Nyhetsstudio

Samtidig som Høyre holder landsmøte på Gardermoen, går Rødt-leder Marie Sneve Martinussen hardt ut mot partiet.

– Et godt gammelt triks når du skal finne deg selv og samle laget, er å ha en tydelig fiende. De har tydeligvis valgt arbeidsfolk, sier Martinussen like før Høyre skal velge ny partiledelse lørdag formiddag.

Hun peker på tre hovedsaker som hun mener utgjør Høyres prosjekt: EU-medlemskap, fjerning av formuesskatten og kutt i sykelønnsordningen.

Rødt-lederen er særlig kritisk til Høyres syn på sykelønn.

– Sykelønna er en bærebjelke i den norske velferdsstaten, og kutt i den rammer først og fremst arbeidsfolk. Kutt i sykelønna bekjemper ikke sykdom og gjør ikke folk friskere. Det gjør folk fattigere, sier hun.

Martinussen utfordrer Ine Eriksen Søreide med tre direkte spørsmål: Hvordan vil Høyre kutte i sykelønna, når blir neste EU-avstemming, og hvor i velferden skal det kuttes for å finansiere skattekutt til de rikeste.

– På mange måter ligner Rødt og Høyre. Vi er begge interessepartier for en samfunnsklasse. Men vi er som to motpoler på én og samme magnet, sier Martinussen.

– Det nye Høyre er Rødts hovedmotstander, legger partilederen til.

Hun mener partiet angriper arbeiderbevegelsens viktigste bastioner.

– Sykelønna, faste ansettelser og norsk selvråderett. Det er den nye lederen som skal utføre dette taktskiftet. Jeg vil derfor utfordre Ine Eriksen Søreide direkte, sier Martinussen, og lister opp en rekke spørsmål, blant annet om når neste EU-avstemning blir.

Slåttemark og beiteområder som ikke gjødsles, er svært rik på ville planter. Men de trues av altfor levedyktige arter som lupin, sitkagran og platanlønn.

Enger som gjødsles sparsomt eller ikke i det hele tatt, og som beites og slås, kalles på fagspråket semi-naturlig eng. Nye undersøkelser fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at denne naturtypen har gått sterkt tilbake. Den er blant de mest truede naturtypene på land.

– I ny rødliste for naturtyper, publisert i november 2025, er alle typer av semi-naturlig eng vurdert som kritisk truet. Det er en forverring sammenlignet med vurderingen i 2018, da semi-naturlig eng ble vurdert som sårbar, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

De halvville engene er i første omgang blitt overvåket fra 2021 til 2025. Målet er å få oversikt over hvor store arealer som fins med slike enger, artsmangfoldet der og tilstanden på områdene.

Overvåkingen er gjort både ved hjelp av flyfoto og feltarbeid. Rapporten viser at det estimerte arealet av såkalt semi-naturlig eng er mellom 2200 og 4500 kvadratkilometer – tilsvarende 0,7–1,5 prosent av Norges landareal. Det er betydelig mer enn tidligere antatt, ifølge direktoratet.

Samtidig viser rapporten at 60 prosent av disse arealene er i ferd med å gro igjen.

– Når engene går ut av bruk og ikke holdes åpne gjennom slått eller beiting, vil busker og trær etablere seg, og arealet vil gro igjen og til slutt bli til skog, skriver Miljødirektoratet.

Fremmede arter

Såkalt fremmede arter – som mennesker har spredd utenfor det naturlige utbredelsesområdet – regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet på verdensbasis.

Det gjelder også i disse norske truede naturområdene. Forskerne fant flere problemarter og fremmede arter i enger som ikke er i bruk.

32 prosent av engene har ifølge rapporten innslag av fremmede arter. Invaderende arter som platanlønn, sitkagran og hagelupin er særlig utbredt.

I tillegg er 92 såkalte problemarter registrert, hvorav einer, mjødurt og einstape er de vanligste. Bringebær, som mange gleder seg over, kan også bli et stort problem. Disse artene hører jo hjemme i Norge, men kan skape problemer når de sprer seg for mye og dermed fortrenger andre viktige planter i engene. En kjenning fra hagen kan være et like stort problem for ville planter, nemlig skvallerkål.

Over 120 arter i én eng

Forskerne som har kartlagt engene, fant mest av undertypen naturbeitemark, men også mye slåttemark og noe hagemark.

Artsmangfoldet viste seg å være størst i slåttemark og naturbeitemark. Til sammen har forskerne registrert over 700 plantearter, og den mest artsrike enga hadde over 120 plantearter.

Enger på Sørlandet og Østlandet har i gjennomsnitt flere plantearter enn resten av landet. Men artsmangfoldet minker naturlig nok i de gjengrodde engene. Forskerne fant ifølge rapporten 35 rødlistede arter – altså en art som står i fare for å dø ut eller forsvinne fra et område.

Overvåkingen skal fortsette i år, ifølge Miljødirektoratet. Alle enger som ble kartlagt i den første perioden, skal oppsøkes på nytt fram mot 2030 for å undersøke hvordan de endrer seg over tid.

Å bytte ut regimet i Iran er det beste som kan skje, sa USAs president Donald Trump fredag.

– Ser ut som det hadde vært det beste som kunne skjedd, sa Trump til pressen da han fikk spørsmål om regimeskifte i Iran.

Trump var på en militærbase i Nord-Carolina.

– I 47 år har de pratet og pratet og pratet. I mellomtiden har vi mistet mange liv mens de har snakket, sa han videre.

Samtidig bekreftet Trump at USA har sendt enda et hangarskip mot Midtøsten – det andre i rekken. Det er verdens største hangarskip USS Gerald R. Ford som er på vei. Dette ble rapportert av kilder natt til fredag, men er nå bekreftet av Trump.

En bil har kjørt ut på Atlanterhavsvegen i Møre og Romsdal. Det er eksplosjonsfare i en trafostasjon som er truffet. Ingen personer skal være alvorlig skadet.

Politiet meldt om ulykken klokka 22.18 fredag kveld.

På grunn eksplosjonsfaren er det opprettet en sikkerhetsavstand på 50 meter, ifølge politiet.

– Det skal lekke olje fra trafo-stasjonen. Det tas nå ut sikkerhetsavstand grunnet eksplosjonsfare, opplyser operasjonsleder Tove Susann Brunvold Holst-Dyrnes i politiloggen.

Bilen, som det var fire personer i, ligger i fjæresteinene, rundt 100 meter fra veien. Skadegraden er ukjent, men det er ikke meldt om alvorlig skade, ifølge politiet. Personene er fraktet til sykehus med ambulanse.

Strømmen er koblet fra trafostasjonen, og en tekniker fra strømleverandør Neas var fredag kveld på vei til stedet. Trafikken dirigeres forbi stedet.

Atlanterhavsvegen på fylkesvei 64 er et 8,3 kilometer langt stykke av en nasjonal turistvei på Nordmøre i Møre og Romsdal. Anlegget består blant annet av åtte broer på til sammen 891 meter og går over en hel del holmer og skjær.

Veien er populær blant turister og er godt kjent i utlandet.

Fredag brøt det ut brann ved et oljeraffineri i Cubs hovedstad – midt under en pågående drivstoffkrise som følge av USAs blokade.

Journalister fra AFP observerte store mengder røyk fra Nico Lopez-raffineriet i Havanna-bukta.

Brannmannskapene fikk den raskt under kontroll, ifølge lokale myndigheter.

Regjeringen i Havanna opplyser at brannen hadde startet i en lagerbygning på raffineriets område, ikke langt unna to tankskip som lå ankret opp ved raffineriet.

To mexicanske marinefartøy ligger i det samme havneområdet, der de torsdag ankom med over 800 tonn humanitær hjelp.

Cuba presses hardt under den pågående blokaden fra USA. President Trump har sagt at han vil strupe landet for olje.

Landet risikerer å få strømproblemer som følge av drivstoffblokaden.

FN har slått alarm om at tiltaket får store konsekvenser for befolkningen.

USA har sendt over seks tonn med medisinske forsyninger til Venezuela, opplyser det amerikanske utenriksdepartementet.

Forsendelsen på 25 paller til det venezuelanske folk er et ledd i en plan for «stabiliseringen, gjenreisningen og overgangen» i Venezuela, sier departementet i en uttalelse fredag.

Etter årevis med amerikanske sanksjoner mot regjeringen i Venezuela innførte USAs president Donald Trump i fjor en oljeblokade mot det søramerikanske landet.

3. januar gikk amerikanske kampfly til angrep på Venezuela, og amerikanske soldater tok president Nicolás Maduro og hans kone til fange og fløy dem til USA.

Mens Maduro stilles for retten i USA for blant annet narkotikaforbrytelser, hyller Trump hans arvtaker. Fungerende president Delcy Rodriguez samarbeider ifølge Trump godt for å gi USA tilgang til landets olje.

– Jeg kommer til å avlegge et besøk til Venezuela, sa Trump til pressen i Det hvite hus fredag, uten å gå i detalj.

Forbrukertilsynet slår fast at våpenprodusenten Nammo bryter loven ved ikke å utgi detaljert informasjon blant annet om sine leverandører. Det avviser Nammo.

I et brev til Nammo fra desember i fjor skriver Forbrukertilsynet at våpenprodusenten bryter loven etter at de ikke har utlevert informasjon etter krav fra blant annet Redd Barna og NRK, skriver Aftenposten.

Aktørene har krevd informasjon med bakgrunn i åpenhetsloven, som til en viss grad pålegger store private selskaper å oppgi informasjon om sine leverandører. Den trådte i kraft 1. juli 2022. Nammo er uenig i tilsynets tolkning av loven.

– Om nødvendig må vi gå rettens vei for å få stoppet det, sier informasjonsdirektør i Nammo, Thorstein Korsvold, til Aftenposten.

Det er unntak fra blant annet graderte opplysninger, men det er ikke tilstrekkelig for Nammo. De vil holde tilbake det de kaller sikkerhetssensitive opplysninger, som blant annet er detaljer om sine leverandører.

– Å dele slikt kan bety at norsk forsvarsindustri i stor grad blottlegger sine virksomheter for alle og enhver, inkludert utenlandsk etterretning. Det kan vi selvsagt ikke gjøre, sier Korsvold, som mener det kan bryte sikkerhetsloven å dele denne informasjonen.

Forbrukertilsynet står på vurderingen sin, og har mottatt Nammos svar på brevet. Nå vurderer tilsynet svaret og videre behandling. I det første brevet skriver de at det kan bli aktuelt med bøter om de ikke følger kravene.

Avskogingen falt med en tredel i den delen av Amazonas som ligger i Brasil, ifølge brasilianske myndigheter.

Fra august i fjor til januar falt avskogingen med 35,4 prosent sammenlignet med samme periode året før. Det er det laveste nivået siden målingene begynte.

Dataene ble lagt fram av Brasils miljøminister og er laget av romforskningsbyrået INPE som bruker satellittbilder til å spore flatehogst.

– Vi er godt på vei til det laveste avskogingsnivået i historien i år, sier Andre Lima, som har ansvaret for arbeidet mot avskoging.

– Brasil leverer nå et av de største gjennombruddene i verden for klima og natur. Ødeleggelsen av regnskogen er kraftig redusert etter flere år med målrettet innsats, blant annet gjennom langvarig norsk-brasiliansk samarbeid, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en kommentar til NTB.

Den gamle verdensordenen er borte, sier Tysklands forbundskansler Friedrich Merz. – USAs krav på lederskap er kanskje gått tapt.

I sin tale på sikkerhetskonferansen i München hadde Merz et skarpt og klart budskap, og han advarte om at en verdensorden basert på «rettigheter og regler» er borte.

– Denne ordenen, selv om den ikke i sine beste dager var perfekt, eksisterer ikke lenger, sa han.

– Vi har krysset terskelen til en æra som nok en gang er preget av makt og stormaktspolitikk, sa han.

Kritiserer Kina

Det «grelleste eksempelet» på den nye virkeligheten er Russlands krig i Ukraina, mener Merz.

Han kritiserer også Kina. Verdens nest største økonomi «utnytter systematisk andres avhengighet», slo forbundskansleren fast.

– De omtolker den internasjonale ordenen for å passe sine egne formål, sa han, og fortsatte:

– Hvis det var et samlende øyeblikk etter Berlinmurens fall, så er det borte for lengst. USAs krav på lederskap er utfordret, kanskje til og med gått tapt.

– Europa må styrkes

Merz understreker samtidig at Europa må styrke sitt forsvar.

– Det viktigste er vår frihet. Og sikkerhet er nødvendig for å ta vare på denne friheten, sa han og pekte på at Europas økonomi er ti ganger større enn Russlands.

– Men vår militære styrke er langt fra like stor, påpekte han.

Merz fortalte at han diskuterer en form for felles europeisk kjernefysisk avskrekking med Frankrikes president Emmanuel Macron.

Sett bort fra Russland er Frankrike og Storbritannia de eneste europeiske landene med egne atomvåpen.

Maga-kritikk

Merz rettet i talen også en pekefinger til Donald Trump og hans Maga-bevegelse:

– Magas politikk er ikke vår. Vi tror ikke på proteksjonisme, men på frihandel, slo han fast og fikk spontan applaus fra salen.

– Vi tror på internasjonalt samarbeid og holder internasjonale avtaler, fordi vi mener at vi best løser verdens problemer sammen, fortsatte Merz til ny applaus.

Ulike verdier har ifølge Merz ført til at en kløft har åpnet seg mellom Europa og USA. Han sa at USAs visepresident J.D. Vance hadde rett da han påpekte dette i sin tale på sikkerhetskonferansen i München i fjor.

Andelen barn som kjøres til skolen, øker, samtidig som skoleskyssen blir dyrere.

– Vi ser en klar langsiktig utvikling der flere barn kjøres. Dette er en trend vi også ser internasjonalt, sier prosjektleder og forsker Susanne Nordbakke i Transportøkonomisk institutt (TØI) i en pressemelding.

En ny rapport fra TØI viser at flere barn blir kjørt til skolen. Andelen som går eller sykler, går tydelig ned når skoleveien er lenger enn én til to kilometer. Sykling og kollektivbruk har gått ned, og bilkjøring har økt.

En økning i bruk av lukket skoleskyss – skyss med taxi og minibuss utenfor det ordinære kollektivtilbudet – har ført til økte skysskostnader.