Nyhetsstudio

President Donald Trump sier det er svært gode sjanser for at USA kan få til en avtale med Iran, som hindrer at Iran får skaffe seg atomvåpen.

Bare timer tidligere opplyste Trump at han hadde utsatt et planlagt militært angrep for å la forhandlingene fortsette.

På Truth Social skrev Trump at Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater hadde bedt han om å vente med et planlagt militærangrep mot Iran fordi det nå pågår «seriøse forhandlinger». Angrepet skulle skje tirsdag.

– Det ser ut til å være svært gode sjanser for at de kan finne en løsning. Hvis vi kan få det til uten å bombe dem sønder og sammen, ville jeg vært veldig glad, sa Trump på et pressetreff mandag.

Søndag advarte Trump Iran og sa at landet raskt må gå med på en fredsavtale med USA.

– Klokken tikker for Iran, og de bør komme i gang, raskt, ellers vil det ikke være noe igjen av dem, skrev Trump på Truth Social.

Irans utenriksdepartement opplyste mandag at de har svart på et nytt amerikansk forslag som er ment å få slutt på krigen. Ifølge det iranske nyhetsbyrået Fars har USA lagt fram en fempunkts liste, som blant annet omfattet krav om at Iran kun har ett operativt atomanlegg og at Iran overleverer sitt høyanrikede uran til USA.

Det var en polsk statsborger som døde i ulykken mellom en buss og en personbil på E18 Mosseveien i Oslo fredag.

Samtlige i bilen hadde polsk statsborgerskap, og det var sjåføren av denne bilen som omkom, bekrefter politiadvokat Malene Myreng til VG mandag.

Pårørende er varslet.

– Politiet er i en tidlig fase av etterforskningen. Det er for tidlig å si noe om årsak til ulykken, opplyser Myreng.

De to andre som satt i bilen, er fortsatt innlagt på sykehus med kritiske skader.

Politiet skal blant annet avhøre vitner og involverte i ulykken, opplyser Myreng. I tillegg er videoopptak fra en annen buss sikret, og det jobbes med å sikre opptak fra den aktuelle bussen.

Både politiet, Statens vegvesen og Havarikommisjonen har gjort undersøkelser på stedet.

En amerikansk lege har testet positivt for ebola, bekrefter det amerikanske smittevernbyrået CDC.

Legen har jobbet i Kongo som håndterer et alvorlig ebolautbrudd. Over 100 personer er så langt døde av ebolasmitte med den såkalte bundibugyo-varianten.

CDC jobber sammen med det amerikanske utenriksdepartementet for å få legen til Tyskland for behandling.

Smittefaren for amerikanere forblir lav, ifølge CDC.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært en internasjonal folkehelsekrise som følge av utbruddet.

OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.

Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.

Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.

Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.

Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.

Opprettet konkurrent

Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.

OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.

I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.

KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.

Milliardbeløp

Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.

I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.

Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.

Trump-administrasjonen har besluttet å forlenge sanksjonsunntaket for russisk olje som allerede er lagret på tankskip med 30 dager.

Det melder USAs finansminister Scott Bessent på X. Han omtaler det som en «30 dagers generell lisens» som skal gjøre det mulig for de mest sårbare nasjonene å få tilgang til oljen.

– Den vil også bidra til å omdirigere eksisterende forsyninger til de landene som har størst behov ved å redusere Kinas evne til å hamstere rabattert olje, skriver Bessent.

Bloomberg meldte for kort tid siden at en forlengelse av sanksjonsunntaket var på trappene. Årsaken er at flere land har bedt om mer tid til å kjøpe oljen.

Unntaket har blant annet gjort det mulig for India å kjøpe russisk olje som allerede var lagret på tankskip.

En norsk statsborger druknet i forbindelse med en båtulykke utenfor Galway på vestkysten av Irland i helgen. To nordmenn overlevde ulykken.

Sjøforsvaret bekrefter overfor VG mandag at den omkomne mannen var ansatt hos dem. Han var om bord i en båt med to andre nordmenn som skal ha kantret natt til lørdag, ifølge den irske kringkasteren RTE.

Ulykken skjedde på fritiden, og mannens pårørende er varslet, opplyser Sjøforsvarets kommunikasjonssjef Kjartan Sildnes.

– Våre tanker går til familien, venner og kolleger av avdøde. Det viktigste for oss nå er å følge opp de pårørende, sier han.

De to andre nordmennene som overlevde ulykken, har også tilknytning til forsvarssektoren, ifølge Galway. De to skal ha klart å svømme til land, mens den tredje mannen ble funnet omkommet og brakt i land.

– Utenriksdepartementet er kjent med at en norsk borger har omkommet i Irland. Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke gi ytterligere detaljer i saken, skriver kommunikasjonsenheten i en melding til VG.

Forsvaret ville gjennomføre mobbeundersøkelser sjeldnere enn før, men fikk et klart avslag fra ledelsen i Forsvarsdepartementet.

Forsvarssjefen har innrømmet at man har et «kulturproblem» med mobbing og seksuell trakassering, men Forsvaret ville nå undersøke problemet seinere og sjeldnere, skriver Altinget.

Dette ble også illustrert i den forrige undersøkelsen av mobbing og seksuell trakassering (MOST) i 2024. Da svarte 50 prosent av de kvinnelige menige og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og i Forsvarsmateriell at de hadde opplevd seksuell trakassering det siste året.

Etter at Forsvaret begynte med MOST-undersøkelsene i 2018 var avtalen er at de skal gjennomføres annethvert år. Men nå har de altså bedt om å få utsette neste undersøkelse til 2028 og dermed etablere en fireårig syklus.

«Dette vil redusere risiko og konsekvenser av målefeil og gi et mer presist, robust og samfunnsnyttig kunnskapsgrunnlag og bruk av ressurser», skrev sjef for Forsvarsstaben, Ingrid M. Gjerde, i et brev til Forsvarsdepartementet ifølge Altinget.

Departementet gir blankt avslag.

– For å løse det viktige oppdraget som Forsvaret har, er det helt avgjørende å bekjempe mobbing og trakassering blant vernepliktige og ansatte, sier statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet til Altinget.

India og Norge skal samarbeide mer om teknologi og forskning i helsesektoren, ifølge en ny avtale.

– Vi vet at India er et land som vil spille en stadig viktigere rolle på verdensscenen i årene som kommer, og land over hele verden ser i økende grad til India for muligheter, samarbeid og inspirasjon. Det gjelder også på helsefeltet, hvor våre to land nå skal arbeide tettere sammen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Avtalen skaper rammer for samarbeid på helseområdet innen blant annet KI, digitalisering, teknologi og medisinskteknisk utstyr, forskning og legemidler. Vestre er særlig interessert i store utviklingsmiljøer for helseteknologi i India, som norske utviklere kan samarbeide godt med.

– Disse selskapene tilbyr teknologi som gjør det enklere for helsepersonell å hjelpe pasienter, og enklere for pasienter å få den hjelpen de trenger, sier Vestre og påpeker at «teknologien legger til rette for nettbasert levering av legemidler og digitale konsultasjoner til KI-baserte diagnoser av CT-bilder».

– Det er skybasert deling av data som bidrar til et mer effektivt og produktivt helsevesen, og til å hjelpe flere mennesker bedre, med de samme ressursene, sier helseministeren.

Oslo sentralstasjon blir stengt for all togtrafikk 23. mai grunnet arbeid. Bane Nor råder reisende til å beregne god tid.

Stasjonen vil være stengt fra pinseaften lørdag morgen til tidlig søndag, 1. pinsedag, bekrefter Bane Nor til Avisa Oslo.

– Arbeidet som skal utføres, berører signalanlegget på hele Oslo S, varsler regiondirektør Lars Berge i Bane Nor.

Arbeidet er en del av et større prosjekt som på sikt skal bidra til å redusere konsekvensene av diverse kritiske feil på nettet.

– Dette betyr færre forsinkelser for de reisende, og det er det overordnede målet, sier Berge.

Derfor vil mange tog bli snudd på Skøyen, Bryn, Grefsen og andre stasjoner i randsonen rundt sentralstasjonen.

Berge oppfordrer alle reisende om å sjekke med togselskapene og beregne ekstra god tid.

– Ikke minst gjelder dette alle som har tenkt seg til Oslo og Ullevaal stadion for å overvære den historiske finalen i mesterligaen for kvinner mellom Barcelona og Lyon, legger han til.

Trafikken går som normalt fra klokken 4 natt til søndag.

Politiet etterforsker saken etter at en russ ble blind etter å ha blitt lyst i øyet av en laser på et russetreff natt til 17. mai.

– Det er opprettet en sak, bekrefter operasjonsleder Vegard Hein til NTB.

Ellers ønsker ikke politiet i Agder å gå nærmere inn på detaljer rundt saken mandag kveld. Dermed er det foreløpig ikke kjent hva slags lovbrudd politiet etterforsker eller hvorvidt de har noen mistenkte i saken.

Russen har mistet skarpsynet, men sidesynet fungerer fortsatt. Han regnes derfor som blind, forteller overlege Espen Ringvold til NRK.

Øyelegen frykter at laseren fortsatt er i bruk og derfor kan skade flere.

– Dette er såpass alvorlige skader at vi er nødt til å gå ut med en advarsel mot bruk av skadelig laser, sier kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen ved Sørlandet sykehus til Fædrelandsvennen.

Kan få fengselsstraff

Skadelig bruk av lasere kan bli straffet med alt fra bøter til fengsel, forteller seksjonssjef Bård Olsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til NTB.

Han trekker fram saker hvor piloter har blitt pekt på med laser i lufta som eksempel på saker hvor fengselsstraff var aktuelt.

– Det kommer an på hvordan laseren er tatt i bruk, sier han.

En mann ble i 2024 dømt til 90 dager i fengsel i Søndre Østfold tingrett for bruk av en laserpeker mot et fly.

Det er kun håndholdte lasere som krever godkjenning av DSA, men Olsen understreker at det er brukerens eget ansvar å sette seg inn i forsvarlig bruk og klasifisseringer av lasere.

– Selv om det ikke er krav til godkjenning, skal man bruke laseren på en forsvarlig og trygg måte, sier han.

Myndighetene advarer

Det er DSA som fører tilsyn med strålevernsforskriften, som regulerer bruk av lasere og sterke lyskilder.

Mandag gikk de ut med advarsel: Feil bruk av laser kan føre til alvorlige øyeskader og i verste fall varig synstap eller blindhet.

– Dette er ikke noe russen bør drive med. Bruk av lasere til lysshow krever både kunnskap og grundige risikovurderinger. Uten dette kan konsekvensene bli alvorlige, sier Olsen i en pressemelding.

Kjøper har selv ansvar

DSA advarer mot å kjøpe lasere på internett. Særlig utenlandske nettbutikker har gjort dårlige lasere mer tilgjengelige.

– Alle lasere som brukes i Norge, skal være i samsvar med laserstandarden EN 60825‑1. Når man kjøper laserutstyr på nett, kan det være usikkert hvor sterke laserne faktisk er, og om de oppfyller kravene, sier Olsen.

Øyeskader ved bruk av dårlige lasere kan oppstå etter veldig kort eksponeringstid og kan være permanente, advarer DSA. I tillegg kan de mest kraftige laserne gi brannnskader på huden og være brannfarlige, selv på lang avstand.