Nyhetsstudio

Det amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford kom lørdag hjem til USA etter 326 døgn på tokt, blant annet til Midtøsten under krigen mot Iran.

Ikke siden Vietnamkrigen har et hangarskip vært på et så langt tokt, opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet.

Forsvarsminister Pete Hegseth tok imot skipet da det returnerte til marinebasen i Norfolk i Virginia.

I tillegg til innsatsen i Midtøsten, har verdens største krigsskip også tilbrakt tid i Karibia, der USA har utført en rekke kontroversielle angrep mot båter som mistenkes for narkotikasmugling. I januar ble Venezuelas president Nicolás Maduro bortført i en amerikansk militæroperasjon i samme region.

I løpet av det nesten elleve måneder lange toktet var USS Gerald R. Ford også på besøk i Norge i september i fjor. Også to år tidligere var det enorme krigsskipet på en norgesvisitt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier ebolautbruddet i Kongo og Uganda utgjør «en folkehelsekrise til internasjonal bekymring». Så langt er over 80 mennesker døde.

Samtidig sier WHO at utbruddet av bundibugyo-varianten av ebolaviruset ikke oppfyller kriteriene til å defineres som en pandemikrise.

I en uttalelse sier FN-organet at Kongo fram til lørdag hadde meldt inn 80 mistenkte dødsfall, åtte laboratoriebekreftede smittetilfeller og ytterligere 264 mistenkte smittetilfeller i provinsen Ituri. I tillegg er det ett laboratoriebekreftet tilfelle i hovedstaden Kinshasa. Vedkommende kom tilbake til hovedstaden fra Ituri.

Nabolandet Uganda har rapport om to tilsynelatende uavhengige smittetilfeller, inkludert et dødsfall, som er bekreftet av et laboratorium. Det er snakk om personer som har reist fra Kongo.

Kongso helseminister Samuel-Roger Kamba advarte lørdag og sa at det ikke er noen vaksine eller spesifikk behandling mot bundibugyo-viruset.

– Denne varianten har en svært høy dødelighet, som kan komme opp i 50 prosent, sier han videre.

163 norske bedriftseiere har flyttet til Sveits siden 2020, viser en kartlegging fra NRK.

Til sammen betalte de 343 millioner kroner i formuesskatt før de flyttet. Det tilsvarte 2 prosent av all formuesskatt den norske staten fikk inn i 2019.

NRKs kartlegging viser at mange av de utflyttede eierne fortsatt har norske selskaper. Bare seks av bedriftseierne har solgt seg helt ut av Norge.

Selskapene de eier har økt i verdi etter flyttingen. Ifølge NRK er egenkapitalen i bedriftene doblet fra 2019 til 2024.

Kartleggingen viser videre at utflytterne fortsatt tar ut store utbytter fra norske selskaper. De som flyttet før 2024, tok ut 2,3 milliarder kroner i utbytte i 2019 og 6,5 milliarder kroner i 2024.

Siden selskapene fortsatt er norske, må eierne betale skatt til Norge på utbyttet.

En canadier har testet positivt for hantavirus etter å ha forlatt virusskipet MV Hondius i forrige uke, opplyser myndighetene i British Columbia.

Personen ble testet ved et sykehus i Victoria etter å ha fått milde symptomer. Vedkommende er én av fire canadiere som er i isolasjon etter å ha blitt evakuert fra MV Hondius, et nederlandsk luksuscruiseskip som dro fra Argentina på en polarekspedisjon 1. april.

De fire består av to par, ett fra Yukon og ett fra British Columbia. Personen som har testet positivt, er fra Yukon.

Provinsens smittevernoverlege Bonnie Henry sier at de fire ikke har hatt kontakt med offentligheten siden de ble fraktet fra evakueringsflyet til Victoria. Tilstanden til personen som har testet positivt, er stabil.

Andes-varianten av hantaviruset, som er påvist i utbruddet på cruiseskipet, kan gi alvorlig lungesykdom. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan sykdommen være dødelig i opptil 50 prosent av tilfellene.

Hantavirus er en gruppe virus som vanligvis spres av gnagere. I sjeldne tilfeller kan viruset smitte fra person til person. Helsemyndighetene har sagt at risikoen for videre spredning er lav.

Trump-administrasjonen har besluttet å ikke forlenge sanksjonsunntaket for russisk olje fraktet sjøveien. Unntaket har blant annet gjort det mulig for India å kjøpe russisk olje som allerede var lagret på tankskip.

Sanksjonsunntaket ble tidligere forlenget med én måned for å dempe oljemangel og høye priser etter at Iran stengte Hormuzstredet.

De demokratiske senatorene Jeanne Shaheen og Elizabeth Warren ba fredag Trump-administrasjonen om ikke å fornye unntaket. De mener ordningen gir Russland inntekter som bidrar til å finansiere krigen i Ukraina, uten at det er tegn til at den har senket drivstoffprisene for amerikanske forbrukere.

Bensinprisene i USA ligger nå på rundt 4,50 dollar per gallon, det høyeste nivået siden 2022. Både amerikanske og internasjonale oljepriser har ligget rundt eller over 100 dollar fatet siden krigen startet 28. februar.

På vei hjem fra Beijing fredag sa president Donald Trump at han og Kinas president Xi Jinping hadde drøftet en mulig opphevelse av sanksjoner mot kinesiske selskaper som kjøper iransk olje. Han sier en beslutning kommer snart.

India er den største kjøperen av russisk olje fraktet sjøveien.

For gressallergikere kan det bli en strevsom tid fremover, og allerede 17. mai kan de første pollenkornene være i omløp.

Så mange som 1,5 millioner nordmenn har pollenallergi. Nå varsler Norges Astma- og Allergiforbund at de første gresspollenkornene kan dukke opp tidligere enn vanlig flere steder i landet. Det kan bety rennende nese og kløende øyne allerede 17. mai.

– Selv om gresspollensesongen ikke har startet ennå, ser vi flere tegn på at de første gresspollenkornene kan dukke opp tidligere enn normalt i år. Vi følger utviklingen nøye gjennom målinger, værdata og blomstringsobservasjoner, sier Nestor González Roldán, seniorforsker pollen i NAAF.

Målinger fra nordiske målestasjoner i Danmark og vestlige deler av Sverige har allerede registrert gresspollen i luften, ifølge en pressemelding fra Allergiforbundet. Her i landet er det særlig de sørligste delene av landet som blir først rammet. Men også deler av Midt-Norge kan få merke tidlige pollenkorn hvis været ligger an til det.

Både temperatur, nedbør og veksten de kommende ukene kommer til å ha mye å si.

– De som vet at de reagerer på gresspollen, bør følge nøye med på pollenvarselet og starte forebyggende behandling i god tid før symptomene blir sterke, sier González Roldán.

Nasjonale pollenvarsler er tilgjengelige på nett og i en egen app.

Iran gjenåpner aksjemarkedene tirsdag etter at handelen ble stanset under konflikten med USA og Israel, melder det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA.

– Stansen i børsaktivitetene fra krigens start hadde som mål å beskytte aksjonærenes verdier, hindre panikkdrevet handel og legge til rette for mer gjennomsiktige prisforhold, sier Hamid Yari i Irans børs- og verdipapirtilsyn.

– Når børsen nå åpner igjen, vil vi se full gjenopptakelse av alle deler av kapitalmarkedet, sier han.

Et ebolautbrudd i Kongo har krevd 88 liv, og det finnes verken vaksine eller behandling mot virusvarianten som sprer seg, advarer landets helseminister.

Til sammen er det meldt om 336 mistenkte tilfeller av den svært smittsomme og alvorlige blødersykdommen, opplyser Afrikas smittevernbyrå CDC Africa.

Utbruddet gjelder Bundibugyo-varianten av ebola og er bekreftet i Ituri-provinsen nordøst i Kongo, nær grensene til Uganda og Sør-Sudan.

– Bundibugyo-varianten har ingen vaksine, ingen spesifikk behandling, sier Kongos helseminister Samuel-Roger Kamba.

– Denne varianten har en svært høy dødelighet, som kan komme opp i 50 prosent, sier han.

Også Uganda har meldt om ett dødsfall knyttet til utbruddet. Den døde var en kongolesisk statsborger som døde i Kampala. Ifølge helseministeren var den første kjente pasienten en sykepleier som oppsøkte et helsesenter i provinshovedstaden Bunia 24. april med symptomer på ebola.

Nå forbereder Leger Uten Grenser en storstilt innsats.

– Antallet tilfeller og dødsfall på så kort tid, kombinert med spredning til flere helsesoner og nå over grensen, er ekstremt bekymringsfullt, sier Trish Newport i organisasjonen.

Ebola smitter gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker fra smittede personer og kan føre til alvorlige blødninger og organsvikt. Dette er det 17. ebolautbruddet i Kongo.

En person ble tatt av et snøskred på vestsiden av Storsteinnestinden på Kvaløya i Tromsø kommune lørdag ettermiddag. Vedkommende kom seg ut av skredet selv.

– Personen kom seg ut ved egen hjelp og varslet selv politiet om hendelsen. Vedkommende er uskadet. Det er ikke grunn til å tro at flere skal være tatt av dette skredet, skriver operasjonsleder Christian Andreassen i Troms politidistrikt i politiloggen.

Politiet meldte om hendelsen like før klokka 16.30.

Flere europeiske land forhandler nå med Iran om tillatelse til å sende skip gjennom Hormuzstredet, melder statlig iransk TV.

Iran har i stor grad blokkert skipstrafikken gjennom det strategisk viktige stredet siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot landet 28. februar.

Flere asiatiske land, først og fremst Kina, Japan og Pakistan, har den siste uka fått iranernes tillatelse til å sende skip gjennom stredet, der rundt 20 prosent av verdens olje- og gassforsendelser passerte før krigsutbruddet.

– Vi mottok i dag informasjon som tyder på at også europeere har startet forhandlinger med Revolusjonsgarden for å få tillatelse til å passere, meldte iransk TV lørdag.

Rederiforbundet: Uavklart situasjon

Det ble ikke opplyst hvilke europeiske land det eventuelt er snakk om, eller om Norge er blant dem.

Rederiforbundet kan ikke kommentere hvorvidt Norge deltar i denne type forhandlinger.

– Vi følger situasjonen i Hormuzstredet tett, og har merket oss signalene fra Iran om at de skal ha fått på plass en mekanisme for utseiling at Hormuz, sier Tor Arne Berntsen, rådgiver for sikkerhet og beredskap i Rederiforbundet, i en epost til NTB.

Han legger til at de er i tett dialog med rederiene som har skip i området.

– Vår vurdering er at situasjonen fortsatt er uavklart, og at det foreløpig ikke foreligger gode nok strukturer for å ivareta sjøfolkenes sikkerhet ved en eventuell utseiling.

Besøkte Teheran

Statssekretær Andreas Kravik var tidligere i uka i Teheran, der han hadde samtaler med flere ledere, blant dem utenriksminister Abbas Araghchi.

Den iranske blokaden av Hormuzstredet var ett av hovedtemaene under samtalen, opplyste Kravik til NTB etter besøket.

Både Iran og Oman har fremmet krav om betaling fra skip som vil passere gjennom stredet.

– Det er ikke helt utenkelig at dette kan gjøres på en måte som er i tråd med havretten, men det er veldig strenge grenser. Dette skal vi nå ha en oppfølgingsprosess på ekspertnivå med dem om, sa Kravik onsdag.

Blir ikke gratis

Lederen av sikkerhetskomiteen i den iranske nasjonalforsamlingen, Ebrahim Azizi, sa lørdag at Iran nå har utarbeidet «en profesjonell mekanisme for å styre trafikken» gjennom stredet, og la til at den vil bli offentliggjort om kort tid.

– Bare kommersielle fartøy og parter som samarbeider med Iran, vil få dra nytte av det, sa Azizi, som understreket at det ikke vil bli kostnadsfritt for skip å passere.

Hormuzstredet vil også forbli stengt for skip fra land som deltar i den amerikanske marinens operasjon for å eskortere skip gjennom stredet, la Azizi til.