Nyhetsstudio

Pentagon reduserer antall amerikanske kampbrigader i Europa fra fire til tre og utsetter midlertidig utplasseringen av amerikanske styrker i Polen.

Det opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet i en uttalelse tirsdag.

Ifølge Pentagon innebærer beslutningen at USA går tilbake til samme nivå på kampbrigader i Europa som i 2021. Beslutningen kommer ifølge uttalelsen etter en «bred gjennomgang av USAs militære nærvær i Europa.»

Departementet opplyser at utplasseringen av amerikanske styrker til Polen blir midlertidig forsinket som følge av beslutningen. Polen omtales i uttalelsen som en «modellalliert» for USA.

Pentagon skriver at den endelige plasseringen av amerikanske styrker i Europa skal avgjøres etter videre analyser av USAs strategiske og operative behov. Det skal også vurderes i hvilken grad europeiske allierte selv kan bidra med styrker til forsvaret av Europa.

Gjennomgangen skal ifølge uttalelsen fremme president Donald Trumps «America First»-linje, blant annet ved å presse Nato-allierte til å ta hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa.

Pentagon sier USA vil ha tett kontakt med polske myndigheter mens gjennomgangen pågår. Departementet understreker samtidig at USA skal beholde et sterkt militært nærvær i Polen.

– Polen har vist både evne og vilje til å forsvare seg. Andre Nato-allierte bør følge etter, heter det i uttalelsen.

En amerikansk kampbrigade består vanligvis av flere tusen soldater, ofte rundt 4.000–5.000, avhengig av type og oppdrag.

Hensyn til reinsdyr og dverggås kan føre til at kostnadene med en ny kraftlinje til Øst-Finnmark kan koste 9,3 milliarder kroner, seks ganger mer enn planlagt.

Da Statnett søkte om å få bygge kraftlinjen mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark i 2020, anslo selskapet at prisen ville havne på 1,5 milliarder kroner. Nå tror Statnett at prislappen vil ligge et sted mellom 7,2 milliarder og 9,3 milliarder kroner.

Den 140 kilometer lange kraftlinjen med spenning på 420 kilovolt (kV) skal i hovedsak følge samme trase som dagens 132-kV-linje. Utbyggingen og kapasitetsøkningen skal øke forsynings­sikkerheten til Øst-Finnmark, legger til rette for næringslivet og åpne for økt kraftproduksjon, skriver Klassekampen.

Høyere byggekostnader, samt større hensyn til reindrift og naturverdier enn i den opprinnelige planen, er årsakene.

Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) reagerer på priseksplosjonen. Han kritiserer regjeringen for å pålegge Statnett å ta for store hensyn til reindrift, dverggås og sårbar natur.

– I tillegg til å bli dyrere vil kraftlinjen også bli forsinket. NVE har pålagt Statnett en rekke ekstratiltak, sier ordføreren.

Sametinget har også hatt flere innsigelser mot prosjektet. De er blant annet skeptiske til at en ny kraftlinje kan åpne for mer vindkraft i Øst-Finnmark, noe de frykter vil øke presset mot reindriften.

Industriområder i Stavropol-regionen sør i Russland er under droneangrep, opplyser guvernør Vladimir Vladimirov.

Angrepene skjer rundt byen Nevinnomyssk, skrev Vladimirov på Telegram natt til onsdag. Han ga ingen flere detaljer om angrepene.

Området huser blant annet Nevinnomyssk Azot, et stort kjemisk anlegg og en av Russlands største produsenter av mineralgjødsel. Anlegget produserer også kjemikalier som brukes i framstilling av eksplosiver, ifølge ukrainske og uavhengige russiske medier.

Anlegget er tidligere blitt omtalt som et mål for droneangrep.

I Ukraina ble elleve personer skadet etter russiske angrep mot byen Dnipro sørøst i landet og Sumy-regionen i nord, opplyser lokale myndigheter på Telegram.

Stavropol-regionen ligger sørvest i Russland, nord for Kaukasus. Russiske industriområder, raffinerier og militære anlegg er gjentatte ganger rammet av droneangrep etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for vel fire år siden.

Elisabeth Raasholm Larby fikk medhold i sin sak mot staten om behandling av sykdommen endometriose. Staten har ikke anket, og nå er dommen rettskraftig.

– Det er helt uvirkelig. Jeg har aldri vært så lettet, sier Raasholm Larby i en pressemelding.

Hun saksøkte staten for mangelfull utredning og helsehjelp.

Raasholm Larby vant først fram i Østre Innlandet tingrett, men staten valgte å anke. Hun fikk også medhold i Eidsivating lagmannsrett, og nå er det klart at staten ikke anker saken videre.

– I dag markerer vi en historisk dom. Dommen slår fast at ingen skal møtes på samme måte som Elisabeth ble møtt på av helsevesenet vårt. Alle har krav på forsvarlig utredning og helsehjelp, sier styreleder i Endometrioseforeningen, Marte Øien.

Allerede som 13-åring gikk Raasholm Larby til legen for å få hjelp med voldsomme menstruasjonssmerter og andre relaterte plager. Først 14 år senere ble hun henvist til gynekolog, men heller ikke da fikk hun tilstrekkelig hjelp, ifølge tingrettens dom.

Raasholm Larbys advokat, Janne Larsen, mener det er på tide å ta et oppgjør med hvordan systemet fungerer.

– Det er på høy tid å rette søkelyset mot hvordan pasientskadeordningen fungerer i praksis, og hvordan skadelidte opplever møtet med staten – både i forvaltningen og i domstolene, sier hun.

Staten ved Pasientskadenemnda er dømt til å betale sakskostnadene på nesten 730.000 kroner.

USA har tatt beslag i en oljetanker de mener kan knyttes til Iran i Indiahavet, melder Wall Street Journal.

Ifølge avisen er det oljetankeren Skywave som er tatt i beslag.

Skywave har stått på USAs sanksjonsliste siden mars for sin rolle i transport av iransk olje, og antas å ha vært lastet med over en million fat olje ved oljeøya Kharg i februar.

Beslaget er det tredje i sitt slag siden USA begynte å slå ned på det de mener er skip knyttet til Irans skyggeflåte.

Ifølge Wall Street Journal er disse beslagene ikke del av USAs blokade av iranske havner, som gjennomføres i Omanbukta og Arabiahavet.

I april tok USA beslag i Majestic X og Tifani i Indiahavet.

Den siste tiden har det vært mangel på flere typer norsk kjøtt. Det bidrar til at Nortura, markedsregulator for kjøtt og egg, varsler prisoppgang.

Konsernstyret til Nortura har ansvar for å fastsette såkalt «planlagt gjennomsnittlig engrospris» (PGE) to ganger i året. Det er har vedtatt priser for andre halvår 2026 som innebærer prisvekst på 3,8 prosent på storfe, 2,1 prosent på lam, 2 prosent på gris og 1 prosent på egg, ifølge Nationen.

– Det er god etterspørsel i kjøttmarkedet, og man kunne i perioder ha solgt mer norsk kjøtt. Dette gir rom for en prisøkning for alle dyreslag. I tillegg er prisen for egg justert opp for å gi inndekning for kjønnssortering av verpehøner, som er et viktig dyrevelferdstiltak, sier direktør i Norsk egg- og kjøttråvare (NOEK), Rolf Gjermund Fjeldheim.

Økt engrospris fører normalt til bedre betaling til bonden.

Prisøkningene kommer etter at det allerede har vært prisvekst. Sett over ett år blir prisveksten 8,5 prosent på storfe, 7,2 prosent på lam, 6,4 prosent på gris og 5 prosent på egg.

Høyere priser ser ikke ut til å ha bremset etterspørselen i Norge. Nortura viser til at det så langt i 2026 har vært godt salg av storfe og svin og at reguleringslageret er tomt og det har vært åpnet for import. Nortura venter dessuten god etterspørsel etter lam til høsten uten behov for å fryse lammekjøtt inn på reguleringslager.

175 medlemmer av IS skal være drept i et luftangrep utført av USA og Nigeria i helgen, ifølge det nigerianske militæret.

Det nigerianske militæret, i samarbeid med amerikanske styrker, utførte i helgen et luftangrep mot IS i Nigeria.

– Per 19. mai 2026 viser vurderinger at 175 IS-militante er eliminert fra slagmarken, sa forsvarsledelsen i en uttalelse tirsdag.

Det samme angrepet tok livet av ekstremistgruppens nestkommanderende Abu-Bilal al Minuki.

Både USAs president Donald Trump og Nigerias president Bola Tinubu bekreftet angrepet lørdag.

– Helt feilfritt har de gjennomført en nøye planlagt og svært kompleks operasjon for å fjerne en av verdens mest aktive terrorister fra slagmarken, skrev Trump på Truth Social etter angrepet.

Håndballprofilen Bjarte Myrhol forteller til VG og TV 2 at han den siste tiden har trodd han var alvorlig syk, men det viste seg at svulsten var godartet.,

– Det føles som et mirakel. Det har vært en røff runde, sier 43-åringen til VG.

Den tidligere landslagskapteinen hadde testikkelkreft i 2011, mens han i 2019 måtte gjennom en stor tarmoperasjon. For seks uker siden gikk han til legen på grunn av smerter og sviende vannlating. En CT-undersøkelse avdekket en stor svulst i urinblæra.

– Legene hadde en veldig sterk mistanke om at det var en veldig sjelden kreftform. Vi fikk beskjed om at overlevelsesraten lå på 30 til 60 prosent. Det var en ganske røff beskjed å få for meg og madammen, sier Myrhol.

Forrige uke ble han operert. Det ble gjort en biopsi av svulsten under operasjonen. Den viste at svulsten var godartet.

Myrhol var forberedt på å våkne med stomi, men merket at det ikke var slik.

– Så kom kirurgen og fortalte at det hadde vært full jubel på operasjonssalen. Det var ikke kreft, forteller han.

– Det har vært en berg-og-dalbane av følelser som nå endte opp med en ordentlig gledesrus. Det har satt dype spor i meg og Charlotte, og i mange av våre nærmeste, sier han til TV 2.

– Man skal søren meg ta vare på de dagene og månedene man får sammen, sier trebarnsfaren til VG.

Som aktiv håndballspiller var Myrhol med på å ta Norge til to VM-finaler. Han har de siste årene vært trener for Runar. Det var allerede før sykdomsdramaet klart at han skulle gi seg ved sesongslutt.

Med en urolig verdenssituasjon som bakteppe spår Narendra Modi en ny gullperiode i forholdet mellom India og Norden.

Både internasjonal uro og muligheter for økonomisk samarbeid ble diskutert på det indisk-nordiske toppmøtet i Oslo tirsdag.

– Vi skal starte en ny gullperiode i forholdet mellom India og de nordiske landene, sa Modi på et pressemøte etter samtalene.

I løpet av dagen møtte han statsministrene fra de nordiske landene både samlet og hver for seg. På pressemøtet vektla flere av dem den usikre situasjonen globalt.

– Dessverre er den gamle orden i rask endring, og det går ikke i riktig retning, sa Danmarks fungerende statsminister Mette Frederiksen.

– Felles tilnærming

Både Frederiksen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket behovet for tettere samarbeid mellom demokratiske land.

– Det en mer uforutsigbar verden virkelig trenger, er mer samarbeid mellom demokratier som til tross for forskjeller i geografi, størrelse og historie, har felles tilnærming til vår tids store spørsmål, sa Støre.

Også Narendra Modi framhevet dette potensialet.

– Vårt felles engasjement for demokrati, rettsstat og internasjonalt samarbeid gjør oss til naturlige partnere, sa han.

Nye handelsavtaler

Grønn teknologi, energi, teknologi, telekom og forsvar er ifølge Modi områder som ligger til rette for tettere samkvem mellom India og Norden.

Han roste handelsavtalene som India har inngått med Norge og Efta-landene, og med EU.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson – som hadde Modi på besøk i Göteborg 17. mai – nevnte forsvar som et satsingsområde.

– Det er stor variasjon i mulighetene som ligger foran oss, sa han.

Fikk ikke svar – går viralt

Mens India og Norden deler demokratiske verdier, er Modi ofte blitt kritisert blant annet for å innskrenke pressefriheten i India.

Under sitt to dager lange besøk i Oslo har han ikke besvart spørsmål fra journalister. Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen ropte til ham og spurte om grunnen under et pressemøte mandag – uten å få svar.

Hendelsen er omtalt i flere store indiske aviser, og den har flere millioner visninger på X.

Ukraina-krigen

Et av temaene på tirsdagens toppmøte der det ikke er full enighet mellom India og Norden, er Russlands krig mot Ukraina.

– Modis holdning er at lederne i de to landene må finne sammen, sette seg ned og diskutere disse sakene, sa Støre til NTB etter møtet.

Ifølge Støre har alle de nordiske landene i samtalene med Modi vektlagt hvor viktig Ukraina er for dem.

Ingen olje-kritikk

I vestlige land er India blitt kritisert for å kjøpe store mengder billig olje fra Russland mens krigen har rast i Ukraina. Men ifølge Støre fikk ikke Modi kritikk for dette i Oslo.

Han viser blant annet til hvor utfordrende det er for India når det nesten ikke kommer olje gjennom Hormuzstredet på grunn av Iran-krigen.

– Vi skal være forsiktig med å fordømme dem når de nå kjøper den oljen som er tilgjengelig, sier Støre.

Det nordisk-indiske toppmøtet i Oslo var det tredje i sitt slag. Det forrige ble holdt i København i 2022.

Det er påvist fugleinfluensa hos en isbjørn og en hvalross nord på Spitsbergen. Det er første gang det er påvist hos en isbjørn i Norge og i Europa.

I midten av mai ble Veterinærinstituttet varslet av Norsk Polarinstitutt om funn av en død isbjørn og en død hvalross i Raudfjorden på Svalbard. Det opplyser Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Det ble også observert to isbjørner i området som haltet med bakbeina. Dette kan være et nevrologisk tegn, noe som tidligere har blitt observert hos isbjørn smittet med rabies og rovdyr smittet med fugleinfluensa.

– Dette ga oss mistanke om alvorlig smittsom sykdom, og to av oss fra Veterinærinstituttet reiste til Svalbard for å bistå Sysselmesteren med prøvetaking av de døde dyrene i felt, sier veterinær og fagansvarlig vilthelse Knut Madslien.

Funn av det høypatogene fugleinfluensaviruset i hjernen til begge dyrene er forenlig med at dette mest sannsynlig var dødsårsaken, ifølge Sysselmesteren.

Fugleinfluensavirus hos isbjørn er vitenskapelig publisert én gang tidligere, hos en isbjørn funnet død i Alaska i 2023.