Nyhetsstudio

Flyplassen i Litauens hovedstad Vilnius er onsdag stengt på grunn av mistanke om at det er ballonger i luftrommet.

Hendelsen er den siste av flere slike episoder, over ti siden tidlig i oktober. Flyplassen ligger rundt 30 kilometer fra grensen til Belarus, der det antas at ballongene kommer fra.

Mandag truet EU med å innføre sanksjoner mot Belarus på grunn av ballongene, som angivelig brukes til smugling av blant annet sigaretter. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen omtalte hendelsene som hybridangrep.

EU kalte også inn Belarus' EU-representant på teppet mandag, ifølge en talsperson for Litauens utenriksdepartement.

Litauiske myndigheter har truet med å skyte ned ballongene.

Spanias første utbrudd av afrikansk svinepest på over 30 år kan true eksporten av flere milliarder euro med svinekjøtt.

Viruset er påvist hos ni villsvin som døde av sykdommen i Catalonia, ifølge Spanias landbruksdepartement. Tamgris er imidlertid ikke rammet ennå, sier landbruksminister Luis Planas.

Spania er Europas største produsent av svinekjøtt, og i fjor ble det eksportert svinekjøtt til en verdi av 7,5 milliarder euro.

De første smittetilfellene ble offentliggjort forrige uke, og allerede har rundt 20 land så langt stoppet all import fra Spania. Andre land, deriblant Kina og Storbritannia, har besluttet å stanse import bare fra den rammede regionen.

De to første tilfellene ble oppdaget fredag i naturparken Collserola nær Barcelona. myndighetene mistenker at matavfall som er blitt kastet i skogen av turgåere, er årsaken til utbruddet.

Over 400 nødhjelpsarbeidere, deriblant militær- og sivilforsvarspersonell, er på stedet for å hindre spredning av viruset. Det brukes blant annet droner og sporhunder for å finne smittede dyr.

Afrikansk svinepest er ufarlig for mennesker, men svært smittsom og dødelig for griser.

Familien til en colombiansk fisker som ble drept til sjøs i et amerikansk luftangrep, klager USA inn for Den interamerikanske menneskerettskommisjonen (IACHR).

Familien til Alejandro Carranza Medina (42), som ble drept 15. september, avviser USAs påstand som at fiskebåten fraktet narkotika.

– Vi vet at Pete Hegseth, USAs forsvarsminister, hadde ansvaret for å beordre bombingen av båter, som den til Alejandro Carranza Medina, og å drepe alle som befinner seg på slike båter, heter det i dokumentet som familien har levert inn, og som nyhetsbyrået AFP har fått tilgang til.

IACHR er et selvstendig organ i Organisasjonen av amerikanske stater, som har i oppgave fremme og beskytte menneskerettighetene på den amerikanske halvkule.

Kommisjonen har hovedkvarter i Washington D.C.

Den canadiske polarforskeren John P. Smol er tildelt forskningsprisen Mohnprisen for 2026 for sin forskning og geopolitiske arbeid for Arktis.

Smol er professor ved Queens University i Toronto. Han får overrakt prisen ved Arctic Frontiers i Tromsø 4. februar, og lovprises særlig for sin forskning på menneskelig påvirkning på arktiske ferskvannsøkosystemer.

– Professor Smols vitenskapelige karriere er et vitnemål om fremdragende arktiske forskning – samskapende, engasjert, grundig og sentral for å bevare miljøer vi er avhengige av. Jeg er dypt imponert over hans omfattende produksjon. Smol er et forbilde for oss alle, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Tromsø, som leder styringskomiteen for prisen.

Prisen er på to millioner norske kroner og deles ut annethvert år til ledende forskere som har bidratt med banebrytende forskning om Arktis og nordområdene.

Ukrainske droneangrep har rammet drivstofflagre i de russiske regionene Tambov og Voronezj, opplyser lokale russiske myndigheter onsdag.

Guvernøren i Tambov, Jevgenij Pervysjov, bekrefter i en melding på Telegram at et drivstofflager begynte å brenne som følge av angrepet. Han ga imidlertid ingen opplysninger om nøyaktig hvor lageret ligger og hvor mye skade angrepet forårsaket.

Telegram-kanalen Exilenova+ melder at et drivstofflager i Dmitrijevka, rundt 50 kilometer nordvest for Tambov by, ble rammet. På kanalen er det publisert bilder og videoer som viser en stor brann.

I naboregionen Voronezj sier guvernør Aleksandr Gusev at enkelte drivstofflagre er påført mindre skader som følge av at en drone krasjet. Her er det verken meldt om brann eller personskader.

Ukrainske myndigheter bekrefter at de har gjennomført angrep mot drivstofflagre i Russland tirsdag, og sier at lagrene lå i Tambov- og Orjol-regionene.

SV-nestleder Marian Hussein er svært misfornøyd med at partiet ikke fikk gjort noe med oljefondets Israel-investeringer i statsbudsjettet.

– Vi har med tungt hjerte landet en statsbudsjett, skriver Hussein på Instagram.

SV krevde i høst at oljefondet skulle trekke seg ut av «alle investeringer som støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord,» et budskap de fremmet særlig i Oslo. Før budsjettforhandlingene kom i gang for alvor ble det imidlertid vedtatt i Stortinget å heve terskelen for uttrekk av selskaper, med bredt flertall.

Hussein sier at Arbeiderpartiet «dessverre valgte å gjøre opp etikken med Høyre og Frp og for dem så var det viktigere med profitt fremfor menneskeliv». I videoen sier hun videre at «en dag vil historien dømme Norge».

SV-leder Kirsti Bergstø ønsker ikke å svare på om hun støtter nestlederens kritikk, skriver Dagens Næringsliv.

EU-kommisjonen vil bli mindre avhengig av sjeldne jordmetaller fra Kina og lanserer en storsatsing. 3 milliarder euro skal settes av det neste året.

Summen tilsvarer 35 milliarder norske kroner. Pengene EU-kommisjonen vil sette av over de neste 12 månedene, skal gå til prosjekter som kan produsere de kritisk viktige råvarene på kort sikt.

Et av tiltakene er eksportrestriksjoner på avfall og skrap fra permanentmagneter med sjeldne jordmetaller. De kan komme på plass tidlig i 2026, som en del av REsourceEU-pakken.

Gjenvinning kan potensielt dekke 20 prosent av EUs behov for permanentmagneter, som oppgis å være på 20.000 tonn. Disse magnetene er blant annet helt sentrale i produksjonen av elbiler, forsvarsmateriell og innen fornybar energi.

EUs industrisjef Stéphane Séjourné sier at 2 milliarder euro skal komme fra Den europeiske investeringsbanken, 300 millioner euro fra EU-pakken Battery Booster og 600 millioner euro fra Horizon Europe-programmet.

I henhold til planen skal det også opprettes et nytt europeisk senter for kritiske råmaterialer i 2026.

– Det vil ha tre hovedoppgaver: Overvåke og vurdere behov, gjøre fellesinnkjøp på vegne av medlemslandene, og lagre og levere etter behov, sier Séjourné.

Det estiske taxiselskapet Bolt og kinesiske Pony.ai har inngått et kommersielt samarbeid om å rulle ut reiser med selvkjørende biler i Europa i 2026, opplyses det i en pressemelding.

Ponys teknologi skal integreres i Bolts taxi-nettverk, testes under reelle forhold og sikkerhetsvalideres før fullstendig førerløse taxier rulles ut i utvalgte europeiske og norske byer.

– Norge er definitivt på kartet vårt. Nordmenn har vist en fremoverlent holdning til selvkjørende teknologi, ikke minst gjennom testene som er gjort i kollektivtrafikken, uttaler Charlotte Eisner, forretningsutvikler i Bolt i meldingen. Hun er en av selskapets ledende eksperter på selvkjørende kjøretøy.

Bolt ble startet i Estland i 2013, har i dag virksomhet i over 50 land og 600 byer.

Pony.ai utvikler og kommersialiserer robot-taxier. Det børsnoterte selskapet ble opprinnelig grunnlagt i Silicon Valley i 2016, men har i dag hovedkontor i Guangzhou i Kina. Pony har partnerskap i åtte land, og har ifølge pressemeldingen kjørt mer enn 55 millioner kilometer med selvkjørende kjøretøy på åpne veier over hele verden.

For å balansere neste års statsbudsjett henter regjeringen inn 7,7 milliarder kroner. Snaut halvparten kommer fra forliket om NH90-helikoptrene i november.

Etter langdryge og tøffe forhandlinger kom Ap, Rødt, SV, Sp og MDG til enighet om neste års statsbudsjett natt til onsdag. I overkant av 12 milliarder ekstra har blitt plusset på siden regjeringen la fram sitt forslag i oktober – mye av det til klima og velferdsløft.

For å kunne finansiere dette har regjeringen hentet inn 7,7 milliarder i såkalte inndekninger.

En del av pengene kommer fra kutt i subsidier og lån til næringslivet, men nær halvparten – 3,3 milliarder – kommer fra forliket staten inngikk etter det mislykkede innkjøpet av NH90-helikoptrene.

Helikoptersagaen startet tilbake i 2001, da Forsvarsdepartementet vedtok å kjøpe 14 NH90 fra konsortiet Nato Helicopter Industries (NHI). Helikoptrene skulle leveres i årene 2005–2008, men leveransen ble betydelig forsinket.

I 2022 manglet fortsatt ett helikopter, og staten valgte derfor å si opp kontrakten og saksøke NHI.

I starten av november inngikk partene et forlik der NHI endte opp med å betale staten 4,4 milliarder kroner, langt under det opprinnelige kravet på 33 milliarder.

Billigere bensin og diesel, økt barnetrygd, billigere tannhelse og noe dyrere strøm. Her er noen av grepene fra budsjettforliket mellom Ap, SV, Sp, Rødt og MDG.

Natt til onsdag ble de rødgrønne partiene enige om et budsjettforlik, som nå har flertall i Stortinget og blir vedtatt på fredag.

Flere av endringene fra det regjeringen egentlig foreslo kan ha direkte innvirkning på lommeboken. Her er noen av dem:

Bensin og diesel

Regjeringens planlagte økning i bensinavgiften på 80 øre literen droppes, slik at pumpeprisen ikke økes.

Når det gjelder diesel beholdes avgiftsøkningen, men samtidig kuttes veibruksavgiften slik at pumpeprisen likevel blir uendret. I utgangspunktet foreslo regjeringen en økning på 1,175 kroner per liter i dieselavgiften.

Transport

Det opprettes en tilskuddsordning for å redusere prisen på periodebillett med kollektivtransport tilsvarende omtrent 100 kroner.

Ordningen med gratis ferje på 77 samband i distriktene videreføres som i dag.

Momstaket på elbiler blir fortsatt senket fra 500.000 kroner til 300.000 kroner neste år. Det betyr at man må betale moms av alt over 300.000 kroner på kjøpesummen. Regjeringens plan var å innføre full moms på elbil i 2027, men dette blir nå utsatt til 2028. Den nye planen for 2027 er nå et momstak på 150.000 kroner.

Strøm

Det planlagte kuttet i elavgiften blir 2,95 øre/kWh mindre enn planlagt. Egentlig skulle avgiften kuttes til en felles sats for alle månedene i året på 4,18 øre/kWh. I stedet blir den nye satsen på 7,13 øre/kWh. Totalt sparer partiene 1,45 milliarder kroner på dette.

Barnefamilier

Barnetrygden prisjusteres fra 1. februar og går dermed opp. Noe regjeringen egentlig ikke hadde lagt opp til.

Det planlagte kuttet i engangsstønad droppes. Dette er en engangsutbetaling som skal dekke utgiftene ved å få barn. Regjeringen foreslo egentlig å kutte dette fra 92.648 kroner til 60.000 kroner.

Gratis SFO for 4. trinn i levekårsutsatte områder. Samtidig styrkes bemanningen i barnehager.

Helse

En planlagt økning i egenandelstaket i helsetjenesten droppes. Dette er grensen for når man får utgiftene dekket av staten. Regjeringen foreslo å øke det med 128 kroner, til totalt 3406 kroner, men dette blir det ikke noe av.

Arbeidet med en tannhelsereform settes i gang. Takstene hos Helfo for dekning av tannbehandling økes med 10 prosent. Hensikten er å redusere egenbetalingen tilsvarende.

Utdanning

I løpet av 2026 skal man legge til rette for at studiestøtten reguleres gjennom grunnbeløpet i folketrygden, slik at den automatisk oppjusteres hvert år.

Ordningen med sletting av studiegjeld med 25.000 kroner i året i distriktene innføres slik den opprinnelig var planlagt.

Folkehøgskolestudenter får fortsatt 40 prosent omgjøring av lånet fra lån til stipend når året er fullført. Dette foreslo regjeringen egentlig å kutte.

Billigere å pendle

Grensen for å få reisefradrag reduseres til 12.000 kroner, og satsen settes til 1,90 kr/km. Den øvre grensen settes til 120.000 kroner.

Det betyr ifølge Senterpartiet at nesten alle pendlere får et skattelette på minst 800 kroner, og mange mye mer.

Pendler man for eksempel mellom Kristiansand og Arendal alle arbeidsdager, vil man få et skattelette på 981 kroner.

Mindre skatt til sjøs og til bønder

Er du fisker, bonde, jobber til sjøs eller med reindrift, får du mindre skatt.

Fiskerfradraget økes til 160.000 kroner, noe som omtrent tilsvarer lønnsjustering. Sjøfolkfradraget økes til 86.300 kroner, også i takt med lønnsjusteringen.

Videre økes det uavhengige fradraget i jordbruksfradraget til 99.600 kroner og det maksimale fradraget til 208.900 kroner, noe som også omtrent tilsvarer lønnsjustering.

Reidriftsfradraget følger også jordbruksfradraget.

Dette sier partiene om privatøkonomien:

– Vi nuller ut hele Aps økning i bensin- og dieselavgiftene, og reduserer skatten for de som jobbpendler med bil og kollektivt og vanlige arbeidsfolk. Det er viktig for folks lommebok og for å stimulere til arbeid. Det er bra for folk og verdiskaping over hele Norge, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Han trekker også fram at de fikk regjeringen til å snu om gratis ferje i distriktene og sletting av studiegjeld i distriktene.

SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer sier hun er svært glad for å endelig ha landet et flertall, som hun mener styrker økonomien til flere.

– For oss har det vært viktig å fortsette SV sine velferdsreformer som gratis SFO også for 4. trinn i levekårsutsatte områder, betydelige midler til bemanning i barnehage, ytterligere styrking av studenters økonomi og å øke barnetrygda videre. I tillegg reverserer vi flere av de usosiale kuttene Arbeiderpartiet foreslo, sier hun.

Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson i Rødt, sier at partiet er godt fornøyd med hvordan budsjettet slår ut på hverdagsøkonomien til folk.

– Rødt har oppnådd viktige gjennomslag som øking av fribeløpet til 1G, økt barnetrygd, og reversering i usosiale kutt, sier han i en uttalelse til NTB.

Tonje Brenna, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, er fornøyd etter å ha forhandlet med de fire andre partiene til et forslag med støtte av flertallet.

– For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende å holde vårt løfte om at folk skal få bedre råd, gjennom trygg økonomisk styring, norgespris på strøm, og historisk lav barnehagepris, for å nevne noe. Det er jeg glad for at vi har levert på sammen de fem rødgrønne partiene, sier Brenna til NTB.