Nyhetsstudio

Israel har gjennomført en rekke nye angrep mot det sørlige Libanon. Minst ti mennesker er drept, ifølge helsedepartementet og statlige medier.

Den libanesiske Hizbollah-bevegelsens milits opplyser samtidig at de fredag har avfyrt en rekke raketter og droner mot det nordlige Israel. To israelske soldater ble lettere såret i et droneangrep, ifølge israelske medier.

Det israelske militæret IDF og Hizbollah har fortsatt angrepene på tross av en våpenhvile som trådte i kraft 17. april.

Fredag ettermiddag oppfordret Israel innbyggerne i landsbyen Habboush i nærheten av Nabatieh til å flykte. De som befinner seg i nærheten av «Hizbollahs anlegg» er i fare, lød beskjeden. Seks mennesker ble drept i et luftangrep mot Habboush under en time etter at advarselen kom. Blant dem var en kvinne og et barn, ifølge helsedepartementet i Beirut. Ytterligere åtte personer ble såret.

Fire andre mennesker ble drept i angrep mot tre andre landsbyer sør i Libanon, melder det statlige nyhetsbyrået NNA.

1,2 millioner trues av sult

Over 2600 mennesker er drept i israelske angrep mot Libanon siden 2. mars, mens over 8000 er såret, ifølge det libanesiske helsedepartementet. Blant de drepte er minst 103 helsearbeidere.

De israelske styrkene har jevnet grenselandsbyer med jorda og ødelagt bruer og annen infrastruktur. Innbyggerne i grenseområdet advares mot å returnere.

På tross av våpenhvilen fortsetter Israel å okkupere områder sør i Libanon. Der ødelegger israelske styrker med overlegg sivil infrastruktur og boliger, ifølge blant andre Amnesty International. Samtidig trues over 1,2 millioner mennesker i Libanon av sult som følge av krigen, ifølge en FN-støttet ekspertgruppe.

Flere vender hjem

På tross av de fortsatte israelske angrepene og advarslene har mange libanesere reist tilbake til sine hjem i Sør-Libanon etter å ha vært på flukt i ukevis. Blant dem er Umm Ali Khodor. Hun fikk leiligheten sin ødelagt både i den forrige krigen mellom Hizbollah og Israel i 2024, og i den nåværende krigen.

– Vi ble fordrevet, vi leide et hus, men som du vet, så er situasjonen veldig vanskelig. Vi kunne ikke fortsette me det, så vi vendte tilbake til vårt hjem, sier kvinnen til nyhetsbyrået AP fredag.

Israel og Libanon inngikk uten Hizbollah en våpenhvileavtale 17. april som nylig ble forlenget, men begge anklager hverandre for å bryte den. Israel har fastholdt at angrepene på Hizbollah og den fortsatte okkupasjonen i sør er i tråd med våpenhvilen som er inngått med Libanons regjering.

Samtidig sier landet at angrepene som Hizbollah utfører, bryter med våpenhvilen. Våpenhvileavtalen gir Israel rett til å gripe inn mot det som i teksten beskrives som «planlagte, nær forestående eller pågående angrep».

President Donald Trump sier han ikke er fornøyd med et nytt forhandlingsforslag som Iran har kommet med mens fredssamtalene står i stampe.

– I dette øyeblikk er jeg ikke fornøyd med hva de tilbyr, sier Trump til pressen i Washington etter at det ble klart at Iran via meklere i Pakistan har levert et nytt forslag til løsning. Det er ikke kjent hva det iranske forslaget inneholder.

Trump sa også ifølge Reuters blant annet at samtalene fortsatt pågår, at «vi forhandler via telefon» og at han «akkurat hadde en samtale med Iran», uten at det kommer fram hva det innebærer.

– Enten sprenger vi dem bort, eller så lager vi en avtale, sa Trump og avviste at han er bekymret for USAs rakettlagre.

USA og Israel gikk sammen til angrepskrig mot Iran 28. februar. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 150 elever i et amerikansk angrep mot en jenteskole på krigens første dag. Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot Israel og mot USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet.

8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft. Forhandlingene om en permanent fredsavtale har så langt ikke båret frukter, og partene har avvist hverandres utkast.

Det amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford forlater fra Midtøsten etter å ha deltatt i operasjoner mot Iran, opplyser en amerikansk tjenesteperson fredag.

Ifølge tjenestepersonen er det fortsatt rundt 20 amerikanske marinefartøyer i farvannene i Midtøsten, deriblant hangarskipene USS Abraham Lincoln og USS George H.W. Bush.

I midten av mars brøt det ut en brann om bord på USS Gerald R. Ford. To soldater ble skadet og over hundre køyer ble ødelagt, ifølge det amerikanske militæret.

Hangarskipet skal også ha hatt betydelige problemer med toalettsystemet til sjøs. Amerikanske medier melder om tilstoppinger og lange køer til toalettene på skipet.

USS Gerald R. Ford har vært til sjøs i mer enn ti måneder, og besøkte blant annet Oslo og Oslofjorden i september i fjor.

USA og Iran har for tiden en våpenhvile uten fastsatt sluttdato, men konflikten er fortsatt uløst. Teheran blokkerer det viktige Hormuzstredet, mens Washington blokkerer iranske havner.

USAs forsvarsdepartement har signert avtaler med sju ledende KI-selskaper om å ta i bruk teknologien deres på graderte militære nettverk. Men selskapet Anthropic er ikke blant dem.

Ifølge en uttalelse fra Pentagon fredag er det snakk om SpaceX, OpenAI, Google, Nvidia, Reflection, Microsoft og Amazon Web Services.

Disse selskapene skal integreres i forsvarsdepartementets mest sensitive graderte systemer, som brukes til oppdragsplanlegging, våpenmålretting og andre formål, heter det.

Dermed er det klart at Anthropic utelukkes. Selskapet har vært i strid med Pentagon om sitt krav til retningslinjer for hvordan militæret kan bruke KI-verktøyene deres.

Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.

Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.

Anthropics KI-modell Claude var den eneste som var godkjent for bruk i graderte operasjoner i det amerikanske militæret.

Ifølge fredagens kunngjøring er avtalene med Anthropics konkurrenter sentrale i Trump-administrasjonens satsing på å bygge det de kalte en «KI-først-kampstyrke».

Integreringene vil «effektivisere datasammenstilling, heve situasjonsforståelsen og styrke beslutningsevnen til soldatene», heter det.

USA og Iran forhandler om en avtale via telefon, ifølge president Donald Trump. Men han er misfornøyd med iranernes siste forslag.

– I dette øyeblikk er jeg ikke fornøyd med hva de tilbyr, sa Donald Trump til pressen i Washington etter at det ble klart at Iran via meklere i Pakistan har levert et nytt forslag til løsning.

Det er ikke kjent hva det iranske forslaget inneholder. Det iranske nyhetsbyrået Irna melder at teksten ble levert til Pakistan torsdag kveld.

Likevel falt prisen på nordsjøolje med over 4 dollar til under 107 dollar fatet da nyhetsmeldingen fra Iran kom fredag ettermiddag. Også prisen på amerikansk lettolje falt kraftig, før oljeprisene igjen økte noe.

Irans blokade av Hormuzstredet har gått hardt ut over verdens olje- og gassleveranser, og den amerikanske marinen blokkerer eksport av iransk råolje. Det har ført til fortsatt press på energiprisene til tross av våpenhvilen som har hersket mellom Iran, USA og Israel siden 8. april.

Avlyste nye samtaler

Det har ikke vært noen direkte samtaler mellom USA og Iran siden den midlertidige våpenhvilen trådt i kraft. En delegasjon fra USA skulle etter planen besøke Pakistans hovedstad Islamabad forrige helg, men det ble avlyst.

Da hadde Iran gitt USA et forslag som innebar å gjenåpne Hormuzstredet og å avslutte krigen, samtidig som nye atomforhandlinger skulle utsettes.

Det hvite hus ville ikke kommentere meldingene om et nytt forslag fredag

– Vi går ikke i detalj om private diplomatiske samtaler, sa talsperson Anna Kelly på spørsmål fra nyhetsbyrået Reuters.

Snakket med pressen

Få timer senere møtte imidlertid Trump pressen der han svarte på en rekke spørsmål om Iran-samtalene.

Trump sa også ifølge Reuters blant annet at samtalene fortsatt pågår, at «vi forhandler via telefon» og at han «akkurat hadde en samtale med Iran», uten at det kommer fram hva det innebærer.

– Enten sprenger vi dem bort, eller så lager vi en avtale, sa Trump og avviste at han er bekymret for USAs rakettlagre.

USA og Israel gikk sammen til angrepskrig mot Iran 28. februar. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 150 elever i et amerikansk angrep mot en jenteskole på krigens første dag.

Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot Israel og mot USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet.

Få dager før våpenhvilen trådte i kraft og forhandlinger ble innledet, truet Trump med å utslette den iranske sivilisasjonen.

Frist utløp

Nyheten om det iranske forhandlingsforslaget kom samme dag som tidsfristen for Trumps krigsfullmakt utløp i USA. Trump har gjentatte ganger truet med å gjenoppta angrepene mot Iran, men han er i så fall lovpålagt å innhente Kongressens godkjenning.

Selv om konflikten forblir uløst, hevdet Trump-administrasjonen imidlertid torsdag at krigen allerede er over – siden det er våpenhvile. En slik tolkning av situasjonen gjør tilsynelatende at Trump kan unngå å be Kongressen om tillatelse til å eventuelt fortsette krigen.

Da USA sammen med Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, hadde Trump fullmakt til å drive militære kamphandlinger i inntil 60 dager. Deretter må han ifølge en lov fra 1973 enten be Kongressen om tillatelse til å fortsette krigen eller varsle en forlengelse på 30 dager.

Militær blokade

Mange republikanere som har vært kritisk til Trumps krig i Iran, har understreket at Kongressen kunne gripe inn etter fristen 1. mai. Men nå ser det altså ut til at datoen kommer og går uten noen inngripen fra Trumps partifeller, skriver nyhetsbyrået AP.

Den amerikanske marinen fortsetter imidlertid sin militære blokade av iranske havner som del av krigføringen, og som svar på at Iran i praksis har stengt Hormuzstredet for det meste av skipstrafikk.

Onsdag meldte The Wall Street Journal at Trump har varslet en langvarig – muligens flere måneder lang – blokade av iranske havner.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj varsler reformer av hæren. Blant annet skal fotsoldatene som kjemper ved fronten, få et kraftig lønnshopp.

Etter over fire år med forsvarskrig mot Russland sliter det ukrainske militæret med alvorlig mannskapsmangel, og få har vært villig til å verve seg frivillig.

– I juni starter reformen – og de første resultatene må allerede leveres i juni, særlig når det gjelder økonomisk støtte til soldater, sersjanter og befal i Ukrainas forsvarsstyrker, skrev Zelenskyj i et innlegg på Telegram fredag.

Mobilisering til hæren er upopulært. Forsøk på å gjennomføre utskrivning til militærtjeneste, har gjennom krigen ført til misnøye i enkelte kretser. I tillegg til at tapstallene er høye, har også mange ukrainske menn i tjenestedyktig alder flyktet fra hjemlandet.

Lønnsøkning

Forsvarsledelsen har derfor sett etter nye måter å gjøre militærtjenesten mer attraktiv på.

Infanterisoldater langs fronten vil få økt sine lønninger til mellom 250.000 og 400.000 hryvnja i måneder, opplyser Zelenskyj. Det tilsvarer mellom 50.000 og 85.000 norske kroner.

Ifølge den ukrainske hærens nettside kan infanterisoldater i dag få en månedslønn på opptil 170.000 hryvnja (drøyt 35.000 kroner). Forutsetningen er at de er utplassert ved fronten eller bak fiendens linjer i 30 dager.

Minstelønnen for soldater som ikke deltar i kamp, vil øke til 30.000 hryvnja (drøyt 6000 kroner), opp fra 20.000, ifølge reformforslaget.

Ulovlig fravær

Da Russland innledet sin fullskala invasjon mot nabolandet i februar 2022, strømmet frivillige til den ukrainske hærens rekrutteringskontorer for å forsvare landet sitt.

Nå er nesten alle rekrutter til forsvaret vernepliktige som ikke meldte seg frivillig. Hæren sliter også med ulovlig fravær i enormt omfang, ifølge ukrainske medier.

I januar sa Ukrainas forsvarsminister at 2 millioner ukrainere har unndratt seg mobilisering, mens ytterligere 200.000 soldater har desertert.

Nye kontrakter

På bordet i Kyiv ligger nå blant annet også et reformforslag om å slutte med tidsubestemte kontrakter.

– Allerede i år skal en gradvis utskrivning fra tjenesten muliggjøres for dem som ble mobilisert tidligere, basert på klare tidsbestemte kriterier, sier Zelenskyj.

Presidenten utdypet ikke hvor lenge soldater vil få lov til å demobilisere, og han ga heller ingen andre detaljer om tjenestelengde. Reformforslagene er ennå ikke ferdigstilt, men detaljene skal komme på plass i løpet av mai, ifølge Zelenskyj.

Får ikke lenger kollektiv beskyttelse i Norge

Over 4,4 millioner mennesker som flyktet fra Ukraina som følge av Russlands angrepskrig, har fått midlertidig beskyttelse i EU- og EØS-landene. Blant dem er flere hundretusen stridsdyktige menn. En rekke land, deriblant Tyskland, Norge og Danmark, har i vinter varslet at de ikke lenger vil gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske menn i alderen 18 til 60 år.

I Norge vedtok regjeringen før påske at menn i stridsdyktig alder fortsatt skal kunne søke asyl etter ordinære regler. Regjeringen viste til det store ureglementære fraværet blant ukrainske soldater og sa at det er viktig at flest mulig blir værende i landet for å bidra til forsvarskampen og holde samfunnet i gang.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,092 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,19 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 9,5 øre høyere enn fredag og 73,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 9,5 øre høyere enn fredag og 73,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 95,03 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,22 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,19 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,1 øre høyere enn fredag og 70,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,71 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,19 kroner, dekkes 40,06 øre.

Minsteprisen blir på 95,03 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 7,07 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 17,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,8 øre lavere enn fredag og 4,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,8 øre lavere enn fredag og 4,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 17,5 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 67,1 øre per kWh og snittprisen var 42,1 øre.

Maksprisen lørdag på 17,5 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 4,4 øre lavere enn fredag og 12,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 35,4 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,09 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 73,8 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn fredag og 52,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn fredag og 52,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,043 kroner.

Maksprisen lørdag på 73,8 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,1 øre høyere enn fredag og 69,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,14 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 34,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,9 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,32 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 7,06 øre høyere enn fredag og 28,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 7,06 øre høyere enn fredag og 28,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,21 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,32 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 7,1 øre høyere enn fredag og 54,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,87 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,32 kroner, dekkes 51,4 øre.

Minsteprisen blir på 31,6 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.