Nyhetsstudio

Det er forsinkelser og innstillinger på Drammenbanen på grunn av signalfeil ved Lysaker.

– Estimert tid for løsning er kl. 08:00, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Kina og Pakistan har inngått en avtale om ytterligere å styrke det strategiske samarbeidet, heter det i en felles uttalelse.

Uttalelsen kom da Pakistans statsminister Shehbaz Sharif mandag rundet av et besøk i Beijing, der han hadde samtaler med blant andre president Xi Jinping.

De to landene samarbeider om en «økonomisk korridor» som omfatter bygging av veier og jernbanelinjer. Prosjektene skal blant annet bidra til at Xinjiang-regionen vest i Kina blir knyttet tettere til den pakistanske havnebyen Gwadar.

Tusenvis av kinesere jobber med disse prosjektene i Pakistan.

Da Sharif besøkte Kina i september undertegnet de to landene investeringsavtaler verdt rundt 80 milliarder kroner, blant annet innenfor jordbruk, fornybar energi, elbiler, helse og stål.

Kina og Pakistan understreker at andre land også er velkomne til å delta i utviklingen av den økonomiske korridoren.

Barn som får ADHD-diagnose tidlig i barndommen, har langt større sjanse for å fullføre utdanning enn dem som får diagnosen først i tenårene.

Det viser en ny finsk studie publisert i Jama Psychiatry omtalt på videnskab.dk, ifølge Utdanningsnytt.

– Å få diagnosen er ofte en inngang til behandling og støtteordninger som kan bidra til å forbedre barnas resultater i skolen, sier Lotta Volotinen, ph.d.-student ved University of Helsingfors til vitenskab.dk.

De som fikk en tidlig ADHD-diagnose, hadde som 16-åringer høyere karaktergjennomsnitt, større sannsynlighet for å fullføre videregående og lavere risiko for å droppe ut senere enn dem som fikk diagnosen senere, ifølge studien.

For dem som får diagnosen sent, øker risikoen for å stå utenfor utdanning som 20‑åring betydelig. Blant gutter steg denne risikoen fra 9 prosent ved tidlig diagnose til 30 prosent ved sen diagnose.

Barn som fanges opp sent, har ofte opplevd mange nederlag, påpeker professor Per Hove Thomsen ved Aarhus Universitet.

– Mye kan ha gått galt når man har fylt 13 år. Barnet har kanskje blitt marginalisert sosialt og kommet faglig bakpå på grunn av sine utfordringer, sier han.

Nord-Korea prøveskjøt tirsdag flere raketter, ifølge militæret i Sør-Korea.

Rakettene ble skutt ut mot havet fra den nordkoreanske vestkysten. Minst én av dem skal ha vært en ballistisk kortdistanserakett.

I april prøveskjøt Nord-Korea flere kortdistanseraketter som ifølge statlige medier var utstyrt med klaseammunisjon.

Atomforhandlingene mellom Nord-Korea og USA brøt sammen i 2019, og Nord-Koreas leder Kim Jong-un har siden videreført landets atom- og rakettprogram.

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger uttrykt ønske om å gjenoppta samtalene, men ledelsen i Pyongyang krever at USA først må droppe kravet om nordkoreansk atomnedrustning.

Ferrari har lansert sin første elbil og første femseter noensinne. Målgruppen er familier med dype lommer.

Modellen har fått navnet Luce, som betyr «lys» på italiensk. Den er utviklet med hjelp fra blant annet tidligere Apples designsjef Jony Ive.

Ferraris målgruppe er familier som ønsker både plass og komfort. De første leveransene har planlagt oppstart i fjerde kvartal i år. Blant spesifikasjonene nevnes blant annet en bagasjeromsplass på 600 liter. Bilen får fire elmotorer med en samlet effekt på over 1000 hestekrefter, en toppfart på 310 kilometer i timen og en anslått rekkevidde på over 500 kilometer.

På det europeiske markedet er det ventet at Ferrari Luce får en prislapp på rundt 550.000 euro. Den blir neppe like rimelig i Norge.

Oljeprisene både faller og stiger i tidlighandelen tirsdag etter at USA hadde angrepet mål i det sørlige Iran.

Ved 2.30-tiden natt til tirsdag hadde prisen på amerikansk lettolje falt med 5,46 prosent til 91,33 dollar fatet.

Nordsjøolje ble på samme tidspunkt omsatt for 97,68 dollar fatet, en oppgang på 1,6 prosent.

Mandag falt oljeprisene under 100 dollar da markedet hadde begynt å øyne håp om gjenåpning av Hormuzstredet, som følge av tegn på at USA og Iran var i ferd med å nærme seg en avtale.

Men natt til tirsdag meldte USA at de hadde angrepet et iransk rakettoppskytingsanlegg og mineleggingsfartøy. Våpenhvilen, som trådte i kraft 8. april, fortsetter, uttalte USA.

Anriket uran i Iran blir enten overtatt og destruert av USA eller destruert av Iran selv, sier USAs president Donald Trump.

Anriket uran som er i Iran, skal enten overleveres til USA umiddelbart og bli destruert der, eller bli destruert i samarbeid med Iran på iransk jord eller et annet sted, uttaler USAs president Donald Trump i et innlegg på Truth Social.

At det kan skje i samarbeid med Iran vil være en foretrukket løsning, forteller presidenten.

Destruksjon av anriket uran vil skje under oppsyn av «Atomic Energy Commission, eller tilsvarende, skal være vitne til denne prosessen og hendelsen», skriver han videre.

Det er uklart hva Trump mener med Atomic Energy Commission (AEC). Dette var navnet på et amerikansk atombyrå som ble nedlagt i 1974. Iran har selv en atommyndighet, men den heter Atomic Energy Organization of Iran (AEOI).

FNs atombyrå IAEA (International Atomic Energy Agency – på norsk Det internasjonale atomenergibyrået), omtalte i en rapport tidligere i år at en del av Irans mest høyanrikede uran, nær våpenkvalitet, var lagret i et underjordisk område ved et atomanlegg i Isfahan.

Inngangen til tunnelkomplekset der uranet er lagret, ble truffet i amerikanske og israelske militære angrep i juni i fjor.

Iran har ikke gitt IAEA tilgang til atomanlegg som ble rammet av den tolv dager lange krigen i fjor sommer.

Irans president Masoud Pezeshkian har gitt ordre om å gjenåpne internasjonal internettilgang etter 87 dager med nedstenging, ifølge iranske statlige medier.

Iranske medier siterer mandag kveld en melding fra lederen for informasjonsavdelingen i Irans kommunikasjonsdepartement, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Når en eventuell åpning skjer, er ikke opplyst eller kjent.

De fleste iranere har ikke hatt tilgang til det verdensomspennende nettet på 87 dager, og nedstengingen er den lengste i landets historie, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.

Delvis gjenåpning i april

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Bare noen få borgere har hatt tilgang til dyre og avanserte VPN-tjenester som omgår restriksjonene. Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

I slutten av april lettet Irans regime noe på nettblokaden. Iranere kunne da igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, samt ta i bruk noen internasjonale tjenester, som Google. Disse tjeneste har imidlertid vært veldig ustabile.

Informasjonskontroll

Offisielt har myndighetene begrunnet nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer i sosiale medier om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen.

Iranske myndigheter har flere ganger blokkert tilgangen til internett i landet. Det skjedde blant annet under protestene i 2019 og under de voldsomme opptøyene i 2022 etter Mahsa Aminis (22) død i det såkalte moralpolitiets varetekt.

Myndighetene har også blokkert GPS-signaler for å hindre bruk av Starlink som alternativ kommunikasjonskanal.

Et småfly kjørte av rullebanen på Billund flyplass i Danmark søndag. Luftrommet er lukket.

Ingen er skadet etter uhellet som inntraff under landing, ifølge Sydøstjyllands Politi.

Politiet og redningsmannskaper jobber på stedet.

– Det henvises til Billund Lufthavn når det gjelder ankomster og avganger, opplyser politiet.

Småflyet har plass til fire personer.

Medgründer av Anthropic, Chris Olah, sa at ekstern regulering av KI er avgjørende da han besøkte Vatikanet mandag.

Olah talte under presentasjonen av pave Leos første pavelige rundskriv, en såkalt encyklika, som er et offisielt skriv fra paven til kirkens biskoper og troende. Manifestet dreier seg blant annet om å trygge menneskeheten i en tid med økende bruk av kunstig intelligens.

Olah uttalte at utviklingen av KI ikke kan overlates utelukkende til teknologiselskaper og oppfordret til større tilsyn fra religiøse ledere, myndigheter og sivilsamfunnet. Han mener det er en «reell mulighet» for at KI vil fortrenge menneskelig arbeidskraft i «svært stor skala».

– Hvis det skjer, vil det å støtte dem som blir fordrevet, være en moralsk plikt av historiske dimensjoner, sa Olah med paven ved sin side.

Han la til at KI-selskaper opererer under sterkt kommersielt, geopolitisk og personlig press som kan stå i strid med samfunnets bredere interesser.

– Hvert ledende KI-laboratorium opererer innenfor et sett av insentiver og begrensninger som noen ganger kan komme i konflikt med å gjøre det rette, sa han, og la til at selv velmenende forskere blir påvirket av disse kreftene.

Dette gjør ekstern kontroll avgjørende, mener KI-gründeren.