Mark Rutte: På vei mot Nato 3.0
Nato er i ferd med å tilpasse seg nye tider, sier alliansens generalsekretær Mark Rutte.
Massiv opprustning i Europa og Canada vil føre til store endringer i Nato, sa Rutte på en pressekonferanse i Brussel onsdag i forkant av Natos utenriksministermøte senere denne uka.
– Europa og Canada trapper opp. USA tilpasser seg også en ny situasjon, gjennom en ny distribusjon av lederroller. Dette vil bety et annet Nato, et Nato 3.0, sa Rutte.
Han tilbakeviser derimot at Donald Trumps plutselige uttrekking av 5000 soldater fra Tyskland kom som en overraskelse.
– Dette var sin forventet. USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sier Rutte.
Uttrekkingen ble kunngjort i begynnelsen av mai, like etter at Tysklands forbundsskanser Friedrich Merz uttalte at Iran «fornedrer» USA.
WHO om ebolautbruddet: Risikoen er høy regionalt, men lav globalt
Risikoen som følge av ebolautbruddet i Kongo er på dette tidspunktet høy regionalt, men lav på verdensbasis, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus uttalte seg om situasjonen på en pressekonferanse i Genève onsdag.
Så langt er det 600 antatte ebolatilfeller og 139 antatte dødsfall som følge av sykdommen. Antallet ventes å øke siden viruset var en stund i omløp før utbruddet ble oppdaget.
– Undersøkelser pågår
WHOs vurdering er at utbruddet utgjør en internasjonal folkehelsekrise, men ikke en pandemikrise. Utbruddet antas å ha startet for et par måneder siden.
– Undersøkelser pågår, og vår prioritet er å kutte smittekjeden ved å spore kontakter og isolere og behandle alle antatte og bekreftede tilfeller, sier Anais Legand i WHO.
Det er den såkalte bundibugyo-varianten av ebolaviruset som sprer seg nordøst i Kongo. Sykdommen er påvist i den konfliktherjede Ituri-provinsen, i millionbyen Goma – og i nabolandet Uganda.
Amerikansk kritikk
Dødeligheten som følge av sykdommen anslås til mellom 25 og 40 prosent. Viruset smitter ved berøring og kontakt med kroppsvæsker.
Da Donald Trump ble innsatt som president i fjor, besluttet han umiddelbart å trekke USA ut av WHO. Nylig har USAs utenriksminister Marco Rubio kritisert WHO for å ha vært «litt sent ute» i håndteringen av ebolautbruddet.
WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sa onsdag at kritikken kan skyldes en manglende forståelse av hvordan det internasjonale helsereglementet fungerer.
Miljødirektoratet: Ikke forsvarlig å flytte ulver inn i ulvesonen i Østerdalen
Miljødirektoratet sier nei til å flytte et ulvepar som ble oppdaget utenfor ulvesonen i Østerdalen. De etterlyser mer info om ulvene.
Det skriver Østlendingen.
I forrige uke ble områdene i Rendalen og Stor-Elvdal delvis tatt ut av lisensfellingen, etter at det ble oppdaget et ulvepar i området.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har gitt Miljødirektoratet instruks om å vurdere flytting av to ulver som ble oppdaget utenfor ulvesonen i Østerdalen.
Direktoratet konkluderer med at det ikke er forsvarlig å gjøre forsøk på å fange å flytte ulvene på barmark, og de mener det må settes i verk andre tiltak.
De ønsker mer informasjon om ulvene og viser blant annet til at det ikke kan bekreftes eller avkreftes at den ene ulven er drektig.
Statens Naturoppsyn som har økt tilstedeværelse i området der ulvene er sett, skal nå undersøke saken.
Frp gir Støre skylden for kraftmangelen i Nord-Norge: – En politikerskapt krise
Frp-leder Sylvi Listhaug mener Arbeiderpartiet har skylden for at det ikke gis kraft til nye industriprosjekter i Nord-Norge.
– Ansvaret for en politikerskapt kraftkrise i Nord-Norge, det ligger på Arbeiderpartiet. Man overkjørte all sunn fornuft for å elektrifisere Melkøya, sa Frp-leder Sylvi Listhaug i Stortinget onsdag.
Hun reagerer på at Statnett har innført full stans i nye reservasjoner av strøm til industriprosjekter nord for Svartisen.
– Statsministeren lovte at Melkøya ikke skulle gjennomføres om ikke kraftproduksjonen økte tilsvarende gjennom kraftløftet. Som Fremskrittspartiet sa hele tiden: det er ikke mulig å få til. Nå ser man konsekvensen, sa Listhaug.
Hun mener at driften av gasskraftverket på Melkøya må videreføres, og lurte på hva regjeringen har tenkt å gjøre med kraftkrisen.
Støre: – Frp er fullstendig avvisende
Støre avviste kritikken.
– Skal vi lykkes i Nord, så må vi bygge mer kraft. Da må vi ha partier som er villige til å bygge mer kraft. Der er jo Fremskrittspartiet fullstendig avvisende. De vil ikke ha vind på land, ikke vind til havs. Hvordan blir det mer kraft av det, svarte Støre.
Statsministeren viser til at det nå er kommet ti søknader til å bygge vindkraft i Finnmark med frist til 1. november.
– Vi får se. Neppe får alle ti godkjennelse, men vi tar nå dette skritt for skritt, sa han.
– Vi må ha mer kraft for å møte våre behov, og Fremskrittspartiet har null svar – utover kjernekraft en gang nærmere 2040, som blir veldig dyrt.
Sp krever gasskraft-videreføring
Også Senterpartiet krever at gasskraftverket på Melkøya beholdes.
– Gasskraftverket i Hammerfest kan ikke legges ned, og Stortinget må pålegge regjeringen å sørge for videre drift. Om det ikke tas grep vil det bli full kraftkrise i nord, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Onsdag fremmet han et forslag i Stortinget om å sikre videre drift.
– Næringsutvikling i Nord-Norge kan ikke settes på vent fordi staten ikke sørger for nok kraft og nettkapasitet. Når både industri, lokalsamfunn og Forsvaret trenger mer strøm, må vi bruke de ressursene vi faktisk har tilgjengelig for å løse problemet, sier Vedum.
Mangler nett
Statnett har begrunnet stansen i nye reservasjoner med manglende kapasitet i strømnettet, og at de må holde av mer kapasitet til vanlig forbruk.
Det har vært en stor og rask økning av strømforbruk og reservasjoner i området siden 2023.
Totalt er det meldt inn en økning på 120 MW.
– Det er vekst i særlig sjømatnæringen samt fra transport som driver utviklingen. Statnett forventer også en vekst fra forsvarssektoren, sa konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett da de varslet stansen i slutten av april.
Kina sier landet vil kjøpe 200 Boeing-fly
Kina vil kjøpe 200 Boeing-fly og forsøke å få forlenget handelsavtalen med USA som ble inngått i Kuala Lumpur i fjor.
Det opplyser Kinas handelsdepartement onsdag.
USA skal gi Kina garantier for leveranser av motordeler og andre komponenter til flyene som del av Boeing-avtalen.
Handelsdepartementet sier også at partene skal søke gjensidige tollkutt på varer verdt minst 30 milliarder dollar hver.
Kina sier samtidig at USAs toll på kinesiske varer ikke må overstige nivået som ble fastsatt i Kuala Lumpur-avtalen.
Pentagon reduserer antall brigader i Europa fra fire til tre
Pentagon reduserer antall amerikanske kampbrigader i Europa fra fire til tre og utsetter midlertidig utplasseringen av amerikanske styrker i Polen.
Det opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet i en uttalelse tirsdag.
Ifølge Pentagon innebærer beslutningen at USA går tilbake til samme nivå på kampbrigader i Europa som i 2021. Beslutningen kommer ifølge uttalelsen etter en «bred gjennomgang av USAs militære nærvær i Europa.»
Departementet opplyser at utplasseringen av amerikanske styrker til Polen blir midlertidig forsinket som følge av beslutningen. Polen omtales i uttalelsen som en «modellalliert» for USA.
Pentagon skriver at den endelige plasseringen av amerikanske styrker i Europa skal avgjøres etter videre analyser av USAs strategiske og operative behov. Det skal også vurderes i hvilken grad europeiske allierte selv kan bidra med styrker til forsvaret av Europa.
Gjennomgangen skal ifølge uttalelsen fremme president Donald Trumps «America First»-linje, blant annet ved å presse Nato-allierte til å ta hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa.
Pentagon sier USA vil ha tett kontakt med polske myndigheter mens gjennomgangen pågår. Departementet understreker samtidig at USA skal beholde et sterkt militært nærvær i Polen.
– Polen har vist både evne og vilje til å forsvare seg. Andre Nato-allierte bør følge etter, heter det i uttalelsen.
En amerikansk kampbrigade består vanligvis av flere tusen soldater, ofte rundt 4.000–5.000, avhengig av type og oppdrag.
WSJ: USA har beslaglagt Iran-koblet oljetanker i Indiahavet
USA har tatt beslag i en oljetanker de mener kan knyttes til Iran i Indiahavet, melder Wall Street Journal.
Ifølge avisen er det oljetankeren Skywave som er tatt i beslag.
Skywave har stått på USAs sanksjonsliste siden mars for sin rolle i transport av iransk olje, og antas å ha vært lastet med over en million fat olje ved oljeøya Kharg i februar.
Beslaget er det tredje i sitt slag siden USA begynte å slå ned på det de mener er skip knyttet til Irans skyggeflåte.
Ifølge Wall Street Journal er disse beslagene ikke del av USAs blokade av iranske havner, som gjennomføres i Omanbukta og Arabiahavet.
I april tok USA beslag i Majestic X og Tifani i Indiahavet.
Nato-topp: Amerikansk nedtrapping i Europa vil skje gradvis
Natos militære øverstkommanderende Alexus Grynkewich sier tirsdag at USAs beslutning om å trekke 5000 soldater fra Europa ikke kommer til å undergrave Nato.
– Etter hvert som den europeiske pilaren av Nato blir sterkere, tillater dette USA å redusere sin tilstedeværelse i Europa og begrense seg til kun å bidra med kritiske kapasiteter som andre allierte ennå ikke kan stille opp med, sier Grynkewich.
Han la til at dette vil være en prosess som går over flere år.
– Vi bør forvente en omstasjonering av amerikanske styrker over tid etter hvert som allierte bygger opp sin kapasitet, legger Grynkewich til.
USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke ut 5000 soldater fra Tyskland kom etter krass kritikk fra den tyske forbundskansleren Friedrich Merz. Merz har vært svært kritisk til USA og Israels krigføring mot Iran. Han har blant annet uttalt at USA mangler en «overbevisende strategi» og «ydmykes» av Iran.
Uavhengig av krangelen mellom Trump og Merz, så har Trump-administrasjonen lenge uttrykt at USA ønsker å minske sin militære tilstedeværelse i Europa. Både i nåværende og forrige presidentperiode har Trump truet med å trekke ut styrker fra europeiske Nato-land. Trump har også luftet tanken om å trekke USA helt ut av forsvarsalliansen.
USA varslet nylig at landet vil stanse utplassering av flere tusen soldater i Europa, først og fremst i Polen. Landet har også uttrykt at de vil trappe ned sin tilstedeværelse i Tyskland ytterligere. I Tyskland er det i dag utstasjonert rundt 36.000 amerikanske soldater fordelt på 40 militæranlegg.
Natos utenriksministre vil møtes i Sverige torsdag, hvor USAs utenriksminister Marco Rubio kommer til å delta. Alliansen forbereder seg på et toppmøte med Trump i Tyrkia i juli, der den ønsker å vise fram Europas økte forsvarsutgifter for å holde den amerikanske lederen fornøyd.
Toppmøtet i Oslo: Ingen kritikk av India for kjøp av russisk olje
På toppmøtet i Oslo har ikke Narendra Modi fått kritikk for Indias import av russisk olje, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Nei, han har ikke fått det, sier Støre til NTB etter møtet mellom Indias statsminister og statsministrene fra de nordiske landene.
– Dette er en situasjon som henger sammen med en rekke forhold knyttet til krigen i Midtøsten, legger han til.
Han nevner også at India er avhengig av import av olje.
– Vi skal være forsiktig med å fordømme dem når de nå kjøper den oljen som er tilgjengelig.
I vestlige land er India tidligere blitt kritisert for kjøp av store mengder russisk olje samtidig som krigen har rast i Ukraina. I løpet av det siste året har USA forsøkt å presse India til å trappe ned oljeimporten fra Russland.
Støre sier at han heller ikke kritiserte Modi for oljeimporten da de to hadde samtaler mandag.
På toppmøtet tirsdag var Russlands krig mot Ukraina et av temaene som ble diskutert.
– Modis holdning er at lederne i de to landene må finne sammen, sette seg ned og diskutere disse sakene, forteller Støre.
Ifølge Støre har alle de nordiske landene i samtalene med Modi vektlagt hvor viktig Ukraina er for dem.
Brann i godstog forsinket Dovrebanen
Togtrafikken på Dovrebanen måtte vente da det brøt ut brann i et godstog tirsdag. Brannen er slukket, og togtrafikken går igjen.
Godstoget befant seg rett nord for Sjoa stasjon, ifølge vaktleder hos 110 Innlandet, Eirik Haugen.
Det er ikke meldt om personskader, opplyste politiet i politiloggen.
Utrykningen skapte noen problemer for trafikken på E6, og togtrafikken ble påvirket. Det er toget mellom Oslo og Trondheim som går på strekningen.
Pressevakt Steinar Olsen i SJ Norge fortalte at de hadde et tog i retning Oslo rundt en time unna som potensielt kunne kreve alternativ transport.
En drøy time senere var Dovrebanen åpen igjen. Ifølge sanntidskartet til Bane Nor er toget over en halvtime forsinket.