Nyhetsstudio

EU-kommisjonen oppretter sak mot Elon Musks KI-robot Grok mandag, opplyser tre høytstående EU-kilder til den tyske avisa Handelsblatt.

Grok er drevet av kunstig intelligens og er integrert i Musk-eide X – tidligere Twitter.

Saken vil føres under DSA, EUs forordning om digitale tjenester. Målet er å tvinge Musks selskap xAI til å trekke Grok ut av EU, ifølge avisa.

DSA skal sørge for at verdens største teknologiselskaper gjør mer for å beskytte europeiske brukere på nettet, og loven har spesielt strenge regler for beskyttelse av barns personvern og sikkerhet.

Grok har fått sterk kritikk for å la brukere fritt generere lettkledde og seksualiserte bilder og framstillinger av hvem som helst – også mindreårige. Tidligere i januar innførte selskapet tiltak for å stanse dette.

EU-kommisjonen planla opprinnelig å åpne sak forrige uke, men dette ble utsatt fordi landene først ønsket å koordinere mottiltak mot straffetollen USAs president Donald Trump truet med å innføre, skriver Handelsblatt.

I 2025 investerte Norfund 8,5 milliarder kroner i fattige land. Det er en økning på 800 millioner kroner fra året før.

– Behovene er enorme, og vi ser store muligheter til å gjøre en effektiv forskjell gjennom lønnsomme investeringer, sier administrerende direktør Tellef Thorleifsson i Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, i en pressemelding.

Investeringsfondet skriver at fattige land opplevde store kutt i bistand i fjor, ledet an av USA.

– I en krevende verdenssituasjon er vi glade for å kunne øke våre bidrag gjennom lønnsomme investeringer som skaper jobber, gir skatteinntekter og unngår utslipp, sier Thorleifsson.

Norsfunds investeringer er fordelt på tre mandater: Norfunds opprinnelige utviklingsmandat, Klimainvesteringsfondet og Ukrainafondet.

70 prosent av Norfunds investeringer i 2025 gikk til Afrika, 15 prosent gikk til Latin-Amerika, 10 prosent til Asia og 5 prosent til Ukraina.

Lavprisflyselskapet Ryanairs fortjeneste falt kraftig i forrige kvartal, mye grunnet en saftig bot fra Italias konkurransetilsyn.

Fortjenesten etter skatt var på 30 millioner euro, rundt 346 millioner kroner, i fjorårets siste kvartal, opplyser det irske flyselskapet. Det er en svær nedgang fra 149 millioner euro i samme periode året før.

Årsaken er en bot på mer enn 255 millioner euro fra det italienske konkurransetilsynet, som anklager Ryanair for å misbruke markedsposisjonen og nekte reisebyråer tilgang til sine tjenester. Selskapet har anket det de omtaler som en «grunnløs» bot.

Omsetningen for Ryanair og datterselskapene endte på 3,2 milliarder euro, en økning på 9 prosent. Nettofortjenesten for året kan ende på 2,2 milliarder euro, ifølge toppsjef Michael O'Leary. Han påpeker imidlertid at flere faktorer kan dra det ned, blant dem eskalering av krigene i Ukraina og Midtøsten.

Det er svært høye nivåer av luftforurensing i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger i dag. Sårbare grupper blir oppfordret til å følge helseråd nøye.

Rødt varsel er utstedt fra Norsk institutt for luftforskning. Dette varselet betyr at luftforurensningen er svært høy og at det kan gi alvorlige helseplager.

Dette er skadelig for alle, men for personer med astma, andre luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer kan konsekvensene være særlig alvorlige, sier generalsekretær Guro Birkeland i Norges Astma- og Allergiforbund.

Barn ekstra utsatt

Barn er spesielt utsatt fordi de puster inn mer luft per kilo kroppsvekt enn voksne. Dessuten er de lavere enn voksne og puster dermed inn luft nær bakken der forurensingen er mest konsentrert.

– Ved rødt varsel bør særlig sårbare grupper vurdere å redusere utendørsaktivitet og følge rådene fra helsemyndighetene. Dette er et varsel som må tas på alvor, sier Birkeland.

Flere anbefalinger

Astma- og allergiforbundet anbefaler følgende tiltak når luftforurensingen er høy:

* Velg alternative gang- og sykkelveier som ikke ligger tett inntil trafikkerte veier, særlig ved jobb- og skolelevering.

* Unngå løpeturer og hard fysisk aktivitet utendørs i områder med høy trafikk.

* Om mulig, opphold deg utenfor byområdene der luften er renere.

*Vær oppmerksom på at skjerf og enkle masker ikke beskytter mot gasser og fine partikler – kun egnede partikkelfiltre gir beskyttelse.

* Unngå å lufte boligen via vinduer eller ventiler som vender mot trafikkerte veier. Luft heller kort og effektivt fra en side som vender bort fra forurensningskilder.

På nettsiden Luftkvalitet i Norge legges det ut oppdaterte varsler.

Togreisende på Vestfoldbanen må regne med forsinkelser mandag morgen etter en sporfeil ved Holmestrand.

Holmestrand stasjon ble stengt for trafikk på grunn av en feil på sporet, men kunne åpne igjen like over klokken 7.

Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute. Du må derfor regne med forsinkelser, skriver Vy på sin nettside.

Det første kvartalet med norgespris kostet staten drøyt 2,7 milliarder kroner, 2400 kroner per husholdning – sammenlignet med rundt 550 for strømstøtten.

Det viser tall NTB har fått fra Energidepartementet. De er beregnet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og gjelder for oktober, november og desember.

Norgespris trådte i kraft 1. oktober. Tallene er sammenlignet med spotpris, gjelder for prisområdene NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet) og NO5 (Vestlandet) og inkluderer ikke fritidsboliger.

Husholdningene som fikk strømstøtte, fikk i samme periode dekket inn 493,4 millioner kroner.

– Tallene fra de tre første månedene med norgespris viser at ordningen har stor effekt på lommeboka til folk og på den måten gir en viktig trygghet i hverdagen for mange familier, slår energiminister Terje Aasland (Ap) fast.

Uklar besparelse

Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor mye de som har valgt norgespris, sammenlignet med andre alternativer, har spart. En slik oversikt må baseres på husholdningenes reelle forbruk, og disse tallene er ikke klare ennå, opplyser Energidepartementet.

I de tre prisområdene NO1, NO2 og NO5 var det imidlertid drøyt 1,1 millioner husholdninger med norgespris nyttårsaften, ifølge oversikten til Elhub. Totalt ble det altså utbetalt 2,7 milliarder kroner i støtte til disse før nyåret.

Flere vil imidlertid ha kommet til underveis, og det er også husholdninger som startet perioden med strømstøtte, før de senere tegnet avtale om norgespris.

Tallene tilsier at hver husholdning med norgespris i snitt fikk 2400 kroner i støtte. For de 885.631 husholdningene i regionene som hadde strømstøtte 31. desember, er inndekningen fra staten på 557 kroner i snitt.

Gitt at antall husholdninger med strømstøtte falt gjennom perioden, var den reelle støtteutbetalingen per husholdning imidlertid lavere.

Folk som har valgt norgespris, betaler 40 øre per kilowattime uten merverdiavgift. Ordningen innebærer bindingstid fram til 31. desember 2026, før man må velge selv om man vil ha ordningen videre fra 2027.

Det betyr at man i sommermånedene kan måtte betale høyere pris enn markedsprisen. Altså vil man først etter et år reelt kunne sammenligne ordningene.

Alle strømkunder må betale nettleie, avgifter og eventuelle påslag i tillegg. Folk som ikke velger norgespris hjemme, får fortsatt strømstøtte.

Store forskjeller – statsråden ber folk ta vurdering

Rundt om i landet er det svært store forskjeller på hvor vanlig det er å ha norgespris. Sørlandet ligger suverent i tet, med en andel på 70,1 prosent, mens det er 55,9 prosent på Østlandet og 51,8 prosent på Vestlandet.

– Godt over en million har valgt norgespris allerede. Nå i de kalde vintermånedene anbefaler jeg alle å gjøre en vurdering av om norgespris er et riktig valg for dem, sier Aasland.

I Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) er ordningen langt mindre lønnsom for kundene, og andelen husholdninger som har ordningen der, er på henholdsvis 3,3 prosent og 0 prosent.

En rekke europeiske land, blant dem Norge, ventes å inngå en gigantisk havvindavtale, men sikkerhetsspørsmål ventes også å bli sentralt på mandagens toppmøte.

Planen er ifølge Reuters at Norge, Danmark, Storbritannia og sju andre land skal inngå en avtale om å levere 100 gigawatt strøm fra havvind i Nordsjøen.

Avtalen skal undertegnes på et toppmøte i Hamburg, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) deltar fra norsk hold.

Landene forplikter seg til å levere 100 gigawatt (GW) havvindkraft gjennom store fellesprosjekter, opplyser den britiske regjeringen.

Til sammenligning utgjorde Norges totale installerte effekt for kraftproduksjon ved inngangen til fjoråret 40,3 gigawatt, hvorav den klart største delen kommer fra vannkraft, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dermed utgjør det nye løftet fra Nordsjø-landene over dobbelt så mye som Norges installerte effekt.

Grønland-saken

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz er vertskap for møtet, som kommer uka etter at USAs president Donald Trump trakk trusselen om straffetoll mot flere europeiske Nato-allierte som har motsatt seg hans ønske om å overta Grønland.

Trump trakk trusselen etter et møte med Nato-sjef Mark Rutte der de to ble enige om et rammeverk til en avtale om Grønland. Det er uklart hva den innebærer.

– Vi må rette økt oppmerksomhet mot alle deler av Natos europeiske territorium. Framfor alt gjelder dette Norden, sa Merz etter et EU-toppmøte torsdag.

– Ved å planlegge utbygging, nett og industri sammen og gjennomføre dem på tvers av landegrensene, skaper vi ren og rimelig energi, styrker vår industrielle base og øker Europas strategiske suverenitet, sier den tyske næringsministeren Katherina Reiche.

Merz' talsmann Steffen Merz sier han «gitt møtets sammensetning, er sikker på at sikkerhet i nordområdene også vil være interessant for deltakerne».

Motsatt vei av USA

Landene som mandag skal undertegne avtalen, er ifølge Reuters Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Luxembourg, Nederland og Norge.

Også Nato og EU har representanter på mandagens møte, ifølge AFP.

Avtalen kommer på plass få dager etter at USAs president Donald Trump trappet opp kritikken av grønn energi. Den gir et signal om at regjeringene i Vest- og Nord-Europa fortsatt satser på vindkraft som en måte å styrke regionens energisikkerhet på, skriver Reuters.

– Vi ivaretar vår nasjonale interesse ved å satse på ren energi. Det kan få Storbritannia bort fra berg-og-dalbanen med fossilt brensel og gi oss energisuverenitet og rikelig tilgang, sier den britiske energiministeren Ed Miliband i en uttalelse.

EU har et mål om 300 GW havvindkraft innen 2050. Det kom på plass etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som økte bekymringen rundt Europas avhengighet av russisk gass.

I en tale til oljearbeidere sier Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez at hun har fått nok av ordrene fra Washington.

– Nok ordrer fra Washington til politikere i Venezuela. La venezuelansk politikk løse våre uenigheter og interne konflikter. Nok av utenlandske makter, sa Rodríguez i talen i Anzoategui i den østlige delen av landet.

Rodriguez var Venezuelas visepresident og ble innsatt som fungerende president etter at amerikanske spesialstyrker 3. januar bortførte president Nicolás Maduro og førstedame Cilia Flores. Maduro ble fraktet til New York, der han sitter i varetekt, tiltalt for narkotika- og våpenlovbrudd. Han har erklært seg uskyldig.

USA har siden det hatt kontakt med Rodriguez. President Donald Trump har sagt at han nå kontrollerer den venezuelanske oljesektoren.

En privatfly med åtte personer om bord krasjet rett etter avgang fra flyplassen ved Bangor i delstaten Maine, helt nordøst i USA. Skadeomfanget er ikke kjent.

Ifølge det amerikanske luftfartstilsynet FAA bekrefter ulykken skjedde ulykken klokka 19.45 søndag kveld. Flyet hadde ankommet fra Texas.

Det er av typen Bombardier Challenger 600.

Det er ikke kjent hvordan det har gått med de åtte som var om bord, men en tjenesteperson som er orientert om ulykken, opplyser til nyhetsbyrået Reuters at det brøt ut en omfattende brann.

En omfattende vinterstorm har rammet den sørlige og østlige delen av USA. Ifølge CNN var det minusgrader og lite sikt på grunn av lett snøvær i området.

Gullprisen steg mandag til over 5000 dollar per unse, eller nærmere 50.000 kroner, for første gang i historien.

Økende geopolitiske spenninger har gjort at investorer strømmer til gull som en trygg havn. Gullprisen steg 64 prosent i 2025.

Tidlig natt til mandag norsk tid var spotprisen på gull 5019,85 dollar per unse, en økning på 0,75 prosent.

Gull med terminkontrakt i februar hadde en økning på 0,84 prosent, til 5020,60 dollar per unse.

– Vår prognose for året er at gull vil nå en topp på 6400 dollar per unse med et gjennomsnitt på 5375 dollar, sier den uavhengige analytikeren Ross Norman til nyhetsbyrået Reuters.

Samtidig steg spotprisen på sølv 2,52 prosent, til 105,54 dollar per unse.