Nyhetsstudio

Terje Rød-Larsen er ikke i stand til å gi intervjuer eller svare løpende på henvendelser grunnet sin helsesituasjon, opplyser hans advokat John Christian Elden.

Terje Rød-Larsen uttaler gjennom sin advokat Elden at han er dypt lei seg for at han ikke var mer kritisk, og at han stolte på forklaringer som senere har vist seg å være villedende.

– Så langt vi kjenner til, er Terje Rød‑Larsen verken under etterforskning eller mistenkt for noen straffbare forhold. Dersom offentlige myndigheter i Norge eller internasjonalt har spørsmål eller behov for oppklaringer, vil han samarbeide fullt ut for å opplyse saken, sier Elden i en uttalelse til pressen.

Det var Dagbladet som meldte om uttalelsen først.

Fått hjerneslag

Elden opplyser at Rød-Larsen er i en svært vanskelig helsesituasjon, og at det derfor er utfordrende å forholde seg til mediehenvendelser.

– Terje er 78 år og fikk i 2025 sitt første av to hjerneslag. Han er nå under daglig oppfølging og behandling av helsepersonell. Slagene har medført omfattende svekkelse av hukommelse og taleevne, heter det videre.

Det er i tillegg vanskelig for Rød-Larsen å uttrykke seg både skriftlig og muntlig, som Elden sier også vanskeliggjør advokatenes arbeid.

– Helsetilstanden hans gjør det umulig for Rød‑Larsen å gi intervjuer eller svare direkte på mediehenvendelser. Av hensyn til hans helse og hans rettssikkerhet må oppfølgingen av denne saken skje i et tempo som helsetilstanden tillater, sier Elden.

– Burde vært mer kritisk

Elden understreker at Rød‑Larsen tidligere har beklaget sin relasjon til Epstein og tatt klar avstand fra hans handlinger.

– Han har uttrykt dyp medfølelse for dem som er rammet, og erkjenner at han i ettertid ser at han burde vært mer kritisk, opplyser Elden.

Samtidig ber han om ro og hensyn ovenfor Rød-Larsen og hans familie.

– Særlig barna har stått i en belastning de verken har vært en del av eller har fortjent. Vi anmoder mediene om nøkternhet og omtanke i omtale som berører dem, fortsetter Elden.

Tidligere erkjent pengelån

Terje Rød-Larsen er blant flere norske offentlige personer som har hatt mer omfattende kontakt med Jeffrey Epstein enn tidligere kjent.

Det kom fram da det amerikanske justisdepartementet fredag forrige uke offentliggjorde en ny bolk med dokumenter knyttet til etterforskningen av den overgrepsdømte milliardæren.

Rød-Larsen har tidligere erkjent å ha lånt penger fra Epstein, og har på et tidspunkt skyldt ham 130.000 dollar. Det har også framkommet fra Epsteins testamente at Rød-Larsens og Juuls barn skulle få 5 millioner dollar hver.

Trakk seg fra stiftelse

Han var leder for tankesmia International Peace Institute (IPI) i New York fra 2005 til 2020. Da det ble klart at tankesmia mottok finansiering fra Epstein, endte det med at Rød-Larsen trakk seg i 2020.

Norske myndigheter har også gitt IPI langt over 100 millioner kroner i støtte over flere år, og i 2021 kom Riksrevisjonen med skarp kritikk av tilskuddene som ble gitt.

Utenriksminister Espen Barth-Eide (Ap) har bekreftet at departementet har satt i gang en gjennomgang av bevilgningene som UD ga i perioden Rød-Larsen var IPI-leder.

Myndighetene i Russland sier USA er enig i at nye samtaler om begrensninger på atomvåpenarsenaler må starte raskt.

Ifølge regjeringstalsmann Dmitrij Peskov ble saken diskutert da utsendinger fra Russland, USA og Ukraina møttes i Abu Dhabi denne uken.

– Begge parter innser behovet for å starte samtaler om dette temaet så raskt som mulig, sa Peskov fredag.

Så langt har ikke USA bekreftet dette. Men president Donald Trump skrev torsdag på sitt nettsted Truth Social at eksperter bør starte arbeid med en ny, modernisert atomavtale.

USA og Russland er landene i verden med de desidert største arsenalene av atomvåpen. Den siste avtalen som regulerte størrelsen på disse arsenalene, Ny Start, utløp torsdag.

Amerikanske myndigheter har lenge argumentert for at en ny atomvåpenavtale også må omfatte Kinas kjernefysiske våpen. Den amerikanske viseutenriksministeren Thomas DiNanno gjentok dette synet på en nedrustningskonferanse i Genève fredag.

Her anklaget DiNanno Kina for å ha gjennomført kjernefysiske tester i hemmelighet. Kinas representant på konferansen svarte ikke direkte på anklagen, men sa at USA overdriver «den såkalte kinesiske kjernefysiske trusselen».

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,49 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,48 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,47 kroner, i Nord-Norge blir den 1,41 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,48 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,087 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 85,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge 1,1 kroner og Midt-Norge 1,1 kroner.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,7 kroner per kWh og 89,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,85 kroner per kWh og 5,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Danske Ørsted fikk et godt resultat i fjor, trass i USAs forsøk på å stanse et havvindprosjekt, og den avsatte direktøren fikk millioner i godtgjørelse.

Årsregnskapet viser gode resultater for hele 2025, selv om den danske energigiganten noterte et tap på 1 milliard danske kroner i fjerde kvartal i fjor. Men en god prognose for 2026 blir bekreftet, og aksjekursen steg derfor 4,5 prosent fredag.

En rapport som ble offentliggjort sammen med årsregnskapet, viser at Mads Nipper, som ble avskjediget i januar i fjor, har fått 33 millioner kroner i godtgjørelse, fordelt på fratredelsesgodtgjørelse og lønn i fratredelsesperioden fram til januar i år.

Tapet i fjerde kvartal henger sammen med Trump-administrasjonens forsøk på å stanse to av Ørsteds nesten ferdigstilte havvindprosjekter på USAs østkyst, Revolution Wind utenfor Rhode Island og Sunrise Wind ved New York.

Problemene i USA gjorde at Ørsted igangsatte en større restrukturering for å frigjøre kapital og satse mer på vindkraftprosjekter i Storbritannia og Taiwan.

Ørsteds forretningsmodell er å bygge store vindkraftprosjekter og deretter selge dem for å skaffe kapital til å satse på nye prosjekter. Det er derfor viktig at prosjektene i USA går sin gang.

Store deler av Danmark preges av kraftig snøfall fredag. I hovedstaden har brøytebilene rykket ut for første gang på 15 år.

Det opplyser den danske Klima-, Miljø- og Teknikforvaltningen i en epost til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

– Rundt 160 kjøretøy er sendt ut, og det har for første gang på 15 år blitt nødvendig å kjøre med snøplog. Det er derfor en unik situasjon, og det oppfordres til å orientere seg og ferdes etter forholdene, heter det.

Det ble en travel natt og morgen for det danske selskapet SOS Autohjælp, som har rykket ut til over 1000 ulike oppdrag på Sjælland fredag, skriver DR. Mange biler har kjørt seg fast i snøen.

Trøbbel til sjøs og i luften

Uværet skaper også trøbbel til sjøs. Color Line har valgt å utsette og avlyse flere avganger mellom Norge og Danmark fredag.

Også på Kastrup flyplass i København er en rekke flyginger forsinket eller kansellert på grunn av været.

– Det er i dag mange forsinkelser og avlysninger på grunn av snøværet. Hold deg orientert via ditt flyselskaps hjemmeside og via lufthavnens app. Husk å beregne ekstra tid til transport, da været kan påvirke bil- og togtrafikk til flyplassen. Vi beklager de ulempene det medfører, skriver flyplassen på sine hjemmesider.

Stengte skoler

Vinterværet byr på utfordringer i hovedstaden, men det jobbes på spreng med å skape noenlunde farbare veier, sykkelstier og fortau, skriver de.

En rekke skoler er stengt både i øst og vest i Danmark som følge av snøen.

Det kraftige snøværet preger store deler av landet, men særlig Nord-Jylland. Snøværet er ventet å vare fram til fredag kveld.

Snøvær også i Sverige og Norge

Også sør i Sverige har det vært krevende forhold etter store snømengder kombinert med kraftig vind. Meteorologene har sendt ut oransje farevarsel, som gjelder til og med fredag.

I Norge har meteorologene sendt ut gult farevarsel for snø på Østlandet. Varselet gjelder fra fredag formiddag til lørdag formiddag. Det ventes opp mot 25 centimeter snø enkelte steder. Sterk vind kan også gi lokal snøfokk, advarer meteorologene.

NHOs medlemmer i Agder, Rogaland og Vestland er mest optimistiske med tanke på det neste halvåret. Trøndelag, Vestfold og Buskerud er mer pessimistiske.

NHOs siste medlemsundersøkelse er gjort i tidsrommet 28. januar-4. februar. Totalt 2675 bedrifter svarte på hvordan vurderer sin situasjon nå og om de venter en endring de neste seks månedene.

Totalt sett er NHO-medlemmenes syn på framtiden omtrent som sist måned: 19 prosent venter forverring, mens 16 prosent venter bedring, en marginal endring fra januarmålingen.

Regionalt er det ulike syn på de neste seks månedene. Differansen mellom hvor mange som forventer en bedring og andelen som venter forverring, er kun positiv i tre fylker: Agder, Rogaland og Vestland. Mest pessimisme er det i Trøndelag, Vestfold og Buskerud.

Blant landsforeningene er det Offshore Norge, Finans Norge og NHO Mat og Drikke som har høyest andel som anser situasjonen nå som god, NHO Byggenæringen, NHO Service og Handel og NHO Elektro har høyest andel som mener situasjonen nå er dårlig.

Til tross for bransjevise forskjeller, økte industriproduksjonen i 2025.

I 2025 hadde industriproduksjonen en positiv årsendring på 3,9 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dermed fortsatte utviklingen med økning i industrien fra 2023 og 2024 i fjor også.

Samtidig var det store bransjevise forskjeller. Til tross for forskjellene, peker den samlede utviklingen på men sterk oppgang, skriver SSB.

Næringsgruppen dataindustri og elektrisk utstyrsindustri hadde en vekst på 10,3 prosent i 2025. Gruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri økte med 8,2 prosent i 2025 – i 2024 var produksjonen i denne gruppen ned med 5,8 prosent.

Ifølge SSB kommer mye av produksjonsøkningen i 2025 fra grupperingen Petroleumsrettet leverandørindustri. Økningen i denne grupperingen kom fra næringen bygging av skip og oljeplattformer, som så en økning på 7,5 prosent. Samtidig flatet aktiviteten ut i andre halvdel av 2025, etter en kraftig økning siden 2022.

Metallvareidustri og maskinreparasjon og -installasjon så en vekst på henholdsvis 6,5 og 3,7 prosent, ifølge SSB.

Trelast og trevareindustri og møbelindustri og annen industri så derimot en nedgang i fjor. Nedgangen kan ifølge SSB knyttes til lavere aktivitet innen byggenæringen. Det var òg et fall på 0,3 prosent i fjerde kvartal 2025 sammenlignet med kvartalet før i hele industriproduksjonen.

Kongsberg Gruppen endte med et resultat på 16,7 milliarder kroner før skatt i fjerde kvartal. De deler ut fem milliarder kroner i utbytte til aksjonærene.

– 2025 ble et år preget av vekst, solid lønnsomhet og en sterk ordreinngang på nær 90 milliarder kroner. Dette løfter konsernets samlede ordrereserve til over 157 milliarder kroner. Vi opplever høy etterspørsel etter våre løsninger i en verden preget av store endringer, og vi har etablert et robust grunnlag for videre utvikling av selskapet, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen i en børsmelding fredag.

Inntektene på 16,7 milliarder kroner før skatt i fjerde kvartal er en økning på hele 21 prosent fra samme kvartal året før.

Håøy peker på at økning skyldes en fordelaktig prosjektsammensetning høyt volum i Kongsberg Defence & Aerospace.

– Ved utgangen av året hadde konsernet en total ordrereserve på 157 milliarder kroner. Av dette vil 130 milliarder følge Kongsberg videre, mens resterende tilhører Kongsberg Maritime, sier Håøy.

Kongsberg-styret foreslår et totalt utbytte til aksjonærene på 5 milliarder kroner, tilsvarende 5,70 kroner per aksje hvor 3,5 kroner per aksje er utover selskapets ordinære utbyttepolitikk.

Håøy peker på at 2026 blir et historisk år for selskapet, som i april deles i to ved å skille ut Kongsberg Maritime, den maritime virksomheten, i et eget børsnotert selskap.

– De to selskapene opererer i ulike internasjonale markeder i en verden preget av økte geopolitiske spenninger, handelskriger og usikkerhet, sier Håøy, som varslet i høst at han selv går av når delingen av selskapet er fullført.

Telenor hadde tjenesteinntekter på 19,8 milliarder kroner og et justert driftsresultat på 8,6 milliarder kroner før skatt i fjerde kvartal.

Det går fram av en børsmelding fredag morgen.

– Resultatene for 2025 viser at vi leverer som lovet. Vi går nå inn i 2026 med en forenklet portefølje og solid finansiell slagkraft. Jeg er svært stolt av den sterke innsatsen fra våre medarbeidere gjennom året, hvordan vi hver dag setter kundene først og hvordan vi utvikler tjenester som gir mer trygghet og verdi i hverdagen, sier konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer.

Ifølge selskapet er resultatveksten på 11,7 prosent.

Det gode resultatet gjør at telegiganten vil dele ut 13 milliarder i utbytte, til 9,70 kroner per aksje. De varsler også tilbakekjøp av egne aksjer for 15 milliarder kroner.

Selskapet trekker også fram at de har solgt flere virksomheter i perioden. Blant annet har de solgt Allente til Viaplay og fullført salget av Telenor Pakistan, samt solgt eierandelen av True Corporation i Thailand for 39 milliarder kroner.

– Med salgene av Telenor Pakistan og True tar vi store, konkrete steg mot et mer nordensentrert Telenor. Forenklingen frigjør kapital, reduserer risiko og styrker vår strategiske fleksibilitet, sier Schilbred Fasmer.

Ingen fly får lette eller lande ved Berlins internasjonale flyplass på grunn av is, opplyser en talsperson fredag morgen.

– På grunn av hålke og pågående underkjølt regn, er ingen avganger eller landinger mulig på nåværende tidspunkt, sier en talsperson for Berlin Brandenburg flyplass til nyhetsbyrået DPA.

Bakkemannskaper har behandlet rullebanene og andre områder med avisingsmidler gjennom natten, men uten hell, opplyser hun. Overflatene beskrives som ekstremt glatte.

Det er uklart når flytrafikken kan gjenopptas.

Reisende blir bedt om å undersøke flystatus med flyselskapet før de reiser til flyplassen.

– På grunn av værforholdene er det foreløpig ikke mulig med avganger og landinger, skriver i en melding i sosiale medier.

Også torsdag førte underkjølt regn til at fly ikke kunne bli avist før avgang, og dermed fikk ingen fly lette i morgentimene.

Brandenburg-flyplassen ble åpnet i 2020 og er nå den tyske hovedstadens eneste internasjonale flyplass.