Nyhetsstudio

Ytterligere én person er bekreftet omkommet etter helikopterulykken i New Jersey i USA søndag.

Ulykken skjedde i Hammonton i delstaten New Jersey, drøyt 40 kilometer sørøst for Philadelphia. Kun de to pilotene var om bord i helikoptrene, som kolliderte i lufta over den lokale flystripa.

En av pilotene ble erklært død på stedet mens den andre ble sendt til sykehus med kritiske skader, men livet sto altså ikke til å redde.

Politiet fikk melding om ulykken klokka 11.25 lokal tid, 17.25 norsk tid søndag. Det føderale luftfartstilsynet FAA og havarikommisjonen NTSB er i gang med å etterforske ulykken. En video fra åstedet viser et helikopter som snurret ned mot bakken i høy fart.

Nye dyre- og plantearter oppdages i et raskere tempo enn noen gang tidligere, viser en ny studie.

Det er forskere ved amerikanske University of Arizona som anslår at det biologiske mangfoldet blant visse grupper, som fisker, er mye større enn tidligere antatt.

Ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Science Advances, har 15 prosent av alle hittil kjente arter blitt oppdaget i løpet av de siste 20 årene.

Professor John Wiens sier at tempoet for oppdagelser av nye arter overstiger tempoet for utryddelse av arter.

Data for over to millioner arter er studert i studien. Den viser at mellom 2015 og 2020 ble over 16.000 nye arter dokumentert årlig. Forskerne forventer at tempoet for oppdagelser vil øke ytterligere i framtiden.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier Ukraina har angrepet en av Vladimir Putins boliger. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviser påstanden.

– Dette er løgn, sier Zelenskyj.

Den ukrainske presidenten mener anklagene er et forsøk på å undergrave fremgangen i forhandlingene om USAs 20-punkts fredsplan, og å legge et grunnlag fro angrep mot ukrainske regjeringsbygninger i Kyiv.

Samtidig ba han USAs president Donald Trump om å komme med et passende svar på det han mener er trusler fra Russland.

Flere russiske medier, deriblant de statlige nyhetsbyråene Interfax og Tass, siterte tidligere mandag Russlands utenriksminister Sergej Lavrov på at Ukraina hadde gjennomført en stort droneangrep mot en av Putins boliger.

Ifølge Lavrov skal Ukraina ha forsøkt å angripe Putins residens i Novgorod-regionen med 91 droner, som russiske styrker skal ha skutt ned. Han sa ikke noe om hvorvidt Putin skal ha vært i boligen på tidspunktet.

Informasjonen er ikke verifisert av uavhengige kilder.

Som følge av angrepet kommer Russland til å «revurdere sin forhandlingsposisjon», uttalte Lavrov. Han sier også at Russland vil svare på angrepet, og at mål for disse angrepene allerede er valgt ut.

– Slike hensynsløse handlinger vil ikke forbli ubesvart, sa Lavrov.

Det pågår for tiden fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland med USA som mekler. USAs president Donald Trump sa mandag at det var blitt gjort stor framgang under søndagens møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, men ville ikke si noe om hvor langt unna en avtale de er.

USA skal forplikte seg til å gi 2 milliarder dollar i livreddende bistand til mennesker som står overfor sult og sykdom.

Det er flere titalls millioner mennesker i flere titalls land som vil være mottakere av bistanden, opplyste det amerikanske utenriksdepartementet i en uttalelse mandag. Summen tilsvarer cirka 20 milliarder kroner.

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) skal forvalte midlene, opplyses det videre.

– Jeg vil uttrykke takknemlighet til USA for denne ekstraordinære bevilgningen på 2 milliarder dollar til vår humanitære innsats rundt om i verden. Denne handlingen fra president Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio vil redde mange liv, sier FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher i en uttalelse.

Ifølge FNs egne tall er USA fortsatt organisasjonens største bidragsgiver, til tross for at bidragene har falt kraftig de siste årene.

I 2025 var beløpet på 2,7 milliarder dollar, mens det i 2024 og 2023 var på 11 milliarder dollar. I 2022 bevilget USA hele 14 milliarder dollar til FNs arbeid.

Nesten 950 flyavganger forventes å bli rammet som følge av Kinas militærøvelse i luftrommet rundt Taiwan tirsdag.

857 internasjonale flygninger vil bli rammet og 84 innenlandsflygninger innstilt, opplyser Taiwans luftfartsmyndigheter (CAA).

Fra tirsdag morgen lokal tid opprettes det sju midlertidige faresoner rundt Taiwanstredet. Der vil det være forbudt med flytrafikk fram til klokken 18 tirsdag kveld. Internasjonale flygninger i området vil bli veiledet rundt faresonene eller få utstedt alternative ruter, ifølge myndighetene.

Kina er mandag i gang med en militærøvelse i farvannene og luftrommet rundt Taiwan. Ifølge en uttalelse fra Kina skal både hæren, marinen, flyvåpenet og landets rakettstyrke delta i øvelsen.

Øvelsen ble kun varslet en dag i forveien, som er et brudd på internasjonale regler satt av FN-organet International Civil Aviation Organization (ICAO), påpeker CAA. Ifølge disse reglene skal øvelser som påvirker flytrafikk varsles minst sju dager i forveien.

Taiwanske luftfartsmyndigheter uttalte mandag morgen norsk tid at flysikkerheten påvirkes i alvorlig grad av militærøvelsen. De ser på øvelsen som «militær skremselstaktikk» og mener den øker spenningen i regionen. Taiwans forsvarsdepartement har gitt øyas styrker godkjenning til å respondere på «trusselforhold».

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,43 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,27 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,18 kroner, i Nord-Norge blir den 84,8 øre, og i Vest-Norge blir den 83,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,02 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 5,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 79,05 øre, Sørvest-Norge 78,9 øre, Midt-Norge 49,6 øre og Vest-Norge 77,7 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 88,5 øre per kWh og 1,007 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 45,7 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et betydelig flertall svarer i en ny spørreundersøkelse at ungdommer bør være over 16 år for å kunne kjøre elsparkesykkel.

Det er Opinion som har gjennomført undersøkelsen på vegne av Trygg Trafikk. 53 prosent mener aldersgrensen må være 16 år for å kjøre elsparkesykkel, mens 22 prosent mener man bør være minst 18 år gammel.

– Svarene viser at flertallet opplever at barn og unge på elsparkesykkel ofte bryter reglene og tar dårlige valg i trafikken. De kommer brått ut i veibanen, kjører over veien uten å se seg for, kjører for fort eller kjører på rødt lys, sier pressesjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk i en pressemelding.

I undersøkelsen melder flere at de har opplevd ubehageligheter i trafikken, spesielt fra unge, på elektrisk sparkesykkel.

44 prosent opplever veldig ofte at unge på sparkesykkel passerer dem i for høy fart når de går på fortau. Samtidig sier 38 prosent at syklistene ofte kommer brått ut i veibanen foran andre kjørende, og 22 prosent opplever veldig ofte at unge kjører på rødt lys.

67 prosent sier de har vært redde for å kollidere med en elsparkesyklist.

1024 nordmenn svarte i undersøkelsen, som ble gjennomført i desember 2025.

53 prosent av befolkningen sier de har opplevd utrygge situasjoner rundt bruk av fyrverkeri. Nesten like mange bekymrer seg for skader ved årets oppskyting.

Det er en fersk undersøkelse fra Kantar som viser omfanget av risiko og bekymring før nyttårsaften. Undersøkelsen er gjort med et landsrepresentativt utvalg på 1024 respondenter.

– Når halvparten av befolkningen er bekymret for skader fra fyrverkeri på nyttårsaften, er det noe vi må ta på alvor. Nyttårsaften bør være en feiring der ingen skal være redde for å bli skadet. Derfor er det viktig at alle tar små, men viktige forholdsregler, sier direktør i Brannvernforeningen, Ari Soilammi i en pressemelding.

Sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører de nå årets fyrverkerikampanje.

Ifølge Norsk Fyrverkeriforening ble det i 2024 ble det kjøpt fyrverkeri for omtrent 480 millioner kroner.

Nedgang i fjor

DSBs statistikk viser at det var 23 personskader på nyttårsaften 2024. Snittet siste fem år er 33. Det var totalt 68 uønskede hendelser med fyrverkeri, som inkluderer branner, branntilløp, øyeskader, andre personskader og nestenuhell. Snittet siste seks år er 99.

I år har flere forsikringsselskaper minnet om risikoene ved bruk av fyrverkeri. Rådgivende lege i Frende Forsikring, Helge Skjerven, reagerer på at 39 prosent av de skadede på nyttårsaften i fjor var mellom 11 og 20 år.

– Barn under 18 år bør ikke holde på med fyrverkeri i det hele tatt. Heller ikke være for tett på når det smeller. Hold barna på trygg avstand og lær dem tidlig at de må ha beskyttelsesbriller hvis de skal ut å se på, sier Skjerven.

Foreslår nasjonalt forbud

Tryg Forsikring skriver i sin pressemelding at skadestatistikken ikke viser tydelig nedgang.

– Hver nyttårsaften ser vi at kombinasjonen av eksplosiver, alkohol og manglende erfaring fører til alvorlige personskader og kostbare branner. Tiden er overmoden for et forbud mot privat fyrverkerioppskyting, sier Ole Irgens, pressesjef i Tryg Forsikring.

Selskapet oppfordrer myndighetene til å vurdere et nasjonalt forbud mot privat bruk av fyrverkeri. I stedet mener det profesjonelle aktører kan ta seg av å videreføre fyrverkeritradisjonen, men i kommunal regi.

Tirsdag er det fem år siden Gjerdrum-skredet der ti personer og et ufødt barn omkom. Innbyggerne prøver på ulike vis å ta området tilbake og komme seg videre.

Natt til 30. desember for fem år siden raste et område på rundt 240 ganger 700 meter ut i Gjerdrum kommune. Massene dro med seg flere enn 30 boenheter i boligfeltet Nystulia. 1600 innbyggere ble evakuert.

Tirsdag samles kommunens innbyggere utenfor Gjerdrum kulturhus for å tenne fakler og gå samlet ned for å åpne et nytt minnested. Det blir en minnemarkering for de elleve livene som gikk tapt i katastrofen.

– Det slår en hvor fort fem år går. Så er det naturlig nok forskjell på hvor fort og hvor godt mennesker kommer seg videre etter en sånn katastrofe. Men det åpne såret dette laget i bygda vår, det er i ferd med å gro, sier ordfører Karl-Arne Johannessen (H) til NTB.

Veien videre

Johannessen sier de har arbeidet systematisk med å ta tilbake området og gjøre det på en måte som respekterer alle, med hensyn til flere behov.

– Vi har nå etablert en park der. I den parken har vi laget et minnested, et minnegulv og en læringsvegg når du kommer inn i parken. Det minnegulvet skal minne oss om dem vi mistet. Samtidig så blir det også et utgangspunkt for å se veien videre, sier ordføreren.

Kommunen har involvert innbyggerne i hele prosessen, med folkemøter og informasjon underveis.

– Vi har fått tilslutning til den modellen vi har laget og tror at vi nå har funnet en form for et minnesmerke som hele bygda vil hegne om og synes er en god løsning, sier han.

Utredning og tiltak

NVE har gjort omfattende kartlegginger i kjølvannet av kvikkleireskredet. I Gjerdrum kommune er det identifisert seks konkrete områder hvor NVE anbefaler sikringstiltak, men de mener ikke at det er behov for evakuering eller umiddelbare tiltak på noen av stedene.

Anbefalingene ble behandlet i kommunestyret 9. april, Gjerdrum vedtok en rekke tiltak, og arbeidet med disse startet umiddelbart.

– Fremdriften i arbeidet er i henhold til planen, opplyser kommunen til NTB.

NVEs regionsjef Paul Christen Røhr ved avdeling for skred og vassdrag sier de har dialog med kommunen om hvordan sikringstiltakene kan følges opp. Det er også laget en video med informasjon om skredet og arbeidet etterpå.

– Selv om vårt arbeid i Gjerdrum er ferdig, tenker vi fortsatt på dem som ble rammet av det tragiske skredet for fem år siden. For oss er det viktig å formidle at skredområdet i Gjerdrum er sikret og trygt for framtidig bruk, skriver Røhr i en epost.

Det er farevarsler om snø og kraftig snøfokk i deler av Troms, Finnmark og Nordland mandag. I Lofoten er alle busser innstilt fram til klokka 12.

Gult farevarsel om kraftig snøfokk gjelder både nordlige og sørlige del av Finnmark, deler av Troms, hele Nordland og nordlige fjelltrakter i Sør-Norge.

– Det er typisk vintervær vi ser i Nord-Norge nå, sier statsmeteorolog Magnus Ovhed ved Meteorologisk institutt til NTB.

Han sier at tette byger fører til store snømengder enkelte steder, og at det er økt fare for snøskred med disse forholdene.

I tillegg er det ute gult farevarsel om både kraftige vindkast og mye snø i deler av Helgeland, om snø i Nord-Troms, og om snø i Trøndelag.

Lofotposten skriver at det varslede uværet skaper problemer i kollektivtrafikken. Alle busser er innstilt fram til klokka 12, og Veitrafikksentralen melder at Gimsøybrua på E10 i Vågan og Kåkernbrua i Flakstad kan bli stengt på kort varsel på grunn av sterk vind.

I tillegg er en rekke ferger kansellert.

NRK skriver også at Leknes lufthavn er stengt i lengre tid etter at uværet de siste dagene har ført til at begge vindmålerne ble ødelagt og må erstattes.

Også på Helgeland er flere ferger innstilt, skriver rikskringkasteren.