Nyhetsstudio

Et jernbaneknutepunkt nær Ukrainas hovedstad Kyiv ble natt til lørdag rammet i et russisk drone- og rakettangrep, ifølge ukrainske myndigheter.

Ingen personer skal ha blitt såret eller drept i angrepet, som var rettet mot den viktige jernbanebyen Fastiv, ifølge det statlige ukrainske jernbaneselskapet Ukrzaliznytsia.

Lokale nødetater har meldt om brann og ødeleggelser på jernbanestasjonen. En rekke lokaltog nær Kyiv og Tsjernihiv ble innstilt som følge av angrepet.

Russiske styrker har også gått til angrep mot energianlegg i åtte ulike ukrainske regioner, ifølge landets energidepartement.

– Nødreperasjoner er allerede i gang der sikkerhetssituasjonen tillater det. Strømselskaper gjør alt de kan for å gjenopprette strømmen til alle kunder så raskt som mulig, skriver departementet på Telegram.

Helt siden Sverige og Finland ble med i Nato, har Norge hatt som mål å samle Norden under én felles kommando. Nå har det skjedd.

Overgangen ble markert med et arrangement i Finland fredag med forsvarssjefene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland til stede.

– Når vi nå står samlet med ett planverk, kan vi hente ut synergier i forsvaret av den skandinaviske halvøy og Østersjøen og sette forsvaret av Norden inn i en helhetlig ramme i Nato, sier Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Fra før er Norge en del av JFC Norfolk, det ene av Natos to operative hovedkvarterer, med hovedkontor i den amerikanske delstaten Virginia. Fra fredag var også Sverige, Danmark og Finland en del av JFC Norfolk.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) trekker fram at det er viktig for Norge at de nordiske landene formelt samles under det samme regionale hovedkvarteret og planverket.

– Med dette kan vi utnytte vår geografi i, våre felles sikkerhetsinteresser og det etablerte nordiske forsvarssamarbeidet til å styrke Nato i nord, sier Sandvik.

– Sammen med våre nordiske allierte har vi arbeidet med dette som mål siden Finland og Sverige ble medlemmer av Nato. Samlet under JFC Norfolk skal vi fortsette å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet og på den måten bidra til kollektiv avskrekking og forsvar, fortsetter han.

Etter flere dager med forhandlinger denne og forrige uke, vedtok Stortinget fredag kveld statsbudsjettet for 2026.

Som ventet ble statsbudsjettet vedtatt i Stortinget fredag kveld.

Etter flere timer med finansdebatt med flere enn 130 talere, var det klart for votering i 20-tiden fredag kveld. Hovedrammene i budsjettet ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.

Natt til onsdag ble Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt enige om budsjettforslaget.

– Takk til alle som har holdt ut på fredagskvelden, sa forhandlingsleder Tuva Moflag (Ap) da hun rundet av debatten før voteringen startet.

– Bra jobba og god helg, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i det han hevet møtet.

Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret, melder Reuters. Europeiske tjenestemenn mener fristen er urealistisk.

Tjenestemennene i det amerikanske forsvarsdepartementet fortalte diplomater denne uken at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.

Budskapet ble formidlet på et møte i Washington D. C. mellom Pentagon-ansatte som har ansvar for Nato-politikk og flere europeiske delegasjoner. Det forteller fem kilder med kjennskap til diskusjonen, blant dem en amerikansk tjenestemann, til nyhetsbyrået.

Pentagon-tjenestemennene ga uttrykk for at Trump-regjeringen ikke er fornøyd med framskrittene Europa har gjort for å styrke sin forsvarsevne siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022.

Flere europeiske tjenestemenn sier at en 2027-frist ikke er realistisk uansett hvordan Washington måler framgangen, siden Europa trenger mer enn penger og politisk vilje for å erstatte deler av USAs innsats på kort sikt. Blant utfordringer Nato-allierte står overfor, er produksjonsetterslep for militært utstyr.

De amerikanske tjenestemennene sa til sine kolleger at dersom Europa ikke når 2027-fristen, kan USA trekke seg fra deler av samarbeidet om å koordinere Natos forsvar. Det opplyser kildene, som ba om anonymitet for å kunne diskutere samtalene.

EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.

Litauen vil erklære nasjonal krisetilstand på grunn av smuglerballonger fra Belarus som har krenket litauisk luftrom over tid og ført til stengte flyplasser.

– Vi forbereder nå det juridiske grunnlaget og dokumentene, sier statsminister Inga Ruginiene.

Hun kaller kriseerklæring «den beste løsningen akkurat nå».

En erklæring en nasjonal krise gjør det mulig for regjeringen og lokale myndigheter å sette inn ekstra ressurser for å bekjempe ballongene.

– Vi utelukker ikke å gå lenger, sier Ruginiene.

Å erklære unntakstilstand er et mulig sterkere tiltak.

Som følge av smuglerballongene har Litauens to største flyplasser, i Vilnius og Kaunas, ved flere anledninger blitt tvunget til å stanse flytrafikken. Onsdag ble flyplassen i hovedstaden Vilnius stengt på grunn av mistanke om ballonger i luftrommet.

Litauiske myndigheter sier at ballongene, som flyr opptil ti kilometer høyt, bevisst sendes opp nær flyplassene. De mener det utgjør et angrep på landets sivile luftfart.

Selv om ballongene, som inneholder sigaretter, lenge har blitt brukt av smuglere, har de først de siste månedene ført til stenging av flyplasser.

Baltikum-staten, som er medlem av Nato og EU, har lenge anklaget Belarus for å drive «hybrid krigføring». Aktiviteten økte i oktober og førte til at Litauen stengte sine to grenseoverganger til Belarus i slutten av måneden.

EU vurderer å innføre sanksjoner mot Belarus på grunn av ballongene.

Et steinras traff en campingplass i Tafjord på Sunnmøre torsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadet.

Store steinblokker raste inn på Tafjord Camping torsdag ettermiddag, skriver Sunnmørsposten.

En campingvogn og et spikertelt med tilhørende campingvogn fikk store skader. Bilder fra stedet viser flere steinblokker på campingområdet.

– Det var ikke folk på campingplassen da raset gikk, men det var folk i tilhørende hus. Vi har stengt campingplassen fysisk, og har gitt beskjed til politi og kommune, sier daglig leder Steinar Valdersnes i Tafjord camping til Sunnmørsposten.

Kommunen skal ha vært i kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om situasjonen.

Høysjøen i Trøndelag fikk mye radioaktiv forurensning etter ulykken i Tsjernobyl. Nivået i ferskvannsfiskene er fortsatt mye høyere enn før ulykken.

Flere steder fikk mye radioaktivt nedfall som følge av kjernekraftulykken i Tsjornobyl i Ukraina i 1986. Blant annet Høysjøen i Verdal kommune i Trøndelag.

Det skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.

Fortsatt er nivået i ferskvannsfiskene i Høysjøen tre til fire ganger høyere enn det var før ulykken. Det viser en ny studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Nedfallet besto av en rekke radioaktive stoffer, som jod-131, cesium-134 og cesium-137.

– Selv om det har gått snart 40 år siden Tsjernobyl-ulykken, finnes det fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur i de områdene som ble mest forurenset. Det radioaktive stoffet cesium-137 tas fortsatt opp av ferskvannsfisk via næringskjeden. Dette viser viktigheten av å overvåke utviklingen i naturen over tid, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.

Grunnen til at det radioaktive stoffet cesium-137 bruker lang tid på å forsvinne, er at halveringstiden er 30 år. Det betyr at det tar 30 år før halvparten av stoffet er borte. Det vil si at litt under halvparten fortsatt er til stede i norsk natur.

Norge har inngått en avtale med EU og Storbritannia om kvotefastsettelse av fisk i Nordsjøen i 2026. Torskekvoten har en kraftig nedgang fra i år.

Partene har kommet til en enighet om kvoter for blant annet torsk og nordsjøsild og om tiltak som skal bidra til en bedre forvaltning av fiskebestandene, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Jeg er glad for at vi har blitt enige om en fiskeriavtale med EU og Storbritannia. Avtalen vi nå har inngått, betyr at vi er enige om kvoter for bestander vi forvalter sammen i Nordsjøen og som er viktige for alle tre partene. Avtalen skal bidra til en bærekraftig forvaltning, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i pressemeldingen.

Forhandlingene mellom landene startet i høst og har gått over flere runder.

Alle totalkvotene har gått ned fra 2025.

For torsk har partene vedtatt en totalkvote for alle områdene på 14.034 tonn. Det er en nedgang på 44 prosent sammenlignet med kvoten i fjor. Norge har en kvote på 1.898 tonn.

Nordsjøsild har i 2026 en totalkvote på 328.566 tonn, som er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med 2025. Den norske kvoten er på litt over 91.000 tonn.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 92,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 90,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 59,9 øre, i Nord-Norge blir den 31,8 øre, og i Vest-Norge blir den 86,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,38 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 20,06 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 69,4 øre, Sørvest-Norge 66,7 øre, Midt-Norge 41,01 øre og Vest-Norge 71,9 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,82 kroner per kWh og 33,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,69 kroner per kWh og 6,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det er god norsk tradisjon å nedsette et utvalg, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om oljekommisjonen, som skal vurdere ulike veier ut av oljealderen.

Kommisjonen ble tema i finansdebatten på Stortinget fredag. Etter at den rødgrønne budsjettavtalen ble lagt fram onsdag, har det vært sprikende toner fra regjeringen og støttepartiene om hva kommisjonen skal innebære.

– En av budsjettpartnerne, MDG, uttalte at nå skrives det siste kapittelet i norsk oljehistorie. Og at dette budsjettet åpner for nye eventyr som skal bygge Norge videre, sa Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

Limi spurte så om Stoltenberg deler MDGs oppfatning om hva slags eventyr Norge har i vente.

Stoltenberg sa at han synes det er veldig bra at det er kommet på plass en kommisjon.

– Enten man nå vil ha en politisk bestemt reduksjon av olje- og gassvirksomheten eller er imot det, som Arbeiderpartiet er, så må man være forberedt på at vi skal gjennom store omstillinger for den sektoren, sa finansministeren.

Han pekte videre på at dette skyldes «geologiske forhold på norsk sokkel, at ressursene kommer til å gå ned».

– Det at vi nedsetter en kommisjon som skal forberede oss, legge fram forslag, legge fram vurderinger, legge fram analyser, det mener jeg er i god norsk tradisjon. Det er mange gode utvalg som har gitt oss god politikk etter hvert, sa Stoltenberg.

Han understreket videre at endringer i oljepolitikken først eventuelt vil komme etter at kommisjonen har lagt fram sine forslag.