Nyhetsstudio

Nordmenn er trofaste når de velger hundetyper. Golden retriever, border collie og labrador topper listen – og sånn har det vært i mange år.

Hvis man ser over listen, er det mange forskjellige hundetyper og med ulike egenskaper hos hunder som er registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK). I 2025 var det registrert 240 hundetyper.

– At de samme hunderasene holder seg i toppen over tid, tyder på at mange legger vekt på forutsigbare egenskaper og erfaringer. Samtidig er dette hunder med svært ulike behov, og det er viktig at valg av hund gjøres med både livssituasjon og ansvar i mente, sier generalsekretær Ingvild Bretten Berg i en pressemelding.

Cocker er nær toppen

Rett under toppen kommer cocker spaniel, staffordshire bull terrier, bichon havanais og engelsk setter.

Den klassiske gårdshunden norsk grå elghund kommer rett etter sammen med dansk-svensk gårdshund, finsk lapphund og shetland sheepdog. Deretter kommer klassikeren schæferhund normalhår og pomeranian for dem som liker det som er mer petit.

– Mangfoldet i registreringstallene viser at det finnes en hund for mange ulike livssituasjoner. Det gir gode forutsetninger for at flere kan finne en hund som passer deres hverdag, sier generalsekretæren.

Nye hundetyper

Hunder har en tydelig plass i norske hjem. Tallene fra kennelklubben viser at det er ganske stabilt med registrering av hunder, selv om man så en kurvtopp under pandemien. I 2025 er det totalt 23.712 nye hunder registrert her i landet.

Norge fikk også i fjor flere helt nye hundetyper inn i landet. Det gjelder blant annet pudelpointer, en blanding mellom poodle og engelsk pointer som er fra Tyskland. Rasen rat terrier er en litt mindre hundetype, fra USA, og med bakgrunn som gårdshund og jegerkamerat.

– Når hunden får en så tydelig plass i menneskers liv, følger det også et ansvar. Vår forpliktelse og vårt ansvar er å bidra til rammer, kunnskap og valg som ivaretar hundens behov og legger til rette for et langt og godt hundeliv, sier Berg.

Den minst populære hunderasen er russisk sort terrier, som kanskje er litt uheldig med navnet sitt. Her er ingen nye hunder registrert i år. Vi må tilbake helt til 2010 for å finne noen som har registrert den store og kraftige terrieren.

Det er en lang rekke hunderaser som ikke er registrert på flere år. Er man ute etter en sjeldenhet, er det mye å plukke fra hvis man tar en kikk på lista til kennelklubben.

Ønsket om å spise mindre ultraprosessert mat står nest øverst på ønskelista for folk som vil endre matvanene sine, rett bak ønsket om å spise mer grønt.

I år som i fjor sier tre av fire at de ønsker å endre matvanene sine det kommende året. I år som i fjor svarer rundt 35 prosent at de vil spise mer grønnsaker og salat.

Men det er en stor endring i undersøkelsen, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Opplysningskontoret for frukt (OFG) og grønt: Andelen som ønsker å spise mindre ultraprosessert mat, har økt fra 25 prosent ved utgangen av 2024 til 33 prosent ved utgangen av 2025.

– Det er vel verdt å legge merke til. Vi trodde kanskje trenden med å ville spise mindre ultraprosessert mat hadde roet seg litt, men tvert imot, sier Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til NTB.

OFG sier oppmerksomheten om matens prosesseringsgrad har økt de siste årene, kanskje i litt for stor grad.

Råvarebasert er bra

– Det er fint at mange vil lage mer mat fra bunnen av og velge råvarer av god kvalitet. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er prosessering i seg selv som avgjør om maten er sunn, men næringsinnholdet og helheten i kostholdet, sier Sagen.

I tillegg til at flere ønsker å lage mer mat fra bunn, har mange et ønske om å planlegge innkjøp og måltider bedre.

– Skal man lage mer mat på denne måten, krever det gjerne litt mer planlegging, sier Sagen.

Ikke så opptatt av kostrådene

Ønsket om å lage mer råvarebasert mat henger trolig sammen med målsettingen om å spise mindre ultraprosessert mat. Undersøkelsen viser at få tenker på kostrådene når de blir spurt om hvilke endringer de ønsker å gjøre.

– Det er uheldig at kostrådene i for liten grad brukes som rettesnor for sunne matvaner. Når debatten får et for ensidig oppmerksomhet på ultraprosessert mat, kan det føre til at matvarer som faktisk er anbefalt og godt dokumentert gunstige for helsen, blir valgt bort, sier ernæringsrådgiveren.

Uansett er OFG svært fornøyd med at såpass mange ønsker å spise mer grønnsaker og salat. Det gjenstår å se om de får det til.

– I dag spiser vi i snitt bare 3,3 porsjoner frukt og grønt om dagen, mens anbefalingen er minst 5–8 porsjoner, sier Sagen, som har laget en tipsliste for å endre matvaner.

5 tips for å endre matvaner

* Endre én vane om gangen. Et fint sted å starte er å spise mer frukt, bær og grønnsaker. Små justeringer – som mer grønt til ett måltid – er lettere å få til enn store kostholdsendringer på én gang.

* Velg mat som metter godt. Frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner og linser gir fiber og metthet og kan gjøre det enklere å spise regelmessig og mindre impulsivt.

* Planlegg måltider og innkjøp. Når sunn mat er tilgjengelig hjemme, blir det enklere å ta gode valg i en travel hverdag.

* Velg mat du liker. Nye matvaner varer lenger når maten smaker godt og gir matglede – ikke bare fordi det er «riktige» valg.

* Legg bort «alt eller ingenting-tankegang». Å glippe litt er normalt. Ikke la én dårlig dag ødelegge motivasjonen – tenk på det positive og fortsett videre.

Få timer før Trump skal møte fredsprisvinner Machado, bordet amerikanske styrker nok et tankskip med koblinger til Venezuela – det sjette i rekken.

Tankskipet Veronica ble bordet tidlig torsdag morgen, skriver USAs sørkommando Southcom i en uttalelse.

De skriver at skipet brøt med sanksjonene som Trump har innført. Bordingen skal ha vært uten uønskede hendelser, ifølge Southcom.

Skipet ble bordet i Karibia, opplyser kilder til nyhetsbyrået Reuters og Wall Street Journal.

Det er sjette gangen USA tar kontroll over oljetankere fra Venezuela den siste tiden.

Bordingen skjer kun få timer før USAs president Donald Trump skal ta imot den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado, som i desember fikk Nobels fredspris.

Bane Nor har utarbeidet en ny prognose for åpningen av dobbeltspor mot Hamar. Den peker mot åpning i 2032, opplyser selskapet.

Utsettelsen skyldes «negativ utvikling i flere kjente risikoer, spesielt knyttet til å bygge den nye jernbanen over Åkersvika», skriver Bane Nor i pressemelding.

Hamar Arbeiderblad har også omtalt saken.

− Endringen i prognosen for åpningen av dobbeltsporet mot Hamar er beklagelig overfor reisende, beboere og lokale myndigheter som har blitt forespeilet at vi skal åpne tidligere. Vi gjør alt vi kan for å levere så raskt som mulig, men trenger mer tid for å ta ned risiko i byggeperioden i et svært krevende område, sier prosjektsjef Anders Linnestad.

Vernet våtmark

Våtmarksområdet Åkersvika er vernet etter Ramsar-konvensjonen. Løsningen som er skissert for området nå, er ikke god nok, erkjenner Linnestad.

− Det foreligger innsigelser på grunn av påvirkning av naturmangfoldet i området. Vi går nå i gang med å se på en ny Åkersvika-kryssing, forklarer han.

Målet med jernbaneutvidelsen er å korte ned reiseveien mellom Hamar og Oslo til godt under en time og øke antallet avganger, noe som vil gjøre det enklere for pendlere.

Ordførerne i Hamar og Stange bekrefter begge overfor HA at de er orientert av Bane Nor om utsettelsen.

Hoksrud kritisk

Frps Bård Hoksrud, som leder transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, er svært kritisk.

Han påpeker at jernbanen nesten er ferdig bygget.

– Det er fullstendig uakseptabelt at en strekning som i hovedsak er ferdig bygd, ikke kan tas i bruk fordi myndighetene, etter tolv år med planlegging og enorme inngrep for innbyggere, bønder, skoler og nærmiljøer, ikke har klart å finne en løsning for hvordan noen hundre meter av dobbeltsporet skal bygges gjennom Ramsar-området i Åkersvika. Nå står vi igjen med fem nye år med venting og usikkerhet, sier Hoksrud til NTB.

Europeiske land har sendt et lite antall militært personell til Grønland samtidig som en planlagt militærøvelse ledet av Danmark er under forberedelse.

Torsdag var militært personell fra blant annet Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike på plass i Nuuk på Grønland.

Allerede til helgen kan det bli hjemtur, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson beskriver oppdraget som en forberedelse til den kommende øvelsen Arctic Endurance, som Danmark lenge har planlagt.

Målsettingen sies å være å avskrekke Russland og Kina og framstår som et forsøk på å forsikre USAs president Donald Trump om at sikkerheten i Arktis blir ivaretatt.

Slik er fordelingen hittil:

Norge: To personer fra Forsvaret. NTB har kontaktet Forsvaret, som per torsdag ettermiddag ikke kunne gi flere detaljer.

Sverige: To til tre stabsoffiserer. Det svenske forsvaret vil ikke gi noen detaljer om oppdraget, men sier at stabsoffiserene er på plass i forkant av en kommende øvelse. Oppdraget er å styrke kunnskapen om området og situasjonsbildet.

Finland: To liaisonoffiserer som skal utforske mulige øvingsaktiviteter, ifølge det finske forsvarsdepartementet.

Storbritannia: Én offiser

Tyskland: Et team med 13 personer. De skal kartlegge forutsetningene for mulige militære bidrag som kan støtte Danmarks innsats for sikkerheten i regionen, for eksempel ved å overvåke havområdene rundt Grønland. Oppdraget varer fra 15.–17. januar og utføres på oppdrag fra Danmark, ifølge regjeringen i Berlin.

Frankrike: Rundt 15 personer. President Emmanuel Macron sa torsdag at de første soldatene er på plass i Nuuk, og at utplasseringen skal trappes opp de neste dagene.

Estland: Statsminister Kristen Michal sier at Estland bidrar i den planlagte militærøvelsen og at de vil sende militært personell til øya hvis Danmark ber om det, ifølge rikskringkastingen ERR.

Nederland: Sender én offiser fra marinen og skal delta i forberedelser til en militærøvelse, ifølge forsvarsdepartementet. Avisen Telegraaf har meldt om mulig utplassering av marinesoldater, kampfly og ubåter.

Canada: Forsvarsdepartementet oppgir at det allerede befinner seg canadiske soldater på Grønland, men at de er en del av en planlagt militærøvelse som finner sted hvert år, ikke som følge av en pågående konflikten mellom Danmark og USA.

En teknisk feil hos Telenor torsdag førte til problemer med både tale- og mobildatatjenester for kundene.

Feilen ble rettet like før klokken 14 torsdag ettermiddag.

– Vi jobber nå med å få full oversikt over årsaken til feilen og kundekonsekvens, skriver Telenor i en pressemelding.

Nettstedet Downdetector fikk inn godt over 1000 meldinger om problemer knyttet til Telenor.

– Om noen kunder fortsatt opplever utfordringer, kan de prøve å skru av og på flymodus på mobilen. Vi beklager ulempene feilen har medført berørte kunder. Vi fortsetter å overvåke situasjonen, skriver selskapet.

Fredag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 13 og 14 vil strømprisen der ligge på 1,15 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,13 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,14 kroner, i Nord-Norge blir den 53,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,11 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,67 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 17,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 85,6 øre, Sørvest-Norge 81,9 øre, Midt-Norge 80,7 øre og Vest-Norge 89,4 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,86 kroner per kWh og 28,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,22 kroner per kWh og 0,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Russland uttrykker sterk bekymring for det de kaller Natos militære utplasseringer på Grønland

– Situasjonen som utspiller seg i langt i nord gjør oss alvorlig bekymret, sier den russiske ambassaden i Belgia i en uttalelse.

Her hevdes det også at Nato bygger opp en militær tilstedeværelse i området på bakgrunn av en falsk forutsetning om at Moskva og Beijing utgjør en økt trussel.

President Donald Trumps kampanje for at USA skal overta Grønland, har fått europeiske land til å reagere. Onsdag kom meldingen om at flere europeiske land sender styrker til Grønland samtidig som Danmark legger opp til en mer permanent militær tilstedeværelse.

Kroatias forsvarsminister tar avstand fra president Zoran Milanovics utspill om Svalbard og Donald Trump, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til Dagbladet.

Kroatias president Zoran Milanovic skapte uro i Norge da han ba USAs president Donald Trump legge bort planene om Grønland og i stedet rette blikket mot norske Svalbard.

– Jeg vet ikke om den amerikanske administrasjonen har sett det på kartet ennå, men Svalbard finnes. Det tilhører i prinsippet Norge, sa Milanovic fredag, ifølge den kroatiske nettavisen Index.hr.

Nå sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til Dagbladet at Kroatias regjering ikke står bak uttalelsen. Ifølge Sandvik tok Kroatias visestatsminister og forsvarsminister Ivan Anusic tydelig avstand fra presidentens utspill.

– Jeg hadde et møte med den kroatiske forsvarsministeren i går. Han gjorde det klart at han ikke står bak det utsagnet, sier Sandvik til Dagbladet.

President Milanovic har begrenset politisk makt i Kroatia. Det er statsministeren som er regjeringssjef, og presidenten tilhører et annet parti enn regjeringen.

Milanovic er sosialdemokrat, mens statsministeren og forsvarsministeren representerer sentrum-høyrepartiet Croatian Democratic Union.

Oljeprisen gikk ned 3 prosent natt til torsdag etter at USAs president Donald Trump sa at drepingen av demonstranter i Iran hadde stanset.

Trump sa onsdag også at det ikke var planlagt noen henrettelser. Uttalelsen dempet noe av frykten for ustabilitet i regionene. Den amerikanske presidenten har en rekke ganger den siste tiden truet med kraftige tiltak mot regimet i Iran dersom landet henretter demonstranter som er pågrepet i forbindelse med den siste tidens protester.

Ved 3-tiden norsk tid kostet et fat nordsjøolje 64,57 dollar, en nedgang på 2,9 prosent. For amerikansk lettolje var prisfallet på 3 prosent blank til 60,16 dollar fatet.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa i et intervju med Fox News senere på onsdag at det ikke blir noen «hengninger i dag eller i morgen».