klar til å eskortere takskip gjennom Hormuzstredet, og Frankrikes president Emmanuel Macron sa samme dag at Frankrike vil bygge opp en koalisjon for å gjenopprette skipsfarten i stredet.

Men Dirk Siebels og Kais Makhlouf i Risk Intelligence sier at det viktigste hindringen for det er at marinefartøyer er opptatt med selve krigen, og at det derfor er begrenset hvor mange som er tilgjengelig for å eskortere tankskip.

En europeisk militær ekspert sier at Iran fortsatt er en trussel, med raketter, droner og undervannsdroner, miniubåter og sjøminer, som utløses når et skip nærmer seg.

Vestlige land kan sette inn marinefartøyer med luftstøtte for å eskortere det enkelte tankskip, men om stredet minelegges, må det også sendes inn skip til å rydde miner på forhånd for å opprette trygge korridorer, sier ekspertene.