Nyhetsstudio

34.000 elektriske personbiler ble registrert i desember, måneden før momsgrensen ble senket til 300.000 kroner. Halveis ut i januar er tallet rundt 300.

Fra 1. januar ble momsgrensa på 500.000 kroner senket til 300.000. Det førte til at mange kjøpte elbil mot slutten av året – og at tallet på nyregistreringer denne måneden har falt voldsomt.

I november og desember ble det til sammen registrert drøye 57.000 personbiler, der over 34.000 av dem ble registrert i årets siste måned, skriver Elbil24.

Etter endt arbeidsdag 14. januar var det bare registrert 759 elbiler – og bare rundt 300 av dem var personbiler, ifølge nettstedet, som viser til elbilstatistikk.no.

Tross lave tall så langt i år, tror Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) at 2026 blir et godt år for bilsalget – blant annet fordi det blir ytterligere økt moms på elbiler i 2027 og 2028.

De foreløpige tallene for fjoråret viser at antall registrerte tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose økte med over 11 prosent fra 2024.

Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at det er registrert 705 tilfeller av sykdommen, mens det var 643 i 2024.

De endelige tallene er ikke klare før på vårparten.

De siste tre årene har smittetallet økt kraftig hvert år. I 2022 var tallet 496, som tilsier at økningen på tre år har vært på 42 prosent.

Ikke overrasket

– De foreløpige tallene er i tråd med det vi har sett de siste årene. Antall registrerte tilfeller av borreliose har økt over tid, og vi er derfor ikke overrasket over at også 2025 følger denne trenden, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til NTB.

Fagfolkene observerer at klimaendringer og endret bruk av naturen kan bidra.

– Det har blitt varmere og våtere, og flere områder gror igjen, noe som gir bedre leveforhold for flått. Samtidig er bevisstheten hos både befolkningen og helsevesenet større enn før, noe som gjør at flere tilfeller trolig fanges opp, sier Kerlefsen.

Uvanlig mild høst

I 2025 ble det for første gang i registrert mer enn 100 tilfeller på én måned av den flåttbårne sykdommen. Den foreløpige oversikten tilsier 100 tilfeller i august og ytterligere 115 tilfeller i september.

– Vi hadde en uvanlig mild og lang høst. Dette merket vi på Flåttsenteret. Vi hadde økt pågang og mange henvendelser – også helt fram mot jul, sier biologen.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Norge ikke bør kjøpe amerikansk forsvarsmateriell under rådende forhold, etter president Trumps siste utspill om Grønland.

Den tidligere forsvarssjefen advarte i fjor mot å kjøpe inn nye fregatter fra USA, men etter president Donald Trumps siste uttalelser om Grønland er han enda tydeligere, skriver Teknisk Ukeblad.

– Under de rådende forhold, bør vi ikke vurdere å kjøpe noe amerikansk forsvarsmateriell, uansett, sier Diesen – som i dag er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Amerikanske alternativer blir vurdert av myndighetene i flere planlagte milliardkjøp til det norske forsvaret.

– Under denne administrasjonen kan vi ikke se på Amerika som vår allierte. USA er en fiendtlig innstilt aktør, som vil være mer tilbøyelig til å alliere seg med Russland i en konfliktsituasjon i Europa enn med oss og andre europeiske land, sier Diesen.

Han legger til at man bør ta forbehold om at vi ikke vet hvordan dette regimet vil utvikle seg på sikt.

Forsvarsmateriell opplyser at de anbefaler den leverandøren som de mener best tilfredsstiller Forsvarets behov innenfor tid, kost og ytelse. De vurderer ikke politiske forhold, og viser til Forsvarsdepartementet – som ikke har kommentert saken.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 16. januar.

Trump takket Machado for nobelmedaljen

Den venezuelanske opposisjonslederen og fredsprisvinneren Maria Corina Machado ga torsdag nobelmedaljen sin til president Donald Trump under et møte i Det hvite hus. Trump kalte det en vidunderlig gest i gjensidig respekt på Truth Social.

Nobelinstituttet har presisert at selve prisen ikke kan gis videre eller trekkes tilbake. Machado, som mottok fjorårets fredspris, dedikerte prisen til Trump allerede i sin første uttalelse etter tildelingen i desember.

Trump har ved flere anledninger uttrykt misnøye med at han ikke har fått fredsprisen, og har kritisert Norge for ikke å tildele ham prisen.

4000 amerikanske soldater til vinterøvelse i Nord-Norge

USA sender 4000 soldater til Forsvarets store vinterøvelse Cold Response 2026 i Nord-Norge i mars, ifølge Barents Observer. Rundt 25.000 soldater fra 14 Nato-land ventes å delta i øvelsen, som blir den største øvelsen i Norge i år.

Hoveddelen av øvelsen skjer 9.–19. mars i Troms, nordre Nordland og Nord-Finland. Kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter Vegard Norstad Finberg sier til VG at samarbeidet med amerikanerne fortsetter som før, og at USA fortsatt er Norges viktigste allierte.

Iran: – Enhver aggressiv handling vil bli besvart

Den amerikanske FN-ambassadøren Mike Waltz sa i et møte i FNs sikkerhetsråd at USA står sammen med «det tapre iranske folket». Han avviste samtidig iranske påstander om at protestene er et komplott utenfra for å få et påskudd til militær innsats mot Iran.

Irans viseambassadør til FN, Gholamhossein, Darzi sa at Iran ikke ønsker noen opptrapping eller konfrontasjon. Darzi anklaget Waltz for «løgn, forvrenging av fakta og en bevisst feilinformasjonskampanje for å skjule hans lands direkte innblanding i å styre uroen i Iran over i vold».

– Uansett vil enhver aggressiv handling – direkte eller indirekte – bli møtt med et bestemt, proporsjonalt og lovlig svar. Dette er ikke en trussel, det er et utsagn om den juridiske realiteten, sa Darzi.

Rødt vil sende norsk militær til Grønland for å avskrekke USA

Rødt mener Norge bør sende flere militære styrker til Grønland etter at to personer fra Forsvaret ble sendt dit torsdag. Utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes sier til Klassekampen at det handler om å avskrekke konkrete trusler fra USA og hindre eskalering. Han mener blant annet norske fregatter bør sendes.

Moxnes viser til at Norge i fjor sendte én fregatt, seks kampfly og et forsyningsskip til Stillehavet, og mener viljen til å støtte nabolands selvforsvar må være større enn viljen til å delta i amerikanske angrep. Rødt tror en opptrapping fra norsk side kan føre til deeskalering.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener en slik avskrekkingslogikk vil være ekstremt uklok. Militært personell fra flere europeiske land, inkludert Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike, ankom torsdag Grønland under dansk ledelse. Dette skjer mens Trump gjentatte ganger har krevd at USA skal få overta Grønland.

Zuccarellos Wild tapte tungt hjemme

Mats Zuccarello og Minnesota Wild led et 2-6-tap mot Winnipeg Jets på hjemmebane torsdag. Gjestene ledet allerede 3-0 etter første periode med scoringer fra Jonathan Toews, Tanner Pearson og Josh Morrissey.

Winnipeg økte til 6- – 1 i andre periode før Marcus Johansson reduserte til sluttresultatet 6-2 i tredje. Zuccarello fikk 16 minutter og 23 sekunder på isen i oppgjøret.

JP Morgan-sjef Jamie Dimon kommer til Oslo

Årets store trekkplaster på oljefondets investeringskonferanse i april blir JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon, ofte omtalt som verdens mest innflytelsesrike banktopp. Dimon skal intervjues av oljefondssjef Nicolai Tangen på scenen, opplyser kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i Norges Bank Investment Management til Dagens Næringsliv.

Wall Street-tungvekteren feiret 1. januar 20 år i sjefsstolen i USAs største bank, noe som gjør ham til den lengstsittende toppsjefen i den amerikanske finanssektoren. Konferansen samler noen av verdens mest innflytelsesrike forretningsledere for å diskutere organisasjonskultur.

På gjestelisten står også Formel 1-toppsjef Stefano Domenicali, tidligere styreleder James P. Gorman i Morgan Stanley, toppsjef Kenneth C. Griffin i Citadel og Ryanair-sjef Michael O'Leary. Arrangementet finner sted 28. april i Oslo.

Aktiviteten på sola er nå på sitt høyeste. Det kan medføre en så voldsom eksplosjon at den kan ramme satellitter, telekommunikasjon og strømforsyning på jorda.

Voldsomme soleksplosjoner kan i verste fall skape kaos på kloden vår, ifølge forskningsmagasinet Apollon.

Det henvises til den største soleksplosjonen i menneskets moderne historie, der mengder med plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet, og solstormen traff jorda 17 timer senere.

– Det er ikke et spørsmål om det skjer igjen, men når, sier professor Mats Carlsson på Astrofysisk institutt ved UiO.

Forskjellen fra rekordstormen i 1859 og en tilsvarende situasjon i dag, er at vi er langt mer sårbare på grunn av teknologien nå.

Danner elektromagnetisk felt

Den gangen ble magnetismen fra solstormen så sterk at det ble dannet kraftige, elektromagnetiske felt rundt elektriske installasjoner. Telegraflinjer brant opp, telegrafoperatører fikk støt og elektriske apparater begynte å fungere selv om kontakten ikke var i.

– Med all vår elektronikk ville en slik hendelse ha vært katastrofal, sier Carlsson.

Solaktiviteten har en syklus på elleve år, og særlig et til to år etter er det fare for store solstormer.

Aktiviteten er nå på sitt høyeste, og.de største solstormene kan ventes i år og neste år.

I denne syklusen har det allerede vært noen merkbare stormer: I 2024 var inntraff den kraftigste solstormen på over tjue år, mens det i fjor ble observert en solstorm som traff Mars, men ikke jorda.

I fjor ble solstorm månedens mest leste søkeartikkel på SNL etter at Andreas Wahls serie «Katastrofe» hadde en episode om solstorm på NRK 1. mars.

Årsak til nordlys

En av de mest merkbare effektene av solstormer, er nordlys. Hvis jorda blir truffet av solstormen, vil det imidlertid kunne slå ut telekommunikasjonssatellitter og forårsake stor skade.

23. juli 2012 var det en voldsom eksplosjon på sola, muligens like kraftig som den i 1859. Jorda unnslapp en plasmasky fra solstormen, men det er regnet på hva som kunne ha skjedd, om den hadde truffet kloden.

Det amerikanske finanstidsskriftet Forbes mente alt fra internett til vannforsyning ville ha vært ut av drift. Det kunne ha tatt fire til ti år med gjenoppbygging etterpå, med omfattende økonomiske tap.

Selv mindre solstormer kan medføre skade på infrastrukturen her, og derfor er det viktig å være forberedt. Det tar vanligvis to til tre dager før solstormer treffer jorda, og da er det viktig å ha god romværvarsling.

Storbritannia skal gi ytterligere 20 millioner pund til å støtte UKrainas energiinfrastruktur, som er mål for gjentatte angrep.

Bidraget – som tilsvarer 270 millioner kroner – gjør at britenes samlede støtte til Ukrainas energisektor er oppe i over 470 millioner pund. Pengene skal gå til å reparere og beskytte Ukrainas enerforsyning og til å holde oppvarmingen i gang i boliger over hele landet under vanskelige vinterforhold.

– Vårt 100 år gamle partnerskap med Ukraina står for alt det Vladimir Putin forsøker å ødelegge. Det bringer håp, muligheter og styrket sikkerhet til våre to land, sier britenes statsminister Keir Starmer.

– Det ukrainske folk skal ikke være i tvil om at vi står sammen med dere i dag, i morgen og i de neste 100 årene, både hjemme og internasjonalt, for det som skjer i Ukraina, er viktig for oss alle, sier Starmer.

Levningene av 32 cubanske politifolk og soldater som ble drept da USA tok Venezuelas president til fange, er kommet hjem til Cuba.

Soldater marsjerte ut av flyet da urnene med levningene ble møtt av sørgemusikk fra militære trommer og trompeter i Havanna. Langs en av de mest kjente gatene i den cubanske hovedstaden hadde tusenvis møtt opp for å vise den siste ære. Senere defilerte titusener forbi urnene før en massebegravelse torsdag.

Soldatene og politifolkene var sendt til Venezuela som en del av sikkerhetsstyrken som passet på vertslandets president Nicolás Maduro. De ble drept i en amerikanske militæraksjon der Maduro og kona ble tatt til fange og ført til USA for å stilles for retten for omfattende narkotikaforbrytelser.

Cuba og Venezuela er allierte og har begge et svært anstrengt forhold til USA. Det anstrengte forholdet mellom Cuba og USA er blitt verre i det siste, og USAs president Donald Trump har krevd at landet inngår en avtale med ham før det er «for sent». Han sa ikke hva slags avtale han mente.

USA sender 4000 soldater til Forsvarets store vinterøvelse Cold Response 2026 i Nord-Norge i mars. 25.000 soldater fra 14 Nato-land ventes å delta i øvelsen.

Cold Response 2026 blir den største vinterøvelsen i Norge i år. Rundt 25.000 soldater fra Nato-land deltar i øvelsen – og USA har meldt inn et betydelig bidrag.

– Det blir rundt 4000 amerikanske soldater, sier kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter Vegard Norstad Finberg til Barents Observer.

Til VG sier Finberg at samarbeidet med amerikanerne fortsetter slik det har vært.

– Det har vi fått bekreftet senest denne uken. USA er fortsatt vår viktigste allierte. Vi har ikke mottatt noen andre signaler.

Hoveddelen skjer 9.–19. mars i Troms, nordre Nordland og Nord-Finland.

– For at Forsvaret og Nato skal være i stand til å forsvare Norge, må vi øve jevnlig. Med dagens sikkerhetsbilde, i Europa og ellers i verden, er god beredskap og godt trente militærstyrker viktigere enn noen gang. Det gjelder særlig for et langstrakt og strategisk plassert land som Norge, skriver Forsvaret på sine nettsider.

Venezuelas fungerende president ber USA ta godt var på forgjengeren Nicolás Maduro og kona hans, som ble bortført av amerikanske styrker nylig.

– Vi har bedt amerikanske myndigheter om å respektere presidentens og førstedamens verdighet, sier Delcy Rodríguez, som tidligere i uken hadde en lengre samtale USAs president Donald Trump.

Maduro og kona Cilia Flores ble tatt til fange i en amerikansk militæraksjon i begynnelsen av januar og ført til USA. Der venter en rettssak med anklager om narkotikaforbrytelser på den venezuelanske presidenten. Maduro har erklært seg ikke skyldig og sier han er ulovlig bortført.

Donald Trump har sagt seg villig til å samarbeide med Rodríguez, så lenge hennes regjering følger USAs linje, særlig når det gjelder adgang til Venezuelas enorme oljereserver. Rodríguez sier imidlertid at hun ikke er redd for å gå i diplomatisk clinch med amerikanerne.

– Vi vet at de er veldig mektige. Vi vet at de er en atommakt. Vi er ikke redd for å konfrontere dem gjennom diplomatisk dialog, sier hun.

Trump hevder han nå kontrollerer den venezuelanske oljesektoren og har krevet uhindret tilgang til oljen. Torsdag sa Rodríguez at hun ønsker å reformere sektoren og legge til rette for investeringer.

Verdenshavene er blitt mindre sikre for skipstrafikken. I fjor ble det registrerte 137 piratangrep og angrepsforsøk.

Tallet fra London-baserte International maritime Bureau (IMB) er en økning på 18 prosent fra året før, da det ble registrert 116 angrep. I 2023 var tallet 120.

IMB, som er en del av Det internasjonale handelskammeret (ICC), sier 121 skip ble bordet i fjor. Fire skip ble kapret, og to ble beskutt.

Antall sjøfolk som ble tatt som gisler var betydelig lavere i fjor enn året før, 46 mot 126. 25 sjøfolk ble rapportert bortført, en dobling fra 2024, da tallet var 12.

– Selv om mange hendelser klassifiseres som «mindre», er situasjonen fortsatt alvorlig for sjøfolk, sier den tyske delen av ICC:

80 av fjorårets hendelser skjedde i Singaporestredet, som ligger mellom Singapore og Indonesia i Sørøst-Asia. Tidligere tall viser at rundt en tredel av verdenshandelen passerer dette stredet.