Nyhetsstudio

En kald vinter med høyt strømforbruk og rekordlite snø gjør at NVE venter dyr strøm og mindre vann i magasinene enn på 30 år i sommer.

– Vi må være innstilt på at kraftprisene i sommer blir høyere enn vi er vant med. Utover magasinfylling vil også gasspriser og været i Europa påvirke de norske strømprisene i månedene framover, sier direktør i energi- og konsesjonsavdelingen Inga Norberg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en pressemelding.

Magasinfyllingen ligger lavere enn det som historisk har vært normalt i Midt- og Sør-Norge.

Ikke bekymret for strømmangel til vinteren

NVE opplyser at de følger situasjonen, og at de er trygge på at forsyningssikkerheten er god.

– Vi er ikke bekymret for energiknapphet til vinteren, men følger situasjonen tett. De store nedbørsmengdene som kan bidra til å øke magasinfyllingen kommer vanligvis på høsten, sier Norberg.

I sommermånedene er det normalt mindre produksjon fra vind og mer fra sol på kontinentet. Da vil Norge typisk importere mye kraft på dagtid og eksportere om natta. Norge er normalt nettoeksportør av kraft i sommerhalvåret.

Lavere enn under energikrisen

Til tross for at kraftprisene har vært høyere enn normalt, har prisene vært langt lavere enn under energikrisen i 2022 og 2023, ifølge NVE.

Selv om gassprisene har økt som følge av krigen i Midtøsten, har de europeiske kraftprisene så langt i 2026 vært omtrent like som i samme periode i fjor.

– Mer utbygging av fornybar kraftproduksjon, god tilgjengelighet fra kjernekraft og mildere temperaturer har begrenset virkningen av prisøkningen på gass, skriver de i pressemeldingen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,042 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 28,4 øre lavere enn onsdag og 12,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 28,4 øre lavere enn onsdag og 12,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 64,9 øre per kWh og snittprisen var 49,5 øre.

Maksprisen torsdag på 1,042 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,7 øre lavere enn onsdag og 47,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,52 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,042 kroner, dekkes 26,3 øre.

Minsteprisen blir på 9,5 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 27,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,2 øre lavere enn onsdag og 16,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,2 øre lavere enn onsdag og 16,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 27,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 20,4 øre per kWh og snittprisen var 10,8 øre.

Maksprisen torsdag på 27,1 øre per kWh er mellom klokken 6 og 7 på morgenen. Den er 1,9 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 45,04 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,5 øre per kWh mellom klokken 10 og 11 på formiddagen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 44,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 72,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 34,5 øre lavere enn onsdag og 29,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 34,5 øre lavere enn onsdag og 29,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 20,4 øre per kWh og snittprisen var 10,8 øre.

Maksprisen torsdag på 72,1 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 29,2 øre lavere enn onsdag og 42,04 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,12 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 9,1 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 68,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,23 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 41,1 øre lavere enn onsdag og 7,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 41,1 øre lavere enn onsdag og 7,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 93,4 øre per kWh og snittprisen var 61,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,23 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 19,2 øre lavere enn onsdag og 13,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,77 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,23 kroner, dekkes 43,8 øre.

Minsteprisen blir på 9,2 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 66,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,17 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 37,4 øre lavere enn onsdag og 5,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 37,4 øre lavere enn onsdag og 5,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 64,9 øre per kWh og snittprisen var 49,5 øre.

Maksprisen torsdag på 1,17 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 19,1 øre lavere enn onsdag og 18,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,69 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,17 kroner, dekkes 38,5 øre.

Minsteprisen blir på 9,3 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,23 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,17 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 72,1 øre, i Nord-Norge blir den 27,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,042 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst, vest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,77 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 10 og 11 på formiddagen i Nord-Norge, da på 4,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 9,3 øre, Sørvest-Norge 9,2 øre, Midt-Norge 9,1 øre og Vest-Norge 9,5 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,42 kroner per kWh og 17,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,1 kroner per kWh og -21,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Natos generalsekretær Mark Rutte kom onsdag på besøk til Ukrainas hovedstad Kyiv.

Besøket var ikke kunngjort på forhånd. Nato-ambassadørene til alliansens medlemsland er med på reisen, skriver nyhetsbyrået DPA.

Bilder i ukrainske medier viser at Rutte ankom Kyiv på morgenen med nattoget.

I løpet av de siste ukene er Kyiv blitt rammet av flere omfattende russiske angrep. Natt til tirsdag ble minst seks mennesker drept og over 60 såret, ifølge byens ordfører Vitalij Klitsjko.

Nyhetsbyrået Reuters siterte onsdag en ikke navngitt tysk tjenesteperson som sa at det langsomt åpner seg et «vindu for dialog» mellom Russland og Europa om Ukraina.

Den tyske kilden tror denne prosessen kan ta måneder og at Tyskland, Frankrike og Storbritannia vil spille viktige roller. Alt må skje i samråd med Ukraina, understreker tjenestepersonen.

En tidligere leder i Forsvarsmateriell som varslet om ulovlige innkjøp og milliarder uten kontroll, har fått sparken. Nå varsler han søksmål mot sin tidligere arbeidsgiver.

Varselet fra lederen ble sendt til Forsvarsdepartementets varslingskanal oktober 2024, melder Dagens Næringsliv.

Det inneholdt blant annet påstander om at en avdeling i Forsvarsmateriell hadde gjennomført driftsanskaffelser «i milliardklassen» utenfor egne fullmakter, og at 131 avtaler til en samlet verdi på 2,6 milliarder kroner sto registrert med null kroner i forbruk.

Sommeren 2025 klaget lederen inn sin egen arbeidsgiver til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Etaten ble felt og måtte betale bot for et «grovt uaktsomt» brudd på regelverket.

I februar i år fikk lederen sparken. Begrunnelsen var brudd på tjenestepliktene og illojal opptreden.

Advokat Bjørn Flemming Iversen representerer varsleren. Han mener klienten er utsatt for gjengjeldelse.

– Det spesielle her er at arbeidsgiver gir beskjed om at han ikke skal varsle, og så bruker man den ordrenekten som begrunnelse for oppsigelse, sier advokaten.

Forsvarsmateriell avviser at det er en sammenheng mellom varslingssaken og oppsigelsen, og sier oppsigelsen ble støttet av ansettelsesrådet.

– Varsling etter arbeidsmiljøloven vil aldri bli møtt med arbeidsrettslige reaksjoner i Forsvarsmateriell, sier kommunikasjonssjef Sven Harald Halvorsen til Dagens Næringsliv.

Miljøstiftelsen Zero har sendt ut permisjonsvarsel på grunn av usikker økonomi, melder VG.

– Det er en trend at klima og miljø blir nedprioritert. Det ser vi også i politikken, sier daglig leder Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero til VG.

– Klima taper for andre kriser. Da merker vi og andre klimaorganisasjoner det på bunnlinjen, fortsetter han.

Det er sendt ut permitteringsvarsel til ansatte som tilsvarer to årsverk, ifølge Schjølset. Zero har for øyeblikket 25 årsverk.

Schjølset nevner at klimakrisen har kommet i skyggen av krigene i Ukraina og Midtøsten.

– Klimasaken trenger sterke krefter. Situasjonen for miljøorganisasjonene er ikke bra.

Miljøstiftelsens hovedkilde til inntekter er næringslivet, som står for 84 prosent av inntektene.