Nyhetsstudio

Fremskrittspartiet krever et taktskifte i eldreomsorgen og mener statlig finansiering av sykehjemsplasser må på plass. Bakgrunnen er dramatiske prognoser.

– Fra og med 2026 og de neste ti årene, skal det bli nesten 140.000 flere eldre innbyggere over 80 år. Med den situasjonen sier det seg selv at dette er en stor krise som vi går i møte, sier Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen til NTB.

Norges største parti om dagen samles til landsmøte på Gardermoen denne helgen. Selv om stemningen i gangene nærmest er euforisk og latteren sitter løst, topper tre tunge saker agendaen: Økonomi, skole og oppvekst og helse og eldreomsorg.

Det er gode grunner til at Eilertsen vil vektlegge eldreomsorgen. Frp har fått gjort en beregning basert på byggetakten for sykehjemsplasser de siste ti årene. Konklusjonen er slående.

– Hvis det bygges like mange sykehjemsplasser de neste ti årene som det har vært bygd de siste ti årene, så vil vi kun få 139 nye sykehjemsplasser fram mot 2036, sier Eilertsen.

– Kommunene takler det ikke

Til sammenligning har KS anbefalt 12.000 flere plasser fram mot 2030. På statsbudsjettet for 2026 er det satt av tilskudd til om lag 1500 plasser – noe Eilertsen mener er «milevis unna» det reelle behovet.

– De som kommer til å være taperne, er landets eldre og syke som ikke får den hjelpen de kommer til å ha behov for.

Frps løsning er statlig finansiert eldreomsorg, der kommunene får øremerkede midler fremfor å måtte prioritere innenfor egne budsjetter, og med private aktører som bidrar.

– Det er i dag opp til kommuneøkonomien om man får hjelp. Det er opp til kommuneøkonomien å avgjøre om man har nok penger til å investere i nye sykehjemsplasser. Og det ser vi at kommunene ikke takler, sier Eilertsen.

Her vil Frp kutte

Han understreker at statlig finansiering vil sikre likt tilbud uavhengig av postadresse.

– Da vil de pengene være låst til det, og det vil være behovet som utløser pengene, ikke den lokale økonomien.

– Men dette vil selvfølgelig koste mye. Hvor skal pengene komme fra?

– Det å ta vare på landets eldre og syke er ikke noe vi kan velge bort. Vi er tydelig på at vi ønsker å kutte særlig i innvandring og integrering, byråkrati og statlig sløsing på grønne industriprosjekter som havvind og batterifabrikker.

Tilsagn-striden

Støre-regjeringen har slått tilbake mot kritikken og sagt at det er bygd flere nye sykehjemsplasser enn under Frps regjeringsperiode. Det avviser Eilertsen.

Han sier at antallet såkalte tilsagn har gått drastisk ned under den sittende regjeringen og viser til at det tar fem til sju år fra planlegging til et sykehjem står ferdig.

– De åpningene som skjer nå, er resultat av tilsagn gitt under tidligere regjeringer, sier Eilertsen.

Frp fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2026 om å gi tilskudd til kommunene for inntil 4000 sykehjemsplasser – 3000 nye og 1000 rehabiliterte.

Vil gjøre rommene mindre

– Dere vil senke arealnormen for sykehjem fra 110 til ned mot 50 kvadratmeter per beboer. Går ikke det utover beboernes livskvalitet?

– De eldre skal ha et godt tilbud. Men det man har sett, er at en del av de kravene som Husbanken stiller for å gi tilskudd, noen ganger kan være for rigide. Man har ikke nok fleksibilitet til å innrette sykehjemmet sånn som man lokalt mener er best.

Eilertsen viser også til partiets forslag om flere studieplasser og satsing på yrkesfag for å få flere inn i helsesektoren. Frp vil samtidig forenkle krav fra Husbanken og dekke 60 prosent av faktiske byggekostnader for sykehjem for å få opp takten.

Debatten om statlig finansiert eldreomsorg er på ingen måte ny. Det har vært prøvd tidligere, men i begrensede ordninger. Frp er i dag det eneste partiet på Stortinget som vil ha dette permanent.

– Hvordan skal dere få med andre partier?

– Dette vil være viktige krav for oss fremover i forhandlinger med andre partier, hvis man skal samarbeide om statsbudsjett og andre ting, sier Eilertsen.

Oscar-akademiet strammer inn på regelverket slik at filmer med bruk av KI i skuespiller- eller manussammenheng ikke vil bli vurdert til filmverdens gjeveste pris.

– Kun skuespillerprestasjoner kreditert i rulleteksten og beviselig fremført av mennesker med deres samtykke, vil bli ansett som kvalifiserte, lyder det i en uttalelse fra akademiet.

Når det gjelder manusforfatter-kategoriene må manus være skrevet av en person uten hjelp av kunstig intelligens.

De nye reglene føyer seg inn i et stadig større press i Hollywood mot bruk av KI i filmbransjen. De siste årene har skuespiller-fagforeninger både streiket og protestert med krav om at bransjen må beskytte skuespillerne mot overdreven bruk av KI.

Det vekket nylig oppsikt da det ble kunngjort at Val Kilmer har en stor rolle i den kommende filmen «As Deep as the Grave». Kilmer døde i fjor og rakk aldri å spille inn sine scener, som isteden ble KI-generert med en digital versjon av Kilmer – med familiens godkjennelse.

Blant de andre endringene i Oscar-reglene er også i kategorien for internasjonale filmer, det nå slippes opp friere tøyler for antall nominasjoner per land. Heretter vil det ikke kun være en nasjonal komité som nominerer, men nominasjon kan også skje ved å ha vunnet andre internasjonale filmpriser.

Sørlandsbanen mellom Kongsberg og Nordagutu er fortsatt stengt som følge av brannene langs linjen. Bane Nor varsler ny oppdatering lørdag klokken 15.

Jernbanestrekningen ble stengt første gang onsdag fordi det brant flere steder i terrenget langs linjen i området Kongsberg, Notodden, Nordagutu og Hjuksebø.

I 15-tiden torsdag åpnet strekningen igjen, men bare for en kort stund. Flammene blusset opp igjen, og dermed ble også togtrafikken stanset på ny.

Fredag kveld varslet Bane Nor en ny oppdatering lørdag klokken 11, som deretter ble utsatt til klokken 15.

Politiet har opplyst at brannene har vært mer omfattende enn først meldt, og det har vært observert røyk en rekke steder over en strekning på flere kilometer.

En knølhval som har vært strandet langs kysten av Tyskland i ukevis, ble lørdag sluppet fri.

Det melder teamet som står bak det private initiativet for redningsaksjonen, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

Tyske News5 har lørdag ferske bilder av den store spesiallekteren som ble brukt til å frakte den store hvalen, og bildene viser en tom lekter.

Den 13 meter lange hvalen, som har fått kallenavnet Timmy, har skapt stort engasjement i Tyskland siden den strandet nær Lübeck i slutten av mars.

Etter ukesvis med forsøk har redningsmannskapene de siste dagene lykkes i å dratt hvalen av den grunne sandbanken og opp i spesiallekteren. Deretter har ferden gått mot kysten ved Østersjøen til dypere vann i Nordsjøen. Timmy har blitt undersøkt av en veterinær som har gitt grønt lys til hvaltransporten.

Timmy ble først observert på en sandbanke 23. mars, før han kom seg løs – og deretter satte seg fast igjen flere ganger.

En buss ble tidlig lørdag morgen truffet av en russisk drone i byen Kherson, sør i Ukraina. To personer ble drept og sju såret, ifølge lokale myndigheter.

En av de drepte og flere av de sårede var offentlig ansatte på vei til jobb, skriver Kherson-guvernør Oleksandr Prokudin i et innlegg på Telegram.

Alle de sårede får behandling på sykehus. Angrepet skjedde rundt klokken 7 lørdag morgen.

Russland har den siste tiden økt antallet droneangrep på dagtid, noe Ukraina har fordømt som et forsøk på å påføre sivile mer skade.

En analyse fra det franske nyhetsbyrået AFP viste denne uka at Russland angrep Ukraina med rekordmange droner i april måned i år. Til sammen brukte Russland 6583 langdistansedroner til angrep mot Ukraina i løpet av april, ifølge analysen som består av tall publisert av Ukrainas luftforsvar.

Ifølge tallene skjøt Ukraina ned 88 prosent av alle droner og raketter de ble angrepet med.

Det amerikanske lavprisflyselskapet Spirit Airlines slår seg konkurs og kansellerer samtidig alle avganger umiddelbart.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

– Til alle våre gjester: Alle flyginger er kansellert, og kundeservice er ikke lenger tilgjengelig, sier selskapet.

– Vi er stolte av påvirkningen vår lavprismodell har hatt på bransjen gjennom de siste 34 årene, og vi hadde håpet å kunne stå til tjeneste for våre gjester i mange flere år.

De ber alle som har flybilletter med selskapet, om å ikke reise til flyplassene slik som opprinnelig planlagt.

Selskapet har rundt 15.000 ansatte, og det hersker usikkerhet rundt hva som nå vil skje med dem.

Selskapet har hatt en krevende tid i etterkant av pandemien, skriver NBC News. Det siste året har de forsøkt å komme tilbake fra to konkurser, men dette har vist seg krevende med de skyhøye drivstoffprisene i forbindelse med Iran-krigen.

I forrige måned tok flyselskapet kontakt med Det hvite hus i håp om å få krisehjelp. President Donald Trump viste tilsynelatende først vilje til å hjelpe, men forhandlingene skal nylig ha vist seg forgjeves.

Flere aktører i bruktbilmarkedet melder om markant fall i pris på brukte bensin- og dieselbiler hittil i år. Godt nytt for kjøpere, sier Naf til NTB.

Tall fra den norske bruktbilaktøren Nettbil viser et uvanlig prisfall i første kvartal i år på fossilbiler som er eldre enn ti år. Prisene falt opptil 20 til 30 prosent sammenlignet med fjoråret, opplyser selskapet til NTB.

– Usikkerhet knyttet til drivstoffpriser og mange biler i markedet fører til prispress. Og på lik linje med resten av markedet, ser vi også en økende interesse for elbil. I bruktbilmarkedet er det høyt volum av spesielt de nyere elbilene. En viktig grunn for å beholde fossilbilen har vært rekkevidde, men nå som flere elbiler kjører 700–800 kilometer, forsvinner det argumentet helt, sier Nettbil-sjef Mats Vangbo.

Fjorårets mestselgende bruktbilforhandler, Rebil, sier de ser de samme tendensene: En tydelig nedgang i pris sammenlignet med fjoråret.

Kan gjøre bra kjøp

– Tallene viser at interessen for de eldre bensin- og dieselbilene har blitt mindre nå. Rett og slett lavere etterspørsel som gjør at prisene går ned. Dette kan selvsagt endre seg over tid, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i Naf i en kommentar til NTB.

Han påpeker at dette er gode nyheter for dem som er på jakt etter en eldre bil.

– Det er begrenset med elbiler blant biler som er ti år eller eldre. Så at prisene på eldre fossile biler har gått ned, betyr at folk kan gjøre et godt kjøp, sier Sødal.

For dem som vurdere å selge en aldrende bensin- og dieselbil, kanskje fordi drivstoffprisene er på vei oppover, gjelder det å ha litt is i magen.

– Det er en kostnad å bytte bil også. Så om du kan klare deg med den bilen som du kjører i dag, i noen år til, kan det være en god idé å gjøre det, sier Sødal.

En spådd nedgang

Allerede i november i fjor varslet Rebil at de så for seg et fall i bruktbilprisene generelt på 7 prosent i begynnelsen av 2026.

Det forklarte Rebil med at mange ønsket å bytte bil før regjeringens avgiftsøkning ved nyttår. Interessen for ny bil var ventet å medføre først en prisnedgang på bruktbiler, men deretter prisoppgang på bruktbiler.

– Når bruktbilene som nå pushes ut i høyt tempo er solgt, og momsen i nybilmarkedet er skrudd opp, så vil det etter hvert dra med seg bruktbilprisene oppover, spådde Rebil.

Denne mulige prisoppgangen er det stor usikkerhet rundt.

Selge eller ikke selge?

Ifølge Nettbil er det rundt 2,9 millioner biler i Norge, hvorav 32,5 prosent er rene elbiler.

– Det betyr at nær 2 millioner fossil- og hybridbiler skal selges, eller ut av markedet i årene som kommer, sier Vangbo.

Nettbil mener brukte fossilbiler eldre enn ti år aldri vil bli mer verdt enn de er akkurat nå og forfekter at det er lurt å selge fossilbilene nå.

– Mange bileiere er ikke klar over hvor mye de kan spare ved å selge bilen i motsetning til å vente. Til forskjell fra en bolig der markedet kan endre seg, går en bil svært sjeldent opp i verdi. Bilen du eier i dag er sannsynligvis aldri mer verdt enn akkurat nå, sier Vangbo.

Naf: Tenk deg nøye om

Naf sier det viktigste for forbrukerne er å tenke gjennom hvilket behov de har for bil.

For de som vurderer å selge fossilbilen og kjøpe ny elbil, påpeker Sødal et sentralt poeng: Alle nye biler har et kraftig verditap, særlig et første året.

– Selv om det er en uoversiktlig verden grunnet særlig krisen i Midtøsten, betyr ikke det at det lønner seg å bytte bil i all hast nå. Selv om du vil spare mye på drivstoffet ved å skifte fra en dieselbil til en elbil, er det fortsatt verditapet på bilen som er den store kostnaden. Så det du sparer på drivstoff, kan fort bli spist opp av verditapet på den bilen du kjøper. Så tenk deg godt om før du bytter bil. Du skal tross alt finne en bil som passer til deg og ditt behov i flere år fremover., sier han.

En mann i 20-årene må belage seg på en lengre periode som fotgjenger etter at han ble målt til 123 kilometer i timen i en 60-sone i Namsos lørdag morgen.

Mannen ble fanget opp av en politipatrulje som holdt laserkontroll på Namsosbrua, skriver operasjonsleder Bjørn Rune Sellgren i Trøndelag politidistrikt i politiloggen.

I tillegg til at førerkortet ble beslaglagt på stedet, har politiet opprettet straffesak mot mannen.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste sakene lørdag 2. mai.

USA godkjenner våpensalg til Israel og allierte for 80 milliarder kroner

USAs utenriksdepartement har godkjent våpensalg verdt over 8,6 milliarder dollar til Israel, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater. Godkjennelsen ble kunngjort ni dager etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran. Utenriksminister Marco Rubio sier det foreligger en krisesituasjon som krever umiddelbar godkjenning uten å gå via Kongressen.

USA varsler forsinkede våpenleveranser til Europa

Storbritannia, Polen, Estland og Litauen er blant landene som er varslet om store forsinkelser i leveranser av amerikanske våpen, skriver Financial Times. Årsaken skal ifølge avisen være at USAs krig mot Iran har ført til reduserte lagre av våpen og ammunisjon. Dette bekreftes også av Reuters, som tidligere meldte om tilsvarende varsler til europeiske land.

Utenriksdepartementet i USA har gitt klarsignal til våpensalg verdt over 8,6 milliarder dollar til Israel og tre andre allierte land i Midtøsten.

Godkjennelsen fra departement ble kunngjort fredag, ni uker etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran. Utenriksminister Marco Rubio sier det foreligger en krisesituasjon som krever umiddelbar godkjenning uten å gå via Kongressen, slik den vanlige prosedyren tilsier.

I tillegg til Israel skal Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater få kjøpe nye våpen fra USA. Den samlede verdien på salgene som nå har fått grønt lys, tilsvarer rundt 80 milliarder kroner med dagens kurs.

Brorparten av beløpet gjelder salg av Patriot-raketter og påfyll av rakettvernet til Kuwait for 4 milliarder dollar. I tillegg kommer Advanced Precision Kill Weapon System (APKWS) – utstyr som skal gjøre et eksisterende rakettsystem til presisjonsvåpen – for en snau milliard.

Også Israel får kjøpe APKWS for en snau milliard, mens Emiratene skal bruke i underkant av 150 millioner dollar på den samme oppgraderingen. Kuwait får kjøpe stridsstyringssystemer for 2,5 milliarder dollar.