Nyhetsstudio

Nesten 500 skip er innesperret i Persiabukta, vest for Hormuzstredet. Over 20 av dem er tilknyttet Norge.

Mer enn 230 oljetankere og 250 cargoskip er låst inne i Persiabukta, ifølge BBC. De fleste er enten tomme eller delvis lastet, mens et fåtall synes å være fullastede.

Over 20 av disse skipene er norsktilknyttede fartøy, opplyser Rederiforbundet til E24.

– Det er positivt dersom det nå går mot en politisk enighet som innebærer gjenåpning av Hormuzstredet, ikke minst for de tusenvis av sjøfolk som har stått i en svært krevende situasjon over tid, sier beredskapsdirektør Audun Halvorsen i Norges Rederiforbund til NTB.

De fleste skip er konsentrert rundt oljeterminaler i Saudi-Arabia, Irak og De forente arabiske emirater.

Antall fartøyer sperret inne i bukta er sannsynligvis høyere enn rapportert, siden mange ikke kringkaster sin posisjon og derfor ikke vises i dataene.

Hvithvalen som har oppholdt seg i Drammenselva siden april, har svømt mot Drammensfjorden, melder Fiskeridirektoratet.

Den har også tidligere tatt turen nedover elva, men snudde og svømte tilbake mot Hokksund.

– Det er for tidlig å si om den har fått nok av ferskvann og vil tilbake til sjøen, skriver direktoratet.

Hvalen synes å være i tilfredsstillende form, og folk holder passende avstand. Det er opprettet sikringssoner for fisking rundt hvalen, og Fiskeridirektoratet ser derfor ikke behovet for ytterligere tiltak.

Skuelystne blir bedt om å holde avstand og ikke mate hvalen.

Kort tid etter at Iran og USA signerer en avtale om åpning av Hormuzstredet, er Frankrike og Storbritannia klare til å bidra.

Det sier Frankrikes president Emmanuel Macron i forkant av G7-møtet som starter i Evian i Frankrike i dag.

– G7 vil gjøre alt for å sikre at Hormuz gjenåpnes, sa Macron mandag.

Han sier det skal skje uten at skip må betale bompenger, og at oppdraget skal ledes av Frankrike og Storbritannia. De skal være klare på 2-3 dager etter at avtalen inngås, noe som er ventet å skje fredag. Oman har sagt at de godtar en internasjonal operasjon, ifølge Macron.

Nederland og Italia skal også bidra, sier presidenten.

Utenriksdepartementet har foreløpig ikke besvart NTBs henvendelse om hvorvidt Norge kommer til å bidra.

Macron tar mandag kveld imot USAs president Donald Trump i Evian i Frankrike til sitt siste G7-møte som Frankrikes president. De to skal først ha et separat møte, før det blir en arbeidsmiddag med alle G7-lederne.

De borgerlige partiene vil at staten skal selge Haugesund Lufthavn Karmøy. Nå åpner Senterpartiet for et salg, men med flere vilkår.

Saken skal opp til behandling i Stortinget mandag.

Høyre, Frp og KrF har sammen foreslått å selge både flyplassen, flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer, men regjeringen er imot.

Med Senterpartiet på laget, kan det bli flertall for et salg.

Og nå kommer altså Senterpartiet med et kompromissforslag – der flyplassen selges, men med flere vilkår.

Stiller flere krav

I utgangspunktet ville de borgerlige partiene stille krav om at«nasjonale sikkerhetsinteresser» og «lufthavnens funksjon som beredskapsressurs» skulle ivaretas ved et salg.

I sitt såkalte løse forslag til saken, stiller Senterpartiet i tillegg flere andre krav, blant annet:

* Statlig forkjøpsrett dersom lufthavnen eller tilhørende arealer skulle bli forsøkt videresolgt av de som kjøper den.

* Klausul om at eiendommen(e) kun kan benyttes til luftfartsformål.

* Offentlig eierandel i ny eierkonstellasjon skal være minst 35 prosent

Hvis disse og andre krav ikke blir oppfylt i en salgsavtale, skal statlige Avinor overta flyplassen.

Overrasket over kravene

De nye kravene skuffer Frp, men partiet utelukker ikke at de kan gå for kompromisset.

– Vi er overrasket over at de kommer med disse kravene. Vi visste at Sp jobbet med noe, men vi fikk dette fredag og er usikre på hvordan vi skal forholde oss til det, sier Frps Bård Hoksrud, som leder transportkomiteen på Stortinget, til Haugesunds Avis.

Senterpartiets Geir Pollestad mener det vil være underlig om Frp, Høyre og Frp ikke støtter det nye forslaget.

Han ser for seg at kommunene i området, havneselskapet eller andre offentlige aktører i området kan stå for den offentlige eierandelen på 35 prosent.

– Hver enkelt kommune må vurdere om de vil være med på dette. For Sp er det heller ikke katastrofe om en salgsprosess ikke fører fram, da vil Avinor ta over. Vi mener uansett at disse betingelsene er viktige, sier Pollestad.

Alternativ modell

Haugesund Lufthavn Karmøy har siden 2019 vært pilot for en annen måte å drive flyplasser på, på initiativ fra Solberg-regjeringen.

Mens Avinor fremdeles eier selve infrastrukturen, står et privat selskap – der det offentlige eier 35 prosent – for den daglige driften.

Bakgrunnen for at de borgerlige partiene vil selge flyplassen, er blant annet at de frykter at staten vil legge den ned.

– I 2033 åpner Rogfast og knytter sør- og nordfylket sammen med betydelig kortere reisetid. Dette vil redusere statens behov for en statlig drevet flyplass på Haugalandet, og det vil være stor risiko for at en slik flyplass vil bli nedlagt, skriver de i forslaget sitt.

– Med et salg av flyplassen nå vil lokale eiere kunne etablere en økonomisk drift uten støtte av staten.

Rederiforbundet sier det fortsatt vil være store konsekvenser i flere måneder, selv om Hormuzstredet skulle åpnes nå.

– Det er positivt dersom det nå går mot en politisk enighet som innebærer gjenåpning av Hormuzstredet, ikke minst for de tusenvis av sjøfolk som har stått i en svært krevende situasjon over tid, sier beredskapsdirektør Audun Halvorsen i Norges Rederiforbund i en kommentar til NTB.

Han sier det samtidig gjenstår mange avklaringer etter at USA og Iran i natt kunngjorde en avtale som skal åpne stredet og avslutte krigføringen i området.

– Detaljene i en mulig avtale og rammene for eventuell utseiling er fortsatt uavklart, og det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av utlagte miner i hovedseilingsleden, sier Halvorsen.

Han sier en gjenåpning fortsatt vil innebære store konsekvenser.

– Våre medlemmer vurderer situasjonen fortløpende, og hensynet til sikkerheten for mannskap og fartøy vil alltid veie tyngst. I tillegg vil det være en omfattende og krevende logistisk operasjon å få et stort antall fartøy trygt utDet vil kreve tett koordinering mellom myndigheter, internasjonale organisasjoner og næringen, sier Halvorsen.

– Selv om det skulle oppnås reell enighet om en «gjenåpning» av stredet, vil situasjonen ha store konsekvenser for skipsfarten i flere måneder fremover.

Avtalen mellom Iran og USA skal etter planen signeres i Sveits fredag.

Havarikommisjonen i Danmark konkluderer at det var en menneskelig feil som førte til togkollisjonen der over 20 personer ble skadet i april.

Ett av togene kjørte forbi Slotspavillionen stasjon, hvor det i utgangspunktet skulle ha stanset og ventet på at det andre toget passerte, ifølge den foreløpige rapporten.

Toget fortsatte videre på strekningen med kun ett spor og kolliderte med det andre toget mellom Hillerud og Kagerup på Nordsjælland, omtrent 30 kilometer nord for København.

– Det er ingenting som tyder på at det har vært en svikt i det tekniske systemet, sier Klaus Seneca i havarikommisjonen til danske TV 2 Kosmopol.

Ulykken skjedde om morgenen 23. april og førte til at over 20 personer ble skadet, hvorav ti ble alvorlig.

Det går vanligvis rundt ett år før den endelige rapporten er ferdigstilt, opplyser havarikommisjonen.

Like før klokken 10 gikk strømmen i et område i Oslo sentrum. Kort tid senere var feilen rettet.

106 kunder i sentrum er berørt av strømbruddet, viser en oversikt fra Elvia.

Pressens hus, der NTB holder til, var blant bygningene som er rammet av strømbruddet.

I det NTB kontaktet Elvia for en statusoppdatering, kom lysene på igjen i lokalet.

Kommunikasjonsrådgiver Åsmund Strand Johansen i Elvia bekrefter overfor NTB at dette ikke var et synsbedrag.

– Alle kundene har fått strømmen tilbake igjen, sier han klokken 10.20.

Mandag sa Beslutningsforum ja til å innføre kreftmedisinen Carvykti i Norge, etter å først ha sagt nei til behandlingen i mars.

– Dette er virkelig en gledenes dag! Vi i Kreftforeningen er utrolig glade for at Norge sier ja til å innføre celleterapien Carvykti for beinmargskreftpasienter. Dette er en behandling som gir mange, mange ekstra leveår for alvorlig syke pasienter, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til NTB.

Medisinen, Ciltacabtagene autoleucel (Carvykti), brukes til behandling av voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose. Det er de med beinmargskreft som har fått en annen behandling før, men der sykdommen har kommet tilbake, som skal få behandlingen, opplyser NRK.

Carvykti har tidligere vært behandlet i Beslutningsforum, og blitt besluttet ikke innført.

– Vi har fått et nytt pristilbud fra leverandør, og det er gjort en fornyet vurdering opp mot relevant komparator for norske forhold, sier Jan Frich, leder av Beslutningsforum i en pressemelding.

– Både Sverige og Danmark har allerede sagt ja, og vi ble derfor utrolig skuffet og overrasket da Norge sa nei i mars. At behandlingen kom opp igjen etter så kort tid, vitner om at de har tatt oss og pasientene på alvor og at prisforhandlingene første fram. Det er vi takknemlige for, sier Ross.

Kreftforeningen anslår at 150 pasienter trenger medisinen.

Oljeaksjene på Oslo Børs er betydelig ned på nyheten om avtale mellom Iran og USA.

Samtidig har også oljeprisen falt kraftig etter meldingene søndag kveld om en avtale mellom USA og Iran, som innebærer åpning av Hormuzstredet.

Et fat nordsjøolje går like før klokken 10 mandag for 83,3 dollar fatet. Det er rundt seks dollar ned siden børsen stengte fredag.

Oljeprisfallet drar også oljeaksjene på Oslo Børs ned. Equinor er ned hele 6,6 prosent mandag formiddag.

Aker BP er ned 6,73 prosent, mens Vår Energi er ned hele 7,27 prosent.

Det drar også hovedindeksen ned med 1,3 prosent mandag formiddag.

I 2025 kastet vi 2.131.000 tonn husholdningsavfall og til sammen 241.000 tonn matavfall, ifølge nye tall fra SSB.

Antall tonn matavfall økte mer enn 14 000 tonn sammenlignet med året før. Matavfall utgjør 11 prosent av den totale mengden avfall fra husholdningene.

– Mens vi ser en økning i matavfall på 7 prosent fra året før, ser vi også en nedgang i restavfall på 4 prosent. Tallene viser at kravene om kildesortering av matavfall fra private husholdninger fungerer, sier seniorrådgiver Manju Chaudhary i Statistisk sentralbyrå.

Restavfall er den avfallstypen vi kaster mest av i husholdningene, og utgjorde 38 prosent av avfallet vårt i 2025.