Nyhetsstudio

To mennesker er drept i ukrainske angrep mot de to russiske grensefylkene Belgorod og Brjansk, ifølge lokale myndigheter.

– En drone angrep et kjøretøy i byen Grajvoron. En sivil ble drept, sier myndighetene i Belgorod i en uttalelse mandag morgen.

I Brjansk ble en mann mandag drept i et ukrainsk angrep mot Belaja Berjozka, opplyser den fungerende guvernøren Jegor Kovaltsjuk på Telegram.

Ytterligere fem personer ble såret i droneangrep i den russisk-okkuperte byen Horlivka øst Ukraina, ifølge russisk statlig TV.

Også energiinfrastruktur ble skadet i rakett- og droneangrepet i Belgorod, ifølge lokale myndigheter.

I Kherson sør i Ukraina ble to personer drept og 16 såret i et russisk artilleri-, rakett- og droneangrep søndag morgen, opplyser guvernør Oleksandr Prokudin på Telegram.

Meldingene er ikke verifisert fra uavhengig hold. Både Russland og Ukraina nekter for å utføre målrettede angrep mot sivile mål.

Ukraina gjennomfører jevnlig angrep mot mål i Russland som gjengjeldelse for daglige angrep fra russisk side siden den fullskala invasjonen i februar 2022.

Natt til søndag ble minst fire mennesker drept og over 100 såret i russiske angrep som særlig var rettet mot Ukrainas hovedstad Kyiv.

USA har forsøkt å mekle fram en slutt på krigen, men forhandlingene har stått stille siden USA sammen med Israel gikk til angrepskrig mot Iran i slutten av februar.

Regissøren Tore Vagn Lid sender brev til skuespillerne han ønsker å ha med i sine prisvinnende oppsetninger. Det fikk skuespillerne til å lure.

– Jeg fikk et brev i posten som jeg først trodde var fra en gal mann, røper Bjørn Sundquist.

Han spiller Brunsneglen i «Triggersystemet», den Heddapris-belønte forestillingen som skal på Riksteater-turné til hele landet til høsten. Det handler om forskeren som prøver å berge alskens småkryp fra samtidens syndflod.

– Jeg fikk også et brev, sier Trond Espen Seim.

Det gjorde at han sa ja til en rolle i «1984 dub», selv om stykket ikke er skrevet ennå. Det er en forestilling fritt etter George Orwell-klassikeren «1984» og har undertittelen «Kunsten å overvåke (seg selv)». Det får premiere i februar 2027.

Bak begge forestillingene som skal ut med Riksteatret i kommende sesong, står Tore Vagn Lid (53), multiprisbelønt regissør, forfatter, dramatiker, musiker, professor i dramaturgi og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen.

Teateret trygt

I brevet han fikk, ble Trond Espen Seim blant annet bedt om å tenke etter om det finnes et trygt sted i dag – med kameraovervåking og KI og tvil om våre egne følelser og forestillinger.

For i Vagn Lids samtidsversjon av «1984» er det ikke lenger i like stor grad «Partiet» og «Storebror» som står for overvåkingen: «I algoritmenes og den kunstige intelligensens tidsalder kan overvåking i større grad handle om kunsten å overvåke seg selv», heter det i omtalen.

Selv mener Tore Vagn Lid at teateret nærmest er det siste trygge stedet der vi kan stole på det vi ser:

– I vår tid – når vi har grunn til å tvile på det vi leser, det vi ser på bilder og videoer og hvem som egentlig har skrevet noe – er teateret et sosialt rom som nesten er uforfalskbart. Bjørn Sundquist er der. Vi selv er der. Dermed har teateret for meg noe utopisk ved seg – noe tillitvekkende.

– Ville vært skremt

Da Riksteatret presenterte den kommende sesongen, delte man ut pocketutgaven av George Orwells «1984», skrevet i 1949. Der skriver forfatteren (1903–1950) om et overvåkingssamfunn og om «versifikatorer», maskiner som produserer litterær tekst av seg selv.

– Men Orwell klarte ikke å forutse de sosiale mediene. Han ville vært bergtatt – og skremt – av dem, tror Vagn Lid, som tar det kommende stykket inn i vår tid med boken som startpunkt.

Han påpeker at Orwell i et brev til sin tidligere lærer Aldous Huxley, kjent for den like dystopiske «Brave New World», skrev at han ikke trodde at samfunnet de skrev om, kom til å være sånn – men at vi ville se tendenser.

Utrygg med teknologi

– De tendensene ser vi nå. Orwell frykter at menneskene slutter å tenke, slutter å stille spørsmål, slutter å bruke språket kritisk. Hva hvis vi ikke trenger å tenke? Ikke trenger å bruke språk? Og om språket er standardisert, automatisert, har vi ikke noe å tenke ut fra. Det er en situasjon som plutselig er reell, hevder Tore Vagn Lid, og legger til:

– I dag kan vi ikke engang stole på farens tale i en konfirmasjon. Teknologien har gjort oss utrygge. Det tangerer det Julia og Winston møter i «1984».

I boken prøver hovedpersonene Julia og Winston desperat å finne et skjulested, et punkt der de ikke er overvåket, som er trygt.

– De tviler på alt, inklusive hverandre. Også i dag søker vi etter noe genuint og trygt som vi kan stole på. Og der tror jeg teateret har noe å bidra med i dag, som det ikke har hatt tidligere. Det er min hypotese, og det er slik jeg tenker med mine stykker.

Musikalsk rom

Tore Vagn Lid blir selv med «Triggersystemet» ut i landet fra turnépremieren i Bodø 15. september. Da sitter han sammen med et lite band ved scenen og spiller gitar. Også i «1984 dub» blir det musikk.

– Teateret er et musikalsk rom. Å utvide det, i stedet for å gjøre det til et rent litterært rom, er veldig viktig. For meg er det noe av hemmeligheten i teaterrommet og en av grunnene til at jeg har forelsket meg i det, sier multitalentet.

Vagn Lid har gjerne en gitar med når han regisserer og har alltid med musikk i stykkene sine, noe han forklarer slik:

– Alle mennesker kjenner på hvordan musikken kan snakke på andre måter enn man normalt kan snakke. Hvorfor lytter millioner av mennesker på en låt som treffer dem midt i noe som de ikke helt klarer å forklare? Det er jo fordi det er noe der som musikken gjør, som andre ting ikke kan gjøre.

Oljeprisene har falt til det laveste nivået på to uker. Optimisme rundt utsiktene til en avtale mellom USA og Iran trekkes frem som forklaring.

Prisen på nordsjøolje falt natt til mandag norsk tid 4,55 prosent, en nedgang på 4,71 dollar, til 98,83 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble på samme tidspunkt omsatt for 92,03 dollar fatet, en nedgang på 4,57 dollar, eller 4,73 prosent.

Lørdag sa USAs president Donald Trump at Washington og Teheran i stor grad har forhandlet ferdig en intensjonsavtale om en fredsavtale og som kan føre til gjenåpning av Hormuzstredet.

Men flere vanskelige elementer i en mulig avtale gjenstår å enes om. Søndag sa Trump at han har bedt sine utsendinger om å ikke ha noe hastverk for å få på plass en avtale med Iran.

Før Iran-krigen startet, ble rundt en femdel av verdens olje- og flytende gass-forsendelser sendt via dette stredet og ut på verdensmarkedet.

Analytikere mener imidlertid at det kan ta flere måneder før oljeforsendelsene via stredet er tilbake på normalt nivå etter at en eventuell avtale er på plass. De viser også til at det vil ta tid å reparere olje- og gassanlegg som har blitt angrepet i regionen.

Togtrafikken går igjen på Sørlandsbanen etter at strømtrøbbel ga full stopp for et tog mellom Gjerstad og Nelaug i Agder søndag kveld.

Feilen oppsto litt før klokken 19 og ble rettet i 22.15-tiden.

– Du må fortsatt regne med forsinkelser, opplyser Bane Nor på sine nettsider.

Det ble satt opp buss for tog videre til Kristiansand for passasjerene.

Den kinesiske Long March 2-F-raketten lettet søndag kveld lokal tid fra oppskytingssenteret Jiuquan i Gobi-ørkenen nordvest i landet.

Oppskytingen er en del av oppdraget Shenzhou-23, der en kinesisk astronaut for første gang skal tilbringe et helt år i bane rundt jorden.

Til sammen er tre astronauter om bord i romfartøyet. Mannskapet skal gjennomføre en rekke vitenskapelige prosjekter innen biovitenskap, materialvitenskap, fysikk og medisin.

Oppdraget anses som et viktig skritt i Kinas plan om å sende mennesker til månen innen 2030.

USAs president Donald Trump har forsikret Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at han kommer til å stå på kravet om at Irans atomprogram skal avsluttes.

De to verdenslederne snakket sammen lørdag kveld, opplyste en høytstående israelsk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP lørdag.

I en sluttforhandlet avtale mellom Iran og USA må også alt anriket uran fjernes fra iransk territorium, har Trump lovet, ifølge kilden.

– Han kommer ikke til å signere en avtale uten disse betingelsene, sa tjenestepersonen.

Siden bekreftet Netanyahu samtalen og at det var enighet om krav både om fjerning av anrikingsanlegg og fjerning av anriket materiale fra Iran i en sluttavtale.

Iran har sagt at de ikke har godtatt noen tiltak når det gjelder landets atomprogram i et såkalt omforent memorandum (MOU) – en intensjonsavtale, som Trump lørdag hevdet i stor grad var framforhandlet. Det er ventet at en våpenhvile forlenges gjennom intensjonsavtalen mens forhandlinger om en fremtidig sluttavtale fortsetter.

Søndag sier Trump på Truth Social at de ikke kommer til å forhaste seg om en avtale, siden USA «har tiden på sin side».

Iran har gjennom alle år avvist at de vil utvikle atomvåpen og har insistert på atomprogrammet er sivilt.

Trump antydet åpent tidligere i helgen at spørsmålet om Irans høyanrikede uran må være med i en sluttforhandlet avtale.

– Jeg kommer bare til å skrive under en avtale der vi får alt vi vil ha, sa Trump til CBS News.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,4 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,31 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 42,5 øre, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,048 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,98 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørvest-Norge, da på -3,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge -1,4 øre, Midt-Norge 0,1 øre, Nord-Norge 0,09 øre og Vest-Norge 0,4 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,25 kroner per kWh og -12,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 76,1 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Norge fordømmer Russlands kraftige angrep mot Ukraina i natt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Dette er et angrep som er av en størrelse og karakter vi ikke har sett tidligere, og igjen har angrepene rammet sivile og sivil infrastruktur, sier Støre.

Ukraina ble natt til søndag angrepet med 600 droner og 90 raketter, deriblant en hypersonisk rakett. Minst fire personer ble drept og over 20 mennesker er såret i hovedstaden Kyiv og omegn.

– Med angrep som dette viser Russland totalt fravær av vilje til å finne en vei mot fred, og velger i stedet å eskalere, sier Støre.

Støre har i løpet av morgentimene søndag snakket med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og den ukrainske statsministeren Julija Svyrydenko for å uttrykke Norges støtte.

Samtidig understreker Støre at Russlands gjentakende angrep mot Ukraina er brudd på folkeretten.

– Russlands brutale angrep understreker viktigheten av at vi fortsetter vår støtte til Ukrainas legitime forsvarskamp med full kraft, sier han.

Et flere hundre meter bredt steinras har gått over en vei i Hjartdal i Telemark. Gaustabanen er stengt og det er fare for ytterligere ras.

Et ras av jord, stein og is gikk over Gaustavegen ved Stavsro i Hjartdal i Telemark søndag morgen.

Fylkesvei 3430 ble stengt i begge retninger, og politiet sendte et redningshelikopter til stedet for å få oversikt over området. Det er ikke meldt om at verken biler eller folk ble tatt av raset.

– Politiet har ingen informasjon om at noen er savnet i området. Det er så langt i søket ikke gjort noe funn, opplyser pperasjonsleder Tom Richard Skuggedal i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

– Vurdert som usikkert

Banen opp til Gaustatoppen er stengt fordi politiet ikke ønsker at flere folk skal ta seg inn i fjellet. Det er også opprettet flyforbud i området for å la nødetatene jobbe i fred.

– SAR Queen har observasjon på ustabile bruddkanter som trolig sannsynliggjør flere ras, skriver Skuggedal.

Kriseledelsen i kommunen er orientert om hendelsen.

– Rasområdet er vurdert som usikkert og kommunen vil varsle geolog, legger Skuggedal til.

Nylig åpnet

Veien åpner ikke før området er nærmere undersøkt. Skredet skal inspiseres av geolog, opplyser Telemark fylkeskommune i en pressemelding søndag ettermiddag. Det melder Telemarksavisa.

– Vegen vil holde stengt til området er inspisert av geolog. Det skjer trolig tirsdag, forteller Vemund Reinstaul, teamleder ved seksjon for vegdrift ved Telemark fylkeskommune.

Strekningen er nylig åpnet igjen etter å ha vært vinterstengt.

Russland brukte en hypersonisk rakett i et av de største angrepene mot Ukrainas hovedstad Kyiv på over fire år. Minst fire mennesker er drept og over 80 såret.

Det ukrainske luftforsvaret har oppgitt at Russland brukte 600 droner og 90 raketter i angrepene mot Ukraina natt til søndag. 549 av dronene og 55 av rakettene ble avskåret, mens 19 raketter aldri nådde sine mål, ifølge luftforsvaret.

– Tre russiske raketter mot et vannforsyningsanlegg, et nedbrent marked, titalls boligbygg skadet, flere vanlige skoler, og han avfyrte sin oresjnik mot Bila Tserkva sentralt i Kyiv, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Telegram søndag formiddag.

Litt senere bekrefter Russlands forsvarsdepartement at de brukte en hypersonisk rakett av typen oresjnik, samt raketter av typen iskander Kinzjal og tsirkon i angrepet, ifølge det statlige nyhetsbyrået Interfax. Russland beskriver angrepet som gjengjeldelse for ukrainske angrep i russisk-okkuperte Luhansk for få dager siden.

Vestlig etterretning advarte ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lørdag om at Russland forberedte et nytt angrep med denne raketten. Oresjnik er kun blitt brukt i kamp to ganger tidligere, også da mot Ukraina. Russerne hevder mellomdistanseraketten er umulig å avskjære fordi den kan fly i ti ganger lydens hastighet.

– En forferdelig natt

Angrepene pågikk fortsatt da solen gikk opp søndag morgen. Det er meldt om skader på 40 steder i hovedstaden.

– Det var en forferdelig natt, det har aldri vært noe lignende i løpet av hele krigen, sier Svitlana Onofryjtsjuk (55).

Markedet som hun har jobbet på i 22 år, ble skadet i et av angrepene.

– Jeg er veldig lei for at jeg nå er nødt til å ta farvel med Kyiv, jeg blir ikke her lenger, det er ingen mulighet. Jobben min er borte, alt er borte, alt har brent ned, fortsetter hun.

Støre fordømmer

Både boliger, regjeringskontorer og skoler skal ha blitt truffet. To personer ble drept i selve hovedstaden, opplyser ordføreren søndag morgen. To andre ble drept i Kyiv fylke, ifølge guvernøren. Minst 83 er såret, 69 av dem i hovedstaden, ifølge myndighetene.

Angrepet omtales som et av de aller mest omfattende mot Kyiv hittil i den russiske angrepskrigen, som har pågått i over fire år.

– Dette er et angrep som er av en størrelse og karakter vi ikke har sett tidligere, og igjen har angrepene rammet sivile og sivil infrastruktur, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en uttalelse til NTB.

Han er blant en rekke vestlige ledere som fordømmer angrepet 1. pinsedag.

– Med angrep som dette viser Russland totalt fravær av vilje til å finne en vei mot fred, og velger i stedet å eskalere, sier Støre, som snakket med Zelenskyj søndag morgen for å uttrykke Norges støtte.

Samtidig understreker Støre at Russlands gjentakende angrep mot Ukraina er brudd på folkeretten.

– Russlands brutale angrep understreker viktigheten av at vi fortsetter vår støtte til Ukrainas legitime forsvarskamp med full kraft, sier han.

Overlevde sammen med hunden

Russerne hevder ifølge Interfax at angrepene var rettet mot ukrainske militære kommandoanlegg, flybaser og militærindustrielle foretak.

Flyalarmen ble utløst ved 0.30-tiden lokal tid etter at Ukrainas luftforsvar meldte at flere missiler og hundrevis av droner var på vei mot hovedstaden. Noen timer senere kom nye angrep.

Etter de første angrepene ba byens militære myndigheter innbyggerne om å bli værende i tilfluktsrommene av frykt for flere angrep.

I Kyiv forteller 74 år gamle Jevhen Zosin at han løp for å hente hunden sin i det øyeblikket han hørte den første eksplosjonen.

– Så var det en ny eksplosjon, og hun og jeg ble kastet bakover som en nål av sjokkbølgen. Men vi overlevde begge. Leiligheten min er sprengt i stykker, sier han til AP.

Skole var tilfluktsrom

I Sjevtsjenko-distriktet i hovedstaden ble et fem etasjer høyt leilighetsbygg truffet og tok til å brenne. En person ble drept, ifølge ukrainske nødetater. En skolebygning der folk hadde søkt tilflukt, ble skadet i et annet angrep, ifølge ordfører Vitalij Klitsjko.

Lokale myndigheter melder også om dagligvarebutikker og lagre som er ødelagt rundt om i byen.

Det er også meldt om angrep rettet mot Odesa- og Kharkiv-regionen – og også her er det meldt om flere skadede personer.

Sovesal skal ha blitt angrepet

Russlands president Vladimir Putin hadde varslet gjengjeldelse etter at Ukraina gjennomførte et større droneangrep mot Starobilsk i det russiskokkuperte Luhansk fylke øst i Ukraina natt til fredag. Angrepet rammet ifølge Russland et studenthjem.

Russlands krisedepartement sa lørdag at ytterligere to drepte var hentet ut av ruinene av sovesalen, og at 18 personer dermed er drept i angrepet. Video delt av departementet viser titalls redningsmannskaper som leter gjennom det som er igjen av den fem etasjer høye bygningen.

De fleste av de drepte og savnede er unge kvinner født mellom 2003 og 2008, ifølge en liste over drepte publisert av den russiskstøttede guvernøren i Luhansk, Leonid Pasitsjnik.

Ukraina benekter at de rettet angrep mot sivile og hevder de traff en russisk droneenhet i området. Ukrainas militære sier angrepet var rettet mot hovedkvarteret til den russiske eliteenheten Rubicon, en droneavdeling i det russiske militæret. Ukraina har ikke sagt om dette var den samme bygningen som Russland omtaler som et studenthjem.

– Det finnes ingen militære anlegg, etterretningsanlegg eller tilknyttede tjenester i nærheten, sa Putin i Moskva fredag.