Nyhetsstudio

Regjeringen foreslår flere nye tiltak for å få ned sykefraværet. Det skal bli vanskeligere å få full sykemelding, sier helseministeren.

Fastleger skal hjelpe pasienter med å finne ut hvordan de kan jobbe litt, heller enn å gi 100 prosent sykemelding. Dersom fastlegen mener at pasienten må være helt borte fra jobb, skal legen begrunne hvorfor, skriver VG om de varslede tiltakene.

– De som har behov for sykemelding, skal selvsagt få sykemelding. Men flere enn i dag bør ha gradering, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Før sommeren vil Vestre sende ut brev til alle fastleger om at de skal kort forklare i pasientjournalen dersom de ikke graderer, et såkalt «Følg-eller-forklar-prinsipp». Dersom fastlegene ikke lytter, varsler Vestre lovendring.

– 40 prosent av sykefraværet er gradert i dag. Ambisjonen er at nesten all sykefravær skal være gradert, skriver Helsedepartementet i en SMS til NRK.

Helsedirektoratet skal også lage nye retningslinjer for bruk av sykemelding slik at leger vurderer sykmeldinger mer likt enn i dag, siden det er store regionale forskjeller. De vanligste lidelsene som muskel- og skjelettlidelser, og lettere psykiske lidelser, skal følge en standard.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime undrer seg over at det først og fremst pekes på fastlegene, og mener det er dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som må bli bedre.

– Vi må skille på kort – og langtidsfravær, og sette inn tiltak for å få ned antall langtidssykmeldte. Korttidsfraværet er stort sett problemer som går over av seg selv, sier Rime til NRK.

Vestre og arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) slo i april alarm om det høye sykefraværet i Norge, som var 6,57 prosent i fjor og det laveste på tre år, selv om det fortsatt er høyere enn før pandemien. I 2026 er det satt av 64,8 milliarder kroner i statsbudsjettet til sykepenger.

Konsumprisindeksen (KPI) var i april 3,4 prosent høyere enn for ett år siden, som er noe lavere enn i mars. Fra mars til april steg prisene med 0,4 prosent.

Lave energipriser er blant hovedårsakene til den dempede prisveksten, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB) etter at ferske tall ble lagt fram mandag.

– I mars bidro strøm og drivstoff til å trekke prisveksten opp, mens de samme varene denne måneden bidro til å dempe veksttakten i KPI. En av grunnene er kutt i drivstoffavgiftene, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Til sammenligning var prisene i mars 3,6 prosent høyere enn et år tidligere, som var 0,9 prosent lavere enn i februar.

KPI måler prisutviklingen på varer og tjenester som husholdninger kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon.

Matprisøkning

Matprisene økte 2,8 prosent fra mars til april etter å ha falt 2,6 prosent måneden før. Det siste året har matprisene steget med 6,1 prosent.

Tallene viser en bred prisoppgang på mat fra mars til april, med vekst i prisene på de fleste matvaregruppene.

Noe av årsaken er den tidlige påsken som gjorde at påsketilbudene på mat og drikke kom i mars i år, mens de kom i april i fjor.

– Matprisene var i april samlet sett tilbake på omtrent samme nivå som de var i februar, etter påsketilbudene i mars, sier Kristiansen

Lavere tolvmånedersvekst

Drivstoffprisene falt med 10,6 prosent fra mars til april etter at myndighetene kuttet drivstoffavgiften fra 1. april. Dette fallet kom etter en rekordsterk oppgang måneden før.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 0,9 prosent fra mars til april i år, mens prisene steg 7,3 prosent på samme tid i fjor.

Tolvmånedersveksten i KPI i april var 0,2 prosentpoeng lavere enn måneden før, og fallet i strømpriser bidro til dette.

Sjeføkonom: Trolig uendret rente

Den dempede inflasjonen trekker i retning av uendret rente ved neste rentemøte i juni, ifølge sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

På rentemøtet i forrige uke økte Norges Bank styringsrenten fra 4 til 4,25 prosent og varslet en renteheving til senere i år.

– Samlet inflasjon falt fra 3,6 til 3,4 prosent, mens kjerneinflasjonen økte fra 3,0 til 3,2 prosent. Det er gode nyheter at samlet inflasjon er noe lavere enn den var forrige måned, og at den er lavere enn Norges Bank sitt anslag på 3,7 prosent. Kjerneinflasjonen er akkurat som Norges Bank anslo, sier Knudsen.

Norges Bank følger disse tallene svært nøye, sier Knudsen.

– Når vi er litt lavere enn de har anslått på samlet inflasjon, vil det isolert sett trekke i retning av at de ikke øker renten igjen i juni. I så fall vil det, slik bildet er nå, være omtrent 50 prosent sjanse for renteheving i høst, sier han.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius er i Ukrainas hovedstad Kyiv for å diskutere utvidet forsvarsindustrisamarbeid mellom landene.

Ifølge Pistorius skal nye prosjekter dreie seg om felles utvikling av avanserte dronesystemer.

Oljeprisen steg da handelen åpnet tidlig mandag. Det skjer etter at Iran svarte på USAs fredsforslag og manglende utsikter til en slutt på krigen.

Da handelen åpnet n att til mandag klatret nordsjøoljen umiddelbart. Rundt klokka 6 norsk tid lå den på 105,76 dollar fatet, en oppgang på 5,34 prosent.

Søndag kom Irans svar på USAs fredsplan. USAs president Donald Trump kalte svaret «helt uakseptabelt». Irans president Masoud Pezeshkian skriver på sin side på X at landet ikke kommer til å «gi etter for fienden».

Før krigen startet 28. februar, kostet oljen rundt 70 dollar fatet.

Storbritannia og Frankrike skal være vertskap for et flernasjonalt forsvarsministermøte om planer for å gjenopprette skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Møtet holdes digitalt tirsdag, med over 40 deltakerland.

Kunngjøringen kom sent søndag kveld, bare timer etter at Iran advarte Storbritannia og Frankrike mot å sende militærfartøy til regionen.

Forsvarsminister John Healey skal lede møtet sammen med sin franske kollega, minister Catherine Vautrin, heter det i en uttalelse fra det britiske forsvarsdepartementet.

Dette blir den flernasjonale operasjonens første forsvarsministermøte.

– Vi gjør diplomatisk enighet om til praktiske militære planer for å sikre trygg skipsfart gjennom Hormuzstredet, sier Healey

Norge er blant landene som har sluttet seg til en erklæring med krav om at Hormuzstredet gjenåpnes og har gjennom undertegningen signalisert vilje til å bidra – for eksempel gjennom militære ressurser, logistisk støtte, finansielle bidrag eller politisk støtte.

Frankrike har sendt det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle til regionen, og Storbritannia kunngjorde lørdag at de sender destroyeren HMS Dragon.

Iran har levert sitt svar på USAs forslag i fredsforhandlingene. President Donald Trump sier han ikke liker svaret og hevder iranerne ler av USA.

– Jeg liker det ikke – totalt uakseptabelt, skriver Trump med store bokstaver i en melding i sosiale medier der han sier han «akkurat har lest svaret fra Irans såkalte representanter».

Iran har via meklerlandet Pakistan søndag sendt sitt svar på USAs siste forslag til løsning på konflikten.

Iran understreker ifølge statlige medier i sitt svar at krigen må ta slutt på alle fronter. Det gjelder særlig i Libanon, der over 2600 mennesker er drept i israelske angrep siden 2. mars.

I det iranske forslaget vektlegges behovet for å oppheve USAs sanksjoner på salg av iransk olje i løpet av en 30-dagers periode, ifølge det halvoffisielle nyhetsbyrået Tasnim. Iran krever også en slutt på sjøblokaden av Iran, ifølge nyhetsbyrået, som siterer det som beskrives som en informert kilde.

Anklager om latter

Trump utdyper i sin korte melding om det iranske svaret ikke hva det er han ikke liker. En kilde sier til Tasnim at Trumps reaksjon «ikke betyr noe i det hele tatt» og at ingen i Iran legger planer for å tilfredsstille Trump.

USA hadde i utgangspunktet bedt om et svar fra Iran innen fredag. Tidligere på kvelden publiserte han en litt lengre tekst på Truth Social der han anklaget Iran for å «le av» USA og for å ha lekt med USA og resten av verden i 47 år.

– De kommer ikke til å le lenger, svarte Trump uten å utdype hva han mente med det.

Iran sier de står fast på sine krav, selv om diplomatiet tilsynelatende fortsetter bak kulissene.

– Vi kommer aldri til å bøye oss for fienden, og hvis det er snakk om dialog eller forhandling, så betyr ikke det overgivelse eller tilbaketrekning, sa Irans president Masoud Pezeshkian på X søndag.

Tidligere søndag insisterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu på at krigen ikke er over før Irans anrikede uran er fjernet og landets atomanlegg ødelagt.

Tusenvis drept

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. De slapp titusenvis av bomber over landet og rammet et stort antall sivile og militære mål fram til en midlertidig våpenhvile ble inngått 8. april. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 250 barn, ifølge menneskerettsaktivister.

Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot mål i Israel og i USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet. Blokaden er opprettholdt under våpenhvilen, som er brutt en rekke ganger. USA har i tillegg innført en blokade av iransk oljeeksport. noe som har ført til ytterligere press på globale energimarkeder.

Forhandlinger om en varig våpenhvile har så langt ikke ført fram, men onsdag denne uka ble det meldt at USA hadde lagt fram et forslag til fredsløsning som vurderes av Iran.

Håp om fred

USAs forslag til løsning på konflikten med Iran ble først omtalt av amerikanske medier onsdag. En talsmann for Irans utenriksdepartement bekreftet at de var i gang med å vurdere en 14-punkts plan.

Utviklingen tente et håp om at en fredserklæring kunne være innen rekkevidde.

– Det virker som begge parter har en motivasjon om å bli enige, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som beskrev seg selv som «moderat optimist».

Utkast til erklæring

Ifølge det amerikanske nyhetsnettstedet Axios omfattet det amerikanske forslaget et utkast til en forholdsvis kort erklæring om å avslutte krigen.

I utkastet var angivelig et punkt om at både Iran og USA skal oppheve sine restriksjoner i Hormuzstredet.

Amerikanerne ser for seg at USA og Iran deretter skal forhandle både om Hormuzstredet, Irans atomprogram og USAs sanksjoner mot Iran over en periode på 30 dager, ifølge Axios.

Snakket om nye angrep

I et intervju som ble publisert søndag hevdet Trump at Iran er militært nedkjempet.

– I deres egne hoder vet de kanskje ikke det. Men jeg tror de gjør det. Det betyr ikke at de er ferdige, sier Trump i intervjuet med den uavhengige journalisten Sharyl Attkisson som ble gjort tidligere i uka

Påstanden er i strid med en hemmeligstemplet etterretningsanalyse som Washington Post rapporterte om torsdag. Der heter det at Iran fortsatt har mellom 70 og 75 prosent av sine førkrigsbeholdninger med raketter og rakettoppskytingsramper.

Trump sier videre at det amerikanske militæret kan «gå inn i to uker til og ta hvert eneste mål».

– Vi har bestemte mål som vi ønsket, og vi har sannsynligvis tatt 70 prosent av dem, men vi har andre mål som vi muligvis kan angripe, sa Trump.

President Donald Trump skal trolig diskutere Kinas støtte til Iran og Russland når han møter Kinas president Xi Jinping, sier en amerikansk kilde.

Nyhetsbyrået Reuters betegner kilden som en høytstående tjenesteperson.

Også Kinas atomvåpenprogram og sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens (KI) kan bli diskutert på toppmøtet, ifølge kilden.

Trump ankommer Kinas hovedstad Beijing onsdag kveld. En talsperson i Det hvite hus sier det torsdag blir en åpningsseremoni og en bankett på kvelden. Fredag er det planlagt en arbeidslunsj.

Ifølge talspersonen planlegger Trump å invitere Xi til USA senere i år.

Latvias forsvarsminister Andris Spruds gikk av søndag etter at to ukrainske droner fløy inn fra Russland og traff latviske oljelagre.

Nato-landet Latvias statsminister Evika Silina krevde tidligere på dagen at Spruds måtte gå av fordi droneforsvarssystemer ifølge henne ikke hadde blitt aktivert raskt nok.

Fire tomme oljetanker ble skadet i torsdagens hendelse i Rezekne, rundt 4 mil fra den russiske grensa, ifølge latvisk politi og brannvesen.

Latvia ba samme dag Nato om å styrke luftforsvaret i regionen i lys av slike hendelser.

Det har tidligere vært en rekke tilfeller der ukrainske droner sendt mot Russland har kommet på avveie og blant annet havnet i Finland, Latvia og Estland.

– Dersom det kommer en bekreftelse på at dette var ukrainske droner som med hensikt ble satt ut av kurs og dirigert mot Latvia av Russlands elektroniske krigføring, så vil vi sende vår dypeste beklagelse til våre latviske venner, sa Ukrainas utenriksminister fredag.

Han sa videre at Ukraina vil vurdere muligheten for å sende ukrainske eksperter til Latvia for å bidra til å sikre luftrommet mot slik hendelser.

Irans væpnede styrker vil «bestemt og umiddelbart svare» dersom krigsskip fra Storbritannia eller Frankrike eller noe annet land sendes til Hormuzstredet.

– Vi minner dem om at både i krigstid og i fredstid er det bare Den islamske republikken Iran som kan etablere sikkerheten i dette stredet, og vi vil ikke la noe annet land gripe inn i slike anliggender, sier viseutenriksminister Kazem Gharibabadi i en melding på X.

Det britiske forsvarsdepartementet bekreftet søndag at jageren HMS Dragon sendes til Midtøsten for å posisjoneres i forkant av «et eventuelt fremtidig multinasjonalt oppdrag for å beskytte internasjonal skipstrafikk når forholdene tillater dem å passere Hormuzstredet».

Frankrike kunngjorde tidligere i uka at de sender sitt hangarskip til Rødehavet i samme ærend. De to landene har stått i spissen for et internasjonalt initiativ for å sikre Hormuzstredet dersom trusselen mot skipstrafikken der avtar. Men de har understreket at en slik innsats ikke kommer til å starte før det er en varig våpenhvile i krigen mellom Iran, USA og Israel.

– Enhver oppmarsjering eller utplassering av utenomregionale jagere rundt Hormuzstredet, under påskudd av «å beskytte skipsfarten», er intet annet enn en opptrapping av krisen, militarisering av en sentral sjørute, og et forsøk på å dekke over den reelle roten til usikkerheten i regionen, sier Gharibabadi.

Senest fredag gikk amerikanske jagerfly til nye angrep på iranske tankskip utenfor kysten av Iran.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,61 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,61 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,57 kroner, i Nord-Norge blir den 1,51 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,6 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 38,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,18 kroner, Sørvest-Norge 1,061 kroner, Midt-Norge 1,14 kroner og Vest-Norge 1,18 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,35 kroner per kWh og 17,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,055 kroner per kWh og 0,03 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.