Nyhetsstudio

Fem mennesker mistet livet i tre snøskred i Østerrike lørdag, opplyser fjellredningstjenesten og politiet.

I Grossarl-dalen i delstaten Salzburg ble sju personer begravd i snøen fra et skred ved fjellet Finsterkopf, sier en talsperson for fjellredningstjenesten. Hun sier fire av skifølget omkom, mens de øvrige ble alvorlig skadet.

Tidligere på dagen døde en kvinne i et skred i området Bad Hofgastein.

Alderen og nasjonaliteten på de omkomne i de to skredene er foreløpig ikke kjent.

Senere på dagen ble et følge på sju tsjekkiske skiturister rammet av et skred i Pusterwald i delstaten Steiermark. Tre av de sju ble begravet i snøen og døde på stedet, opplyser politiet. Resten av følget ble reddet ut av området og fikk akuttmedisinsk assistanse.

– Skredsituasjonen er svært alvorlig, advarer talspersonen fjellredningstjenesten i Salzburg. Hun forteller at ny snø er dårlig festet til den eldre snøen i fjellene, noe som har ført til flere skred.

USA-ekspert Eirik Løkke mener USAs president Donald Trump undergraver sitt eget lands sikkerhet når han varsler straffetoll for å få tak i Grønland.

Civita-rådgiveren er ikke overrasket, men mener utspillet vil få store konsekvenser.

– Det Trump gjør, undergraver USAs sikkerhet ved å fremmedgjøre allierte, sier Løkke til NRK.

Han mener det er uhørt og en skandale å behandle allierte på denne måten, og at det vil ødelegge Nato.

– En ting er at Nato ganske sikkert er over og ut hvis Trump bruker fysisk makt mot Grønland, men han er i ferd med å ødelegge Nato bare med den oppførselen han har nå, sier Løkke.

Setter sikkerhetspolitikken i spill

Han mener det også viser at hele den norske sikkerhetspolitikken er i spill.

– Den oppførselen bidrar til at det begynner å gå opp for folk at Norge har et kjempestort problem sikkerhetspolitisk. De 10 prosentene toll er mindre viktig i denne sammenheng.

Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, kaller utspillet «dumskap, rett og slett» og mener også det gjør betydelig skade på de diplomatiske båndene mellom USA og landets allierte.

– Ikke interessert i allierte

– Dette viser at USA ikke lenger er interessert i å ha et godt forhold til sine allierte. Det har vi visst en stund nå, men det er en omdreining når de truer med både militærmakt og toll. Det er en ytterligere opptrapping av Trumps hatkampanje mot Europa, sier Neumann til VG.

Han mener USA nå er i ferd med å skusle bort Europa som alliert, og viser til at vi lenge har sett en trend med at stormakter tar seg til rette og legitimerer at andre stormakter gjør det samme.

Neumann sier han er blant dem som lenge har ment at Trump mener alvor med å ville annektere Grønland.

– Jeg tar denne tollen til inntekt for at vi er enda nærmere annektering, sier han.

– Usikker juss

USA-ekspert Sofie Høgestøl mener det er uklart hva slags juridisk grunnlag USAs president har for å ilegge Norge og sju andre land straffetoll i Grønland-saken.

Det er et stort juridisk spørsmål om Trump har lov til å ilegge denne typen tollsatser, sier Høgestøl til E24.

– I utgangspunktet har mange tenkt at etter den amerikanske grunnloven så er det Kongressen som skal kunne fastsette toller, sier Høgestøl.

Hun mener det også er uklart hvordan det hele skal gjennomføres.

– Vi må i første omgang se hvordan de blir implementert. Vi har jo vært gjennom ni måneder nå hvor Trump kunngjør toll, og det er veldig uklart hva det blir, sier hun videre.

USAs høyesterett behandler for tiden en sak om lovligheten av Trumps eksisterende tollsatser som ble innført i fjor. Avgjørelsen har vært utsatt flere ganger.

Norge har tjent godt på økt etterspørsel av gass og olje som følge av Ukraina-krigen, ifølge beregninger fra Nordeas investeringsdirektør Robert Næss.

Han legger fram det som omtales som et konservativt regnestykke over hvor mye Norge har tjent.

– Totalt sett har Norge hatt rundt 3000 milliarder kroner i merinntekter fra 2021 og ut 2025, sier Næss til Stavanger Aftenblad.

80 prosent av merinntektene for gass og halvparten av merinntektene for olje knyttes til Ukraina-krigen. I tillegg kommer verdiøkning i Kongsberg-gruppen der staten eier halvparten.

Næss legger fram følgende:

I perioden 2016–2020 var gassinntektene 926 milliarder kroner, mot 3735 milliarder kroner i perioden 2021–2025.

I perioden 2016–2020 var oljeinntektene 1131 milliarder kroner, mot 2414 milliarder kroner i perioden 2021–2025.

Den største norske aktøren, Equinor, har hatt betydelig økt inntjening. Selskapet kan gjøre lite med faktorer som påvirker olje- og gassprisene, understreker talsperson Ola Morten Aanestad.

– Vår rolle er å være en pålitelig energileverandør i en urolig tid og gjøre det vi kan for å drive installasjoner og anlegg så sikkert og effektivt som mulig for sikre lys og varme til kundene i Europa, sier han.

Et passasjerfly med elleve personer om bord er savnet i Indonesia. En redningsaksjon pågår.

Flyet, et turboprop ATR 42–500 fra Indonesia Air Transport, mistet kontaktet med flykontrollen klokken 13.17 lokal tid, 6.17 norsk tid, lørdag morgen.

Det var tre passasjerer og et mannskap på åtte om bord.

Flyet nærmet seg fjellområdene mellom hovedøya Java og Sulawesi, ifølge myndighetene. Det var på vei fra Yogyakarta til Sør-Sulawesi.

Flere redningsmannskaper leter etter flyet med helikoptre, droner og bakkemannskaper.

Fjellvandrere skal ha funnet vrakrester med logo fra flyselskapet ved Bulusaraung-fjellet. Det er fortsatt ikke verifisert at vrakrestene er fra det savnede flyet.

På en vinterøvelse i Finnmark denne uka har en rekke soldater fått frostskader. Marsjen gikk over fem dager i sterk kulde og til dels vind.

– Det har vært krevende forhold og temperaturer tidvis under 30 minusgrader, og de siste dagene utfordring med vind, sier oberstløytnant og kommunikasjonssjef i hæren, Lars Ø. Strøm, til VG.

Foreløpig ser det ut til at 14 soldater har pådratt seg første- eller andregrads frostskader. Den første ble tatt ut av marsjen midtveis, og det ble da satt inn tiltak for å hindre flere skader. Senere oppsto det mistanke om frostskader hos 13 soldater til på fingre og øreflipper. Alle ble da rutinemessig sendt til lege ved sykestuen på Garnisonen i Sør-Varanger.

– To av dem ble på fredag, som en forholdsregel, sendt til Universitetssykehuset i Tromsø for utvidet undersøkelse. Begge soldatene ble sendt tilbake til avdelingen samme kveld, sier Strøm.

Alle de berørte følges opp av lege de nærmeste dagene for å fastslå omfanget av frostskadene.

Dette er de viktigste nyhetene fra lørdag 17. januar så langt.

Eide møter Danmarks utenriksminister i Oslo

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) møter Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen i Oslo søndag ettermiddag, der Grønland blir et sentralt tema, opplyser Utenriksdepartementet.

Løkke møtte tidligere denne uken USAs visepresident J.D. Vance og utenriksminister Marco Rubio i Washington om stridighetene rundt USAs ønske om å ta over Grønland. Etter møtet måtte Løkke gjøre det klart for USA at det danske kongerikets suverenitet er en rød linje.

Tusenvis demonstrerer for Grønland i København

Rådshuspladsen i København er fylt opp med tusenvis av mennesker som demonstrerer til støtte for Grønland. Demonstrasjoner avholdes også i Aarhus, Odense, Aalborg og Esbjerg, samt i Nuuk på Grønland.

Demonstrasjonene kommer etter Donald Trumps gjentatte trusler om amerikanske overtakelse av øya. Julie Rademacher, leder for Uagut, sier det er viktig å vise at dette ikke bare er en kamp for Grønland, men også for frihet og demokrati.

Khamenei kaller Trump «en kriminell»

Irans leder ayatolla Ali Khamenei kaller president Donald Trump «en kriminell» som har påført det iranske folket skade og bakvaskelse. Han holder Trump ansvarlig for drepte og sårede i forbindelse med protestene.

Iran Human Rights meldte onsdag at minst 3428 demonstranter er drept. Trump har uttalt at USA vil iverksette svært kraftige tiltak dersom iranske myndigheter begynner å henge demonstranter.

Anna Odine Strøm på pallen i Kina

Anna Odine Strøm hoppet 127 meter og endte på 2.-plass i verdenscuprennet i kinesiske Zhangjiakou lørdag. Nika Prevc fra Slovenia vant med et hopp på 134,5 meter, mens Nozomi Maruyama fra Japan tok tredjeplassen.

Arrangøren avlyste kvalifiseringen grunnet kraftig vind, og 1. omgangen ble utsatt med over halvannen time. Det ble kun hoppet en omgang i rennet.

Hagen tok rekordseier i Oberhof

Ida Marie Hagen tok en oppskriftsmessig seier i kompaktøvelsen i kombinert i tyske Oberhof lørdag. Med seieren er 25-åringen nå den mestvinnende kvinnelige kombinertløperen med 24 verdenscuptriumfer.

Hagen står med seks strake seire i årets verdenscupsesong og har vunnet sju av åtte renn. På herresiden tok Jens Lurås Oftebro sesongens første seier, mens bror Einar endte på tredjeplass.

Kommuneoverlege fraråder russetreff på Geilo

1000 russ er invitert til utendørs festival på Geilo siste helgen i januar, med ventet temperatur ned mot 15 minusgrader. Kommuneoverlege Karin Møller frykter akutt nedkjøling og gir sterk anbefaling om ikke å gjennomføre arrangementet, skriver Bergens Tidende.

Helsemyndighetene mener arrangementet er for dårlig planlagt og er bekymret for evakueringsmuligheter. Daglig leder i Nordic Russ, Karl-Kristian Kristensen, er uenig og sier de har leid inn 15 vektere, varmetelt og transport for å ivareta sikkerheten.

Norske soldater nær ved å bli truffet under øvelse i Litauen

Statens havarikommisjon undersøker en alvorlig skytehendelse under en norsk militærøvelse i Litauen 4. desember i fjor. Flere soldater var da nær ved å bli truffet av mitraljøseskudd, skriver Forsvarets forum.

Under en skarpskytingsøvelse med mekanisert infanteri ble det avfyrt flere skudd mot et målskivearrangement. Samtidig hadde soldater rykket fram i skogen bak. Ingen personer ble fysisk skadet, og øvelsen ble stanset umiddelbart.

Elon Musk krever gigantbeløpet 134 milliarder dollar fra Open AI og Microsoft for innsatsen han bidro med i oppstartsfasen av kunstig intelligens (KI).

Selskapene har mottatt urettmessig gevinst basert på virksomheten som det ble lagt grunnlag for tilbake i 2015, mener Musk.

Han mener gevinsten heller bør tilfalle ham, og krever nå selskapene OpenAI og Microsoft for opptil 134 milliarder dollar – om lag 1,35 billioner norske kroner.

Milliardærgründeren har anklaget selskapene for å kvele konkurransen innen kunstig intelligens (KI). I august i fjor gjorde han det klart at han tar saken til domstolen, og fredag ble flere detaljer i søksmålet kjent da rettsdokumentene ble lagt fram.

Musk var med på å grunnlegge selskapet OpenAI i 2015 sammen med blant andre Sam Altman. Han trakk seg ut i 2018, og OpenAI søkte senere samarbeid med Microsoft.

I årenes løp har OpenAI tjent mellom 65 og 109 milliarder dollar på KI-virksomheten, mens Microsoft har tjent mellom 13 og 25 milliarder dollar, ifølge rettsdokumentet.

«Grunnløst» og «trakassering»

OpenAI har ikke kommentert rettsskrivet, men selskapet har tidligere omtalt søksmålet som grunnløst og del av en trakasseringskampanje fra Musk. Microsoft har også avvist Musks påstander.

De to selskapene utfordret Musks erstatningskrav i et separat søksmål fredag.

Musk forlot OpenAI i 2018 og driver nå kunstig intelligens gjennom chatboten Grok. Han har gitt uttrykk for at OpenAI, som står bak språkmodellen ChatGPT, brøt sitt grunnleggende oppdrag.

Selskapet var i utgangspunktet ikke tenkt å drive kommersielt, og skulle utnytte mulighetene som stordata åpnet for utvikling av kunstig intelligens. Etter at Musk trakk seg ut, søkte OpenAI samarbeid med det etablerte techselskapet Microsoft.

Spenningen mellom den ikke-kommersielle og den kommersielle delen av OpenAI har vært en sentral del av den offentlige feiden mellom Musk og Altmann.

Musk: Sto for 60 prosent av finansieringen

Musk beskriver at han i oppstartsfasen bidro med 38 millioner dollar, noe som sto for 60 prosent av finansieringen av OpenAI. Han argumenterer med at han hjalp til med å rekruttere ansatte, koble gründerne med viktige kontakter og gi prosjektet troverdighet da det ble opprettet.

– Akkurat som en tidlig investor i et oppstartsselskap kan oppnå gevinster som er mange størrelsesordener større enn investorens opprinnelige investering, er de urettmessige gevinstene som OpenAI og Microsoft har oppnådd – og som Musk nå har rett til å utbetale – mye større enn Musks opprinnelige bidrag, heter det videre.

Musk viser til det sakkyndige vitnet, finansøkonomen C. Paul Wazzan, som har beregnet hvor stort bidraget hans var til OpenAI.

Rettssak i april

Men dette blir imøtegått av OpenAI og Microsoft, som ber dommeren om å sette begrensninger for hva Musks ekspert kan legge fram i rettssaken. De mener beregningen er oppdiktet, ikke-verifiserbar og upålitelig og videre at det er egnet til å villede.

En dommer i California bestemte nylig at saken skal føres for en jury. Det er ventet at rettssaken starter i begynnelsen av april.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,19 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,61 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 4,06 øre høyere enn lørdag og 78,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,099 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,6 kroner per kWh og snittprisen var 1,37 kroner.

Maksprisen søndag på 1,61 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 13,4 øre høyere enn lørdag og 1,16 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,23 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,61 kroner, dekkes 77,4 øre.

Minsteprisen blir på 1,099 kroner per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,4 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,47 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 37,08 øre høyere enn lørdag og 81,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 52,6 øre per kWh og snittprisen var 48,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,47 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 78,4 øre høyere enn lørdag og 1,42 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,65 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,47 kroner, dekkes 65,3 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 39,01 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,18 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,62 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 32,8 øre høyere enn lørdag og 1,11 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 97,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,016 kroner per kWh og snittprisen var 78,7 øre.

Maksprisen søndag på 1,62 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 47,4 øre høyere enn lørdag og 1,52 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,25 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,62 kroner, dekkes 79,03 øre.

Minsteprisen blir på 97,3 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.