Nyhetsstudio

En beruset mann i 30-årene er anmeld og bortvist i 24 timer for urinering på en offentlig sted på Oslo lufthavn.

Operasjonsleder Terje Askautrud sier det er uklart om mannen egentlig skulle ut og fly, skriver VG

– Han hadde ingen flybillett. Og slik det fremgår i loggen, hadde han heller ingen oppholdsadresse i Norge. Han var imidlertid rolig i møte med politiet.

Ifølge operasjonsleder tok han toget tilbake til Oslo.

Veien til toppen av Mount Everest er blokkert av en høy isblokk. Kristin Harila sitter fast i baseleiren.

Det ble meldt fredag at ruten fra baseleiren til leir 2 er blokkert av en issøyle i Khumbu-isfallet. Tre dager senere er veien ennå ikke åpnet.

En talsperson for Nepals turistdepartement uttalte fredag at spesialister leter etter en trygg vei som ikke er truet av at issøylen kollapser i breområdet. Inntil videre er det full stopp for klatrerne.

På baseleiren befinner Kristin Harila seg, som nå skal gjøre sitt andre forsøk på å bestige verdens høyeste fjell uten oksygentank.

– Forsinkelsene i Khumbu-isfallet påvirker forberedelsene mine, men dette er samtidig ganske vanlig på ekspedisjoner, skriver Harila til Dagbladet.

Hun påpeker at venting og usikkerhet er en del av Everest-hverdagen.

– Det er aldri noen garanti for å nå toppen eller i det hele tatt få forsøke.

Harila sier hun vil mest sannsynlig dra til et annet nærliggende fjell for å fortsette akklimatiseringen.

De første vellykkede toppturene til Everest skjer vanligvis tidlig i mai. At ruten ennå ikke er etablert, skaper bekymringer for store folkemengder og kø. Harila planlegger derimot å gå sent i sesongen, nettopp for å unngå folkemengder.

En fiskebåt utenfor USAs østkyst sikret seg en fangst av de ytterst sjeldne da de nylig håvet opp en tofarget hummer, en ekstremt sjelden genetisk mutasjon.

Sjansen for at en hummer blir født med denne mutasjonen blir beskrevet som 1 av 50 millioner, skriver de amerikanske nettstedene UPI og Popular Science.

Det var Wellfleet Shellfish Company som gjorde lykkefunnet, og de har donert hummeren til Woods Hole Science-akvariet. Der skal den få leve ut resten av sitt liv og kunne beskues av alle som ønsker å se sjeldenheten med egne øyne.

Denne sjeldne mutasjonen kan også føre til noe som heter gynandromorf, at individet er halvparten hann og halvparten hunn.

Levende hummer har som regel en grønnsvart farge, men blir rød etter at den blir kokt. Hummer kan også ha ulike blåfarger, men den tofargede mutasjonen, hvor halve kroppen er mørk mens den andre er oransjerød, er uhyre sjelden.

– Hummer med uvanlige farger har ofte ikke den nødvendige kamuflasjen til å klare seg så lenge, så det at denne har vokst seg til 1,3 kilo betyr at den har gått gjennom mye, sier Dan Brandt i Wellfleet Shellfish Company,

I 2022 ble en tofarget hummer fisket opp i Larvik, skrev Østlands-Posten. Den sjeldne fangsten ble enda mer spesiell av det faktum at fiskeren fanget nøyaktig den samme hummeren to år før, men kastet den uti igjen før han rakk å innse hvor sjelden fangsten var.

Hummer-hannene kan bli rundt 40 år, mens hunnene kan bli rundt 70 år gamle.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har møtt SV-leder Kirsti Bergstø for samtaler i dag.

I helgen besøkte Støre MDGs landsmøte og holdt hilsningstale. Han har tidligere også hatt personlige møter med MDG-leder Arild Hermstad og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Jeg hadde et godt møte med SV-leder Kirsti Bergstø i dag om samarbeid og veien videre, sier Støre til NRK.

Kun et møte med Rødts Marie Sneve Martinussen gjenstår for statsministeren har truffet alle partilederne på rødgrønn side.

Samarbeidet mellom partiene som utgjør regjeringens parlamentariske grunnlag har vært krevende de siste ukene, etter at Sp søkte sammen med høyresiden om avgiftskutt på diesel og bensin før påske.

Da fiskeforbudssonen ble innført i Oslofjorden ble også plukking av stillehavsøsters forbudt. Nå skal privatpersoner få lov til å forsyne seg fritt.

Regjeringen åpner for at privatpersoner kan plukke og spise stillehavsøsters i fiskeforbudssonen i Oslofjorden uten dispensasjon. Stillehavsøsters er en svartelistet, invaderende art med svært høy reproduksjonsevne.

Nå endres forskriften fordi det tidligere totalforbudet ble opplevd som unødvendig strengt og hindret bekjempelse av arten.

– Jeg ser at dette ble litt tungvint og skapte en barriere mot å fangste denne østersen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til Dagens Næringsliv.

Siden 1. januar i år har all fiske og fangst i store deler av Oslofjorden vært forbudt. Dette gjelder også privatpersoners adgang til å høste stillehavsøsters til eget konsum. Det ble i utgangspunktet kun gitt dispensasjon i fiskeforbudssonen til grunneiere, kommersielle aktører, forskningsinstitusjoner, skoler og foreninger.

– Målsettingen i nullfiskeområdene var jo å fjerne all påvirkning fra fiskeri og høsting, også til eget konsum, slik at økosystemet får best mulige forutsetninger for restaurering. Så er det samtidig et viktig arbeid å begrense spredningen av stillehavsøsters, sier Næss.

Det er registrert flere tilfeller av m-kopper i Danmark. Ifølge FHI kan viruset dukke opp i Norge, men uttrykker at nordmenn har ingen grunn til bekymring.

Danmark har registrert sitt første tilfelle av m-kopper-varianten «klad 1b». Totalt er fire tilfeller bekreftet, hvor én er blitt smittet lokalt i Danmark.

Danske Statens Serum Institut understreker at sykdomsforløpet så langt har vært mildt, og at den samlede risikoen for befolkningen vurderes å være lav.

– M-kopper har vi i Norge fra tid til annen, og denne varianten som nå er oppdaget i Danmark kan også dukke opp her, sier spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og overlege ved Folkehelseinstituttet, Marte Petrikke Grenersen, til Sol.

For de aller fleste er m-kopper en relativt mild sykdom som går over av seg selv, ifølge Grenersen. En del får feber og opplever smerter mens man har utslett, men dette går over i løpet av noen dager.

For barn og personer med svekket immunforsvar kan sykdommen være mer alvorlig, men generelt er dødeligheten svært lav. M-kopper smitter hovedsakelig gjennom svært nær kontakt, vanligvis seksuell kontakt.

– Dette er ikke noe man bør bekymre seg for, og FHI har råd til personer som er i risikogruppe for smitte, sier Grenersen.

Sverige krenket rettighetene til et barn med betydelige funksjonsnedsettelser ved å utvise ham to ganger til Albania, fastslår FNs menneskerettskomité (HRC).

HRC behandlet en klage som var sendt inn på vegne av en nå 21 år gammel albansk mann. Han er diagnostisert med både autisme, psykisk utviklingsforstyrrelse, cerebral parese, vannhode og epilepsi.

Han og familien kom til Sverige i 2012, men etter mislykkede asyl-forsøk ble de sendt tilbake til Albania i 2016 da han var ti år gammel.

Familien reiste raskt tilbake til Sverige bare for å bli utvist på nytt i 2019 da han var 14 år.

HRC gir nå Sverige refs og mener det ikke ble gjort tilstrekkelige, individuelle vurderinger av guttens helsetilstand og opprinnelseslandets evne til å sørge for nødvendig behandling.

21-åringen befinner seg nå på nytt i Sverige og har en ny søknad på vent. FN-komiteen ber svenske myndigheter om å innvilge søknaden samt å gi mannen kompensasjon.

Avgiftskuttene på drivstoff kan være i strid med EØS-reglene, uttalte finansministeren fredag. Drivstoffbransjen krever avklaring.

– Vi har hatt tett dialog med Esa som er overvåkingsorganet for EØS-avtalen. De bekrefter at det er stor risiko for at disse avgiftskuttene er ulovlig statsstøtte, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til VG fredag.

Spesifikt gjelder det de fem gjenværende avgiftskuttene som blir innført fra 1. mai. Dette inkluderer kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Stoltenberg sa også at bedrifter som mottar støtte, kan risikere å måtte betale tilbake.

Drivkraft Norge har spurt Finansdepartementet om en avklaring.

– De har ikke kommet med noe konkret svar på hva våre medlemmer som selger dette drivstoffet skal forholde seg til, sier administrerende direktør i Drivkraft Norge, Kristin Bremer Nebben, til Energi og Klima.

Drivkraft Norge representerer drivstoffleverandører som Esso, St1 og Circle K. Foreningen sier at deres medlemmer ikke kan legge ut for en eventuell regning.

– Hvis det viser seg at det er ulovlig, er vårt spørsmål hvordan det praktisk skal gjennomføres en tilbakebetaling.

De ønsker svar på hvem som blir ansvarlig for tilbakebetaling, hvordan volum og perioder skal dokumenteres og hvilken rolle omsetterne av drivstoff eventuelt skal ha.

Partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener Arbeiderpartiet sprer tvil og at Stoltenbergs utspill skaper usikkerhet.

– Grunnloven står øverst i styringen av Norge, og den slår fast at Stortinget vedtar avgiftsnivået. Han bør heller si at om Esa, mot formodning, skulle blande seg inn i dette så vil vi stå på Stortingets vedtak med grunnloven i hånd, sier han til NTB.

Strømprisene har vært usedvanlig høye i første kvartal. Dermed lønnet det seg for en typisk husholdning å velge norgespris i alle prisområder.

– Fra januar til mars var kraftprisene i alle de norske prisområdene høyere enn i samme periode i fjor. Sett opp mot kraftprisene de siste 15 årene var prisnivået i hele Norge høyt, sier seksjonssjef Magnus Buvik i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NVEs rapport for første kvartal viser at det kom mindre nedbør enn normalt i samtlige prisområder, noe som igjen bidro til høyere strømpris.

Norgespris sikrer husholdningene en fastpris på 50 øre/kWh inkludert moms. Alternativet er en spotprisavtale med strømstøtte-ordning.

Lønner seg

Da norgespris ble innført i fjor høst, var beskjeden at det trolig ville lønne seg sør i landet, men ikke i Nord-Norge.

Nå har prisene vært så høye, at hele landet ville vært tjent med norgespris-avtale i første kvartal.

– Strømregningen for husholdninger med spotprisavtale økte sammenlignet med samme kvartal i 2025. I alle prisområder ville en typisk husholdning vært tjent med norgespris fremfor spotpris med strømstøtte i første kvartal 2026, skriver NVE.

De har regnet på hvor mye en husholdning med et kraftforbruk på 20.000 kWh i året, har brukt på strøm i første kvartal.

– For en husholdning i Sørøst- og Nord-Norge ville norgespris gitt henholdsvis 3577 og 697 kroner lavere strømkostnad, skriver NVE i kvartalsrapporten.

Tusenvis å spare

De har beregnet følgende kostnad for strømmen i første kvartal for en husholdning med dette strømforbruket. Den første summen er strømprisen med spotpris og strømstøtte, mens summen i parentes er for norgespris:

* Sørøst-Norge (NO1): 11.106 kroner (7529 kroner)

* Sørvest-Norge (NO2): 11.036 kroner (7529 kroner)

* Midt-Norge (NO3): 10.675 kroner (7549 kroner)

* Nord-Norge (NO4): 6.193 kroner (5496 kroner)

* Vest-Norge (NO5): 11.127 kroner (7540 kroner)

Lav fyllingsgrad

NVE forteller at det var rekordlite snø i de norske fjellene ved utgangen av mars.

– Mindre snø i fjellet betyr mindre tilsig til vannmagasinene under snøsmeltingen gjennom våren og sommeren, sier Buvik.

Det meldes om store forskjeller i magasinfyllingen mellom nord og sør.

– Mens fyllingsgraden i Nord-Norge var godt over medianen, var den i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) under medianen, opplyser NVE.

I Midt-Norge var det mer på normalen.

Foreløpig meldes det om en begrenset effekt av krigen i Midtøsten på strømprisene, men at det kan endre seg framover.

– Selv om høy gasspris isolert sett kan bidra til økte kraftpriser, var prisene i mars i store deler av Europa rundt samme nivå som for samme måned i fjor, skriver NVE.

Kostnadssprekk

Regjeringen har allerede vært ute og varslet at norgespris-ordningen blir dyrere enn ventet, på grunn av de høye strømprisene.

– Vi hadde laget et anslag ved inngangen til året i budsjettet, og så har jo prisene gått opp på grunn av det som skjer med energi, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere måneden.

I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til ordningen.

Fornybar Norge har beregnet at staten brukte 9,3 milliarder kroner på norgespris i bare i årets første tre måneder.

Samtidig øker også statens inntekter med de høye strømprisene.

Den samme beregningen fra Fornybar Norge anslår at staten i januar-mars tjente rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime.

Kina truer med mottiltak dersom EU vedtar de nye «Made in Europe»-reglene.

I mars la EU-kommisjonen fram forslaget til ny industrilov – Industrial Accelerator Act (IAA). Håpet er at den skal bidra til å få fart i europeisk industri.

«Made in Europe» er en viktig del av lovforslaget. Her stilles det krav om at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud, eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Kina har tidligere ytret seg kritisk mot loven, som de mener innebærer «systematisk diskriminering» av kinesiske selskaper. Nå går de et hakk videre:

– Hvis EU fortsetter arbeidet med loven, vil Kina ikke ha noe annet valg en å gå til mottiltak for å sikre legitime rettigheter og interesser til kinesiske selskaper, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet mandag.

Det er særlig kinesiske elbiler og batterier som vil rammet av IAA-loven.