Nyhetsstudio

Hvis Canada gjennomfører handelsavtalen som landet har forhandlet fram med Kina, vil det komme en omfattende reaksjon, varsler USAs president Donald Trump.

Presidenten kommenterte saken overfor journalister om bord i Air Force One lørdag.

– Hvis de inngår en avtale med Kina, ja, så vil vi gjøre noe veldig omfattende, sier Trump.

Canadas statsminister Mark Carney og Kinas president Xi Jinping har forhandlet fram en avtale mellom de to landene.

– Vi vil ikke at Kina skal ta over Canada. Og hvis de inngår avtalen han ønsker å inngå, vil Kina ta over Canada, sier Trump med henvisning til Carney.

I forrige uke varslet Trump at han vil innføre 100 prosent toll på import fra Canada dersom landet gjennomfører avtalen med Kina.

Stengningen av to bruer på E18 ved Sandvika skaper som ventet lange køer. Noen har sittet flere timer i kø, og alternative veier er også stappfulle.

Kapasiteten på E18 forbi Sandvika blir kraftig redusert mens arbeidene med å reparere bruene pågår. Det startet forrige helg og fortsetter denne helgen.

Lørdag ettermiddag skriver Budstikka om en bileier som har stått over tre timer i kø inne i parkeringshuset til Slependen senter, og ennå ikke har kommet seg ut av senteret og ut på veien.

Oslo politidistrikt skriver på politiloggen at de får mange telefoner fra bilister som har problemer med å komme seg fram i området, men at det ikke er noe som politiet kan gjøre noe med.

– Det er liten vits å prøve alternative veier da det er like mye kø på disse veiene også, skriver operasjonsleder Roy Langengen.

Den ene E18-broen gjennom Sandvika stengte fredag klokken 21 og vil være stengt fram til søndag klokken 12.

Også under stengningen forrige helg oppsto det køkaos.

Sandvikabruene utvider seg på grunn av alkalireaksjoner i betongen. Det har ført til at betongpelene som støtter endeaksen i sørenden av bruene, har fått skader og etter hvert har knekt.

Når bjelkene støpes og betongen herder, kan det ikke være vibrasjoner. Den aktuelle brua må derfor stenges for trafikk i cirka 40 timer, opplyser Statens vegvesen.

Når luftforurensningen er på sitt høyeste langs de største veiene ønsker byrådet i Oslo å ha muligheten til å tredoble bomtakstene for alle kjøretøy.

I dag har Oslo og Akershus mulighet til å tredoble taksten for dieselbiler på dager med farlig høy luftforurensing. Nå ønsker byrådet i Oslo denne muligheten for alle kjøretøy, skriver Avisa Oslo.

Byrådet ønsker også å gjøre det dyrere å kjøre med piggdekk.

– Bare på de mest ekstreme dagene, sier miljø- og samferdselsbyråd Haakon Riekeles (V) til avisa.

Svevestøvet fra bilene ikke går langt opp i lufta på dager med kald og vindstille luft, noe som forårsaker økt lokal forurensing. På de verste dagene er det så voldsomt at det kan resultere i alvorlige helseplager.

– Det er et veldig kraftfullt virkemiddel for ekstreme situasjoner, og vi kommer til å hente inn råd fra fagfolk og varsle på forhånd, men per nå finnes ikke engang muligheten, og det vil vi gjøre noe med, sier Riekeles.

Oslo må bli enig med Akershus for å få innført disse tiltakene.

Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,37 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,36 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,35 kroner, i Midt-Norge blir den 1,28 kroner, og i Nord-Norge blir den 61,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,93 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 29,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,12 kroner, Sørvest-Norge 1,087 kroner, Midt-Norge 1,15 kroner og Vest-Norge 1,19 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,34 kroner per kWh og 35,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,86 kroner per kWh og 5,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det siste området som Ukrainas forsvarsstyrker kontrollerer i fylket Donetsk, beskrives som det vanskeligste temaet i samtalene mellom Ukraina og Russland.

I utgangspunktet er planen at partene skal møtes søndag for en ny runde samtaler i Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater.

Men både tidspunkt og sted kan bli endret, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Veien videre er dermed svært usikker.

– Man vet aldri når det kommer, men jeg tror ikke nødvendigvis det blir noe gjennombrudd nå, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Den neste runden med samtaler anser han som ett ledd i en lengre prosess som allerede har pågått i flere måneder.

Utsendinger fra Ukraina, Russland og USA hadde såkalte trepartssamtaler i Abu Dhabi forrige helg, for første gang siden Russlands invasjon i 2022.

– En bru vi må krysse

Samtalene foregår bak lukkede dører, og mye av innholdet er hemmelig. Men USAs utenriksminister Marco Rubio mener det i hovedsak gjenstår ett uløst spørsmål: Hva som skal skje med det siste området som ukrainske styrker kontrollerer i Donetsk i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.

– Det er en bru vi fortsatt må krysse, sa Rubio under et møte nylig i utenrikskomiteen i det amerikanske Senatet.

Han erkjente at Donetsk-spørsmålet trolig blir veldig vanskelig. Den analysen støttes av Bukkvoll, som sier at én av partene på dette punktet blir nødt til å gi seg – om det ikke er mulig å nå fram til en mellomløsning.

– Jeg tror fremdeles at spørsmålet om Donbas er fryktelig vanskelig, sier han.

– Slitne av krigen

Russlands president Vladimir Putin gjør blant annet krav på hele Donbas-regionen, som omfatter fylkene Donetsk og Luhansk.

Selv om Russlands invasjonsstyrker sakte rykker framover, har Ukrainas forsvarsstyrker i Donetsk fortsatt kontroll på et område som er litt mindre enn Akershus. De godtar ikke det russiske kravet om å trekke seg tilbake og frivillig gi det fra seg.

Et forslag er lansert om å gjøre området til en demilitarisert sone, men så langt ser ikke Russland ut til å fire på sitt krav om kontroll. Bukkvoll tror likevel ikke at russerne bare later som de er interessert i samtaler om en mulig slutt på krigen.

– Jeg tror russerne er såpass slitne av krigen at de tar forhandlingene seriøst, sier han.

Bukkvolls inntrykk er at russiske myndigheter kan være åpne for en forhandlingsløsning som de selv mener de kan leve med, for å slippe å bruke større menneskelige og økonomiske ressurser på krigen.

Den amerikanske tankesmia CSIS anslår at over 300.000 russiske soldater og over 100.000 ukrainske soldater er drept siden invasjonen i 2022. Tallene er ikke bekreftet av partene selv.

Settes under press

Om russerne er villige til å fire på noen av sine sentrale krav, er likevel et åpent spørsmål. Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) synes ikke det ser slik ut.

– Ingenting tyder på at Russland er villig til å gå med på noen reelle kompromisser, sier han til NTB.

Ifølge Friis er det heller ikke noe som tyder på at USA legger press på Russland.

– Det virker som presset legges ensidig på Ukraina, slik det har vært hele tiden.

For Zelenskyj vil det ikke være mulig å gå med på å gi russerne den siste delen av Donetsk, ifølge Friis. Han tror ikke et slikt forslag vil bli godkjent i nasjonalforsamlingen eller en folkeavstemning.

Nupi-forskeren sier han har lite forhåpninger til den pågående prosessen med samtaler.

– Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, legger han til.

Tolv land advarer mot risikoen for en atomulykke som følge av russiske angrep i Ukraina under en spesialsesjon i Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

De daglige russiske angrepene på Ukrainas energiinfrastruktur har ikke bare utsatt Ukrainas befolkning for bitter kulde, men også påvirket atomsikkerheten i landet, skriver de tolv landene og viser til at dette gjør faren for en atomulykke større.

De skriver at angrep på transformatorstasjoner og elnettverket er en fare for atomsikkerheten, og at pålitelig strømforsyning er nødvendig for trygg operasjon av atomkraftverk.

De tolv landene som kommer med advarselen, er Belgia, Canada, Frankrike, Italia, Japan, Litauen, Luxembourg, Nederland, Portugal, Romania, Storbritannia og Tyskland. USA var ikke med på initiativet.

Selv om atomkraftverk produserer sin egen energi, er ekstern strømtilførsel nødvendig for kjøling av det radioaktive materialet i anlegget. Hvis strømmen svikter, er det fare for nedsmelting av kjernen i atomreaktoren.

USA godkjente fredag salg av Patriot-raketter til Saudi-Arabia til en verdi av 9 milliarder dollar, melder Pentagon.

Saudi-Arabia, som i mange år har vært en nær alliert av USA, har planer om å kjøpe 730 Patriot-raketter, som brukes i luftvern, fra Lockheed i USA.

Utenriksdepartementet sier at salget «støtter USAs utenrikspolitikk og sikkerhetspolitikk ved å bedre sikkerheten til en nær alliert, noe som bidrar til politisk stabilitet og økonomisk framgang i Golf-regionen».

USAs utenriksdepartement har godkjent salg av våpen for over 6,5 milliarder dollar til Israel, opplyser Pentagon.

En kontrakt gjelder lette taktiske kjøretøyer og nødvendig tilleggsutstyr til en verdi av 1,98 milliarder dollar, mens en annen kontrakt er for Apache-helikoptre til 3,8 milliarder dollar.

I tillegg godkjennes en tredje våpenpakke til en verdi av 740 millioner dollar.

Det er AM General LLC som står for kjøretøyene, mens Boeing og Lockheed har kontrakten for helikoptrene.

Den første bemannede månedferden for Nasa siden Apollo 17 i 1972, ble fredag utsatt på grunn av for kalde forhold ved oppskytningsstedet i Florida.

Den første Artemis-måneferden med mannskap er nå planlagt til tidligst 8. februar, to dager senere enn planlagt.

Nasa var klar til å gjennomføre en drivstofftest av den 98 meter høye måneraketten lørdag, men har nå avlyst på grunn av ventede temperaturer nær frysepunktet.

Generalprøven er nå satt til mandag om værforholdene tillater det. Endringen gir Nasa bare tre dager i februar til å sende fire astronauter rundt månen og tilbake, før det sklir over i mars. Nasa har nemlig bare en håndfull dager hver måned til å skyte opp sitt første månemannskap på mer enn et halvt århundre.

– Eventuelle ytterligere forsinkelser vil resultere i en dag for dag-endring, sa Nasa i en uttalelse fredag.

Det som kompliserer saken, er behovet for å skyte opp et nytt mannskap til Den internasjonale romstasjonen (ISS) så snart som mulig, et oppdrag som er fremskyndet på grunn av forrige mannskaps tidlige retur av medisinske årsaker.

Måneferden vil få prioritet hvis Artemis-raketten kan skytes opp innen 11. februar, den siste mulige oppskytningsdatoen for måneden, sa oppdragsledere fredag.

Hvis det skjer, må neste stasjonsmannskapet på ISS vente til Artemis-astronautene er tilbake på jorden før de skytes opp senere i måneden.

Det russiske rederiet Norebo har ikke rett til en ny vurdering av sine søknader om å få fiske i norsk sone, slår retten fast.

– Tingretten er enig med departementet i at sanksjonsloven gjelder, og da har ikke Fiskeridirektoratet lov til å gi disse selskapene lisenser, skriver advokat Kaija Bjelland hos Regjeringsadvokaten i en epost til Fiskeribladet.

Viseadministrerende direktør Sergej Sennikov i det russiske rederiet skriver i en epost til Fiskeribladet at selskapets syn på saken er uendret, og at kjennelsen mest sannsynlig blir anket.

Det russiske rederiet Norebo ble i fjor sommer – sammen med Murman Seafood – utestengt fra å fiske i norsk økonomisk sone (NØS), da Norge innførte sanksjoner mot Russland i tråd med EU.

Norebo, som er eid av den russiske oligarken Vitaly Orlov, gikk til Oslo tingrett og krevde en midlertidig forføyning for å få tilgang til å fiske i områdene mens saken behandles videre – og en ny vurdering av avgjørelsen hos Fiskeridirektoratet.

Mandag var det muntlige forhandlinger i Oslo tingrett mellom Norebo og Nærings- og fiskeridepartementet. Onsdag ettermiddag kom kjennelsen.

Tingretten tar ikke begjæringen til følge, og Norebo ikke får medhold i at Fiskeridirektoratet skal gjøre en ny vurdering av deres søknader om å få fiske i NØS.

Selve sanksjoneringen av rederiet var ikke en del av de muntlige forhandlingene.