Nyhetsstudio

Droneangrep utløste brann på to oljeraffinerier i Kuwait torsdag, ifølge myndighetene og statlige medier i landet.

Det var raffineriene Mina Abdullah og Mina Al-Ahmadi som ble truffet i angrepene.

Mina al-Ahmadi er et av de største oljeraffineriene i Midtøsten, med en kapasitet på 730.000 fat olje daglig.

Det var dette anlegget som først ble rammet av et droneangrep, før et nytt angrep rammet Mina Abdullah, som ligger i nærheten.

På begge anleggene brøt det ut brann. Ved Mina al-Ahmadi ble brannen slukket forholdsvis raskt, ifølge det statlige kuwaitiske nyhetsbyrået Kuna, som siterer opplysninger fra Kuwait Petroleum Corporation.

Hvem som sto bak angrepene, er foreløpig ikke kjent. Det siste døgnet har Iran angrepet olje- og gassanlegg i flere land ved Persiabukta, etter at Israel onsdag bombet et iransk anlegg ved verdens største naturgassfelt, South Pars. Etter det israelske angrepene varslet Iran at de ville gjengjelde dem med omfattende angrep mot olje- og gassanlegg i andre land i regionen.

Angrepene har utløst kraftige hopp i prisene både på olje og gass i de internasjonale markedene.

Hovedindeksen på Oslo Børs passerte i morgentimene torsdag 2000 poeng for første gang.

Rundt klokken 9.18 var hovedindeksen på 2000,16 poeng. Få minutter senere bikket den under igjen.

Rundt klokken 9.20 var hovedindeksen opp 0,64 prosent til 1998,84 poeng.

Det skjer etter at olje- og gassprisene har steget kraftig i kjølvannet av den siste utviklingen i Midtøsten. Gassprisen i Europa hoppet 30 prosent torsdag morgen.

Prisen på nordsjøolje er opp 3,9 prosent siden midnatt, til 113,49 dollar fatet.

Equinor er opp 5,8 prosent, mens Vår Energi er opp 4,9.

Prisene på europeisk gass har steget 35 prosent etter at Israel angrep et enormt gassfelt i Iran og Iran angrep verdens største LNG-terminal i Qatar.

Prisoppgangen omtales torsdag morgen av nyhetsbyrået AFP. Oljeprisen fortsetter også å stige, og et fat nordsjøolje ble i morgentimene omsatt for over 114 dollar fatet.

Iran har angrepet flere energianlegg i Qatar og andre land i Persiabukta som svar på at Israel onsdag bombet anlegg i et av verdens største gassfelt, South Pars, som iranerne deler med Qatar.

Iranske raketter traff blant annet Ras Laffan, som er verdens største eksportterminal for flytende naturgass (LNG).

Den kraftige prisoppgangen på olje og gass får ringvirkninger mange steder i verden. I Sør-Norge har strømprisen steget som følge av høyere priser på gass i EU.

– Gassprisene har økt, og det slår inn i kraftprisene i Sør-Norge. Vi er veldig farget av prisene på kontinentet. Så lenge gassprisene er høye, så vil det også slå inn i det nordiske markedet, sa kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group til Dagens Næringsliv onsdag.

For å posisjonere seg bedre velger Equinor nå å splitte opp dagens forretningsområde Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) i to nye, atskilte områder.

Equinor forklarer sitt siste trekk med at energimarkedene har utviklet seg betydelig de siste årene, med økt etterspørsel etter bredere og mer integrerte energiløsninger.

For å kunne utnytte markedsmuligheter og skape langsiktig verdi, etableres nå to nye forretningsområder: Ett for midtstrøm, prosessering og infrastruktur og ett annet som skal drive og akselerere Equinors markedsorientering.

Forretningsområdene skal ledes av Geir Sørtveit og Irene Rummelhoff.

– Dette handler om å rigge Equinor for framtidig suksess. Jeg ønsker å skape best mulige rammebetingelser for sikker og effektiv drift av våre landanlegg, samtidig som vi må sikre at vi identifiserer og følger opp muligheter i markedet, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor i en pressemelding torsdag.

Hongkong-flyselskapet Cathay Pacific suspenderer flygninger til og fra Dubai til 30. april.

Beslutningen settes i sammenheng med situasjonen i Midtøsten. Selskapet varsler at det kan komme ytterligere endringer i dagene som kommer.

Cathay har fra før kuttet alle flygninger til Dubai og Riyadh for mars måned.

Sanksjonene svir for russisk økonomi, konkluderer et knippe eksperter. Men Donald Trumps krig og letting på oljesanksjoner kan gi Russland store inntekter.

– Russlands økonomi er ikke bærekraftig, slår siviløkonom og professor emeritus Ole Gjøberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fast.

Sammen med tre andre forskere og økonomieksperter deltok han onsdag på en NUPI-seminar om hvordan det går med den russiske økonomien.

De fire er skjønt enige om at det ikke går særlig bra. Sanksjonene biter.

– Moskvabørsen har falt med 42 prosent siden høsten 2021, påpeker Gjøberg.

Dramatisk oljefall

Russlands største oljeselskap Lukoil har hatt et verditap på 25 prosent. Det samme har den statseide gassgiganten Gazprom hatt, ifølge NMBU-forskeren, som følger Moskva-børsen tett.

Forsker og direktør Torbjörn Becker ved det svenske instituttet SITE peker på at oljen er avgjørende for russisk økonomi. Men fra 2022 til 2025 falt oljeinntektenes andel av nasjonalbudsjettet fra 49 til 24 prosent.

– Oljeprisen er avgjørende for russisk økonomi. Oljepristaket er derfor en god idé. Det gjør det vanskeligere og vanskeligere for (Vladimir) Putin å finansiere krigen, mener han.

I januar ble pristaket på russisk olje satt til drøyt 44 dollar fatet. Men på grunn av Iran-krigen har Donald Trump slått en strek over dette. De siste dagene har Russlands inntekter derfor skutt i været.

Ifølge Financial Times håver Russland nå inn 150 millioner dollar ekstra – om dagen.

– Men det er ikke sikkert at alle pengene som nå velter inn, er nok til å tette hullene, mener Ingerid Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier.

– Om sanksjonene skal virke, skal man sørge for at Russland ikke får betalt for oljen sin, sier Becker.

«Smoking guns»

De siste årene har Russland begynt å sminke eller rett og slett ikke oppgi de reelle tallene for blant annet inflasjon.

– Men det er mange «smoking guns» når det gjelder økonomien, sier seniorrådgiver Olav Slettebø ved Statistisk sentralbyrå.

Blant annet tyder høy realrente på en langt høyere inflasjon enn det russerne oppgir.

Med en krigsøkonomi produserer Russland heller ikke varer som kan bidra til langsiktig verdiskaping. I stedet produseres bomber på løpende bånd.

– Men når de er brukt, er de verdt null, konstaterer Slettebø.

Banker kan knele

Becker påpeker også at mange russiske småsparere har satt pengene sine i banken, fordi renten er høy, rundt 16 prosent.

Bankene er imidlertid pålagt å låne ut igjen pengene til forsvarsindustrien til en langt lavere rente.

Spørsmålet som melder seg, er hvor lenge bankene kan drive med denne ulønnsomme virksomheten. Bankene er også avhengige av tillit, og ingen vet om – eller når – russiske småsparere vil løpe til banken og ta ut pengene sine.

– Bankene kan gå om kull. Det kan absolutt skje, sier Becker.

Økte gasspriser som følge av Iran-krigen gir dyrere strøm også i Norge, men analytikere frykter ingen gjentakelse av energikrisen i 2022.

Til Dagens Næringsliv sier kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group at en allerede ser effektene av konfliktene i Midtøsten.

– Gassprisene har økt, og det slår inn i kraftprisene i Sør-Norge. Vi er veldig farget av prisene på kontinentet. Så lenge gassprisene er høye, så vil det også slå inn i det nordiske markedet, sier Rennesund.

Sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insights anslår at strømprisen i Norge ville vært omtrent 20 prosent lavere uten konflikten.

I tillegg til høyere gasspriser påvirkes Sør-Norge av lavere magasinfylling og mindre snø i fjellet enn normalt. Lenger nord er situasjonen en helt annen med lave priser.

– Det er verdt å merke at mens prisene er høye i sør, er de lave i nord. Årsaken til at de er frakoblet kontinentet, er at de har mye innlåst kraft på grunn av mye vann i magasinene og at nettet mellom nord og sør er for svakt, sier Rennesund.

Ingen av analytikerne tror vi står overfor en ny energikrise som i 2022, ettersom Europa en mer variert energiforsyning nå og går en varmere årstid i møte.

Prisen på nordsjøolje har steget mer enn 5 prosent og passert 112 dollar fatet, mens amerikansk lettolje er opp 2,5 prosent i morgenhandelen i Asia.

Et fat nordsjøolje ble omsatt for 112,84 dollar i morgenhandelen i Asia torsdag. Det er en oppgang på 5,1 prosent.

Amerikansk lettolje var opp 2,5 prosent til 98,69 dollar fatet.

Oppgangen henger sammen med økt bekymring rundt situasjonen i Midtøsten, der olje- og gassanlegg er blitt angrepet, og etter nye trusler fra Iran om ytterligere angrep.

Et fartøy er truffet av et prosjektil utenfor kysten av De forente arabiske emirater, nær Hormuzstredet, ifølge britiske myndigheter.

Angrepet har utløst brann om bord, står det i en uttalelse fra det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO) natt til torsdag.

– Fartøyet ble truffet av et ukjent prosjektil, sier UKMTO.

Angrepet skjedde utenfor havnebyen Khor Fakkan i emiratet Fujairah, som ligger ved Omanbukta.

Driften er innstilt på gassanlegget Habshan i De forente arabiske emirater som følge av en nedskutt rakett.

Det kunngjorde myndighetene i Abu Dhabi natt til torsdag.

De oppgir at det dreier seg om to tilfeller av nedfall av vrakrester fra en rakett som ble skutt avskåret på vellykket vis.

Også oljefeltet Bab var mål for rakettangrepet, ifølge Abu Dhabis myndigheter, som oppgir at ingen personer er berørt.

Iranske statlige medier meldte onsdag at landet har sendt ut evakueringsvarsler for flere oljeanlegg i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar, med beskjed om at Iran skulle angripe anleggene «de neste timene».