Nyhetsstudio

Fire personer ble søndag kveld drept i et russisk droneangrep mot den ukrainske byen Kharkiv, ifølge myndighetene. I tillegg er flere personer skadet.

– Det er et massivt angrep mot Kharkiv, skriver ordfører Ihor Terekhov på meldingsappen Telegram.

Ifølge Terekhov ble fire personer drept. Guvernør Oleh Synjehubov opplyser at også 12 personer ble skadet i angrepet, blant dem to barn på 11 og 12 år.

Kharkiv-ordføreren skriver at minst 15 droner slo ned seks forskjellige steder i byen. Ifølge det statlige mediet Suspilne ble deler av byens strøm- og varmesystem skadet i angrepet, i likhet med tre boligbygg.

Kharkiv, som ligger rundt 30 kilometer fra grensen mot Russland, klarte å motstå russiske forsøk på å ta kontroll over byen kort tid etter fullskalainvasjonen i februar 2022. Byen er jevnlig utsatt for russiske angrep fra luften.

En personbil og en lastebil kjørte søndag kveld inn i en reinflokk som krysset E6 i Vefsn i Nordland. Elleve dyr ble skadet.

Det er ikke meldt om personskade på noen av førerne av kjøretøyene, ifølge operasjonsleder May Wenche Hansen hos politiet i Nordland.

Det er også kun snakk om mindre materielle skader på kjøretøyene, og veien er åpen.

Reineieren er på stedet.

– Politiet anmoder bilister om å være oppmerksom på rein og elg langs veien, skriver politiet.

Også på Tverlandet utenfor Bodø var det søndag en ulykke med påkjørsel av hjortedyr. En personbil kjørte på en elg, som senere er blitt avlivet av Viltnemnda.

Senterpartiet vil øke elavgiften med 10 øre per kilowattime for datasentre. Partiet får støtte av SV og Rødt.

– Senterpartiet mener det er rett og rimelig at datasentre bidrar med større verdier til fellesskapet når de nyter godt av våre felles naturressurser, sier Sps energipolitiske talsperson Maren Grøthe til E24.

Datasentrenes strømforbruk har økt med 50 prosent på ett år, ifølge en ny energirapport fra NVE. Datasentre brukte 1,4 terawattimer første halvår i 2025, sammenlignet med 0,9 terawattimer i samme periode i fjor.

I dag står bransjen for rundt 1 prosent av det samlede strømforbruket i Norge.

– Vi ser nå et skred av selskaper som ønsker å etablere datasentre her til lands. Bare det siste året har bransjens kraftforbruk økt med 50 prosent, sier Grøthe.

SV-nestleder Lars Haltbrekken sier partiet kan støtte forslaget. Rødt er også positiv.

– Rødt er mer enn villig til å diskutere alle slags tiltak, inkludert avgifter, for å begrense veksten i datasentre, sier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug.

MDG støtter imidlertid ikke forslaget og mener det ikke er grunn til å gi bransjen dårligere vilkår enn annen industri.

Klimatoppmøtet i Belém var en seier for internasjonalt samarbeid, mener Brasils president. FNs klimasjef Simon Stiell sier landene trosset kraftig politisk motvind.

Reaksjonene er svært blandede etter toppmøtet Cop 30 i brasilianske Belém.

Nesten 200 land klarte å samle seg om en felles slutterklæring. Men at de ikke ble enige om et «veikart» for omstilling bort fra fossil energi, skuffer europeiske og latinamerikanske land og miljøaktivister.

Veikartet ble lansert av vertsnasjonens president Lula da Silva ved starten av møtet. Likevel virker han fornøyd.

– Verdenssamfunnet sto overfor et valg: å fortsette eller gi opp. Vi valgte det første, sa Lula i en uttalelse fra G20-møtet i Sør-Afrika, hvor han deltok da punktum ble satt i Belém lørdag ettermiddag norsk tid.

På klimatoppmøtet var det multilateralismen – det internasjonale samarbeidet – som seiret, ifølge Lula.

– Mye oppmerksomhet på ett land

FNs klimasjef Simon Stiell minner om det vanskelige utgangspunktet for årets møte.

– Dette året har det vært mye oppmerksomhet på ett land som tok et skritt tilbake, sier han i en uttalelse.

– Men i politisk motvind med kuling styrke sto 194 land støtt i solidaritet – fjellstøtt i sin støtte til klimasamarbeidet, legger han til.

Mens nesten alle andre land var med i forhandlingene i Belém, glimret USA med sitt fravær. President Donald Trump sendte ingen representanter til møtet.

Umiddelbart etter at Trump ble innsatt som president i januar, erklærte han at USA igjen skal ut av Parisavtalen.

I september sto han på talerstolen i FNs hovedforsamling og kalte klimaendringene den største svindelen verden noensinne er blitt utsatt for.

– Suksess i veldig vanskelig situasjon

I USAs fravær mener flere observatører at Kina fikk en større rolle på klimatoppmøtet i Brasil.

Li Gao, som i Belém ledet forhandlerne til verdens største utslippsnasjon, kaller møtet en suksess.

– Vi oppnådde denne suksessen i en veldig vanskelig situasjon. Så den viser at verdenssamfunnet ønsker å vise solidaritet og gjøre en felles innsats for å adressere klimaendringene, sier Li til nyhetsbyrået AFP.

Alliansen av små øystater, som er svært sårbare når temperaturen og havet stiger, kaller utfallet av møtet «uperfekt, men et nødvendig framskritt».

Evans Njewa, leder for en gruppe av 44 av verdens fattigste land, gleder seg over ambisjonen om å tredoble finansiering som skal hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimaendringene.

Forhandlingene pågikk i to uker. De kom til slutt i mål nesten ett døgn på overtid, etter et avbrudd et par dager før da brann brøt ut i konferansesenteret i Belém. Ingen ble alvorlig skadet i brannen.

Ønsket seg mer

På Cop 30 var det europeiske og latinamerikanske land som sto i spissen for kravet om et veikart for omstilling bort fra fossil energi.

Noen enighet om veikartet ble det ikke, og i stedet lovet den brasilianske møteledelsen å starte arbeidet med et frivillig veikart – for dem som ønsker å følge det.

– Vi skal ikke legge skjul på at vi skulle ønsket oss mer, sa EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

Forhandleren Juan Carlos Monterrey Gómez fra Panama brukte sterkere ord. Han mener klimatoppmøtet og hele FN-systemet har sviktet på historisk vis.

Mens fossile brensler overhodet ikke er nevnt i slutterklæringen, ble landene enige om å starte en dialog om handel. Det anses som en seier for Kina, som misliker EUs såkalte karbontoll – en avgift som skal ilegges visse typer varer fra land der industrien ikke må betale for utslipp av klimagasser.

– Fortsatt stort gap

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som representerte Norge i forhandlingene, fastslår at «vi er ikke der vi trenger å være».

– Det er fortsatt et stort gap mellom hvor langt vi har kommet i å kutte utslipp, og hvor vi bør være hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen, sier han i en uttalelse til NTB.

Samtidig mener han at verden står samlet om å gjennomføre mer klimapolitikk.

På klimatoppmøtet fikk Eriksen refs fra norske miljøvernere som mente Norge burde ha undertegnet et brev med et absolutt krav om veikartet for fossil-omstilling. Og flere miljøorganisasjoner er skuffet over hvordan det hele endte.

– Når verdens ledere kommer sammen under et slagord som lover felles innsats, og likevel drar hjem uten å levere det som trengs, er det dypt urovekkende, sier Inga Fritzen Buan fra WWF, som fulgte forhandlingene i Belém.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 2,63 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 2,62 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,15 kroner, i Nord-Norge blir den 1,081 kroner, og i Vest-Norge blir den 2,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,51 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 61,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge 79,7 øre og Midt-Norge 64,6 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 98,7 øre per kWh og 15,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 42,8 øre per kWh og 3,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et kraftverk i Moskva-regionen i Russland ble i morgentimene søndag utsatt for et ukrainsk droneangrep, noe som utløste en stor brann.

Tusenvis av boliger i området mistet strømmen som følge av angrepet mot Shatura-kraftverket, som ligger rundt 120 kilometer øst for Moskva, opplyser regionens guvernør Andrej Vorobjov.

Uverifiserte videoopptak på Telegram viser høye smell, flere ildkuler og svart røyk som stiger opp mot nattehimmelen, mens et øyenvitne banner på russisk.

– Noen av dronene ble ødelagt av luftvernet. Flere falt ned på kraftverkets område. Det brøt ut brann ved anlegget, sier Vorobjov.

Russland har de siste månedene gjennomført en rekke angrep på elektrisitetsnettet og annen sivil infrastruktur i Ukraina.

Ukraina har slått tilbake og gjennomført droneangrep lang inne i Russland, først og fremst rettet mot oljeraffinerier, oljeterminaler og rørledninger.

Shatura ligger rundt 600 kilometer fra grensa til Ukraina.

Norge investerer 760 millioner kroner i fornybar energi i Sør-Afrika gjennom Klimainvesteringsfondet, opplyser Utenriksdepartementet.

Investeringen går til selskapet Mulilo, som skal bygge vind-, sol- og batteriprosjekter i Sør-Afrika.

Nyheten ble sluppet samtidig med at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar på G20-toppmøtet i Johannesburg.

– Her er vind og sol tilgjengelig og blir stadig rimeligere. Men en stor utfordring er jo å lagre fornybar kraft, derfor blir batterikapasitet helt avgjørende, sier Støre til NTB.

Pengene tas fra bistandsbudsjettet.

Viktig verktøy

Klimainvesteringsfondet er Norges viktigste verktøy for å bidra til energiomstilling i utviklingsland som har store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon.

I Sør-Afrika kommer 85 prosent av kraftproduksjonen fra fossil energi, særlig kull.

– Klimainvesteringsfondet kan skyve på denne utviklingen. Det er lett tilgjengelig, og de investerer akkurat i det som trengs, sier Støre.

Den norske satsingen er likevel bare småpenger sammenlignet med EUs. Fredag erklærte EU-kommisjonen at de setter av drøyt 10 milliarder euro, nesten 120 milliarder kroner, til fornybarsatsing i Afrika.

EU går dermed i bresjen for en pengeinnsamling, der både enkeltland, utviklingsbanker og private aktører har deltatt. Så langt er 15,5 milliarder euro lagt på bordet.

– Vi skal sørge for ren energi til Afrika i turbofart, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

600 millioner uten strøm

Rundt 600 millioner mennesker på det afrikanske kontinentet er fortsatt uten elektrisitet.

Flere norske selskaper har satset stort på fornybar energi i Sør-Afrika de siste årene. Blant dem er Scatec, som står bak Kenhardt-prosjektet, et av verdens største hybride sol- og batterianlegg i landet, ifølge UD.

Selv besøkte Støre fredag et av selskapet Mainstream Renewable Power sine solprosjekter sør for Johannesburg. Norske Aker Horizons har aksjemajoriteten i Mainstream.

– Prosjektet produserer solkraft til flere tusen husholdninger, sier Støre.

Norad-midler reduserte risikoen

Norad har bidratt med 20 millioner kroner til forstudier, noe som betød redusert risiko for næringslivet, opplyser UD.

– Det var viktig for at prosjektet ble realisert, heter det derfra.

Også Norfund, som er statens investeringsfond for utviklingsland, har investert mye i fornybar energi i Sør-Afrika. I alt er det investert om lag 3,3 milliarder kroner.

Store mannskaper rykket sent lørdag kveld ut til Oslo lufthavn på grunn av melding om mulig røyk om bord i et fly. Det ble ikke funnet røyk eller lukt.

Øst politidistrikt meldte om saken rett før midnatt.

– Nødetatene har rykket ut med mye ressurser til Oslo lufthavn Gardermoen, etter melding om mulig røyk i cockpit på et fly. Flyet har landet, og mannskaper fra brannvesenet er om bord i flyet. Det er ingen røyk eller lukt i flyet. Det er meldt kontroll, opplyser operasjonsleder Melissa Krag i politiloggen.

Til pressen opplyser politiet at det trolig dreide seg om en teknisk alarm.

Flytrafikken ved flyplassen i byen Eindhoven var stengt i flere timer etter at det har blitt observert flere droner der, ifølge Nederlands forsvarsminister.

– Flere droner har blitt observert i nærheten av Eindhoven lufthavn. Sivil og militær flytrafikk er derfor innstilt, skrev forsvarsminister Ruben Brekelmans på X.

Han opplyste at politiet var på stedet, og at dronebekjempelsesressurser og forsvarsdepartementet var klare til å gripe inn.

– Videre etterforskning pågår, og vi iverksetter tiltak der det er nødvendig, skrev han.

Ved 23-tiden lørdag kveld opplyste forsvarsministeren at flytrafikken var i gang igjen.

– Forsvarsdepartementet har iverksatt tiltak, men av sikkerhetshensyn kan de ikke dele mer informasjon om hvordan dette ble gjort, skrev han.

Eindhoven ligger sør i Nederland. Flyplassen der brukes til både sivil og militær trafikk.

Fredag kveld brukte det nederlandske militæret våpen mot droner som ble observert ved flystasjonen i Volkel, omtrent 40 kilometer nordøst for Eindhoven, opplyste forsvarsdepartementet tidligere lørdag.

Droner og andre luftromsinngrep har forårsaket betydelige forstyrrelser over hele Europa de siste månedene, også i Norge.

Noen timer etter møtet med EU-toppene dro næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Sauda. Der ble hun møtt av urolige smelteverksarbeidere ved Eramet.

– Storpolitikken kommer veldig nær når man besøker små industrisamfunn og skjønner hvordan samfunnet er bygget opp der, sier Myrseth til NTB på telefon lørdag.

I snart ett år har hun forsøkt å gjøre Norge best mulig rustet mot mulige tollmurer eller andre beskyttelsestiltak som kunne komme i forbindelse med presidentskiftet i USA.

Etter å ha jobbet for å forhindre at Norge skulle havne utenfor dersom EU måtte sette inn mottiltak mot amerikansk toll, ble Norge likevel rammet av beskyttelsestiltak.

Preget

For Sauda og flere andre industrisamfunn i Norge betyr det restriksjoner på hvor mye de fritt kan selge inn til EU.

– Jeg var på folkemøte i Sauda i går kveld og hadde runde og møtte tillitsvalgte og folk på smelteverket i dag. Det er mye usikkerhet, og det preger det store bildet, forteller Myrseth.

– Men dette er robuste folk som har vært ute én vinterdag før, og som er innstilt på at industrien skal bestå, sier ministeren videre.

Norge er storprodusent av jernlegeringer, som brukes i stålproduksjon. 43 prosent av all EU-import av slike metaller kommer fra Norge. Mange av selskapene i norsk metallindustri er lokale hjørnesteinsbedrifter på steder som Sauda og Bremanger.

Ferromangansmelteverket i Sauda er med sin produksjon på 200.000 tonn årlig, det største i Nord-Europa.

– Vil finne løsninger

Hvilke konsekvenser EU-vedtaket om beskyttelsestiltak vil få i Sauda, var lørdag ikke klart.

Men at storpolitikken i Brussel og Washington nå rammer det lille industrisamfunnet hvor smelteverket til Eramet eksporterer halvparten av produksjonen til EU, er ganske klart.

– Vi satte veldig pris på at ministeren tok turen til Sauda for å møte både ansatte og andre saudabuer i en tid der vi opplever usikkerhet, sier kommunikasjonsdirektør Kåre Bjarte Bjelland i Eramets forretningsenhet for manganlegeringer til NTB.

– Det er ikke så enkelt å si hvordan dette blir. Vi må først finne ut hva som skjer i markedet, inkludert hva våre konkurrenter gjør. Vi har et klart mål om å finne løsninger som gjør oss i stand til å opprettholde produksjonen på høyest mulig nivå ved våre tre norske smelteverk i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal, tilføyer han.

Drar til Tyskland

Myrseth sier hun vil fortsette å lete etter løsninger for den berørte industrien i Norge. Neste uke reiser hun til Tyskland sammen med flere representanter fra industrien.

Der vil de blant annet møte storkonsumenter av norske metallprodukter, blant annet bilindustrien.

– Dette vedtaket er fattet, og det vil vare i tre år. Det vi skal gjøre nå, er å få oversikt over de utfordringene som industrien har og begrense skadevirkningene, så skal vi fortsette å ha en aktiv industripolitikk, sier Myrseth.