Nyhetsstudio

Langrennstrener Marit Bjørgen har måttet endre på planene og kommer ikke til OL i Italia, skriver TV 2.

Bjørgen opplyser til kanalen at det er sykdom i familien som har ført til det.

– Jeg måtte endre planene mine på grunn av sykdom i familien. Men jentene er godt ivaretatt med Sjur Ole og Pål og et godt støtteapparat der nede, skriver Bjørgen i en tekstmelding.

Bjørgen er i trenerteamet i det norske kvinnelandslaget sammen med Sjur Ole Svarstad og Pål Gunnar Mikkelsplass. Sistnevnte vil ankomme OL 14. februar, opplyser pressekontakt Tor Arve Hegerberg til TV 2.

Bjørgen startet i jobben som langrennstrener i 2024. Det er Svarstad som har hovedansvaret, mens Bjørgen og Mikkelsplass er assistenttrenere.

Langrennslandslaget møtte torsdag pressen for første gang under vinterlekene. Første øvelse går lørdag med 20 kilometer fellesstart med skibytte for kvinner.

Med sine åtte OL-gull og i alt 15 medaljer er Bjørgen en stor ressurs for landslaget.

USAs president Donald Trump sier han har hatt «veldig produktive» samtaler med Storbritannias statsminister Keir Starmer om militærbasen på Diego Garcia.

For et par uker siden uttrykte presidenten sin kraftige irritasjon over at Storbritannia nå gir bort Chagosøyene i Indiahavet, der Diego Garcia ligger, til Mauritius. Han omtalte det blant annet som «stor dumhet» og «sjokkerende».

Avtalen innebærer en 99 år lang leieavtale for øya slik at Storbritannia og USA kan opprettholde sin militære tilstedeværelse der.

Nå skriver Trump på Truth Social derimot at han «forstår at avtalen Starmer gjorde, er den beste han kunne gjort, ifølge mange.»

– Men dersom leieavtalen på noe framtidig tidspunkt faller fra hverandre, eller noen truer eller setter amerikanske operasjoner og styrker på basen i fare, opprettholder jeg retten til militært å sikre og forsterke den amerikanske tilstedeværelsen på Diego Garcia.

Trump legger til et stikk om at han «ikke vil la en base så viktig som denne undergraves eller trues av falske påstander eller miljøtull.»

En mann i 60-årene ble torsdag funnet død i en gjødseltank i Stad kommune i Vestland.

Mannen ble funnet av sin kone litt etter klokka 16 torsdag ettermiddag.

– Det fremstår per nå som en ulykke og ikke mistanke om noe kriminelt, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i en pressemelding.

Mannens nærmeste pårørende er varslet. Ifølge Dahl-Michelsen utførte mannen arbeid i gjødseltanken for noen i familien.

– Politiet håndterer hendelsen som en arbeidsulykke.

Denne uken tok Norge imot pasient nummer 500 som er evakuert fra Ukraina for å få medisinsk hjelp her i landet.

Norge er et av landene som har tatt imot flest pasienter gjennom den europeiske sivile beredskapsmekanismen. Bare Tyskland har tatt imot flere, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

En dypt tragisk milepæl, oppsummerer helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Samtidig viser dette tallet vår støtte til det ukrainske folket. Vi står sammen i ord og handling, sier Vestre.

Siden 2022 har Norge deltatt i et europeisk beredskapssamarbeid med ukentlige flygninger til europeiske land. Til sammen 2750 pasienter er transportert til Norge og andre europeiske land.

Pasientene er i alle aldersgrupper, og mange har med seg pårørende. Flest får behandling for kreft eller krigsskader, men det er også pasienter med infeksjoner og andre tilstander.

Januar i år var den kaldeste siden 2010. Norske strømkunder – både med og uten norgespris – hadde økt forbruk forrige måned sammenlignet med januar i fjor.

Strømforbruket til kunder med norgespris økte med 15,5 prosent i januar i år fra sammen måned året før, opplyser Elvia i en pressemelding.

For Elvias kunder uten norgespris var økningen på 10,6 prosent.

– Når det blir så kaldt som i år, er det helt naturlig at strømforbruket øker. I store deler av landet og i området vårt har det vært dager med tosifrede minusgrader, og da går det mer strøm til oppvarming, sier John Marius Lynne, direktør for drift og vedlikehold i Elvia, i pressemeldingen.

Januar i år var den kaldeste på 16 år, viser tall fra Meteorologisk institutt.

Ifølge strømselskapet fortsetter antallet som tegner norgespris å vokse. I starten av februar hadde om lag 519.000 strømkunder i Elivas området norgespris, og 37.000 bestilte regjeringen strømprisordning i løpet av januar.

Ingen av forslagene om endringer for gassanlegget på Melkøya ble vedtatt da saken var oppe til votering i Stortinget.

På forhånd hadde flere av opposisjonspartiene varslet at de ville støtte et forslag om at kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet skulle frigis og gis andre. Men etter at SV onsdag snudde og trakk støtten til forslaget, forsvant flertallet for dette.

Heller ikke tre forslag som Frp leverte i siste liten torsdag morgen, blant annet om å beholde gasskraftverket på Melkøya fram til 2040, fikk flertall.

I dag drives Equinors gassanlegg på Melkøya av strøm fra et gasskraftverk som etter planen skal fases ut når anlegget blir elektrifisert med strøm fra land.

Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2030.

24 forslag

Totalt 24 forslag fra forskjellige partier var oppe til votering da Melkøya-saken skulle behandles i Stortinget torsdag.

Ingen av dem fikk flertall.

Flere av forslagene omhandlet Melkøya-anlegget direkte, mens andre forslag var mer generelle for norsk olje- og gassnæring eller gikk på å stanse andre elektrifiseringsprosjekter.

– Det er veldig viktig at Stortinget i dag har stemt ned en serie med forslag som ville skapt stor usikkerhet for Nord-Norges største industribedrift, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en epost.

Han viser til at forslaget om å kutte ut landstrømmen til Melkøya ville betydd at staten måtte bryte avtaler og stoppe investeringer i et prosjekt som er over halvveis ferdig.

– For Arbeiderpartiet er dette enkelt. Det skal være trygt å jobbe, drive bedrift og investere i Norge. Det er helt uaktuelt å sette folks jobber i spill, slik Frp ville, sier han.

Jubel og skuffelse

Offshore Norge, som representerer olje- og gassnæringen, er fornøyd med utfallet og med at forslaget om å ta fra Melkøya landstrømmen ikke ble vedtatt.

– Det er bra og betryggende for alle de mange ansatte og bedrifter som jobber på og med Melkøya-utbyggingen at forslagene fra Rødt ikke får flertall. Det har blitt skapt betydelig usikkerhet gjennom denne runden på Stortinget. Den usikkerheten er i seg selv skadelig for næringslivet, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge.

Også Melkøyas drivere er fornøyd.

– For Equinor og våre partnere er det avgjørende å kunne stole på myndighetenes vedtak. Det er derfor bra at Stortinget ikke har fattet nye vedtak som har til hensikt i å gripe inn i et pågående industriprosjekt. Et samlet næringsliv har gitt uttrykk for at dette ville vært ødeleggende for tilliten og forutsigbarheten som er nødvendig for langsiktige investeringer, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor til NTB.

Natur og Ungdom er på den andre siden «enormt skuffet»:

– Nå kommer Melkøya til å bli elektrifisert med kraft fra land, selv om et flertall på Stortinget egentlig er mot. Det er helt latterlig at partiene igjen ikke har klart å finne sammen, og sørgelig at det igjen går ut over verdifull natur og urfolks rettigheter. Nå må vi ta kampen mot hvert av vindkraftverkene i kraftpakke Finnmark, men dette en kamp vi er klare til ta, sier leder Sigrid Hoddevik Losnegård.

Uenig med eget parti

Selv om SVs stortingsgruppe valgte å snu, har Melkøya-saken også skapt splittelse internt i partiet.

SV-representant Ingrid Fiskaa kaller snuoperasjonen for «et hastevedtak på syltynt grunnlag» i et intervju med Nationen.

– Det som har skjedd de siste dagene, har vært en udemokratisk prosess i partiet. Det er gjort et hastevedtak på syltynt grunnlag, sier Fiskaa til avisen.

NRK har også omtalt hennes standpunkt.

– Jeg mener det er uheldig at gruppa snur og ikke støtter det eneste forslaget som kunne fått flertall, og som dermed hadde vært en fot i døra for å få til bedre løsninger både for naturen og industrien, sier hun til kanalen.

Ingen av forslagene om endringer for gassanlegget på Melkøya vedtatt da saken var oppe til votering i Stortinget.

På forhånd hadde flere av opposisjonspartiene varslet at de ville støtte et forslag om at kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet skulle frigis og gis andre. Men etter at SV onsdag snudde og trakk støtten til forslaget, forsvant flertallet for dette.

Heller ikke tre forslag som Frp leverte i siste liten torsdag morgen, blant annet om å beholde gasskraftverket på Melkøya fram til 2040, fikk flertall.

I dag drives Equinors gassanlegg på Melkøya av strøm fra et gasskraftverk, som etter planen skal fases ut når det anlegget blir elektrifisert og anlegget får strøm fra land.

Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2030.

24 forslag

Totalt 24 forslag fra forskjellige partier var oppe til votering da Melkøya-saken skulle behandles i Stortinget torsdag.

Ingen av dem fikk flertall.

Flere av forslagene omhandlet Melkøya-anlegget direkte, mens andre forslag var mer generelle for norsk olje- og gassnæring eller gikk på å stanse andre elektrifiseringsprosjekter.

Jubel og skuffelse

Offshore Norge, som representerer olje- og gassnæringen, er fornøyd med utfallet og med at forslaget om å ta fra Melkøya landstrømmen ikke ble vedtatt.

– Det er bra og betryggende for alle de mange ansatte og bedrifter som jobber på og med Melkøya-utbyggingen at forslagene fra Rødt ikke får flertall. Det har blitt skapt betydelig usikkerhet gjennom denne runden på Stortinget. Den usikkerheten er i seg selv skadelig for næringslivet, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge.

Natur og Ungdom er på den andre siden «enormt skuffet»:

– Nå kommer Melkøya til å bli elektrifisert med kraft fra land, selv om et flertall på Stortinget egentlig er mot. Det er helt latterlig partiene igjen ikke har klart å finne sammen og sørgelig at det igjen går ut over verdifull natur og urfolks rettigheter. Nå må vi ta kampen mot hvert av vindkraftverkene i kraftpakke Finnmark, men dette en kamp vi er klare til ta, sier leder Sigrid Hoddevik Losnegård.

(NTB)

Fredag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 9 og 10 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,7 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,64 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,59 kroner, i Midt-Norge blir den 1,64 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,63 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,35 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 89,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,097 kroner, Sørvest-Norge 1,099 kroner, Midt-Norge 1,069 kroner og Vest-Norge 1,095 kroner.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,58 kroner per kWh og 72,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,26 kroner per kWh og 4,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Regjeringen i Sverige gir 1 milliard svenske kroner i støtte til Ukrainas energiforsyning, som er hardt presset etter stadige russiske angrep.

Støttepakken ble kunngjort torsdag. Den er den første av en pott på 10 milliarder som er øremerket for Ukraina i år, og går blant annet til elverk, varmevifter og reservedeler.

Sterk vinterkulde holder hovedstaden Kyiv og mange andre steder i landet i et jerngrep samtidig som Russland har ødelagt store deler av Ukrainas energi- og strømproduksjon med sine angrep.

– På bare en måned har Russland slått ut en femdel av energiproduksjonen. Situasjonen er utrolig presset, sier Benjamin Dousa, minister for bistand og utenrikshandel, til nyhetsbyrået TT.

Barn og unge fryser på skolen eller må holdes hjemme fra undervisningen, og helsetjenestene er hardt presset.

Norge har nylig vedtatt å sende en krisepakke på 4 milliarder kroner til Ukraina som blant annet skal gå til energisektoren.

To tankskip med over en million liter angivelig smuglet olje er stanset av den iranske Revolusjonsgarden i Persiabukta, ifølge et statlig iransk nyhetsbyrå.

15 utenlandske medlemmer av skipenes mannskap er tatt hånd om av iransk påtalemyndighet, melder nyhetsbyrået Tasnim.

Det er ikke klart hvor de to tankskipene er registrert, eller hva nasjonaliteten til mannskapene er.

Hendelsen finner sted i en spent situasjon etter at USA sendte en marinestyrke til regionen som følge av Irans dødelige maktbruk mot iranere som demonstrerte mot landets regime.