Nyhetsstudio

Direktør Kenneth Ruud i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tar til orde for å opprette en ordning med «forskningsreservister» for å styrke norsk beredskap i krise og krig.

– Jo raskere vi kommer i gang, og jo mer informerte forskere med relevant kompetanse er om problemstillingene som er viktige for Forsvaret, jo raskere tror jeg vi kan få det lille overtaket som faktisk vil kreves, sier Ruud til Khrono.

Han viser til erfaringer fra USA, der sivile forskere jevnlig er innom forsvarslaboratorier, og trekker fram behov innen blant annet droner, autonomi, databehandling og situasjonsforståelse.

Forslaget får positiv mottakelse på Stortinget.

– Jeg synes dette er en interessant idé som absolutt bør diskuteres videre, sier Ap-politiker Øystein Mathisen som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Også Senterpartiets Erling Sande er positiv.

– Et spennende forslag som vi kommer til å gå inn i på en seriøs måte, sier han.

Akademikerne-leder Lise Randeberg støtter også tanken.

– Vi er opptatt av at vi trenger kunnskapsberedskap. Det er bedre at de brukes til dette, enn å plassere de som vakter for en eller annen veistump i Heimevernet, sier hun.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste hendelsene onsdag 1. april.

Rubio: USA må revurdere forholdet til Nato etter Iran-krigen

Utenriksminister Marco Rubio sier USA må revurdere Nato-alliansens verdi etter at Iran-krigen er over, men at den endelige avgjørelsen vil være opp til president Donald Trump. Rubio sier også at USA kan se «målstreken» i krigen. Trump har denne uken rettet krass kritikk mot europeiske allierte, som han mener ikke har støttet USA i konflikten.

Trump varsler tale om Iran

USAs president Donald Trump skal holde tale til nasjonen om Iran i kveld, klokken 21 østkysttid, noe som tilsvarer klokken 03 natt til skjærtorsdag norsk tid. Det hvite hus' pressetalskvinne Karoline Leavitt skriver på X at Trump vil komme med en «viktig oppdatering om Iran». Tidligere i natt sa Trump at han ser for seg en avslutning på krigen innen to-tre uker.

Emiratene villige til å støtte USA aktivt i krigen

De forente arabiske emirater forbereder seg på å hjelpe USA og allierte med å holde Hormuzstredet åpent med makt, skriver The Wall Street Journal, som siterer arabiske tjenestemenn. Emiratene jobber for å få FNs sikkerhetsråd til å utarbeide en resolusjon som kan åpne for krigsdeltakelse, og har oppfordret USA til å okkupere strategisk viktige øyer i stredet.

Nye luftangrep mot Teheran

Flere steder i Irans hovedstad Teheran var under angrep tidlig i dag morges, melder den statlige kringkasteren IRIB. Eksplosjoner ble hørt i hovedstadens nordlige, østlige og sentrale deler, ifølge kanalen, som skriver at det dreide seg om flere «angrep mot Teheran», uten å gi flere detaljer.

Storbrann på Kuwait-flyplass etter droneangrep

Drivstofftanker sto tidlig i dag i full fyr på Kuwait internasjonale lufthavn etter et droneangrep, melder statlige medier. Det er ikke meldt om personskader. Også i Bahrain meldes det om brann etter et angrep, opplyser innenriksdepartementet der.

Tankskip truffet i luftangrep utenfor Qatar

Et tankskip er truffet av et ukjent prosjektil i et luftangrep rundt 17 nautiske mil nord for Qatars hovedstad Doha. Angrepet førte til skader på skroget, men mannskapet er i sikkerhet og det er ingen miljømessige konsekvenser, opplyser det britiske senteret for maritim handel (UKMTO).

Israel sier de har angrepet fabrikk for kjemiske våpen i Iran

Israelske styrker har angrepet en fabrikk som angivelig utvikler kjemiske våpen i Iran, ifølge det israelske forsvaret (IDF). Fabrikken eies av Tofiq Daru Company, som IDF hevder forsynte det iranske terrorregimet med kjemiske substanser, inkludert fentanyl. Det er ukjent om Iran faktisk jobbet med å utvikle kjemiske våpen til militære formål.

Israel: Hizbollah-topper drept i Beirut-angrep

Israels militære sier at to høytstående Hizbollah-medlemmer er drept i to separate luftangrep i Beirut-området. Ifølge libanesiske helsemyndigheter ble fem drept og 21 såret i angrepet mot bydelen Jnah, mens to ble drept og tre såret i et angrep mot en bil i Khaldeh sør for Beirut.

Tre emiratiske flyselskap nekter iranere innreise og transitt

Emirates, Etihad og FlyDubai nekter å fly iranere inn i De forente arabiske emiratene eller la dem passere i transitt. Forholdet mellom prestestyret i Teheran og golfstatene er blitt svært spent etter amerikanske og israelske angrep mot Iran, som har svart med droner og raketter mot USAs allierte i Persiabukta.

To av tre amerikanere vil avslutte Iran-krigen raskt

To av tre amerikanere mener USA bør avslutte Iran-krigen raskt, selv om det betyr at president Donald Trump ikke når målene sine, viser en meningsmåling Ipsos har gjort for Reuters. 60 prosent er uenige i de amerikanske angrepene mot Iran, og to av tre tror drivstoffprisene vil fortsette å stige det neste året.

Argentina stempler Irans revolusjonsgarde som terrororganisasjon

Argentina har formelt utpekt Irans revolusjonsgarde som en terrororganisasjon, ifølge en uttalelse fra president Javier Mileis kontor. Beslutningen begrunnes med at Revolusjonsgarden støtter Hizbollah, som har fått skylden for angrepet på et jødisk senter i Buenos Aires i 1994, der 85 mennesker ble drept. Listeføringen åpner for økonomiske sanksjoner og andre begrensninger.

Bensinstasjonskjedene må sørge for at avgiftskuttet på drivstoff kommer kundene til gode, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Onsdag trådte den midlertidige reduksjonen i drivstoffavgiftene i kraft. Avgiften på bensin kuttes med 4,41 kroner per liter, mens avgiften på diesel reduseres med 2,85 kroner.

– Aktører som prøver seg på å ikke følge opp, vil bli straffet av oss kunder, sier Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Han mener Konkurransetilsynet må følge ekstra nøye med på hvordan de enkelte kjedene opptrer.

Vil sjekke prisene

Lars Haltbrekken i SV opplyser at de kommer til å be regjeringen om å sjekke drivstoffprisene onsdag.

– I verste fall har stortingsflertallet bare sørget for mer penger i lomma på kapitalistene bak bensinstasjonsselskapene og ikke lavere priser for folk flest, sier han til NTB.

– Vet ikke hva som vil skje

– Jeg tror pumpeprisene faller tilsvarende avgiftsreduksjonen i begynnelsen, før de igjen går sakte oppover, sier forskningsleder Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo til NTB.

Årsaken til at prisene presses opp er at tilgangen på drivstoff over hele verden blir dårligere med Donald Trumps tollregime og krigen i Iran.

– Det er kostnader bensinstasjonskjedene må få tilbake. De har en økt kostnad fordi verdien har økt, og det må også kompenseres for, sier Schjøll.

– Vi vet ikke egentlig hva som vil skje, ettersom vi ikke har erfaring med å kutte avgifter på denne måten, legger han til.

– Skal komme kundene til gode

Circle K opplyste til NTB tirsdag at de vil sette ned prisen tilsvarende avgiftskuttet.

– Avgiftskuttet skal komme våre kunder til gode krone for krone, sier leder Kjetil Foyn for kommunikasjon og bærekraft.

Av konkurransemessige hensyn vil han ikke kommentere hvilke vurderinger som ligger til grunn for prisene på hver enkelt stasjon.

– Vi kan heller ikke si hva vi tror om fremtidige priser, sier Foyn, som bekrefter at endringer henger sammen med internasjonale innkjøpspriser.

Under 20 kroner per liter

Tirsdag var Norges billigste diesel til salgs for 21,15 kroner per liter, mens den billigste bensinen kostet 19,99 kroner, ifølge en oversikt Nettavisen har fått fra Drivstoffappen.

Hvis avgiftskuttet kommer kundene til gode, kan det bety diesel til 18,30 kroner og bensin til 15,58 kroner per liter.

Avgiften på bensin er høyere enn på diesel, noe som betyr at prisforskjellen på bensin og diesel vil øke som følge av avgiftskuttet.

Regjeringen ble overstyrt

Reduksjonen i avgiftene kommer etter at Senterpartiet, sammen med Høyre, Frp og KrF, sikret flertall for midlertidig lavere bensin- og dieselpriser, og dermed overstyrte Arbeiderpartiet-regjeringen.

Finansminister Jens Stoltenberg har advart mot kuttene og pekte i forrige uke på at forslaget ikke er finansiert i statsbudsjettet og vil øke oljepengebruken.

– Vi går nå ut fra at bensinstasjonene følger opp dette ved at dette er avgiftsreduksjoner som faktisk kommer forbrukerne til gode, sa han til pressen mandag morgen.

Endringene er midlertidige og gjelder til 1. september.

USA må revurdere landets forhold til Nato etter at Iran-krigen er over, sier landets utenriksminister Marco Rubio til Fox News.

– Dessverre tror jeg at det ikke hersker noen tvil om at vi, etter at denne konflikten er avsluttet, må revurdere Nato-alliansens verdi for USA, sier utenriksministeren til Fox News-programmet «Hannity».

Han legger til at den endelige avgjørelsen vil være opp til president Donald Trump.

Rubio sier også at USA nå har «målstreken» innen rekkevidde i Iran-krigen.

– Vi kan se målstreken. Det er ikke i dag, det er ikke i morgen, men det nærmer seg, sier utenriksministeren til Fox News-programmet «Hannity».

Rubio uttaler seg også om andre aktuelle utenrikspolitiske saker som berører den vestlige halvkule. Han sier at det vil komme på plass en overgangsfase i Venezuela og at landet må få frie og rettferdige valg.

Om Cuba sier Rubio at landet trenger økonomiske og politiske reformer og at USA snart kan kunngjøre nyheter knyttet til Cuba.

Amerikanske fly uønsket

Tidligere denne uken varslet USAs Nato-allierte Spania at landets luftrom nå er stengt for amerikanske fly som deltar i Iran-krigen.

Italias statsminister Giorgia Meloni signaliserte tidlig i Iran-krigen at USA kunne bruke italienske baser, men at Italia ikke selv ville bli involvert i krigen.

Denne uken meldte imidlertid italienske medier at Italia for noen dager siden nektet et amerikansk fly på vei til Midtøsten mellomlanding på Sicilia.

Trump ba allierte i starten av Iran-krigen om bistand til å holde Hormuzstredet åpent. Oppfordringen fikk en kjølig mottakelse.

Trump: USA vil ikke være der for dere

Tirsdag skrev Trump i meldingstjenesten Truth Social at han er misfornøyd med europeiske land. Han oppfordret andre land til å kjøpe olje fra USA eller dra til Hormuzstredet selv for å skaffe drivstoff på egen hånd. I meldingen kritiserte han også Storbritannia.

– Dere må begynne å lære å forsvare dere, USA vil ikke være der for å hjelpe dere lenger, akkurat som dere ikke var der for oss, skrev presidenten.

Like etterpå la han ut en ny melding med krass kritikk av Frankrike. I denne meldingen klaget han over at Frankrike ikke vil la amerikanske militærfly på vei til Israel fly over fransk territorium, og han sa at Frankrike hadde vært «veldig lite hjelpsomt» i Iran-krigen. «USA komme til å huske det», skrev han.

Nikkei-indeksen i Tokyo steg 4,5 prosent onsdag, og i Seoul er Kospi opp over 8 prosent etter at president Trump igjen antydet at Iran-krigen snart er over.

Nikkei-indeksen, Kospi-indeksen og indekser på andre børser i Asia steg allerede ved åpning, og oppgangen fortsatte utover dagen. De tok dermed inn det kraftige fallet fra tirsdag.

Senere fulgte børsene i Hongkong og Shanghai opp med stigning mellom 1,4 og 2 prosent. Også Australias S&P-indeks var opp 2 prosent, og på Taiwan var oppgangen på 4,4 prosent.

Oppgangen på de asiatiske børsene onsdag kom etter at de amerikanske børsene noen timer i forveien avsluttet tirsdagshandelen med sin beste dag på nesten et år.

Da gikk S&P 500-indeksen opp 2,9 prosent. Samtidig gikk Dow Jones-indeksen opp 2,5 prosent, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen steg 3,8 prosent.

Iran-krigen har siden starten 28. februar gitt globale ringvirkninger på børsene. Siden toppnoteringen i midten av februar har Dow Jones falt rundt 10 prosent.

Siden krigen startet, har det vært et tydelig mønster der børsene faller og oljeprisene peker oppover hver gang USA truer med intensivering av angrepene mot Iran og Iran angriper mål i golfregionen. Mens børsene går opp og oljeprisene faller når amerikanske myndigheter antyder at krigen nærmer seg slutten.

Onsdagens børsoppgang i Asia kom etter at USAs president Donald Trump kort tid i forveien sa at krigen kan være over i løpet av to-tre uker.

Avgiftene på bensin og diesel reduseres fra onsdag. Tirsdag skrudde drivstofforhandlerne opp prisen.

– Vi ser et koordinert prishopp over hele landet mellom klokken 16 og 18 i dag, sier Syver Orhagen til Dagbladet.

Han er daglig leder i Drivstoffappen, som har hentet inn flere titalls millioner datapunkter og kartlagt drivstoffpriser i hele Norge siden 2020.

Fra klokka 14 til 16 i dag steg medianprisen på diesel og bensin med over fire kroner nasjonalt, for diesel gikk prisen opp 4,29 kroner, mens den gikk 4,10 kroner opp for bensin.

– Hoppet er landsdekkende. Vi ser det i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, med omtrent identiske økninger overalt, sier Orhagen

– Til sammenligning lå prisene stabilt hele formiddagen, og søndag kveld var diesel 25,39 kr. Hoppet kom altså på én ettermiddag, dagen før avgiftskuttet trer i kraft. Vi tar ikke stilling til årsaken, men observasjonen er klar: prisene gikk opp med omtrent det samme beløpet som avgiftskuttet skal gi i reduksjon, sier han.

Mener innkjøpspris er årsak

Aftenbladet sjekket drivstoffpriser i 15-tiden og i 18-tiden tirsdag ettermiddag i Stavanger. På denne tiden steg dieselprisen med over 4 kroner, mens bensinprisen steg med over 3 kroner.

Administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, en NHO-organisasjon som organiserer blant annet bensinstasjoner, mener prisendringen ikke har noe med den varslede avgiftsreduksjonen å gjøre.

– Slike daglige endringer i drivstoffprisen avhenger i stor grad av innkjøpsprisen, sier Nebben.

– Lokale priskriger og lokale konkurranseforhold

Avgiftene på bensin reduseres onsdag med 4,41 kroner per liter, og avgiftene på diesel reduseres med 2,85 kroner. Endringene er midlertidige tiltak og gjelder til 1. september.

Kjetil Foyn, leder for kommunikasjon og bærekraft i Circle K, skriver følgende i en epost til avisen:

«Av konkurransemessige hensyn kan vi ikke dele hvilke vurderinger som legges til grunn for prisene på våre stasjoner. Det er i stor grad lokale priskriger og lokale konkurranseforhold som er hovedårsakene til at prisene varierer lokalt.»

Verken St1 Norge eller Uno X har tirsdag ettermiddag besvart henvendelser om prisøkningen.

Hangarskipet USS George H.W. Bush sendes til Midtøsten, ifølge Wall Street Journal. Fra før har USA to hangarskip i området.

Dette er skipene USS Abraham Lincoln og USS Gerald R. Ford.

USA kan komme til å ha tre hangarskip i regionen i overskuelig fremtid, uttaler flere tjenestepersoner til Wall Street Journal.

Marinen har ikke ønsket å kommentere saken overfor avisa.

USS George H.W. Bush, et skip i Nimitz-klassen, forlot tirsdag en base i Norfolk i Virginia tirsdag, ifølge en pressemelding fra marinen. Det kan ta flere uker før hangarskipet når fram til regionen.

Spar på diesel og flybensin. Det er EUs energikommissær Dan Jørgensens oppfordring til medlemslandene.

EUs energiministre samlet seg tirsdag til krisemøte for å diskutere tiltak i lys av Iran-krigen og stengingen av Hormuzstredet. En energikrise er på trappene i Asia og truer med å spre seg til Europa.

– Vi må være klare for mulig langvarige forstyrrelser i den internasjonale energihandelen, sier Jørgensen.

EU-kommisjonen ber nå medlemslandene vurdere konkrete tiltak for å sikre tilgangen på olje og raffinerte produkter. Blant tingene Jørgensen foreslår, er å spare på diesel og flybensin.

– Det er klart at jo mer man kan gjøre for å spare olje, særlig diesel og flybensin, jo bedre vil det være, sier han.

Mer hjemmekontor, mindre kjøring og færre flyreiser er blant oppfordringene hans.

EU er også i ferd med å utvikle en egen verktøykasse for å håndtere situasjonen, ettersom energimarkedene vil være forstyrret av krigen i lang tid, ifølge Jørgensen.

Krigen og de økte drivstoffprisene har allerede ført til merkostnader for EU-landene på 14 milliarder euro.

– Selv om det blir fred i morgen, vil ikke ting gå tilbake til normalen, sier Jørgensen.

Blant verktøyene EU-kommisjonen foreslår, er lavere elavgifter og senking av nettleien.

Den iranske Revolusjonsgarden opplyser at den vil angripe amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.

Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.

– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.

– Medskyldige

Trusselen gjelder ifølge Revolusjonsgarden dersom flere iranske tjenestepersoner blir drept i det de omtaler som «målrettede attentater». Selskapene er medskyldige i dette, mener Revolusjonsgarden.

– Vi råder de ansatte i disse selskapene til umiddelbart å forlate arbeidsplassene sine for å redde livet, heter det i uttalelsen.

USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran, opplyser en tjenesteperson i Det hvite hus. Vedkommende ønsker ifølge nyhetsbyrået Reuters ikke å bli navngitt.

– Det amerikanske militæret er og var forberedt på å stanse eventuelle angrep fra Iran, noe som vises av den 90 prosents nedgangen i ballistiske missil- og droneangrep fra terrorregimet, sier tjenestepersonen.

Advarer amerikanere

USAs utenriksdepartement opplyste tirsdag at de holder øye med trusler mot landets borgere i Saudi-Arabia og ber dem holde seg innendørs.

– Vi følger med på rapporter om trusler mot steder hvor amerikanske borgere samles, heter det i et reiseråd fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia.

– Vi advarer amerikanske borgere om at hoteller og andre samlingssteder, inkludert amerikanske bedrifter og amerikanske utdanningsinstitusjoner, kan være potensielle mål.

Ambassaden ber amerikanere om å bli innendørs og holde seg unna vinduer inntil videre.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth sier han lørdag var på et besøk i Midtøsten. Samtidig kommer han med kraftige Iran-advarsler.

Under en pressebrifing tirsdag ga Hegseth en oppdatering om USA og Israels krig mot Iran. Han skrøt mer av styrkene han møtte enn å fortelle nyheter, skriver New York Times.

Forsvarsministeren opplyste at han lørdag besøkte og snakket med amerikanske styrker i Midtøsten. Det er ikke kjent nøyaktig hvor han var på besøk.

Hegseth kom samtidig med en rekke advarsler til Iran. Han sa president Trump er villig til å inngå en avtale, og han oppfordret Iran til å gå med på det. Hvis ikke, advarte han om at krigen kom til å øke i kraft, og at USA er klare til å «forhandle med bomber». De neste dagene kommer til å bli avgjørende, mente han.

Forsvarssjef Dan Caine sier 150 av skipene til Irans marine er ødelagt. Han hevder også at USA har truffet mer enn 11.000 mål den siste måneden. Han uttaler at Iran burde «velge diplomati». Det var angrep fra Israel og USA som startet krigen mot Iran i slutten av februar.

Hegseth ønsker ikke å svare konkret på spørsmål om det blir aktuelt med styrker på bakken i Iran. Han sier poenget er å være uforutsigbar.