Nyhetsstudio

Den jordanske hæren hevder å ha avskåret og skutt ned 20 raketter som ble avfyrt fra Iran natt til torsdag.

Det er ifølge statlige medier ikke meldt om skader på personer eller bygninger etter det iranske angrepet, som skjedde etter at USA gjenopptok omfattende angrep på Iran.

Etterspørselen etter Renaults elbiler har skutt i været etter at Iran-krigen startet. Det forteller Renaults konsernsjef Francois Provost i et intervju med Reuters.

Han sier at antall bestillinger i flere markeder, blant annet Frankrike og Tyskland, har økt med 50 prosent siden USA og Israel begynte angrepene mot Iran i februar - noe som fikk prisen på fossilt drivstoff til å stige kraftig.

Provost sier de vurderer å sette inn ekstra skift ved Reanults elbilfabrikker i Frankrike og Slovenia for å møte den økte etterspørselen.

Renault er ikke den eneste elbilprodusenten som opplever økt etterspørsel i Europa. I løpet av årets fire første måeder har salget av helelektriske biler i Europa gått opp 29 prosent, til nesten en million kjøretøyer.

Analyser av satellittbilder og videofilmer tyder på at USA har angrepet et iransk vannanlegg som gir drikkevann til tusenvis av mennesker.

Ifølge New York Times (NYT) var det snakk om et presisjonsangrep onsdag morgen. Avisen har analysert materialet, men kan ikke fastslå om USA visste hva de rammet. Hvis angrepet mot et sivilt vannanlegg ble gjort med overlegg, kan det utgjøre en krigsforbrytelse, fastslår NYT.

Anlegget ligger på sørkysten av Iran like ved Hormuzstredet. Temperaturen i området har denne uken vært oppe i 37-38 grader.

Ifølge en lokal iransk tjenesteperson forsvant vanntilførselen for over 20.000 mennesker som bor i nærheten.

Iranske statlige medier har meldt at et vannanlegg ble truffet i det aktuelle området onsdag morgen.

USAs sentralkommando oppga på omtrent samme tidspunkt at de hadde gjennomført presisjonsangrep i nærheten av Hormuzstredet, men uten å skrive hva som var truffet. Opplysningene ble lagt ut i en melding på X.

Regneferdigheter skal få større plass i matematikkfaget i grunnskolen. En ny læreplan i faget innføres allerede fra skolestart etter sommeren.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn, som ble endret i 2020, har lagt for stor vekt på refleksjon og utforsking.

– Nå er læreplanen justert for å bli tydeligere på at elevene først og fremst må lære seg grunnleggende regneferdigheter, sier Nordtun i en pressemelding.

Den nye læreplanen skal gjelde fra skolestart høsten 2026. Ifølge Kunnskapsdepartementet er endringen ett av flere grep Arbeiderparti-regjeringen gjør for å snu fallende læringsresultater i skolen siden 2015, særlig i grunnleggende ferdigheter.

– Må kunne regne

– Når så mange unge sliter med å regne, må vi handle og korrigere. Elevene skal naturligvis både utforske og forstå matematikk, men det forutsetter jo at de faktisk kan regne, sier Nordtun.

Dagens læreplaner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. I disse ble det lagt større vekt på utforsking og problemløsning. Ifølge departementet viser evalueringen at utforskende arbeidsmåter kan ha gått på bekostning av arbeidet med regneferdigheter.

– Det er en fare for at begreper som «utforske» og «argumentere» har gått på bekostning av arbeidet med grunnleggende regneferdigheter. Det er helt avgjørende at alle elever lærer å regne skikkelig, det er en forutsetning for å oppnå matematisk forståelse, sier Nordtun.

– Ingen tid å miste

Utdanningsdirektoratet har foreslått justeringene, med støtte fra en arbeidsgruppe med lærere og eksperter på matematikkundervisning . Forslagene har vært på høring og ifølge departementet var et klart flertall av høringssvarene positive, særlig til at kompetansemålene er gjort mer konkrete og lettere å forstå.

Læreplanen kommer også med veiledende forklaringstekster til kompetansemålene. Tekstene skal blant annet forklare fagbegreper, foreslå strategier og gi lærerne støtte til å avgrense faginnholdet.

– Vi har ikke tid å miste. Det vil ta tid å snu utviklingskurven i norsk skole, sier Nordtun.

De viktigste endringene er at kompetansemålene blir mer konkrete, regning løftes tydeligere fram, ord som «utforske» brukes mer presist, og innholdet avgrenses tydeligere. Den grunnleggende ferdigheten i regning deles også opp etter trinnene 1.–4., 5.–7. og 8.–10. for å vise tydelig progresjon.

Mens det norske forsvaret får historiske budsjettøkninger, gjøres det store kutt i diplomatiet. – Kuttet i UD representerer en kortsiktig og populistisk politikk, mener forsker Iver B. Neumann.

Hvert år siden 2022 har forsvaret fått rekordstore økte bevilgninger. Samtidig har Utenriksdepartementet og diplomatiet gjennomgått kutt, effektiviseringskrav og stasjonsnedleggelser.

Det nylig inngåtte politiske forliket om forsvaret fører til en økning på 6,15 milliarder kroner innen 2036, slik at den totale opptrappingen løftes fra 115 til 121,15 milliarder kroner. Ny, samlet ramme for langtidsplanen for forsvaret er 1854 milliarder kroner.

UDs utenriksforvaltning har samtidig gått ned. I 2026 utgjør summen av effektiviseringstiltak i UD 28,5 mill. kroner, hvorav halvparten av innsparingen skal reinvesteres i utenrikstjenesten.

Antall konflikter er fordoblet

Dette skjer i en verden med stadig flere konflikter. I en fersk rapport fra PRIO om trender i globale konflikt går det fram at antallet væpnede konflikter mellom stater fordoblet seg i 2025. Det er det høyeste nivået på mer enn 80 år.

– Våre data viser at verden beveger seg i feil retning: flere kriger, mer internasjonaliserte konflikter og mye høyere menneskelige kostnader, fastslår forfatteren av rapporten, forskningssjef Siri Aas Rustad Rustad i en presseuttalelse.

I denne verden oppsummerer eksperter at diplomatiet er sterkt svekket.

Bør speile hverandre

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt fastslår at det internasjonale diplomatiet ligger nede.

– USAs president Donald Trump velger sine egne kompiser til å styre viktige diplomatiske prosesser, samtidig som man ser at Vladimir Putin i Russland ikke engang tar med seg utenriksministeren i sitt sikkerhetsråd, påpeker han og legger til at Norge ikke bør gjøre den samme feilen med å nedprioritere diplomatiet.

Han mener at økningen i militære ressurser bør gjenspeiles i tilsvarende økning for diplomatiet.

– Samtidig som det er svært bred politisk konsensus i Norge for økte forsvarsutgifter, er det lite offentlig debatt rundt prioriteringene knyttet til UD, sier han.

En global trend

– Å øke forsvarsutgiftene radikalt samtidig som man kutter i UD er ikke et gjennomtenkt grep, sier han.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, slutter seg til kritikken.

– Det er dessverre en global trend at svaret på konflikt er militær heller enn økt diplomatisk innsats. Her kan og bør Norge være en motvekt. Forebygging, fredsarbeid og diplomati er heldigvis en beskjeden investering og ofte ekstremt besparende hvis vi faktisk klarer å unngå konflikt, sier han.

– Trygghet for landet er regjeringens viktigste oppgave. Hensikten med oppbyggingen av Forsvaret er å forebygge krig. Norge truer ingen, men vi vil forsvare oss. Einar Gerhardsens poeng står seg fortsatt: Nordmenn er et fredselskende folk. Men stilt overfor valget mellom fred og frihet, velger vi friheten, sier statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) på spørsmål om kritikken.

– En liten del av et større bilde

Han legger til at forsvar er mer kostnadskrevende enn diplomati, og sier regjeringen både har satt av flere ressurser og omorganisert utenrikstjenesten.

– For eksempel er ambassaden i Kyiv nå blant Norges aller største utenriksstasjoner. Gjennom Nansen-programmet bruker vi i år 15 mrd. kroner over UDs budsjett på sivil støtte til Ukraina.

Petterson sier at UDs driftsbudsjett økte fra 4,86 til 5,03 milliarder kroner fra 2025 til 2026, og at innsparingen Prio viser til, er «en liten del av et større bilde».

Forsvaret – en nødløsning

Neumann trekker fram at Norge er et lite og sårbart land der militære løsninger har vært sett på som backstop- en nødløsning.

– Derfor har vi gjort alt vi kan for at det ikke skal gå galt, gjennom å jobbe diplomatisk, gjennom internasjonale organisasjoner, utviklingshjelp og bevilgninger til fred og forsoning. Norge er avhengig av en liberal verdensorden, det skulle bety å øke den diplomatiske innsatsen, ikke å kutte i den, sier Neumann.

Johansen peker på at det nå kuttes i internasjonal bistand fra mange land, og dette vil gå utover forebyggende innsats.

– Diplomatiet svekkes og er i endring, og konsekvensene er dramatiske. Krig og væpnet konflikt undergraver menneskerettighetene og skaper humanitære kriser som preger samfunn i generasjoner, sier Johansen til NTB.

Alternativer til krig

Forskningssjef i NUPI, Kristin Haugevik, understreker at man gjennom diplomati, både hverdagsdiplomati og krisediplomati, øker mulighetene for å finne andre handlingsalternativer enn krig og konflikt.

Haugevik, som blant annet har internasjonalt diplomati og mellomstatlig samarbeid som fagområder, fastslår at det er ingen tvil om at forsvar er helt øverst på dagsordenen, ikke bare i Norge, men også i de fleste av våre samarbeidsland – i Europa og utenfor.

Hun sier i en skriftlig kommentar til NTB at verden har endret seg, med krigen i Ukraina og tvilen knyttet til USAs Nato-forpliktelser.

– Mens en rådende historie om norsk diplomati har vært at Norge er et lite land som «bokser over sin vektklasse» – altså har et diplomati som fungerer ganske godt – så har historien om norsk forsvar de siste årene vært en om nedbygging og manglende beredskap, både mot tradisjonell krigføring og moderne trusler.

– Det oppleves nok da som mindre presserende å ruste opp diplomatiet enn å ruste opp forsvaret, sier hun, og legger til.

– Når det stille diplomatiet lykkes, og det ikke blir krig, så blir det jo ikke nødvendigvis en mediesak av det.

Effektivisering

Haugevik legger til at mange av kuttene i UDs budsjetter begrunnes ut fra et behov for effektivisering av drift og strukturer, og at innsparingene i noen skal grad reinvesteres i utenrikstjenesten. Ifølge regjeringen skal de blant annet gå til utenrikstjenestens arbeid med konfliktforebygging og konfliktløsning.

– Så det er ikke nødvendigvis det at forsvaret bygges opp på bekostning av diplomatiet, men at både forsvaret og diplomatiet endrer seg i møte med den internasjonale konteksten, sier hun.

Johansen understreker at det ikke er en motsetning mellom det å investere i forsvar og det å investere i fred.

– Det er riktig å investere i forsvar i dagens verden. Samtidig: I en verden hvor det er 71 konflikter er det viktig at nasjoner som Norge også bidrar gjennom omfattende diplomatisk arbeid. Enhver krig vil på et eller annet tidspunkt ende ved et forhandlingsbord. De som har kunnskap og tilstedeværelse på bakken, kan være med å spille en rolle i disse prosessene, og Norge burde investere i diplomati og fredsarbeid, avslutter han.

Månedskort for kollektivtrafikk blir i snitt 160 kroner billigere over hele landet til høsten, etter enighet om et nytt kollektivkutt i revidert nasjonalbudsjett.

495 millioner kroner er satt av til å redusere prisen på månedskortene. Det nye priskuttet kommer på toppen av reduksjonen på rundt 100 kroner som ble innført tidligere i år.

Pengene går til fylkeskommunene, som selv bestemmer hvordan billettprisene skal kuttes. Det betyr at prisnivået kan variere mellom fylkene og mellom ulike billettyper.

Tilskuddene varer i første omgang for et år.

Hensikten er at ordningen skal vare fram til innføring av et nasjonalt månedskort, men det forutsetter bevilgning i statsbudsjettet for 2027.

– Målet vårt er krystallklart: Et nasjonalt månedskort til 499 kroner. Én billett, én pris og frihet til å reise kollektivt uansett hvor i landet du bor, sier partileder Arild Hermstad (MDG) i en kommentar til NTB.

Kan falle under 500 kroner i Oslo

Priskuttene kan tidligst tre i kraft seks måneder etter forrige prisreduksjon.

I Oslo ble prisen senket til 655 kroner 3. mai i år. Dersom hele tilskuddet brukes til å redusere voksenprisen, kan månedskortet koste 495 kroner. Ifølge MDGs oversikt kan dette skje fra 3. november, men et tidligere priskutt er mulig dersom byrådet bevilger egne midler.

I Akershus kan prisen reduseres fra 919 til 759 kroner.

Også flere andre fylker kan få priser under 500 kroner, ifølge oversikten. Det gjelder blant annet Agder, Innlandet, Troms og Finnmark.

I Troms kan månedskortet koste 402 kroner fra 1. november dersom den nåværende prisen kuttes med 160 kroner, noe som i så fall vil gjøre Troms til fylket med landets billigste månedskort.

– God klimapolitikk

Flere steder kan prisene kuttes allerede fra september. I Østfold kan månedskortet gå ned fra 800 til 640 kroner. Samtidig kan prisen i Vestfold reduseres fra 820 til 660 kroner, mens Buskerud kan få et kutt fra 850 til 690 kroner.

Fra oktober og november kan flere fylker følge etter.

I Rogaland kan månedskortet falle til 631 kroner, i Møre og Romsdal til 617 kroner og i Telemark til 600 kroner. I Vestland kan prisen bli 540 kroner, mens Nordland kan ende på 500 kroner og Trøndelag på 649 kroner dersom hele tilskuddet brukes til å redusere billettprisene.

– Dette er god klimapolitikk, men også god fordelingspolitikk. De som er mest avhengige av buss og tog, er unge, studenter og eldre som ofte ikke kan bruke eller ha råd til bil, sier Hermstad.

Regjeringen presser på for å få EU til å droppe kravet om et moratorium på olje- og gassutvinning i Arktis.

Torsdag reiser statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel for møter med både EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og EU-president Antonio Costa.

Han skal også møte Jyrki Katainen, EUs spesialrådgiver for Arktis, og EUs kommissær for internasjonale partnerskap Jozef Sikela, som har ansvaret for EUs arktispolitikk.

EU jobber med en ny Arktis-strategi, som etter planen skal lanseres i september. Den kan få store konsekvenser for Norge.

– Arktis og nordområdene blir tema i flere av samtalene jeg skal ha i Brussel, bekrefter Støre overfor NTB.

– Med vår geografiske plassering og unike kompetanse er Norge en nøkkelpartner for EU i disse spørsmålene, sier han.

Presset på for oljebrems

Siden 2021, da den forrige strategien kom, har EU presset på for et internasjonalt oljemoratorium, det vil si stans av produksjon av olje og gass, i Arktis av klimahensyn.

Norge har lenge prøvd å få EU til å droppe kravet om en oljebrems i Arktis. Nesten to tredeler av de norske olje- og gassreservene befinner seg i nordområdene.

Denne våren har en strøm av norske politikere tatt turen til Brussel for blant annet å be EU skrote oljemoratoriet.

– Norge er svært aktiv og flink til å heve stemmen, sa EUs spesialutsending for Arktis, Claude Veron-Reville, til Bloomberg i slutten av mai.

Saken ble også tema da Støre møtte EUs utenrikssjef Kaja Kallas på Oslo Security-konferansen i februar.

– Et moratorium bør revurderes, var Støres klare melding til Kallas.

EU kan snu

Og EU kan være i ferd med å ta en U-sving, meldte Financial Times i slutten av april. Bakteppet er krigen i Midtøsten, med stengingen av det viktige Hormuzstredet, og Ukraina-krigen, som har gjort EU mer avhengig av norsk gass.

I en høringsuttalelse til EUs nye Arktis-strategi understreker regjeringen nettopp dette poenget. «Restriksjoner, for eksempel i form av et EU-moratorium, vil undergrave denne rollen», heter det.

Regjeringen påpeker også at Havretten gir Norge suveren rett til å utvinne ressurser på egen kontinentalsokkel, noe et moratorium ikke vil kunne påvirke.

I samtalene med von der Leyen og Costa blir trolig også det store etterslepet av EU-rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, et tema. Dette har i lang tid vakt betydelig irritasjon i EU. Især gjelder dette fem rettsakter på energifeltet som Ap-regjeringen har lagt i skuffen.

Også et møte med Nato-sjef Mark Rutte står på planen.

– I en stadig mer krevende geopolitisk tid er tett og godt samarbeid i Nato og med EU viktigere enn noen gang. Nato og EU har avgjørende betydning for norske interesser og for å ivareta norsk sikkerhet og økonomi, slår Støre fast.

– Selger et luftslott

I Brussel vil Støre også bli møtt av et opprop fra sju norske miljøorganisasjoner – WWF Verdens naturfond, Greenpeace, Bellona Europa, Naturvernforbundet, Miljøstiftelsen Zero, Natur og Ungdom og Nordisk senter for bærekraftig finans.

Organisasjonene mener Støre prøver å selge et luftslott til Brussel. For det kan ta flere tiår før produksjon på nye felt i Arktis er i gang. I tillegg mangler også infrastrukturen for å transportere olje og gass fra felt i nord til det europeiske markedet.

Innen da har EU mål om drastiske kutt i forbruket av olje og gass.

Dermed kan storstilt oljeleting i Arktis bli en dyr affære for nordmenn flest, ettersom det er staten som betaler brorparten av kostnadene, mener organisasjonene.

Oljeprisen kan bevege seg mot 150 dollar fatet dersom krigshandlingene mellom USA og Iran blusser opp igjen, anslår Rystad Energy.

Den siste opptrappingen mellom USA og Iran har satt våpenhvilen fra april under sterkt press, skriver energianalyseselskapet i et markedsnotat.

Rystad Energy viser til at råoljeprisene har steget, samtidig som finansmarkedene, blant dem amerikanske aksjer, har falt.

– Det for tidlig å si om den nåværende opptrappingen markerer en full gjenopptakelse av fiendtlighetene eller en farlig, men fortsatt håndterbar episode, sier Jorge Leon, senior visepresident og leder for geopolitisk analyse i Rystad Energy.

Han sier usikkerheten også gjenspeiles i oljeprisen. Ifølge Leon steg prisen på den nærmeste Brent-kontrakten kraftig til rundt 94,5 dollar fatet onsdag, før den falt tilbake mot 93 dollar fatet.

– Det som er klart, er at sannsynligheten for en avtale på kort sikt er blitt lavere enn vår tidligere vurdering på rundt 40 prosent for noen uker siden, sier Leon.

Han sier de neste dagene blir avgjørende for om diplomatiet kan få feste igjen, eller om konflikten går inn i en mer langvarig opptrapping.

– Som følge av dette vil oljeprisvolatiliteten trolig forbli høy fram til det finnes klarere tegn på at våpenhvilen kan holde, eller at de diplomatiske kanalene igjen får framdrift, sier Leon.

I hemmelighet har USAs militære styrker bidratt til å få 100 millioner fat olje ut gjennom Hormuzstredet, sier president Donald Trump.

– I forrige måned beordret jeg USAs flotte militære å gjennomføre et hemmelig oppdrag med å støtte oljetankskip og andre kommersielle skip gjennom Hormuzstredet, skriver Trump i en melding på sitt sosiale medium Truth Social onsdag kveld.

Iran har stengt Hormuzstredet som svar på amerikanske og israelske angrep på landet.

Han hevder at USA nå kontrollerer det viktige stredet som forbinder Persiabukta med Indiahavet. Før USA og Israel angrep Iran 28. februar passerte en femdel av verdens olje dette sundet.

- I dag er jeg glad for å kunne melde at denne innsatsen har ført til at mer enn 100 millioner fat olje har kommet seg gjennom, skriver han.

Trump forteller at flere enn 200 skip har passert gjennom Hormuzstredet.

Det er mulig, men ikke å anbefale, å kaste ut Go-Ahead fra Sørlandsbanen før kontrakten løper ut, mener Jernbanedirektoratet.

Teknisk sett kan det la seg gjøre å avvikle selskapets drift på togstrekningen, forklarer avdelingsdirektør Erik Lund.

– I trafikkavtalen mellom Go-Ahead og Jernbanedirektoratet er det en klausul som gir rett til å si opp avtalen, sier han til NRK.

Direktoratet mener det vil få store konsekvenser i trafikken i flere måneder dersom Go-Ahead skulle kastes ut umiddelbart.

Vy: Måtte redusert togtilbudet

Det britiske selskapet kunngjorde mandag at de gir seg i Norge når avtalen løper ut. Fra desember 2027 skal Vy trafikkere det lokale og regionale jernbanenettet på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen.

– Vanligvis er oppstartsperioden for ordinært bytte av togoperatør på rundt 1,5 år. Vi mener en terminering av kontrakten ikke er den beste løsningen for å øke stabiliteten på Sørlandsbanen, sier Lund.

Rødt har tatt til orde for at togselskapet bør ut med én gang, og partiet vil fremme forslag om dette i Stortinget. Vy har svart at de kan være villig til å ta over kontrakten før perioden utløper dersom myndighetene er innstilt på det. Men også Vy sier det vil få ringvirkninger for trafikken.

– Dersom vi skulle inngått en slik avtale, ville vi være nødt til å redusere togtilbudet i en lengre periode for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, sier Marius Holm, konserndirektør for marked og kommunikasjon i Vy.

Lite støtte

Av de andre partiene på Stortinget, har bare SV gitt støtte til Rødts utspill om at Go-Ahead bør forsvinne så raskt som mulig.

Go-Ahead har de siste årene hatt en rekke utfordringer med togdriften i Norge.

I perioden fra september i fjor til og med februar i år var det over tusen avganger som ble innstilt på grunn av feil på togene som kjører på både Sørlandsbanen og Jærbanen, ifølge Stavanger Aftenblad.

I november i fjor ble det avdekket over 2000 avvik under en inspeksjon av vedlikeholdet av togene til Go-Ahead. 83 av funnene ble betegnet som alvorlige.