Norge slutter seg til EUs 20. sanksjonspakke mot Russland
Norske myndigheter har gitt EU beskjed om at Norge slutter seg til EUs 20. sanksjonspakke mot Russland.
– Regjeringen arbeider nå med å innlemme tiltakene i norsk lov, skriver Utenriksdepartementet.
Pakken inneholder blant annet tiltak mot russisk energisektor, skyggeflåten og oljeeksport, mot finanssektoren og kryptohandel, russisk forsvarsindustri og eksport av en rekke industriprodukter. I tillegg listeføres flere personer som er involvert i den systematiske bortføringen av ukrainske barn i de okkuperte områdene.
– Det er avgjørende for Ukraina at vi sammen med allierte og partnere øker presset på Russland og den russiske økonomien, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
EU fikk beskjed om beslutningen 8. mai.
Dronning Margrethe operert for hjerteproblemer
Dronning Margrethe, som torsdag ble innlagt med hjertekrampe på rikshospitalet i København, har fått utført operasjon på hjertets kranspulsåre.
Det opplyser det danske hoffet fredag.
– Dronning Margrethe, som torsdag ble innlagt på rikshospitalet, har fått utført en ballongutvidelse av hjertets kranspulsåre. Dronning Margrethe blir, som tidligere meldt, på rikshospitalet noen dager til. Hennes majestet har det bra, står det i meldingen fredag formiddag.
Dronning Margrethe (86) ble innlagt torsdag med hjertekrampe.
Ballongutvidelse av hjertets kranspulsåre, kalt PCI (perkutan koronar intervensjon) eller utblokking, er en metode for å åpne opp trange eller tette blodårer som forsyner hjertet med blod. Inngrepet brukes for å lindre hjertekrampe og for å redde muskelvev ved hjerteinfarkt, ifølge Store norske leksikon.
Dronningen deltok i 80-årsfeiringen til Sveriges kong Carl Gustaf i Stockholm i slutten av april.
Margrethe var Danmarks monark fra sin fars død i 1972 til 14. januar 2024, da hun abdiserte og sønnen Frederik ble konge.
Tidligere sentralbanksjef skeptisk til boligskatt
Tidligere Norges Bank- og SSB-sjef Øystein Olsen mener at boliger ikke er et hensiktsmessig skatteobjekt.
– Jeg har ganske sterke motforestillinger. Jeg mener at boliger ikke er et hensiktsmessig skatteobjekt, sier Olsen i en podkast hos Finansavisen.
Han viser til at det alltid har vært et mål i Norge at folk skal kunne eie sin egen bolig.
– Det er ingen tvil om at dersom du innfører en beskatning av bolig basert på fulle formuesverdier, og en eiendomsskatt på bolig, som også de fleste økonomer vil ha, så gjør du det mye dyrere å bo. Da blir det veldig mange som ikke får råd til å skaffe seg en egen bolig. Det er et faktum, sier han.
Rekordhøy oljeeksport i april
Høy oljepris bidrar til at Norge fikk et høyt handelsoverskudd i april.
Norge eksporterte varer for 176,7 milliarder kroner i april. Det er en oppgang på hele 20,9 prosent fra april 2025, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Konflikten i Midtøsten og blokaden av Hormuzstredet har ført til at oljeprisen steg ytterligere i april. Gjennomsnittlig oljepris i april er den høyeste siden juli 2022, sier Jan Olav Rørhus, seniorrådgiver i SSB.
Han påpeker at oljeprisen har steget med over 50 prosent siden utbruddet av krigen i Midtøsten i februar.
I april ble det eksportert råolje til en verdi av 61,4 milliarder kroner, som er hele 86 prosent høyere enn april i fjor. Det er samtidig den høyeste eksportverdien noensinne. For råolje har både volum og pris økt. Norge eksporterte 57,5 millioner fat råolje i april, som er 19,2 prosent mer enn samme måned i fjor.
Fortsatt høy gasspris
Eksportverdien av naturgass økte med 16,2 prosent til 55,1 milliarder kroner fra april i fjor til april i år. Oppgangen skyldes prisøkning på 9,1 prosent.
– Den europeiske gassprisen var fortsatt høy i april, selv om prisen har falt noe tilbake fra mars. Geopolitisk uro og lave europeiske gasslagre bidro til å holde prisnivået oppe, sier Jan Olav Rørhus i SSB.
Høyt handelsoverskudd
Verdien av fastlandseksporten falt imidlertid, både sammenlignet med april i fjor og mars i år.
Norge eksporterte fisk for 12,7 milliarder kroner. Det er en liten økning i volum, men en nedgang i verdi på 4,9 prosent fra april i fjor. Hovedårsaken er at krona har styrket seg.
Handelsoverskuddet endte på 84,2 milliarder kroner i april. Det er 58,2 prosent høyere enn april i fjor, men en nedgang på 12,6 prosent fra mars i år.
Trump sier Kina vil kjøpe olje og soyabønner fra USA
Rett før siste dag på statsbesøk i Beijing sier USAs president Donald Trump at Kina ønsker å kjøpe olje og soyabønner fra USA.
Uttalelsen kom i et intervju med Sean Hannity på Fox News.
– De er blitt enige om at de vil kjøpe olje fra USA, sier Trump.
Kina, som er en viktig oljekunde for Iran, har kjøpt mindre mengder amerikansk olje før USA innførte toll i fjor. Kina har også redusert sine kjøp av amerikanske soyabønner kraftig og har i stedet vendt seg til Brasil.
USAs handelsutsending Jamieson Greer skriver på X at USA forventer at Kina vil kjøpe amerikanske landbruksvarer for et tosifret antall milliarder dollar i året i de kommende tre årene.
– Og det er ikke bare soyabønner, det er alt annet, sier Greer i et TV-intervju med Bloomberg.
Torsdag kunngjorde Donald Trump også at Kina skal bestille 200 fly fra amerikanske Boeing.
Lastebilkran kan ha truffet jernbaneovergang nær Hokksund
Politiet jobber med å finne føreren av lastebil som veltet på E134 Mjøndalen og Hokksund. Ett kjørefelt er stengt, og lastebilens kran kan ha truffet jernbanen.
Sørøst politidistrikt meldte om hendelsen, som skjedde like etter avkjøringen til Steinberg, klokka 3.55 natt til fredag. Velten skjedde i retning Hokksund. Lastebilen ligger på siden.
– Lastebilen er påmontert kran. Det fremstår som at kranen har truffet en jernbaneovergang som går over E134. En representant fra Bane Nor er på stedet for å undersøke skadene, skriver operasjonsleder Vegar Dale Møane.
Politiet har ikke klart å finne føreren av lastebilen, men opplyser til pressen at vitner har sett to personer løpe fra lastebilen etter hendelsen.
Jernbanestrekningen forbi stedet er ifølge Bane Nor stengt fram til søndag morgen på grunn av arbeid mellom Drammen og Kongsberg.
Aps Gunaratnam avviser at forslag om Mantena-salg er privatisering
Kamzy Gunaratnam (Ap) hevder at regjeringens forslag om å selge selskapet Mantena ikke er privatisering. – Jeg tror det er en stor misforståelse, sier hun.
I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen lagt opp til å kunne selge seg helt eller delvis ut av industrikonsernet Mantena, som driver med vedlikehold av tog. Forslaget har møtt hard kritikk fra Norsk Lokomotivførerforbund og budsjettpartnerne Sp, SV, MDG og Rødt.
Overfor Klassekampen avviser stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, som sitter i samferdselskomiteen, at regjeringens forslag er privatisering.
– Jeg tror det er en stor misforståelse hvis man oppfatter dette som en privatisering eller liberalisering, sier hun.
– Dette handler om at Arbeiderpartiet er opptatt av statlig styring og statlig eierskap. Det som gjøres nå, er en opprydning etter høyresiden og deres oppsplitting, fragmentering og mer giret på å lage direktørtitler enn å faktisk ha en helhetlig jernbane, fortsetter Gunaratnam.
Mener aktuelle kjøpere er norske
Ap-representanten mener de aktuelle kjøperne av selskapet er norske aktører og norske togeiere.
– I praksis blir det fort staten, sier hun.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier det er avgjørende at togtilbudet opprettholdes når han blir spurt om togvedlikeholdet bør være i norske hender.
– Det er viktig i enhver sammenheng at det finnes i Norge, og mye av det tyngre vedlikeholdet vil uansett måtte skje i Norge, sier han.
– Tilpasning av virksomheten fremstår nødvendig
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett trekker regjeringen fram at det norske markedet for vedlikehold av tog preges av økende konkurranse blant annet fra togprodusenter, togoperatører og spesialiserte nisjeaktører.
«Som en uavhengig og bred vedlikeholdstilbyder står Mantena i en krevende situasjon, og tilpasning av virksomheten fremstår nødvendig. En fullmakt til helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, herunder utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet, vil kunne gi handlingsrom for løsninger som understøtter statens mål som eier. Det foreslås fullmakt til reduksjon av statens eierskap for 2026», heter det.
Politiet advarer om dronebruk nær Nato-skip i Trondheim: Kan ta ned dronene
Det er flyforbud mot droner i Trondheim havn, hvor det for tiden er flere utenlandske Nato-skip. Politiet advarer om at skipene har utstyr til å ta ned dronene.
Det er en rekke Nato-fartøy i Trondheim og andre norske havner i forbindelse med Nato-øvelsen Dynamic Mongoose.
Flere utenlandske fartøy har lagt til kai i havna i Trondheim, og politiet minner om at det er forbud mot droneflygninger ved havna og i nærheten av båtene og ubåtene. Det gjelder både droner i lufta og undervannsdroner.
– Det ble i dag observert en drone flygende i nærheten av FGS Sachsen. Båtene har utstyr for å ta ned droner, og det vil bli gjort hvis de kommer for nære, advarer operasjonsleder Christopher James White i politiloggen.
Politipatruljer har torsdag kveld kjørt rundt i området for å finne den observerte dronen og føreren av den, men uten hell, opplyser White i en oppdatering en halvtime senere. FGS Sachsen er en tysk fregatt.
Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales ankom torsdag Stavanger. Også det skal delta i Nato-øvelsen.
Britisk hangarskip på Stavanger-besøk
Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales ankom torsdag Stavanger i forbindelse med alliert øvingsbesøk.
Skipet ankom torsdag sammen med to andre fartøy, og de skal delta på øvelsen Tamber Shield utenfor Bergen, skriver Forsvaret i en pressemelding.
– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, som er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.
Hangarskipet er nær 300 meter langt og har plass til rundt 50 luftfartøy om bord.
Strid om Irans rakettkapasitet i USA
Sjefen for USAs sentralkommando, admiral Brad Cooper, avviser rapporter fra amerikansk etterretning om at brorparten av Irans rakettkapasitet er intakt.
Amerikansk etterretning har ifølge The New York Times og Washington Post konkludert med at rundt 70 prosent av Irans rakettarsenal og opptil 75 prosent av utskytningsrampene er intakte til tross for USAs og Israels massive bombing.
– Militær kapasitet handler om mer enn bare tallene, sa sjefen for USAs sentralkommando, Brad Cooper, under en høring i Kongressen torsdag.
Ifølge ham er tallene gjengitt i mediene ikke nøyaktige, men han gikk ikke nærmere inn på, dette.
– Det er kommando- og kontrollsystemet som er knust. Det er en betydelig forringelse av kapasitet, og det samme er mangelen på enhver evne til å produsere raketter og droner. Jeg tror vi må se helhetlig på dette, og det har vi gjort, sa Cooper.
Sjefen for USAs militære etterretningstjeneste (DIA), James Adams, bekreftet derimot under høringen at Iran fortsatt har betydelige lagre av raketter.
Selv om Irans militære kapasitet har blitt betydelig svekket av de amerikansk-israelske luftangrepene, har landet fortsatt tusenvis av raketter og droner, noe som utgjør en trussel mot USA og våre allierte i regionen, sa han.
Heller ikke dette var Cooper enig i.
– Iran utgjør en betydelig svekket trussel, og de truer ikke lenger USA eller våre regionale partnere på måter de var i stand til å gjøre før, sa han.
– De har blitt betydelig svekket, fastholdt Cooper.