Nyhetsstudio

Alle ønsker å hindre videre spredning av atomvåpen, men fred uten forsvar er en illusjon, sier EU-president Antonio Costa.

For første gang siden den kalde krigen diskuterer europeiske land åpent om de skal utvikle egne atomvåpen. Til nå har dette nesten vært tabu.

– Alle europeiske land ser nå på hva framtiden til vår sikkerhetsarkitektur skal være. Dette er en åpen debatt, sa Costa, som torsdag var på norgesbesøk.

– Vi har et felles ønske om å stanse spredningen av atomvåpen. Men alle er klar over at fred uten forsvar er en illusjon, sier han.

Trenger plan B

Økende usikkerhet om den amerikanske atomvåpenparaplyen innenfor Nato-samarbeidet er trygg og troverdig nok, har fått fart i diskusjonen i Europa.

For dersom man ikke kan stole på USA, risikerer Europa å stå alene mot Russland, som har verdens største atomvåpenarsenal. Det trengs en plan B, er konklusjonen i en fersk rapport som ble offentliggjort på sikkerhetskonferansen i München.

– Europeerne kan havne i en situasjon der USA ikke er villig til å stå for kjernefysisk avskrekking, heter det i rapporten.

Merz og Macron i samtaler

Derfor har Tysklands forbundskansler Friedrich Merz hatt konfidensielle samtaler med Frankrikes president Emmanuel Macron om en form for felles europeisk kjernefysisk avskrekking, noe Merz gjorde klart på sikkerhetskonferansen i München sist helg.

Frankrike er det eneste landet i EU som i dag har atomvåpen. Arsenalet på om lag 290 stridsholder er verdens fjerde største.

Målet med samtalene er å utforske hvordan tettere samarbeid om atomavskrekking kan oppnås. Men det handler ikke om å erstatte den amerikanske atomvåpenparaplyen, sier en talsperson for den tyske regjeringen.

Også Storbritannia har atomvåpen. Ifølge statsminister Keir Starmer vil britene nå forbedre et atomsamarbeid med Frankrike.

Ifølge Costa handler samtalene om hvordan Frankrike og Storbritannia kan tilby atomvåpenavskrekking til alle europeiske land.

Polen vil ha atomvåpen

Men nå tar også Polens president til orde for at landet skaffer seg egne atomvåpen.

– Veien mot polsk atomvåpenkapabilitet, med all respekt for internasjonale regulering, er veien vi bør ta, sa Karol Nawrocki i et intervju med polsk fjernsyn søndag.

Den høyreorienterte presidenten argumenterer med at trusselen fra Russland gjør dette nødvendig.

På sikkerhetskonferansen i München slo forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) fast at vi er på vei mot en verden med mer atomvåpen.

– Det gjør verden mer farlig. Men det er det som skjer nå. Dessverre, sa Sandvik.

Den japanske storbyen Osaka har fått gullbarrer til en verdi av nesten 35 millioner kroner i gave for å oppgradere byens gamle vann- og avløpssystem.

Bidraget til å rydde opp i gamle rør består av 21 kilo av det edle metallet, melder BBC. Giveren bak den sjenerøse gaven, som ble gitt i november i fjor, ønsker å være anonym, sa ordfører Hideyuki Yokoyama på en pressekonferanse torsdag.

Byen med 3 millioner innbyggere er Japans nest største, og i likhet med mange andre byer i landet har Osaka et gammelt og sliten nettverk av vann- og avløpsledninger. Over 20 prosent av Japans vannledninger er eldre enn det beregnede livsløpet på 40 år. Det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. I 2024 ble det registrert over 90 lekkasjer fra vannrør under veiene i byen, opplyser det lokale vannverket.

– Det kreves store investeringer for å ta fatt i de gamle rørene. Så jeg er bare takknemlig, sier Yokoyama. Han beskriver beløpet som overveldende og sier ord blir fattige. Vannverket lover å bruke pengene fornuftig.

Ordføreren sier for øvrig at den samme giveren tidligere har gitt en pengegave på 500.000 yen til kommunale vannverk. Summen tilsvarer rundt 30.000 kroner med dagens kurs.

Atomkraftverket i ukrainske Zaporizjzja drives nå med kun én ekstern strømkilde etter at reserveløsningen røk for en drøy uke siden, opplyser IAEA.

Direktør Rafael Grossi i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier en av kraftlinjene til det russiske atomkraftverket falt ut 10. februar. Det skal ha skjedd som følge av militær aktivitet.

Atomkraftverket, som er Europas største og har seks reaktorer, får nå kun strøm på en kraftlinje fra Dnipropetrovsk, sier Grossi.

Russisk styrker tok kontroll over kraftverket kort tid etter fullskalainvasjonen for fire år siden og har kontrollert det siden. Det leverer ikke strøm for tiden, men trenger strøm utenfra for å kjøle ned det kjernefysiske materialet og hindre nedsmelting.

Ukraina og Russland beskylder hverandre jevnlig for militær aktivitet nær kraftverket og sier den kan sette atomsikkerheten i fare.

De eksterne kraftlinjene har vært ute av drift en rekke ganger, og på et tidspunkt i fjor var begge ute av drift samtidig i en måneds tid. Da måtte kraftverket ta i bruk dieselaggregater.

Eric Dane, som kanskje er best kjent for rollen som Mark «McSteamy» Sloan i «Grey's Anatomy», er død. Han ble 53 år gammel

– Det er med tungt hjerte vi deler at Eric Dane gikk bort torsdag ettermiddag etter en modig kamp mot sykdommen ALS, skriver familien i en uttalelse til magasinet People.

Nervesykdommen ALS (amyotrofisk lateralsklerose) angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen. Den er uhelbredelig, og behandlingen består i stor grad av forsøke å redusere symptomene og plagene som følger med sykdommen.

Familien sier Dane i de siste dagene hadde kona og de to døtrene rundt seg, som gode venner. Gjennom sykdomsforløpet har han jobbet for bevissthet og forskning rundt sykdommen og ønsket å utgjøre en forskjell for andre rammede, skriver familien.

Karrieren hans tok for alvor av da han i 2006 fikk rollen som legen Mark Sloan, med tilnavnet McSteamy, i sykehusdramaet «Grey's Anatomy». Han hadde også en hovedrolle i «Euphoria» og har spilt i en rekke andre serier og filmer.

Dane har tidligere vært åpen om rusavhengighet og var på avvenning for avhengighet av smertestillende medikamenter før han sluttet i «Grey's Anatomy».

Rundt 1000 kenyanere er rekruttert til å kjempe på russisk side i Ukraina. Nå krever familien til 35 av dem hjelp fra myndighetene til å få dem hjem.

Flere graveprosjekter i mediene har avdekket hvordan Russland har lokket menn fra afrikanske land med løfter om lukrative sivile jobber for deretter å tvinge dem til å kjempe ved fronten i Ukraina.

En etterretningsrapport som ble lagt fram i Kenyas nasjonalforsamling onsdag, sier over 1000 kenyanere har reist for å slåss for Russland. Noen av dem er tidligere soldater som har valgt å bli leiesoldater, men mange ser ut til å ha blitt lurt av tvilsomme rekrutteringsbyråer som samarbeider med russiske myndigheter.

Russlands ambassade la torsdag ut en uttalelse på X der de avviser påstandene og kaller dem «en farlig og villedende propagandakampanje».

Familiene til flere av de rekrutterte samlet seg torsdag til en demonstrasjon i hovedstaden Nairobi. De holdt opp plakater med bilder av dem som har reist, med tekster som «hent sønnen vår hjem».

– Vi håper å få en eller annen form for informasjon om broren min, enten han lever eller er død eller såret. Da kan vi i det minste få en avslutning, sier Winnie Rose Wambui. Broren Samuel Main, reiste til Russland i den tro at han hadde fått jobb som sikkerhetsvakt på et kjøpesenter.

Flere av familiene sier til nyhetsbyrået AFP at de ikke har hørt fra slektningene sine på flere måneder. Wambui sier broren sendte en lydmelding fra en skog 31. oktober der han ba familien be for ham. Siden har de ikke hørt noe

Nesten to tusen bilførere og passasjerer fikk i fjor gebyr for å ikke bruke bilbelte.

– Vi kontrollerte over 200.000 sjåfører i fjor. At noen aktivt velger bort bilbeltet, er ubegripelig, og det viser at bilbeltekontroller fortsatt er helt nødvendige, sier avdelingsdirektør Kjetil Wigdel i Statens vegvesen i en pressemelding.

Ulykkesanalyser viser at om lag én av tre som omkom i bil de siste ti årene, manglet bilbelte.

– Bilbeltet kan være forskjellen på liv og død, sier Wigdel.

I fjor ble også 67 personer anmeldt for ikke å ha sikret barna med bilstol eller bilbelte.

– For et lite barn kan det at foreldrene monterer og bruker bilstol riktig, være en livredder, sier Guro Ranes, som er avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Vegvesenet opplyser at tykke vinterklær, feilplasserte belter eller dårlig stramming av beltet, kan gjøre at bilbeltet nesten ikke har noen virkning i en kollisjon og i verste fall kan gi alvorlig skade.

USAs president Donald Trump sier han vil be forsvarsdepartementet og andre etater finne fram og offentliggjøre offisielle dokumenter om blant annet romvesener.

– Grunnet den enorme interessen som er blitt synlig, vil jeg be krigsministeren og andre relevante departementer og etater starte prosessen med å identifisere og frigi offisielle dokumenter, skriver Trump på Truth Social torsdag kveld.

Det er snakk om dokumenter om romvesener, utenomjordisk liv, uidentifiserte fenomener, ufoer og «all annen informasjon forbundet med disse svært komplekse, men ekstremt interessante og viktige emnene», skriver presidenten.

Han sier ikke noe om når man kan forvente at de første dokumentene blir offentliggjort.

Temaet har fått oppmerksomhet den siste tiden etter at tidligere president Barack Obama sa at romvesener finnes, men at han ikke har sett noen. Han understreket også at de ikke holdes skjult på militært område noe sted i USA. Han gikk senere ut og presiserte at han mente at sannsynligheten er stor for at det finnes liv andre steder i universet, ettersom universet er så stort.

Trump kritiserte Obamas uttalelse og mente forgjengeren delte gradert informasjon.

En person er drept i et ukrainsk droneangrep mot havnebyen Sevastopol på den russiskokkuperte Krym-halvøya, opplyser guvernøren.

Flere høyhus og privatboliger fikk skader i angrepet, skriver guvernør Mikhail Razvozjajev på Telegram.

Han sier luftvernet skjøt ned 16 ukrainske droner.

Russland okkuperte halvøya i Svartehavet på senvinteren 2014 og annekterte området 18. mars samme år. FNs hovedforsamling avviste annekteringen og en foregående folkeavstemning gjennomført under okkupasjonen og uttrykte fortsatt støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.

Tidligere hang et portrett av Terje Rød-Larsen på veggen på Fafo. Nå har forskningsinstituttet tatt det ned.

Bildet hang utenfor instituttets største møterom, men er tatt ned fra veggen, etter de nyeste avsløringene fra Epstein-dokumentene, skriver Klassekampen.

– Grunnen til at maleriet av Rød-Larsen ble flyttet, er at det tok mye oppmerksomhet fra arbeidet. Våre forskere ble konfrontert med saken når de hadde møter med eksterne gjester, sier daglig leder Hanne Cecilie Kavli.

Rød-Larsen var sentral i grunnleggingen av forskningsinstituttet og var Fafo-direktør i over et tiår. Nå er han siktet for medvirkning til grov korrupsjon i forbindelse med Epstein-avsløringene.

Det er ikke avklart hva som vil skje med bildet på sikt.

«Det er bare trist dessverre. Forhåndsdømming er en dårlig disiplin, og Fafo har intet å skamme seg over», skriver Rød-Larsens advokat John Christian Elden i en tekstmelding.

I et brev til FN-sjefen sier Iran at de ikke ønsker eller vil starte noen krig med USA, men vil svare bestemt dersom de blir angrepet.

Den iranske FN-delegasjonen skriver at retorikken til USAs president Donald Trump «signaliserer en reell risiko for militær aggresjon».

Dersom Iran blir utsatt for en slik aggresjon, vil landet anse «den fiendtlige maktens» baser, anlegg og eiendommer i regionen som legitime mål, heter det i brevet som er sendt til FNs generalsekretær António Guterres.

I tillegg til at Trump har trappet opp retorikken, har USA også økt sin militære tilstedeværelse i Midtøsten betraktelig den siste tiden. Blant annet er kamfly, tankfly og en rekke marinefartøy, inkludert hangarskip, på plass i regionen.