Nyhetsstudio

Kina truer med mottiltak dersom EU vedtar de nye «Made in Europe»-reglene.

I mars la EU-kommisjonen fram forslaget til ny industrilov – Industrial Accelerator Act (IAA). Håpet er at den skal bidra til å få fart i europeisk industri.

«Made in Europe» er en viktig del av lovforslaget. Her stilles det krav om at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud, eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Kina har tidligere ytret seg kritisk mot loven, som de mener innebærer «systematisk diskriminering» av kinesiske selskaper. Nå går de et hakk videre:

– Hvis EU fortsetter arbeidet med loven, vil Kina ikke ha noe annet valg en å gå til mottiltak for å sikre legitime rettigheter og interesser til kinesiske selskaper, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet mandag.

Det er særlig kinesiske elbiler og batterier som vil rammet av IAA-loven.

En signalfeil rammet store deler av togtrafikken på Østlandet mandag formiddag. Problemene er nå løst.

Romerikes Blad meldte først om problemene.

Rundt klokken 11 opplyser pressevakt Gunnar Børseth til TV 2 at problemene er løst, men at det er enkelte forsinkelser som følge av stansen.

Årsaken til problemene er ikke kjent.

Nesten 11.000 uføre får mindre å rutte med når minstesatsene legges om fra 1. juli. Et svik mot syke og fattige, mener SV, som tar opp kampen.

Endringen ble varslet i statsbudsjettet i fjor høst, men fikk ingen oppmerksomhet, ifølge FriFagbevegelse. SV mener det har gått under radaren.

– Regjeringen gjør sitt beste for å snikinnføre dette kuttet og bruker ikke klarspråk. Denne endringen er et svik mot de som merker det økonomiske presset mest, sier SV-nestleder Marian Hussein.

Om lag 11.000 uføre vil få 6.500 kroner mindre i året når endringen trer i kraft i juli. Minstesatsen kuttes fra 309.651 kroner til 303.143 kroner, ifølge avisen.

Endringen rammer alle som var gift eller hadde en samboer da uførepensjon ble erstattet av uføretrygd i 2015. Hensikten med omleggingen var at det skulle være samme minstesats for alle gifte eller samboende uføre.

– Det er brutalt, oppsummerer Hussein om grepet. Hun sier SV vil ta opp saken i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett eller når trygdeoppgjøret skal behandles i Stortinget i juni.

Ifølge Hussein blir uføretrygdede som tidligere var enslige, men som nå enten har giftet seg eller fått seg samboer, dobbelt straffet med endringen i minstesatsen fra 1. juli. I tillegg til at de mister en prosentvis del av inntekten som samboer eller ektefelle, får de et ytterligere kutt på toppen når minstesatsen går ned.

Rundt 3 prosent av de uføre blir omfattet når minstesatsene legges om, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet til FriFagbevegelse.

– Det er ikke urimelig at alle gifte og samboende uføre framover vil ha samme minstesats, skriver statssekretær Edvin Søvik (Ap) i en epost til avisen.

En sjåfør på det Russland-kontrollerte atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina ble mandag drept i et ukrainsk droneangrep.

– I dag ble en sjåfør drept i et angrep fra en ukrainsk drone mot transportverkstedet ved atomkraftverket i Zaporizjzja, skriver kraftverkets pressetjeneste på Telegram.

Zaporizjzja er Europas største atomkraftverk og har vært under russisk kontroll siden invasjonen i 2022.

Kraftverket er i såkalt «kald nedstenging», som betyr at det kan klare seg i lengre tid uten kjøling og at det er redusert skadepotensial ved en eventuelt atomhendelse. Det ligger nær frontlinjen i det sørlige Ukraina, og partene har gjentatte ganger beskyldt hverandre for å risikere en atomkatastrofe gjennom angrep.

To fly fra Norwegian, det ene på vei fra Helsingfors til London, det andre fra Stockholm til Malaga, fikk begge teknisk trøbbel og landet på Arlanda.

– Begge fikk mindre tekniske problemer, sier Catharina Solli i Norwegian til NTB.

Hun understreker at flyene mandag morgen valgte å fly til Arlanda flyplass av praktiske årsaker – Norwegian har nemlig ikke teknisk base verken i London eller i Malaga.

Det var Aftonbladet som omtalte saken først.

Men på Arlanda har Norwegian både teknikere og ekstra fly stående, sier Solli. Derfor ble forsinkelsen for de rammede passasjerene ikke veldig lang.

– Ble flyene rammet av samme tekniske feil?

– Nei. Det er helt tilfeldig, ingen sammenheng og vidt forskjellige årsaker. Det er ikke noe dramatisk, understreker Solli.

Det ene flyet var et Boeing 737 og det andre et Boeing 737 Max, men Solli påpeker at Norwegian bare opererer disse flytypene.

I november 2025 hadde i overkant av 15 prosent av alle heltidsjobber en månedslønn tilsvarende millionlønn i løpet av året. Det er mest vanlig i oljenæringen.

– Mer enn hver tiende heltidsjobb hadde millionlønn i november 2025. I oljenæringen tjener over halvparten over 1 million kroner i året, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Det var i overkant av 309.000 heltidsjobber med en beregnet månedslønn på minst 84.000 kroner i november i fjor. Det ville gitt en millionlønn for året samlet sett, og tilsvarer 15,3 prosent av heltidsjobbene.

I tillegg var det nesten 39.000 deltidsjobber som ville hatt millionlønn i en heltidsstilling.

I oljenæringen var det i overkant av 35.000 heltidsjobber med en månedslønn over 84.000 i 2025. Også mer enn 35 prosent av heltidsansatte i finans og forsikring, og informasjon og kommunikasjon hadde millionlønn.

Det har blitt vanligere med millionlønn de siste ti årene, spesielt etter 2020.

– Etter pandemien har det blitt vanligere med millionlønninger fordi lønnsveksten har vært høyere enn årene før. Andelen med millionlønn har derimot vært stabil i overkant av 4 prosent de siste ti årene når vi justerer for lønnsveksten, sier Tonje Køber.

Det er minst vanlig med millionlønn innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet.

Den norske krona fortsetter stadig å styrke seg mot utenlandsk valuta. Ekspertene er samstemte om at det kan være lurt å bestille årets ferier nå.

– Min vurdering er at det er et godt vindu nå for å bestille utenlandsferier, sier sjefanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken til NTB.

Det er for tiden gode tider for den norske krona, som stadig styrkes. Knudsen påpeker at den norske krona har styrket seg med nesten 9 prosent mot euroen siden nyttår.

Mandag koster én euro 10,90 kroner. På årets første dag var prisen for én euro 11,84 kroner.

– Vi må tilbake til innføringen av euroen i 1999 hvor vi så en nær tilsvarende sterk utvikling. Gitt den allerede historiske styrkingen er det naturlig å tenke at det skal mye til for at dette fortsetter, og heller peke mot en viss normalisering eller svekkelse av krona igjen, sier han.

Krona kan snu

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie sier det kan være smart å kjøpe feriereisene man har planlagt nå dersom man ønsker størst mulig forutsigbarhet.

– Krona har styrket seg mot mange valutaer de siste månedene, og vi tror det kan være rom for noe videre kronestyrking. Litt lenger ut i tid, tror vi imidlertid at kronen kan svekke seg igjen.

Østnor påpeker samtidig at utviklingen i valutakurser er høyst usikker.

– Samtidig er det på sin plass å minne om at valutakurs bare er en av faktorene som bestemmer kostnaden på en ferie. Prisnivået varierer stort mellom land, noe som kan mer enn veie opp for endringer i valutakurs, sier Østnor.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge stemmer i:

– Det kan være gunstig å betale regningene nå, siden kronen er på sitt sterkeste opp mot euroen på fire år. Da er man helt sikker på hva man faktisk betaler i norske kroner for ferien i sommer, og slipper å leve med usikkerheten, sier han.

Dollaren faller

En viktig årsak til at den norske krona er såpass sterk nå, er den høye renta. Men særlig konflikten i Midtøsten spiller inn, hvor olje- og gassprisene har økt og dermed gitt medvind til kronekursen.

En dollar koster nå 9,30 kroner. Også den har falt siden midten av januar, hvor den kostet 10,12 kroner. Året før der var den oppe i hele 11,40 kroner.

Nordea Markets venter en ytterligere svekkelse av dollaren i tiden fremover, og at den skal ned til 8,60 i slutten av året og ned i 8,40 i 2027. Kronekursen påvirkes historisk sett av hvordan det står til med dollaren, sier senior makro- og rentestrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets, som sier det dermed ventes stor bevegelse i tiden fremover.

– Når dollaren styrkes, har kronen hatt en tendens til å svekkes. Men siden vi venter en såpass mye svakere dollar de neste to årene, vil det også gi medvind til krona.

Gode tider for harryhandel

Norskekrona styrkes også stadig mer opp mot den svenske krona, som også har falt den siste tiden. Dette henger også tett sammen med oljeprisoppgangen så langt i år, påpeker Midtgaard.

– Det kan gjøre at det blir noe billigere å handle i Sverige, relativt til før. Det innebærer en kronestyrking på rundt 8 prosent så langt i år. Men vi må huske at prisveksten også vil tilta i Sverige, på samme måte som i Norge. Likevel kan vi oppleve at noen varer blir billigere å handle i Sverige enn hjemme.

Knudsen i Handelsbanken minner om at dagens nivå, hvor 100 svenske kroner koster rundt 101 norske, er den laveste kursen siden november/desember 2024.

– For norske forbrukere hvor den nominelle kjøpekraften er styrket med om lag 8 prosent siden nyttår vil nok dette bidra til at svenskehandelen kan øke i tiden fremover. At også den svenske matmomsen er halvert fra 1. april trekker også i samme retning.

Storbritannias kong Charles reiser på sitt første statsbesøk til USA denne uken. Der skal han blant annet tale til Kongressen og møte USAs president.

Mandag innleder kong Charles sitt første offisielle USA-besøk siden han ble monark i Storbritannia i 2022.

Sammen med dronning Camilla skal han være i USA i fire dager, og reisen skal markere USAs 250 år som uavhengig fra Storbritannia.

Besøket går av stabelen som planlagt til tross for skytingen i Washington natt til søndag, der USAs president Donald Trump trolig var målet, etter diskusjoner både i USA og i Storbritannia. Både Trump og justisminister Todd Blanche mener kongen kommer til å være trygg under besøket.

Ifølge det britiske slottet skal besøket anerkjenne den felles historien til de to landene, i tillegg til styrken av de nåværende båndene.

De består blant annet av dype mellommenneskelige forbindelser, ifølge slottet. Kong Charles skal møte Trump på turen.

Surnet forhold

Forrige gang de to møttes, var da Trump besøkte Storbritannia i september i fjor. Da rullet britene ut den røde løperen, og Trump ble tatt imot med pomp, prakt og gaver – i tillegg til en storslått bankett.

Siden da har forholdet mellom USA og Storbritannia blitt dårligere. Trump har vært sur for at Nato-landene ikke ville hjelpe ham med krigføringen mot Iran og situasjonen i Hormuzstredet. Han har langet ut mot Storbritannias statsminister Keir Starmer, og sagt at han «ikke er noen Winston Churchill» og omtalt britiske hangarskip som «leketøy».

Men kong Charles har han tilsynelatende sansen for. Tidligere i april skrev han på Truth Social at kongebesøket kom til å bli fantastisk.

Iran-krigen påvirker

Starmer selv har insistert på at statsbesøket er veldig viktig, og at bånd som monarkiet har bygget kan strekke seg gjennom tiårene i en situasjon som nå.

Men besøket skjer ikke uten reaksjoner fra britene. Noen politikere har bedt kong Charles om å avlyse eller utsette turen på grunn av de offentlige uenighetene mellom Trump og Starmer knyttet til Iran-krigen.

Trump er heller ikke særlig populær blant det britiske folket. Og i mars økte inflasjonen i Storbritannia – først og fremst på grunn av høyere priser på drivstoff som følge av Iran-krigen.

Uttrykket «trumpflasjon» har smått begynt å bre om seg – det har blant annet blitt brukt av The Guardian og i en ny, politisk kampanje fra partiet LibDems.

Tett program

Under USA-besøket skal kong Charles holde en tale til Kongressen. Han blir første britiske monark til å gjøre det siden moren hans, dronning Elizabeth, holdt en tale der i 1991 – kort tid etter Golfkrigen.

Kong Charles og dronning Camilla skal også drikke te med Trump og førstekvinne Melania Trump. Det blir også gallamiddag og inspeksjon av militære avdelinger.

Etter oppholdet i Washington reiser kongen og dronningen til New York, der de skal møte redningsarbeidere som jobbet 11. september 2001, og familiene til dem som ble drept.

Kongen skal også møte næringslivsledere og delta på en mottakelse om kulturelle forbindelser. Kongeparet reiser deretter til delstaten Virginia, hvor noen av de første britiske koloniene ble etablert.

De skal delta på en gatefest der for å feire årsdagen for USAs uavhengighetserklæring i 1776.

Epstein-ofre

Men kong Charles skal ikke snakke med overgrepsofrene til den avdøde milliardæren Jeffrey Epstein, ifølge en kilde nyhetsbyrået PA har snakket med.

Kongens bror, Andrew Mountbatten-Windsor, som tidligere var prins, er under etterforskning av britisk politi på grunn av tilknytningen hans til den overgrepsdømte Epstein.

En amerikansk politiker og familien til det avdøde Epstein-offeret Virginia Giuffre, som anklaget Mountbatten-Windsor for overgrep, har bedt kong Charles om å møte ofrene under statsbesøket.

Men det er ikke mulig på grunn av den mulige innvirkningen på etterforskningen, ifølge PA-kilden.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un hadde søndag samtaler med Russlands forsvarsminister i Pyongyang. Kim sier landet hans vil fortsette å støtte Russlands politikk, ifølge KCNA.

– Den nordkoreanske regjeringen vil fortsette å støtte Russlands politikk for å forsvare sin suverenitet, territorielle integritet og sikkerhetsinteresser fullt ut, sa Kim ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Uttalelsene kommer i forbindelse med at en russisk delegasjon, inkludert Russlands forsvarsminister Andrej Belousov, søndag deltok på en seremoni i Pyongyang for et minnesmerke som hedrer nordkoreanske soldater som er drept under kamper i Kursk-regionen.

Nord-Korea har sendt rundt 14.000 soldater for å kjempe med Russland i krigen mot Ukraina. Ifølge sørkoreanske, ukrainske og vestlige kilder er minst 6000 nordkoreanske soldater drept eller såret, først og fremst i Kursk.

– Sjelene til de falne vil leve evig med den store æren de forsvarte, sa Kim i en håndskrevet melding ved minnesmerket, ifølge KCNA.

Nyhetsbyrået melder også at landene har diskutert den internasjonale politiske situasjonen.

Søndag skrev statlige russiske nyhetsbyråer at Russland og Nord-Korea er enige om å få på plass et stødig og langsiktig militært samarbeid og at de vil signere en samarbeidsplan for perioden 2027 til 2031 senere i år.

Oljeprisen steg 2 prosent da handelen åpnet mandag. Oppgangen kommer etter at det ikke ble noe av fredssamtalene mellom USA og Iran i helgen.

At det ikke ble noe av de planlagte samtalene, sendte oljeprisen opp da handelen i Asia startet mandag.

Prisen på et fat nordsjøolje steg i overkant av 2,0 prosent til nesten 108 dollar. Også amerikansk WTI-olje er opp rundt 2,0 prosent og koster knapt 97 dollar per fat, melder CNBC.

Det har ikke vært noen andre runde med direkte samtaler mellom USA og Iran siden våpenhvilen startet for over to uker siden. Et planlagt Islamabad-besøk fra en USA-delegasjon lørdag ble avlyst etter at Irans utenriksminister Abbas Araghchi forlot Pakistan lørdag.