Nyhetsstudio

Skyting høres flere steder i Mali, blant annet nær hovedstaden Bamakos internasjonale flyplass, ifølge vitner. Malis militære sier kjemper mot «terrorgrupper».

Skytingen er blant annet hørt i Kati et par mil utenfor Bamako, der militærjuntaens leder Assimi Goïta bor, opplyser vitner og en sikkerhetskilde til AFP.

APs reporter og andre personer på stedet forteller om vedvarende skyting nær Bamakos internasjonale flyplass, rundt 1,5 mil fra byens sentrum. Flyplassen ligger nær en flybase som brukes av flyvåpenet.

Kamper høres også i Gao og Sévaré lenger øst i landet.

Malis militære opplyser ifølge AFP at den bekjemper «terrorgrupper» flere steder. Så langt har ingen tatt på seg ansvaret for angrepet.

Den amerikanske ambassaden oppfordrer folk til å gå i dekning inntil situasjonen er avklart eller det kommer mer informasjon. Fra før fraråder de alle reiser til landet. Også det norske utenriksdepartementet fraråder alle reiser og ber alle norske borgere forlate landet.

Norske soldater støttet myndighetene i Mali gjennom en FN-operasjon fra 2013 til 2023, men det er ingen norske styrker igjen i landet nå, skriver Forsvaret i en artikkel fra 2024.

Mali styres av en militærjunta etter doble kupp i 2020 og 2021.

En forskningsartikkel som hevdet at ChatGPT har stor positiv effekt på studenters læring, er trukket tilbake etter kritikk fra to norske forskere.

Artikkelen ble publisert i mai i fjor i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications. Den anbefalte å integrere ChatGPT aktivt i undervisningen, skriver Khrono.

Studien fikk stor spredning og ble lest over 470.000 ganger og sitert mer enn 250 ganger i annen forskning.

Stipendiat Magnus Ingebrigtsen og universitetslektor Marko Lukic ved UiT Norges arktiske universitet kritiserte studien for alvorlige feil.

– Dette er jo mitt fagfelt. Jeg skriver doktoravhandling om hvordan vi lærer bedre og mer effektivt. Det irriterer meg at upresise og upålitelige funn som dette skal påvirke viktige beslutninger om skole og utdanning, sier Ingebrigtsen til Khrono.

Ifølge kritikerne målte studien egentlig ikke om ChatGPT-bruk bidro til at studentene lærte mer, men kvaliteten på det de produserte ved hjelp av ChatGPT.

De to norske forskerne påpekte blant annet at den mest vektede enkeltstudien i analysen, som var en sammenstilling av 51 studier, faktisk var trukket tilbake før forskningsartikkelen ble publisert.

Etter at de sendte saken til forlagets forskningsintegritetsgruppe i april, ble artikkelen trukket tilbake fem dager senere.

Khrono skriver at de har forsøkt å få kontakt med forfatterne for å få deres kommentarer, men har ikke fått svar.

Investorer øker pengeplasseringene sine i atomvåpenprodusenter, advarer organisasjoner mot atomvåpen i en fersk rapport.

301 banker, forsikringsselskap, pensjonsfond og andre investeringsselskaper var investert i selskaper involvert i produksjon av atomvåpen i september i fjor, ifølge rapporten «Don't bank on the bomb».

Det er en økning på 15 prosent fra året før, og en markant oppgang etter flere år med reduksjon.

Rapporten er laget av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican) som fikk Nobels fredspris i 2024, og organisasjonen Pax.

De har identifisert 25 selskaper de mener er involvert i slik produksjon. De er til sammen verdt over 700 milliarder dollar, en økning på nær 200 milliarder dollar siden 2023. De advarer om at trenden bidrar til stadig økende militærinvesteringer i en tid hvor globale konflikter allerede øker raskt.

– For første gang på flere år øker antallet investorer som forsøker å tjene på et våpenkappløp, sier Ican-direktør Susi Snyder.

– Dette er en kortsiktig og risikabel strategi som bidrar til en farlig eskalering, advarer hun, og sier at det er umulig å tjene på et våpenkappløp uten å også mate det.

Ni land har atomvåpen i dag: USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, Pakistan, India, Israel og Nord-Korea. Disse moderniserer og utvider beholdningene sine, noe som driver opp etterspørselen, ifølge rapporten.

I februar utløp New Start-avtalen mellom Russland og USA, den siste avtalen som begrenset antallet atomstridshoder til de to stormaktene.

Bergensrederiet Odfjell holder fortsatt skipene sine unna Hormuzstredet på grunn av den uforutsigbare og usikre situasjonen.

Rederiet har fire skip liggende til ankers i Persiabukta, ett eid og tre leide. De har hatt ulike oppdrag i området siden 28. februar, da krigen startet.

– Per nå er situasjonen fremdeles for uforutsigbar og usikker til at vi sender våre skip mot Hormuz, sier administrerende direktør Harald Fotland til E24.

Han forteller at den forsiktige optimismen om en åpning av Hormuzstredet var kortvarig. Etter at president Donald Trump varslet at amerikanerne ville blokkere stredet selv, og meldinger om at Iran har lagt ut miner, er situasjonen igjen usikker.

– For oss er det helt uaktuelt å sende skip gjennom Hormuz før vi vet med sikkerhet at det er trygt, sier Odfjell-sjefen.

Rederiet har fullt fokus på utviklingen i konflikten og holder daglige teamsmøter.

– Å stå i denne usikkerheten gjennom snart åtte uker er krevende, spesielt for mannskapene, sier Fotland.

USA har innført sanksjoner mot et kinesisk oljeraffineri fordi det har kjøpt iransk olje, står det i en uttalelse fra det amerikanske finansdepartementet.

Sanksjonene er rettet mot raffineriet Hengli. I en uttalelse skriver finansdepartementet i Washington at dette raffineriet er «en av Irans største kunder av råolje og andre petroleumsprodukter ved å ha kjøpt iransk petroleum verdt milliarder av dollar».

Denne type handel bidrar til å holde liv i Irans oljeøkonomi, påpeker departementet.

Departementet har også ilagt sanksjoner mot rundt 40 shippingselskaper og fartøy «som opererer som del av Irans skyggeflåte, hvis transport av petroleum og petrokjemiske produkter utgjør en økonomisk livslinje for Irans ustabile regime», skriver departementet i uttalelsen.

USA vil ikke fornye unntaket som har gjort det mulig å kjøpe russisk og iransk olje som allerede er på tankskip. Det sier finansminister Scott Bessent.

USA har tidligere gitt unntak for salg av russiske olje- og petroleumsprodukter som allerede er på tankskip. Dette skjedde i mars. Hensikten var å stabilisere markedet etter at oljeprisene passerte 100 dollar fatet.

Noen forlengelse kommer ikke på tale, sier Bessent nå.

Unntaket for iransk olje var et éngangstiltak, forklarer han overfor nyhetsbyrået AP.

– Vi har blokaden, og ingen olje komme rut. Og jeg tror at de innen de neste to til tre dagene må begynne å stenge ned produksjonen sin, noe som vil være svært dårlig nytt for dem, sier Bessent.

Heller ikke unntaket for russisk olje blir fornyet, slår han fast. Bessent viser til at han i møter med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i forrige uke meddelte at over ti av verdens mest sårbare og fattige land ba USA om hjelp.

– Det var på grunn av disse sårbare og fattige landene. Men jeg kan ikke se for meg at det blir en forlengelse. Jeg tror at den russiske oljen som var på skip, i stor grad er blitt tømt, sier Bessent.

Norske Skog vil ikke lenger få gratis klimakvoter gjennom EUs kvotesystem. – Ville vært i strid med EØS-avtalen, sier klima- og miljøministeren.

Det går fram av en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet fredag.

Der heter det at departementet opprettholder Miljødirektoratets vedtak fra i fjor som fører til at Norske Skog faller ut av EUs kvotesystem og dermed ikke får tildelt gratiskvoter lenger. Slike kvoter har stor økonomisk verdi.

Norske Skog klagde på vedtaket, som altså blir opprettholdt.

– Jeg har stor forståelse for at mange er skuffet. Men et annet vedtak enn det vi har kommet fram til, ville være i strid med EØS-avtalen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Ikke store nok utslipp

Vedtaket rammer Norske Skogs to sagbruk i Halden og Levanger. Grunnen til at disse ikke lenger regnes som kvotepliktige, er at de i dag stort sett forbrenner bærekraftig biomasse.

I 2022 bestemte EU at fra i år skal kvotesystemet ikke omfatte slike bedrifter.

Ordningen med gratis klimakvoter skal forhindre at bedrifter flytter ut til land med mindre strenge utslippskrav.

Overfor EU har Bjelland Eriksen argumentert med at 2022-regelen burde endres. Men i Brussel er han ikke blitt hørt.

Vil ha Sverige og Finland på lag

– Vi vil fortsatt jobbe for at EU skal revurdere dagens innretning. Jeg vil ta dette opp i Nordisk ministerråd og invitere våre nordiske naboland til et mulig felles initiativ ovenfor EU, sier Bjelland Eriksen.

I fjor oppga selskapet at det kan tape 120 millioner kroner i året på vedtaket, eller totalt 600 millioner kroner for perioden 2026 til 2030, ifølge E24.

Senterpartiets Geir Pollestad mener vedtaket er et «slag i trynet» på skogindustrien.

– Vi er veldig negative til dette og vil ta kontakt med de andre partiene på Stortinget for å se om vi kan gjøre noe med dette, sier Pollestad til E24.

Google-eier Alphabet skal investere opp mot 40 milliarder dollar i KI-selskapet Anthropic. Tek-giganten styrker dermed partnerskapet med konkurrenten.

Anthropic opplyser fredag at de har forpliktet seg til å skyte inn 10 milliarder dollar nå i kontanter. Målet er å styrke en større utvidelse av datakapasiteten.

Deretter skal ytterligere 30 milliarder dollar investeres dersom Claude-utvikleren når resultatmålene.

40 milliarder dollar er rundt 373 milliarder norske kroner etter dagens valutakurs.

Det er bare noen få dager siden netthandelsgiganten Amazon kunngjorde at de skal investere opptil 25 milliarder dollar i Anthropic.

Anthropic har klart å skille seg ut i en overfylt KI-industri ved å fokusere modelltreningen på koding. Selskapet hentet inn 30 milliarder dollar i februar, og selskapets verdi ble da verdsatt til 380 milliarder. Flere risikokapitalselskaper mener Anthropic er verdt så mye som 800 milliarder dollar, ifølge flere medier.

Høy etterspørsel etter Claudes ulike KI-modeller har ført til at selskapet har signert flere store kontrakter for å sikre seg større datakraft.

EU og USA har dannet et strategisk partnerskap for å sikre tilgangen på kritiske mineraler til flere viktige industrier, blant annet til forsvar.

Partnerskapet inngås i en tid der Kinas dominans utgjør en økende bekymring. Samarbeidet markerer en sjelden anerkjennelse fra president Donald Trump-administrasjonen av EUs rolle.

EU er ofte kritisert, mens administrasjonen i stedet viser sin støtte til høyrepopulister i Europa.

Kina har ofte vist muskler i en tid med spenning ved å begrense eksporten av kritiske mineraler som trengs til produkter som halvledere, elbilbatterier og våpensystemer.

– Overkonsentrasjonen av disse ressursene, det faktum at de domineres av ett eller to steder, er en uakseptabel risiko, sa USAs utenriksminister Marco Rubio da han signerte partnerskapsavtalen sammen med EUs handelssjef Maros Sefcovic i Washington.

EU og USA skal gjennom en handlingsplan vurdere å sette minimumspriser på kritiske mineraler. På den måten er målet å forhindre Kina eller andre utenforstående makter fra å oversvømme markedet med billige eksportvarer.

Det skal også ses nærmere på å samordne subsidier og lagre av kritiske mineraler, samordne felles standarder for å lette handel i den vestlige verden, og sammen investere i forskning.

USA har lagt fram handlingsplaner for kritiske mineraler med Mexico og Japan, i tillegg til et forsyningsrammeverk med Australia og andre land.

Partileder Arild Hermstad gikk kraftig i rette med Senterpartiet og kuttet i drivstoffavgiftene i sin tale til MDGs landsmøte.

– Senterpartiet tilranet seg 6,7 milliarder kroner, slo Hermstad fast fra en grønndekorert scene på Fornebu og siktet til at Sp før påske gikk sammen med høyresiden om å kutte i drivstoffavgiftene.

– Og ikke bare det, de gjorde det over natten, og nå er det vilt kaos. Hva er lov og hva er ikke lov? sa Hermstad.

Fredag sa nemlig finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at avgiftskuttet kan være i strid med EUs regler for statsstøtte.

– Ikke med på dieselfesten

Hermstad varsler omkamp om avgiftskuttet i de kommende forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Vi i MDG vi har ikke tenkt å rydde opp etter denne dieselfesten, slår han fast.

– Noe jeg lærer når jeg er på døren til folk, er at folk flest har større drømmer enn billig bensin, sa han.

Derimot setter avgiftskuttet hele klimaomstillingen i fare, mener han.

– Det et som skjer, er et tydelig signal til fryktelig mange om at det er ikke så nøye med klimaomstillingen. Det er helt feil vei å gå, sier Hermstad.

– Så er det jo sånn at nå har bilistene fått ganske mye, men hvis du er opptatt av sosial fordeling og treffe dem som virkelig sliter i Norge, så er det ikke dem som kjører bil, det er de som bruker kollektiv.

Kjempegulrot

Hermstad er blitt kjent for å bruke gulrøtter som rekvisitter. Det gjorde han også fredag: På scenen trakk han fram en knall oransje gulrot i mannshøyde.

– Vi trenger svære gulrøtter. Og denne skal stå på kontoret til vårt viktigste valgløfte er innfridd: Et nasjonalt månedskort til 499 kroner.

– For vi trenger å trappe opp satsingen på kollektivtransport. Det kommer til å bli krevende forhandlinger. Men det er jo mulig å få til, slo Hermstad fast.

I talen langet han også ut mot Frp.

– Frp kaller seg partiet for folk flest. Det er bare bullshit. De er jo ikke det. De er ikke partiet for folk flest, men for dem som har mest.

Vil skattlegge luksus hardere

Hermstad vil heller ha løsninger som treffer de mange, ikke de få.

– Enten man er funkis eller flinkis, alkis eller narkis, eller i ferd med å bli en snakkis, så skal du ha alle muligheter til å kunne leve et godt liv her i dette landet.

– Men i dag blir de rike rikere, og de fattige fattigere. I dette landet har de ti rikeste folkene mer i formue enn halvparten av befolkningen til sammen, konstaterte han.

Fredag varslet han også at MDG vil gå innfor å skattlegge dyre «hytte»-leiligheter i byene hardere.

– Vi trenger ikke mer luksus til de aller rikeste. Vi trenger ikke overforbruk og at vi ser på jordkloden som en uendelig størrelse som vi bare kan sløse med. Vi trenger mer fellesskap, vi trenger å ta vare på ressursene våre, og vi trenger å fordele dem riktigere, sa Hermstad.