Nyhetsstudio

Sent tirsdag kveld ble EU-institusjonene enige om et juridisk bindende klimamål på 90 prosent kutt i utslippene innen 2040.

EU-parlamentet opplyser i en pressemelding natt til onsdag at de og unionens ministerråd har kommet til en enighet om målet som ble vedtatt i parlamentet for en måned siden.

Utslippene av drivhusgasser skal altså kuttes med 90 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Brorparten av kuttene skal skje i EU, men 5 prosent kan dekkes ved å kjøpe karbonkreditter fra andre land. 2040-målet er et skritt mot klimanøytralitet i EU innen 2050.

– Målet oppfyller behovet for klimatiltak, samtidig som det beskytter vår konkurransekraft og sikkerhet, sier Danmarks klima- og energiminister Lars Aagaard. Danskene har formannskapet i EU fram til årsskiftet.

Parlamentet og medlemslandene må formelt vedta avtalen som nå er inngått, men det er normalt en formalitet når det er oppnådd enighet.

Ni kvinner som demonstrerte mot hærens håndtering av sammenstøt mellom folkegrupper i Nigeria, ble drept da soldater skjøt mot dem, sier vitner og Amnesty.

Kvinnene demonstrerte ved en hovedvei i delstaten Adamawa nord i landet mandag. Soldatene skjøt mot dem etter å ha blitt hindret i å passere stedet, sier vitner og slektninger av ofrene. De sier ytterligere ti personer ble såret i skytingen.

Hæren avviser i en uttalelse at de har drept noen. De legger skylden for dødsfallene på en lokal milits som ifølge hæren åpnet ild i det aktuelle området.

Amnesty Internationals kontor i det vestafrikanske landet sier de har bekreftet at soldater drepte de ni demonstrantene. Menneskerettsorganisasjonen viser til vitneutsagn og pårørende.

– Dette viser at hæren ikke har endret seg nevneverdig, sier Amnestys landdirektør Isa Sanusi og sier landets militære styrker har en historikk med menneskerettsbrudd og manglende respekt for rettsstatlige prinsipper.

Nyhetsbyrået AP skriver i sin rapportering om skytingen i Adamawa at de ikke har fått en uavhengig bekreftelse av opplysningene.

Flyene kommer og går på Oslo lufthavn, men foreløpig uten fredsprisvinner Maria Corina Machado. Så vidt man vet. Heller ikke Nobelinstituttet vet hvor hun er.

Det har lenge vært usikkert om Machado selv ville kunne ta imot fredsprisen på onsdag, men hun har sagt at hun ønsker å komme.

Forvirringen tiltok imidlertid da den planlagte pressekonferansen tirsdag klokken 13 først ble utsatt for deretter å bli avlyst.

En rekke private fly har landet på Gardermoen, og flere bilkortesjer har kjørt fram og tilbake til flyplassen i løpet av tirsdagen, uten at det kan synes som om Machado har vært med.

Den sist bekreftede ankomne er Argentinas president Javier Milei, som ankom tirsdag ettermiddag. Også Panamas president José Raúl Mulino har ankommet.

– Vet ikke når eller hvordan

Erik Aasheim, kommunikasjonssjef ved Nobelinstituttet, sier at de ikke vet når eller hvordan Machado kommer til Oslo.

– Det dreier seg om sikkerhet og liv og død for henne, så det er informasjon vi ikke kan si noe om, sier Aasheim til NTB. Til TV 2 sier han at han håper at hun kommer onsdag.

– Hun har selv sagt at reisen til Norge er utfordrende sier Aasheim.

Optimistisk

Nobelinstituttets direktør Kristian Berg Harpviken kan heller ikke komme med noe mer klargjørende informasjon. Han sier han ikke vet hvor hun befinner seg.

– Jeg vet ikke det. Vi gir den informasjonen vi kan. Det er jo dessverre sånn at hun lever i Venezuela til vanlig, under et regime som er sterkt undertrykkende, og som truer henne på livet. Når hun da skal reise til Oslo for å motta denne prisen, så må jeg også innfinne meg med at det er gode grunner for at jeg ikke får vite nøyaktig hvordan det foregår, sier han til NRK tirsdag kveld.

Hartvigsen sier at han fortsatt er veldig optimistisk med tanke på at Marchado kommer til å være til stede under fredsprisseremonien og at hun kan gå ut på balkongen på Grand hotell og møte det tradisjonelle fakkeltoget på kvelden.

– Det har jeg stor tro på, sier han, men understreket at han ikke har snakket med henne fysisk ennå.

Ønsker å møte opp

Marchado har selv sagt at hun ønsker å ta imot prisen personlig, men det er samtidig klart at det er en rekke komplikasjoner forbundet med hennes reise hit, og en retur til Venezuela.

Machado gikk i skjul etter valget i fjor i frykt for å bli pågrepet av myndighetene, som har truet med at hun vil få status som rømling dersom hun forlater landet fordi hun etterforskes i flere saker. Om hun returnerer til Venezuela, kan hun bli pågrepet eller nektet innreise.

En representant for Machado sier imidlertid at fredsprisvinneren vil nekte å bli værende i eksil og at hun vil reise tilbake til Venezuela etter nobelprisutdelingen i Oslo.

– Det er ingen sjanse for at Marina Corina ikke kommer tilbake og blir i eksil, sier Magalli Meda, som er Machados tidligere valgkampsjef i en video publisert dagen før nobelprisutdelingen.

Machados mor, datter og to sønner, som alle bor i eksli, deltar også under utdelingen i Oslo. De ankom Oslo mandag. Familien har ikke sett fredsprisvinneren på to år.

Den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson er på besøk i Norge og advarer Norge mot «bøllene» i EU.

Snart seks år etter at Storbritannia gikk ut av EU, advarer den britiske brexit-generalen Norge mot å søke medlemskap i unionen.

Til tross for at Norge er medlem av EØS, må vi likevel nå betale EUs toll på import av ferrolegeringer, som brukes i stålproduksjon.

– De er bøller. Jeg ville ikke blitt medlem, definitivt ikke, sier Johnson til Dagens Næringsliv.

Forrige uke uttalte nåværende statsminister Keir Starmer at brexit har påført britisk økonomi betydelig skade, ifølge nyhetsnettstedet Politico, men Johnson er fortsatt overbevist om at beslutningen om å gå ut av EU var riktig, skriver avisen.

– Vi måtte melde oss ut av EU, ikke bare av demokratiske grunner, men også økonomiske grunner, sier Johnson.

Johnson er seg i Bergen der han deltar i Holbergdebatten der han sammen med flere andre internasjonale eksperter skal diskutere om Nato-alliansen og FN er rustet for en ny, geopolitisk virkelighet.

Debatten arrangeres av Holbergprisen, en internasjonal forskningspris og stiftelse ved Universitetet i Bergen, etablert av Stortinget for å fremme forskning innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.

I 2023 varslet regjeringen at mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner skulle brukes på langtrekkende presisjonsvåpen. I dag har prislappen økt til 19 milliarder.

På to år har regjeringens prisanslag for anskaffelse av slike våpen mangedoblet seg, melder Dagens Næringsliv.

– Etter at dette anslaget ble publisert, har det vært gjennomført to eksterne kvalitetssikringer, og Forsvarets behov er vurdert på nytt på bakgrunn av blant annet erfaringene fra Ukraina-krigen, skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementets presseavdeling i en epost til avisen.

I 2023 anslo regjeringen å bruke mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner til å anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen. På fredag kunngjorde regjeringen i en pressemelding at den vil bruke til sammen 19 milliarder kroner på dette.

Hundershagen avviser at det finnes andre offentlige prisanslag mellom 2023 og i dag, men trekker fram flere grunner til det kraftige prishoppet.

Blant annet har det vært besluttet en ny langtidsplan for Forsvaret, og ifølge Hundershagen har prisstigningen på militært materiell være «meget stor» de siste årene.

Nesten alle prisområder i Norge hadde en sparegevinst på norgespris i november. Gevinsten sammenlignet med strømstøtten var over 500-lappen de fleste steder.

Bare prisområdet som gjelder for Nord-Norge var negativt for norgespris sammenlignet med strømstøtten. Det viser tall fra Fornybar Norges strømindeks.

Norgespris-kunder i Sørvest-Norge sparte mest sammenlignet med strømstøtte-kunder. Der var forskjellen mellom de to ordningene på 627 kroner. Sørøst-Norge hadde 601 å spare på norgespris.

Midt-Norge kunne spare 164 kroner på norgespris i november.

– Strømprisene i Midt-Norge er fortsatt betydelig lavere enn i Sør-Norge, men markedet venter at de vil øke utover vinteren. Det betyr at flere husholdninger og hytteeiere i NO3 bør vurdere å velge norgespris. For mange kan det være viktigere å ha en forutsigbar strømregning enn at de er garantert å spare penger hver måned, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Strømprisindeksen viste at strømprisene var høyere i november enn i oktober. De var også høyere enn i november i fjor.

Gjennomsnittlig spotpris i november var 36 øre per kilowattime i Nord-Norge, 54 øre i Midt-Norge, 88 øre på Vestlandet, 92 øre på Østlandet og 94 øre på Sør-Vestlandet.

Norgesprisen gjør at alle kunder betaler 40 øre per kilowattime. I tillegg kommer merverdiavgift, nettleie og andre avgifter. Det er en statlig fastprisordning for strøm. Kunder som ønsker det må selv bestille ordningen på elhub.no.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) varsler en grundig gjennomgang av et planlagt kjøp av 33.000 tåregassmasker for 100 millioner kroner til Ukraina.

Avtalen med selskapet som produserer maskene, er ikke signert, understreker han i en epost til flere medier, deriblant NTB.

– På grunn av uklarheter, blant annet knyttet til produktets egenskaper og nye innspill fra Ukraina, besluttet Forsvaret og Forsvarsmateriell tidlig i november å avvente gjennomføring av anskaffelsesprosessen, sier Sandvik.

– Jeg har bedt Forsvaret om en grundig gjennomgang av både produktet og arbeidet som er gjort så langt, sier han.

Biltema-maske ga bedre beskyttelse

De siste dagene har VG skrevet flere artikler om maskeinnkjøpet. Avisa har også testet beskyttelsen de gir mot tåregass.

Ifølge VG gir en maske fra Biltema til 33 kroner bedre beskyttelse mot tåregass.

Det er selskapet Watchbird som produserer masken Safegaiter. Forsvaret skal ha tatt beslutningen om å kjøpe slike masker etter anbefaling fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Direktør Rune Jomaas i Watchbird skriver i et innlegg i VG at Safegaiter aldri har vært ment å være en vernemaske.

– Å sammenligne Safegaiter med en billig støvmaske, eller fremstille den som en mangelfull vernemaske, gir et feilaktig og skadelig bilde, skriver Jomaas.

Gode tilbakemeldinger

Ifølge Jomaas er masken utviklet for å brukes i militære operasjoner der soldater utsettes for luftbårne partikler som støv, sot, røyk, jord og tåregass i aerosolform. Masken filtrerer inntil 90 prosent av relevante partikler, fungerer sammen med øvrig taktisk utstyr og er produsert i flammehemmende materialer etter Nato-standard.

– Den reduserer også soldaters visuelle og infrarøde signatur. Helt avgjørende i et krigsteater dominert av droner og sensorsystemer. Tilbakemeldingene fra ukrainske soldater er entydige: Bedre utholdenhet, mindre stress og økt kontroll, skriver han.

Masken brukes ikke av det norske Forsvaret, og både Frp, Venstre og Rødt har reagert på VGs avsløringer.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 82,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 79,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 79,5 øre, i Midt-Norge blir den 71,8 øre, og i Nord-Norge blir den 31,03 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest, sørøst, sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 15,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 36,07 øre, Sørvest-Norge 33,3 øre, Midt-Norge 34,1 øre og Vest-Norge 36,7 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,22 kroner per kWh og 18,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,2 kroner per kWh og 6,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et militærfly av typen Antonov AN-22 har styrtet i Ivanovo-regionen i Russland med sju personer om bord.

Det melder den statlige russiske TV-kanalen Vesti, ifølge Reuters.

Ren-TV melder at flyet tilhørte det russiske forsvarsdepartementet.

Den russiske avisen Kommersant skriver at fem av personene om bord var besetningsmedlemmer og at to var passasjerer. Ifølge avisen er alle sju omkommet. Dette er ikke bekreftet fra offisielt hold.

I en uttalelse skriver det russiske forsvarsdepartementet at flyet har styrtet i et ubebodd område.

– Et søk- og redningsteam er sendt til ulykkesstedet for å undersøke besetningens skjebne, skriver de ifølge samme TV-kanal.

Ifølge en kilde Ren-TV har snakket med, skal flyet ha styrtet ved vannmagasinet Uvodskoye i Formanovsky-distriktet.

– Flyet krasjet ned om lag 150 meter fra vannkanten, der vanndybden var rundt fem meter, sier kilden.

Ifølge Kommersant var dette flyets første flygning etter rutinemessig vedlikehold, og avisen skriver at styrten sannsynligvis var en følge av en teknisk feil.

Flyet har, ifølge avisen, vært i drift i 50 år, og var den siste av sin type som fortsatt var i drift.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) gir tillatelse til å bygge et solkraftverk langs E6 i Stange kommune i Innlandet.

– Solkraftverket vil ha en årlig forventet energiproduksjon på rundt 8 gigawattimer (GWh). Dette tilsvarer strømforbruket til om lag 500 husstander, skriver NVE i en pressemelding.

Det er selskapet Solgrid som har søkt om tillatelsen til å bygge kraftverket, som har fått navnet Nordvi.

Seksjonssjef Anette Ødegård i NVE sier at området allerede er preget av inngrep og at anlegget vil ligge skjermet fra kulturlandskapet.

– Det er skog der solkraftverket vil bygges, men vi mener at det vil føre til få negative konsekvenser for naturen, sier hun.

Før utbygging av solkraftverket kan starte skal det utarbeides en detaljplan, som er en mer detaljert beskrivelse av tiltakene og byggefasen, opplyser NVE.

Denne planen vil bli sendt på høring og må godkjennes av NVE før byggestart.