Nyhetsstudio

Minst 52 mennesker er døde, og 125 er savnet etter jordskred flere steder i det sørlige Etiopia som følge av kraftig nedbør den siste uka.

Jordskredene inntraff i Gamo-sonen i Gacho Baba-distriktet, Kamba-distriktet og Bonke-distriktet, ifølge lederen for nødetatene i Gamo-sonen, Mesfin Manuqa.

De fleste som mistet livet, ble funnet begravd i skredmassene. En person ble trukket ut i live, ifølge Manuqa.

Det er regnsesong i Etiopia for tiden, og det er vanlig med jordskred og oversvømmelser i regntiden. For to år siden mistet 229 mennesker livet i et jordskred i Sør-Etiopia.

Mikroflyulykken i Oppdal i juli 2024 skyldtes tap av kontroll under manøvrering i lav høyde, konkluderer Statens havarikommisjon.

Havarikommisjonen åpnet undersøkelser av flyulykken ved Oppdal flyplass i Trøndelag i juli 2024. Årsaken til ulykken var tap av kontroll, kommer det fram i en rapport publisert torsdag.

Mikroflyet av typen Aeroprakt A-22L2 havarerte i underkant av 300 meter øst av rullebanen på flyplassen etter å ha vært i luften i en halv time. To menn fra Oppdal, 55 år gamle Åsmund Mellemsæter og 53 år gamle Joachim Frich, mistet livet.

Havarikommisjonen mener det er sannsynlig at de to om bord trente på å returnere til rullebanen etter motorbortfall.

Undersøkelsene har ikke avdekket feil med flyet som kan ha bidratt til ulykken, men det understrekes også at den tekniske undersøkelsen ble begrenset av skadene flyet fikk i forbindelse med havariet.

– Så selv om Havarikommisjonen finner det mindre sannsynlig, kan det likevel ikke fullstendig utelukkes at motorproblemer kan ha vært en foranledning for manøvreringen som førte til at de mistet kontroll over flyet, heter det.

Hundrevis av flygninger er innstilt som følge av en todagers streik blant Lufthansas flygere. Streiken rammer også en rekke flygninger til og fra Norge.

Avinors oversikt viser at flygninger mellom Oslo lufthavn Gardermoen og de tyske byene Frankfurt og München er innstilt i begge retninger både torsdag og fredag.

Det er nettopp de store lufthavnene i Frankfurt og München som er hardest rammet av streiken. Når det gjelder langdistanseflyginger, regner Lufthansa med at opptil 60 prosent vil gå som normalt.

Over 5000 flygere fra Lufthansa, Lufthansa Cargo og Lufthansa CityLine er tatt ut i streik. Uenigheten dreier seg om lønnsnivået i CityLine og pensjonsrettighetene i Lufthansa Cargo og selve Lufthansa.

Ifølge flygerforbundet Vereinigung Cockpit er streiken mindre enn den forrige for en måned siden. Forbundsleder Andreas Pinheiro regner med at rundt 300 flygninger blir innstilt per dag, noe han mener er nok til å oppnå ønsket effekt.

Lufthansas ledelse anser streiken for å være en unødvendig opptrapping i en tid med stor geopolitisk usikkerhet og økte drivstoffpriser som følge av Iran-krigen.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,31 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,27 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 63,6 øre, i Nord-Norge blir den 19,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,21 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,86 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 51,8 øre, Sørvest-Norge 39,3 øre, Midt-Norge 42,7 øre og Vest-Norge 78,03 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,22 kroner per kWh og -2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,92 kroner per kWh og 2,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

USAs energiminister Chris Wright tror amerikansk marine vil kunne eskortere skip gjennom Hormuzstredet i løpet av mars måned.

– Det vil skje relativt snart, men det kan ikke skje nå, sier Chris Wright i et intervju med CNBC torsdag.

– Vi er rett og slett ikke klare. Alle våre militære ressurser er for øyeblikket fokusert på å ødelegge Irans offensive kapasiteter og produksjonsindustrien som forsyner deres offensive kapasiteter, sier han videre.

Tidligere denne uken falt oljeprisen kraftig etter at Wright skrev på X at USA hadde eskortert et skip gjennom Hormuzstredet, før han slettet meldingen kort tid etterpå. Senere ble meldingen avkreftet fra USAs militære og Det hvite hus, og oljeprisen steg igjen.

Vil samarbeide med andre land

Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens olje går gjennom, har i praksis vært stengt av Iran siden krigen i Midtøsten startet for snart to uker siden. Det har ført til at oljeprisen har økt kraftig.

I intervjuet med CNBC sier Wright at den amerikanske marinen sannsynligvis vil kunne eskortere skip i løpet av mars måned.

I et intervju med CNN sier Wright at det er et sterkt behov for å gjenåpne Hormuzstredet, og at de vil samarbeide med andre land om dette.

Han sier samtidig at det er usannsynlig at oljeprisen kan nå 200 dollar fatet, slik Iran har advart om dersom krigen fortsetter.

Gjenåpning kan kreve bakkeinvasjon

Militæranalytikere Wall Street Journal har snakket med, sier på sin side at en gjenåpning av den viktige skipsleia kan kreve at amerikanske bakkestyrker tar kontroll over den iranske kystlinjen.

Det vil i så fall innebære en stor eskalering av krigen, som også kan føre til mye høyere tapstall.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sier på sin side at konflikten om Hormuzstredet må løses gjennom diplomati.

– En pålitelig og bærekraftig løsning kan bare oppnås gjennom diplomatiske kanaler, og det er derfor jeg mener at vi bør samle våre felles interesser fra Golfregionen, men også her i nabolaget, sier Wadephul under et besøk i Tyrkia torsdag.

Høyre går ikke med på Frps forslag om flere avgiftskutt for å dempe kostnadsveksten etter kraftig prisoppgang på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten.

– Svaret er nei. Høyre vil kutte kraftig i skatten på folks inntekt. Det er mye mer sosialt, fordi vi kan gi folk med lave inntekter de største lettelsene. Vi vil også slanke byråkrati og statens eget forbruk slik at rentene på boliglånet kan komme raskere ned, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til VG.

Frp-leder Sylvi Listhaug krevde tidligere denne uka blant annet å midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel ut 2026 og halvere merverdiavgiften på matvarer.

Også Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum har bedt om det samme.

Astrup er ikke enig i at de foreslåtte tiltakene er beste måten å handle på.

– Listhaug og Vedum prioriterer feil tiltak for folk som sliter med å få endene til å møtes. For hver krone et kutt i matmomsen gir folk med lav inntekt, får folk med høyest inntekt fire ganger så mye. Høyre har en annen og bedre vei enn Ap, Frp og Sp, sier han.

Det ligger foreløpig ikke an til flertall for forslaget på Stortinget, ettersom forslaget også mangler støtte både hos MDG og Arbeiderpartiet. Også Rødts Mimir Kristjansson sier partiet trolig ønsker å løse problemet med høye matvarepriser på andre måter.

Det er ikke gitt at Irans trussel mot skipsfarten i Hormuzstredet faller bort om angrepene mot landet stanser. Nordea-analytiker frykter store konsekvenser.

Iran blokkerer skipstrafikken i Hormuzstredet og har angrepet flere handelsskip der siden USA og Israel gikk til krig mot landet.

En femdel av verdens olje går gjennom stredet, og prisen har følgelig økt voldsomt, fra rundt 70 dollar fatet før krigen, innom en topp på 120 dollar og ned til rundt 96 dollar torsdag.

Samtidig har signalene vært tvetydige fra partene i krigen.

USAs president Donald Trump har flere ganger sagt at krigen ikke blir langvarig, noe som har ført til kortvarige prisfall, mens Iran ber verden forberede seg på langvarig krig og oljepris på 200 dollar fatet. Signalene fra israelsk hold kan også peke mot en lengre konflikt.

Umulig å si

Det er ikke sikkert ting går tilbake til normalt om USA stanser angrepene, understreker sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea til NTB.

– Det er helt umulig å si når de har tenkt å stoppe, sier hun om de iranske angrepene mot skipsfarten.

– Om USA stanser sin krigføring nå, kan man risikere at det fremdeles vil være veldig, veldig usikkert. Så langt har jo Iran hatt kontroll og i hvert fall klart å stanse trafikken som går gjennom Hormuzstredet. Det er jo ikke gitt at de vil gi opp det med det første, legger Saltvedt til.

Både de reelle omstendighetene og psykologien rundt har ført til hoppet for fatprisen, slår hun fast.

– Den spratt opp til 120, og så var den 90 noen timer etterpå. Da er det jo veldig mye psykologi som spiller inn, sier Saltvedt.

– Mye er psykologi ennå, fordi det er så mye motstridende informasjon. Det er vanskelig å få oversikt, så det gjør også at det blir store bevegelser, legger hun til.

Store konsekvenser

IEA slår torsdag fast at krigen har skapt den største nedgangen i oljeforsyningen noen gang. Det globale energimarkedet er ved et kritisk vendepunkt, slår IEA-direktør Fatih Birol fast.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere. Jo lenger det blir stengt, jo mer av produksjonen blir stengt ned, og jo større blir konsekvensene av dette, sier Saltvedt.

– Jeg tror i utgangspunktet at det var få som trodde at dette ville vare så lenge. Så ser man at nå utspiller det seg mer av tingene man har fryktet: nedstengning av en del produksjon, og også ødeleggelse av en del produksjon, sier hun videre.

For å bøte på prisøkningen besluttet Det internasjonale energibyrået (IEA) onsdag å frigi 400 millioner fat olje, 172 millioner av dem fra USA, fra sine reserver – det største slippet i organisasjonens historie.

Torsdag hadde imidlertid oljeprisen økt, etter Irans trusler om en utmattelseskrig. Saltvedt tror IEA-slippet var et forsøk på å stagge prisveksten, snarere enn å få prisene ned.

– Jeg tenker det sier noe om hvor utfordrende Det internasjonale energibyrået mener at situasjonen er. Dette er mye mer enn de har gjort tilgjengelig tidligere, sier Saltvedt.

Irans revolusjonsgarde bekrefter angrepet på et skip registrert på Marshalløyene sent onsdag kveld utenfor kysten av Irak. De hevder det er USA-eid.

På sin nettside Sepah News skriver Revolusjonsgarden at skipet Safesea var «en av eiendelene til den amerikanske terrorhæren» og at det «ble truffet i den nordlige Golfen etter å ha ignorert og ikke etterkommet advarsler og varsler».

I tillegg til Safesea ble Malta-registrerte Zefyros også angrepet, opplyser to irakiske havneansatte. Iran har så langt ikke kommentert dette angrepet.

Begge skipene hadde lastet drivstoff i Irak og ble angrepet i et område for skip-til-skip-lasting innenfor irakisk territorialfarvann, ifølge Iraks statlige oljesalgsselskap SOMO.

Minst ett besetningsmedlem på oljetankerne ble drept i angrepet, men det er ikke klart hvilket av skipene besetningsmedlemmet jobbet på.

Farhan al-Fartousi ved irakiske havnemyndigheter sier til AFP at de har reddet 51 besetningsmedlemmer fra oljetankerne, og at disse er i god behold.

Det var torsdag formiddag problemer med BankID-tjenesten. Problemene ble rettet etter en snau halvtime.

BankID brukes mye som påloggingsmetode for norske helsetjenester, som anbefalte andre metoder.

– Vi anbefaler alternative påloggingsmetoder i HelseID der det er tilgjengelig, het det i en melding til brukere.

Pressesjef Hege Steinsland i Stø bekreftet problemene til TV 2.

– Det har oppstått et problem. Vi jobber med å finne ut hvorfor. Det treffer alle appbrukere, som er de fleste, sier hun.

Problemene var rettet rett etter klokken 11.

Etter et seks år langt opphold er det igjen mulig å ta tog fra Kina til Nord-Korea.

Togtrafikken ble innstilt i 2020 som følge av koronapandemien. Kina har etter hvert åpnet helt opp mot omverdenen, mens i isolerte Nord-Korea har utviklingen gått langsommere.

Gjenopptakelsen tyder på at samarbeidet blir tettere, men eksperter stiller spørsmål ved om det også betyr økt kinesisk støtte til Nord-Korea.

Kina er Nord-Koreas største handelspartner og også en viktig kilde til diplomatisk, politisk og økonomisk støtte.

Allerede torsdag morgen forlot det første toget grensebyen Dandong med kurs for Nord-Koreas hovedstad.

Fire dager i uka er det også mulig å ta tog mellom Beijing til Pyongyang i begge retninger.