Nyhetsstudio

Kasakhstan har tilbudt seg å oppbevare Irans uranlager dersom USA og Iran blir enige om en avtale om atomvåpenprogrammet, ifølge IAEA-sjef Rafael Grossi.

Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) møtte Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev denne uken.

Ifølge The Financial Times uttrykte Tokajev åpenhet for å oppbevare den anrikede uranet. Det er anslått at Iran har 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Iran har gjentatte ganger avvist at de har intensjoner om å utvikle atomvåpen.

Spørsmålet om Irans atomprogram er blant de mest betente spørsmålene i forhandlingene mellom Iran og USA om våpenhvile og fred.

USAs president Donald Trump har insistert på at Iran må akseptere at de aldri kommer til å få et atomvåpen og at all uranet deres må ødelegges. Iran har på sin side insistert på sin rett til å ha et atomprogram.

Ekstern bistand er hyret inn for å undersøke Forsvarsbygg etter at det ble oppdaget rammeavtale-sprekker på flere hundre millioner kroner.

– Vi planlegger en bred gjennomgang som både inkluderer rutiner, styringssystemer og organisering i etaten, med en sluttrapport som inneholder en tydelig tiltaksliste, sier departementsråd Frede Hermansen til DN.

Torsdag mottok kontrollkomiteen på Stortinget brev fra forsvarsministeren der han orienterte om at det er avdekket 14 nye overskridelser på rammeavtaler i Forsvarsbygg for minst 202 millioner kroner.

Forsvarsdepartementet er for tiden i prosess med å innhente ekstern bistand, men har ennå ikke bestemt seg for hvem som skal gjøre kartleggingen.

Slike granskninger gjøres av enten av et advokat- eller konsulentfirma som departementet allerede har en rammeavtale med.

Rapporten forventes å være klar til høsten.

To russ til skal ha fått synsskader etter å ha blitt truffet av laser, ifølge Oslo universitetssykehus, som nå har registrert fire russ med alvorlig øyeskade.

Fredag behandlet øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) nok en russ med alvorlig øyeskade etter eksponering for laserlys. Samtidig har avdelingen fått henvist ytterligere én pasient fra en annen øyeavdeling i Helse sør-øst.

– Totalt har vi nå registrert fire russ som har fått alvorlig øyeskade i skarpsynsområdet der vi mistenker at laser er årsaken, sier overlege og øyespesialist Ingar Stene-Johansen i en melding til NTB.

– Slå av laserne nå, er oppfordringen fra ham og lederen for øyeavdelingen ved OUS fredag kveld.

Eksponeringen kan gi varig skader

Sykehuset minner om at selv millisekunders eksponering av laser kan gi varige skader på skarpsynet. Slike skader har skjedd flere ganger i løpet av relativt kort tid og på ulike steder i regionen. Derfor er det stor fare for at andre russ også kan komme til å miste skarpsynet, påpeker avdelingslederen ved OUS' øyeavdeling.

– Vi ber derfor innstendig russen om å skru av laserne til vi vet mer, sier avdelingsleder og professor Morten C. Moe. i Universitetet i Oslo.

Russ delvis blind

Natt til tirsdag ble en russ i Oslo synsskadet etter å ha blitt truffet av en laser i øyet. Skaden oppsto i forbindelse med et russetreff på Tryvann.

Natt til 17. mai ble en russ delvis blind på et russetreff i Agder etter å ha fått en laser i øyet. 19. mai ble det klart at politiet har beslaglagt russebussen som er knyttet til hendelsen.

I politiets undersøkelser ble det blant annet funnet fire fastmonterte lasere i bussen, som lyste ut av hull laget i fasaden. Laserne ble sendt videre til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for videre undersøkelser.

I løpet av juni skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjøre undersøkelser i Mo i Rana for å kartlegge geologi og rester fra Tsjernobyl-ulykken.

Undersøkelsene, som skal gjøres fra helikopter med målesonder, skal skje mellom 1. og 21. juni, skriver NGU i en pressemelding.

Det skal sjekkes for naturlige radioaktive elementer i bakken som kalium, uran og thorium. Det skal også gi forskerne informasjon om potensialet for radon i området.

Undersøkelsene kan også avdekke mulige cesium-rester etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, sier seksjonsleder Marco Brönner for geofysikk i NGU.

Kjernekraftverket i Tsjernobyl ble i 1986 rammet av en stor eksplosjon som sendte enorme mengder radioaktive partikler ut i atmosfæren, og så videre over hele Europa med vinden. Norge var et av landene som ble hardest rammet, blant annet gjennom at dyr på utmarksbeite fikk i seg partikler.

Nord-Norges største arkeologiske skattefunn, såkalte «Laksfjordskatten», er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum etter 97 år.

– Vi er svært tilfredse med at Laksefjordskatten nå er tilbake i Nord-Norge, der den hører hjemme, sier arkeolog Jørn Henriksen i Norges arktiske universitetsmuseum i en pressemelding.

Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring. Funnet er unik, både regionalt og nasjonalt, med en samlet metallvekt på nær 410 gram gull og 118,86 gram sølv.

Funnet ble gjort på et jorde i Laksefjorden i 1929. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle og ble trolig gravd ned i vikingtiden.

– Til tross for funnets betydning, ble skatten i 1930 solgt for 10 kroner og en kasse sild til skipper Lars Ask, som senere solgte den videre til Aalesunds museum for 1050 kroner, skriver museet.

Skatten ble værende i Aalesund, og gjentatte forsøk på å få overlevert gjenstandene tilbake til Nord-Norge har vært forgjeves – fram til nå.

Frier Vest og BW Velora har inngått avtale om å bygge et stort datasenter i Grenland i Telemark. Prosjektet planlegges med en kapasitet på 250 megawatt.

Etter lang tids stillstand kan det nå løsne på Frier Vest i Bamble, skriver Varden. Ifølge avisa ventes prosjektet å bli et av Norges største datasenteranlegg, som kan forsyne opp mot 200.000 husstander med strøm. Kapasiteten blir på nivå med Google datasenter på i Skien.

Frier Vest er et industriområde på hele 1.800 dekar.

Selskapet BW Velora opplyser i en pressemelding at prosjektet etter planen vil gi over 100 direkte arbeidsplasser i driftsfasen.

– Avtalen med BW Velora er et første viktig steg i å realisere ambisjonen om å skape fremtidens industriområde på Frier Vest, som gir rom for industri, kunnskap og vekst, sier daglig leder Sven Ombudstvedt i Frier Vest i pressemeldingen fredag ettermiddag.

Datasenteret skal ikke brukes til kryptoutvinning, sier direktør og medgründer Nils Kristian Liveng-Ness i BW Velora.

– Dette er tung datakraft, sky og kunstig intelligens, sier Liveng-Ness til Varden.

– BW Velora skal sikre finansiering for et datasenterprosjekt i størrelsesorden 25 milliarder kroner. Dette bygges ut i faser over tid, sier han.

Prosjektet kan tidligst få byggestart i løpet av 2026 og ventes å kunne være operativt mellom 2028–2029.

USAs president Donald Trump sier han fredag skal holde møter i beredskapsrommet i Det hvite hus for å ta en endelig avgjørelse rundt avtale med Iran.

Den amerikanske presidenten har lagt ut en lengre melding på Truth Social der han også lister opp en lang rekke krav til Iran.

– Iran må bekrefte at de aldri skal ha atomvåpen eller atombomber. Hormuzstredet må åpnes umiddelbart, uten krav om penger for passering, for uhindret skipstrafikk i begge retninger. Alle miner i havet, hvis det er noen, må fjernes eller destrueres, skriver Trump.

Opphever blokade

Han sier USA allerede har gjort en jobb med «våre fantastiske undervanns minesveipere», og at Iran skal fullføre jobben med det som er igjen.

Trump sier USA på sin side vil oppheve blokaden av Hormuzstredet.

– Skip som er fanget i Hormuzstredet på grunn av vår fantastiske og historiske havblokade, som nå blir opphevet, kan begynne prosessen med å reise hjem, skriver Trump.

Han sier samtidig at det anrikede uranet som angivelig ligger begravet dypt i bakken etter et amerikansk B2-bombeangrep for 11 måneder siden, skal graves opp av USA og ødelegges. Dette i nøye koordinasjon med Iran og IAEA, ifølge Trump.

Tidligere har det vært meldt av anonyme kilder fra amerikansk hold at Iran og USA er enige om en avtale som innebærer 60 dagers våpenhvile og gjenåpning av Hormuzstredet i denne perioden. Samtidig skal det forhandles videre rundt Irans atomprogram, ble det sagt torsdag.

Iran avviser

Trumps melding om avtale med Iran er en blanding av sannhet og usannhet, sier kilder til det statlige iranske nyhetsbyrået Fars.

– Det er et forsøk på fremstille en fabrikkert seier, hevder en kilde som skal være tett på forhandlingene til Fars.

Ifølge Fars' kilder er en avtale i sluttfasen av å bli ratifisert fra iransk hold, men en endelig avgjørelse skal ikke være tatt.

Kilden understreker at etter at USA har opphevet sin blokade, vil de gjenåpne Hormuzstredet, men de har sin egen måte å gjennomføre det på. De sier Irans planer for dette kan innebære inspeksjon av skip og overvåking.

Kildene understreker også at det ikke er noe i avtalen om at Irans anrikede uran skal destrueres.

Ingen penger

Iran sier intensjonsavtalen også omfatter full våpenhvile i Libanon i tråd med Hizbollahs syn. Den skal også innebære at 12 milliarder dollar av Irans fryste midler skal betales ut.

Det avviser derimot Trump i meldingen.

– Det blir ikke utvekslet noen penger mellom landene inntil videre beskjed. Andre ting som er mindre viktig, er det enighet om, skriver han.

Iran har gjentatte ganger avvist at de har hatt ambisjoner om å utvikle atomvåpen.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa under et besøk i Oman fredag at USA må droppe sine overdrevne krav dersom en sluttavtale skal inngås.

– Den iranske ministeren antydet at muligheten for en sluttavtale var avhengig av å få en slutt på de overdrevne kravene, den konstante endringen og de selvmotsigende standpunktene til den amerikanske siden, heter det i en uttalelse fra det iranske utenriksdepartement i en oppsummering av samtalen mellom Araghchi og hans omanske motpart.

Iran: Ingen tillit til ord

Tilliten til amerikanske ord og garantier er lik null, sa Irans forhandlingsleder Mohammad Bagher Qalibaf tidligere fredag. Praten rundt forhandlingsbordet har ikke særlig mye å si, mener han.

– Vi sikrer ikke ettergivelser gjennom dialog, men med missiler. I forhandlinger prøver vi simpelthen å få dem til å forstå, sa Qalibaf.

– Vi har ingen tillit til garantier eller ord, kun handlinger. Ingen handlinger vil bli gjort før den andre siden gjør noe, fortsatte han.

– Vinneren i enhver enighet er den som er best forberedt på krig fra og med dagen etter, sa den iranske forhandlingslederen.

Kun én skute er påmeldt i årets selfangst. Skuta Harmoni har nå tatt 7600 sel og nærmer seg kvoten på 8900 dyr.

– Om vær og forhold tillater det, ønsker de nok å fylle kvoten, men det er ikke bare å plukke. Det er naturen som setter premissene, skriver seniorinspektør Arnt-Magnus Gamst i Fiskeridirektoratet i en melding til Fiskeribladet.

Det var bare skuta Harmoni som var påmeldt i årets selfangst, hvor staten har satt av 1,5 millioner kroner i tilskudd i år. Fartøy som mottar tilskudd, må gjennomføre minst 35 fangstdøgn.

Skuta har vært ute i isen siden 18. april og regner med å være tilbake senest om to uker.

De har observert flere titalls tusen sel i samme slengen. Det er lenge siden siste telling av sel i isen, og Gamst mener det er på tide å friske opp tallene.

– Jeg forstår det er mangel på ressurser og prioriteringer, men jeg tenker det er viktig at vi har et reelt tall for kvotefastsettelse for de som har dette som næring, og også at vi har kontroll på predatorene av de andre verdifulle ressursene i havet, skriver seniorinspektøren.

Anklagene om at russiske droner har havnet i EU-land, er grunnløse, sier Russland etter at en russisk drone eksploderte i Romania.

– Alle anklagene, særlig de om droner i EU-land, er grunnløse. Verken fakta eller beviser er lagt fram, sier talsperson Maria Zakharova for det russiske utenriksdepartementet.

En russisk drone krasjet og eksploderte på taket av et boligbygg i byen Galati i Romania natt til fredag. Byen ligger nærme grensen til Ukraina. Eksplosjonen utløste brann, og to personer ble lettere skadet.

En rekke land har fordømt hendelsen, deriblant Norge.

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.

– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.

– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.

Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.