Nyhetsstudio

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener Høyres vedtak om å gå inn for å fjerne formuesskatten er oppsiktsvekkende.

På Høyres landsmøte ble det søndag klart at partiet går inn forslaget fra Buskerud: Å fjerne formuesskatten helt. Bjørnstad mener en slik endring vil gjøre Norge til et skatteparadis.

– Da vil vi få ingen formuesskatt, ingen skatt på dyre boliger, ingen arveavgift og nesten ikke skatt på de høyeste kapitalinntektene, sier han til FriFagbevegelse.

I 2024 fikk staten inn 38 milliarder kroner i formuesskatt, om lag 2,5 prosent av de totale skatteinntektene. Bjørnstad peker på at dette må finansieres – og at vedtaket ikke kommer næringslivet til gode.

– Forskning viser at formuesskatten gir økte investeringer. Inndekning og økt ulikhet vil også ramme investeringene. Så her vil både næringslivet og vanlige folk være tapere, mener Bjørnstad.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag mener et slikt skattekutt vil gi en usosial fordelingsprofil.

– I en tid der vi må prioritere forsvar, bedre helsetjenester og sterkere kommuner, kan vi ikke bruke milliarder på skattekutt til dem som har mest fra før, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun peker på at Norge allerede har relativt lav kapitalbeskatning sammenlignet med OECD-land.

Amerikanske soldater har bordet enda et tankskip i Indiahavet som ifølge Pentagon omfattes av amerikanske sanksjoner fordi det frakter olje fra Venezuela.

– Fartøyet forsøkte å trosse president Trumps karantene og håpet å komme seg unna. Vi fuølgte det fra Karibia til Indiahavet, på stadig kortere avstand, og stanset det, skriver Pentagon i en uttalelse søndag.

Tankskipet Veronica III er registrert i Panama og er rammet av sanksjoner knyttet til Iran, ifølge nettsiden til finansdepartementets kontor for kontroll av utenlandske eiendeler.

Et fly på vei mot Tromsø måtte lande på Værnes etter varmgang i en powerbank i kabinen. Noen fra mannskapet ble utsatt for røyk, men ingen ble alvorlig skadet.

Flyet var på vei fra Oslo til Tromsø da hendelsen skjedde ved 12-tiden søndag. På Flightradar ser man at flyet endrer kurs like etter klokka 12 og landet på Værnes klokka 12.40.

– Det har ikke vært noen brann eller åpne flammer inne i flyet. Det var varmgang i en powerbank som førte til røykutvikling, opplyser operasjonsleder Martin Eriksen Skjerve i Trøndelag politidistrikt i politiloggen.

Vaktleder Lars Lunde ved 110 Midt-Norge opplyser at flyet måtte lande på Værnes fordi man ikke klarte å få ned temperaturen i powerbanken.

– De valgte å lande på Værnes for å overgi den til brannvesen, sier han til NTB.

Fire eller fem stykker i mannskapet skal ha blitt eksponert for røyk. Det skal ikke være alvorlig for noen av dem, sier Lunde.

Det er ikke ventet at det vil påvirke øvrig flytrafikk, opplyser pressevakt Carita Storm Røsaasen i Avinor til NTB.

Dette er den andre hendelsen knyttet til litiumbatterier hos SAS på få måneder. I oktober i fjor oppsto det branntilløp i et slikt batteri om bord på et fly som skulle fra Oslo til Bergen. Dette flyet sto fortsatt på bakken da branntilløpet oppsto, skriver Flysmart24.

Høyre må ikke være redde å snakke om klimasaken, var budskapet fra partiets avtroppende nestleder. Partileder Søreide nevnte ikke klima i talen sin med ett ord.

– Jeg håper at Høyre er det partiet som også løfter klimasaken, sa Tina Bru søndag i en debatt med de to nylig valgte nestlederne, Henrik Asheim og Ola Svenneby.

– At selv om det ikke er så sexy og hot akkurat nå, også løfter den debatten.

Gjennom helgen har Høyre snakket om at paritet ikke må være redde for å snakke om og løfte saker som ikke er de mest populære i befolkningen.

Klimasaken må ikke bli glemt, mener Bru. 39-åringen var olje- og energiminister i Solberg-regjeringen fra 2020 til 2021.

– Ikke et subsidiesluk

Hun mener det bør være naturlig for et konservativt parti som Høyre å løfte klimasaken som en del av å snakke om forvalteransvaret.

Rogalendingen sier at det dessuten ligger muligheter til å skape nye jobber og inntekter i den grønne omstillingen.

– Selv om man dessverre i dag ser at mange er mer opptatt av å snakke om at alt som heter «klima» er et subsidiesluk. Det er jo ikke riktig, sier Bru til NTB.

Hun mener Høyre har levert mye god klimapolitikk. Dette må fortsette, understreker Bru.

– Og det er en helt naturlig inngang for et parti som Høyre for å løfte den debatten, mener jeg.

Nevnte ikke klima

Da Ine Eriksen Søreide lørdag holdt sin første tale som partileder, nevnte hun ikke klimasaken med ett ord.

– Det er mulig Greta Thunberg (-generasjonen, jour.anm,) er død, men det kommer tilbake, sa Bru fra scenen dagen etter.

Da Høyre vant skolevalget i 2023 erklærte Svenneby i seiersrusen at «generasjon Greta Thunberg er død», noe han fikk kritikk for.

KI-selskapet Anthropic lar ikke det amerikanske forsvarsdepartementet bruke KI-modeller ubegrenset. Det skal Pentagon ha fått nok av, ifølge Axios.

Anthropic insisterer på at deres modeller ikke brukes på to områder: Masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen, skriver nyhetsnettstedet Axios.

Det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon, legger press på fire KI-selskaper for å kunne bruke verktøyene deres til «alle lovlige formål», inkludert våpenutvikling, etterretning og i strid.

Ettersom Anthropic insisterer på å opprettholde noen begrensninger på bruk, vurderer Pentagon å kutte samarbeidet, skriver Axios og viser til en høytstående, amerikansk tjenesteperson som ikke er navngitt.

Vanskelige forhandlinger har pågått i månedsvis uten resultater. Den anonyme amerikanske tjenestepersonen sier til Axios at det er en betydelig gråsone for hva som kan anses for å havne innenfor de to nevnte kategoriene. Videre sier han at de ikke kan forhandle med selskapene i hvert tvilstilfelle eller risikere at en tjeneste plutselig er blokkert.

I tillegg til Anthropic som leverer KI-tjenesten Claude, gjelder forsvarssamarbeidet selskapene OpenAI (ChatGPT), Google (Gemini) og xAI (Grok).

Det amerikanske forsvarsdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken.

S-matte skal neste år byttes i nye matematikkfag som skal lokke flere elever til å elske avansert matte. Statistikk og matte for økonomi skal gjøre susen.

I de nye læreplanene fra 2020 ble Matematikk for samfunnsfag – såkalt S-matte – vanskeligere. Langt færre elever velger nå disse fagene, i stedet tar de den enkleste matematikken det andre året på videregående, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Skoleåret 2020/2021 valgte over 8262 elever S1, ifølge statistikken. I 2025/2026 har tallet sunket til 1518. Elevtallet på S2 har minket i nesten samme takt.

Fra høsten 2027 blir S-matte derfor byttet ut med de nye fagene «Matematikk for økonomi» og «Statistikk», går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

– Mer motiverende

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier endringene skal gi elevene et mer motiverende matematikktilbud. Det skal også være mer relevant.

– Det svekker realfagskompetansen Norge trenger at flere velger den enkleste matematikken. Arbeiderparti-regjeringen vil ikke at Norge skal tape viktig matematisk kompetanse, sier ministeren, som vil senke terskelen for å fordype seg i vanskeligere matematikk.

– Da må vi ha et læreplanverk som treffer flere elever på et fornuftig mellomnivå.

De nye mattefagene skal fortsatt ligge på et nivå mellom P- og R-matte. matte. Kompetansemålene er mer konkrete og tydeligere på hva elevene skal lære.

Matte fra skolestart

Det er Utdanningsdirektoratet som har utredet forslag til nye fag. Læreplanene til de nye fagene er sendt på høring, og er altså planlagt innført fra skolestart 2027.

Samtidig jobber departementet med å få nok elever til R2, det mest avanserte matematikkfaget.

Nordtun har derfor blant annet foreslått å justere læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn, og et forslag som også nylig ble sendt på høring.

Der er regneferdigheter løftet tydeligere fram. Det kommer ifølge departementet klarere fram hva elevene skal kunne, enten de går i småskolen, på mellomtrinnet eller på ungdomsskolen.

Havneanlegget i den russiske svartehavsbyen Taman har fått skader i et ukrainsk droneangrep, ifølge lokale myndigheter.

Angrepet utløste brann på havneanlegget, står det i en uttalelse fra Krasnodar-regionens guvernør Venjamin Kondratjev søndag morgen.

Taman ligger like øst for Krim-halvøya, på det russiske fastlandet.

USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er enige om at USA bør jobbe for å redusere Irans oljeeksport til Iran, ifølge Axios.

Nyhetsnettstedet Axios meldte dette lørdag, med to amerikanske tjenestemenn som kilder, etter Netanyahus besøk til Det hvite hus onsdag.

– Vi ble enige om at vi skal gjøre det vi kan og legge fullt press på Iran, for eksempel når det gjelder iransk oljesalg til Kina, sier en av kildene.

Kina er mottaker av over 80 prosent av Irans oljeeksport. Enhver reduksjon i denne handelen vil dermed bety lavere oljeinntekter for Iran.

Amerikanske og iranske utsendinger hadde i forrige uke samtaler via meklere fra Oman, i et forsøk på å gi nytt liv til et diplomatisk fremstøt for å få i stand en atomavtale. Partene skal møtes på nytt kommende uke. Samtidig har Trump økt presset på Iran ved å sende marinefartøy til Midtøsten-regionen.

Ifølge to tjenestemenn som Reuters har snakket med, har USA lagt planer for en potensiell flere uker lang operasjon mot Iran hvis Trump skulle beordre angrep.

Nato-sjef Mark Rutte sier at Russland lider store tap i Ukraina og at Nato kan vinne enhver kamp mot Russland hvis landet skulle angripe Nato.

Russland er påført «ville tap» i Ukraina, med rundt 65.000 drepte soldater de siste to månedene, sa Natos generalsekretær Mark Rutte på sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Under et separat arrangement samme dag sa han at Nato som allianse er sterk nok til at Russland ikke vil forsøke å angripe Nato nå.

– Vi ville ha vunnet enhver kamp mot Russland hvis de skulle angripe oss nå, og vi må forsikre oss om at det fortsatt er slik om to, fire og seks år, sa Rutte.

Norge bidrar med 1 milliard kroner til reservedeler til luftvernsystemet Patriot til Ukraina i samarbeid med Tyskland.

– Dette er svært viktig for at Ukraina skal kunne fortsette å forsvare seg mot russiske angrep. En avtale om å kjøpe reservedeler sammen med Tyskland vil føre til at systemene kan være operative og virksomme større del av tiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

I august i fjor delte Norge og Tyskland kostnaden for to Patriot-systemer inkludert raketter til Ukraina.

I vinter har ukrainske myndigheter bedt om støtte til å holde materiell som er donert, i mest mulig drift. Dette prosjektet bidrar til å holde Patriot-systemene operative.

– Å bidra med reservedeler, vedlikehold og oppfølging av materiellet som er donert, er en kostnadseffektiv måte å gi Ukraina militær støtte på. Det er rimeligere å kjøpe reservedeler enn for eksempel et nytt Patriot-system, og effekten vil trolig være tilsvarende, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).