Nyhetsstudio

Canada innfører midlertidig innreiseforbud for beboere i tre afrikanske land som følge av ebola-utbrudd. Bahamas planlegger å gjøre det samme.

Forbudet vil gjelde i 90 dager og trer i kraft i dag, onsdag. Det omfatter innbyggere fra Kongo, Uganda og Sør-Sudan.

Tiltaket skal ha til hensikt å begrense risikoen for at ebola kan havne i Canada og spre seg videre der.

Canadiske borgere, permanent bosatte og andre utlendinger som har vært i ebola-rammede områder de siste ukene, og som ikke har symptomer, må tilbringe 21 dager i karantene fra og med 30. mai, sier canadiske myndigheter.

Bahamas ventes å innføre et 30 dagers innreiseforbud for folk som har besøkt de samme tre afrikanske landene de siste 21 dagene.

I forrige uke innførte USA innreiseforbud for alle andre enn amerikanske statsborgere og som har vært i Kongo, Uganda eller Sør-Sudan de siste ukene.

Det er ikke registrert et eneste ebola-tilfelle verken i USA, Canada eller Bahamas.

Natt til mandag norsk tid bekreftet Verdens helseorganisasjon (WHO) 101 ebola-dødsfall i Kongo og Uganda de siste ukene. Minst 220 personer mistenkes å ha dødd av ebola i de samme landene, og det er registrert over 900 mistenkte ebola-tilfeller så langt. mandag uttalte WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus at sykdommen sprer seg raskere enn helsevesen klarer å følge opp.

Utbruddet ble først bekreftet 15. mai i Ituri-provinsen nordøst i Kongo. Det dreier seg om den sjeldne bundibugyo-varianten av ebola, som mangler godkjent vaksine og spesifikk behandling.

USAs militære sier at de har gjennomført et angrep mot en antatt narkobåt i den østlige delen av Stillehavet, og at en mann er drept.

To andre som var om bord på båten, overlevde angrepet, og amerikansk kystvakt har fått i oppdrag å finne dem, står det i en uttalelse fra det amerikanske militærets sørkommando (Southcom) på X.

Angrepet skjedde i den østlige delen av Stillehavet tirsdag. Southcom har publisert et 19 sekunders videoklipp som viser en båt bli sprengt i et luftangrep.

Southcom har ansvar for USAs militæraktiviteter i Latin-Amerika og Karibia, et område som omfatter 31 land.

USAs president Donald Trumps administrasjon innledet i fjor høst en kampanje rettet mot det Washington kaller «narkoterrorister» og som de sier frakter narkotika fra Latin-Amerika til USA i båter, via Karibia og den østlige delen av Stillehavet.

Men USA har ikke presentert bevis for at noen av båtene og menneskene i dem, har vært involvert i narkotikasmugling. Det har ført til debatt blant juridiske eksperter og menneskerettighetsgrupper rundt det juridiske grunnlaget for aksjonene.

Human Rights Watch og Amnesty International har begge beskrevet denne type angrep som «ulovlige utenomrettslige drap».

En person er bekreftet død og ni andre er ikke gjort rede for etter at en kjemikalietank imploderte ved en papirfabrikk i den amerikanske delstaten Washington.

Det bekrefter myndighetene i en oppdatering tirsdag.

Tidligere på dagen opplyste papirfabrikken Nippon Dynawave og lokalt politi i en felles uttalelse at kollapsen hadde forårsaket «flere kritiske skader» samt dødsfall, uten å tallfeste noe. Minst ti personer var da meldt skadet.

Fabrikken ligger i Longview i delstaten Washington, på grensen til Oregon og under 100 kilometer nord for Portland.

Rundt 40 brannmenn og ambulansearbeidere rykket ut til ulykken, i tillegg til et team som håndterer farlig materiale. Det er ingen fare for allmennheten, ifølge myndighetene.

Papirfabrikken sysselsetter rundt 1000 personer, ifølge Washington State Department of Ecology. De produserer materialer til lommetørklær, trykkpapir, kopper, tallerkener, kartonger og andre varer.

I helgen ble 50.000 personer evakuert i delstaten California i frykt for at en kjemikalietank skulle eksplodere. Mandag var trusselen over ved dette anlegget.

Et flertall i Stortingets miljø- og energikomité vil ikke ha en ny gjennomgang av den vedtatte satsingen på 35 milliarder kroner til havvind.

Høyre har foreslått en kvalitetssikring av satsingen, men Frp, Ap, SV, Senterpartiet, MDG og Venstre står sammen mot partiets forslag, mens bare Rødt støtter det, skriver Dagens Næringsliv.

Men når saken skal voteres i Stortinget 9. juni, er utfallet fortsatt usikkert. Frp kan stemme subsidiært for Høyre-forslaget og danne flertall sammen med Rødt og KrF. Frps Kristoffer Sivertsen vil ikke si hva partiet vil gjøre.

– Utgangspunktet vårt er at vi har vårt eget forslag som Høyre kan bidra til å skape flertall for dersom de mener alvor med å stanse sløsingen av milliarder på havvind, sier Sivertsen.

Høyre foreslo like før påske en ny behandling av havvindsatsingen på Utsira Nord. Kritikerne mener forslaget er en omkamp som kan stoppe hele regjeringens havvindsatsing.

Frp vil gå lenger enn Høyre. De foreslår at regjeringen umiddelbart stopper all subsidiering av havvind.

Høyres Nikolai Astrup mener staten må kvalitetssikre store investeringer.

– Private aktører kvalitetssikrer sine investeringer. Det skulle bare mangle at staten gjør det samme. Kunnskap er det ingen grunn til å frykte, sier han til DN.

Pave Leo har fått prøvesitte i Ferraris nye elbil Luce, dagen etter at sportsbilprodusenten viste fram selskapets første elektriske kjøretøy noensinne.

Ferrari Luce ble første gang vist fram mandag. Tirsdag tok selskapets toppsjef John Elkann med seg bilen til pavens sommerresidens i Castel Gandolfo, like sørøst for Roma.

– Er dette den første firedørs Ferrari?, spurte paven.

– Den første femseteren, svarte Elkann.

Paven fikk sitte i førersetet på Luce, som betyr «lys» på italiensk. Ferraris testsjåfør Raffaele De Simone knelte utenfor førerdøren ved siden av paven og forklarte hvordan kontrollene på rattet fungerer, mens Elkann satt i passasjersetet.

Luce har over 1000 hestekrefter og en toppfart på 310 kilometer i timen. Den kan klare 0-100 på 2,5 sekunder, noe som er dårligere enn Tesla Model S Plaid. Luces rekkevidde er på 530 kilometer. Bilen har fire elmotorer og en vekt på over 2,2 tonn. Målgruppen er familier som ønsker stor bagasjeplass og luksuriøs komfort.

Ferraris lansering skjer idet andre luksuskonkurrenter har trappet ned satsingen på elbiler som følge av svekket etterspørsel i noen verdensmarkeder. Ferraris nye elbil har blitt møtt med skepsis både i markedet og av bilanmeldere. Ferrari-aksjen falt 8,4 prosent på børsen i Milano tirsdag, mens aksjen i USA falt 5,3 prosent.

Det gjenstår å se hvordan publikum mottar bilen når den blir tilgjengelig i fjerde kvartal i år. Prislappen anslås i Italia til å ligge på 500.000 euro. I Norge blir den neppe like rimelig.

Flere partier, blant dem både Rødt og Høyre, kritiserer forslaget til ny motorferdselslov fra Ap og Frp, som danner det de selv kaller «et uvanlig flertall».

– Vi kan ikke ha villkjøring i sårbar natur og viktige friluftsområder for folk. Ap begir seg nå ut på en farlig vei om de skal gjøre opp politikk for natur og miljø med Frp, sier SVs Lars Haltbrekken i en kommentar sendt NTB.

Motorferdselsloven regulerer blant annet kjøring med snøscooter i utmark.

Det var på en hasteinnkalt pressekonferanse tirsdag kveld at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet presenterte et forslag til ny lovtekst som ifølge dem vil bidra til økt lokalt selvstyre og gi kommunene større ansvar og frihet til å forvalte motorisert ferdsel i utmark.

De to flertallspartiene mener at deres forslag samtidig ivaretar viktige hensyn til natur og friluftsinteresser.

Nedbygging av natur

– Regjeringa går altså heller sammen med de ivrigste tilhengerne av motorisering og nedbygging av natur, enn å gjøre opp god politikk for miljø og folk med det rødgrønne flertallet, sier Haltbrekken.

Kritikken fra Høyre starter med det som skjedde rundt forhandlingsbordet.

– Det er synd at Frp brøyt forhandlingene med oss underveis. Høyre, Senterpartiet og KrF forhandlet videre etter at Frp forlot forhandlingsbordet. Vårt forslag er klart og presenteres om kort tid, og ved første øyekast ser det ut som Frp hadde fått mer gjennomslag hvis de satt rundt vårt bord enn rundt Arbeiderpartiets bord, sier Høyres Kari Sofie Bjørnsen, medlem av energi- og miljøkomiteen, i en kommentar på epost.

Hun understreker at for Høyre har det vært viktig at loven regulerer motorferdsel på en måte som styrker det lokale selvstyret og reduserer byråkrati.

– Naturen skal kunne brukes på en bærekraftig måte og vi har tillit til at kommunene er seg sitt ansvar bevisst og regulerer ferdsel på en god måte i sitt område.

– Blankofullmakt

Rødt mener enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke svarer på de største utfordringene med motorferdsel i utmark.

– Gruveselskaper får blankofullmakt til å ta seg til rette i utmark, i motsetning til alle andre næringer. Rødt frykter et økt press på naturen og friluftslivet med denne enigheten, som ikke tar tak i utfordringene vi står overfor på skikkelig alvor, skriver Sofie Marhaug, 2. nestleder i Rødt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, til NTB.

Venstre-leder Guri Melby understreker at norsk natur ikke er uendelig.

– Vi bruker naturen til å gå på turer, fiske, sove i telt. Når Ap og Frp nå gir kommunene mer makt til å åpne for snøscooter, blir det mindre stillhet og mindre uberørt natur. Det vi har av stillhet og uberørte områder, har vi fordi vi har holdt igjen. Frihet er også å kunne være i naturen uten støy.

Hun sier at nå kan 357 kommuner slippe opp på reglene.

– I sum blir det mye mindre uberørt natur. Jonas Gahr Støre legger gjerne ut bilder fra turer i naturen. Da er det rart at han nå går sammen med Frp om å åpne for mer motorferdsel i de samme områdene.

MDG: Trist dag

–Dette er en trist dag for alle som setter pris på å ferdes i naturen for å nyte skogens ro og viddenes stillhet. Nå sørger Ap og Frp for at enda mer av byenes støy og larm spres inn i norsk natur, og hvem vil egentlig det? sier MDG-leder Arild Hermstad.

Partiet mener at motorferdselsloven burde vært strammet inn.

– Dessverre viser all erfaring at det å gi kommunene mer selvråderett over naturen gir mer nedbygging og belastning på naturarven vår, sier Hermstad.

FNs sikkerhetsråd fordømmer det nylige angrepet mot et atomkraftverk i De forente arabiske emirater og sier det var brudd på folkeretten.

I forrige uke uttalte Emiratene at seks droner ble sendt mot landet fra Irak. En av dronene traff en strømgenerator og forårsaket brann på atomkraftverket Barakah, som ligger i Abu Dhabi.

FNs sikkerhetsråd sier ikke noe om hvem de mener var skyldig i angrepet.

Angrepet skjedde 17. mai. Ingen ble skadet, og det var ikke fare for stråling. Kraftverket produserer rundt en firedel av Emiratenes samlede strøm.

Irak er tilholdssted for mektige iranskstøttede militsgrupper som har gjennomført flere angrep fra Irak mot mål både i Irak og andre land i regionen siden USA og Israels krig mot Iran startet.

Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.

Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.

SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.

Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.

Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.

USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.

Et flertall på Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk, som fastsetter prisene som er grunnlaget for lakseskatten.

– Dette er svært gledelig. Vi har over lang tid advart mot at normprisrådet har skapt unødvendig byråkrati, økt usikkerhet og svekket tilliten mellom næringen og myndighetene. At et flertall nå vil avvikle ordningen er et viktig og riktig steg, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.

Stortingets finanskomité har behandling et representantforslag fra Høyre om å avvikle Prisrådet for havbruk og et flertall med Frp, Høyre, Sp, Venstre og KrF vedtok denne innstillingen:

Fra og med 2027

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle ordningen med normpris og prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027».

Prisrådet har fått sterk kritikk fra næringen for å fastsette teoretiske priser som ikke reflekterer faktiske markedsverdier, samtidig som ordningen har påført selskapene omfattende rapporteringskrav, skriver Ilaks.no.

– Normprisrådet har vært et feilspor fra starten av. Havbruksnæringen skal selvfølgelig betale riktig skatt, men den må baseres på reelle inntekter og kontrolleres gjennom Skatteetatens ordinære mekanismer, sier Ystmark.

Reagerer kraftig

Rødts finanspolitisk talsperson, Mimir Kristjansson, reagerer kraftig på vedtaket.

– Det er trist at lakselobbyen får lov til å diktere norsk skattepolitikk på denne måten. I Norge er det mange mennesker om burde betale mindre skatt, men de store oppdrettsgigantene er ikke blant dem. Med dette vedtaket løper man næringas ærend, og det betyr mindre penger til fellesskapet, og mer penger i lommene på noen av landets rikeste mennesker, sier han i en kommentar sendt til NTB.

USA har til hensikt å betydelig redusere militære bidrag for å bistå Nato i en krise, melder det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Planen går ut på å redusere antall tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly til Nato skulle det oppstå en krisesituasjon.

Alexander Velez-Green, en utsending fra USAs forsvarsminister Pete Hegseth, skal ha orientert tjenestepersoner fra medlemslandene om planen ved Natos hovedkvarter i Brussel sent forrige uke, melder Der Spiegel. Tre kilder med kjennskap til saken har informert Reuters om det samme.

Under møtet, som gikk bak lukkede dører, skal Velez-Green ha uttalt at USA vil redusere antall kampfly med en tredel. USA tar også sikte på å halvere antall strategiske bombefly tilgjengelig, ifølge Der Spiegel.

I tillegg vil den amerikanske marinen gjøre færre krigsskip tilgjengelig for Nato, og USA vil ikke lenger stille ubåter til rådighet for alliansen.

USA vil gi flere detaljer under en konferanse for den amerikanske forsvarsindustrien i juni, melder Der Spiegel.

USAs president Donald Trump har gått hardt ut mot europeiske allierte for å ikke bruke nok penger på sine militærstyrker og har varslet en uttrekking av rundt 5000 soldater fra Tyskland.

Trump har også kritisert Nato for å ikke ha støttet USA under krigen mot Iran. I løpet av Trumps to presidentperioder har han flere ganger truet med å trekke USA helt ut av forsvarsalliansen.