Nyhetsstudio

Flygninger er nå i gang igjen på Edinburgh lufthavn etter en stans som følge av IT-problemer, melder Reuters.

Nyhetsbyrået viser til opplysninger fra lufthavna. Tidligere fredag var det full stans i flygningene på grunn av IT-problemene.

Avisa The Herald skrev at stansen hadde pågått siden klokken 8.30. Noen passasjerer meldte at de satt fast på fly som befant seg på rullebanen.

Laksefisket i år ble på 70 tonn, en tidel av hva det var i 2001, og den minste fangsten som er registrert i Norge. - Kritisk, sier klima- og miljøministeren.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nedgangen er på 5 tonn fra 2024, som var forrige bunnår for sjølaksefisket.

Bakgrunnen for de lave tallene er Miljødirektoratets ekstremt strenge fiskereglene for vassdrag og sjøfiske. I flere områder var det stengt for fiske i 2025.

– De norske laksebestandene er nå på et historisk lavt nivå, og innsig av laks til elvene er kraftig redusert de siste tiårene, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Kritisk situasjon

Årsaker til at laksebestanden er blitt så lav, er blant annet påvirkning fra fiskeoppdrettsanlegg, lakselus, klimaendringer og andre menneskeskapte inngrep.

– Situasjonen for norsk villaks er kritisk. Fangsttallene fra Norske Lakseelver er enda et eksempel på at vi ikke har greid å snu utviklingen, til tross for at vi har redusert fisket over flere år. Dette er bekymringsfullt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en epost til NTB.

Han sier fiskerne bærer den største kostnaden når det går dårlig med villaksen.

– Vi jobber tett sammen med Nærings- og fiskeridepartementet for å håndtere situasjonen, sier Bjelland Eriksen.

Økning i Trøndelag

De regionale ulikhetene er store. Trøndelag fisket mer enn halvparten av laksen i år, 44,7 tonn laks, en økning fra 18,8 tonn i fjor. Hele 33 tonn av sjølaksen ble tatt i Namsos.

Finnmark har hatt en nedgang fra 47,5 tonn laks i fjor til 14,8 tonn i år. Der var det bare åpnet for fiske i Vest-Finnmark og Porsangerfjorden i 2025.

SSB kan ellers rapportere om mye lavere fangst av pukkellaks, en skadefisk vi ikke ønsker i norske elver. Den har en toårig syklus, og i 2023 ble det fisket 98.800 pukkellaks under sjøfisket, mens det i 2025 ble tatt 10.100.

I tillegg er det organiserte uttak av pukkellaks i mange områder. I år ble det tatt 161.000 pukkelaks på denne måten, mot 249.000 i 2023.

Norske bedrifter blir mer pessimistiske. I NHOs medlemsundersøkelse svarer én av fire at de venter en verre markedssituasjon de neste seks månedene.

– Om det er høstmørket, statsbudsjettet eller vår stadig mer usikre verden som slår inn, vet vi ikke, men faktum er at fremtidstroen i våre medlemsbedrifter surnet ytterligere i desember, til sitt laveste nivå på nesten to år. Tendensen er også entydig negativ, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

I NHOs desemberundersøkelse blant medlemsbedriftene sier 25 prosent av dem som har svart, at de tror markedssituasjonen blir verre de neste seks månedene, mot 23 prosent i november.

Det er 1789 bedrifter som har svart på undersøkelsen.

Samtidig venter 12 prosent av bedriftene en bedring i markedssituasjonen det neste halvåret. I november var 16 prosent av bedriftene positive.

Færre ser lyst på nåtiden

Litt færre bedrifter – 21 prosent – mener også at nåsituasjonen er god. Det er en nedgang på 2 prosentpoeng fra november. Samtidig øker andelen som mener nåsituasjonen er dårlig til 25 prosent, som er en økning på 2 prosentpoeng.

Det er bedriftene som er organisert i NHO Byggenæringen som er mest negative, både til den nåværende markedssituasjonen og utsiktene de neste seks månedene.

– Normalt ligger både nåsituasjon og fremtidsutsikter godt på plussiden. Selv om norsk økonomi viser flere tegn til bedring, er usikkerheten om veien videre fortsatt stor. Og byggenæringen fortsetter å preges av svak etterspørsel og produksjonsnedgang, sier Dørum.

– At oljeinvesteringene ventelig vil falle neste år preger nok også stemningen i flere bedrifter, legger han til.

– Strekk i laget

Totalt er det likevel 10 av 15 landsforeninger i NHO som ser positivt på nåsituasjonen, mens det kun er to av landsforeningene der flertallet ser positivt på det neste halvåret.

Dørum understreker at ikke alle ser like negativt på ting.

– Tallene preges fortsatt av strekk i laget, sier han.

– Blant bransjene som melder at markedssituasjonen er god er bilforhandlerne. Her er situasjonsbeskrivelsen bedre enn på lenge. Den økte momsen fra nyttår har løftet salgstallene. Men også her er fremtidsutsiktene ganske svake, som kan skyldes at mer bilsalg nå vil gi mindre salg senere, sier Dørum.

Flyselskapet Norse Atlantic solgte 97 prosent av de tilgjengelige setene sine i november. I alt fløy 124.580 passasjerer med selskapet.

De 97 prosentene tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng fra november i fjor, skriver Norse Atlantic i en børsmelding.

Samtidig økte passasjertallet hos langdistanseselskapet med 31 prosent fra i fjor.

Mange fly var likevel forsinket. Kun 73 prosent av selskapets avganger tok av innenfor 15 minutter av oppsatt avgangstid. I pressemeldingen skriver Norse at forsinkelser i avviklingen av flytrafikken, samt fulle flyplasser, bidrar til mange fly ikke tar av til oppsatt tid.

Nasjonalforsamlingen i Tyskland har vedtatt forlengelse av skattefordeler for elbiler med fem år, til 2035.

Hensikten er å gjøre det mer attraktivt for folk å kjøpe elbil.

Den tyske regjeringen anslår at forlengelsen vil føre til rundt 1 milliard euro i tapte skatteinntekter. Beløpet tilsvarer nærmere 12 milliarder kroner.

Partiet Alternativ for Tyskland (AfD) var alene om å stemme imot forslaget. En av partiets folkevalgte, Hauke Finger, anklager regjeringen for «å kaste penger ut av vinduet».

Parlamentsmedlemmet Stefan Korbach fra det konservative regjeringspartiet CDU sier på sin side at det dreier seg om et håndterbart beløp. Han mener forlengelsen både gjør overgangen til elbiler lettere, og at den samtidig støtter bilindustrien og underleverandører.

Et russisk kampfly av typen MiG-29 er ødelagt i et ukrainsk droneangrep på Krim-halvøya, ifølge ukrainsk etterretning.

Angrepet skjedde natt til torsdag, sto det i en uttalelse fra etterretningstjenesten HUR ett døgn senere.

Flyet sto på militærbasen Kacha og ble ifølge videoopptak som HUR har publisert, truffet av en drone.

Ifølge HUR ble et radaranlegg nær Simferopol på Krim-halvøya også ødelagt i et angrep samme natt.

Påstandene fra den ukrainske etterretningstjenesten er ikke bekreftet fra uavhengig hold.

Sanksjoner mot russiske oljeselskaper har ført til at Serbias eneste oljeraffineri ikke har kunnet motta råolje siden oktober. Nå er det helt stengt.

Oljeselskapet Nis har russisk eierskap og ble dermed omfattet av de opptrappede sanksjonene mot russisk oljeindustri fra amerikansk hold. USA krever at de russiske aksjonærene trekker seg helt ut, noe som har vist seg å være vanskelig å få til.

Dermed har ikke raffineriet, som leverer 80 prosent av Serbias bensin og drivstoff, mottatt råolje siden 9. oktober. Tirsdag måtte det stenge dørene helt. Serbiske økonomer frykter nå at det kan gå hardt utover landets økonomi, og at selv en kortvarig stenging kan få ringvirkninger i flere år.

Serbia har økt importen av råolje kraftig de siste dagene, men dette er ikke holdbart på sikt. Og problemet er at dersom man fortsatt handler med de russiske aksjonærene, risikerer den serbiske sentralbanken å bli utestengt fra hele det amerikanske finansmarkedet – en katastrofe for landets økonomi.

En god nyhet for serberne er at USA har suspendert noen av sanksjonene mot det russiske oljeselskapet Lukoil, som sammen med Nis drifter 112 av Serbias bensinstasjoner.

Nato integrerer denne uka alle de nordiske landene i Joint Force Command Norfolk (JFCNF) i USA.

JFCNF er underlagt Allied Command Operations (Aco), en av to overkommandoer i Natos militære kommandostruktur.

– Integreringen av de nordiske landene er et forsøk på å styrke transatlantisk sikkerhet og alliansens posisjon i det høye nord, opplyser Acos øverstkommanderende, den amerikanske generalen Alexus Grynkewich.

Under den nye kommandostrukturen vil alle de nordiske landene bli integrert i hovedkvarteret som holder til i den amerikanske havnebyen Norfolk i Virginia. Det er rettet mot forsvar av Nord-Atlanteren, mens hovedkvarteret i Brunssum i Nederland har ansvaret for Natos nordøstlige flanke.

– Når våre motstandere rundt om i verden samordner seg, er det avgjørende at vi styrker det euroatlantiske området og styrker vår posisjon i det høye nord, sier Grynkewich.

– Norfolk er den strategiske broen mellom Nord-Amerika og Europa, sier han.

Norfolk-kommandoen har ansvaret for Arktis, Danmark, Finland, Grønland, Island, Norge, Sverige og Storbritannia.

Fredag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,82 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 95,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 92,7 øre, i Midt-Norge blir den 1,48 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,0023 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 33,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 83,5 øre, Sørvest-Norge 85,8 øre, Midt-Norge 77,5 øre og Vest-Norge 80,8 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 33,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og 6,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Rikshospitalet i Oslo var torsdag en kort stund rammet av strømproblemer. Klokken 13 har sykehuset stabil strømforsyning og er tilbake i normal drift.

Det bekrefter spesialrådgiver Anders Bejer ved Rikshospitalet overfor Dagbladet.

Det var Aftenposten som først meldte om strømproblemene.

– Rikshospitalet har ikke normal strømforsyning. Nødprosedyrer er iverksatt. Operasjoner er utsatt. Vi jobber for å løse problemet. Årsak er ukjent, sa Bejer til avisen i 12.45-tiden.

Sykehuset økte ikke beredskapen, men beredskapsstaben fulgte situasjonen nøye.

Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, har over 25.000 ansatte.

Det foregår for tiden omfattende byggearbeid på og rundt sykehuset.