Nyhetsstudio

Bane Nor sier de er så forberedt på vinteren som de kan bli – med nytt utstyr og nye rutiner. Å sikre jernbanen mot krevende vær blir viktig.

Vinteren i fjor var preget av mye krevende vær. Det gjorde at mange tog måtte innstilles og mange avganger ble forsinket, og i tillegg var det mangel på togsett.

I fjor endret Bane Nor flere av sine rutiner.

– Det vi gjorde til januar i år, var å ta ned produksjonen og kapasiteten, sier konserndirektør for drift og vedlikehold Henning Bråtebæk.

Han forklarer at det gjør at noen tog kan gå, selv om været er dårlig. Det fordi ressursene brukes på skinnene som er åpne, noe som reduserer faren for at trafikken stopper.

I rute?

I november kom det fram at Bane Nors tog har vært forsinket over 18.000 timer til nå i år.

Bråtbæk sier at 1.100 tog går hvert eneste døgn. Derfor er det fort gjort at minutter samler seg opp og blir timer utover månedene.

– Men punktligheten ligger på om lag 87 prosent. Så 87 av 100 tog i Norge er i henhold til ruta, som er mye bedre enn i mange andre land, sier Bråtebæk.

Selv om punktligheten på togene i Norge ligger på et høyt nivå i Europa, kunne han ønske at tallet kom opp i 90 av 100 tog.

Klar for vinteren

Flere endinger siden 2024 gjør at togene skal kunne gå mer enn de gjorde da, som å lage aksjonskort, bedre tekniske apparater, bedre overvåkingen av sporvekselsvarmen og en ny app som gjør at ansatte kan se feil i sensorer.

Tirsdag viste Bråtebæk de nye brøytemaskinene til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). De snakket samtidig om nye rutiner, erfaringer og forrige vinter.

– Det er veldig nyttig for meg å se hvordan man konkret jobber med vintervedlikehold. Nå har jo Bane Nor jobbet veldig godt med å være forberedt med det som de kaller for tiltakskort, slik at man mye raskere kan agere, sier Nygård.

Bedre forberedt

– Jeg syns vi allerede i fjorårets vintersesong kunne se spor av at det var en bedre vinterdrift, selv om man kan diskutere om været var like tøft, sier Nygård.

Han sier at vinteren 2025 har gått betydelig bedre enn tidligere.

– Det gir bedre vinterdrift, og det gjør at vi kan opprettholde punktligheten i større grad enn tidligere, sier Nygård.

Bråtebæk håper på en mild vinter, men legger til at de er mer klare for en kald og snøfull vinter enn de var tidligere.

– Vi er på rett spor. Vi føler at vi er så godt forberedt som vi kan være, sier Bråtebæk.

Milliardsatsing

Samferdselsministeren mener det er viktig å prioritere å trappe opp innsatsen for drift, vedlikehold og fornying.

– Vi økte innsatsen med 3,2 milliarder kroner i år, og så har vi lagt 1 milliard oppå det i det som nå ligger i Stortinget av statsbudsjettet for 2026, sier Nygård.

Likevel snakker Bane Nor-ansatte om mangler i maskiner og deler. Nygård sier at det er fordi regjeringen må prioritere hva og hvor disse pengene skal brukes.

– En av hovedbegrunnelsene for at vi nå har valgt å prioritere mer penger til drift, vedlikehold og fornyingsarbeid, er nye utfordringer med været. Det er det som skal til for å gjøre eksisterende jernbane bedre i stand til å tåle ekstremværet, sier han.

Den dødelige flommen i Indonesia ble utløst av kraftig monsunregn og en uvanlig tropisk storm. Avskoging førte til at skadene ble større, mener ekspertene.

Eksperter, men også Indonesias regjering, peker nå på den rollen tap av skog spilte i flommen og jordskredene som rammet store områder av landet forrige måned.

Hundrevis av mennesker ble strandet på tak, og hele lokalsamfunn ble avskåret fra omverdenen som følge av skred og flom. Over 400 mennesker mistet livet.

Tap av skog

Indonesia er blant landene i verden med det største årlige tapet av skog. Gruvedrift, plantasjer og branner har ført til tap av store deler av landets frodige regnskog de siste tiårene.

I 2024 gikk over 240.000 hektar urskog tapt, året før var det enda mer, ifølge en analyse fra miljøorganisasjonen The TreeMaps Nusantara Atlas-prosjekt.

Skog bidrar til å absorbere nedbør og stabilisere bakken. Områder med lite eller ingen skog er derfor langt mer utsatt for flom og jordskred.

– Skog fungerer som en beskyttende barriere, litt som en svamp, forklarte David Gaveau, grunnlegger av The TreeMap.

– Bladverket fanger opp noe av regnet før det når bakken. Røttene bidrar til å stabilisere jorda, legger Gaveau til.

Krav fra miljøvernere

Miljøvernere har lenge oppfordret regjeringen til å beskytte landets skoger bedre. Skogene er et viktig karbonlager som absorberer klimagassen karbondioksid. Indonesias skoger er også hjem til enormt biologisk mangfold og noen av verdens mest truede arter, deriblant orangutanger. Og beskytter altså mot flom og skred.

Myndighetene har erkjent at noe må gjøres. Etter flommen manet president Prabowo Subianto til handling.

– Vi må virkelig forhindre avskoging. Det er avgjørende at vi klarer å beskytte skogene våre, uttalte Subianto i forrige uke da man begynte å få klarhet i omfanget av katastrofen.

Skogbruksministeriet har også startet etterforskning av påstander om ulovlig hogst i berørte områder, og skogbruksminister Raja Juli Antoni har kalt katastrofen en sjanse til å «evaluere politikken vår».

– Pendelen mellom økonomi og økologi ser ut til å ha svingt for langt mot økonomien og må trekkes tilbake til sentrum, uttalte han i helgen.

Gullgruver og vannkraft

Det er et budskap miljøvernere i Indonesia har formidlet lenge.

Lederen av Greenpeace Indonesias skogkampanje, Kiki Taufik, anklager regjeringen for å ha gitt tillatelser til gruver og plantasjer på en hensynsløs og uforsiktig måte.

I et av de verst rammede områdene, Batang Toru, har en gullgruve ryddet rundt 300 hektar skogdekke. Batang Toru vannkraft har stått bak en større skogrydding i området, ifølge Uli Arta Siagian, kampanjeleder for skog og plantasjer i miljøorganisasjonen Walhi.

Store skogsområder er også blitt omgjort til palmeolje-plantasjer.

– Alt dette har bidratt til å øke sårbarheten vår, sier Siagian.

Verst i Sumatra

– Sumatra, som opplevde de største flomskadene, har hatt den høyeste avskogingsraten i Indonesia, opplyser Herry Purnomo, direktør ved Center for International Forestry Research and World Agroforestry (CIFOR-ICRAF).

Han peker på at det framover blir svært viktig å forhindre avskoging – og å gjennomføre restaurering av skog.

Prisen på fisk i norske butikker har økt kraftig de siste årene. Nå kan fisken bli enda dyrere.

I november ble to nye milepæler nådd for fiskeprisene, opplyser Norges sjømatråd:

* Eksportprisen for 1 kilo fryst hel torsk passerte 100 kroner for aller første gang

* Eksportprisen for 1 kilo fryst hel makrell passerte 50 kroner for aller første gang

– Det kan virke fristende å bejuble slike høye priser, men sannheten er at de kommer med et krevende bakteppe, sier direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.

Kvotene blir mindre

Han forteller at det er utfordrende for den norske landindustrien å kjøpe inn fisk til disse prisene.

– For kundene betyr det at de må betale enda mer for fisken i butikken, sier han.

Noe av årsaken til at prisene går opp, er mindre kvoter.

– Kvotekutt er nødvendig for å sikre at våre villfangstbestander fortsatt forvaltes bærekraftig, men det påvirker samtidig sjømateksporten. Lavere volum bidro til rekordhøye priser på makrell, sild og viktige produkter av torsk i november, sier Chramer.

Nedgang for makrell – rekord for torsk

I november eksporterte Norge 21.655 tonn makrell – omtrent halvparten av samme måned i fjor.

Ikke siden 2010 har volumet på makrelleksporten i november vært lavere.

For torsk ser det litt annerledes ut.

Eksportvolumet av fersk torsk i november var det nest høyeste noensinne og har kun vært høyere i 2016.

Totalt ble det eksportert 3163 tonn fersk torsk, til en verdi av 246 millioner kroner.

– Målt i verdi er det den høyeste eksportverdien for fersk torsk noensinne i en november måned. Den var 69 millioner kroner høyere enn i forrige rekordmåned i november 2022. Både villtorsk og oppdrettstorsk bidro til veksten i november, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Rekordpris på torsk

Når det gjelder fryst torsk, var det fall i mengden som ble tatt til land i november.

Samtidig økte eksportvolumet, noe som kan tyde på at lagrene tømmes.

Det ble eksportert 3245 tonn fryst torsk i november, til en verdi av 308 millioner kroner – en oppgang på 82 prosent.

Utsikter til lavere torskekvoter neste år, ser ut til å ha gitt utslag i eksportprisen, ifølge sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

– For første gang har eksportprisen på fryst hel torsk passert 100 kroner. I november var eksportprisen 103 kroner per kg, hele 12 kroner høyere enn i forrige rekordmåned, som var i oktober i år, sier Brækkan.

Mot ny totalrekord

Totalt sett gikk sjømateksporten fra Norge ned i november – for andre måned for rad.

– I november klarte selv ikke historisk høye priser å kompensere for volumnedgangen til en rekke villfangede arter, sier Chramer.

Likevel styrer man mot ny sjømatrekord i 2025:

* Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 165,4 milliarder kroner.

* I hele rekordåret 2024 eksporterte Norge for 175,2 milliarder kroner

– Hvis eksportverdien i desember blir på samme nivå som i fjor, vil totaleksporten av sjømat i 2025 passere 180 milliarder kroner, skriver Sjømatrådet.

Fall for laks

Den siste tiden har den norske kronen styrket seg mot dollar og flere asiatiske valutaer. Dermed er også valutaeffekten redusert.

– Det gjør at norsk sjømat er blitt dyrere å handle i de oversjøiske markedene, forklarer Chramer.

Laks, som står for den klart største delen av norsk sjømateksport, hadde en nedgang i november. Totalt ble det eksportert 126.191 tonn til en verdi av 11,4 milliarder kroner.

– Verdien falt med 472 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Volumet falt med 3 prosent, opplyser sjømatrådet.

Søket etter Malaysia Airlines-flyet MH370 blir gjenopptatt 30. desember, opplyser Malaysias samferdselsdepartement.

Søket skal foretas på store havdyp, fremgår det av en uttalelse onsdag.

Boeing 777-flyet med 239 mennesker om bord forsvant 8. mars 2014 på vei fra Kuala Lumpur til Beijing. De fleste var kinesere og malaysiere, men det var også flere passasjerer fra Nederland, USA, Canada, Frankrike og Russland.

Det er fortsatt ingen som kjenner årsaken til den antatte flystyrten, og vraket er heller ikke funnet til tross for årevis med leting, i det som omtales som den største leteaksjonen i luftfartens historie.

Satellittdata har vist at flyet avvek fra flybanen. Det ble antatt å ha styrtet i det sørlige Indiahavet. Noen få vrakdeler som med stor sikkerhet er fra flyet, er tidligere funnet på øyer langs østkysten av Afrika.

Forsvinningen omtales som et av de største mysteriene i luftfartshistorien, både over og under vann.

Også i desember 2024 ble letingen gjenopptatt, før den ble avsluttet i april i år. Da varslet malaysiske myndigheter at søket skulle gjenopptas mot slutten av inneværende år.

Carl Ove Utkilen hadde en inntekt i 2024 på drøyt 1,8 milliarder kroner, ifølge skattelistene. Fortsatt er Gustav Magnar Witzøe rikest.

Witzøe hadde i 2024 en formue på formue på nærmere 30 milliarder kroner, oversiktene til E24 og DN.

Året før lå den noe høyere, rett over 30 milliarder. Laksearvingen hadde i 2024 en inntekt på nesten 59 millioner kroner.

Den lista topper i år Carl Ove Utkilen, som er eier av rederiet Utkilen AS, med en inntekt på over 1,8 milliarder kroner.

I 2022 og 2023 toppet Kjell Inge Røkke. som har meldt flytting til Sveits, inntektslista, men i år er han på fjerdeplass med en inntekt på drøyt en halv milliard.

Den med nest høyest formue i fjor er Nicolai Tangen, sjefen for oljefondet og grunnlegger av investeringsfondet AKO Capital, med drøyt 8 milliarder kroner. Han er oppført med en inntekt på drøyt 219 millioner kroner.

Lista over dem som betalte inn mest skatt, toppes av Utkilen, nesten 695 millioner kroner, foran Witzøe med nesten 359 millioner kroner.

Budsjettenigheten mellom de rødgrønne partiene tar Norge i feil retning, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

– Det har vært en rar runde disse dagene, men det er bra for landet at vi får et budsjett. Innholdet kan vi alltid diskutere om er bra for landet. Det går feil vei med dette. Det er altfor lite fokus på at vi går inn i tøffere økonomiske tider, særlig på Vestlandet, sier Solberg til kanalen.

Hun uttalte seg natt til onsdag norsk tid i forbindelse med et USA-besøk der hun skulle delta i julegrantenning i Washington D.C.

MDG jubler for nasjonalt månedskort og en oljekommisjon, mens SV fikk gjennomslag for Palestina-initiativ, men klarte ikke å få vridd oljefondet slik de ønsket.

De fem rødgrønne partiene kunne presentere flertallsenigheten om statsbudsjettet for 2026 på en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget klokka 2 natt til onsdag.

Da hadde partilederne for Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne sittet på kontoret til Tonje Brenna, Arbeiderpartiets parlamentariske leder, i flere timer.

Ap, Sp og Rødt landet etter forhandlinger en budsjettavtale sist lørdag, etter at MDG hadde trukket seg fra forhandlingene tidligere samme dag. SV var ikke med på avtalen, og partiet tok til orde for videre forhandlinger. Etter helga har Ap-ledelsen vært i nye samtaler med de rødgrønne partiene.

Tallene er de samme

Brenna understreket på pressekonferansen at budsjettinnstillingen fra lørdag ligger fast.

– I tillegg har vi blitt enige med SV og MDG om forslag som også vil fremmes til finansdebatten på fredag, og som alle de fem rødgrønne partiene vil stille sitt flertall bak, sa hun i en pressemelding.

På en pressekonferanse natt til onsdag understreket hun at noen tydelige stolper har ligget til grunn for Ap.

– Vi skal ha en ansvarlig pengebruk, og det er uendret uttaksprosess fra oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag. Det er fortsatt tilfelle i dag. Tallene i budsjettet for 2026 fra helgen er ikke endret, sa Brenna.

SV tapte kampen om oljefondet

– Vi har fått på plass viktige ting for Palestina. Regjeringen skal ta initiativ til et internasjonalt forbud mot import av bosettervarer. Dette er den spede starten på internasjonale sanksjoner mot Israel, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Palestina var en av SVs kampsaker. Det var også partiets ønske om å endre oljefondet. Den tapte partiet.

– Vi gikk inn i forhandlingene med krav om at våre sparepenger ikke skal være investert i folkemord og okkupasjon. Dessverre er motstanden mot dette total i Arbeiderpartiet. Motviljen er så gjennomført at selv ørsmå tiltak er helt umulige for dem. De gjør heller opp sitt etiske budsjett med Sylvi Listhaug enn med det rødgrønne laget. Det er bare å beklage, vi har snudd hver stein og kjempet hardt, men kampen om oljefondet tapte vi, sier Bergstø.

Dobbelt så mye skog vernes

På den annen side sier Bergstø at partiet har fått gjennomslag for økt miljøsatsing. Dobbelt så mye skog skal bli vernet, regjeringen forpliktes til å legge fram nye tiltak innen mai for å kutte utslipp av klimagasser, og det skal utredes norgespris på solkraft, forteller partilederen.

Hun trekker også fram styrking av kommuneøkonomi og velferd.

– Vi bygger videre på de to store velferdsreformene SV har kjempet fram i forhandlinger med regjeringen: Gratis SFO og fortsettelsen på en tannhelsereform som skal gjøre at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen, sier hun.

MDG: Grønt parti ved forhandlingsbordet

– For første gang sitter et grønt parti ved forhandlingsbordet. Det merkes. Det blir billigere å velge miljøvennlig og tøffere tak i klima- og naturpolitikken. Oljeelefanten i rommet får ikke lenger stå i fred. Dette statsbudsjettet vil prege Norge neste år, men også i tiårene framover, sier Ingrid Liland, finanspolitisk talsperson i MDG.

Hun trekker fram blant annet fram norgeskortet.

– Vi leverer nå på vårt viktigste valgløfte: Et landsdekkende månedskort for hele Norge skal innføres fra 2027. Et norgeskort! Allerede fra neste år blir månedskortet 100 kroner billigere i fylker som ønsker det. Det er starten på en liten transportrevolusjon i hverdagen til folk flest, sier Liland.

Oljekommisjon

MDG melder også om gjennomslag for å lage en strategi for norsk oljeindustri.

– Vi starter nå å skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie og åpner derfor for alle de eventyrene som skal bygge Norge videre, sier Liland.

En oljekommisjon skal ifølge MDG skrive denne strategien og bestå av partene i arbeidslivet, fagfolk og miljøbevegelsen – etter modell fra Tysklands kullutfasingskommisjon.

I tillegg økes CO2-avgiften på sokkelen, og den trappes videre opp i årene som kommer, ifølge MDG, noe partiene mener vil gjøre at de mest forurensende og minst lønnsomme feltene fases ut tidligere.

MDG viser også til gjennomslag for politikk som nuller ut Senterpartiets bensinpriskutt, samt minstepris på strøm fra solceller.

Rødt: Nå er ventetida endelig over

– Nå er ventetida endelig over. Det er 100 prosent sikkert at Rødts viktige gjennomslag blir norsk virkelighet, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

– Det merkes at Rødt er med og lager statsbudsjett, for folk flest, framtida og for Norge, legger hun til.

Hun viser blant annet til en forpliktelse til å begynne gjennomføringen av en tannhelsereform.

– Rødt har fått gjennomslag for å øke fribeløpet for uføre, som gjør at uføre som jobber litt kan beholde mer av trygda si, til 1G, tilsvarende 130.000 kroner. Dette er et viktig steg i kampen mot Forskjells-Norge, sier partilederen.

Sp: Ingen eksperimenter rundt oljenæringen

Budsjettenigheten innebærer at det ikke blir noen eksperimenter knyttet til oljefondet eller olje- og gassnæringen, slår Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fast.

– Disse er bærebjelker i velferdsstaten som vi tar vare på, sier han i en pressemelding.

Budsjettet sikrer velferdstilbudet for hele landet, slår Vedum fast, og trekker fram distriktspolitiske satsinger, blant annet videreføring av ordningen med sletting av studielån i distriktene. Han trekker også fram gratis ferger i en rekke øysamfunn.

Vedum sier også at avgiftsøkningen på bensin og diesel er avlyst.

Støre: Både gledelig og viktig

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takker de andre partilederne på rødgrønn side for å ha fått til enighet om statsbudsjettet for neste år.

– Det har vært gode og konstruktive samtaler med SV og MDG de siste dagene, og vi har kommet fram til et budsjett og en enighet som sikrer trygghet for økonomien, for folk og for landet, sier Støre i en uttalelse sendt til NTB.

Han trekker også fram grep som sikrer økt innsats for klima og natur – og en omstillingskommisjon som skal sikre konkurransekraften i norsk næringsliv.

– For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende å lande denne enigheten innenfor trygge og ansvarlige økonomiske rammer, og på en måte som sikrer forutsigbarhet for olje- og gassnæringen og ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet. Jeg er glad for at vi er blitt enige innenfor disse rammene, fortsetter Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takker de andre partilederne på rødgrønn side for å ha fått til enighet om statsbudsjettet for neste år.

– Det har vært gode og konstruktive samtaler med SV og MDG de siste dagene, og vi har kommet fram til et budsjett og en enighet som sikrer trygghet for økonomien, for folk og for landet, sier Støre i en uttalelse sendt til NTB.

Han trekker også fram grep som sikrer økt innsats for klima og natur – og en omstillingskommisjon som skal sikre konkurransekraften i norsk næringsliv.

– For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende å lande denne enigheten innenfor trygge og ansvarlige økonomiske rammer, og på en måte som sikrer forutsigbarhet for olje- og gassnæringen og ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet. Jeg er glad for at vi er blitt enige innenfor disse rammene, fortsetter Støre.

EUs ministerråd og EU-parlamentet har vedtatt å utfase russisk gass fra 2027, opplyser EU-kommissær Dan Jørgensen.

– Vi har gjort det: Europa stenger den russiske gasskranen for alltid. Vi har valgt energisikkerhet og uavhengighet for Europa, skriver Dan Jørgensen, som er den danske EU-kommissæren for energi, i et innlegg på X natt til onsdag.

– Ikke noe mer utpressing. Ikke noe mer markedsmanipulasjon fra Putin. Vi står sterkt sammen med Ukraina, skriver han videre.

Danmark har for tiden formannskapet i EU.

Det var EU-kommisjonen som hadde foreslått utfasing av russisk gass.

Avtalen innebærer et juridisk bindende gradvis forbud mot import av både flytende naturgass og gass via rørledning. Import av flytende naturgass (LNG) blir innført fra slutten av neste år, mens rørledningsgass forbys fra 2027, fremgår det av en pressemelding fra Det europeiske råd.

Danmarks klimaminister Lars Aagaard kaller vedtaket «en stor seier for oss og hele Europa».

– Vi må sette en stopper for EUs avhengighet av russisk gass, og det å forby dette permanent i EU er et stort skritt i riktig retning, sier han.

I en pressemeldingen står det at EU-kommisjonen vil fremme et lovforslag om utfasing av import av russisk olje senest ved utgangen av 2027.

– Det er 100 prosent sikkert at Rødts viktige gjennomslag blir norsk virkelighet, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen etter enigheten om statsbudsjettet.

– Nå er ventetida endelig over, sier hun i en uttalelse til NTB.

– Det merkes at Rødt er med og lager statsbudsjett, for folk flest, framtida og for Norge, legger Martinussen.

Hun viser blant annet til en forpliktelse til å begynne gjennomføringen av en tannhelsereform.

– Rødt har fått gjennomslag for å øke fribeløpet for uføre, som gjør at uføre som jobber litt kan beholde mer av trygda si, til 1G, tilsvarende 130.000 kroner. Dette er et viktig steg i kampen mot Forskjells-Norge, sier partilederen.