Nyhetsstudio

Et mystisk lysfenomen på himmelen er observert fra flere deler av Norge natt til fredag. En russisk oppskyting kan være årsaken.

Både VG, NRK og svenske Expressen og Aftonbladet har fått flere tips om fenomenet.

En NRK-tipser så lysfenomenet i Kristiansund på Nordmøre rundt klokka 2 natt til fredag.

– Plutselig ble hele himmelen dekket av en eller annen form for lyssky. Vi stusset veldig på hva det var, sier tipseren, som anslo at lyset vedvarte i 3–4 minutter.

Det er også kommet inn meldinger om at lysfenomenet ble observert i Sandnessjøen og på Hamarøy i Nordland. Lyset ble også sett i Finland.

Expressen skriver at det ifølge russiske medier ble skutt opp en romrakett i løpet av natten fra rombasen Plesetsk i det nordvestlige Russland, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Norge kan stoppe opp i en krise på grunn av manglende drivstoffberedskap, advarer NHO.

– Dersom vi kommer i en situasjon der vi ikke har tilgang på drivstoff, så rammer det forsvarsevnen, sivilsamfunnet og muligheten næringslivet har til å opprettholde driften sin, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NRK.

– Det er veldig alvorlig for et samfunn som trenger dette drivstoffet i en krisesituasjon, sier han videre.

Mens Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk, er kravet i Norge kun 20 dager.

Etter at Esso la ned raffineriet på Slagentangen i 2021, må over halvparten av dieselen og nesten alt flydrivstoff bli importert til Norge.

Dersom det oppstår en forsyningskrise, står Norge i en svært sårbar situasjon, ifølge Bjarne Schieldrop, sjefanalytiker for råvarer i SEB.

– Greia er jo at når det virkelig blir forsyningskrise, så fungerer ikke disse markedene skikkelig lenger. De som da normalt eksporterer, slutter å eksportere, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) varslet i mars at regjeringen skal ta grep. Forskriften om beredskapslagring fra 2006 skal revideres og sendes på høring i løpet av året, skrev hun i et svar på skriftlig spørsmål fra Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Vi arbeider med tiltak som å øke kravet til drivstofflagring og ferdigstille ei prioriteringsordning for drivstofforsyning, skrev Myrseth.

Norge skal sammen med Brasil lede arbeidet med det nye internasjonale fondet for regnskogen. Norge skal låne 30 milliarder kroner til fondet.

– Å beskytte regnskogen er det mest effektive klima- og naturtiltaket Norge kan gjøre internasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Tropical Forest Forever Facility (TFFF) omtales av regjeringen som «den største satsingen for internasjonalt samarbeid om regnskog siden Norge lanserte sin regnskogsatsing for 18 år siden».

– Nå får Norge altså en lederrolle i det som er blitt kalt «regnskogens oljefond», skriver regjeringen.

Bidrar med milliardlån

Fondet ble lansert under klimatoppmøtet i Brasil i fjor, og i samme slengen annonserte også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) et norsk lånebidrag på inntil 30 milliarder kroner.

Klima- og miljødepartementet understreker at lånet blir gitt på visse vilkår, blant annet tilstrekkelig finansiering fra andre.

Til sammen ble det annonsert bidrag på over 65 milliarder kroner på klimatoppmøtet, fra Brasil, Indonesia, Tyskland, Frankrike og Norge.

– Målet er å nå 100 milliarder kroner innen utgangen av 2026. Det langsiktige målet er at fondet skal ha en kapital på 1.250 milliarder kroner, opplyser regjeringen.

– Litt på samme måte som oljefondet

Brasil er initiativtaker til det fondet og skal sammen med Norge ha rollen som styreleder.

Nyheten ble annonsert av utviklingsminister Åsmund Aukrust på et ministermøte om TFFF i forbindelse med Verdensbankens vårmøte i Washington DC i natt.

– Å ta vare på tropisk skog er dobbelt viktig, både som klimatiltak og for å bevare et uerstattelig biologisk mangfold. Det er viktig for oss at dette arbeidet lykkes i det som ellers er krevende tider for internasjonalt samarbeid, sier Aukrust.

Regjeringen forklarer måten fondet skal arbeide på slik:

– Det spesielle med TFFF er at landene vil få private til å investere gjennom et fond som skal gi avkastning – litt på samme måte som det norske oljefondet. Deler av denne avkastningen skal gå til land som bevarer regnskogen sin. Fordi det er snakk om avkastning fra et langsiktig fond, vil fondet bli uavhengig av bistandsmidler på sikt.

Trafikken gjennom Panamakanalen økte med 3,7 prosent mellom oktober og mars, sammenlignet med samme periode ett år tidligere.

Totalt passerte 6288 fartøyer gjennom kanalen i seksmånedersperioden.

Fellesforbundet og SV refser partiene som er mot å bygge flytende havvind i Norge. Et av dem er Rødt, som i utgangspunktet står både SV og Fellesforbundet nær.

Satsingen på flytende havvind utenfor Utsira vil koste 35 milliarder kroner i subsidier. Høyre har varslet at de vil sette på bremsen i prosjektet – og føyer seg inn i gruppen av havvindkritikere sammen med Rødt og Frp.

I Klassekampen kritiserer Fellesforbundet og SV partiene for å vende ryggen til den industrielle storsatsingen som havvind er tiltenkt.

SV-leder Kirsti Bergstø sier hun er bekymret over at stadig flere peker på havvind og kaller det sløsing. Hun vil heller kalle det en nødvendig investering i norske arbeidsplasser, og i omstillingen av samfunnet.

– Det er nå verftene roper etter oppdrag, og det er nå leverandørindustrien trenger å se nye prosjekter komme inn, sier Bergstø.

Rødt har derimot ingen tro på at det blir en stor industrisatsing på flytende havvind i Norge og mener pengene kan brukes bedre på andre tiltak.

Nestleder og energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug mener Fellesforbundet og SV overvurderer hvor mye en eventuell utbygging av havvind kommer til å ha å si for norske verft

– Jeg har ikke tro på at dette vil sysselsette norske verft. Nordsjø II gikk ikke til et norsk selskap, og vi vet heller ikke om det faktisk blir bygd. Jeg ser verken vilje eller evne hos regjeringen til å prioritere norsk industri i disse utbyggingene.

USA har varslet flere europeiske land om at planlagte våpenleveranser kan bli forsinket, fordi krigen med Iran tærer på amerikanske lagre.

Det opplyser flere kilder med kjennskap til saken til nyhetsbyrået Reuters. Forsinkelsene vil ramme flere land, blant annet i Baltikum og Skandinavia, ifølge kildene.

Noen av våpnene er kjøpt gjennom det amerikanske programmet Foreign Military Sales (FMS), men er ennå ikke levert. Amerikanske myndigheter har de siste dagene informert europeiske land om at leveransene trolig vil bli utsatt.

Verken Det hvite hus eller det amerikanske utenriksdepartementet har kommentert saken. Pentagon har heller ikke besvart forespørsler om kommentar.

Europeiske tjenestepersoner sier utsettelsene svekker deres forsvarsevne og setter dem i en vanskelig situasjon.

Iranere kan igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, og internettilgangen er delvis gjenopprettet for første gang siden i slutten av februar.

Myndighetene har åpnet for internasjonale samtaler til fasttelefoner «som del av en gradvis oppmykning av kommunikasjonsrestriksjonene», men samtaler til mobiltelefoner er fortsatt blokkert, ifølge lokale medier.

Tjenester fra Google er også tilgjengelige igjen etter nær 50 dager, men fungerer fortsatt ustabilt.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at angrepene startet 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

Offisielt begrunner myndighetene nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen i sosiale medier.

Ti tidligere norske F-16-fly befinner seg fortsatt i Belgia, viser det seg – fire flere enn tidligere kjent, skriver Bodø Nu.

Fire av flyene ble fraktet til selskapet Sabena Engineering i januar 2025 for klargjøring til bruk i Romania, men er ennå ikke levert.

Forsvarsdepartementet bekrefter situasjonen overfor Bodø Nu.

– Flyene befinner seg fortsatt i Belgia, noe som skyldes en kombinasjon av knapphet på kritiske deler og kapasitet hos Sabena som følge av stadig økende oppdrag fra Ukraina, sier seniorrådgiver Lars Gjemble.

Sabena har fått økt press etter at Belgia forlenget bruken av egne F-16, noe som spiser av kapasiteten. Samtidig står KAMS Bodø – som har klargjort de øvrige Romania-flyene – uten nye kontrakter og varsler omstrukturering.

Gjemble utelukker at flyene sendes tilbake til Norge.

– Det vil forsinke leveransen vesentlig, sier han.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) bekreftet tidligere denne måneden at seks F-16-flyene som ble lovet til Ukraina i 2023, ikke er satt inn i tjeneste. Alle flyene står på et verksted i Belgia.

Dette til tross for at forsvarssjef Eirik Kristoffersen og to forsvarsministre tidligere har gitt inntrykk av at flyene var levert. Saken har ført til kraftige reaksjoner.

– Dette ser ut som en skandale. Jeg blir faktisk rasende. De fleste i Norge har trodd at de norske flyene var på vingene og beskyttet Ukraina, sa Peter Frølich (H), leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, til NRK forrige uke.

USAs president Donald Trump sier Iran har forpliktet seg å ikke ha atomvåpen på flere tiår. De skal også ha sagt seg villige til å gi fra seg anriket uran.

Den amerikanske presidenten sier at Iran har gått med på en rekke ettergivelser, uten at dette er bekreftet fra iransk hold.

– Iran er villige til mye nå som de ikke har vært villige til tidligere, sier Trump, som stoppet og snakket med en rekke journalister på vei om bord i Marine One.

Blant annet sier han at Iran har gått med på å ikke ha atomvåpen, i form av en «veldig kraftfull uttalelse» som varer lengre enn 20 år.

– De har gått med på å gi tilbake atomstøvet, sier Trump, en betegnelse han bruker på lagrene av anriket uran som USA mener kan brukes til å bygge atomvåpen.

Iran selv har i lang tid avvist at de utvikler atomvåpen og benektet anklagene fra USA og Israel. Isteden har de sagt at atomprogrammet alltid har hatt sivile formål.

USAs president Donald Trump sier det gjøres «mye fremskritt» med tanke på Iran. Han sier det kan bli møte mellom USA og Iran i løpet av helgen.

Den amerikanske presidenten sier «Iran har gått med på nesten alt» og sier seg også villig til å ta turen til Pakistans hovedstad Islamabad hvis en eventuell fredsavtale blir oppnådd der.

– Det er en veldig god sjanse for at vi får til en avtale, sier Trump.

78 nordmenn har mottatt advarsel fra Kripos etter å ha blitt identifisert som brukere av ulovlige DDoS-tjenester. Det er også opprettet straffesak mot én mann.

Det skjer etter at Kripos deltok i en internasjonal aksjon 13. april, koordinert av Europol med 21 land. Totalt ble over 3 millioner brukere identifisert globalt, 23 ble pågrepet og 53 domener stengt.

– DDoS-angrep rammer både offentlige og private virksomheter og kan føre til store økonomiske tap og driftsforstyrrelser. Mange av brukerne er unge mennesker som kanskje ikke forstår alvoret i handlingene sine, sier politioverbetjent Lene Andreassen Sønsthagen i Kripos i en pressemelding.

Et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service), eller tjenestenektangrep, er et digitalt angrep som overbelaster nettsteder eller tjenester med store mengder falsk trafikk fra et botnett av infiserte enheter.

– Vi ønsker å gjøre det helt klart at bruk av slike tjenester er straffbart. Samtidig vil vi nå ut til unge brukere før de havner i en kriminell løpebane, sier politiadvokat Terje Michelsen i Kripos.