Nyhetsstudio

Sikkerhetsstyrker i Pakistan sier de har drept 22 medlemmer av en væpnet gruppering i kamper nordvest i landet tidligere denne uken. Et barn som havnet i kryssilden, skal også ha blitt drept.

Kampene fant sted i distriktet Khyber nær grensa til Afghanistan tirsdag, opplyser det pakistanske militæret. Både militære styrker og politistyrker deltok i operasjonen.

Et ti år gammelt barn skal ha blitt drept i kryssilden, og i en uttalelse gir statsminister Shehbaz Sharif uttrykk for sorg som følge av dødsfallet.

Verdens eldste villhestrase lever nå i området som for 40 år siden ble ubeboelig for mennesker som følge av atomkatastrofen i Tsjernobyl.

Søndag er det nøyaktig 40 år siden en eksplosjon ved det ukrainske atomkraftverket spredte radioaktivitet over Europa og tvang folk til å forlate byer og landsbyer. Det var verdens verste atomulykke så langt, og det er den fortsatt.

40 år senere er Tsjernobyl – eller Tsjornobyl når navnet transkriberes fra ukrainsk – fortsatt for farlig til at mennesker kan bo der. Men naturen har flyttet tilbake.

Nå streifer ulver rundt i et vidstrakt ingenmannsland som strekker seg fra Ukraina til Belarus. Bjørner har vendt tilbake etter å ha vært borte i over 100 år. Og det finnes bestander av både gaupe, elg, hjort og til og med flokker med ville hunder.

Siden 1998 har også mongolske villhester – eller przewalskihester – funnet seg til rette i området. Det hele startet som et eksperiment, der man ville teste om det var mulig å få hesterasen til å formere seg i det avsperrede området.

– Et lite mirakel

– Det at Ukraina nå har en frittlevende bestand, er et slags lite mirakel, sier Denys Vysjnevskyj, som forsker på hvordan naturen utvikler seg i den avstengte sonen.

Ettersom mennesket ikke lenger er med på å prege området, begynner det å ligne på hvordan Europa så ut for flere hundre år siden, ifølge Vysjnevskyj.

Forvandlingen er synlig overalt. Trær har begynt å vokse tvers igjennom forlatte hus, veier løser seg opp i skog og værbitte skilt fra Sovjet-tiden står side om side med skjeve trekors på overgrodde kirkegårder.

Skjulte kameraer viser også at de ville hestene tilpasser seg på uventede måter. De søker ly i forfalne låver og forlatte hjem for å komme seg unna uvær og insekter.

– Bemerkelsesverdig

Przewalski-hestene ble erklært utdødd i det fri i 1969 og overlevde kun gjennom avl i fangenskap. Men så startet arbeidet med å reintrodusere den i naturen, og det ble bygd opp en bestand på totalt 3000 på verdensbasis, ifølge Florian Drouard, som leder et hesteprosjekt i Cevennes nasjonalpark i Sør-Frankrike.

– Denne arten er et bemerkelsesverdig eksempel på en vellykket reintroduksjon, sier han til nyhetsbyrået AP.

– Selv om det er lenge til den er helt sikret, har det vist seg at med riktige forberedelser så kan en art som holdes i fangenskap, gjenvinne den sosiale og økologiske atferden som trengs for å leve fritt, føyer han til.

Flere fugler med grå stær

Å spore dyrene ved Tsjernobyl tar tid. Den lokale forskningslederen Vysjnevskyj kjører ofte alene i timevis og setter opp bevegelsessensitive kameraer i kamuflerte beholdere festet til trær.

Til tross for vedvarende stråling har forskerne ikke registrert et stort antall dødsfall. Men mer subtile effekter er tydelige. Noen frosker har utviklet mørkere hud, og i områder med høy stråling har fugler større sannsynlighet for å utvikle grå stær.

Samtidig har det dukket opp nye trusler. Den russiske invasjonen i 2022 førte til kamper i den avstengte sonen idet russiske soldater rykket fram mot Kyiv. De gravde skyttergraver i forurenset jord, og det brøt ut flere skogbranner knyttet til militær aktivitet.

Militær korridor

I dag er ikke sonen bare et tilfeldig fristed for ville dyr. Det har blitt en tungt overvåket militær korridor, markert med betongsperringer, piggtråd og minefelt.

Militært personell sendes ut og inn av sonen. Slik begrenses strålingen som den enkelte blir utsatt for. Det er ventet at Tsjernobyl-sonen kommer til å være avstengt i generasjoner framover – den er for farlig for mennesker, men likevel full av liv.

– For de av oss som jobber med naturvern og økologi, så er det på en måte et under. Disse landområdene ble en gang kraftig utnyttet – jordbruk, byer, infrastruktur. Men naturen har i praksis utført en fullstendig nullstilling, sier Vysjnevskyj.

Myndighetene i Tokyo oppfordrer offentlig ansatte til å bruke shorts på jobb. En grunn er at Midtøsten-krigen fører til økte kostnader til aircondition.

Den mindre formelle kleskoden er en del av en oppgradert versjon av «Cool Biz» – et energisparetiltak som ble startet av Japans miljødepartement i 2005. Tiltaket oppfordret byråkrater til å droppe slips og dressjakker om sommeren.

Økningen i energikostnader som følge av krigen i Midtøsten er «en av årsakene» til at Tokyo nå ber ansatte om å bruke shorts på jobb, sier en anonym tjenesteperson til AFP.

Bilder i lokale medier viser at en del mannlige offentlige ansatte allerede har begynt å bruke shorts og T-skjorte.

Tokyos guvernør Yuriko Koike, som selv startet «Cool Biz»-kampanjen som miljøminister for to tiår siden, stiller seg fullt og helt bak.

– Denne sommeren oppfordrer vi til luftig påkledning som prioriterer komfort, inkludert poloskjorter, T-skjorter og joggesko, og – avhengig av arbeidsoppgaver – shorts, sa hun til journalister tidligere denne måneden, og viste til «dystre utsikter for tilbud og etterspørsel etter strøm».

Det kinesiske selskapet DeepSeek har lansert en ny KI-modell som er spesielt tilpasset databrikker fra Huawei.

Modellen kalles V4 og ble presentert fredag. Ifølge selskapet er modellen i stand til å håndtere mer input og kontekst på opptil en million ord.

Behovet for datakraft og minne skal dessuten være redusert.

I januar i fjor fikk DeepSeek stor oppmerksomhet da selskapet lanserte en modell som var langt mindre resurskrevende og billigere å utvikle enn de amerikanske konkurrentene.

Administrasjonen til USAs president Donald Trump kom torsdag med en kraftig anklage mot Kinas KI-utvikling. En av Trumps rådgivere beskyldte Kina og andre aktører for å prøve å stjele amerikansk KI-teknologi «i industriell skala».

Fremskrittspartiet ber forsvarsministeren redegjøre for det de kaller manglende kontroll med økonomistyringen.

– I flere saker den siste tiden har det fremkommet informasjon som viser manglende kontroll med kontrakter og økonomistyring i forsvarssektoren som er svært bekymringsfull. Det gir grunn til å stille spørsmål ved om Arbeiderparti-regjeringen har kontroll både på pengebruk og kontrakter, sier Frp-leder Sylvi Listhaug i en kommentar til NTB.

Frps stortingsgruppe sendte fredag et brev hvor de ber forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) komme til Stortinget ved første mulige anledning for å redegjøre.

– Sakene tegner et bilde av at store og raske investeringer kan gi grunnlag for korrupsjon og at det ikke er kontroll på pengebruken i forsvarssektoren, sier Listhaug.

Torsdag ble tre ledere i Forsvarsmateriell pågrepet og siktet for grov økonomisk utroskap. Alle tre nekter straffskyld.

Enkelte roller og habilitetsspørsmål kunne vært håndtert tydeligere for å unngå tvil, sier forsvareren til avdelingsdirektøren i Forsvarsmateriell.

Advokat John Christian Elden forsvarer den siktede avdelingsdirektøren. Han sier han avviser straffbare forhold.

– Vår klient avviser at det er snakk om straffbare forhold, men er åpen for at enkelte roller og habilitetsspørsmål kunne vært håndtert tydeligere for å unngå tvil. Saken er i en tidlig fase, og han vil samarbeide med Økokrim. Han vil forklare seg når det er praktisk mulig, sier Elden til Teknisk Ukeblad.

Torsdag kom det fram at tre topper – en kvinne og to menn – i den statlige etaten Forsvarsmateriell er siktet for grov økonomisk utroskap. Ingen av dem erkjenner straffskyld. Alle ble løslatt etter pågripelsene i går.

Toppene etterforskes blant annet for å ha økt timeprisen på konsulenttjenestene med 35 prosent, opplyser Økokrim i en pressemelding. I tillegg gjelder siktelsen brudd på anskaffelsesregler.

– Det er ikke påstått at han har mottatt personlig økonomisk vinning, fastsatt timepriser eller signert kontrakter, og siktelsen gjelder ikke korrupsjon eller personlig gevinst, men hvordan habilitet og lederansvar er ivaretatt i komplekse anskaffelsesprosesser, sier Elden.

Elden sier også at det også vises til at avdelingsdirektøren har et passivt minoritetseierskap i et selskap uten tilknytning til Forsvaret. Det var en ren investeringspost uten operativ rolle, personlig relasjon eller økonomisk fordel i de aktuelle sakene, mener Elden.

De fem personene som ble kritisk skadet under i Danmark torsdag er utenfor livsfare. Det kan ta måneder før man får svaret på hva som forårsaket ulykken.

To passasjertog kolliderte torsdag morgen mellom Hillerød og Kagerup på Nordsjælland, rundt 30 kilometer nord for København. Til sammen ble 18 personer skadet, fem av dem kritisk.

De som ble kritisk skadet er nå utenfor livsfare, sier overlege i Hovedstadens Akuttberedskap, Anders Damm-Hejmdal, til dansk TV 2 fredag.

– Det betyr ikke at de ikke er alvorlig skadet og fortsatt har behov for behandling, sier han.

Det er fremdeles ikke klart hva som forårsaket ulykken. Sjef for jernbaneenheten i den danske havarikommisjonen, Bo Haaning, sier til Danmarks Radio at etterforskningsarbeidet kan ta flere måneder.

– Normalt vil man få avsluttet en undersøkelse innen ett år. Forhåpentligvis kan det gjøres raskere, og det kan også være at kommisjonen velger å gi ut en foreløpig rapport etter for eksempel tre måneder, forklarer han.

Til dansk TV 2 uttaler jernbaneselskapet Lokaltogs sikkerhetssjef, Claus René Pedersson, at man vil kunne få en indikasjon på om det er snakk om en menneskelig, teknisk eller organisatorisk feil i løpet av et par uker.

Arbeidet med å flytte togene er startet og ifølge Pedersson vil operasjonen ta hele formiddagen. De vil føres til et verksted i Hillerød hvor de vil undersøkes som en del av etterforskningen.

Lille norske leksikon har akkurat vunnet Brukeropplevelsesprisen, men risikerer nedleggelse om det ikke får offentlig finansiering fra 2027.

Det digitale leksikonet er laget for barn og unge og for alle som ønsker artikler som er korte, enkle, kvalitetssikret av eksperter og testet av elever fra hele landet.

Det ga leksikonet Brukeropplevelsesprisen 2026, som deles ut av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til digitale løsninger som utmerker seg innen universell utforming, inkluderende design og god brukeropplevelse.

– I en tid preget av mye feilinformasjon og usikkerhet på hva som er sann informasjon, leverer Lille norske leksikon fakta man kan stole på, sier juryleder Knut Bang og kaller det «gavepakke til alle som ønsker å gi barn og andre lett tilgang til faktasjekket informasjon som er lett å lese».

Leksikonets 4000 artikler er lest nesten 4 millioner ganger det siste året. Men oppstartsfinansieringen går snart ut, og uten offentlig støtte må leksikonet legges ned fra januar 2027, ifølge pressemeldingen.

– Da vi startet Lille norske leksikon, visste vi at vi måtte finansiere oppstarten privat. Målet var å vise at et slikt leksikon trengs – og fortjener offentlig støtte, sier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon og opplyser at det er sendt søknader til Kunnskapsdepartementet og Kulturdirektoratet.

Gjødselprodusenten Yara leverte bedre enn ventet i årets første kvartal.

Kvartalsrapporten for første kvartal ble lagt fram fredag morgen og viser et resultat før skatt på 442 millioner dollar, skriver E24. Det er opp fra 384 millioner dollar tilsvarende periode i fjor.

På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 471,6 millioner dollar, skriver E24.

Selskapet har anlegg i Midtøsten og skriver i en pressemelding at de påvirkes av krigen.

– Utviklingen i Midtøsten legger betydelig press på det globale matsystemet. Ringvirkninger merkes gjennom hele verdikjeden og gjør situasjonen stadig mer krevende for mange bønder, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara.

Enda et amerikansk hangarskip har ankommet Midtøsten. Til sammen opererer nå tre amerikanske hangarskip i området.

Hangarskipet USS George H.W. Bush har ankommet Midtøsten, uttalte det amerikanske militæret torsdag. Skipet er det tredje amerikanske krigsskipet som opererer i regionen, i tillegg til USS Gerald R. Ford og USS Abraham Lincoln.

Militærkommandoen som er ansvarlig for USAs oppdrag i Midtøsten uttalte at USS George H.W. Bush seilte «i Indiahavet i det amerikanske sentralkommandoens ansvarsområde, 23. april» i et innlegg på X.

Hvert av hangarskipene seiler med flere andre krigsskip som støtte.