Nyhetsstudio

– En cruiseavgift skal bidra til at kommuner over hele landet får et nytt verktøy til å håndtere belastningen som følger med økt besøk, samtidig som reiselivet kan utvikles på en måte som ivaretar både natur og lokalsamfunn, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding fra regjeringen..

Regjeringen har satt i gang en utredning av en kommunal cruiseavgift, med mål om at kommunene kan starte innkreving i løpet av 2027.

Tirsdag denne uken ble det arrangert et innspillsmøte for interessenter.

USAs luftfartstilsyn opplyser at den midlertidige stengningen av flyplassen i El Paso ved grensa til Mexico er opphevet.

Alle flygninger skal nå gå som normalt, ifølge det amerikanske luftfartstilsynet FAA.

En embetsperson for Trump-administrasjonen uttalte kort tid senere til nyhetsbyrået Reuters at droner fra mexicanske narkotikakarteller hadde krenket amerikansk luftrom, men blitt uskadeliggjort.

Alle flygninger til og fra El Paso ble tidligere onsdag innstilt i ti dager av «sikkerhetsgrunner».

USAs luftfartsverk FAA oppga ingen begrunnelse for den midlertidige stengningen av flyplassen i Texas utover «sikkerhetsgrunner», men sa den ville gjelde fram til 21. februar.

Kilder hos flyselskapene sa til Reuters at stengningen trolig har sammenheng med Pentagons bruk av antidroneteknologi mot de mexicanske narkokartellenes bruk av droner i grenseområdet.

Flyforbudet skulle også gjelde for noen tilstøtende områder i delstaten New Mexico.

Flyplassen selv bekreftet på Instagram at alle flygninger inn og ut av flyplassen var innstilt.

Stengningen som kom uten varsel, førte til at flere fly tilhørende blant annet American Airlines og Southwest sitter uvirksomme, og at tusener av passasjerer er strandet.

FAA kom i januar med et varsel om forsiktighet i luftrommet til Mexico, Mellom-Amerika og deler av Sør-Amerika på grunn av risikoen for militær aktivitet. Etter angrepet på Venezuela er varselet opphevet.

Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og SV ber regjeringen om fortgang i arbeidet med et statlig eid alternativ til utenlandske datalagringstjenester.

De mener regjeringen har somlet i flere år med å lage en statlig eid og drevet skytjeneste, etter at det i 2021 ble vedtatt å få på plass en slik tjeneste. For drøyt to år siden ble det kjent at regjeringen vil kjøpe inn tjenestene fra en kommersiell leverandør, til tross for råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å opprette en statlig eid og drevet skytjeneste, skriver de tre organisasjonene i en epost til NTB. De mener beslutningen fra november 2023 må gjøres om.

SV fremmet onsdag et forslag om å få fortgang i arbeidet med en nasjonal skytjeneste og sikre at den blir statlig eid og drevet.

– Det burde være enighet om at noe så grunnleggende som offentlig data og informasjon ikke overlates til kommersielle selskaper, spesielt ikke når vi ser hvordan teknologigiganter prøver å påvirke folk, valg og demokratiske prosesser for egen vinning, sier SV-leder Kirsti Bergstø og legger til at spørsmålet «handler i bunn og grunn om sikkerhet og infrastruktur».

NTL-leder Kjersti Barsok sier offentlig sektor gjennom sine systemer i dag er veldig avhengig av utenlandske aktører.

– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå, er det ekstra viktig å sikre den digitale suvereniteten vår gjennom en egendriftet statlig skytjeneste, sier hun.

Rundt 60.000 kunder som har en type strømavtaler Forbrukerrådet har advart mot, bør få tilbake 25.000 kroner i gjennomsnitt.

Rådet mener flere kunder med såkalte variable avtaler er blitt låst til et «skyhøyt prisnivå», skriver VG.

– Vi mener selskapene har beriket seg på de minst aktive kundene, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

De har anslått at rundt 60.000 kunder – drøyt 2 prosent av norske husholdninger – fortsatt har slike avtaler og at de mellom april 2024 og ut fjoråret i gjennomsnitt har betalt 25.000 kroner mer for strømmen enn om de hadde hatt en spotprisavtale.

Fjordkraft, som sluttet å selge den aktuelle avtaletypen i 2023, har ingen planer om tilbakebetaling.

– Vi mener det ikke er noe grunnlag for det. Forbrukerrådet har for øvrig lagt til grunn et strømforbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet for våre variabelkunder, skriver kommunikasjonsrådgiver Frode Fjellstad i en epost til VG.

Strømselskapene har ikke anledning til å overføre kundene til andre avtaler uten kundens samtykke, men de kan si opp avtalen og tilby kundene å tegne nye avtaler, for eksempel spotprisavtaler.

Nato sier onsdag at de har lansert Arctic Sentry, et varslet oppdrag som skal styrke alliansens nærvær i Arktis.

Arctic Sentry skal koordinere medlemslandenes økte militære tilstedeværelse i regionen, inkludert øvelser som danskenes Arctic Endurance in Greenland, heter det i en uttalelse fra Nato-hovedkvarteret.

– Dette understreker vår innsats for å ivareta medlemslandenes sikkerhet og stabiliteten i en av verdens strategisk viktigste regioner, sier Natos øverstkommanderende i Europa, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich.

Oppdraget er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland.

Nato begynte planleggingen av Arctic Sentry etter at generalsekretær Mark Rutte møtte Trump i Davos forrige måned. Natos forsvarsministere møtes torsdag.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,81 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,79 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,37 kroner, i Midt-Norge blir den 1,77 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,69 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,49 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 1,025 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,063 kroner, Sørvest-Norge 1,033 kroner, Midt-Norge 1,072 kroner og Vest-Norge 1,11 kroner.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,79 kroner per kWh og 1,11 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,13 kroner per kWh og 5,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

EU-kommisjonen vil trappe opp produksjonen av droner og bli bedre på å avverge droneangrep. En handlingsplan for en «dronevegg» er lagt på bordet.

– Vi har sett at hva som helst kan bli brukt som et våpen mot oss. Droner og antidrone-kapasiteter er sentrale komponenter i å forsvare Europa, sier EUs kommissær for teknologi og sikkerhet Henna Virkkunen.

Hun presenterte onsdag den nye handlingsplanen.

– Med denne handlingsplanen omgjør vi konseptet «dronevegg» fra en politisk visjon til en industriell realitet, sier EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius i en pressemelding.

Planen skal sikre at produksjonen av droner raskt trappes opp, blant annet gjennom å bane vei for tettere bånd mellom EUs medlemsland og industrier med ukrainske droneprodusenter.

Det er også bygget et eget testsenter for droner, mens nye standarder er under utvikling.

Droner kan nemlig brukes til en rekke sivile formål, som overvåking av infrastruktur, landbruk og transport og i nødssituasjoner.

Men ondsinnet og uansvarlig bruk av droner utfordrer EUs sikkerhet. Blant annet har en rekke flyplasser måttet stenge den siste tiden på grunn av droner, pekes det på i handlingsplanen.

Derfor skal forsvarsverkene mot droneangrep forsterkes, blant annet gjennom å utvikle ny teknologi for raskere å kunne oppdage dem.

EU-kommisjonen ser også på muligheten for å opprette et felleseuropeisk beredskapsteam som raskt kan svare på droneangrep.

Russland sier de vil forholde seg til de begrensningene på atomvåpen som ligger i den nå utløpte Ny Start-avtalen med USA, så lenge amerikanerne gjør det samme.

Ny Start var den siste avtalen mellom USA og Russland som legger begrensninger på hvor mange kjernefysiske stridshoder de to landene kan utplassere. Avtalen utløp formelt 5. februar.

Russland og USA kontrollerer til sammen over 80 prosent av verdens atomstridshoder.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier onsdag at et selvpåført «moratorium» mot å styrke det russiske atomvåpenarsenalet «fortsatt gjelder, men bare så lenge USA ikke overstiger de oppgitte grensene».

USAs president Donald Trump har sagt at han ikke ønsker en forlengelse av Ny Start-avtalen, men heller vil ha en «ny, forbedret og modernisert» avtale.

Det var Trumps forgjenger Barack Obama som sto bak Ny Start, som han undertegnet med Russlands president Dmitrij Medvedev i 2010. Den erstattet Start- og Sort-avtalene, trådte i kraft i 2011 og ble forlenget av de to landene for fem år i 2021. Avtalen setter en øvre grense på 1550 atomstridshoder per nasjon, samt totalt 800 utskytingsramper for interkontinentale raketter.

Russland frøs riktignok sin deltakelse i avtalen i 2023, men har siden forholdt seg til begrensningene frivillig. Trump mener på sin side at det kan lages en bedre avtale, og at Kina i så fall bør være med i denne.

Alle flygninger til og fra den internasjonale flyplassen i El Paso på grensa til Mexico er innstilt i ti dager av «sikkerhetsgrunner».

USAs luftfartsverk FAA oppgir ingen begrunnelse for den midlertidige stengningen av flyplassen i Texas utover «sikkerhetsgrunner», men sier den gjelder fram til 21. februar.

Flyplassen selv bekrefter på Instagram at alle flygninger inn og ut av flyplassen er innstilt.

Samtalene mellom USA og Iran blir trolig hovedtema under onsdagens framskyndede møte mellom Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Donald Trump.

Møtet finner sted i Det hvite hus i USAs hovedstad Washington. Netanyahu skulle egentlig til USA neste uke, men reisen ble framskyndet.

Bakgrunnen er samtalene mellom USA og Iran, som primært omhandler det iranske atomprogrammet. I forrige uke hadde landene indirekte samtaler for første gang siden USA i fjor sommer bombet iranske atomanlegg. Det skjedde under den såkalte tolvdagerskrigen mellom Iran og Israel, som begynte med et israelsk angrep på Iran.

Før avreise til USA sa Netanyahu at han i sitt møte med Trump vil presentere Israels syn på prinsippene for Iran-forhandlingene. Reuters har snakket med ikke navngitte kilder som sier Israel er bekymret for at USA skal sikte mot en begrenset avtale som bare omfatter Irans atomprogram.

Ifølge kildene ønsker Israel at en avtale også må legge begrensninger på Irans program for langtrekkende raketter og støtte til væpnede grupper i andre land.

På agendaen for møtet står også våpenhvilen på Gazastripen. Trump og Netanyahu møtes kort tid etter at Israel kunngjorde nye grep for å trappe opp sin kontroll på den okkuperte Vestbredden, men det er uklart i hvilken grad dette skal diskuteres i Det hvite hus.

Møtet i Det hvite hus holdes samme dag som Palestinas president Mahmoud Abbas møter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Oslo.