Nyhetsstudio

Lagmannsretten slo fast i september at dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig. Staten anket, og saken skal nå opp i Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg fattet beslutningen mandag, opplyser domstolen på sine nettsider. Det er ikke klart når saken skal gå.

Borgarting lagmannsrett slo i september fast at deponering av gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig fordi tillatelsene var gitt i strid med EUs vanndirektiv og vannforskrift. Det skjedde etter søksmål fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Efta-domstolen ga i en rådgivende uttalelse i mars miljøorganisasjonene medhold.

Staten varslet anke etter lagmannsrettens dom i september.

– Staten anket dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken. Vi ser fram til at Høyesterett nå skal behandle den, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB mandag kveld.

Lang kamp

Siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre at selskapet Nordic Mining skal kunne deponere gruveavfall fra sin virksomhet i Engebøfjellet i Førdefjorden. Både norske og internasjonale aktører har frarådet prosjektet.

Engebøfjellet ved Førdefjorden inneholder Norges største kjente forekomst av rutil, som brukes til utvinning av titandioksid (E171) og granat.

Etter mange års utsettelser startet Nordic Mining gruvedrift på fjellet like før jul i 2024.

Ingen midlertidig forføyning

Saken har gått i nok et spor i retten. Miljøorganisasjonene har krevd stans i driften ved prosjektet i påvente av Høyesteretts behandling av driftstillatelsen.

Dette ble avvist av Sogn og Fjordane tingrett tidligere i november. Der ble miljøorganisasjonene også dømt til å betale sakskostnader på 2,5 millioner kroner.

Tingretten ga dem medhold i at avfallsdumpingen trolig strider med EUs vanndirektiv, men mente at organisasjonene ikke har vist at vilkårene for midlertidig forføyning er oppfylt.

Tidligere Høyre-statsråd Anniken Hauglie går ut av toppledelsen i NHO for å studere ledelse ved London School of Economics og BI, melder Altinget.

Hauglie har i dag stilling som viseadministrerende direktør i næringslivsorganisasjonen. Tidligere har hun vært arbeids- og inkluderingsminister og også direktør for Norsk olje og gass.

Hun begynner på studier 25. februar, sier hun til Altinget.

– Siste arbeidsdag blir 13. februar, allerede 25. februar venter første forelesning i ledelsesstudier ved LSE og BI, skriver hun til nettavisa. Hun legger til at hun er klar for nye utfordringer etter sommeren.

NHO tilbudte tidligere i høst alle ansatte sluttpakke.

Verdens helseorganisasjon (WHO) mener GLP-1-behandling vil kunne spille en viktig rolle i den globale kampen mot overvekt.

Legemidlene er i utgangspunktet laget for pasienter med diabetes 2. De bidrar blant annet til minsket appetitt og økt metthetsfølelse, noe som gjør det letter å miste vekt.

Blant GLP-analoger er legemidlene Ozempic og Mounjaro, som de siste årene har blitt enormt populære for å sikre vekttap.

Mandag la WHO fram retningslinjer for hvordan slike legemidler kan brukes til å behandle voksne som lider av kronisk overvekt. Men selv om legemidlene ifølge WHO åpenbart er effektive, er de ingen magisk medisin, og de bør kombineres med endret atferd når det gjelder blant annet spisevaner og fysisk aktivitet, ifølge FN-organisasjonen.

WHO understreker også at det trengs mer data for å kunne fastslå effekt og sikkerhet over en lengre periode.

Legemidlene anbefales ikke for gravide.

Over 1 milliard mennesker verden over lider av overvekt. Hvis ikke noe gjøres, er det ventet at antallet kommer til å dobles innen 2030, ifølge WHO.

Støre-regjeringen vil trolig stille kabinettsspørsmål, men SV og MDG kommer ikke til å felle den, spår eksperter NTB har snakket med.

– Jeg tror ikke de kommer til å felle Støre. Nå lages det mye rabalder om noe som fort blir glemt, sier statsviter Jostein Askim ved Universitetet i Oslo.

Han holder det for mest sannsynlig at budsjettbråket ender med kabinettsspørsmål – altså at Støre-regjeringen truer med å gå av dersom de ikke får flertall for budsjettet – men overlever.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt ble i helgen enige om et budsjett som SV og MDG så langt har sagt nei til.

Framstå tøffe

Ved å tvinge regjeringen til å stille kabinettsspørsmål vil særlig MDG, men også SV, kunne framstå som tøffe, mener Askim.

– De kan vise sine velgere at det måtte bli et spørsmål om regjeringen, ikke bare budsjettet, før de bøyde av, sier Askim.

Men når jula ringes inn, kommer budsjettet til å være i havn, spår statsviteren.

– Jeg tror de kommer til å ta fram manuset fra Carl I. Hagen (Frp) fra høsten 2001, hvor han sa akkurat det en partileder skal si når man er uenig i budsjettforslaget, men ikke vil ha regjeringsskifte: Nå er det ikke lenger et spørsmål om budsjett, nå er det et spørsmål om vi vil ha en annen regjering, og det vil vi tross alt ikke.

MDG: Støre sitt valg

Men den analysen avviser MDGs forhandlingsleder Ingrid Liland.

– Vi kan ikke stemme for budsjettforliket som det foreligger. Det er for dårlig på klima og omstilling. Det er uansvarlig i 2025 å stemme for et sånt statsbudsjett, sier hun.

– Men vil dere gå så langt som å felle regjeringen?

– Hvis Jonas Gahr Støre heller vil gå av enn å føre en ansvarlig klimapolitikk, så er det hans valg, svarer Liland.

– Noen vil si at dere spiller veldig hardt?

– Det går an også å si at her er det et Arbeiderparti som verken kommer egne grønne velgere eller MDG i møte på et minimum av klimakutt og omstilling. Vi har strukket oss veldig langt i denne prosessen. Men vi opplever likevel at vi møter en vegg der det er umulig å gjøre ting som monner.

– Vil gå uansett

Bjørn Erik Rasch, også han professor og statsviter ved Universitetet i Oslo, er enig med sin kollega.

– Å tvinge regjeringen til å stille kabinettsspørsmål kan være en symbolsk handling for å synliggjøre sin motstand. Så bøyer man av i siste liten, sier han.

– Hvor stor ripe i lakken vil det være for regjeringen?

– Et kabinettsspørsmål er et tegn på at regjeringen er svak. Det vil være et nederlag. Men det er jo ikke første gang det skjer, sier Rasch.

– Men det er ikke så avgjørende om det blir kabinettsspørsmål eller ikke. For hvis det foreliggende budsjettforslaget ikke får flertall, så er det så dramatisk at regjeringen sannsynligvis vil gå av uansett, sier han.

Tror ikke på MDG

Askim synes det er vanskeligst å spå hva MDG vil gjøre. MDG-leder Arild Hermstad har uttalt at han er villig til å felle Støre.

– MDG er ikke så lett å forutse som de andre partiene, fordi de har minimalt med parlamentarisk erfaring. Men hvis de gjør seg til et parti som nekter å stemme for noe statsbudsjett, så blir de jo et parlamentarisk irrelevant parti. Det greier jeg ikke å se for meg. Da tror jeg de blir helt marginalisert ved neste valg, sier han og peker på at MDG stilte seg som en garantist for en Støre-regjering i valgkampen.

– Jeg tror ikke på dem. Jeg tror ikke de kommer til å felle Støre. Det ville være et stort svik mot mange av velgerne deres om MDG skulle kaste regjeringen, framholder han.

Liland mener på sin side at MDG ikke er blitt tatt på alvor.

– Vi har vært helt tydelige og ærlige på hva vi ønsker å oppnå. Og så har vi vært villige til å snakke om kompromisser. Men det er vel åpenbart at dette ikke har blitt tatt på alvor. Hva som er grunnen til det, får du nesten spørre Ap om.

SV bakpå

SV kommer på sin side veldig dårlig ut av hele prosessen, mener Askim.

– De synes å være helt bakpå, sier han og viser til at Rødt nå kan ta æren for mye av det som kunne vært regnet som SV-seire i budsjettet.

Partilederne fra både SV og MDG stilte mandag til nye møter med Ap på Stortinget.

SV-leder Kirsti Bergstø sa mandag at hun har tro på at et budsjettflertall kan landes.

Denne novembermåneden ble den sterkeste for salget av nybiler noensinne. Elbiler står for nesten alt, blant annet fordi mange fremskynder kjøpet før nyttår.

Nesten 20.000 nye personbiler ble registrert i november, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Elbiler utgjorde nesten 98 prosent av alle nyregistrerte biler i samme måned. Aller høyest blant fylkene var Telemark med 99,7 prosent.

– Dette er en historisk sterk november. Andelen elbiler er rekordhøy, og mange merker vokser betydelig. Usikkerheten rundt den foreslåtte momsendringen fra 2026 bidrar også til at mange fremskynder bilkjøpet, sier administrerende direktør Geir Inge Stokke i OFV.

Ellers i året utgjør elbiler litt over 95 prosent av alle nybilsalg.

– Folk vil ha elbil til konkurransedyktig pris

− Dette viser at folk vil ha elbil så lenge den har en konkurransedyktig pris, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening i en pressemelding.

Elbilforeningen tror at salget fortsetter å være høyt ut året på grunn av budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet om å senke momsfritaket til 300.000 kroner.

− Dette er foreløpig et budsjettforlik uten flertall. Men vi registrerer at SV og MDG ennå ikke har fått gjennomslag for en mer forutsigbar og gradvis innfasing av elbilmoms. Dette er sterkt beklagelig, sier Bu.

Tesla med rekordår

Tesla sto for nesten en tredel av nybilene solgt i november.

Den mest solgte bilen i Norge i november var Tesla Model Y med litt over 3600 solgte biler, og den nest mest solgte bilen var Tesla Model 3 med nesten 2.600 solgte biler.

I år så langt har nesten 28.606 teslaer blitt registrert i Norge. Det er flere enn i 2023, som var forrige rekordår med 26.641 nyregistreringer.

Salget vil være høyt også i desember

– Når budsjettet ikke er landet og bunnfradraget er uavklart, velger mange å sikre seg ny bil under dagens betingelser. Det ser vi tydelig i tallene, og vi må regne med høy registreringsaktivitet i desember også, sier Stokke.

2025 ligger an til å bli ett av de mest markante bilårene i moderne tid, ifølge OFV. Hittil i år er det registrert nesten 145.000 nye personbiler. Det er en vekst på nesten 26 prosent fra i fjor.

– Selv om markedsveksten i november er drevet av trusselen om økt moms på elbiler, er det oppløftende å se at også varebilmarkedet nå viser en tydelig bevegelse mot elektrisk drift. En nyere, utslippsfri og tryggere bilpark er positivt for hele samfunnet. Farten inn i desember er høy, og dette kan bli en svært interessant årsavslutning – med mulighet for flere nye rekorder, sier Stokke.

Nato vurderer en mer «proaktiv» kurs som svar på russiske cyberangrep og andre provokasjoner, sier lederen for alliansens militærkomité. Russisk UD reagerer.

Den vestlige militæralliansen overveier å opptre mer aggressivt i sitt svar på cyberangrep, sabotasje og krenkelser av luftrom, sier lederen for militærkomiteen, den italienske admiralen Giuseppe Cavo Dragone i et intervju med Financial Times.

Russland advarer mot utspill som kan tolkes som at Nato tenker i baner av å foreta et såkalt forebyggende angrep under dekke av å kalle det forsvarstiltak.

Utenriksdepartementets pressetalsperson Maria Zakharova sier mandag at Dragones uttalelse var ytterst uforsvarlig og en antydning om at alliansen er klar til å trappe opp konflikten.

Framoverlent

– Vi gjennomgår hele vår strategi. På cyberområdet har vi vært reaktive. Å være mer pågående og framoverlent er noe vi overveier, sier admiralen.

Flere europeiske land har lenge bedt Nato gjøre mer enn bare å reagere verbalt i etterkant av ulike angrep og overtredelser fra russisk side.

Det har over en periode vært flere hendelser som går under betegnelsen hybridkrigføring. Noen har Russland blitt beskyldt for å stå bak, mens i andre tilfeller er uklart hvem som er gjerningsmann.

Russiske myndigheter avviser konsekvent at landet driver noen form hybridkrigføring mot vestlige land.

– Vi ser et bevisst forsøk på å undergave forsøkene på å få bilagt den ukrainske krisen. Personer som kommer med slike uttalelser, må være innforstått med mulige følger, blant annet for alliansemedlemmene selv, sier Zakharova.

Mye må avklares

Dragone sier at en eventuell mer aggressiv politikk vil være et skritt vekk fra Natos normale reaksjonsmønster. Derfor må man avklare det juridiske grunnlaget og ansvarsfordelingen for andre typer reaksjoner.

Hybrid krigføring kan være desinformasjon og propaganda, men det kan også være metoder som cyberangrep, økonomisk press, spionasje, kabelkutt, droneinntrengning eller sabotasje.

Dragone understreker at Nato ikke har konkludert, men at spørsmålet om nye virkemidler ligger på bordet.

Equinor og Shell har slått sammen sin britiske olje- og gassvirksomhet til det nye selskapet Adura, som har oppstart i dag.

Equinor og Shell eier hver sin halvpart av selskapet, som forventes å produsere over 140.000 fat oljeekvivalenter per dag i 2026.

– Det er et sjeldent privilegium å være en del av et selskaps første kapittel, sier konsernsjef i Adura, Neil McCulloch i en pressemelding.

Adura blir Storbritannias største uavhengige produsent i den britiske delen av Nordsjøen.

Adura overtar Equinors og Shells eierandeler i tolv produserende olje- og gassfelt og prosjekter under gjennomføring: Mariner, Rosebank, Buzzard, Shearwater, Penguins, Gannet, Nelson, Pierce, Jackdaw, Victory, Clair og Schiehallion.

Norsk Industri er bekymret for den økte oljepengebruken i budsjettforliket, og reagerer på at engangsinntekter også blir brukt til å saldere budsjettet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt kom lørdag til enighet om statsbudsjettet for neste år, mens SV og MDG trakk seg fra forhandlingene.

Budsjettenigheten finansieres med 4,4 milliarder kroner i økt oljepengebruk og en engangsinntekt etter oppgjøret for NH90-helikoptre. I tillegg legges det inn 1,45 milliarder kroner i inneværende års statsbudsjett.

– Norsk Industri er bekymret for den økte oljepengebruken og bruken av engangsinntekter for å saldere budsjettet, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri i en pressemelding.

Norsk Industri er arbeidsgiverorganisasjon for industrien i Norge og største landsforening i NHO, og mener også at det er spesielt uheldig at Norwegian Energy Partners (NORWEP) blir skadelidende. Til tross for økt oljepengebruk andre steder i budsjettet får NORWEP kuttet sin bevilgning.

Stiftelsen NORWEP skal fremme norsk teknologi og løsninger i internasjonale energimarkeder for havvind, vannkraft, hydrogen og karbonfangst- og lagring.

– Det er sterkt beklagelig at bevilgningen kuttes. Vi håper kuttet rettes opp i de siste dagene fram til budsjettet skal vedtas på fredag, eller i komitébehandlingen i etterkant, sier Solberg.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,08 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 94,6 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 1,1 øre høyere enn søndag og 43,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 71,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 4,84 kroner per kWh og snittprisen var 3,51 kroner.

Maksprisen mandag på 94,6 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 6,3 øre høyere enn søndag og 51,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,4 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 94,6 øre, dekkes 17,7 øre.

Minsteprisen blir på 71,9 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 93,2 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 35,9 øre høyere enn søndag og 44,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 3,61 kroner per kWh og snittprisen var 1,72 kroner.

Maksprisen mandag på 93,2 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 20,8 øre høyere enn søndag og 82,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,11 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 93,2 øre, dekkes 16,4 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 7,4 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.