Nyhetsstudio

Et flertall på Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk, som fastsetter prisene som er grunnlaget for lakseskatten.

– Dette er svært gledelig. Vi har over lang tid advart mot at normprisrådet har skapt unødvendig byråkrati, økt usikkerhet og svekket tilliten mellom næringen og myndighetene. At et flertall nå vil avvikle ordningen er et viktig og riktig steg, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.

Stortingets finanskomité har behandling et representantforslag fra Høyre om å avvikle Prisrådet for havbruk og et flertall med Frp, Høyre, Sp, Venstre og KrF vedtok denne innstillingen:

Fra og med 2027

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle ordningen med normpris og prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027».

Prisrådet har fått sterk kritikk fra næringen for å fastsette teoretiske priser som ikke reflekterer faktiske markedsverdier, samtidig som ordningen har påført selskapene omfattende rapporteringskrav, skriver Ilaks.no.

– Normprisrådet har vært et feilspor fra starten av. Havbruksnæringen skal selvfølgelig betale riktig skatt, men den må baseres på reelle inntekter og kontrolleres gjennom Skatteetatens ordinære mekanismer, sier Ystmark.

Reagerer kraftig

Rødts finanspolitisk talsperson, Mimir Kristjansson, reagerer kraftig på vedtaket.

– Det er trist at lakselobbyen får lov til å diktere norsk skattepolitikk på denne måten. I Norge er det mange mennesker om burde betale mindre skatt, men de store oppdrettsgigantene er ikke blant dem. Med dette vedtaket løper man næringas ærend, og det betyr mindre penger til fellesskapet, og mer penger i lommene på noen av landets rikeste mennesker, sier han i en kommentar sendt til NTB.

Nesten 50 land har i en felles uttalelse til FN fordømt russiske trusler mot utenlandsk ambassadepersonell i Kyiv.

Uttalelsen er signert av en rekke europeiske land, samt land som Japan og Sør-Korea.

– Vi fordømmer også nylige trusler fra Russland mot diplomatiske institusjoner og ambassader i Kyiv. Dette er noe vi ikke kan akseptere, heter det i uttalelsen som ble levert inn av Ukrainas FN-ambassadør Andrij Melnyk tirsdag.

Meldingen kommer dagen etter at Russland oppfordret utenlandske statsborgere og diplomater til å forlate Kyiv. Samtidig truet landet med å gjennomføre «systematiske angrep» mot den ukrainske hovedstaden. Trusselen kom etter en helg med svært kraftige russiske angrep mot Kyiv, angrep som førte til store ødeleggelser og fire drepte.

FN-sjef fordømmer

Også FNs generalsekretær António Guterres reagerer på de russiske truslene og uttrykker sterk bekymring. Han nevner samtidig Russlands anklager om at et ukrainsk droneangrep nylig rammet en skolebygning og et studenthjem i den russiskokkuperte ukrainske byen Starobilsk.

– Vi fordømmer angrepet på skolen, slik vi fordømmer angrep på sivile og sivil infrastruktur hvor enn det skjer, sier han i en uttalelse til FNs sikkerhetsråd.

Ifølge Russland ble 21 unge mennesker drept i angrepet på skolen, hvorpå president Vladimir Putin ga militæret ordre om å gjengjelde angrepet.

Ukraina avviser at de har angrepet en skole og sier at de traff et dronekommandosenter i området, og at ukrainske styrker opererer i tråd med folkeretten.

Ambassadører inn på teppet

Flere land, blant annet Norge, Tyskland og Nederland, har også kalt inn russiske ambassadører for å protestere mot trusselen mot ambassadepersonell.

– I samtalen understreket vi også at vi har fordømt Russlands voldsomme angrep mot Kyiv denne helgen, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

Også EU kalte Russlands representant i Brussel inn på teppet.

– Den russiske trusselen til utenlandske borgere og diplomater om å forlate Kyiv er en uakseptabel opptrapping, skriver en talsperson for EUs utenrikssjef Kaja Kallas på X.

Israel har angrepet byen Nabatieh i Sør-Libanon etter å ha bedt alle innbyggerne om å dra. Samtidig rykker israelske soldater enda lenger inn i landet.

Israelske medier meldte tirsdag ettermiddag at israelske soldater har krysset den såkalte gule linjen i Sør-Libanon og dermed utvidet bakkeoperasjonen. Det er ikke klart hvor langt inn på libanesisk territorium soldatene har planer om å gå, ifølge Jerusalem Post. Målet er å stanse Hizbollahs droneangrep, skriver blant annet Haaretz.

Den gule linjen refererer til en grenselinje som Israel har etablert mellom områdene som Israel okkuperer i nærheten av grensen og resten av Sør-Libanon. I dette området har Israel revet store deler av bebyggelsen og infrastrukturen for å opprette en såkalt buffersone, som strekker seg 5–10 kilometer inn på libanesisk territorium.

Nyheten om at Israel rykker lenger nordover i nabolandet kommer til tross for at Israel og Libanons regjering inngikk en våpenhvile 17. april.

Opptrapping

Samtidig meldes det om en kraftig israelsk opptrapping i antall luftangrep mot ulike steder i Sør-Libanon. Flere titall byer og landsbyer er rammet siden mandag, da Israels statsminister Benjamin Netanyahu varslet en kraftig opptrapping i nabolandet.

Tirsdag ettermiddag ble byen Nabatieh utsatt for flere angrep, få timer etter at Israel hadde gitt alle innbyggerne beskjed om å dra. Byen har i utgangspunktet 40.000 innbyggere, men mange av dem forlot hjemmene sine da den seneste krigen mellom Israel og Hizbollah startet 2. mars, i kjølvannet av Israels og USAs angrepskrig mot Iran.

Israelske angrep har allerede gjort store skader på bygninger og infrastruktur i byen, men det skal være første gang at Israel utsteder en evakueringsordre for alle innbyggerne.

Hassan Wazni, direktør ved et offentlig universitetssykehus i byen, sier til det tyske nyhetsbyrået DPA at tirsdagens advarsel er en av Israels strengeste så langt. De ansatte fortsetter arbeidet ved sykehuset, mens Røde Kors hjelper til med å evakuere dem som ønsker å reise, opplyser han.

Minst elleve drept

Samtidig opplyser Libanons helsedepartement at minst elleve mennesker ble drept i et israelsk angrep mot byen Mashghara i Bekaadalen sent mandag kveld. To mindreårige jenter og en kvinne er blant ofrene. Ytterligere 15 mennesker er såret, blant dem et barn.

Landets nasjonale nyhetsbyrå og andre medier har meldt at minst tolv mennesker er drept.

Ifølge nettavisen L'Orient gjennomførte israelske krigsfly 76 luftangrep mot 44 ulike steder i løpet av mandag – i tillegg til 15 drone- og artilleriangrep mot 25 steder. Angrepene fortsatte natt til tirsdag og tirsdag morgen.

Det israelske militæret oppgir at de angriper Hizbollah-mål, slik de konsekvent sier om angrepene i Libanon.

Over 3200 drept

Hizbollah har på sin side sagt at de står bak 22 angrep mot israelske stillinger i Sør-Libanon og Nord-Israel, ifølge L'Orient. Det er ikke meldt om sårede eller drepte.

Ifølge Libanons helsedepartement er over 3213 mennesker drept i israelske angrep siden krigen startet 2. mars, mens 9737 er såret.

Siden våpenhvilen trådte i kraft 17. april, er 608 mennesker drept i israelske angrep, ifølge Verdens helseorganisasjon. Det israelske militæret har meldt at minst elleve israelske soldater er drept i Hizbollah-angrep i samme periode.

Hizbollah har ikke publisert tall over hvor mange av gruppens medlemmer som er drept.

USA har til hensikt å betydelig redusere militære bidrag for å bistå Nato i en krise, melder det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Planen går ut på å redusere antall tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly til Nato skulle det oppstå en krisesituasjon.

Alexander Velez-Green, en utsending fra USAs forsvarsminister Pete Hegseth, skal ha orientert tjenestepersoner fra medlemslandene om planen ved Natos hovedkvarter i Brussel sent forrige uke, melder Der Spiegel. Tre kilder med kjennskap til saken har informert Reuters om det samme.

Under møtet, som gikk bak lukkede dører, skal Velez-Green ha uttalt at USA vil redusere antall kampfly med en tredel. USA tar også sikte på å halvere antall strategiske bombefly tilgjengelig, ifølge Der Spiegel.

I tillegg vil den amerikanske marinen gjøre færre krigsskip tilgjengelig for Nato, og USA vil ikke lenger stille ubåter til rådighet for alliansen.

USA vil gi flere detaljer under en konferanse for den amerikanske forsvarsindustrien i juni, melder Der Spiegel.

USAs president Donald Trump har gått hardt ut mot europeiske allierte for å ikke bruke nok penger på sine militærstyrker og har varslet en uttrekking av rundt 5000 soldater fra Tyskland.

Trump har også kritisert Nato for å ikke ha støttet USA under krigen mot Iran. I løpet av Trumps to presidentperioder har han flere ganger truet med å trekke USA helt ut av forsvarsalliansen.

Irans utenriksdepartement anklager USA for å ha brutt våpenhvilen de siste 48 timene. USA kaller de siste angrepene for «defensive».

– Den amerikanske terrorhæren fortsetter sine ulovlige og uberettigede handlinger etter våpenhvileavtalen, sier Irans utenriksdepartement i en uttalelse.

De legger til at i de siste 48 timene har USA begått det de mener er grove brudd på våpenhvilen i den sørlige kystprovinsen Hormozgan.

Den amerikanske hovedkommandoen for Midtøsten (Centcom) sa mandag at deres styrker angrep rakettanlegg og båter som forsøkte å minelegge Hormuzstredet i det de kaller «defensive angrep».

Blant målene var et bakke-til-luft-rakettanlegg i Bandar Abbas, som Centcom sier de angrep fordi de hadde prøvd å skyte ned amerikanske fly. Irans revolusjonsgarde sier de skjøt mot flyene fordi de forsøkte å trenge inn i landets luftrom.

Dagen etter at Irans president ga ordre om gjenåpning av internett i landet, er jobben delvis gjort, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder. Mandag ga imidlertid president Masoud Pezeshkian ordre om gjenåpning, etter 87 dager.

NetBlocks, som overvåker både internettilgang og nedetid for enkelttjenester, melder at deres data viser en «delvis gjenoppretting» av internettilgangen i landet. Nedstengingen har vært den lengste i landets historie.

En eksplosjon har forårsaket skader på et tankskip utenfor kysten av Oman, og skipet lekker bunkersolje, ifølge britiske Marine Transport Operation (UKMTO).

Eksplosjonen rammet ifølge UKMTO tankskipet nær vannlinjen, men årsaken er ikke kjent. Nasjonaliteten på skipet er heller ikke kjent.

– Både mannskap og fartøy er trygge, selv om kapteinen melder at noe bunkerolje har lekket ut i havet, heter det i meldingen.

Eksplosjonen fant sted i Omanbukta, rundt 110 kilometer fra kysten av Omans hovedstad Muskat.

Spenningen rundt Hormuzstredet er spent som følge av USAs og Israels angrepskrig mot Iran.

Iran har innført delvis blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet mellom Persiabukta og Omanbukta, og USA har innført blokade av skip som er på vei til eller fra iranske havner.

Vegvesenet varsler arbeid på E18 i Bærum som vil føre til innsnevringer og køer de to første helgene i juni.

– Det er nødvendig for å kunne utføre arbeid med det nye Fornebukrysset, sier prosjektleder Kjetil Fløtre i Statens vegvesen i en pressemelding.

Fornebukrysset vil få bedre trafikkflyt og økt sikkerhet, med nye påkjøringsramper og broer når utbyggingen er ferdig. Krysset er trangt, og det er nødvendig å benytte deler av E18 for å gjennomføre arbeidene.

Reisende som skal ut av Oslo anbefales å benytte Ring 3 Granfosstunnelen.

Innsnevringene starter fredag 5. juni kl. 20 og varer til søndag formiddag 7. juni. Det samme gjelder helgen etter.

Vegvesenet forventer køer ut av Oslo disse helgene.

Det vil ikke være mulig å benytte bussholdeplassene Strand og Oksenøyveien i retning Drammen mens arbeidene pågår.

BPs styreleder Albert Manifold har fått sparken med umiddelbar virkning etter mindre enn ett år i vervet.

Årsaken er store bekymringer knyttet til ledelse, unnlatelser og atferd, opplyser den britiske oljegiganten i en uttalelse tirsdag.

Styremedlem Ian Tyler skal inntil videre fungere som styreleder, mens selskapet ser etter en mer permanent etterfølger.

Manifold har vært BPs styreleder siden oktober. Han har presset på for et raskere skifte tilbake til investeringer i olje og gass

Det statlige utvalget Finanspolitiska rådet kritiserer den svenske regjeringens strømstøtte, avgiftskutt på bensin og diesel og støtte til flybransjen.

I en ny rapport kaller utvalget det «dårlig økonomisk politikk» å ha så mange støtteordninger for å holde energiprisene nede.

– Det er gode hensikter om å beskytte mennesker, men det slår feil. Det minsker omstillingen som må skje i samfunnet, når folk ikke betaler den faktiske prisen det koster, sier samfunnsøkonom Karl Walentin i rådet.

De skriver videre at det er fare for at det blir en ny norm i politikken – at staten går inn og kompenserer husholdningene hver gang prisene stiger.

– Det er trist, men det er virkeligheten

– Jeg mener staten ikke trenger å gå inn og senke strøm- eller bensinprisene overhodet. Det er trist når ting koster mer, men det er virkeligheten. Vi i Sverige kan ikke bestemme hva bensin og olje koster på verdensmarkedene. Det blir bare en uheldig måte for staten å ta over kostnader fra husholdninger og bedrifter, fortsetter Walentin.

Han kaller også den svenske statens støtte til flybransjen et eksempel på «rene gaver til bedrifter».

Samfunnsøkonomen John Hassler, som ledet Finanspolitiska rådet i flere år, mener utvalget kunne gått enda lenger i sin kritikk.

Vanvittig politikk

– Når det gjelder strømstøtten har staten bestemt at vi skal ha en av de høyeste strømavgiftene i EU, og samtidig dele ut strømstøtte. Det er vanvittig politikk, sier han.

Hassler frykter at støtten fører til at bedrifter og husholdninger ikke tilpasser seg virkeligheten, og at den teknologiske utviklingen som trengs uteblir.

– Det er for eksempel åpenbart at det som har skjedd nå i Hormuzstredet virkelig bør tolkes som siste spiker i kisten for det fossile samfunnet. Om noe burde man prøve å få fart på omstillingen.