Nyhetsstudio

Det hvite hus avviser at USA har eskortert tankskip gjennom Hormuzstredet etter at energiministeren tidligere meldte at et skip var eskortert gjennom stredet.

– Jeg kan bekrefte at den amerikanske marinen ikke har eskortert en tanker eller et fartøy på nåværende tidspunkt, selv om det selvfølgelig er et alternativ, sier Det hvite hus' pressesekretær Karoline Leavitt på en pressekonferanse mandag.

Energiminister Chris Wright skrev mandag på X at USA hadde eskortert et tankskip gjennom Hormuzstredet, før posten ble slettet etter noen få minutter.

Omtrent samtidig som meldingen ble slettet, benektet en talsmann for Irans revolusjonsgarde at USA hadde eskortert noe skip gjennom stredet.

– Enhver bevegelse fra den amerikanske flåten og dens allierte vil bli stoppet av våre missiler og droner, sa Ali Mohammad Naini, som er talsperson for Irans revolusjonsgarde, i uttalelser gjengitt av iranske statlige medier.

Oljeprisen ned og opp

– Den amerikanske marinen eskorterte en stor oljetanker gjennom Hormuz-stredet for å sikre at olje fortsatt når fram til de globale markedene, var Wrights første melding på X før den uten forklaring ble fjernet.

Oljeprisen falt kraftig kort tid etter at Wright skrev om skipet som var eskortert. På det laveste var den under 82 dollar fatet i 18.20-tiden tirsdag. Etter at posten ble slettet, har oljeprisen steget igjen til rundt 90 dollar fatet.

En talsperson for det amerikanske militæret sa også til Reuters etter Wrights melding at opplysningene ikke stemte.

Det er foreløpig ikke klart hvorfor Wright sendte ut meldingen på X, og hvorfor meldingen ble slettet kort tid etterpå. Han har ikke kommentert saken selv.

I praksis stengt

Det er første gang USA melder at de har eskortert et tankskip gjennom Hormuzstredet etter at stredet i praksis har vært stengt siden krigen mot Iran startet 28. februar.

President Donald Trump varslet for noen dager siden at USA skulle begynne å eskortere tankskip gjennom stredet som er eneste vei for skip inn i og ut av Persiabukta.

Flere hundre skip ligger oppankret i Persiabukta, men enkelte skip har likevel passert på egen hånd. Mandag gikk et greskflagget tankskip med råolje fra Saudi-Arabia gjennom uten eskorte, ifølge Bloomberg.

Rundt 20 prosent av verdens eksport av olje og gass passerer gjennom det smale stredet med Iran på den ene siden.

Laksegiganten Mowi har saksøkt amerikanske tollmyndigheter i frykt for president Donald Trumps ekstratoll.

Det melder Dagbladet, som har sett stevningen mot amerikanske tollmyndigheter.

– Tollsatsene er ulovlige hvis ikke regjeringen kan «peke på en «klar godkjennelse fra Kongressen»», skriver Mowis advokater i USA stevningen, som er datert 8. januar.

Mowi hevder i stevningen at en slik godkjennelse ikke finnes.

Overfor avisen avviser Mowi å kommentere hva som videre skjer med søksmålet.

– Vi har ikke noe å legge til utover stevningen, skriver kommunikasjonsdirektør Morten Bertelsen i en epost.

Ifølge Dagbladet er behandlingen av søksmålet utsatt i påvente av dom i en tilsvarende sak.

EUs energiministre i G7 avventer å bestemme seg for om oljereservene skal tappes, og ber Det internasjonale energibyrået IEA vurdere situasjonen først.

IEA sier de skal innkalle til en ekstraordinær konferanse for å vurdere situasjonen etter at USAs og Israels krig mot Iran førte til at olje- og gassprisen skjøt i været.

– Alle er villig til å sette inn tiltak for å stabilisere markedet, inkludert USA, sier Frankrikes finansminister Roland Lescure etter møtet til energiministrene.

Etter at oljeprisen steg til det høyeste nivået på tre år, sank den igjen tirsdag med 7 prosent som følge av president Donald Trumps uttalelse om at krigen snart kan være over.

EU-landene er nervøse for en gjentakelse av energikrisen de fikk i fanget i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina, som førte til rekordhøye gasspriser og problemer for noen næringer.

Regjeringen foreslår å åpne for at skip registrert i andre EØS-land kan få støtte på lik linje med norske skip. Forslaget møter kraftig kritikk fra flere hold.

Det er den såkalte nettolønnsordningen, en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, som regjeringen nå foreslår å endre.

NRK omtalte saken først.

– Forslaget innebærer at rederier kan søke om tilskudd også for sjøfolk på skip registrert i andre EU/EØS-land, i tillegg til skip i norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk internasjonalt skipsregister (Nis), skrev Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding da forslaget ble sendt på høring i januar.

Forslaget skal etter planen tre i kraft 1. september. Høringsfristen gikk i utgangspunktet ut mandag, men er blitt forlenget med en uke.

– Vesentlig svekkelse

Målet med endringen er at ordningen skal være i tråd med EUs statsstøtteretningslinjer for maritim transport, som tilsier at slik støtte skal være åpen for skip registrert i hele EØS-området.

LO og sjømannsorganisasjonene har gått sammen med det som vanligvis er deres motpart, Norges Rederiforbund, i et felles brev til de folkevalgt på Stortinget. De kritiserer endringen og påpeker at det i enkelte tilfeller kan bli mer lønnsomt å seile under flaggene til andre land med svakere regelverk.

– Etter vårt syn kan forslaget, slik det nå foreligger, innebære en vesentlig svekkelse av rammevilkårene for det norske flagget og Norges posisjon som maritim nasjon, heter det i brevet.

Regjeringen får også kritikk fra sine egne fagfolk i Sjøfartsdirektoratet.

– Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og Nis, skriver direktoratet i sitt høringssvar.

– Uforståelig

Fremskrittspartiet er også kritiske til endringen, og mener regjeringen undervurderer betydningen av norsk flagg og norsk maritim kompetanse.

– Vi frykter konsekvensene for Norges posisjon som sjøfartsnasjon, for rekrutteringen av norske sjøfolk og for de maritime miljøene langs kysten, skriver stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) i næringskomiteen i en epost til NTB.

– Regjeringen foreslår en ordning som vil gi betydelige økonomiske insentiver i å flagge ut fra Norge, noe som er uforståelig i fredstid, men enda mer uforståelig i dagens urolige verden.

(©NTB)

Norges største gruveprosjekt, som drives av Norge Mining, har problemer med å skaffe penger. Selskapet må nå kutte kostnader og redusere prosjektet.

– Selv om diskusjonen med investorer, strategiske motparter og andre interessenter pågår, har disse innsatsene ennå ikke fullt ut omgjort til fullførte finansieringsløsninger, skriver styreleder Oliver Baring i Norge Mining i et brev som Dagens Næringsliv har fått tilgang til.

Dette kom fram i et brev, hvor de for første gang innrømmes at selskapet står overfor problemer med finansiering av selskapet.

Samfunnskontakt Erik Joa i selskapet sier til avisen at det strømmer penger inn, men at det er forskjellige faser.

– Det kommer jo penger hele veien. Men det er jo forskjellige faser en er i. Slik er det med alle prosjekter. Vi driver ikke uten penger. Hvis vi ikke hadde tro på det vi holder på med, må vi selvfølgelig stoppe, sier samfunnskontakt Erik Joa til DN.

Gruveplanene i bygda Helleland i Egersund kommune helt sør i Rogaland har møtt massiv lokal motstand. Det er her det største gruveprosjektet er planlagt. I desember 2024 gikk over 1000 mennesker i demonstrasjonstog mot planene, den største demonstrasjonen noensinne i kommunen.

Kostnadene er kuttet med 27 prosent. Antall selskaper som er redusert til tre i London og åtte i Norge. I tillegg vil de ha problemer med å finansiere gruveprosjektet utenfor Egersund. Gruveplanene er nå redusert til 25 prosent, ifølge DN.

(©NTB)

Tåke og dårlig sikt gjør at store skip ikke får seile inn Oslofjorden, ifølge sjøtrafikksentralen.

Skip over 80 meter lange får ikke seile inn og ut av Oslofjorden, sier Paul Willy Paulsen ved Horten sjøtrafikksentral til NRK.

– Det begynner å hope seg opp med skip som ligger ute og driver, forteller Paulsen.

Stansen påvirker ikke mindre skip eller ferger. Det betyr at blant annet fergesambandet Moss-Horten går som vanlig.

Meteorologisk institutt skriver i en melding at tåken oppstår fordi mild og fuktig luft avkjøles.

Statens vegvesen sier de ikke kan åpne E134 ved Fjæra i Etne før neste uke, etter at et steinras stengte veien for over en uke siden.

Søndag 1. mars gikk det et steinras over E134 Haukelivegen i Fjæra i Etne kommune. Siden da har veien vært stengt for trafikk.

Planen var å åpne veien onsdag, men arbeidet er forsinket, informerer Statens vegvesen i en pressemelding.

– Det er meldt om kraftig nedbør de neste dagene, og det betyr økt skredfare. På grunn av risikoen må oppryddingsarbeidet trolig stanse torsdag og fredag, sier avdelingsdirektør Svenn Egil Finden i Statens vegvesen.

Han opplyser òg at skadene på veien er mye større enn først antatt, slik at oppryddingen vil ta mer tid enn forventet. Planene er å ta opp arbeidet lørdag og søndag, for å så gjøre en ny vurdering på mandag.

Når veien etter hvert åpnes, forventes det at strekningen vil være underlagt kolonnekjøring i flere måneder framover, med kun ett kjørefelt åpent.

Det brenner i et oljeraffineri vest for Abu Dhabi etter et droneangrep. Raffineriet har stengt produksjonen inntil videre.

Brannen i Ruwais-komplekset har foreløpig ikke ført til personskader, ifølge myndighetene.

Anlegget kan raffinere opp mot 922.000 fat olje om dagen.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,39 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,36 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 92,2 øre, i Nord-Norge blir den 37,7 øre, og i Vest-Norge blir den 1,29 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,97 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 19,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 70,7 øre, Sørvest-Norge 70,08 øre, Midt-Norge 55,7 øre og Vest-Norge 78,8 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,15 kroner per kWh og 26,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,71 kroner per kWh og 4,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.

– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.

Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.

Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.

Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.