Nyhetsstudio

Den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson er på besøk i Norge og advarer Norge mot «bøllene» i EU.

Snart seks år etter at Storbritannia gikk ut av EU, advarer den britiske brexit-generalen Norge mot å søke medlemskap i unionen.

Til tross for at Norge er medlem av EØS, må vi likevel nå betale EUs toll på import av ferrolegeringer, som brukes i stålproduksjon.

– De er bøller. Jeg ville ikke blitt medlem, definitivt ikke, sier Johnson til Dagens Næringsliv.

Forrige uke uttalte nåværende statsminister Keir Starmer at brexit har påført britisk økonomi betydelig skade, ifølge nyhetsnettstedet Politico, men Johnson er fortsatt overbevist om at beslutningen om å gå ut av EU var riktig, skriver avisen.

– Vi måtte melde oss ut av EU, ikke bare av demokratiske grunner, men også økonomiske grunner, sier Johnson.

Johnson er seg i Bergen der han deltar i Holbergdebatten der han sammen med flere andre internasjonale eksperter skal diskutere om Nato-alliansen og FN er rustet for en ny, geopolitisk virkelighet.

Debatten arrangeres av Holbergprisen, en internasjonal forskningspris og stiftelse ved Universitetet i Bergen, etablert av Stortinget for å fremme forskning innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.

I 2023 varslet regjeringen at mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner skulle brukes på langtrekkende presisjonsvåpen. I dag har prislappen økt til 19 milliarder.

På to år har regjeringens prisanslag for anskaffelse av slike våpen mangedoblet seg, melder Dagens Næringsliv.

– Etter at dette anslaget ble publisert, har det vært gjennomført to eksterne kvalitetssikringer, og Forsvarets behov er vurdert på nytt på bakgrunn av blant annet erfaringene fra Ukraina-krigen, skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementets presseavdeling i en epost til avisen.

I 2023 anslo regjeringen å bruke mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner til å anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen. På fredag kunngjorde regjeringen i en pressemelding at den vil bruke til sammen 19 milliarder kroner på dette.

Hundershagen avviser at det finnes andre offentlige prisanslag mellom 2023 og i dag, men trekker fram flere grunner til det kraftige prishoppet.

Blant annet har det vært besluttet en ny langtidsplan for Forsvaret, og ifølge Hundershagen har prisstigningen på militært materiell være «meget stor» de siste årene.

Nesten alle prisområder i Norge hadde en sparegevinst på norgespris i november. Gevinsten sammenlignet med strømstøtten var over 500-lappen de fleste steder.

Bare prisområdet som gjelder for Nord-Norge var negativt for norgespris sammenlignet med strømstøtten. Det viser tall fra Fornybar Norges strømindeks.

Norgespris-kunder i Sørvest-Norge sparte mest sammenlignet med strømstøtte-kunder. Der var forskjellen mellom de to ordningene på 627 kroner. Sørøst-Norge hadde 601 å spare på norgespris.

Midt-Norge kunne spare 164 kroner på norgespris i november.

– Strømprisene i Midt-Norge er fortsatt betydelig lavere enn i Sør-Norge, men markedet venter at de vil øke utover vinteren. Det betyr at flere husholdninger og hytteeiere i NO3 bør vurdere å velge norgespris. For mange kan det være viktigere å ha en forutsigbar strømregning enn at de er garantert å spare penger hver måned, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Strømprisindeksen viste at strømprisene var høyere i november enn i oktober. De var også høyere enn i november i fjor.

Gjennomsnittlig spotpris i november var 36 øre per kilowattime i Nord-Norge, 54 øre i Midt-Norge, 88 øre på Vestlandet, 92 øre på Østlandet og 94 øre på Sør-Vestlandet.

Norgesprisen gjør at alle kunder betaler 40 øre per kilowattime. I tillegg kommer merverdiavgift, nettleie og andre avgifter. Det er en statlig fastprisordning for strøm. Kunder som ønsker det må selv bestille ordningen på elhub.no.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) varsler en grundig gjennomgang av et planlagt kjøp av 33.000 tåregassmasker for 100 millioner kroner til Ukraina.

Avtalen med selskapet som produserer maskene, er ikke signert, understreker han i en epost til flere medier, deriblant NTB.

– På grunn av uklarheter, blant annet knyttet til produktets egenskaper og nye innspill fra Ukraina, besluttet Forsvaret og Forsvarsmateriell tidlig i november å avvente gjennomføring av anskaffelsesprosessen, sier Sandvik.

– Jeg har bedt Forsvaret om en grundig gjennomgang av både produktet og arbeidet som er gjort så langt, sier han.

Biltema-maske ga bedre beskyttelse

De siste dagene har VG skrevet flere artikler om maskeinnkjøpet. Avisa har også testet beskyttelsen de gir mot tåregass.

Ifølge VG gir en maske fra Biltema til 33 kroner bedre beskyttelse mot tåregass.

Det er selskapet Watchbird som produserer masken Safegaiter. Forsvaret skal ha tatt beslutningen om å kjøpe slike masker etter anbefaling fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Direktør Rune Jomaas i Watchbird skriver i et innlegg i VG at Safegaiter aldri har vært ment å være en vernemaske.

– Å sammenligne Safegaiter med en billig støvmaske, eller fremstille den som en mangelfull vernemaske, gir et feilaktig og skadelig bilde, skriver Jomaas.

Gode tilbakemeldinger

Ifølge Jomaas er masken utviklet for å brukes i militære operasjoner der soldater utsettes for luftbårne partikler som støv, sot, røyk, jord og tåregass i aerosolform. Masken filtrerer inntil 90 prosent av relevante partikler, fungerer sammen med øvrig taktisk utstyr og er produsert i flammehemmende materialer etter Nato-standard.

– Den reduserer også soldaters visuelle og infrarøde signatur. Helt avgjørende i et krigsteater dominert av droner og sensorsystemer. Tilbakemeldingene fra ukrainske soldater er entydige: Bedre utholdenhet, mindre stress og økt kontroll, skriver han.

Masken brukes ikke av det norske Forsvaret, og både Frp, Venstre og Rødt har reagert på VGs avsløringer.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 82,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 79,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 79,5 øre, i Midt-Norge blir den 71,8 øre, og i Nord-Norge blir den 31,03 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest, sørøst, sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 15,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 36,07 øre, Sørvest-Norge 33,3 øre, Midt-Norge 34,1 øre og Vest-Norge 36,7 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,22 kroner per kWh og 18,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,2 kroner per kWh og 6,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et militærfly av typen Antonov AN-22 har styrtet i Ivanovo-regionen i Russland med sju personer om bord.

Det melder den statlige russiske TV-kanalen Vesti, ifølge Reuters.

Ren-TV melder at flyet tilhørte det russiske forsvarsdepartementet.

Den russiske avisen Kommersant skriver at fem av personene om bord var besetningsmedlemmer og at to var passasjerer. Ifølge avisen er alle sju omkommet. Dette er ikke bekreftet fra offisielt hold.

I en uttalelse skriver det russiske forsvarsdepartementet at flyet har styrtet i et ubebodd område.

– Et søk- og redningsteam er sendt til ulykkesstedet for å undersøke besetningens skjebne, skriver de ifølge samme TV-kanal.

Ifølge en kilde Ren-TV har snakket med, skal flyet ha styrtet ved vannmagasinet Uvodskoye i Formanovsky-distriktet.

– Flyet krasjet ned om lag 150 meter fra vannkanten, der vanndybden var rundt fem meter, sier kilden.

Ifølge Kommersant var dette flyets første flygning etter rutinemessig vedlikehold, og avisen skriver at styrten sannsynligvis var en følge av en teknisk feil.

Flyet har, ifølge avisen, vært i drift i 50 år, og var den siste av sin type som fortsatt var i drift.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) gir tillatelse til å bygge et solkraftverk langs E6 i Stange kommune i Innlandet.

– Solkraftverket vil ha en årlig forventet energiproduksjon på rundt 8 gigawattimer (GWh). Dette tilsvarer strømforbruket til om lag 500 husstander, skriver NVE i en pressemelding.

Det er selskapet Solgrid som har søkt om tillatelsen til å bygge kraftverket, som har fått navnet Nordvi.

Seksjonssjef Anette Ødegård i NVE sier at området allerede er preget av inngrep og at anlegget vil ligge skjermet fra kulturlandskapet.

– Det er skog der solkraftverket vil bygges, men vi mener at det vil føre til få negative konsekvenser for naturen, sier hun.

Før utbygging av solkraftverket kan starte skal det utarbeides en detaljplan, som er en mer detaljert beskrivelse av tiltakene og byggefasen, opplyser NVE.

Denne planen vil bli sendt på høring og må godkjennes av NVE før byggestart.

Oslo fikk skarve tolv minutter med sol i månedens åtte første dager. Like ille sto det til i Landvik på sørøstkysten, ifølge Meteorologene.

Hovedstaden synes å ha byttet vær med Bergen, der det er registrert to soltimer siden 1. desember, ifølge Meteorologene. Det er ti ganger så mye.

I Trondheim har det vært seks timer med sol, 30-gangeren av soltida oslofolket har fått. Det kan imidlertid være bedre tider på vei, opplyser Meteorologene.

– De neste dagene er det Sør- og Østlandet som har best sjanser for å se litt av sola, skriver Meteorologene på sine sider.

Nattogtilbudet mellom Narvik og Stockholm kuttes fra to tog hver vei, til ett tog hver vei.

Det opplyser Jernbanedirektoratet i en pressemelding.

Det er SJ som trafikkerer strekningen og det er det svenske Trafikverket som har bestemt å kutte i tilbudet. Bakgrunnen er kostnadsutviklingen.

– Det vil være åpning for å øke til to nattog i døgnet i høysesong når belegget, og dermed inntekten, er høyere, skriver Jernbanedirektoratet.

Nattogavgangene begge veier kommer til å betjene alle stasjonene på norsk side: Bjørnfjell, Søsterbekk, Katterat og Rombak.

I 2024 ble det totalt registrert nesten 19.000 påstigninger på norsk side til nattogavgangene.

Oppdrettstorsk som rømmer og gyter i merd er blant de største miljørisikoene for kysttorsk, ifølge Havforskningsinstituttet.

De siste årene har det vært få, men store rømninger av torsk fra oppdrettsanlegg, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding fra en nylig utført risikovurdering.

– Hvilken genetisk effekt en rømning får, vil være avhengig av både mengden rømt fisk og hvilken tilstand kysttorskbestanden i området er i, sier forsker Nina Sandlund, som er ansvarlig for arbeidet med risikovurderingen.

Oppdrettstorsk utgjør over halvparten av all eksportverdien av fersk torsk, ifølge Norges sjømatråd.

Bestanden av kysttorsk sør for Stad vurderes til å være i dårlig tilstand. Først fra Bodø og nordover er bestanden bedre.

I tillegg kan torsk «rømme» ved at befruktede egg fra gyting i merd driver ut av anlegget og fortsetter utviklingen på samme måte som egg fra villtorsk.

– Slike «rømninger» er vanskelige å tallfeste, men vi vet at de skjer. Det er observert både kjønnsmoden og gyteklar oppdrettstorsk i merdene, sier Sandlund.

Forskeren er usikker på hvilken effekt slike rømninger kan ha for villtorsken. men de vurderer risikoen for sykdommer som lav. De mener likevel at det er viktig å hindre slik rømning.