Nyhetsstudio

Immigrasjonsmyndigheten USCIS i USA sier de har stanset alle asylavgjørelser, og utenriksdepartementet sier at de har stoppet utstedelse av visum til afghanere.

– USCIS har stanset alle asylavgjørelser til vi kan være sikre på at hver eneste innvandrer blir sjekket i høyest mulig grad, sier USCIS-direktør Joseph Edlow fredag.

Samtidig uttaler utenriksminister Marco Rubio at utenriksdepartementet har pauset utstedelse av visum til alle individer som reiser med afghansk pass.

De siste dagene har amerikanske myndigheter varslet en rekke innstramminger i innvandringspolitikken etter at to soldater fra nasjonalgarden ble skutt i Washington D.C. En afghansk mann er pågrepet og siktet etter hendelsen. Den ene soldaten døde i går av skadene, mens den andre fortsatt kjemper for livet.

Torsdag tok USAs president Donald Trump også til orde for en «permanent pause» i innvandringen fra det han omtaler som «land i den tredje verden».

Amerikanske myndigheter har varslet en gjennomgang av alle asylsaker under tidligere president Joe Biden og en gjennomgang av oppholdstillatelser gitt til folk fra 19 land.

En boligblokk skal være truffet i et russisk droneangrep, og kraftige eksplosjoner kan høres sentralt i Kyiv.

Et russisk droneangrep har skadet en boligblokk i Kyiv, ifølge Tymur Tkatsjenko, som er leder for Kyivs militæradministrasjon. To steder i Kyiv er rammet av russiske droner, ifølge ham.

Ifølge Tkatsjenko er det snakk om et kombinert angrep mot hovedstaden. Luftvern er aktivert, og folk bes om å søke ly.

Kraftige eksplosjoner høres sentralt i Kyiv, ifølge en AFP-journalist.

USAs president Donald Trump sier han kansellerer alle presidentordrer og «alt annet» som ikke ble signert direkte av forgjengeren Joe Biden.

– Biden var ikke involvert i autopenn-prosessen, og hvis han sier han var det, vil han bli siktet for mened, fortsetter Trump i et innlegg på sitt eget sosiale nettverk Truth Social.

Underskriftsmaskin, eller autopenn, er en maskin som reproduserer en signatur ved hjelp av en ekte penn og en mal av signaturen. Den brukes til å signere store mengder dokumenter, brev, og til og med lovforslag, uten at personen selv trenger å være til stede eller signere manuelt for hvert enkelt dokument.

Denne teknologien har blitt brukt av amerikanske presidenter i flere tiår. Politico skrev i 2013 at Harry Truman, som var president fra 1945 til 1953, var den første som tok innretningen i bruk.

Ifølge nettstedet fikk president George W. Bush i sin periode gjennomført en vurdering av om praksisen var lovlig, og juristene konkluderte da med at den var det. Mange presidenter har imidlertid unngått underskriftsmaskiner, av bekymring for at bruken kan vekke reaksjoner.

– Ethvert dokument signert av «Sleepy Joe» Biden med autopenn, som var omtrent 92 prosent av dem, avsluttes herved og har ingen videre kraft eller virkning. Autopenn er ikke tillatt brukt dersom godkjenning ikke er spesifikt gitt av USAs president, skriver den amerikanske presidenten.

– De radikale venstreekstremistene som omringet Biden rundt det vakre Resolute-skrivebordet i Det ovale kontor, tok presidentskapet fra ham. Jeg kansellerer herved alle presidentordrer og alt annet som ikke ble signert direkte av Joe Biden, fordi personene som betjente autopennen gjorde det ulovlig, heter det i innlegget fra Trump.

Airbus krever umiddelbar oppdatering av et stort antall fly i A320-serien. Det skjer etter en hendelse som viste at kraftig sol skape kontrollproblemer.

Over 6000 fly er omfattet av saken – halvparten av den globale flåten.

Problemet forklares med at kraftig solstråling kan ødelegge data som er kritisk for flyenes kontrollsystem.

– Airbus erkjenner at disse anbefalingene vil skape operasjonelle forstyrrelser for passasjerer og kunder, sier selskapet i en uttalelse.

For rundt to tredeler av de berørte flyene vil tilbakekallingen føre til en relativt kort periode på bakken mens flyselskapene går tilbake til en tidligere programvareversjon, ifølge bransjekilder.

Forsinkelser

Feilrettingen må imidlertid skje før neste planlagte rutineflygning, ifølge en melding til flyselskapene som nyhetsbyrået Reuters har fått innsyn i. Det betyr at det raskt kan oppstå trafikkproblemer som følge av saken.

Omfanget av tilbakekallingen ventes blant annet å forårsake betydelige forstyrrelser midt i den travleste reisehelgen i året i USA – thanksgiving.

Hundrevis av fly kan også trenge å bytte maskinvare, noe som kan føre til uker ute av drift.

Air India gikk fredag kveld ut og varslet at feilrettingen ville føre til lengre opphold på bakken for selskapets fly, og at det dermed vil bli forsinkelser.

Nødlandet

Hendelsen som utløste den omfattende oppdateringen, fant sted på en flyging mellom Cancún i Mexico og Newark i New Jersey 30. oktober, da et fly fra flyselskapet JetBlue måtte foreta en nødlanding i Tampa i Florida.

Flere personer ble fraktet til sykehus etter et problem med kontrollsystemene og et plutselig, uventet fall i høyden.

Ifølge Airbus-data er det rundt 11.300 fly i A320-familien i drift, inkludert 6440 av kjernemodellen A320.

Flere ganger har tog på Østfoldbanen kjørt inn i maskindeler, en TV og en stor stein. Noen har lagt gjenstandene i skinnegangen på samme sted.

Den siste hendelsen skjedde 11. november. Et tog som skulle til Oslo kjørte på en veivaksel fra en motor like før Råde stasjon, skriver Aftenposten.

Dagen før skjedde det samme, og samme typer deler ble funnet etter denne påkjørselen. Tre dager tidligere enn dette igjen pløyde et tog inn i en stor stein på skinnene. Og i midten av oktober krasjet et tog inn i en TV.

– Vi ser en sammenheng mellom hendelsene basert på tidspunkt og sted der gjenstander er blitt lagt i sporet, sier saksbehandler Ståle Hatlelid i Bane Nor til Aftenposten.

De har anmeldt saken til politiet. PST er også blitt varslet.

Alle hendelsene har skjedd ved en planovergang, der bilvei krysser jernbanen.

– I flere tilfeller har skadene vært så omfattende at tog måtte innstilles og kjøres til verksted. Dette er grunnen til at vi har innført saktekjøring og skjerpet oppmerksomheten langs strekningen, sier Hatlelid.

Politiet henla saken 14. november, bare tre dager etter foreløpig siste hendelse.

– På bakgrunn av det samlede bildet var det ikke tilstrekkelig grunnlag til å identifisere en konkret gjerningsperson, sier politiadvokat Anders Wiig ved Øst politidistrikt.

To tankskip, som begge seiler under gambisk flagg, står i brann i Svartehavet. Begge skipene tilhører den russiske «skyggeflåten».

Først ble det meldt om at tankskipet Kairos ble rammet av en eksplosjon rundt 80 kilometer nord for Bosporosstredet. Skipet kan ha gått på en mine, ifølge det tyrkiske shippingselskapet Tribeca.

Kort tid etter ble det meldt at også tankskipet Virat skal ha blitt «truffet» mens det var underveis i Svartehavet drøye 50 kilometer fra den tyrkiske kysten. Det er tyrkiske marinemyndigheter som opplyser om saken, ifølge nyhetsbyrået AP.

Bilder delt på forskjellige sosiale medier og på Ukrainska Pravda viser kraftig røyk fra Kairos. Marinemyndighetene har tidligere sagt at det ikke er fare for at skipene skal synke.

Sanksjonerte skip

Både Kairos og Virat står på en liste over skip – den såkalte skyggeflåten – som er underlagt sanksjoner innført mot Russland etter landets fullskala invasjon av Ukraina i 2022, ifølge LSEG-data, skriver Reuters.

USA innførte sanksjoner mot Virat i januar i år, etterfulgt av EU, Sveits, Storbritannia og Canada, ifølge nettstedet OpenSanctions. På samme måte innførte EU sanksjoner mot Kairos i juli i år, etterfulgt av Storbritannia og Sveits, ifølge nyhetsbyrået AP.

Redningsmannskaper er sendt ut for å hjelpe til, og besetningsmedlemmene om bord i begge skipene skal være i sikkerhet, selv om det meldes om kraftig røyk om bord i maskinrommet til Virat, ifølge myndighetene i Kocaeli-provinsen fredag kveld.

På vei til og fra russiske havner

Tyrkias sjøfartsdirektorat opplyser at Kairos var på vei til den russiske havnen Novorossijsk da det meldte om «en ytre påvirkning» som forårsaket brann 28 nautiske mil fra den tyrkiske kysten. Skipet var bare lastet med ballast, ifølge meldingene.

Ifølge nettstedet Marinetraffic kom Virat fra Sevastopol og venter på nytt oppdrag.

Bosporosstredet er ikke blitt stengt for trafikk etter hendelsene.

Forsvarsmateriell kjøper den nyeste generasjonen av M³ amfibisk bro- og fergesystem til Hæren. Kjøretøyene skal leveres fra høsten 2026 til 2028.

Kontrakten mellom Forsvarsmateriell og den tyske leverandøren General Dynamics European Land Systems (GDELS) har en verdi på 1,2 milliarder kroner. Det skriver Forsvarsmateriell i en pressemelding.

M³-kjøretøyene har en topphastighet på 80 kilometer i timen og kan kjøre rett ut i vann og operere som et flytende element.

– De amfibiske kjøretøyene kan settes på vann på under 10 minutter av en liten besetning på to-tre soldater og transportere stridsvogner og tunge kjøretøy over elver og fjorder, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell.

Kjøretøyene kan kobles sammen for å lage tunge og fullverdige flytende broer, og er konstruert for å transportere alle NATO-kjøretøy.

– En av de viktigste fordelene med M³-kjøretøyet er felles bruk med andre Nato-styrker. Det gir lettere samarbeid, felles trening og samordning av logistikk. Dette bidrar til mer effektive fellesoperasjoner, sier Jære.

Hovedavtalen mellom NHO og LO er forlenget med fire nye år. Den gjør det klart at ansatte og arbeidsgivere skal samarbeide om klimaomstilling og innovasjon.

Hovedavtalen tar for seg de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet – som handler om medbestemmelse, rettigheter og plikter. Den sier også noe om hvordan arbeidsgivere og tillitsvalgte skal samarbeide.

Nå har partene altså blitt enige om ny hovedavtale som gjelder fra 2026 til 2029, ifølge NHO kun med mindre endringer i avtalen.

LO sier en av endringene er at de ansatte skal ha rett til å delta i bedriftens omstillingsarbeid for å møte klimaendringene.

– Klimaendringene er reelle og får betydning for bedriftene og arbeidslivet. Da må de ansatte sikres innflytelse på innovasjons- og omstillingsarbeidet på arbeidsplassen, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Avtalen reforhandles hvert fjerde år under såkalt fredsplikt. I år er det 90 år siden den første hovedavtalen ble inngått.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 80,4 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 90,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 3,6 øre høyere enn fredag og 27,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 69,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 5,00064 kroner per kWh og snittprisen var 3,59 kroner.

Maksprisen lørdag på 90,5 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 1,6 øre lavere enn fredag og 13,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,35 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 90,5 øre, dekkes 14,01 øre.

Minsteprisen blir på 69,1 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,8 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 10,1 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 6,3 øre lavere enn fredag og 8,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 10,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 5,00064 kroner per kWh og snittprisen var 2,11 kroner.

Maksprisen lørdag på 10,1 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 5,0009 øre lavere enn fredag og 7,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 28,1 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -0,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.