Nyhetsstudio

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har startet undersøkelser av overskridelser på Forsvarsmateriells rammeavtaler.

Dagens Næringsliv har hatt flere artikler om rammeavtaler som er overskredet, interne advarsler om lovbrudd, og frykt for bøter dersom sakene ble kjent i offentligheten.

DN viser blant annet til en ukjent sprekk på 390 millioner kroner på fire ulike IT-avtaler.

Overfor avisa har direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell sagt at det var feil å gradere dokumenter om saken.

I et brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap), signert komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp), ber kontrollkomiteen blant annet om en oversikt over «det samlede overforbruket på inngåtte rammeavtaler» i forsvarssektoren.

Det var Rødt som tok initiativ til komiteens undersøkelser.

– Det går ikke an at offentlige etater som forvalter milliarder av kroner, hemmeligstempler sitt eget pengerot, sier Hege Bae Nyholt, som representerer Rødt i kontrollkomiteen, til DN.

Eksterne granskere har ifølge avisen funnet totalt 4,9 milliarder kroner i overforbruk mellom 2016 til 2023, og de anslår at et milliardbeløp var brukt på ulovlige anskaffelser. Funnene førte til at en rekke tiltak ble iverksatt i Forsvaret, ifølge forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Disse tiltakene har bidratt til en bedre kontroll både med inngåelse og forvaltning av rammeavtaler i forsvarssektoren, sa han til DN onsdag.

Forsvarsdepartementet har fått frist fram til 5. januar med å svare på spørsmålene fra kontrollkomiteen.

Det amerikanske senatet har godkjent et lovforslag som gir 901 milliarder dollar til forsvar. Forslaget inkluderer 800 millioner dollar til Ukraina.

Ifølge Reuters ble forslaget godkjent med 77 mot 20 stemmer og hadde sterk støtte i begge partier.

I forslaget ligger føringer til Trumps regjering. Blant annet kreves det at USA opprettholder samme militære tilstedeværelse i Europa som nå. Det kreves også at USA opprettholder rollen som Natos øverste militære leder i Europa, som i dag innehas av general Alexus Grynkewich.

Det ligger også 800 millioner dollar til Ukraina i forslaget, fordelt på 400 millioner kroner per år i to år. Det ligger også penger til et sikkerhetsinitiativ for Baltikum, med 175 millioner dollar i støtte til Latvia, Litauen og Estlands forsvar.

Krever video

I forslaget ligger det også et krav om at Hegseth gir amerikanske folkevalgte video av angrepene mot angivelige narkosmuglerbåter i internasjonalt farvann nær Venezuela.

Under en av de første operasjonene overlevde flere personer første angrepsbølge, men ble drept da USA angrep båten igjen.

Det andre angrepet er blitt kalt en mulig krigsforbrytelse. Hegseth har hele tiden sagt at han ikke ga ordre om en andre angrepsbølge, og sier det var admiral Frank Bradley som sto bak.

Den amerikanske forsvarsministeren får heller ingen midler til å endre navn på sitt departement fra forsvarsdepartement til krigsdepartement.

Rekordbudsjett

Nå sendes forslaget, som har både støtte og motstand i begge partier, til godkjenning hos USAs president Donald Trump.

Det hvite hus har tidligere signalisert at forslaget er i tråd med presidentens nasjonale sikkerhetsprioriteringer.

Pengesummen tilsvarer rekordhøye 9193 milliarder kroner, og gir blant annet en lønnsøkning på 3,8 prosent for amerikanske soldater.

Kongsberg Gruppen har signert en kontrakt på 3,5 milliarder kroner for levering av kampsystemelementer til seks 212CD-ubåter for Tyskland og Norge.

Kontrakten omfatter fire ubåter for det tyske sjøforsvaret og to for Norge, opplyser selskapet i en pressemelding.

Tidligere i desember kunngjorde den norske regjeringen planer om å anskaffe ytterligere to 212CD-ubåter, i tillegg til de fire som allerede er bestilt. Forslaget avventer formell godkjenning i Stortinget.

– Etter disse bestillingene vil Norge og Tyskland sammen operere en flåte på tolv moderne ubåter utstyrt med industrienes mest avanserte kampsystem. Ubåter er en viktig strategisk kapasitet som bidrar til å avskrekke potensielle motparter og styrke forsvaret av nasjonale interesser, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg signerte kontrakten med KTA Naval Systems.

De folkevalgte i Tyskland har godkjent et forslag om å bruke 50 milliarder euro, rundt 600 milliarder kroner, på innkjøp av våpen og annet militært materiell.

Regjeringen i Berlin har tidligere varslet opprustning av det tyske forsvaret, og onsdag fikk de grønt lys til storsatsingen fra nasjonalforsamlingen.

– Vi sender et signal til Nato-alliansen og våre partnere: Tyskland går foran, heter det i en uttalelse fra det tyske forsvarsdepartementet.

Pengene som nå er satt av, skal ifølge departementet brukes til innkjøp av alt fra raketter til pansrede kjøretøy.

Ordningen der deler av Statnetts flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere nettleien for kunder i områder med høy strømpris, skal gjelde også i 2026.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier at selv om strømprisene har gått ned mot mer normale nivåer, er det fortsatt usikkerhet om kraftprisene og om prisforskjeller i ulike deler av landet.

– At det er utbetalt mer enn 10 milliarder kroner, viser at ordningen har hatt betydning for nettkundene, sier han i en pressemelding.

Dyr strøm gjør at nettselskapene får økte kostnader når det gjelder nett-tap, noe som gjør at de må øke nettleien for kundene sine.

De siste årene har Statnett hatt ekstraordinære flaskehalsinntekter på grunn av store prisforskjeller når det gjelder strøm i de ulike prisområdene.

Advarslene fra USAs president Donald Trump om en oljeblokade av Venezuela har presset prisen på nordsjøolje opp 1,8 prosent og tilbake over 60 dollar fatet.

Oppgangen kommer imidlertid etter et fall på 5 prosent denne uken, da utsiktene til en mulig fredsavtale mellom Russland og Ukraina – og med det en mulig lettelse av oljesanksjonene mot Russland – ser ut til å ha styrket seg.

Tirsdag hadde oljeprisen falt til sitt laveste nivå siden 2021.

Prisoppgangen kommer etter at Trump koblet den betydelige amerikanske militære tilstedeværelsen utenfor Venezuelas kyst til landets oljereserver. Han beordret en fullstendig blokade av alle sanksjonerte oljetankere på vei inn og ut av Venezuela.

USA beslagla en oljetanker utenfor Venezuela i forrige uke, noe som markerte en opptrapping av Trumps handlinger mot Venezuelas president Nicolás Maduro.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 78,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,5 øre lavere enn onsdag og 30,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 2,51 kroner per kWh og snittprisen var 2,062 kroner.

Maksprisen torsdag på 78,2 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 6,5 øre lavere enn onsdag og 37,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,2 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 78,2 øre, dekkes 2,9 øre.

Minsteprisen blir på 24,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 15,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 21,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 20,3 øre lavere enn onsdag og 5,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 21,6 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 77,9 øre per kWh og snittprisen var 65,5 øre.

Maksprisen torsdag på 21,6 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 27,5 øre lavere enn onsdag og 5,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 39,5 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 44,4 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 16,1 øre lavere enn onsdag og 20,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,041 kroner per kWh og snittprisen var 80,7 øre.

Maksprisen torsdag på 44,4 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 18,8 øre lavere enn onsdag og 17,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 77,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 22,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 66,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 83,9 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 20,3 øre lavere enn onsdag og 33,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 2,51 kroner per kWh og snittprisen var 2,062 kroner.

Maksprisen torsdag på 83,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 16,8 øre lavere enn onsdag og 40,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,27 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 83,9 øre, dekkes 8,03 øre.

Minsteprisen blir på 22,6 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.