02:53 - NTB

Cuba sier at 32 cubanere ble drept i USAs aksjon mot Nicolás Maduro

Cubas regjering sier at 32 cubanske statsborgere ble drept i USAs aksjon i Venezuela, der amerikanske styrker hentet ut president Nicolás Maduro.

Det skal holdes to sørgedager på Cuba, mandag og tirsdag, til minne om de som ble drept, står det i en kunngjøring fra Cubas regjering.

USAs president Donald Trump sa søndag at mange cubanere ble drept i angrepet. Det samme sa han også lørdag. Cubanerne hadde som oppgave å beskytte Maduro, uttalte Trump da. Han har så langt ikke tallfestet hvor mange som ble drept, men har sagt at ingen amerikanske soldater ble drept i aksjonen.

Venezuela har ikke oppgitt noen offisielle tall, men en anonym høytstående venezuelansk tjenestemann sa lørdag til New York Times at minst 40 personer ble drept i den amerikanske aksjonen.

02:14 - NTB

Trump: Valg i Venezuela når tiden er inne for det

USAs president Donald Trump sier at det skal holdes valg i Venezuela når tiden er inne, og at USA allerede har kontroll over landets nåværende ledelse.

Valg skal holdes i Venezuela når tidspunktet er det rette for det, uttalte Trump søndag.

Han sa at USA har «tatt seg av folkene som nettopp er tatt i ed».

Visepresident Delcy Rodríguez ble innsatt som midlertidig president i helgen, etter at amerikanske styrker hadde tatt seg inn i landet og fraktet ut president Nicolás Maduro. Maduro skal fremstilles i en domstol i New York mandag.

Etter helgens militæraksjon sier Trump at USA har planene klare for en ny runde.

– Vi står klare til å gjennomføre en bølge nummer to, alt er klart, men jeg tror ikke vi kommer til å trenge det, sa Trump søndag.

Trump sa også at amerikanere som ble såret i aksjonen, er i god form.

Han gjentok også en opplysning han kom med lørdag kveld, da han sa at mange cubanere ble drept i den amerikanske aksjonen mot Maduro.

Lørdag sa en anonym høytstående venezuelansk tjenestemann til New York Times at minst 40 personer ble drept i det amerikanske angrepet mot Venezuela. USA har tidligere opplyst at ingen amerikanske soldater ble drept.

01:45 - NTB

Børsoppgang i Asia etter Maduro-fjerningen

Asiatiske børser har åpnet mandagen med oppgang etter at USA fjernet Venezuelas president Nicolás Maduro fra makten i helgen.

I morgenhandelen på Tokyo-børsen steg Nikkei-indeksen 1,5 prosent. I Sør-Korea var Kospi-indeksen opp 2,09 prosent da børsen åpnet i Seoul.

01:25 - NTB

Oljeprisfall etter Maduro-exit

Oljeprisene faller etter helgens amerikanske militæraksjon der Venezuelas president Nicolás Maduro ble fanget og fraktet til USA.

I morgenhandelen i Asia mandag var prisen på nordsjøolje ned 0,21 prosent til 60,62 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble omsatt for 57,12 dollar fatet, en nedgang på 0,35 prosent.

Venezuela har verdens største påviste oljereserver. Økt tilførsel av venezuelansk olje på verdensmarkedet kan utløse bekymringer for overforsyning og føre til ytterligere press på oljeprisene, som har falt de siste månedene.

USAs president Donald Trump har sagt at USA i en overgangsperiode skal styre Venezuela og sende inn amerikanske selskaper for å reparere landets forsømte oljeinfrastruktur.

Venezuelas oljeproduksjon var i 1999 på 3,5 millioner fat per dag. Nå er produksjonen på rundt 1 million fat per dag.

Ofotbanen åpner ikke før tidligst tirsdag kveld

Det er innstillinger på Ofotbanen mellom Narvik og Luleå, samt mellom Narvik og Stockholm, på grunn av værforholdene.

Bane Nor varsler en ny oppdatering tirsdag klokken 21, skriver de i en trafikkmelding.

– Vi setter ikke opp alternativ transport, opplyser selskapet.

Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt (SHMI) har sendt ut gult farevarsel om snø og vind i flere av områdene på strekningene.

Norge risikerer mangel på gifteksperter: – Vi har talt for døve ører

Norge kan få mangel på eksperter som kan fortelle oss hvor farlig miljøgifter er, ifølge en rapport.

Rapporten fra april i fjor slår fast at toksikologene Norge har, er i ferd med å gå av med pensjon – uten at det utdannes nok nye. Norge ligger særlig dårlig an sammenlignet med de andre nordiske landene, skriver VG.

– Vi har talt for døve ører, sier lege og toksikolog Jan Alexander til avisen.

Han understreker at toksikologer er viktige rådgivere for myndighetene, som skal regulere bruken av ulike stoffer.

– Vi trenger folk som kan noe om hvordan stoffene virker, oppfører seg i kroppen og miljøet og ved hvilke konsentrasjoner de forårsaker skader.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til VG at Miljødirektoratet ikke har problemer med å rekruttere nok folk innenfor dette fagfeltet.

– Det kan være andre deler av sektoren som trenger toksikologer, så det må i så fall andre svare på. Fra Miljødirektoratets side opplever de ikke rekrutteringsproblemer, og det mener jeg er bra, sier han.

Til dette svarer Alexander at Miljødirektoratet kan få problemer litt lenger fram i tid.

Saken kommer etter at VG i fjor avslørte at alle norske tamponger avisen testet, inneholdt bly. Klima- og miljøministeren kaller funnene svært alvorlige:

– Det skal selvfølgelig ikke være bly i tamponger. Her har vi et tydelig regelverk som vi forventer at næringen følger opp, sier han.

Latvisk politi bordet skip etter skader på sjøkabel i Østersjøen

En undervannskabel som går mellom Litauen og Latvia og tilhører et privat selskap, er blitt skadet i Østersjøen, opplyser Latvias statsminister.

Latviske myndigheter oppdaget skadene, og omstendighetene etterforskes, sier statsminister Evika Silina i en uttalelse på X søndag.

Kabelen går mellom Litauen og Latvia, og det er ikke umiddelbart klart hva som har forårsaket skadene, opplyser Litauens nasjonale kriseberedskapssenter i en separat melding.

Latvisk politi opplyser at de søndag bordet et fartøy som ligger i havnen i Liepaja. Verken mannskap eller fartøy er tatt i arrest, ifølge politiet.

For fem dager siden ble et lasteskip på vei fra Russland til Israel beslaglagt av finsk politi, mistenkt for å ha sabotert en telekabel mellom Helsingfors over Finskebukta til Estland.

Landene rundt Østersjøen er i høy beredskap etter en rekke brudd på strøm-, kommunikasjons- og kraftledninger de siste årene. Nato har styrket sitt nærvær i regionen med fregatter, fly og sjødroner, og flere har anklaget Russland for å drive hybrid krigføring.

FN-organisasjonen International Telecommunications Union (ITU) konkluderte imidlertid i fjor med at 80 prosent av alle registrerte kabelbrudd skyldes tråling og ankring.

Washington Post siterte «ledende tjenestemenn» i europeisk og amerikansk sikkerhetstjenester på at de mange kabelbruddene sannsynligvis skyldes maritime uhell framfor russisk sabotasje

Tog sperret sporet og skapte forsinkelser på Dovrebanen

Et tog som sperret sporet ved Tangen i Innlandet skapte forsinkelser på Dovrebanen.

Det meldte Bane Nor ved 20.15 tiden søndag kveld. Godstoget som ble stående på Tangen har kommet i gang igjen for egen maskin, melder pressevakt Gunnar Børseth kort tid etter.

– Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute. Du må derfor regne med forsinkelser, skriver Vy på sine nettsider.

Finsk politi: Kabelbrudd-mistenkt skip slepte anker i flere titalls kilometer

Skipet som mistenkes å ha forårsaket kabelbruddet mellom Finland og Estland på nyttårsaften, slepte ankeret flere titalls kilometer, sier finsk politi.

I undersøkelser av havbunnen er det funnet et flere kilometer langt slepespor langs ruten til det mistenkte skipet, melder Yle.

Et av skipets besetningsmedlemmer ble pågrepet søndag. Besetningen består av totalt 14 personer, som kommer fra Russland, Georgia, Kasakhstan og Aserbajdsjan. Fra før er to av dem pågrepet.

Det 132 meter lange lasteskipet Fitburg var på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel da det ble stoppet av grensevakten og tatt til havn i Finland.

Politiet etterforsker kabelbruddet blant annet som grovt hærverk.

Dronesverm tvang Moskva-flyplasser til å stenge

Tre av de fire flyplassene i Moskva ble stengt for trafikk etter at Ukraina sendte titalls droner mot den russiske hovedstaden, ifølge myndighetene.

Dronene førte til store forsinkelser i flytrafikken, blant annet ved Moskvas nest travleste flyplass, Vnukovo, melder russiske medier.

Ukraina, som selv er selv blitt rammet av massive russiske droneangrep gjennom den snart fire år lange russiske angrepskrigen, har foreløpig ikke kommentert saken.

En talsperson for Russlands luftfartsmyndighet Rosavijatsija kunngjorde flyplass-stengningene mellom klokka 14 og 15 søndag.

– Restriksjonene er nødvendig for å trygge flysikkerheten, sier Artem Korenjako på Telegram.

Alle de tre flyplassene – Vnukovo, Domededovo og Zjukovskij – ble delvis åpnet igjen under en time senere, opplyste samme mann.

Russisk luftvern skjøt ned minst 32 droner som var på vei mot Moskva søndag, ifølge byens ordfører.

Samme dag opplyser guvernørene i Belgorod og Kursk at to personer er drept i ukrainske droneangrep i det to russiske grenseregionene. I Ukraina ble tre personer såret i russiske droneangrep i Kharkiv, ifølge nødetatene der.

Russland har gjennomført omfattende angrep med droner, raketter og kryssermissiler mot blant annet ukrainsk infrastruktur siden den fullskala invasjonen av nabolandet i 2022. Ukraina angriper nå også mål langt inne i Russland, primært i olje- og gassindustrien. Målet er å forpurre forsyningen av drivstoff til den russiske hæren og finansieringen av krigen, skriver nyhetsbyrået DPA.