Nyhetsstudio

Investeringene i kraftnettet i fjor økte med 3,9 milliarder kroner. Det var særlig innen distribusjonsnettet og sentralnett det ble gjort investeringer.

Investeringen i kraftnettet økte i fjor med 15,3 prosent fra 2023 til 2024, ifølge SSB.

Samlede investeringer i overføringsanlegget for strøm økte med 16,1 prosent fra 2023 til 2024. Overføringsanlegg gjelder kategoriene sentralnett og regional- og distribusjonsnett.

– Investeringer i regional- og distribusjonsnett er de høyeste siden vi startet målingene i 1973, sier seniorrådgiver Tom Jonas Billit i Statistisk sentralbyrå (SSB) i en melding på nettsidene deres.

NVE har tidligere varslet at investeringer i kraftnettet kan gi høyere nettleie. I 2024 var nettleien i snitt 41,2 øre per kilowattime som er en økning på 15,7 prosent fra 2023.

Sentralnettet er langdistanseoverføringen av høyenergi. Distribusjonsnettet er den lokale strømmen blant annet til husholdninger.

I fjor ble det også gjort mindre investering i produksjonsanlegg etter en topp i 2020 da det ble bygget flere vindkraftanlegg. Her ble det i 2024 ble investert for 4,8 milliarder kroner mot 15 milliarder i 2020.

Grunnlegger Bjørn Tore Larsen slutter i flyselskapet Norse Atlantic. Eivind Roald blir ny konsernsjef med umiddelbar virkning.

Bjørn Tore Larsen vil fortsette å støtte selskapet og den nye konsernsjefen i en aktiv rolle som styreleder i Norse Atlantic, opplyser selskapet i en pressemelding.

– Jeg er svært glad for å ønske en så erfaren leder velkommen til å videreføre arbeidet vi har startet i Norse. Alle som har fulgt SAS’ utvikling kjenner til den enorme betydningen Eivind hadde som kommersiell direktør, sier Larsen.

– Naturlig steg

På spørsmål fra NTB om hvorfor Larsen går av svarer kommunikasjonsansvarlig Bård Nordhagen i Norse følgende:

– Dette er et naturlig steg for selskapet. Vi har en fløyet over 4 millioner passasjerer til nå, og har en spennende fase foran oss hvor vi skal gjennomføre neste del av strategien, skriver han i en epost.

Styret har sett etter en ny administrerende direktør til denne fasen med erfaring fra luftfart, kommersialisering og teknologi, opplyser Nordhagen.

– Det har definitivt Eivind Roald, skriver han.

I pressemeldingen fredag skriver Norse Atlantic at Roald har over 30 års ledererfaring innen luftfart, teknologi og kommersiell transformasjon. Han har tidligere vært administrerende direktør i Hewlett-Packard, konserndirektør og kommersiell direktør i SAS, og konsernsjef i QNTM Group.

– Når styret landet en avtale, var det bare å få ham om bord med en gang. Han er en meget erfaren leder. Bjørn Tore Larsen vil fortsette som en betydelig og aktiv eier, og etter planen gå over i rollen som styreleder.

Takknemlig for tilliten

Eivind Roald sier at han er takknemlig for tilliten styret og grunnlegger Bjørn Tore Larsen har vist ham.

– Jeg ser fram til å fortsette den spennende reisen som allerede er godt i gang, sier Roald.

Frp vil stoppe halvparten av pengestrømmen til Innovasjon Norge i sitt alternative budsjett, men legge ned den statlige finansieren helt på sikt. 

– Vi mener at hvis vi skal klare å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i Norge, kan vi ikke bygge det på statlige steroider, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet til E24.

Limi sier næringsoverføringene har doblet seg i løpet av ti år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at næringslivet mottok 12,8 milliarder kroner i 2023.

Frp mener det ikke er mulig å opprettholde hele virkemiddelapparatet og overføringene til næringslivet samtidig som de senker skattene.

– Vi mener det er en bedre løsning at norske eiere får beholde mer av kapitalen, så de kan reinvestere, sier Limi.

Partiet tror det vil stoppe norske skatteflyktninger. 

Limi peker på at norske gründere sier de vil starte opp i Sverige hvor skattene er lavere, men virkemiddelapparatet svakere. 

– Men du kan se på utviklingen i Norge kontra Sverige på gründerskap og innovasjon. Det er jo en grunn til at svenskene slår oss på begge, det har åpenbart en sammenheng med skatteregimet til E24.

For å sikre at arbeidere i norske skip og farvann får norsk lønnsvilkår, foreslår regjeringen å skjerpe reglene.

I det nye forslaget må oppdragsgiverne sørge for at leverandørene skriver arbeidskontrakter om lønn. I tillegg må det føres kontroll med at lønnskravene blir overholdt.

Det var i mai at Stortinget vedtok at norsk lønnsbetingelser skal gjelde for sjøfolk som opererer på skip i norske farvann.

– Arbeid til havs skal skje på norske vilkår og med rettferdig lønn. Det er oppdragsgivernes plikt å følge opp at det skjer. Regjeringen foreslår nå regler for hvordan oppdragsgivere i havnæringene skal sørge for at de ansatte på skipene faktisk får riktig lønn, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding fra regjeringen.

Endringene betyr at selskaper som har tillatelse til å drive med olje, gass, havvind, akvakultur eller mineralutvinning til havs skal sørge for at de som jobber på skip som utfører oppdrag for dem, får lønn som minst tilsvarer norske tariffavtaler.

Fagforbundet gir støtte til flere av MDGs budsjettkrav om nedtrapping av norsk olje- og gassproduksjon. En enighet om statsbudsjettet må komme senest søndag.

Arbeiderpartiet forhandler i disse dager med budsjettpartnerne Senterpartiet, SV, MDG og Rødt. De siste dagene har det vært meldt om stor avstand mellom partiene – og spørsmålet om oljen er det som skaper mest problemer.

Fredag skriver Aftenposten at Fagforbundet, som er LOs største forbund, støtter flere av MDGs krav om nedtrapping av norsk olje- og gassproduksjon.

– Det er ingen tvil om at olje- og gassnæringen må omstilles til fornybar energi. Det er helt avgjørende å lage en plan for dette, sier leder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok.

Hun sier videre at man trenger denne handlingen for en grønn og rettferdig omstilling i budsjettforhandlingene, noe som gleder MDG-leder Arild Hermstad.

– Det viser jo at det er betydelig støtte for å begynne overgangen til et fornybart samfunn og roe ned på olje- og gassleting og -utvikling, sier MDG-lederen.

MDG krever blant annet letestans, økt CO₂-avgift og en overgang til fornybar energi.

Torsdag ble det kjent at partiene ikke har bedt Stortinget om å utsette fristen for å bli enige om budsjettet. Dermed må enigheten være på plass senest førstkommende søndag.

To franskmenn ble torsdag kveld anholdt for ulovlig droneflyging i Oslo sentrum. Den ene er pågrepet.

– Personell fra Forsvarets vaktstyrke på Akershus festning har anholdt to franske borgere som fløy drone ulovlig innenfor restriksjonsområdet. Vi har politimannskaper på stedet som overtar de to anholdte, opplyste operasjonsleder Eirik Sannes i Oslo politidistrikt i politiloggen like før klokka 22.

Den 22 år gamle dronepiloten ble kort tid etter pågrepet og kjørt arresten.

– Det blir tatt beslag i dronen. Den andre personen dimitteres, skriver politiet videre.

EU håper på en «bioteknisk» revolusjon med hjelp av enklere regler og lettere tilgang til penger.

I en ny strategi som ble lagt fram torsdag, pekes det på flere tiltak. Blant annet vil EU-kommisjonen få europeiske selskaper til å forplikte seg til å kjøpe organiske produkter.

Plast, sement og bensin skal byttes ut med papp, trevarer og biodrivstoff.

Det åpnes også for finansiering av industrianlegg for biologiske produkter, mens ulike godkjenningsprosesser skal gjøres raskere og enklere.

– Bioøkonomi er ikke science fiction. Den finnes allerede her, og jeg har den på meg, sa den svenske EU-kommissæren Jessika Roswall, kledd i en drakt av trefiber, på en pressekonferanse i Brussel.

EU har fra før en strategi på sirkulærøkonomi, som handler om å øke gjenbruken og redusere avfall.

I 2023 skapte bioøkonomien verdier for rundt 30.000 milliarder kroner i Europa, skriver Energi og klima. Det tilsvarer om lag 5 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt (BNP).

Ulempen er imidlertid at satsingen øker presset på Europas allerede pressede naturressurser.

Janusfabrikken i Arna i Bergen har vunnet en flerårig kontrakt om levering av ullundertøy til Forsvaret med en maksverdi opp mot nesten 1,2 milliarder kroner.

Forsvarsmateriell har bestilt ullundertøy av typen ullfrotté og nettbekledning fra den tradisjonsrike fabrikken. Kontraktsperioden strekker seg fram til april 2028, med mulighet for to års forlengelse.

Avtalen, med en maksimal verdi opp mot 1,161 milliarder kroner, skal være av de største tekstilforsyningskontraktene i Norge, skriver Bergensavisen.

Forsvarsmateriell la i anbudsrunden vekt på kvalitet fremfor pris, men også miljøvennlige kriterier. Janusfabrikken vant anbudet i konkurranse med 11 andre produsenter.

Dette er den andre store kontrakten fabrikken får på kort tid. I februar i år vant produsenten et anbud hos Nato verdt 1 milliard kroner over fem år.

I september i fjor måtte 21 av 64 ansatte permitteres på grunn av lavere etterspørsel etter tekstil- og sportsutstyr, men nå er det aktuelt å ansette flere folk.

Fabrikken på Espeland har levert strikkeprodukter siden 1895.

Bergensbanen er åpnet igjen etter å ha vært stengt mellom Mjølfjell og Myrdal i flere timer.

– Vi leter etter feilen. Dette tar tid, skrev Bane Nor klokken 18.19 torsdag kveld, og klokken 21.14 oppdaterte de med at togene igjen går på strekningen, men at man fortsatt må regne med forsinkelser og innstillinger.

Det var toget mellom Oslo og Bergen som sto fast i en tunnel like ved Myrdal etter at det kjørte på en stein i sporet. Hendelsen skjedde rundt klokken 17.30.

Toget er dermed over tre timer forsinket i forhold til opprinnelig ruteplan.

Stengningen berørte lokaltog L4 mellom Bergen og Arna, samt regionstogene R40 (Bergen-Voss-Myrdal) og R45 (Myrdal-Flom), og linje F4 Oslo – Bergen.

Norge og den europeiske romorganisasjonen (ESA) har signert en intensjonsavtale om å etablere et arktisk romsenter i Tromsø.

Erklæringen om å etablere ESA Arctic Space Centre ble underskrevet av næringsminister Cecilie Myrseth og ESA-direktør Joseph Aschbacher under ESAs ministerrådskonferanse i Bremen, opplyser regjeringen på sine nettsider.

ESA og Norge skal etablere en felles arbeidsgruppe som skal undersøke mulighetene for etableringen. Det planlagte senteret skal ifølge regjeringen fremme europeisk samarbeid og styrke Norges posisjon i Arktis.

Arbeidsgruppen skal levere forslag til senterets formål og plan for gjennomføring innen utgangen av 2026.

– Vi har allerede mye kompetanse og infrastruktur i landsdelen gjennom blant annet Andøya Spaceport og det sterke jordobservasjonsmiljøet i Tromsø. Et slikt senter vil bygge videre på dette og bety mye for videre utvikling av norsk romindustri, sier Myrseth.

– Arktis er et viktig vitenskapelig økosystem, i tillegg til å være betydningsfullt økonomisk og geopolitisk, sier ESA i en uttalelse, ifølge nyhetsbyrået AP.

Organisasjonen legger til at rombasert teknologi kan bidra til å overvåke klimaendringer, støtte bærekraftig utvikling, sivil sikkerhet og regional energiforvaltning.

ESA presenterte torsdag et rekordbudsjett på 22,1 milliarder euro, en sum som tilsvarer omkring 260 milliarder norske kroner. ESA-sjef Josef Aschbacher har tidligere uttrykt bekymring for at Europa kan bli hengende etter i utviklingen av romteknologi hvis det ikke investeres mer penger.

Torsdag takket Aschbacher ESAs 23 europeiske medlemsland for deres bidrag til det europeiske fellesprosjektet.