Nyhetsstudio

Oppskytning, overvåking og sikker kommunikasjon blir prioriterte områder.

– Rommet er blitt viktigere for oss enn mange tenker over. Det handler om alt fra sikker kommunikasjon til å ha oversikt i våre nærområder, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en uttalelse fra næringsdepartementet.

Tirsdag møtte hun Tysklands minister for forskning, teknologi og romfart, Dorothee Bär, i Tromsø for å signere mandatet til den nye arbeidsgruppen som får ansvaret for å følge opp samarbeidet.

– Vi tar et felles ansvar for Europas suverenitet i rommet, sier Bär.

Satellitter i rommet brukes blant annet til kommunikasjon, overvåking og navigasjon.

– Dette gir også muligheter for norsk næringsliv. Tettere samarbeid med Tyskland kan gi innpass i nye markeder for norske romaktører. Det er bidrar til å styrke konkurransekraften vår, sier Myrseth.

Enova gir støtte til Elkem for å utvikle biokarbon-pellets som kan erstatte fossilt kull i norske smelteverk. Det kan kutte én prosent av Norges utslipp.

Målet er at halvparten av kullet i Elkems silisiumproduksjon skal komme fra fornybare trematerialer innen 2030. Lykkes prosjektet, kan det kutte klimagassutslipp med en halv million tonn CO2 i året – tilsvarende drøyt én prosent av Norges totale utslipp, opplyser Elkem i en pressemelding.

Totalbudsjettet for prosjektet er 242 millioner kroner. Enova dekker 87 millioner, mens Elkem finansierer resten selv.

– Det er ikke hver dag vi ser klimaprosjekter av denne størrelsen i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i pressemeldingen.

Elkem driver fem smelteverk i Norge og produserer silisiumprodukter. Produksjonen står for 2 prosent av landets samlede klimagassutslipp.

I dag bruker selskapet treflis i en firedel av produksjonen, men ovnene tåler ikke mer. Resten av produksjonen – 75 prosent – skjer fortsatt med fossilt kull.

Ifølge Elkem er løsningen pellets av biokarbon, men disse finnes ikke med riktig kvalitet i dag. Biokarbonet som er tilgjengelig støver og kan ta fyr av seg selv. Elkem skal derfor teste nye varianter fra ulike leverandører.

I Tyskland gjøres det tirsdag et nytt forsøk på å befri en knølhval som har vært strandet utenfor landets kyst i en måned. Målet er å få den ut på dypere vann.

Den 13 meter lange hvalen, som har fått kallenavnet Timmy, har skapt stort engasjement i Tyskland siden den strandet nær Lübeck i slutten av mars.

Redningsaksjonen nå innebærer å laste Timmy på en spesiallekter for å frakte ham fra kysten ved Østersjøen til dypere vann i Nordsjøen. Timmy har blitt undersøkt av en veterinær som har gitt grønt lys til hvaltransporten.

– Ideelt sett burde vi ha hvalen på lekteren innen solnedgang, sier Till Bachaus, miljøminister i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Timmy ble først observert på en sandbanke 23. mars, før han kom seg løs – og deretter satte seg fast igjen flere ganger.

Gamvik kommune aksepterer boten på 500.000 kroner etter den asfalterte en grusvei inne i Slettenes naturreservat.

Asfalten ut til Slettnes fyr blir av den dyre sorten for Gamvik kommunes, skriver iFinnmark. Kommunen har bestemt t den ikke anker dommen fra Hålogaland lagmannsrett om en bot på 500.000 kroner.

Den 1,6 kilometer lange veistrekningen ut til fyret ligger i et naturreservat som også omfatter et spesielt viktig våtmarksområde.

Den daværende kommunedirektøren besluttet egenhendig å asfaltere den tidligere grusveien i august 2024, men søkte ikke nødvendig dispensasjon fra Statsforvalteren.

Kommunen ble først frifunnet av Indre og Østre Finnmark tingrett i desember i fjor. Lagmannsretten omgjorde frifinnelsen, men reduserte påtalemyndighetens krav om bot på 900.000 kroner. Gamvik kommune sliter allerede med økonomien og står på Robek-listen over kommuner som er underlagt statlig kontroll.

Statsforvalteren har tidligere varslet at det kan bli aktuelt å fjerne asfalten fra veien. Dette spørsmålet er imidlertid ikke avklart.

Den svenske regjeringen advarer om at det kan bli mangel på flydrivstoff som følge av situasjonen i Midtøsten, og ber folk som skal reise være obs.

– Dette dreier seg om globale forstyrrelser, konstaterte Sveriges statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse sammen med energi- og næringsminister Ebba Busch tirsdag.

Det er foreløpig ikke snakk om en akutt mangelsituasjon, men en økt risiko for mangel på grunn av det blokkerte Hormuzstredet og Iran krigen, understreket de.

Busch sa at regjeringen nå går ut med en «tidlig advarsel» om risikoen. Man har ikke identifisert den samme risikoen for mangel på bensin og diesel.

– Kan ta tid

Hun sa også at uansett hvordan det går med fredssamtalene mellom USA og Iran, så vil konsekvensene være betydelige.

– Selv om vi skulle få på plass en bærekraftig fredsavtale i morgen, kan det ta tid før tilbudet av olje og gass gjenopprettes, sa hun.

Med på pressekonferansen var også generaldirektør i Energimyndigheten Caroline Asserup. I verste fall kan bli snakk om rasjonering av flydrivstoff, framholdt hun.

Sommerferien

Busch brukte blant annet Italia som eksempel.

– På et par flyplasser har man ikke hatt tilgang til så mye flydrivstoff som man trenger, og man har derfor måttet prioritere visse flyavganger framfor andre, sa hun og nevnte også hva dette kan ha å si for feriereiser i sommer.

– Anbefalingen fra regjeringens side er at man ved flyreiser, framfor alt utenfor Europa, bør holde seg informert om forutsetningene, og at de kan forandres, sier hun.

Busch sier at regjeringen ikke ber folk om å avstå fra å reise, men heller at de tar forholdsregler:

– Ikke book reiser der du må være hjemme til en veldig spesifikk tid. Det er bra å tenke at man har litt margin for reisene sine, om man havner i en slik situasjon som i Italia og må reise hjem en annen dag.

Nupi-forsker Natalia Moen-Larsen peker på krigstrøtthet og økonomiske problemer som mulige forklaringer på at oppslutningen til Vladimir Putin i Russland ser ut til å falle.

I tillegg kan ukrainske droneangrep på russiske oljeanlegg og myndighetenes blokkering av internett ha utløst misnøye.

– Både det at dronene ikke har blitt skutt ned og måten myndighetene har håndtert krisen på, er kritisert. Blokkering av internett generelt, og av Whatsapp og Telegram mer spesifikt, har i tillegg komplisert livene til folk flest og også ført til inntektstap for mange foretak innen transport, restaurant og service, sier Moen-Larsen til Dagbladet.

– Dessuten håper mange på at Russland skal forhandle med Ukraina og få slutt på krigen, men det ser ikke ut til å skje, sier seniorforskeren ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Et statlig russisk meningsmålingsinstitutt presenterte forrige uke resultatene av en ny meningsmåling som viser at Putins oppslutning går ned.

Oppslutningen har falt til 65,6 prosent fra 73,3 prosent i mars, ifølge målingen fra VTsIOM. Tallene er omtalt av blant andre Dagbladet, Washington Post og nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge Moen-Larsen må meningsmålinger i land med autoritære regimer – som Russland – tolkes med stor forsiktighet. Hun tror misnøyen med Putin er større enn det som kommer fram i tallene fra det statlige meningsmålingsinstituttet.

Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes (61), går av med pensjon. Nå er jakten i gang på etterfølgeren.

Forsvaret har lyst ut stillingen som sjef for Etterretningstjenesten, melder Altinget.

61-åringen har ledet den norske e-tjenesten i seks år, og før det var han sjef for Sjøforsvaret fra 2017 til 2020.

Stensønes skulle egentlig gå av sensommeren 2024, men ble bedt av forsvarssjef Eirik Kristoffersen om å fortsette i ytterligere to år. Nå er han klar for å gå av med pensjon.

– Jeg ble bedt om å ta ett år til, men kom til at seks år i stillingen er nok, sier Stensønes til Altinget.

Stillingen er direkte underlagt forsvarssjefen, og den nye etterretningssjefen vil bli en del av Forsvarets toppledelse, skriver nettstedet.

Mange pollenallergikere har plager som gjør dem mindre effektive på jobb. Det koster samfunnet nesten 5 milliarder kroner i tapt produktivitet, ifølge rapport.

Pollenallergi er en langt større folkehelseutfordring enn det ofte legges til grunn, konkluderer en rapport Oslo Economics har laget for Norges Astma- og Allergiforbund.

– Dette er ikke bare litt snue for folk, sier generalsekretær Guro Birkeland til NTB

Pollensesongen kan for mange varer over halve året – fra januar til slutten av august, påpeker hun. Allergien kan påvirke blant annet søvn, konsentrasjon og dermed gå utover skole, jobb og generell livskvalitet. Noen kan opplever feberreaksjoner.

Birkeland er bekymret for at pollenallergi ikke blir tatt alvorlig nok. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger, fortsetter hun. En god del går ikke til lege, men benytter reseptfrie medikamenter. Andre går på de samme medisinene over tid, uten at de virker godt nok, uten å få vurdert vaksine.

– Kanskje folk bare vender seg til det? sier Birkeland retorisk. Selv har hun ikke gått på skogstur på årevis i pollensesongen.

– Det er rart hvor mye man legger om livet for å ikke bli syk, sier hun.

– Koster 11 milliarder i året

I en kunnskapsoppsummering har Oslo Economics sett på omfanget av pollenproblemene for samfunnet. De finner:

* 20–30 prosent av befolkningen anslås å ha pollenallergi. Symptomene varierer, så det er ulikt hvor sterkt man er plaget.

* Samlet koster det samfunnet 11,3 milliarder kroner årlig.

* Av dette knyttes 6 milliarder kroner til tapt livskvalitet, 4,9 milliarder kroner produktivitetstap og 345 millioner kroner helsetjenestekostnader.

* Hoveddelen av kostnadene skyldes at folk er mindre effektive på jobb – ikke fravær.

* 200.000 barn og unge er berørt. Rundt 18 timer skolegang går tapt per sesong.

* 35 prosent av studenter har pollenallergi. Nær halvparten oppgir at det påvirker studier og prestasjoner ved eksamen.

– Nedprioritert

Birkeland mener pollenallergi er blitt mindre prioritert de siste årene. Det ble tatt ut av Folkehelsemeldingen i 2023 og er heller ikke underlagt EUs strategi av ikke-smittsomme sykdommer.

De siste årene har det derfor ikke kommet nye tall på dette området, påpeker hun. Den nye kunnskapsoppsummerende rapporten henviser også til usikkerhet ved en rekke av anslagene som gjøres på grunn av for lite eller gammel forskning.

– Det er noe vi har vært bekymret for lenge. Pengene går dit man må rapportere, og nå er myndighetenes blikk fjernet fra pollenallergi, sier generalsekretæren.

KI nytter ikke

God varsling trekkes fram som et godt hjelpemiddel slik at allergikere kan være forberedt, sørge for å ha nødvendige resepter, starte forebyggende medisinering og gjøre andre tiltak. Ifølge rapporten er det gode argumenter for at pollenvarsling må behandles som nasjonal helseinfrastruktur.

Om noen kunne ha tro på at kunstig intelligens (KI) vil kunne være et nyttig virkemiddel til å forbedre varsling, må Birkeland skuffe.

– Pollen er tett knyttet til værforhold som vind, nedbør og temperatur, og sesongene kan variere fra år til år. Derfor er det avgjørende med faktiske målinger av pollen i lufta, kombinert med faglige vurderinger, for å gi treffsikre varsler, sier hun.

Derimot vil det kunne hjelpe å få på plass digitale pollenfeller som kan brukes sammen med andre systemer, mener hun. Birkeland påpeker at Norge er det eneste nordiske landet som ikke har innført dette.

– Dette handler om økonomi og prioriteringer. En automatisk pollenfelle, inkludert servicepakker og vedlikehold koster om lag 2 millioner kroner, sier hun.

Klimaendringer gir lengre sesong

En annen bekymring er at klimaendringer påvirker pollensesongen. Endringer kan føre til at pollensesongen begynner tidligere og spredningen kan bli større.

For Norge gjelder dette hovedsakelig at pollensesongen begynner tidligere, viser pollenkalenderen. Fra tidligere i hovedsak å starte i midten av mars, ser man at det i flere deler av landet nå ventes spredning av pollen fra or og hassel allerede fra slutten av februar.

– Vi ser også mer flytting av arter, som beisamborsia, også kalt ragweed. Den har kommet til Sverige, og Danmark og har blitt funnet i sørligere strøk i Norge, men enda ikke klart å overvintre i Norge, sier Birkeland.

Beiskambrosia er en svært potent, fremmed ugressplante som produserer store mengder allergifremkallende pollen på sensommeren og høsten og kan gi allergiplager.

Dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen nå, ville 49 prosent av nordmenn stemt ja, ifølge ny måling.

Det er en økning på 4,7 prosentpoeng siden forrige måling i november, Målingen er gjort av Sentio på vegne av Nationen og Klassekampen.

25 prosent svarer at de er usikre, en nedgang på 4,7 prosentpoeng. 26 prosent sier de ville ha stemt nei til EØS dersom det var folkeavstemning nå.

Økningen samsvarer godt med nedgangen i andel usikre, som også er på 4,7 prosent. Nå svarer 25 prosent at de ikke vet hva de ville ha stemt, mens 26 prosent svarer at de ville ha stemt nei.

Andelen som svarer at de ville stemt ja til norsk EU-medlemskap, er på 31 prosent, opp 3,1 prosentpoeng fra november.

23 prosent sier at de ikke vet hva de ville ha stemt, en nedgang på 2,2 prosentpoeng sammenlignet med forrige måling. Nei-siden holder seg stabil på 46,9 prosent.

Målingen er gjennomført av Sentio Research i perioden 16. til 23. april. 1000 mennesker, som er vektet på alder, geografi og kjønn, har blitt spurt.

Russlands oljeraffineri i Tuapse ved Svartehavet står i brann og evakueres etter et ukrainsk droneangrep, opplyser myndighetene.

Evakueringen av raffineriet pågår tirsdag formiddag, ifølge guvernør Venjamin Kondratjev.

Tirsdag meldes det også om et droneangrep i Belgorod ved landgrensen til Ukraina. Tre personer skal være drept og tre såret, ifølge Belgorod-guvernør Vjatsjeslav Gladkov.

Oljeraffineriet i Tuapse har flere ganger de siste ukene vært rammet av angrep. Angrepene har ifølge russiske myndigheter tidligere forårsaket oljeutslipp til sjøs og en brann det tok flere dager å slukke.

Ifølge det kilder opplyser til Reuters, måtte raffineriet stanse driften 16. april etter et droneangrep. Raffineriet har en produksjonskapasitet på rundt 240.000 fat per dag.

Ukraina har trappet opp angrepene mot Russland siden mars.