Nyhetsstudio

Innbyggerne i en russisk landsby er evakuert etter at et ukrainsk droneangrep utløste brann i et militæranlegg i Volgograd-regionen, ifølge lokale myndigheter.

– Vrakrester utløste brann på bakken til et anlegg tilhørende forsvarsdepartementet nær landsbyen Kotluban, skriver Volgograds guvernør Andrej Botsjarov i meldingstjenesten Telegram.

– For å ivareta sikkerheten for sivilbefolkningen fra trusselen om detonasjoner mens brannen slukkes, er det igangsatt evakuering i landsbyen Kotluban, skriver han.

Taiwans president Lai Ching-te sier i et intervju med AFP at han ønsker større forsvarssamarbeid med Europa.

– Jeg ønsker at Taiwan og Europa styrker samarbeidet innen forsvarsindustrien og innen forsvarsteknologi, sier Lai i et intervju med det franske nyhetsbyrået AFP.

Intervjuet er Lais første med et internasjonalt nyhetsbyrå siden han overtok presidentembetet i 2024.

Han sier også at Taiwan står klar til å samarbeide med Europa om felles utvikling innen KI.

Ukraina-krigen, der omfattende russiske droneangrep har stått sentralt, har gitt nyttig kunnskap for å legge egne planer i tilfelle øya skulle bli angrepet av styrker fra det kinesiske fastlandet, fremholder Lai. Han skryter av Europas støtte til Ukrainas motstand mot Russland.

– Taiwan står også sammen med ukrainerne, sier Lai.

Presidenten advarer i intervjuet om at andre land i Asia kan bli Kinas neste mål dersom Beijing først tar kontroll over Taiwan.

– Hvis Taiwan blir annektert av Kina, kommer ikke Kinas ekspansjonistiske ambisjoner til å ta slutt med det. De neste landene som kan bli truet, kan være Japan, Filippinene og andre i Stillehavsregionen, og med ettervirkninger som til slutt kan nå de amerikanske kontinentene og Europa, sier Lai.

USA har lagt press på Taiwan slik at øya må satse mer på å forsvare seg selv. Lai sier at Taiwan ikke er noen forhandlingsbrikke i samtaler mellom USA og Kina.

– Det er ingen grunn til at USA skal fremsette Taiwan som en forhandlingsbrikke i noen som helst slags samtale med Kina, sier Lai.

Kinas utslipp av klimagass ser ut til å flate ut eller falle noe, ifølge en analyse. Det er uklart om utslippene ennå har nådd toppen.

Kinas utslipp av karbondioksid falt i nesten alle sektorene i fjor, fremgår det av en analyse som tankesmia Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) gjort for klimanettstedet Carbon Brief.

Ifølge analysen var nedgangen på 0,3 prosent i 2025. Dermed er en trend med «flat eller fallende» utslipp fra 2024 forlenget. Utviklingen gir håp om at Kina kan klare å nå målet om utslippstopp noen få år tidligere enn 2030, som tidligere er anslått, ifølge analysen.

Men utsiktene er usikre. Trenden kan bli «reversert av enten større enn ventet forbruksvekst i 2026, eller, mer sannsynlig, svakere vekst innen fornybare energikilder i år», sier David Fishman, som er Kina-ekspert innen energi i rådgivningsselskapet Lantau Group.

Kina står for over 30 prosent av verdens utslipp. Landet har som mål å være karbonnøytralt i 2060.

Satsingen på fornybar energi, spesielt sol og vind, overgår veksttakten noe annet sted i verden, ifølge analysen. Økt satsing på vann- og atomkraft markerer også et generasjonsskifte fra tidligere fokus på kullkraft.

Men det betyr ikke at kullkraft er ut. I fjor var utbyggingen på rekordnivå. Kull står for mesteparten av elektrisitetsproduksjonen, selv om prosentandelen har falt i flere år. Fokus på fortsatt kullkraft henger sammen med at myndighetene frykter usikkerhet som kan oppstå ved å basere seg på væravhengig fornybar energi.

Det brenner kraftig i et bygg der det er lagret gass i Sør-Fron i Innlandet. Dovrebanen forbi stedet er stengt. Det kommer en oppdatering torsdag morgen.

På grunn av gassen er det opprettet en sikkerhetssone på 300 meter rundt bygningen, som ligger ved Harpefoss. Meldingen om brannen kom klokka 21.23 onsdag kveld.

Brannen er ikke langt fra jernbanen, og togtrafikken forbi stedet er derfor stengt.

– Når vi får beskjed om at det er tett på sporene, så stopper vi togene, sier pressevakt Olav Nordli i Bane Nor til NRK.

Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen jobber brannvesenet også med å få kontroll på en 20.000 liters dieseltank.

I en melding natt til torsdag opplyser Bane Nor at de jobber med å avklare situasjonen. En ny oppdatering ventes klokka 8.30 torsdag.

Fylkesvei 2522 Kongsvegen, den gamle E6-en, er stengt forbi. Nye E6 går på den andre siden av Lågen og er natt til torsdag ikke berørt, ifølge Vegvesenets oversikt.

Operasjonsleder Frode Øverås i Innlandet politidistrikt opplyser til NRK at de nærmeste boligene ligger rundt 200 meter unna.

– Vi begynner ikke å tømme de husene for folk, men de kan holde seg inne, forteller operasjonslederen.

For første gang siden Muammar Gaddafi ble styrtet, har Libya gitt utenlandske oljeselskaper tillatelse til å prøvebore og utvinne olje.

Blant selskapene som har fått oljelisenser, er BP, Chevron, spanske Repsol og QatarEnergy. Også nigerianske Aieto er tildelt en oljeblokk.

Gaddafi ble styrtet og drept i et Nato-støttet opprør i 2011, og siden har landet opplevd kaotiske tilstander, både politisk og sikkerhetsmessig. Landet er splittet, og to rivaliserende regjeringer styrer fortsatt hver sin del.

I dag er oljeutvinningen og eksporten større enn på flere år, og nå vil landet ha utenlandske oljeselskaper til å investere i landet.

Men av de i alt 20 oljeblokkene som selskapene kunne sikre seg, var det kun fem det ble vist interesse for.

Libya produserer i dag rundt 1,5 millioner fat olje per dag. Landet har Afrikas største oljereserver, anslagsvis 48,4 milliarder fat.

Amerikanske styrker har forlatt Al-Tanf-basen i Syria og trukket seg tilbake til Jordan, opplyser to syriske militære kilder til AFP.

Ifølge en av kildene har amerikanerne trukket seg helt fra militærbasen, der de har vært utplassert som en del av den internasjonale koalisjonen mot IS.

Vedkommende sier også at amerikanerne nå er erstattet av syriske styrker.

Den andre kilden bekrefter tilbaketrekkingen og sier at amerikanerne har flyttet utstyr de siste to ukene.

Al-Tanf-basen er strategisk plassert ved grensen mellom Irak, Jordan og Syria.

Tromsøbrua skal stenges i sju måneder fra april til november i forbindelse med vedlikehold og utvidelse av sykkelfeltet. Fremskrittspartiet i Tromsø reagerer.

– Jeg tror det kommer til å bli krise for hele byen og kommunen å stenge brua i sju måneder, og det nesten uten utredning. Dette må stoppes, sier kommunestyrerepresentant Bjørn-Gunnar Jørgensen (Frp) til NRK.

Han mener arbeidet må kunne gjøres på en annen måte.

– Det hadde vært fullt mulig å se på en variant der brua er åpen to timer på morgenen den ene veien og to timer på ettermiddagen den andre veien for trafikk, sier han til kanalen.

Busser skal kunne kjøre over i rushtiden, og syklende og gående kan passere brua gjennom hele anleggsperioden. Bilister må imidlertid kjøre gjennom Tromsøysundtunnelen.

Seksjonsleder for utbygging i Troms fylkeskommune, Eirin Anne Blix, mener arbeidet er helt nødvendig.

– Brua er 66 år og trenger vedlikehold. Det er utrolig viktig å få muligheten til å gjøre vedlikeholdet samtidig som sykkelveien på nordsiden av brua utvides, sier hun.

Samtidig håper hun at flere tar i bruk bein og sykler i stedet for bil.

MDG vedtok onsdag å slutte seg flertallet på Stortinget, som torsdag skal votere over ny finansieringsmodell for sykehus.

Miljøpartiet hadde gruppemøte onsdag ettermiddag, opplyser de til NTB.

– Sykehusene våre er ikke butikk og bør ikke drives som kommersielle foretak. Dette handler om folk som må vente på operasjon og om ansatte som løper beina av seg. Da kan vi ikke gjemme oss bak en modell som har gjort helse til en regneøvelse, sier MDG-stortingsrepresentant og kirurg Marius Dalin.

Frp fikk nylig flertall i helse- og omsorgskomiteen om ny finansieringsmodell for sykehus, som innebærer at store sykehusinvesteringer i større grad skal løftes opp på et statlig nivå.

Det betyr at de skal fullfinansieres av statsbudsjettet, fremfor at helseforetakene selv må bygge opp egenkapital over tid.

Forslaget skal voteres over i Stortinget torsdag.

Internasjonale vinterturister bidro til at antall flyreiser gjennom Avinor sine lufthavner økte med 3 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor.

3,6 millioner passasjerer reiste gjennom Avinors lufthavner i januar, opplyser Avinor i en pressemelding.

– Året starter med en økning i det samlede antallet reisende, og det er de utenlandsreisende som bidrar sterkt til utviklingen i januar. Det er de nordligste lufthavnene som bidrar mest totalt, og Norge som vinterdestinasjon er i sterk vekst, sier direktør for trafikkutvikling Gaute Skallerud Riise.

1,4 millioner av passasjerene var utenlandsreisende, som utgjorde en økning på 6 prosent fra samme måned året før.

– Vi opplever at flere deler av landet begynner å ta tydeligere posisjoner i dette markedet og rigger seg for utvikling innen internasjonal vinterturisme, sier Skallerud Riise.

Også antall flybevegelser økte til 47.778 flybevegelser, som tilsvarer 1 prosent økning fra januar 2025.

– Vi ser en større økning i antallet passasjerer enn i antallet flybevegelser. Det betyr at de flyene som opererer på lufthavnene våre, fortsetter trenden med å ha flere passasjerer om bord på hver flyging, sier Skallerud Riise.

Natos generalsekretær Mark Rutte sier at Arctic Sentry-oppdraget i Arktis er stort for Nato, da noe tilsvarende aldri har funnet sted før.

– Det nye er at vi for første gang skal samle alt vi gjør i Arktis under én kommando, sier han under et pressemøte i Brussel onsdag.

Det gjelder blant annet den danskeledede øvelsen Arctic Endurance, som fremover skal inngå i Natos Arctic Sentry.

Den norskledede vinterøvelsen Cold Response i mars, der militære styrker allerede har begynt å ankomme, skal også gå inn under denne kommandoen.

Natos øverstkommanderende i Europa, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich, lanserte onsdag det varslede Nato-oppdraget Arctic Sentry, som skal styrke alliansens nærvær i Arktis.

Oppdraget er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland.