Nyhetsstudio

Bulgaria vil ikke lenger forsyne Ukraina med våpen, meddelte den bulgarske forsvarsministeren Dimitar Stoyanov tirsdag.

Statsminister Rumen Radevs parti vant en klar seier i valget i april. Han har i flere år motsatt seg våpenleveranser til Ukraina.

Stoyanov sa til journalister i Sofia at regjeringen for lengst har sagt klart og tydelig, at krigen i Ukraina ikke vil bli avgjort på slagmarken.

– Det vi ser, er en utmattelseskrig. Uansett hvor mye våpen som blir samlet inn, er tap av liv det eneste resultatet. Ukraina trenger flere folk, ikke flere våpen. Landet har allerede nok av det, og vi ser ikke for oss at vi skal forsyne ukrainske styrker med mer, sa forsvarsministeren.

Bulgaria er medlem av både EU og Nato og ga mye militærhjelp til Ukraina i tiden rett etter den russiske invasjonen, det meste i form av gammelt sovjetisk militærmateriell.

På grunn av politisk uenighet i dette spørsmålet, ble forsendelse som regel gjort via tredjeland. Stoyanov sa tirsdag at nå er tiden inne for partene til å sette seg ved forhandlingsbordet og få til en fred som oppleves som rettferdig for begge.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var tirsdag i Tallinn for å delta på et nordisk-baltisk toppmøte (NB8). Her fikk han nyheten om at Norge bevilger 1,2 milliarder kroner til maritime droner til bruk i krigen mot Russland.

I løpet av dagen møtte han nordiske og baltiske ledere i ulike settinger, blant annet et felles møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb. Zelenskyj opplyser at han under dette møtet påpekte at Ukrainas stilling ved fronten er betydelig styrket og at de diplomatiske anstrengelsene som Kyiv nå forsøker å blåse nytt liv i, må bygge på dette.

Den ukrainske presidenten sa at Russland beklageligvis forsøker å kompensere for sine veldige tap på slagmarken ved å slå til mot byer, tettsteder og infrastruktur.

– Derfor er luftforsvar vår høyeste prioritet, sa presidenten.

Verdensledende

Støre opplyste at bevilgningene til maritime droner, som tas fra Nansen-programmet, innebærer leveranser fra både norsk og ukrainsk industri.

– Norsk maritim industri er verdensledende. Jeg er glad for at denne kompetansen også kan benyttes til å støtte Ukrainas frihetskamp, sier Støre.

Satsministeren viste til at eksport av korn og andre varer gjennom Svartehavet er avgjørende for ukrainsk økonomi og internasjonal matsikkerhet. Utvikling av maritime overflatedroner bidrar til å trygge denne handelsruten, sa Støre.

Den ukrainske maritime korridoren i Svartehavet ble etablert i september 2023. Siden da har 200 millioner tonn last blitt transportert gjennom korridoren, over halvparten korn. De siste månedene har antallet angrep mot sivile fartøyer til og fra ukrainske havner økt betraktelig.

Målet er at de samlede leveransene av førerløse fartøyer vil komme opp i 200 innen utgangen av året. Disse kan leveres i ulike konfigurasjoner og kan blant annet bære sensorer, våpen eller flyvende droner.

Svenske kampfly

Sveriges statsminister Ulf Kristersson skrev på X at han på morgenen hadde hatt et godt møte med Zelenskyj.

– Vi fortsatte våre diskusjoner om Gripen-kampfly og utviklingen ved frontlinjen, skriver Kristersson.

I slutten av mai ble det klart at Ukraina skal få opptil 16 eldre Gripen kampfly fra Sverige, under forutsetning av at landet også bestiller 2o helt nye fly. Dette vil Ukraina finansiere gjennom det store EU-lånet på 90 milliarder euro som nylig ble vedtatt.

Droneavtale med Latvia

På en pressekonferanse tirsdag ble Zelenskjy også spurt om han vil gjøre noe med de ukrainske dronene som forviller seg inn på finsk og baltisk territorium. Her svarte han at ukrainske droneeksperter kan sendes til disse landene for å dele ekspertise og informasjon.

Han understreket også at det er Russland som har fått dronene til å komme ut av kurs.

Da Zelenskyj senere møtte Latvias statsminitser Andris Kulbergs på sidelinjen av toppmøtet, signerte han en droneavtale med landet.

– Dette er konkrete ting for å styrke vårt felles forsvar og samproduksjon. Viktig er også at dette betyr at Ukrainas ekspertise og erfaring bidrar til å styrke våre partnere, skrev Zelenskyj i en melding på X.

Prioriterer Ukraina-støtte

På selve toppmøtet deltar ledere fra alle de åtte nordiske og baltiske landene. Blant temaene er sikkerhet og forsvar, konkurransekraft og kunstig intelligens (KI).

– Å støtte Ukraina er en av hovedprioriteringene for Estlands formannskap i NB8. Vi kommer til å diskutere hvordan man kan styrke Ukrainas forsvarskapasitet, øke presset på Russland og gjøre Europa som helhet tryggere, sa Estlands statsminister Kristen Michal i en pressemelding før møtet.

Det var ventet en felles kunngjøring om et styrket sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Ukraina og de åtte nordiske og baltiske landene.

Kong Harald og dronning Sonja sier de setter pris på støtten de har fått fra folk i Beiarn tirsdag.

Kongeparet møtte pressen til en håndfull spørsmål idet de besøkte kommunen, som var den siste de ikke hadde besøkt i Nord-Norge.

– Det er veldig flott, selvfølgelig. Det setter vi stor pris på, sa kong Harald på spørsmål om hvordan de satte pris på støtte i den tøffe tiden.

VG spurte hvordan det gikk med kongeparet selv.

– Det går bra. En dag om gangen, sa de kort.

– Og med kronprinsessen?

– Ikke fullt så bra, konstaterte kongen kort.

Høyre får Stortingets støtte til at det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av havvindprosjektet Utsira Nord. Kan få konsekvenser, sier Equinor.

– Vi kan ikke utelukke at dette får konsekvenser for vårt prosjektarbeid for Utsira Nord, sier pressesjef Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor til NTB.

Equinor er ett av to selskaper som i desember i fjor fikk konsesjon til drift av flytende havvind i Utsira Nord.

– Nå må vi sette oss ned og se hva dette vedtaket innebærer. Utsira Nord er et krevende prosjekt. Usikkerhet knyttet til rammevilkårene gjør det enda vanskeligere, sier Eidsvold.

– Uforståelig

Både Fremskrittspartiet, Rødt og KrF støttet Høyres forslag, som ble gjenstand for heftig debatt i Stortinget tirsdag.

Der omtalte energiminister Terje Aasland (Ap) det som både “uforståelig” og “ufattelig” at Høyre går inn for en slik pause.

Stortinget vedtok i fjor å bevilge inntil 35 milliarder kroner i støtte til havvindprosjektet Utsira Nord.

Med knappest mulig flertall, 51 mot 50 stemmer, vedtok Stortinget å be regjeringen gjennomføre “en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser".

Høyre: Vil ikke forsinke

En rekke politikere, næringslivsaktører og fagforeninger på Vestlandet har advart mot forslaget. De frykter at det vil bremse framdriften og i verste fall sette hele flytende havvindprosjektet Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland i spill.

Høyres Nikolai Astrup, som er blant forslagsstillerne, mener det ikke er riktig at en kvalitetssikring vil forsinke prosjektet.

– Høyre har ikke foreslått å verken stoppe eller utsette Utsira Nord. Tvert om så mener vi at ekstern kvalitetssikring vil øke sjansene for at prosjektet blir vellykket, sier han til NTB.

Eidsvold i Equinor sier at de er enige i at det er viktig med et godt informasjonsgrunnlag.

– Men vi mener kvalitetssikringen blir ivaretatt gjennom myndighetsprosessen som lå til grunn da vi søkte om areal i fjor, og som er grunnlaget for konsesjonsarbeidet som akkurat er igangsatt, sier han.

Frp mener på sin side at tirsdagens vedtak er et skritt på veien mot å skrote hele havvindsatsingen.

– Dette er det første steget på veien for å stanse sløsingen av mangfoldige milliarder i subsidier til ulønnsom havvind. Vi forventer at Høyre, KrF og Rødt følger opp og blir med Frp på å stanse subsidiene når saken kommer tilbake, sier Kristoffer Sivertsen i energi- og miljøkomiteen.

– Et svik

Fellesforbundet mener vedtaket er et svik mot både industriarbeidsplasser, klimaet og kraftproduksjonen.

– Usikkerheten Høyre, Rødt, KrF og FrP skaper om rammevilkårene for industrien, og for havvindindustrien spesielt, er svært uheldig, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes i en pressemelding.

Også leder i Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell, beklager tirsdagens vedtak.

– Det som planlegges av havvind i Norge, tilsvarer mer kraftproduksjon enn Norges to største vannkraftverk. Dette er kraft som industri og innbyggere trenger. Full stopp i havvindsatsingen vil bety at Norge må bygge ut store mengder annen kraft her hjemme, eller satse på massiv import, for å unngå høyere strømpris, påpeker han.

MDG-leder Arild Hermstad er sterkt kritisk til vedtaket.

– Dette er det siste havvindindustrien i Norge trenger akkurat nå. Bransjen eksporterer og omsetter for 60 milliarder i året, men lider under at utbyggingen går med museskritt her hjemme, sier han.

NHO-refs

Også NHO-sjef Ole Erik Almlid registrerer at flertallet av de folkevalgte ikke har lyttet til bekymringene som en samlet havindustri har uttrykt.

– Dette ses på som omkamp om forutsetninger i en sak som allerede er godt utredet, sier han.

– Samtidig legger vi til grunn Høyres intensjon om å gjøre havvindsatsingen mer robust og forventer nå at regjeringen følger raskt slik at fremdrift opprettholdes og usikkerhet reduseres. Det er også viktig at regjeringen jobber for bred oppslutning om havvindsatsingen fremover, sier Almlid.

Regjeringen bidrar med 1,2 milliarder kroner til maritime droner i Ukraina, opplyser statsminister Jonas Gahr Støre.

Pengene tas fra Nansen-programmet og skal brukes til utvikling og anskaffelse av sjødroner.

Bevilgningene innebærer leveranser fra både norsk og ukrainsk industri.

– Norsk maritim industri er verdensledende. Jeg er glad for at denne kompetansen også kan benyttes til å støtte Ukrainas frihetskamp, sier Støre.

Statsministeren møtte tirsdag den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj under det nordisk-baltiske statsministermøtet i Tallinn.

Fosse-stiftelsen mottar 85 millioner kroner for å etablere et nasjonalt senter for nobelprisvinner Jon Fosse i Strandebarm i Vestland.

– Pengene vil gå til å bygge et Fosse-senter slik vi drømmer om at det skal være: ikke kjempestort, men det skal kunne romme en internasjonal størrelse som Fosse, sier styreleder i Fosse-stiftelsen Valgerd Svarstad Haugland.

Bak pengegaven står flere sparebankstiftelser og forretningsmann Trond Mohn, som dessuten stiller med tomt til senteret.

Forfatter og dramatiker Jon Fosse fikk Nobelprisen i litteratur i 2023 og hans verk er oversatt til mer enn 50 språk. Det planlagte senteret skal bygges i Strandebarm i Kvam kommune, bygden der Fosse vokste opp.

Tildelingen ble offentliggjort under et arrangement i bygden tirsdag.

Det er planlagt blant annet et bibliotek og en scene som skal brukes til å formidle Fosses arbeider og liv. Dessuten håper stiftelsen å kunne ta i mot både nasjonale og internasjonale gjester innen litteratur og scenekunst.

Prislappen for Fosse-senteret er estimert til om lag 365 millioner kroner. De håper også på statlige midler.

EU retter skytset mot både russiske soldater, banker og nettverk for kryptovaluta i forslaget til en ny sanksjonspakke.

Pakken, som er den 21. i rekken, ble lagt fram tirsdag av EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.

Blant tiltakene er innreiseforbud til EU for russiske soldater som har kjempet i Ukraina.

– For første gang foreslår vil et forbud mot å reise inn i EU for alle som har vært aktive i de russiske styrkene siden begynnelsen av krigen, sier von der Leyen.

Særlig de baltiske landene har lenge etterspurt et slikt forbud.

Skyggeflåte og banker

På sanksjonslista står også ytterligere 30 fartøy i den russiske skyggeflåten, i tillegg til de 632 fartøyene som allerede er omfattet av sanksjonene som skal forhindre at russisk olje kan skipes ut i verden.

Kritisk infrastruktur som havner, raffinerier og flyplasser som håndterer russisk olje, blir også satt på lista.

Også 31 nye banker satt på sanksjonslista, samt 20 banker, kryptoplattformer og oljehandelsplattformer i tredjeland.

Hensikten er å bane vei for en bankkrise i Russland, noe som kan øke Moskvas appetitt på en fredsløsning, sier en diplomat til Reuters.

Torskeforbud

I tillegg innfører EU sanksjoner mot Russlands energisektor samt fiskeri. Visse russiske fiskeprodukter får omfattende restriksjoner, mens andre, som torsk, forbys helt.

– Vi fokuserer på de sektorene som rammer hardest, sier von der Leyen.

Norge og flere andre land utvider sanksjonene mot israelske bosetterorganisasjoner og enkeltpersoner som støtter den ulovlige byggevirksomheten på den okkuperte Vestbredden.

– Ekstremistiske voldelige bosettere, med støtte fra tilhengere, fortsetter å angripe palestinere og krenke deres menneskerettigheter. De bruker vold for å fordrive palestinere, ødelegge eiendom og opprettholder den ulovlige bosetningsvirksomheten, noe som undergraver levedyktigheten til staten Palestina og utsiktene til fredelig sameksistens, heter det i en felles kunngjøring fra Norge, Storbritannia, Frankrike, Australia og Canada.

Ifølge britisk UD rettes de nye sanksjonene mot seks organisasjoner og én person «som er involvert i å finansiere, legge til rette for og utføre nybyggervold på den okkuperte Vestbredden».

De som rammes vil få frosset eventuelle eiendeler i landene som slutter seg til sanksjonene, og de vil også bli nektet innreise, heter det.

– Sanksjonene vil ramme pengestrømmene som har tillatt ekstremistiske nybyggergrupper å opptre straffritt på Vestbredden, slår britisk UD fast.

Siden 2020 har Irland mer enn doblet eksporten av aluminium til Russland. Nå får landet hard kritikk av EU-politikere.

Kritikken kommer tre uker før Irland overtar formannskapet i EU 1. juli.

Over 30 EU-parlamentarikere ber nå EUs utenrikssjef Kaja Kallas og EUs mektige handelskommissær Maros Sefcovic om å få slutt på den irske eksporten. Kallas skal senere denne uka til Dublin.

Ifølge nyhetsnettstedet EUalive mottok det russiske smelteverket Krasnojarsk 480.000 tonn aluminium fra Irland i 2024. Aluminiumet brukes til å lage stridsfly og raketter.

Smelteverket eies av selskapet Rusal, som igjen kontrolleres av den russiske oligarken Oleg Deripaska.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 78,02 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,012 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,04 øre høyere enn tirsdag og 22,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,04 øre høyere enn tirsdag og 22,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 71,7 øre per kWh og snittprisen var 54,2 øre.

Maksprisen onsdag på 1,012 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,9 øre lavere enn tirsdag og 43,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,48 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,012 kroner, dekkes 23,6 øre.

Minsteprisen blir på 36,5 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.