Nyhetsstudio

Nok en gang har regjeringen bommet grovt på anslaget for boliginvesteringene. Det store oppsvinget i boligbyggingen lar fortsatt vente på seg.

– Høyere inflasjon og renter gjør at oppgangen i boliginvesteringene nå anslås svakere enn i nasjonalbudsjettet, skriver regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett.

I statsbudsjettet for i år ventet regjeringen oppgang i boliginvesteringene på 11,7 prosent. Anslaget ble kritisert for å være for ambisiøst, og det har nå vist seg å stemme.

I revidert budsjett er anslaget for veksten i boliginvesteringene for i år nedjustert til 3,2 prosent. Det er nesten bare en firedel av hva de ventet.

Lar vente på seg

Også neste år nedjusteres anslagene. Regjeringen trodde opprinnelig at boliginvesteringene ville øke med 11,9 prosent neste år, men dette er nå nedjustert til 4,8 prosent.

– Boliginvesteringene har lenge vært ventet å ta seg opp etter det kraftige fallet i 2023 og 2024. Boliginvesteringene falt fra 2024 til 2025, men i fjorårets tre siste kvartaler var veksten fra kvartalet før positiv, skriver regjeringen.

De understreker at nye tall fra nasjonalregnskapet i fjor viser at fallet de siste årene samlet sett faktisk er mindre enn de har lagt til grunn tidligere.

– Boliginvesteringene ventes å ta seg opp i år og neste år, drevet av økte husholdningsinntekter. Det er i tråd med signalene fra boligbyggerne i Norges Banks regionale nettverk i mars, hvor de ventet økt aktivitet gjennom første halvår, skriver regjeringen i det reviderte budsjettet.

Bommet i fjor også

Regjeringen har lovet å igangsette byggingen av 130.000 nye boliger innen 2030.

Også i fjor bommet regjeringen grovt på anslaget sitt for boliginvesteringene. I statsbudsjettet for i fjor forventet regjeringen en vekst på 12,1 prosent, men de nedjusterte dette til 6,5 prosent i revidert budsjett i mai.

– Vi tror fortsatt det kommer. Vi tror på en økning, men litt lenger fram i tid, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at statsministeren deltar mer internasjonalt. Regjeringen setter av 10 millioner kroner ekstra til dette.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt setter krav til statsministerens tilstedeværelse, heter det.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen mener også at det er behov for tre nye årsverk ved Statsministerens kontor på grunn av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, ifølge regjeringens reviderte budsjett.

– Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt og at regjeringen behandler flere saker knyttet til nasjonal sikkerhet, er det nødvendig å styrke kapasiteten på Statsministerens kontor med tre årsverk, heter det i budsjettdokumentet.

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier Ap-regjeringens budsjettrevisjon er ansvarlig og oppfordrer dem til å holde igjen i forhandlingene med samarbeidspartier.

– Revidert nasjonalbudsjett bør være en arena for mindre og nødvendige korreksjoner, og i det store og hele har regjeringen levert en ansvarlig budsjettrevisjon. Det er viktig at regjeringen holder igjen på pengebruken i forhandlingene og ikke sier ja til forslag som kan ramme norsk næringsliv, sier Almlid.

3,5 til 4 milliarder kroner ekstra settes av til kommunene og fylkeskommunene til neste år. KS hadde forventet mer. – Dette er ikke mye å rope hurra for.

Det sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom øker med en halv til en milliard kroner, justert for demografiske endringer. Samtidig justeres anslaget for kommunesektorens handlingsrom i 2026 opp med en halv milliard kroner.

– Det betyr mellom 88 og 177 kroner ekstra per innbygger. Det er klart at det fortsatt blir krevende for kommunesektoren. Vi står i historisk store omstillinger, og mange sliter med å levere viktige tjenester. Dette budsjettopplegget endrer ikke det bildet, sier Helgesen.

Hun ser til Stortinget for en styrking av kommuneøkonomien og understreker at denne må komme i form av frie inntekter.

Det er fortsatt et gap mellom de oppgavene og kravene kommunene og fylkeskommunene møter, og det handlingsrommet de får til gjennomføringen, mener Helgesen.

Selv om bevilgningene til kommunene har økt med flere milliarder, er økonomien likevel ikke friskmeldt. I fjor endte sektoren samlet med overskudd, men en viktig forklaring er at det ble kuttet betydelig blant annet i vikarbruk, overtid og investeringer, påpeker Helgesen.

– Likevel gikk hver tredje kommune i minus. Mange har brukt opp sparepengene, og mange drifter med tung gjeldsbyrde, sier hun.

Regjeringen foreslår å bevilge 22 millioner kroner til Epstein-kommisjonens driftsutgifter i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Ifølge budsjettdokumentene skal midlene dekke kommisjonens oppstartskostnader og forventede aktiviteter i 2026.

Altinget antyder at det kan bli Norges dyreste kommisjon. Til sammenligning kostet Koronakommisjonen 37,8 millioner kroner totalt, og Domstolkommisjonen kostet 22,6 millioner kroner, mens Epstein-kommisjonen altså koster 22 millioner kroner – bare i år.

Kommisjonen ble opprettet 14. april og hadde sitt første møte 5. mai. Midlene kan også brukes til å engasjere ekstern bistand.

Skipstunnelen på Stad blir skrinlagt i revidert nasjonalbudsjett. – Dette er et prosjekt med veldig lav nytte, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Jeg forstår at noen er skuffet at mange gjerne ville at det prosjektet skulle gjennomføres. Men vår vurdering er at i en tid der vi må bruke mye mer penger på helse og omsorg, fordi vi blir flere eldre, der vi må øke bevilgningene betydelig til forsvar, så er det viktig at vi bruker pengene der de gir mest nytte, sier Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Stortinget vedtok bygging av tunnelen i 2021 med forventninger om at prisen ikke burde passere 5 milliarder kroner. Det nyeste anslaget fra Kystverket er på 8,6 milliarder kroner. Ideen med tunnelen er å gjøre det sikrere å passere det værutsatte farvannet utenfor Stad.

– Dette er et prosjekt med veldig lav nytte. Det er relativt få som ville bruke den skipstunnelen, sier finansministeren.

LO forventer at de rødgrønne partiene overholder budsjettavtalen og kommer sammen for å finne gode løsninger i revidert budsjett.

LO mener regjeringens reviderte budsjett legger opp til en økonomisk politikk som bidrar til trygghet, men Arbeiderpartiets samarbeidspartnere er ikke like fornøyd.

Rødt kaller budsjettet for grått og gnient, mens Senterpartiet krever flere tiltak for å lette folks hverdag. I tillegg må Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV blidgjøres. Nå maner LO de rødgrønne partiene til samarbeid.

– LO mener det beste for arbeidsfolk er forutsigbarhet og fortsatt rødgrønn politikk. Nå forventer vi at de rødgrønne partiene overholder budsjettavtalen for året og finner sammen til gode løsninger i revidert budsjett, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

– Vi trenger ikke politiske omkamper, det vi trenger er samarbeidsvilje og at de prioriterer helheten, sier LO-lederen.

Regjeringen foreslår en øvre kostnadsramme på 630 millioner kroner til flomsikring av Nesbyen sentrum, som ble hardt rammet av ekstremværet Hans i 2023.

I statsbudsjettet for 2026 ble flomsikringen anslått til 300 millioner kroner. I revidert nasjonalbudsjett er den øvre kostnadsrammen for gjennomføring av sikringsarbeidet satt til 630 millioner kroner, opplyser Energidepartementet i en pressemelding.

Årsaken er ny kunnskap og grundigere kostnadsberegninger som gjør at kostnadsanslaget er økt med 160 millioner kroner, ifølge Energidepartementet. I tillegg til den øvre kostnadsrammen har regjeringen satt en styringsramme på 460 millioner kroner.

Sikringstiltakene skal beskytte Nesbyen fra elvene Hallingdalselva og Rukkedøla og bestå blant annet av flomvoller, pumpestasjoner og erosjonssikring.

Sikringsarbeidet er ventet å pågå fram til 2030.

Norge tas inn i EUs nye program for europeisk forsvarsindustri (EDIP) gjennom midler i revidert nasjonalbudsjett, melder Forsvarsdepartementet.

– Det er første gang regjeringen setter av penger til å være med i EDIP. Norsk deltakelse i programmet er et viktig ledd i regjeringens arbeid for å styrke ukrainsk tilgang på kritisk forsvarsmateriell, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen setter av 29 millioner euro, eller rundt 315 millioner kroner, i revidert nasjonalbudsjett til dette.

Pengene, som tas fra Nansen-programmet, dekker medlemskontingenten for EDIP i perioden 2026–2028. At Norge går inn i EDIP betyr at forsvarsindustrien her til lands kan konkurrere om å få midler fra programmet, skriver departementet.

EDIP fikk grønt lys for iverksettelse i fjor høst og samler satsingen på forsvarsindustrien i unionen.

Budsjettpartner Senterpartiet krever flere tiltak for å lette folks hverdag, sier forhandlingsleder Bjørn Arild Gram. Rødt sier samarbeidet legger opp til konflikter i forhandlingene.

– Senterpartiet har ikke et øre å gi i avgiftsøkninger. I forhandlingene kommer vi til å kjempe for tiltak som hjelper folk med hverdagsøkonomien, sikrer næringslivet og trygger viktige velferdstjenester som skole, barnehage og eldreomsorg, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram til NTB.

– Regjeringen tar inn langt mer skatter og avgifter enn beregnet i statsbudsjettet. Samtidig er de ikke villig til å bruke mer penger for å lette hverdagen for folk og bedrifter, sier Gram.

Kaller norgespris lapping

Han skal lede forhandlingene fra Senterpartiets side når de skal forhandle om budsjettet med Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt.

Gram sier det bare skulle mangle med norgespris på strøm. Regjeringen foreslår å bevilge 10 milliarder ekstra til strømstøtteordningene.

– Men det er uheldig at man må bruke ytterligere 10 milliarder kroner for å lappe på et kraftsystem som ikke fungerer. Her burde det tas grep for å koble Norge av EUs dysfunksjonelle strømsystem for å gi folk og bedrifter rimeligere strøm, slik Senterpartiet har foreslått flere ganger, sier Gram.

Rødt: – Grått

– Jeg synes dette er ganske slappe greier. Det er litt grått og gnient. Ikke så veldig mye som skjer. Ingenting som blir gjort for å hjelpe hverdagsøkonomien for dem som trenger det mest, altså uføre, pensjonister og lavtlønte, sier Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson til NTB.

– Heldigvis er ikke dette et ferdig budsjett. Nå skal vi sette i gang og jobbe. Så er jeg sikker på at vi il slutt kommer til å bli enige om et budsjett som er mye bedre enn dette.

Han har foreslått økte minsteytelser fra Navn, men sier kutt i skatter og avgifter også bør være aktuelle.

Han tror forhandlingene med de andre budsjettpartiene kommer til å bli krevende, men tror de kan bli enige om en god distriktspolitikk og rettferdig miljøpolitikk.

– Det er ingen hemmelighet at det blir litt konflikter når dette samarbeidet foregår, sier han.

SV: – Uten ambisjoner

Sosialistisk Venstrepartis forhandlingsleder Marthe Hammer sier til NTB at budsjettet ikke legger opp til noen tiltak for å bøte på at folk får strammere økonomi.

– Dette er jo et budsjett uten noen ambisjoner eller nye satsinger, sier hun.

Hun hadde forventninger til at det kom til å bli et trangt budsjett, men sier utfordringen er at det går godt for noen, men ikke alle, og viser blant annet til banknæringen som i det siste har lagt fram sterke resultater.

– I en situasjon som er så urolig nå med Iran-krigen, men også at folk opplever trangere økonomi – en velferdskrise – så mener vi det ikke er trygg styring å sitte på hendene sine, sier Hammer.

Hun ønsker blant annet tiltak for å sikre barnefamilier og unge bedre økonomi, og bedre bemanning i barnehage og SFO.

– Det kommer til å bli krevende forhandlinger. Det er det ikke tvil om. Vi er fire partier som skal bli enige med regjeringen, og vi har allerede brukt opp mange penger fra før av, sier hun.

MDG: – Et gjesp

Heller ikke budsjettpartner MDG er spesielt imponerte over forslaget.

– Dette er helt som forventet fra Stoltenberg – et eneste stort gjesp og ingen tegn til grønn omstilling, sier nestleder Ingrid Liland til NTB.

– Regjeringen tar ikke innover seg at folk som sliter økonomisk, ikke har råd til å komme seg rundt i hverdagen. Her må vi i MDG gjøre en jobb for at folk får billigere og bedre kollektivtilbud, og for å gjøre oss mindre sårbare for stigende oljepriser gjennom klimaomstilling, legger hun til.

Også hun tror de kommende budsjettforhandlingene kommer til å bli vanskelige.

– Forhandlingene blir krevende, men med mindre Senterpartiet ødelegger det rødgrønne samarbeidet enda mer, så er det absolutt mulig å komme til enighet.