Nyhetsstudio

«Hjerterått» og «smålig» lyder reaksjoner på at regjeringen vil kutte totalt 655 bistandsmillioner. Særlig oppsikt vekker innsparing for seksualundervisning.

Kuttene i internasjonale bistandsprosjekter skal betale for at det kommer flere ukrainske flyktninger til Norge enn ventet. Ukrainerne sitter også lenger i mottak enn beregnet, noe som gjør det enda dyrere å ta imot dem.

For å dekke inn dette foreslår regjeringen å omprioritere 655 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

– Samtidig som vi tjener rått på krig og konflikt, velter regjeringen regningen for flyktninger i Norge på fattige barn og kampen for menneskerettigheter globalt, sier Bergdis Joelsdottir i Amnesty Norge.

Bistandsbudsjettet samlet holdes på 56,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1 prosent av bruttonasjonalinntekt.

I en tid da krig og kriser står i kø, og bistandsarbeid er under press, er regjeringens nedskjæring internasjonalt særdeles dårlig timing, mener bistandsorganisasjoner og flere opposisjonspartier.

– Likestilling og seksualundervisning under press

– Vi er aller mest sjokkert over at det foreslås kutt i innsatsen for likestilling og seksualitetsundervisning – to saker i kjernen av utviklingsministerens egne satsingsområder. Kan han virkelig stå inne for dette? spør generalsekretær Henriette Westhrin i Redd Barna.

Regjeringen vil kutte 80 millioner kroner i utdanning, inkludert barnefondet Unicefs grunnutdanning og Unescos seksualundervisning. I tillegg foreslås det 40 millioner kroner mindre til likestillingsarbeid ved UN Women, FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling.

Norsk Folkehjelp og Care påpeker at regjeringen har varslet at likestilling og seksuell helse skal prioriteres i bistandsarbeidet, men at det i stedet foreslås innstramming.

Noe av bakteppet for de sterke reaksjonene, er at USA har utvidet sin såkalte «munnkurvpolitikk» innen bistand. Det innebærer at organisasjoner ikke får utføre eller informere om abort, noe som også har ringvirkninger for seksualundervisning og helsetjenester for kvinner mer generelt.

– Dårlig signal

Det haster å gjøre noe med det enorme tilbakeslaget som likestillingsarbeidet i verden nå møter, mener Cares generalsekretær Kaj-Martin Gerogsen. Det poenget deles av Norsk Folkehjelp.

– Presset mot kvinners rettigheter og likestilling er stort globalt. Vi vil påpeke at selv om kuttet er relativt lite, så er det et dårlig signal fra Norge at regjeringen velger å kutte i nettopp denne støtten, sier Rune Dale-Andresen, leder i organisasjonens internasjonale avdeling.

Regjeringen foreslår også å redusere regionbevilling til en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Andre innstramminger er 100 millioner kroner som gjelder tiltak for matsikkerhet og 100 millioner kroner for bærekraftige hav og kampen mot marin forsøpling og fred og forsoningsarbeid.

På bordet

Regjeringens budsjettpartner MDG på Stortinget varsler at bistand blir en viktig sak for dem i budsjettforhandlingene. Når andre land kutter samtidig som behovene øker dramatisk, burde Norge gått motsatt vei og vist lederskap, argumenterer partileder Arild Hermstad ifølge Panorama.

– Det er rett og slett hjerterått av regjeringen å skyve regningen for flyktninger i Norge over på verdens aller fattigste, legger han til.

Rødt reagerer også på praksisen med omdisponering.

– Vi er kritiske til å redusere bistandsbudsjettet. Vi er kritiske til å trikse med bistandsmålene på den måten at man driver og flytter penger rundt på poster, som egentlig er integreringstiltak i Norge, sier finanspolitisk talsperson Mímir Kristjánsson.

Alle dokumentene som Økokrim beslagla i kjelleren til Mona Juul og Terje Rød-Larsen, er fysisk overført til Nasjonalarkivet. Men de er ennå ikke offentliggjort.

Det bekrefter områdedirektør Kjetil Korslien i Nasjonalarkivet overfor Dagbladet. Økokrim fant i februar dokumenter fra fredsprosessen som på 1990-tallet ledet til Oslo-avtalen mellom Israel og Palestina, i ekteparets bod på Frogner. Flere av dokumentene var stemplet «strengt fortrolig» eller «hemmelig».

Ransakingen skjedde i forbindelse med etterforskning av forbindelser til den nå avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Men dokumentene er ikke en del av etterforskningen, og Økokrim overførte beslaget til parets tidligere arbeidsgiver Utenriksdepartementet (UD).

I mars hentet UD og Nasjonalarkivet ut ytterligere fem esker med dokumenter fra kjellerboden. Selv om dokumentene nå er hos Nasjonalarkivet etter å ha blitt gjennomgått av UD, tilhører de fortsatt departementet.

Dokumentene er ennå ikke offentlige, men Korslien sier at UD har avgradert dokumenter i sin første gjennomgang. Nå skal arkivet og departementet ifølge Korslien sammen gjennomgå, sortere og vurdere dokumentene for å avgjøre hva som skal offentliggjøres. En sikkerhetsgradering bortfaller etter 30 år «dersom ikke annet er bestemt», skriver Dagbladet.

Juul og Rød-Larsen er siktet for henholdsvis grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Begge nekter straffskyld for dette.

Det var forsker og historiker Hilde Henriksen Waage som oppdaget at sentrale dokumenter manglet da hun på oppdrag fra UD gjennomgikk arkivmateriale om Oslo-prosessen tidlig på 2000-tallet. Siden har hun etterlyst dem, kritisert hemmeligholdet og krevd større innsyn.

Nato holder denne uka sin første felles militærøvelse med Serbia, 27 år etter at de bombet landet.

Rundt 600 soldater fra Serbia, Italia, Romania og Tyrkia deltar i øvelsen, sammen med militære planleggere og observatører fra flere andre Nato-land, opplyser det serbiske forsvarsdepartementet.

Øvelsen skal pågå fram til 23. mai og er et ledd i Natos partnerskap for fred-program.

Serbia er et av få land på Balkan som ikke er med i Nato, og myndighetene i Beograd har nære bånd til Russland.

En svensk statsborger som satt i nærheten av en person som var smittet av hantavirus på et fly fra Johannesburg, holdes nå isolert, skriver Dagens Nyheter.

– Ved slike tilfeller slår smittevernmyndighetene i berørte land alarm, og vi fikk informasjon om denne personen via Verdens helseorganisasjon (WHO), sier statsepidemiolog Erik Sturegård ved Folkhälsomyndigheten til avisen.

– Alarmen går dersom personen har hatt nærkontakt eller sittet pluss/minus to rader fra den smittede, sier han.

Risikoen for at personen som nå holdes isolert, er smittet, blir bedømt til å være liten.

En annen svensk statsborger, som var om bord i skipet Hondius der smitten først ble oppdaget, holdes også isolert i Sverige.

Samtidig melder italienske helsemyndigheter tirsdag at en italiensk mann er overført til et spesialsykehus for infeksjoner med symptomer på hantavirus. 25-åringen hadde vært i karantene etter å ha reist med et KLM-fly der han satt ved siden av en kvinne som senere døde av en hantavirus-infeksjon, melder det italienske nyhetsbyrået Ansa.

Vikingtidsmuseet på Bygdøy får 135 millioner kroner til rehabilitering i revidert nasjonalbudsjett. Tidligere har direktøren av museet bedt om 200 millioner.

– Nå er byggeprosjektet i gang, så det ville ha ført til store meromkostninger om rehabiliteringen ble utsatt og måtte gjøres på et annet tidspunkt enn nå, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til avisa Uniform.

Tidligere har direktør Aud Tønnessen ved Kulturhistorisk museum sagt at det er nødvendig med 200 millioner kroner ekstra til rehabiliteringen av Vikingtidsmuseet.

Uten disse pengene må museet stenges rett etter åpning, ifølge Tønnessen.

– Jeg så at det er bevilget penger til rehabilitering av eksisterende bygg, og det er Statsbygg som står for rehabiliteringen. Utover det har jeg ikke noe å tilføye akkurat nå, sier Tønnessen til avisa.

Også i revidert nasjonalbudsjett står det at om ikke museet hadde fått mer penger til bygging, måtte det stenge.

Åpningen av det nye Vikingtidsmuseet er utsatt flere ganger. Nå ser det ut som museet skal åpne en gang i november 2027.

I 2022 kuttet regjeringen funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Disse skulle finansieres med eksterne midler, men det har vist seg å bli omtrent tre ganger så dyrt.

Sjødronen som ble funnet utenfor den greske øya Lefkada i forrige uke, var ukrainsk og utgjorde ifølge forsvarsminister Nikos Dendias en trussel for skipsfarten.

Sjødronen ble funnet av greske fiskere torsdag og deretter slept til en havn på Lefkada.

Eksperter fra den greske marinen fastslo at den var ukrainsk og at den var lastet med sprengstoff. Dendias kaller det en «en ekstremt alvorlig sak».

Ukraina har tidligere innrømmet å ha angrepet russiske tankskip i Middelhavet.

I desember hevdet ukrainske myndigheter at et tankskip fra Russlands såkalte skyggeflåte var truffet i et angrep med luftdroner i Middelhavet.

Det er registrert ulvekull under målet for første gang på 11 år i Norge. Antallet ulver fortsetter å falle, noe det har gjort også de siste årene.

I vinter ble det kun påvist ulvevalper i to helnorske revir og tre i grenserevir mot Sverige, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Til sammen er det påvist 55 til 58 ulver innenfor Norges grenser. Mellom 34 og 36 av dem er kun i Norge og 21 eller 22 er i grenserevir.

Det er en nedgang sammenlignet med forrige vinter, da det ble påvist 59 til 66 ulver i Norge. 40 til 47 var kun i Norge, 19 i grenserevir.

– Antall ulver fortsetter dermed å falle, som den har gjort de siste årene, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata i pressemeldingen.

Det nasjonale målet som er satt av Stortinget, er på 4 til 6 årlige ulvekull i Norge og i grenserevir. I Norge er målet på minst 3 ulvekull.

– Det er i vinter dokumentert ulvekull i de to helnorske revirene Disenå og Setten, og i de tre grenserevirene Boksjø, Kynna og Kymmen. Med til sammen 3,5 kull og kun to kull i Norge er antallet under det nasjonale målet, Kindberg.

Nesten alle ulvene er påvist i fylkene i Sørøst-Norge med ulvesone. Kun én er påvist utenfor, denne i Jarfjord i Finnmark.

Registreringene gjennomføres fra 1. oktober til 31. mars i Norge og Sverige. Resultatene fra Norge presenteres i en ny statusrapport laget av Universitetet i Innlandet, på oppdrag fra Rovdata.

Helsevesenet i Ukraina er angrepet over 3000 ganger siden Russlands invasjon i februar 2022, ifølge Leger Uten Grenser.

– Nådeløse og uakseptable angrep som rammer sivile, helsehjelp og kritisk infrastruktur er hverdagen for millioner av mennesker i Ukraina, sier Robin Meldrum i Leger Uten Grenser.

Han leder hjelpeorganisasjonens virksomhet i landet.

I områdene nær fronten er det stadig færre helsearbeidere tilbake. Sykehus som fortsatt er i drift, er under konstant press, og befolkningens tilgang til helsehjelp er redusert.

Leger Uten Grenser har som følge av krigshandlingene måttet evakuere sine medarbeidere fra ni sykehus, og de har også måttet forlate over 40 andre steder der de drev mobile klinikker.

Fire av sykehusene de forlot, ligger nå i ruiner etter russiske angrep.

Helsearbeidere og pasienter har i henhold til krigens folkerett krav på særskilt beskyttelse, men lever med konstant risiko for angrep i Ukraina.

Hittil i år har Verdens helseorganisasjon registrert 186 angrep rettet mot sykehus og andre helseinstitusjoner, og 15 personer er drept og minst 81 er såret i angrepene.

Rundt 12,7 millioner mennesker i Ukraina er ifølge FN avhengig av humanitærhjelp utenfra, og over 9 millioner av dem har behov for helsehjelp.

Stadig flere ukrainere har ifølge Leger Uten Grenser også behov for langvarig rehabilitering, blant annet fysioterapi etter amputasjoner og behandling for posttraumatisk stresslidelse.

Angrepskrigen mot Iran har kostet USA 29 milliarder dollar – 266 milliarder kroner – i militære utgifter, ifølge et anslag fra Pentagon.

I april anslo Pentagon at krigen hadde kostet 25 milliarder dollar, men til tross for våpenhvilen som trådte i kraft 8. april, har utgiftene fortsatt å øke.

Jules Hurst, som fungerer som regnskapsfører i Pentagon, orienterte tirsdag Kongressen og sa at kostnadene øker som følge av behov for reparasjoner, utskiftning av utstyr og driftskostnader.

Iran angrep en rekke amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten under krigen og forårsaket store ødeleggelser flere steder.

Hvordan Pentagon har kommet opp med tallet 29 milliarder dollar, er uklart.

Alt etter seks dagers krigføring anslo Trump-administrasjonen ifølge en sentral kilde at de militære utgiftene hadde passert 11 milliarder dollar, og de amerikanske angrepene fortsatte i over en måned etter dette.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,32 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,54 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 13,08 øre lavere enn tirsdag og 70,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Onsdagens snittpris per kWh er 13,08 øre lavere enn tirsdag og 70,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,15 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 93,7 øre per kWh og snittprisen var 71,4 øre.

Maksprisen onsdag på 1,54 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 66,5 øre lavere enn tirsdag og 61,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,15 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,54 kroner, dekkes 71,3 øre.

Minsteprisen blir på 1,15 kroner per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.