Nyhetsstudio

Trump-administrasjonen utvider reiseforbudet til ytterligere fem land utover de 19 som allerede står på listen. Listen omfatter halvparten av landene i Afrika.

Listen over land med reiseforbud til USA blir utvidet etter at en afghansk mann ble pågrepet, mistenkt for skyting mot to medlemmer av nasjonalgarden i Washington i november.

I juni kunngjorde Trump at borgere fra tolv land ikke ville få reise til USA, og at adgangen til USA for borgere fra ytterligere sju land ville bli sterkt begrenset.

De tolv er Afghanistan, Kongo-republikken, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Jemen, Libya, Myanmar, Somalia. Sudan og Tsjad, og folk fra Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela, ville få strengere begrensninger.

Tirsdag utvidet Trump-administrasjonen listen med Burkina Faso, Mali, Niger, Syria og Sør-Sudan, i tillegg til folk med reisedokumenter fra Palestina.

Dessuten legges 15 land til listen over land som får begrenset adgang: Angola, Antigua og Barbuda, Benin, Dominica, Elfenbenskysten, Gabon, Gambia, Malawi. Mauritania, Nigeria, Senegal, Tanzania, Tonga, Zambia og Zimbabwe.

En lege som erkjenner å ha bidratt til at skuespiller Matthew Perry fikk ketamin, som han senere døde av en overdose fra, er dømt til åtte måneders husarrest.

Legen Mark Chavez har erkjent å ha fått tak i ketamin, som han ga til legen Salvador Plasencia, som igjen ga legemiddelet videre til Matthew Perry i månedene før skuespilleren døde av en ketaminoverdose i 2023.

I tillegg til hjemmesoningen ble Chavez ilagt tre års prøvetid.

Før han fikk dommen, sa Chavez til dommeren at han nylig hadde mistet en nærstående, og at han forsto sorgen Perrys død hadde medført.

– Jeg vil bare si at jeg føler med Perry-familien, sa Chavez.

Salvador Plasencia ble tidligere denne måneden dømt til to og et halvt års fengsel for å ha forsynt Perry med legemiddelet. Han nektet først straffskyld, men gikk med på en tilståelsesavtale for å frafalle fem andre tiltalepunkter. Han var ikke anklaget for å ha solgt den dødelige dosen som tok livet av Perry.

Forsvarerne til Chavez fremhever forskjellen mellom de to legene og sa at Chavez «tok ansvar tidlig» ved å samarbeide med etterforskerne og frivillig gi fra seg legelisensen før fengslingsmøtet.

– Dette er ekte steg som man tar med ansvarlighet, sier advokat Matthew Binninger.

Han kalte dommen et «rettferdig og rimelig utfall» for saken.

Midtjylland-treneren er kritisk til jobben Bodø/Glimts medisinske apparat har gjort med skadene til Ola Brynhildsen denne høsten. Glimt-legen svarer.

Brynhildsen ble hentet til Glimt på en låneavtale i september, men skader har ført til at han ikke fikk særlig mye spilletid.

Nå er han tilbake i Midtjylland, der de ikke er fornøyd med behandlingen skadeplagene til kantspilleren har fått.

– Alle som har kontrakt får en fair sjanse, selvfølgelig. Men han kommer tilbake i en veldig dårlig forfatning, ettersom det er en skade som ikke har blitt behandlet ordentlig, sier Midtjylland-trener Mike Tullberg til danske Bold.

– Det har vært en veldig dårlig prosess der oppe, hvor ting ikke har blitt gjort slik de burde, fortsetter treneren.

Nettavisen har kontaktet Glimt-lege Morten Sørgård. Han mener dialogen mellom klubbene har vært god gjennom høsten.

– Midtjylland har for øvrig ikke kommet med endringsforslag eller innspill til rehabiliteringen underveis, men har hatt en hånd på rattet hele veien. Uttalelsene faller derfor på sin egen urimelighet. I beste fall er treneren feilsitert, i verste fall dårlig informert, sier Sørgård.

Kongsberg Defence & Aerospace har signert en avtale om å kjøpe det California-baserte missilselskapet Zone 5 Technologies LLC.

Selskapet designer og produserer kostnadseffektive missiler med lang rekkevidde og høy presisjon og anti-droneløsninger, opplyser Kongsberg Defence & Aerospace i en pressemelding.

– Overtakelsen av Zone 5 er en viktig strategisk satsing for Kongsberg. Zone 5 er ledende innen utvikling av kostnadseffektive missiler som kan produseres i stort volum, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg.

Nylige konflikter har vist hvor avgjørende store volumer er for forsvarsevnen i moderne krigføring. Etterspørselen etter slike løsninger er høy, ifølge pressemeldingen.

– Zone 5 passer godt til Kongsbergs ambisjoner om å utvide vår missilportefølje og utvikle kapasiteter for fullspektrum luftvern, samtidig som vi styrker vår tilstedeværelse i USA, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg vil eie 90 prosent av Zone 5, mens selskapets ledelse vil beholde en minoritetsandel. Verdien av transaksjonen er konfidensiell.

Zone 5 er etablert i 2011 og har over 250 ansatte. Selskapet har forventede inntekter på rundt 100 millioner amerikanske dollar i 2025.

Regjeringens forslag til kompensasjon for oljepionerene opplevdes som et svik for dem det gjelder. Nå ber Stortinget regjeringen om å komme med et nytt forslag.

Et flertall på Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag om bedre kompensasjonsnivå for kjemikalieskadede oljepionerer.

Stortinget krever at et nytt forslag legges fram senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på vårparten neste år.

Det nye kompensasjonsnivået skal ha virkning i budsjettet fra og med 2027.

– Rett og rimelig

Det lå flere ulike forslag på bordet, men det var Senterpartiets som til slutt ble vedtatt.

– Det er oljepionerene som bygget og la grunnlaget for den velstanden vi har i Norge i dag. Uten den jobben de gjorde ville livene vi lever og velferden i Norge vært annerledes. Den jobben de gjorde krevde mye av dem, og har ført til skader som det er rett og rimelig at staten kompenserer dem for, sier Senterpartiets Geir Pollestad i en epost til NTB.

Også Frp var en del av flertallet som stemte for.

– I dag fikk regjeringen klar beskjed. 8G er altfor lite. De får snu i døra og prøve igjen, sier partiets arbeidspolitiske talsperson Alf Erik Andersen i en epost til NTB.

SV stemte også for forslaget, men skulle helst sett at det kom erstatning på bordet allerede i dag.

– Det er godt at flertallet på Stortinget i dag er blitt enig om at erstatningen til oljepionerene må opp, regjeringas skambud kan ikke bli stående, sier SVs Ingrid Fiskaa.

Ingen penger ennå

For et år siden vedtok et enstemmig storting at oljepionerene skulle få en særskilt kompensasjon. Men pengene er ikke kommet ennå.

Beløpet regjeringen foreslo i neste års statsbudsjett, er dessuten altfor lavt, mener pionerene og fagforeningene. Selv krevde de 65G (grunnbeløpet i folketrygden), som tilsvarer cirka 8 millioner kroner. Men tilbudet fra regjeringen er 8G, tilsvarende drøyt en million kroner.

Oljepionerene viser til de som jobbet i oljeindustrien på 1960- til 1990-tallet, og som fikk alvorlige helseplager etterpå. Arbeiderne hadde ofte dårlig verneutstyr, blant annet tynne kjeledresser som ble gjennomtrukket av oljesøl.

EU-kommisjonen har besluttet å jenke på kravet om at alle nybiler skal være utslippsfrie fra 2035, men fastholder et utslippskutt på 90 prosent.

Vedtaket anses som en solid førjulsgave til bilindustrien, særlig den tyske, som i lang tid har lobbet for saken.

Våren 2023 drev EUs medlemsland og EU-parlamentet gjennom nye regler om at alle nye biler skulle være utslippsfrie innen 2035. Men tirsdag kom det altså kontrabeskjed fra kommisjonen.

Den foreslår en ny bilpakke der det fortsatt kan selges biler med forbrenningsmotor etter 2035. Men samtidig må utslippene reduseres med 90 prosent innen 2035 i stedet for 100 prosent.

– Pragmatisk

Det betyr at ni av ti nye biler i 2035 vil være elektriske, klargjorde EUs klimakommissær Wopke Hoekstra på en pressekonferanse i Strasbourg tirsdag.

Resten vil i hovedsak være hybridbiler og biler som kjører på biodiesel eller såkalt e-drivstoff.

– Dette er en ambisiøs, men pragmatisk tilnærming, som både tar hensyn til bilindustrien og til klimaet, sier han.

Bakteppet er en bilindustri i dyp krise.

I tillegg vil kommisjonen satse på å få opp produksjonen av små elbiler.

Godt mottatt

Stéphane Séjourné, som er EUs visepresident og kommissær for indre utvikling, kaller vedtaket et pragmatisk svar på bilindustriens utfordringer, samtidig som EUs grønne ambisjoner beholdes intakt.

– EU-kommisjonen har valgt en tilnærming som er både pragmatisk og i overensstemmelse med unionens klimamålsettinger og ambisjoner, sier han.

Tidligere i år advarte Séjourné om at den europeiske bilindustrien var i dødelig fare på grunn av konkurranse fra Kina og økt toll i USA.

Volkswagen, som er Europas største bilprodusent og har slitt den siste tiden, ønsker vedtaket velkommen og kaller det pragmatisk og i tråd med markedssituasjonen.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz er også glad for vedtaket. Han sier større åpenhet for ny teknologi og større fleksibilitet er riktige skritt.

Også Frankrike er fornøyd. Presidentens kontor sier vedtaket balanserer mellom fleksibilitet og behovet for å favorisere europeisk bilproduksjon. Men miljøminister Monique Barbut er kritisk og sier hun vil gjøre alt for å fjerne biten om fleksibilitet.

Kritikk fra begge sider

Men Tysklands forbund for bilprodusenter VDA kaller vedtaket en katastrofe. VDA-president Hildegard Müller mener vedtaket er så fullt av hindre at det blir ineffektivt i praksis.

På den annen side er Greenpeace lite fornøyd og kaller vedtaket det klareste eksempelet hittil i år på næringslivets innsats for å rulle tilbake miljøreguleringer.

– Denne industripolitikken er dårlig nytt for jobber, luftkvalitet, klimaet og kommer til å bremse produksjonen av rimelige elbiler, sier Greenpeaces tyske direktør Martin Kaiser.

Flere land lobbet

Det er ikke bare bilindustrien som har lobbet for saken. Tidligere denne måneden ba seks land, anført av Italia og Polen, kommisjonen om å lempe på nullutslippskravet.

Andre land, blant dem Spania, Frankrike og de nordiske landene, advarte derimot mot at en oppmyking av forbudet ville bremse overgangen til elbiler og motvirke investeringer

Kommisjonen foreslår også å myke opp reglene for lastebiler og tyngre kjøretøy. Kravet om utslippskutt reduseres fra 50 til 40 prosent innen 2030.

Den nye pakken skal nå behandles av EUs medlemsland og EU-parlamentet før den blir endelig vedtatt.

Tirsdag ettermiddag fløy svenske og danske jagerfly i juletreformasjon over København og Øresund.

Det danske forsvaret skrev mandag på X at juletreformasjonen er en tilbakevendende svensk juletradisjon.

– Etter Sveriges inntreden i Nato er markeringen utvidet til også å foregå på skift med fly fra både Finland, Norge og Danmark, skriver det danske forsvaret.

Det var svenske Gripen-kampfly og danske F-16 og F-35 som deltok i tirsdagens flyging, der de passerte København i 13.30-tiden.

Det danske flyvåpenet skriver at man kunne følge de svenske flyene på flysporingsnettsteder under kallesignalet SANTA.

Myanmars militære sier at tidligere leder, nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, er ved god helse etter at hennes sønn uttrykte frykt for at hun var død.

Suu Kyis yngste sønn Kim Aris sa nylig i et intervju at han ikke hadde hørt fra moren siden de militære tok makten ved et kupp i februar 2021.

– For alt jeg vet, kan hun være død, sa han til nyhetsbyrået Reuters.

Aung San Suu Kyi, som nå er over 80 år gammel, har vært fengslet siden kuppet og soner en rekke dommer hun har fått i juntastyrte domstoler.

Det er uklart hvordan forholdene i fengselet er, eller hva slags tilgang hun har på helsetjenester, siden juntaen ikke åpner for at uavhengige observatører, diplomater eller familie får besøke henne.

Suu Kyi er Myanmars mest framtredende demokratiske leder og et internasjonalt symbol på motstand mot militærstyre, Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1991.

Myanmar-suu-kyo\i9 (©NTB)

En person med svensk og iransk statsborgerskap ble i sommer pågrepet, siktet for spionasje, opplyser Iran.

– Nylig ble det etterforsket en sak i Alborz-provinsen der en person med dobbelt statsborgerskap spionerte. Denne personen fikk svensk statsborgerskap i 2020 og har bodd der siden, sier Asghar Jahangir, talsperson for den iranske påtalemyndigheten, ifølge justisvesenets nettsted Mizan Online.

Jahangir sier ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna at personen ble rekruttert av den israelske etterretningstjenesten Mossad i 2023. Vedkommende skal deretter ha gjennomgått opplæring i seks europeiske land.

Personen ble pågrepet under den tolv dager krigen mellom Iran og Israel i sommer.

– UD og ambassaden i Teheran er i kontakt med pårørende. Mannen er representert av en juridisk rådgiver. Av hensyn til konsulær taushetsplikt, og for ikke å vanskeliggjøre arbeidet vårt, går vi ikke inn på flere detaljer, skriver Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard i en kommentar til SVT.

NRK avpubliserer hele podkast-serien til psykolog Peder Kjøs i lys av en tilsynssak mot ham. Han sier han forstår avgjørelsen.

Eksternredaktør i NRK, Jostein Olseng, bekrefter beslutningen overfor TV 2.

– Vi kommer til å gjøre den utilgjengelig, og det gjelder hele serien, sier Olseng.

Avgjørelsen om podkasten «Hos Peder» kommer etter at psykologen har fått begrenset sin autorisasjon etter en omfattende tilsynssak.

– Serien lå i publisering fra 2018 til 2021. Det er Helsetilsynets vurdering av varslene som gjør at vi har gjort en ny totalvurdering av serien, og i den vurderingen ligger hensynet til publikum og de medvirkende, sier Olseng.

– Jeg forstår og respekterer den avgjørelsen NRK har tatt, sier Peder Kjøs til TV 2.

Nylig fikk Kjøs begrenset sin autorisasjon som psykolog av Statens helsetilsyn. Vedtaket var basert på varsler fra deltakere i offentlig terapi-prosjekter.

Det ble ifølge Aftenposten presisert at han fortsatt kan jobbe som psykolog forutsatt at han følger vilkårene fastsatt av tilsynet.

Selv mente han vedtaket var berettiget.

– Slik jeg ser det, er Helsetilsynets konklusjon rimelig ut fra de feilene jeg har gjort. Jeg tar til meg kritikken og beklager igjen overfor de berørte, skrev Kjøs i en tekstmelding til Aftenposten.