Nyhetsstudio

Mímir Kristjánsson blir Rødts nye dagligvarepolitiske talsperson og skal lede partiets kamp mot de store dagligvarekjedene.

Rødt vil tvinge kjedene til å åpne infrastrukturen for flere aktører for å øke konkurransen i markedet, skriver Aftenposten.

Kristjánsson, som allerede er partiets finanspolitiske talsperson og budsjettforhandler, får nå også ansvar for dagligvarepolitikken.

– Det rare med dette er jo at her er det et sosialistisk parti som står på barrikadene for at kapitalismen skal fungere, sier han.

Rødt foreslår at kjedene må gi alle aktører tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på like vilkår. Partiet sammenligner forslaget med da Telenor ble pålagt å åpne telenettet for andre selskaper.

Matprisene økte med 5,7 prosent i fjor, nesten det doble av den generelle prisstigningen på 3,1 prosent. Rødt forklarer dette med kjedenes markedsdominans.

Partiet vil forby skjulte prisøkninger i form av krympflasjon, der innholdet i varer blir mindre mens prisen står stille eller øker.

Canadas statsminister Mark Carney, som er på besøk i Kina, uttrykker glede over bedringen i båndene mellom de to landene.

I et møte med lederen for nasjonalforsamlingens eksekutivkomité Zhao Leji torsdag hyllet Carney president Xi Jinping og sa seg tilfreds med at forholdet mellom de to landene bedres så raskt.

Besøket er det første for en canadisk statsminister til Kina på 17 år og følger etter et vellykket møte med Xi Jinping i Sør. Korea i oktober. De to møtes igjen fredag.

Canada og Kina har i flere måneder jobbet for å bedre forholdet som var blitt stadig dårligere mens Justin Trudeau var canadisk statsminister.

For Canada er det også blitt viktig å utvide handelsforbindelsene med andre land etter at USAs president Donald Trump i fjor innførte høy toll på mange av Canadas eksportprodukter og samtidig foreslo at Canada burde bli en delstat i USA. Før Trump gikk tre firedeler av Canadas eksport til USA.

Canada har også trappet opp forbindelsene til Mexico og til EU, samt andre land i Asia som Sør-Korea og Indonesia, for å få nye markeder for produkter som møtes av høy toll i USA.

Blant temaene under besøket i Kina er forhandlinger om å halvere tollen på kinesiske elbiler som Trudeau innførte.

Mindre enn et døgn etter at Danmark og USA var enige om en arbeidsgruppe om Grønland, reagerer Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen kraftig på hvordan USA nå omtaler formålet.

Onsdag møttes Danmarks, Grønlands og USAs utenriksministre og USAs visepresident J.D. Vance, det første toppnivåmøtet i konflikten.

I etterkant sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen at man var blitt enig om en arbeidsgruppe for å finne en felles vei framover.

Torsdag hadde imidlertid ikke Det hvite hus det samme tolkningen. Trumps pressetalsperson Karoline Leavitt sa da at målet med gruppa er å «fortsette tekniske drøftelser om overtakelsen av Grønland».

– Blir vanskelig

Etter å ha hørt den nye omtalen av arbeidsgruppen kun et døgn etter at den ble etablert, reagerer Løkke kraftig.

– Det viser at dette blir riktig, riktig vanskelig, sier han til dansk TV2.

I møtet ble landene enige om en arbeidsgruppe som kan finne en måte å imøtekomme amerikanske ønsker om sikkerhet med «respekt for røde linjer», sier Løkke.

– Det er det vi har avtalt, og det er det jeg kan forholde meg til. Jeg satt selv i møtet, og det er det vi står på, sier han.

Hvis amerikanerne har en annen ambisjon under møtene, så blir det «en meget, meget kort møterekke», sier utenriksministeren.

– Taper troverdighet

Også folketingsmedlem fra Grønland Aaja Chemnitz reagerer skarpt og sier at USAs troverdighet ikke er høy etter de siste uttalelsene.

– Det var ikke det som var avtalt. Derfor er USA en vanskelig samarbeidspartner å ha, hvis man ikke kan stole på det man har avtalt. Det gjør at graden av troverdighet ikke er særlig høy, slik jeg ser det, sier hun.

Chemnitz understreker igjen at «man ikke kan kjøpe noe som ikke er til salgs».

– Det har vi sagt tusener av ganger på tusenvis av forskjellige måter. Det er ergerlig at det er vanskelig å regne med en alliert som man møtes med og avtaler noe med, og de så utlegger saken på en annen måte, sier hun.

Endrer ingen ting

Det spiller ingen rolle for USAs president Donald Trump at en rekke europeiske land nå har soldater på Grønland, sier hans pressetalsperson Karoline Leavitt.

– Jeg tror ikke soldater i (sic) Europa påvirker presidentens beslutningsprosess, eller hans mål om å overta Grønland overhodet, sa Leavitt på en pressebrifing torsdag ettermiddag.

Militært personell fra en rekke europeiske land, deriblant Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike ankom torsdag på Grønland under ledelse av dansk personell. Det skjer samtidig som Trump gjentatte ganger har krevd at USA skal få overta Grønland og ikke utelukket å bruke militærmakt.

President Emmanuel Macron sier at Frankrike nå bidrar med to tredeler av etterretningen som Ukraina trenger.

Det betyr at fransk etterretning delvis erstatter etterretningen fra USA, som hittil har stått for hovedparten av etterretningen til Ukraina.

– Mens Ukraina var ekstremt avhengig av amerikansk etterretning for et år siden, kommer to tredeler nå fra Frankrike, sier Macron.

Det står i sterk kontrast til stabssjefen til Zelenskyj, tidligere sjef for Ukrainas militære etterretning Kyrylo Budanov, som i desember sa at Ukraina var kritisk avhengig av amerikansk etterretning, fra satellittbilder til systemer for varsling etter oppskytingen av russiske raketter.

I mars 2025 besluttet USA å suspendere deling av etterretningen med Ukraina som ledd i å presse president Volodymyr Zelenskyj til å samarbeide med president Donald Trumps fredsinitiativ.

Selv om forholdet har svingt siden det, er det ingenting som tyder på at USA i stor grad har redusert delingen av etterretning med Ukraina.

I en nyttårstale til de franske væpnede styrkene sa Macron at en allianse av 35 land nå står all støtten til Ukraina, inkludert finansstøtte, etter at USA suspenderte sin støtte. Når USA sender våpen, er det europeiske land som betaler for dem.

Utenriksdepartementet bekrefter til Dagbladet at de har fått flere henvendelser fra pårørende i Norge som ikke får kontakt med familie i Iran.

– Det er store utfordringer med mobilnett og internett i Iran, og vårt operative senter har fått flere henvendelser fra pårørende i Norge som ikke får kontakt med familiemedlemmer som er i Iran, skriver pressetalsperson Mathias Rongved til Dagbladet.

Omkring 50 personer har informert UD at de befinner seg i landet.

– Ambassaden i Teheran har også hatt direkte kontakt med enkelte norske borgere som er i Iran, skriver Rongved.

Ønsket om å spise mindre ultraprosessert mat står nest øverst på ønskelista for folk som vil endre matvanene sine, rett bak ønsket om å spise mer grønt.

I år som i fjor sier tre av fire at de ønsker å endre matvanene sine det kommende året. I år som i fjor svarer rundt 35 prosent at de vil spise mer grønnsaker og salat.

Men det er en stor endring i undersøkelsen, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Opplysningskontoret for frukt (OFG) og grønt: Andelen som ønsker å spise mindre ultraprosessert mat, har økt fra 25 prosent ved utgangen av 2024 til 33 prosent ved utgangen av 2025.

– Det er vel verdt å legge merke til. Vi trodde kanskje trenden med å ville spise mindre ultraprosessert mat hadde roet seg litt, men tvert imot, sier Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til NTB.

OFG sier oppmerksomheten om matens prosesseringsgrad har økt de siste årene, kanskje i litt for stor grad.

Råvarebasert er bra

– Det er fint at mange vil lage mer mat fra bunnen av og velge råvarer av god kvalitet. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er prosessering i seg selv som avgjør om maten er sunn, men næringsinnholdet og helheten i kostholdet, sier Sagen.

I tillegg til at flere ønsker å lage mer mat fra bunn, har mange et ønske om å planlegge innkjøp og måltider bedre.

– Skal man lage mer mat på denne måten, krever det gjerne litt mer planlegging, sier Sagen.

Ikke så opptatt av kostrådene

Ønsket om å lage mer råvarebasert mat henger trolig sammen med målsettingen om å spise mindre ultraprosessert mat. Undersøkelsen viser at få tenker på kostrådene når de blir spurt om hvilke endringer de ønsker å gjøre.

– Det er uheldig at kostrådene i for liten grad brukes som rettesnor for sunne matvaner. Når debatten får et for ensidig oppmerksomhet på ultraprosessert mat, kan det føre til at matvarer som faktisk er anbefalt og godt dokumentert gunstige for helsen, blir valgt bort, sier ernæringsrådgiveren.

Uansett er OFG svært fornøyd med at såpass mange ønsker å spise mer grønnsaker og salat. Det gjenstår å se om de får det til.

– I dag spiser vi i snitt bare 3,3 porsjoner frukt og grønt om dagen, mens anbefalingen er minst 5–8 porsjoner, sier Sagen, som har laget en tipsliste for å endre matvaner.

5 tips for å endre matvaner

* Endre én vane om gangen. Et fint sted å starte er å spise mer frukt, bær og grønnsaker. Små justeringer – som mer grønt til ett måltid – er lettere å få til enn store kostholdsendringer på én gang.

* Velg mat som metter godt. Frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner og linser gir fiber og metthet og kan gjøre det enklere å spise regelmessig og mindre impulsivt.

* Planlegg måltider og innkjøp. Når sunn mat er tilgjengelig hjemme, blir det enklere å ta gode valg i en travel hverdag.

* Velg mat du liker. Nye matvaner varer lenger når maten smaker godt og gir matglede – ikke bare fordi det er «riktige» valg.

* Legg bort «alt eller ingenting-tankegang». Å glippe litt er normalt. Ikke la én dårlig dag ødelegge motivasjonen – tenk på det positive og fortsett videre.

Få timer før Trump skal møte fredsprisvinner Machado, bordet amerikanske styrker nok et tankskip med koblinger til Venezuela – det sjette i rekken.

Tankskipet Veronica ble bordet tidlig torsdag morgen, skriver USAs sørkommando Southcom i en uttalelse.

De skriver at skipet brøt med sanksjonene som Trump har innført. Bordingen skal ha vært uten uønskede hendelser, ifølge Southcom.

Skipet ble bordet i Karibia, opplyser kilder til nyhetsbyrået Reuters og Wall Street Journal.

Det er sjette gangen USA tar kontroll over oljetankere fra Venezuela den siste tiden.

Bordingen skjer kun få timer før USAs president Donald Trump skal ta imot den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado, som i desember fikk Nobels fredspris.

Bane Nor har utarbeidet en ny prognose for åpningen av dobbeltspor mot Hamar. Den peker mot åpning i 2032, opplyser selskapet.

Utsettelsen skyldes «negativ utvikling i flere kjente risikoer, spesielt knyttet til å bygge den nye jernbanen over Åkersvika», skriver Bane Nor i pressemelding.

Hamar Arbeiderblad har også omtalt saken.

− Endringen i prognosen for åpningen av dobbeltsporet mot Hamar er beklagelig overfor reisende, beboere og lokale myndigheter som har blitt forespeilet at vi skal åpne tidligere. Vi gjør alt vi kan for å levere så raskt som mulig, men trenger mer tid for å ta ned risiko i byggeperioden i et svært krevende område, sier prosjektsjef Anders Linnestad.

Vernet våtmark

Våtmarksområdet Åkersvika er vernet etter Ramsar-konvensjonen. Løsningen som er skissert for området nå, er ikke god nok, erkjenner Linnestad.

− Det foreligger innsigelser på grunn av påvirkning av naturmangfoldet i området. Vi går nå i gang med å se på en ny Åkersvika-kryssing, forklarer han.

Målet med jernbaneutvidelsen er å korte ned reiseveien mellom Hamar og Oslo til godt under en time og øke antallet avganger, noe som vil gjøre det enklere for pendlere.

Ordførerne i Hamar og Stange bekrefter begge overfor HA at de er orientert av Bane Nor om utsettelsen.

Hoksrud kritisk

Frps Bård Hoksrud, som leder transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, er svært kritisk.

Han påpeker at jernbanen nesten er ferdig bygget.

– Det er fullstendig uakseptabelt at en strekning som i hovedsak er ferdig bygd, ikke kan tas i bruk fordi myndighetene, etter tolv år med planlegging og enorme inngrep for innbyggere, bønder, skoler og nærmiljøer, ikke har klart å finne en løsning for hvordan noen hundre meter av dobbeltsporet skal bygges gjennom Ramsar-området i Åkersvika. Nå står vi igjen med fem nye år med venting og usikkerhet, sier Hoksrud til NTB.

Forstår skuffelsen

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) skriver i en epost til NTB at han forstår at utsettelsen er skuffende for togpendlere til og fra Hamar.

– Det er aldri ønskelig med forsinkelser i viktige utbyggingsprosjekter. Vi følger prosjektet tett opp framover for å se på alle muligheter for å framskynde ferdigstillelsen.

Europeiske land har sendt et lite antall militært personell til Grønland samtidig som en planlagt militærøvelse ledet av Danmark er under forberedelse.

Torsdag var militært personell fra blant annet Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike på plass i Nuuk på Grønland.

Allerede til helgen kan det bli hjemtur, skriver det svenske nyhetsbyrået TT.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson beskriver oppdraget som en forberedelse til den kommende øvelsen Arctic Endurance, som Danmark lenge har planlagt.

Målsettingen sies å være å avskrekke Russland og Kina og framstår som et forsøk på å forsikre USAs president Donald Trump om at sikkerheten i Arktis blir ivaretatt.

Slik er fordelingen hittil:

Norge: To personer fra Forsvaret. NTB har kontaktet Forsvaret, som per torsdag ettermiddag ikke kunne gi flere detaljer.

Sverige: To til tre stabsoffiserer. Det svenske forsvaret vil ikke gi noen detaljer om oppdraget, men sier at stabsoffiserene er på plass i forkant av en kommende øvelse. Oppdraget er å styrke kunnskapen om området og situasjonsbildet.

Finland: To liaisonoffiserer som skal utforske mulige øvingsaktiviteter, ifølge det finske forsvarsdepartementet.

Storbritannia: Én offiser

Tyskland: Et team med 13 personer. De skal kartlegge forutsetningene for mulige militære bidrag som kan støtte Danmarks innsats for sikkerheten i regionen, for eksempel ved å overvåke havområdene rundt Grønland. Oppdraget varer fra 15.–17. januar og utføres på oppdrag fra Danmark, ifølge regjeringen i Berlin.

Frankrike: Rundt 15 personer. President Emmanuel Macron sa torsdag at de første soldatene er på plass i Nuuk, og at utplasseringen skal trappes opp de neste dagene.

Estland: Statsminister Kristen Michal sier at Estland bidrar i den planlagte militærøvelsen og at de vil sende militært personell til øya hvis Danmark ber om det, ifølge rikskringkastingen ERR.

Nederland: Sender én offiser fra marinen og skal delta i forberedelser til en militærøvelse, ifølge forsvarsdepartementet. Avisen Telegraaf har meldt om mulig utplassering av marinesoldater, kampfly og ubåter.

Canada: Forsvarsdepartementet oppgir at det allerede befinner seg canadiske soldater på Grønland, men at de er en del av en planlagt militærøvelse som finner sted hvert år, ikke som følge av en pågående konflikten mellom Danmark og USA.

En teknisk feil hos Telenor torsdag førte til problemer med både tale- og mobildatatjenester for kundene.

Feilen ble rettet like før klokken 14 torsdag ettermiddag.

– Vi jobber nå med å få full oversikt over årsaken til feilen og kundekonsekvens, skriver Telenor i en pressemelding.

Nettstedet Downdetector fikk inn godt over 1000 meldinger om problemer knyttet til Telenor.

– Om noen kunder fortsatt opplever utfordringer, kan de prøve å skru av og på flymodus på mobilen. Vi beklager ulempene feilen har medført berørte kunder. Vi fortsetter å overvåke situasjonen, skriver selskapet.