Nyhetsstudio

Fire amerikanske tjenestepersoner sier til Reuters at USA vurderer flere nye handlinger mot Venezuela, inkludert å forsøke å styrte landets president.

De fire kildene uttaler seg anonymt til Reuters, og nyhetsbyrået har ikke kunnet fastslå tidspunktet eller omfanget for de nye handlingene – og heller ikke om USAs president Donald Trump har tatt en endelig beslutning om å foreta dem.

Meldinger om forestående handlinger og aksjoner har spredt seg de siste ukene da USAs militære har utplassert styrker i Karibia. Forholdet mellom de to landene har blitt mye dårligere den siste tiden.

To av tjenestepersonene sier at hemmelige handlinger trolig vil være første del av den nye fasen rettet mot Venezuelas president Nicolás Maduro.

USAs forsvarsdepartement har henvist spørsmål til Det hvite hus, som ikke har svart Reuters på forespørselen om kommentar. USAs utenlandsetteretningsbyrå CIA har ikke villet kommentere.

To av kildene sier til Reuters at alternativene som blir vurdert inkluderer å forsøke å styrte Maduro.

Store mannskaper rykket sent lørdag kveld ut til Oslo lufthavn på grunn av melding om mulig røyk om bord i et fly. Det ble ikke funnet røyk eller lukt.

Øst politidistrikt meldte om saken rett før midnatt.

– Nødetatene har rykket ut med mye ressurser til Oslo lufthavn Gardermoen, etter melding om mulig røyk i cockpit på et fly. Flyet har landet, og mannskaper fra brannvesenet er om bord i flyet. Det er ingen røyk eller lukt i flyet. Det er meldt kontroll, opplyser operasjonsleder Melissa Krag i politiloggen.

Til pressen opplyser politiet at det trolig dreide seg om en teknisk alarm.

Seks flyselskaper innstilte flyginger til Venezuela lørdag, ifølge en bransjeorganisasjon, etter at USA advarte om økt militær aktivitet i området.

Flyselskapene er det spanske Iberia, portugisiske TAP, chilenske LATAM, colombianske Avianca, brasilianske GOL og det Trinidad og Tobago-baserte selskapet Caribbean.

Det opplyser Marisela de Loaiza, leder i ALAV, den venezuelanske bransjeorganisasjonen for flyselskaper.

Innstillingene skjedde etter at amerikanske luftfartsmyndigheter advarte om farer fra økt militær aktivitet idet USA bygger opp sin militære styrke i Karibia.

Flytrafikken ved flyplassen i byen Eindhoven er midlertidig innstilt etter at det har blitt observert flere droner der, sier Nederlands forsvarsminister.

– Flere droner har blitt observert i nærheten av Eindhoven lufthavn. Sivil og militær flytrafikk er derfor innstilt, sier forsvarsminister Ruben Brekelmans på X.

Han sier at politiet er på stedet, og at dronebekjempelsesressurser og forsvarsdepartementet er klare til å gripe inn.

– Videre etterforskning pågår, og vi iverksetter tiltak der det er nødvendig, skriver han.

Eindhoven ligger sør i Nederland. Flyplassen der brukes til både sivil og militær trafikk.

På spørsmål om det er klart hvor dronene kom fra, hadde forsvarsdepartementet ikke noen kommentar, skriver Reuters.

Fredag kveld brukte det nederlandske militæret våpen mot droner som ble observert ved luftvåpenbasen i Volkel, omtrent 40 kilometer nordøst for Eindhoven, opplyste forsvarsdepartementet tidligere lørdag.

Droner og andre luftromsinngrep har forårsaket betydelige forstyrrelser over hele Europa de siste månedene.

NTB publiserte lørdag kveld sak om at Tolletaten og Miljødirektoratet hadde gjennomført en større aksjon og beslaglagt flere tonn ulovlig avfall på Oslo havn. Det stemmer ikke.

Pressemelding fra Tolletaten stammer fra desember 2024 og omhandler en aksjon som skjedde i september samme år.

Saken ble publisert klokken 20.37.

Noen timer etter møtet med EU-toppene dro næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Sauda. Der ble hun møtt av urolige smelteverksarbeidere ved Eramet.

– Storpolitikken kommer veldig nær når man besøker små industrisamfunn og skjønner hvordan samfunnet er bygget opp der, sier Myrseth til NTB på telefon lørdag.

I snart ett år har hun forsøkt å gjøre Norge best mulig rustet mot mulige tollmurer eller andre beskyttelsestiltak som kunne komme i forbindelse med presidentskiftet i USA.

Etter å ha jobbet for å forhindre at Norge skulle havne utenfor dersom EU måtte sette inn mottiltak mot amerikansk toll, ble Norge likevel rammet av beskyttelsestiltak.

Preget

For Sauda og flere andre industrisamfunn i Norge betyr det restriksjoner på hvor mye de fritt kan selge inn til EU.

– Jeg var på folkemøte i Sauda i går kveld og hadde runde og møtte tillitsvalgte og folk på smelteverket i dag. Det er mye usikkerhet, og det preger det store bildet, forteller Myrseth.

– Men dette er robuste folk som har vært ute én vinterdag før, og som er innstilt på at industrien skal bestå, sier ministeren videre.

Norge er storprodusent av jernlegeringer, som brukes i stålproduksjon. 43 prosent av all EU-import av slike metaller kommer fra Norge. Mange av selskapene i norsk metallindustri er lokale hjørnesteinsbedrifter på steder som Sauda og Bremanger.

Ferromangansmelteverket i Sauda er med sin produksjon på 200.000 tonn årlig, det største i Nord-Europa.

– Vil finne løsninger

Hvilke konsekvenser EU-vedtaket om beskyttelsestiltak vil få i Sauda, var lørdag ikke klart.

Men at storpolitikken i Brussel og Washington nå rammer det lille industrisamfunnet hvor smelteverket til Eramet eksporterer halvparten av produksjonen til EU, er ganske klart.

– Vi satte veldig pris på at ministeren tok turen til Sauda for å møte både ansatte og andre saudabuer i en tid der vi opplever usikkerhet, sier kommunikasjonsdirektør Kåre Bjarte Bjelland i Eramets forretningsenhet for manganlegeringer til NTB.

– Det er ikke så enkelt å si hvordan dette blir. Vi må først finne ut hva som skjer i markedet, inkludert hva våre konkurrenter gjør. Vi har et klart mål om å finne løsninger som gjør oss i stand til å opprettholde produksjonen på høyest mulig nivå ved våre tre norske smelteverk i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal, tilføyer han.

Drar til Tyskland

Myrseth sier hun vil fortsette å lete etter løsninger for den berørte industrien i Norge. Neste uke reiser hun til Tyskland sammen med flere representanter fra industrien.

Der vil de blant annet møte storkonsumenter av norske metallprodukter, blant annet bilindustrien.

– Dette vedtaket er fattet, og det vil vare i tre år. Det vi skal gjøre nå, er å få oversikt over de utfordringene som industrien har og begrense skadevirkningene, så skal vi fortsette å ha en aktiv industripolitikk, sier Myrseth.

Den amerikanske 28-punktsplanen for fred i Ukraina trenger mer arbeid, sier ledere fra flere europeiske land, samt Canada og Japan i en felles uttalelse.

Lederne, som har diskutert president Donald Trumps utkast til fredsplan på sidelinjen til G20-toppmøtet i Sør-Afrika, er særlig bekymret for foreslåtte begrensninger på Ukrainas væpnede styrker.

Ifølge Trumps plan kan landet ikke ha mer enn 600.000 væpnede soldater, og legger opp til at landet må avstå rundt 20 prosent av sitt territorium til Russland.

– I møtet anerkjente lederne den amerikanske innsatsen for å skape fred i Ukraina. Forslaget inneholder elementer som vil være viktige for en fremtidig fredsløsning, men den trenger mer arbeid for at den skal kunne lede til en varig og rettferdig fred, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en uttalelse til NTB.

– Deler vi ikke støtter

– Det er også deler av den foreslåtte fredsplanen vi ikke støtter. Vi er tydelige på at grenser ikke kan flyttes med makt, og er bekymret for forslaget om at de ukrainske militære styrkene skal reduseres. Det vil gjøre Ukraina sårbare for fremtidige angrep, fortsetter Støre.

Han sier at Ukraina selv må sette rammene for en mulig fred, og at en plan må være forankret med både Ukraina, Europa og USA.

– Vår støtte til Ukraina ligger fast, og vi vil ha tett dialog med Ukraina og USA i de nærmeste dagene. Det pågår en brutal krig i Ukraina med daglige angrep som også rammer sivile, sier Støre.

– Trenger samtykke

– Vi gjentar at gjennomføring av elementer i planen som dreier seg om EU og Nato vil trenge samtykke fra henholdsvis EUs og Natos medlemmer, påpeker lederne i uttalelsen som er gjengitt av blant andre finsk UD.

Et av punktene i Trumps plan er at Ukraina skal grunnlovsfeste at de aldri vil søke Nato-medlemskap, og at Nato i sine vedtekter skal understreke at landet heller aldri vil bli en del av forsvarsalliansen.

I planen tas det også til orde for at Ukraina er «kvalifisert for EU-medlemskap og vil få adgang til det europeiske markedet mens søknaden behandles».

Havarikommisjonen undersøker brann i håndbagasje på et SAS-fly på Gardermoen 14. oktober. Batteriene til en hodelykt tok fyr og åtte personer måtte til sykehus.

Havarikommisjonen karakteriserer saken som en «alvorlig luftfartshendelse.», skriver Flysmart24.

– Det var batteriene til en hodelykt som tok fyr, forteller avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i luftfartsavdelingen i Statens havarikommisjon til NTB.

Åtte personer ble sendt til sykehus etter mistanke om de kunne ha pustet inn giftig røyk etter brannen.

Brannen i batteriene til hodelykten i en koffert oppsto om kvelden 14. oktober mens passasjerene var på vei om bord i et SAS-fly som skulle til Bergen.

– 50 passasjerer hadde kommet om bord da det ble oppdaget røyk fra en koffert tilhørende en reisende. Det ble slått fast at det brant. Kabinen ble evakuert, skriver Havarikommisjon.

Pilotene i cockpit tok på seg oksygenmasker, og kabinbesetningen tok på røykhetter før de brukte brannslukkingsapparat mot kofferten.

Kofferten ble brakt ut av flyet av kabinbesetningen og brannmannskapene til Oslo lufthavn tok hånd om den. Etter første slukkeforsøk blusset brannen opp igjen.

Alle de åtte som ble kjørt til sykehus ble skrevet ut innen 48 timer.

Søndag er maksprisen på strøm lik i hele Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen i hele landet ligge på 98,7 øre per kilowattime (kWh).

, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I midt og nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,45 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 15,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 70,1 øre, Sørvest-Norge 69,8 øre, Midt-Norge 33,2 øre og Vest-Norge 65,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,096 kroner per kWh og 18,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 84,6 øre per kWh og 10,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Lav vannføring og uvanlig høye temperaturer kan være årsaken til utbrudd av sykdom hos laksefisk, ifølge Veterinærinstituttet.

Høsten 2025 har det blitt registrert flere utbrudd av saprolegniose hos laksefisk i elver i Trøndelag, skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding.

– Vi ser at utbruddene kan ha sammenheng med lav vannføring og uvanlig høye temperaturer, sier Åse Helen Garseth som er fagansvarlig for villfisk ved Veterinærinstituttet.

Utbruddene har trolig også sammenheng med et komplekst samspill med svekket fisk, eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, også kalt vannsopp, og opportunistiske bakterier. Denne typen bakterier er mikroorganismer som vanligvis ikke forårsaker sykdom, men som kan gi infeksjoner når immunsystemet er svekket.

17. september varslet Gaula Elveeierlag Veterinærinstituttet om syk fisk i Gaula. Det ble observert gytefisk av både laks og ørret med tegn til saprolegniose i sideelva Sokna ved Støren.

Statsforvalteren ga tillatelse til uttak av fisk for sykdomsdiagnostikk og samme dag tok Gaula Elveeierlag ut to sjøørret som ble levert til Veterinærinstituttet for obduksjon og prøvetaking.

Begge fiskene viste tydelige tegn på saprolegniainfeksjon. Likevel er det viktig å gjennomføre en grundig helseundersøkelse før vi konkluderer, sier Garseth.

I Gaula ble det også observert syk og død ungfisk av både ørret og laks, skriver Veterinærinstituttet, som har et nasjonalt ansvar for beredskap, overvåking og forskning knyttet til helse hos villfisk i Norge.