15:56 - NTB

Ost fra gårdsysteri trekkes tilbake – mistanke om listeria

Osten Glød fra Valmsnes Gårdsysteri trekkes tilbake på grunn av mistanke om listeria, opplyser Mattilsynet.

Tilbakekallingen gjelder all ost av denne typen solgt fra desember og fram til i dag. Volumet er begrenset, osten er solgt gjennom noen få lokale butikker i Innlandet samt via REKO-utlevering, ifølge Mattilsynets nettsider. Osten er en halvfast rødkittost.

Listeria er en bakterie som i sjeldne tilfeller, kan gi alvorlig infeksjon. De fleste friske personer får enten ingen symptomer eller milde influensalignende plager. Eldre, gravide og personer med nedsatt immunforsvar har imidlertid høyere risiko for sykdom.

Alle som har kjøpt osten fra denne perioden, bes om å ikke spise den.

– Produktene kan returneres til utsalgssted eller så kan du kontakte produsent for refusjon, skriver Mattilsynet.

15:52 - NTB

Toppmøtet i Oslo: Ingen kritikk av India for kjøp av russisk olje

På toppmøtet i Oslo har ikke Narendra Modi fått kritikk for Indias import av russisk olje, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Nei, han har ikke fått det, sier Støre til NTB etter møtet mellom Indias statsminister og statsministrene fra de nordiske landene.

– Dette er en situasjon som henger sammen med en rekke forhold knyttet til krigen i Midtøsten, legger han til.

Han nevner også at India er avhengig av import av olje.

– Vi skal være forsiktig med å fordømme dem når de nå kjøper den oljen som er tilgjengelig.

I vestlige land er India tidligere blitt kritisert for kjøp av store mengder russisk olje samtidig som krigen har rast i Ukraina. I løpet av det siste året har USA forsøkt å presse India til å trappe ned oljeimporten fra Russland.

Støre sier at han heller ikke kritiserte Modi for oljeimporten da de to hadde samtaler mandag.

15:50 - NTB

Brann i godstog stanser togtrafikken mellom Kvam og Otta i Innlandet

Alle nødetatene er på stedet etter melding om brann i et godstog. Det må muligens settes opp alternativ transport, sier SJ Norge.

– Det er brann i et godstog rett nord for Sjoa stasjon, bekrefter vaktleder hos 110 Innlandet, Eirik Haugen, til NTB.

Omfanget av brannen er foreløpig ikke sikkert.

Brannen påvirker imidlertid togtrafikken på stedet, der toget mellom Oslo og Trondheim går.

Pressevakt Steinar Olsen i SJ Norge forteller at de har et tog i retning Oslo rundt en time unna, som potensielt kan bli påvirket.

– Vi håper at brannen slukkes og at det ikke blir for store problemer, men om det ikke er løst innen en times tid, så setter vi opp alternativ transport, sier Olsen.

12:31 - NTB

Nato-fly skjøt ned drone over Estland

Et kampfly fra Nato har skutt ned en drone over Estland. Dronen var trolig ukrainsk, opplyser den estiske forsvarsministeren Hanno Pevkur.

Dronen ble skutt ned over innsjøen Võrtsjärv, som ligger midt i landet. Den var trolig ment for et russisk mål, melder det baltiske nyhetsnettstedet Delfi tirsdag.

– Vi leter nå etter dronen og må forsikre oss om at den ikke utgjør noen fare for noen, sier forsvarsminister Pevkur.

Han sier han snakket med sin ukrainske kollega umiddelbart etter nedskytingen, og at dronen ikke var ment å treffe mål i Estland.

– Det var mest sannsynlig en ukrainsk drone på avveie, sier Pevkur.

Nato bekrefter at dronen ble skutt ned av et rumensk F-16-fly som tilhører Nato-basen i Litauen og at hendelsen nå etterforskes.

Nedskytingen er den seneste i en rekke krenkelser av luftrommet over Baltikum.

Siden mars har flere ukrainske droner fløyet inn i luftrommet til Nato-landene Estland, Latvia og Litauen. Også Finland har registrert ukrainske droner i sitt luftrom. Alle fire landene grenser til Russland.

Ukraina har flere ganger sagt at disse dronene ble skutt opp for å treffe militære mål i Russland, men at de har blitt forstyrret av russisk jamming.

10:14 - NTB

Malaysia krever milliarderstatning fra Norge etter kansellert forsvarsavtale

Malaysia reagerer sterkt på at Norge har stanset salg av norsk forsvarsmateriell til landet og har levert et erstatningskrav på over 2,3 milliarder kroner.

Malaysias forsvarsminister Mohamad Khaled Nordin opplyser at den malaysiske regjeringen krever erstatning for både direkte og indirekte kostnader.

– Malaysia har allerede betalt rundt 126 millioner euro, eller 95 prosent av kontraktsverdien, for missilsystemene, sier han til nyhetsbyrået Reuters tirsdag.

Malaysia vil også kreve ytterligere erstatning for å dekke kostnadene ved demontering og utskifting av utstyr på skip som er bygget for å ta imot de norskproduserte missilene, samt for omskolering av personell.

Skal ha ringt Støre

Torsdag forrige uke opplyste malaysiske myndigheter at Norge har stanset salg av NSM-missiler fra Kongsberg Gruppen til Malaysia. Statsminister Anwar Ibrahim kalte beslutningen uakseptabel og varslet at landet ville be om kompensasjon.

På Facebook skrev han at han har protestert mot avgjørelsen i en telefonsamtale med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Senere samme dag bekreftet Utenriksdepartementet at salget var trukket tilbake.

– Utenriksdepartementet kan bekrefte at enkelte lisenser knyttet til eksport av konkret forsvarsteknologi til Malaysia er trukket tilbake. Dette skyldes utelukkende norsk praktisering av eksportregelverket, og det er beklagelig at dette rammer Malaysia, skrev pressetalsperson Guri Solberg i en uttalelse til NTB.

Solberg viste videre til taushetsplikten og skrev at departementet ikke kan kommentere enkeltsaker.

Krass kritikk av Norge

NTB har bedt Utenriksdepartementet om en kommentar til erstatningskravet.

Khaled er ikke nådig i kritikken av Norge. Han mener den norske regjeringens beslutning reiser spørsmål om påliteligheten til internasjonale forsvarspartnere, særlig de fra vestlige land eller Nato-land.

– Det som har skjedd med oss, er ikke bare et spørsmål om forsvarskjøp. Det gjenspeiler et større problem, nemlig uthuling av tillit mellom land i internasjonale relasjoner, sier Khaled til Reuters.

Kontrakten det siktes til, ble inngått i 2018 og gjaldt leveranse av NSM-missiler fra Kongsberg til seks kystkampfartøy i Malaysia. I tillegg skal det siden ha blitt inngått en avtale om leveranse til ytterligere to marinefartøy.

Kongsberg understreker overfor Reuters at lisensavgjørelser håndteres av norske myndigheter, og at selskapet har overholdt alle gjeldende regler.

09:02 - NTB

Russland har startet stor atomøvelse

Det russiske militæret har startet en tre dager lang atomøvelse der tusenvis av soldater deltar.

Flere enn 64.000 soldater og store mengder militært materiell er med i øvelsen, som omfatter oppskyting av ballistiske missiler og krysserraketter fra testanlegg på russisk territorium, opplyser det russiske forsvarsdepartementet.

– Fra 19. til 21. mai gjennomfører den russiske føderasjonens væpnede styrker en øvelse i forberedelser og bruk av atomvåpen i tilfelle en trussel om aggresjon, heter det i en kunngjøring fra departementet.

Mandag holdt Russland og Belarus en felles atomøvelse, og i forrige uke testet Russland det interkontinentale ballistiske missilet Sarmat, som også kan brukes i et eventuelt atomangrep.

Øvelsene blir gjennomført etter at Ny Start-avtalen mellom USA og Russland utløp i februar. Dermed forsvant en rekke restriksjoner som de to landene har pålagt seg selv når det gjelder opprustning av atomvåpen.

USA forlenger sanksjonsunntak for russisk olje

Trump-administrasjonen har besluttet å forlenge sanksjonsunntaket for russisk olje som allerede er lagret på tankskip med 30 dager.

Det melder USAs finansminister Scott Bessent på X. Han omtaler det som en «30 dagers generell lisens» som skal gjøre det mulig for de mest sårbare nasjonene å få tilgang til oljen.

– Den vil også bidra til å omdirigere eksisterende forsyninger til de landene som har størst behov ved å redusere Kinas evne til å hamstere rabattert olje, skriver Bessent.

Bloomberg meldte for kort tid siden at en forlengelse av sanksjonsunntaket var på trappene. Årsaken er at flere land har bedt om mer tid til å kjøpe oljen.

Unntaket har blant annet gjort det mulig for India å kjøpe russisk olje som allerede var lagret på tankskip.

Oslo S stenger helt på pinseaften

Oslo sentralstasjon blir stengt for all togtrafikk 23. mai grunnet arbeid. Bane Nor råder reisende til å beregne god tid.

Stasjonen vil være stengt fra pinseaften lørdag morgen til tidlig søndag, 1. pinsedag, bekrefter Bane Nor til Avisa Oslo.

– Arbeidet som skal utføres, berører signalanlegget på hele Oslo S, varsler regiondirektør Lars Berge i Bane Nor.

Arbeidet er en del av et større prosjekt som på sikt skal bidra til å redusere konsekvensene av diverse kritiske feil på nettet.

– Dette betyr færre forsinkelser for de reisende, og det er det overordnede målet, sier Berge.

Derfor vil mange tog bli snudd på Skøyen, Bryn, Grefsen og andre stasjoner i randsonen rundt sentralstasjonen.

Berge oppfordrer alle reisende om å sjekke med togselskapene og beregne ekstra god tid.

– Ikke minst gjelder dette alle som har tenkt seg til Oslo og Ullevaal stadion for å overvære den historiske finalen i mesterligaen for kvinner mellom Barcelona og Lyon, legger han til.

Trafikken går som normalt fra klokken 4 natt til søndag.

Tyskland bestiller flere missiler fra Kongsberg for 3,5 milliarder

Kongsberg Gruppen har signert en ny kontrakt verdt 3,5 milliarder kroner for levering av Joint Strike-missiler (JSM) til Tyskland.

Kontrakten er strukturert som et statlig salg mellom Norge og Tyskland, med Forsvarsmateriell som kontraktspartner, opplyser Kongsberg Gruppen i en pressemelding.

Tyskland er det femte landet som har valgt JSM til sine F-35 jagerfly. De andre landene er Norge, Japan, Australia og USA.

– Denne nye ordren viser betydningen av JSM for F-35, og hvordan Tyskland har begynt å bygge opp beredskapsnivået for missilet, sier konserndirektør Øyvind Kolset i Kongsberg og leder for Missiles & Aerostructures-divisjonen i pressemeldingen.

Rapport: Tyskland greier ikke klimamålene for 2030

Tyskland kommer etter alt å dømme ikke til å nå klimamålene som landet har vedtatt skal innfris innen 2030, ifølge en ny rapport.

Rapporten er laget av et uavhengig klimaekspertutvalg nedsatt av regjeringen.

Partiet De Grønne kaller den for en «sviende ørefik» for statsminister Friedrich Merz' samlingsregjering.

Klimapolitikken har også tidligere blitt kritisert for ikke å være effektiv nok, og rapporten gjør ikke situasjonen bedre.

Tyskland har vedtatt juridisk bindende mål om at klimautslippene innen 2030 skal kuttes med 65 prosent sammenlignet med 1990-nivået.

Men kuttene går ikke like raskt som før, og i fjor sto utslippsnivået så å si stille.

Landets miljøverndepartement har likevel insistert på at det fortsatt er mulig å nå målene.

Ekspertene mener imidlertid at regjeringen undervurderer utslippene som er ventet de neste fire årene. Spesielt blir det vanskelig å nå målene i bygge- og energibransjen, framholder de. Heller ikke varslede tiltak som subsidiering av elbiler og utbygging av vindkraft går langt nok, ifølge ekspertutvalget.