Nyhetsstudio

I budsjettforliket mellom Ap, Rødt og Sp videreføres tilskuddet som gjør at akuttovernattingen til Kirkens Bymisjon i Oslo, Bergen, Drammen og Kristiansand kan fortsette.

Regjeringen foreslo opprinnelig kutt i tilskuddet til humanitære tiltak for EØS-borgere i 2026 til 10 millioner kroner. I forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt kommer det imidlertid fram at tilskuddet for 2026 blir på 25 millioner kroner, det samme som i år, skriver VG.

– Jeg er superglad og lettet for at flere partier så tydelig erkjenner betydningen av dette arbeidet, sier Marit Nybø i Kirkens Bymisjon til avisa.

Hun legger til at hun ikke er sikker før statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget.

De tre partiene som nådde et forlik om budsjettet i helgen, er imidlertid avhengig av støtte og Ap har fortsatt samtalene med SV og MDG.

Det går mot kabinettsspørsmål fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om statsbudsjettet fredag, tror tidligere KrF-topp og statsminister Kjell Magne Bondevik.

Overfor Vårt Land uttrykker Bondevik overraskelse over at situasjonen har blitt så vanskelig allerede ved første budsjettforhandling – selv om han regnet med at en så bred koalisjon ville møte problemer.

– For på en del områder er det langt mellom politikken til disse fem partiene, sier han.

Bondevik var statsminister fra 1997 til 2000 og igjen fra 2001 til 2005. Han tydde da til kabinettsspørsmål.

– Begge ganger fikk jeg klare indikasjoner på forhånd om at de aktuelle partiene ville bøye seg for kabinettsspørsmål og regjeringen overleve. Jeg vil tro at hvis Støre stiller kabinettsspørsmål på fredag, vil han prøve å sikre seg det samme, sier Bondevik.

Han mener at kabinettsspørsmål ikke skal brukes for ofte, fordi regjeringen mister autoritet, og han tror Støre vegrer seg for å gjøre det. Likevel er spådommen til den tidligere statsministeren at det kan gå mot kabinettsspørsmål om budsjettet fredag.

– Så kan det selvsagt hende at det kan løses på en annen måte, sier Kjell Magne Bondevik.

To båter ble tatt av et jordskred i Ucayali-elven i Peru mandag. Minst 12 personer er døde og 20 skadet.

I tillegg er det savnede etter hendelsen som skjedde i et havneområde i Iparia i Amazonas-regionen i Peru rundt klokken 4.20 natt til mandag.

Tre barn er blant de omkomne.

To personer fortsatt savnet, opplyser lokale helsemyndigheter ifølge Reuters, mens AFP viser til marinekaptein Joanthan Novoa som sier det kan være så mange som 40 savnede. Han sier også at 25 personer er meldt skadet.

Det er flomsesong, og sterk strøm samt tåke kompliserte redningsarbeidet, ifølge Novoa.

Bilder fra stedet viser fortvilte mennesker som løper langs elvebredden mens eiendeler og vrakrester fra båten flyter ned elven.

Politi og andre nødetater ble fraktet med helikopter til stedet, ifølge nyhetsbyrået Andina.

Rundt 25 personer deltar i letingen etter en kvinne som ikke kom tilbake etter en treningstur i Tokke i Telemark lørdag. Dårlig vær hindrer bruk av helikopter.

– Det er krevende søksterreng og varierende vær, skriver operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen mandag.

Han opplyser at det ikke er mulig å bruke luftressurser i søket per nå på grunn av værforhold, men at dette vurderes fortløpende.

Per nå letes det med cirka 25 personer fra Røde Kors, Norske Redningshunder, Norsk Alpin Redningsgruppe og Sivilforsvaret.

– Det planlegges for videre søk utover kvelden og natta, skriver Aaser.

Kvinnen har vært savnet siden lørdag. Hun kom ikke tilbake fra en treningstur, men bilen hennes ble funnet på en parkeringsplass i nærheten av Ravnejuv. Hun er ikke sett siden hun dro hjemmefra lørdag formiddag.

En admiral som leder USAs kommandosentral for spesialstyrkene, beordret et oppfølgingsangrep da to personer overlevde et båtangrep i Karibia i september.

Admiral Frank Bradley var godt innenfor loven og sin myndighet da han beordret angrepet, ifølge pressetalsperson Karoline Leavitt i Det hvite hus.

Formålet var å sikre at båten var ødelagt og at trusselen mot USA var eliminert, ifølge Leavitt. Forsvarsminister Pete Hegseth godkjente ordren, ifølge Leavitt.

USA har de siste månedene bombet en rekke småbåter som de hevder smugler narkotika fra Venezuela til USA. Minst 83 mennesker er drept.

I slutten av november avslørte The Washington Post at to personer overlevde et av disse luftangrepene og klamret seg til båtvraket. Ifølge avisen beordret forsvarsminister Pete Hegseth et nytt angrep og sa alle skulle drepes. Til sammen ble elleve personer drept.

Mandag ble det kjent at både demokrater og republikanere i Kongressen varsler nå gransking og mener at hendelsen reiser alvorlige juridiske bekymringer.

MR-undersøkelsen som USAs president Donald Trump hadde i oktober, var forebyggende, opplyser Det hvite hus-lege Sean Barbarella.

I et notat fra Trumps lege heter det at MR-undersøkelsen viste han hadde god hjerte- og karhelse.

I notatet skriver Barbarella at alle viktige organer så ut til å være i god stand, og at alt som er undersøkt fungerer innenfor normale grenser. Det er ikke oppdaget noen akutte eller kroniske problemer, ifølge legen.

Trump gjennomgikk en MR-undersøkelse under en helsesjekk i oktober, men oppga ikke formålet med undersøkelse den gang.

Trump sa søndag at han vil offentliggjøre resultater fra MR-undersøkelsen.

Leavitt har tidligere sagt at det dreide seg om en rutineundersøkelse og at resultatene viste at Trumps helse er usedvanlig god.

Storbritannia har inngått en avtale som gjør at legemidler fritas fra toll i USA. I gjengjeld lover britisk helsevesen å bruke mer på amerikanske legemidler.

Britenes nasjonale helsevesen (NHS) får økt sin øvre grense for kjøp av medisiner med 25 prosent. Avtalen varer i tre år.

USAs president Donald Trump sier avtalen vil føre til større investeringer fra britiske legemiddelselskaper i USA som kommer til å skape flere jobber.

Avtalen kommer etter at amerikanske legemiddelselskaper truet med å legge ned virksomheter i Storbritannia dersom NHS ikke brukte mer penger på legemidler.

De rødgrønne partiene kan finne sammen om statsbudsjettet, ifølge SV-leder Kirsti Bergstø, som mandag sier hun hadde gode samtaler med Arbeiderpartiet.

– Jeg har hatt gode samtaler i dag. De må fortsette. Målet til SV er å sikre flertall for en god budsjettenighet som alle kan stille seg bak. Det har vært målet hele tiden, sier Bergstø til VG etter å ha møtt Aps parlamentariske leder Tonje Brenna.

Det viktigste er å finne en enighet som kan samle partiene og ha flertall, understreker hun.

– Det blir nødvendig for en trygg styring av landet, men også for at de gode tingene som ligger i mindretallets forslag, faktisk blir virkelighet, sier Bergstø.

Budsjettforslaget skal behandles i Stortinget fredag. Innen den tid må Ap få både SV og MDG med på budsjettavtalen som de la fram med Sp og Rødt lørdag.

Bergstø sier det videre er planlagt «ulike samtaler til ulike tider med ulike skisser på bordet», og at hun har stor tro på partiene vil finne sammen i tide.

Antallet omkomne syklister i trafikken har doblet seg sammenlignet med fjoråret, viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

– Vi vil jo at flere skal sykle, og vi skal nå både nullvekstmålet og nullvisjonen, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen i en pressemelding.

Hun understreker at syklister er sårbare i trafikken og oppfordrer både bilister og syklister til å vise aktsomhet, særlig nå i mørketiden.

Totalt har 102 mennesker omkommet i trafikken i Norge hittil i år, 19 flere enn på samme tid i fjor. Ti av de omkomne var syklister. Dobbelt så mange som per 1. desember i fjor.

I Oslo har sju personer omkommet på veiene så langt i år – det høyeste tallet på 13 år. Fem av de sju ulykkene i Oslo var med sårbare trafikanter som fotgjengere, syklister og elsparkesyklister.

– Dette viser at vi må ha ekstra oppmerksomhet på denne gruppen. Vi må legge enda bedre til rette for at alle skal kunne sykle og gå trygt i byene, sier Ranes.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Kristine Vea (V), er bekymret.

– At så mange syklister har mistet livet i år er dypt bekymringsfullt. Det viser hvor viktig det er å vise hensyn til hverandre, og at det må bli tryggere for syklister og myke trafikanter. Vi skal holde tempoet oppe på å bygge ut god og trygg infrastruktur for syklende og gående i Oslo, sier byråden i en uttalelse sendt til NTB.

Lagmannsretten slo fast i september at dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig. Staten anket, og saken skal nå opp i Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg fattet beslutningen mandag, opplyser domstolen på sine nettsider. Det er ikke klart når saken skal gå.

Borgarting lagmannsrett slo i september fast at deponering av gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig fordi tillatelsene var gitt i strid med EUs vanndirektiv og vannforskrift. Det skjedde etter søksmål fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Efta-domstolen ga i en rådgivende uttalelse i mars miljøorganisasjonene medhold.

Staten varslet anke etter lagmannsrettens dom i september.

– Staten anket dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken. Vi ser fram til at Høyesterett nå skal behandle den, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB mandag kveld.

Lang kamp

Siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre at selskapet Nordic Mining skal kunne deponere gruveavfall fra sin virksomhet i Engebøfjellet i Førdefjorden. Både norske og internasjonale aktører har frarådet prosjektet.

Engebøfjellet ved Førdefjorden inneholder Norges største kjente forekomst av rutil, som brukes til utvinning av titandioksid (E171) og granat.

Etter mange års utsettelser startet Nordic Mining gruvedrift på fjellet like før jul i 2024.

Ingen midlertidig forføyning

Saken har gått i nok et spor i retten. Miljøorganisasjonene har krevd stans i driften ved prosjektet i påvente av Høyesteretts behandling av driftstillatelsen.

Dette ble avvist av Sogn og Fjordane tingrett tidligere i november. Der ble miljøorganisasjonene også dømt til å betale sakskostnader på 2,5 millioner kroner.

Tingretten ga dem medhold i at avfallsdumpingen trolig strider med EUs vanndirektiv, men mente at organisasjonene ikke har vist at vilkårene for midlertidig forføyning er oppfylt.