Nyhetsstudio

Ebola-utbruddet i Kongo har nå krevd over 200 liv bare i løpet av den første måneden, ifølge det afrikanske smittevernbyrået CDC.

Hittil er det 894 bekreftede smittetilfeller. Det pågående smitteutbruddet er tre ganger verre enn et tilsvarende utbrudd i Uganda i 2000. På samme tidspunkt i utbruddet var det registrert 281 tilfeller, ifølge CDC.

Antallet smittetilfeller har økt med hele 40 prosent bare den siste uka. Nå er store deler av østlige Kongo rammet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært utbruddet av den svært smittsomme blødningsfeberen som en internasjonal folkehelsekrise.

Ebolavirus er en sjelden, men svært dødelig blødningsfeber som spres via kroppsvæsker. Den kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.

Væpnede konflikter, masseforflytninger av befolkning og et svakt helsevesen gjør kampen mot epidemien vanskelig. I tillegg fins ennå ingen vaksine mot den nye ebola-varianten.

Føreren av en personbil mistet livet i en kollisjon med en lastebil i Harstad.

– Veien er stengt på stedet og vil nok bli stengt en god stund, opplyste operasjonsleder Eirik Kileng i Troms politidistrikt i politiloggen.

Pårørende er varslet.

Meldingen om ulykken kom klokken 17.41 torsdag.

Space X-aksjene var torsdag ned rundt 10 prosent. Elon Musks selskap gikk nylig på børs i USA, noe som gjorde selskapet til et av verdens høyest verdsatte.

Aksjen ble etter lunsjtider i børshandelen i New York solgt for 173,23 dollar per stykk. Dagen før var prisen oppe i 225 dollar.

Også onsdag falt Space X-aksjen.

Tirsdag ble det kjent at romfartsselskapet blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor. Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.

Kommunestyret i Bø i Vesterålen vedtok torsdag å harmonisere formuesskatten med resten av landet.

Bø innførte redusert formuesskatt i 2021 for å tiltrekke seg kapital og investeringer. Men tiltaket har kostet kommunen dyrt.

– Nå har tallene kommet på bordet. Det er verre enn hva man kunne ha trodd. Totalt sett har kommunen tapt masse penger her, sa SV og Rødts representant, Rolf-Hugo Eriksen, i kommunestyret, ifølge nettavisen Vesterålen Online (VOL).

Reduserte inntekter som følge av tiltaket ble tidligere kompensert av regjeringen, men støtten ble stoppet fra 2022.

Ordfører Sture Pedersen (H) innrømmet at han hadde ønsket seg bedre resultater, men pekte samtidig på at tiltaket hadde skapt optimisme med fulltegnede ordrebøker for håndverkere, nybygde leiligheter og nye arbeidsplasser.

Administrasjonens innstilling om å sette opp igjen formueskatten ble vedtatt mot én stemme.

USAs visepresident J.D. Vance sier at den amerikanske marinen har latt tolv skip på vei til iranske havner har fått passere.

Han oppgir også at det onsdag kveld passerte 12,5 millioner fat olje gjennom områdene der USA har hatt en blokade mot skip til og fra Iran.

USA og Iran har signert en intensjonsavtale som skal bane vei for en fredelig løsning på krigen, som startet da USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar.

I avtalens fjerde punkt står det at USA umiddelbart skal begynne å oppheve sin marineblokade av Iran, og den skal avvikles helt innen 30 dager. USA forplikter seg videre til å trekke sine styrker bort fra områder nær Iran innen 30 dager etter at en endelig avtale er inngått.

Flere profilerte republikanere i USA er sterkt kritiske til Donald Trumps Iran-avtale. – En stor feil, mener tidligere FN-ambassadør Nikki Haley.

Flere av de kritiske stemmene siteres av den konservative amerikanske TV-kanalen Fox News.

Blant dem er Haley, som på meldingstjenesten X skriver at det var rett av USA å bombe Irans atomanlegg og missiler.

– Nå planlegger vi å frigi milliarder av dollar og fjerne sanksjoner, med løfte om enda mer penger, skriver Haley, som frykter at pengene vil gå til Irans atomprogram og til å støtte væpnede grupper i andre land i Midtøsten.

– Det er en stor feil å betale for å gjenoppbygge trusselen vi akkurat ødela, legger hun til.

– Snur seg i graven

Haley var USAs FN-ambassadør i Trumps første presidentperiode. Også Mike Pence, som den gang var Trumps visepresident, er kritisk til intensjonsavtalen med Iran.

På X kaller han avtalen en form for «appeasement» – et begrep som i sin tid ble brukt om politikken som den britiske statsministeren Neville Chamberlain førte overfor Hitler-Tyskland før andre verdenskrig.

En annen kritiker er senator Bill Cassidy, som i forrige måned tapte nominasjonsvalget i delstaten Louisiana etter å ha mistet Trumps støtte.

På X skriver Cassidy at tidligere president Ronald Reagan «snur seg i graven». Cassidy mener krigen mot Iran har vært USAs verste utenrikspolitiske feilgrep på flere tiår.

– Før krigen var stredet åpent, Iran ble knust av sanksjoner og 13 soldater var fortsatt i live, skriver han.

Senatoren legger til at de 13 amerikanske soldatene nå er døde, amerikanske familier har betalt milliarder for dyrere bensin – mens bombingen av Iran stopper og sanksjonene mot landet fjernes.

– Dårlige mennesker eller dumme

Heller ikke den republikanske senatoren Ted Cruz er begeistret for intensjonsavtalen med Iran. Den åpner blant annet for at Iran på sikt kan få tilgang til et gjenoppbyggingsfond på hele 300 milliarder dollar.

– Jeg ønsker ikke å se at teokratiske islamister som ønsker å drepe oss, blir sterkere. Så hvis denne avtalen gir dem 300 milliarder, så er det en feil, mener Cruz.

Trump selv lar seg imidlertid ikke overbevise av kritikerne.

– Disse idiotene, som mener jeg ikke har vært tøff nok mot Iran, når aksjemarkedet akkurat nådde en ny rekord og oljeprisen «raser» ned, er enten misunnelige, dårlige mennesker eller dumme, skrev han i sosiale medier etter at avtalen var signert.

Mens en del av Trumps partifeller er kritiske, er andre – blant dem senator Lindsey Graham – mer avventende. Ifølge nettavisen The Hill mener Graham at man like godt kan forsøke og se om det er mulig å få Iran til å bremse sine kjernefysiske ambisjoner med diplomati.

Norge er blant nesten 30 land som advarer om at RSF-militsen i Sudan er i ferd med å gjennomføre brutale overgrep mot sivile i byen El-Obeid.

Også FNs menneskerettsjef Volker Türk er dypt bekymret for hva som kommer til å skje i byen, som har en halv million innbyggere.

– Stans denne galskapen, sier han og advarer om at det nok en gang kan bli begått alvorlige krigsforbrytelser, i likhet med de RSF-militsen har gjennomført i andre byer.

– Verden kan ikke tillate en gjentakelse av grusomheter det er mulig å forhindre, og som er dokumentert i El-Fasher og Zamzam-leiren i Nord-Darfur i fjor, sier han.

Norge: Dypt bekymret

Den prekære situasjonen var på dagsordenen under et møte i FNs menneskerettighetsråd torsdag. Her holdt lederen for den norske FN-delegasjonen i Genève, ambassadør Tormod Endresen, et innlegg på vegne av ialt 29 land.

– Vi er dypt bekymret for risikoen for umiddelbar eskalering på bakken, noe som gjør at rundt 500.000 sivile risikerer å bli ofre for omfattende grusomheter, sa Eriksen.

Han ba også alle involverte parter om umiddelbart å trappe ned situasjonen og overholde folkeretten.

I tillegg til Norge er Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Sverige blant landene som slutter seg til oppfordringen.

Minst 50 drept

Ifølge Endresen er minst 50 sivile drept i løpet av de ti siste dagene som følge av droneangrep. Det rapporteres om målrettet vold – også seksuell vold – mot personer som tilhører visse etniske grupper.

RSF har sendt et stort antall krigere til området. Byen er nå delvis omringet, og droneangrepene og artilleribeskytningen blir stadig verre.

Ifølge Volker Türk er sivilbefolkningen i både El-Obeid og Kordofan i stor fare. Regionen ligger like øst for Darfur, der RSF anklages for massedrap da de inntok byen El Fasher i oktober i fjor. I en FN-rapport ble de konkludert med at angrepet bar tegn på å være et folkemord.

Nå sier Türk at land med innflytelse har en plikt til å stanse «vanviddet».

– La dette være en skarp advarsel til verden om en forestående menneskerettighetsskatastrofe og en enda verre humanitær situasjon, sier han.

Krigen er flyttet østover

Krigen i Sudan har vart siden mars 2023 da en maktkamp mellom landets to mektigste generaler endte i full krig. Titusener av mennesker er drept og nesten 14 millioner er drevet på flukt. Mange mennesker er også rammet av sult.

De siste månedene har kampene blitt trappet opp i Kordofan og delstaten Blue Nile ved grensen til Etiopia, spesielt etter at RSF tok kontroll over El-Fasher, som var regjeringshærens siste bastion i Darfur, som ligger helt vest i landet.

El-Obeid ligger langs en viktig vei som forbinder de RSF-kontrollerte områdene i Darfur med de regjeringskontrollerte områdene lenger øst.

Oslo Met og Universitetet i Agder får for første gang innpass på listen over verdens beste universiteter.

Åtte norske universiteter er med i årets utgave av QS World University Ranking. På listen er nå også Oslo Met og Universitetet i Agder, skriver Khrono.

Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder synes det er hyggelig at de er tatt med, men forteller at det ikke nødvendigvis blir noen bløtkake av den grunn.

– Men i en stor verden med mange universiteter og studenter i mange land som er ute etter å finne et universitet, så er rangeringene veldig enkle å forholde seg til. Vi ønsker ikke å dreie vår strategi inn på å øke vår ranking, sier Sunniva Whittaker.

Oslo Met er rangert mellom 1201 og 1400 på listen, mens UiA er med i gruppen rangert mellom 1001 og 1200.

Universitetet i Oslo er fortsatt regnet som Norges fremste universitet ifølge listen. De er på 131.-plass.

Totalt er 1500 universiteter fra 106 land rangert. NTNU vurderes som nest best av de norske og havner på 264. plass. På tredjeplass kommer Universitetet i Bergen, som i fjor klatret oppover listen.

Blant de nordiske universitetene er det Universitetet i Lund som gjør det best på 71.-plass.

Topp fem er som følger:

* 1. Massachusetts Institute of Technology (MIT)

* 2. Imperial College London og Stanford University

* 4. University of Oxford

* 5. Harvard University

Etter Ukrainas storstilte droneangrep mot Moskva truer Russland med enda flere angrep mot Ukraina.

Det ukrainske angrepet såret 17 personer og førte til at den russiske hovedstaden ble innhyllet i tykk svart røyk.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kommenterer angrepet ved å vise til at president Vladimir Putin tidligere har varslet «massive angrep» på jevnlig basis mot Ukraina. Han sier også at det russiske militæret gjør dette nå, og kommer til å fortsette med det.

Søndag 28. juni overleverer to nye forfattere sine hemmelige manuskripter til prosjektet Framtidsbiblioteket.

Det er indiske Amitav Ghosh og amerikanske Tommy Orange som nå leverer sine ferdige manus.

Ghosh regnes som en viktig stemme innenfor spørsmål om kolonialisme, migrasjon og klima, mens Orange skriver om urbefolkningens stilling i USA.

Prosjektet er satt i gang av den skotske kunstneren Katie Paterson, som i 2014 plantet tusen trær i Nordmarka i Oslo. I 2114 har trærne vokst seg store nok til å bli papir, og først da publiseres bøkene.

Hvert år i 100 år inviteres en ny forfatter til å skrive bok. Manuskriptene blir oppbevart i et spesielt «Silent Room» på Deichman i Bjørvika bygget av trær felt før den nye skogen ble plantet.

Tidligere har Margaret Atwood, David Mitchell, Sjón, Elif Shafak, Karl Ove Knausgård, Tsitsi Dangeremga, Judith Schalansky, Ocean Vuong, Valeria Luiselli og Han Kang leverte sine manuskripter.