Nyhetsstudio

Fem europeere, blant dem tidligere EU-kommissær Thierry Breton, blir nektet visum til USA og anklages for forsøk på å sensurere amerikanske teknologiselskaper.

USA omtaler de fem som «radikale aktivister» og anklager dem for å ha forsøkt å påvirke teknologiselskapene til å sensurere eller hindre spredning av amerikanske standpunkter.

Flere av europeerne jobber for organisasjoner som har som mål å motarbeide desinformasjon. En av dem er altså Thierry Breton, som var kommissær for EUs indre marked fram til i fjor høst.

– Er McCarthys heksejakt tilbake, skriver han på X, en referanse til den politiske forfølgelsen av kommunister – eller mistenkte kommunister – i USA på 1950-tallet.

Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio skriver på samme plattform at «ideologier i Europa altfor lenge har drevet organiserte forsøk på å tvinge amerikanske plattformer til å straffe amerikanske synspunkter som de ikke liker»

Rubios departement beskriver Breton som hjernen bak EUs lov om digitale tjenester. Den innebærer blant annet krav om moderering av innhold på store sosiale medieplattformer som er aktive i Europa.

De andre som nektes innreise, er Imram Ahmed, som leder en tankesmie som vil hindre hat på nettet, Josephine Ballon og Anna-Lena von Hodenberg i den tyske organisasjonen Hateaid og Clare Melford, som leder organisasjonen Global Disinformation Index.

Militærjuntaen i Guinea-Bissau sier den har løslatt seks opposisjonspolitikere som har sittet fengslet siden kuppet i slutten av november.

De seks som er løslatt, er nære samarbeidspartnere av Domingos Simoes Pereira, som leder partiet PAIGC, som ledet landet til uavhengighet i 1974. Pereira har sittet fengslet siden kuppet.

Løslatelsen er et «tegn på velvilje og et kompromiss for å vende tilbake til en konstitusjonell normal og respektere internasjonale rettigheter», skriver juntaledelsen i en uttalelse som nyhetsbyrået AFP har sett.

Hæren tok makten i det vestafrikanske landet 26. november etter å ha avsatt president Umaro Sissoco Embaló få dager etter presidentvalget. Militæret satte valgprosessen til side og kunngjorde at den vil ta kontroll over landet i ett år.

Embalo rømte landet etter å ha sitte fengslet en kort periode, mens opposisjonskandidaten Fernando Dias søkte tilflukt i Nigerias ambassade, der han ble innvilget asyl.

Den vestafrikanske organisasjonen Ecowas har truet med «målrettede sanksjoner» mot enhver som hindrer en overgang tilbake til sivilt styre etter kuppet.

Siden Guinea-Bissau oppnådde uavhengighet fra kolonimakten Portugal i 1974, har landet vært gjennom en rekke forsøk på opprør og fire kupp før militæret grep makten i november.

Minst to personer mistet livet i en kraftig eksplosjon på et sykehjem like utenfor Philadelphia tirsdag ettermiddag, opplyser guvernør Josh Shapiro.

Myndighetene sier det deler av bygningen kollapset og at folk ble sperret inne som følge av eksplosjonen, som sendte store flammer ut av bygget.

Eksplosjonen i Bristol kommune skjedde litt etter klokken 14, samtidig som teknikere var på stedet for å søke etter en mulig gasslekkasje. Flere timer etter ulykken, er ikke årsaken til eksplosjonen fastsatt, og antall skadede og omkomne er ikke endelig avklart.

Guvernør Shapiro opplyste på en pressekonferanse flere timer etter eksplosjonen at minst to mennesker hadde mistet livet.

Sykehjemmet, som ligger rundt 30 kilometer nordøst for Philadelphia, har 174 sengeplasser.

Fem pakistanske politifolk ble drept i et kombinert bombe- og skyteangrep mot bilen deres nordvest i landet, opplyser politiet.

Islamistgruppen Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP) – også kjent som Pakistansk Taliban – sa senere at de sto bak angrepet. Gruppen har drevet en væpnet kamp mot den pakistanske staten i nærmere 20 år.

Provinspolitiet sier en av deres biler var mål for en hjemmelaget veibombe, og at angriperne deretter begynte å skyte. Fire politifolk og sjåføren deres ble drept. Senere opplyser politiet at sikkerhetsstyrker har drept åtte militante som var involvert i angrepet, som skjedde i en del av provinsen Pakhtunkhwa som hittil i stor grad har vært forskånet for militante angrep.

Statsminister Shehbaz Sharif fordømmer angrepet og sier politiet alltid har spilte en rolle i første rekke i krigen mot terror.

Pakistan sliter med en oppblussing av militant vold og et sammenbrudd i forholdet til nabolandet Afghanistan. Pakistanske myndigheter mener de militante gruppenes fremgang blant annet skyldes at de oppholder seg på afghansk jord mens de planlegger angrepene sine. Afghanistan avviser anklagene og sier Pakistans sikkerhet er et internt problem.

På vei inn i julehøytiden endte S&P 500-indeksen i New York på en toppnotering lille julaften. Det ble også satt ny prisrekord for gull.

For første gang passerte gullprisen 4500 dollar per unse i den asiatiske handelen onsdag morgen og nådde en midlertidig topp på 4519,78 dollar. Det tilsvarer 1599 kroner per gram med dagens kurs. Oppgangen forklares blant annet med forventninger om rentekutt i USA, samt den tilspissede situasjonen mellom USA og Venezuela.

Tirsdag ble også fjerde dag på rad med oppgang for den bredt anlagte S&P-indeksen, som steg med 0,5 prosent. Dow Jones-indeksen og den teknologitunge Nasdaq-børsen gikk også i pluss lille julaften, med henholdsvis 0,2 og 0,6 prosent.

KI-gigantene Nvidia og Broadcom bidro til oppgangen med en kursvekst på henholdsvis 3 og 2,3 prosent nest siste handelsdag før de amerikanske børsene tar pause første juledag.

I tillegg ble det tirsdag lagt fram statistikk som viste at USAs økonomi vokser betydelige raskere enn ventet. I tredje kvartal tilsvarte økningen en årlig vekstrate på 4,3 prosent, det høyeste nivået på to år.

Den raske veksten reduserer imidlertid sjansen for et rentekutt i januar. Men når Jerome Powells åremål som sentralbanksjef går ut i mai, har president Donald Trump lovet å ansette en mer kuttvennlig etterfølger.

– Jeg vil at min nye sentralbanksjef kutter renten når markedet går bra. Den som ikke er enig med meg, kommer aldri til å bli sentralbanksjef, skrev Trump i sosiale medier tirsdag.

USAs øverste domstol har satt foten ned for president Donald Trumps planer om å sette inn nasjonalgarden i Chicago.

Tirsdagens kjennelse opprettholder en beslutning i en lavere domstol som midlertidig stanset den planlagte utplasseringen av soldater i storbyen i Midtvesten.

– På dette tidlige stadiet har ikke regjeringen klart å peke på en rettskilde som hjemler bruken av militæret til å håndheve loven i delstaten Illinois, heter det i vedtaket fra høyesterett.

Flertallet av USAs ni høyesterettsdommere er konservative, men det var bare et mindretall på tre – Samuel Alito, Clarence Thomas og Neil Gorsuch – som tok dissens da bruken av nasjonalgarden ble blokkert

Trump har tidligere i år sendt nasjonalgarden inn i tre demokrat-styrte byer – Los Angeles, Washington og Memphis – men forsøkene på å gjøre det samme i Chicago og Portland har støtt på hindringer i rettsvesenet.

Frankrikes nasjonalforsamling har som ventet gjort et hastevedtak for å sikre driften av statsapparatet over nyttår tross manglende budsjettenighet.

Statsminister Sébastien Lecornu la fram forslaget mandag kveld etter at de to kamrene i nasjonalforsamlingen ikke klarte å komme i mål med et budsjettkompromiss før helgen. Det er uenighet om både skatteøkninger og utgiftskutt, og Frankrike står dermed foreløpig uten noe budsjett for neste år.

Tirsdagens enstemmige vedtak sikrer imidlertid at landet unngår en nedstengning av statsappratet. Hastevedtaket gir også et lite pusterom og mulighet for fortsatte forhandlinger om et budsjettkompromiss.

Myndighetene kan dermed både kreve inn skatter og avgifter og betale statens løpende utgifter i det som i praksis er en midlertidig forlengelse av statsbudsjettet for inneværende år.

– Det tillater oss å drive offentlige tjenester og kreve inn skatter også etter 1. januar, sier Lecornu etter at det franske senatet godkjente nødløsningen.

Både investorer og kredittvurderingsbyråene følger nøye med på Frankrikes økonomi. Lecornu sliter med å få ned budsjettunderskuddet, som er på 5,4 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), det største blant de 20 eurolandene.

Staten mente at fastlege Halvard Martin Aag undersøkte enkelte pasienter for lenge og krevde at han betalte tilbake over 1,2 millioner kroner i refusjon.

Aag fikk støtte fra Legeforeningen og gikk til sak mot Staten. I Oslo tingrett vant han en nesten full seier.

Legeforeningen førte saken for Aag og mener dommen er en viktig anerkjennelse av både hans faglige vurderinger og fastlegers medisinske skjønn, skriver de i en pressemelding.

Oslo tingrett kom til at Helfo og klageorganet Helseklage har stilt for detaljerte krav til dokumentasjon og dermed utfordret legens faglige vurderinger.

En stor del av saken gjaldt bruk av tidstakster ved konsultasjoner. Myndighetene mente at Aag ikke hadde dokumentert tidsbruken per pasient tilstrekkelig i refusjonskravene til Helfo.

15 minutter for lenge

I dommen fra tingretten gikk dommerne inn i detaljene i flere av pasientbehandlingene som saken dreier seg om. Fastlegen hadde i et tilfelle brukt over 35 minutter på å undersøke en pasient, blant annet med ultralyd.

Helfo mente at fastlegen kunne bruke over 20 minutter, siden han undersøkte pasienten grundig, men ikke over 35 minutter. Den erfarne legen som retten oppnevnte som sakkyndig, mente at det var medisinsk indikasjon for en ultralydundersøkelse av denne pasienten og at konsultasjonen dermed ble over 35 minutter. Retten var enig.

Saken dreide seg om 17 enkeltregninger. Aag fikk medhold for 12 av regningene, altså litt over to tredeler. Tyngdepunktet i saken, mener retten, var bruk av tidstakst. Der fikk Aag medhold for 8 av 9 regninger.

Full erstatning

– Retten finner etter en samlet vurdering at Aag må anses for å ha vunnet saken i det vesentlige. Retten finner derfor at Aag har krav på full erstatning for sine sakskostnad, heter det i dommen.

– Dette er en viktig dom. Retten tydeliggjør at Helfos kontroll må skje innenfor klare rettslige rammer, og at legers medisinske skjønn og faglige vurderinger ikke kan settes til side gjennom urimelig detaljerte dokumentasjonskrav. Det gir en nødvendig avklaring for fastleger over hele landet, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

For Aag har saken vært en stor belastning over lang tid.

– Jeg er lettet og takknemlig for at retten har sett saken slik den faktisk er. Prosessen har vært krevende, og jeg håper dommen kan bidra til større trygghet og forutsigbarhet for fastleger som gjør jobben sin i tråd med fag og regelverk, sier han i pressemeldingen.

Alle de åtte om bord mistet livet da flyet til Libyas forsvarssjef Muhammad Ali Ahmad al-Haddad styrtet rett etter avgang fra Tyrkias hovedstad Ankara tirsdag.

Libyas statsminister Abdul Hamid Dbeibah sier til flere nyhetsbyråer at han har mottatt nyheten om al-Haddads død. Forsvarssjefen var på vei hjem fra møter med tyrkiske tjenestemenn da ulykken skjedde.

I tillegg til al-Haddad var det fire offiserer og en besetning om bord i flyet, et Dassault Falcon 50 privatfly. Det var ingen overlevende etter ulykken, som skyldtes teknisk svikt, ifølge libyske tjenestemenn.

All kommunikasjon ble brutt etter at flyet tok av fra Ankaras Esenboğa-flyplass. Et nødanrop ble gjort da flyet var over Haymana, drøyt sju mil sør for Ankara, men flygeledelsen kunne deretter ikke etablere noen kontakt.

Senere meddelte Tyrkias innenriksminister Ali Yerlikaya at vrakrester etter flyet var funnet.

Flere tyrkiske TV-kanaler viser bilder av en eksplosjon fra området der flyet befant seg ved nødanropet.

Et russisk angrep kan få hele det indre stråleskjoldet ved Tsjernobyl til å kollapse, ifølge direktøren for det nedlagte atomkraftverket.

– Hvis et missil eller en drone treffer det direkte, eller til og med faller et sted i nærheten, for eksempel et Iskander-missil Gud forby, vil det forårsake et minijordskjelv i området, sier Serhij Tarakanov, generaldirektør for atomkraftverket i Tsjernobyl, til AFP.

– Ingen kan garantere at beskyttelsesanlegget vil stå igjen etter det. Det er den største trusselen, sa han om sarkofagen av stål og betong som omgir reaktorkjernen.

Det er andre gang på kort tid at det rapporteres om bekymringer for atomkraftverket Tsjernobyl evne til å hindre lekkasje av radioaktivt materiale.

I begynnelsen av desember sa Rafael Grossi, sjef for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), at den ytre beskyttelseskonstruksjonen er skadet og trenger omfattende restaurering.