Nyhetsstudio

UD anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, melder Panorama. PST etterforsket saken, men henla den.

– Saken ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.

Det var Panorama som først omtalte saken.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor i Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Stortingskomiteen ba om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med en rekke spørsmål knyttet til regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.

I svaret til Stortinget datert torsdag, svarer utenriksministeren at UD 15. juni 2023 anmeldte Telenor til politiet «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåking i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma».

Leder i kontrollkomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), sier til Panorama at saken er alvorlig og at svaret fra regjeringen vil bli tema i et møte tirsdag neste uke.

– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.

– Jeg har aldri hørt at UD har anmeldt et selskap de er medeier i. Og at en slik anmeldelse understreker alvoret i saken kan det ikke vær tvil om, sier Amundsen videre.

I høst har det blitt registrert flere utbrudd av saprolegniose hos laksefisk i elver i Trøndelag, ifølge Veterinærinstituttet.

– Vi ser at utbruddene kan ha sammenheng med lav vannføring og uvanlig høye temperaturer, sier Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfisk ved Veterinærinstituttet, i en pressemelding.

17. september varslet Gaula Elveeierlag Veterinærinstituttet om syk fisk i Gaula. Da hadde det blitt observert gytefisk av både laks og ørret med tegn til saprolegniose i sideelva Sokna ved Støren.

Statsforvalteren ga tillatelse til uttak av fisk for sykdomsdiagnostikk, og samme dag ble to sjøørret levert til Veterinærinstituttet for obduksjon og prøvetaking.

– Begge fiskene viste tydelige tegn på saprolegniainfeksjon. Likevel er det viktig å gjennomføre en grundig helseundersøkelse før vi konkluderer, sier Garseth.

I Gaula ble det også observert syk og død ungfisk av både ørret og laks. Hvilke effekter sykdomsutbruddet har hatt for rekrutter, vil først bli klart etter neste års ungfisktelling.

Et brev med krav om et «veikart» for omstilling bort fra fossil energi er ikke blitt undertegnet av Norge på klimatoppmøtet i Brasil.

Det sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på et pressetreff på toppmøtet Cop 30 fredag.

Han la til at Norge veldig sjelden stiller denne typen ultimatumer i forhandlingene.

– Det er helheten som er viktigst for oss, sa klimaministeren.

I tillegg pekte han på at noen land er veldig sterkt imot forslaget om omstillingsveikart.

– Vi risikerer at det ikke kommer noen beslutninger ut av denne Cop-en i det hele tatt. Det vil sende et veldig dårlig signal.

Eriksen er også bekymret for at landene kan ende opp med et veikart uten mandat og reelt innhold – og at diskusjoner om dette vil oppta mye tid senere.

Overfor NTB bekrefter han at Norge likevel er positiv til forslaget om veikart, selv om brevet med ultimatumet ikke får noen norsk signatur.

Etter det avisa The Guardian erfarer, er Tyskland, Frankrike, Finland og Sverige blant de rundt 30 landene som har signert brevet. Nyhetsbyrået DPA bekrefter at den tyske delegasjonen har undertegnet det. Brevet er sendt til den brasilianske møteledelsen.

Delstrekningen Bjørum–Skaret på E16 åpner før jul. Strekningen går mellom Bærum og Hole kommune og gir kortere reisetid mellom Hønefoss og Oslo.

Den 8,4 kilometer lange firefelts motorveien med fartsgrense på 100 kilometer i timen, åpner tirsdag 16. desember og skal gi bedre trafikksikkerhet, kortere reisetid og økt forutsigbarhet mellom Oslo og Hønefoss, melder Statens vegvesen.

Strekningen inkluderer to tunneler, fem bruer og to nye motorveikryss. De to tunnelene Sollihøgdtunnelen og Bukkesteinshøgdtunnelen utgjør sammen halvparten av den nye veien.

Tunnelene er utstyrt med avanserte sikkerhetssystemer, nødnett og ventilasjonsløsninger som er testet grundig i høst for å sikre trygg ferdsel fra dag én.

Gamle E16 skal nå benyttes som lokalvei med tilhørende gang- og sykkelvei.

Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.

Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.

– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.

Må oppfylle EU-krav

Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.

– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.

I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.

Sammenlignes med ansiktsfoto i register

Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.

– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.

I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.

– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.

Kina regner med å produsere 7,9 millioner elbiler i år, og befester dermed sin stilling som verdens ledende produsent av slike biler.

Ifølge den tyske bilindustrianalytikeren Ferdinand Dudenhöffer rullet det i løpet av årets ni første måneder 6,5 millioner elbiler ut fra kinesiske fabrikker, en økning på 45 prosent fra samme periode i fjor.

Tyske bilfabrikker produserte til sammenligning 916.000 elbiler i samme periode, ifølge den tyske industrigruppen VDA.

Produksjonsveksten er dermed større enn veksten i salget av elbiler i verden, som ifølge konsulentselskapet PwC var på 36 prosent i samme periode.

Kinesiske BYD er nå verdens største produsent av elbiler og forsynte verden med 1,6 millioner biler i årets ni første måneder. Stadig flere av dem selges i Europa.

Kinesiske Geely fulgte på andreplass med 836.000 biler, mens Tesla produserte 603.000 biler, ifølge Dudenhöffer.

Russland, Saudi-Arabia og India setter foten ned for et «veikart» for utfasing av fossil energi på klimatoppmøtet i Brasil, ifølge Frankrike.

– Hvem er de største bremseklossene? Vi kjenner dem alle. Det er selvfølgelig de oljeproduserende landene. Russland, India, Saudi-Arabia. Men de får følge av mange fremvoksende land, sier Frankrikes miljøminister, Monique Barbut.

Ordene «fossilt drivstoff» er redigert ut av det siste utkastet til vedtak på klimatoppmøtet, til protester fra en rekke land, blant dem Tyskland.

Det siste utkastet som ble lagt fram av vertsnasjonen Brasil, «kan ikke forbli som det er», sier landets miljøminister Carsten Schneider.

Skuffet

EU-kommissæren for klima, Wopke Hoekstra, er også skuffet.

– Dette er på ingen måte i nærheten av det ambisjonsnivået vi trenger når det gjelder utslippskutt. Vi er skuffet over teksten som nå ligger på bordet, sier han.

Hoekstra mener landene på møtet nå står overfor risikoen for at det overhodet ikke blir enighet om noen avsluttende erklæring.

Flere land har presset på for å få klare retningslinjer for hvordan man skal fase ut bruken av fossilt drivstoff.

Advarte

FNs generalsekretær António Guterres advarte fredag om at Saudi-Arabia står i spissen for et forsøk på å blokkere en enighet.

Det samme gjør også Russland og India, ifølge Barbut.

Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva har sagt at han ønsker et veikart for omstilling bort fra fossil energi, men sa tidligere i uka også at landene må få gjøre dette i eget tempo.

Om lag 30 land på møtet har signert et brev til den brasilianske møteledelsen der de skriver at de ikke vil godta noe sluttresultat som ikke omfatter et veikart for omstilling bort fra fossil energi.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter forslaget om veikartet, men sier Norge likevel ikke har signert brevet med ultimatumet til møteledelsen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 86,4 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,03 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 78,5 øre lavere enn fredag og 5,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 77,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,28 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,03 kroner per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,83 kroner lavere enn fredag og 35,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,51 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,03 kroner, dekkes 25,2 øre.

Minsteprisen blir på 77,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 25,7 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 34,9 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,029 kroner lavere enn fredag og 10,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 34,9 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 97,5 øre per kWh og snittprisen var 51,5 øre.

Maksprisen lørdag på 34,9 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 1,83 kroner lavere enn fredag og 13,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 52,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 18,3 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,7 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 52,3 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 66,3 øre lavere enn fredag og 17,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 97,5 øre per kWh og snittprisen var 60,5 øre.

Maksprisen lørdag på 52,3 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,68 kroner lavere enn fredag og 9,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 87,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 36,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.