Nyhetsstudio

En mulig tiltale mot Cubas tidligere president høyner konfliktnivået mellom de to landene ytterligere.

En høytstående kilde i det amerikanske statsapparatet sier til nyhetsbyrået Reuters at det nå er tatt ut tiltale mot Raul Castro.

Det er ventet at tiltalen mot den 94 år gamle ekspresidenten og broren til avdøde Fidel Castro i hovedsak vil dreie seg om nedskyting av fly som tilhørte en aktivistgruppe.

Utenriksminister Marco Rubio snakket onsdag til det cubanske folk, og tok til orde for en ny vei videre for landene. Han anklagde landets kommunistiske ledere for tyveri, korrupsjon og undertrykkelse.

TV-kanalen DBS har tidligere rapportert at saken er knyttet til at Cuba i 1996 skjøt ned fly som ble drevet av gruppen Brothers to the Rescue (Brødre til unnsetning) i 1996. Gruppen har blant annet sluppet flygeblader over Cuba og reddet flyktninger i flåter på vei mot USA.

Fire mennesker ble drept da to av gruppens fly ble skutt ned av det cubanske flyvåpenet i internasjonalt luftrom i 1996. Hendelsen førte til internasjonal fordømmelse. I USA har en føderal statsadvokat i Florida sett på muligheten for å stille cubanske regjeringstopper for retten i saken.

Trump-administrasjonen har kalt kommuniststyret på øya korrupt og inkompetent og ønsker en regimeendring. USA har også innført en oljeblokade av Cuba, noe som har ført til at landet er gått tom for diesel og raffinert olje. Parallelt med dette forhandler amerikanerne med Cubas ledelse, men santalene ser ut til å ha gått i stå de siste ukene.

I april i år ble en ansatt i Forsvarets spesialstyrker skutt i øyet med øvingsammunisjon på Rødsmoen skyte- og øvingsfelt. Personen ble blind på ett øye.

– Under en øvelse som omfattet rydding av stilling, opplevde en av deltakerne dugg på vernebrillene og løftet brillene for å bedre sikten. Idet brillene var løftet, ble den ansatte truffet i venstre øye av et skudd med simunition ammunisjon, skriver Statens havarikommisjon på sine nettsider.

Ammunisjon fra produsenten Simunition er ikke dødelig og brukes til trening hos politi og forsvar.

Hendelsen skjedde på Rødsmoen skyte- og øvingsfelt i Åmot kommune i Innlandet 15. april i år. Vedkommende som ble skutt, var ansatt i Forsvarets spesialstyrker.

– Skaden medførte permanent tap av syn på venstre øye, skriver Havarikommisjonen.

De har nå startet undersøkelse av hendelsen.

NTB har vært i kontakt med Forsvaret, som foreløpig ikke har kunnet kommentere saken.

Det iranske sjøforsvaret sier onsdag at 26 skip har seilt gjennom Hormuzstredet siden tirsdag.

Blant fartøyene skal det være flere oljetankere som har fått tillatelse til å passere stredet i en periode på 24 timer. Iran har blokkert det meste av skipsfart i området siden USA og Israel gikk til angrep på landet 28. februar.

– I løpet av de siste 24 timene har 26 fartøy, inkludert oljetankere, konteinerskip og andre handelsskip passert Hormuzstredet, uttaler den iranske revolusjonsgardens marine på X.

Myndighetene i Sør-Korea har bekreftet at en av deres oljetankere har seilt gjennom stredet. Det er det første sørkoreanske skipet som har fått passere siden krigen startet.

Iranske myndigheter insisterer på at skip som ønsker å ferdes gjennom Hormuzstredet må søke tillatelse. Landets nasjonale sikkerhetsråd har nylig kunngjort at det skal dannes et nytt byrå for å styre trafikk gjennom stredet.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ha sykkelritt på norske veier og ber Statens vegvesen om å revurdere, melder NRK og Aftenposten.

Den tradisjonsrike Styrkeprøven skulle i år gjennomføres 20. juni, men rittet ble nylig avlyst. Statens vegvesen vurderte at rittet var for risikabelt å gjennomføre.

Nygård sa onsdag at han vil be om en ny gjennomgang av vurderingskriteriene for søknader om gjennomføring av sykkelritt. Det sa han i et svar i Stortinget, etter spørsmål fra Venstres Grunde Almeland.

Han vil be Vegvesenet om å gå i dialog med Styrkeprøven for å se om det er mulig å gjennomføre årets ritt «innenfor forsvarlige rammer som ivaretar trafikksikkerheten».

Om lag 800 syklister var påmeldt rittene i Styrkeprøven, som går fra Trondheim, Lillehammer og Eidsvold til Oslo.

Den danske Søfartsstyrelsen er frifunnet i en erstatningssak anlagt av 47 overlevende og pårørende etter Scandinavian Star-brannen i 1990.

Avgjørelsen falt i en domstol i byen Næstved onsdag. Kravet om erstatning på 450.000 danske kroner til hver av saksøkerne ble avvist.

– Jeg er skuffet, sier Jan Harsem, en av nordmennene som var med på søksmålet, til NTB.

Han sier domstolen har satt til side funnene i to rapporter som konkluderte med at Søfartsstyrelsen skulle kontrollert Scandinavian Star før ferja ble tatt i bruk på ruten mellom Oslo og Frederikshavn.

En av de danske sakssøkerne, Mike Axdal, sier til nyhetsbyrået Ritzau at avgjørelsen vil bli anket.

Rapport fra 2022

159 mennesker omkom i brannen på ferja i april 1990. 136 av de omkomne var nordmenn.

I 2022 ble det framlagt en ny rapport om ulykken, bestilt av det danske næringsdepartementet. Den konkluderte med at Søfartsstyrelsen burde ha foretatt en såkalt havnestatskontroll av Scandinavian Star før ferja ble satt i ordinær trafikk, skriver Politiken.

Ifølge en rapport fra granskingsgruppen Scandinavian Star Task Force i 2024 ville en kontroll ha avdekket sikkerhetsmessige mangler ved skipet.

Fikk ikke medhold

På bakgrunn av funnene i de rapportene mente saksøkerne at Søfartsstyrelsen skulle ha kontrollert skipet. Men de tre dommerne i domstolen i Næstved var ikke enige.

De konkluderte med at den danske etaten ikke hadde plikt til å gjennomføre en havnestatskontroll.

Videre mener dommerne at Søfartsstyrelsen senere gjorde nødvendige undersøkelser av de bakenforliggende årsakene til brannen.

– Svært problematisk

Ifølge Politiken har Søfartsstyrelsen i alle år fastholdt at de ikke hadde ansvar for å kontrollere ferja siden den var registrert på Bahamas.

– Jeg finner det svært problematisk at retten anerkjenner at danske aktører ved å flagge skipet i Bahamas, for å operere det ut fra Danmark, kan unndra seg dansk jurisdiksjon, sier Jan Harsem.

Han har hatt en sentral rolle i den norske Scandinavian Star-støttegruppen.

I onsdagens avgjørelse skriver dommerne at de i hovedsak har tatt utgangspunkt i funnene til et fellesnordisk utvalg som gransket ulykken i 1991.

Arbeiderpartiet må finne enighet med borgerlig side i et skatteforlik, mener Høyre. De vil ha garanti fra Støre om at målet må være lavere skatt.

Skattekommisjonen skal legge fram sine anbefalinger før 1. juli.

– Støre må være ærlig på hva han ønsker med et forlik. Skal vi ha et bredt forlik som står seg over skiftende regjeringer, må vi ha skattene ned, sier Høyres finanspolitiske talsmann Nikolai Astrup.

Hvis det skal være mulig å komme fram til en enighet, må Arbeiderpartiet gå fra valgløftet sitt om å fryse skattene på dagens nivå, fortsetter han.

Støre: Åpen for vridninger

Regjeringen er ikke prinsipielt imot at skattene skal ned, men har gjort det klart at det samlede skattenivået ikke skal gå opp, understreket Støre i Stortingets spørretime.

– Jeg er helt åpen for å se på om det er vridninger i vårt skattesystem som kan legge bedre til rette for viktige næringer, sa han.

Forliket bør også legge grunnen for et skattesystem der investeringer trekker i retning lønnsomme og bærekraftige prosjekter som kan stå over tid, og det bør oppmuntre til at flere står i arbeid, fortsatte han.

– Ikke konkurransedyktig

En av kommisjonens viktigste oppgaver blir å legge fram anbefalinger til en skattereform som bidrar til konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.

I dette ligger det en erkjennelse av at det norske skattesystemet ikke er konkurransedyktig i dag, mener Astrup.

Han viste til at sammenlignbare land, som Sverige, har helt andre betingelser. Også KrFs Ida Lindtveit Røse ga uttrykk for bekymring for at norske gründere flytter til Sverige for å bedre rammevilkår i oppstartsfasen.

– Jeg har forstått at statsministeren ikke har ambisjon om å vinne skattekonkurransen med våre naboland, men det gjør meg litt bekymret med tanke på kommisjonens arbeid og formål, sa Astrup.

Kan ikke sammenlignes med Sverige

Sammenligningen med Sverige er svært selektiv, repliserte Støre. Han viste til at Sverige beskrives som et skrekkland når det gjelder kriminalitet, men et stjerneland for næringslivet.

Næringsliv og industri i de to nabolandene er forskjellige, bygger på ulik kultur og historie og kan ikke nødvendigvis sammenlignes, påpekte han.

Støre viste til at skattesystem er komplekse, og at man ikke kan plukke ut et enkelttema for å sammenligne konkurransedyktighet. Han kjøpte ikke Astrups argument om at Norge har høyere nivå på både selskapsskatt og utbytteskatt, mens Sverige verken har formuesskatt eller exitskatt på som kan sammenlignes med de norske ordningene.

– I Sverige er arbeidsgiveravgiften 30 prosent. Skal vi kopierer det? spurte han retorisk.

Alle partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, deltar i kommisjonen. Målet er å finne sammen i et bredt forlik som danner grunnlag for et skattesystem som vil stå seg over tid.

Nato tilpasser seg nye tider, sier generalsekretær Mark Rutte. Han tror ikke at færre amerikanske soldater i Europa vil bety et dårligere forsvar.

Ombalansering er Natos nye moteord. En massiv opprustning i Europa og Canada vil føre til store endringer, sa Rutte på en pressekonferanse i Brussel onsdag i forkant av Natos utenriksministermøte senere denne uka.

– Europa og Canada trapper opp. USA tilpasser seg også en ny situasjon, gjennom en ny distribusjon av lederroller. Dette vil bety et annet Nato, et Nato 3.0, sa Rutte.

Han tilbakeviser derimot at Donald Trumps plutselige uttrekking av 5000 soldater fra Tyskland kom som en overraskelse.

– Dette var sin forventet. USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sier Rutte.

– Lenge vært kjent

Trump kunngjorde uttrekkingen i begynnelsen av mai, like etter at Tysklands forbundsskanser Friedrich Merz uttalte at Iran «fornedrer» USA. Den skal ikke ha vært klarert med Nato på forhånd.

Rutte viser på sin side til at det lenge har vært kjent at USA vil trappe ned sin tilstedeværelse i Europa. USA har i dag rundt 68.000 soldater fordelt på 31 militærbaser og 19 poster på det europeiske kontinentet.

Utenriksministermøtet, som finner seg i Helsingborg i Sverige torsdag og fredag, skal først og fremst forberede Nato-toppmøtet i Tyrkias hovedstad Ankara i juli.

Tar forpliktelse på alvor

På fjorårets toppmøte i Haag ble landene enige om å forplikte seg til det såkalte femprosentmålet – å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035.

I Ankara må de vise at de tar forpliktelsen på alvor.

Rutte framholder at det viktigste blir å sikre at økte forsvarsbevilgninger får fart i forsvarsindustrien.

– Vi må produsere raskere og mer – på begge sider av Atlanteren, sier han.

Ukraina

Også Ukraina blir en viktig sak både på utenriksministermøtet og toppmøtet.

Ruttes ønske er å få på plass en mekanisme der alle landene forplikter seg til å gi mer penger til Ukraina, blant annet for å sikre en bedre byrdefordeling.

Men dette vil han ikke få gjennom, medga han på pressekonferansen.

– Det er for mye motstand. Men nå er i alle fall diskusjonen i gang, sa han.

Risikoen som følge av ebolautbruddet i Kongo er på dette tidspunktet høy regionalt, men lav på verdensbasis, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus uttalte seg om situasjonen på en pressekonferanse i Genève onsdag.

Så langt er det 600 antatte ebolatilfeller og 139 antatte dødsfall som følge av sykdommen. Antallet ventes å øke siden viruset var en stund i omløp før utbruddet ble oppdaget.

– Undersøkelser pågår

WHOs vurdering er at utbruddet utgjør en internasjonal folkehelsekrise, men ikke en pandemikrise. Utbruddet antas å ha startet for et par måneder siden.

– Undersøkelser pågår, og vår prioritet er å kutte smittekjeden ved å spore kontakter og isolere og behandle alle antatte og bekreftede tilfeller, sier Anais Legand i WHO.

Det er den såkalte bundibugyo-varianten av ebolaviruset som sprer seg nordøst i Kongo. Sykdommen er påvist i den konfliktherjede Ituri-provinsen, i millionbyen Goma – og i nabolandet Uganda.

Amerikansk kritikk

Dødeligheten som følge av sykdommen anslås til mellom 25 og 40 prosent. Viruset smitter ved berøring og kontakt med kroppsvæsker.

Da Donald Trump ble innsatt som president i fjor, besluttet han umiddelbart å trekke USA ut av WHO. Nylig har USAs utenriksminister Marco Rubio kritisert WHO for å ha vært «litt sent ute» i håndteringen av ebolautbruddet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sa onsdag at kritikken kan skyldes en manglende forståelse av hvordan det internasjonale helsereglementet fungerer.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener Arbeiderpartiet har skylden for at det ikke gis kraft til nye industriprosjekter i Nord-Norge.

– Ansvaret for en politikerskapt kraftkrise i Nord-Norge, det ligger på Arbeiderpartiet. Man overkjørte all sunn fornuft for å elektrifisere Melkøya, sa Frp-leder Sylvi Listhaug i Stortinget onsdag.

Hun reagerer på at Statnett har innført full stans i nye reservasjoner av strøm til industriprosjekter nord for Svartisen.

– Statsministeren lovte at Melkøya ikke skulle gjennomføres om ikke kraftproduksjonen økte tilsvarende gjennom kraftløftet. Som Fremskrittspartiet sa hele tiden: det er ikke mulig å få til. Nå ser man konsekvensen, sa Listhaug.

Hun mener at driften av gasskraftverket på Melkøya må videreføres, og lurte på hva regjeringen har tenkt å gjøre med kraftkrisen.

Støre: – Frp er fullstendig avvisende

Støre avviste kritikken.

– Skal vi lykkes i Nord, så må vi bygge mer kraft. Da må vi ha partier som er villige til å bygge mer kraft. Der er jo Fremskrittspartiet fullstendig avvisende. De vil ikke ha vind på land, ikke vind til havs. Hvordan blir det mer kraft av det, svarte Støre.

Statsministeren viser til at det nå er kommet ti søknader til å bygge vindkraft i Finnmark med frist til 1. november.

– Vi får se. Neppe får alle ti godkjennelse, men vi tar nå dette skritt for skritt, sa han.

– Vi må ha mer kraft for å møte våre behov, og Fremskrittspartiet har null svar – utover kjernekraft en gang nærmere 2040, som blir veldig dyrt.

Sp krever gasskraft-videreføring

Også Senterpartiet krever at gasskraftverket på Melkøya beholdes.

– Gasskraftverket i Hammerfest kan ikke legges ned, og Stortinget må pålegge regjeringen å sørge for videre drift. Om det ikke tas grep vil det bli full kraftkrise i nord, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Onsdag fremmet han et forslag i Stortinget om å sikre videre drift.

– Næringsutvikling i Nord-Norge kan ikke settes på vent fordi staten ikke sørger for nok kraft og nettkapasitet. Når både industri, lokalsamfunn og Forsvaret trenger mer strøm, må vi bruke de ressursene vi faktisk har tilgjengelig for å løse problemet, sier Vedum.

Mangler nett

Statnett har begrunnet stansen i nye reservasjoner med manglende kapasitet i strømnettet, og at de må holde av mer kapasitet til vanlig forbruk.

Det har vært en stor og rask økning av strømforbruk og reservasjoner i området siden 2023.

Totalt er det meldt inn en økning på 120 MW.

– Det er vekst i særlig sjømatnæringen samt fra transport som driver utviklingen. Statnett forventer også en vekst fra forsvarssektoren, sa konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett da de varslet stansen i slutten av april.

Kina vil kjøpe 200 Boeing-fly og forsøke å få forlenget handelsavtalen med USA som ble inngått i Kuala Lumpur i fjor.

Det opplyser Kinas handelsdepartement onsdag.

USA skal gi Kina garantier for leveranser av motordeler og andre komponenter til flyene som del av Boeing-avtalen.

Handelsdepartementet sier også at partene skal søke gjensidige tollkutt på varer verdt minst 30 milliarder dollar hver.

Kina sier samtidig at USAs toll på kinesiske varer ikke må overstige nivået som ble fastsatt i Kuala Lumpur-avtalen.