Nyhetsstudio

Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordrer til strengere internasjonal regulering av kunstig intelligens (KI). Han advarer mot virkningen KI kan ha på demokratiet.

– Vi ønsker alle å utnytte mulighetene, produktivitetsgevinstene, endringene og forbedringene innen helse og digitalisering som KI kan bringe, uttalte Macron ved avslutningen av G7-toppmøtet i Évian onsdag.

– Men ingen kan lenger ignorere virkningen KI har på våre demokratier og samfunn, la han til og argumenterte for at regulering på internasjonalt nivå er nødvendig.

Ifølge Macron er regulering av avanserte KI-systemer nødvendig for å hindre at de faller i hendene på autoritære regimer eller enkeltpersoner som kan true den digitale sikkerheten eller samfunnet.

Uten å nevne hvem sa Macron at flere demokratiske stormakter vil begynne å bygge en samarbeidsplattform for å etablere felles KI-standarder, blant annet for datasikkerhet.

Også OpenAI-sjef Sam Altman ba verdens regjeringer om å etablere globale standarder for KI under sitt besøk på G7-toppmøtet onsdag.

– Ikke overlat deres ansvar til KI-selskaper som mitt, sa Altman.

OpenAI-sjefen ba demokratiske regjeringer om å ta de mest avgjørende valgene om teknologien selv, i stedet for at bedriftene gjør det.

Sentralbanken i USA har besluttet å holde styringsrenta uendret i intervallet 3,5 til 3,75 prosent.

Beslutningen til sentralbanken Federal Reserve ble kunngjort onsdag. Den var som ventet – både analytikere og markedet anså det som mest sannsynlig at det ikke ble noen renteendring.

Dette rentemøtet er det første etter at Kevin Warsh overtok som ny sentralbanksjef i mai.

Warsh har lovet et «regimeskifte» i sentralbanken, som han har kritisert for å være for politisk og for åpen i kommunikasjonen av sine beslutninger. Han ble håndplukket til jobben av USAs president Donald Trump – som gjentatte ganger kom med krass kritikk av hans forgjenger, Jerome Powell.

En høytstående, ikke navngitt amerikansk tjenesteperson har offentliggjort teksten i den nye avtalen mellom USA og Iran, melder flere medier.

Nyhetsbyråene AFP og Reuters er blant dem som melder at de nå har fått tilgang til hele avtaleteksten.

Riksdagen i Finland har stemt for å oppheve totalforbudet mot atomvåpen i landet. Dette skal bringe Finland på linje med Natos avskrekkingspolitikk.

Vedtaket onsdag åpner for at atomvåpen blir brakt inn, transportert, levert eller oppbevart i Finland. Siden 1980-tallet har det vært forbudt å importere, produsere, besitte og detonere atomvåpen i landet.

Nå som riksdagen har vedtatt forslaget, gjenstår kun presidentens godkjenning.

– Med dette forslaget styrker vi Finlands forsvar og muliggjør full bruk av Natos atomvåpenavskrekking som beskyttelse av Finland, skrev forsvarsminister Antti Häkkänen på X tirsdag.

I mars lanserte Frankrikes president Emmanuel Macron et initiativ der Frankrike vil bruke sitt atomvåpenarsenal til å styrke sikkerheten i Europa. Finlands statsminister Petteri Orpo uttalte nylig at Finland er interessert i ordningen.

Norge knyttet seg til det franske initiativet i slutten av mai da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) undertegnet en forsvarsavtale med Frankrike.

Finland ble innlemmet i Nato i april 2023, litt over et år etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker.

Bane Nor er tilkjent 180 millioner kroner fra entreprenøren AGJV i et omfattende rettsoppgjør om tunnelen på Follobanen.

Den omfattende rettssaken mellom det statlige Bane Nor og den spansk-italienske entreprenøren AGJV har pågått helt siden september i fjor. Onsdag ble det avsagt dom i Oslo tingrett om saken som har dreid seg om togstans og vannlekkasjer siden den nye togstrekningen åpnet i 2022.

I utgangspunktet krevde entreprenøren 163 millioner av motparten, mens Bane Nor på sin side hadde fremmet et motkrav på 480 millioner kroner. I dommen fra tingretten onsdag tilkjennes Bane Nor 181,5 millioner kroner. I tillegg må motparten dekke statsselskapets sakskostnader på 33,7 millioner kroner, skriver Byggeindustrien.

– Vi er svært fornøyde med utfallet, etter en lang og krevende rettsprosess. Vi registrerer at vi har fått medhold i de mest vesentlige punktene og får dekket våre saksomkostninger, sier Martin Rosenlund, direktør for anskaffelser i Bane Nor.

Det var opprinnelig omtvistede krav på rundt 800 millioner kroner i saken. I desember inngikk partene imidlertid et delvis forlik som reduserte omfanget av saken.

– Ett sentralt spørsmål i saken har vært om Bane Nor fremmet innsigelser og motkrav innen fristene i kontrakten. AGJV mener byggherren kom for sent med flere av kravene og derfor har mistet retten til å gjøre dem gjeldende. Bane Nor avviste dette og mente kravene er fremmet i tide, skriver fagbladet.

Nordic Mining fikk lov til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden helt tilbake i 2015. Onsdag slår Høyesterett fast at denne tillatelsen er ugyldig. Men dumpingen vil fortsette, sier Regjeringsadvokaten.

– Høyesterett slår i sin dom fast at vedtakene er ugyldige. Etter vannforskriften og vanndirektivet må tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, være begrunnet i tvingende allmenne hensyn, skriver Høyesterett i dommen onsdag.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som saksøkte staten i 2022, har dermed fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett.

– Jeg er så utrolig, utrolig lettet. Herregud det betyr at Nordic Mining er nødt til å slutte å dumpe i fjorden, bryter leder Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom ut når NTB snakker med henne akkurat da utfallet fra Høyesterett blir kjent onsdag ettermiddag.

Regjeringen: Vil vurdere saken

– Vi visste at vi hadde rett, og nå har vi fått rett i Høyesterett. Nå nå de slutte å dumpe gruveavfallet i fjorden, og vi har sikret rettsvernet til så mye natur, fortsetter NU-lederen.

Spørsmålet er hvorvidt det egentlig er gyldig at Nordic Mining har fått tillatelse fra den norske staten til å ikke bare drive gruvedrift i Engebøfjellet, men også lagre avfall i et sjødeponi på bunnen av Førdefjorden.

– Høyesterett har konkludert med at de gitte tillatelsene er ugyldige. Det tar vi naturligvis på alvor. Nå vil vi i første omgang følge opp dommen ved å vurdere om vedtaket kan rettes, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en kommentar til dommen.

– Betyr ikke stans

Søksmålet begynte i 2022. Oslo tingrett ga staten medhold, men Borgarting lagmannsrett ga miljøorganisasjonene medhold.

Rettssaken i Høyesterett varte fra 27. april til 5. mai, men er bare foreløpig siste ledd i et rettslig og politisk maraton.

Staten som har gitt Nordic Mining lov til å dumpe gruveavfallet i fjorden, har nemlig stått på samme side som gruveselskapet i rettssakene. Regjeringsadvokatene har representert Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i domstolene.

– Staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og som Høyesterett skriver, gjøre en ny vurdering av saken. Dette betyr ikke umiddelbar stans av deponeringen og selskapet kan fortsette driften med de strenge miljøkravene som gjelder, sier advokat Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten.

Reaksjoner på Stortinget

I SV og MDG utløste Høyesteretts avgjørelse lettede reaksjoner. MDGs stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane, Marius Dalin, sier partiet forventer at regjeringen vil trekke utslippstillatelsen tilbake i påvente av en ny gjennomgang av saken.

– Dersom ikke dette skjer, vil Norge opptre i strid med EØS-avtalen, sier Dalin.

Denne oppfatningen deler også Rødt og SV.

– Dette er en enormt viktig seier for miljøet og fjordene. Regjeringa må umiddelbart sørge for at dumpinga av gruveavfall i Førdefjorden stopper. Nordic mining gjør seg skyldig i grov miljøkriminalitet dersom de fortsetter å dumpe avfallet i fjorden, sier nestleder Lars Haltbrekken i SV.

– Utfallet viser at det ikke er lov å forurense fjordene våre bare fordi noen vil drive næringsvirksomhet, sier nestleder Sofie Marhaug i Rødt.

* Nordic Mining utvinner rutil og granat fra Engebøfjellet ved Førdefjorden i Vestland.

* Planen er å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden de kommende 50 år. Ifølge flere rapporter vil dette føre til store skader på livet i fjorden.

* Klima- og miljødepartementet ga i 2015 tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift i Engebøfjellet, inkludert deponering av gruveavfall i Førdefjorden.

* Miljøorganisasjonene tok i november 2022 ut søksmål mot staten med krav om at vedtaket om tillatelsene om utslipp skulle kjennes ugyldige.

* I januar 2024 avsa Oslo tingrett sin avgjørelse, der staten ble frifunnet.

* Høsten 2024 var byggearbeidene og installasjonene i anlegget i Engebø i hovedsak ferdigstilt, og gruvedriften startet opp i oktober.

* Saken ble anket. I august 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast at statens tillatelser til sjødeponi er ugyldige og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Staten anket dommen til Høyesterett, som behandlet saken fra 27. april til 5. mai 2026. Høyesterett avsa dom 17. juli og konkluderte med at tillatelser til gruvedrift i Engebøfjellet er ugyldige.

* Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har krevd midlertidig stans i dumping mens anken behandles. Sogn og Fjordane tingrett avsa i november 2025 en kjennelse der denne begjæringen ikke ble tatt til følge.

* Denne saken ble anket til Gulating lagmannsrett som 15. april ikke ga miljøorganisasjonene medhold. Miljøorganisasjonene må betale 1,25 millioner kroner i sakskostnader for lagmannsretten. I tillegg opprettholdes saksomkostningene for tingrettens behandling på 2,5 millioner kroner.

* Eftas overvåkingsorgan Esa åpnet formelt sak mot Norge om vanndirektivet med bakgrunn i Førdefjorden-saken 23. april.

* Våren 2007: Nordic Mining innleder konsekvensutredning for mineralutvinning i Engebøfjellet i daværende Naustdal kommune.

* 2008: Selskapet søker daværende Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden, noe som fører til flere år med høringsrunder.

* 13. februar 2015: Miljødirektoratet fraråder et sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden av hensyn til flere rødlistede fiskearter.

* 17. april 2015: Klima- og miljødepartementet gir utslippstillatelse til sjødeponi i Førdefjorden. En ny anbefaling fra Miljødirektoratet konkluderer med at denne tillatelsen kan gis, tross deres tidligere nei.

* April-mai 2015: Det etableres en protestleir ved Førdefjorden.

* 18. januar 2017: Eftas overvåkingsorgan Esa konkluderer med at Norge har opptrådt i samsvar med EUs vanndirektiv, etter å ha mottatt flere klager om saken.

* 17. juni 2020: Direktoratet for mineralforvaltning sier ja til gruveprosjektet som helhet. Dette vedtaket påklages.

* Januar 2021: Nordic Mining får tillatelse til å slippe ut to tonn med det miljøfarlige stoffet SBIX i fjorden hvert år.

* 6. mai 2022: Nordic Mining får endelig tillatelse til gruveprosjektet etter at Nærings- og fiskeridepartementet behandlet klagen fra 2020. Miljøkravene skjerpes imidlertid noe.

* 15. november 2022: Naturvernforbundet og Natur og Ungdom (NU) saksøker staten fordi de mener tillatelsen til utslipp som ble gitt i 2015 er ugyldig. Saken blir kjent som fjordsøksmålet.

* 13. januar 2023: Naturvernforbundet anmelder Nordic Mining for slamutslipp fra gruveanlegget.

* 10. januar 2024: Oslo tingrett gir staten medhold i fjordsøksmålet. Dommen ankes og klages inn for Efta-domstolen.

* Våren 2025: Gruveanlegget åpnes, og de første konsentratene av rutil og granat hentes ut.

* 5. mars 2025: Efta-domstolen gir miljøorganisasjonene medhold i at rent økonomiske hensyn ikke kan tjene som begrunnelse for å tillate dumping av store mengder gruveavfall i Førdefjorden. Også EU-kommisjonen og Esa uttaler seg til støtte for miljøorganisasjonene.

* 23. mai 2025: Regjeringen avviser å endre tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden.

* 12. august 2025: Borgarting lagmannsrett slår fast at tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig, og konkluderer derfor motsatt av tingretten. Staten anker dommen til Høyesterett.

* 13. oktober 2025: Miljøorganisasjonene går til retten for å kreve at dumpingen av gruveavfall stanses inntil Høyesterett har behandlet søksmålet, som i desember beslutter å ta saken.

* 10. november 2025: Sogn og Fjordane tingrett får ikke medhold i kravet om midlertidig forføyning for å stanse dumpingen. Dommen ankes.

* 15. april 2026: Også Gulating lagmannsrett tillater at gruvedumpingen fortsetter mens søksmålet behandles, men legger samtidig til grunn at tillatelsen er ugyldig, slik Borgarting lagmannsrett også gjorde.

* 23. april 2026: Esa åpner sak mot Norge om brudd på EUs vanndirektiv.

* 27. april 2026: Fjordsøksmålet tas opp i Høyesterett.

* 17. juni 2026: Dommen i fjordsøksmålet faller i Høyesterett. Høyesterett slår fast at tillatelsen til gruvedumping er ugyldig.

Det globale frøhvelvet på Svalbard har nådd en ny milepæl. Nå er det lagret 1,4 millioner prøver for fremtiden og menneskeheten.

Onsdag 17.juni åpnet det globale frøhvelvet på Svalbard for andre gang i år. Det ble deponert over 15.000 nye frøprøver.

Ifølge regjeringen inneholder deporteringen nå i juni nesten dobbelt så mange frøprøver som forrige deponering i februar.

Tusenvis av frøprøver fra genbanker i Amerika, Europa, Afrika og Asia er nå sikret i de iskalde hyllene i frøhvelvet. Totalt er det frø fra 11 genbanker som er langtidslagret i verdens største frølagringsanlegg.

Svalbards globale frøhvelv ligger i permafrosten, 1300 kilometer nord for polarsirkelen, og ble opprettet av den norske regjeringen i 2008. Det er verdens største sikkerhetslager for frø, og kasser med frø fra hele kloden sendes dit for trygg og sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad har tidligere sagt i en pressemelding at Svalbards globale frøhvelv viser hvor viktig internasjonalt samarbeid er og den rollen Norge spiller i dette samarbeidet.

– I en verden der både klimaendringer og konflikter utgjør en større trussel for matsikkerhet og beredskap, sikrer dette anlegget at det genetiske mangfoldet vi trenger for å dyrke maten vår, forblir tilgjengelig for alle, sier Pollestad.

OECD retter en advarende pekefinger mot Norges høye offentlige utgifter. Finansminister Jens Stoltenberg mener pengebruken er ansvarlig og at arbeidet med å fornye offentlig sektor er i gang.

Onsdag mottok Stoltenberg OECDs gjennomgang av norsk økonomi fra OECDs direktør for landstudier, Luiz de Mello.

Gjennomgangen tegner et svært hyggelig bilde av økonomien og pengepolitikken, men uttrykker bekymring over høy offentlig pengebruk, statlige subsidier og støtteordninger, skattenivået, husholdningenes økende gjeld og fallende resultater i grunnskolen.

Fortsatt vekst

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling anslår at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge i år vil vokse med 1,7 prosent, mens veksten neste år vil bli på 1,5 prosent.

De spår samtidig at inflasjonen vil falle fra 3,0 prosent i år til 2,3 prosent neste år, men påpeker at dette fortsatt er over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.

– Norge er fortsatt blant verdens mest velstående og likestilte økonomier, bygget på solid økonomisk styring og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. Men svakere produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter belaster økonomien og truer den langsiktige finanspolitiske bærekraften, mener OECD.

Dagens pengepolitiske rammeverk fungerer godt og bør i hovedsak forbli uendret, mens skattepolitikken bør endres, understreker organisasjonen.

– Formuesskatten bør reduseres til fordel for sterkere beskatning av fast eiendom og arv. Den svært lave beskatningen av bolig trenger også reform, heter det i rapporten.

Høyest i OECD

De offentlige utgiftene som andel av fastlands-BNP har steget nesten sammenhengende de siste to tiårene og er nå den høyeste i OECD.

Ordningen for sykepenger og uføretrygd er den mest sjenerøse blant alle de 38 OECD-landene.

Det samme er landbrukssubsidiene som ifølge rapporten skader både markeder og miljøet. Norgespris-ordningen på strøm svekker samtidig insentivene til å spare strøm, slår rapporten fast.

Mer enn en firedel av offentlige utgifter dekkes i dag fra oljefondets avkastning, mot 3 prosent i 2001.

– Et varig fall i fondets verdi kan skape betydelige problemer for finanspolitikken, advarer OECD.

Skolereform

Rapporten uttrykker bekymring over fallende resultater i grunnskolen det siste tiåret og viser til at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet, til tross for at det brukes mye penger på utdanning.

– Likevel er kompetansen blant voksne fortsatt blant de høyeste i OECD, konstateres det, samtidig som det etterlyses en omfattende utdanningsreform for å forbedre lærerkvaliteten, forenkle læreplanen og styrke kvalitetskontrollen. Barnehager bør også få mer ambisiøse standarder, heter det.

– Får stryk

– OECD har levert en rapport som viser at Norge har en solid økonomi og sterke offentlige finanser, mener Stoltenberg. Han viser til at økonomi fortsetter å vokse og at inflasjonen er på vei ned.

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup er uenig.

– Støre og Stoltenberg får stryk av ekspertene. Rapporten viser at Norge har rekordhøy pengebruk, høye skatter og høy rente, samtidig som skoleresultatene har falt til et kritisk lavt nivå, sier han til NTB.

– Nordmenn betaler mer, men får mindre igjen. Denne utviklingen må vi snu, sier Astrup.

– Færre nyetableringer

OECD er bekymret over det rapporten omtaler som begrenset bedriftsvekst og færre nyetableringer.

Eksisterende regelverk bør gjennomgås, blant annet for å redusere økende rapporteringskrav, og fjerne etableringshindringer for å oppmuntre til entreprenørskap, lyder anbefalingen.

– Deler av dette kjenner vi igjen fra arbeid regjeringen allerede har satt i gang. Vi er opptatt av å få flere i arbeid, fornye offentlig sektor og redusere den regulatoriske byrden for næringslivet, sier Stoltenberg.

Godt forsynt

Norge er relativt lite utsatt for risiko knyttet til globale verdikjeder, mener OECD, som viser til at landet er godt forsynt både med olje, gass og elektrisitet.

– Risikoen på importsiden er godt spredt, og andelen sårbare kombinasjoner av land og produkter – som sjeldne jordarter og halvledere – er blant de laveste i OECD, heter det.

Begrepet «selvforsyning» bør imidlertid erstattes med «forsyningssikkerhet», anbefaler rapporten.