Nyhetsstudio

Et planlagt tokt med russiske bombefly over Norskehavet og Barentshavet utløste eskorte fra «utenlandske jagerfly», ifølge Russlands forsvarsdepartement.

Uttalelsen kom torsdag, ifølge statlige russiske nyhetsbyråer, men det blir ikke opplyst når bombeflyene fløy sitt tokt. Departementet sier heller ikke hvilket eller hvilke land som sendte fly på vingene for å holde et øye med bombeflyene, som i Nato går under betegnelsen Bear (bjørn).

– Russiske Tu-95MS strategiske bombefly og rakettbærere gjennomførte en planlagt flyging over Barentshavet og Norskehavet. På enkelte stadier underveis, ble de langtrekkende bombeflyene eskortert av utenlandske kampfly, heter det fra departementets side.

De sier slike flygninger skjer jevnlig i mange steder i verden og er i tråd med folkeretten. Tidligere denne måneden kritiserte Sør-Korea og Japan tokt med russiske og kinesiske militærfly nær deres territorium, noe som fikk sørkoreanerne og japanerne til å sende jagerfly på vingene.

Norske jagerfly er jevnlig på vingene når Tu-95-fly er på tokt i nærheten av norsk luftrom. De store russiske bombeflyene kan utstyres med atomvåpen.

I en tradisjon som går 70 år tilbake i tid, holder det amerikanske luftforsvaret et øye med nissen og sleden hans på vei til å besøke verdens barn i julen.

Selv om de har holdt øye med den gavmilde gestalten siden 1955, må luftvernkommandoen Norad innrømme at de har begrenset med informasjon om den nøyaktige ruten julenissen velger i et gitt år.

I motsetning til andre som ferdes gjennom luften, er ikke nissen pålagt å levere inn en plan for flyturen. I utgangspunktet vet Norad derfor ikke mer enn at ferden starter på Nordpolen.

– Norad følger nissen, men det er bare julenissen selv som kjenner ruten, så vi kan ikke forutsi når han eventuelt kommer til ditt hus, sier en fremstående Norad-representant i en pressemelding.

Startet med en trykkfeil

I sju tiår har den felles canadisk-amerikanske luftvernkommandoen i Colorado levert bilder og oppdateringer om nissens ferd på julaften. I tillegg har de som hovedoppgave å ha oppsyn med luftforsvaret og utstede varsler knyttet til luftfart og skipsfart.

Nisseovervåkingen startet ved en tilfeldighet og som følge av en trykkfeil. Et varehus i Colorado Springs hadde opprettet en telefonlinje der barn kunne ringe inn for å snakke med julenissen. Men da lokalavisen trykket nummeret, skjedde det en feil, og i stedet var det Norads nummer som kom på trykk.

En forståelsesfull luftvernoffiser svarte på samtalene som kom inn og forsikret de unge innringerne om at julenissen var i luften med slede og reinsdyr, på vei med gaver til snille barn over hele verden.

Følger den røde nesen

Det er for øvrig Rudolfs røde nese som gjør at Norad kan bruke infrarøde satellittsensorer til å følge sledeferden gjennom julenatten.

En av dem som fulgte nissens ferd i år, var president Donald Trump, som på telefon kunne fortelle at nissen var i København, men i ferd med å sette kursen mot USA.

En ukjent feltbok som tilhørte den svenske krigerkongen Karl XII, er funnet i en samling som tilhører universitetsbiblioteket i Göteborg.

Universitetslektor Antoaneta Granberg fant boken ved en tilfeldighet mens hun lette etter dokumenter av interesse for hennes eget forskningsområde, skriver Göteborgs-Posten. Granberg, som spesialiserer seg på slaviske språk, fant feltboken i en samling som ble donert til universitetsbiblioteket i 1967.

– Min første reaksjon er at denne er nok godt kjent, at det bare er jeg som ikke kjenner til den. Men feltboken er helt ukjent, og ingen visste at den fantes, sier hun til avisen.

Boken er innbundet i skinn, med forgylt skrift på ryggen, og flere av kapitlene er signert den svenske monarken. Den strekker seg fra sommeren 1707 og fram til høsten 1717. Ett år senere ble Karl XII skutt og drept under beleiringen av Fredriksten festning i Halden.

Deler av den 268 sider lange boken er skrevet før slaget i ukrainske Poltava i 1709, det viktigste slaget i den store nordiske krigen. Svenskenes nederlag mot Russland og tsar Peter den store markerte begynnelsen på slutten for Sveriges tid som en europeisk stormakt.

Meteorologisk institutt har julaften oppdatert sitt farevarsel om nedbør for Nord-Norge. Det er stor fare for snøskred.

De store nedbørsmengdene i Nord-Norge fortsetter og fører til økt fare for snøskred. Det er julaften utstedt rødt farevarsel om snøskred flere steder, noe som er den høyeste og mest alvorlige graderingen.

Flere store skred vil løsne av seg selv på dagen på grunn av mildvær, svært mye nedbør og mye vind, heter det i varselet for Nord-Troms, Lyngen og Indre Troms for første juledag.

I de øvrige delene av Troms, samt på Helgeland og i Vest-Finnmark er snøskredvarselet på oransje nivå, altså nest mest alvorlig.

Nedbøren fortsetter

Farevarselet om regn vil holde seg på gult nivå for Nordland, Troms og Vest-Finnmark. Området omfattet av oransje varsel, er uendret, heter det.

Det kan komme mellom 40 og 90 millimeter nedbør på 24 timer i kombinasjon med kuling og periodevis liten storm fra vest. Nedbøren vil komme som regn også i fjellet, heter det videre.

I løpet av den siste delen av julaften og første juledag blir det svært mye regn i deler av Ofoten og Salten, enkelte steder 70 millimeter på 12 timer.

Konsekvensene blir vanskelige kjøreforhold på grunn av overvann og fare for vannplaning. Veier kan bli stengt, og det kan være mye vann i veibanen, særlig ved bekke- og elveløp.

Mange reiser kan få lengre reisetid, og farevarselet innebærer også at veibanen kan bli dekket av våt is.

Snø i Sør-Norge også

Torsdag og fredag skal det snø mye i høyden også i Sør-Norge. Jo høyere og kaldere, jo mer ustabil kan snøen være – og dermed blir det økt fare for snøskred også i deler av Sør-Norge.

På de høyeste toppene over mildværsgrensa vil det kunne løsne store tørre flakskred av seg selv. I mellomhøyder vil regn kunne svekke vedvarende svake lag i snødekket, og store, våte flakskred kan forekomme.

I lavlandet og der mildvær og regn tærer mest på snødekket, vil det løsne våte løssnøskred. Unngå skredterreng, heter det i farevarselet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 72,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 79,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn onsdag og 44,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 67,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,5 kroner per kWh og snittprisen var 1,29 kroner.

Maksprisen torsdag på 79,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,2 øre lavere enn onsdag og 48,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,21 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 79,2 øre, dekkes 3,8 øre.

Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,9 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 11,1 øre lavere enn onsdag og 0,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 11,9 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 71,03 øre per kWh og snittprisen var 58,03 øre.

Maksprisen torsdag på 11,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 8,2 øre lavere enn onsdag og 5,03 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 29,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -3,02 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 42,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 44,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 2,6 øre høyere enn onsdag og 33,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 40,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 83,7 øre per kWh og snittprisen var 74,05 øre.

Maksprisen torsdag på 44,6 øre per kWh er mellom klokken 23 og 00. Den er 3,6 øre lavere enn onsdag og 29,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 78,1 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 40,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 87,3 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,03 øre lavere enn onsdag og 39,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 63,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,5 kroner per kWh og snittprisen var 1,29 kroner.

Maksprisen torsdag på 87,3 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 16 og 17. Den er 2,4 øre lavere enn onsdag og 49,02 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,31 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 87,3 øre, dekkes 11,07 øre.

Minsteprisen blir på 63,1 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 74,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 84,3 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 46,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,5 kroner per kWh og snittprisen var 1,29 kroner.

Maksprisen torsdag på 84,3 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 3,3 øre lavere enn onsdag og 49,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,27 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,3 øre, dekkes 8,4 øre.

Minsteprisen blir på 66,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 87,3 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 84,3 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 44,6 øre, i Nord-Norge blir den 11,9 øre, og i Vest-Norge blir den 79,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,31 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på -3,02 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,6 øre, Sørvest-Norge 63,1 øre, Midt-Norge 40,5 øre og Vest-Norge 67,1 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 89,7 øre per kWh og 10,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 38,2 øre per kWh og 3,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.