Nyhetsstudio

Norske Skog vil ikke lenger få gratis klimakvoter gjennom EUs kvotesystem. – Ville vært i strid med EØS-avtalen, sier klima- og miljøministeren.

Det går fram av en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet fredag.

Der heter det at departementet opprettholder Miljødirektoratets vedtak fra i fjor som fører til at Norske Skog faller ut av EUs kvotesystem og dermed ikke får tildelt gratiskvoter lenger. Slike kvoter har stor økonomisk verdi.

Norske Skog klagde på vedtaket, som altså blir opprettholdt.

– Jeg har stor forståelse for at mange er skuffet. Men et annet vedtak enn det vi har kommet fram til, ville være i strid med EØS-avtalen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Ikke store nok utslipp

Vedtaket rammer Norske Skogs to sagbruk i Halden og Levanger. Grunnen til at disse ikke lenger regnes som kvotepliktige, er at de i dag stort sett forbrenner bærekraftig biomasse.

I 2022 bestemte EU at fra i år skal kvotesystemet ikke omfatte slike bedrifter.

Ordningen med gratis klimakvoter skal forhindre at bedrifter flytter ut til land med mindre strenge utslippskrav.

Overfor EU har Bjelland Eriksen argumentert med at 2022-regelen burde endres. Men i Brussel er han ikke blitt hørt.

Vil ha Sverige og Finland på lag

– Vi vil fortsatt jobbe for at EU skal revurdere dagens innretning. Jeg vil ta dette opp i Nordisk ministerråd og invitere våre nordiske naboland til et mulig felles initiativ ovenfor EU, sier Bjelland Eriksen.

I fjor oppga selskapet at det kan tape 120 millioner kroner i året på vedtaket, eller totalt 600 millioner kroner for perioden 2026 til 2030, ifølge E24.

Senterpartiets Geir Pollestad mener vedtaket er et «slag i trynet» på skogindustrien.

– Vi er veldig negative til dette og vil ta kontakt med de andre partiene på Stortinget for å se om vi kan gjøre noe med dette, sier Pollestad til E24.

Google-eier Alphabet skal investere opp mot 40 milliarder dollar i KI-selskapet Anthropic. Tek-giganten styrker dermed partnerskapet med konkurrenten.

Anthropic opplyser fredag at de har forpliktet seg til å skyte inn 10 milliarder dollar nå i kontanter. Målet er å styrke en større utvidelse av datakapasiteten.

Deretter skal ytterligere 30 milliarder dollar investeres dersom Claude-utvikleren når resultatmålene.

40 milliarder dollar er rundt 373 milliarder norske kroner etter dagens valutakurs.

Det er bare noen få dager siden netthandelsgiganten Amazon kunngjorde at de skal investere opptil 25 milliarder dollar i Anthropic.

Anthropic har klart å skille seg ut i en overfylt KI-industri ved å fokusere modelltreningen på koding. Selskapet hentet inn 30 milliarder dollar i februar, og selskapets verdi ble da verdsatt til 380 milliarder. Flere risikokapitalselskaper mener Anthropic er verdt så mye som 800 milliarder dollar, ifølge flere medier.

Høy etterspørsel etter Claudes ulike KI-modeller har ført til at selskapet har signert flere store kontrakter for å sikre seg større datakraft.

EU og USA har dannet et strategisk partnerskap for å sikre tilgangen på kritiske mineraler til flere viktige industrier, blant annet til forsvar.

Partnerskapet inngås i en tid der Kinas dominans utgjør en økende bekymring. Samarbeidet markerer en sjelden anerkjennelse fra president Donald Trump-administrasjonen av EUs rolle.

EU er ofte kritisert, mens administrasjonen i stedet viser sin støtte til høyrepopulister i Europa.

Kina har ofte vist muskler i en tid med spenning ved å begrense eksporten av kritiske mineraler som trengs til produkter som halvledere, elbilbatterier og våpensystemer.

– Overkonsentrasjonen av disse ressursene, det faktum at de domineres av ett eller to steder, er en uakseptabel risiko, sa USAs utenriksminister Marco Rubio da han signerte partnerskapsavtalen sammen med EUs handelssjef Maros Sefcovic i Washington.

EU og USA skal gjennom en handlingsplan vurdere å sette minimumspriser på kritiske mineraler. På den måten er målet å forhindre Kina eller andre utenforstående makter fra å oversvømme markedet med billige eksportvarer.

Det skal også ses nærmere på å samordne subsidier og lagre av kritiske mineraler, samordne felles standarder for å lette handel i den vestlige verden, og sammen investere i forskning.

USA har lagt fram handlingsplaner for kritiske mineraler med Mexico og Japan, i tillegg til et forsyningsrammeverk med Australia og andre land.

En ukrainsk brigadesjef har fått sparken etter at en kvinne publiserte bilder i sosiale medier av avmagrede soldater ved fronten.

Anastasia Silchuk, som skal være konen til en av soldatene, har publisert bilder som viser tre avmagrede soldater. De hadde tydelig mistet mye vekt – ribbeina og kragebeina stakk fram, og de hadde alle tykt, uklippet skjegg.

Soldatene hadde blitt stående ved fronten i den nordøstlige Kharkiv-regionen nær grensen til Russland siden 25. august uten tilstrekkelig mat eller vann, noe som har utløst raseri over hele landet.

Gjennom vinteren smeltet soldatene snø og drakk regnvann, forteller Silchuk.

– Jeg trodde aldri at vår militære ledelse ville bringe så mye skam over hæren vår. Våre soldater ser ut som de som kom tilbake fra russisk fangenskap, sier hun.

Ukrainas generalstab opplyste fredag at de hadde sparket enhetens sjef, lederen av den 14. mekaniske brigaden. Generalstaben anklaget ham for å ha fordekt den virkelige situasjonen.

– En rekke posisjoner gikk tapt, og en serie av feilvurderinger ble gjort når det gjelder forsyninger til soldatene. Det har særlig blitt identifisert et problem med matforsyningene til en av brigadens posisjoner, skriver generalstaben i sosiale medier.

Enheten får forsyninger ved hjelp av droner og båter, som blir beskutt av russisk ild. Den har nylig fått levert mat, og når forholdene tillater det, skal den evakueres ut av området umiddelbart, heter det i en uttalelse fra hæren.

Partileder Arild Hermstad gikk kraftig i rette med Senterpartiet og kuttet i drivstoffavgiftene i sin tale til MDGs landsmøte.

– Senterpartiet tilranet seg 6,7 milliarder kroner, slo Hermstad fast fra en grønndekorert scene på Fornebu og siktet til at Sp før påske gikk sammen med høyresiden om å kutte i drivstoffavgiftene.

– Og ikke bare det, de gjorde det over natten, og nå er det vilt kaos. Hva er lov og hva er ikke lov? sa Hermstad.

Fredag sa nemlig finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at avgiftskuttet kan være i strid med EUs regler for statsstøtte.

– Ikke med på dieselfesten

Hermstad varsler omkamp om avgiftskuttet i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Vi i MDG vi har ikke tenkt å rydde opp etter denne dieselfesten, slår han fast.

– Noe jeg lærer når jeg er på døren til folk, er at folk flest har større drømmer enn billig bensin, sa han.

Derimot setter avgiftskuttet hele klimaomstillingen i fare, mener han.

– Det et som skjer, er et tydelig signal til fryktelig mange om at det er ikke så nøye med klimaomstillingen. Det er helt feil vei å gå, sier Hermstad.

– Så er det jo sånn at nå har bilistene fått ganske mye, men hvis du er opptatt av sosial fordeling og treffe dem som virkelig sliter i Norge, så er det ikke dem som kjører bil, det er de som bruker kollektiv.

Kjempegulrot

Hermstad er blitt kjent for å bruke gulrøtter som rekvisitter. Det gjorde han også fredag: På scenen trakk han fram en knall oransje gulrot i mannshøyde.

– Vi trenger svære gulrøtter. Og denne skal stå på kontoret til vårt viktigste valgløfte er innfridd: Et nasjonalt månedskort til 499 kroner.

– For vi trenger å trappe opp satsingen på kollektivtransport. Det kommer til å bli krevende forhandlinger. Men det er jo mulig å få til, slo Hermstad fast.

I talen langet han også ut mot Frp.

– Frp kaller seg partiet for folk flest. Det er bare bullshit. De er jo ikke det. De er ikke partiet for folk flest, men for dem som har mest.

Vil skattlegge luksus hardere

Hermstad vil heller ha løsninger som treffer de mange, ikke de få.

– Enten man er funkis eller flinkis, alkis eller narkis, eller i ferd med å bli en snakkis, så skal du ha alle muligheter til å kunne leve et godt liv her i dette landet.

– Men i dag blir de rike rikere, og de fattige fattigere. I dette landet har de ti rikeste folkene mer i formue enn halvparten av befolkningen til sammen, konstaterte han.

Fredag varslet han også at MDG vil gå innfor å skattlegge dyre «hytte»-leiligheter i byene hardere.

– Vi trenger ikke mer luksus til de aller rikeste. Vi trenger ikke overforbruk og at vi ser på jordkloden som en uendelig størrelse som vi bare kan sløse med. Vi trenger mer fellesskap, vi trenger å ta vare på ressursene våre, og vi trenger å fordele dem riktigere, sa Hermstad.

De nye lokaltogene som skal settes i trafikk på Østlandet, blir ytterligere forsinket. Ny leveringsdato er april neste år, melder TV 2.

– Vi har nå fått ny leveransedato fra Alstom, og det er april 2027, sier administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog til TV 2.

Norske tog er selskapet som eier alle togene som går i rutetrafikk i Norge. De frykter ytterligere forsinkelser.

– Vi mener det fremdeles er risiko knyttet til leveransedato, og Norske tog vil fortsette å følge dette svært tett gjennom ukentlige, formelle statusmøter og daglig kontakt, sier Risan.

Togene er allerede kraftig forsinket. I utgangspunktet skulle de 36 nye lokaltogene vært i trafikk i fjor.

I februar skrev Teknisk Ukeblad at testingen av de nye togene ble stanset etter at leverandøren Alstom oppdaget kritiske feil i hjulunderstellet som bærer toget og er avgjørende for stabilitet og sikkerhet. De ble da antydet at leveransene kunne skje i januar 2027.

Forsinkelsen fører til at dagens tog må gå i trafikk litt til. De eldste av disse togene er fra 1970-tallet.

NHO mener det er skapt uforutsigbarhet etter at finansministeren slo alarm om at kutt i drivstoffavgifter trolig er ulovlig.

– Denne saken illustrerer godt hvorfor slike spørsmål må være godt utredet og forberedt. Resultatet skaper en uforutsigbarhet, som er det siste norsk næringsliv trenger nå. Hvis dette nå ender med at næringslivet risikerer en regning de ikke kan betale om noen måneder eller år, er det ille, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

1. april ble det kuttet i drivstoffavgifter, blant annet veibruksavgiften, noe som ga billigere bensin og diesel.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa tidligere fredag at dialog med Esa tyder på at avgiftskuttene er ulovlig statsstøtte.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth sier Iran har en historisk mulighet til å få en avtale med USA.

På en pressekonferanse fredag snakket han om potensialet for å oppnå en «god» og «klok» avtale.

– Iran har en historisk mulighet, sa Hegseth, som la til at ballen nå er på Irans banehalvdel.

Hegseth kalte USAs krig mot Iran «en gave til verden». Videre kritiserte han europeiske land og sa at de trenger Hormuzstredet mer enn USA gjør.

Ifølge Hegseth fortjener USA «lojale allierte». Han ba europeiske land vise mer handlekraft og holde færre «fancy konferanser».

USA har innført en blokade av iranske havner, og ifølge Hegseth har den amerikanske marinen så langt stanset 34 skip i området ved Hormuzstredet.

Pressekonferansen ble holdt kort etter at nyhetsbyrået Reuters og flere andre medier meldte at det kan bli nye samtaler mellom USA og Iran i Pakistan. Den iranske utenriksministeren skal allerede være på vei til hovedstaden Islamabad. Opplysningene stammer fra anonyme pakistanske kilder og er ikke offisielt bekreftet.

Telsa-sjef Elon Musk sier at selskapet har startet produksjonen av selvkjørende robottaxier, kalt «Cybercab».

Musk delte fredag en reklamevideo på X med den korte teksten «produksjon av Cybercab har startet». Det 38 sekunder lange klippet viser innsiden av en førerløs «Cybercab» som ruller av fabrikklinjen og kjører ut på bilveien.

Tesla uttalte onsdag at selskapet ligger an til å starte storproduksjon av både robottaxien og Teslas elektriske semitrailer i år.

Taxien ble først avduket høsten 2024. Da spådde Musk at den ville bli tilgjengelig i 2027. Tesla begynte å tilby robottaxi-tjenester til inviterte brukere i den amerikanske byen Austin i Texas i juni i fjor.

En kraftig versjon av værfenomenet El Niño kan utvikle seg i løpet av året, advarer Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

I en pressemelding fredag skriver FN-organisasjonen at ulike klimamodeller nå peker i samme retning. Med stor grad av sikkerhet konkluderer WMO med at en ny El Niño er i emning.

Sannsynligvis vil værfenomenet oppstå i løpet av de neste tre månedene. Klimamodellene tyder på at det kan være en kraftig versjon av El Niño vi har i vente – men WMO understreker at dette er usikkert.

El Niño er et værfenomen som oppstår naturlig med 2–7 års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. Det påvirker været over store deler av kloden, blant annet i tropene.

Én av de typiske konsekvensene er at temperaturene får et midlertidig løft mange steder i verden. Den forrige El Niño-perioden var i 2023 og 2024, og de rekordhøye temperaturene disse årene ble antatt å være et utslag av El Niño i kombinasjon med klimaendringene.

Ifølge WMO ventes den neste El Niñoen å påvirke både globale temperaturer og globale nedbørsmønstre.

Også tidligere i år meldte WMO at en ny El Niño kunne være i anmarsj. Men nå fastslås dette med større sikkerhet.

Nylig anslo meteorologer blant annet i USA, Australia og Kina at en ny El Niño sannsynligvis vil utvikle seg i løpet av de neste månedene.