Nyhetsstudio

En FN-soldat i Libanon døde onsdag av skader fra et granatangrep. To andre FN-soldater ble såret i hendelsen.

FN-operasjonen Unifil opplyser torsdag at soldatene ble såret i et angrep natten før ved Marjayoun, sørøst i Libanon.

Norwegian-konsernet hadde 2,62 millioner passasjerer i mai. Det var 2,25 millioner reisende med Norwegian og 364.000 med Widerøe.

Norwegians kapasitet økte med 5 prosent sammenlignet med mai i fjor, mens den faktiske passasjertrafikken økte med 3 prosent. Kabinfaktoren endte på 81,5 prosent, ned 2 prosentpoeng fra mai i fjor.

Norwegian hadde en regularitet på 99,7 prosent i mai. Det betyr at nesten alle planlagte flyvninger ble gjennomført. Punktligheten, målt som andelen flyvninger som gikk innen 15 minutter etter ordinær rutetid, var 89,8 prosent. Det er opp 1,3 prosentpoeng fra mai i fjor.

– Jeg er svært fornøyd med at vi også i mai hadde sterk drift for passasjerene som reiste med Norwegian og Widerøe. God regularitet og punktlighet er viktig for alle våre kunder, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian.

Norwegian hadde i gjennomsnitt 93 fly i drift i mai.

Til sammen 14 personer møtte denne uken i Vestre Finnmark tingrett i Hammerfest, tiltalt for å ikke etterkomme pålegg fra politiet under demonstrasjoner mot kobbergruven i Repparfjord i Finnmark.

Til sammen er mer enn 40 personer tiltalt etter demonstrasjonene mot kobbergruven, men denne uken behandles saken mot 14 av dem. Da rettssaken startet tirsdag, svarte alle de tiltalte at de ikke erkjenner straffskyld, skriver iFinnmark.

Aksjonistene er tiltalt for ikke å ha vedtatt forelegg fra politiet etter at de på ulike måter tok seg ulovlig inn på gruveanlegget i Repparfjord.

En av de tiltalte er MDG-politiker Frode Elias Lindal, fylkestingspolitiker i Finnmark. Han viser til at han har røtter i området, og at forfedrene hans var fiskere i Repparfjorden og sier det aldri var aktuelt å vedta forelegget. Han forsvarer aksjonene som sivil ulydighet.

– Hvis vi skal fortsette på samme måten hver gang vi finner gruver, og ofre en fjord hver gang og et fjell hver gang, så reduserer vi gradvis det livsgrunnlaget vi har, sier han til avisen.

Rettsvern for urfolk

Også artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen er blant de tiltalte. Hun er tiltalt for å ha lenket seg fast til hovedporten på industriområdet og for å ha nektet å vedta forelegget fra politiet. Hun ønsker ikke å kommentere rettssaken overfor avisen.

– Saken gjelder unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg, men reiser også bredere spørsmål om rettsvern for urfolk og natur, sier advokat Olaf Halvorsen Rønning i Elden Advokatfirma.

Etter advokatens syn er kjernen i saken både lovligheten av politiets inngrep, og om demonstrantene har hatt reelle alternative muligheter til å gjøre gjeldende retten til å verne samisk kulturutøvelse og natur.

Arbeidsplasser

Kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen ble oppdaget på 1970-tallet, og i dag er det selskapet Nussir ASA som kontrollerer rettighetene. Nussir har tillatelse til produksjon av 50.000 tonn kobberkonsentrat per år. Kobberproduksjonen betyr at omtrent 400.000 tonn ikke-metallholdig gråberg må fjernes årlig.

Det forventes at gruven vil sysselsette om lag 150 årsverk, og dessuten rundt 200 arbeidsplasser i andre næringer i Nord-Norge, går det fram av konsesjonsvedtaket fra Næringsdepartementet.

Gruvedriften har fått mye kritikk siden stein, grus og gruveavfall skal deponeres på bunnen av Repparfjorden.

Både kabinansatte i SAS, samt stuere og bakkemannskap på flyplassene skal i mekling hos Riksmekleren i juni. Det kan ende med flystreik i sommer.

De kabinansatte i SAS sier at de lønnsmessig ligger langt bak andre flyselskaper, blant annet Norwegian.

– Forskjellen er nå litt over 20 prosent lavere lønn etter noen år i selskapet, og det kan vi ikke godta, sier leder Martinus Røkkum i SAS Norges kabinforening i Parat.

Forskjellen i lønn har skjedd over flere år på grunn av store omstillinger i selskapet. De kabinansatte sier de likevel forstår at SAS ikke kan hente inn hele lønnsgapet i løpet av ett år.

– Men vi må ha et godt oppgjør i år og en troverdig plan videre for hvordan SAS skal nærme seg de andre selskapene, sier Røkkum.

Ingen pilotstreik i år

SAS-flyene kan bli rammet av streik fra onsdag 24. juni hvis det ikke blir enighet for de kabinansatte. Det er satt av tid hos Riksmekleren 22. og 23. juni.

For pilotene er det ingen fare for streik denne sommeren. Men neste år skal også de trolig i forhandlinger igjen.

Avtalen mellom SAS og pilotene er fredet fram til neste år. Det var del av enigheten etter den to uker lange SAS-streiken i 2022.

Stuere og bakkemannskap

Men allerede neste uke kan det begynne å knirke i infrastrukturen på flyplassene. Stuerne, bakkemannskap og servicepersonell har meklingsfrist mandag 8. juni.

Forhandlingsleder Dag-Einar Sivert i Fellesforbundet sier at det ventes en tøff mekling.

– Vi går alltid inn i meklingen med mål om å finne løsninger, men det er krevende rundt økonomien, sier han.

Hovedkravene er økt kjøpekraft, forskuttering av syke-, pleie- og foreldrepenger, samt forpliktende arbeid med kompetanseutvikling.

Fellesforbundet har over 2000 medlemmer på norske flyplasser, men det er ikke klart ennå hvor mange som blir tatt ut hvis det blir streik.

Senere i sommer, 3. og 4. juli, er det klart for flyteknikerne og 19. og 20. august, er det flygelederne som starter sin mekling.

Tynt i hyllene

Men det er ikke bare hos SAS at partene møtes hos Riksmekleren – eller stuerne, flyteknikerne eller flygelederne på flyplassene.

I midten av juni starter de ansatte som jobber i matvarelagrene, sin mekling. Det omfatter grossistoverenskomsten.

Dette gjelder fagorganiserte ansatte som plukker dagligvarene, truckførere, de som laster og losser inn og ut varer, og plukker i fryserommene.

Over 4500 er ansatt i lagrene som betjener de store matkjedene. Det gjelder for eksempel Asko, som tilhører Norgesgruppen, og Coop-lagrene.

– Dersom Virke ikke skulle komme oss i møte, er medlemmene og klubbene i bransjen godt forberedt og motiverte til å stå løpet ut, sier forhandlingsleder Joachim Espe i Fellesforbundet.

Ikea og Felleskjøpet

De som har tenkt seg til butikker som Ikea og Felleskjøpet, kan møte stengte butikker allerede førstkommende mandag. Partene har meklingsfrist lørdag 6. juni. Over 1600 ansatte er klar for streik hvis det ikke blir enighet.

– Det var stor avstand da vi møttes til forhandling. Det er mange ting som skal landes. Men lørdag går vi inn i meklingen med mål om å lande et godt resultat for våre medlemmer, sier nestleder Samra Akhtar i Handel og Kontor.

Ikea har imidlertid meldt at de uavhengig av om det blir streik eller ikke, har planlagt å holde sine varehus åpne.

Lang kø

Mange var nok lettet over at de ansatte i kommunene ble enige i forrige uke. Dermed slapp familiene stengte barnehager og skoler.

Det er ble også slutt på streiken for renholderne i slutten av mai etter tre uker.

I hotell- og restaurantbransjen varte streiken i seks uker. Den store striden har stått om at arbeidsgivere skal forskuttere sykepenger for de som er syke. Nå er partene kommet til enighet, og dermed er det ventet at dette spørsmålet vil være ganske avklart for andre arbeidsgrupper som ikke har kommet til enighet enda.

Men fortsatt er det en lang rekke meklinger som står i kø hos Riksmekleren. Her er det for øyeblikket 36 forskjellige tariffavtaler der arbeidsgivere og arbeidere må bli enige.

I sitt forslag til revidert statsbudsjett vil Høyre kutte bruken av oljepenger med 2,5 milliarder kroner mer enn det Ap-regjeringen har foreslått.

Regjeringen har i utgangspunktet lagt opp til et kutt på 4,9 milliarder oljekroner.

Høyre vedtok sitt alternative budsjett på et gruppemøte på Stortinget onsdag.

Advarer Ap

Partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup advarer nå Arbeiderpartiet mot å innfri kostbare krav fra samarbeidspartiene Rødt, SV, MDG og Senterpartiet i revidertforhandlingene.

– Tidligere har disse forhandlingene økt oljepengebruken med milliarder og gjort det vanskeligere for Norges Bank å senke renten, sier Astrup til NTB.

– Det aller viktigste Stortinget nå kan gjøre er å holde igjen og ikke øke presset i økonomien, slår han fast.

Uklar inndekning

I sitt alternative budsjett har Høyre også funnet rom for skattelettelser som ifølge partiet vil gitt en familie med to i arbeid 10.000 kroner mindre i skatt. Lettelsen har en prislapp på 680 millioner kroner.

Hvordan skal finansieres, er imidlertid uklart.

Ifølge Astrup vil Høyre finansiere oljepengekuttet og skattekuttet gjennom kutt i enkelte offentlige støtteordninger samt noen andre justeringer.

Blant annet kutter partiet i støtteordningene til Enova med 1,5 milliarder kroner og ordningen for grønn industrifinansiering med drøyt 600 millioner kroner.

– Og så gjør vi noen omprioriteringer på bistand. Vi kutter i bevilgningene til ambassadenes prosjekter i Afrika. Vi prioriterer ganske hardt, så det er ikke rom for store påplusninger, sier Astrup.

Bevilgningene til kommunene blir holdt på stedet hvil.

Steile fronter

Forhandlingene om det reviderte budsjettet pågår for fullt på Stortinget denne uken.

Men det er steile fronter, særlig mellom MDG og Senterpartiet, sier sentralstyremedlem i MDG Eivind Trædal til VG.

– Det er mye uro rundt revidert budsjett i MDG, og jeg er blant de i sentralstyret som mener partiet bør vurdere å droppe å signere noen ny budsjettavtale i vår, siden hverken Sp eller Ap ser ut til å respektere våre gjennomslag, sier han.

Ukrainas største rakett- og droneprodusent sier de har gjennomført en prøveflyging av en ballistisk rakett som skal være grunnsteinen i et nytt rakettforsvar.

– Vi har gjennomført en ekstremt viktig test de siste dagene, en fullstendig kontroll flyging av raketten FP-7.X, som skal være grunnlaget for det fremtidige Freyja-systemet for å avskjære ballistiske raketter, sier Fire Points toppsjef Iryna Terekh.

Raketten hun viser til er en variant av selskapets ballistiske rakett FP7, som er under utvikling og som også skal kunne brukes mot bakkemål. Varianten som nylig ble testet, er utviklet for å avskjære ballistiske raketter.

Raketten utgjør imidlertid bare en del av et rakettforsvarssystem. Analytikere sier de mest komplekse delene er radarene på bakken og målstyringssystemene i rakettene.

I april sa Fire Points medeier Denys Sjtilierman til Reuters at selskapet er i samtaler med andre europeiske selskaper for å utvikle et forsvarssystem som kan skyte ned supersoniske ballistiske raketter og være et rimeligere alternativ til USAs Patriot-raketter.

Siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har Russland utført en rekke angrep med ballistiske raketter.

Dersom Israels angrep mot Libanons hovedstad Beirut fortsetter, vil Iran gjenoppta krigen i full skala, advarer Irans utenriksminister Abbas Araghchi.

– Alle angrep mot Beirut vil ha alvorlige konsekvenser og vil føre til en fullskala fortsettelse av krigen, sier Araghchi, ifølge det statlige nyhetsbyrået Tasnim.

– Våre væpnede styrker er klare til å angripe Israel hvis de angriper Beirut, sa han.

Israel har trappet opp angrepene mot Sør-Libanon og Beirut for å ramme Hizbollah, som angrep Israel som gjengjeldelse for krigen med USA mot Iran. Dette fikk Israel til å starte en storstilt offensiv mot Libanon, hvor Hizbollah holder til.

– Ingen framgang i samtaler

Samtidig skal den iranske utenriksministeren ha sagt at det ikke er snakk om framgang i forhandlingene med USA.

– Kommunikasjonen med amerikanerne er ikke stoppet, og meldinger har vært utvekslet angående behovet for å stanse angrepene mot Beirut, men ingen håndfast framgang har blitt gjort i forhandlingsprosessen, sa Araghchi ifølge Tasnim.

Han la til at for å forhandle videre, er det et krav fra Iran om at krigen i Libanon må stanses, og spenningen i regionen må reduseres.

I Libanon er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep siden våpenhvilen mellom Israel og Libanon trådte i kraft 17. april. Israel har fortsatt angrepene, og sier våpenhvilen ikke omfatter Hizbollah. Rundt 1,2 millioner sivile er også drevet på flukt.

Uenighet om Kuwait

Minst én person ble drept og 63 såret i Irans droneangrep mot den internasjonale flyplassen i Kuwait onsdag.

Iran hevder onsdag at angrepet skyldes en rakett fra det amerikanske luftvernsystemet Patriot som bommet på en iransk rakett og heller traff flyplassterminalen.

USAs militære har avvist anklagen, og mener hendelsen skyldes et iransk «målrettet, kalkulert og urettmessig» angrep mot sivile med droner.

Krigen i Iran sørger for moderat-til-høy inflasjon i USA, ifølge sentralbanken.

Prisene i USA steg i moderat til høyt tempo de siste ukene, i hovedsak drevet av de økende energiprisene, sa sentralbanken onsdag.

Krigen mot Iran trekkes fram som den sterkeste driveren av energiprisene, som også får konsekvenser for shipping, transport, dagligvarer og kunstgjødsel. Det konkluderer sentralbanken i den regelmessige økonomirapporten som kalles «beige book».

USA og Israels angrepskrig mot Iran som startet 28. februar, har skapt stor urolighet i regionen. Iran har svart med angrep mot flere av sine naboland, og ved å praktisk talt stenge Hormuzstredet. Passasjen ut av Persiabukta er svært viktig for verdens oljeeksport. Det meste av oljeproduksjonen i Midtøsten og rundt en femdel av verdens totale oljeeksport, ble fraktet gjennom her før krigen.

Økt kredittkortbruk

Et av sentralbankens viktigste inflasjonsmål steg i april til sitt høyeste nivå siden 2023, ifølge data fra sist måned.

I rapporten beskriver sentralbanken at prisene ikke har steget like mye som ventet, noe som tyder på at bedriftene holder igjen prisstigningen og heller selger varer med lavere margin.

Handelen gikk også ned, mens kredittkortbruken steg, ifølge rapporten. Arbeidsledigheten lå omtrent uendret.

I likhet med Norge og eurosonen

De høye energiprisene bidro også til økt inflasjon i Norge i mars. Da var prisstigningen på 3,6 prosent. Den falt noe i mai på grunn av kuttet i bensinavgiftene, som sto for en stor del av økningen.

Det siste året har matprisene i Norge økt med 6,1 prosent, viste tall fra SSB i mai. Nye tall kommer 10. juni.

Tall fra Eurostat tirsdag viste også at økte energipriser dro opp inflasjonen i eurosonen i mai. Den endte på 3,2 prosent.

Diskusjonene mellom Grønland, Danmark og USA er på et positivt sted, sier USAs utenriksminister Marco Rubio.

I en høring i Kongressen onsdag fikk han spørsmål om hvorvidt han er klar over at Grønland er en del av Danmark.

– For nå, svarte Rubio kryptisk.

Han ble også spurt om de pågående samtalene mellom USA, Grønland og Danmark. Da svarte han at de «er på et positivt sted».

Det var demokrat Sarah McBride fra Delaware som spurte Rubio om Grønland. Hun spurte også om hvorvidt USA «trenger å eie land innenfor Nato for å forsvare det».

– Vi er faktisk involvert i samtaler med Grønland og Danmark om bruken av Grønland til kollektivt forsvar for oss alle, svarte Rubio.

– Det er en avgjørende del av missilforsvaret, men vi er involvert i de samtalene akkurat nå, sier Rubio.

McBride var blant delegasjonen fra Kongressen som besøkte Grønland for å vise støtte til Danmark og Grønland tidligere i år.

Rubio sier seg enig med sin leder, president Donald Trump, i at det er lettere å forsvare et sted når man eier det.

– Presidentens holdning er at det er mye lettere å forsvare det når man har fullstendig kontroll over det, sier Rubio.

Ukrainas president takker Norge for å være klar til å bidra med luftvern etter en samtale med Støre i dag.

Samtidig bekrefter Volodymyr Zelenskyj at han kommer til å delta på Nato-toppmøtet i Ankara i Tyrkia i juli, skriver han i sosiale medier.

Nato-sjef Mark Rutte besøkte ham i Kyiv i dag.

– Ballistiske raketter er Russlands siste gjenværende argument i denne krigen, og vi må finne tilstrekkelige mottiltak, skriver Zelenskyj.

Han sier at det ble levert luftvern til Ukraina gjennom PURL-initiativet i mai, og at det kommer flere leveranser i juni også.

Luftvern blir tema både på Nato-møtet og det kommende G7-møtet senere denne måneden, i tillegg til sterke, langsiktige finansielle sikkerhetsgarantier, sier han.

Zelenskyj snakket med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) onsdag, sier han. De to diskuterte luftvern mot ballistiske raketter for både Ukraina og resten av Europa.

– Norge er klar for å hjelpe. Takk! skriver han.

Han sier også at Støre kondolerte de 23 som ble drept i gårsdagens kraftige angrep fra Russland, hvor ytterligere 151 personer ble såret.