Nyhetsstudio

Brasils venstreorienterte president Luiz Inacio Lula da Silva varsler innføring av en skatteform som vil gi skattelette og styrke landets økonomi.

Reformen fikk Lulas signatur i forrige uke. I en TV-sendt tale søndag sa presidenten at den vil tilføre landets økonomi 28 milliarder brasilianske real, om lag 53 milliarder kroner, for neste år.

Reformen har vært blant Lulas viktigste politiske løfter. Nå forbereder han seg til neste års presidentvalg.

Inntektsskattereformen oppjusterer skatteunntaksgrensen til 5000 real i måneden, rundt 9500 kroner, mer enn tre ganger større enn minstelønnen, fra dagens nivå på 3036 real (5700 kroner) i måneden.

Reformen reduserer også skattenivået for folk som tjener opptil 7350 real (14.000 kroner) i måneden.

– Reformen rettes mot hovedårsaken til ulikhetene i Brasil og vil være en ekstraordinær stimulans for handel, industri og tjenester, sa Lula i talen.

– Denne inntektsskatten betyr mer penger i folks lommebøker, som igjen betyr større kjøpekraft og økt forbruk, sa Lula.

Folk som tjener mer enn 600.000 real, i overkant av 1.140.000 kroner, årlig, ilegges økt skatt.

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, mandag 1. desember.

Videre prosess om statsbudsjettet

Den egentlige fristen for innstillingen til statsbudsjettet for neste år gikk ut i går kveld, men det er uklart hva som skjer videre. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt kom lørdag til enighet om budsjettet, mens SV og MDG trakk seg fra forhandlingene. MDG fikk landsstyrets støtte til å stå på kravene sine, men partiet vil fortsatt kunne forhandle videre hvis Ap viser vilje til å justere budsjettet. SV signaliserte lørdag at de er åpne for videre forhandlinger, men i går kveld sa partileder Kirsti Bergstø at SV ikke vil stemme for forslaget.

Witkoff til Moskva

USAs spesialutsending Steve Witkoff reiser til Moskva i dag. Det er ventet at han skal møte president Putin senere i uken, men noe møte er så langt ikke bekreftet. Witkoff skal ha vært sentral i arbeidet med fredsplanen som USA la fram i forrige uke. Den vekket sterke internasjonale reaksjoner og førte til hektisk møtevirksomhet i Europa, Nato og EU, og planen ble vesentlig endret på kort tid.

Røykvarslerens dag

I dag er røykvarslerens dag, som markeres som en viktig påminnelse om å teste, rengjøre og bytte batteri på røykvarsler for å sikre brannsikkerheten i hjemmet. Røykvarslerdagen er et samarbeid mellom Brannvernforeningen, Gjensidige Forsikring, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og landets brannvesen.

Første rettssak mot Luigi Mangione starter

Luigi Mangione får straffesaken mot seg på delstatsnivå behandlet. Mangione er tiltalt både på delstatsnivå og føderalt nivå for drapet på UnitedHealthcare-sjef Brian Thompson i desember i fjor. Thompson ble drept 4. desember i fjor, og overvåkingskameraer viser en maskert mann med våpen som skyter ham bakfra. Mangione ble pågrepet fem dager etterpå.

Lisensfelling på ulv starter

I går vedtok Klima- og miljødepartementet å opprettholde kvotene for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen, til tross for klager fra flere dyrevernorganisasjoner. Kvoten er på 27 dyr, og fellingen starter i dag. Ulvesonen er et område hvor målet er at ulv skal bo og få valper, mens lisensfelling betyr at det er lov å skyte et bestemt antall ulv i et bestemt område. Det er åtte forskjellige ulvesoneregioner, og kun to av dem har ikke åpnet for lisensfelling innenfor ulvesonen denne vinteren.

Forsvarsministeren legger fram dronestrategi

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) legger fram regjeringens dronestrategi for forsvarssektoren i Fanehallen på Akershus festning i ettermiddag. Brigader Kåre Haugen skal også snakke om Forsvarets dronesatsing og fremtidige planer. Etter presentasjonen skal Hæren, Marinen, Luftforsvaret og Heimevernet vise et utvalg av sine droner utenfor Fanehallen.

Mann i retten etter knivangrep på britisk tog

En 32 år gammel mann er siktet for elleve tilfeller av drapsforsøk og ett av grov kroppsskade etter et knivangrep på et tog i England 1. november. Mannen har sittet varetektsfengslet siden han ble pågrepet og skal i dag møte i retten. Politiet har uttalt at det ikke er noe som tyder på at knivangrepet var en terroraksjon, men motivet er så langt ukjent.

Russisk skisports OL-anke behandles

I dag skal Idrettens voldgiftsrett (CAS) behandle Russlands skiforbunds anke mot Det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS). Anken kom på bakgrunn av at FIS på et styremøte i oktober besluttet ikke å legge til rette for at russiske og belarusiske utøvere kan kvalifisere seg til OL og delta der som nøytrale utøvere (AIN). CAS meldte forrige uke at en avgjørelse skal komme innen 10. desember.

Trafikken ved Vilnius lufthavn er gjenopptatt etter å ha vært midlertidig stanset som følge av meldinger om ballonger i nærheten.

Flyplassen ved Litauens hovedstad skriver på Facebook at trafikken ble gjenopptatt klokken 5 mandag morgen.

All drift ved Vilnius lufthavn går som normalt, men reisende må være beredt på mulige forsinkelser gjennom dagen, står det i meldingen.

Da var det gått elleve timer siden det ble innført midlertidige restriksjoner og trafikken stanset. Den utløsende årsaken var meldinger om at det var blitt observert ballonger med kurs mot flyplassen.

Det har vært flere slike hendelser ved flyplassen siden starten av oktober. Regjeringen i Litauen kaller ballongene en type hybridangrep som foregår med godkjenning fra Belarus' president Aleksandr Lukasjenko.

Som en respons stengte Litauen grenseoverganger mot Belarus i oktober, før de ble gjenåpnet i forrige uke.

Lukasjenko reagerte sterkt på grensestengningene og beskyldte Vesten for å utkjempe en hybridkrig mot Russland og Belarus.

Mannen som er mistenkt for å ha skutt to nasjonalgardister i Washington, ble trolig radikalisert etter at han ankom USA, sier landets sikkerhetsminister.

Mannen er identifisert som en 29 år gammel afghaner bosatt i delstaten Washington. Det var der han skal ha blitt radikalisert, uttaler sikkerhetsminister Kristi Noem overfor ABC og NBC.

– Vi mener at han ble radikalisert etter å ha ankommet dette landet, sier Noem.

– Vi mener at det skjedde via forbindelser i lokalmiljøet hans og delstaten, og vi fortsetter med å snakke med de som hadde noe med ham å gjøre, familiemedlemmene hans, sier Noem.

FBI-sjef Kash Patel bekreftet torsdag at den mistenkte har jobbet for en styrke som samarbeidet med amerikanske styrker i Afghanistan. Men det er ikke kjent hva slags arbeid han utførte. Tidligere torsdag opplyste CIA-sjef John Ratcliffe at den mistenkte tidligere har jobbet for blant annet CIA i Afghanistan.

Han skal ha vært blant de om lag 76.000 afghanerne som kom til USA etter den kaotiske amerikanske tilbaketrekkingen i august 2021. Det skjedde i regi av «Operation Allies Welcome», et program som daværende president Joe Bidens administrasjon iverksatte for å hindre at afghanske samarbeidspartnere ble utsatt for hevn fra Taliban.

29-åringen bodde nord for Seattle på nordvestkysten av USA og ankom landet med kone og fem barn, ifølge personer som kjenner familien. Han ankom USA i september 2021 som del av Bidens program og ble innvilget asyl i april i år av Trump-administrasjonen, ifølge dokumenter som Reuters har fått innsyn i.

Statsadvokat Jeanine Pirro i District of Columbia opplyser at mannen kjørte tvers over hele USA for å utføre et slags «bakholdsangrep» med en revolver av typen 357 Smith & Wesson.

Det var onsdag i forrige uke at de to soldatene Sarah Beckstrom (20) og Andrew Wolfe (24) i nasjonalgarden i Washington D.C. ble skutt. Tilstanden var først kritisk for begge, før Beckstrom torsdag ble bekreftet død. Tilstanden for Wolfe var søndag fortsatt kritisk.

Begge soldatene skal ha blitt tatt i ed som medlemmer av nasjonalgarden mindre enn 24 timer før de ble skutt.

Trump har omtalt hendelsen som en terrorhandling.

USAs president Donald Trump sier at han har snakket med sin venezuelanske motpart Nicolás Maduro, men vil ikke fortelle hva de snakket om.

Det var til journalister om bord på presidentflyet på vei fra Palm Beach til Washington søndag at Trump bekreftet samtalen.

– Jeg vil ikke kommentere det. Svaret er ja, sa Trump da han ble spurt om han har snakket med Maduro.

Trump fikk spørsmålet etter at The New York Times fredag hadde meldt at Trump hadde snakket med Maduro tidligere denne måneden og angivelig diskutert et mulig møte mellom de to lederne i USA. Lørdag fulgte The Wall Street Journal opp ved å skrive at USA skal ha tilbudt Maduro mulighet til å dra til Russland eller andre steder hvis han går av.

Trump ble spurt på flyet om å utdype hva som ble sagt i samtalen med Maduro, men svarte bare:

– Jeg vil ikke si at det gikk bra eller dårlig. Det var en telefonsamtale.

Søndag kveld hadde ikke Maduro eller noen i hans krets ennå kommentert telefonsamtalen.

Narkotika-anklager

Lørdag sa Trump at luftrommet over og rundt Venezuela burde vurderes stengt. Han ga ingen flere detaljer, og i Caracas førte uttalelsen til forvirring.

På spørsmål om uttalelsene om Venezuelas luftrom betyr at et amerikansk angrep mot landet kan være nær forestående, svarer Trump:

– Ikke legg noen betydning i det.

Trump-administrasjonen har vurdert ulike scenarioer for å håndtere det Washington mener er Maduros rolle i ulovlige narkotikaforsendelser til USA. Venezuela har avvist enhver tilknytning til ulovlig narkotikahandel.

USA anklager Maduro for å lede det Washington kaller «Sol-kartellet», og har utlove en dusør på 50 millioner dollar for pågripelse av Maduro. Men flere eksperter mener at det Washington kaller «Sol-kartellet», i realiteten er en henvisning til korrupsjon og kontakter mellom kriminelle gjenger og høytstående tjenestemenn i Venezuela.

Anspent forhold

USA har ikke presentert bevis for påstandene om forbindelser mellom Venezuelas regjering og ulovlig narkotikahandel.

Nivået mellom USA og Venezuela er anspent etter at amerikanske styrker har angrepet båter som USA mener fraktet narkotika på vei fra Venezuela med kurs for USA. Flere eksperter har stilt spørsmål ved lovligheten ved slike angrep.

CNN og The Washington Post har meldt at forsvarsminister Pete Hegseth hadde gitt ordre om å «drepe alle» i et angrep mot en båt i september, der amerikanske styrker gjennomførte et oppfølgingsangrep som tok livet av overlevende fra det første angrepet.

Trump sa søndag at Hegseth har avvist å ha gitt noen slik ordre.

– Vi skal se på det, men nei, jeg ville ikke ha ønsket noe slikt, et angrep nummer to. Pete sa at han ikke beordret drap på de to mennene, sa Trump.

Ber Opec om hjelp

USA anerkjenner ikke Maduro som Venezuelas rettmessige president. I likhet med EU og en rekke andre land har USA stilt spørsmål ved det offisielle resultatet fra fjorårets presidentvalg i Venezuela.

Tidligere søndag ba Maduro oljekartellet Opec om hjelp, melder det tyske nyhetsbyrået DPA.

USA har til hensikt å «ta kontroll over Venezuelas enorme oljereserver, de største på planeten, ved hjelp av dødelig militærmakt», skriver Maduro i et brev til Opec.

Dette er en trussel som setter «regional og internasjonal fred, sikkerhet og stabilitet» i fare, og som utgjør risiko for venezuelansk oljeproduksjon og det internasjonale oljemarkedet, skriver Maduro i brevet.

Opec har tolv medlemsland, blant dem Venezuela, Saudi-Arabia, Irak og De forente arabiske emirater. Maduros brev er også sendt til Opec+, som er en gruppe som omfatter andre viktige oljeprodusenter som Russland.

Ap inngikk budsjettforlik med Sp og Rødt, mens SV og MDG takket nei. SV vil ikke stemme for budsjettforslaget, opplyser partileder Kirsti Bergstø til VG.

– Jeg mener at det er fullstendig uansvarlig å legge fram et budsjettforslag som har et mindretall bak seg. Det er ikke trygg styring. Det er ingen forutsigbarhet, sier Bergstø til avisa.

SV valgte lørdag å be om fortsettelse av forhandlingene, i stedet for å signere mindretallsavtalen om neste års statsbudsjett. MDG hadde allerede brutt forhandlingene. Ap, Sp og Rødt ble deretter enige, men om et budsjett de ikke har flertall for i Stortinget.

– Jeg ønsket at vi skulle fortsette forhandlingene, til vi faktisk var i mål. Vi hadde tid til det. Vi kunne forhandlet det siste døgnet og forhåpentligvis lande en enighet med en politisk helhet alle kunne stå bak, sier Bergstø.

Hun mener Ap var «rushet».

– Det var tidspress. Og da havarerte det. Det er ikke godt lederskap, ikke å evne og sikre et flertall, fordi det faktisk er veldig mange ting vi kan stå sammen om. Men da må man bygge lag, søke allianser og gjøre hverandre gode, sier partilederen.

Nestleder og parlamentarisk leder i Ap, Tonje Brenna, sier deres mål er å få dette budsjettet vedtatt i Stortinget.

– Arbeiderpartiet har vært helt tydelig hele veien, på hvor våre grenser går både når det kommer til oljepolitikken og oljefondet. Det har SV også visst godt om, skriver hun i en melding.

– Vi har frister som er viktige for demokratiet og for å sikre en ansvarlig budsjettprosess, sier hun videre.

En stor folkemengde hyllet Vikings seriemestere i fotball i Stavangers sentrum søndag kveld. Zlatko Tripic og kameratene kom rett fra sykehuset.

Noen av spillerne og lederne, med lagkaptein Tripic i spissen, dro nemlig først til barneavdelingen på Stavanger Universitetssykehus. Der fikk noen av de unge pasientene holde pokalen og juble over klubbens første seriegull siden 1991.

– Visjonen vår for Viking er at vi skal bety mest mulig for flest mulig. Da synes vi det er riktig å ta en stopp her før vi reiser ned i folkehavet i byen og fortsetter utover natten, sa Viking-direktør Eirik Bjørnø til VG.

Spillerne ble feiret av nesten 16.000 tilskuere etter 5-1-seieren over Vålerenga som sikret gullet, og det ventet enda flere på Torget i Stavanger da spillerne mottok byens hyllest sent søndag kveld.

Amerikanske og allierte syriske styrker har angrepet det de omtaler som 15 våpenlagre som tilhørte den ytterliggående islamistgruppa IS sør i Syria.

Ifølge USAs sentralkommando (Centcom) ble de påståtte IS-målene i Rif Damashq-provinsen angrepet mellom 24. og 27. november. Det ble gjennomført både luftangrep og bakkeoperasjoner.

– Disse operasjonene ødela over 130 granater og raketter, mange automatgevær, maskingevær, landminer og materiale for å bygge provisoriske sprengladninger, heter det i en uttalelse fra Centcom.

USA har fortsatt styrker i Syria der de samarbeider med Syrias demokratiske styrker (SDF) som i hovedsak består av soldater fra den kurdiske YPG-militsen.

Norsk Industri er bekymret for den økte oljepengebruken i budsjettforliket, og reagerer på at engangsinntekter også blir brukt til å saldere budsjettet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt kom lørdag til enighet om statsbudsjettet for neste år, mens SV og MDG trakk seg fra forhandlingene.

Budsjettenigheten finansieres med 4,4 milliarder kroner i økt oljepengebruk og en engangsinntekt etter oppgjøret for NH90-helikoptre. I tillegg legges det inn 1,45 milliarder kroner i inneværende års statsbudsjett.

– Norsk Industri er bekymret for den økte oljepengebruken og bruken av engangsinntekter for å saldere budsjettet, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri i en pressemelding.

Norsk Industri er arbeidsgiverorganisasjon for industrien i Norge og største landsforening i NHO, og mener også at det er spesielt uheldig at Norwegian Energy Partners (NORWEP) blir skadelidende. Til tross for økt oljepengebruk andre steder i budsjettet får NORWEP kuttet sin bevilgning.

Stiftelsen NORWEP skal fremme norsk teknologi og løsninger i internasjonale energimarkeder for havvind, vannkraft, hydrogen og karbonfangst- og lagring.

– Det er sterkt beklagelig at bevilgningen kuttes. Vi håper kuttet rettes opp i de siste dagene fram til budsjettet skal vedtas på fredag, eller i komitébehandlingen i etterkant, sier Solberg.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,08 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 94,6 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 1,1 øre høyere enn søndag og 43,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 71,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 4,84 kroner per kWh og snittprisen var 3,51 kroner.

Maksprisen mandag på 94,6 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 6,3 øre høyere enn søndag og 51,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,4 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 94,6 øre, dekkes 17,7 øre.

Minsteprisen blir på 71,9 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.