Nyhetsstudio

– Jeg er dypt imponert over drivkraften, engasjementet og ambisjonene som er samlet i disse to sentrene og i dette rommet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland under åpningen av to forskningssentre innen kvanteteknologi:

Det var Simula som inviterte til åpning av sentrene Norwegian Quantum Software Centre (NorQSoft) og Centre for Quantum Communication Networks and Applications (QCNA) mandag ettermiddag.

NorQSoft ledes av Shaukat Ali og skal dedikeres til forskning på kvanteprogramvare.

– Her skal vi jobbe med å lage programvare for kvantedatamaskiner, slik at de kan løse kompliserte problemer som ikke kan løses med klassiske datamaskiner alene, forklarte Ali til Digi.

På QCNA er det imidlertid kvantekommunikasjon som skal stå i fokus.

– Kvantekommunikasjon handler om å utvikle sikker kommunikasjon, sa prosjektleder for QCNA Carlos Sid.

Senteret skal utvikle nye metoder for sikker kommunikasjon med kvanteteknologi, lage programmer som kan kjøre på kvantesystemer, og finne måter å rette feil på. De skal også forske på hvordan kvanteteknologi kan bli en del av fremtidens digitale infrastruktur.

Sentrene er en del av en større nasjonal satsing. Regjeringen meldte i desember 2025 om fire nye kvantesentre til Norge. Alle skulle få 61 millioner over fem år.

Nå arbeider regjeringen med en nasjonal strategi for kvanteteknologi som skal lanseres i løpet av 2026.

Ifølge Aasland skal denne sette konkrete mål og peke ut hvor Norge har fortrinn.

Det var 32 år gamle Ola Grønskag Hoset som omkom i båtulykken i Averøy kommune i Møre og Romsdal natt til søndag.

To menn var involvert i båtulykken, som politiet fikk melding om klokka 1.40 natt til søndag.

Det var en fritidsbåt som krasjet og gikk på grunn på en holme.

Den andre som var om bord, ble sendt til sykehus, men var ikke alvorlig skadet.

Et reisekort som kan brukes over hele landet, er nok nyttig for de reisende – men det blir for dyrt og vil ikke føre til mindre trafikk, ifølge en ny utredning.

Jernbanedirektoratet har sammen med Statens vegvesen vurdert virkninger, kostnader og om det lar seg gjennomføre å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Mulig oppstart var satt til 2027.

Flere forlokkende løsninger har blitt undersøkt: Nasjonalt månedskort til 499 kroner – med eller uten tog, eller til 999 kroner som kan brukes på alt.

Utredningen viser ikke overraskende at slike månedskort er svært nyttig for brukerne. Likevel oppnås ikke de transportpolitiske målene, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå.

– Tiltakene innebærer i tillegg høye samfunnsøkonomiske kostnader, økt økonomisk risiko og betydelig kompleksitet i gjennomføringen, heter det i en pressemelding fra direktoratet.

De anbefaler derfor å videreføre dagens ordning. Som et andrevalg anbefaler direktoratet å fortsette med statlig subsidiering av måneds- og årskort som ett av flere virkemidler. En forutsetning er i så fall at ordningen blir langsiktig, slik at fylkeskommunene kan forholde seg til det når de planlegger.

Utredningen av et nasjonalt månedskort ble tatt inn i avtalen om statsbudsjettet for 2026. Det var Miljøpartiet De Grønne som fikk gjennomslag for en av sine valgkampsaker.

De forente arabiske emirater anklager Iran for å ha skutt to droner mot et oljetankskip tilknyttet det statlige oljeselskapet Adnoc i Hormuzstredet.

– Å angripe handelsskip og bruke Hormuzstredet som et verktøy for økonomisk press eller utpressing utgjør piratvirksomhet fra Revolusjonsgarden i Iran, sier utenriksdepartementet i De forente arabiske emirater.

Abu Dhabi National Oil Company er det statseide oljeselskapet i Emiratenes hovedstad. Emiratene er blant USAs nære allierte i Persiabukta og huser en amerikansk flybase.

Meldingene om droneangrepet kom kort tid etter at USA avviste meldinger fra Iran om et amerikansk marinefartøy var truffet av to iranske raketter.

En høytstående iransk tjenestemann fastholder overfor Reuters at det ble avfyrt raketter, men kaller det varselskudd og medgir at det er uklart om skipet ble truffet.

Norge har blitt informert av USA om mulig forsinkelse i planlagte leveranser av våpen, ifølge Forsvarsdepartementet.

– Norge har blitt kontaktet av amerikanske myndigheter som har gitt beskjed om at forsinkelser kan forekomme, men det understrekes at ingen beslutning er tatt. Norge har en løpende og tett dialog med USA om dette, skriver pressetalsperson i Forsvarsdepartementet (FD), Brage Berglund, i en e-post til Aftenposten.

FD vil ikke gå nærmere inn på hvilke mulige forsinkelser det er snakk om. Amerikanske våpen- og ammunisjonslagre er satt under press grunnet USAs krigføring i Iran.

Allerede før Iran-krigen var USAs våpenlagre strukket langt, blant annet som følge av støtte til Ukraina og Israels krigføring i Gaza.

(NTB)

USA avviser meldinger om at et amerikansk krigsskip mandag ble truffet av to raketter nær Hormuzstredet. Iran medgir at det er uklart om rakettene traff.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Fars, som viser til lokale kilder, ble det amerikanske marinefartøyet truffet av to raketter ved havnebyen Jask nær Hormuzstredet. Deretter skal skipet ha snudd, lød meldingen.

Dette blir imidlertid avvist av USAs sentralkommando.

– Ingen amerikanske marinefartøy er truffet, heter det i en uttalelse.

En høytstående iransk tjenestemann fastholder overfor Reuters at det ble avfyrt raketter, men kaller det varselskudd og medgir at det er uklart om skipet ble truffet.

Iransk statlig TV meldte mandag at den iranske marinen hadde hindret amerikanske krigsskip å passere gjennom Hormuzstredet.

USAs president Donald Trump varslet i helgen at den amerikanske marinen ville begynne å eskortere skip gjennom det strategisk viktige stredet, der Iran har innført blokade som svar på USAs og Israels angrepskrig mot landet.

Irans militære sentralkommando advarte mot å gjøre dette.

– Vi advarer om at enhver utenlandsk væpnet styrke, særlig det aggressive amerikanske militæret – dersom de har til hensikt å nærme seg eller gå inn i Hormuzstredet, vil bli utvalgt som mål og angrepet, sa generalmajor Ali Abdollahi i en uttalelse viderebrakt av den statlige kringkasteren IRIB.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom stredet, som er en flaskehals for utskiping av olje fra Persiabukta.

Kapteinen på oljetankeren som søndag ble bordet utenfor Trelleborg i Sverige, er pågrepet, melder svenske medier.

Tankskipet, som heter Jin Hui, står på EUs, Storbritannias og Ukrainas sanksjonsliste, ifølge svenske myndigheter.

Kapteinen, som er en kinesisk statsborger, er ført i land, opplyser pressesjef hos den svenske kystvakten Mattias Lindholm.

Han er mistenkt for bruk av falske dokumenter, noe som er et grovt brudd på loven.

Bordingen av skipet er det femte i sitt slag i Sverige de siste månedene.

Skyggeflåten er skip som seiler under andre lands flagg, men som gjennom kompliserte eierstrukturer i praksis er koblet til Russland og brukes til å omgå sanksjoner og frakte russisk olje ut i verden. Mange av dem er i dårlig stand og uten forsikring.

I en usikker verden må Europa bli mer uavhengig, både på energi, forsvar og forsyningskjeder, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Europeiske ledere, blant dem statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), samlet seg mandag til det åttende toppmøtet i Det europeiske politiske fellesskap (EPF) i Jerevan. Der blir det viktigste å samle seg rundt en felles strategi om å bli mer uavhengig, sier von der Leyen.

– Vi skal primært diskutere hvordan vi kan få et uavhengig Europa. Det krever at vi reduserer vår avhengighet på flere områder, sier hun og peker blant annet på fossile brensler.

Både krigen i Ukraina og Iran-krigen har gitt Europa store utfordringer på energiområdet. Blant annet har stengingen av Hormuzstredet fått prisen på olje og gass til å skyte i været.

– Vi blir nødt til å øke vår egen aktivitet innenfor energi, både fornybar og kjernekraft, sier von der Leyen.

Styrke forsvaret

Også et styrket forsvar blir tema på møtet.

– Vi skal øke vår militære kapasitet så vi kan beskytte oss selv. Mange penger er stilt til rådighet for å investere i forsvar. Nå skal vi virkelig øke produksjonen, sier von der Leyen.

Donald Trumps overraskende kunngjøring om at han vil trekke ut 5000 amerikanske soldater fra Tyskland, blir også et bakteppe for diskusjonen.

Støre sier til nyhetsbyrået AP at betydningen imidlertid ikke bør overdrives.

– Vi forventer at Europa tar mer ansvar for egen sikkerhet, sier han.

Forsyningskjeder og handel

Sikring av forsyningskjeder blir også viktig framover. Veien fram er flere frihandelsavtaler, mener von der Leyen.

Den store Mercosur-avtalen mellom EU og latinamerikanske land trådte nylig i kraft. EU har også inngått en avtale med India som nå er i ferd med å ratifiseres.

Situasjonen i Hormuzstredet er fortsatt uavklart, og rederiene må selv vurdere om de vil ta imot hjelp fra USA til å passere, sier Rederiforbundet til NTB.

USAs president Donald Trump kunngjorde søndag at USA fra mandag morgen skulle hjelpe skip med å trosse Irans blokade og seile gjennom sundet. Det er uklart hvordan det skal skje i praksis, men 15.000 soldater skal bidra, ifølge USAs forsvarsdepartement.

– Vi merker oss signalene om en sikkerhetssone for skip gjennom stredet, men situasjonen i Hormuzstredet er fortsatt uavklart og uforutsigbar, understreker direktør for sikkerhet og beredskap Audun Halvorsen i Norges Rederiforbund.

Rundt 20 skip med norsk tilknytning ligger fortsatt i Persiabukta og venter på hva som skal skje.

Halvorsen sier det er opp til hvert enkelt rederi å gjøre sine egne vurderinger av risikoen slik at de ivaretar sikkerheten for både mannskap og skip.

– Det er fortsatt betydelige sikkerhetsutfordringer og operasjonelle utfordringer knyttet til eventuell utseiling, sier han til NTB.

Equinor forlenger flere av sine leverandøravtaler for bore- og brønntjenester. De har en samlet verdi på rundt 17 milliarder kroner.

Baker Hughes Norge AS, Halliburton AS og SLB Norge AS er tildelt kontraktene for integrerte bore- og brønntjenester, opplyser Equinor i en pressemelding.

De samme selskapene, sammen med ytterligere 15 leverandører, er også tildelt rammeavtaler for spesialisttjenester.

– Disse avtalene er blant de største vi har, og de er avgjørende for aktiviteten på norsk sokkel. Det er nye brønner som gjør oss i stand til å opprettholde høy produksjon og levere stabil energi til Europa, sier direktør for anskaffelser Jannicke Nilsson i Equinor.

Avtalene for integrerte bore- og brønntjenester har en verdi på 8,3 milliarder kroner, opplyser selskapet.

Rammeavtalene for spesialisttjenester er anslått til om lag 4,3 milliarder kroner årlig over to år.

(NTB)