Trump vil ha Fox News-profil som helsedirektør
President Donald Trump har nok en gang endret syn på hvem som bør bli helsedirektør og har nå nominert Fox News-profilen Nicole Saphier til stillingen.
Trump nominerte først Fox News-medarbeideren Janette Nesheiwat til stillingen som helsedirektør, men ombestemte seg og trakk nominasjonen.
Deretter pekte han på influenseren Casey Means. Hun er utdannet lege og regnes for å stå helseminister Robert F. Kennedy jr. nær.
Torsdag ombestemte han seg nok en gang og kunngjorde at han nominerer Nicole B. Saphier til jobben.
44 år gamle Saphier er utdannet lege og har i likhet med Nesheiwat vært en gjenganger i flere Fox News-program, blant dem Fox & Friends, Outnumbered, Mornings with Maria, Hannity, The Big Weekend Show, Fox News Saturday Night og The Five.
– Nicole er en stjernemedisiner som har brukt karrieren sin på å veilede kvinner med brystkreft gjennom diagnose og behandling, skriver Trump på Truth Social.
– Hun er også en utrolig kommunikatør som gjør kompliserte helsespørsmål lettere å forstå for alle amerikanere, legger han til.
Helsedirektøren betraktes som USAs overlege og har blant annet ansvaret for å sende ut helsevarsler.
Direktøren får også et medansvar for å fremme Kennedys omfattende program for å fjerne kjemikalier fra amerikanske matvarer, løse konflikter i USAs helseapparat og bidra til sunnere mat i skolemåltider.
Motorsyklist til sykehus etter utforkjøring og politijakt
En motorsyklist kjørte av veien i Elverum etter at politiet hadde gitt opp å følge etter på grunn av høy fart. Mannen er brakt til sykehus.
– Cirka klokken 16.40 iverksatte politiet forfølgelse av en motorsykkel på riksvei 25 i retning Elverum sentrum. Forfølgelsen ble umiddelbart avbrutt grunnet høy hastighet, skriver operasjonsleder Vidar Flokenes i Innlandet politidistrikt på politiloggen.
Politiet mistet deretter motorsykkelen av syne. Like etter fikk de beskjed om at den samme motorsykkelen hadde kjørt av veien på fylkesvei 210 litt nord for Skjefstadfossen.
– MC-føreren er fraktet til sykehus med ambulanse. Per nå er skadeomfanget ukjent, skriver Flokenes.
Spesialenheten for politisaker ble orientert om saken, men har gitt beskjed om at de ikke iverksetter etterforskning.
Ifølge politiet er motorsyklisten en lokal mann som er «godt omhandlet i politiets registre».
Varmerekord i Telemark i april – slo 1993-rekorden
27. april 1993 ble det målt hele 24,9 grader i Telemark. Torsdag ble det satt ny rekord med 25,2 grader, ifølge Meteorologisk institutt.
– Det er rekord for varmest april i Telemark, men ikke på landsbasis, sier vakthavende meteorolog Leonidas Tsopouridis i Meteorologisk institutt til NTB.
Resten av Sør-Norge har også hatt temperaturer opp mot 26 grader flere stedet torsdag, og det er ventet like høye temperaturer fredag.
– Kongsberg og Buskerud har nå opp til 26 grader, mens Voss og Stryn har nå fått sine første sommerdager, sier meteorologen.
For Nord-Norge er det typisk å oppleve skiftende temperaturer mot slutten av april.
– Det er mye regn som gjelder for Nord-Norge de neste dagene, sier Tsopouridis.
Til helgen blir det også litt kjøligere i Sør-Norge. På Vestlandet og Trøndelag blir det regn av og til og temperaturer på rundt 10 grader.
– Jeg anbefaler å komme seg ut og nyte været, sier meteorologen.
Spotify innfører verifisering for å skille menneskelige artister fra KI-musikk
Spotify har innført et nytt verifiseringssystem som skal hjelpe brukerne deres å skille menneskelige musikere fra KI-generert innhold.
Den svenske musikkstrømmegiganten skriver i en melding torsdag at deres merke «Verified by Spotify» – markert med en grønn hake – vil begynne å vises på artistprofiler og i søkeresultater i løpet av de kommende ukene. Merket signaliserer at en profil er gjennomgått og oppfyller Spotifys krav til autentisitet.
Profiler som primært legger ut KI-generert musikk eller KI-genererte personer, vil ikke få noe merke.
– I KI-æraen er det viktigere enn noen gang å kunne stole på autentisiteten til musikken du hører på, skriver Spotify.
For å få verifisering må artister vise lytterengasjement over tid, følge Spotifys regler og vise ekte tilstedeværelse både på og utenfor plattformen, som konserter, merchandise og tilknyttede sosiale medier-kontoer.
Musikk laget ved bruk av kunstig intelligens har blitt stadig mer utbredt på ulike strømmeplattformer og har flere ganger toppet listene over de mest strømmede låtene.
Oljefondets sjef Nicolai Tangen fikk tidligere i vår mye oppmerksomhet da han i et intervju med Aftenposten sa at det ikke betyr noe for ham om musikken han hører på er laget av mennesker eller KI.
Strømmeplattformen Deezer opplyste i forrige uke at kunstig genererte låter nå utgjør 44 prosent av all musikk som lastes opp hos dem daglig.
Nille med rekordomsetning i 2025
Nille har måttet gjøre store endringer for å bli lønnsom. I år melder de om en omsetning på 1,77 milliarder kroner og et overskudd på 14 millioner før skatt.
– Nille står i dag sterkere enn på mange år. Vi har tatt noen tøffe valg og fornyet oss, sier administrerende direktør Kjersti Hobøl i Nille i en pressemelding.
Ifølge Hobøl har resultatet før skatt økt med 39 prosent siden 2016.
I 2018 ville ikke de britiske eierne av Nille, BC Partners, spytte inn mer penger. Selskapet ble da overtatt av bankforbindelsen DNB for å unngå konkurs. DNB satte inn Kjersti Hobøl som toppsjef og ga henne fem år på å friskmelde Nille.
Hobøl hadde tidligere ledet snuoperasjoner for både Kid og Princess før hun tok over for Nille.
– Nille var mer krevende enn Kid og Princess, fordi det var så mange butikker og veldig stor gjeld, sier Hobøl til Dagens Næringsliv.
Siden 2017 har Nille redusert antall butikker fra 380 til 282.
I 2021 fikk Nille et resultat før skatt på 115 millioner kroner. De neste årene ble derimot tøffere, og i 2024 endte Nille med et resultat på minus én million kroner.
Tallene for 2025 viser tegn til bedring. Ifølge konsernregnskapet Nille har levert inn til DNB, økte omsetningen med 6,5 prosent til 1,77 milliarder kroner. De endte med et overskudd på 14 millioner.
Ifølge Hobøl har omsetningen i første kvartal økt med 28 prosent målt mot samme periode i fjor.
Trump ut mot Merz igjen: Burde bruke mindre tid på å blande seg inn i Iran-krigen
Donald Trump kritiserer igjen Tysklands forbundskansler Friedrich Merz for å blande seg inn i Iran-krigen og ber ham fokusere mer på Ukraina-krigen.
– Tysklands forbundskansler bør bruke mer tid på å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina (hvor han har vært totalt ineffektiv!), og på å fikse sitt ødelagte land, særlig når det gjelder innvandring og energi, og mindre tid på å blande seg inn i arbeidet til dem som kvitter seg med atomtrusselen fra Iran, og dermed gjør verden, inkludert Tyskland, til et tryggere sted!
Det skriver USAs president på Truth Social torsdag ettermiddag.
Den siste tiden har Trump flere ganger gått ut mot Merz, blant annet etter at forbudskansleren har kritisert krigen i Iran.
Natt til torsdag skrev Trump at USA vurderer å trekke soldater ut av Tyskland. En avgjørelse vil ifølge Trump bli tatt innen kort tid.
Under et besøk i Marokko torsdag sier Tysklands utenriksminister Johann Wadephul at de har forberedt seg på at det kan bli færre amerikanske soldater i landet.
– Vi diskuterer det tett og i en ånd av tillit i alle Nato-organer, og vi venter beslutninger fra amerikanerne om dette, sier Wadephul.
Fly fra forsvaret måtte nødlande
Et norsk militært overvåkingsfly landet torsdag på Evenes flystasjon i Nordland etter å ha sendt ut nødvarsel.
Ifølge politiet landet flyet som normalt, og det er ikke meldt om skader på materiell eller personell.
Før landingen sendte flyet av typen Boeing P-8 Poseidon ut et nødvarsel. Pressetalsperson Rune Haarstad ved Forsvarets operative hovedkvarter sier at det oppsto tekniske problemer eller utfordringer om bord på flyet.
– Så det ble slått nødvarsel for å være føre var så flyet fikk prioritet ved landing, sier Haarstad til NTB.
Alle nødetatene ble sendt mot flystasjonen, men utrykningen ble senere avbrutt.
Ifølge NRK var det maritime overvåkingsflyet ute på et ordinært treningsoppdrag da problemene oppsto. Det var fire personer om bord i flyet.
(NTB)
Oljeprisen ned igjen torsdag
Etter å ha økt kraftig onsdag og natt til torsdag, falt oljeprisen jevnt gjennom torsdagen igjen.
Prisen på amerikansk brent-olje med levering om en måned nådde et toppunkt på 126,41 dollar fatet i 6-tiden torsdag morgen.
Siden da har prisen falt jevnt, med et kraftigere fall i 11.30-tiden. I 14-tiden handles den for 113 dollar fatet.
Meldinger gjengitt av Wall Street Journal om en mer langvarig amerikansk blokade av iranske havner, og at USAs president Donald Trump blir informert om muligheter for nye angrep i Iran ifølge Axios, har bidratt til prisstigningen.
Også spotprisen på nordsjøolje har falt fra 114 til rundt 108 dollar fatet torsdag.
Omstridte avgiftskutt trer i kraft – Stoltenberg advarer
– Vi har advart. Det er en fare for at kutt i avgiften på drivstoff er senket på en ulovlig måte av Stortinget, sier finansministeren. Fredag blir dieselen billigere.
Avgiftsnedsettelsen kommer etter uker med krangling, demonstrasjoner og kritikk mot regjeringen.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) omtaler hele prosessen som et dilemma for Stortinget som både bestemmer landets lover og hvordan penger skal kreves inn og brukes.
– Og det er oppstått et problem at når Stortinget vedtar noen lover, og de så etterpå vedtar avgifter som er i strid med de lovene Stortinget selv har vedtatt, da har vi et dilemma. Det er det dilemmaet vi nå står oppe i, sa Stoltenberg.
Måtte lage forskrift
Torsdag ettermiddag sendte regjeringen ut forskriften om gjennomføring og avgrensning av redusert CO2-avgift for avgiftene som ikke ble redusert den 1. april.
– Med dette følger vi opp Stortingets vedtak fra den 26. mars om reduserte avgifter på drivstoff. De resterende fem avgiftsvedtakene som Stortinget fattet før påske, trer dermed i kraft den 1. mai, sier Stoltenberg.
De fem avgiftssatsene som nå settes ned, gjelder fiske og fangst i nære farvann, autodiesel, anleggsdiesel, innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart og innenriks kvotepliktig sjøfart.
– Ulovlig statsstøtte
Da finansministeren møtte pressen etter at forskriften var blitt offentlig, måtte han gjentatte ganger forklare hvorfor regjeringen ikke hadde innført hele kuttet fra 1. april og hvorfor det er en fare for at hele avgiftskuttet kan bli kjent som ulovlig statsstøtte i forhold til EØS-avtalen.
Stoltenberg henviste til støtteprosessloven, som er vedtatt av Stortinget, og som gir instruks i hvilken rekkefølge vedtak som berører EØS-avtalen må fattes i Norge.
– Den sier at du kan ikke redusere denne typen avgifter før du har tillatelse. Her blir avgiftene redusert uten at man har tillatelse, og vi vet ikke hva Esa til slutt vil svare, sa Stoltenberg.
– Hvis vi blir dømt, er bestemmelsen i EØS-avtalen at de som har mottatt støtten, skal tilbakebetales, la han til.
Sparte 1,2 milliarder
De midlertidige reduksjonene i avgifter, som gjelder til 1. september, er av Finansdepartementet anslått å koste henholdsvis 2,2 milliarder kroner for reduksjon i CO2-avgift og 3,3 milliarder kroner for reduksjon i veibruksavgift. Det blir 5,5 milliarder kroner til sammen.
Den opprinnelige estimerte kostnaden for hele avgiftslettelsen fra 1. april til 1. september var på 6,7 milliarder kroner.
Fordi regjeringen har brukt én måned på å utarbeide forskriften, har derimot totalsummen krympet med 1,2 milliarder kroner.
Bryter reglene
* 1. mai reduseres avgiftene på diesel til veitrafikken med 1,33 kroner per liter. Sammen med endringene som trådte i kraft den 1. april, blir den anslåtte reduksjonen på pumpeprisen 4,26 kroner per liter diesel.
* Avgiften på diesel til bygg- og anleggsbransjen reduseres med 2,5 kroner per liter.
* I tillegg reduseres avgiftene for sjøfart og fiske i nære farvann
Finansdepartementet skriver i pressemeldingen sin at de fire første vedtakene reiste avgiftstekniske problemstillinger, som nå er løst. De fire siste reiser også statsstøtterettslige problemstillinger overfor Esa, som ikke er løst.
– Flere av stortingsvedtakene om CO2-avgiften på mineralske produkter fra 26. mars innebærer endringer som høyst sannsynlig er i brudd med avgiftssystemet som Finansdepartementet har fått godkjent, skriver departementet.
Ayatolla Khamenei: – USA led et skammelig nederlag
USA led et skammelig nederlag i krigen og er ikke engang i stand til å forsvare egne militærbaser eller allierte i regionen, sier Irans øverste leder, Motjaba Khamenei.
– I dag, to måneder etter den største militære utplasseringen og aggresjonen fra verdens bøller i regionen, og USAs skammelige nederlag, utfolder et nytt kapittel seg for Persiabukta og Hormuzstredet, heter det i en skriftlig uttalelse fra Khamenei.
Ifølge Khamenei skal Iran heretter kontrollere området rundt Persiabukta og vil eliminere det han omtaler som «fiendens misbruk av vannveien».
Det eneste stedet amerikanere hører til i Persiabukta, er på bunnen av havet der, heter det i uttalelsen, som ble lest opp på statlig iransk TV torsdag.
– Utlendinger som kommer fra tusenvis av kilometer unna for å handle med grådighet og ondskap, hører ikke hjemme her, sier Khamenei.
Hyller sine landsmenn
Iran vil ifølge Khamenei beskytte sin atom- og rakettkapasiteter, og han hyllet torsdag kapasiteten til sine landsmenn.
– All nasjonal kapasitet – menneskelig, vitenskapelig, industriell og avansert teknologi fra nano og bio til atom og raketter – er vår nasjonale kapital, slår han fast.
Såret og i dekning
Mojtaba Khamenei overtok som Irans øverste leder etter sin far, Ali Khamenei, som ble drept da USA og Israel innledet angrepskrigen mot Iran 28. februar.
Ifølge The New York Times ble den nyutnevnte lederen alvorlig såret i et av angrepene, og han har holdt seg skjult og ikke vist seg offentlig siden.
Det er ikke kjent hvor han befinner seg, men ifølge iranske tjenestemenn er han «mentalt skarp».