Nyhetsstudio

Tuneskipet kom torsdag fram etter en vellykket flytteprosess inn i det nye Vikingtidsmuseet. Nå er alle tre vikingskipene på plass i sin siste havn.

– Det føles utrolig godt at vi nå har fått skipene trygt på plass etter mange år med forberedelser og trening, sier prosjektsjef Lars Christian Gomnæs i Statsbygg i en pressemelding.

I fjor høst ble Oseberg- og Gokstadskipet flyttet på tilsvarende måte, i store stålrigger festet til skinner i taket. Flyttingen er nøye planlagt i ti år.

– At disse komplekse flyttingene har gått så bra som de har gjort, sier mye om både kompetansen til de som er med i prosjektet og det gode samarbeidet vi har hatt oss imellom, sier Gomnæs.

Vikingskipene har i mange år forfalt etter dårlig inneklima i det gamle Vikingskiphuset, i tillegg til støt og påvirkning fra enorme turistmengder. Forskere har slått alarm om at skipene på sikt ville kollapse under sin egen vekt.

Det nye Vikingtidsmuseet er bygget vegg i vegg med det gamle, og det nye museet vil kunne vise fram hele den norske vikingarven i sin fulle bredde med tusenvis av nye vikinggjenstander som ikke tidligere er vist fram.

I løpet av våren står flere krevende flytteprosesser for tur, deriblant de svært skjøre viking-sledene. Deretter vil arbeidet starte med å innrede det nye museet med til sammen 5200 vikinggjenstander.

Museet skal etter planen åpne i november 2027.

Stortinget vedtok i dag å oppheve klimanøytralitetsmålet, som skulle sikre null netto klimagassutslipp for Norge i 2030. De største kuttene skulle tas i andre land.

Flertallet som fikk vedtaket igjennom torsdag, består av Frp, Høyre, Rødt, KrF og Senterpartiet. Forslaget ble fremmet av Sp i november i fjor.

Sp-representant Ole Herman Sveian i energi- og miljøkomiteen påpeker etter vedtaket at målet om klimanøytralitet har vært et særnorsk initiativ.

– De siste ti årene har ingen klart å gjøre rede for hva det vil koste å nå målet eller hva målet faktisk innebærer, sier han i en pressemelding.

Senterpartiet vil heller prioritere effektive og jordnære løsninger i klimapolitikken, som biogass, skogtiltak, energieffektivisering og opprusting av vannkraft.

Miljøstøtte

I tillegg til flertallet på Stortinget har flere andre støttet opphevelsen av målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030, blant dem Klimautvalget 2050. Også miljøorganisasjonene Zero og WWF har gått inn for at målet bør oppheves og heller bruke penger på andre ting.

MDGs Frøya Skjold Sjursæther har vedgått at klimanøytralitetsmålet ikke er perfekt, men mener det foreløpig ikke finnes noen god erstatning.

– Jeg mener at alle miljøpartiene i Stortinget skal være veldig forsiktig med å oppheve uperfekte mål eller uperfekt klimapolitikk uten å erstatte det med noe annet, sier hun til Altinget.

Til NTB sier hun at vedtaket innebærer å sette klimapolitikken i revers.

– Med Rødts stemmer demonterer Stortinget nå norsk klimapolitikk. Det er helt feil å gå, og veldig usolidarisk. Konsekvensen kan bli at Norge finansierer færre klimatiltak i andre land, på tross av at vi nå har rekordmange klimaflyktninger i verden, sier Sjursæther.

– Uheldig signal

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har tidligere sagt at en slik opphevelse er et «fryktelig feil signal» å sende.

– Norge har ingen tradisjon for å avlyse klimamål eller løpe fra sine forpliktelser før arbeidet har startet. Det ville sende et uheldig signal og vil bli lagt merke til internasjonalt. Det synes jeg det er synd at et flertall på Stortinget har bestemt seg for å gjøre, sier han til Altinget.

Målet om å være klimanøytralt fra 2030 ble vedtatt i 2016, etter at Parisavtalen ble signert. Det ble vedtatt mot stemmene til Høyre og Frp.

Målsettingen innebar at Norge skulle oppnå netto null klimagassutslipp i 2030. Planen var at norske utslipp fra og med dette året skulle oppveies av tilsvarende utslippsreduksjoner i andre land.

– Grønn avlat

Nettopp dette er det Rødt reagerer på – og som gjør at partiet går inn for å kutte et av Norges klimamål.

– Rødt støtter klimamålene, men dette målet brukes bare for å legitimere kjøp av klimakvoter slik at vi ikke trenger å kutte utslipp i Norge, påpeker Sofie Marhaug, partiets andre nestleder og medlem av energi- og miljøkomiteen.

Hun viser til at både Naturvernforbundet, Klimautvalget 2050, Zero og SSB har pekt på at målet er uklart, dyrt og avhengig av kvotekjøp.

– Klimapolitikken må være treffsikker og rettferdig, ikke en form for grønn avlat, sier hun til NTB.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,11 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn torsdag og 45,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn torsdag og 45,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,96 kroner per kWh og snittprisen var 1,24 kroner.

Maksprisen fredag på 1,11 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,8 øre høyere enn torsdag og 57,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,61 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,11 kroner, dekkes 32,9 øre.

Minsteprisen blir på 81,7 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 77,3 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 7,07 øre høyere enn torsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 7,07 øre høyere enn torsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 27,4 øre per kWh og snittprisen var 26,7 øre.

Maksprisen fredag på 77,3 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 4,2 øre lavere enn torsdag og 55,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 95,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,3 øre, dekkes 2,1 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 29,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,01 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,22 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn torsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn torsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 82,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 33,4 øre per kWh og snittprisen var 30,7 øre.

Maksprisen fredag på 1,22 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 13,3 øre høyere enn torsdag og 77,07 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,75 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,22 kroner, dekkes 42,5 øre.

Minsteprisen blir på 82,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 94,05 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,14 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 1,004 øre høyere enn torsdag og 1,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 1,004 øre høyere enn torsdag og 1,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 75,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,96 kroner per kWh og snittprisen var 1,24 kroner.

Maksprisen fredag på 1,14 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 6,1 øre høyere enn torsdag og 75,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,65 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,14 kroner, dekkes 35,3 øre.

Minsteprisen blir på 75,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 96,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,13 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn torsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 1,3 øre høyere enn torsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 77,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,96 kroner per kWh og snittprisen var 1,24 kroner.

Maksprisen fredag på 1,13 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,8 øre høyere enn torsdag og 16,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,64 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,13 kroner, dekkes 34,5 øre.

Minsteprisen blir på 77,4 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

Fredag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 9 og 10 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,22 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,13 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,14 kroner, i Nord-Norge blir den 77,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,11 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,75 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 29,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 77,4 øre, Sørvest-Norge 75,5 øre, Midt-Norge 82,2 øre og Vest-Norge 81,7 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,097 kroner per kWh og 26,09 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,89 kroner per kWh og 3,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det foreligger en alvorlig trussel mot energiinfrastrukturen i alle de nordiske landene, ifølge svensk TV4. Men både i Norge og Sverige tones trusselen ned.

Ifølge TV4 har flere myndigheter og politienheter i Norden økt beredskapen. Angivelig er det mistanke om at trusselen har koblinger til en fremmed makt.

Trusselaktøren skal dessuten ha gitt en tidsfrist innen man vil slå til, ifølge TV-kanalens ikke navngitte kilder.

– Ifølge trusselen kan aktøren slå til om kort tid, sier en av kildene.

Justisdepartementet: Ingen spesifikk trussel

Justisdepartementet avviser at det er snakk om noen spesifikk trussel.

– Vi er kjent med at svenske medier tidligere i dag meldte om en trussel mot energiinfrastruktur i nordiske land. Vi har vært i kontakt med relevante aktører i Norge og svenske myndigheter, skriver departementsrådgiver Linda Hafstad i en epost til NTB.

– Det er ingen spesifikk trussel nå. Verken Norge eller Sverige har endret trusselvurderingene sine, og det har dermed ikke vært behov for å iverksette nye tiltak, skriver hun videre.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kjent med meldingene om de angivelige truslene, men tar ikke grep som følge av den, sier seniorrådgiver Eirik Veum til NTB.

– Foreløpig er det ingen grunn for PST til å gjøre noen endring av våre vurderinger.

Tones ned

Statkraft uttalte torsdag at de kun er kjent med saken via mediene.

– Vi følger som alltid nøye med på situasjonen, og har ingen indikasjoner på noe unormalt, sier pressesjef Lars Magnus Günther i Statkraft til Dagbladet.

Heller ikke det norske statlige rørledningsselskapet Gassco sier de er kjent med noen konkrete trusler mot norske gassrørledninger, skriver Reuters.

Norsk politi er kjent med opplysningene, sier vaktsjef Torben Henriksen ved politiets situasjonssenter til E24.

– Svensk politi har gjort en vurdering av informasjonen. Basert på de opplysningene som foreligger nå, vurderes informasjonen ikke å ha betydning for norske forhold, sier Henriksen.

Advarer mot å senke guarden

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) understreker viktigheten av å likevel være på vakt:

– PST har i sine trusselvurderinger pekt på energisystemer og annen infrastruktur som aktuelle mål for etterretningsvirksomhet, sabotasjeaksjoner eller andre former for trusler. Uavhengig av dagens oppslag må vi forvente hendelser mot kritisk infrastruktur i Norge. Tiden er ikke inne for å senke guarden. God grunnsikring gjør samfunnet motstandsdyktig, sier fagdirektør Andreas Skjøld-Lorange i NSM i en uttalelse.

– Vi har i løpet av det siste året sett aktivitet rettet mot energisektoren i Norge. NSM understreker derfor viktigheten av at virksomheter i energisektoren styrker egen sikkerhet, sier han.

– Ingen indikasjoner på noe unormalt

Pressesjef Lars Magnus Günther i Statkraft, Norges største kraftprodusent, sier til Dagbladet at de kun er kjent med saken via mediene.

– Statkraft har ikke mottatt noe varsel om at det foreligger noen trussel mot energisystemet fra norske myndigheter som NVE, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller KraftCert, sier han til avisen.

– Vi følger som alltid nøye med på situasjonen, og har ingen indikasjoner på noe unormalt, sier Günther.

Norsk politi er kjent med opplysningene, sier vaktsjef Torben Henriksen ved politiets situasjonssenter til E24.

– Svensk politi har gjort en vurdering av informasjonen. Basert på de opplysningene som foreligger nå, vurderes informasjonen ikke å ha betydning for norske forhold, sier Henriksen.

Heller ikke det norske statlige rørledningsselskapet Gassco sier de er kjent med noen konkrete trusler mot norske gassrørledninger, skriver Reuters.

Toner ned trusselen

Flere svenske myndigheter bekrefter at de kjenner til de angivelige truslene, men henviser til Försvarets radioanstalt (FRA) – som driver elektronisk overvåking og bistår regjeringen, forsvaret og sikkerhetspolitiet Säpo med etterretningsinformasjon fra utlandet.

FRA avviser overfor nyhetsbyrået TT at det er en aktiv trussel mot energisektoren, men oppfordrer til økt beredskap. Kommunikasjonssjef Ola Billger sier aktører i sektoren er blitt oppfordret til å være mer årvåkne.

Bakgrunnen er ifølge ham angrep som ble rettet mot Polens energisektor i slutten av desember.

På spørsmål fra TT om det er en aktiv og pågående trussel torsdag, svarer han følgende:

– Nei. Dette er en måte å heve «guarden» i Sverige på, men ikke det samme som å si at det pågår et angrep akkurat nå, sier han.

En franskmann som ville bruke en Playstation-kontroller til å flytte rundt på robotstøvsugeren sin, sier han ved uhell fikk tilgang til 7000 andre støvsugere.

Sammy Azdoufal forklarer overfor nyhetsbyrået AFP at han ble nysgjerrig på hvordan han kunne tilpasse robotstøvsugeren sin fra kinesiske DJI.

– De har en app tilknyttet støvsugeren. Så jeg prøvde å skjønne hva appen sender til roboten når jeg flytter på den, forklarer han. Etter at han fikk koblet til Playstation-kontrollen, bestemte han seg for å prøve å få roboten til å lage gråtelyder når batteriet er i ferd med å bli strømtomt.

Han flikket videre for å finne batteristatusen, men ble både overrasket og «litt skremt» da han også fikk opp data fra tusenvis av andre støvsugere.

– Du kan få fullt kart over alle rommene, du kan få tilgang til kamera og mikrofoner, forklarer Azdoufal, som sier han også fikk et estimat på omtrent hvor støvsugeren befant seg.

Dekket til kameraet

Azdoufal jobbet tidligere med datasikkerhet, og han forteller til AFP at han og kona har besluttet å dekke for kameraet på støvsugeren.

Han kontaktet selskapet, men hørte ikke fra dem med det første.

Så tok han kontakt med teknologinettstedet The Verge, som ha ham serienummeret på en robotstøvsuger av samme modell som de nettopp hadde anmeldt.

Ifølge nettstedet klarte franskmannen så å framstille en nøyaktig romoversikt over boligen til den aktuelle journalisten og å se at roboten var i bruk.

Han fikk imidlertid ikke til å styre støvsugeren eller tilgang til kamera eller mikrofon – angivelig etter at DJI hadde innskrenket tilgangen etter å ha hørt om problemet.

Erkjenner feil

Kinesiske DJI er kjent for droner og andre høyteknologiske duppeditter. Romo-serien, der toppmodellen koster rundt 23.000 kroner, omtales som flaggskipsserien.

Azdoufal sier han kjøpte støvsugeren i desember og tok den i bruk i januar.

DJI opplyser til AFP at de oppdaget en feil med appen etter interne undersøkelser i slutten av januar og at de umiddelbart tok grep. To oppdateringer i februar løste problemene, heter det videre.

– DJI har høye standarder for datasikkerhet og -fortrolighet og har etablert prosesser for å identifisere og håndtere mulige svakheter, heter det i en uttalelse.