Nyhetsstudio

Grønlands regjeringssjef gikk hardt ut mot Donald Trump i sin tale om rikets tilstand i det grønlandske parlamentet mandag.

USAs planer om å ville overta Grønland er fullstendig uakseptable. Det er essensen i den talen som regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen holdt mandag i det grønlandske parlamentet Inatsisartut.

I talen kritiserte han USAs president, Donald Trump, som siden desember 2024 har gjentatt sitt ønske om å få Grønland på amerikanske hender, en idé han første gang nevnte i 2019.

– USAs president har – både før sin innsettelse i begynnelsen av 2025 og etterpå – fortsatt å komme med disse uttalelsene uten å trekke dem tilbake. Samlet sett er budskapet og målsettingen klar. Grønland skal overtas og styres av USA, konstaterte Nielsen i talen.

Han påpekte at dette dessverre er fortsatt er gjeldende og at Trumps syn på Grønland og befolkningen der ikke har endret seg.

– Noen av våre landsmenn har alvorlige søvnproblemer, barn merker de voksnes bekymring og angst, og vi lever alle med en konstant usikkerhet om hva som kan skje i morgen sa Nielsen i talen, og slo fast at grønlendere lider på grunn av Trumps framferd.

– Dette er fullstendig uakseptabelt. Og det er blitt sagt tydelig og klart, sier regjeringssjefens-Frederik Nielsen.

Russiske styrker rykket fram enda hurtigere i januar, viser en analyse tankesmia ISW har gjort på vegne av AFP.

Russland tok 481 kvadratkilometer av Ukraina i januar, viste dataene. Det er nesten dobbelt så mye som i desember, da Ukraina mistet 224 kvadratkilometer.

Det er en av de største framrykkingene i løpet av en vintermåned siden fullskalainvasjonen for fire år siden.

I løpet av hele 2025 erobret den russiske hæren over 5600 kvadratkilometer, viser en analyse av samme tankesmie.

USAs president Donald Trump skal lansere et strategisk lager av kritiske mineraler, i et forsøk på å redusere USAs avhengighet av Kina, sier anonyme kilder til Bloomberg.

Lageret startes med 12 milliarder dollar i startkapital, melder Bloomberg, som har fått prosjektet bekreftet av flere høytstående tjenestepersoner.

Prosjektet, kalt Project Vault, skal kombinere 1,67 milliarder dollar i privat kapital med et lån på 10 milliarder dollar fra den amerikanske eksport-importbanken for å kjøpe inn og lagre mineralene for bilprodusenter, teknologiselskaper og andre produsenter.

Tiltaket er ganske likt som landets eksisterende oljelager, men i stedet for råolje, vil fokuset være på mineraler som gallium og kobolt, som brukes i produkter som iPhone, batterier og jetmotorer.

Flere selskaper deltar så langt, inkludert General Motors, Stellantis, Boeing, Corning, GE Vernova og Googles morselskap Alphabet, ifølge mediet.

USA har allerede et nasjonalt lager av kritiske mineraler for landets forsvarsindustri, men det nye prosjektet er rettet mot sivile behov.

Kina begrenset eksporten av sjeldne jordarter i april i fjor som svar på Trump-administrasjonens tollpolitikk.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,94 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,42 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,77 kroner, i Nord-Norge blir den 1,59 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,78 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,66 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 17 og 18 i Nord-Norge, da på 59,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,061 kroner, Sørvest-Norge 1,03 kroner, Midt-Norge 1,089 kroner og Vest-Norge 1,15 kroner.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,5 kroner per kWh og 52,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,92 kroner per kWh og 5,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

President Volodymyr Zelenskyj sa mandag at han har beordret ukrainske styrker til å svare på en økende bølge av russiske angrep mot landets jernbaneinfrastruktur.

Uttalelsene kommer etter at russiske styrker har trappet opp angrepene på toganlegg, inkludert et angrep i forrige uke som tok livet av fem personer i en jernbanevogn i Kharkiv-regionen.

Ukraina har klart å holde sitt landsdekkende jernbanenett i drift til tross for snart fire år med krig. Russiske styrker har prioritert å erobre jernbaneknutepunkter som Kupjansk og Pokrovsk i Øst-Ukraina.

– Den russiske hæren er fortsatt fokusert på terror mot vår logistikk – først og fremst jernbaneinfrastruktur, skriver Zelenskyj i et innlegg i sosiale medier.

I Sumy-regionen i øst sa togselskapet Ukrzaliznytsia at noen av togene vil overvåkes mot dronetrusler, og stoppe ved nærmeste bomberom hvis det oppstår fare.

EU bør omgjøre sitt ønske om et moratorium for olje- og gassutvinning i Arktis, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Et moratorium bør revurderes, sa Støre til EUs utenrikssjef Kaja Kallas da de to møttes på Oslo Security-konferansen mandag.

EU er i ferd med å utarbeide en ny Arktis-strategi. I de to foregående strategiene fra 2016 og 2021 vedtok EU å jobbe for et internasjonalt moratorium for olje- og gassutvinning i Arktis.

Det står i skarp kontrast til regjeringens håp om å utvinne gass i Barentshavet og frakte den i rør til det europeiske kontinentet.

Reagerer

På spørsmål fra NTB om EU vil opprettholde sitt ønske om et moratorium, svarer Kallas at strategien på langt nær er ferdig.

– Men til forskjell fra tidligere vil den nye strategien ikke bare handle om klima, men også om sikkerhet, sier hun.

Både fra politisk hold og fra miljøorganisasjoner kommer det reaksjoner på Støres oppfordring.

– Dette er alvorlig, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken til NTB.

– Det er andre gang på kort tid Ap prøver å svekke andre lands miljøpolitikk. Forrige gang var da regjeringa ba EU droppe motstanden mot gruvedrift på havbunnen, minner han om.

– Pinlig

– Det er pinlig å se at Norge opptrer som en oljelobbyist overfor EU, som har kuttet langt mer utslipp enn oss, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond WWF.

– Spørsmålet Støre bør stille Kallas, er hvordan Norge sammen med Europa kan bidra til raskere omstilling, ikke om vi kan forlenge fossilalderen og gjøre store inngrep i sårbare havområder i Arktis, mener hun.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt rundt 1,5 prosent til 1741 poeng fra start mandag, samtidig som oljepris og gull- og sølvpris også går ned.

Utviklingen kommer etter at januar endte med en oppgang på drøyt fire prosent for hovedindeksen. Det var den nest beste januarmåneden de siste fem årene, skriver Dagens Næringsliv.

Samtidig falt oljeprisen mandag morgen 6,22 prosent. Et fat nordsjøolje koster nå 65,95 dollar per fat.

Fallet kommer etter at Trump i helgen uttalte at Iran er «seriøse i samtaler» med USA. Uttalelsen dempet frykten for nær forestående krigshandlinger.

I Asia har ledende aksjeindekser falt bredt og markant, mens bitcoin falt under 75.000 dollar for første gang siden 2024.

Gull- og sølvprisene fortsatte nedover i rasende tempo før helgen. Nedgangen har fortsatt inn i den nye uken, og natt til mandag ble gull omsatt for under 4600 doller per unse, noe som er en nedgang på 1000 dollar fra toppnoteringen bare få dager tidligere. Sølvprisen lå rundt 81 dollar per unse, skriver DN.

To sivile ble drept i et ukrainsk droneangrep i den russiske grenseregionen Belgorod, ifølge russiske myndigheter.

En bolig i byen Staryj Oskol ble truffet i angrepet. Boligen tok fyr og kollapset delvis, opplyser guvernør Vyacheslav Gladkov i Belgorod på Telegram.

– Redningsarbeidere fant to omkomne personer, skriver han.

Russland har nær daglig angrepet Ukraina siden de startet krigen i 2022, blant annet med droner. I tillegg til at flere ukrainere har blitt drept eller såret, har landets energiinfrastruktur blitt hardt rammet. Som svar på angrepene har Ukraina sendt droner inn i Russland for å ramme deres energisektor.

Søndag ble minst tolv ukrainske gruvearbeidere drept i et russisk droneangrep mot en buss i Dnipro i Ukraina.

Oljeprisen har falt kraftig mandag morgen etter USAs president Donald Trumps utspill om at det pågår «seriøse samtaler» med Iran.

Oljeprisen falt mandag morgen 6,22 prosent, og et fat nordsjøolje koster nå 65,41 dollar per fat, skriver E24.

Torsdag hadde oljeprisen steget til det høyeste nivået siden august, da et fat nordsjøolje bikket 70 dollar. Det skjedde etter at Trump varslet at en massiv krigsflåte var på vei mot Iran.

Fallet kommer etter at Trump i helgen uttalte at Iran er «seriøse i samtaler» med USA. Uttalelsen dempet frykten for nært forestående krigshandlinger.

Oljeanalytiker Andy Lipow i Lipow Oil Associates knytter Trumps utspill om samtaler til frykt for høye oljepriser.

– Samtalene finner sted samtidig som Iran truer med en regional krig dersom de blir angrepet, noe som kan føre til betydelig høyere oljepriser – et utfall Trump-administrasjonen gjerne vil unngå, sier han til CNBC.

Også prisene på gull og sølv fortsetter å falle.

Fredag falt spotprisen på gull med 9 prosent på det meste, mens sølv kollapset med 26 prosent i løpet av handelsdagen.

Nedgangen har fortsatt inn i den nye uken, og natt til mandag ble gull omsatt for under 4600 doller per unse, noe som er en nedgang på 1000 dollar fra toppnoteringen bare få dager tidligere. Sølvprisen lå rundt 81 dollar per unse, skriver Dagens Næringsliv.

Regjeringen oppretter en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan fremtidens doktorgradsutdanning bør se ut for å komme hele samfunnet til gode.

– På 20 år er tallet på de som tar doktorgrad mer enn doblet. Samtidig er det usikkert hvor godt denne veksten treffer behovet for utvikling, verdiskaping og kompetanse, både i akademia og i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Ekspertgruppen skal ledes av professor Silje Haus-Reve ved Universitetet i Stavanger, og de skal levere sin rapport innen mars 2027.

Oppdraget er å gi konkrete anbefalinger til myndigheter, forskningsinstitusjoner og privat og offentlig arbeidsliv om tiltak som kan styrke kvalitet og relevans i doktorgradsutdanningen.

Gruppen består av åtte medlemmer med bred kompetanse om forskningssektoren og norsk og internasjonalt arbeidsliv. Tiltaket ble først omtalt i regjeringens stortingsmelding om forskningssystemet fra mars 2025.