Nyhetsstudio

Tre utenlandsregistrerte skip som lå ved havn i Ukraina, ble skadet i russiske droneangrep natt til andre juledag, opplyser Ukrainas visestatsminister.

Det er ikke meldt om drepte eller sårede etter droneangrepene, som var rettet mot havneanlegg i Odesa og Mykolajiv-regionene, opplyser Oleksij Kuleba på Telegram.

Skip som var registrert i Slovakia, Palau og Liberia ble påført skader, men omfanget er ikke kjent.

Russiske droneangrep resulterte ifølge Kuleba også i strømbrudd i Odesa-regionen.

Sveriges vintre er blitt langt mindre hvite enn de var på 1900-tallet. Flere steder er vinteren bare rundt halvparten så lang som den pleide å være.

– Sannsynligheten for perioder med snø avtar, sier klimatolog Sverker Hellström ved Sveriges meteorologisk og hydrologisk institutt (SMHI).

Instituttet har fulgt utviklingen på 37 steder rundt om i Sverige siden 1950, og forandringene er tydelige, viser en gjennomgang gjort av nyhetsbyrået TT. Den viser at det var mer vinter før i tiden, det var i hvert fall flere dager med snø på bakken.

Brunere vintre

Flere steder har de siste fem vintrene vært i gjennomsnitt vært halvparten så lange som normalen for perioden 1950–2000. I Stockholm, Örebro, Falun, Västerås, Växjö og et par andre steder har 2020-tallets vintre vært de bruneste som er målt.

– Vi har en tendens til mildere vintre. I de delene av landet som tidligere var en grensesone mellom snø og regn, særlig i sør og langs kysten, gjør en temperaturøkning at man kommer mer inn på plussiden, sier Hellström og legger til at dette gir mindre sannsynlighet for perioder med snø.

På 13 av stedene SMHI følger, er vinteren blitt mer enn en måned kortere. I Falun er det 43 færre snødager per sesong. På slutten av 1990-tallet lå snittet på 128 dager, mens det var krympet til 85 på 2020-tallet.

Det er riktignok store forskjeller mellom nord og sør. I nord kan man ikke si at det er blitt færre snødager, noe Hellström sier kan henge sammen med at temperaturen fortsatt holder seg godt under 0. Da kan en liten temperaturøking – fra -10 til -8 eller fra -5 til -3 grader – kan det faktisk bli mer litt mer snø.

Vil ha bevissthet

Selv om trenden ser tydelig ut i sør, spiller naturlige variasjoner også inn. Mange av kontrollpunktene hadde nemlig rekordlite snø i årene 1990–1994.

Mindre snø er heller ikke udelt negativt. Det kan øk faren for oversvømming om vinteren, men det reduserer faren for vårflom.

– Alle aktører bør være bevisst på dette og ta hensyn til den i planleggingen sin, sier Hellström.

Men det kan fortsatt komme store snøfall i sør også på 2030-tallet. Det er bare mindre sannsynlig.

– Det er ingenting som tyder på at trenden med økende drivhusgasser er i ferd med å snu. Og så lenge mengden drivhusgasser øker, vil det i hvert fall i gjennomsnitt gi økende temperaturer, sier klimatologen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 79,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 85,2 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 6,4 øre høyere enn torsdag og 48,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 76,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,53 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.

Maksprisen fredag på 85,2 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 5,9 øre høyere enn torsdag og 49,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,28 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,2 øre, dekkes 9,2 øre.

Minsteprisen blir på 76,4 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 10,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 15,6 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 6,03 øre høyere enn torsdag og 7,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 15,6 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 49,7 øre per kWh og snittprisen var 37,7 øre.

Maksprisen fredag på 15,6 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 3,7 øre høyere enn torsdag og 11,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 33,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 2,8 øre per kWh mellom klokken 9 og 10 på formiddagen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 53,7 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 3,1 øre høyere enn torsdag og 41,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 41,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 55,5 øre per kWh og snittprisen var 38,2 øre.

Maksprisen fredag på 53,7 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 9,1 øre høyere enn torsdag og 49,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 89,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 41,3 øre per kWh mellom klokken 20 og 21.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 87,1 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 91,6 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 11,4 øre høyere enn torsdag og 48,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,53 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.

Maksprisen fredag på 91,6 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 16 og 17. Den er 4,3 øre høyere enn torsdag og 46,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,37 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 91,6 øre, dekkes 15,008 øre.

Minsteprisen blir på 81,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 82,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 89,6 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 7,7 øre høyere enn torsdag og 53,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 74,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,53 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.

Maksprisen fredag på 89,6 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 5,2 øre høyere enn torsdag og 49,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,34 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,6 øre, dekkes 13,1 øre.

Minsteprisen blir på 74,6 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 91,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 89,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 53,7 øre, i Nord-Norge blir den 15,6 øre, og i Vest-Norge blir den 85,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,37 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 9 og 10 på formiddagen i Nord-Norge, da på 2,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 74,6 øre, Sørvest-Norge 81,1 øre, Midt-Norge 41,3 øre og Vest-Norge 76,4 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 87,3 øre per kWh og -3,02 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 44,8 øre per kWh og 0,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Russiske bombefly i nord utløste eskorte fra «utenlandske jagerfly», ifølge Russlands forsvarsdepartement. Det norske forsvaret satt derimot stille i båten.

Uttalelsen om aktiviteten over Norskehavet og Barentshavet kom torsdag, ifølge statlige russiske nyhetsbyråer, men det blir ikke opplyst når bombeflyene fløy sitt tokt, skriver nyhetsbyrået AFP.

Også flere andre utenlandske medier meldte det samme torsdag. Det russiske forsvarsdepartementet sier heller ikke hvilket eller hvilke land som sendte fly på vingene for å holde et øye med bombeflyene, som i Nato går under betegnelsen Bear (bjørn).

Ifølge det russiske forsvarsdepartementet var det langtrekkende bombefly som var sendt ut på en planlagt flygning.

– Russiske Tu-95MS strategiske bombefly og rakettbærere gjennomførte en planlagt flyging over Barentshavet og Norskehavet. På enkelte stadier underveis, ble de langtrekkende bombeflyene eskortert av utenlandske kampfly, heter det fra departementets side.

Ikke norske fly

Det norske forsvaret bekrefter til NTB at russiske fly var i aktivitet i Barentshavet onsdag. Norsk luftrom ble imidlertid ikke krenket, og ingen Nato-fly eller norske beredskapsfly ble sendt ut.

– Forsvaret er kjent med luftaktiviteten, men i dette tilfelle ble ikke norsk luftrom krenket, noe som betyr at de russiske flyene som opererte i Barentshavet i går, var innenfor gjeldende lovverk, sier talsperson Hanne Olafsen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.

– Derfor vurderte vi det dit hen at ingen tiltak i dette tilfellet var nødvendig, sier hun videre.

50 ganger i året

Gjennom det fellesopererte Joint Air Operations Centre (JAOC) kontrollerer Norge sammen med Nato det norske luftrommet døgnet rundt. Årlig blir norske F-35-jagerfly fra Evenes sendt på vingene om lag 50 ganger for å identifisere eller avskjære eventuelle ukjente fly.

Dette skjer hovedsakelig når russiske militærfly er på ulike oppdrag utenfor norsk kyst i Norskehavet eller Barentshavet. Jevnlig er russiske Tu-95-fly på tokt i nærheten av norsk luftrom. De store russiske bombeflyene kan utstyres med atomvåpen.

– Nato og Norge følger alltid godt med på russisk aktivitet og iverksetter tiltak der vi finner det nødvendig, men her var de russiske flyene så langt ute og hadde en flyprofil som ikke gjorde det nødvendig å sende våre Nato-beredskapsfly på vingene, sier Olafsen.

I tråd med folkeretten

Russiske utenriksmyndigheter sier på samme måte at slike flygninger skjer jevnlig i mange steder i verden og er i tråd med folkeretten.

Torsdag måtte polske jagerfly avskjære russiske rekognoseringsfly over Østersjøen fordi de kom for nær landets luftrom. I løpet av natten det ble også observert objekter flygende inn i Polens nordøstlige luftrom fra Belarus. Siviltrafikken nordøst i landet ble stanset som følge av observasjonen.

Det polske forsvaret har siden konkludert med at det trolig var smuglerballonger.

Tidligere denne måneden kritiserte Sør-Korea og Japan tokt med russiske og kinesiske militærfly nær deres territorium, noe som fikk sørkoreanerne og japanerne til å sende jagerfly på vingene.

I en tradisjon som går 70 år tilbake i tid, holder det amerikanske luftforsvaret et øye med nissen og sleden hans på vei til å besøke verdens barn i julen.

Selv om de har holdt øye med den gavmilde gestalten siden 1955, må luftvernkommandoen Norad innrømme at de har begrenset med informasjon om den nøyaktige ruten julenissen velger i et gitt år.

I motsetning til andre som ferdes gjennom luften, er ikke nissen pålagt å levere inn en plan for flyturen. I utgangspunktet vet Norad derfor ikke mer enn at ferden starter på Nordpolen.

– Norad følger nissen, men det er bare julenissen selv som kjenner ruten, så vi kan ikke forutsi når han eventuelt kommer til ditt hus, sier en fremstående Norad-representant i en pressemelding.

Startet med en trykkfeil

I sju tiår har den felles canadisk-amerikanske luftvernkommandoen i Colorado levert bilder og oppdateringer om nissens ferd på julaften. I tillegg har de som hovedoppgave å ha oppsyn med luftforsvaret og utstede varsler knyttet til luftfart og skipsfart.

Nisseovervåkingen startet ved en tilfeldighet og som følge av en trykkfeil. Et varehus i Colorado Springs hadde opprettet en telefonlinje der barn kunne ringe inn for å snakke med julenissen. Men da lokalavisen trykket nummeret, skjedde det en feil, og i stedet var det Norads nummer som kom på trykk.

En forståelsesfull luftvernoffiser svarte på samtalene som kom inn og forsikret de unge innringerne om at julenissen var i luften med slede og reinsdyr, på vei med gaver til snille barn over hele verden.

Følger den røde nesen

Det er for øvrig Rudolfs røde nese som gjør at Norad kan bruke infrarøde satellittsensorer til å følge sledeferden gjennom julenatten.

En av dem som fulgte nissens ferd i år, var president Donald Trump, som på telefon kunne fortelle at nissen var i København, men i ferd med å sette kursen mot USA.