Nyhetsstudio

MDGs landsmøte sa lørdag klart nei til lavere drivstoffavgifter og vil i stedet bruke krisen til å kutte avhengigheten av olje og gass.

Regjeringens budsjettpartner MDG mener Iran-krisen viser hvor sårbar Norges oljeavhengighet er. Nå vil de gjøre det billigere for folk å velge miljøvennlig i hverdagen og sier nei til å kutte i drivstoffavgiftene.

– Nå er det folk som Fatimas tur! Hun er mor til tre små barn og har verken råd til dieselbil eller elbil. Det hun trenger, er et rimelig kollektivtilbud som fungerer – ikke billigere diesel til dem som allerede kjører mest, sier MDG-leder Arild Hermstad i en pressemelding.

MDGs landsmøte vedtok lørdag det de mener er kraftige virkemidler for å senke kostnadene ved klimavennlige valg for folk. Blant forslagene er kraftige kutt i kollektivprisene, bedre støtteordninger for solceller og varmepumper og økt støtte til utslippsfrie lastebiler og landbruksmaskiner.

– Når fossil energi blir dyrere, må svaret være å gjøre det billigere å leve grønt – ikke å gjøre det billigere å forurense, slik Senterpartiet og Frp gjør, sier Hermstad, som lørdag ble gjenvalgt som leder for MDG.

Kutte avhengigheten på flere områder

MDG mener at dagens situasjon viser behovet for en ny retning i norsk energipolitikk.

– Fossil energi styrker diktaturer, mens fornybar energi styrker demokratier. Grønn energi er vår beste forsikring mot nye kriser. Ingen går til krig for et solcellepanel. Ingen kan blokkere vinden. Nå må vi bruke Norges rikdom til å bygge fremtidens energisystem, ikke fortidens, sier Hermstad.

Landsmøtet tok også for seg det MDG mener er avhengigheten av digitale løsninger fra USA.

– Trump og kompisene hans i tek-bransjen kan i praksis slå av Norge over natta, om de får lyst til det. Det er en enorm sårbarhet. Dette er folk som åpent forfekter autoritære ideer og som ikke vil nøle med å undergrave folkeretten eller norske interesser dersom det passer Trump, sier partilederen.

Dominert av amerikansk teknologi

Fra talerstolen på MDGs landsmøte fortalte han at 96 prosent av norske bedrifter er avhengige av amerikanske tek-giganter som Microsoft og Google. Også det offentlige Norge er totalt dominert av amerikansk teknologi.

– Dette går ikke lenger, når vi ser på Donald Trumps utenrikspolitikk. Det amerikanske regimet er villige til å bruke grove maktmidler mot oss for å få det som de vil.

Hermstad vil særlig ha det offentlige Norge over på åpne løsninger og mer europeisk teknologi, som ikke kan styres av regimer som det amerikanske. Men han er tydelig på at en digital detox ikke kan skje over natten.

– Det kommer til å ta veldig lang tid å gjøre oss digitalt uavhengige av USA, så det er viktig at vi starter jobben så fort som mulig.

Militærposter og andre mål ble angrepet i og rundt hovedstaden Bamako i Mali lørdag av det som juntaen omtaler som ukjente væpnede terrorister.

Det var også meldt om angrep flere andre steder i landet.

Ifølge militæret er flere opprørere drept og utstyret deres ødelagt, men de har ikke opplyst hvor mange drepte og sårede det er.

Militærjuntaen tok over makten i kupp i 2020 og 2021. Mali har vært herjet av opprør ledet av islamistgrupper tilknyttet al-Qaida og Den islamske stat, samt et separatistopprør i nord.

Islamistgruppen JNIM sier de har koordinert angrep sammen med tuaregopprørere fra Azawad Liberation Front (FLA) i nord, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det er blant annet meldt om angrep mot Kati nordvest for Bamako, der Malis hovedmilitærbase ligger. Der er det meldt om skuddveksling og eksplosjoner. Lederen for Malis militærjunta, general Assimi Goïta, bor også i Kati.

Det er også meldt om tungs skyts og helikopter i luften nær flyplassen Modibo Keita utenfor Bamako, som ligger nær en militærbase brukt av luftforsvaret.

Innbyggere i andre byer i sentrale og nordlige deler av Mali, som Mopti, Kidal og Gao, meldte om skudd og eksplosjoner lørdag morgen.

Leder for den afrikanske unionen (AU) har fordømt volden og sier sivile er i fare for å bli rammet.

Statsminister Jonas Gahr Støre kaller avdøde Heidi Sørensen (SV) for en markert miljøpolitiker som evnet å sette spor.

Heidi Sørensen (56), tidligere stortingsrepresentant og statssekretær for SV døde natt til lørdag.

– Hun blir husket som en markert miljøpolitiker som evnet å sette spor. Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at hun har gått bort etter flere år med sykdom, skriver statsministeren til NTB.

Han forteller at han hadde gleden av å arbeide sammen med Sørensen i Stoltenberg II-regjeringen.

– Hun kombinerte sitt sosiale og miljøpolitiske engasjement med solide kunnskaper, og hun satt sitt preg på viktige deler av miljø- og utviklingsarbeidet gjennom flere år. Heidi var et varmt og engasjert medmenneske som jeg satte stor pris på. Mine tanker og medfølelse går til hennes nærmeste, skriver Støre.

Irans delegasjon har forlatt Pakistan med fly, opplyser to pakistanske regjeringskilder til nyhetsbyrået Reuters.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi har vært i Pakistan, der han har møtt Pakistans hærsjef.

De har bekreftet at det ikke blir direkte samtaler med USA. Den amerikanske delegasjonen er først ventet å reise fra USA lørdag ettermiddag. Det hvite hus har opplyst at de sender spesialutsending Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner til Islamabad.

Araghchi var ventet å dra videre til Oman og Russland etter besøket i Islamabad.

Tidligere lørdag uttalte det iranske forsvarsdepartementet at USA leter etter en måte å komme seg ut av «krigsgjørma» på og redde ansikt.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste sakene lørdag 25. april.

Iran mener USA leter etter en vei ut av krigen

Irans forsvarsdepartement sier USA leter etter en måte å redde ansikt og komme seg ut av «krigsgjørma» på. Uttalelsen kommer mens Irans utenriksminister Abbas Araghchi er i Pakistan for indirekte samtaler med USA. Det blir ikke direkte samtaler, siden den amerikanske delegasjonen først er ventet å reise fra USA lørdag ettermiddag.

Odfjell-sjef: – Uaktuelt å sende skip gjennom Hormuzstredet

Bergensrederiet Odfjell holder fortsatt skipene sine unna Hormuzstredet på grunn av den uforutsigbare og usikre situasjonen. Rederiet har fire skip liggende til ankers i Persiabukta, ett eid og tre leide.

– Per nå er situasjonen fremdeles for uforutsigbar og usikker til at vi sender våre skip mot Hormuz, sier administrerende direktør Harald Fotland til E24.

Dette er de viktigste nyhetene fra lørdag 25. april så langt.

Kampen-drapet: Wilms varetektsfengslet i fire nye uker

Oslo tingrett har forlenget varetektsfengslingen av Djordje Wilms med fire uker. Retten mener det fortsatt er fare for at han vil begå nye lovbrudd.

Wilms erkjente straffskyld for drapet under fengslingsmøtet fredag. Han er tiltalt for å ha drept Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo i fjor.

Fire drept og over 30 såret i russiske angrep mot Ukraina

Kraftige russiske angrep gjennom nesten hele natten har drept fire og såret minst 30 personer i Ukraina, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Elleve personer er på sykehus i Dnipro etter angrep mot byen. Russland angrep med 619 droner og 47 raketter i løpet av natten, ifølge det ukrainske luftforsvaret.

Heimevernet anholdt og stripset journalist under øvelse

En journalist fra lokalavisen Vestavind ble anholdt og stripset av Heimevernet under en militærøvelse i Sveio fredag. Stripsen ble fjernet etter ti til tolv minutter, da identiteten hans var bekreftet.

– Dette er ikke greit i det hele tatt. Å gå til det steg å pågripe og stripse en sivil person på denne måten er ikke lovlig, sier områdeleder Ståle Roness i Heimevernet Haugalandet til Vestavind. Han beklager hendelsen og antyder at troppen trodde journalisten var en del av øvelsen.

Tidligere spesialsoldat dømt for mordbrann i Oslo

En mann i 60-årene med bakgrunn som spesialsoldat er dømt til fengsel i tre år og elleve måneder for mordbrann i Oslo i 2024, skriver Nettavisen.

Mannen dynket leiligheten han nettopp hadde kjøpt i over 15 liter bensin og tente på. Fem personer var i livsfare, og brannen medførte skader for over sju millioner kroner. Årsaken skal være økonomiske problemer.

Oscar-vinner Trier advarer Støre om krise i norsk film

Joachim Trier og «Affeksjonsverdi»-gjengen var fredag invitert til lunsj hos statsminister Jonas Gahr Støre, der de diskuterte bekymringene for norsk filmbransje.

– Vi har nå forventninger om at det vil bli en satsing på film fremover, sier Trier til NTB. Støre sier innspillene var viktige, men påpeker at de står i krevende budsjettsituasjoner og må prioritere.

Militæret i Mali sier situasjonen er under kontroll etter angrep

Etter skudd og eksplosjoner flere steder i Mali, blant annet nær Bamakos internasjonale flyplass, sier militæret at situasjonen er under kontroll.

Malis militære opplyste ifølge AFP at de kjemper mot «terrorgrupper» flere steder i landet. Så langt har ingen tatt på seg ansvaret for angrepene.

Flåklypa-manusforfatter Kjell Per Syversen er død

Kjell Per Syversen døde 22. april, 99 år gammel. Han er mest kjent som en av manusforfatterne til filmen Flåklypa Grand Prix, ifølge dødsannonsen i Aftenposten lørdag.

Syversen startet karrieren i Mannskapsavisa, hvor han møtte tegneren Kjell Aukrust. Han jobbet senere i Aktuell, Dagbladet og var redaksjonssekretær i VG fra 1977 til 1993.

Et kaldluftutbrudd fra Arktis bringer kraftig nordavind, snøbyger i nord og lavere temperaturer over hele landet, men meteorologen varsler bedring neste uke.

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for kraftig vind for deler av Østlandet lørdag ettermiddag.

– Det er nordavind som skyldes kald luft fra Arktis. Vi forventer vindkast på 17 til 19 meter i sekundet. Det vil kjennes særlig godt i områdene utover Oslofjorden, forteller vakthavende meteorolog Johanne Ordahl til NTB.

Vårvarmen, som tidligere i uka brakte temperaturer opp mot 20 grader flere steder i landet, tar dermed en pause. Den kalde vinden vil presse temperaturene ned de neste dagene, før de igjen stiger til neste uke.

– Neste uke ser fin ut, med veksling mellom sol og skyer. Det er stort sett opphold, men noe nedbør lengst nord i landet, sier meteorologen.

Ordahl understreker at slike svingninger er helt normalt for årstiden.

– April er en luremåned, men når vi nærmer oss mai og juni blir det færre svingninger. Og vi nærmer oss med stormskritt, sier hun.

I nord er været mer vinterpreget. Det er sendt ut gult farevarsel om snø i nord i Innlandet, i Troms og i Nordland.

– Der vil det være snøbyger de neste par døgnene, opplyser Ordahl.

Hun advarer også om at snø kan komme i Midt-Norge, selv om temperaturene ligger over null, og oppfordrer alle som allerede har skiftet til sommerdekk om å la bilen stå.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,058 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,17 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn lørdag og 60,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn lørdag og 60,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 96,06 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,26 kroner per kWh og snittprisen var 1,13 kroner.

Maksprisen søndag på 1,17 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 12,6 øre høyere enn lørdag og 67,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,69 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,17 kroner, dekkes 38,1 øre.

Minsteprisen blir på 96,06 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 7,7 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 16,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 9,6 øre høyere enn lørdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 9,6 øre høyere enn lørdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 16,3 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 76,05 øre per kWh og snittprisen var 53,5 øre.

Maksprisen søndag på 16,3 øre per kWh er mellom klokken 23 og 00. Den er 6,4 øre høyere enn lørdag og 13,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 34,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 0,1 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 73,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,0034 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 22,3 øre høyere enn lørdag og 46,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 22,3 øre høyere enn lørdag og 46,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 43,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,26 kroner per kWh og snittprisen var 93,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,0034 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 6,4 øre høyere enn lørdag og 46,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,47 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,0034 kroner, dekkes 22,8 øre.

Minsteprisen blir på 43,6 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.