Nyhetsstudio

Alle passasjerene på cruiseskipet MV Hondius regnes som høyrisikokontakter etter det dødelig utbruddet av hantavirus om bord, opplyser EUs smittevernbyrå ECDC.

Vurderingen er gjort som et føre-var-tiltak før skipet etter planen skal ankre opp utenfor Tenerife ved 8.30-tiden søndag morgen.

Åtte personer er blitt syke i utbruddet, og tre av dem er døde, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Seks av tilfellene er bekreftet, mens to regnes som mistenkte tilfeller.

Passasjerer uten symptomer skal sendes hjem til sine respektive land for karantene. Hjemreisen skal skje med særskilt transport, ikke med ordinære rutefly, ifølge ECDC.

ECDC understreker at selv om passasjerene regnes som høyrisikokontakter når de går i land, vil ikke alle nødvendigvis bli vurdert slik når de kommer hjem.

Passasjerer med symptomer skal prioriteres for medisinsk vurdering og testing ved ankomst. Avhengig av tilstanden kan de bli isolert på Tenerife eller evakuert medisinsk til hjemlandet.

Hantavirus spres vanligvis via gnagere, men kan i sjeldne tilfeller smitte mellom mennesker. Helsemyndighetene sier at risikoen for videre spredning er lav.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus har ifølge AP understreket at dette «ikke er en ny covid», og at risikoen for befolkningen på Tenerife er lav.

Tysklands visestatsminister Lars Klingbeil og Canadas statsminister Mark Carney møttes lørdag for å snakke om hvordan samarbeidet mellom landene kan styrkes.

Etter møtet, som fant sted i forbindelse med en konferanse i Toronto, sa Klingbeil at begge parter ser den strategiske betydningen av partnerskapet og muligheter for å utvide det.

Han trakk fram kunstig intelligens, energi, kritiske råvarer og forsvarsprosjekter som aktuelle samarbeidsområder.

Klingbeil, som også er Tysklands finansminister, sa at han også tok til orde for at Canada bør kjøpe tyske ubåter.

Tyskland forsøker å få Canada med i det tysk-norske ubåtsamarbeidet. Klingbeil sa at det er svært viktig for Tyskland å få forhandlingene i havn.

Minst tre politifolk ble drept da en bilbombe rammet en politipost nordvest i Pakistan lørdag. Det fryktes at dødstallet kan stige.

Angrepet skjedde ved en politipost i utkanten av byen Bannu. Ifølge polititjenestemannen Sajjad Khan var 15 politifolk på vakt ved posten. Han sier at man frykter at de fleste av dem er drept-

Etter bilbomben tok væpnede menn seg inn på området og åpnet ild mot politifolkene, opplyser en annen polititjenestemann, som ikke vil navngis.

– Terroristene angrep først politiposten med en bil lastet med eksplosiver. Deretter tok militante seg inn på området og åpnet ild mot politifolkene, sier tjenestemannen.

Han sier også at sikkerhetsstyrker som rykket ut for å bistå, ble angrepet i et bakhold.

En militant gruppe kjent som Ittehad-ul-Mujahideen har tatt på seg ansvaret for angrepet, som kommer etter en periode med økt spenning langs grensen mellom Pakistan og Afghanistan.

Pakistan anklager Taliban-regimet i Kabul for å huse militante som bruker afghansk territorium til å planlegge angrep i Pakistan. Taliban avviser anklagene og sier at væpnede grupper i Pakistan er et internt problem.

Russland og Ukraina anklager hverandre for en rekke brudd på våpenhvilen som de har inngått. To ukrainske sivile skal være drept i russiske droneangrep.

– Siden starten av dagen har antall angrep fra aggressoren nådd 51, het det i en uttalelse fra den ukrainske generalstaben lørdag.

Våpenhvilen begynte lørdag og skal etter planen vare til og med mandag.

Også russerne beskylder motparten for våpenhvilebrudd, og forsvarsdepartementet i Moskva hevder ukrainske styrker har fortsatt å angripe russiske styrker med droner og artilleri.

I de ukrainske fylkene Zaporizjzja og Dnipropetrovsk melder lokale myndigheter at to sivile er drept og tre såret i russiske droneangrep.

Samtidig melder guvernøren i det russiske fylket Belgorod at tre mennesker er såret i ukrainske droneangrep.

Selv om krigshandlingene ikke har stanset helt opp, sier en presseoffiser i den ukrainske hæren til nyhetsbyrået AFP at våpenhvilen fortsatt gjelder.

Seieren i andre verdenskrig ble lørdag markert med en parade i Moskva, og russiske myndigheter fryktet ukrainske droneangrep mot den. De tok til orde for en våpenhvile, og fredag kunngjorde USAs president Donald Trump at både Russland og Ukraina hadde gått med på en tre dager lang våpenhvile.

Ifølge Trump skal partene også utveksle krigsfanger, men det er uklart nøyaktig når dette skal skje.

UP gjennomførte lørdag kveld en fartskontroll i Hundvågtunnelen i Stavanger. En av bilførerne ble stanset etter å ha blitt målt til 169 km/t i 80-sonen.

Råkjøreren var en mann i 20-årene. Også en kvinne i 20-årene ble tatt i den samme kontrollen. Hun ble målt av UP-patruljen til å ha kjørt i 121 kilometer i timen. Begge førerne fikk førerkortet beslaglagt.

I tillegg måtte den mannlige bilføreren bli med politiet for å avgi blodprøve.

– Sjåføren som kjørte i 169 km/t, mistenktes også for å ha kjørt i påvirket tilstand. Mannen har avgitt blodprøve på legevakten og får dermed nok en anmeldelse mot seg, skriver politiets operasjonsleder i Sørvest, John Ask, i politiloggen.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,35 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,34 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,2 kroner, i Nord-Norge blir den 90,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,32 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,91 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 17,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,0039 kroner, Sørvest-Norge 99,9 øre og Midt-Norge 64,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,44 kroner per kWh og 18,02 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,21 kroner per kWh og 1,09 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

En person som ble truffet av et fly som skulle ta av fra Denver internasjonale lufthavn, mistet livet. Tolv passasjerer på flyet fikk lettere skader.

En talsperson for flyplassen bekreftet lørdag at personen som ble påkjørt kvelden før, mistet livet.

TV-stasjonen ABC News siterte en ikke navngitt kilde som sa at personen i alle fall delvis ble dratt inn i en av jetmotorene.

Hendelsen utløste en kortvarig motorbrann, og det kom røyk inn i kabinen.

– Vi stopper på rullebanen, vi har nettopp truffet noen, vi har motorbrann … Det var en person som gikk over rullebanen, sa en pilot til flygelederne, ifølge lydopptak fra ATC.com.

Avgangen ble avbrutt, og passasjerene ble evakuert med sklier. Tolv passasjerer fikk lettere skader, ifølge flyplassen.

Personen som ble påkjørt, antas ikke å være ansatt på flyplassen. Vedkommende skal ha klatret over gjerdet rundt området.

Flyet var på vei til Los Angeles da ulykken skjedde. Det var 224 passasjerer om bord og sju besetningsmedlemmer, ifølge flyselskapet Frontier Airlines.

En rådgiver for Irans øverste leder sammenlignet kontroll over Hormuzstredet med å ha en «atombombe» fredag – og lovet å ikke gi slipp på den.

Rådgiver Mohammad Mokhber mener Iran lenge har «forsømt» sin privilegerte posisjon langs Hormuzstredet, en viktig transportåre for olje- og gassleveranser globalt.

Etter at USA og Israel angrep Iran, gjengjeldte den iranske republikken angrepene blant med å stenge Hormuzstredet, noe som føre til kaos i markedene og etterlot hundrevis av fartøy i stredet.

– Hormuzstredet er en mulighet like verdifull som en atombombe, sa Mokhber i en video publisert av det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Mehr.

– Det å ha i sine hender en posisjon som lar deg påvirke den globale økonomien med én enkelt beslutning, er faktisk en stor mulighet.

En av USAs begrunnelser for angrepet på Iran 28. februar var å hindre landet i utvikle atomvåpen.

Bompenger

Mokhber lovet å ikke «gi fra seg gevinstene fra denne krigen», og sa videre at Iran vil «endre det juridiske regimet for stredet» – gjennom folkeretten om mulig, og ensidig hvis ikke.

Mokhber sa ikke direkte at fartøyer skal betale for å ferdes i stredet, men shippingtidsskriftet Lloyd's List meldte fredag at Iran har opprettet en myndighet for å godkjenne gjennomkjøring i stredet og kreve inn bompenger.

Iranske tjenestepersoner har tidligere nevnt at de vil innføre et slikt system, og en høytstående parlamentariker sa i april at Teheran hadde mottatt sine første bompengeinntekter fra stredet.

– Uakseptabelt

USA mener en slik løsning er uakseptabel, og det samme har FNs maritime organisasjon (IMO) sagt.

Hormuzstredet har blitt et viktig forhandlingskort i forhandlingene om å avslutte krigen.

Iran vurderer nå et amerikansk forslag om å forlenge den nåværende våpenhvilen for komme å i gang med samtaler om en endelig løsning på konflikten.

Norge importerte fortsatt store mengder strøm i april, men likevel ble strømprisene i Sør-Norge høyere enn på kontinentet.

Lav magasinfylling og behovet for å spare vannkraft forklarer mye av forskjellen, ifølge Fornybar Norge.

– Lite vann i de sørnorske kraftmagasinene førte til høyere strømpriser enn i nabolandene våre, som hadde god tilgang på vind- og solkraft. Norge importerte vesentlig mer kraft enn vi eksporterte i april, og kunne tatt imot mer om vi hadde hatt større kabelkapasitet, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Stor vindkraftproduksjon i Sverige ga høy import til Norge, og samtidig førte økt solkraftproduksjon i Europa til at land sør for Norge i stadig flere timer hadde null- eller negative priser. Det gjorde at Norge kunne importere store mengder kraft midt på dagen.

Lite vann

– Til tross for de svært lave prisene i Europa, klarer ikke Norge å importere nok kraft til å dekke hele forbruket. Dermed må vi også bruke vannkraften, heter det i analysen fra Fornybar Norge.

Resultatet ble betydelig høyere gjennomsnittlige strømpriser i Sør-Norge enn på kontinentet i april. Magasinfyllingen i Sør-Norge ligger langt under normalen, og det er dessuten lite snø i fjellet. Det gjør at vannverdiene prises høyt og trekker strømprisene opp.

I Midt-Norge var prisene i april seks ganger høyere enn i samme måned i fjor, ifølge Fornybar Norge. Årsakene er både lite vann i magasinene, historisk lite snø og begrensninger i strømnettet.

Behov for mer nett

– Situasjonen illustrerer godt behovet for raskere nettutbygging i Norge, sier Solhjell.

Mens Sør- og Midt-Norge hadde høye priser, var prisene i Nord-Norge langt lavere. Der var gjennomsnittsprisen i april bare en brøkdel av prisnivået i resten av landet. Mye nedbør ga svært fulle kraftmagasiner, og strømforbruket falt i tillegg med 13 prosent sammenlignet med april i fjor.

I Sør-Norge økte derimot forbruket med mellom 13 og 23 prosent sammenlignet med samme måned året før. Ifølge Fornybar Norge skyldes det at april i fjor var historisk varm, med mindre behov for oppvarming.

Lavere strømregning

Til tross for høyere priser vil husholdninger med norgespris i Sør-Norge få lavere strømregning enn i april i fjor.

– Norgespris ga en gevinst på 500–600 kroner for husholdninger fra Agder i sør til Trøndelag i nord. I Nord-Norge ga ordningen en tilleggsregning på nærmere 400 kroner, siden markedsprisen lå under den statlige fastprisen på 40 øre, forklarer Solhjell.

Fornybar Norge opplyser at 75 prosent av husholdningene på Sørvestlandet har valgt norgespris. På Østlandet er andelen 61 prosent, på Vestlandet 59 prosent, i Midt-Norge 16 prosent og i Nord-Norge 0,2 prosent.

Et oljeflak sprer seg utenfor kysten av den iranske øya Kharg, skriver The New York Times, som viser til satellittbilder.

Det er ikke klart hva som har forårsaket utslippet, som ligger utenfor øyas vestlige kyst. Rundt 90 prosent av Irans oljeeksport skjer via Kharg, som ligger nesten innerst i Persiabukta.

Satellittbilder fra torsdag viser at oljeflaket dekker et område på rundt 52 kvadratkilometer, skriver avisen.

Ifølge selskapet Orbital EOS, som overvåker oljeutslipp verden over, kan det dreie seg om et utslipp av mer enn 3000 fat olje.

Flaket ser ut til å spre seg sørover mot saudiarabisk farvann, skriver avisen videre.