Nyhetsstudio

Kirkemusikere opplever at pårørende ber om å få spille av KI-genererte sanger i kirkelige seremonier. Fagforbundet Creo ber Kirkerådet avklare hvor grensen skal gå.

Kirkemusikere over hele landet melder om forespørsler om å bruke musikk generert av kunstig intelligens i bryllup og begravelser, skriver Vårt Land.

– Er det virkelig dette vi ønsker at en begravelsesseremoni skal være, spør tidligere kirkemusiker Hanne-Sofie Akselsen Frantzen, som sitter i regionstyret i Creo i Nordland.

Hun har selv opplevd at pårørende har ønsket å bruke KI-låter i seremonier, og mener utviklingen reiser grunnleggende spørsmål om menneskelig uttrykk og verdighet i kirkerommet.

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener kirkens egenart forutsetter at det som formidles er skapt av mennesker.

– I en kirkelig seremoni er det kunstneriske aspektet spesielt viktig. Det heter tross alt åndsverk, sier Rian.

Han peker på at KI-musikk skaper en «dobbel distanse», verken fremført live eller skapt av et menneske. Han etterlyser nå nasjonale retningslinjer som gir ansatte ryggdekning til å si nei.

Kirkerådet bekrefter at det foreløpig ikke finnes egne regler for KI-generert musikk, men sier problemstillingen nå diskuteres både i liturgiarbeid og i et pågående KI-prosjekt i kirken.

– Vi trenger å ta den samtalen, sier Kirkerådets Jan Christian Kielland.

Børsene i Japan og Sør-Korea har åpnet med solid oppgang etter at Donald Trump skrinla tolltrusler og sa at det er enighet om et rammeverk for Grønland.

Kospi-indeksen på børsen i Seoul steg mer enn 2 prosent i morgenhandelen torsdag. For første gang har indeksen passert 5000 poeng.

På børsen i Tokyo åpnet Nikkei-indeksen med en oppgang på rundt 1 prosent.

Oppgangen i Asia fulgte utviklingen på Wall Street fra onsdag. Der endte den brede S&P 500-indeksen med en oppgang på 1,16 prosent, den største oppgangen siden 24. november. Industriindeksen Dow Jones steg 1,21 prosent og teknologiindeksen Nasdaq endte dagen med en oppgang på 1,18 prosent.

Trumps kunngjøring om at det er enighet rundt et rammeverk for Grønland kom onsdag på Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos i Sveits. Der sa han også at han ikke lenger tar sikte på å innføre mer toll mot europeiske land. Norge var blant åtte land som han tidligere hadde sagt ville bli ilagt straffetoll.

Nato har ikke mandat til å forhandle noe som helst om Grønland, sier den grønlandske politikeren og folketingsmedlemmet Aaja Chemnitz.

– Nato har på ingen måte mandat til å forhandle noe som helst uten oss fra Grønland. Ikke om oss, uten oss, skriver hun i et innlegg på Facebook og som dansk TV 2 omtaler.

Chemnitz tilhører det grønlandske sosialistpartiet Inuit Ataqatigiit, som kjemper for uavhengighet fra Danmark.

Hun skriver i innlegget at ikke noe kan forhandles om, fordi partene står for langt fra hverandre.

– Og at Nato skulle ha noe som helst å si om vårt land og mineraler er fullstendig absurd, skriver hun videre.

USA kan få suverenitet over mindre, avgrensede områder på Grønland, slik at amerikanerne kan etablere militærbaser, ifølge The New York Times.

Ifølge tre høytstående tjenestepersoner med kjennskap til diskusjonene i Nato, har det vært drøftet et kompromiss der Danmark gir USA kontroll over flere mindre landområder på Grønland. Ordningen skal ha blitt sammenlignet med britiske militærbaser på Kypros, som regnes som britisk territorium, skriver The New York Times.

Tjenestepersonene legger til at Natos generalsekretær, Mark Rutte, har arbeidet for å fremme ideen.

En talsperson for Nato sa onsdag kveld at forhandlingene mellom Danmark, Grønland og USA vil fortsette, med mål om å sikre at Russland og Kina aldri får fotfeste, verken økonomisk eller militært, på Grønland.

I et innlegg på Truth Social onsdag kveld skrev Trump at han og Nato-sjefen har «dannet rammene for en framtidig avtale når det gjelder Grønland og, faktisk, hele Arktis-regionen». Ifølge Trump vil løsningen være «svært god for USA og alle Nato-land».

Uttalelsen kom få timer etter Trumps tale under Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, der han gjentok at USA trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Tidligere på dagen sa Trump at han «ikke vil bruke militærmakt» for å sikre amerikanske interesser på Grønland, men gjentok samtidig at USA etter hans syn må ha eierskap for å kunne forsvare øya.

– Hvem i all verden vil forsvare en lisensavtale eller en leiekontrakt? sa Trump.

Danske politikere har på sin side avvist enhver løsning som innebærer at Grønland overføres til USA, men har åpnet for økt amerikansk tilstedeværelse innenfor andre rammer.

Antall henvendelser til hjelpeorganisasjoner øker kraftig, drevet av bekymring for krig, internasjonal uro og økonomisk usikkerhet.

Bare i januar har Kirkens SOS mottatt over 600 flere telefoner enn i samme periode i fjor. Ifølge generalsekretær Johannes Heggland handler mange av samtalene om frykt for verdenssituasjonen, skriver ABC Nyheter.

– Når verden oppleves uforutsigbar og truende, setter det dype spor hos mange. Uro for krig, globale konflikter og økonomisk usikkerhet går ofte igjen i samtalene vi mottar, sier Heggland.

Også Blå Kors melder om markant økning. De to siste årene har samtaler som tematiserer utrygghet økt betydelig på organisasjonens chat-tjeneste for barn og unge.

– Mange av dem vi snakker med har tanker om å avslutte eget liv, og flere av disse sier at verden fremstår så kaotisk og skummel at de ikke ser noen fremtid for seg selv i den, sier virksomhetsleder Philip Lyding.

En anonym innringer til Kirkens SOS beskriver uroen slik:

«Jeg kjenner meg konstant urolig. Det føles som om alt er i ferd med å rakne, og jeg klarer ikke å skru av tankene.»

Ifølge hjelpeorganisasjonene forsterker den globale situasjonen allerede eksisterende psykiske belastninger. De peker på krig i Ukraina og Midtøsten, økonomisk usikkerhet og økt nyhetspress som viktige forklaringer.

Utenriksminister Espen Barth Eide ser på det som et positivt tegn at USAs president Donald Trump trekker tilbake tolltruslene mot åtte land, deriblant Norge.

– Det er et positivt signal at Trump nå tydelig har sagt at han trekker tilbake truslene om straffetoll mot de åtte europeiske landene som hadde noen offiserer og militærpersonell på Grønland, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK.

Tidligere onsdag kveld sa Trump at det er enighet om et rammeverk for en Grønland-avtale. Imidlertid er det meste ukjent rundt innholdet. En Nato-talsperson har sagt at rammeverket handler om å styrke sikkerheten i Arktis og at forhandlinger mellom Danmark, Grønland og USA har som mål å sikre at Russland og Kina verken får økonomisk eller militært fotfeste på øya.

Natos generalsekretær Mark Rutte konstaterte sent onsdag kveld at det gjenstår mye arbeid før en avtale kan være på plass.

Eide beskriver det som positivt at diskusjonene går over i et annet spor og nå handler mer om å løse sikkerhetsspørsmål.

– Vi lever i en rar verden når det er slik at vi blir lettet over at et Nato-land sier de ikke skal angripe et annet Nato-land, sier utenriksministeren.

Mye arbeid gjenstår før en Grønland-avtale kan være på plass, sier Natos generalsekretær Mark Rutte.

Rutte uttalte seg sent onsdag kveld til det franske nyhetsbyrået AFP etter at USAs president Donald Trump hadde kunngjort at det er enighet om et rammeverk for en avtale om Grønland.

Men Rutte konstaterer at mye må på plass før avtalen er et faktum.

– Jeg tror at møtet i kveld var svært godt. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid, sier Rutte.

Rutte har også uttalt seg til Fox News-programmet «Special Report with Bret Baier». På spørsmål om Grønland skal forbli del av kongeriket Danmark, svarer han:

– Det temaet ble ikke tatt videre opp i samtalene mine i kveld med presidenten.

– Han er svært fokusert på hva vi må gjøre for å sikre den enorme Arktis-regionen, der det i øyeblikket pågår endringer og hvor kineserne og russerne er stadig mer aktive, hvordan vi kan beskytte den. Det var egentlig fokuset vårt i samtalene, sier Rutte.

Tidligere onsdag kveld sa en Nato-talsperson at rammeverket som Trump viser til, handler om å styrke den arktiske sikkerheten.

– Forhandlinger mellom Danmark, Grønland og USA vil gå videre med sikte på å sikre at Russland og Kina aldri får fotfeste – økonomisk eller militært – på Grønland, sa Natos talsperson.

Etter flere uker med retorikk som risikerte å skade de transatlantiske relasjonene, trakk Trump seg onsdag brått tilbake fra trusler om å innføre toll som et pressmiddel for å få tak i Grønland.

Flere veier og fjelloverganger i Sør-Norge ble helt stengt eller var bare åpne for kolonnekjøring onsdag kveld.

Riksvei 7 over Hardangervidda var bare åpen for kolonnekjøring onsdag kveld. Vegtrafikksentralen skriver at uvær i fjellet gjør det nødvendig med kolonnekjøring og at risikoen for at det vil vedvare ut over torsdagen, er høy.

Den samme vurderingen gjelder for E139 over Haukelifjell. Der ble det iverksatt kolonnekjøring onsdag som følge av været, men det er liten risiko for at veien vil bli helt stengt.

Fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland ble derimot helt stengt på grunn av været onsdag kveld. Ny vurdering om veien kan åpnes vil bli gjort torsdag morgen.

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for snøfokk og kraftige vindkast i store deler av fjellet i Sør-Norge. I Langfjella er det varslet fortsatt sterk vind og snøfokk helt til utpå fredag.

– Snøfokk gir stedvis redusert sikt og snø som pakker seg i veibanen. Veier kan bli stengt, og kolonnekjøring kan bli innført på kort varsel, skriver Yr.

Børsene på Wall Street steg onsdag etter flere utspill fra Donald Trump i Davos. Blant annet vil han droppe en ny straffetoll.

Den brede S&P 500-indeksen, industriindeksen Dow Jones og teknologiindeksen Nasdaq steg alle tre med rundt 1,2 prosent onsdag.

På Verdens økonomiske forum i Davos sa Trump først at han ikke ville bruke militærmakt for å ta over Grønland, noe indeksene reagerte positivt på.

Noen timer senere kunngjorde den amerikanske presidenten på Truth Social at han trekker tilbake den varslede straffetollen mot flere europeiske allierte. Ifølge Trump var dette fordi det ble etablert et rammeverk for en avtale om Grønland.

Gjennombruddet sendte børsene ytterligere opp.

USAs president Donald Trump sier rammeverket for en Grønland-avtale er på plass og at han ikke innfører mer toll mot europeiske land. – Positivt, mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Norge var et av landene som Trump tidligere sa ville bli ilagt ekstra straffetoll.

– Det er et positivt signal at president Trump nå sier han avstår fra å innføre tollsatser fra 1. februar. Den europeiske responsen til tollsatsene har vært samlet og entydig, og det har vært viktig for meg å si tydelig ifra på vegne av Norge, sier Støre i en uttalelse til NTB.

Trumps uttalelse om at han dropper tollen, ble onsdag lagt ut på presidentens nettsted Truth Social etter et møte han hadde med Natos generalsekretær Mark Rutte på Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits.

– Veldig god avtale

Ifølge Trump er det utarbeidet et rammeverk for en framtidig avtale for Grønland og hele Arktis.

– Jeg tror det kommer til å bli en veldig god avtale for USA, og også for dem, sa han etterpå til TV-stasjonen CNBC. Etter alt å dømme siktet han til europeiske Nato-land.

Mark Rutte bekrefter at han sammen med Trump har utarbeidet et Grønland-rammeverk, ifølge CNN, som siteres av Danmarks Radio (DR).

– En helt vill idé

Så langt er det ikke kommet fram flere opplysninger om hva rammeverket innebærer. Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er likevel glad for utviklingen.

– Trump sier at han ikke kommer til å angripe Grønland, det framstår for øvrig som en helt vill idé, og tollkrigen er satt på stand by. Det er i hvert fall positivt, sier Løkke Rasmussen til DR.

Grønland er en del av Kongeriket Danmark, men Trump har gjentatte ganger insistert på at Grønland må bli en del av USA.

Tidligere onsdag lovet han på Davos-møtet å ikke bruke militærmakt for å få kontroll over verdens største øy.

Vance og Rubio

Ifølge Trump skal visepresident J.D. Vance, utenriksminister Marco Rubio og spesialutsending Steve Witkoff delta i videre forhandlinger om saken.

Noe som angivelig skal diskuteres, er det planlagte amerikanske rakettskjoldet som kalles Golden Dome.

Trumps planer om ny straffetoll ble kunngjort på Truth Social i helgen. Han varslet at Danmark, Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia skulle ilegges 10 prosent ekstra straffetoll fra og med 1. februar. Fra 1. juni skulle tollsatsene økes ytterligere.

Bakgrunnen for tolltrusselen var at disse landene hadde sendt et lite antall soldater til Grønland. Norges bidrag var to stabsoffiserer.