Nyhetsstudio

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,53 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,04 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 28,4 øre høyere enn søndag og 1,16 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,11 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,31 kroner.

Maksprisen mandag på 2,04 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 50,2 øre høyere enn søndag og 1,63 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,77 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,04 kroner, dekkes 1,16 kroner.

Minsteprisen blir på 1,11 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,33 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,055 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 63,7 øre høyere enn søndag og 1,3 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 49,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 46,9 øre per kWh og snittprisen var 42,5 øre.

Maksprisen mandag på 2,055 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 72,6 øre høyere enn søndag og 2,017 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 2,23 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,055 kroner, dekkes 1,17 kroner.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 49,9 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,5 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,05 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 23,7 øre høyere enn søndag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,11 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 52,8 øre per kWh og snittprisen var 45,6 øre.

Maksprisen mandag på 2,05 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 50,9 øre høyere enn søndag og 1,84 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,78 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,05 kroner, dekkes 1,17 kroner.

Minsteprisen blir på 1,11 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,53 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,99 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 28,8 øre høyere enn søndag og 1,11 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,11 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,31 kroner.

Maksprisen mandag på 1,99 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 46,06 øre høyere enn søndag og 1,53 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,72 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,99 kroner, dekkes 1,12 kroner.

Minsteprisen blir på 1,11 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,55 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,066 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 29,6 øre høyere enn søndag og 1,16 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,11 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,31 kroner.

Maksprisen mandag på 2,066 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 52,4 øre høyere enn søndag og 1,61 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,8 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,066 kroner, dekkes 1,18 kroner.

Minsteprisen blir på 1,11 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 2,066 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,99 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 2,05 kroner, i Nord-Norge blir den 2,055 kroner, og i Vest-Norge blir den 2,04 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 49,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,11 kroner, Sørvest-Norge 1,11 kroner, Midt-Norge 1,11 kroner og Vest-Norge 1,11 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,54 kroner per kWh og 37,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 46,6 øre per kWh og 2,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

I fjor ble det registrert 260 seilaser med sanksjonerte fartøy langs norskekysten. Ingen ble kontrollert.

Det går fram av et skriftlig svar fra fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til Stortinget.

Kystverket registrerte i fjor 260 seilaser langs norskekysten med sanksjonerte tankskip – både oljetankere, kjemikalie- og produkttankere og LNG-tankere. De 260 seilasene er foretatt av 130 unike fartøy, herunder 84 unike oljetankere.

På sanksjonslista

Alle skipene står på EUs sanksjonsliste, som Norge har sluttet seg til. Russland finansierer krigen i Ukraina blant annet gjennom salg av olje.

Men ingen av skipene ble kontrollert, opplyser Næss.

– Kystverket opplyser at i henhold til kontakt med operativt personell hos Forsvarets operative hovedkvarter og politiet, er det ikke registrert kontroll av noen av de 260 seilasene, skriver hun.

Imidlertid hadde ingen av de 260 seilasene anløp i norsk territorialfarvann, utover korte passasjer som en naturlig del av seilingsruten, heter det videre i svaret.

Saken er tidligere omtalt av Tidens Krav og NRK.

Mangler forsikring

Det viser seg også at svært mange av de russiske skipene ikke har gyldig forsikring.

I august i fjor ble det innført en ordning med frivillig innhenting av forsikringsinformasjon i form av et såkalt CLC-sertifikat fra utenlandsregistrerte oljetankere som seiler langs kysten av Vest- og Nord-Norge.

Fra da og ut året ble det sendt ut i alt 220 forespørsler om slik informasjon, 89 av dem til sanksjonerte tankskip. Elleve svarte ikke, og fra de 78 som svarte, ble bare ni sertifikater ansett som gyldige, opplyser Næss.

36 ble vurdert som ugyldige eller ulovlige, mens 33 sertifikater kunne ikke verifiseres.

(NTB)

Russland kan utgjøre en trussel mot Vesten bare noen år etter at krigen i Ukraina tar slutt, ifølge Finlands etterretningssjef Pekka Turunen.

Samtidig kommer han med en beroligende beskjed:

– Per i dag finnes det ingen akutt militær trussel mot Finland.

Den politiske uroen knyttet til USAs president Donald Trumps ambisjoner om å ta kontroll over Grønland gjør det trolig lettere for Russland å opptre «friere», fordi verdens oppmerksomhet i større grad er flyttet bort fra Ukraina, sier Turunen ved den finske forsvarsmaktens hovedkvarter til nyhetsbyrået AFP.

– I det minste på et politisk nivå har dette trolig hatt en oppmuntrende effekt på Russland, sier han.

Med andre ord ser Russland dette politiske klimaet som et tegn på at Vesten, Nato og Europa er i uorden og på randen av sammenbrudd.

– Betydelig styrking

«Russland forbereder seg på å styrke sin militære tilstedeværelse i nærheten av Finlands grenser. En mer betydelig opptrapping vil trolig starte når situasjonen i Ukraina tillater det», skriver Turunen i forordet til en militær etterretningsrapport som ble publisert i Finland tidligere denne uken.

Når krigen i Ukraina er over, kan Russland ifølge ham hente seg inn, samle ny kraft, styrke sin militære tilstedeværelse i vest og igjen innlede krigføring innen få år.

– Vi snakker om mer enn to år. En gang mot slutten av dette tiåret. Dersom vi snakker om en storskala krig mot Vesten eller Nato, er tidshorisonten to til fem år. Mindre kriser i Sentral-Asia eller Nord-Kaukasus kan trolig oppstå tidligere enn det, sier han til Hufvudstadsbladet.

Risiko for droneinntrenging

Sikkerhetssituasjonen i Finland har blitt forverret siden krigen i Ukraina startet for snart fire år siden. Det siste året har russisk aktivitet i Østersjøen økt, samtidig som Ukraina har utvidet sine angrep langt inne i Russland, blant annet i områder nær Finland.

«Risikoen for at luftfartøyer eller luftvernsystemer kommer ut av kurs og inn på finsk side øker etter hvert som angrepene fortsetter og blir mer sammensatte», heter det i rapporten.

– Det kan oppstå en situasjon der også en drone ved et uhell flyr inn i finsk luftrom, sier Turunen til Svenska Yle.

Så langt er det ikke rapportert om dronehendelser i Finland, som har en 134 mil lang grense mot Russland.

Oslo Høyre vedtok lørdag en ny samferdselspolitisk resolusjon som tar til orde for mer parkering, bedre fremkommelighet og gjenåpning av gater som i dag er stengt for biltrafikk.

– Bilen er viktig i hverdagen for mange av våre innbyggere, enten du bruker den på jobb eller til å levere og hente i barnehage, heter det i resolusjonen som ble vedtatt på partiets årsmøte, melder NRK.

Partiet slår fast at både bilister, myke trafikanter og kollektivtrafikken må komme lettere fram, men understreker samtidig at bilen må få bedre plass i byen enn i dag. Høyre åpner derfor for å gjenåpne enkelte gater i sentrum for å bedre trafikkflyten.

I resolusjonen peker partiet på at svært mange parkeringsplasser er blitt fjernet de siste årene, og at det bygges for få plasser i tilknytning til nye boliger.

– Resultatet av dette er at det blir økt press på gateparkering, mer trafikk og dermed også mindre trygghet i nærmiljøene, skriver partiet.

Høyre vil derfor kreve at nye boligblokker utenfor Ring 3 skal ha minst én parkeringsplass per leilighet. Partiet vil også begrense videre fjerning av parkeringsplasser i Oslo, og åpner for å tilbakeføre tidligere plasser dersom kostnadene er lave.

I tillegg slår resolusjonen fast at Høyre vil arbeide for å holde bompengetakstene så lave som mulig.

Protestleiren mot Nussir ASAs planlagte kobbergruve i Repparfjord i Hammerfest i Finnmark blir lørdag lagt ned etter mer enn 200 dager.

Over 70 aksjonister har denne helgen lenket seg fast inne på anleggsområdet, men forlater nå området og varsler at protestene flyttes til nye arenaer.

Aksjonistene sier kampen fortsetter i Oslo, Brussel og internasjonalt. Leiren beskrives som den lengstvarende protestleiren i norsk historie.

– Leiren har vært den lengstvarende protestleiren i norgeshistorien og vi er stolt over alt vi har fått til med og rundt leiren. Nå reiser vi hjem og fortsetter arbeidet der de neste store avgjørelsene skal tas – blant annet i Oslo og Brussel. Nussir har ikke sett det siste av oss», sier Isak Gregers Eriksen, som har bodd i leiren i flere måneder.

Kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen ble oppdaget på 1970-tallet, og i dag er det selskapet Nussir ASA som kontrollerer rettighetene. Nussir har fått tillatelse til produksjon av 50.000 tonn kobberkonsentrat per år. Kobberproduksjonen betyr at omtrent 400.000 tonn ikke-metallholdig gråberg må fjernes per år.

Det forventes at gruven vil sysselsette om lag 150 årsverk, og dessuten rundt 200 arbeidsplasser i andre næringer i Nord-Norge, går det fram av konsesjonsvedtaket fra Næringsdepartementet.

Gruvedriften har fått mye kritikk for planene om å lagre gruveavfallet på bunnen av Repparfjorden.