Nyhetsstudio

Den varslede reduksjonen i USAs bidrag til Natos krisestyrker er alt gjennomført, sier Natos generalsekretær Mark Rutte.

– Spørsmålet kom opp i går: Er dette umiddelbart eller ikke? Det er umiddelbart, sier Rutte.

Andre Nato-land vil nå øke sine bidrag for å fylle hullene etter USAs bidrag, legger han til.

– Så hva vil skje dersom det bryter ut krig? Alle allierte, inkludert USA, vil da bruke alt de har for å sikre at vi kan utkjempe krigen, sier Rutte.

Nato-landenes forsvarsministre møtes i dag i Brussel.

Forbundet Styrke har varslet streikeuttak på forsyningsbaser dersom det ikke blir enighet i lønnsoppgjøret.

95 ansatte ved forsyningsbaser til sokkelen kan bli tatt ut i streik, varsler Forbundet Styrke i en pressemelding.

Fra før er 378 medlemmer i YS-forbundet Safe i streik. Det er arbeidere på brønnservice som streiker for bedre vilkår.

Dermed kan det bety enda en streik i olje- og gassnæringen dersom Styrke ikke blir enig med Offshore Norge om mekling av landbaseavtalen.

Partene møtes hos Riksmekleren 23. og 24. juni, og en mulig streik er varslet fra 25. juni.

Hver fjerde nordmann over 65 år har moderat eller større hørselstap. Antallet vil trolig øke i årene som kommer.

Det viser nye beregninger i Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet. Opplysningene kommer fram i en pressemelding.

– Dette vil gi økt behov for diagnostikk, behandling og rehabilitering – og stille større krav til kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet i helsetjenestene, sier Bo Engdahl, hovedforfatter av et nytt kapittel om hørsel i Folkehelserapporten.

Han jobber med funksjonsnedsettelser relatert til syn og hørsel i FHI.

Data fra Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) viser at om lag hver fjerde person over 65 år har et moderat eller større hørselstap.

– Tidlig identifisering og behandling av hørselstap er viktig. Samtidig er ventetidene på høreapparattilpasning allerede lange, og en aldrende befolkning vil øke behovet ytterligere, særlig for tjenester som kan støtte funksjon og deltakelse i hverdagen, sier Engdahl.

Hørselstap er en av de vanligste årsakene til ikke-dødelig sykdomsbyrde globalt.

Det kan ha en rekke konsekvenser for dem som rammes. Redusert hørsel gir ofte kommunikasjonsvansker, redusert deltakelse i sosiale situasjoner, arbeidsliv og redusert livskvalitet.

Hørselstap øker også risikoen for kognitiv svikt og demensutvikling, men sammenhengen er kompleks og trolig svakere enn tidligere antatt.

Støy er den viktigste forebyggbare risikofaktoren for hørselstap.

Apple er enig om å samarbeide med Intel om å designe og produsere sine databrikker i USA, ifølge USAs president Donald Trump.

Trump skriver på Truth Social at den amerikanske regjeringen også har bestemt seg for å hjelpe Intel i bytte mot 10 prosent av aksjene deres.

I mai meldte The Wall Street Journal at Intel hadde inngått en foreløpig avtale om å lage noen databrikker for Apple. Forhandlingene hadde pågått i mer enn et år, ifølge avisen.

Apple og Intel har foreløpig ikke kommentert opplysningene overfor nyhetsbyrået Reuters.

En avtale med Intel hjelper Apple med å spre produksjonen mens de jobber med å få produsert flere databrikker. Selskapet er svært avhengig av den taiwanske teknologigiganten TSMC. TSMC har også høy etterspørsel fra Nvidia og AMD, spesielt i lys av KI-kappløpet.

USAs lenge varslede uttrekking fra Europa er i full gang. Ikke noe problem, mener Nato-sjef Mark Rutte.

Torsdag møtes Nato-landenes forsvarsministre i Brussel, deriblant Norges Tore O. Sandvik (Ap), som et siste stoppunkt før Nato-toppmøtet i Ankara andre uka i juli.

Hvordan det går med det såkalte byrdeskiftet, eller «rebalanseringen» som det heter i Nato, blir et viktig tema i både Brussel og Ankara. Det handler kort og godt om at Europa må bruke mer penger på forsvar og ta større ansvar for egen sikkerhet.

Og det gjør de, forsikret Rutte på en pressekonferanse onsdag. I fjor økte Europa og Canada forsvarsbevilgningene med i alt 90 milliarder dollar, kunngjorde han.

– Dette er en formidabel økning på 20 prosent på ett år, sa Rutte.

Konkrete planer for uttrekking

USA har lenge varslet at de vil redusere sitt militære nærvær når det gjelder Natos forsvar av Europa. Nå begynner planene å konkretiseres, ifølge The New York Times:

* USA vil trekke en tredel av alle sine kampfly ut av Europa, fra rundt 150 til 100.

* Tallet på overvåkingsfly reduseres fra 26 til 15, mens alle åtte tankfly, som kan gi kampflyene drivstoff i lufta, skal stasjoneres andre steder.

* En ubåt og flere marinefartøy blir trukket ut.

Fra før er det kjent at USA vil trekke 5000 soldater ut av Tyskland.

Pentagon har ikke varslet noen dato, men ikke navngitte amerikanske tjenestemenn antyder overfor NYT at det vil skje «veldig snart» – og langt tidligere enn det Europa har tatt høyde for.

– Utfordrer Europas forsvarsevne

Ifølge NYT kan uttrekkingen få følger for blant annet Natos evne til å overvåke russisk ubåttrafikk.

– Tilsammen representerer dette en markant holdningsendring og utfordrer Europas forsvarsevne over hele linja, sier Giuseppe Spatafora fra den Paris-baserte tenketanken European Union Institute for Security Studies til avisa.

Men det tilbakeviser Nato-sjef Mark Rutte.

– Noen framstiller dette som et problem, som om USA trekker seg vekk fra sine allierte, men det er ikke tilfelle, sa Rutte på en pressekonferanse onsdag.

USAs uttrekking er ingen overraskelse, men et ærlig forsøk på å få Europa til å ta det faktiske ansvaret for å forsvare kontinentet. Og dette kan Europa håndtere, heter det fra Nato-hold.

Ny tone

Tonen er dermed en annen enn da Donald Trump første gang gjorde det klart at USA ikke nødvendigvis vil komme en alliert til unnsetning, noe som sendte sjokkbølger innad i alliansen.

Ifølge Nato-sjefen vil uttrekkingen føre til at europeiske land melder inn flere styrker og kapasiteter til alliansen. For eksempel finnes det mange europeiske kampfly som ikke er en del av Natos planverk.

Forsvarsministrene skal også diskutere hvilke grep som kan tas for virkelig å få opp farten i forsvarsindustrien på begge sider av Atlanteren. Dette er blinket ut som et av hovedtemaene på toppmøtet i Ankara.

Ukraina

Forsvarsministrene vier også tid til Ukraina, som fortsatt har presserende behov for mer luftvern og langtrekkende missiler.

Samtidig ser det ut til at ukrainerne har fått et aldri så lite overtak i krigen.

I en felles erklæring onsdag slo G7-landene – Frankrike, Storbritannia, Canada, Tyskland, Italia, Japan og USA – fast at det nå er et nytt momentum for Ukraina, og at de står samlet i støtten til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.

Nato håper nå at alliansen kan samles om en lignende erklæring med et tydelig budskap om fortsatt støtte til Ukraina på toppmøtet. I kulissene arbeides det med ulike forslag for å få landene til å forplikte seg til langvarig finansiell støtte.

Statens investeringsfond for utviklingsland, Norfund, går inn med 300 millioner kroner i Mali, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.

Pengene går til Communication & Renewable Energy Infrastructure (CREI), som jobber med å gi mobiltårn tilgang til rimelig og pålitelig energi.

– Rimelig og stabil tilgang til mobildekning er avgjørende for kommunikasjon som grunnlag for økonomisk aktivitet og sikkerhet, og slike investeringer er vesentlige bidrag til utviklingen i land som alle står i krevende situasjoner, sier Reza Mardanghom, prosjektleder for investeringen i Norfund.

Norfund har tidligere investert i CREIs løsninger for å levere fornybar energi til mobiltårn i Mali. Fondet utvider nå investeringen til å omfatte selskapets utvikling av slike løsninger i Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.

Frem til nå har en stor del av behovet blitt dekket av dieselgeneratorer, basert på dyr importert diesel transportert med lastebil fra naboland.

Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordrer til strengere internasjonal regulering av kunstig intelligens (KI). Han advarer mot virkningen KI kan ha på demokratiet.

– Vi ønsker alle å utnytte mulighetene, produktivitetsgevinstene, endringene og forbedringene innen helse og digitalisering som KI kan bringe, uttalte Macron ved avslutningen av G7-toppmøtet i Évian onsdag.

– Men ingen kan lenger ignorere virkningen KI har på våre demokratier og samfunn, la han til og argumenterte for at regulering på internasjonalt nivå er nødvendig.

Ifølge Macron er regulering av avanserte KI-systemer nødvendig for å hindre at de faller i hendene på autoritære regimer eller enkeltpersoner som kan true den digitale sikkerheten eller samfunnet.

Uten å nevne hvem sa Macron at flere demokratiske stormakter vil begynne å bygge en samarbeidsplattform for å etablere felles KI-standarder, blant annet for datasikkerhet.

Også OpenAI-sjef Sam Altman ba verdens regjeringer om å etablere globale standarder for KI under sitt besøk på G7-toppmøtet onsdag.

– Ikke overlat deres ansvar til KI-selskaper som mitt, sa Altman.

OpenAI-sjefen ba demokratiske regjeringer om å ta de mest avgjørende valgene om teknologien selv, i stedet for at bedriftene gjør det.

Riksdagen i Finland har stemt for å oppheve totalforbudet mot atomvåpen i landet. Dette skal bringe Finland på linje med Natos avskrekkingspolitikk.

Vedtaket onsdag åpner for at atomvåpen blir brakt inn, transportert, levert eller oppbevart i Finland. Siden 1980-tallet har det vært forbudt å importere, produsere, besitte og detonere atomvåpen i landet.

Nå som riksdagen har vedtatt forslaget, gjenstår kun presidentens godkjenning.

– Med dette forslaget styrker vi Finlands forsvar og muliggjør full bruk av Natos atomvåpenavskrekking som beskyttelse av Finland, skrev forsvarsminister Antti Häkkänen på X tirsdag.

I mars lanserte Frankrikes president Emmanuel Macron et initiativ der Frankrike vil bruke sitt atomvåpenarsenal til å styrke sikkerheten i Europa. Finlands statsminister Petteri Orpo uttalte nylig at Finland er interessert i ordningen.

Norge knyttet seg til det franske initiativet i slutten av mai da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) undertegnet en forsvarsavtale med Frankrike.

Finland ble innlemmet i Nato i april 2023, litt over et år etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker.

Bane Nor er tilkjent 180 millioner kroner fra entreprenøren AGJV i et omfattende rettsoppgjør om tunnelen på Follobanen.

Den omfattende rettssaken mellom det statlige Bane Nor og den spansk-italienske entreprenøren AGJV har pågått helt siden september i fjor. Onsdag ble det avsagt dom i Oslo tingrett om saken som har dreid seg om togstans og vannlekkasjer siden den nye togstrekningen åpnet i 2022.

I utgangspunktet krevde entreprenøren 163 millioner av motparten, mens Bane Nor på sin side hadde fremmet et motkrav på 480 millioner kroner. I dommen fra tingretten onsdag tilkjennes Bane Nor 181,5 millioner kroner. I tillegg må motparten dekke statsselskapets sakskostnader på 33,7 millioner kroner, skriver Byggeindustrien.

– Vi er svært fornøyde med utfallet, etter en lang og krevende rettsprosess. Vi registrerer at vi har fått medhold i de mest vesentlige punktene og får dekket våre saksomkostninger, sier Martin Rosenlund, direktør for anskaffelser i Bane Nor.

Det var opprinnelig omtvistede krav på rundt 800 millioner kroner i saken. I desember inngikk partene imidlertid et delvis forlik som reduserte omfanget av saken.

– Ett sentralt spørsmål i saken har vært om Bane Nor fremmet innsigelser og motkrav innen fristene i kontrakten. AGJV mener byggherren kom for sent med flere av kravene og derfor har mistet retten til å gjøre dem gjeldende. Bane Nor avviste dette og mente kravene er fremmet i tide, skriver fagbladet.

Nordic Mining fikk lov til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden helt tilbake i 2015. Onsdag slår Høyesterett fast at denne tillatelsen er ugyldig. Men dumpingen vil fortsette, sier Regjeringsadvokaten.

– Høyesterett slår i sin dom fast at vedtakene er ugyldige. Etter vannforskriften og vanndirektivet må tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, være begrunnet i tvingende allmenne hensyn, skriver Høyesterett i dommen onsdag.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som saksøkte staten i 2022, har dermed fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett.

– Jeg er så utrolig, utrolig lettet. Herregud det betyr at Nordic Mining er nødt til å slutte å dumpe i fjorden, bryter leder Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom ut når NTB snakker med henne akkurat da utfallet fra Høyesterett blir kjent onsdag ettermiddag.

Regjeringen: Vil vurdere saken

– Vi visste at vi hadde rett, og nå har vi fått rett i Høyesterett. Nå nå de slutte å dumpe gruveavfallet i fjorden, og vi har sikret rettsvernet til så mye natur, fortsetter NU-lederen.

Spørsmålet er hvorvidt det egentlig er gyldig at Nordic Mining har fått tillatelse fra den norske staten til å ikke bare drive gruvedrift i Engebøfjellet, men også lagre avfall i et sjødeponi på bunnen av Førdefjorden. Engebøfjellet har en av verdens største forekomster av rutil, eller titandioksid.

– Høyesterett har konkludert med at de gitte tillatelsene er ugyldige. Det tar vi naturligvis på alvor. Nå vil vi i første omgang følge opp dommen ved å vurdere om vedtaket kan rettes, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en kommentar til dommen.

– Betyr ikke stans

Søksmålet begynte i 2022. Oslo tingrett ga staten medhold, men Borgarting lagmannsrett ga miljøorganisasjonene medhold.

Rettssaken i Høyesterett varte fra 27. april til 5. mai, men er bare foreløpig siste ledd i et rettslig og politisk maraton.

Staten som har gitt Nordic Mining lov til å dumpe gruveavfallet i fjorden, har nemlig stått på samme side som gruveselskapet i rettssakene. Regjeringsadvokatene har representert Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i domstolene.

– Staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og som Høyesterett skriver, gjøre en ny vurdering av saken. Dette betyr ikke umiddelbar stans av deponeringen og selskapet kan fortsette driften med de strenge miljøkravene som gjelder, sier advokat Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten.

Tror utslipptillatelsen blir stående

Selskapet Nordic Mining og det heleide datterselskapet Engebø Rutile and Garnet AS sendte begge ut børsmeldinger om det rettslige nederlaget onsdag kveld.

I meldingen skriver selskapene at det er det er den norske staten alene som er berørt av dommen i Høyesterett.

– Den rettslige konsekvensen av dommen er at staten må ta saken opp til ny vurdering og avgjøre om utslippstillatelsen skal opprettholdes eller trekkes tilbake, blant annet basert på hensynet til tilgangen på rutil. Nordic Mining mener tillatelsen vil bli opprettholdt og vil bistå staten i saksbehandlingen, skriver selskapet.

Reaksjoner på Stortinget

I SV og MDG utløste Høyesteretts avgjørelse lettede reaksjoner. MDGs stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane, Marius Dalin, sier partiet forventer at regjeringen vil trekke utslippstillatelsen tilbake i påvente av en ny gjennomgang av saken.

– Dersom ikke dette skjer, vil Norge opptre i strid med EØS-avtalen, sier Dalin.

Denne oppfatningen deler også Rødt og SV.

– Dette er en enormt viktig seier for miljøet og fjordene. Regjeringa må umiddelbart sørge for at dumpinga av gruveavfall i Førdefjorden stopper. Nordic mining gjør seg skyldig i grov miljøkriminalitet dersom de fortsetter å dumpe avfallet i fjorden, sier nestleder Lars Haltbrekken i SV.

– Utfallet viser at det ikke er lov å forurense fjordene våre bare fordi noen vil drive næringsvirksomhet, sier nestleder Sofie Marhaug i Rødt.