Nyhetsstudio

Et fly på vei fra Rhodos til Stavanger måtte lørdag ettermiddag nødlande i Aten etter problemer med trykk i kabinen.

Det var rute DY9317, med avgang fra Rhodos klokken 14.05 og planlagt ankomst i Stavanger 17.20, som ble rammet.

Pressesjefen i Norwegian, Catharina Solli, forklarer at hendelsen skyldtes en sensor om bord som utløser oksygenmasker.

– Trøbbel i trykkabinen betyr at det er en sensor om bord som gjør at pustemaskene på flyet faller ned, sier hun til VG.

Passasjerene er tatt av flyet og venter nå i terminalbygget på flyplassen i Aten.

– Vi jobber med å finne alternative løsninger, sier Solli.

USAs militære etterretningstjeneste (DIA) mener at det er overhengende fare for israelsk spionasje og har hevet trusselnivået til det høyeste, melder NBC News.

Den amerikanske TV-kanalen viser til to nåværende og en tidligere amerikansk tjenestemann som har hatt tilgang til trusselvurderingen fra DIA.

DIA viser til at Israel og USA er uenige om veien videre i Iran-krigen og har på bakgrunn av dette hevet spiontrusselnivået til “kritisk”, ifølge NBCs kilder.

USAs president Donald Trump har ikke lagt skjul på at han ønsker en avtale med Iran slik at det på nytt kan åpnes for fri ferdsel gjennom Hormuzstredet.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ønsker angivelig å gjenoppta angrepene mot Iran, som han hevder utgjør en eksistensiell trussel mot Israel.

Ifølge DIA spionerer israelsk etterretning på høytstående amerikanske tjenestemenn for å få tilgang til informasjon om Trump-administrasjonens diskusjoner og beslutninger knyttet til Midtøsten.

En talsperson for Israels ambassade i Washington avviser at Israel driver spionasje i USA og kaller det “fullstendig usant”.

– Israels etterretningsinnsamling er rettet mot landets fiender, ikke dets allierte. Alle påstander om det motsatte er enten feilaktige eller politisk motivert, sier talspersonen til NBC News.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 1,36 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,25 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 72,2 øre, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,059 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest, sørøst og sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,92 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 15 og 16 i Sørvest-Norge, da på -33,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,1 øre, Midt-Norge 1,6 øre, Nord-Norge 1,2 øre og Vest-Norge 2,1 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,35 kroner per kWh og 6,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 92,5 øre per kWh og 1,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Oljefondet kommer til å forholde seg til retningslinjene fra Finansdepartementet, men det blir nok kjøp av aksjer når SpaceX blir børsnotert, sier oljefondsjef Nicolai Tangen.

– For å være helt ærlig, så kan vi både tjene og tape på den investeringen, sier Tangen i Helgemorgen på NRK.

Oljefondet har forholdt seg ganske tett til globale indekser, noe som har vært lønnsomt over tid.

– Også kommer man i en situasjon som dette, hvor det kommer et rakettselskap på børs. Da må vi forholde oss til det, og alt annet likeså må vi kjøpe oss litt inn i det selskapet. Det kommer vi nok til å gjøre, sier Tangen.

SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet. Det skal altså sørge for å hente inn 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Go-Ahead har brukt 470 millioner kroner på buss og taxi for tog siden 2019, melder NRK.

Sørlandsbanen har vært rammet av store problemer med både jernbanelinjen og materiell de siste årene. Siden Go-Ahead overtok driften i 2019, har de brukt nær en halv milliard på buss og taxi for togavganger, ifølge kanalen.

– Det er et helt ekstremt høyt tall. Det er liksom ... astronomiske tall. Det er langt over det vi hadde forventet. Selvfølgelig, sier administrerende direktør Emil Eike i Go-Ahead til NRK.

De siste ti årene er det brukt 1,3 milliarder kroner på buss for tog ved de fire fjerntogstrekningene, ifølge kanalen. Det gjelder Sørlandsbanen, Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen.

Årsaken er slitt materiell og stort behov for vedlikehold, samt dyre reparasjoner.

Britiske Go-Ahead sier de har tapt 530 millioner kroner på satsingen i Norge. Da har staten fra før støttet driften med rundt 500 millioner kroner i året.

SV peker på høyresiden

SVs transportpolitiske talsperson Anne Lise Gjerstad Fredlund kaller det et politisk nederlag, og mener høyresiden har eksperimentert med privatisering og oppstykking av jernbanen.

– Dette viser hvor feil prioriteringene har vært. SV mener vi trenger en samlet og sterk offentlig jernbane som setter passasjerene foran anbud og selskapsstruktur, sier Fredlund til NTB.

Hun sier vedlikehold og fornying av jernbanen bør prioriteres framfor flere anbudsrunder og nye selskapsstrukturer. Jernbanen er blitt nedprioritert for lenge, mener hun.

– Pengene må brukes på å få togene til å gå, ikke på å erstatte dem med busser, derfor er også penger til vedlikehold av jernbanen ett av våre krav i forhandlingene.

Frp peker på regjeringen

Fremskrittspartiets transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud avviser kritikken, men mener også at jernbanen er blitt nedprioritert.

– SV prøver å gjøre dette til et spørsmål om organisering, men det blir for enkelt. Når forfallet øker, kostnadene stiger og investeringene kuttes med over 2 milliarder kroner, holder det ikke å bare peke på hvem som kjører togene. Regjeringen fortsetter å nedprioritere jernbanen, og da kan man heller ikke forvente forbedringer, sier Hoksrud.

Han sier partiet vil ha mer jernbane for pengene.

– Derfor foreslår vi Nye Baner som en del av Nye Veier, for å få ned kostnadene og gi folk et bedre togtilbud.

Et strømbrudd på Jamaica førte til at hele landet ble mørklagt fredag kveld lokal tid.

Energiminister Daryl Vaz opplyste om situasjonen på meldingstjenesten X. Han skrev at det var «blackout» på hele øya.

Planen var å omstarte samtlige kraftverk og få strømmen tilbake i løpet av natta. Årsaken til det massive strømbruddet er ikke kjent, og skal granskes.

Det amerikanske utenriksdepartementet har godkjent salg av luftvernraketter og utstyr til Danmark for inntil 8 milliarder kroner.

Lockheed Martin er hovedleverandør for avtalen som nå er godkjent av amerikanske myndigheter. I en uttalelse fra departementet fredag står det at godkjenningen gjelder salg verdt inntil 842 millioner dollar.

Samme dag kunngjorde departementet at de har godkjent salg til Storbritannia av infrarøde mottiltak som skal beskytte store fly. Den godkjenningen har en ramme på 160 millioner dollar.

En tredje avtale som ble godkjent fredag er større enn de andre to til sammen og gjelder salg av antidronesystemer til Kuwait for inntil 1,98 milliarder dollar.

Konsesjonsvedtaket for Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn kommune er ugyldig, konkluderer Hålogaland lagmannsrett. Driften fortsetter til tross for beslutningen.

Det melder NRK. Lagmannsretten har vurdert saken annerledes enn det Helgeland tingrett gjorde i desember 2024.

Årsaken til at vedtaket er ugyldig, er at det ikke er tilstrekkelig utredet, ifølge lagmannsretten.

Øyfjellet Wind AS må betale sakskostnader for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt på rundt 4 millioner kroner og for Berit Kristine Hætta på 2,2 millioner kroner.

Advokat Jonas Altinius, som representerer reinbeitedistriktet, kaller dommen en viktig seier. Retten har gitt dem medhold i at en sentral flyttleie gjennom vindparken i praksis er stengt.

– Flyttleiene har et særlig vern og er en grunnleggende forutsetning for å kunne drive tradisjonell reindrift, sier Altinius til NRK.

Selv om reinbeitedistriktet har fått medhold i at konsesjonsvedtaket er ugyldig, betyr ikke det at turbinene må rives. Det understreker advokat Pål Martin Abell i Haavind, som representerer Øyfjellet Wind, til kanalen.

– Det er viktig å understreke at retten ikke mener det er brudd på menneskerettigheter, og den er tydelig på at vindkraftverket ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for den faktiske reindriftsutøvelsen og muligheten til kulturutøvelse. Vinterbeitene er ikke direkte berørt eller tapt, sier Abell.

Vindkraftverkets advokat påpeker at dommen i stedet handler om saksbehandlingsfeil ved at myndighetene skulle ha utredet flyttleien og avbøtende tiltak bedre. Turbinene vil derfor fortsette å produsere strøm som normalt.

Det er foreløpig uklart om Øyfjellet Wind vil anke dommen.

Det har vært en alvorlig hendelse ved det russiskokkuperte atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina, bekrefter IAEA.

Ifølge IAEA-leder Rafael Grossi ble russisk militærpersonell såret under hendelsen, som ifølge Russland fant sted etter at Ukraina brøt våpenhvilen som er innført rundt kraftverket.

Grossi ber i et innlegg på X om maksimal militær tilbakeholdenhet, samt respekt for våpenhvilen som kom i stand med bistand fra IAEA.

31. mai bekreftet IAEA at Zaporizjzja-kraftverket var truffet i et ukrainsk droneangrep.

Ifølge IAEAs inspektører forårsaket dronen skader på utsiden av et turbinbygg.

53 prosent av de spurte, støtter at Norge bør bygge ut mer havvind.

Samtidig er 28 prosent uenige i at vindkraftproduksjonen til havs bør øke.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for Fornybar Norge. 4000 er spurt. EnergiWatch omtalte undersøkelsen først.

Fordelt på partier er det klart størst havvind-støtte blant dem som stemmer MDG (76 prosent), SV (69 prosent) og Venstre (63 prosent).

Mest uenige er Frp-velgere, med 50 prosent mot. Mest delt på midten er dem som stemmer på Senterpartiet, med 41 prosent for og 43 prosent mot.

– Jeg håper partiene på Stortinget vil lytte til velgerne sine og stemme mot en omkamp om havvindsatsingen. Nå trenger vi stabilitet og forutsigbarhet, ikke hopp og sprett-politikk, sier Fornybar Norge-leder Bård Vegar Solhjell.

Samtidig svarer 30 prosent at de ikke støtter utbygging som vil kreve statlig støtte i en startfase, mens 50 prosent støtter dette.

Foreløpig er det ikke bygget ut flytende havvind til kraftproduksjon for fastlandet i Norge, men flere utbygginger er under planlegging.