Nyhetsstudio

Israelske angrep har drept minst ti personer i Sør-Libanon, ifølge landets helsedepartement. En Hizbollah-politiker går hardt ut mot samtaler med Israel.

Tidligere i uka ble det varslet at det i neste uke skal holdes direkte samtaler mellom Libanon og Israel i USA, noe Israel har motsatt seg i lang tid.

Hizbollah er også imot slike samtaler, og lørdag gjentok en av gruppens politikere i nasjonalforsamlingen at de er et brudd på grunnloven.

– Dette er et åpenbart brudd på den nasjonale pakten, på grunnloven og libanesiske lover, og den forverrer interne splittelser i en tid der Libanon har størst behov for solidaritet og intern samling for å stå imot Israels aggresjon, sier Hassan Fadlallah.

Krever våpenhvile

Fredag uttalte en libanesisk tjenesteperson at Libanon ikke vil delta i samtalene med Israel hvis ikke en våpenhvile først er på plass. Presset på Israel om å stanse angrepene i Libanon har økt etter at over 300 mennesker ble drept onsdag. Men luftangrepene fortsetter.

Lørdag rammet angrepene over tolv steder i ulike områder av Nabatieh-distriktet, og minst ti mennesker ble drept, ifølge myndighetene.

Det israelske militæret (IDF) bekrefter israelske angrep i Libanon lørdag.

– I løpet av de siste 24 timene har IDF angrepet mer enn 200 Hizbollah-terrormål i Libanon. Det israelske luftforsvaret fortsetter å angripe Hizbollahs infrastruktur og støtte bakkestyrkene som opererer i Sør-Libanon, sa militæret.

Sorg over drepte politifolk

Blant de drepte lørdag var tre helsearbeidere: Et medlem av landets sivilforsvar og to ambulansearbeidere fra en helseorganisasjon knyttet til Hizbollah, som driver både sykehus og ambulansetjenester.

Libanons helsedepartementet fordømmer angrepene og anklager Israel for systematiske angrep på utrykningspersonell.

Lørdag ble også 13 libanesiske statsansatte sikkerhetsfolk begravet i havnebyen Saida. Hundrevis av sørgende var møtt fram for å ta farvel etter at de ble drept i et israelsk angrep dagen før. Mange hulket og gråt.

– Hvem kommer til å bringe mannen min tilbake? Hvem kommer til gi barna mine faren deres tilbake, ropte en av de fortvilte etterlatte.

Hizbollah-skyts

Lørdag ble det også meldt om Hizbollah-angrep mot Nord-Israel, men ifølge Israel ble alle angrepene stanset.

Angrepene ble gjennomført samtidig som det er planlagt forhandlinger mellom USA og Iran i Pakistans hovedstad Islamabad. Iran har på forhånd sagt at de vil ha en våpenhvile på plass i Libanon før de vil sette seg ved forhandlingsbordet.

USA er i gang med å «rydde opp i» Hormuzstredet, som en «tjeneste til» flere stormakter i verden, ifølge Trump.

Det skriver USAs president Donald Trump i en melding på Truth Social.

– Utrolig nok har de ikke mot eller vilje til å gjøre dette arbeidet selv. Svært interessant er det imidlertid at tomme oljetankskip fra mange nasjoner nå er på vei til USA for å laste opp olje, hevder han.

Selskapet som lager First Price og Fiskemannen, stanser all produksjon med laks fra Mowi som er matet med russisk fôr.

Nylig meldte Nettavisen at verdens største lakseprodusent Mowi har fôret laks solgt i norske dagligvarebutikker med russiske råvarer.

– Som et strakstiltak har Isfjord Norway AS stoppet all bruk av råstoff fra Mowi til produksjon av varer til Norgesgruppen med umiddelbar virkning, sier Isfjord Norway-direktør Liv Randi Sira til avisen.

Hun sier at selskapet ikke var klar over at Mowi benyttet fôringredienser med opprinnelse i Russland før Nettavisen gjorde dem oppmerksom på det.

Fôret ble benyttet i laks fra First Price og Fiskemannen, som lages av Isfjord Norway for Norgesgruppen.

Norgesgruppen var heller ikke klar for bruken av Mowis fôr. Kommunikasjonssjef Kine Søyland sier at det strider med Norgesgruppens retningslinjer og sier at saken er «høyst beklagelig».

E24 meldte tidligere at Mowi fortsatt importerer fôringrediensene rapsolje og soyaproteinkonsentrat fra Russland. Handelen er unntatt fra sanksjoner og dermed fullt lovlig.

– Som sagt gjentatte ganger tidligere, opererer Mowi Feed i full overensstemmelse med gjeldende nasjonalt og internasjonalt regelverk, sier kommunikasjonsdirektør Morten Bertelsen i Mowi til Nettavisen.

Fra søndag morgen ventes perioder med kraftig snøfokk i fjellet i Sør-Norge. Det er sendt ut gult farevarsel.

Fra søndag morgen ventes perioder med kraftig snøfokk i fjellet i forbindelse med kraftig sørøstlig vind og nytt snøfall.

Det er satt gult farevarsel og gjelder for fjellet i Sør-Norge i en tidsperiode fra søndag klokken 5 på morgenen til mandag klokken 10 på formiddagen.

Veier kan bli stengt og kolonnekjøring kan bli innført på kort varsel, melder meteorologene. Det anbefales å bruke ekstra tid til transport og kjøring.

– Bruk riktig dekk og kjør etter forholdene, står det på Yrs hjemmeside.

Det anbefales også å holde et øye med veimeldinger fra Statens vegvesen.

Salget av elbiler har stagnert i Sverige, i skarp kontrast til Norge og Danmark. Det har ført til at ladestasjoner i snitt står tomme 92 prosent av tiden.

Det viser tall som den svenske Energimyndigheten har hentet fram for SVT.

Stagnasjonen begynte da regjeringen fjernet en klimabonusordning høsten 2022.

Ordningen hadde gitt kjøpere et tilskudd på opptil 70.000 svenske kroner. I 2025 var andelen solgte elbiler på 36 prosent, omtrent det samme som noen år tidligere. Til sammenligning er andelen 96 prosent i Norge og 68 prosent i Danmark.

Før den borgerlige regjeringen fjernet klimastøtten til elbilkjøpere, investerte bensinstasjoner og andre aktører på markedet stort i ladeplasser. Forventningen var at salget av elbiler i Sverige fortsatt kom til å stige kraftig.

– Vi trodde at 660.000 elbiler kom til å kjøre på veiene i 2025. Det ble 430.000. Det er et meget stort gap, sier Jenni Alterling, som er produktsjef for opplading ved Circle K.

Simen Velle går lørdag av som leder for FpU. På vei ut retter han skarp kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen.

Siden 2022 har Simen Velle vært leder for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). I dag holdt han sin avskjedstale til ungdomspartiet under deres landsmøte, og på vei ut rettet han sterke ord mot Støre og regjeringen.

– Absolutt alt har blitt dyrere på Støres og Stoltenbergs vakt, uttalte han fra talerstolen.

Velle ramset opp økte priser, høye skatter, et boligmarked som virker umulig å bli del av som ung, og det han mener er statens detaljstyring av folks liv.

– Det virker nesten som det første de tenker på hver morgen er «hvordan kan vi finne på nye forbud, påbud og reguleringer for å styre folks liv fra vugge til grav», sa Velle.

Velle mener at regjeringen ikke kun lager «tulleregler» for det norske folk, men også for norske bedrifter.

– Også for bedriftene er særnorske avgifter, påbud, forbud og reguleringer en tikkende bombe.

Han løftet så fram Frps fanesaker om lavere skatter, en mindre stat og mer bruk av private helsetjenester.

– Staten er til for enkeltmennesket, ikke motsatt, sa han.

Mot slutten av talen kunngjorde Velle at han vil stille til valg som medlem av Frps sentralstyre på partiets kommende landsmøte i mai.

FpUs 1. nestleder, Lars Mikael Barstad Løvold, er enstemmig innstilt av valgkomiteen som ny leder av ungdomspartiet.

Libya har nådd en viktig milepæl etter år med splittelse: For første gang på 13 år har landet fått et felles statsbudsjett, ifølge landets sentralbank

Libya har i over ti år hatt to ulike administrasjoner, en i øst og en i vest, som begge hevder å være de rettmessige makthaverne. Nå har imidlertid både den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli og administrasjonen i Benghazi i øst signert et felles statsbudsjett.

– Dette steget viser virkelig framgang mot en samlet finanspolitikk, og det styrker god styring av offentlige midler, sier sentralbanken i en uttalelse.

Den takker også en amerikansk rådgiver, Massad Boulos, for å ha hjulpet til med å megle fram avtalen.

Det brøt ut kaos og borgerkrig i Libya etter at opprørere styrtet den autoritære lederen Muammar Gaddafi i 2011. Det skjedde med luftstøtte fra Nato, og Norge var blant landene som sendte kampfly til Libya for å bombe mål knyttet til Gaddafis regime.

Storbritannia setter planen om å gi Chagosøyene tilbake til Mauritius på pause etter at Donald Trump kritiserte britene for idioti i forbindelse med saken.

Øygruppas største øy Diego Garcia huser en viktig amerikansk-britisk militærbase.

Statsminister Keir Starmer sier nå at regjeringen først vil ha grønt lys fra USA.

– Vi har alltid sagt at vi kun vil gå videre med avtalen hvis den har støtte fra USA, sier en talsperson for regjeringen lørdag.

I begynnelsen av året sa Trump at avtalen var «en stor feil», og han anklaget også britene for å ha være svært dumme og svake. Tidligere har han sagt at avtalen var den beste britene kunne fått.

Storbritannia og Mauritius har i flere tiår vært uenige om øygruppens status. Men i fjor vår greide de å bli enige om en avtale om tilbakeføring. Den innebar at Storbritannia skulle kunne beholde kontrollen over den strategisk viktige militærbasen ved hjelp av en 99 år lang leieavtale. I tillegg var USA sikret rett til å bruke basen.

Chagosøyene ligger i Indiahavet og ble tidligere styrt at det franske og senere det britiske kolonistyret i Mauritius. Under planleggingen av Mauritius' selvstendighet, ble Chagosøyene skilt ut som et separat territorium, som Storbritannia beholdt. Befolkningen på øyene ble tvangsflyttet i 1971.

USAs visepresident J.D. Vance har ankommet Islamabad, der han skal forhandle med iranske motparter. Men partene nærer dyp mistro til hverandre.

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif har på forhånd sagt at samtalene er helt avgjørende for hva som kommer til å skje videre i krigen. Målet er å få på plass en mer permanent fredsavtale, men partene står svært langt fra hverandre.

Det er de første samtalene i sitt slag siden USA og Israel gikk til krig mot Iran for seks uker siden.

Sikkerheten i den pakistanske hovedstaden er enorm. Gater ligger øde, og politi og soldater har opprettet veisperringer rundt områdene der regjeringsbygningene og utenlandske ambassader ligger.

Krever våpenhvile i Libanon

USA og Iran nærer en dyp mistillit til hverandre, og mistroen synes å ha økt etter at en to uker lang våpenhvile trådte i kraft natt til onsdag.

Så sent som fredag krevde Iran våpenhvile i Libanon og visse sanksjonslettelser før de vil sette seg ved forhandlingsbordet med USA. Dermed ble det skapt ny usikkerhet om forhandlingsmøtet i det hele tatt kommer til å bli gjennomført.

De massive israelske angrepene i Libanon var tidligere i uken på nippet til å ødelegge både for diplomatiet og for en videre våpenstillstand.

Samtidig førte de til at Iran gjorde helomvending når det gjaldt blokaden av Hormuzstredet. Etter at noen få skip slapp gjennom, var det igjen full stans. Samtidig blir det meldt at Iran ønsker en ordning der tankskip vil måtte betale store summer i bompenger for å få passere.

Begge team på plass

Både Vance, USAs spesialutsending Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner er lørdag på plass i Islamabad.

Irans forhandlingsteam ankom den pakistanske hovedstaden fredag. I spissen for teamet står Mohammed Bagher Qalibaf, som er president i den iranske nasjonalforsamlingen, og utenriksminister Abbas Araghchi. Delegasjonen består av hele 71 personer, melder CNN.

Den seks uker lange krigen har ført til omfattende ødeleggelser og tusenvis av drepte i Midtøsten, de aller fleste i Iran og Libanon. Den har også drevet energiprisene til værs, rammet verdensøkonomien og skapt stor usikkerhet om matsituasjonen i verden de kommende månedene.

Libanon er ifølge meglerlandet Pakistan omfattet av den to uker lange våpenhvilen, men det har Israel og USA avvist. Over 300 mennesker ble drept og over 1000 såret, mange av dem sivile, i angrepene som Israel gjennomførte mot Libanon få timer etter at våpenhvilen trådte i kraft.

Tesla sier Nederland har godkjent systemet som gjør selskapets biler selvkjørende. Dermed begynner utrulling til nederlandske kunder om kort tid.

Den amerikanske elbilprodusenten opplyser at det nederlandske biltilsynet RDW har godkjent det såkalte FSD-systemet. Forkortelsen står for Full Self Drive (fullstendig selvkjøring).

Systemet bedrer trafikksikkerheten når det brukes på en god måte, sier RDW.

Til tross for navnet krever systemet at sjåføren følger med og er klar til å ta over kontrollen over bilen dersom det trengs.

Nederland blir ett av de første landene i Europa der Teslas selvkjøringsteknologi tas i bruk, melder NRK.