Nyhetsstudio

Arbeiderpartiet har kalt inn SV, Senterpartiet, Rødt og MDG til et møte onsdag ettermiddag for å diskutere drivstoffavgiftene.

– Det er mange ting som påvirker lommeboka til folk i Norge, og vi er opptatt av at vi ikke gjør grep som gjør vondt verre, sa Arbeiderpartiets Tuva Moflag til pressen i forkant av møtet på Stortinget, som startet klokken 15.05.

Bakgrunnen for møtet er at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige partiene og sikret flertall for å hastebehandle et forslag om å midlertidig fjerne veibruksavgiften. Høyre har foreslått å kutte avgiften på bensin og diesel fra 1. april til 1. september.

Nå vil budsjettpartiene diskutere mulige tiltak og løsninger. Moflag understreker at partiene er vant til å snakke sammen i mange ulike saker.

– Det ligger forslag på bordet i Stortinget som vi må forholde oss til, og derfor skal vi snakke sammen. Vi skal diskutere hvordan vi skal følge opp de forslagene som er fremmet, sier hun.

De rødgrønne partiene møtes til forhandlinger etter at Stortinget vedtok hastebehandling av mulige kutt i drivstoffavgiftene.

Arbeiderpartiet har kalt inn SV, Senterpartiet, Rødt og MDG til et møte i statsrådssalen på Stortinget klokka 15.05, etter det NTB erfarer.

Bakgrunnen er at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige partiene og sikret flertall for å hastebehandle et forslag om å midlertidig fjerne veibruksavgiften.

Nå vil budsjettpartiene diskutere mulige tiltak og løsninger.

Priskutt på bensin og diesel

Høyre har foreslått å kutte veibruksavgiften på bensin og diesel fra henholdsvis 3,77 kroner og 2,28 kroner per liter til 0 kroner per liter fra 1. april til 1. september.

– Drivstoffprisene er veldig høye. Det smerter for mange og kan få stor betydning. Særlig i deler av landet hvor kollektivtilbudet er mindre godt, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til NTB.

Onsdag vedtok et flertall bestående av Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet å hastebehandle saken torsdag.

Hvilke tiltak som til eventuelt får flertall, er ennå ikke avklart.

– Vi mener at vårt forslag er godt. Det treffer godt. Og vil gi umiddelbar lettelse, sier Astrup, som også er åpen for å diskutere andre tiltak.

Ap: – Ikke ansvarlig

Arbeiderpartiets Tuva Moflag markerte motstand mot å gi avgiftskuttene hastebehandling.

– Det er ikke en ansvarlig måte å drive et land på, sa hun.

Hun mener at forslaget må vurderes opp mot andre mulige løsninger.

– Vi må være sikre på at forslagene ikke skader norsk økonomi og dermed rammer folks lommebok, sa hun.

Ap-regjeringen har tidligere åpnet for å gjøre tiltak mot de høye drivstoffprisene, men først i revidert budsjett i mai.

SV vil ha rødgrønn dialog

MDG og SV mener det vil være et brudd på budsjettavtalen fra i fjor høst, dersom Senterpartiet går sammen med de borgerlige partiene for å vedta avgiftskutt.

SV-leder Kirsti Bergstø har bedt de rødgrønne partiene om å samle seg og diskutere saken.

– Vi har en budsjettavtale som det styres på nå. Skal det gjøres endringer – noe SV mener er nødvendig for å trygge folks økonomi – så kan vi diskutere hvilken type endringer det skal være. Da må de rødgrønne partiene samles og løse det sammen, sier hun til NTB.

MDG: – Veldig useriøst

MDG mener en hastebehandling er uansvarlig og at forslaget kan lage store hull i statsbudsjettet.

– Dette er veldig useriøst, sier finanspolitisk talsperson Ingrid Liland til NTB.

Hun er åpen for å diskutere tiltak for å hjelpe folk med økonomien, men sier det er uaktuelt for MDG å gå med på tiltak som svekker klimaprofilen.

– Det vi har lyst til, er å sette oss ned med de andre rødgrønne partiene for å finne ut av hvordan vi hjelper dem som sliter med dårlig råd nå. Det gjør vi ved å gi dem penger, ikke ved å drive billigsalg på forurensning, sier hun.

Forventer kutt nå

Frps Hans Andreas Limi sier at hans parti støtter hastebehandlingen, og at de også vil stemme for å fjerne veibruksavgiften midlertidig, slik Høyre har foreslått.

– Det som er uansvarlig, er at regjeringen ikke har tatt noe initiativ til avdempende tiltak, men venter og ser, sier han.

At Stortinget har vedtatt at saken skal hastebehandles, skrur opp forventningene hos Naf.

– Nå forventer vi at hele veibruksavgiften på bensin og diesel kuttes midlertidig og med rask effekt, sier pressesjef Ingunn Handagard.

Flere forslag

Selv om det er flertall for å behandle avgiftskutt torsdag, er det ennå uklart hvilke grep som eventuelt kan få flertall.

Senterpartiet støtter hastebehandlingen, men vil også fremme sitt eget forslag der de ber «regjeringen så snart som mulig foreslå å kutte diesel- og bensinavgiftene».

– Som folkevalgte må vi lytte på folk. Folk trenger bil, trenger ferje, trenger fly, trenger transport for å bruke Norge, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i salen.

Sp har også et forslag om at regjeringen skal «så snart som mulig identifisere og foreslå tiltak utover avgiftsreduksjoner som kan bidra til lavere kostnader for folk og næringsdrivende gjennom skatte- og avgiftsgrep eller kompensasjonsordninger».Det er også mulig for andre partier å komme med andre såkalte løse forslag til saken fram til torsdag morgen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,43 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,41 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 89,8 øre, i Nord-Norge blir den 27,8 øre, og i Vest-Norge blir den 1,3 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,022 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 15 og 16 i Nord-Norge, da på 1,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 68,7 øre, Sørvest-Norge 28,7 øre, Midt-Norge 61,7 øre og Vest-Norge 99,3 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,35 kroner per kWh og 14,005 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 82,04 øre per kWh og 0 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Norge får unntak fra EUs krav om bruk av gjenbrukbare drikkeflasker. Kravet kunne kostet 2,5 milliarder kroner i året.

De siste årene har den norske drikkevarebransjen jobbet iherdig for å slippe unna EUs krav til gjenbruksflasker. Fra næringslivet har det blitt sett på som uheldig både økonomisk og med hensyn til klima og miljø.

– Regjeringen har jobbet godt og funnet en løsning. Vi ønsker å bruke muligheten til å gi unntak fra ombrukskravet for drikkevareemballasje, sånn at aktørene kan beholde det gode pantesystemet som vi har i dag, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til E24.

EUs regler setter krav til en viss andel ombruksemballasje på drikkevarer. I Norge brukes ikke flaskene på nytt. Flasker og bokser blir i stedet resirkulert.

Ifølge Eriksen har Miljødirektoratet kommet fram til at Norge oppfyller vilkårene, og dermed er det også grunnlag for å gi unntak.

Vilkårene for unntak dreier seg om høy andel materialgjenvinning av drikkevareemballasje, fortsatt arbeid med avfallsforebygging av emballasje, og i tillegg må økonomiske aktører ha en egen plan for sitt arbeid med avfallsforebygging og materialgjenvinning.

Unntaksmuligheten gjelder for fem år av gangen – i første omgang fra 2030 til 2035.

Hele mannskapet på 23 personer ble tirsdag kveld evakuert fra et lasteskip som fikk motorstans i Norskehavet utenfor Nordland. Nå driver skipet ukontrollert, men Kystverket er ikke bekymret.

To helikoptre evakuerte besetningen fra det greskeide fartøyet, som var på vei fra Russland til Colombia. Onsdag driver skipet fortsatt, opplyser Kystverket til NRK.

– Skipet er ikke ankret opp, det er for dypt der, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk til NRK.

Været i området er fortsatt dårlig. Hun sier at det er rederiet som har ansvar for å berge skipet.

– De jobber med å finne noen som kan taue det.

Det vil i så fall være norske fartøy som bistår.

– Vi har gjort beregninger av hvordan skipet vil drive, og foreløpig er vi ikke bekymret. Men vi følger situasjonen, sier Wollebæk.

Mannskapet ble fløyet til Værnes, der de ble møtt av politiet.

– Politiet har foretatt passkontroll av alle personene, som er filippinske statsborgere, opplyser operasjonsleder Stian Aalberg i Trøndelag politidistrikt til Dagbladet.

Ifølge Kystverket er skipet lastet med kunstgjødsel, som ikke vurderes som en høyrisikolast.

Det rundt 200 meter lange skipet ble bygget i 2011 og er registrert på Marshalløyene.

Fra skjærtorsdag ettermiddag fram til og med søndag 1. påskedag er Bergensbanen mellom Hønefoss og Geilo stengt på grunn av arbeid på strekningen.

Derfor blir det buss for tog mellom Oslo S og Geilo i denne perioden, opplyser Bane Nor.

Jernbanen er altså stengt på strekningen der det jobbes fra torsdag 2. april klokken 15.30 til søndag 5. april klokken 09.30.

Informasjon om buss for tog mellom Oslo S og Geilo finner man på Vys nettside og reiseapp.

Arbeidet som skal gjøre på jernbanen, er blant annet bygging av nytt kontaktledningsanlegg, dreneringsarbeid, svillebytte og oppgradering av sporveksler, opplyser Bane Nor.

To hasteforslag om drivstoffavgiftene skal behandles i Stortinget onsdag. MDG advarer Senterpartiet om avtalebrudd hvis de stemmer for kutt i veibruksavgiften.

– Jeg legger merke til at Senterpartiet har gjort seg veldig høye og mørke i spørsmål om driftsstoffavgifter. Og nå har de valget mellom enten lojalitet til SV, Rødt, MDG og Støre-regjeringen, eller lojalitet til folk flest og bedrifter som sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye driftsstoffavgifter, sier Høyres Nikolai Astrup til NTB.

Høyre har foreslått å kutte veibruksavgiften på bensin og diesel fra henholdsvis 3,77 kroner og 2,28 kroner til 0 kroner per liter fra 1. april til 1. september.

Forslaget mangler kun støtte fra Senterpartiet for å få flertall, men det advares de mot.

– Hvis Senterpartiet stemmer for Høyres forslag og tvinger regjeringen til å lage et stort hull i årets statsbudsjett, så er det et åpenbart brudd på budsjettavtalen, sier finanspolitisk talskvinne Ingrid Liland i MDG.

Hun viser til budsjettavtalen fra i høst som sier at det skal kuttes kraftig i klimagassutslipp.

– Forslag om kutt i avgiftene vil gjøre det svært vanskelig å komme i mål, sier Liland.

– Vårt mål er at de rødgrønne partiene blir enige om tiltak som virkelig monner for folk i dyrtiden. Det de med dårlig råd trenger, er penger, ikke forurensning på billigsalg, fortsetter hun.

Eget Sp-forslag

Klokka 13 i dag skal Stortinget stemme over hvorvidt Høyres forslag skal hastebehandles torsdag.

Samtidig har Senterpartiet fremmet sitt eget forslag der de ber «regjeringen så snart som mulig foreslå å kutte diesel- og bensinavgiftene».

I tillegg ber de regjeringen «så snart som mulig identifisere og foreslå tiltak utover avgiftsreduksjoner som kan bidra til lavere kostnader for folk og næringsdrivende gjennom skatte- og avgiftsgrep eller kompensasjonsordninger».

Dette vil de også ha hastebehandling av torsdag.

– Vi vil gjøre mer enn Høyres forslag. Anleggsdiesel blir for eksempel ikke berørt av det i det hele tatt. Fiskebåter, traktorer, anleggsmaskiner, gravemaskiner. Ingen av dem får noen glede av det forslaget, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Bergstø ber om rødgrønn samling

SV-leder Kirsti Bergstø mener også at forslaget til Høyre vil være et brudd med budsjettavtalen.

Hun ber de rødgrønne partiene om å komme sammen for å «finne løsninger som trygger økonomien til folk».

– Svaret ligger ikke i hastebehandling som bryter med budsjettavtalen. Dette er ikke tida for politisk spill eller til å låse seg til løsninger, men sikre folks økonomi og vise trygg økonomisk styring i en urolig tid, sier hun til NTB.

– Vi må ta grep som trygger folk om Trump fortsetter å drive økonomien inn i krise. Da kan vi ikke bare se på pumpeprisen. Den svir nå, men når oljeprisen øker risikerer vi økte priser i hele samfunnet. På mat, boliglån og det meste, sier hun.

Har ennå ikke bestemt seg

Senterpartiet har ennå ikke bestemt seg for om de kommer til å si ja til å hastebehandle Høyres forslag.

– Er det problematisk for dere å støtte Høyre-forslaget med tanke på den budsjettavtalen dere har inngått?

– Det viktigste for oss er å få til endring, og så har verden endret seg helt voldsomt siden november, da denne budsjettavtalen ble laget. Man må justere politikken når verden endrer seg. Sånn er det, sier Vedum.

Regjeringen har åpnet for tiltak for å bøte på de høye bensin- og dieselprisene, men først i revidert nasjonalbudsjett i mai.

EU-kommisjonen er dømt til å betale renter til SAS for en bot på 14,4 millioner euro som SAS betalte i 2011 og som ble annullert i 2016.

Det avgjorde EU-domstolen onsdag. Beløpet på boten tilsvarer omkring 157 millioner kroner.

Retten har bestemt at i tillegg til tilbakebetaling av boten, må EU-kommisjonen betale for renter på beløpet tilsvarende standardrente i perioden fra februar 2011 til mars 2016. I tillegg må EU-kommisjonen betale en rente på beløpet tilsvarende 3,5 prosent fra 5. februar 2021 til den fulle boten er tilbakebetalt.

Dermed får SAS både oppreisning og erstatning i saken, som strekker seg helt tilbake til 2010. Da fikk SAS en bot av EU-kommisjonen fordi kommisjonen mente de drev internasjonal kartellvirksomhet ved å føre ulovlig prissamarbeid på flyfrakt.

SAS betalte boten i 2011, men anket saken til EU-domstolen. De ga SAS medhold og annullerte boten i 2016. Deretter gikk SAS rettens vei fordi de mente EU-kommisjonen måtte betale renter på botssummen i den perioden EU-kommisjonen hadde pengene.

Onsdag kveld gjør Isar Aerospace et nytt forsøk på å skyte opp Spectrum-raketten fra Andøya Space. Med på ferden er blant annet en norsk studentsatellitt.

Oppskytingsvinduet åpner klokken 21, men om det faktisk blir oppskyting, avhenger av tekniske forhold, vær og sikkerhet.

– Vi forventer at denne oppskytingen gir ytterligere verdifull informasjon om hvordan raketten fungerer, og hvordan Andøya Spaceport fungerer som romhavn, sier administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen i Direktoratet for romvirksomhet.

Utsatt

Under det første forsøket i mars i fjor var raketten i lufta i rundt 30 sekunder før den falt i sjøen. Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.

Et nytt forsøk var planlagt i januar, men ble utsatt på grunn av en ventilfeil.

– En romhavn på Andøya vil ha betydning for norsk sikkerhetspolitikk. Andøya Spaceports tjenester vil gi oss egenevne til å plassere ut satellitter for sivil og militær overvåking av våre land- og havområder, sier Hauglie-Hanssen.

I forbindelse med oppskytingen har politiet i Nordland iverksatt ferdselsforbud i området rundt Andøya Spaceport. Det gjelder fra klokken 11 og fram til midnatt.

Det er mer informasjon om politiets sikkerhetstiltak på nettsiden deres.

– Spent

Spectrum-raketten har med seg fem småsatellitter. En av dem er FramSat-1, utviklet av studentorganisasjonen Orbit NTNU, med støtte fra Direktoratet for romvirksomhet.

– Vi er en spent gjeng som håper å bevitne satellitten vår FramSat-1 forlate jorda. Dersom dette går, kan vår satellitt være blant de første skutt opp i bane fra norsk jord, sier Helga Therese T. Vrenne, som nylig har tatt over som leder for organisasjonen.

13 medlemmer fra Orbit NTNU har reist til Andøya for å overvære forsøket.

Billigere drivstoff er så viktig for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at han avlyser reiseplaner og blir værende på Stortinget de neste dagene.

– Drivstoffprisene har nå nådd et nivå som rammer vanlige folk og næringsliv hardt. De høye prisene på bensin og særlig diesel rammer arbeidsfolk som må bruke bilen for å komme seg på jobb, og bedrifter som skal drive og bygge landet, sier Vedum i en pressemelding.

Han velger nå å avlyse sine planlagte reiser de kommende dagene for å prioritere arbeidet på Stortinget med å få ned drivstoffprisene. Partiet kommer til å fremme et forslag i Stortinget om avgiftsreduksjon.

De siste dagene har literprisen for diesel noen steder bikket 30 kroner.

– Med de pumpeprisene vi ser nå, så går det rett utover hverdagsøkonomien til folk flest. Det rammer snekkeren, renholderen, transportøren og bonden – de som får Norge til å gå rundt. Nå må avgiftstrykket ned, sier Vedum og fortsetter:

– Vi kan ikke sitte stille og se på at folk i distriktene får stadig høyere kostnader for å komme seg på jobb eller levere varer. Senterpartiet vil stå på for at det skal lønne seg å bo og arbeide i hele landet.

Senterpartiet fikk gjennomslag for å nulle ut regjeringens forslag til økninger i drivstoffavgiftene i statsbudsjettet for 2026.

– Vi har kjempet denne kampen før, og vi skal gjøre det igjen. Nå må Stortinget samle seg om tiltak som faktisk hjelper folk og næringsliv.