Nyhetsstudio

Verdens største lakseoppdretter, Mowi, leverer sitt nest beste første kvartal noensinne, ifølge oppdrettsgiganten.

Kvartalsrapporten viser et operasjonelt driftsresultat på 221 millioner euro (2,5 milliarder kroner), mot 214 millioner euro (2,3 milliarder kroner) i løpet av samme periode i fjor. Mowi melder også om sesongmessige rekordhøye inntekter på 1,54 milliarder euro (17,6 milliarder kroner).

Oppdretteren slaktet 136.000 tonn laks i første kvartal, og forventer å slakte 605.000 tonn i løpet av 2026.

Styret i Mowi har besluttet et utbytte på 2,30 kroner per aksje for første kvartal, opp fra 1,50 kroner per aksje i fjerde kvartal. Det tilsvarer en utbetaling på 1,2 milliarder kroner totalt til aksjonærene.

Mowi er verdens største oppdretter av atlantisk laks, og drifter oppdrettsanlegg i sju land, med størst virksomhet i Norge. Oslo Børs verdsetter selskapet til rundt 102 milliarder kroner.

Høyre, Frp, Sp, SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre hasteinnkaller til pressekonferanse om flytilbudet i Sør-Norge, såkalte FOT-ruter, klokken 9.15 onsdag.

Pressekonferansen skal holdes i vandrehallen på Stortinget, opplyser Høyres stortingsgruppe i en pressemelding.

De opplyser ikke hva pressekonferansen dreier seg om, annet enn at det er snakk om flytilbudet i Sør-Norge, såkalte FOT-ruter, som er statsstøttede lokale ruter. Partilederne Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Ine Eriksen Søreide (H) og Guri Melby (V) er blant dem som deltar.

Regjeringen varslet i slutten av april en ny konkurranse om drift av en rekke regionale flyruter i Sør-Norge fra høsten 2027. Den viderefører de statsstøttede flyrutene (FOT-ruter). Samtidig skal prisene justeres opp med 20 prosent, og kravene til setekapasitet reduseres.

– Det er smålig av regjeringen. Senterpartiet er villige til å bruke mer penger for å holde prisene på disse rutene nede, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til E24.

Kvinnesykdommen polycystisk ovariesyndrom (PCOS) ble denne uka omdøpt av globale fagmiljøer til polyendokrint metabolsk ovariesyndrom (PMOS).

Sykdommen rammer anslagsvis hver åttende kvinne verden over og målet med det nye navnet er å skape bedre diagnostisering og behandling.

Omdøpingen skjer i en artikkel i tidsskriftet The Lancet som ble sluppet tirsdag, i forbindelse med den europeiske endokrinologifaglige konferansen i Praha.

Navnet ble valgt av en verdensomspennende koalisjon av pasienter, leger og medisinske organisasjoner. PMOS skal bedre reflektere «tilstandens vidtspennende hormonelle og metabolske effekter».

Førte til forsinkede diagnoser

Det gamle navnet, polycystisk ovariesyndrom, fører ofte til at både pasienter og klinikere feilaktig knytter tilstanden til ovariske cyster, som ikke nødvendigvis er til stede hos alle pasienter, skriver forskeren Terhi Piltonen ved Oulu-universitetet i Finland, i en fagartikkel i Jama Internal Medicine mandag.

Han er også hovedforfatteren bak Lancet-artikkelen.

Fokuset på ovariske cyster har ført til forsinkede diagnoser og dårligere behandling, mens det nye navnet går ut på å bedre hvordan tilstanden diagnostiseres, behandles, og forklares, ifølge forskerne.

Har tatt 14 år

Overensstemmelsen om det nye navnet polyendokrint metabolsk ovariesyndrom er basert på mer enn 14.000 svar på undersøkelser fra pasienter og fagfolk verden over, samt to internasjonale seminarer og innspill fra 56 akademiske, kliniske og pasientorganisasjoner. Arbeidet har tatt 14 år.

Blant symptomene for PCOS finner man uregelmessig eller fraværende menstruasjon, manglende fruktbarhet, komplikasjoner i svangerskap, ekstra hårvekst, kviser og akne, angst og depresjon, vektøkning og overvekt, diabetes og andre insulinforstyrrelser, og hjerte- og karsykdom.

I ovariene, ofte kalt eggstokkene, har kvinner ofte for mange såkalte antralfollikler heller enn cyster. Antralfollikler er små, væskefylte sekker med umodne egg.

Skal gå over tre år

Den globale fagorganisasjonen Endocrine Society skriver at tilstanden ikke lar seg helbrede, men symptomene kan behandles med medisin, samt endringer i kosthold og trening.

Planen er å gå over til den nye begrepsbruken gjennom de neste tre årene, og dette er allerede satt i gang. Blant tiltakene er å integrere begrepet PMOS i helsevesen, kliniske retningslinjer, faglig opplæring, og sykdomsklassifisering, ifølge forskerne.

Regjeringen sender et forslag om å utvide CO2-kompensasjonsordningen til å omfatte flere norske bedrifter innen kraftkrevende industri, ut på høring.

Målet med ordningen er å motvirke at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk, heter det i en pressemelding onsdag.

– Den norske CO2-kompensasjonsordningen har tjent industrien godt og bidrar til at industrien kutter utslipp, sparer strøm og omstiller seg. Arbeiderparti-regjeringen ønsker å ha en konkurransekraftig industri i Norge i fremtiden også. For å motvirke utflytting og nedleggelser, foreslår vi derfor å utvide den norske ordningen til å inkludere en rekke nye sektorer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Bakgrunnen for forslaget til endringer er at Eftas overvåkingsorgan Esa har revidert retningslinjene for statsstøtte under EUs klimakvotesystem, opplyser Klima- og miljødepartementet.

USAs president Donald Trump sier han vil be sin kinesiske motpart åpne Kina for amerikanske bedrifter. En rekke næringslivstopper følger Trump til toppmøtet.

– Jeg vil be president Xi Jinping, en særdeles utmerket leder, om å «åpne opp» Kina, så disse flotte folkene kan drive sin magi og hjelpe å få Folkerepublikken Kina til et enda høyere nivå, skriver Trump på Truth Social mens han er på vei til toppmøte og et tre dager langt besøk i Kina.

De flotte folkene han viser til, er amerikanske næringslivsledere, og et knippe av dem er med ham i presidentflyet Air Force One.

IT- og romfartsgründer Elon Musk er en av de amerikanske toppsjefene som flyr sammen med Trump til Beijing. Det samme er teknologitopper som blant andre Apples avtroppende toppsjef Tim Cook, Nvidias Jensen Huang og Metas nestkommanderende Dina Powell McCormick. I presidentens følge er det også en rekke ledere fra luftfarts- og forsvarsindustri og store banker og finansforetak.

Trump lander i Kina onsdag og skal være i landet fram til fredag. Samtidig som Trump kommer til Beijing, er USAs finansminister Scott Bessent i Sør-Korea for handelssamtaler med Kinas visestatsminister He Lifeng.

Økende global etterspørsel etter sand, drevet av rask urbanisering og byggevirksomhet, setter økosystemer og levebrød i fare, ifølge en ny FN-rapport.

Rundt 50 milliarder tonn sand brukes hvert år til bygging og en rekke andre formål, og etterspørselen etter sand forventes å dobles innen 2060 med dagens utvikling.

Det er langt raskere enn lagrene kan fylles opp igjen, viser en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP).

Lite regulert

Sand er den naturressursen vi bruker mest av i verden etter vann, men utvinningen er i liten grad regulert. UNEP understreker at vi forbruker sand raskere enn naturen klarer å danne ny, en prosess som tar hundretusener av år.

Ikke-bærekraftig utvinning av sand forårsaker miljøforringelse i områder som huser kritiske leveområder for fisk, skilpadder, fugler og krabber, og det skaper problemer for lokalsamfunn, heter det videre i rapporten.

Fordi etterspørselen øker og sandressursene på land tømmes, henter selskaper i stadig større grad sand fra havbunnen. Halvparten av selskapene som driver med dette, jobber i marine verneområder.

Viktig forsvarslinje

– Sand er vår første forsvarslinje mot havnivåstigning, stormflo og sjøvann som trenger inn i grunnvannet langs kysten – alle farer som forverres av klimaendringene, sier Pascal Peduzzi, som leder UNEPs analysesenter GRID-Genève .

Sand blir fjernet fra naturlige økosystemer og gjort om til «død sand» når den utvinnes. Sanden blir til betong, asfalt og glass – i stedet for å bli brukt til å filtrere vann og beskytte kystlinjer mot erosjon.

I små karibiske øystater forårsaker sandutvinning tap av leveområder, forurensning og skade på arter som havskilpadder, og kan også true lokale økonomier ved å framskynde stranderosjon og redusere fiskebestander.

UNEP-rapporten trekker også fram en økende interesse for utvinning av magnetittsand, ofte kalt den svarte sanden, som inneholder verdifulle mineraler. Dette gjelder regioner som Sørøst-Asia og Latin-Amerika.

Advart lenge

Også i september 2023 advarte UNEP om overforbruk av sand.

UNEP understrekte den gang at det var et presserende behov for bedre forvaltning av marine sandressurser. Organisasjonen pekte på svært varierende praksis og regelverk globalt og tok til orde for at det må komme på plass internasjonale regler.

Krisen i Midtøsten kan sende verdien på oljefondet ned med en tredel, frykter finansminister Jens Stoltenberg (Ap). I så fall må alle i Norge stramme beltet.

– Vi har regnet på dette, og vi skal være litt nervøse for dette handler om de pengene vi har til skole, barnehage, helse og masse andre ting, sier Jens Stoltenberg.

To ganger etter andre verdenskrig har det vært tilsvarende kriser med omfattende svikt i leveransene av olje til verdensmarkedene slik den vi ser i Midtøsten nå. Om lag en femdel av verdens olje- og gassleveranser er stoppet under konflikten mellom USA, Israel og Iran. I tillegg er det svikt i råvarer til kunstgjødsel og en rekke andre kritiske produkter som går gjennom Hormuzstredet.

I forbindelse med at finansministeren la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag advarte han også om hvordan verdien på oljefondet kan utvikle seg dersom verdens aksjemarkeder reagerer på samme måte som under de to oljekrisene i 1973 og 1979.

Over 200 milliarder

En portefølje med 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner, som det norske pensjonsfondet, ville da gått fra 21.500 milliarder ned til rundt 14.000 milliarder kroner på bare to år.

– Og for hver 1000 milliarder fondet går ned, så har vi 30 milliarder mindre å bruke på skole, helse, barnehage, strømstøtte og alt det andre, sa Stoltenberg.

Hele det norske statsbudsjettet er på om lag 2000 milliarder kroner. Dersom oljefondet faller til 14.000 milliarder, vil det bety at regjering og Stortinget mister opptil 225 milliarder kroner per år man etter handlingsregelen kan ta fra fondet og putte inn i statsbudsjettet.

Stramme beltet

– Hvis det er et enkeltår med dårlig avkastning, er det håndterbart. Her snakker vi om noe annet. Her snakker vi om et varig fall i fondsverdien. Da må man på et eller annet tidspunkt måtte ta uttaket ned og dermed bruken av oljepenger, sier Stoltenberg.

– Så da må vi rett og slett stramme inn livremmen?

– Ja, da blir det mindre penger på statsbudsjettet, sier finansministeren til NTB.

KI-boble

– Det er helt klart stor fallhøyde for offentlig pengebruk i en situasjon med kraftig børsfall som ikke blir etterfulgt av en markant rekyl. Et slikt scenario er langt fra et hovedscenario, men det er heller ikke helt urealistisk, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.

Også i oljefondet selv har man sett på ulike tilfeller der verdien på fondet kan bli redusert med en tredel av dagens verdi på over 20.000 milliarder kroner. I mars fortalte oljefondssjef Nicolai Tangen om at man er oppmerksomme på omfattende konsekvenser dersom den såkalte KI-boblen i aksjemarkedet skulle sprekke.

– Vi leverer risikoscenarioene våre, som viser at hvis det blir en KI-korreksjon, så kan den bli ganske stor. Vi ser i disse analysene at det vil kunne ta fondet ned en tredel, sa oljefondssjefen.

Dette var imidlertid før man så de mer omfattende konsekvensene av konflikten i Midtøsten.

Kan bli krevende

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea sier at advarslene fra Stoltenberg tirsdag er noe man også har hørt tidligere. Hun viser også til at Nicolai Tangen har vært ute med det samme for at folk skal være klar over at det faktisk kan skje.

– Vi har vennet oss til store uttak fra oljefondet, selv om det har vært innenfor handlingsregelen. Men ingen trodde at fondet ville bli så stort, sier hun til NTB.

– Man må lage slike scenarioer, men vi klarer ikke helt se for oss at så store ting faktisk kan skje. Vi har vennet oss til en pengebruk som kan få en brå slutt. Det kan bli ganske krevende, sier Saltvedt.

At Stoltenberg velger å bruke framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for å fortelle om dette, tolker hun som begrunnelse for hvorfor regjeringen er tilbakeholdne med å putte for mange oljepenger inn i budsjettet, men også fordi de skal ha et spillerom å gå på for forhandlinger med samarbeidspartiene.

Norske kroner har styrket seg kraftig mot svenske kroner, og 100 svenske kroner kostet tirsdag litt over 98 norske. Det er det billigste siden oktober 2023.

Oljeprisen den viktigste drivkraften bak styrkingen, skriver E24.

– Norske og svenske kroner blir ellers påvirket i samme retning av globale faktorer, men når det gjelder oljeprisen, så får den større utslag på norske kroner, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB Norge.

29. april i år var den norske kronen for første gang siden 2024 mer verdt enn den svenske.

Det relativt høye rentenivået i Norge er også en styrke for kronen, ifølge Dalstø. Den norske renten ligger nå på 4,25 prosent, mens Sveriges rente er på 1,75 prosent.

Strategen er ikke sikker på hvordan det kommer til å gå med den norske kronen framover.

– Det er utrolig usikkert. Hvis det blir en form for fred i Midtøsten, selv om det ikke ser nærliggende ut nå, så kan vi da få en initiell korrigering av råvarepriser som påvirker kronen negativt, slik at vi får en kronesvekkelse, sier Dalstø.

Australia er blant landene som slutter seg til det planlagte oppdraget for å sikre skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

– Australia er klar til å støtte en uavhengig og defensiv flernasjonal militær innsats, ledet av Storbritannia og Frankrike, så snart den er opprettet, sier Australias forsvarsminister Richard Marles i en uttalelse.

Det australske bidraget skal være et Boeing E-7 Wedgetail overvåkingsfly.

Tirsdag møttes rundt 40 land for å diskutere tiltak for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom det strategisk viktige farvannet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet.

Etter møtet ble det oppgitt at flere land skulle delta, men i de fleste tilfeller ble det ikke spesifisert hvordan de skulle bidra. Storbritannia skal sende ubemannede mineryddere, sjødroner og Typhoon kampfly, som skal patruljere i området. Jageren HMS Dragon, som allerede er på vei til regionen, blir også å en del av det britiske bidraget.

Storbritannia skal bidra med droner, jagerfly og marinefartøy til et flernasjonalt oppdrag som skal sikre Hormuzstredet, sier forsvarsminister John Healy.

Healy kom med kunngjøringen etter et møte med forsvarsministrene fra rundt 40 land om hva som kan gjøres for å sikre skipstrafikken gjennom det viktige sundet.

I en uttalelse fra forsvarsdepartementet heter det at Storbritannia skal utplassere autonomt utstyr for minesøk og avanserte systemer mot droner, sammen med Typhoon-jagerfly og marinefartøyet HMS Dragon som en del av en fremtidig defensiv operasjon for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet.

Healy understreker at oppdraget er defensivt og sa at Storbritannia spiller en ledende rolle for å sikre Hormuzstredet. Han la til at tiltakene er «sterke og klare forpliktelser – forpliktelser til å styrke tilliten til kommersiell skipsfart og redusere byrden konflikten legger på folk hjemme».

En femdel av verdens olje passerer Hormuzstredet. I forbindelse med krigen har Iran blokkert stredet, noe som har fått store økonomiske konsekvenser internasjonalt.