Nyhetsstudio

Prisene på bensin falt med 18 prosent i april, sammenlignet med måneden før. For diesel gikk prisen ned med 5 prosent. Naf sier avgiftskuttet virker.

– Det midlertidige avgiftsfritaket trådte i kraft 1. april og har gitt effekt umiddelbart, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf.

Bensin var i snitt 4,18 kroner billigere i april enn i mars, og avgiftspliktig diesel var i snitt 1,23 kroner billigere i april enn i mars, viser den månedlige statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

En liter blyfri 95 oktan bensin kostet i april 19,32 kroner og avgiftspliktig diesel hadde en pris på 23,31 kroner.

Fra 1. april ble bensinavgiftene redusert med 4,41 kroner, mens diesel fikk et foreløpig kutt med 2,85 kroner. Først fra 1. mai ble det resterende kuttet på 1,33 kroner i CO2-avgiftene også for diesel innført, men dette er ikke med i den siste oversikten fra SSB.

Etter at USA og Israel i slutten av februar angrep Iran gikk prisene på drivstoff brått opp, noe som er tydelig i SSBs statistikk. Det ble opprør mot de høye prisene og Stortinget vedtok avgiftskutt for bensin og diesel.

– Vi forventer derfor at dieselprisene nå går ned også på bensinstasjonene, sier Ingunn Handagard.

Det er ikke bare i Norge forsvarsindustrien går så det suser. Også svenske forsvarsbedrifter har svært gode tider.

– Ja, gylne tider må man kunne si at det er, sier Daniel Ljunggren og smiler.

Han er administrerende direktør for den svenske IT-produsenten MilDef, som lager hardware og software til et stadig mer digitalisert og datadrevet forsvar.

I forbindelse med Natos utenriksministermøte i Helsingborg er NTB invitert med på en omvisning hos forsvarsbedriften.

Høyning av ambisjoner

I nybygde lokaler like utenfor sentrum av byen skrur de ansatte sammen støtsikre, lydløse og strålingsfrie PC-er, harddisker og lommeskjermer – for hånd.

Til neste år skal de få dobbelt så mye plass å boltre seg på. Det trenger de, for staben teller nå nesten 600 – og øker med rundt 100 i året.

– Vi begynner å se at det skjer en høyning av ambisjonene. Man vil ha forsyningssikkerhet i forsvarsindustrien, og det ganske fort. Så det finnes mye å gjøre og mange muligheter, sier Ljunggren til NTB.

– Og det gjelder ikke bare for oss, men for hele forsvarsindustrien, legger han til.

Den største aktøren i svensk forsvarsindustri er Saab. I fjor satte selskapet rekord med nær 80 milliarder kroner i omsetning.

Omsetningen i været

Det siste året har MilDef hatt en vekst i omsetningen på 84 prosent. Siden 2022, da Russland gikk til fullskalaangrep på Ukraina, har ordreinngangen økt med 46 prosent. Det siste året har tallet på bestillinger vokst med hele 94 prosent.

Kundene er større forsvarsbedrifter, som Saab, norske Kongsberg og tyske Rheinmetall, samt regjeringer i en rekke land, først og fremst i Norden og Europa, men også USA. Rundt 15 prosent av salget går til Norge.

Tallene bedriften kan presentere, er trolig som musikk i Nato-sjef Mark Ruttes ører. For han har satt det å få fart i forsvarsindustrien aller øverst på sin liste.

– Vi må produsere raskere og mer, slo han fast på en pressekonferanse onsdag.

– Kaken blir større

Da Sveriges statsminister Ulf Kristersson ønsket velkommen til Nato-møtet torsdag, kunne han skryte av at Sverige kommer til å oppfylle Natos femprosentmål allerede i 2030, fem år før fristen.

Målet handler kort fortalt om at Nato-landene forplikter seg til å bruke minst 5 prosent av BNP på forsvar.

Fram mot 2030 skal Sverige investere 182 milliarder kroner i forsvaret, ifølge Försvarsmakten.

– Det kommer til å bety ganske mye. Det betyr definitivt muligheter til å drive forretning, sier Ljunggren.

– Det er ikke bare det at kaken blir større. Det betyr også større fokus på det som vi driver med, nemlig et datadrevet forsvar, sier MilDef-sjefen, som er glad for at forsvarsinvesteringene nå går til himmels.

– Europa har satset altfor lite på forsvar i mange år, mener han.

Strategisk havneby

Det er første gang Sverige, som er Natos ferskeste medlem, er vertskap for et Nato-møte på toppnivå. Havnebyen Helsingborg ble valgt på grunn av dens strategiske beliggenhet, med Danmark kun et smalt sund unna.

Byen spiller derfor en viktig rolle nå det gjelder Sveriges sikkerhet og forsvar.

Helsingborg er også inngangsporten til Østersjøen. Utenfor havna ligger ofte skip fra den russiske skyggeflåten for anker. De er blitt stanset av svenske myndigheter på vei ut i verden med russisk olje. De seiler nemlig ofte uten flagg, noe som er ulovlig.

Entur-appen skulle samle hele kollektiv-Norge, men under 3 prosent av kollektivbillettene i Norge kjøpes gjennom denne appen, skriver Aftenposten.

Appen fra det statlige billettselskapet har kostet over 173 millioner kroner å utvikle, men mindre enn 3 prosent av kollektivbillettene i Norge blir kjøpt gjennom Entur-appen, viser tall fra SSB og Enturs årsrapport, skriver Aftenposten.

Målet med appen var at reisende skulle kunne kjøpe billetter til kollektivtransport i hele landet på ett sted. Uansett om man gikk på en ekspressbuss i Valdres, T-bane eller trikk i Oslo eller en ferge på Vestlandet, skulle man kunne bruke samme billettløsning, skriver avisen.

Entur ble etablert i 2016 som en del av Solberg-regjeringens jernbanereform. Selskapet skulle drive billettsalg og kundeservice for togselskapene, og siden oppstarten har Entur hatt 5,1 milliarder kroner i driftskostnader. I fjor hadde selskapet 390 ansatte og driftskostnader på vel 800 millioner kroner.

– Vi er forsiktige med markedsføring ettersom vi mener det er riktig fordi vi er statlig eid og forvalter fellesskapets midler, skriver kommunikasjonssjef Ragnhild Skaara Imset i Entur i en epost til Aftenposten.

Men ikke riktig alle billetter er tilgjengelige i appen. Vys ekspressbusser er ikke med, noe Vy forklarer med at kostnadene er for høye og at de derfor bare bruker Enturs løsninger til tog i Norge, noe de forpliktet til.

– Det er rimeligere å bruke andre plattformer der det er mulig, sier Vys kommunikasjonssjef Siv Egger Westin.

Latvias forsvar sier en ubemannet drone ble observert i luftrommet torsdag. Nato-kampfly ble sendt for å undersøke.

Fra 11-tiden til 14.43 lokal tid torsdag ble det observert en drone i øst over Latvia, skriver forsvaret i en pressemelding.

Folk ble oppfordret til å gå innendørs, lukke vinduer og dører og si ifra om de oppdager droner.

Det har flere ganger tidligere vært tilfeller av at droner har entret luftrommet til alle de tre baltiske landene. Disse har vist seg å være ukrainske. Ukraina har forklart hendelsene med at dronene er kommet på avveie som følge av russisk jamming.

Tirsdag ble en drone skutt ned av et kampfly fra Nato over Estland. Ifølge landets forsvarsminister Hanno Pevkur var dronen trolig ukrainsk.

Tidligere i mai gikk Latvias statsminister og forsvarsminister av etter at to droner traff oljelagre.

Irans øverste leder har gitt ordre om at landets uran som er anriket til nær våpenkvalitet ikke skal fraktes ut, ifølge kilder Reuters har snakket med.

Ordren kan ytterligere komplisere samtalene med USA, som krever hardnakket at enhver fredsavtale må innebære at Irans beholdning av høyt anriket uran må ut av landet, skriver Reuters.

Irans ledelse mener at å sende uran ut gjør landet mer sårbart for framtidige angrep fra USA og Israel, sier to høytstående iranske kilder til nyhetsbyrået.

Ayatolla Mojtaba Khamenei, Irans øverste leder, har siste ord i avgjørelsen om uranet.

USAs president Donald Trump har forsikret Israel om at uranbeholdningen, som er anriket til et nivå i nærheten av det som er nødvendig til bruk i atomvåpen, skal ut av landet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også sagt at han ikke kommer til å vurdere en fredsavtale før dette kravet er på plass.

Israel krever også at Iran avslutter støtten til militære grupper i andre land, som Hizbollah i Libanon, og at landets ballistiske raketter avvikles.

Iran har flere ganger sagt at uranet ikke skal brukes til atomvåpen. Uavhengige kontrollører har også konkludert med at dette er tilfellet.

USA, Iran og Russland var blant åtte land som i FNs hovedforsamling stemte imot en støtteerklæring til en klimauttalelse fra FNs øverste domstol.

Også Israel, Saudi-Arabia, Jemen, Liberia og Belarus valgte å stemme nei i avstemningen onsdag.

141 land støttet forslaget. De uttrykte dermed støtte til klimauttalelsen som Den internasjonale domstolen (ICJ) kom med i fjor.

Domstolens vurdering var at verdens land har en juridisk forpliktelse til å beskytte miljøet fra konsekvensene av utslipp av klimagasser.

Land som rammes negativt av klimaendringene, kan ifølge domstolen i noen tilfeller ha krav på erstatning.

– En kraftfull bekreftelse av folkeretten, klimarettferdighet, vitenskap og statenes ansvar for å beskytte folk fra den eskalerende klimakrisen, skriver FNs generalsekretær António Guterres i en kommentar til onsdagens vedtak.

Tyrkia og India var blant landene som avsto fra å stemme da forslaget ble behandlet i hovedforsamlingen.

Sverige kommer til å nå Natos femprosentmål allerede i 2030, fem år før tiden, sier statsminister Ulf Kristersson.

– Vi tar vår ansvar som Nato-alliert alvorlig og med en sterk følelse av hastverk og solidaritet, sa Kristersson på en felles pressekonferanse med Nato-sjef Mark Rutte torsdag.

Som Natos ferskeste medlem er Sverige vertskap for Natos utenriksministermøte, som foregår i Helsingborg torsdag og fredag.

På fjorårets Nato-toppmøte i Haag ble landene enige om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035. 3,5 prosent skal gå til forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent skal gå til forsvarsrelaterte investeringer, som infrastruktur.

– Vi gjennomfører nå den største økningen av forsvarsutgiftene siden den kalde krigen, sier Kristersson.

Hvordan skal Nato 3.0 se ut? Nå starter arbeidet med å stake ut kursen og holde alliansen samlet.

Torsdag er de 32 Nato-landenes utenriksministre i Helsingborg til historiens første Nato-møte i Sverige, alliansens ferskeste medlem. Blant dem er Norges Espen Barth Eide (Ap).

Også USAs utenriksminister Marco Rubio har skjøvet tvil til side og meldt sin ankomst til den 800 år gamle havnebyen i Skåne.

Rubio droppet Natos forrige utenriksministermøte i desember i fjor.

– At Rubio kommer, er en fjær i hatten for Sveriges regjering, sier forsker Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan (FHS) til nyhetsbyrået TT.

Ombalansering

Møtet blir det første store i et Nato som står overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.

Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.

«Ombalansering» kalles det. Men nøyaktig hvordan dette skal skje, og i hvilken takt, er foreløpig uklart.

Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet. EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030. Men om det blir en realitet, vet ingen.

Tillitskrise

Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».

I tillegg kommer striden om Grønland og Trumps krav på øya, noe som har rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.

Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai, uten forvarsel, kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.

USA dropper også å sende 4000 soldater på rotasjon til Polen. I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.

Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.

Unngå flere riper

Håpet i Helsingborg er at utenriksministrene skal bli enige om klare føringer, som kan tas videre på Nato-toppmøtet i Ankara i juli.

Helt overordnet er det å unngå ytterligere riper i forholdet over Atlanteren, sier analytiker Kjell Engelbrekt vid Försvarshögskolan til TT.

– Det er viktig for de europeiske landene å kunne vise en forent front sammen med USA, sier han.

Selv om det lenge har vært klart at USA vil redusere antall soldater i Europa, kom den plutselige uttrekkingen likevel som en kalddusj på europeiske ledere. Rubio kan derfor få klar beskjed fra sine europeiske kolleger:

– Det er ønskelig at slike beslutninger og endringer koordineres med Nato sånn at man unngår overraskelser og eventuelle gap i avskrekkingsevnen. Det tror jeg vil være budskapet fra mange på europeisk side, sa en høytstående Nato-diplomat på en pressebrifing i forkant av møtet.

Nato-sjef Rutte avviser på sin side at uttrekkingen er et problem.

– USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sa han onsdag.

– Ser verre ut fra utsiden

Den siste tiden har det vært mange spådommer om Natos endelikt. Men det ser verre ut fra utsiden enn fra innsiden, mener Nato-diplomaten.

– Om fem til ti år vil vår militære styrke og evne til understøttelse være på et helt annet nivå enn i dag. Og alt dette skrus sammen og tilpasses gjennom Nato. Så Nato er absolutt ikke dødt. Tvert om, sier vedkommende.

–Jeg tror man undervurderer hvor dypt Nato-samarbeidet er.

– Ser Nato dette som et problem? Gjør man noe for å gjenopprette tilliten?

– Det er behov for å kommunisere dette godt til våre egne befolkninger, sånn at både følelsen av trygghet og tilliten til Nato opprettholdes, og dermed også den folkelige støtten til den satsingen vi nå gjør på forsvar.

Ukraina-signaler

Tre saker blir sentrale på møtet i Helsingborg: Økte forsvarsinvesteringer, kraftig oppskalering av forsvarsindustrien og sikre fortsatt støtte til Ukraina.

– Det er viktig både å sørge for at støtten til Ukraina holdes høy og forsøke å få til en bedre byrdefordeling internt i Europa. Signalene fra utenriksministrene vil være viktige fram mot Ankara, sier Nato-diplomaten.

Trening på bruk av taktiske atomvåpen i Belarus har vært en del av den pågående atomøvelsen til Belarus og Russland, ifølge forsvarsdepartementet i Moskva.

Departementet sendte torsdag ut en melding om at styrkene har trent på å overlevere kjernefysiske sprengladninger til rakettsystemet Iskander-M, utplassert i Belarus.

Iskander-M har en rekkevidde på opptil 500 kilometer, og rakettene kan enten utstyres med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.

Øvelsen begynte tirsdag og skal etter planen avsluttes torsdag. Flere enn 64.000 soldater deltar, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

Formålet er ifølge departementet å øve på «forberedelser og bruk av atomvåpen i tilfelle en trussel om aggresjon».

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov hevdet tirsdag at risikoen for direkte sammenstøt mellom Russland og Nato har økt. Grunnen er angivelig at europeiske land fremmer et narrativ om en overhengende fare for krig med Russland.

Elon Musks romfartsselskap SpaceX har som mål å gjennomføre 10.000 oppskytinger i året innen fem år, ifølge den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA.

FAA-sjef Bryan Bedford sier han nylig møtte SpaceX-president Gwynne Shotwell, som orienterte ham om selskapets planer.

– Hun fortalte om SpaceX’ femårsvisjon om å komme opp i 10.000 oppskytinger i året, sier Bedford.

Det tilsvarer i snitt over 27 oppskytinger i døgnet, mer enn én per time, hver dag, året rundt.

SpaceX gjennomførte 170 oppskytinger i 2025 og sendte opp rundt 2500 satellitter. Bedford sier at FAA må se langt bedre driftssikkerhet før det kan bli aktuelt å godkjenne planene.

FAA godkjenner alle kommersielle romoppskytinger i USA og setter begrensninger for å sikre at oppskytinger og eventuelle ulykker i romfarten ikke forstyrrer passasjerflytrafikken.

Han sier samtidig at FAA foreløpig ikke er den begrensende faktoren for romoppskytinger.

– Jeg kan se for meg en framtid der vi blir den begrensende faktoren, fordi vi ikke bevilger nok penger til romfartsteamet vårt, sier Bedford.

Luftfartsmyndighetene må av hensyn til sikkerheten stenge deler av luftrommet ved enkelte oppskytinger, noe Bedford sier kan være svært forstyrrende for flytrafikken.