Nyhetsstudio

En kvinne glemte torsdag igjen en eske med 20 tarantellaer på et tog i Tyskland.

Esken med påskriften «edderkopper og skorpioner» ble funnet av togføreren på et lokaltog fra Stuttgart til Tübingen.

Han varslet straks politiet, som fant adressen til eieren i esken. Hun ble varslet og hentet senere esken, opplyser en talsmann for politiet fredag.

Lappen med adressen viste at hun hadde innfridd alle krav om artsbeskyttelse. De 20 brasilianske tarantellaene var pakket i individuelle beholdere i esken og var i god behold.

Det er ikke avklart hvorfor hun glemte igjen dyrene på toget.

Flere land melder om økende cyberangrep mot private nettverk. Sårbare rutere blir utnyttet av hackere – du kan også bli rammet.

IT-ekspert og rådgiver Torgeir Waterhouse i rådgivingsselskapet Otte sier dette er en problemstilling som gjelder alle.

– Utstyr må holdes jevnlig oppdatert, og det kan være lurt å ta en omstart nå. Det kan bidra til å fjerne uønskede aktører fra systemet, sier Waterhouse til Nynorsk pressekontor.

Forrige uke varslet amerikanske NSA internettbrukere i USA om at de bør starte internett-ruterne sine på nytt. Advarselen kom etter flere dataangrep rettet mot hjemmenettverk som stjal personlige data.

Dette var knyttet til at også USAs føderale politi- og sikkerhetsetat FBI advarte om at den russiske GRU-gruppen (militær etterretningstjeneste) utnyttet sårbare rutere.

Oppdag og rett feil

Også britene ble advart om at flere russiske hackere utnyttet vanlige internett-rutere til å stjele personlige data.

Det har vært en økning i angrep etter Russlands invasjon av Ukraina, og sikkerhetssituasjonen er skjerpet.

Ved å oppdatere ruteren din blir feil oppdaget og rettet.

– Det kan sammenlignes med en sykkel med hull i dekket – oppdateringen tetter hullet, sier IT-eksperten hos Otte.

– Vær oppdatert

Samtidig er det ikke gitt at én oppdatering er nok.

– Man må selv sørge for å oppdatere egne rutere, samtidig som leverandørene har et ansvar for å utvikle utstyret slik at det er lett å oppdatere og gjerne tilby automatisk oppdatering, sier Waterhouse.

I en epost skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) at de er kjent med at aktører utnytter hjemmerutere som et ledd i å utføre cyberangrep mot norske virksomheter. I 2023 advarte de om at SOHO-rutere ble brukt som en del av angrepet mot Service- og sikkerhetsorganisasjonen til departementene (DSS).

– Vi anbefaler å holde nettverkstilkoblet utstyr oppdatert og å ikke bruke utstyr som ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer, skriver NSM til Nynorsk pressekontor.

Den offisielle åpningsdato for den forsinkede nye lufthavnen på Helgeland blir 30. september 2027.

– Avinor har det siste året jobbet målrettet og hardt for å ta igjen mesteparten av forsinkelsen, sier konserndirektør Anders Kirsebom.

Arbeidet med kommende Mo i Rana lufthavn Fagerlia har møtt tre utfordringer – lengre rullebane, større terminalbygg og setningsforhold. Disse tre forholdene kunne gitt en forsinkelse på et helt år, men dette er kuttet med hele ni måneder, skriver Avinor i en pressemelding.

Både flyselskapene og Avinor trenger tid på å planlegge for ny trafikk, og med offentliggjøring av planlagt åpningsdato nå, vil det være rimelig med tid til å planlegge for trafikken fra det tidspunktet lufthavnen åpner.

I lys av opptredenen til USA bør EU danne en forsvarsunion med Norge, Storbritannia og Ukraina, mener EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius.

USAs Donald Trump har gjentatte ganger gitt Europa beskjed om å ta større ansvar for eget forsvar. Han har også sådd stor tvil om USAs forpliktelse til Nato-avtalen og om USA vil komme til unnsetning om en Nato-alliert ber om hjelp.

I lys av trusselen fra Russland bør EU nå handle og åpne muligheten for en «ekte forsvarsunion», mener Kubilius.

Krever lovendring

– Vi skal stå rede til å kjempe som Europa. Ikke bare som en samling av 27 EU-land, sa han på en konferanse i regi av EU-kommisjonen fredag.

Men et tettere forsvarssamarbeid med ikke-medlemmer vil kreve juridiske og forfatningsmessige endringer i EU-traktaten, påpeker EU-kommissæren.

Der slås det nemlig fast at nasjonal sikkerhet er et nasjonalt anliggende. Et felles forsvar av territoriet er i dag først og fremst ivaretatt gjennom Nato.

Men når USA overlater mer og mer av ansvaret for det konvensjonelle forsvaret til Europa, øker behovet for at Europa selv tar grep, sier Kubilius.

Vi ha ny traktat

– Etter min oppfatning er ikke traktaten tilstrekkelig for vår forsvar. Derfor oppfordrer jeg til opprettelsen av en ny og ekte europeisk forsvarsunion. Den skal også omfatte Storbritannia, Norge og Ukraina.

– For å kunne gjøre dette, må vi ha en ny mellomstatlig traktat. La oss få en lov om forsvaret av Europa ved hjelp av Europa og for fred i Europa, sier han.

Den svenske regjeringen setter av flere hundre milliarder kroner til ny kjernekraft og lager for radioaktivt avfall.

Til sammen 36 milliarder svenske kroner går til å bygge ny kjernekraft, mens 183 milliarder settes av til et nytt lager for radioaktivt avfall, melder SVT.

Lagring av brukt radioaktivt brensel er den største utgiften i forbindelse med utbygging av kjernekraft til energi. Slikt avfall må isoleres og lagres 500 meter ned i fjellgrunnen i 100.000 år.

Vattenfall sier at avfallet kan gjøre utbygging av kjernekraft urimelig dyrt, spesielt om det bygges få reaktorer som skal dele på kostnadene for et helt nytt avfallslager.

Regjeringen satser derfor på en ny modell der staten tar risikoen om en aktør skulle bli stående alene med store kostnader til avfallssikring.

– Vi tror dette er den beste måten å sikre at det bygges ut ny kjernekraft i Sverige, sier statsråd Niklas Wykman som har ansvaret for finansiering av ny atomkraft.

De 36 milliardene går til en direkteinvestering i Vattenfalls datterselskap Videberg Kraft, som først om tre-fire år skal vurdere om man skal bygge nye reaktorer ved Ringhals.

Men forslaget til regjeringen får kritikk fra opposisjonen, som mener det er bedriftene selv som skal ta både kostnadene og risikoen, slik det er i dag.

For tiden bygges det et nytt lager under havet ved Forsmark, men det dekker bare kjerneavfallet fra Sveriges første tolv reaktorer.

De fire atomreaktorene som Norge hadde på Kjeller og i Halden, ble stengt i 2018. Regjeringens siste anslag fra 2025 er at det vil koste opptil 56 milliarder kroner å rydde opp og lagre avfallet fra reaktorene.

Det er langt høyere enn først antatt. Ifølge NRK var det først beregnet at det ville koste 15 milliarder. Det er snakk om 17 tonn høyradioaktivt avfall, og oppryddingen vil ta 20–25 år.

USAs postvesen (USPS) har ikke levert post til soldater i Midtøsten siden krigen mot Iran begynte, og også matsituasjonen har begynt å bli vanskelig.

Familier har forsøkt å sende pakker med amerikanske godsaker, fritidsaktiviteter, tannkrem og rent tøy, men uten hell, skriver USA Today.

USPS har stanset all postleveranse til 27 ulike postnumre som brukes av militæret – på ubestemt tid, tross at det nå er våpenhvile mellom USA og Iran. Grunnen som oppgis, er stengt luftrom og andre logistiske vanskeligheter.

Pakker som allerede er sendt, lagres hos posten eller militæret slik at de kan leveres når tjenesten gjenopptas.

Mange amerikanske skip – med både sjøfolk og marinesoldater – har også vært ute til havs i mange uker, noe som begynner å påvirke forsyninger og dermed også moral om bord. En mann hvis datter er marinesoldat om bord på skipet USS Tripoli, forteller om at det er tomt for fersk frukt og grønnsaker, kaffemaskinen om bord har brutt sammen, og det begynner å mangle hygieneprodukter.

Artikkelen til USA Today inneholder også bilder av lite appetittlige og næringsfattige måltider som soldatene skal ha fått om bord på Tripoli og andre amerikanske marinefartøy, som har vært til havs lenge.

Russiske brannmannskaper jobbet fredag med å slukke en brann i svartehavshavna Tuapse, over 24 timer etter et ukrainsk droneangrep.

To mennesker, inkludert en 14 år gammel jente, ble drept og sju såret i angrepet torsdag, som også rammet et tankskip.

Ukrainas militære sier de traff to oljetanker på det russisk-okkuperte Krym og infrastruktur i Tuapse.

Ukraina har trappet opp angrepene på russisk energiinfrastruktur, inkludert havner ved Svartehavet og Østersjøen, mens fredsforhandlinger er satt på pause på grunn av krigen i Midtøsten.

Landene i Norden må samarbeide langt tettere om beredskap – og snakke med større bokstaver, mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Er vi i Norden godt nok forberedt på en krise? Svaret er nei, sa Støre i sin tale til Nordisk råd, som fredag har temasesjon om krise og fleksibelt samarbeid på Stortinget.

– Vi lever på en illusjon: Verden der ute ser på Norden som ett. Men vi må bryte den illusjonen om at vi har et veldig tett samarbeid. For det kan bli enda tettere. Vi kan og bør gjøre mer for å styrke beredskapen i Norden, slo Støre fast.

– Handler om mer enn Nato

I en ny geopolitisk virkelighet må hele samfunnet være forberedt på kriser, understreker Støre. Han peker på at beredskap handler om mer enn forsvar og Nato.

– Mitt budskap er at samfunnsberedskap må bli en prioritet hos oss alle. Det er egentlig en ganske alvorlig situasjon akkurat nå.

– Samarbeides det for lite?

– Det samarbeides allerede veldig bredt. Men jeg tror vi som politikere må snakke i litt større bokstaver for å understreke viktigheten av at dette arbeidet trappes opp. Vi vet ikke hva en neste krise kan bestå av. Derfor må dette høyere opp på dagsordenen, sier Støre til NTB.

Han mener det nå er nødvendig med både regelverk, rammer og møteplasser for å få fortgang i arbeidet.

– Her i Norden handler det om energisystemer, havner, jernbane, satellitter, maritime installasjoner, politiske beslutningsprosesser, energitilførsel. Våre land ligger så geografisk tett at hvordan vi samarbeider rundt de områdene, er helt avgjørende for vår egen beredskap, sier Støre.

Ingen er selvforsynt

Han trekker fram beredskapslagring som særlig viktig. For trass i at alle landene har beredskapslagre for viktige varer, er ingen selvforsynt på nær noen ting.

– Verden er ikke organisert for at vi er selvforsynt. Vi må ha samarbeid, og planer for samarbeid, slår han fast.

– Våre kriseenheter i Norden må samarbeide og snakke sammen. Vi kan samarbeide om mange av disse praktiske sakene knyttet til energi, havner, jernbane og så videre. Vi kan fortsette med å bygge ned handelshindringer, og vi kan videreutvikle og fordype samarbeidet omkring forsvar.

– Men jeg tror det som konkret må skje, er å ha gode rutiner når det gjelder strømforsyning, datasikkerhet, kritiske innsatsfaktorer i økonomien. Hvis ett nordisk land rammes av det, så er sannsynligheten stor for at et naboland også er rammet, og da å ha gode rutiner for hvordan man kan hjelpe hverandre, det er det viktigste.

Sårbar energiforsyning

Støre trekker også fram at særlig energiforsyningen er sårbar for det som nå skjer i Midtøsten.

– Dette kommer til å føre til en ny debatt om fornybar energi. For vi må gjøre oss mindre avhengige av fossile energikilder. Norge skal være en stabil leverandør av olje og gass så lenge det trengs, men vi må også være med på det skiftet.

Overfor NRK fredag slo Støre fast at Norge foreløpig har full kontroll på drivstoffberedskapen, trass i at kravene er langt lavere i Norge – 20 dagers forbruk – enn i Sverige og Finland, som lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk.

Men situasjonen i Hormuzstredet kan raskt endre på dette, medgir statsministeren.

– Dersom Hormuzstredet forblir lukket, så er det alvorlig, så det jobber vi for fullt med, sier han.

Tall fra Tolletaten viser en kraftig økning i beslag av GLP-1-midler, virkestoffet i slankesprøyter, fra færre enn ti i 2023 og 2024 til over 6200 i fjor.

– Dette bekymringsfull og viser at det har vokst fram et svart marked for slankemedisiner, sier helsedirektør Cathrine Marie Lofthus til P4-nyhetene.

Ifølge Tolletaten gjelder beslagene særlig reseptpliktige slankemidler som det ikke er lov å importere uten gyldig resept fra norsk lege.

Flere av forsendelsene kommer fra utlandet og markedsføres som «trygge» eller «naturlige», men innholdet kan være feil dosert eller inneholde andre virkestoffer enn oppgitt.

– Du vet ikke hva du faktisk får i deg, og det kan i verste fall være farlig, sier Lofthus.

Myndighetene minner om at slankemedisiner som Ozempic, Wegovy og lignende kun skal brukes etter vurdering av helsepersonell, og at kjøp fra utenlandske nettapotek kan få både juridiske og helsemessige konsekvenser.

– Vi har ikke langtidsdata på disse medisinene, så vi vet ikke hvilke langtidsbivirkninger de kan ha, sier Lofthus.

Flere europeiske land har kapasitet til å rydde eventuelle miner i Hormuzstredet, sier Frankrikes forsvarsminister Catherine Vautrin.

I forkant av et møte fredag mellom et 40-tall land om å sikre fri passasje i Hormuzstredet sier Vautrin at land som Belgia, Nederland og Frankrike har mineryddingskapasitet.

– Det fins kapasitet til å gi full støtte – selvsagt ikke-offensivt – til å ledsage skip og gi trygg passasje gjennom stredet. Det er det som skal drøftes i Paris i dag, sier hun.

Frankrike og Storbritannia leder møtet som har som formål å vise USA at noen av landets nærmeste allierte står klar til å være med på å sikre fri passasje gjennom Hormuzstredet når krigen er over.

Rundt en femdel av verdens olje og flytende gass passerer til vanlig gjennom Hormuzstredet som i praksis har vært nærmest stengt siden USA og Israel gikk til angrep på Iran.

Statsminister Jonas Gahr Støre deltar på møtet, sier han til TV 2. Han sier at Norge skal bidra i innsatsen for å sikre at stredet kan åpnes.

– Det er ikke en militærinngang fra vår side, men vi er en skipsfartsnasjon. Vi er tilhenger av at havretten gjelder og at man kan seile trygt gjennom slike stred, sier han.

Møtet i Paris starter etter planen klokka 14.