Nyhetsstudio

Mange vann og enkelte fjorder dekkes nå av blank is som frister til å finne fram turskøytene, men isen kan være farlig tynn.

Bunnefjorden i Oslo har stor tilførsel av ferskvann som legger seg på overflaten og fryser til. Dermed er den nå nesten helt dekket av is.

Tirsdag var Håvard Tørring og Frøydis Helen Tørring på en lang skøytetur der.

– Det var helt fantastisk i dag, det er ikke ofte det er så fint i Bunnefjorden, at isen har lagt seg så fint hele veien fra Breivoll og ut forbi Ingierstrand, forteller Håvard Tørring til NTB.

Vår fotograf møtte paret tilfeldigvis, og vi spurte selvsagt om isen er trygg.

– Av prinsipp sier vi aldri at isen er trygg å ferdes på, men ferdsel på naturis kan gjøres trygt. Det forutsetter at du har utstyr, kunnskap og går sammen med noen. Når jeg går alene, legger jeg inn større sikkerhetsmargin, sier Tørring.

Bruk isstav

Han er medforfatter av boken «Turskøyting i Norge», og har flere råd å komme med til de som vil prøve skøytene.

– Noe av det viktigste er bruken av isstav. Et kakk med den og jeg vet om isen bærer. Med isstaven vet jeg alltid hva jeg går på. Det er noe av det som gjør at du på en trygg måte kan ferdes på is som ingen har vært på før.

I tillegg har Tørring alltid ispigger på seg, for å kunne komme opp fra vannet hvis isen gir etter.

– I sekken har vi fult skift i en vanntett pose. Den gir oppdrift slik at du i stedet for å ligge ned til halsen i vann, så blir du liggende til et sted opp på magen eller brystkassa. Det gjør det veldig mye lettere å komme seg opp. Og etter å ha skiftet til tørt kan vi fortsette turen.

Hvis du går gjennom isen

Hvis du har uflaks og går gjennom isen, er det viktig å beholde roen.

– Det kalde vannet gjør at du får en naturlig trang til å hyperventilere. Det er viktig å beholde roen, og bruke det første halve minuttet til å roe ned pusten. Så kan du tenke på å komme deg opp av vannet. Vi planlegger for at det å gå gjennom isen er noe som kan skje, men at det skal være udramatisk.

Foreningen Turskøyting arrangerer kurs og øvelser for de som ønsker å begi seg ut på glattisen. I 2024 laget foreningen sammen med organisasjonen Flyt nasjonale isvettregler.

På Facebook kan man finne informasjon i den åpne gruppen Turskøyting på Østlandet, som har 16.500 medlemmer.

Oslo brann- og redningsetat sendte for øvrig tirsdag ut følgende beskjed på X:

«110-sentralen får henvendelser om ferdsel på is. Isen er fortsatt ny og det er store variasjoner på hvor trygg den er. Bruk sunn fornuft, hvis du er i tvil, er du ikke i tvil. Det er viktig å undersøke nøye, http://varsom.no kan bistå med indikasjoner.»

Togtrafikken er delvis gjenopptatt i tunnelen som forbinder Storbritannia og Frankrike etter et strømbrudd. Natt til onsdag ventes problemene å være løst.

– Arbeidet fortsetter utover kvelden, og det bør åpne for normal trafikk i løpet av natten, skriver tunneloperatøren Getlink like etter klokken 19 norsk tid.

Forstyrrelsene rammer en av Europas travleste internasjonale togkorridorer midt i høysesongen for vinterreiser.

Eurostar-togene fra London går til Paris, Brussel, Amsterdam og Disneyland Paris.

Strømproblemene ble først meldt rundt klokken 13 tirsdag. Like etter klokken 16 var trafikken i gang igjen, men bare delvis. Det vil fortsatt være store forsinkelser og mulighet for innstillinger, advarer togselskapet Eurostar.

– Vi anbefaler alle våre passasjerer på det sterkeste å utsette reisen til en annen dato, skriver Eurostar i en uttalelse.

(©NTB)

Strømmen er tilbake for de fleste på Helgeland etter ekstremværet i romjula. Nettselskapet Linea anslår de totale kostnadene til rundt 50 millioner kroner.

Selskapet sier at kombinasjonen av svært vått terreng og lite tele i bakken ga langt større konsekvenser enn normalt, og at strømnettet har blitt mer sårbart. Det melder NRK.

– Dersom man vet at bygget har vært strømløst over tid, eller fortsatt er uten strøm, må man vurdere forebyggende tiltak som tømming av vann, tilsyn eller alternativ oppvarming der det er mulig, sier leder for kommunikasjon Frode Dorp i en pressemelding.

Mye av skadeomfanget skal skyldes trær som veltet over linjene.

Under uværet ble også mobilbasestasjoner slått ut, og selskapet mener det er behov for bedre samhandling mellom nettselskaper og mobilaktører om prioriteringer ved store strømbrudd.

De gjenværende avbruddene gjelder i hovedsak fritidsboliger og anlegg i noe utilgjengelig terreng. Linea sier at feilrettingen derfor kan ta tid.

(©NTB)

Unge er mer bekymret for fremtiden enn før, viser en undersøkelse. Snu på situasjonen, sier toppsjefene i DNB og NHO, som gir et stikk til universitetene.

– Hvis jeg var 20 år i dag, hadde jeg vært kjempeoptimistisk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.

Han og Kjerstin Braathen – sjef i Norges største bank, DNB – har nettopp sett resultatene fra Ung-undersøkelsen. Og i motsetning til Almlid, er ikke dagens unge veldig optimistiske.

Undersøkelsen viser at unge i alderen 15 til 29 år blant annet er mer bekymret for egen økonomi enn tidligere, er urolige for ny teknologi, og at de frykter at sin generasjon får det dårligere enn den forrige.

Overrasket over akademia

Frykt for kunstig intelligens (KI) er unødvendig, mener Almlid og Braathen. Jobber som forsvinner, blir erstattet av nye, sier de.

– Jeg tror vi glemmer noen ganger at kunstig intelligens ikke har noe med emosjonell intelligens å gjøre, og den er kjempeviktig. Vi trenger folk som jobber sammen, skaper tillit, er nysgjerrige og finner ut av ting sammen, sier DNB-sjefen.

– Og disse tingene er jeg litt overrasket over at akademia ikke har kommet lenger med å legge inn i sine studier.

Braathen sier at hun også blir overrasket når det snakkes om opptil 75 prosent selvstudier i enkelte utdanningsløp. Det er NHO-sjefen enig i.

– Å tro at man ikke skal samle folk i utdanningsløpet, og at alle bare skal sitte på en skjerm. Helt feil, konstaterer Almlid.

– Evnen til samarbeid og å finne gode løsninger, det burde akademia tatt med åpen hånd og tenkt at det skal vi her hjemme være gode på. Og ikke tro at fjernundervisning for eksempel er svaret på alle ting.

Mye har skjedd siden 2020

Ung-undersøkelsen viser at bekymringene for klimaendringer, fattigdom og helse i andre land og rasisme har blitt mindre i 2025 sammenlignet med 2020.

Samtidig har bekymringene blitt større for økte priser, egen økonomi, krig, desinformasjon, demokratiet og tempoet på utviklingen av kunstig intelligens.

I perioden fra 2020 til i dag har det vært kraftig prisvekst, rentene har økt 14 ganger – og blitt kuttet to – og gått fra 0 prosent i 2020 til nå å være på 4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut i 2022, og Russlands struping av gasstilførselen til europeiske land førte til høye energipriser, også i Norge.

– Det er klart at dette krabber tettere på livet enn at klimaendringene velter inn over oss. Det er det som treffer nærmest, som ofte trigger de største bekymringene, sier DNB-sjefen.

– Vær tålmodig

Likevel ser de to næringslivstoppene lyst på utsiktene til dagens unge, enten de er på dørstokken til eller er helt nye i arbeidslivet.

De peker på at ledigheten i Norge i dag er lav – 2,1 prosent, ifølge Navs tall for desember – og at problemet egentlig er bedrifters mangel på riktig arbeidskraft.

– Det tar litt tid for noen å få jobb nå, fordi du må søke på flere stillinger, men det er jobb til folk. Vi har jo spurt medlemmene igjen nå, der seks av ti svarer at de ikke får tak i kompetansen de trenger, sier NHO-sjef Almlid.

Samtidig er det flere yrkesgrupper som rapporterer at de sliter med å få jobb etter utdanning, som for eksempel psykologer, arkitekter og lektorer enkelte steder.

Men Almlid ber nyutdannede være tålmodige og fleksible.

– Jeg tror man må være innstilt på at man kanskje må skifte jobb underveis, eller å ta videreutdanning. Og kanskje må du tåle å flytte på deg også noen ganger.

– Bekymringer tjener jo bare egentlig ett formål, at det setter økt trykk på handling og tiltak, tilføyer Braathen.

Tre råd hver

NHO-sjefen og DNB-sjefen har tre råd hver til dagens unge.

– Bygg relevant kompetanse i bunn, og det kan være utrolig mange ting. Skaff deg erfaring, uansett hva det er. Og kom i gang med sparing, få en forståelse for økonomi og vær nysgjerrig på hvor spennende det faktisk kan bli. Det er tre gode pilarer å bygge på ut fra ungdomstiden, sier DNB-sjef Braathen.

– Prøv å få deg en jobb på siden av skolen, det er veldig mye læring i det. Ta en god utdanning. Gjerne en utdanning som du har lyst på, men det er veldig lurt å tenke på om utdanningen også er en vei inn i en jobb? Og det tredje, vær nysgjerrig på og lær deg ny teknologi, sier NHO-sjef Almlid.

(©NTB)

Russland offentliggjorde tirsdag en video som angivelig viser en rakett som er utplassert i Belarus, og som skal være umulig å avskjære.

Raketten med navnet Oresjnik skal kunne bære atomladninger og betegnes som hypersonisk. President Vladimir Putin har tidligere sagt at raketten vil ha en hastighet som er minst ti ganger lydens og dermed umulig å uskadeliggjøre.

Oresjnik utplasseres hos Russlands nær allierte Belarus og skal angivelig øke russernes evne til å nå mål over hele Europa i tilfellet krig.

Det statlige nyhetsbyrået Tass sier at det er første gang forsvarsdepartementet viser det mobile Oresjnik-systemet. Utplasseringen i Belarus, som grenser mot Nato-medlemmene Polen, Litauen og Latvia, skjer på et tidspunkt da spenningen knyttet til Ukrainas skjebne er på et foreløpig høydepunkt.

To amerikanske forskere som Reuters viser til, har studert satellittbilder fra området og mener at rakettene og utskytingsrampene er utplassert på en tidligere flybase i det østlige Belarus.

Russerne testet en konvensjonell versjon av Oresjnik mot et mål i Ukraina i november 2024.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 84,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 89,7 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn tirsdag og 51,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,09 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,38 kroner per kWh og snittprisen var 1,17 kroner.

Maksprisen onsdag på 89,7 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 6,4 øre høyere enn tirsdag og 47,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,34 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,7 øre, dekkes 13,3 øre.

Minsteprisen blir på 81,09 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 68,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,046 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 40,4 øre høyere enn tirsdag og 61,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 28,1 øre per kWh og snittprisen var 24,7 øre.

Maksprisen onsdag på 1,046 kroner per kWh er mellom klokken 15 og 16. Den er 19,8 øre høyere enn tirsdag og 95,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,22 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,046 kroner, dekkes 26,7 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 12,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 70,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 98,09 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn tirsdag og 58,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 50,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 28,1 øre per kWh og snittprisen var 24,7 øre.

Maksprisen onsdag på 98,09 øre per kWh er mellom klokken 15 og 16. Den er 20,2 øre lavere enn tirsdag og 80,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,45 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 98,09 øre, dekkes 20,7 øre.

Minsteprisen blir på 50,3 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,013 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,28 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 3,07 øre høyere enn tirsdag og 64,08 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,38 kroner per kWh og snittprisen var 1,16 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,28 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 1,1 øre høyere enn tirsdag og 81,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,83 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,28 kroner, dekkes 48,4 øre.

Minsteprisen blir på 81,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 99,01 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,31 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 3,9 øre lavere enn tirsdag og 63,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 79,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,38 kroner per kWh og snittprisen var 1,16 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,31 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 16 og 17. Den er 12,1 øre lavere enn tirsdag og 85,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,86 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,31 kroner, dekkes 50,9 øre.

Minsteprisen blir på 79,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.