Nyhetsstudio

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 0 og 1 på natten vil strømprisen der ligge på 1,39 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,36 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,068 kroner, i Nord-Norge blir den 44,7 øre, og i Vest-Norge blir den 1,27 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest og sørøst ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,96 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 21,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 32,1 øre, Sørvest-Norge 34,2 øre, Midt-Norge 45,7 øre og Vest-Norge 71,6 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,017 kroner per kWh og 19,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 97,5 øre per kWh og -0,02 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

De avdekkede ebola-tilfellene i Kongo og Rwanda er bare toppen av isfjellet, sier vaksinekoalisjon. Militsen M23 bekrefter et første tilfelle i Kivu i Kongo.

– Jeg har beskrevet dette utbruddet som toppen av et isfjell. Vi har sett toppen av isfjellet, og toppen, jo nærmere vi kommer den, ser det ut til å være ganske stort, sier Jane Halton, som leder Board of the Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).

Utbruddet øst i Kongo omfatter over 600 mistenkte tilfeller og mer enn 130 virus-tilknyttede dødsfall så langt. WHO har omtalt det som en offentlig helsekrise av internasjonal bekymring.

Torsdag melder den Rwanda-støttede militsen M23 om det første bekreftede tilfellet av ebola i Kivu-provinsen i Kongo, et område som kontrolleres av denne militsen. Personen skal ha kommet fra Kisagangani i den østlige Tshopo-provinsen.

– Vi er nå på mange hundre tilfeller og hundrevis av dødsfall, men sannheten er at de reelle tallene er mye høyere enn dette, sier Halton.

CEPI finansierer utviklingen av nye vaksiner og ser på potensielle kandidater for ebola. Målet er å ha en trygg og effektiv vaksine mot store utbrudd i løpet av 100 dager.

– Muligens, det er et stort løft, sier Halton på spørsmål om dette målet ser ut til å være oppnåelig.

– Jeg kan garantere at vi vil være i en posisjon hvor vi kan svare raskere på dette nå enn vi kunne for fem år siden, framholder hun.

I motsetning til den vanligere Zaire-stammen av ebola, finnes det ingen godkjente vaksiner eller behandling mot Bundibugyo-varianten som nå herjer.

USA, Iran og Russland var blant åtte land som i FNs hovedforsamling stemte imot en støtteerklæring til en klimauttalelse fra FNs øverste domstol.

Også Israel, Saudi-Arabia, Jemen, Liberia og Belarus valgte å stemme nei i avstemningen onsdag.

141 land støttet forslaget. De uttrykte dermed støtte til klimauttalelsen som Den internasjonale domstolen (ICJ) kom med i fjor.

Domstolens vurdering var at verdens land har en juridisk forpliktelse til å beskytte miljøet fra konsekvensene av utslipp av klimagasser.

Land som rammes negativt av klimaendringene, kan ifølge domstolen i noen tilfeller ha krav på erstatning.

– En kraftfull bekreftelse av folkeretten, klimarettferdighet, vitenskap og statenes ansvar for å beskytte folk fra den eskalerende klimakrisen, skriver FNs generalsekretær António Guterres i en kommentar til onsdagens vedtak.

Tyrkia og India var blant landene som avsto fra å stemme da forslaget ble behandlet i hovedforsamlingen.

Sverige kommer til å nå Natos femprosentmål allerede i 2030, fem år før tiden, sier statsminister Ulf Kristersson.

– Vi tar vår ansvar som Nato-alliert alvorlig og med en sterk følelse av hastverk og solidaritet, sa Kristersson på en felles pressekonferanse med Nato-sjef Mark Rutte torsdag.

Som Natos ferskeste medlem er Sverige vertskap for Natos utenriksministermøte, som foregår i Helsingborg torsdag og fredag.

På fjorårets Nato-toppmøte i Haag ble landene enige om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035. 3,5 prosent skal gå til forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent skal gå til forsvarsrelaterte investeringer, som infrastruktur.

– Vi gjennomfører nå den største økningen av forsvarsutgiftene siden den kalde krigen, sier Kristersson.

Hvordan skal Nato 3.0 se ut? Nå starter arbeidet med å stake ut kursen og holde alliansen samlet.

Torsdag er de 32 Nato-landenes utenriksministre i Helsingborg til historiens første Nato-møte i Sverige, alliansens ferskeste medlem. Blant dem er Norges Espen Barth Eide (Ap).

Også USAs utenriksminister Marco Rubio har skjøvet tvil til side og meldt sin ankomst til den 800 år gamle havnebyen i Skåne.

Rubio droppet Natos forrige utenriksministermøte i desember i fjor.

– At Rubio kommer, er en fjær i hatten for Sveriges regjering, sier forsker Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan (FHS) til nyhetsbyrået TT.

Ombalansering

Møtet blir det første store i et Nato som står overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.

Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.

«Ombalansering» kalles det. Men nøyaktig hvordan dette skal skje, og i hvilken takt, er foreløpig uklart.

Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet. EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030. Men om det blir en realitet, vet ingen.

Tillitskrise

Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».

I tillegg kommer striden om Grønland og Trumps krav på øya, noe som har rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.

Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai, uten forvarsel, kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.

USA dropper også å sende 4000 soldater på rotasjon til Polen. I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.

Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.

Unngå flere riper

Håpet i Helsingborg er at utenriksministrene skal bli enige om klare føringer, som kan tas videre på Nato-toppmøtet i Ankara i juli.

Helt overordnet er det å unngå ytterligere riper i forholdet over Atlanteren, sier analytiker Kjell Engelbrekt vid Försvarshögskolan til TT.

– Det er viktig for de europeiske landene å kunne vise en forent front sammen med USA, sier han.

Selv om det lenge har vært klart at USA vil redusere antall soldater i Europa, kom den plutselige uttrekkingen likevel som en kalddusj på europeiske ledere. Rubio kan derfor få klar beskjed fra sine europeiske kolleger:

– Det er ønskelig at slike beslutninger og endringer koordineres med Nato sånn at man unngår overraskelser og eventuelle gap i avskrekkingsevnen. Det tror jeg vil være budskapet fra mange på europeisk side, sa en høytstående Nato-diplomat på en pressebrifing i forkant av møtet.

Nato-sjef Rutte avviser på sin side at uttrekkingen er et problem.

– USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sa han onsdag.

– Ser verre ut fra utsiden

Den siste tiden har det vært mange spådommer om Natos endelikt. Men det ser verre ut fra utsiden enn fra innsiden, mener Nato-diplomaten.

– Om fem til ti år vil vår militære styrke og evne til understøttelse være på et helt annet nivå enn i dag. Og alt dette skrus sammen og tilpasses gjennom Nato. Så Nato er absolutt ikke dødt. Tvert om, sier vedkommende.

–Jeg tror man undervurderer hvor dypt Nato-samarbeidet er.

– Ser Nato dette som et problem? Gjør man noe for å gjenopprette tilliten?

– Det er behov for å kommunisere dette godt til våre egne befolkninger, sånn at både følelsen av trygghet og tilliten til Nato opprettholdes, og dermed også den folkelige støtten til den satsingen vi nå gjør på forsvar.

Ukraina-signaler

Tre saker blir sentrale på møtet i Helsingborg: Økte forsvarsinvesteringer, kraftig oppskalering av forsvarsindustrien og sikre fortsatt støtte til Ukraina.

– Det er viktig både å sørge for at støtten til Ukraina holdes høy og forsøke å få til en bedre byrdefordeling internt i Europa. Signalene fra utenriksministrene vil være viktige fram mot Ankara, sier Nato-diplomaten.

Trening på bruk av taktiske atomvåpen i Belarus har vært en del av den pågående atomøvelsen til Belarus og Russland, ifølge forsvarsdepartementet i Moskva.

Departementet sendte torsdag ut en melding om at styrkene har trent på å overlevere kjernefysiske sprengladninger til rakettsystemet Iskander-M, utplassert i Belarus.

Iskander-M har en rekkevidde på opptil 500 kilometer, og rakettene kan enten utstyres med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.

Øvelsen begynte tirsdag og skal etter planen avsluttes torsdag. Flere enn 64.000 soldater deltar, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

Formålet er ifølge departementet å øve på «forberedelser og bruk av atomvåpen i tilfelle en trussel om aggresjon».

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov hevdet tirsdag at risikoen for direkte sammenstøt mellom Russland og Nato har økt. Grunnen er angivelig at europeiske land fremmer et narrativ om en overhengende fare for krig med Russland.

Elon Musks romfartsselskap SpaceX har som mål å gjennomføre 10.000 oppskytinger i året innen fem år, ifølge den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA.

FAA-sjef Bryan Bedford sier han nylig møtte SpaceX-president Gwynne Shotwell, som orienterte ham om selskapets planer.

– Hun fortalte om SpaceX’ femårsvisjon om å komme opp i 10.000 oppskytinger i året, sier Bedford.

Det tilsvarer i snitt over 27 oppskytinger i døgnet, mer enn én per time, hver dag, året rundt.

SpaceX gjennomførte 170 oppskytinger i 2025 og sendte opp rundt 2500 satellitter. Bedford sier at FAA må se langt bedre driftssikkerhet før det kan bli aktuelt å godkjenne planene.

FAA godkjenner alle kommersielle romoppskytinger i USA og setter begrensninger for å sikre at oppskytinger og eventuelle ulykker i romfarten ikke forstyrrer passasjerflytrafikken.

Han sier samtidig at FAA foreløpig ikke er den begrensende faktoren for romoppskytinger.

– Jeg kan se for meg en framtid der vi blir den begrensende faktoren, fordi vi ikke bevilger nok penger til romfartsteamet vårt, sier Bedford.

Luftfartsmyndighetene må av hensyn til sikkerheten stenge deler av luftrommet ved enkelte oppskytinger, noe Bedford sier kan være svært forstyrrende for flytrafikken.

Nye regnskapstall viser at Elon Musks romfartsselskap SpaceX hadde et underskudd på 4,94 milliarder dollar i fjor, nesten 46 milliarder kroner.

Samtidig hadde romfartsselskapet en omsetning på 18,67 milliarder dollar, ifølge dokumenter som er levert til det amerikanske finanstilsynet SECi Washington.

Også første kvartal i år endte med stort underskudd. Selskapet tapte 4,28 milliarder dollar av en omsetning på rundt 4,7 milliarder dollar.

Tallene blir gjort kjent før det som kan bli en svært stor børsnotering. Ifølge medierapporter ønsker SpaceX en verdsettelse på rundt 2000 milliarder dollar. Selskapet kan hente opptil 80 milliarder dollar i noteringen, som i så fall vil bli den største børsnoteringen noensinne. SpaceX skal sikte mot børsnotering i midten av juni.

Starlink viktig

Regnskapstallene viser samtidig hvor viktig satellittvirksomheten Starlink er blitt for SpaceX. Starlink hadde en omsetning på 3,26 milliarder dollar i første kvartal. Tjenesten har nå rundt 10,3 millioner kunder i 164 land.

Dokumentene viser også at SpaceX har investert mer enn 15 milliarder dollar i den store Starship-raketten. Selskapet venter at Starship kan begynne med kommersielle flyginger etter at testingen er fullført i andre halvår.

Elon Musk har også lagt KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X inn i SpaceX.

Musk har sagt at xAI ikke lenger skal drives som et selvstendig selskap, og at produkter som KI-chatboten Grok i stedet skal markedsføres under navnet SpaceXAI.

Oppgradert Starship klar

SpaceX gjør seg klar til den første testoppskytingen av en oppgradert versjon av kjemperaketten Starship.

Raketten skal etter planen skytes opp fra SpaceX’ base sør i Texas tidligst klokken 00.30 natt til fredag norsk tid.

Oppskytingen blir den tolvte testflygingen med Starship, men den første på sju måneder. Den nye versjonen er større enn forgjengeren og måler rundt 124 meter når hele raketten er satt sammen.

Starship er sentral både i SpaceX’ egne romfartsplaner og i Nasas program for å sende astronauter tilbake til månen.

Det er brudd i lønnsforhandlingene mellom Styrke og Norges Rederiforbund om flyteriggavtalen. Dermed går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren.

– Det var for stor avstand mellom partene, sier forbundsleder i Styrke Frode Alfheim etter at det ble brudd i forhandlingene om flyteriggavtalen med Norges Rederiforbund.

Forhandlingene ble brutt klokken 3.30 natt til torsdag, og dermed går forhandlingene mekling. Når dette vil skje er ikke bestemt. Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan det bli streik på sokkelen.

– Vi forventer et godt økonomisk oppgjør, både for de på matrisen og for de individuelt ansatte. I tillegg skal vi forbedre flyteriggavtalen på flere områder, sa Alfheim da forhandlingene startet.

Også forhandlingene mellom Safe og Norges Rederiforbund brøt sammen natt til torsdag og går dermed videre til mekling. Datoen for dette er ikke kjent.

– Vi kom ikke til enighet og må ha hjelp av riksmekleren, sier forhandlingsleder Kai Morten Anda, 1. nestleder i Safe.

Oppgjøret omfatter rundt 3700 medlemmer i Safe. Økt kjøpekraft og en god pensjonsordning var årets hovedkrav.

Flyteriggavtalen gjelder for flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanente innretninger på norsk sokkel.

Norske myndigheter bidrar med 2,2 milliarder i lånefinansiering til Nscales datasenter utenfor Narvik.

Lånet gis gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som er en statlig forvaltningsbedrift som jobber med å fremme norsk eksport, skriver Nettavisen.

Eksfin er underlagt Næringsdepartementet.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skriver i et skriftlig svar til energipolitiker Sofie Marhaug i Rødt at Eksfin skal bidra med finansiering sammen med fire private banker. Finansieringen for alle partene vil være om lag 7,3 milliarder kroner, hvorav Eksfins andel er rundt 2,2 milliarder kroner.

Ventet å bli lønnsomt

Datasenteret skal lagre og prosessere data for kunstig intelligens. Digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester kan eksporteres. Eksfin har opplyst at eksportandelen er ventet å være godt over kravet på 50 prosent, som forklarer hvorfor det finansieres med statlige eksportmidler.

Aker er førende eier i prosjektet.

Næringsdepartementet sier beslutningen fra Eksfin er tatt på kommersielle vilkår og at det er ventet å bli lønnsomt.

Strømsluk

Nest etter Melkøya er Nscale industriprosjektet i Nord-Norge som sluker mest strøm, ifølge Nettavisen. I første omgang har de fått strøm tilsvarende 110.000 husstander. Prosjektet har fått kritikk for å bidra til å øke strømprisen i Nord-Norge.

– Rødt er sjokkert over at staten bruker 2,2 milliarder på å sponse internasjonale tekgiganter med å bygge datasenter. Ikke bare får de støvsuge Nord-Norge for kraft; staten går ukritisk inn i dette med enorme summer, skriver Marhaug i en epost til NTB.Hun mener det er illevarslende at dette skjer uten noen særlig politisk debatt, og at det offentlige nærmest uten å blunke bidrar til kraftsluket.