11:11 - NTB

Flere renseanlegg i Norge slipper ut kloakken uten å rense den

Ved 275 renseanlegg for kloakk i Norge renses ikke kloakken, ifølge en kartlegging fra Adresseavisen. Mange anlegg renser dårligere enn det EU krever.

Adresseavisen har undersøkt hvor godt norske renseanlegg renser kloakken. Det er 2834 renseanlegg i Norge, men ved kun 1032 anlegg var det mulig å vurdere rensingen. Over halvparten av disse anleggene innfrir ikke dagens krav til rensing, ifølge avisens kartlegging.

Ved de større tettstedene i Norge renser 218 av 347 renseanlegg dårligere enn dagens krav – nesten to av tre anlegg.

51 av renseanleggene som bryter kravene, ligger i nedbørsfeltet til den sårbare Oslofjorden.

– For meg er det etterslepet vi har i dag, en uakseptabel situasjon. Mange har ikke fulgt regler som har vært gjeldende i Norge i mange år, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

De norske reglene for rensing av avløp og kloakk avviker dessuten fra EUs avløpsdirektiv, som Norge er pålagt å følge.

Norge krever ikke sekundærrensing for alle sine renseanlegg, noe EU har slått fast at skal skje ved alle anlegg.

– Dette kan se ut som enda en stor EØS-skandale i norsk forvaltning, sier jussprofessor ved UiO, Christoffer Conrad Eriksen, som er ekspert i europarett.

Bjelland Eriksen (Ap) forventer at Norge følger avløpsdirektivet. Han mener imidlertid at Norge ikke er god nok på kloakkrensing og at det haster å gjøre noe med det.

Eftas overvåkingsorgan Esa sier i en uttalelse at de har tatt opp saken med Norge basert på funnene fra Adresseavisen.

10:33 - NTB

Arbeidsulykke i Oslo – mann falt fra stillas

En mann falt to etasjer fra et stillas i en arbeidsulykke på Grünerløkka i Oslo onsdag, opplyser politiet. Mannen var bevisst etter fallet.

– Nødetatene er på plass og har lokalisert personen, som er bevisst og snakker, skriver operasjonsleder Anders Aas i Oslo-politiet på politiloggen klokka 10.28.

Videre heter det at personen ligger på et stillas, og at brannvesenet jobber med å få ham ned.

09:34 - NTB

Lakseprisen stiger igjen

Lakseprisen stiger ytterligere etter flere uker med nedgang, viser tall fra SSB. De to siste ukene har kiloprisen på eksportlaks økt med nesten 4 kroner.

Lakseprisen hadde falt betraktelig fra 82,7 kroner kiloen i uke 24 til 60,6 i uke 31, før den forrige uke begynte å øke noe. Den er nå oppe i 64,3 kroner, viser SSBs ukentlige oversikt. Økningen er på 3,8 prosent fra uka i forveien, da kiloprisen for eksportlaks var på 62 kroner.

Trass i prisstigningen er prisen stadig langt lavere enn i tidligere år. I uke 33 i 2023 var kiloprisen 78,1 kroner for laks, mens den i samme uke i 2024 var oppe i 80,9 kroner.

Det ble eksportert 27.320 tonn fersk laks fra Norge i løpet av forrige uke. Det er 5,9 prosent mer enn uka før, hvor volumet var 25.796 tonn.

Det ble samtidig eksportert 732 tonn frossen laks til kilopris på 75,7 kroner.

06:19 - NTB

Et av verdens høyeste trær står i brann

Brannmannskap i den amerikanske delstaten Oregon forsøker å slukke en brann i et av verdens høyeste trær.

Doerner-granen er 99 meter høy og anslått til å være over 450 år gammel. Den har brent siden lørdag i Coos fylke i Oregons kystfjellkjede.

Coos Forest Protective Association opplyste mandag at helikopterbøtteslipp hadde redusert brannaktiviteten nær toppen av treet. De la til at sprinklere var plassert ved foten av treet, hvor det også ble bygget brannlinjer for å hindre ytterligere spredning av brannen.

Droneflyging med infrarødt utstyr tirsdag viste ingen aktive flammer eller røyk på toppen av treet, men det ble påvist varme inne i et hulrom i trestammen rundt 85 meter oppe.

Å finne ut hvordan man skal nærme seg treet fra siden for å slukke hulrommet med vann har vist seg å være en utfordring, Ulike alternativer har blitt diskutert, inkludert å bygge stillaser eller klatre i tilstøtende trær for bedre posisjonering, eller la det ulme og overvåke for å se om det blusser opp igjen.

Brannmannskap var tirsdag fortsatt på stedet, og et helikopter står i beredskap i tilfelle det er behov for vannslipp.

03:59 - NTB

Ungarn: Olje strømmer igjen gjennom rørledning etter ukrainsk angrep

Olje strømmer igjen gjennom en russisk oljerørledning som går til Ungarn og Slovakia, etter et ukrainsk angrep, opplyser regjeringen i Budapest.

– Oljeleveransene til Ungarn via Druzhba-rørledningen er gjenopprettet etter det ukrainske angrepet for to dager siden, skriver Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto i et innlegg på X.

– Jeg takket den russiske viseenergiministeren Pavel Sorokin for de raske reparasjonene. Vi forventer at Ukraina ikke angriper denne viktige rørledningen igjen. Dette er ikke vår krig. Ungarn må holdes utenfor, skriver Szijjarto.

Det ukrainske militæret opplyste mandag at de hadde angrepet pumpestasjonen Nikolskoye i Tambov-regionen i Russland i løpet av natten, og la til at oljepumpingen ved stasjonen var fullstendig stanset.

Anlegget ligger omtrent 320 kilometer fra den ukrainske grensen. Rørledningen forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje.

Det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova anklaget senere mandag Kyiv for å ikke skåne noe i konflikten.

Sultestreikende klimaaktivist tilbake igjen foran Stortinget etter å ha blitt hentet av politiet

Aktivisten Vebjørn Bjelland Berg ble tirsdag fjernet fra Eidsvolls plass utenfor Stortinget, men er natt til onsdag tilbake. Han har sultestreiket i 21 dager.

Ved 23.40-tiden tirsdag kveld opplyser aktivistenes støttespiller Cornelia Reich at politiet hadde fjernet klimaaktivisten. Han ble tatt med til legevakta.

Snaut to timer senere var Vebjørn Bjelland Berg tilbake foran Stortinget, får NTB opplyst.

Aktivisten, som er fetteren til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen, startet aksjonen på Arneageren i Stavanger 30. juli. Han fortsatte i Arendalsuka før han flyttet seg videre til Eidsvolls plass foran Stortinget der han har vært de siste dagene.

James Webb-teleskopet oppdaget ny mini-måne rundt Uranus

Lengst ute i verdensrommet har romteleskopet James Webb fått øye på enda en liten måne rundt Uranus.

Den lille månen som er oppdaget rundt Uranus, er bare 10 kilometer bred, sa Nasa da de kunngjorde funnet tirsdag.

Månen – som ennå ikke har fått noe navn – er Uranus' 29. måne. Den ble oppdaget av teleskopets nærinfrarøde kamera i februar.

– Den nye månen er mindre og mye svakere enn den tidligere minste kjente månen. Det gjør det sannsynlig at det fortsatt er flere objekter å oppdage, sier forsker Matthew Tiscareno i teamet som står bak oppdagelsen.

Den lille månen ble altså ikke oppdaget da planeten for første gang ble utforsket av Voyager 2-romsonden for rundt 40 år siden. Siden den gang har romsonden fortsatt ut i verdensrommet, og blitt det menneskeskapte objektet som er lengst unna jordkloden.

Uranus' 29 måner har stort sett fått navn etter karakterer fra Shakespeare og Alexander Pope. Rundt halvparten av dem er små og går i bane rundt planeten i lav høyde.

James Webb-teleskopet ble skutt opp første juledag 2021. Det tar opp tråden etter det kjente, men aldrende Hubble-teleskopet og har allerede bidratt til en rekke nye oppdagelser i rommet.

Én av tre i førstegangstjenesten er kvinner

Antallet kvinner i førstegangstjenesten har gradvis økt siden innføringen av allmenn verneplikt i 2015.

I 2014 var litt over 13 prosent av de i førstegangstjeneste kvinner. Ti år senere, i 2024, hadde andelen økt til over 32 prosent.

Tirsdag markerte forsvarsministeren ti år med allmenn verneplikt, på Setermoen, sammen med soldater som skal i gang med sin førstegangstjeneste.

– ­Innføringen av allmenn verneplikt har vært en suksess, og det at mange av de vernepliktige er kvinner, styrker både Forsvaret og samfunnet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Forsvarssjefer i Nato-land skal møtes om Ukraina onsdag

Militærledere fra Nato-landene ventes å møtes onsdag for å diskutere Ukraina og veien videre.

Stabssjefene i de 32 Nato-landenes forsvar skal møtes digitalt onsdag for å diskutere utviklingene om Ukraina, bekrefter Giuseppe Cavo Dragone, lederen for Natos militærkomité.

USAs forsvarssjef Dan Caine ventes å delta på møtet digitalt, sier en amerikansk kilde til Reuters, som understreker at planene imidlertid kan endre seg.

Alexus Grynkewich, militærleder for Natos styrker i Europa, skal gi en oppdatering om sikkerhetssituasjonen og den diplomatiske innsatsen for å sikre fred i Ukraina.

USAs forsvarsdepartement har ikke svart på Reuters' forespørsel om kommentar.

Spanske myndigheter knytter over 1100 dødsfall til hetebølge

1149 personer døde i forbindelse med hetebølgen fra 3. til 18. august i Spania, ifølge spanske myndigheter.

Estimatene kommer fra Carlos III-helseinstituttet, som har hentet data fra Spanias dødsårsaksregister. De har analysert overdødelighet og kommet til at 1149 dødsfall kan kobles til de høye temperaturene.

Selv om dødsårsaksregisteret ikke kan bekrefte en direkte årsakssammenheng, er det det mest pålitelige anslaget over dødsfall hvor heten har vært en utløsende faktor.

I juli, før den siste hetebølgen, kom de til at 1060 dødsfall kunne kobles til varmen.

Hetebølgen som varte i 16 dager, tok slutt på mandag. Det ble en av de lengste hetebølgene i løpet av de siste 50 årene.

Nå ventes lavere temperatur og høyere luftfuktighet i Spania.

Spania har også vært rammet av voldsomme skogbranner. I tillegg til hetebølgen har tørke og vind bidratt til at flammene har spredt seg nordvest i Spania de siste ukene. Noen steder har temperaturene steget over 45 grader.

Eksperter og forskere har slått fast at klimaendringene forårsaker stadig flere, mer intense og hyppige hetebølger på verdensbasis.