Nyhetsstudio

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mener myndighetene i Kyiv ikke gjør nok for å sikre befolkningen strøm og varme.

– Utstyr burde vært anskaffet og innkjøpt i god tid før denne vinteren, og myndighetene i Kyiv by må nå handle mye raskere for å gjøre livet lettere for folk, sa Zelenskyj da han onsdag holdt sin daglige videotale.

Kyivs borgermester Vitalij Klitsjko regnes som en av Zelenskyjs politiske utfordrere.

Russiske angrep har siden nyttår rammet energianlegg i den ukrainske hovedstaden hardt.

Oppvarmingen har sviktet i tusenvis av boligblokker mens gradestokken har vist mange minusgrader. Vinteren er den vanskeligste siden Russland gikk til full krig mot Ukraina for fire år siden, og ifølge Zelenskyj er det tegn til at Russland planlegger en ny og omfattende angrepsbølge.

I talen takket Zelenskyj også alle ukrainere som har kommet Kyiv til unnsetning, deriblant elektrikere og de som har sørget for varme måltider til folk i nød. Han understreket samtidig at situasjonen også er vanskelig i andre regioner.

Det kan gå mot en løsning i løk-striden på Stortinget. MDG og Høyre går sammen og vil overholde EU-fristen i år.

Får de med seg Arbeiderpartiet, er det flertall for at EU-forordningen om å senke grenseverdien for kadmium i løk fra 1. juli i år, innlemmes i EØS-avtalen på neste møte i EØS-komiteen, skriver Nationen.

De tre partiene har til sammen har 85 mandater, og dermed flertall for å oppheve det tidligere vedtaket om at regjeringen skulle skyve på EU-fristen med ett år for å gi norske løkbøndene tid til å omstille seg.

Før jul tvang stortingsflertallet regjeringen til å utsette innføringen med ett år, noe Arbeiderpartiet ikke ønsket.

Den gang var Høyre og MDG med på å vedta utsettelsen.

I den nye løk-forslaget fra Høyre og MDG heter det at regjeringen skal komme tilbake senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag om støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder for løk-næringen, samt en vurdering av andre midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall.

– Det balanserer hensynet til folkehelse, forholdet til EU og hensynet til bøndenes vilkår for matproduksjon på en langt bedre måte enn regjeringens opprinnelige forslag. Jeg forventer også at regjeringen sørger for at ingen bønder lider store økonomiske tap som følge av de lavere grenseverdiene, sier MDGs landbrukspolitiske talsperson Une Bastholm.

De nye EU-reglene strammer inn på det tillatte nivået av kadmium, som det finnes mye av i jorda i Innlandet, der mye av norsk løkproduksjon skjer. Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen, og som kan gi nyreskader.

Forslaget skal opp til votering i Stortinget torsdag klokka 14.

NTB har forespurt Arbeiderpartiets Rune Støstad, som er leder av næringskomiteen, om hvordan de stiller seg til det nye forslaget, men har foreløpig ikke fått svar.

Dansk etterretningstjeneste inviterer hackere til en intens fem måneder lang utdannelse.

Smarte folk med stort IT-talent oppfordres igjen til å søke seg til et såkalt hackerakademi som det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) har åpnet for søknader til.

Det er første gang på seks år at utdanningen gjennomføres.

FEs mål er å finne de to prosent beste innen offensiv IT-sikkerhet, skriver de. Deltakerne skal jobbe som hackere for dansk nasjonal sikkerhet.

– FE kan tilby helt unike rammer og oppgaver for hackere, fordi vi er de eneste som lovlig kan gjennomføre offensive hackeroperasjoner mot mål i utlandet, sier Thomas Ahrenkiel, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste.

Utdanningen starter i august. I utvalgsprosessen legges det vekt på IQ, læringsevne, personlighet og tekniske ferdigheter. Det er ikke krav om alder eller bakgrunn. De sier ikke hvor mange kandidater de ser etter.

Halvparten av kommunene i Norge hadde nedgang i utslipp av klimagasser i 2024 sammenlignet med året før, viser nye tall.

– Nedgangen viser at vi er på rett vei. Kommunene spiller en nøkkelrolle i klimaarbeidet. Når utslippene går ned lokalt, gir det effekt nasjonalt. Derfor er det avgjørende at kommunene holder trykket oppe i klimaarbeidet også framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding fra Miljødirektoratet.

Klimagassutslippene gikk ned i drøyt halvparten av norske kommuner i 2024 sammenlignet med 2023. Miljødirektoratet skriver at det en liten nedgang sammenlignet med året før, samtidig som nesten fire av fem kommuner har redusert utslippene det siste tiåret.

Den største utslippsreduksjonen var i veitrafikken. Utslippene av klimagasser fra jordbruk, sjøfart og luftfart har derimot økt i over halvparten av kommunene siden 2023, ifølge Miljødirektoratet.

Nordmenn må ikke bare få mer digital kompetanse, men også lære hvordan forholde seg til de store problemstillingene knyttet til kunstig intelligens, ifølge kompetansebehovsutvalget.

Utvalget har bevisst valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over», skriver de i en pressemelding.

De peker på at kunstig intelligens skaper store muligheter på mange områder.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Derfor peker de på at nordmenn må styrke sin digitale kompetanse, men at dette i seg selv ikke er nok.

– Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i, heter det i pressemeldingen.

Det gjelder blant annet juridisk og etisk kompetanse, også for å stille gode krav når norske bedrifter og etater kjøper teknologi fra utlandet. Utvalget advarer mot å bruke KI til å «ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser».

Utvalget overrekker sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) torsdag.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at hun ikke ser for seg at EU etablerer en separat europeisk hær, tross usikkerheten rundt Nato.

– Hvert europeisk land har en hær, og 23 lands hærer er også en del av Natos struktur, så jeg kan ikke se for meg at land vil opprette en egen europeisk hær. Det må altså være hærene som allerede finnes, så vi må se hvordan det fungerer i praksis, sier Kallas på et møte med pressen torsdag morgen.

Uttalelsen kommer før torsdagens møte i Brussel mellom EUs utenriksministre.

Tidligere denne uken avviste Nato-sjef Mark Rutte oppfordringer fra noen ledende europeiske politikere om en egen europeisk hær. Det skjedde på grunn av tvil om Donald Trumps forpliktelse til kontinentets sikkerhet etter spenningen rundt Grønland.

Svenske forskere har prøvd ut et nytt verktøy for å teste risiko for gaming-avhengighet, der 44 prosent av gutter og 12 prosent av jenter er i faresonen.

Spillavhengighet er et globalt voksende problem, men det er viktig å skille negativt spillatferd – spillavhengighet – fra lidenskapelig gaming, som for mange er noe positivt. Forskere ved Jönköping Universitet har for første gang brukt de fire spørsmålene i Gaming Disorder Test (GDT) i kombinasjon med spørreskjema for å se hvor mange skoleungdommer som er i risikosonen for spillavhengighet. Mer enn 5300 tenåringer fra Jönköping i alderen 15 til 17 år deltok.

Studien viste store ulikheter mellom kjønnene. Nær 44 prosent av guttene var i risikosonen og nær 12 prosent av jentene.

– Det overrasket oss å se så tydelige kjønnsforskjeller i risikomønster, sier professor Gunilla Björling ved Helsehøyskolen i Jönköping og en av forskerne bak studien, omtalt på universitetets nettsider.

Forskningen er nylig publisert i tidsskriftet Comprehensive Psychiatry.

Tegner seg et mønster

I undersøkelsen svarte ungdommene på spørsmål om helse og livsstil, inkludert søvn, fysisk aktivitet, velvære og selvfølelse. De svarte også hvor mye tid de brukte på spill. Svarene ble sett i sammenheng med hva de svarte på de fire spørsmålene i GDT. Testen er kort og lettbrukt, basert på de fire kriteriene Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for diagnosen spillavhengighet.

Kriteriene er et mønster de siste 12 månedene med økende spillavhengighet. Dette kjennetegnes av at man har problemer med å kontrollere hvor mye man spiller, spillingen blir prioritert framfor venner, familie og aktiviteter, spillingen fortsetter til tross for negative konsekvenser, og man opplever alvorlige problemer med jobb/skole og relasjoner til andre på grunn av spillingen.

– Dette er veldig relevante spørsmål når det er snakk om å spillavhengighet, sier seniorforsker Beate Wold Hygen ved avdelingen Mangfold og Inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS.

Hun har blant annet forsket på barns utvikling og gaming og er medforfatter på en NTNU-studie som har sett på hvordan gamingavhengighet utvikles hos barn i alderen 10 til 18 år. En av konklusjonene i den studien var at drøye 10 prosent av guttene oppfylte kriteriene til dataspillavhengighet, mens nærmere 2 prosent av jenter gjorde det.

Ulike risikofaktorer

For begge kjønn er mye spilletid en sterk risikofaktor for spillavhengighet. Gutter spiller dobbelt så mye som jentene gjør.

– Utover lang spilletid var den sterkeste risikofaktoren for spillavhengighet hos gutter dårligere psykisk velvære, mens det hos jenter var lav fysisk aktivitet, sier Björling.

Enkelte faktorer hadde ikke så mye å si som tidligere antatt.

– Det var overraskende at selvfølelse og søvn ikke hadde noen signifikant sammenheng med spillavhengighet, til tross for at mange tidligere studier har pekt på det. Resultatene tyder på at ungdommers psykiske helse og levevaner spiller en større rolle enn tradisjonelle psykologiske faktorer, sier Björling.

Test for å forebygge

Forskerne mener GDT gjør det mulig å tidlig identifisere unge som risikerer å utvikle spillproblemer, slik at man kan sette inn forebyggende tiltak.

Ansvarlig forsker for studien og professor Amir Pakpour mener både skoler og helsevesen kan benytte testen for å forebygge spillavhengighet. Han mener resultatene fra forskningen tyder på at man bør vurdere ulik tilnærming for gutter og jenter.

– For gutter bør fokus ligge på å styrke psykisk velvære, for eksempel gjennom samtalestøtte, stresshåndtering og sosiale aktiviteter. For jenter bør tiltak som fremmer fysisk aktivitet – som bevegelsespauser, idrettsprogram og aktiv fritid brukes for å forebygge spillavhengighet, sier Pakpour.

Viktig å ikke svartmale

Hygen ved NTNU Samfunnsforskning AS sier til NTB at det er svært viktig å skille potensielt avhengighetsskapende spilling fra det som for svært mange er en lærerik, sosial og givende hobby.

– Mange kan bruke mye tid på å spille, ha mye glede av det og uten at det er et problem. Det fungerer for mange unge som en forlengelse av det fysiske sosiale samværet med venner. Problemene oppstår først når spillingen begynner å gå negativt utover livet ellers, sier Hygen.

Hun mener gaming fort blir uglesett.

– Fortsatt har vi mye skam knyttet til dataspill, og særlig hvis noen bruker mye tid på det. Men vi hadde ikke vært like negative om ungdommen brukte timevis hver dag på sjakk, sier hun.

Prisen på gull fortsetter å øke i rakettfart. Bare noen dager etter at den passerte 5000 dollar per unse, har den nådd en foreløpig rekord på drøyt 5500 dollar.

Den nye toppnoteringen på 5588,71 dollar per unse kom etter at USAs president Donald Trump igjen raslet med sabelen overfor Iran og sa at landet må inngå en atomavtale.

I urolige tider har prisen på edelmetaller en tendens til å øke, ettersom investorer ser på det som et trygt sted å plassere penger. Presset på gullprisen har også ført til økende priser på sølv, ettersom gullet er blitt for dyrt for enkelte kjøpere.

– Gull er det motsatte av selvsikkerhet. Nå handles det ikke lenger som en råvare. Handelen er blitt en folkeavstemning, ikke over inflasjon eller renter, men over tillit, sier Stephen Innes etter det siste prishoppet.

Oljeprisen har også steget etter Trumps siste utspill mot Iran, mens aksjemarkedene har blitt noe svekket.

Telenor blokkerte mer enn 5,5 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet hver dag gjennom hele 2025, ifølge teleselskapets nye svindeltall.

– 2025 viste med all tydelighet hvor komplekst og profesjonalisert digital kriminalitet har blitt. Tiltakene våre virker, men truslene endrer seg raskt, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge i en pressemelding.

I løpet av fjoråret blokkerte Telenors sikkerhetsfiltre mer enn 2 milliarder utrygge nettsider og andre trusler på nett. I tillegg ble rundt 37,9 millioner svindelanrop og om lag 43,5 millioner svindel-SMSer stoppet før de nådde kundene.

Svindelforsøkene blir mer skreddersydde og personaliserte, og kriminelle opererer gjerne på flere plattformer samtidig, opplyser Telenor.

– Mye av svindelen spres gjennom annonser som er spesielt tilpasset mottakeren, sier Engebretsen.

Mindre spoofing

Telenor så en tydelig nedgang i antall blokkeringer av anrop sammenlignet med 2024. En stor svindeltrend har vært såkalt spoofing, en teknikk som går ut på at svindleren tyvlåner et nummer, som gjerne er utenlandsk, med mål om at du svarer telefonen og oppgir sensitiv informasjon som svindleren kan misbruke.

Etter at norske mobiloperatører tok i bruk felles sikkerhetsløsninger mot spoofing av norske mobilnumre, har ikke dette vært et problem i Telenors nett.

– Det er svært gledelig at tiltak og samarbeid virker. Det skal være trygt å ta telefonen. At vi ser færre angrep mot våre kunder via anrop, betyr at det har blitt vanskeligere for kriminelle å lykkes med svindelanrop, sier Engebretsen.

Frykt for KI-svindel

Mens noen svindelmetoder forsvinner, vokser andre fram. I en undersøkelse Telenor har gjennomført i januar kommer det fram at 31 prosent tror deepfake‑svindel og annen KI‑relatert kriminalitet vil være den største digitale trusselen mot privatpersoner de neste fem årene. 17 prosent peker på desinformasjon og falske nyheter.

Mer enn halvparten svarer samtidig at de ikke vet hvilke persondata ulike apper og tjenester har tilgang til, og sju av ti vet ikke om appene de bruker kan selge personinformasjonen deres videre.

Engebretsen sier at vi alle må ha økt bevissthet om persondata vi deler og hvordan det kan brukes mot oss.

– Tallene viser et tydelig paradoks: Vi er med rette bekymret for KI‑svindel, men har samtidig liten oversikt over hvor mye data som samles inn om oss. Med KI-teknologi har datainnsamling og muligheten til å skreddersy digitale angrep blitt tilgjengelig for svært mange, sier Engebretsen.

Tre av fire pasienter som i fjor søkte Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning, fikk avslag. NPE mottok i fjor over 8000 søknader.

I fjor mottok Norsk pasientskadeerstatning 8382 søknader om erstatning fra pasienter som mener de er blitt feilbehandlet i helsevesenet. Det er en økning på 9 prosent sammenlignet med 2024.

At antall søknader har økt de siste årene, betyr nødvendigvis ikke at det gjøres flere feil i helsevesenet, mener NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen.

– Vi tror flere og flere blir klar over rettighetene de har. Blant annet har helsepersonell blitt bedre til å informere om ordningen og forklare pasienter at de kan melde saker til oss hvis de mener det har skjedd en feilbehandling.

Tre av fire fikk nei

Av de 8382 søknadene ble det fattet 6319 vedtak. 1920 pasienter fikk til sammen utbetalt litt over 1 milliard kroner.

NPE-direktøren sier hun er glad for alle pasientene som har fått erstatning etter feilbehandling, men understreker at mange dessverre blir skuffet.

– Vi ser ikke bare en voksende mengde med søknader, men også at veldig mange av disse får nei på sin søknad, sier Cordt-Hansen.

Tallene viser at tre av fire får avslag.

Vilkårene må være oppfylt

– En skade eller komplikasjon i seg selv gir ikke umiddelbar rett til erstatning. For å få erstatning må det ha vært en skade som skyldes feilbehandling, sier Cordt-Hansen.

Hun erkjenner at pasienter kan sitte igjen med vonde opplevelser eller føle at de ikke ble så bra som de hadde håpet.

– Likevel må vilkårene for pasientskadeerstatning være oppfylt for at vi kan gi erstatning. Å få ut god informasjon om hva som faktisk skal til for å få erstatning er viktig for oss, sier hun.

Tre vilkår

NPE opplyser på sine hjemmesider at tre vilkår må være oppfylt for å få erstatning for en pasientskade:

* Skaden må skyldes svikt i behandlingen.

* Skaden må ha ført til et økonomisk tap.

* Skaden må ikke være for gammel. Hovedregelen er at et krav om erstatning er foreldet etter tre år.

Ryggprolaps og hofteprotese

Den største andelen, 25 prosent, av erstatningssøknadene gjelder ortopedi. I fjor kom det inn 1856 søknader, som er en vekst på 12 prosent fra 2024.

Her dreier mange av sakene seg om behandling av ryggprolaps, innsetting av hofteprotese, behandling av brudd i kne, legg eller ankel, innsetting av kneprotese og behandling av håndleddsbrudd.

Det har også vært en vekst i søknader på store medisinske områder som tannsaker og kreft.