Nyhetsstudio

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ber regjeringen utrede nye skattekutt for Nord-Troms og Finnmark før høstens budsjettforhandlinger.

Ifølge VG vil den tidligere finansministeren bruke minst like mye som de 500 millioner kronene som i år går til skattelotteriet.

– Det er like viktig med folk i Finnmark som milliarder av kroner til forsvar. Det handler om Norges sikkerhet og beredskap, sier Vedum.

Han mener Norge må møte økt stormaktskamp om Arktis med å gjøre det mer lønnsomt å bo og jobbe i landets nordligste områder.

Vedum foreslår å kutte skatten på både arbeidsinntekt og næringsinntekt. Blant annet vil han senke selskapsskatten fra 22 til 18,5 prosent, slik den er på alminnelig inntekt i tiltaksområdet.

Befolkningen i Finnmark har økt med knappe tusen mennesker fra 2000 til 2025, mens befolkningen i Norge totalt har økt med over én million i samme periode, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vedum mener staten bør gå langt for å sikre innbyggertallet i Finnmark.

– Dette er en nasjonal sak som er viktig for hele Norge, sier han.

Nordmenn og dansker bruker over 200 kilo plast i året per innbygger, er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i Europa, viser en ny studie.

Studien fra Syddansk Universitet og Cambridge University er publisert i fagtidsskriftet til American Chemistry Society, skriver Aftenposten.

Perioden fra 1978 til 2020 er kartlagt. Forskerne har sett på strømmen av plast inn og ut av Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island, og studien er den første i sitt slag for Norden.

Til sammenligning bruker en gjennomsnittsperson i Vest-Europa og Nord-Amerika rundt 100 kilo plast per år, mens gjennomsnittet i Asia ligger på 20 kilo.

Bare 24 prosent av plasten i Norge resirkuleres, hovedsakelig emballasje. Mellom 70 og 90 prosent av plasten i Norden blir brent eller deponert på fyllinger.

– For å være helt ærlig var jeg riktig overrasket. I begynnelsen var jeg i tvil om det virkelig kunne stemme, sier forsker Wu Chen ved Syddansk Universitet, som tidligere har sett studier som anslo at 90 prosent av plast resirkuleres.

– Det viste seg at de rapporterte brenning som resirkulering, sier forskeren.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skal utelukke alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea til stillinger som krever sikkerhetsklarering.

De nye retningslinjene ble vedtatt mandag, og med det går universitetet fra å signalisere at det vil kunne utelukke søkere fra de fire landene, til at søkere fra disse landene skal utelukkes før de i det hele tatt blir vurdert, skriver Khrono.

Personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl ved USN skriver i en epost til nettstedet at det er økende oppmerksomhet rundt sikkerhet i universitets- og høgskolesektoren.

– I PSTs trusselvurdering framgår det at vår sektor er mer utsatt enn tidligere. Det får betydning for rekrutteringsprosesser, og flere hensyn må veies mot hverandre, sier hun.

Tony Burner er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved USN og mener at universitetet blant annet bryter med grunnleggende prinsipper i en rettsstat.

– Du skal behandles som et individ, ikke utelukkes grunnet ditt statsborgerskap før du får mulighet til å vurderes og sikkerhetsklareres, sier han til Khrono.

Personal- og organisasjonsdirektøren trekker fram at det er stor usikkerhet og lang saksbehandlingstid knyttet til statsborgere fra land PST har definert som risikoland. Hun mener det gir utfordringer både for en arbeidsgiver som har behov for tiltredelse i stillingen, for arbeidsmiljøet og for søkeren selv.

– Det er adgang til å gjøre unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kvalifikasjonsprinsippet når det foreligger saklig grunn og lovens øvrige vilkår er oppfylt, sier Oftedahl.

Transportselskapet UPS sier de vil slutte å bruke fraktflyene McDonnell Douglas MD-11 etter ulykken i Kentucky der 15 mennesker døde i november.

I en telefonkonferanse om selskapets kvartalsresultater sa UPS-sjef Carol Tomé at de faser ut alle sine MD-11-fly.

En MD-11 styrtet da en av de tre motorene falt av under avgang fra UPS' terminal i Louisville 4. november i fjor. Besetningen på tre og tolv mennesker på bakken mistet livet i ulykken.

Luftfartstilsynet FAA ga ordre om å sette alle MD-11-fly på nakken. Tirsdag sier tilsynet at de fortsetter å undersøke «alle fakta og omstendigheter» rundt ulykken for å avgjøre om flytypen noen gang kommer på vingene igjen.

Den aktuelle flytypen utgjør rundt 9 prosent av flåten til UPS, og Tomé sier selskapet får en kostnad på 137 millioner dollar – drøyt 1,3 milliarder kroner – etter skatt ved å slutte å bruke flyene.

Også FedEx og Western Global Airlines måtte sette sine MD-11-fly på bakken etter ulykken.

Russlands invasjon av Ukraina har forårsaket nær to millioner drepte, sårede og savnede mellom de to landene, ifølge en ny analyse.

Russland har lidde de største tapene, ifølge den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS). De anslår at så mange som 325.000 russiske soldater er drept siden invasjonen startet for nesten fire år siden.

Legger man til soldater som er såret og savnet, stiger tallet til rundt 1,2 millioner.

– Ingen stormakt har hatt så store tap i noen krig siden andre verdenskrig, heter det i CSIS' analyse.

Men også Ukraina har mistet mange i løpet av krigen. Totalt anslår CSIS at mellom 500.000 og 600.000 ukrainske soldater har kommet til skade i krigen, hvorav mellom 100.000 og 140.000 av disse er drept.

– Til sammen kan russiske og ukrainske tap være så høye som 1,8 millioner. Tallet kan nå 2 millioner innen våren 2026, spår CSIS.

De reelle tapstallene er imidlertid uklare. Verken Russland eller Ukraina vil si noe om hvor mange soldater de har mistet i løpet av den snart fire år lange krigen.

Krigen har også rammet sivilbefolkningen hardt. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter ble rundt 2500 sivile drept i Ukraina i 2025, i tillegg til mer enn 12.000 sårede. Siden 2025 har FN bekreftet nesten 15.000 sivile dødsfall siden 2022, men det virkelig tallet er trolig mye høyere.

Frankrikes statsminister Sebastian Lecornu overlevde tirsdag to nye mistillitsforslag etter at han tvang årets budsjett gjennom nasjonalforsamlingen.

De nye mistillitsforslagene kommer to dager etter at han overlevde to lignende forslag, ett fra venstresiden og ett fra høyresiden.

Bakgrunnen for misnøyen er regjeringens beslutning om å bruke en spesiell grunnlovsparagraf for å tvinge gjennom statsbudsjettet for 2026 uten noen avstemning i nasjonalforsamlingen.

Beslutningen om å presse gjennom budsjettet var en helomvending for Lecornu, som i fjor lovet å søke godkjenning fra nasjonalforsamlingen for å unngå skjebnen til sine to forgjengere, som begge ble styrtet i forbindelse med budsjettforhandlingene.

Lecornu har forsvart avgjørelsen sin og omtaler budsjettet som «banebrytende». Det er blant annet foreslått å øke forsvarsutgiftene med 6,5 milliarder euro.

Neste skritt er å behandle statsbudsjettet i Senatet, før et siste, endelig vedtak må gjøres i nasjonalforsamlingen. Lecornu må bruke samme taktikk for å tvinge hele budsjettet gjennom, noe som trolig vil utsette ham for flere mistillitsforslag.

Donald Trump sier at man ikke kan gå til demonstrasjoner med våpen etter at en demonstrant som bar våpen ble drept av Ice-betjenter i Minneapolis i helgen.

– Du kan ikke ha våpen. Du kan ikke gå med våpen, du bare kan ikke det. Men det er en veldig uheldig ting, sier Trump da han tirsdag ble spurt om drapet.

Trumps uttalelser står i strid med USAs andre grunnlovstillegg, som sikrer retten til å eie og bære våpen. Det er tradisjonelt sett republikanere som er opptatt av å verne om det andre grunnlovstillegget.

De siste ukene har to demonstranter blitt drept av Ice-betjenter i Minneapolis. Det siste offeret var den 37 år gamle intensivsykepleieren Alex Pretti. Han ble skutt og drept under en demonstrasjon 24. januar, og bar en pistol i et hylster som var festet i beltet sitt.

Talspersoner for president Donald Trumps administrasjon omtalte først Pretti som en bevæpnet «terrorist» og «leiemorder» som utgjorde en umiddelbar fare for grensepolitiet, men hendelsen ble filmet av flere og en rekke amerikanske medier har tegnet et helt annet bilde av hendelsen.

Trump uenig i terroristanklage

Trump sier tirsdag at han er uenig med rådgiver Stephen Millers beskrivelse av Pretti som en terrorist som ønsket å drepe føderale betjenter. Han omtaler hele situasjonen som trist og varsler en etterforskning.

– Jeg elsker familien hans. Vi skal gjøre en stor etterforskning. Jeg skal overvåke den og jeg vil at det skal være en ærlig etterforskning, og jeg må se det for meg selv, sier Trump.

Trump understreker likevel at man ikke kan bære våpen under demonstrasjoner.

Ifølge The New York Times, CNN, NBC og andre amerikanske medier, hadde Pretti bæretillatelse på en pistol, men han ikke gjorde tegn til å trekke våpen og var i ferd med å filme med en mobiltelefon da han ble angrepet.

Videoene viser også at han ble skutt med en rekke skudd først etter at han var avvæpnet og lå på bakken.

Freder Noem

Den amerikanske presidenten er også klar på at Kristi Noem, som leder USAs sikkerhetsdepartement, ikke kommer til å få sparken som følge av drapene i Minneapolis.

– Jeg synes hun gjør en veldig god jobb, sier Trump om Noem.

Det har florert rykter om at USAs grensepolitisjef Gregory Bovino har forlatt Minneapolis og fått sparken. Statssekretær Tricia McLaughlin i sikkerhetsdepartementet har imidlertid avvist dette.

En flyvertinne brakk foten da et Norwegian-passasjerfly brått vek unna to svenske Gripen-jagerfly i fjor sommer.

Passasjerflyet, som ifølge SVT hadde 125 mennesker om bord, var på rundt 7000 meters høyde da pilotene ble varslet om to jagerfly av typen Gripen som hadde lettet fra Linköping. Hendelsen skjedde 18. juni 2025.

Flyet vek unna, og unnamanøveren førte til at en flyvertinne falt og brakk foten. På grunn av skaden etterforskes hendelsen av Sveriges statlige havarikommisjon.

Avstanden mellom flyene var rundt 900 meter, noe som ifølge havarikommisjonen ikke er veldig nært i luftfartssammenheng.

Havarikommisjonen har gitt ut en foreløpig rapport om hendelsen, der det ikke pekes ut noen åpenbare feil siden trafikkledelsen på bakken hele tiden hadde kontroll på flyenes posisjoner. En full rapport er ventet til sommeren.

De siste årene har det vært en betydelig økning i antall ADHD-medisiner som hentes ut fra norske apotek. En ekspert er bekymret.

Det har vært en økning på 75 prosent av såkalte definerte døgndoser av ADHD-medisin fra 2021 fram til i fjor, skriver Nettavisen.

Mens det ble registrert 30 millioner doser i 2021, var tallet hele 55 millioner doser fire år etterpå.

Kvinner i aldersgruppen 25–39 år er størst representert etterfulgt av menn mellom 30–39 år.

Professor Jan Haavik ved Universitetet i Bergen har forsket på ADHD i over 20 år og sier Norge følger en internasjonal trend med økt ADHD-medisin.

– Vi får mer kunnskap om diagnosen, men også flere populærforestillinger om tilstanden som ikke er godt fundert. Noen kan ty til denne diagnosen for å forklare ting som er vanskelig i livet sitt.

Han understreker at medisinen ikke bør brukes av andre årsaker enn for å håndtere en ADHD-diagnose.

– En veldig stor utfordring er at når det blir skrevet ut så mye medisiner, kan det gi lekkasje av legemidlene ut over dem som har nytte av det og som har resept, for eksempel til studenter som leser til eksamen.

Tesla var bilmerket hvor flest biler ikke gikk gjennom EU-kontrollen i fjor, opplyser Statens vegvesen til P4-nyhetene.

P4-nyhetene har fått tall fra Vegvesenet over antall Teslaer som var førstegangsregistrert i 2021 og var på sin første EU-kontroll i fjor.

8603 av 19.476 strøk på kontrollen, noe som utgjør 44 prosent. Dermed er Tesla på topp av bilmerker som strøk på EU-kontrollen, ifølge P4-nyhetene.

Vegvesenet har ikke oversikt over hva feilene gjelder, men de viser til det ofte er flere feil hos elbiler generelt enn med bensin- og dieselbiler. Det dreier seg ofte om bremser, hjuloppheng, akslinger og dekk.

– At nær halvparten av fire år gamle ikke kommer gjennom EU-kontrollen, er et veldig høyt tall, sier seniorrådgiver i Naf, Nils Sødal, til P4-nyhetene.

Tesla har uttalt til P4-nyhetene at de ikke ønsker å kommentere tallene.

De fleste personbiler og varebiler må kontrolleres annethvert år, første gang når bilen er fire år gammel. Hvis kontrollen avdekker feil, får man som regel mulighet til å få det reparert og komme tilbake for godkjenning. Noen feil er imidlertid å så alvorlige at bilen får bruksforbud på stedet. I fjor skjedde det med 33.000 lette kjøretøy, opplyste Vegvesenet tidligere tirsdag.

Finnmarkingene er flinkest til å holde kjøretøy i stand, om man legger EU-kontrollen til grunn. I fjor ble 39 prosent av kjøretøy ikke godkjent i kontrollen i Finnmark, mens i Agder og Buskerud gjaldt det 50 prosent.