Nyhetsstudio

Tre nye tilfeller av ebolasmitte er registrert i Uganda, dagen etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) hevet farenivået i nabolandet Kongo til høyeste nivå.

Til sammen er nå fem personer smittet i Uganda. I Kongo, der smitteutbruddet først ble bekreftet, er nesten 750 personer smittet, og minst 177 personer er døde, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

15. mai ble et ebolautbrudd bekreftet i Ituri-provinsen nordøst i Kongo. Det dreier seg om en sjelden variant av viruset, som mangler godkjent vaksine og spesifikk behandling.

Verdens helseorganisasjon (WHO) hevet fredag risikonivået for at den sjeldne Bundibugyo-varianten skal utvikle seg til et nasjonalt utbrudd i Kongo, til «svært høy».

WHO har også erklært utbruddet i Kongo og Uganda som en internasjonal folkehelsekrise.

Usikkerhet rundt tilgangen til flybasen RAF Fairford gjør at arrangørene av det britiske flyshowet Royal International Air Tattoo (RIAT) blir avlyst i år. Dette skriver arrangørene på Facebook.

Bakgrunnen for det hele er USAs krigføring mot Iran. Tross for at RAF Fairford er en britisk flybase, så brukes den første og fremst av det amerikanske luftforsvaret, blant annet til angrep mot iranske mål.

Mens flere beveger seg inn mot hovedstaden for å se finalen i mesterligaen mellom Barcelona og Lyon, er det ikke mulig å ta toget inn til sentrum pinseaften.

– Det er dessverre ikke til å unngå, og helgen 23.–24. mai vil mange tog bli snudd på Skøyen, Bryn, Grefsen og andre stasjoner i randsonen rundt Oslo S. En rekke togavganger vil bli helt eller delvis innstilt, forklarer regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding.

Arbeidet er en del av et større prosjekt som på sikt skal bidra til å redusere konsekvensene av diverse kritiske feil på nettet.

Forretninger, restauranter og øvrige servicetilbud ved Oslo S berøres ikke av stengingen.

– Det er også lurt å beregne litt ekstra god tid. Ikke minst gjelder dette alle som har tenkt seg til Oslo og Ullevaal stadion for å overvære den historiske finalen i mesterligaen for kvinner mellom Barcelona og Lyon, sier Berge.

Trafikken går som normalt fra klokken 4 natt til søndag.

Amerikanske våpensalg til Taiwan tar flere år å behandle og er ikke knyttet til krigen med Iran, sier en kilde med kjennskap til saken til Reuters.

Uttalelsen kommer etter at en høytstående amerikansk tjenestemann antydet at våpensalg til Taiwan var satt på pause for å sikre at USA har nok våpen til Iran-konflikten.

Taiwan venter på at USA skal godkjenne en våpenpakke som ifølge Reuters kan være verdt opptil 14 milliarder dollar. Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium.

President Donald Trump skapte usikkerhet i Taipei da han etter et møte med Kinas president Xi Jinping denne måneden sa at han ikke hadde bestemt seg for om han vil godkjenne våpenpakken.

Torsdag sa fungerende marineminister Hung Cao i en høring i Senatets forsvarskomité at våpensalg til Taiwan var satt på pause for å sikre at USA hadde den ammunisjonen som trengtes til Operation Epic Fury-angrepet på Iran.

Det avviser Reuters-kilden.

– Disse salgene tar flere år å behandle og har ingen forbindelse til Operation Epic Fury, sier kilden, med henvisning til krigen USA og Israel innledet i februar.

– USAs militære har mer enn nok ammunisjon og lagre til å oppfylle alle president Trumps strategiske mål og mer til, sier kilden.

USA er gjennom loven Taiwan Relations Act fra 1979 forpliktet til å gi Taiwan midler til selvforsvar. Etter møtet mellom Trump og Xi har USA også sagt at Taiwan-politikken ligger fast.

Russlands president Vladimir Putin varsler gjengjeldelse etter det han hevder var et ukrainsk droneangrep mot et studenthjem i det russiskokkuperte Luhansk fylke øst i Ukraina.

Seks personer ble drept og 39 skadet i angrepet mot byen Starobilsk, ifølge Putin. Ytterligere 15 personer er savnet, opplyser russiske myndigheter.

Ukrainas militære på sin side sier at angrepet var rettet mot hovedkvarteret til den russiske eliteenheten Rubicon, en droneavdeling i det russiske militæret. Ukraina har ikke sagt om dette var den samme bygningen som Russland omtaler som et studenthjem.

– Det finnes ingen militære anlegg, etterretningsanlegg eller tilknyttede tjenester i nærheten, sa Putin i Moskva fredag.

Han avviste også at bygningen kan ha blitt truffet som følge av russisk luftvern eller elektronisk krigføring.

Følger folkeretten

Putin sier angrepet ble gjennomført i tre bølger med 16 droner. Han har bedt det russiske militæret legge fram forslag til hvordan Russland skal svare.

Russisk statlig TV viste det kanalen sa var en av de skadede studentene, en 19 år gammel kvinne. Ifølge TV-kanalen fikk hun hodeskader da hun ble truffet av en betongplate som raste ned.

Ukrainas militære sa sent fredag at målet for angrepet var Rubicons hovedkvarter i Starobilsk. Ukraina anklager enheten for jevnlig å angripe sivile og sivil infrastruktur i Ukraina.

Ukraina sier landets styrker rammer militær infrastruktur og anlegg som brukes til militære formål, og at de følger folkeretten og krigens regler.

Brann ved oljedepot

Natt til lørdag meldte russiske myndigheter også at to personer ble skadet etter at vrakdeler fra droner utløste brann ved et oljedepot i havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet.

Regionale myndigheter i Krasnodar sier flere tekniske og administrative bygninger tok fyr, og at vrakdeler falt ned på en drivstoffterminal. De opplyser også at droner har skadet private boliger i havnebyen Anapa lenger nord.

Ukraina har gjentatte ganger anklaget Russland for bevisst å angripe sivile siden den russiske fullskalainvasjonen i 2022. Russland avviser jevnlig slike anklager.

En jury i USA har slått fast at Boeing ikke er erstatningsansvarlig for tapte inntekter for flyselskapene etter at 737 MAX-flyene måtte settes på bakken.

Flytypen ble satt på bakken i 20 måneder etter to dødsulykker i 2018 og 2019.

Det polske flyselskapet LOT anklaget Boeing for bedrageri og krevde 250 millioner dollar i erstatning for tapte inntekter. Selskapet mente Boeing hadde gitt uriktige og mangelfulle opplysninger om 737 MAX-flyene, både uaktsomt og med vilje.

Juryen i en føderal domstol i Seattle kom til at dette ikke var tilfellet, viser rettsdokumenter AFP har gjennomgått.

– Vi er tilfredse med juryens kjennelse i vår favør, sier en talsperson for Boeing til AFP.

Søksmålet gjaldt tap LOT mente selskapet ble påført da MAX-flyene ble satt på bakken etter ulykkene med Lion Air i 2018 og Ethiopian Airlines i 2019. Til sammen 346 mennesker mistet livet i de to ulykkene.

Etter ulykkene erkjente Boeing at feil ved stabiliseringssystemet MCAS bidro til katastrofene.

LOT er det første flyselskapet som har fått et MAX-relatert søksmål mot Boeing behandlet i retten.

Vrakdeler fra droner har utløst en brann ved en oljeterminal i den russiske havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet. To personer er skadet

Det opplyser lokale myndigheter i Krasnodar-regionen natt til lørdag.

Ifølge kriseledelsen i regionen begynte flere tekniske og administrative bygninger å brenne. Det skal også ha falt vrakdeler ned på oljelageret ved anlegget.

Uoffisielle russiske og ukrainske Telegram-kanaler har publisert videoer som angivelig viser brann i havneområdet.

Kriseledelsen opplyser også at droner har skadet privatboliger lenger nord i havnebyen Anapa.

Ukraina har de siste månedene trappet opp droneangrep mot russiske oljeanlegg. Målet er å ramme inntekter som bidrar til å finansiere Russlands krigføring. Enkelte angrep i Sentral-Russland og Uralfjellene har skjedd minst 1500 kilometer fra grensen til Ukraina.

Fredag angrep ukrainske styrker også et russisk oljeraffineri i Jaroslavl, rundt 700 kilometer fra grensen.

Ukrainas forsvarsdepartement opplyste fredag på X at Ukraina har rammet elleve russiske oljeanlegg fram til og med 21. mai. Blant dem er Kirisji, et av Russlands største raffinerier.

SpaceXs enorme rakettsystem Starship ble skutt opp fra Starbase i Texas natt til lørdag norsk tid. Både oppskyting og landing var vellykket

Den 124 meter høye raketten lettet fredag kveld lokal tid fra SpaceXs anlegg ved Mexicogolfen, nær Brownsville i Texas. Oppskytingen er den første testen av tredje generasjon av Starship.

Romfartøyet falt en drøy time senere ned i Indiahavet som planlagt. Selv om testen ikke var helt problemfri, jublet de ansatte i SpaceX da romfartøyet traff havet, ifølge selskapets direktesending.

Den ubemannede testoppskytingen er den tolvte i Starship-programmet siden 2023.

Starship V3 er utstyrt med flere større oppgraderinger, blant annet nye Raptor 3-motorer, kraftigere booster og en ny utskytingsrampe tilpasset raketten. Systemet består av romfartøyet Starship på toppen av bæreraketten «Super Heavy.»

Viktig for SpaceX

Super Heavy falt ned i Mexicogolfen rundt sju minutter etter oppskyting.

Under ferden skal Starship slippe ut 20 testversjoner av Starlink-satellitter, i tillegg til to faktiske satellitter som skal samle inn data om romfartøyets varmeskjold under nedstigningen. SpaceX skal også teste omstart av en Raptor-motor i rommet.

Testen følges tett fordi SpaceX nærmer seg en mulig børsnotering. Selskapet har brukt over 15 milliarder dollar på utviklingen av Starship, som er sentral både for Elon Musks Starlink-planer og Nasas Artemis-program for nye månelandinger.

Skal brukes til måneferd

Torsdagens forsøk ble preget av flere stans i nedtellingen. Da problemene ikke kunne løses i tide, skrev Musk på X at «den hydrauliske bolten som holder tårnarmen på plass, ikke trakk seg tilbake».

Starship er sentral både i SpaceXs egne planer og i Nasas Artemis-program, som skal bringe mennesker tilbake til månen. SpaceX har kontrakt med Nasa om å utvikle en modifisert versjon av Starship som månelander.

Samtidig øker presset på USA. Kina arbeider mot en bemannet månelanding innen 2030, og det er økende uro i president Donald Trumps regjering for at USA ikke skal komme først.

Nattens test er den tolvte Starship-ferden totalt, men den første på sju måneder.

Toalettet på rasteplassen Bukkekjerka på Andøya er stengt av sikkerhetspolitiske årsaker. Toalettet har utsikt til Andøya Spaceport.

Toalettet kostet rundt 20 millioner kroner, og er designet på en måte som gjør at man har havutsikt fra gulv til tak fra innsiden av toalettet. Fra utsiden er veggene speilblanke for å hindre innsyn, skriver VG.

– Når det gjelder stenging av Bukkekjerka rasteplass, er dette et valg vi har måttet ta på grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon og økt aktivitet i området, skriver Silje Myhre Amundsen i Nasjonal turistveg i en epost til Vesterålen Online (VOL).

Bukkekjerka er et av to stoppesteder som Nasjonal turistveg har utviklet på vestsiden av Andøya.

Hun kaller stengingen et «føre-var-tiltak».

– Hvor lang periode stengingen vil pågå, og om dette blir en permanent stenging, kan vi dessverre ikke gi et svar på akkurat nå. Dette vil det bli gjort en vurdering av over tid, skriver Amundsen videre.

Hun sier vurderingen vil bli gjort i samråd med Forsvaret og andre.

Det er ikke Andøya Space som har bedt om stengingen, ifølge dem selv.

– Vi har ikke bedt om stenging ifølge mine kilder, skriver Ketil Olsen i Andøya Space til VOL.

Hvem som har bedt om stengingen er foreløpig ikke kjent.

Nato er sterkere enn på flere år, sier Nato-sjef Mark Rutte, som understreker at landene på begge sider av Atlanteren er avhengige av hverandre.

– Mange har stilt spørsmål ved det transatlantiske båndet. Så la meg være krystallklar: Nato-landenes støtte til alliansen og artikkel 5 om «en for alle, alle for en», er urokkelig, framholdt Natos generalsekretær på sin avsluttende pressekonferanse etter Natos utenriksministermøte i Helsingborg fredag.

Der trakk han blant annet fram at USA er avhengig av Norge.

– Ikke glem at USAs forsvar starter i Norge. Det starter i Norge på grunn av enorme kjernefysiske ubåter fra Russland. Hvis de kommer forbi Norge, kan de komme nær den amerikanske kysten og bli en trussel mot USA, sa han.

– Dette er bare ett eksempel på at Nato eksisterer for å beskytte ikke bare europeisk fastland, men også USAs fastland, konstaterte han videre.

Også det faktum at Nato-landene nå ruster opp i rekordfart, gjør alliansen sterkere, slår han fast.

Ulike budskaper skaper forvirring

Håpet i Helsingborg, der også USAs utenriksminister Marco Rubio deltok, var å greie å sy sammen riftene i det transatlantiske båndet.

USAs president Donald Trump har flere ganger truet med å vende Nato ryggen og rystet allierte med sine krav på Grønland. Tidligere i mai sendte han sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at USA trekker 5000 soldater ut av Tyskland og heller ikke sender soldater til Polen.

Men torsdag kveld endret han mening. På Truth Social kunngjorde han at det likevel skal sendes 5000 soldater til Polen.

De ulike beskjedene skaper usikkerhet blant de andre Nato-lederne.

– Det er absolutt forvirrende og ikke alltid like lett å navigere i, sier Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenegard.

– Krevende år

Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) medgir at det har vært et krevende år.

– Det er ingen hemmelighet at det har vært noen vanskelige spørsmål over Atlanterhavet. Jeg opplever at man nå er i ferd med å lande dette på en bedre måte, sier han til norsk presse i Helsingborg.

Ifølge Eide ga europeiske Nato-land et samstemt budskap til USA på møtet: Ikke bygg ned før vi bygger opp.

– Det var et ganske gjennomgående budskap fra alle hold, at endringene i det amerikanske nærværet (i Europa, red.anm.) må skje i sammenheng og parallelt med en styrking av europeisk nærvær, sier han.

– Klassifisert

Rutte avviser på sin side å gi flere detaljer om hvor store kapabiliteter USA vil ha i Europa i tilfelle en større krise.

– Dette er klassifisert informasjon, sa han på pressekonferansen.

Rubio sier på sin side at USA kontinuerlig vurderer sitt troppenærvær rundt om i verden, og at beslutninger om styrkeposisjonering er tekniske, ikke politiske.

USAs utenriksminister deltok også på et møte om Arktis sammen med utenriksministrene fra de sju nordligste landene i Nato: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Canada.

Men Grønland ble ikke diskutert, ifølge Rubio.

Selv tok han opp Iran på møtet. USA har etterlyst støtte fra Nato-land i krigen i Midtøsten.

– Jeg tror ikke at noen blir sjokkert over å høre at USA, og særlig presidenten, er veldig skuffet over Nato akkurat nå, sa han før avreisen fra Sverige.

Forsterket våpensamarbeid

Ifølge Rutte var det et «meget bra» møte, der vekten har ligget på hvordan Nato skal bli sterkere, særlig når det gjelder å få opp våpenproduksjonen.

– Vi er blitt enige om å forsterke samarbeidet over Atlanteren. Våre industrier er ikke i stand til å produsere alt vi trenger. Vi må produsere mer og raskere, slo Rutte fast.

Rutte sier også at han har fått klar støtte til kravet om en bedre byrdefordeling når det gjelder støtten til Ukraina.

– Så får vi se om landene følger opp, sier han.

Zelenskyj til toppmøte

Møtet i Helsingborg er regnet som et viktig skritt på veien mot Nato-toppmøtet i Ankara om seks uker. Også der er styrking av våpenindustrien satt høyt på dagsordenen.

Det samme gjelder Ukraina. Det er allerede klart at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal delta på møtet.

For to år siden ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» mot Nato-medlemskap. Men det løftet har så langt ligget på is.