Nyhetsstudio

Fornøyelsesparken Gröna Lund ble onsdag dømt til millionbot i kjølvannet av dødsulykken hvor en kvinne mistet livet i en berg-og-dal-bane.

Selskapet er dømt for blant annet å ha forårsaket en annens død. De må betale en foretaksbot som tingretten satte til rundt 5,7 millioner norske kroner. Selskapet Göteborgs Mekaniska ble også dømt til å betale 1,4 millioner norske kroner.

Påtalemyndigheten hadde bedt om at det skulle ilegges en langt større bot: nærmere 20 millioner norske kroner. Det ville i så fall vært blant de høyeste foretaksbøtene i svensk rettshistorie.

Det var i juni 2023 at berg-og-dal-banen Jetline sporet av i Gröna Lund, som ligger i den svenske hovedstaden. Tre personer falt ut av vognen. En kvinne i 30-årene mistet livet, mens ni personer, deriblant flere barn, ble skadet. Fornøyelsesparken var stengt en ukes tid etter ulykken. På tampen av fjoråret ble berg-og-dal-banen revet.

Jetline ble tatt i bruk i 1988, var 30 meter høy og 800 meter lang. Hastigheten på vognene kom opp i 90 kilometer i timen.

Bråstopp

Etterforskningen viste at ulykken ble forårsaket av at en støttearm på høyre side under vognen lengst framme på berg-og-dal-banen røk. Deretter løsnet hjulet på samme side, før det samme skjedde på vognens venstre side.

Dette utløste en bråstopp, og passasjerene ble slynget framover mot sikkerhetsbøylen, ifølge svensk påtalemyndighet og havarikommisjonen.

– Hadde passasjerene hatt vanlige bilbelter på seg, hadde de kanskje ikke blitt skadet i det hele tatt. Jetline bygger på at de som kjører, blir sittende på grunn av g-kreftene, ikke sikkerhetsbøylen. Den er der kun for at de ikke skal kunne reise seg, sa politietterforsker Christer B. Jarlås til Ny Teknik.

Bedre tilsyn i Norge

Flere fornøyelsesparker stengte sine berg-og-dal-baner i kjølvannet av dødsulykken ettersom de hadde samme produsent som den aktuelle ulykkesbanen.

Statens jernbanetilsyn i Norge uttalte i etterkant av ulykken at norske fornøyelsesparker har bedre tilsyn enn parker i våre naboland, og at det gripes inn ved den minste mistanke om feil eller mangler.

– Hvis du liker å kjøre berg-og-dal-bane, ville jeg ikke vært bekymret for å ta det i Norge. Sverige har et helt annet regime for tilsyn av innretninger i fornøyelsesparker enn vi har her i landet, sa direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i Statens jernbanetilsyn til P4-nyhetene.

En gruppe danske veteraner satte nylig opp danske flagg i plantekassene foran USAs ambassade i Danmark. Nå har ambassaden fjernet flaggene, noe som skaper reaksjoner.

– Horribel mangel på respekt. Først langer Trump ut mot våre veteraner. Nå fjerner USAs ambassade flaggene som minnes våre falne. Har de ingen skam i livet, sier politiker Pelle Dragsted fra Enhedslisten.

Han er bare én av en rekke politikere i Danmark som refser handlingen.

Veteranene hadde satt opp flaggene til minne om de 44 danske soldatene som ble drept på Nato-oppdrag i Afghanistan. Det var også en protest mot USAs president Donald Trumps uttalelser om at Nato aldri stiller opp for USA, og at Nato-soldatene «holdt seg tilbake, litt vekk fra frontlinjen» i Afghanistan.

Uttalelsen har vekket sterke reaksjoner i Danmark, som er landet som mistet flest andel Nato-soldater i Afghanistan i forhold til egen befolkning. Uttalelsen har også blitt møtt med kritikk i både Storbritannia og her hjemme i Norge.

Frp raser mot den nye modellen for eiendomsskatt. I Stortinget måtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) svare for seg.

– Er det rettferdig at folk må ta opp lån for å bo i egen bolig?

Det var spørsmålet Frp-leder Sylvi Listhaug rettet til Støre i Stortingets spørretime onsdag.

Hun viser til at det Frp omtaler som et boligskattesjokk, særlig rammer eldre og aleneboende.

– Frp er for en modell som er gjennomgående urettferdig, repliserte Støre.

Men regjeringen ser nå på hvordan innretningen kan endres.

– Vi skal løse dette på en god måte. Vi gjør noe med dette på en så smidig og effektiv måte som mulig. Staten skal ikke gå i pluss på dette, sier Støre.

Venstre la på sin side fram et forslag for Stortinget onsdag om at den nye boligskattemodellen suspenderes, og ber om at forslaget hastebehandles.

– Regjeringen bommet med en halv milliard kroner. Det er ikke småpenger, og det er vanlige folk som må plukke opp regningen i mellomtiden, sier partiets stortingsrepresentant Abid Raja.

– Venstre ber om at den nye skatten må settes på pause til Stoltenberg har fått orden på dette. Folk kan ikke betale tusenvis ekstra i måneden mens de venter. Dette vet jeg at flere partier er enige i, sier han.

I hele fjor ble det åpnet 4245 konkurser, en nedgang på 6,6 prosent fra 2024. Det var nedgang i personlige konkurser og for foretak.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var færre konkurser i 2025 enn årene før pandemien. Snittet for perioden 2010–2019 var rundt 4556 konkurser i året, med toppår i 2019 på 5013 åpnede konkurser.

Både personlige konkurser og foretakskonkurser går ned i antall, men de personlige konkursene faller mest, med kun 530 i fjor.

Av næringene hadde bygg og anlegg flest åpnede konkurser, 1104 stykker, tross en nedgang på 17 prosent fra 2024.

Varehandel og reparasjon av motorvogner hadde 703 åpnede konkurser i 2025, ned 15 prosent fra 2024.

Transport og lagring hadde 272 åpnede konkurser, ned 2,5 prosent fra året før.

Også overnatting og servering hadde en nedgang, 415 åpnede konkurser i 2025, ned 3,5 prosent fra 2024.

Teknologigiganten ASML gikk 9,6 milliarder euro i overskudd etter skatt i fjor, opp fra 7,6 milliarder året før. Selskapet kutter likevel rundt 1700 stillinger.

Nederlandske ASML regnes som en av verdens ledende produsenter av maskiner som lager de mikroskopiske kretsene i databrikker, utstyr til såkalt nanolitografi.

Kuttene er del av intern omorganisering og skal primært gjøres i ledersjiktet, opplyser ledelsen.

– Tilbakemeldingene fra våre kolleger, leverandører og kunder viser at arbeidsmetodene våre i noen tilfeller har blitt mindre smidige, sier administrerende direktør Christophe Fouquet i en uttalelse til de ansatte. Videre skriver han at det er enkelte roller, primært på ledernivå, som muligens vil bli overflødige som følge av prosessen.

Selskapet fikk inn bestillinger for 13,2 milliarder euro i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder euro kvartalet i forveien, noe som gledet investorer. Aksjekursen gikk opp rundt 7 prosent etter åpning på børsen i Amsterdam.

ASML satte salgsrekord med 32,7 milliarder euro i fjor, og ny rekord ventes dette året. Selskapet prognoser er på mellom 34 og 39 milliarder euro.

På lang sikt venter ASML at KI-markedet vil dytte det årlige salget opp til mellom 44 og 60 milliarder euro innen 2030.

Equinors sikkerhetsresultat viser en generelt positiv utvikling for 2055, med lavere frekvens av alvorlige hendelser og ingen med storulykke-potensial i 2025.

– På ett år har vi oppnådd en forbedring på mer enn 30 prosent på frekvensen for alvorlige hendelser, sier Camilla Salthe, konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft i Equinor i en pressemelding.

Selskapet er imidlertid preget av dødsulykken på Equinors raffineri på Mongstad i september, der en 25-åring mistet livet under en løfteoperasjon.

– Vi arbeider for å videreføre læring fra alvorlige hendelser som dette, sier Salthe.

I fjerde kvartal 2025 var frekvensen av alvorlige hendelser per million arbeidstimer (SIF) 0,21, ned fra 0,3 ved utgangen av 2024.

Frekvensen av personskader per million arbeidstimer (TRIF) er 2,3 for 2025, samme nivå som for 2024.

Det var ikke hendelser med storulykke-potensial i fjor, men registrert seks olje- og gasslekkasjer. Det er en nedgang fra sju ved utgangen av 2024. Slike klassifiseres etter alvorlighetsgrad i forhold til utslippsrate.

I februar skal Russland og India holde felles marineøvelse i Bengalbukta i Indiahavet, melder det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Nyhetsbyrået viser til pressetjenesten til den russiske maritime høyskolen.

En fregatt fra den russiske marinens stillehavsflåte skal reise fra havnen i Muskat i Oman for å delta i Milan-2026e-øvelsen. Deretter setter flåten kurs for et uoffisielt besøk til den indiske havnebyen Visakhapatnam i Bengalbukta fra 18. til 25. februar.

Nordmenn og dansker bruker over 200 kilo plast i året per innbygger, er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i Europa, viser en ny studie.

Studien fra Syddansk Universitet og Cambridge University er publisert i fagtidsskriftet til American Chemistry Society, skriver Aftenposten.

Perioden fra 1978 til 2020 er kartlagt. Forskerne har sett på strømmen av plast inn og ut av Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island, og studien er den første i sitt slag for Norden.

Til sammenligning bruker en gjennomsnittsperson i Vest-Europa og Nord-Amerika rundt 100 kilo plast per år, mens gjennomsnittet i Asia ligger på 20 kilo.

Bare 24 prosent av plasten i Norge resirkuleres, hovedsakelig emballasje. Mellom 70 og 90 prosent av plasten i Norden blir brent eller deponert på fyllinger.

– For å være helt ærlig var jeg riktig overrasket. I begynnelsen var jeg i tvil om det virkelig kunne stemme, sier forsker Wu Chen ved Syddansk Universitet, som tidligere har sett studier som anslo at 90 prosent av plast resirkuleres.

– Det viste seg at de rapporterte brenning som resirkulering, sier forskeren.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skal utelukke alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea til stillinger som krever sikkerhetsklarering.

De nye retningslinjene ble vedtatt mandag, og med det går universitetet fra å signalisere at det vil kunne utelukke søkere fra de fire landene, til at søkere fra disse landene skal utelukkes før de i det hele tatt blir vurdert, skriver Khrono.

Personal- og organisasjonsdirektør Hege Oftedahl ved USN skriver i en epost til nettstedet at det er økende oppmerksomhet rundt sikkerhet i universitets- og høgskolesektoren.

– I PSTs trusselvurdering framgår det at vår sektor er mer utsatt enn tidligere. Det får betydning for rekrutteringsprosesser, og flere hensyn må veies mot hverandre, sier hun.

Tony Burner er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved USN og mener at universitetet blant annet bryter med grunnleggende prinsipper i en rettsstat.

– Du skal behandles som et individ, ikke utelukkes grunnet ditt statsborgerskap før du får mulighet til å vurderes og sikkerhetsklareres, sier han til Khrono.

Personal- og organisasjonsdirektøren trekker fram at det er stor usikkerhet og lang saksbehandlingstid knyttet til statsborgere fra land PST har definert som risikoland. Hun mener det gir utfordringer både for en arbeidsgiver som har behov for tiltredelse i stillingen, for arbeidsmiljøet og for søkeren selv.

– Det er adgang til å gjøre unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kvalifikasjonsprinsippet når det foreligger saklig grunn og lovens øvrige vilkår er oppfylt, sier Oftedahl.

Transportselskapet UPS sier de vil slutte å bruke fraktflyene McDonnell Douglas MD-11 etter ulykken i Kentucky der 15 mennesker døde i november.

I en telefonkonferanse om selskapets kvartalsresultater sa UPS-sjef Carol Tomé at de faser ut alle sine MD-11-fly.

En MD-11 styrtet da en av de tre motorene falt av under avgang fra UPS' terminal i Louisville 4. november i fjor. Besetningen på tre og tolv mennesker på bakken mistet livet i ulykken.

Luftfartstilsynet FAA ga ordre om å sette alle MD-11-fly på nakken. Tirsdag sier tilsynet at de fortsetter å undersøke «alle fakta og omstendigheter» rundt ulykken for å avgjøre om flytypen noen gang kommer på vingene igjen.

Den aktuelle flytypen utgjør rundt 9 prosent av flåten til UPS, og Tomé sier selskapet får en kostnad på 137 millioner dollar – drøyt 1,3 milliarder kroner – etter skatt ved å slutte å bruke flyene.

Også FedEx og Western Global Airlines måtte sette sine MD-11-fly på bakken etter ulykken.