Nyhetsstudio

Leieprisene i de fire største byene steg med 3,4 prosent i første kvartal. Det er den sterkeste veksten i et første kvartal siden 2013, ifølge Eiendom Norge.

– Leieprisene begynte å stige kraftig ut av pandemien i andre kvartal 2022. Siden den gang har leieprisene steget med 28,9 prosent, noe som er langt mer enn veksten i konsumprisindeksen i samme periode som er på litt over 19 prosent, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Prisveksten i første kvartal var sterkest i Bergen med en oppgang på 8,9 prosent, deretter følger Trondheim med 6,9 prosent. I Stavanger og Sandnes økte leieprisene med 1,5 prosent, mens prisene i Oslo økte 2,1 prosent.

De siste fire kvartalene har leieprisene i Norge steget med 7,9 prosent. Sterkest utvikling i denne perioden hadde Stavanger og Sandnes med en oppgang på hele 13,2 prosent, etterfulgt av Bergen med 9,6 prosent.

– Høyere renter og økte utgifter for utleiere med mer formuesskatt og økte kostnader under dyrtiden, har gitt et historisk prispress i leiemarkedet. I tillegg har vi på samme tid hatt en stor reduksjon i antall utleieboliger, samt historisk lav tilførsel av nye boliger, sier Lauridsen.

Han tror leieprisene kommer til å fortsette å øke framover, særlig dersom Norges Bank setter opp renta og dersom regjeringen fortsetter å øke formuesskatten på sekundærboliger.

– Dette vil gjøre det tilnærmet umulig for Norges Bank å nå inflasjonsmålet på 2 prosent da leieprisene utgjør rundt en firedel av KPI, sier han.

Norge gir 780 millioner kroner over fire år til Global Environment Facility. GEF støtter arbeid mot klimaendringer, naturtap og forurensning.

Dette er effektiv bruk av Norges bistandsmidler fordi det samtidig bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon, påpeker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

– Verdens miljø- og klimakrise forsvinner ikke selv om vi står overfor andre globale kriser. Med dette bidraget vil Norge styrke utviklingslands tilgang til effektiv finansiering for å håndtere natur- og klimakrisen. Det er også et tydelig uttrykk for Norges støtte til det multilaterale miljøsamarbeidet, sier han i en pressemelding

GEF har også bidratt til å skaffe store bidrag fra andre aktører, også private.

– Et eksempel er den banebrytende Wildlife Conservation Bond, der GEF har bidratt til å utløse 150 millioner dollar i privat kapital til bevaring av truede neshorn. Prosjektet gir både målbare gevinster for naturen og positive ringvirkninger for lokalsamfunn, ifølge pressemeldingen.

Nå skal de minst utviklede landene og små øystater være blant det som prioriteres høyt.

GEF er den viktigste multilaterale finansieringsordningen for gjennomføring av globale miljøavtaler. Fondet spiller en nøkkelrolle i å styrke motstandskraft, forbedre naturforvaltning og legge til rette for grønne og bærekraftige arbeidsplasser i utviklingsland.

Fondet ble opprettet i 1991 for å kanalisere statlig støtte fra giverland til prosjekter og programmer i utviklingsland som bedrer det globale miljøet. GEF har i dag 178 medlemsland, når man teller med både giver- og mottakerland.

Tekniske problemer med en ferge som lå til kai i Horten, gjorde at alle fergene mellom vestfoldbyen og Moss sto stille én times tid fredag morgen.

Fergesambandet er Norges mest trafikkerte. Problemene oppsto litt før klokken 6.

– Vi jobber på spreng med å rette feilen, men har ikke noe anslag på hvor lang tid det vil ta, sa driftssjef Simen Storskogen i ferjeselskapet Torghatten til NRK.

Sambandet åpnet igjen klokken 7.

Én ferje er fortsatt ute av drift, og det kan derfor bli forsinkelser, opplyser Torghatten.

Det skal være begrenset kapasitet på noen avganger grunnet tekniske årsaker. Mulig omkjøring er Oslofjordtunnelen, E 134.

Temperaturen i havet var nær ved å bli rekordhøy i mars, opplyser EUs klimaovervåkingstjeneste. Årets marsmåned ble den nest varmeste som er målt i sjøen.

Den gjennomsnittlige havtemperaturen endte på 20,97 grader i årets tredje måned, ifølge klimaovervåkingstjenesten Copernicus. De sier varmen kan være et tegn på at vi er på vei inn i en periode der værfenomenet El Niño kan forsterke ekstremvarmen på en allerede varm planet.

Flere meteorologiske organisasjoner har varslet at El Niño kan være tilbake i år. Den naturlig syklusen varmer opp Stillehavet og kan gi høyere temperatur globalt og kan føre til ekstremvær.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) sa sist måned at La Niña, en motsatt og nedkjølende værsyklus, er på hell og i ferd med å gi plass til en nøytral periode før El Niño overtar.

Den siste utgaven av El Niño – i 2023 og 2024 – var en av de fem sterkeste som noen gang er målt og bidro til at de to landene ble henholdsvis nest varmeste og varmeste år som noen gang er målt.

Etter at Iran gikk med på å gjenåpne Hormuzstredet, advarer Donald Trump mot å kreve penger av skipene som passerer gjennom det viktige farvannet.

– Det er meldinger om at Iran krever inn gebyrer fra oljetankere som går gjennom Hormuzstredet. Det burde de ikke, og om de gjør det, bør det stoppe nå, skriver Trump på Truth Social.

Kort tid etterpå fulgte han opp med et innlegg der han lovet at «veldig snart vil dere se oljen strømme, med eller uten Irans hjelp». Trump anklager iranerne for å være uredelige og gjøre en dårlig jobb med å slippe oljelaster gjennom stredet.

Også EU avviser mulige betalingskrav og sier bevegelsesfriheten må sikres uten noen form for avgift.

– Folkeretten sikrer navigasjonsretten, som i det store og hele betyr ingen betaling eller avgift i det hele tatt, sa EU-kommisjonens talsperson Anouar El Anouni torsdag.

Etter at Trump en rekke ganger har kritisert Nato-land for ikke å stille opp med militære ressurser for å gjenåpne stredet, som ble stengt av Iran etter krigsutbruddet i februar, sier generalsekretær Mark Rutte at Nato kan spille en rolle i et mulig fremtidig oppdrag.

– Dersom Nato kan hjelpe, er det åpenbart ingen grunn til ikke å være hjelpsomme, sa Rutte i Washington torsdag.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som bidro til kraftig økning i oljeprisene verden over.

Nato-sjef Mark Rutte sier han setter pris på Norges og Storbritannias innsats mot russiske ubåter i nordområdene. Forsvarsministeren bekreftet toktene torsdag.

– Denne innsatsen for å forstyrre russisk overvåking av vår viktige undersjøiske infrastruktur beskytter oss alle. Nato fortsetter kontinuerlig å holde øye med Russlands militære aktivitet i regionen, skriver generalsekretær Rutte på X torsdag kveld.

Tidligere på dagen bekreftet forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) overfor NTB at Norge har deltatt i et oppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren.

– De siste ukene har vi deltatt i en koordinert militær operasjon med våre allierte. Vi har brukt maritime patruljefly P8 og en fregatt i denne aktiviteten, sier Sandvik.

– Dette har vi gjort for å markere tydelig overfor Russland at de ikke kan operere skjult i våre farvann. Dette er både avskrekking og forsvar. Norge truer ingen. Russland er kjent med våre fredelige intensjoner, og ingen har interesse av økt spenningsnivå i nordområdene, sier Sandvik.

Han sier Russland de siste ukene har gjennomført et tokt i nærheten av norske og britiske havområder.

– Dette er en påminnelse om at Russland videreutvikler sin evne til å kartlegge og sabotere vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp, sier forsvarsministeren.

Isar Aerospace har avlyst dagens oppskytingsforsøk for å undersøke en mulig lekkasje, opplyser det tyske selskapet i en pressemelding.

Raketten som skulle skytes opp fra anlegget til Andøya Space, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda.

– Teamene våre vurderer saken, og vi vil snart være tilbake på oppskytingsrampen klare til å skyte opp, skriver selskapet som eier raketten.

Årsaken er at de må undersøke en mulig lekkasje.

– Verdifull erfaring

Administrerende direktør Daniel Metzler sier det ikke finnes noen tvil om at de kommer til å klare å gå i bane rundt jorden og vise at de kan komme til verdensrommet på pålitelig vis.

– Hvert forsøk gir oss verdifull erfaring og lærdommer på veien, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var også denne gangen til stede for å se på oppskytingen. Hun uttrykker forståelse for at situasjonen er som den er.

– Oppskytning av satellitter er komplisert, og sikkerhet er første prioritet. Jeg har stor tillit til at Isar Aerospace og Andøya Space tar de riktige beslutningene når det gjelder tidspunkt for oppskytning. Jeg ser fram til å oppleve at satellitter blir sendt opp i verdensrommet fra Andøya i nær fremtid, skriver hun i en kommentar til NTB.

Flere utsettelser

Rakettoppskytingen har blitt avbrutt og utsatt flere ganger. Forrige forsøk i slutten av mars ble avbrutt da en linebåt kom for nær området. Oppskytingen hadde da allerede blitt utsatt to ganger på grunn av dårlig vær.

Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet. Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.

Siden den gang har selskapet gjort endringer på datasystemene og byttet ut flere tusen deler.

Norske selskaper har høye forventninger til økte inntekter fra kunstig intelligens (KI), men mangler kompetanse til å realisere ambisjonene, ifølge ny rapport.

84 prosent av norske selskaper forventer økte inntekter knyttet til KI, sammenlignet med et nordisk snitt på 75 prosent, opplyser Deloitte i en pressemelding.

Norge ligger også over snittet når det gjelder å måle finansiell avkastning på KI-investeringer, viser tall fra rapporten «State of AI in the Nordics».

Samtidig melder 62 prosent av norske bedrifter at mangel på kompetanse er en barriere for å integrere KI i eksisterende stillinger, godt over det nordiske snittet på 51 prosent.

Til tross for høy daglig bruk av KI opplever 66 prosent av selskapene intern motstand mot endring. Snittet i Norden ligger på 58 prosent.

Rapporten er basert på en undersøkelse blant 170 seniorledere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,39 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,49 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 2,06 øre høyere enn torsdag og 86,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 2,06 øre høyere enn torsdag og 86,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,22 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,083 kroner per kWh og snittprisen var 82,04 øre.

Maksprisen fredag på 1,49 kroner per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 5,2 øre høyere enn torsdag og 0,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,098 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,49 kroner, dekkes 67,4 øre.

Minsteprisen blir på 1,22 kroner per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 26,2 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 0,9 øre lavere enn torsdag og 3,09 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 0,9 øre lavere enn torsdag og 3,09 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 26,2 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 38,4 øre per kWh og snittprisen var 31,3 øre.

Maksprisen fredag på 26,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 10,01 øre høyere enn torsdag og 24,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 44,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -15,8 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.