Nyhetsstudio

En ankedomstol i USA har gitt president Donald Trump medhold i hans forsøk på å beholde nasjonalgarden i Washington.

Domstolen har satt på pause en kjennelse fra en føderal distriktsdomstol som beordret Trump-administrasjonen til å kalle tilbake nasjonalgarden fra gatene i den amerikanske hovedstaden innen 11. desember.

Det kommer fram i rettsdokumenter som ble offentliggjort torsdag.

Ankedomstolens kjennelse, som ikke er en endelig dom, gjør det mulig for Trump å fortsette utplassering han startet i sommer, og som han har trappet opp etter at to soldater ble skutt i nærheten av Det hvite hus 26. november. Den ene soldaten døde, mens den andre ble hardt såret.

Over 2000 nasjonalgardister har vært utplassert i Washington siden august som en del av presidentens omstridte innsats mot innvandring og kriminalitet rettet mot demokratisk styrte byer.

Et sett med blodprøver er stjålet fra en budbil som skulle frakte prøvene til Oslo universitetssykehus (OUS). Rundt 50 pasienter kan være berørt, anslår sykehuset.

– Prøvene som skulle leveres til OUS, er dermed kommet på avveie, sier klinikkleder Andreas Matussek ved klinikk for laboratoriemedisin ved OUS til VG.

– Dette gjelder i all hovedsak blodprøver, og det er selvsagt en alvorlig sak.

Det er fortsatt ukjent hva som har skjedd, men sykehuset har anmeldt forholdet.

– Klinikk for laboratoriemedisin forsøker nå å kartlegge hvilke prøver som er berørt og vil ta direkte kontakt med aktuelle rekvirenter for videre oppfølging av pasienter som blir rammet av hendelsen, sier Matussek, som anslår at det er snakk om rundt 50 berørte pasienter.

Sanksjoner mot russiske oljeselskaper har ført til at Serbias eneste oljeraffineri ikke har kunnet motta råolje siden oktober. Nå er det helt stengt.

Oljeselskapet Nis har russisk eierskap og ble dermed omfattet av de opptrappede sanksjonene mot russisk oljeindustri fra amerikansk hold. USA krever at de russiske aksjonærene trekker seg helt ut, noe som har vist seg å være vanskelig å få til.

Dermed har ikke raffineriet, som leverer 80 prosent av Serbias bensin og drivstoff, mottatt råolje siden 9. oktober. Tirsdag måtte det stenge dørene helt. Serbiske økonomer frykter nå at det kan gå hardt utover landets økonomi, og at selv en kortvarig stenging kan få ringvirkninger i flere år.

Serbia har økt importen av råolje kraftig de siste dagene, men dette er ikke holdbart på sikt. Og problemet er at dersom man fortsatt handler med de russiske aksjonærene, risikerer den serbiske sentralbanken å bli utestengt fra hele det amerikanske finansmarkedet – en katastrofe for landets økonomi.

En god nyhet for serberne er at USA har suspendert noen av sanksjonene mot det russiske oljeselskapet Lukoil, som sammen med Nis drifter 112 av Serbias bensinstasjoner.

Coop tilbakekaller Coop Snurris 8-pack med best før-dato 19. september 2027. Årsaken er større mengder melk enn det som er opplyst.

– Coop Snurris er saftis merket med «kan inneholde spor av melk». men på grunn av en produksjonsfeil kan enkelte pakker inneholde større mengder melk enn som er deklarer, skriver Coop i en pressemelding.

Det er snakk om produkter med holdbarhetsdato 19.09.2027 og batchnummer 2622510568.

– Udeklarert innhold av melk kan medføre alvorlig helsefare for personer med allergi for melk, heter det videre i pressemeldingen.

Forbrukere med melkeallergi oppfordres til å kaste produktet eller levere det tilbake til butikk. Personer uten melkeallergi kan imidlertid spise produktet.

Produktet selges i Coop-butikker rundt om i hele landet og fjernes nå fra fryserne.

Nato integrerer denne uka alle de nordiske landene i Joint Force Command Norfolk (JFCNF) i USA.

JFCNF er underlagt Allied Command Operations (Aco), en av to overkommandoer i Natos militære kommandostruktur.

– Integreringen av de nordiske landene er et forsøk på å styrke transatlantisk sikkerhet og alliansens posisjon i det høye nord, opplyser Acos øverstkommanderende, den amerikanske generalen Alexus Grynkewich.

Under den nye kommandostrukturen vil alle de nordiske landene bli integrert i hovedkvarteret som holder til i den amerikanske havnebyen Norfolk i Virginia. Det er rettet mot forsvar av Nord-Atlanteren, mens hovedkvarteret i Brunssum i Nederland har ansvaret for Natos nordøstlige flanke.

– Når våre motstandere rundt om i verden samordner seg, er det avgjørende at vi styrker det euroatlantiske området og styrker vår posisjon i det høye nord, sier Grynkewich.

– Norfolk er den strategiske broen mellom Nord-Amerika og Europa, sier han.

Norfolk-kommandoen har ansvaret for Arktis, Danmark, Finland, Grønland, Island, Norge, Sverige og Storbritannia.

Fredag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,82 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 95,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 92,7 øre, i Midt-Norge blir den 1,48 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,0023 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 33,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 83,5 øre, Sørvest-Norge 85,8 øre, Midt-Norge 77,5 øre og Vest-Norge 80,8 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 33,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og 6,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Rikshospitalet i Oslo var torsdag en kort stund rammet av strømproblemer. Klokken 13 har sykehuset stabil strømforsyning og er tilbake i normal drift.

Det bekrefter spesialrådgiver Anders Bejer ved Rikshospitalet overfor Dagbladet.

Det var Aftenposten som først meldte om strømproblemene.

– Rikshospitalet har ikke normal strømforsyning. Nødprosedyrer er iverksatt. Operasjoner er utsatt. Vi jobber for å løse problemet. Årsak er ukjent, sa Bejer til avisen i 12.45-tiden.

Sykehuset økte ikke beredskapen, men beredskapsstaben fulgte situasjonen nøye.

Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, har over 25.000 ansatte.

Det foregår for tiden omfattende byggearbeid på og rundt sykehuset.

Senterpartiets gjennomslag i budsjettforhandlingene for avgiftskutt på bensin og diesel gjør at dieselbilister sparer 600 kroner – én liten tank i året.

Et av Senterpartiets viktigste mål i budsjettforhandlingene var få stanset avgiftsøkningen på bensin og diesel, opplyser P4.

I regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått å øke bensin- og dieselavgiftene med henholdsvis 80 og 117,5 øre per liter.

Beregninger fra Opplysningsrådet for veitrafikken og Naf viser at hvis du kjører dieselbil, har Senterpartiet spart deg for rundt 600 kroner neste år. Bensinbilister sparer 450 kroner.

Tallene er regnet ut fra gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler, som var 112.015 km i 2024.

Det betyr at Senterpartiets gjennomslag i praksis tilsvarer litt under en gratis tank i året.

De 600 kronene betyr mye, mener stortingsrepresentant Maren Grøthe for Senterpartiet.

– Det er en innsparing for mange. Jeg tror dette er penger som er avgjørende for en del i hverdagen.

Sverige har gått forbi Norge i det britiske tidsskriftet The Observers liste over KI-utviklingen i verden.

93 land er med på den rangerte listen til The Observer.

Norge havner på 20. plass – en plass bak Sverige på 19. plass og to plasser bak Danmark på 18. plass.

Finland er best i Norden på 15. plass, mens Island havner bak Norge på 30. plass.

Overordnet blir landene målt på gjennomføring, innovasjon og investering som igjen deles opp i ni kategorier: Talent, infrastruktur, driftsmiljø, research, utvikling, styringsstrategi, kommersielt økosystem, omfang og intensitet.

Helt øverst troner USA, som til sammen scorer høyest innenfor de ni kategoriene.

Norge scorer best innenfor kategorien driftsmiljø, der vi rangeres på fjerdeplass.

Facebook-eier Meta skal undersøkes for begrensninger på KI-leverandører, og om dette bryter med EUs konkurranselovgivning.

EU-kommisjonen sier de er bekymret for om Meta forhindrer konkurrerende KI-leverandører fra å kunne tilby sine tjenester gjennom meldingstjenesten WhatsApp.

– Vi må sikre at europeiske borgere og bedrifter kan dra full nytte av denne teknologiske revolusjonen, og vi må handle for å hindre dominerende digitale aktører i å misbruke sin makt til å presse ut innovative konkurrenter, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.

Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke WhatsApp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.