Nyhetsstudio

Det republikanske kongressmedlemmet Randy Fine la mandag fram et lovforslag i Representantenes hus om annektering av Grønland.

Loven har som formål å «sikre USAs strategiske nasjonale sikkerhetsinteresser i Arktis og møte de voksende truslene fra Kina og Russland», skriver Fine på sin nettside.

– Den som kontrollerer Grønland, kontrollerer viktige arktiske sjøruter og den sikkerhetskonstruksjonen som beskytter USA. USA kan ikke overlate den framtiden i hendene på regimer som forakter våre verdier og søker å undergrave vår sikkerhet, skriver han videre.

Overfor Fox News begrunner Fine lovforslaget, som har fått navnet Greenland Annexation and Statehood Act, blant annet med at «Danmark har ikke behandlet dem (Grønland, red.) godt».

– Da krigen kom, kunne ikke Danmark beskytte dem. Gjett hvem som beskyttet Grønland under andre verdenskrig? Det gjorde vi, sier Fine.

Han legger til at han ønsker at USA frivillig overtar Grønland – og ikke ved militær makt, som president Donald Trump ikke har utelukket.

Hvis et flertall i Representantenes hus stemmer for lovforslaget, sendes det videre til Senatet før det blir en realitet.

Den siste tiden har det vært omfattende jamming av satellitt-internettjenesten Starlink, som enkelte opposisjonelle i Iran bruker, ifølge eksperter.

Regimet i Iran har forsøkt å fullstendig sperre internettilgangen i landet etter hvert som protestene i Iran har tiltatt.

Sperringen av internett som leveres via kabler i bakken til PC-er og mobilmaster, hadde mandag pågått i over tre og en halv dag, ifølge nettilgang-overvåker NetBlocks.

Iranske myndigheter har også forsøkt å blokkere tilgangen til det satellittbaserte alternativet Starlink, ifølge flere eksperter nyhetsbyrået AFP har snakket med.

– Aldri sett lignende omfang

Professor Kave Salamatian ved Universitetet i Savoie i Frankrike, som er medforfatter av en rapport om nettilgang i Iran, sier han aldri før har sett så intensive forsøk på jamming som av Starlink i Iran.

Jamming er bevisst forstyrrelse av radiosignaler, ofte ved å sende kraftig støy på samme frekvens for å blokkere kommunikasjon, som GPS eller mobilnett.

Amir Rashidi, direktør for digitale rettigheter ved menneskerettsgruppa Miaan, sier til TechRadar at han aldri i løpet av sine 20 år med forskning på nettilgang har sett lignende omfang av blokkering av internett.

Nyhetsbyrået Reuters har vært i kontakt med flere personer som bruker Starlink. En av dem, i Vest-Iran, sa han kjente til dusinvis av personer som bruker Starlink, og at brukere i grensebyer stort sett ikke er påvirket.

Kritisk verktøy i krig

Starlink har vært et kritisk verktøy i flere konflikter og kriger de siste årene. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker.

I Myanmar, hvor militærjuntaen gjentatte ganger har kuttet internettet, har opprørsgrupper, hjelpeorganisasjoner og medisinere brukt Starlink til kommunikasjon. I Sudan har Starlink også blitt brukt av begge sider i en årelang borgerkrig på grunn av langvarige strømbrudd.

Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Deler av Sørlandet har fått store mengder snø. Enda mer kan det komme i løpet av natta, og så får landsdelen et helt annet problem.

– Sørlandet må være forberedt på flere nye centimeter snø i løpet av natta og fram til i morgen formiddag-ettermiddag, sier statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis til NTB mandag kveld.

Det er det samme værsystemet som har skapt store problemer på Sør- og Vestlandet mandag. På Sørlandet har det vært store mengder snø, på Vestlandet har det primært vært vinden som fører til vanskeligheter. En rekke fly har vært innstilt, helikopter har ikke kommet seg ut i Nordsjøen, og det har vært kolonnekjøring på fjellovergangene.

Lenger nord er det vinden som har skapt problemer. Helgelandsbrua ved Sandnessjøen måtte stenge da det blåste opp til full storm, mens et tog på Nordlandsbanen sporet av i Bodø med 44 passasjerer og to ansatte om bord.

Farevarslene preger store deler av kartet, og mer blir det. Det er utstedt farevarsel om is i store deler av Agder og deler av Vestlandet fra tirsdag morgen, snø i deler av Agder, Telemark og Vestfold fra tirsdag kveld, og is på ytre deler av Østlandet fra onsdag morgen.

Vinden trekker nordover

– Snø skal det nok også bli lenger øst. Og et annet problem på Sørlandet er mild luft. I løpet av tirsdagen vil nedbøren gå over til å bli sludd og regn, og så vil det i tillegg bli underkjølt regn og generelt vanskelige kjøreforhold, sier Sarchosidis.

I vest begynner vinden gradvis å vinke utover natten og morgenen, men det blir fortsatt snøfokk i fjellet – og desto mer vind for Midt-Norge og Nordland. Den milde lufta trekker trolig også østover langs Sør- og Østlandskysten, men det vil ta tid og først og fremst treffe i kystnære strøk. Først onsdag er det kanskje aktuelt med plussgrader – og dertil glatte forhold – i hovedstadsområdet.

Rolig på veiene

Mandag kveld er det forholdsvis rolig på veiene, melder Vegtrafikksentralen i både sør og vest. Det er fortsatt kolonnekjøring på strekningene E134 Haukeli og Rv7 Hardanger, mens fjellovergangen Fv50 Hol-Aurland mandag kveld ble stengt på grunn av uvær. Av disse er det mest sannsynlig at E134 fortsetter med kolonne tirsdag, ifølge trafikkoperatør Tor André Snekkevik i Vegtrafikksentralen vest.

I Trøndelag ble fergen mellom øykommunene Leka og Gutvik innstilt mandag kveld på grunn av utfordrende værforhold, melder NRK.

Hans kollega Sofie Knudsen i Vegtrafikksentralen sør forteller at det snør mye, men at de ikke har hørt at det er spesielt utfordrende. Hun kommer også med velmente råd til tirsdagens trafikanter:

– Det er greit å være obs på at det kan være glatt, tilpasse farta etter føre, og beregne ekstra tid, og bruk gjerne appen vår for å holde seg oppdatert, sier hun.

– Det er fortsatt vinter selv om det blir plussgrader, legger Snekkevik til.

800 bygninger i Kyiv er fortsatt uten strøm og oppvarming mandag, tre dager etter at russiske angrep rammet hovedstadens energiforsyning, ifølge byens ordfører.

– Myndigheter og nødetater gjør alt som er mulig – og tilsynelatende umulig – i denne ekstraordinære situasjonen for å gi innbyggerne nødvendige tjenester, sier ordfører Vitalij Klitsjko til nyhetsbyrået AFP.

Massive russiske angrep mot Ukrainas hovedstad fredag drepte minst fire mennesker og etterlot halvparten av byens boliger uten strøm og varme.

Byens myndigheter sier de har satt opp 1200 såkalte nødvarmesentre – telt der folk kan varme seg, lade mobiler og andre enheter og få varm mat og drikke.

De siste dagene har det vært rundt 10 til 15 minusgrader i Kyiv, og Klitsjko oppfordret tidligere innbyggerne til midlertidig å forlate byen under gjenoppbyggingsarbeidet, hvis de hadde mulighet til det.

Det pågår et intenst reparasjonsarbeid for å få strømnettet tilbake. Ifølge energiselskapet DTEK har strømmen til 650.000 husstander blitt gjenopprettet de siste dagene.

Russland har rammet Ukraina med nådeløse daglige angrep, senest ved å sende 156 droner mandag, hvorav de fleste ble skutt ned av det ukrainske luftforsvaret.

Kraftig vind medførte at Helgelandsbrua ved Sandnessjøen ble stengt mandag ettermiddag. Brua forblir trolig stengt gjennom natten.

Brua ble stengt i 14-tiden, noe som førte til at det ble over en kilometer lang kø på stedet, melder NRK.

– Vindstyrken har vært oppe i 40 meter per sekund. Vinden har variert veldig, men det virker som den kraftige vinden vil fortsette utover natta, og så kan det bli litt roligere i morgentimene, sier trafikkoperatør Lene Jensen i Vegtrafikksentralen til NRK.

Hun opplyser at både Helgelandsbrua og E6 ved Mjåvatnet trolig forblir stengt natt til tirsdag.

Det er sendt ut gult farevarsel om kraftige vindkast i regionen. Ifølge varselet fra Meteorologisk institutt ventes det sørøstlig liten og periodevis full storm på utsatte steder med lokale vindkast mellom 27 og 37 meter per sekund.

Trafikken ble berørt av den kraftige vinden flere steder i Nordland. E6 nord for Mosjøen ved Mjåvatn ble stengt på grunn av vinden.

Både sjø- og lufttrafikken merker også vindværet. En rekke fergesamband er innstilt og i Brønnøysund ble samtlige luftavganger innstilt.

Mannen som falt og skadet seg under nedrigging av julemarkedet i Spikersuppa i Oslo forrige uke, døde av skadene, bekrefter politiet.

Den filippinske mannen i 50-årene ble forrige tirsdag sendt til sykehus med alvorlige skader etter ulykken på «Jul i Vinterland».

Til VG bekrefter politiadvokat Camilla Linnes mandag at mannen døde som følge av ulykken.

– Politiet jobber med å innhente informasjon for å kartlegge hendelsesforløpet, skriver Linnes i en epost til avisen.

Mannens pårørende er varslet om dødsfallet, bekrefter hun.

Det var flere vitner til ulykken. Politiet opplyste at mannen trolig falt fra en konteiner eller lignende i forbindelse med nedrigging av julemarkedet. Arbeidstilsynet er varslet hendelsen.

Alle passasjerene er evakuert fra passasjertoget som sporet av på Nordlandsbanen i Bodø. Fokksnø får skylden for uhellet.

Det var 44 passasjerer og to ansatte om bord på toget, opplyste operasjonsleder Veronica Helen Nylund i Nordland politidistrikt i en melding i politiloggen.

Verken passasjerer eller personale ble skadet i hendelsen, opplyser SJ. Ifølge politiet var det kun fremste aksling av lokomotivet som i 18-tiden mandag sporet av i Røsholtveien, ikke langt fra Bodø stasjon.

Toget står stabilt, og det er ingen fare for en velt. Et tog fra Bodø stasjon kom for å hente passasjerene, og like før klokka 19 var samtlige passasjerer evakuert.

Toget var på vei fra Trondheim til Bodø.

Kommunikasjonsdirektør Randi Ness i SJ Norge bekrefter overfor NTB at de ikke er kjent med personskader, og at det er en aksling som har sporet av. Det er også en rekke andre omstendigheter som gjør at det allerede er en rekke innstillinger og forsinkelser på Nordlandsbanen.

Raset i Levanger 30. august gjør at det kjøres buss for tog mellom Åsen og Levanger, pluss at det er mangel på togsett på hele banen slik at også lokaltoget mellom Bodø og Rognan er erstattet med buss for tog.

SJ Norge har varslet Statens havarikommisjon for transport.

Toglinjen mellom Fauske og Bodø er inntil videre stengt på grunn av avsporingen, ifølge Bane Nor, som varsler en ny oppdatering tirsdag klokka 11.

Det verneverdige hovedbygget på Meteorologisk institutt skal pusses opp, og de ansatte skal samles i ett lokale. Prislappen er 190 millioner kroner.

Instituttet på Blindern i Oslo huser statens værmeldingstjeneste, men de ansatte er i dag lokalisert i tre bygg. I tillegg leies det rundt hundre eksterne kontorplasser samt et lagerlokale på Blaker.

Om et par år skal alt av ressurser være samlet på ett sted. Noe av bakgrunnen er å styrke arbeidsprosesser og forskning ved å samlokalisere de ansatte, samt å forenkle logistikken ved å flytte lageret slik at det ligger i nærheten av verksted og laboratorier.

Hovedbygget på 4350 kvadratmeter skal rehabiliteres, og et mindre bygg på instituttområdet på Blindern skal rives og erstattes av et nybygg. Fasaden og deler av interiøret i hovedbygget fra 1940 er verneverdig.

Kontraktssummen er på 190 millioner kroner, opplyser Statsbygg i en pressemelding.

Arbeidet starter i januar med byggestart til høsten. Det nye instituttbygget skal stå ferdig i 2028.

I sommer lanserte Mattel en Barbie-dukke med diabetes. Nå kommer lekegiganten med en ny dukke: en Barbie med autisme.

Målet er å gjøre det mulig for flere barn å «se seg selv» i den ikoniske dukken, opplyser det amerikanske selskapet.

– Dukken er utformet for å representere måter autistiske personer kan oppleve, bearbeide og kommunisere om verden på, skriver Mattel i en uttalelse.

I motsetning til en tradisjonell Barbie har den nye dukken ledd i albuer og håndledd, noe som gjør det mulig å lage bevegelser som noen autistiske personer bruker for å bearbeide inntrykk eller uttrykke begeistring.

Dukken er utformet med blikket rettet litt til siden, som ifølge Mattel skal gjenspeile hvordan enkelte personer med autisme unngår direkte øyekontakt. Barbien kommer i tillegg med en sensorisk stressball, hodetelefoner med støydemping og et nettbrett.

Mattel sier dukken er utviklet med veiledning fra Autistic Self Advocacy Network (Asan), en organisasjon som jobber for like rettigheter og større synlighet for autistiske personer.

Barbie-serien, som først introduserte dukker med funksjonsnedsettelser i 2019, har også dukker med Downs syndrom og blinde dukker.

Slankemedisinen Wegovy omsatte for 2,2 milliarder kroner her i landet i fjor, viser tall fra Apotekforeningen.

Omsetningen har dermed økt med om lag 300 millioner kroner fra året før, melder TV2, som har hentet inn ferske tall over salget i 2025.

Slankemedisinen ble tilgjengelig for salg i det norske markedet i januar 2023. Det første året ble det solgt 863.000 pakninger, men antallet steg til 945.000 pakninger året etterpå.

Wegovy er per i dag tilgjengelig på hvit resept, noe som betyr at pasienter må betale for medisinen selv. Direktoratet for medisinske produkter har gått inn for at enkelte pasientgrupper bør få kostnaden dekket. Saken ligger nå hos Stortinget.