Nyhetsstudio

USAs marineminister John Phelan går av med umiddelbar virkning, opplyser Pentagon.

USAs forsvarsdepartement oppgir ingen forklaring på den plutselige avgangen, som ble kunngjort onsdag kveld.

Phelan «forlater administrasjonen med umiddelbar virkning», står det i en uttalelse fra Pentagons talsmann Sean Parnell på X.

– Vi er takknemlige for Phelans tjeneste i departementet og marinen. Vi ønsker ham lykke til i fremtiden, skriver Parnell.

Parnell legger til at Hung Cao overtar som fungerende marineminister.

Phelan har bakgrunn som privat investor og kunstsamler, og han var donor til Trump-valgkampen.

Barcelonas unge superstjerne Lamine Yamal måtte ut med en bekymringsfull skade i 1-0-seieren over Celta onsdag.

Han fikk straffespark da han ble felt av Celta-stopper Yoel Lago i slutten av første omgang. Han satte selv inn straffen, men så la han seg ned og gjorde det klart at han måtte byttes ut.

Lagkameratene kom bekymret til, og etter å ha fått medisinsk tilsyn ble Yamal hjulpet av banen. Han tok seg til baksiden av låret.

Yamal skal gjennom medisinske undersøkelser for å fastslå skadens art og omfang, men det er dårlig nytt for både Barcelona foran sesonginnspurten og Spania 50 dager før VM.

Yamal scoret sitt 24. mål for sesongen, hvorav det 16. i La Liga. Han hadde en kort samtale med trener Hansi Flick før han forsvant i garderoben.

Han ble erstattet av Roony Bardghji, men byttet kom ikke umiddelbart fordi det oppsto en medisinsk nødsituasjon på tribunen, der en tilskuer ble rammet av hjertestans. Kampen ble satt på pause i 18 minutter.

Yamal var ikke eneste Barcelona-spiller som ble skadet. João Cancelo måtte byttes ut allerede midtveis i den første omgangen.

Barcelona greide ikke å score flere mål, men gjenopprettet ni poengs luke til serietoer Real Madrid, som slo Alavés 2-1 tirsdag.

Den libanesiske journalisten Amal Khalil er funnet død etter et israelsk angrep mot Sør-Libanon onsdag. En annen journalist er såret.

En høytstående tjenestemann bekrefter sent onsdag kveld at Khalil er funnet død under restene av en bygning som ble truffet av israelske angrep tidligere på dagen.

Den libanesiske avisen Al-Akhbar bekreftet tidligere onsdag at to av deres ansatte var såret i israelske angrep. I tillegg til Khalil ble journalisten Zeinab Faraj også såret i angrepet som traff tettstedet al-Tiri i Sør-Libanon.

Det libanesiske helsedepartementet har uttalt at to ble drept i det israelske angrepet, og at Faraj ble såret. Khalil ble fanget under bygningsrester.

En talsperson for libanesiske Røde Kors uttalte tidligere onsdag til AFP at de hadde greid å redde Faraj, men at de ikke hadde greid å komme fram til Khalil. De måtte trekke seg ut på grunn av et varselskudd.

Faraj er tatt med til sykehus.

Pilene pekte oppover på børsen i USA første handelsdag etter at president Donald Trump meldte om forlenget våpenhvile med Iran.

Ved stengetid var Dow Jones opp 0,7 prosent, den bredere S&P-indeksen opp 1,1 prosent og teknologitunge Nasdaq opp 1,6 prosent.

Børsoppgangen kommer trass i at usikkerhet rundt Hormuzstredet drev oljeprisen oppover. Nordsjøoljen gikk ved børsenes stengetid i USA for 101,4 dollar fatet, opp 3 prosent det siste døgnet.

Sterke resultater i begynnelsen av kvartalsrapport-sesongen kan ha bidratt til økningen, blant annet med gode tall fra flyprodusenten Boeing.

USA kritiserer Kina for angivelig å ha presset afrikanske land til å nekte Taiwans president å fly i luftrommet deres.

Taiwan opplyste denne uken at Seychellene, Mauritius og Madagaskar uten forvarsel trakk tilbake flytillatelsen på en planlagt reise til Eswatini. Dermed ble presidentflyet hindre fra å krysse luftrommet de afrikanske landene forvalter.

Det er første gang en taiwansk president har måttet avlyse en hel utenlandsreise på grunn av nektet tilgang til luftrom.

USAs utenriksdepartement kaller hendelsen for et misbruk av det internasjonale luftrommet.

– Skremsel

– Disse landene handler etter befaling fra Kina ved å gripe inn i sikkerheten og verdigheten til rutinemessige reiser av taiwanske tjenestepersoner, sier en talsperson for utenriksdepartementet.

Videre sier personen at landenes ansvar for luftrommene handler om å sikre luftsikkerheten, og ikke å «tjene som et politisk verktøy» for myndighetene i Kina.

– Dette er nok et tilfelle der Beijing fører sin skremselskampanje mot Taiwan og Taiwans støttespillere rundt om i verden, misbruker det internasjonale luftfartssystemet og truer internasjonal fred og fremgang, sier den amerikanske talspersonen videre.

Langvarig strid

Kina regner Taiwan som en del av sitt territorium, og offisiell kinesisk politikk er å jobbe for en gjenforening, helst med fredelige midler, men også med makt hvis nødvendig.

Taiwan har siden 1949 fungert som en egen stat, og styreformen har vært demokratisk i 30 til 40 år. Øya har kjøpt store mengder våpen og annet forsvarsmateriell fra USA, med mål om at Taiwan skal kunne forsvare seg mot et eventuelt kinesisk angrep.

Eswatini er Taiwans eneste allierte land i Afrika, og forrige gang en taiwansk president besøkte landet var i 2023.

I snart fire måneder har Haukeland universitetssjukehus hatt et utbrudd av antibiotikaresistente tarmbakterier. Ingen har blitt syke, men funnet tas alvorlig.

Smittevernoverlege Dorthea Hagen Oma sier til Bergens Tidende at utbruddet av bakterien har rammet kirurgisk klinikk ved sykehuset. Ingen har ifølge henne blitt syke, men bakteriene kan være farlige for pasienter med sterkt svekket immunforsvar.

– Dette er en type bakterie som har utviklet motstandskraft mot flere typer antibiotika, opplyser Oma til avisen.

Funn av slike bakterier tas alvorlig fordi man ikke ønsker at de skal etablere seg i norske sykehus.

Det er snakk om vancomycinresistente enterokokker (VRE), en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr. Der kan den opptre i måneder, og noen ganger år, men det er sjelden at man blir syk.

Siden 1. januar i år er til sammen 22 pasienter blitt smittet av VRE ved sykehuset.

– I de tilfellene der det oppstår en enterokokkinfeksjon er det vanligste urinveisinfeksjoner. I sjeldne tilfeller kan de forårsake alvorlig infeksjon, for eksempel sepsis, sier overlege Miriam Sare ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Alle pasientene som har fått påvist smitte har blitt isolert på enerom med eget toalett og forsterket renhold.

Helsedirektoratet skal gjøre en fullstendig revisjon av retningslinjene for hvordan man utreder og behandler ADHD, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Vi må ha mer kunnskap om hvordan behandlingen og medisineringen virker. Vi må huske at enkelte av disse medisinene er sterke saker, sier Vestre til NRK.

Avgjørelsen kommer på bestilling fra Helsedirektoratet, som allerede i mars sa at det ønsket en revidering. Direktoratet vil ha tydeligere krav til funksjonsvurdering og sikre at kommunene prøver ut tiltak før henvisning.

Årsaken var blant annet overdiagnostisering.

– Målet er å sikre at barn og unge får rett hjelp, og at spesialisthelsetjenesten kan prioritere dem med størst behov. Vi tror også at det er en del overdiagnostisering innen dette området, og det ønsker vi å gjøre noe med, sa helsedirektør Cathrine M. Lofthus da.

ADHD er en utviklingsforstyrrelse og kjennetegnes blant annet av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.

Høyre og Frp går hardt ut mot regjeringens energipolitikk etter at Statnett begrenset reservasjoner for nettkapasitet til nytt strømforbruk nord for Svartisen.

– Dette er alvorlig! sier Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø i en skriftlig kommentar til NTB.

Statnett mener at strømforbruket fra Svartisen og nordover de kommende årene vil vokse så kraftig at effektbehovet kan bli større enn det som kraftsystemet kan levere. Det innføres derfor en midlertidig stans i reservasjoner for nettkapasitet til all nytt strømforbruk over 5 MW nord for Svartisen.

Også grensen for vanlig forbruk reduseres fra 5 til 1 MW i Øst-Finnmark, bortsett fra for kunder som allerede har fått reservert nettkapasitet.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier taket på 5 MW er overkommelig for de fleste bedrifter.

– Brutte løfter

Det har vært en stor og rask økning av strømforbruk og reservasjoner i området siden 2023 da Statnett økte grensen for vanlig forbruk til 5 MW. Totalt er det meldt inn en økning på 120 MW.

– Kraftløftet for Finnmark føyer seg inn i rekken av Arbeiderpartiets mange brutte løfter. Oppfølgingen har vært en stor fiasko og konsekvensene merkes nå for alvor, sier Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø i en skriftlig kommentar til NTB.

Stokkebø viser til regjeringens løfte om at fornybar kraftproduksjon i Finnmark skulle øke minst like mye som forbruket ved elektrifiseringen av Melkøya innen 2030.

– Statnetts beslutning om å sette kraftkrevende næringsvirksomhet på vent er en fallitterklæring til regjeringens energipolitikk. Høyres frykt er at dette bare er starten, og at vi kommer til å se lignende konsekvenser av regjeringens energipolitikk i større deler av landet, sier Stokkebø.

Ber om svar fra statsråden

Også Frp-politiker Sivertsen reagerer kraftig på Statnetts grep.

– Hvis det var noen som trodde på regjeringens kraftløfte, så har ikke Statnett fått den beskjeden, sier han i en skriftlig kommentar til NTB.

Han mener situasjonen viser at regjeringen overhodet ikke har kontroll på kraftsituasjonen. Sivertsen ber energiminister Terje Aasland (Ap) kommer på banen.

– Mener statsråden det er akseptabelt med en stans i reservasjonen for nytt strømforbruk og vil statsråden gripe inn? spør han.

Statsråden svarer

– Det er fint at Frp og Høyre endelig har begynt å engasjere seg i strømnettet. De hadde makta i åtte år og sto og så på at forbruket økte, uten å gjøre noe med det, svarer energiminister Aasland i en kommentar til NTB.

Han sier at nettet i nord skulle vært oppgradert for 20 år siden, men at det har vært et forsømt område.

– Vi har satt i gang kraft- og industriløftet for Finnmark, vi forenkler og digitaliserer prosesser, og fjerner unødvendige og tidkrevende krav som hang igjen etter Høyre og Frp, sier han.

Han legger til at Statnetts beslutning er tatt for å sikre energiforsyningen i nord, og at regjeringen er tydelig på at Statnett skal prioritere arbeidet med å styrke forsyningsevnen nord for Svartisen.

– Jeg vil også understreke at alminnelig forbruk opp til 5 MW fortsatt kan knyttes til nettet i store deler av området. De aller fleste bedrifter er under dette nivået og vil fortsatt få tilgang på strøm, sier Aasland.

Ifølge tall fra Statnett er et typisk forbruk på 1 MW er liten industribedrift, en større skole eller offentlig bygg. Typisk forbruk på 5 MW er en større industribedrift, større landbaserte oppdrettsanlegg, eller landstrøm til cruiseskip.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,065 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,23 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre lavere enn onsdag og 48,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre lavere enn onsdag og 48,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 86,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,28 kroner per kWh og snittprisen var 97,9 øre.

Maksprisen torsdag på 1,23 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,4 øre lavere enn onsdag og 35,05 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,76 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,23 kroner, dekkes 43,3 øre.

Minsteprisen blir på 86,4 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 13,3 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 1,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 1,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 13,3 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 48,8 øre per kWh og snittprisen var 43,9 øre.

Maksprisen torsdag på 13,3 øre per kWh er mellom klokken 6 og 7 på morgenen. Den er 2,2 øre høyere enn onsdag og 8,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 31,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -1,3 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen og er den laveste i landet.