Nyhetsstudio

En kvinne ble søndag funnet død i en leilighet i Sjundeå i Finland, med det politiet mener er bitemerker fra en hund.

– Basert på de alvorlige skadene funnet på den avdøde kvinnen, mistenker politiet at en hund i leiligheten har bitt kvinnen på ulike steder på kroppen hennes, sier finsk politi i en uttalelse ifølge Yle.

Ifølge politiet er det ikke klart om hunden bet kvinnen mens hun levde eller etter at hun døde. Politiet vil derfor ikke spekulere i om det var hundebittene som forårsaket kvinnens død.

Hunden som mistenkes for å ha stått for bitingen, er avlivet, sier politiet. Det var også andre hunder i leiligheten.

Politiet mistenker ikke noe kriminelt ved dødsfallet.

Mange pollenallergikere har plager som gjør dem mindre effektive på jobb. Det koster samfunnet nesten 5 milliarder kroner i tapt produktivitet, ifølge rapport.

Pollenallergi er en langt større folkehelseutfordring enn det ofte legges til grunn, konkluderer en rapport Oslo Economics har laget for Norges Astma- og Allergiforbund.

– Dette er ikke bare litt snue for folk, sier generalsekretær Guro Birkeland til NTB

Pollensesongen kan for mange varer over halve året – fra januar til slutten av august, påpeker hun. Allergien kan påvirke blant annet søvn, konsentrasjon og dermed gå utover skole, jobb og generell livskvalitet. Noen kan opplever feberreaksjoner.

Birkeland er bekymret for at pollenallergi ikke blir tatt alvorlig nok. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger, fortsetter hun. En god del går ikke til lege, men benytter reseptfrie medikamenter. Andre går på de samme medisinene over tid, uten at de virker godt nok, uten å få vurdert vaksine.

– Kanskje folk bare vender seg til det? sier Birkeland retorisk. Selv har hun ikke gått på skogstur på årevis i pollensesongen.

– Det er rart hvor mye man legger om livet for å ikke bli syk, sier hun.

– Koster 11 milliarder i året

I en kunnskapsoppsummering har Oslo Economics sett på omfanget av pollenproblemene for samfunnet. De finner:

* 20–30 prosent av befolkningen anslås å ha pollenallergi. Symptomene varierer, så det er ulikt hvor sterkt man er plaget.

* Samlet koster det samfunnet 11,3 milliarder kroner årlig.

* Av dette knyttes 6 milliarder kroner til tapt livskvalitet, 4,9 milliarder kroner produktivitetstap og 345 millioner kroner helsetjenestekostnader.

* Hoveddelen av kostnadene skyldes at folk er mindre effektive på jobb – ikke fravær.

* 200.000 barn og unge er berørt. Rundt 18 timer skolegang går tapt per sesong.

* 35 prosent av studenter har pollenallergi. Nær halvparten oppgir at det påvirker studier og prestasjoner ved eksamen.

– Nedprioritert

Birkeland mener pollenallergi er blitt mindre prioritert de siste årene. Det ble tatt ut av Folkehelsemeldingen i 2023 og er heller ikke underlagt EUs strategi av ikke-smittsomme sykdommer.

De siste årene har det derfor ikke kommet nye tall på dette området, påpeker hun. Den nye kunnskapsoppsummerende rapporten henviser også til usikkerhet ved en rekke av anslagene som gjøres på grunn av for lite eller gammel forskning.

– Det er noe vi har vært bekymret for lenge. Pengene går dit man må rapportere, og nå er myndighetenes blikk fjernet fra pollenallergi, sier generalsekretæren.

KI nytter ikke

God varsling trekkes fram som et godt hjelpemiddel slik at allergikere kan være forberedt, sørge for å ha nødvendige resepter, starte forebyggende medisinering og gjøre andre tiltak. Ifølge rapporten er det gode argumenter for at pollenvarsling må behandles som nasjonal helseinfrastruktur.

Om noen kunne ha tro på at kunstig intelligens (KI) vil kunne være et nyttig virkemiddel til å forbedre varsling, må Birkeland skuffe.

– Pollen er tett knyttet til værforhold som vind, nedbør og temperatur, og sesongene kan variere fra år til år. Derfor er det avgjørende med faktiske målinger av pollen i lufta, kombinert med faglige vurderinger, for å gi treffsikre varsler, sier hun.

Derimot vil det kunne hjelpe å få på plass digitale pollenfeller som kan brukes sammen med andre systemer, mener hun. Birkeland påpeker at Norge er det eneste nordiske landet som ikke har innført dette.

– Dette handler om økonomi og prioriteringer. En automatisk pollenfelle, inkludert servicepakker og vedlikehold koster om lag 2 millioner kroner, sier hun.

Klimaendringer gir lengre sesong

En annen bekymring er at klimaendringer påvirker pollensesongen. Endringer kan føre til at pollensesongen begynner tidligere og spredningen kan bli større.

For Norge gjelder dette hovedsakelig at pollensesongen begynner tidligere, viser pollenkalenderen. Fra tidligere i hovedsak å starte i midten av mars, ser man at det i flere deler av landet nå ventes spredning av pollen fra or og hassel allerede fra slutten av februar.

– Vi ser også mer flytting av arter, som beisamborsia, også kalt ragweed. Den har kommet til Sverige, og Danmark og har blitt funnet i sørligere strøk i Norge, men enda ikke klart å overvintre i Norge, sier Birkeland.

Beiskambrosia er en svært potent, fremmed ugressplante som produserer store mengder allergifremkallende pollen på sensommeren og høsten og kan gi allergiplager.

Dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen nå, ville 49 prosent av nordmenn stemt ja, ifølge ny måling.

Det er en økning på 4,7 prosentpoeng siden forrige måling i november, Målingen er gjort av Sentio på vegne av Nationen og Klassekampen.

25 prosent svarer at de er usikre, en nedgang på 4,7 prosentpoeng. 26 prosent sier de ville ha stemt nei til EØS dersom det var folkeavstemning nå.

Økningen samsvarer godt med nedgangen i andel usikre, som også er på 4,7 prosent. Nå svarer 25 prosent at de ikke vet hva de ville ha stemt, mens 26 prosent svarer at de ville ha stemt nei.

Andelen som svarer at de ville stemt ja til norsk EU-medlemskap, er på 31 prosent, opp 3,1 prosentpoeng fra november.

23 prosent sier at de ikke vet hva de ville ha stemt, en nedgang på 2,2 prosentpoeng sammenlignet med forrige måling. Nei-siden holder seg stabil på 46,9 prosent.

Målingen er gjennomført av Sentio Research i perioden 16. til 23. april. 1000 mennesker, som er vektet på alder, geografi og kjønn, har blitt spurt.

Russlands oljeraffineri i Tuapse ved Svartehavet står i brann og evakueres etter et ukrainsk droneangrep, opplyser myndighetene.

Evakueringen av raffineriet pågår tirsdag formiddag, ifølge guvernør Venjamin Kondratjev.

Tirsdag meldes det også om et droneangrep i Belgorod ved landgrensen til Ukraina. Tre personer skal være drept og tre såret, ifølge Belgorod-guvernør Vjatsjeslav Gladkov.

Oljeraffineriet i Tuapse har flere ganger de siste ukene vært rammet av angrep. Angrepene har ifølge russiske myndigheter tidligere forårsaket oljeutslipp til sjøs og en brann det tok flere dager å slukke.

Ifølge det kilder opplyser til Reuters, måtte raffineriet stanse driften 16. april etter et droneangrep. Raffineriet har en produksjonskapasitet på rundt 240.000 fat per dag.

Ukraina har trappet opp angrepene mot Russland siden mars.

Olje- og gassprodusenten Norge er en av deltakerne på det som skal være den første internasjonale konferansen noensinne om utfasing av olje, gass og kull.

Konferansen holdes i byen Santa Marta i Colombia, hvor høynivådelen foregår tirsdag og onsdag.

Ifølge arrangørene er konferansen den første noensinne om hvordan verden kan omstille seg bort fra energikildene olje, gass og kull – som fører til store utslipp av klimagasser.

Over 50 land skal delta i diskusjonene. Et av dem er Norge, som vil være representert med statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet.

Også andre oljeprodusenter som Canada, Brasil og Mexico stiller. Det samme gjør EU-stormaktene Frankrike og Tyskland.

Verdens aller største produsenter av olje og kull – USA, Saudi-Arabia, Russland og Kina – har imidlertid valgt å droppe konferansen.

Donald Trump er skeptisk til Irans nye forslag til fredsavtale fordi det ikke berører atomprogrammet, opplyser en amerikansk tjenestemann.

Innholdet i forslaget er ikke kjent, men søndag skrev Axios at Iran vil gjenåpne Hormuzstredet og avslutte krigen – og utsette samtalene om kjernekraft til en senere anledning.

– Han elsker ikke forslaget, sa tjenestepersonen, med henvisning til Trump, skriver Reuters.

Utenriksminister Marco Rubio sier til Fox News at Iran er ute etter å kjøpe seg mer tid.

– De er dyktige forhandlere, og vi må sørge for at vi inngår en avtale som gjør at de ikke kan utvikle atomvåpen.

Trump har ikke uttalt seg om forslaget, men kilder CNN og The Wall Street Journal har snakket med, sier også at presidenten er skeptisk.

Arbeidet med å få USA og Iran til nye samtaler har ikke stoppet opp, ifølge kilder fra meklerlandet Pakistan.

Det har ikke vært noen direkte samtaler mellom USA og Iran siden våpenhvilen startet for over to uker siden. Et planlagt Islamabad-besøk fra en USA-delegasjon lørdag ble avlyst etter at Irans utenriksminister Abbas Araghchi forlot Pakistan.

Avgiftskuttene på drivstoff kan være i strid med EØS-reglene, uttalte finansministeren fredag. Drivstoffbransjen krever avklaring.

– Vi har hatt tett dialog med Esa som er overvåkingsorganet for EØS-avtalen. De bekrefter at det er stor risiko for at disse avgiftskuttene er ulovlig statsstøtte, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til VG fredag.

Spesifikt gjelder det de fem gjenværende avgiftskuttene som blir innført fra 1. mai. Dette inkluderer kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Stoltenberg sa også at bedrifter som mottar støtte, kan risikere å måtte betale tilbake.

Drivkraft Norge har spurt Finansdepartementet om en avklaring.

– De har ikke kommet med noe konkret svar på hva våre medlemmer som selger dette drivstoffet skal forholde seg til, sier administrerende direktør i Drivkraft Norge, Kristin Bremer Nebben, til Energi og Klima.

Drivkraft Norge representerer drivstoffleverandører som Esso, St1 og Circle K. Foreningen sier at deres medlemmer ikke kan legge ut for en eventuell regning.

– Hvis det viser seg at det er ulovlig, er vårt spørsmål hvordan det praktisk skal gjennomføres en tilbakebetaling.

De ønsker svar på hvem som blir ansvarlig for tilbakebetaling, hvordan volum og perioder skal dokumenteres og hvilken rolle omsetterne av drivstoff eventuelt skal ha.

Partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener Arbeiderpartiet sprer tvil og at Stoltenbergs utspill skaper usikkerhet.

– Grunnloven står øverst i styringen av Norge, og den slår fast at Stortinget vedtar avgiftsnivået. Han bør heller si at om Esa, mot formodning, skulle blande seg inn i dette så vil vi stå på Stortingets vedtak med grunnloven i hånd, sier han til NTB.

Strømprisene har vært usedvanlig høye i første kvartal. Dermed lønnet det seg for en typisk husholdning å velge norgespris i alle prisområder.

– Fra januar til mars var kraftprisene i alle de norske prisområdene høyere enn i samme periode i fjor. Sett opp mot kraftprisene de siste 15 årene var prisnivået i hele Norge høyt, sier seksjonssjef Magnus Buvik i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NVEs rapport for første kvartal viser at det kom mindre nedbør enn normalt i samtlige prisområder, noe som igjen bidro til høyere strømpris.

Norgespris sikrer husholdningene en fastpris på 50 øre/kWh inkludert moms. Alternativet er en spotprisavtale med strømstøtte-ordning.

Lønner seg

Da norgespris ble innført i fjor høst, var beskjeden at det trolig ville lønne seg sør i landet, men ikke i Nord-Norge.

Nå har prisene vært så høye, at hele landet ville vært tjent med norgespris-avtale i første kvartal.

– Strømregningen for husholdninger med spotprisavtale økte sammenlignet med samme kvartal i 2025. I alle prisområder ville en typisk husholdning vært tjent med norgespris fremfor spotpris med strømstøtte i første kvartal 2026, skriver NVE.

De har regnet på hvor mye en husholdning med et kraftforbruk på 20.000 kWh i året, har brukt på strøm i første kvartal.

– For en husholdning i Sørøst- og Nord-Norge ville norgespris gitt henholdsvis 3577 og 697 kroner lavere strømkostnad, skriver NVE i kvartalsrapporten.

Tusenvis å spare

De har beregnet følgende kostnad for strømmen i første kvartal for en husholdning med dette strømforbruket. Den første summen er strømprisen med spotpris og strømstøtte, mens summen i parentes er for norgespris:

* Sørøst-Norge (NO1): 11.106 kroner (7529 kroner)

* Sørvest-Norge (NO2): 11.036 kroner (7529 kroner)

* Midt-Norge (NO3): 10.675 kroner (7549 kroner)

* Nord-Norge (NO4): 6.193 kroner (5496 kroner)

* Vest-Norge (NO5): 11.127 kroner (7540 kroner)

Lav fyllingsgrad

NVE forteller at det var rekordlite snø i de norske fjellene ved utgangen av mars.

– Mindre snø i fjellet betyr mindre tilsig til vannmagasinene under snøsmeltingen gjennom våren og sommeren, sier Buvik.

Det meldes om store forskjeller i magasinfyllingen mellom nord og sør.

– Mens fyllingsgraden i Nord-Norge var godt over medianen, var den i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) under medianen, opplyser NVE.

I Midt-Norge var det mer på normalen.

Foreløpig meldes det om en begrenset effekt av krigen i Midtøsten på strømprisene, men at det kan endre seg framover.

– Selv om høy gasspris isolert sett kan bidra til økte kraftpriser, var prisene i mars i store deler av Europa rundt samme nivå som for samme måned i fjor, skriver NVE.

Kostnadssprekk

Regjeringen har allerede vært ute og varslet at norgespris-ordningen blir dyrere enn ventet, på grunn av de høye strømprisene.

– Vi hadde laget et anslag ved inngangen til året i budsjettet, og så har jo prisene gått opp på grunn av det som skjer med energi, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere måneden.

I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til ordningen.

Fornybar Norge har beregnet at staten brukte 9,3 milliarder kroner på norgespris i bare i årets første tre måneder.

Samtidig øker også statens inntekter med de høye strømprisene.

Den samme beregningen fra Fornybar Norge anslår at staten i januar-mars tjente rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime.

Kina truer med mottiltak dersom EU vedtar de nye «Made in Europe»-reglene.

I mars la EU-kommisjonen fram forslaget til ny industrilov – Industrial Accelerator Act (IAA). Håpet er at den skal bidra til å få fart i europeisk industri.

«Made in Europe» er en viktig del av lovforslaget. Her stilles det krav om at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud, eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Kina har tidligere ytret seg kritisk mot loven, som de mener innebærer «systematisk diskriminering» av kinesiske selskaper. Nå går de et hakk videre:

– Hvis EU fortsetter arbeidet med loven, vil Kina ikke ha noe annet valg en å gå til mottiltak for å sikre legitime rettigheter og interesser til kinesiske selskaper, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet mandag.

Det er særlig kinesiske elbiler og batterier som vil rammet av IAA-loven.

En signalfeil rammet store deler av togtrafikken på Østlandet mandag formiddag. Problemene er nå løst.

Romerikes Blad meldte først om problemene.

Rundt klokken 11 opplyser pressevakt Gunnar Børseth til TV 2 at problemene er løst, men at det er enkelte forsinkelser som følge av stansen.

Årsaken til problemene er ikke kjent.