Nyhetsstudio

Elbiler har flere feil i EU-kontrollen enn fossilbiler. Også mange relativt nye biler får påpakninger for mangler.

Statens vegvesen mistenker at eldre elbiler blir dårligere vedlikeholdt. Feil knyttet til slitedeler i bremsesystem og hjuloppheng går igjen.

– Mange av feilene kan skyldes at elbilene er tyngre og ofte har sterkere motor, noe som kan gi mer generell slitasje. Men feil som at parklys ikke fungerer eller at bremsevæsken har for lavt kokepunkt peker på vedlikeholdet, sier Leif Magne Halvorsen i Statens vegvesen i en pressemelding.

Dropper service?

Det har lenge vært kjent at elbiler oftere har feil på bremsene på grunn regenereringen som fører til mindre bruk av bilens ordinære bremser. Men kontrollene avdekket også mye feil med aksler, dekk og hjuloppheng. 30 prosent av ti år gamle elbiler ble ikke godkjent i kontrollen på grunn av slike feil. For fossilbiler var andelen 16 prosent.

Samme tendens gjelder lykter, reflekser og annet elektrisk utstyr. Her ble 22 prosent av de ti år gamle elbilene stoppet, mot 14 prosent av like gamle fossilbiler.

– Siden elbiler blant annet ikke må inn til jevnlig oljeskift kan det være at en del eiere av eldre elbiler lar seg friste til å droppe service og ordinært vedlikehold. Da vil en del feil ikke bli oppdaget før bilen kommer på den lovpålagte EU-kontrollen, sier Halvorsen.

– EU-kontroll må ikke erstatte vedlikehold

Statens vegvesen vil gjerne minne folk på at EU-kontrollen er en øyeblikkssjekk om bilen tilfredsstiller krav til trafikksikkerhet og miljø. Den tar ikke høyde for fremtidig bruk og må derfor ikke forveksles med eller erstatte service og vedlikehold.

– Når man kjører med feil på hjuloppheng og styring, vil man samtidig øke slitasjen på andre komponenter som dekk. Derfor er det viktig, og lønnsomt, å reparere slike feil så fort som mulig, sier Halvorsen.

33.000 fikk forbud på stedet

De fleste personbiler og varebiler må kontrolleres annethvert år, første gang når bilen er fire år gammel. Hvis kontrollen avdekker feil, får man som regel mulighet til å få det reparert og komme tilbake for godkjenning. Noen feil er imidlertid å så alvorlige at bilen får bruksforbud på stedet. I fjor skjedde det med 33.000 lette kjøretøy, opplyser Vegvesenet.

Finnmarkingene er flinkest til å holde kjøretøy i stand, om man legger EU-kontrollen til grunn. I fjor ble 39 prosent av kjøretøy ikke godkjent i kontrollen i Finnmark, mens i Agder og Buskerud gjaldt det 50 prosent.

Forskere ved senteret Norwegian centre on AI-decisions skal bygge modeller der kunstig intelligens kan ta mindre, spesialiserte avgjørelser på egen hånd.

Det siste i rekken av nasjonale KI-sentre ble åpnet av statsrådene Sigrun Aasland og Karianne Tung tirsdag. Norwegian centre on AI-decisions (AID) ledes av NTNU og SINTEF og utvikler kunstig intelligens for beslutninger innen alt fra energi og helse til logistikk og industri.

– Hele poenget er at vi ikke skal bygge én modell som håndterer alt på en gang. Vi skal bygge små modeller som håndterer hver sin bit og kommuniserer med hverandre, sier forskningsleder Signe Riemer-Sørensen i en omtale av senteret hos SINTEF.

Riemer-Sørensen og professor Sebastien Gros ved NTNU skal lede senteret.

Handlekraftig

Dagens mest kjente KI-verktøy er språkmodeller som ChatGPT, Claude, Deepseek, Gemini, Grok, og Meta AI. Disse tar ingen avgjørelser eller får ting til å skje, de bare babler. Ved AID skal det forskes på modeller som kan avgjøre når der er det trygt å sende en pasient hjem fra sykehus eller hvordan man sørger for at strømforsyningen er stabil og strømproduksjon best mulig tilpasset forbruket vårt.

– Nøkkelen er selvstendighet. Noen partnere på senteret vil ha anbefalinger og varsler om at det må tas en beslutning. Andre ønsker full autonomi der algoritmene avgjør, sier Gros.

Gros sier han er overbevist om at KI-senteret vil utgjøre en forskjell for norsk nærings- og samfunnsliv.

Krevende situasjoner

NTNU skriver at «dette KI-senteret skal forske på hvordan KI kan bli bedre til å håndtere risiko og beslutningstaking i krevende situasjoner i et moderne og komplekst samfunn».

Mer enn 50 partnere fra industri og offentlig sektor er med ved AID. I tillegg til forskningen skal AID se på hva som skal til for at folk tar denne nye kunstige intelligensen i bruk.

AID er et av seks nasjonale KI-sentre som i juni i fjor ble tildelt midler. Regjeringen har satt av minst en milliard kroner til de seks sentrene over fem år til forskning på kunstig intelligens.

NTNU og SINTEF er for øvrig begge involvert i fem av seks nasjonale KI-sentre.

Nord-Korea fyrte tirsdag opp det som synes å ha vært ballistiske raketter, ifølge japanske myndigheter.

Kontoret til Japans statsminister melder at det kan ha vært ballistiske raketter. Det sørkoreanske forsvarsdepartementet melder om oppskyting av minst ett uidentifisert prosjektil fra Nord-Koreas østkyst.

Nordkoreanerne truet nylig med gjengjeldelse for det de kaller sørkoreanske overvåkingsdroner på tvers av grensa, en tidligere i januar og en i september. Sør-Koreas regjering nekter for å ha fløyet droner i de aktuelle tidsrommene og har åpnet granskning for å finne ut om sivile kan ha sendt dem.

Analytikere mener droneanklagene kan være et forsøk på å drive fram fiendtlig stemning mot nabolandet før kommunistpartiets partikongress, som ventes rundt månedsskiftet.

Tidligere i måneden meldte Nord-Korea om tester av hypersoniske raketter. Landets leder Kim Jong-un overværte oppskytingene og understreket behovet for å styrke landets atomavskrekking, ifølge statlige medier.

Passasjerer må regne med forsinkelser og innstillinger etter at et tog i lav hastighet sporet av i Trondheim tirsdag morgen.

Avsporingen opplevdes som lite dramatisk, ifølge Adressa. En av avisas ansatte var om bord i toget og kan fortelle at det ristet litt da det forlot stasjonen.

– Så fikk vi beskjed over høyttaleranlegget at vi hadde sporet av. Det var ikke dramatisk, sier Agne Ødegaard.

Avsporingen skjedde klokka 7.20, opplyser Bane Nor.

– Det var et tog som var på vei ut fra Trondheim sentralstasjon på vei mot Steinkjer. Avsporingen skjedde i lav fart, kort tid etter avgang. Det er ikke meldt om personskader, sier pressevakt Øystein Stavdal Paulsen.

Hendelsen vil få konsekvenser for trafikken utover dagen, men Bane Nor har ennå ikke oversikt over hvor omfattende det blir.

– Vi avklarer situasjonen nå. Dette tar tid, skriver Bane Nor på sin nettside.

Normal trafikk på Skibakk bru på E6 i Ullensaker åpner igjen i april/mai, som følge av vedlikeholdsarbeidet har tatt lenger tid enn planlagt.

Vedlikeholdet på Skibakk bru på E6 skulle egentlig vært ferdig ved årsskiftet, men arbeidet har tatt lenger tid enn planlagt, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Nytt tidspunkt for åpning av normal trafikk er satt til april/mai.

– Arbeidet er omfattende, og går derfor saktere enn først antatt, sier byggeleder Johnny Rindal.

Vedlikeholdet av brua er satt til to etapper; først gjør de seg ferdig med den ene siden, så begynner mannskapet på den andre.

– Arbeidet langs sørsiden skal etter planen være ferdig i februar. Når vi er ferdig der, flytter vi oss over til nordsiden og gjør det samme arbeidet der, forklarer Rindal.

Vegvesenet skriver at toveis trafikk over brua opprettholdes i hele anleggsperioden.

57 prosent svarer i en undersøkelse at det å bruke berøringsskjerm i bilen, ikke svekker oppmerksomheten bak rattet. Det bekymrer Trygg Trafikk.

– Med det samme du begynner å gjøre en oppgave på skjerm overføres blikk og oppmerksomhet bort fra veien og vi begynner å veksle mellom å følge med på trafikken og skjermen i bilen, sier Ann-Helen Hansen fra Trygg Trafikk i en pressemelding.

Sammen med forsikringsselskapet Fremtind har Trygg Trafikk fått gjennomført en landsomfattende, representativ undersøkelse blant over 2000 personer som kjører bil med berøringsskjerm. Undersøkelsen fra Kantar Media viser at nesten seks av ti bruker skjermen mens de kjører og tror det er greit.

Yngre fikler mest

– Hver gang du ser bort, kjører du i blinde, sier Hansen, og minner om at uoppmerksomhet er blant de fremste årsakene til trafikkulykker.

Svarene viser et klart generasjonsskille.

– Flere under 30 år synes for eksempel det er forsvarlig å se vekk fra veien noen sekunder for å bruke berøringsskjermen. Hele 25 prosent av de under 30 år mener det er greit å se vekk fra veien i mer enn 4 sekunder, mens tallet er bare 4 prosent for de over 60, sier Hansen.

Nødt til å bruke skjerm

Skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, tror dette er fordi yngre er oppvokst med skjerm og bruker skjermen i de fleste sammenhenger.

Hun påpeker for øvrig at man i en relativt ny bil er avhengig av å bruke berøringsskjermen, noe seks av ti sier de gjør regelmessig mens de kjører.

– Bruk så kort tid som mulig, og hvis du skal utføre handlinger som tar tid, er det faktisk bedre å stoppe bilen en kort stund, lyder rådet.

Norge ligger langt unna Stortingets mål om å bygge ut solenergi som produserer 8 terawattimer (TWh) innen 2030, melder Klassekampen.

Ved inngangen av året var det installert solkraft som produserer om lag 0,66 TWh. NVE anslår at solproduksjonen vil øke til rundt 2 TWh i 2029.

– Vi ligger ikke an til å nå ambisjonen om 8 TWh i 2030, sier Magnus Buvik, fungerende seksjonssjef i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, til Klassekampen.

Lavere strømpriser og norgespris-ordningen har dempet interessen for solkraft blant husholdninger, skriver avisa.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea mener også nettsituasjonen og ustabile rammevilkår bremser utbyggingen.

– Det er vanskelig å få bedrifter eller privatpersoner til å investere i solkraft hvis lover, krav, regler og reguleringer blir endret ofte, sier hun.

Fornybar Norge mener saksbehandlingen av solkonsesjoner hos NVE går for sakte. 72 saker ligger til behandling ved inngangen på året.

Det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln er mandag på plass i Midtøsten, opplyser det amerikanske forsvaret.

Skipet er sendt til regionen for å fremme sikkerhet og stabilitet, skriver USAs hovedkommando for Midtøsten (Centcom) på X.

Det atomdrevne hangarskipet har normalt en besetning på flere tusen soldater og har titalls kampfly om bord. I tillegg kommer flere støtte- og eskorteskip som inngår i gruppen skipet leder.

USS Abraham Lincoln ble beordret til Midtøsten mens myndighetene i Iran slo hardt ned på masseprotestene i landet.

Venezuelas fungerende president sier hun venter at investeringen i landets oljevirksomhet vil øke med 55 prosent i år når sektoren skal reformeres.

I en prognose mandag sier Delcy Rodríguez at hun venter investeringer verdt 1,4 milliarder dollar i år, når nasjonalforsamlingen får vedtatt en lov som opphever den stramme statlige kontrollen med landets energisektor. Summen tilsvarer rundt 137 milliarder kroner.

– I fjor endte investeringene på nesten 900 millioner dollar, og for inneværende år er det gjort avtaler for investeringer på 1,4 milliarder, ifølge Rodriguez, som overtok styringen av landet etter at president Nicolás Maduro ble bortført i en amerikansk militæraksjon i begynnelsen av januar.

– Vi må gå fra å være landet med verdens største påviste oljereserver til å bli en gigant innen produksjon, sa Rodríguez på et møte med næringslivet.

Hun er under press fra USAs president Donald Trump om å gi amerikanske selskaper tilgang til Venezuelas oljereserver. Trump støtter hennes overtakelse etter Maduro – så lenge hun følger den amerikanske presidentens linje.

Mange års vanstyre og korrupsjon sendte Venezuelas oljeproduksjon bratt utfor fra en topp på 3 millioner fat per dag tidlig på 2000-tallet til et bunnivå på 350.000 fat per dag i 2020. Siden da har produksjonen tatt seg opp til rundt 1,2 millioner fat per dag.

Til sammenligning lå en norske produksjonen av olje gass og kondensat på snaut 2,2 millioner fat i desember i fjor, ifølge foreløpige tall fraSokkeldirektoratet.

Energiminister Terje Aasland (Ap) tror det vil bli bygget gassrør fra Barentshavet til Europa dersom det blir gjort store nok funn.

Overfor VG presiserer han at det må være kommersielt riktig å bygge et slikt rør, og at det må være opp til utbyggerne og de som har påvist ressursene.

Aasland var mandag på et energitoppmøte i Hamburg sammen med blant andre statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Jeg tror at hvis det kan bli påvist ett stort funn eller noen mindre funn av betydning av gass i Barentshavet, så tror jeg det gassrøret kommer til å komme, sier Aasland.

Et anslag fra Gassco i 2020 tilsa at et gassrør fra Barentshavet til eksisterende gassrør i Norskehavet ville koste mellom 17 og 35,5 milliarder kroner.

Et europeisk mål er å slutte å handle gass fra Russland fra høsten 2027. Importen derfra har gått kraftig ned etter den russiske fullskala-invasjonen i Ukraina i 2022.

– Vi vet at vi får et fall etter 2030, et fall som er større enn forbruksfallet i Europa. Så skal vi opprettholde vår relevans, så må vi finne mer og sette mer i produksjon, sier Terje Aasland.