Nyhetsstudio

Venezuelas president Nicolás Maduro har gitt tillatelse til igjen å ta imot fly fra USA med utviste venezuelanere, opplyser transportdepartementet i Caracas.

Ifølge departementet har et Eastern Airlines-fly fra Phoenix fått tillatelse til å lande i Maiqueita, som ligger i nærheten av hovedstaden Caracas.

Samtidig melder Venezuelas luftfartstilsyn at de har mottatt en forespørsel fra USA om å si ja til gjenopptakelsen av slike flyginger.

Lørdag skrev president Donald Trump et innlegg på Truth Social der han ber alle «flyselskaper, flygere, narkosmuglere og menneskesmuglere» om å anse luftrommet over og rundt Venezuela som stengt.

Venezuelas regjering fordømte straks det de kalte for en «kolonisttrussel».

Amerikanske myndigheter har ogfså advart flyselskaper mot å fly over Venezuela på grunn av det som omtales som en «forverret sikkerhetssituasjon».

De siste dagene har amerikanske jagerfly vært i konstant aktivitet kun noen mil utenfor Venezuelas kyst, ifølge overvåkingsnettsteder.

Sikkerhetssituasjonen i Venezuela er uforutsigbar, og utviklingen går raskt. Derfor frarådes nå alle reiser til landet, skriver UD i sitt reiseråd.

– Transport- og kommunikasjonslinjer inn og ut av landet er påvirket, og flere flyselskaper har kansellert sine flygninger. Dette kan innebære at muligheten til å forlate Venezuela kan bli svært begrenset eller forsvinne helt på kort varsel, skriver UD i reiserådet.

UD forklarer at ambassaden i Bogota i denne situasjonen har begrensede muligheter til å yte konsulær bistand til norske borgere i Venezuela.

Åtte av ti kommuner tillater fortsatt bygging i strandsonen, slår Miljødirektoratet fast. Regjeringen varsler strengere statlig styring og vurderer byggestopp.

I grunne marine områder, og i strandsonen er det foreløpig ikke tatt noen grep for å sikre at byggeforbudet blir praktisert, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Årets rapportering viser at 81 prosent av kommunene fremdeles gir dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, men det er stor variasjon mellom kommunene.

I Vestfold og Telemark har 22 prosent av dispensasjonene ført til begrensninger i allmennhetens tilgang til strandsonen.

Inngrep i verdifull natur

Mange inngrep i strandsonen skjer i verdifull marin natur, som ålegressenger og bløtbunnsområder som er viktige oppvekstområder for både sjøfugl og fisk.

– Til tross for intensjonene og tiltakene i regjeringens Oslofjordplan har mange kommuner fortsatt ikke strammet inn praksisen med å gi dispensasjoner i strandsonen. Den samlede belastningen på de marine naturområdene er altfor stor, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, i pressemeldingen.

Nå går regjeringen løs på strandsonen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) varsler betydelig tøffere krav til kommunene, skriver Aftenposten.

Strengere statlig styring

– Gitt at vi var så tydelige på dette overfor kommunene for fire år siden, ser vi at vi må ha en kursendring. Uten strengere statlig styring når vi ikke målene, sier Bjelland Eriksen.

Planen er å legge fram en ny plan for Oslofjorden til våren, men før planarbeidet starter, peker han mot tre mulige veier videre:

* Strengere rammer overfor kommunene.

* Kommunene fratas retten til å gi dispensasjoner i byggesaker i strandsonen. Denne overføres til statsforvalteren.

* Byggestopp i strandsonen langs hele Oslofjorden.

Stort engasjement

Kommuner, fylkeskommuner og en lang rekke myndigheter rapporterer hvert år status for gjennomføring av ulike tiltak i Oslofjorden. Miljødirektoratet leder sekretariatet for Oslofjordrådet, og sammenstiller resultatene fra rapporteringen.

– Det er stort engasjement for å redde Oslofjorden, og flere gode tiltak er gjennomført som vil bidra til en bedre miljøtilstand i fjorden. Samtidig finnes det ingen enkle tiltak som på kort tid kan gjøre fjorden ren og frisk. Det tar flere år før økosystemene blir intakte og bringer liv og natur tilbake, og tempoet på gjennomføring av tiltak må øke, sier Singsaas.

Datatilsynet har funnet «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene under et tilsyn med det omdiskuterte journalsystemet Helseplattformen.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen – og da særlig helseforetakene – har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

De åpnet tilsynet med journalsystemet etter å ha fått flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge. Systemet har fått kritikk for feil og mangler blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Flere tilsyn

Under tilsynet har Datatilsynet undersøkt Helseplattformen AS, samt St. Olavs hospital og Melhus kommune, som bruker løsningen.

Datatilsynet har ikke kontrollert forhold som har direkte betydning for pasientsikkerheten, for eksempel henvisninger som ikke har kommet fram til mottakeren.

– Dette har vært alvorlige feil, men de faller likevel ikke naturlig inn under vår tilsynsmyndighet, understreker Coll. Datatilsynet er heller ikke rette myndighet til å vurdere om Helseplattformen er et godt og egnet arbeidsverktøy for helsepersonell.

Parallelt har imidlertid Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført tilsyn med deler av Helseplattformen som går på pasientsikkerhet.

Varsel om vedtak

Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for dette arbeidet.

– Dette er kun er varsel om vedtak. Helseplattformen AS har frist til 6. januar med å uttale seg om saken før endelig vedtak fattes, skriver Datatilsynet.

Stortinget vedtok i februar en gjennomgang av Helseplattformen, som innebærer uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper med Helseplattformen.

Tidligere har Riksrevisjonen gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen, og mener at den har truet pasientsikkerheten.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 99,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,52 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 20,2 øre høyere enn tirsdag og 41,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 77,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,52 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 66,4 øre høyere enn tirsdag og 47,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,13 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,52 kroner, dekkes 69,8 øre.

Minsteprisen blir på 77,6 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 29,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 41,8 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 11,1 øre høyere enn tirsdag og 14,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,49 kroner per kWh og snittprisen var 74,6 øre.

Maksprisen onsdag på 41,8 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 19,1 øre høyere enn tirsdag og 21,05 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 59,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 17,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 61,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,079 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 9,8 øre høyere enn tirsdag og 29,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 41,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,079 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 35,8 øre høyere enn tirsdag og 55,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,57 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,079 kroner, dekkes 29,6 øre.

Minsteprisen blir på 41,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,068 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,59 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 23,3 øre høyere enn tirsdag og 1,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 87,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 62,4 øre høyere enn tirsdag og 78,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,21 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 75,9 øre.

Minsteprisen blir på 87,6 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,04 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,57 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 22,8 øre høyere enn tirsdag og 22,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 80,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,57 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 64,2 øre høyere enn tirsdag og 4,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,18 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,57 kroner, dekkes 73,9 øre.

Minsteprisen blir på 80,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,59 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,57 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,079 kroner, i Nord-Norge blir den 41,8 øre, og i Vest-Norge blir den 1,52 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,21 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 17,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 80,5 øre, Sørvest-Norge 87,6 øre, Midt-Norge 41,5 øre og Vest-Norge 77,6 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 96,9 øre per kWh og 14,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,38 kroner per kWh og 9,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.