Nyhetsstudio

En ulv har beveget seg inn på Asker- og Hurum-siden etter å ha svømt over Oslofjorden. Statsforvalteren ber folk med husdyr være ekstra oppmerksomme.

Statens naturoppsyn har fått inn dokumenterte henvendelser fra flere vitner, og har video av ulven som gikk i land mandag formiddag, skriver Drammens Tidende.

Avisa har lagt ut en video av ulven og har snakket med dem som tok den.

Statsforvalteren sendte mandag ut SMS-varsel til alle som abonnerer på viltmeldinger, om at det var dokumentert en ulv på Gråøya i Oslofjorden.

– Det ser ut til at en ulv har beveget seg inn på Asker- og Hurum-siden, sier Ida Glemminge, regionalt fagansvarlig i Statens naturoppsyn.

Nå har Statsforvalteren plassert ut viltkameraer på Hurum-siden for å følge situasjonen.

– Vi anbefaler de med husdyr å følge med litt nå framover, sier seniorrådgiver Sigurd Bakken hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Det er ikke første gang ulv observeres i området. I 2022 ble det også observert en ulv som kom seg over Oslofjorden til Hurum-siden.

Anriket uran i Iran blir enten overtatt og destruert av USA eller destruert av Iran selv, sier USAs president Donald Trump.

Anriket uran som er i Iran, skal enten overleveres til USA umiddelbart og bli destruert der, eller bli destruert i samarbeid med Iran på iransk jord eller et annet sted, uttaler USAs president Donald Trump i et innlegg på Truth Social.

At det kan skje i samarbeid med Iran vil være en foretrukket løsning, forteller presidenten.

Destruksjon av anriket uran vil skje under oppsyn av «Atomic Energy Commission, eller tilsvarende, skal være vitne til denne prosessen og hendelsen», skriver han videre.

Det er uklart hva Trump mener med Atomic Energy Commission (AEC). Dette var navnet på et amerikansk atombyrå som ble nedlagt i 1974. Iran har selv en atommyndighet, men den heter Atomic Energy Organization of Iran (AEOI).

FNs atombyrå IAEA (International Atomic Energy Agency – på norsk Det internasjonale atomenergibyrået), omtalte i en rapport tidligere i år at en del av Irans mest høyanrikede uran, nær våpenkvalitet, var lagret i et underjordisk område ved et atomanlegg i Isfahan.

Inngangen til tunnelkomplekset der uranet er lagret, ble truffet i amerikanske og israelske militære angrep i juni i fjor.

Iran har ikke gitt IAEA tilgang til atomanlegg som ble rammet av den tolv dager lange krigen i fjor sommer.

En stor hund angrep og drepte en liten hund i Stavanger mandag, ifølge politiet.

– Hendelsen skjedde i forbindelse med lufting på egen eiendom hvor hunden stakk av gårde, skriver operasjonsleder Steinar Knudsen i Sørvest politidistrikt i politiloggen.

Eieren av den lille hunden som ble drept, fikk også mindre skader da den ble bitt i hånden.

– Hundeeier har selv informert om at han vil avlive sin egen hund, og vil gjennomføre dette i morgen, skriver politiet.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviser spekulasjonene om at han sikter mot statsrådsposten i Finansdepartementet.

I slutten av april stilte Høyre-leder Ine Eriksen Søreide spørsmål ved om Vestre egentlig planla å bli finansminister.

Det skjedde da de to møttes i NRKs Politisk kvarter og Vestre sa at man burde bremse pengebruken.

Til TV 2 svarer nå Vestre at han ikke har brukt «en kalori» på å tenke seg til Finansdepartementet.

– Vi har en fremragende finansminister. Vi kunne ikke hatt en bedre finansminister. Jeg håper og tror at han kommer til å fortsette i den jobben lenge, sier Vestre, og legger til:

– Selv stortrives jeg i jobben som helseminister og har satt i gang så mange prosjekter nå som jeg akter å se at blir gjennomført.

Han unngår å svare på kanalens spørsmål om han tror han kommer til å bytte statsrådspost før 2029.

Israels statsminister lover å «knuse» Hizbollah og beordrer intensiverte angrep i Libanon, selv om en våpenhvileavtale mellom Iran og USA kan være på trappene.

– Jeg har beordret at vi skal øke tempoet i operasjonene våre enda mer, sier Benjamin Netanyahu i en videomelding publisert på Telegram mandag kveld.

Det israelske militæret meldte på Telegram kort tid etter Netanyahus melding at de angriper Hizbollah-mål i Bekaadalen og andre områder i Libanon.

Tidligere mandag ba to kontroversielle ministre i Israels regjering, sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich, om en opptrapping av krigen mot Hizbollah i Libanon som svar på droneangrep fra Hizbollah.

Smotrich ba om at hovedstaden Beirut må bombes på ny.

– Vil løse dette problemet

– Det stemmer at de angriper oss med droner, inkludert fiberoptiske droner, men vi har team som jobber med mottiltak, og vi vil løse dette problemet … Vi skal slå hardere, øke skytset vår, og vi skal knuse dem, sier Netanyahu på Telegram.

For andre dag på rad ba Israel mandag innbyggerne i en lang rekke landsbyer i Libanon om å forlate sine hjem under trussel om nye israelske angrep tross våpenhvilen.

Også søndag beordret det israelske militæret befolkningen til å flykte fra til sammen 16 landsbyer sør og øst i Libanon, inkludert Bekaadalen og Baalbek-Hermel i nordøst. Advarselen ble fulgt opp med israelske angrep mot 30 steder sør og øst i Libanon, ifølge det libanesiske nyhetsbyrået NNA.

Både Israel og Hizbollah har jevnlig anklaget hverandre for å ha brutt våpenhvilen som Israel inngikk med regjeringen i Libanon 16. april.

Trump forbød israelske angrep

Hizbollah har fortsatt å angripe israelske soldater som har invadert det sørlige Libanon, og forsøkt å sende droner over grensa til Israel.

Minst 3123 mennesker er drept i israelske angrep i Libanon siden 2. mars, ifølge libanesiske myndigheter, blant dem minst 125 helsearbeidere. Bare siden våpenhvilen ble inngått for fem uker siden, er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep, særlig mot Sør-Libanon.

Da våpenhvilen trådte i kraft, sa president Donald Trump at USA forbyr Israel å bombe Libanon.

Mulig Iran-avtale på trappene

De israelske angrepene skjer samtidig som det kom sterke signaler fra Washington om at USA og Iran i ferd med å inngå en intensjonsavtale om å forlenge våpenhvilen og avslutte krigen som Israel også er part i.

Avtalen innebærer ifølge iranske medier at Israel må avslutte sin krigføring i Libanon.

Netanyahu understreket søndag at han har fått løfter fra USAs president Donald Trump om at Israel fortsatt vil ha rett til «å forsvare seg selv mot trusler på alle fronter, inkludert i Libanon».

Hizbollahs leder Naim Qassem uttrykte samme dag håp om at USA og Iran snart sluttfører en avtale som også omfatter Libanon og en full stans i kamphandlingene. Samtidig gjentok han Hizbollahs motstand mot direkte samtaler mellom Israel og Libanon.

De to landenes regjeringer innledet i vår slike samtaler med mekling fra USA, og en fjerde runde er planlagt i juni.

Irans president Masoud Pezeshkian har gitt ordre om å gjenåpne internasjonal internettilgang etter 87 dager med nedstenging, ifølge iranske statlige medier.

Iranske medier siterer mandag kveld en melding fra lederen for informasjonsavdelingen i Irans kommunikasjonsdepartement, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Når en eventuell åpning skjer, er ikke opplyst eller kjent.

De fleste iranere har ikke hatt tilgang til det verdensomspennende nettet på 87 dager, og nedstengingen er den lengste i landets historie, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.

Delvis gjenåpning i april

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Bare noen få borgere har hatt tilgang til dyre og avanserte VPN-tjenester som omgår restriksjonene. Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

I slutten av april lettet Irans regime noe på nettblokaden. Iranere kunne da igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, samt ta i bruk noen internasjonale tjenester, som Google. Disse tjeneste har imidlertid vært veldig ustabile.

Informasjonskontroll

Offisielt har myndighetene begrunnet nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer i sosiale medier om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen.

Iranske myndigheter har flere ganger blokkert tilgangen til internett i landet. Det skjedde blant annet under protestene i 2019 og under de voldsomme opptøyene i 2022 etter Mahsa Aminis (22) død i det såkalte moralpolitiets varetekt.

Myndighetene har også blokkert GPS-signaler for å hindre bruk av Starlink som alternativ kommunikasjonskanal.

Et småfly kjørte av rullebanen på Billund flyplass i Danmark søndag. Luftrommet er lukket.

Ingen er skadet etter uhellet som inntraff under landing, ifølge Sydøstjyllands Politi.

Politiet og redningsmannskaper jobber på stedet.

– Det henvises til Billund Lufthavn når det gjelder ankomster og avganger, opplyser politiet.

Småflyet har plass til fire personer.

Medgründer av Anthropic, Chris Olah, sa at ekstern regulering av KI er avgjørende da han besøkte Vatikanet mandag.

Olah talte under presentasjonen av pave Leos første pavelige rundskriv, en såkalt encyklika, som er et offisielt skriv fra paven til kirkens biskoper og troende. Manifestet dreier seg blant annet om å trygge menneskeheten i en tid med økende bruk av kunstig intelligens.

Olah uttalte at utviklingen av KI ikke kan overlates utelukkende til teknologiselskaper og oppfordret til større tilsyn fra religiøse ledere, myndigheter og sivilsamfunnet. Han mener det er en «reell mulighet» for at KI vil fortrenge menneskelig arbeidskraft i «svært stor skala».

– Hvis det skjer, vil det å støtte dem som blir fordrevet, være en moralsk plikt av historiske dimensjoner, sa Olah med paven ved sin side.

Han la til at KI-selskaper opererer under sterkt kommersielt, geopolitisk og personlig press som kan stå i strid med samfunnets bredere interesser.

– Hvert ledende KI-laboratorium opererer innenfor et sett av insentiver og begrensninger som noen ganger kan komme i konflikt med å gjøre det rette, sa han, og la til at selv velmenende forskere blir påvirket av disse kreftene.

Dette gjør ekstern kontroll avgjørende, mener KI-gründeren.

Oljeprisene har falt til det laveste nivået på to uker. Optimisme rundt utsiktene til en avtale mellom USA og Iran trekkes frem som forklaring.

Prisen på nordsjøolje falt natt til mandag norsk tid 4,55 prosent, en nedgang på 4,71 dollar, til 98,83 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble på samme tidspunkt omsatt for 92,03 dollar fatet, en nedgang på 4,57 dollar, eller 4,73 prosent.

Lørdag sa USAs president Donald Trump at Washington og Teheran i stor grad har forhandlet ferdig en intensjonsavtale om en fredsavtale og som kan føre til gjenåpning av Hormuzstredet.

Men flere vanskelige elementer i en mulig avtale gjenstår å enes om. Søndag sa Trump at han har bedt sine utsendinger om å ikke ha noe hastverk for å få på plass en avtale med Iran.

Før Iran-krigen startet, ble rundt en femdel av verdens olje- og flytende gass-forsendelser sendt via dette stredet og ut på verdensmarkedet.

Analytikere mener imidlertid at det kan ta flere måneder før oljeforsendelsene via stredet er tilbake på normalt nivå etter at en eventuell avtale er på plass. De viser også til at det vil ta tid å reparere olje- og gassanlegg som har blitt angrepet i regionen.

Togtrafikken går igjen på Sørlandsbanen etter at strømtrøbbel ga full stopp for et tog mellom Gjerstad og Nelaug i Agder søndag kveld.

Feilen oppsto litt før klokken 19 og ble rettet i 22.15-tiden.

– Du må fortsatt regne med forsinkelser, opplyser Bane Nor på sine nettsider.

Det ble satt opp buss for tog videre til Kristiansand for passasjerene.