Nyhetsstudio

Latvias forsvarsminister Andris Spruds gikk av søndag etter at to ukrainske droner fløy inn fra Russland og traff latviske oljelagre.

Nato-landet Latvias statsminister Evika Silina krevde tidligere på dagen at Spruds måtte gå av fordi droneforsvarssystemer ifølge henne ikke hadde blitt aktivert raskt nok.

Fire tomme oljetanker ble skadet i torsdagens hendelse i Rezekne, rundt 4 mil fra den russiske grensa, ifølge latvisk politi og brannvesen.

Latvia ba samme dag Nato om å styrke luftforsvaret i regionen i lys av slike hendelser.

Det har tidligere vært en rekke tilfeller der ukrainske droner sendt mot Russland har kommet på avveie og blant annet havnet i Finland, Latvia og Estland.

– Dersom det kommer en bekreftelse på at dette var ukrainske droner som med hensikt ble satt ut av kurs og dirigert mot Latvia av Russlands elektroniske krigføring, så vil vi sende vår dypeste beklagelse til våre latviske venner, sa Ukrainas utenriksminister fredag.

Han sa videre at Ukraina vil vurdere muligheten for å sende ukrainske eksperter til Latvia for å bidra til å sikre luftrommet mot slik hendelser.

Irans væpnede styrker vil «bestemt og umiddelbart svare» dersom krigsskip fra Storbritannia eller Frankrike eller noe annet land sendes til Hormuzstredet.

– Vi minner dem om at både i krigstid og i fredstid er det bare Den islamske republikken Iran som kan etablere sikkerheten i dette stredet, og vi vil ikke la noe annet land gripe inn i slike anliggender, sier viseutenriksminister Kazem Gharibabadi i en melding på X.

Det britiske forsvarsdepartementet bekreftet søndag at jageren HMS Dragon sendes til Midtøsten for å posisjoneres i forkant av «et eventuelt fremtidig multinasjonalt oppdrag for å beskytte internasjonal skipstrafikk når forholdene tillater dem å passere Hormuzstredet».

Frankrike kunngjorde tidligere i uka at de sender sitt hangarskip til Rødehavet i samme ærend. De to landene har stått i spissen for et internasjonalt initiativ for å sikre Hormuzstredet dersom trusselen mot skipstrafikken der avtar. Men de har understreket at en slik innsats ikke kommer til å starte før det er en varig våpenhvile i krigen mellom Iran, USA og Israel.

– Enhver oppmarsjering eller utplassering av utenomregionale jagere rundt Hormuzstredet, under påskudd av «å beskytte skipsfarten», er intet annet enn en opptrapping av krisen, militarisering av en sentral sjørute, og et forsøk på å dekke over den reelle roten til usikkerheten i regionen, sier Gharibabadi.

Senest fredag gikk amerikanske jagerfly til nye angrep på iranske tankskip utenfor kysten av Iran.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,61 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,61 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,57 kroner, i Nord-Norge blir den 1,51 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,6 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 38,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,18 kroner, Sørvest-Norge 1,061 kroner, Midt-Norge 1,14 kroner og Vest-Norge 1,18 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,35 kroner per kWh og 17,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,055 kroner per kWh og 0,03 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler at partiet vil prioritere bygg- og anleggsbransjen i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Det vi er mest bekymret for nå er hvordan all uroen i verden rammer enkeltpersoner, næringer og arbeidsplassene til folk, sier Vedum til Nationen.

Han mener avgiftsletten på drivstoff var et viktig grep for å bedre situasjonen for særlig bygg- og anleggsbransjen. Bransjen, som i stor grad består av små distriktsbedrifter, er også den han vil prioritere i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett (RNB).

– I RNB kommer vi til å være opptatt av å se om det er flere tiltak som kan hjelpe dem som har blitt rammet hardest, sier Vedum.

Han mener god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for sysselsetting i anleggsbransjen og hindre permitteringer. På spørsmål om han vil prioritere mer penger til Kommune-Norge, svarer han følgende:

– Vi må se regjeringas forslag først. Men en måte å gjøre det på, er å stimulere til aktivitet i bygg og anlegg gjennom Kommune-Norge. Jeg er veldig bekymret for de minste entreprenørene og firmaer som har det veldig tøft.

Mer penger til kommunene gjør at de får pusset opp veiene sine mens folk holdes i jobb, mener han.

– Det er et hovedspor vi kommer til å jobbe med i RNB, sier Vedum.

Amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten har fått langt mer omfattende skader i iranske angrep enn det som tidligere er kjent, viser analyser av satellittbilder.

Det er CNN og Washington Post som har gjort kartleggingen. Ifølge mediene er omfanget av ødeleggelsene på minst 16 amerikanske militærbaser i åtte land langt større enn det Pentagon og Det hvite hus har erkjent.

Det finnes få bilder fra de ødelagte militærbasene, men satellittbilder avslører skadeomfanget.

Camp Buehring i Kuwait, som har vært USAs største militærbase i Midtøsten, ble ifølge CNN langt på vei rasert og er i dag nærmest folketom.

Flere andre militærbaser er ifølge kanalen også tilnærmet ubrukelige som følge av skader etter iranske angrep.

– Uten sidestykke

– Skadene forårsaket av iranske droner og raketter er uten sidestykke, sier en høytstående amerikansk kilde til CNN.

Angrepene kom raskt og ble gjennomført ved hjelp av avansert teknologi, konstaterer kilden.

Bilder gjengitt av CNN viser også at et avansert amerikansk overvåkingsfly av typen Boeing E-3 Sentry ble ødelagt i et droneangrep mot Prins Sultan-flybasen i Saudi-Arabia.

Flyet spilte en nøkkelrolle i USAs overvåking i regionen.

Avanserte radarer

I Camp Arifjan-basen i Kuwait ble fem av seks strategisk viktige radarkupler satt ut av spill i iranske presisjonsangrep, viser analysene.

Operasjonssenteret ved basen ble midlertidig flyttet til Shuaiba-havnen i Kuwait før USA og Israel gikk til angrep, men også det ble rammet i et iransk droneangrep der seks amerikanske soldater ble drept.

Avansert radarutstyr ble også ødelagt på den amerikanske Muwaffaq Salti-flybasen i Jordan.

USAs operative hovedkvarter på al-Udeid-flybasen i Qatar, med ansvar for amerikansk luftmakt i 21 land, ble utsatt for to iranske angrep. Skadene var også der betydelige, ifølge informerte kilder til CNN.

Den store amerikanske marinebasen i Bahrain, der USAs femte flåte har sitt hovedkvarter, fikk også store skader i angrepene.

Satellittbilder

Washington Post har også analysert satellittbilder av amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten, og konkluderer i likhet med CNN med at skadeomfanget er langt større enn det Trump-administrasjonen har erkjent.

Satellittbilder fra Midtøsten er imidlertid vanskelig å få tak i ettersom to av de største kommersielle leverandørene, Vantor og Planet, etter oppfordring fra Trump-administrasjonen begrenser, forsinker eller holder tilbake publisering av bilder fra regionen, skriver avisen.

Iran har imidlertid offentliggjort en rekke høyoppløselige satellittbilder av målene de angrep, trolig innhentet ved hjelp av en avansert kinesisk TEE-01B-satellitt, som landet i hemmelighet skal ha skutt opp i 2024.

Viser store skader

Washington Posts konklusjon, etter å ha verifisert og analysert 109 slike satellittbilder, er at minst 228 såkalte strukturer – som flyhangarer, drivstofflagre, luftforsvarsutstyr, kommandosentre og radar- og kommunikasjonsanlegg på amerikanske baser – fikk dels store skader.

Bildene er sammenholdt med satellittbilder i lavere oppløsning fra EUs Copernicus-system, samt andre tilgjengelige bilder, og ingen av de iranske bildene har vist seg å være manipulert.

Ved i tillegg å gjennomgå tilgjengelige satellittbilder fra Planet fant Washington Post ytterligere ti skader på amerikanske anlegg som ikke var rapportert av Iran.

– Omfanget av ødeleggelsene er langt større enn det som er offentlig erkjent, konkluderer avisen

Sju drept

Mesteparten av personellet ved de amerikanske basene og anleggene ble evakuert tidlig i krigen, og bare sju soldater ble drept i iranske angrep – seks i Kuwait og en i Saudi-Arabia.

Over 400 soldater ble ifølge Pentagon såret, men de aller fleste fikk bare lettere skader.

– De iranske angrepene var presise. Det er ingen tilfeldige kratre som indikerer bomskudd, sier Mark Cancian ved tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) til Washington Post.

Kinesisk satellitt

Iran kan trolig takke den avanserte TEE-01B-satellitten for treffsikkerheten, mener ekspertene.

– Denne satellitten blir tydelig brukt til militære formål, ettersom den drives av Revolusjonsgardens romfartsstyrke og ikke av Irans sivile romprogram, sier Iran-eksperten Nicole Grajewski ved det franske Sciences Po-universitetet til Financial Times.

– Iran trengte virkelig denne utenlandske kapasiteten ettersom den gjorde det mulig for Revolusjonsgarden å identifisere mål på forhånd og sjekke hvor vellykkede angrepene deres var, sier hun.

Anklager Russland

Amerikanske etterretningskilder har overfor Washington Post også anklaget Russland for å ha bistått Iran i angrepene mot amerikanske mål i Midtøsten, men i langt mindre grad enn Kina.

Det er imidlertid ikke framlagt beviser for dette, og verken CIA eller Pentagon har villet bekrefte opplysningen.

USAs sentralkommando, som har ansvaret for Midtøsten, har ikke villet kommentere opplysningene fra CNN og Washington Post om de store skadene de iranske angrepene forårsaket.

Det statseide saudiske oljeselskapet Aramco fikk et resultathopp på 25 prosent i årets tre første måneder.

Det skjer etter at krigen i Midtøsten har skutt olje- og gassprisene i været, og usikkerhet preger det globale energimarkedet på grunn av krigens utvikling.

Aramco, som er verdens største oljeselskap, skriver i en børsmelding at selskapet har tjent mer på grunn av de høye olje- og gassprisene i perioden, og at det samtidig er solgt mer av raffinerte og kjemiske produkter samt råolje.

Prisen på ett fat med nordsjøolje ligger nå på cirka 100 dollar fatet, men har siden krigens start i slutten av februar tidvis ligget langt over.

Verden har gått glipp av rundt 1 milliard fat olje de siste to månedene, og selv om energistrømmene gjenopptas vil det ta tid før systemet er tilbake til det normale, sa toppsjefen i den saudiske oljegiganten søndag.

– Målet vårt er enkelt: holde energien flytende, selv når systemet er under press, sier Amin Nasser, administrerende direktør i Aramco.

Oljegiganten fikk et resultat etter skatt i første kvartal av 2026 på 120,13 milliarder saudiske rijal, skriver Aramco i børsmeldingen. Det tilsvarer over 290 milliarder norske kroner.

Til sammenligning oppnådde selskapet et resultat etter skatt på 95,68 milliarder saudiske rijal, tilsvarende 230 milliarder kroner, i samme periode i fjor.

Qatar fordømmer droneangrep mot skip utenfor egen kyst og kaller det en opptrapping av konflikten. Flere land rundt Persiabukta melder om droneangrep.

Den skjøre våpenhvilen mellom USA og Iran fortsetter søndag å slå sprekker.

I tillegg til meldinger om brann på skip utenfor kysten av Qatar, meldes det om droneaktivitet i både Kuwaits og De forente arabiske emirater.

Ingen peker finger, men Iran advarte lørdag USA etter fredagens angrep mot to iranske skip – og en talsperson fra sikkerhetskomiteen i Irans nasjonalforsamling sa søndag at landets «tilbakeholdenhet er over».

«Alvorlig opptrapping»

Søndag meldte myndighetene i Qatar at en drone traff et skip utenfor Qatar og utløste en mindre brann.

– Et kommersielt lasteskip i landets territorialfarvann – nordøst for Mesaieed-havnen – som kom fra Abu Dhabi, ble rammet av en drone søndag morgen. Hendelsen resulterte i en begrenset brann om bord på fartøyet, uten rapporterte skader, skriver Qatars forsvarsdepartementet i et innlegg på X.

Qatars statsminister sa til Irans toppdiplomat Abbas Araghchi i en telefonsamtale at å bruke Hormuzstredet som et «pressmiddel» kun bidrar til å forsterke Midtøsten-krisen, heter det en uttalelse fra det qatarske utenriksdepartementet.

– Fri ferdsel til sjøs er et fast etablert prinsipp som ikke er åpent for kompromiss, sa sjeik Mohammed bin Abdulrahman Al Thani videre.

Qatars utenriksdepartement fordømmer droneangrepet og kaller det en «alvorlig opptrapping». Videre uttaler departementet at angrepet bidrar til å true sikkerheten for skipstrafikk og livsviktige forsyninger.

– Brann på skip

Meldingen fra Qatar kommer etter at det britiske militæret tidligere søndag meldte at et skip tok fyr etter å ha blitt truffet av et ukjent prosjektil utenfor kysten av Qatar.

Angrepet forårsaket en liten brann i skipet, som ble slukket, melder britiske Marine Transport Operation (UKMTO) i et innlegg på X.

Angrepet skjedde 23 nautiske mil, eller 43 kilometer, nordøst for Qatars hovedstad Doha, ifølge UKMTO. Det er ikke meldt om sårede.

Det kom ingen anklager om hvem som står bak, men Irans nyhetsbyrå Fars meldte, med henvisning til en ikke navngitt kilde, at «bulkskipet som ble truffet nær kysten av Qatar, seilte under amerikansk flagg og tilhørte USA».

Fredag gikk amerikanske jagerfly til nye angrep på iranske tankskip utenfor kysten av Iran. Lørdag truet Irans revolusjonsgarde med å angripe amerikanske mål i regionen og «fiendtlige skip» dersom Irans egne skip ble angrepet.

Iran advarer

En talsperson for sikkerhetskomiteen i Irans nasjonalforsamling rykket søndag ut og advarte USA mot angrep mot skip i Persiabukta.

– Vår tilbakeholdenhet er over, skriver Ebrahim Rezaei i et innlegg på X.

– Ethvert angrep på våre fartøyer kommer til å utløse et sterkt og bestemt iransk svar mot amerikanske skip og baser, skriver han videre.

Etter at en midlertidig våpenhvile mellom USA og Iran trådte i kraft 8. april, har USA i tillegg innført en blokade av iransk oljeeksport, noe som har ført til ytterligere press på prisene.

Forhandlinger om en varig våpenhvile har så langt ikke ført fram, men onsdag denne uken ble det meldt at USA hadde lagt fram et forslag til fredsløsning som vurderes av Iran.

USAs angrep på to iranske tankskip fredag skjedde samtidig som USA hadde avkrevd et iransk svar innen fredag.

2000 skip krigsfast

Hendelsene er blant flere rapporterte angrep mot skip i Persiabukta etter at en skjør våpenhvile stanset kampene mellom USA og Iran.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet.

Etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran for drøyt to måneder siden, har skipstrafikken blitt kuttet nesten helt, noe som har bidratt til betydelig høyere oljepriser på verdensmarkedet.

Rundt 2000 skip står fortsatt fast i Persiabukta.

Emiratene og Kuwait

Luftforsvaret i De forente arabiske emirater skjøt søndag ned to droner som kom fra Iran, melder landets forsvarsdepartement.

– UAEs luftforsvarssystemer engasjerte med hell to ubemannede luftfartøy skutt ut fra Iran, skriver forsvarsdepartementet i en uttalelse på X.

Emiratene har de siste dagene meldt om flere angrep fra Iran etter fire uker med mer eller mindre ro som følge av våpenhvilen som ble inngått.

Også det kuwaitiske militæret meldte søndag om et droneangrep mot landet.

– Ved daggry i dag oppdaget de væpnede styrkene en rekke fiendtlige droner i kuwaitisk luftrom, som ble håndtert i samsvar med etablerte prosedyrer, skriver hærens generalstab i et innlegg på X – uten å spesifisere opprinnelsen til dronene.

Tysklands visestatsminister Lars Klingbeil og Canadas statsminister Mark Carney møttes lørdag for å snakke om hvordan samarbeidet mellom landene kan styrkes.

Etter møtet, som fant sted i forbindelse med en konferanse i Toronto, sa Klingbeil at begge parter ser den strategiske betydningen av partnerskapet og muligheter for å utvide det.

Han trakk fram kunstig intelligens, energi, kritiske råvarer og forsvarsprosjekter som aktuelle samarbeidsområder.

Klingbeil, som også er Tysklands finansminister, sa at han også tok til orde for at Canada bør kjøpe tyske ubåter.

Tyskland forsøker å få Canada med i det tysk-norske ubåtsamarbeidet. Klingbeil sa at det er svært viktig for Tyskland å få forhandlingene i havn.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,35 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,34 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,2 kroner, i Nord-Norge blir den 90,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,32 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,91 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 17,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,0039 kroner, Sørvest-Norge 99,9 øre og Midt-Norge 64,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,44 kroner per kWh og 18,02 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,21 kroner per kWh og 1,09 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

En person som ble truffet av et fly som skulle ta av fra Denver internasjonale lufthavn, mistet livet. Tolv passasjerer på flyet fikk lettere skader.

En talsperson for flyplassen bekreftet lørdag at personen som ble påkjørt kvelden før, mistet livet.

TV-stasjonen ABC News siterte en ikke navngitt kilde som sa at personen i alle fall delvis ble dratt inn i en av jetmotorene.

Hendelsen utløste en kortvarig motorbrann, og det kom røyk inn i kabinen.

– Vi stopper på rullebanen, vi har nettopp truffet noen, vi har motorbrann … Det var en person som gikk over rullebanen, sa en pilot til flygelederne, ifølge lydopptak fra ATC.com.

Avgangen ble avbrutt, og passasjerene ble evakuert med sklier. Tolv passasjerer fikk lettere skader, ifølge flyplassen.

Personen som ble påkjørt, antas ikke å være ansatt på flyplassen. Vedkommende skal ha klatret over gjerdet rundt området.

Flyet var på vei til Los Angeles da ulykken skjedde. Det var 224 passasjerer om bord og sju besetningsmedlemmer, ifølge flyselskapet Frontier Airlines.