Nyhetsstudio

Den amerikanske marinen kan eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet utenfor Iran, sier president Donald Trump. Iran sier stredet er stengt for trafikk.

En femdel av verdens olje passerer stredet, som er blant verdens viktigste fraktruter for skipsfarten. Iran har strupt trafikken gjennom stredet etter USA og Israels angrep, og Revolusjonsgarden sier den har «full kontroll».

Det presser olje- og gassprisen opp og har tvunget fram produksjonsstans i flere land.

– Om nødvendig vil USA begynne å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet så fort som mulig, skriver Trump på Truth Social. Det er imidlertid uklart om det vil være nok til å stanse prisgaloppen eller om marinen kan opptre som beskyttere uten å bli utsatt for mulige angrep.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har innkalt Bane Nor til møte i dag etter at Bane Nor mandag varslet utsettelser og stans av en rekke utbyggingsprosjekter.

Bane Nor oppga ikke hvilke prosjekter det er snakk om.

I dag har Nygård kalt Bane Nor inn til møte for å redegjøre.

– Det er uheldig at det nå skapes forvirring om viktige jernbaneprosjekter rundt om i landet. Derfor har jeg kalt inn Bane Nor i dag. Vi trenger å få klarhet i hva som har skjedd og veien videre, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Han sier han forventer at Bane Nor følger opp Stortingets vedtak og statsbudsjettet.

– Jernbaneutbygging er avgjørende for næringsutvikling, bosetting og kollektivtilbudet i hele landet, sier Nygård.

Norske riks- og fylkesveier ble stengt 402 ganger på grunn av skred eller flom i fjor. Naf mener rassikring må bli en prioritert oppgave.

Økt nedbør og mer ekstremvær utsetter veinettet for større påkjenninger enn før.

Tall Naf har hentet inn fra Statens vegvesen viser at norske riks- og fylkesveier i fjor ble stengt 402 ganger i fjor på grunn av skred eller flom. Året før var tallet 748.

– Med ekstremvær og ekstreme værskifter, kan det skje uventede hendelser langs veiene som fører til stengninger eller i verste fall ulykker. Vi mener det må være en prioritert oppgave å sikre veiene bedre mot skred, ras og ekstremvær, sier pressesjef i Naf Ingunn Handagard i en pressemelding.

Det er fylkesveiene som er mest utsatt for skred, ras og oversvømmelse, med 304 stengninger. Tallene for europavei og riksvei var henholdsvis 74 og 24.

– Det får store konsekvenser når høyt trafikkerte riksveier blir stengt i lengre tid, sier Handagard.

Det er om lag 255 skredfarlige steder på riksveiene med høy eller middels faregrad, og mer enn 450 utsatte steder på fylkesveiene. Totalt er det kartlagt mer enn 2100 rasfarlige steder langs veiene, med ulik faregrad.

Uro i verden, handelshindringer og kvotekutt påvirker norsk sjømateksport. USA kjøper mindre, men samtidig har kinesisk nyttår skutt fart på Kina-eksporten.

– Starten på dette året har vært mer krevende enn i fjor, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.

Han forklarer utviklingen slik:

– Lavere tilførsel av skalldyr og villfanget fisk på grunn av kvotereduksjoner, kombinert med en fortsatt urolig verden og handelshindringer påvirker markedet, varestrømmer og priser enda sterkere enn vi har opplevd tidligere.

Norge eksporterte sjømat for 28,5 milliarder kroner i årets to første måneder, ifølge den ferske statistikken fra Sjømatrådet. Det er en nedgang 2,7 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

En del av forklaringen er at kronekursen har styrket seg, og at man derfor får mindre betalt i norske kroner for sjømaten.

Tollutfordringer

Men flere andre utfordringer er også tydelige. I februar i år var sjømateksporten til USA 36 prosent lavere enn i samme måned i fjor.

Den endte på en verdi på 1 milliard kroner.

Lakseeksporten til USA falt med 34 prosent, og mest for fersk filet.

– Det må ses i lys av toll, økt usikkerhet omkring fremtidige handelsbetingelser, økt konkurranse fra andre produsentnasjoner og en svekket amerikansk dollar, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Sjømatrådet.

Kraftig Kina-vekst

Men samtidig skyter den norske sjømateksporten til Kina fart, med en vekst på 54 prosent sammenlignet med februar i fjor. I februar sto Kina for 8,9 prosent av verdien av norsk sjømateksport.

En del av veksten tilskrives feiringen av kinesisk nyttår. Da går det unna med norsk laks – som hadde en eksportvekst til Kina på hele 126 prosent sammenlignet med i fjor.

– Den kinesiske nyttårsfeiringen følger månekalenderen og havnet i år i midten av februar. Det gikk betydelige laksevolum til Kina i forkant av høytiden, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo i pressemeldingen.

Sjømatrådet beskriver lakseveksten som voldsom og forteller at en stor del av veksten skyldes salg av gavepakker med laks til nyttår. Distribusjonen i Kina har også bedret seg det siste året, ifølge Sjømatrådet.

– Den norske laksen kan nå kjøpes i flere butikker, i sosiale medier og i nabolagsbutikker og kan bli levert hjemme hos kundene i løpet av en halvtime, sier Bjørgo.

Utfordrende torskeeksport

De norske torskekvotene har blitt kuttet kraftig, og det viser igjen på tallene. Ikke siden statistikken til Sjømatrådet startet i 2013, ble det landet mindre fersk torsk enn i februar i år.

– Dermed fikk vi også det laveste eksportvolum av fersk villtorsk i en februar måned siden 2009, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Sjømatrådet

For fersk villtorsk falt eksportvolumet 21 prosent, til 2 552 tonn, mens eksportverdien falt 4 prosent, til 280 millioner kroner.

Oppdrettstorsken utgjorde 29 prosent av eksportverdien av fersk torsk.

Fiskeriministeren: – Påvirkes av flere forhold

Fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har følgende kommentar til utviklingen i sjømateksporten:

– Nedgangen i eksportverdien i februar, sammenlignet med rekordresultatet i februar 2025, viser at sjømatnæringen påvirkes av flere forhold samtidig. Kvotereduksjoner og en sterkere krone påvirker både volum og verdier, mens uroen i handelssituasjonen skaper usikkerhet i viktige markeder, skriver hun i en epost til NTB.

Hun registrerer at etterspørselen etter norsk sjømat er stabil til Europa, og at Kina vokser.

– Å sikre markedsadgang er en prioritert oppgave for regjeringen. Det gir næringen flere bein å stå på. Vi vil fortsette dette arbeidet i tett dialog med næringslivet, sier Næss, som påpeker at hun i fjor besøkte Kina, India og Brasil, og at hun neste uke drar til USA.

Gode sildetall

Når det gjelder sild, meldes det om et svært godt vinterfiske.

I januar og februar ble det totalt landet 170.000 tonn sild, noe som er en økning på 64 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Vi må tilbake til 2012 for å finne tilsvarende tall, og det gir også utslag på eksportstatistikken, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Egypt var i februar det klart største eksportmarkedet for hel fryst sild fra Norge.

– I Egypt er sild et av de viktigste sjømatproduktene, og den konsumeres i all hovedsak røkt. Det kalles ringa og er spesielt knyttet til den nasjonale vårfeiringen Sham El-Nassim, som i år faller på 13. april, sier Johnsen.

Forsvaret advarer om at kombinasjonen av lite tele og tungt militært utstyr kan gi store skader på dyrket mark under Cold Response 2026.

Fra 9. til 19. mars gjennomfører Forsvaret øvelsen Cold Response 2026 i Midt- og Nord-Troms. Rundt 25.000 norske og allierte soldater deltar for å trene på forsvar.

– Vi er avhengig av tilstrekkelig tele og nok snø for å redusere skadeomfanget, men dessverre er det ikke så mye tele i øvelsesområdet i år som i fjor, sier miljøvernoffiser Marianne Rygh Bø ved Forsvarets operative hovedkvarter til Nationen.

Hun forklarer at til tross for lengre kuldeperioder, så har tidlig snø «isolert» jorda, og de har derfor ikke fått den telen de kunne ønske seg.

Det er gjennom lov om militære rekvisisjoner at Forsvaret benytter sivil grunn under øvelsen. Bø understreker at de prøver å skjerme matjorda så langt det lar seg gjøre.

– Vi er veldig klar over skadene kjøring på jorder kan medføre, så vi søker å få avdelingene til ikke å kjøre der, sier hun.

En egen miljøverngruppe er etablert for å bidra med å forhindre skader. Likevel legger ikke Bø skjul på at det likevel kan forekomme.

– Vi forventer en del skader på alt fra gjerder og vei til skog og innmark, sier hun.

Forsvaret oppfordrer berørte til å melde fra raskt om skader og lover at alle skader de har forårsaket skal gjøres opp for. En egen døgnåpen skadetelefon er opprettet under øvelsen.

Gassprisen er nesten doblet siden USA og Israel angrep Iran lørdag. Men energisituasjonen kan fortsatt bli langt verre.

Situasjonen er ekstremt uavklart, og markedene har foreløpig ikke tatt høyde for at krigføringen kommer til å vare lenger enn en uke eller to, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til NTB.

– Markedet tror fortsatt at dette ikke varer lenge. Markedet vedder på at Hormuzstredet er så viktig for verden at noen kommer til å gjøre noe med det, sier han og viser til at Kina, USA, Europa og landene i Midtøsten alle har en egeninteresse av at stredet åpnes.

På den andre siden viser han til at houthiopprørerne i Jemen har klart å holde Rødehavet stengt over tid.

– Hva kan Iran klare å gjøre? Det er ikke helt greit å tenke på, sier han.

En eventuell åpning er dermed et sterkt politisk pressmiddel som Iran kan bruke overfor USA og andre involverte.

Verre for gass enn for olje

Rundt 20 prosent av flytende naturgass (LNG) som handles i verden, fraktes gjennom Hormuzstredet, som Iran kontrollerer. I praksis er det smale stredet, som har Iran på nordsiden, stengt som følge av krigshandlingene i hele regionen.

Økningen i gassprisen er betydelig mer voldsom enn oljeprisen. Så langt har oljeprisen steget rundt 15 prosent, mens gassprisen har økt nesten 70 prosent, ifølge energianalytiker Thina Saltvedt.

Gass er mer sårbart enn olje ettersom det er mye vanskeligere å lagre over tid.

– Forstyrrelsene i gassmarkedet treffer på et tidspunkt hvor europeiske gasslagre sesongmessig er lave som følge av en kald vintersesong og de skal begynne å hamstre gass for å fylle opp lagrene før neste sesong, sier Saltvedt.

– Verre enn Russland

QatarEnergy, en av verdens største naturgassprodusenter, stanset produksjonen av LNG som følge av iranske angrep på to av sine viktigste anlegg.

Bare siden stengingen av anleggene har prisen steget 34 prosent.

Selv om mesteparten av gassen går til asiatiske markeder, og Europa i hovedsak henter LNG fra USA, er prisene og markedet globalt, påpeker Andreassen.

Prisen vil bli høy ettersom etterspørselen fra Asia øker kraftig.

– Dette er et sjokk som globalt sett er verre enn Russland, sier han med henvisning til energikrisen som følge av sanksjonene mot Russland i kjølvannet av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

– Ikke dramatisk

Så langt har ikke krigshandlingene noen dramatisk påvirkning for forbrukere i Norge, ifølge Andreassen. Strømstøtten reduserer utslaget av krisen i energimarkedet for norske husholdninger. Næringslivet som ikke er omfattet av strømstøtten, får det derimot verre.

Bensinprisen i Sverige har økt, og Handelsbankens råvareanalytiker Christian Kopfer anslår at prisen i landet kan øke 10 prosent i løpet av den neste måneden dersom krigshandlingene ikke opphører.

Økningene i olje- og gassprisene kan merkes på drivstoffprisene i Norge, men ikke dramatisk, mener Andreassen.

Positivt for vekst

Hvordan renter og inflasjon påvirkes, er det altfor tidlig å si noe vettugt om, ifølge Andreassen. Men allerede før Iran-krigen hadde markedene tatt høyde for en renteøkning på sikt.

– Inflasjonen er i utgangspunktet for høy og stiger. Arbeidsledigheten er svært lav og faller. Det gjør at markedene tar høyde for at renten kommer til å stige på lang sikt, sier han, men presiserer at det ikke ventes noen renteøkning i år.

Hvis Hormuzstredet stenges i et halvt år, vil det føre til en dyp energikrise.

– Det vil kraftig svekke verdensøkonomien og med en stor ubalanse hvor noen tjener, mens mange taper, sier Andreassen.

For deler av norsk næringsliv er stengingen positiv. Norge er den største leverandøren av gass til Europa. Den økte etterspørselen etter norsk energi fører til økte inntekter og trolig også økte investeringer for sektoren, sier Andreassen.

– Et løft i oljeprisen er positivt for Norge vekstmessig, sier han.

Det amerikanske militæret har ødelagt 17 iranske skip og rammet nesten 2000 mål i Iran, sier lederen for USAs midtøstenkommando.

– I dag er det ikke et eneste iransk skip i fart i Persiabukta, Hormuzstredet eller Omanbukta, sier admiral Brad Cooper, som leder midtøstenkommandoen Centcom, i en video delt på X.

Han sier angrepene det første døgnet var dobbelt så omfattende som i innledningen av krigen mot Irak i 2003.

– Og vi fortsetter med døgnkontinuerlige angrep i Iran, legger Cooper til.

Admiralen sier også at Iran har avfyrt over 500 ballistiske raketter og over 2000 droner i gjengjeldelsesangrep siden krigsutbruddet i helgen.

Trump-administrasjonen vurderer å gi tankskip i det viktige Hormuzstredet militær beskyttelse, skriver avisen Politico.

Tirsdag sier også president Donald Trump at dersom det blir nødvendig, vil den amerikanske marinen begynne å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet.

– Så raskt som mulig. Uansett hva som skjer, vil USA sikre FRI FLYT av ENERGI til VERDEN, skriver Trump på Truth Social tirsdag kveld.

Trump har nå beordret USAs byrå for utviklingsfinansiering å tilby forsikring og garantier for den økonomiske sikkerheten til all maritim handel, inkludert tankskip som seiler gjennom Gulf-regionen, skriver Trump.

Iran forsøker å ramme skipstrafikken utenfor landet og erklærte mandag at Hormuzstredet var stengt. Revolusjonsgarden lovte å sette alle skip som passerer, i brann. Til vanlig passerer en femdel av verdens oljeeksport stredet og ut i Indiahavet.

USAs hovedkommando for Midtøsten avviste imidlertid at skipstrafikken stanses og fastslo at farvannet er åpent. Data som Sky News har analysert, viser imidlertid at en rekke skip ikke tar risikoen og avventer situasjonen. Dermed ligger en rekke tankskip og venter på begge sider av stredet.

Frankrike sender hangarskipet Charles de Gaulle til Middelhavet sammen med dets luftressurser og fregatteskorte, sier president Emmanuel Macron.

– I møte med den ustabile situasjonen og usikkerheten de neste dagene har jeg beordret hangarskipet Charles de Gaulle, dets luftressurser og dets fregatteskorte til å seile ut i Middelhavet, sa Macron i en tale til nasjonen tirsdag kveld.

Beslutningen kommer etter et droneangrep på en britisk base på Kypros. Atomdrevne Charles de Gaulle seiler fra Østersjøen til Middelhavet for å beskytte alliertes militære ressurser under den pågående krigen i Midtøsten.

Flere fly og fregatten Languedoc vil ankomme Kypros allerede tirsdag kveld, sa Macron.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sa tidligere tirsdag at han sender helikoptre som kan bekjempe droner, til Kypros. Også det britiske krigsskipet HMS Dragon blir utplassert i regionen.

Macron åpnet talen med å fastslå at krigen i Iran har spredd seg til hele regionen, og at det får store konsekvenser for freden. Han fortsatte med å si at Frankrike ikke kan godkjenne USA og Israels militære handlinger.

Storbritannia sender helikoptre som kan bekjempe droner, til Kypros. Også krigsskipet HMS Dragon blir utplassert i regionen.

Statsminister Keir Starmer opplyste tirsdag ettermiddag at Storbritannia styrker sine defensive operasjoner etter å ha snakket med Kypros' president Nikos Christodoulides.

– Vi vil alltid handle i Storbritannias og våre alliertes beste interesser, sier Starmer, ifølge Sky News.

Luftvernjageren HMS Dragon er det eneste krigsskipet i den britiske marinen med mulighet til å skyte ned ballistiske missiler.

– Storbritannia er forpliktet til å ivareta sikkerheten til kypriotisk og britisk militært personell som er basert der, sier Starmer.

Også Frankrike og Hellas skal sende antimissil- og antidronesystemer til Kypros etter at den britiske basen på øya ble truffet av det som skal ha vært en iranskprodusert drone mandag.

Utviklingen skjer etter at Storbritannia søndag åpnet for at USA kan bruke landets to militærbaser på øya. Både Storbritannia og Kypros understreker at de ikke er en del av krigen.