Nyhetsstudio

En mann er fløyet til sykehus i luftambulanse etter en singelulykke med en snøscooter. Skadeomfanget er ukjent.

– En eldre mann har hatt en ulykke på snøscooter. Den tippet rundt, og mannen fikk scooteren over seg, opplyser operasjonsleder Karl Erik Thomassen i Troms politidistrikt i politiloggen.

Både frivillige og luftambulanse ble sendt til stedet, og mannen ble fraktet til sykehus av helikopter.

Politiet meldte om hendelsen klokken 17.20.

Et konteinerskip som ligger for anker øst for Aalbæk nord på Jylland, er tatt i arrest av danske myndigheter.

Det bekrefter Søfartsstyrelsen overfor dansk TV 2.

– Søfartsstyrelsen kan opplyse at skipet blir holdt tilbake med henvisning til at skipet ikke er korrekt registrert, skriver den danske myndigheten i en uttalelse.

Det er snakk om konteinerskipet Nora, som nå seiler under iransk flagg, etter først å ha vært registrert på Komorene, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,26 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,23 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 80,8 øre, i Nord-Norge blir den 67,7 øre, og i Vest-Norge blir den 1,19 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,8 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 21 og 22 i Nord-Norge, da på 28,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 89,008 øre, Sørvest-Norge 85,7 øre, Midt-Norge 57,4 øre og Vest-Norge 91,8 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 4,1 kroner per kWh og 84,01 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,094 kroner per kWh og 2,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

I fjor betalte bilister til sammen 16,8 milliarder kroner i bompenger – det er en økning på 900 millioner kroner fra året før.

Inntektene fra bompengeinnkrevingen økte fra 15,9 milliarder kroner året før, skriver Statens vegvesen i en pressemelding. Det viser foreløpige tall.

Det er det høyeste beløpet innkrevd fra bommer noen gang – også justert for kroneverdi, opplyser Statens vegvesen til NTB.

Økningen i inntekter skyldes først og fremst at det har kommet nye bomstasjoner og at trafikken har økt.

– Bompenger utgjør et viktig bidrag til samferdselsinvesteringer. Tallene for 2025 reflekterer høy aktivitet, som sikrer at samfunnet får realisert vei- og kollektivtiltak, sier Nina Lysfjord i Statens vegvesen.

Det var i fjor 57 bompengeprosjekter i Norge. Det passerte 1,2 milliarder biler, hvorav 41 prosent var nullutslippskjøretøy.

Sam Altman, som er sjef for ChatGPT-selskapet OpenAI, sier det haster med å få på plass regulering av kunstig intelligens.

På en bransjekonferanse i New Delhi sier Altman at man bør vurdere å opprette en internasjonal organisasjon etter mal fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

– For eksempel blir det snart ekstremt kapable og åpent tilgjengelige biomodeller som kan brukes til å utvikle nye patogener. Vi trenger en innfallsvinkel på samfunnsnivå for å forsvare oss mot dette, sa han.

Altman står fast på at «demokratisering» av kunstig intelligens er den sikreste veien til framskritt for menneskeheten, men vedgår at det trengs reguleringer.

Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU sier de har angrepet et russisk oljelager i Pskov-regionen, ikke langt fra grensen til Estland.

Pskov-regionen er drøyt 250 kilometer sør for St. Petersburg, og over 600 kilometer fra Ukraina.

– Ødeleggelsen av oljedepoter påvirker direkte fiendens evne til å drive kamphandlinger, avansere og forflytte reservestyrker. Slike operasjoner utgjør en systematisk svekkelse av Russlands militære potensial, sier en embetsperson til Reuters.

Tross en vanskelig forhandlingssituasjon med USA står Irans atomenergisjef Mohammad Eslami på sitt.

– Grunnlaget for kjernefysisk industri er anriking. Hva enn man gjør i den kjernefysiske prosessen trenger man brensel, sa Eslami i en video i avisa Etemad.

– Irans atomprogram skjer i tråd med Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) regler, og ingen land kan nekte Iran retten til å få gevinst fra denne teknologien på fredelig vis.

USA og Iran satte seg ned til nye atomforhandlinger i Genève tirsdag, også denne gangen med Oman som megler. De møttes først i Oman 6. februar, i det som var de første atomforhandlingene siden krigen mellom Iran og Israel i juni i fjor. Da benyttet USA anledningen til å angripe iranske atomanlegg.

President Donald Trump har antydet at et nytt angrep kan være på trappene, gjennom et innlegg i Truth Social der han sa at Storbritannia må beholde suvereniteten over sin militærbase på Diego Garcia i Indiahavet. Trump hevder basen kan bli nødvendig dersom forhandlingene ikke fører fram. USA har også bygget opp sine militære styrker i regionen.

Mens Iran hevder atomprogrammet deres kun er til fredelige, sivile formål, er frykten i Vesten at landet prøver å skaffe seg atomvåpen.

Jernbanedirektoratet har vurdert behovet for offentlig kjøp av persontrafikk med tog. Direktoratet anbefaler at staten fortsetter å kjøpe inn disse tjenestene.

Det framgår av Jernbanedirektoratets utredning av for fremtidige trafikkavtaler, som ble levert til Samferdselsdepartementet 9. februar.

Direktoratet påpeker at det er begrenset kommersiell interesse og kun for deler av togtilbudet, spesielt fjerntogtilbudet Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen og Oslo–Kristiansand.

– På bakgrunn av fraværet av kjente, konkrete planer og den kun betingede interessen for å tilby transporttjenester på rent kommersielle vilkår, oppstår det en reell risiko for at vi vil bli sittende uten togoperatør og dermed uten tilbud til de reisende når de gjeldende trafikkavtalene utløper, skriver Jernbanedirektoratet.

Et annet poeng som trekkes fram, er risikoen for at togoperatør kan trekke seg fra avtaler som eventuelt inngås. Da vil i så fall staten måtte gå inn for å sikre fortsatt tilbud uansett.

Full offentlig tjeneste

Direktoratet har vurdert og belyst konsekvensene av fire ulike konsepter for organisering av persontogtrafikken. Konseptene kjennetegnes av graden av avtaler om offentlig kjøp (FOT), fra konsept 1 uten offentlige kjøp til konsept 4, der hele togtilbudet omfattes av avtaler om offentlig kjøp.

– Vi anbefaler konsept 4 hvor vi har avtaler om offentlig kjøp på alle linjer, med noen få unntak, skriver Jernbanedirektoratet.

Valget beskrives som en nødvendig, risikoreduserende og robust innretning for det videre arbeidet.

– Dette konseptet gir staten tilstrekkelige virkemidler til å sikre et helhetlig, forutsigbart og sammenhengende togtilbud, og samtidig gir handlingsrom for videre markedsavklaringer og eventuelle tilpasninger dersom kommersiell interesse materialiserer seg.

Noen få er lønnsomme

Trafikkavtalene for trafikkpakkene 1–3 utløper i perioden desember 2027 til desember 2029. Samferdselsdepartementet ga Jernbanedirektoratet i oppdrag å vurdere omfanget og inndelingen av trafikkavtaler på nytt.

Endringer i EØS-regelverket medfører nå strengere krav enn tidligere for hva som kan avtalefestes.

Direktoratet anbefaler at strekninger som per i dag er lønnsomme uten tilskudd fra staten, skal inkluderes i offentlige anbudskontrakter, slik som i dag.

Det er foreløpig meldt betinget interesse for kommersiell drift på to toglinjer, F4 Oslo–Bergen, der Vy har ansvaret fram til 2029, og F6 Trondheim–Oslo, som fram til 2028 driftes av SJ Norge.

Vil eie togene selv

I en pressemelding skriver Vy at selskapet er klart for å delta i konkurransen om norsk jernbanemarked. De er en av aktørene som melder betinget interesse.

En forutsetning for Vys deltakelse i kommersiell togtrafikk, er tilgang til tog, men det mener Jernbanedirektoratet er vanskelig å oppfylle. Eierskapet til alle Vys togsett ble overført til Norske tog AS i forbindelse med jernbanereformen i 2017

– Vy mener det finnes flere løsninger på dette. Våre statseide konkurrenter i andre land eier selv togene de benytter i kommersiell trafikk.

– Vy ser fram til å delta i diskusjonen om hvordan togmarkedet i Norge skal innrettes for å best møte samfunnets behov, sier Erik Røhne, konserndirektør for persontog i Vy.

SAS-oppkjøper Air France-KLM leverte et resultat etter skatt på 1,75 milliarder euro – nesten 20 milliarder kroner – i 2025.

Lavere drivstoffpriser og lavere dollarkurs får mye av æren for det solide resultatet. I tillegg har passasjertallet økt med 5 prosent etter et vanskelig 2024, der mange turister holdt seg unna Paris på grunn av sommer-OL. Det svekket Air France-delen av selskapet markant.

Konsernet har også investert i oppgradering av kabiner og flyplasslounger, såkalt premiumisering.

Driftsmarginene har økt med 1 prosentpoeng til 6,1 prosent. Samtidig har selskapets gjeld økt med 1 milliard euro til 8,4 milliarder, og det er ikke snakk om å utbetale utbytte. Air France-KLM har ikke utbetalt noe utbytte til sine aksjonærer siden 2008.

Air France-KLM varslet i fjor sommer at de ville øke sin eierandel i SAS fra 19,9 prosent til 60,5 prosent.

Airbus planlegger å levere 870 fly i 2026, en kraftig økning fra året før og rekord for selskapet.

Det skjer etter at den paneuropeiske flyprodusenten leverte rekordgode tall i 2025, med et resultat etter skatt på 5,2 milliarder euro (58,42 milliarder kroner), en økning på 23 prosent.

Selskapet tok imot netto 889 bestillinger i 2025 og leverte hele 793 fly. I 2026 er planen altså å levere enda flere.

I selskapets pressemelding om planene for 2026 presiserer de at selskapet går ut ifra at det ikke oppstår ytterligere forstyrrelser i «verdensøkonomien, flytrafikken, forsyningskjeden, intern drift, og evne til å levere produkter og tjenester».