Nyhetsstudio

Klart og kaldt vær gir høy luftforurensing. Kombinert med raketter blir nivåene ekstra høye – og utsatte grupper rådes til å se fyrverkeriet innenfra.

Meteorologisk institutt og Norsk institutt for luftforskning (Nilu) varsler høy luftforurensning i Oslo nyttårsaften. Det har vært varslet høy luftforurensning i flere dager, og nivåene er fortsatt høye i dag. I tillegg ventes det høy til svært høy luftforurensning i områder med mye fyrverkeri i natt.

Fyrverkeri slipper nemlig ut store mengder svevestøv og kjemikalier på kort tid. For folk med astma, kols og andre hjerte- og lungesykdommer kan det bli en påkjenning å være ute nyttårsaften.

– For enkelte med hjerte- og lungesykdom kan det være lurt å begrense utendørs opphold når fyrverkeriet pågår. Se gjerne fyrverkeriet fra vinduet, eller velg et sted langt unna områder der mange skyter opp raketter, sier generalsekretær Guro Birkeland i Norges Astma- og Allergiforbund.

Hun råder alle til å sette seg grundig inn i helserådene som gjelder for ulike typer forurensning, og å ta alle nødvendige forholdsregler.

Onsdag ettermiddag ble det sendt ut oppdaterte snøskredvarsler for store deler av Nord-Norge.

Varselet om betydelig snøskredfare gjelder i åtte regioner:

Finnmarkskysten, Vest-Finnmark, Lyngen i Troms, Tromsø, Salten, Svartisen, Helgeland og Sør-Troms. De sju første gjelder fra midnatt, mens det siste gjelder fra midnatt natt til 2. januar.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 82,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 85,5 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 2,6 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 79,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 85,5 øre per kWh og snittprisen var 82,1 øre.

Maksprisen torsdag på 85,5 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 4,2 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,29 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,5 øre, dekkes 9,5 øre.

Minsteprisen blir på 79,3 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,002 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 23,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 50,5 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 23,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 23,7 øre per kWh og snittprisen var 18,002 øre.

Maksprisen torsdag på 23,7 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 80,9 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 41,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 11,5 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 84,9 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,06 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 44,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 84,9 øre per kWh og snittprisen var 56,4 øre.

Maksprisen torsdag på 84,9 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 13,1 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,28 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,9 øre, dekkes 8,9 øre.

Minsteprisen blir på 44,2 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 67,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 80,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 33,6 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 44,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 80,7 øre per kWh og snittprisen var 67,7 øre.

Maksprisen torsdag på 80,7 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 48,05 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,23 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 80,7 øre, dekkes 5,1 øre.

Minsteprisen blir på 44,4 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 69,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 82,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 29,5 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 48,01 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 82,1 øre per kWh og snittprisen var 69,4 øre.

Maksprisen torsdag på 82,1 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 49,4 øre lavere enn onsdag og det samme som samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,25 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 82,1 øre, dekkes 6,4 øre.

Minsteprisen blir på 48,01 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 11 og 12 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 85,5 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 82,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 80,7 øre, i Midt-Norge blir den 84,9 øre, og i Nord-Norge blir den 23,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,29 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 11,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 48,01 øre, Sørvest-Norge 44,4 øre, Midt-Norge 44,2 øre og Vest-Norge 79,3 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,31 kroner per kWh og 12,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 85,5 øre per kWh og 11,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Både finske og svenske myndigheter melder om kabelbrudd i Østersjøen. Finsk kystvakt har tatt beslag i et skip som mistenkes for å stå bak.

Finske myndigheter har tatt et skip som mistenkes for å ha forårsaket brudd på en kommunikasjonskabel i Finskebukta.

Ifølge Svenska Yle er det en kabel for datakommunikasjon mellom Helsingfors og Tallinn i Estland som er påført skader. Dette skjedde i Estlands økonomiske sone. Samtidig er det oppdaget et dobbelt brudd på en fiberkabel mellom Sverige og Estland, ifølge svenske Post- och Telestyrelsen (PTS).

– Det er to kabler som har brudd mellom Finland og Estland, og en mellom Sverige og Estland som har to brudd, sier Anders Wallinder i PTS til Expressen.

Kabelen mellom Helsingfors og Tallinn er eid av finske Elisa, og det var de som meldte fra om skadene onsdag morgen.

14 anholdt

Skipet som den finske kystvakten har beslaglagt, hadde ankerkjettingen ute da det ble bordet.

Nyhetsbyrået Reuters melder at 14 av mannskapet er anholdt av politiet. De er russiske, georgiske, kasakhstanske og aserbajdsjanske av nasjonalitet.

Basert på foreløpige undersøkelser ser det ikke ut til at skipet tilhører den russiske skyggeflåten, opplyser Estlands statsminister Kristen Michal til kringkasteren ERR.

Ifølge den finske avisen Iltalehti dreier det seg om lasteskipet Fitburg som seiler under flagg fra den karibiske øystaten Saint Vincent og Grenadinene.

Skipet ser ifølge Marine Traffic ut til å ha kommet fra St. Petersburg-området i Russland og har oppgitt at det var på vei til havnebyen Haifa i Israel.

Grovt skadeverk

Ifølge den finske avisa Hufvudstadsbladet etterforskes nå hendelsen av finsk politi som grovt skadeverk og mistanke om alvorlig forstyrrelse av post- og teletrafikk.

– Finland er forberedt på sikkerhetsutfordringer av ulikt slag, og vi svarer på dem etter behov, skriver president Alexander Stubb på X.

– Finske myndigheter fungerer, skriver statsminister Petteri Orpo på X. Han legger til at regjeringen følger saken nøye.

Ser ikke sammenheng

Svenske PTS ser ingen sammenheng mellom kabelbruddene.

– Men vi noterer at det skjer samtidig, sier Wallinder.

Kabelen som er brutt mellom Sverige og Estland, tilhører svenskeide Arelion, men ligger i den estlandske økonomiske sonen.

Ifølge Arelion er det to av deres kabler som er skadet, en mellom Sverige og Estland og en mellom Estland og Finland. Begge skadene skal ha oppstått de siste to dagene.

– Vi jobber aktivt sammen med myndigheter i Sverige og andre land for å undersøke årsaken til skadene. Vi kan ikke gi noen detaljer om eksakte tidspunkter eller steder for øyeblikket av hensyn til den pågående etterforskningen, sier presseansvarlig Martin Sjögren i Arelion til TT.

Avviste sak

I oktober avviste en finsk domstol saken mot tre sjømenn fra tankskipet Eagle S som forårsaket brudd på fem sjøkabler mellom Finland og Estland. Dette fordi tingretten i Helsingfors mente at de ikke har myndighet til å dømme de tre.

Skipets georgiske kaptein og to indiske styrmenn var anklaget for grov sabotasje.

Ifølge påtalemyndigheten slepte skipet ankeret langs havbunnen og kuttet kablene da det var på vei til Russland. Kapteinen fastholdt at dette skjedde ved et uhell.

Tråling og ankring

Det har de siste årene også vært flere andre kabelbrudd i Østersjøen, og flere har anklaget Russland for å drive hybrid krigføring.

FN-organisasjonen International Telecommunications Union (ITU) konkluderte imidlertid tidligere i år med at 80 prosent av alle registrerte kabelbrudd skyldes tråling og ankring.

Washington Post siterte «ledende tjenestemenn» i europeisk og amerikansk sikkerhetstjenester på at de mange kabelbruddene sannsynligvis skyldes maritime uhell framfor russisk sabotasje.

Togtrafikken er delvis gjenopptatt i tunnelen som forbinder Storbritannia og Frankrike etter et strømbrudd. Natt til onsdag ventes problemene å være løst.

– Arbeidet fortsetter utover kvelden, og det bør åpne for normal trafikk i løpet av natten, skriver tunneloperatøren Getlink like etter klokken 19 norsk tid.

Forstyrrelsene rammer en av Europas travleste internasjonale togkorridorer midt i høysesongen for vinterreiser.

Eurostar-togene fra London går til Paris, Brussel, Amsterdam og Disneyland Paris.

Strømproblemene ble først meldt rundt klokken 13 tirsdag. Like etter klokken 16 var trafikken i gang igjen, men bare delvis. Det vil fortsatt være store forsinkelser og mulighet for innstillinger, advarer togselskapet Eurostar.

– Vi anbefaler alle våre passasjerer på det sterkeste å utsette reisen til en annen dato, skriver Eurostar i en uttalelse.

(©NTB)