20 drept i islamistangrep mot sykehus i Kongo
En IS-tilknyttet gruppe har drept minst 20 personer i et angrep mot et sykehus øst i Kongo, ifølge politiet.
Gruppen Allied Democratic Forces (ADF) angrep et sykehus i byen Byambwe øst i Kongo fredag kveld, ifølge lokale myndigheter.
18 pasienter ble drept. Opprørerne stjal medisiner og satte fyr på hus i nærheten. To personer døde i brannene.
Andre landsbyer skal også ha blitt angrepet, men det er ikke kjent om det er skadede eller drepte der.
Gruppen har gjennomført en rekke dødelige angrep den siste tiden. I september ble minst 60 personer i et gravfølge drept. I sommer ble rundt 100 drept i flere angrep.
ADF ble dannet av tidligere opprørere fra Uganda og sverget troskap til ekstremistgruppen IS i 2019. Både Ugandas og Kongos hær har sendt soldater til regionen i håp om å ta seg av ADF, men foreløpig har resultatet vært at gruppen er blitt presset inn i mer avsides og utilgjengelige områder.
Feilen er rettet – reseptblokkering fungerer igjen som normalt
En feil i Reseptformidleren som oppsto fredag, er nå rettet, opplyser Helsedirektoratet.
– Feilen førte til at innbyggers eventuelle blokkering av helsepersonells tilgang til resepter ikke virket som den skulle, skriver direktoratet i en pressemelding.
Norsk helsenett varslet Helsedirektoratet om feilen, som gjelder blokkeringer som er satt før 9. mars i år.
Helsedirektoratet opplyser at de skal undersøke om det er gjort noen urettmessige oppslag mellom 30. april og 15. november.
Norsk sykehus kan nå teste for Alzheimers gjennom blodprøver
Blodprøvene som kan oppdage Alzheimers sykdom på et tidlig tidspunkt, blir nå tatt i bruk ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Det er svenske forskere som har utviklet blodprøven, som med 90 prosents sikkerhet kan si om en person har fått Alzheimers sykdom, melder NRK.
Tidligere har man måttet gjennomføre spinalpunksjon eller avansert bildeundersøkelse med radioaktive legemidler.
– Mens hvis vi nå kan få tatt blodprøve, sammen med kognitiv testing og bildeundersøkelser av hjernen, så er jo det svært mye enklere, både for sykehusene og ikke minst for pasienten.
Det sier avdelingsleder ved Nevrologisk avdeling Tormod Fladby ved Ahus og professor ved Universitetet i Oslo.
Pasienter med kognitiv svikt fra 50 år og oppover vil kunne få ta testen.
– Hvis man kan identifisere disse pasientene før demens, kan vi gjøre intervensjon hos pasienter som kan bremse på utviklingen mot demens, sier Fladby.
Foreløpig er det bare Ahus som kan analysere blodprøvene i Norge, men prøver kan sendes dit fra hele landet.
– Det er ingen begrensning på å sende blodprøver og vi trenger å teste resultatene opp mot store pasientgrupper. Denne maskinen kan tjene hele landet, sier Fladby.
Tusenvis av klimaaktivister marsjerer i Brasil
Tusenvis av klimaaktivister deltar lørdag i en stor protestmarsj i Belém i Brasil, samtidig som FNs klimakonferanse Cop 30 går sin gang i byen.
Med på marsjen er også mange medlemmer av Brasils mange urbefolkningssamfunn, som frykter å miste jorda de og deres forfedre har bodd på i hundrevis av år. Årsaken er ulovlig hogst og ulovlig etablering av gullgruver.
Brasil har gitt tillatelse til protester i forbindelse med klimamøtet, noe som har vært forbudt når klimatoppmøtene har vært holdt i autoritære stater, som for eksempel fjorårets klimatoppmøte i Aserbajdsjan.
Fredag ble hovedinngangen til klimatoppmøtet blokkert av aktivister i timevis. Og tirsdag kveld stormet urbefolkningsmedlemmer inngangspartiet i konferansebygget. De brøt seg gjennom dørene med makt og endte i et håndgemeng med sikkerhetsstyrker.
Representanter fra rundt 200 land skal fortsette diskusjonene fram til slutten av neste uke. Målet er å oppnå enighet om veien videre for å begrense den globale oppvarmingen raskere enn hva det ligger an til i dag.
Mye av oppmerksomheten er rettet mot hvordan verden kan bevege seg bort fra bruken av olje, gass og kull og i stedet gå over til fornybare energikilder. Et annet viktig spørsmål er økonomisk hjelp til fattige land som må tilpasse seg til mer tørke, kraftigere regnvær, hetebølger, branner og uvær.
Dagens viktigste nyheter så langt
Dette er de viktigste nyhetene fra lørdag 15. november så langt.
Kongelig støtte til landslaget i Milano
Kronprins Haakon og prins Sverre Magnus er til stede på San Siro når Norge spiller mot Italia søndag kveld. Ståle Solbakkens landslag er nær ved å sikre VM-billett, og Italia må vinne med ni mål eller mer for å ta puljeseieren.
Generalsekretær Karl-Petter Løken i Norges Fotballforbund sier de er stolte over den kongelige støtten, og håper på feiring av Norges første sluttspill siden 2000 på herresiden. Torsdag fulgte kong Harald, kronprinsparet og prins Sverre Magnus Norges 4-1-seier over Estland på Ullevaal.
Iran bekrefter at de har tatt oljetanker
Iran bekrefter at de har beslaglagt en oljetanker utenfor kysten av Emiratene. Ifølge Revolusjonsgarden er skipet brakt til havn i Makran, en kystby ved Persiabukta, på orde fra det iranske rettsvesenet.
Oljetankeren Talara som seiler under flagg fra Marshall-øyene og frakter 30.000 tonn petrokjemiske produkter, og det var på vei fra Emiratene til Singapore. Fredag skiftet skipet plutselig kurs mot Iran. Driftsselskapet som har ansvar for oljetankeren, opplyste deretter at det hadde mistet kontakten med skipet.
Over 200 trekkfuglarter trues av hytter, jakt og landbruk
Bygging av hytter, jakt, landbruk og annen menneskelig aktivitet er de største truslene for våtmarksfugler, ifølge en rapport fra FNs miljøprogram. Rapporten viser at menneskers bruk av naturressurser truer over 200 trekkfuglarter som er avhengig av våtmark. 43 av artene hekker i Norge.
239 arter, 42 prosent av alle våtmarksfugler, påvirkes i dag av menneskers bruk av naturressurser. Dette inkluderer jakt som truer 106 arter, men også ulovlig skyting, bifangst og fiske. Utbygging og infrastruktur er en trussel mot 226 arter, der utbygging av våtmarker til boligområder, hytter og rekreasjonsområder er de største truslene.
Miljødirektoratet mener Norge har et særskilt ansvar siden nesten en firedel av de truede artene hekker her. Ifølge rødlista fra 2021 er 62 fuglearter i Norge truet, og av disse er 43 sterkt knyttet til våtmark og er trekkende.
Kirkeeide vant sprinten på Geilo med knappest mulig margin
Maren Hjelmeset Kirkeeide vant skiskyttersprinten på Geilo med 0,3 sekunder foran medisinstudenten Marit Øygard, til tross for to bom på standplass. Stryningen lå drøyt 24 sekunder bak etter ståendeskytingen, men avsluttet sterkt.
Nestenseieren kom overraskende på Øygard, som la opp i august men ombestemte seg. 26-åringen har klart å kombinere trening med studiene og har en plan B dersom skiskytingen ikke går som ønsket. Lotte Lie tok tredjeplassen.
Helgens renn avgjør hvem som får følge Kirkeeide, Ingrid Landmark Tandrevold og Karoline Knotten til verdenscupåpningen i Östersund. Seks løpere kjemper om tre ledige plasser, mens Tandrevold endte på 15.-plass etter to bom på siste skyting.
Minst én drept i russisk droneangrep i Ukraina
Omfattende russiske droneangrep tok natt til lørdag livet av minst én person i fylket Dnipropetrovsk øst i Ukraina, opplyser guvernør Vladyslav Gajvanenko. Det brøt ut flere branner i storbyen Dnipro, og private boliger og biler ble ødelagt i flere mindre byer i fylket.
Russland melder også om skader etter ukrainske droneangrep natt til lørdag. Det russiske militæret sier de skjøt ned 64 droner over russisk territorium, mens en bedrift i Rjazan ble rammet av brann etter vrakgods fra en nedskutt drone. Det er så langt ikke meldt om drepte eller sårede i Russland.
Aktivister demonstrerer ved Repparfjorden
Fire aksjonister har lenket seg fast på anleggsområdet til et gruveselskap ved Repparfjorden i Hammerfest. Politiet vurderer om de skal fjernes fra området. Isak Gregers Eriksen i Natur og Ungdom er en av de som har lenket seg fast. Han sier de ikke vil gi seg før saken er vunnet.
Planene om å utvinne kobber og dumpe avfallet i Repparfjorden har møtt massiv motstand, og miljøorganisasjoner krever at regjeringen trekker tilbake utslippstillatelsene til gruveprosjektene ved både Repparfjorden og Førdefjorden.
Mol og Sørum med perfekt start i VM
Anders Mol og Christian Sørum har fått en strålende start på VM i sandvolleyball i Adelaide med to seire på to kamper. Duoen slo sveitsiske Adrian Heidrich og Jonathan Jordan 21-18, 21-16 etter å ha kontrollert mesteparten av kampen.
Nordmennene hadde en vanskelig periode i første sett da de gikk fra å lede 10-8 til å ligge under 12-15, men en sterk sluttspurt sikret seieren. I åpningskampen slo de argentinske Hans Hannibal og Nicolas Llambias i strake sett.
Mol og Sørum ble verdensmestere i 2022 og tok bronse i 2019. I forrige VM i 2023 røk de ut i kvartfinalen.
Fürst Holtmann kjørte ut i kampen om pallplass i Levi
Mina Fürst Holtmann (30) kjørte ut i finaleomgangen av sesongens første verdenscupslalåm i finske Levi. Bærum-alpinisten lå på femteplass, bare 19 hundredeler fra pallen, men ble for offensiv og mistet kontrollen rett før hengpartiet.
USAs Mikaela Shiffrin vant rennet 1,66 sekunder foran Lara Colturi fra Albania. Holtmann har tidligere to andreplasser i verdenscupen i slalåm, og er Norges fremste håp i disiplinen på kvinnesiden.
Bianca Bakke Westhoff satte karrierebeste med 14.-plass etter å ha startet fra nummer 46. Thea Louise Stjernesund tapte for mye tid i første omgang og kom ikke videre til finalen.
Iran bekrefter at de har tatt oljetanker
Iran bekrefter at de har beslaglagt en oljetanker utenfor kysten av Emiratene.
Ifølge Revolusjonsgarden er skipet brakt til havn i Makran, en kystby ved Persiabukta, på orde fra det iranske rettsvesenet.
Det er iverksatt en etterforskning for å avdekke eventuelle lovbrudd, ifølge Revolusjonsgarden, som også oppgir at beslaget blant annet er gjort for å beskytte nasjonale interesser.
Oljetankeren Talara som seiler under flagg fra Marshall-øyene og frakter 30.000 tonn petrokjemiske produkter, og det var på vei fra Emiratene til Singapore.
Fredag skiftet skipet plutselig kurs mot Iran. Driftsselskapet som har ansvar for oljetankeren, opplyste deretter at det hadde mistet kontakten med skipet.
Det er første gang Iran beslaglegger et skip ved Persiabukta siden april 2024. Politiske motiver har ofte ligget bak lignende hendelser tidligere. Det skjedde blant annet i 2021, da Teheran brukte beslaget av et sørkoreansk tankskip til å presse Sør-Korea til å frigi milliarder av dollar som Iran ble nektet tilgang til.
Lørdag ble det lest opp en uttalelse fra Revolusjonsgarden på iransk TV der det hevdes at fartøyet fraktet ulovlig last.
Islandsk eksstatsminister frykter for det islandske språket
Engelskspråklig påvirkning og utbredelse av kunstig intelligens gjør at Islands tidligere statsminister Katrín Jakobsdóttir frykter for det islandske språket.
Jakobsdóttir kom med sin bekymring i forkant av en litteraturfestival i Reykjavik, melder The Guardian.
– Når vi har dette språket som snakkes av så få, føler jeg at vi bærer på et enormt ansvar for faktisk å bevare det. Jeg mener personlig ikke at vi gjør nok for å få det til, sier Jakobsdóttir.
Hun forklarer at flere islendinger snakker og leser engelsk, mens færre leser islandsk.
– Mange språk forsvinner, og med dem dør mange verdier og mye menneskelig tenkning, sier hun.
Det islandske språket er et av verdens minst endrede språk. Det er bare rundt 350.000 personer som snakker språket.
Katrín Jakobsdóttir var statsminister fra 2017 til 2024. Hun gikk av i fjor for å stille som kandidat i presidentvalget, men tapte mot Halla Tómasdóttir.
Fisk til 1,8 millioner kroner ble stjålet på Gardermoen
En henger med 15 tonn fisk ble i natt stjålet fra et industriområde på Gardermoen i Ullensaker, men funnet igjen etter kort tid.
– Hengeren ble etter hvert funnet hensatt på Berger, skriver oppdragsleder Kjetil Elnan Ringseth i Øst politidistrikt på politiloggen.
Politiet leverte den stjålne fisken tilbake til eieren, men vet ennå ikke hvem som står bak fisketyveriet.
Ifølge politiet har fisken en markedsverdi på cirka 1,8 millioner kroner.
I en melding til pressen skriver oppdragslederen at videoovervåking viser at en trekkvogn kom og tok med seg hengeren i løpet av natten.
Politiet mistenker at fisken skulle kjøres ut av landet.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 84,50 øre per kWh søndag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 84,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,024 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 5,7 øre høyere enn lørdag og 42,08 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 72,02 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 51,7 øre per kWh og snittprisen var 27,7 øre.
Maksprisen søndag på 1,024 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 8,3 øre høyere enn lørdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,5 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,024 kroner, dekkes 24,6 øre.
Minsteprisen blir på 72,02 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 22,60 øre per kWh søndag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 22,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 37,5 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn lørdag og 21,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 37,5 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 29,5 øre per kWh og snittprisen var 20,4 øre.
Maksprisen søndag på 37,5 øre per kWh er mellom klokken 23 og 00. Den er 21,2 øre høyere enn lørdag og 33,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 55,5 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 11,3 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.