Nyhetsstudio

Israelske angrep har rammet natt til tirsdag sør og øst i Libanon, opplyser landets statlige nyhetsbyrå NNA.

NNA melder at «fiendens kampfly gjennomførte angrep natten mot byene Almajadel, Shaqra og Srifa.

Nyhetsbyrået opplyser at angrep også hadde funnet sted i Bekaadalen, på den libanesiske grensen til Syria.

Opplysninger om feil og mangler i oljeindustrien kan i framtiden oftere bli holdt skjult av sikkerhetshensyn, ifølge Havindustritilsynet.

– Ja, det tror jeg vi må svare ja på, sier tilsynssjef Sigve Knudsen i Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet) til Bergens Tidende på spørsmål om det blir mindre åpenhet framover.

Han viser til et mer alvorlig sikkerhetspolitisk bilde.

– Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg dramatisk de siste fem årene. Det gjør at vi kommer i situasjoner hvor vi må ta en avveining. Det kommer i konflikt med åpenhet, sier Knudsen til BT.

Bakgrunnen er blant annet vurderinger fra norske sikkerhetstjenester om at land som Russland kartlegger olje- og gassanlegg i Norge.

Praksisen møter kritikk. Jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo mener økt hemmelighold bør forankres tydeligere.

– Dette er et prinsipielt spørsmål som har betydning for all samfunnskritisk virksomhet. Det ville definitivt vært lurt å forankre dette bedre, sier han.

Også fagforeningen Safe reagerer. Forbundssekretær Idar Martin Herland mener mer hemmelighold kan svekke tilliten i bransjen.

– Dagens regime trenger åpenhet og tillit for å fungere. Jo mer som blir hemmeligholdt, jo mindre blir tilliten, sier han.

USAs visepresident J.D. Vance deltok mandag i seremonien for den sjuende amerikanske soldaten som ble drept i Midtøsten-krigen.

26 år gamle Benjamin Pennington døde søndag av skadene han pådro seg i et angrep på Prince Sultan Air Base i Saudi-Arabia 1. mars.

Sersjanten ble den sjuende amerikanske soldaten som ble drept i krigen mot Iran. Mandag kom båren med den falne soldaten til flybasen Dover, skriver CNN.

Både USAs visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og forsvarssjef Dan Caine deltok på seremonien. Der bar uniformerte soldater Penningtons kiste, som var drapert med det amerikanske flagget, fra et C-17-fly til et overføringskjøretøy.

Hittil er sju amerikanske soldater bekreftet drept i krigen mot Iran, som ble innledet av USA og Israel 28. februar. De seks andre soldatene – fem menn og én kvinne – har tidligere blitt returnert til amerikansk jord.

Snittemperaturen i februar endte på 1,49 grader over førindustrielt nivå, så vidt under 1,5-gradersmålet, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

Februar 2026 er dermed den femte varmeste februarmåneden som noen gang er registrert på verdensbasis.

Gjennomsnittstemperaturen var på 13,26 grader, noe som er 0,53 grader over nivået for februar i årene 1991–2020.

Det er samtidig 1,49 grader varmere enn anslaget for 1850-1900, som brukes til å definere førindustrielt nivå. Årets andre måned lå dermed så vidt innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

I januar endte gjennomsnittstemperaturen på 1,47 grader over førindustrielt nivå.

Ujevnt fordelt

Men avviket er ikke jevnt fordelt. I deler av Europa, som de baltiske statene, Skandinavia og det nordvestlige Russland, ble februar blant de tre kaldeste de siste 14 årene, mens temperaturen lå godt over normalen sør og vest i Europa.

Måneden ble også preget av uvanlig mye vått ekstremvær, med kraftige regnskyll og oversvømmelser i både Vest-Europa og Nord-Afrika. Også i Australia, Mosambik og Botswana var det kraftige oversvømmelser.

I Arktis var sjøisen på det tredje laveste nivået som noen gang er registrert i februar. Mengden sjøis er nå 5 prosent under normalen.

Sjø og storm

Gjennomsnittstemperaturen i sjøen fra 60 grader sør til 60 grader nord endte på 20,88 grader i februar, det nest høyeste som noen gang er registrert.

Store temperaturforskjeller mellom områder sentralt og vest i Nord-Atlanteren og områder lenger sør førte trolig til utvikling av stormer som nådde Europa.

Flere flyselskaper øker nå billettprisene etter at krigen i Midtøsten har sendt olje- og drivstoffprisene kraftig opp.

– Dersom konflikten fører til vedvarende høye drivstoffkostnader, kan vi bli nødt til å øke prisene ytterligere og justere rutenettet vårt, opplyser Air New Zealand til Reuters.

Selskapet har allerede satt opp prisene med 10 newzealandske dollar (57 kroner) på innenriksreiser, 20 dollar på kortere utenlandsruter (114 kroner) og 90 dollar (512 kroner) på langdistanseflygninger.

Jetdrivstoffprisen har økt kraftig etter krigsutbruddet. Ifølge Air New Zealand har prisen steget fra rundt 85–90 newzealandske dollar fatet til mellom 150 og 200 dollar de siste dagene.

Usikkerheten gjør at selskapet setter sin økonomiske prognose for 2026 på vent.

Flybransjen er spesielt sårbar for økte drivstoffpriser, som normalt er den nest største kostnaden etter lønn og kan utgjøre opptil en firedel av driftskostnadene.

Krigen mellom USA, Israel og Iran skaper samtidig store forstyrrelser i lufttrafikken. Stengt luftrom i deler av Midtøsten og omdirigering av fly presser kapasiteten og bidrar til høyere billettpriser på enkelte ruter.

Konflikten påvirker også reiselivsbransjen. I Thailand advarer myndighetene om at landet kan miste nesten 600.000 turister dersom krigen varer i mer enn åtte uker.

Krigen i Ukraina gjør at Kroatia gjeninnfører den obligatoriske verneplikten.

Den obligatoriske verneplikten i Kroatia ble opprinnelig skrotet for 18 år siden, men blir nå gjeninnført. Hovedårsaken er ifølge forsvarsminister Ivan Anusic Russlands krig i Ukraina, skriver BBC.

– Situasjonen i Kroatia og i hele vårt nabolag var stabil. Nå er det helt annerledes, sier Anusic.

– I fire år har vi ikke bare sett på Russlands aggresjon i Ukraina, men også på at Russlands allierte utfører oppdrag over hele Europa, sier han videre.

Verneplikten gjelder bare for menn, mens kvinner er fritatt.

Ifølge BBC har flere europeiske land, blant dem ti Nato-land, den senere tid gjenopptatt obligatorisk militærtjeneste eller vurderer det.

Australia sender et militært overvåkingsfly til Midtøsten og skal utstyre De forente arabiske emirater med missiler, opplyser statsminister Anthony Albanese.

Albanese understreker at Australia ikke er en part i konflikten, og sier at den militære støtten skal hjelpe golfstatene med å forsvare seg mot angrep fra Iran.

– Den er til forsvar for australiere som befinner seg i regionen, samt til forsvar for våre venner i De forente arabiske emirater, sier statsministeren.

Ifølge nyhetsbyrået AFP befant det seg rundt 115.000 australiere i Midtøsten da konflikten brøt ut.

Håpet om rentekutt i 2025 kan være over. Nå advarer flere økonomer om at styringsrenten kan stige til 4,5 prosent før året er omme.

– Rentebildet er snudd helt opp ned, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til Klassekampen.

Det voldsomme hoppet i oljeprisen, fra rundt 60 dollar fatet for drøyt en uke siden til over 118 dollar mandag, er den viktigste årsaken.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsa ett eller to rentekutt i løpet av 2026. Det er nå langt mindre sannsynlig. Hov tror renten ved utgangen av året kan ligge på 4,25, eller til og med 4,5 prosent, opp fra dagens 4 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier han, og understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU deler bekymringen.

– Sannsynligheten for at vi nå får en snarlig rentenedgang i Norge, er helt klart redusert, sier han.

Torvik advarer særlig mot kombinasjonen av vedvarende energipriser og inflasjon som biter seg fast.

– Om inflasjonen biter seg fast, og vi samtidig får en situasjon med økte energipriser, inflasjonspress og økte renter internasjonalt, tror jeg du kan avlyse rentenedgang i år, sier han.

Neste rentebeslutning fra Norges Bank offentliggjøres 26. mars.

Fremskrittspartiet foreslår flere avgiftskutt for å dempe kostnadsveksten etter kraftig prisoppgang på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten.

Partiet vil blant annet midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel ut 2026 og halvere merverdiavgiften på matvarer. I tillegg foreslår de en strømstøtteordning for næringslivet og å fjerne CO₂-avgiften på farget diesel.

– Når vi nå ser hvor mye oljeprisen øker, som får direkte utslag på pumpeprisen for folk, må vi som politikere bidra til å sette ned avgiftene, slik at folk får beholde mer av egne penger, sier Frp-leder Sylvi Listhaug i en pressemelding.

Partiet peker på at oljeprisen på kort tid har steget rundt 50 prosent, mens gassprisen nesten har doblet seg. Det kan gi høyere strøm- og drivstoffpriser også i Norge, noe Frp mener særlig vil ramme transportavhengige husholdninger, distriktene og næringslivet.

Listhaug mener lavere avgifter på mat kan bidra til å lette presset på husholdningenes økonomi.

Strømstøtte til næringslivet

– De økende drivstoffprisene og økende prisene på kunstgjødsel vil føre til at prisene på alle varer øker. Vi vet at alle trenger mat, og en halvering av matmomsen vil gi et godt bidrag til familieøkonomien, sier hun.

Frp vil også innføre en strømstøtteordning for næringslivet ved ekstraordinært høye kraftpriser, tilsvarende ordningen husholdningene har hatt de siste årene.

– Mange bedrifter opplever nå at høye strømpriser gir dem store utfordringer. Derfor mener vi regjeringen må sørge for å få på plass en strømstøtte også for næringslivet, sier Listhaug.

Partiet foreslår samtidig å fjerne CO₂-avgiften på farget diesel ut året for å redusere kostnadene i blant annet bygg- og anleggsnæringen og landbruket.

Dempe inflasjonen

Frp mener avgiftskuttene også kan bidra til å dempe inflasjonen og presset på renten.

– Mange nordmenn har store lån, og høyere priser kan få enorme konsekvenser. Det viktigste er hva folk sitter igjen med i lommeboka, sier Listhaug.

Partiet ber regjeringen følge opp med skatte- og avgiftslettelser i revidert nasjonalbudsjett. Listhaug peker samtidig på at staten får økte inntekter fra olje og gass når prisene stiger.

– I stedet for å gi fyr til en ytterligere lønns- og prisspiral, er det bedre at staten kompenserer utgiftsøkningene ved å redusere skatter og avgifter, sier hun.

USAs president Donald Trump vurderer å lempe på oljesanksjoner mot Russland for å bremse oljeprisene etter krigen med Iran, opplyser kilder til Reuters.

Trump vurderer også å åpne for å ta ut olje fra USAs strategiske oljereserver.

Det melder Reuters, som siterer flere kilder med kjennskap til drøftingene.

Det hvite hus frykter at oljeprisstigningen vil ramme amerikanske bedrifter og forbrukere før mellomvalget i november, der Trumps republikanere håper å beholde flertallet i Kongressen.

Over 119 dollar fatet

Globale råoljepriser har steget til nivåer man ikke har sett siden 2022, og passerte 119 dollar per fat en kort periode mandag. Prisstigningen skyldes massive forstyrrelser i oljeleveransene fra Midtøsten etter at de amerikanske og israelske angrepene mot Iran begynte 28. februar.

Trump snakket prisene ned igjen til rundt 90 dollar fatet sent mandag kveld i et intervju med CBS News der han antydet at krigen med Iran snart kan være over.

Trump sa tidligere mandag til journalister at administrasjonen allerede letter sanksjoner mot enkelte land for å stabilisere oljemarkedet, men ville ikke utdype nærmere.

– Vi har sanksjoner mot noen land. Vi kommer til å fjerne dem inntil Hormuzstredet er oppe igjen, sa han.

Få gode alternativer

Å lette sanksjoner mot Russland vil potensielt øke verdens oljetilbud, men kan også komplisere amerikanske forsøk på å begrense Russlands inntekter fra krigen i Ukraina.

Analytikere er skeptiske til hvilken effekt tiltakene vil ha.

– Problemet er at alternativene spenner fra marginale til symbolske til direkte ufornuftige, sier én av kildene Reuters har snakket med.

USAs energiminister Chris Wright bekreftet mandag at USA vurderer koordinerte salg fra den strategiske petroleumsreserven, men at ingen beslutning er tatt.

Trump selv tonet ned alvoret i et innlegg på Truth Social søndag, der han beskrev prisøkningen som midlertidig og kalte den «en veldig liten pris å betale for USA».