Nyhetsstudio

Veterinærinstituttet har siden midten av november i fjor påvist et økende antall tilfeller av fugleinfluensa hos villfugl, særlig hos svaner.

Både knoppsvane og sangsvane er rammet, og funnene er gjort i Trøndelag, på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, opplyser Veterinærinstituttet i en pressemelding.

– Syke svaner er trolig en indikator på at det nå er mye fugleinfluensavirus som sirkulerer blant villfugl i store deler av Norge, sier fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet, Bjørnar Ytrehus.

De fleste syke svanene har vist tydelige tegn på nevrologisk sykdom – som å svømme i ring, ligge med hodet på vannflaten eller miste evnen til å holde balansen. Også gjess, ender, rovfugl og måker er berørt.

Bare de siste ukene er mellom 50 og 60 døde fugler funnet i Bergen. Mattilsynet bekrefter til NRK at flere av fuglene har vært smittet med fugleinfluensa.

– Ved funn av syke eller døde fugler, skal man ikke ta på disse, sier Ytrehus.

Også hunder og katter bør også holdes unna syke og døde fugler. Fugleinfluensa kan smitte fra villfugl til pattedyr, og i sjeldne tilfeller til mennesker. Siden 2022 har det vært påvist fugleinfluensavirus hos 18 viltlevende pattedyr i Norge.

Dersom man observerer syke eller døde dyr – og man mistenker fugleinfluensa – oppfordres det til å varsle Mattilsynet.

30 personer døde på jobb i fjor, et av de høyeste tallene de siste ti årene. De vanligste ulykkene er trafikk- og klemulykker.

– Hvert arbeidsskadedødsfall er dypt alvorlig. Bak tallene står mennesker som ikke kom hjem fra jobb, familier som har mistet noen de er glade i og kolleger som er i sorg, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

I løpet av de siste ti årene er det kun i 2021 at tallet var høyere.

Halvparten mistet livet i trafikk- og klemulykker: Åtte i trafikkulykker og sju i klemulykker.

Tidligere år har fallulykker vært blant de vanligste ulykkestypene, men i 2025 omkom to personer i fallulykker, skriver tilsynet. Dette er færre enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Flest menn

De fleste dødsfallene skjedde innenfor industri, og innen jordbruk, skogbruk og fiske. Andelen dødsfall innenfor disse næringene økte i fjor og ligger på et høyere nivå enn de siste ti årene.

Av de 30 som døde på jobb i fjor, var hele 29 menn. Arbeidstakere over 55 år var overrepresentert, noe som er i tråd med tidligere år. Nær halvparten var i alderen 55 til 67 år.

Alle fylkene, med unntak av Finnmark og Agder, hadde arbeidsrelaterte dødsfall i fjor. Flest av dem skjedde i Innlandet, med sju døde.

Utrygghet blant barnevernsansatte

Arbeidstilsynet viser til at én av de 30 som døde på jobb i fjor, var Tamima Nibras Juhar. 34-åringen var på jobb ved et forsterket barnevernstiltak på Kampen i Oslo, da hun ble knivdrept av en 18 år gammel beboer. Den unge mannen er siktet for drap og terror, og han har forklart at drapet var politisk motivert.

– Det er viktig for Arbeidstilsynet å ha høy oppmerksomhet på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i barnevernet, særlig med tanke på å ivareta arbeidstakernes sikkerhet, sier Kvernmo.

Tilsynet viser til en undersøkelse fra 2020 som viste at nær 30 prosent av barnevernsansatte hadde vært utsatt for vold mer enn to ganger de to foregående årene.

– Virksomhetene må selv ta sikkerhetsansvar

Ellers påpeker tilsynet at de jevnlig avdekker brudd på arbeidsmiljøregelverket som kan utsette arbeidstakere for fare:

– Mange av arbeidsulykkene vi følger opp med tilsyn, viser at ulykkene kunne ha vært unngått. Derfor er det avgjørende at arbeidsgiver gjennomfører gode risikovurderinger og setter inn tiltak som fjerner eller reduserer risiko for ulykker og skader. Hvor risikoen er størst, varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass.

– For å forebygge arbeidsulykker må vi jobbe sammen. Samtidig er det virksomhetene selv som hver dag må ta ansvar for sikkerheten på arbeidsplassen, sier Kvernmo.

To menn ble natt til fredag fraktet til sykehus med mistanke om kullosforgiftning etter at de oppholdt seg i en parkert buss i Stavanger.

Politiet fikk ved 2-tiden melding om at noen personer følte seg dårlig i en buss som sto parkert i nærheten av Hillevågsvatnet i Stavanger.

Til NTB opplyser politiet at det var to menn på stedet da nødetatene kom til stedet. Begge er fraktet til sykehus med ambulanse for behandling.

Operasjonsleder John Ask i Sørvest politidistrikt opplyser at det sto et aggregat på inne i bussen, og at det grunn til å tro at de to er utsatt for kullosforgiftning.

Politiet vet foreløpig ikke hvorfor bussen sto parkert der den gjorde.

USAs sørlige militærkommando opplyser at amerikanske styrker angrep et fartøy drevet av det USA betegner som terrororganisasjoner.

Angrepet ble utført av Joint Task Force Southern Spear som en del av operasjonen Southern Spear.

Amerikansk etterretning skal ha bekreftet at fartøyet seilte langs kjente ruter for narkotikasmugling i det østlige Stillehavet og var involvert i slik virksomhet. To personer omtalt som narkoterrorister ble drept i angrepet, skriver U.S. Southern Command på X.

Siden september i fjor er 128 mennesker drept i amerikanske angrep mot båter som mistenkes for narkotikasmugling.

Estland vil stenge to av sine grenseoverganger mot Russland om natten, opplyser regjeringen torsdag. Tiltaket begrunnes med sikkerhetshensyn.

I første omgang stenges grenseovergangene Luhamaa og Koidula om natten i en periode på tre måneder fra 24. februar. Overgangene vil fortsatt holde åpent på dagtid i tolv timer.

Den samme ordningen gjelder allerede ved Estlands tredje grenseovergang mot Russland, i Narva, som har vært stengt om natten siden 1. mai 2024.

– Fordi Russland tidvis opptrer irrasjonelt ved grensen, må vi frigjøre ressurser for å kunne overvåke grensen mer effektivt, sier statsminister Kristen Michal i en uttalelse.

Innenriksminister Igor Taro sier oppførselen til russiske grensemyndigheter krever kontinuerlig ressursbruk og økt oppmerksomhet fra politi og grensevakter.

– Ved å stenge overgangene om natten kan vi bruke personell der behovet er størst, sier han.

I 2025 krysset rundt 1,08 millioner personer grensen mellom Estland og Russland, nær fem ganger færre enn de 5,3 millioner passeringene som ble registrert i 2018. Grenseovergangen i Narva har høyest trafikk.

Japan vil starte opp verdens største kjernekraftverk igjen neste uke, etter at en feil ved en alarm i januar førte til at den første gjenoppstarten siden Fukushima-ulykken i 2011 ble stanset.

Takeyuki Inagaki, sjef for kjernekraftverket Kashiwazaki-Kariwa, som drives av Tokyo Electric Power (TEPCO), opplyste på en pressekonferanse fredag at planen er å starte reaktoren 9. februar.

Et forsøk på å starte opp en reaktor i januar ble avbrutt bare timer etter at prosessen var i gang.

– Feilen var knyttet til en innstilling på en alarm og påvirket ikke sikker drift av anlegget, sa Inagaki.

Kjernekraftverket har vært ute av drift siden Japan stanset atomkraftproduksjonen etter at et kraftig jordskjelv og en tsunami i 2011 førte til nedsmelting i tre reaktorer ved Fukushima Daiichi-anlegget.

Regjeringen lovet at fornybar kraftproduksjon i Finnmark skulle øke minst like mye som forbruket ved elektrifiseringen av Melkøya innen 2030. To kraftanalytikere mener løftet er urealistisk.

Denne uken ble det klart at den storstilte elektrifiseringen av gasskraftverket på Melkøya går sin gang, men to kraftanalytikere Klassekampen har snakket med har ikke tro på regjeringens løfter fra 2023.

Da ble det sagt at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG innen 2030.

Avisen har snakket med kraftanalytikerne Tor Reier Lilleholt i Volue Insight og Marius Holm Rennesund i Thema Consulting, som mener løftet er urealistisk.

– Akkurat nå er det ingen konsesjoner som er godkjent, så ny kraft i Finnmark innen 2030 vil ikke skje, sier Lilleholt.

Produksjonsanlegget vil kreve minst 3 terawattimer (TWh) i året, omtrent like mye som det totale kraftforbruket i Finnmark i dag. Lilleholt tror at det kan komme mer kraft i Finnmark etter hvert, men at det vil være flere år etter fristen som regjeringen satte i 2023.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier han fortsatt har tro på at det skal være mulig å bygge ut nok kraft i Finnmark til å kompensere for kraften som elektrifiseringen av Melkøya vil trenge. Men han sier ikke noe om hvordan eller når det skal skje.

– Vi trenger mer kraft i Finnmark for å legge til rette for den næringsutviklingen som vi ønsker og som folk i Finnmark ønsker. Prosessene er omfattende, men vi er godt i gang.

Nattlige angrep fra Ukraina har ført til store ødeleggelser i den russiske grensebyen Belgorod, opplyser regionens guvernør tidlig fredag.

Guvernør Vyacheslav Gladkov sier i en video publisert på Telegram etter midnatt at byens myndigheter har innkalt til hastemøte for å legge en plan for videre tiltak.

– Jeg kan dessverre ikke si god kveld, mine kjære venner, sier Gladkov i videoen, som er tatt opp i nesten totalt mørke.

– Fienden har angrepet den sivile byen Belgorod. Alle vet at vi ikke har noen militære mål her. Det har ført til store ødeleggelser. Jeg har vært ute og sett selv, sier han.

Ifølge den uoffisielle russiske Telegram-kanalen Mash, som hevder å ha kilder i sikkerhetstjenestene, skal missiler ha truffet byen, som ligger rundt 40 kilometer fra grensen til Ukraina. Strømmen skal være borte i flere bydeler.

Ukrainske styrker har jevnlig angrepet Belgorod og nærliggende deler av regionen siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022.

Langrennstrener Marit Bjørgen har måttet endre på planene og kommer ikke til OL i Italia, skriver TV 2.

Bjørgen opplyser til kanalen at det er sykdom i familien som har ført til det.

– Jeg måtte endre planene mine på grunn av sykdom i familien. Men jentene er godt ivaretatt med Sjur Ole og Pål og et godt støtteapparat der nede, skriver Bjørgen i en tekstmelding.

Bjørgen er i trenerteamet i det norske kvinnelandslaget sammen med Sjur Ole Svarstad og Pål Gunnar Mikkelsplass. Sistnevnte vil ankomme OL 14. februar, opplyser pressekontakt Tor Arve Hegerberg til TV 2.

Bjørgen startet i jobben som langrennstrener i 2024. Det er Svarstad som har hovedansvaret, mens Bjørgen og Mikkelsplass er assistenttrenere.

Langrennslandslaget møtte torsdag pressen for første gang under vinterlekene. Første øvelse går lørdag med 20 kilometer fellesstart med skibytte for kvinner.

Med sine åtte OL-gull og i alt 15 medaljer er Bjørgen en stor ressurs for landslaget.

USAs president Donald Trump sier han har hatt «veldig produktive» samtaler med Storbritannias statsminister Keir Starmer om militærbasen på Diego Garcia.

For et par uker siden uttrykte presidenten sin kraftige irritasjon over at Storbritannia nå gir bort Chagosøyene i Indiahavet, der Diego Garcia ligger, til Mauritius. Han omtalte det blant annet som «stor dumhet» og «sjokkerende».

Avtalen innebærer en 99 år lang leieavtale for øya slik at Storbritannia og USA kan opprettholde sin militære tilstedeværelse der.

Nå skriver Trump på Truth Social derimot at han «forstår at avtalen Starmer gjorde, er den beste han kunne gjort, ifølge mange.»

– Men dersom leieavtalen på noe framtidig tidspunkt faller fra hverandre, eller noen truer eller setter amerikanske operasjoner og styrker på basen i fare, opprettholder jeg retten til militært å sikre og forsterke den amerikanske tilstedeværelsen på Diego Garcia.

Trump legger til et stikk om at han «ikke vil la en base så viktig som denne undergraves eller trues av falske påstander eller miljøtull.»