Uvær rammer kollektivtransport i Nord-Norge
Storm og dårlig vær gjør at all busstrafikk og flere fergeavganger i Lofoten er innstilt.
Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel om storm i havet utenfor Troms og Nordland onsdag og torsdag.
All busstrafikk i Lofoten er innstilt fra onsdag kveld til torsdag klokken 12, skriver Lofotposten.
Torghatten innstiller alle fergeavganger torsdag mellom Bodø og Moskenes, samt Røst og Værøy, skriver Lofot-Tidende. Det skyldes høy sjø og mye vind i Vestfjorden, ifølge selskapet.
Også Hurtigruten har gjort endringer i ruteplanen og vurderer forholdene fortløpende.
Vakthavende meteorolog Sigrid Auganæs sier til Lofotposten at det kan bli inntil 30 sekundmeter i kastene enkelte steder i Lofoten. I tillegg kan det komme en del regn.
– Det er jo ikke mer enn det dere skal tåle! Det vil bli mye vind, og det blir nok hustrig for å si det sånn. Det vil blåse godt i løpet av formiddagen og inn i ettermiddagen, før det nok vil avta noe utover kvelden, sier Auganæs.
Studenter får ikke norgespris – frykter økt husleie
Studenter som bor i studentboliger får verken norgespris eller strømstøtte. Samskipnadene varsler økte leiepriser som konsekvens.
Store bygg med studentboliger har ofte bare en strømmåler, og mister dermed både norgespris og strømstøtte siden de går over forbruksgrensen på 4500 kilowattimer per måned, skriver NRK.
Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge ber regjeringen endre ordningen, men fram til det må de vurdere å øke prisene, sier administrerende direktør Hans Erik Stormoen til kanalen.
– I utgangspunktet rammer det oss. Vi som leier ut boligene til studentene. Men for å få balanse i økonomien, må vi øke husleien til studentene, sier Stormoen.
Han mener ordningen er urettferdig siden studenter som leier privat, kan få norgespris. Studentsamskipnadene har selv anslått at studentene kan tape over 23 millioner kroner neste år.
– For studentsamskipnadene så henger det sammen med at det er mange boenheter bak ett målepunkt. Så det er tekniske begrensninger som ligger i det, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
Han sier at han forstår frustrasjonen, og sier at han vil se på hvordan det eventuelt kan løses, men mener også samskipnadene må vurdere å justere hvordan de håndterer spørsmålet på.
Leder i Norsk studentorganisasjon Sigve Næss Røtvold reagerer kraftig, og mener mange studenter kan bli økonomisk skadelidende.
– Vi står fra før av i en svært pressa økonomisk situasjon, og forventer at regjeringen rydder opp sånn at ikke dette går ut over oss studenter, sier Røtvold til NTB.
Grieg Seafood slipper mulkt for plastutslipp
Lakseselskapet Grieg Seafood slipper en mulkt på 750.000 kroner for plastutslipp, selv om det er funnet nye mengder plastkuler i samme område. Men neste år varsles ny mulkt.
Omfanget av plastutslippet fra Grieg Seafood, som startet i 2023, kan være større enn tidligere anslått, skriver E24. Selskapet har tidligere estimert at 35 millioner små plastkuler slapp ut.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark skriver i dokumenter som E24 har sett at «usikkerhet rundt utslippets størrelse, og nye påslag tilsier at det vil være behov for (omfattende) ryddearbeid over flere år».
Statsforvalteren ser særlig alvorlig på funn av plastpellets i Adamsfjord naturreservat, men Grieg slipper likevel å betale mulkten etter å ikke ha fått ryddet opp innen fristen. Årsaken er at strandlinjen som ryddevedtaket omfattet ble kartlagt og ryddet.
Ifølge Statsforvalteren er utslippet av et slikt omfang at det må ryddes i flere sesonger. Det er plastpellets i vannmassene som vil gi nye påslag. Derfor har Grieg fått ny frist for ytterligere opprydning til høsten 2026, med varsel om ny mulkt på 750.000 kroner.
Grieg Seafood har allerede fått et overtredelsesgebyr på 450.000 kroner for brudd på forurensningsloven. De har beklaget utslippet og innrømmet at de skulle varslet tidligere.
Statsforvalteren vurderer at utslippet kan være høyere enn de 700 literne Grieg har estimert, og at det fortsatt er plastpellets i vannmassene.
Våren 2025 ble Grieg politianmeldt for alvorlig miljøkriminalitet og forurensning for utslippet. Saken er fortsatt under etterforskning.
Polen skal kjøpe svenske ubåter
Polen har bestemt seg for å inngå en avtale til flere milliarder dollar med Sverige om kjøp av ubåter, opplyser landets visestatsminister onsdag.
Polen skal kjøpe tre ubåter av svenske Saab, ifølge visestatsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz, som sier at avtalen blir undertegnet senere i år.
Avtalen er et viktig ledd i Polens arbeid med å styrke forsvaret sitt i Østersjøen.
Etter at Russlands invaderte nabolandet Ukraina i februar 2022, har Polen – som mange andre europeiske land – styrket investeringene i eget forsvar.
Kontrakten under ubåtprogrammet «Orka» er en av de største i en rekke av anskaffelser.
Statsminister Ulf Kristersson mener Polens beslutning viser at Sverige stiller sterkt i forsvarsindustrien.
– Dette er en styrke ikke bare for våre lands samarbeid, men for hele Sverige som forsvarsindustriland. Det er et bevis på at svensk forsvarsindustri står sterkt. Saab har et verdensledende ubåtprogram, skriver han i et innlegg på X.
Storbritannia tillater oljeboring nær eksisterende felt i Nordsjøen
Den britiske regjeringen vil tillate produksjon av olje og gass i utvidelser av eksisterende felt i Nordsjøen, trass i løftet om å si nei til nye letelisenser.
Som en del av sine planer for energiomstilling vil regjeringen tillate begrenset olje- og gassproduksjon på eller nær eksisterende felt.
Samtidig vil Storbritannia ikke utstede letelisenser for olje og gass i nye felt, opplyser landets Labour-regjering, som viste til valgløftet med mål om å begrense klimaendringer.
Dette forstås som en mer liberal tolkning av et valgkampløfte fra det britiske arbeiderpartiet om å forby ny olje- og gassleting, skriver BBC.
Tanken om å tillate ny boring på en måte som kan knyttes til eksisterende felt ble først fremmet på en partikonferanse i september, ifølge den britiske kringkasteren.
Skatteregime
Storbritannia har et av verdens strengeste skatteregimer for olje- og gassektoren og kunngjorde ingen endringer i dette i forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram onsdag. Det innebærer en gevinstskatt på 38 prosent, noe som gjør at den samlede skattebyrden er på 78 prosent.
Gevinstskatten deaktiveres bare dersom både olje- og gassprisen faller under de myndighets-fastsatte terskelverdiene, som oppdateres jevnlig. For tiden ligger oljeprisen under, mens gassprisen ligger over.
Den britiske regjeringen kunngjorde imidlertid en ny prismekanisme som skal fungere for olje- og gassektoren når energiavgiften – gevinstskatten – avvikles i april 2030 eller tidligere. Der skal skattenivået ligge på 35 prosent, ifølge Reuters.
Det vil bare gjelde dersom olje- og gassprisene holder seg over visse terskler.
Bånn gass i norsk oljesektor
Avgjørelsen om olje- og gasslisensene kom samme dag som Storbritannias finansminister Rachel Reeves la fram neste års nasjonalbudsjett.
Det skjer dagen etter at Equinor og energiminister Terje Aasland (Ap) varslet at produksjonen på norsk sokkel skal holdes på 2020-nivå helt fram til 2035.
– Vi skal fortsette å produsere og eksportere olje og gass så lenge Europa og verden trenger det, sa energiministeren da han talte til Equinors høstkonferanse tirsdag.
Equinor-sjef Anders Opedal sa da at 70 prosent av produksjonen på norsk sokkel i 2035 vil komme fra framtidige brønner og framtidige prosjekter.
Flyplass i Litauen stengt etter at fly skled av rullebanen
Vilnius lufthavn i Litauen ble stengt etter at et fly skled av rullebanen etter landing. Ingen personer er meldt skadet.
Det var på taksebanen, banen mellom landingsstripen og flyplassen, at flyet kjørte av, opplyser flyplassen.
– Etter landing gikk passasjerene av flyet på normalt via en flyttbar flytrapp og ble deretter fraktet til terminalen.
Rullebanen holdes stengt fram til klokken 19 lokal tid.
Flyplassen ber passasjerer som skal reise onsdag, om å ta kontakt med flyselskapet sitt for informasjon om sine flygninger.
Flyet som skled, tilhører det polske flyselskapet LOT.
MDG rygger tilbake på gasskrav – åpner for å utsette frist for stenging
MDG har krevd at de siste gassfeltene skal stenges ned i 2040. Nå er partiet villig til å la tre av feltene fortsette etter det.
– Vi har jo en utfasingsplan som sier 2040. Men i virkeligheten er ikke det året det viktigste for oss. Vi mener det kan være helt innenfor hvis gassfelt som Troll A, Oseberg og Ormen Lange produserer gass utover 2040, sier MDG-leder Arild Hermstad til VG.
MDG har hatt fire hovedkrav om oljepolitikk i budsjettforhandlingene med Ap, Sp, Rødt og SV: Stanse ny oljeleting, øke CO2-avgiften på sokkelen, innføre en produksjonsavgift for all olje- og gassproduksjon, og utarbeide en utfasingsplan for norsk olje.
Energiminister Terje Aasland (Ap) avviste blankt en utfasingsplan da han talte på Equinors årskonferanse på tirsdag.
– Vi vil fortsette å produsere og eksportere olje og gass så lenge Europa og verden trenger det, sa Aasland.
Det kaller Hermstad et forhandlingsutspill.
– Vi skal oppfylle våre forpliktelser til EU og levere gass. Om det går utover 2040, så har vi i hvert fall to av tre elektrifiserte gassfelt som fint kan stå utover 2040-tallet om det fortsatt er behov for det i EU, sier MDG-lederen.
De fem partiene har frist til søndag med å komme i mål med budsjettforhandlingene.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 81,40 øre per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 89,5 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 68,8 øre lavere enn onsdag og 10,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 67,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,45 kroner.
Maksprisen torsdag på 89,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,87 kroner lavere enn onsdag og 27,8 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,34 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,5 øre, dekkes 13,09 øre.
Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 12,80 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 18,1 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 6,3 øre lavere enn onsdag og 11,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 18,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 34,9 øre per kWh og snittprisen var 32,2 øre.
Maksprisen torsdag på 18,1 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 6,6 øre lavere enn onsdag og 27,2 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 36,03 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 3,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 43,50 øre per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 59,1 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 9,1 øre lavere enn onsdag og 1,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 62,3 øre per kWh og snittprisen var 57,7 øre.
Maksprisen torsdag på 59,1 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 20,1 øre lavere enn onsdag og 32,8 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 96,4 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 36,1 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.