Nyhetsstudio

En drone har truffet en turbinbygning ved atomkraftverket i Zaporizjzja. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er bekymret.

IAEA-sjef Rafael Grossi sier at han er alvorlig bekymret, melder Reuters.

– Å angripe atomanlegg er som å leke med ild, sier Grossi.

IAEA har et team ved det russiskkontrollerte ukrainske atomkraftverket. Teamet har bedt om tilgang til turbinbygningen for å få inspisere den med egne øyne.

Atomkraftverket er Europas største. Det har vært okkupert av russiske styrker siden starten av fullskalainvasjonen i februar 2022.

Russland og Ukraina har gjentatte ganger anklaget hverandre for å sette sikkerheten på spill ved å gjennomføre angrep i området rundt kraftverket.

Kraftverket er ikke i drift, men er avhengig av elektrisitet utenfra for å holde nedkjøling i gang og unngå en potensielt katastrofal ulykke.

USA har planer om å sette opp farten når det gjelder nedtrappingen av amerikanske soldaters tilstedeværelse i Europa, skriver den tyske avisen Welt am Sonntag.

Avisen viser til en ikke navngitt kilde i USAs forsvarsdepartement Pentagon.

Forslaget om en raskere tilbaketrekking skal ifølge kilden presenteres for andre Nato-land i juni.

I mai kunngjorde USA planer om å trekke 5000 av sine soldater ut av militærbaser i Tyskland. Beslutningen framsto som en reaksjon på at europeiske land unnlot å støtte USA og Israel i angrepskrigen mot Iran.

Pentagon oppga da at planen skulle fullføres i løpet av seks til tolv måneder.

Welt am Sonntag skriver ikke noe om hvor mye raskere USA ønsker å gjennomføre planen, heller ikke hvilke baser som omfattes.

Pentagon har ikke kommentert opplysningene.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet pålegger stans i all slags bruk av laseranlegg blant russen.

Det går fram av en pressemelding fra tilsynet.

– Som følge av dagens tilsyn og de alvorlige hendelsene den siste tiden pålegger DSA nå stans i all bruk av laseranlegg i forbindelse med russefeiring, heter det i meldingen.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth oppfordrer allierte i Asia til å motarbeide Kinas voksende makt og hindre landets dominans.

Hegseth uttalte seg lørdag i Singapore, der han deltar på den årlige asiatiske forsvars- og sikkerhetskonferansen IISS Shangri-La Dialogue. Forsvarsministre fra en rekke andre land deltar, blant dem Norges Tore O. Sandvik (Ap).

– Det er berettiget alarm knyttet til Kinas militære opprustning og utvidelsen av landets militære aktiviteter i regionen og utover, sa Hegseth, ifølge Reuters.

Videre sa han at et lands dominans i Stillehavsområdet vil ødelegge den regionale maktbalansen, ifølge nyhetsbyråene AP og Reuters.

– Ingen stat, inkludert Kina, kan påtvinge sitt hegemoni og sette sikkerheten eller velstanden til vår nasjon og våre allierte i fare, sa Hegseth.

– Mindre Shangri-La

Hegseth formidlet samtidig at USA forventer at alle asiatiske allierte øker forsvarsutgiftene til 3,5 prosent av BNP.

– Mindre Shangri-La, flere skip, flere ubåter, sa Hegseth, og understreket at regionen har større behov for forsvarskapasitet enn for konferanser.

Hegseth gjentok president Donald Trumps krav om at allierte må ta en større del av sine egne forsvarskostnader.

– Tiden da USA subsidierte forsvaret til velstående nasjoner er over, sa han.

– Stabilitet

Det er andre gang Hegseth taler på konferansen, ifølge AP. I fjor var tonen desto hardere, men årets konferanse skjer bare to uker etter at Trump besøkte den kinesiske presidenten Xi Jinping.

– Vi har løst en rekke forskjellige problemer som andre folk ikke ville greid å løse, sa Trump etter møtet.

Hegseth var også med til Beijing og sa under talen i Singapore at Kina og USA bør bygge «et konstruktivt forhold preget av strategisk stabilitet, basert på rettferdighet og gjensidig nytte».

Den kinesiske militærtoppen Meng Xiangqing roste Hegseths uttalelser om møtet mellom Xi og Trump. Han sa at enigheten lederne kom fram til «bør gi strategisk veiledning for forholdet mellom Kina og USA de neste tre årene og utover».

– Under møtet med president Trump gjorde president Xi Jinping det klart at en slik konstruktiv stabilitet burde være en positiv form for stabilitet, sentrert rundt samarbeid, sa han og utdypet:

– En sunn form for stabilitet der konkurranse holder seg innenfor rimelighetens grenser, en normal tilstand av stabilitet der uenigheter håndteres og holdes under kontroll, og en varig form for stabilitet som gir utsikter til fred, sa han.

Kasakhstan har tilbudt seg å oppbevare Irans uranlager dersom USA og Iran blir enige om en avtale om atomvåpenprogrammet, ifølge IAEA-sjef Rafael Grossi.

Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) møtte Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev denne uken.

Ifølge The Financial Times uttrykte Tokajev åpenhet for å oppbevare den anrikede uranet. Det er anslått at Iran har 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Iran har gjentatte ganger avvist at de har intensjoner om å utvikle atomvåpen.

Spørsmålet om Irans atomprogram er blant de mest betente spørsmålene i forhandlingene mellom Iran og USA om våpenhvile og fred.

USAs president Donald Trump har insistert på at Iran må akseptere at de aldri kommer til å få et atomvåpen og at all uranet deres må ødelegges. Iran har på sin side insistert på sin rett til å ha et atomprogram.

I løpet av juni skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjøre undersøkelser i Mo i Rana for å kartlegge geologi og rester fra Tsjernobyl-ulykken.

Undersøkelsene, som skal gjøres fra helikopter med målesonder, skal skje mellom 1. og 21. juni, skriver NGU i en pressemelding.

Det skal sjekkes for naturlige radioaktive elementer i bakken som kalium, uran og thorium. Det skal også gi forskerne informasjon om potensialet for radon i området.

Undersøkelsene kan også avdekke mulige cesium-rester etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, sier seksjonsleder Marco Brönner for geofysikk i NGU.

Kjernekraftverket i Tsjernobyl ble i 1986 rammet av en stor eksplosjon som sendte enorme mengder radioaktive partikler ut i atmosfæren, og så videre over hele Europa med vinden. Norge var et av landene som ble hardest rammet, blant annet gjennom at dyr på utmarksbeite fikk i seg partikler.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 72,2 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,16 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 17,4 øre lavere enn fredag og 28,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 17,4 øre lavere enn fredag og 28,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,018 kroner per kWh og snittprisen var 70,006 øre.

Maksprisen lørdag på 1,16 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 0,1 øre lavere enn fredag og 63,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,67 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,16 kroner, dekkes 37,2 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 29,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 40,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn fredag og 26,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn fredag og 26,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 21,3 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen lørdag på 40,5 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 16,2 øre lavere enn fredag og 27,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 58,5 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,8 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 85,2 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn fredag og 43,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn fredag og 43,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 21,3 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen lørdag på 85,2 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,4 øre høyere enn fredag og 55,09 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,28 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,2 øre, dekkes 9,1 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 89,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,38 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 35,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 35,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,049 kroner per kWh og snittprisen var 84,4 øre.

Maksprisen lørdag på 1,38 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 22 og 23. Den er 4,9 øre høyere enn fredag og 61,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,96 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,5 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.