Nyhetsstudio

USA gjenåpner luftrommet over Venezuela for kommersiell trafikk, og amerikanere kan snart besøke landet igjen, sier president Donald Trump.

Under et regjeringsmøte torsdag sa Trump at han hadde informert Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez, USAs transportminister Sean Duffy og Pentagon om beslutningen.

– Amerikanske borgere vil veldig snart kunne reise til Venezuela, og de vil være trygge der, sa Trump.

Venezuela har ikke kommentert kunngjøringen.

Tidligere i uka varslet Trump-administrasjonen Kongressen om at det også er tatt skritt for å gjenåpne USAs ambassade i Caracas.

De diplomatiske forbindelsene mellom USA og Venezuela ble brutt i 2019, og amerikansk UD har siden frarådet reiser til landet. Den advarselen sto torsdag fortsatt ved lag.

I november erklærte Trump luftrommet «over og rundt» Venezuela for stengt, og Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) advarte fly mot å nærme seg landet med henvisning til økt militær aktivitet.

Internasjonale flyselskaper kansellerte deretter ruter.

American Airlines var det siste amerikanske selskapet som fløy til Venezuela, men de innstilte sine ruter alt i mars 2019.

I løpet av de kommende månedene planlegger selskapet å gjenoppta direkteflygninger fra USA til Venezuela, opplyste de torsdag.

Skiskytterstjernen John-Olav Smørdal Botn og langrennskjæresten Karoline Simpson-Larsen er blitt rammet av omgangssyke i OL-oppkjøringen, skriver NRK.

Botn var nylig tilbake fra sykdom og konkurrerte i verdenscupen i Nove Mesto. Nå er han blitt syk igjen.

– Det er jo et ganske elendig tidspunkt å få dette på. Jeg var i ganske bra utvikling siden forrige sykdomsperiode, og så får jeg et nytt tilbakefall. Forhåpentligvis er jeg ganske raskt tilbake i trening, og at fallet ikke er for stort, sier Botn til NRK.

Han var verdens beste skiskytter i første halvdel av sesongen og ledet verdenscupen før han ble syk.

Også Simpson-Larsen er medaljehåp i OL etter en god sesong så langt.

– La inn en runde med omgangssyke i forberedelsene, jeg. Satser på at å tømme seg fullstendig gir en superkombinasjon. Dro vel med meg noen andre i fallet og, skrev hun torsdag.

OL-starten i Italia skjer i slutten av neste uke.

Flere rapporter om angrep på både helsearbeidere og sykehus under uroen i Iran, bekymrer WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

– De siste dagene har det kommet flere rapporter om helsepersonell som er blitt angrepet, og at minst fem leger er blitt pågrepet mens de behandlet skadede pasienter. Jeg ber nå om at enhver helsearbeider som holdes i varetekt, løslates. Helsearbeidere skal aldri bli truet, skriver generaldirektør Ghebreyesus i et innlegg på X.

Han sier det er kommet meldinger om både helsearbeidere og helsesentre som er blitt rammet av den siste tidens uro og på den måten blitt hindret i arbeidet med å yte viktige tjenester til mennesker som trenger behandling.

Flere tusen mennesker skal ha blitt drept i forbindelse med de omfattende demonstrasjonene i Iran tidligere i januar, men bekreftede tall foreligger ikke. Mange mennesker er blitt skadet.

– WHO har bekreftet at Khomeini-sykehuset i byen Ilam vest i landet ble angrepet tidligere i januar. Det ble rapportert om vold inne på og rundt anlegget etter at skadede personer ble fraktet til sykehuset. Medisinske tjenester og forsyninger ble forstyrret og påvirket, skriver Ghebreyesus.

WHO har også fått bekreftet skader på helseinstitusjoner over hele Iran de siste ukene. Det dreier seg blant annet om ti akuttmedisinske poster, der mer enn 50 helsearbeidere ble skadet og over 200 ambulanser ødelagt. Ifølge Ghebreyesus ble det dessuten benyttet tåregass på Sina-sykehuset i hovedstaden Teheran.

– Den siste krisen har ifølge rapporter satt helsesystemet under press. Det er avgjørende at helseinstitusjoner blir beskyttet og kan levere sine kritiske helsetjenester uten hindringer. Dette er grunnleggende for å kunne gi helsehjelp til alle som trenger det, særlig i krisetider, fortsetter han.

USAs president Donald Trump sa torsdag at Russlands president Vladimir Putin har gått med på å ikke angripe Kyiv i en uke på grunn av været.

– Jeg ba personlig president Putin om ikke å skyte mot Kyiv og ulike byer i en uke, og han gikk med på det, sa Trump på et regjeringsmøte og viste til «ekstraordinær kulde» i regionen.

– Det var veldig fint. Mange sa: «Ikke kast bort samtalen, du kommer ikke til å få det til.» Og han gjorde det, la Trump til, ifølge Reuters.

Opplysningen om en pause i angrepene på Ukrainas hovedstad kommer mens Russland har hamret løs på landets kritiske infrastruktur med droneangrep. Dronene har rammet Ukrainas strømnett og fratatt folk varme, lys og rennende vann under den kaldeste vinteren på flere år.

Kyiv ventes i tillegg å gå inn i en brutalt kald periode fra fredag, en periode som ventes å vare inn i neste uke med temperaturer helt ned i 30 minusgrader.

Millioner av ukrainere er rammet, og president Volodymyr Zelenskyj advarte onsdag kveld om en humanitær krise.

Verken Russland eller Ukraina har bekreftet opplysningene, og Trump har ikke sagt noe om når Russland skal innstille beskytningen.

Vålerenga har seks løpere på skadelista etter nye hendelser mot Storhamar og Narvik. Det skaper utfordringer i titteljakten.

– Laget så ganske komplett ut, men nå er det på jobb igjen, sier Vålerengas sportssjef Morten Ask til nettstedet nitten.no.

For ikke lenge siden gliste VIF-ledelsen over å ha hentet Sondre Olden tilbake fra sveitsisk ishockey. Han rakk tre kamper før han skadet skulderen mot Storhamar sist helg.

I samme kamp skadet Ryan Lasch og formspilleren Pontus Finstad seg. Tre dager senere pådro Stian Kaltrud Nystuen seg hjernerystelse mot Narvik.

– Alle så at Sondre holdt seg til skulderen, men vi venter fortsatt på en avklaring der. Uansett er det noen uker, ja. Han er ikke tilbake umiddelbart. Finstad er ute noen uker. Lasch kan gå fort, men det kan også ta litt tid. Med hjernerystelser er det vanskelig å si, oppsummerer Ask.

Fra før var Christian Torrisen ute med hjernerystelse, mens Ken André Olimb fortsatt ikke har vært på banen etter å ha skadet seg i sesongoppkjøringen.

– Alt henger litt sammen med hvor langvarige skadene er, men vi må være forberedt på at noe av det kan ta tid. Det er ikke bare å erstatte heller, og norske spillere er uansett vanskelig. Det jobbes kontinuerlig med å få oversikt, sier Ask.

Vålerenga møter Stjernen fredag før en tøff bortekamp mot Storhamar venter søndag. Det gjenstår ni runder i en grunnserie der Frisk Asker, Vålerenga og Storhamar kjemper om å toppe tabellen.

Flybransjens organisasjon IATA mener at EUs mål om at bærekraftig flydrivstoff (SAF) skal utgjøre 20 prosent av flyselskapenes drivstofforbruk innen 2035, er uoppnåelig.

SAF lages av biomasse og spilloljer. Fordelen med dette drivstoffet er at det kan brukes i eksisterende fly, som er konstruert for å kjøre på drivstoffblandinger.

I 2023 satte EU seg som mål at SAF skal utgjøre 20 prosent av flyselskapenes drivstofforbruk innen 2035, opp fra rundt 2 prosent i dag.

– Vi ser ikke fremgang når det gjelder produksjonen av SAF. Vi ligger langt bak der vi mener vi må være, sa IATA-sjef Willie Walsh på et bransjearrangement i Paris torsdag. Walsh sa at han alltid har ment at ambisjonen til EU ikke var oppnåelig, og at han fortsatt har det synet.

For lite og for dyrt

Flyselskaper sier at SAF ikke er allment tilgjengelig og for dyrt, noe som svekker konkurranseevnen når passasjertrafikken ventes å øke kraftig over hele verden i det kommende tiåret.

EU-reglene krever at flyselskapene inkluderer 2 prosent SAF i drivstoffblandingen fra i år, økende til 6 prosent i 2030 og 20 prosent i 2035, før det skal stige til 70 prosent fra 2050.

I forrige måned anslo IATA at den globale SAF-produksjonen ville nå 1,9 millioner tonn i 2025, nesten det dobbelte av mengden produsert året før. Men produksjonsveksten ventes å avta i år og bare komme opp i rundt 2,4 millioner tonn – noe som bare vil utgjøre 0,8 prosent av en drivstoffblanding som fortsatt domineres av tradisjonelt flydrivstoff.

EU holder fast på målene

I mars 2025 avviste en talsperson for EU-kommisjonen at målene ville bli revidert, og sa: – Vi anser de nåværende SAF-målene som realistiske og gjennomførbare.

Walsh sa torsdag at til tross for tvilen om SAF, vil flyselskapene fortsatt sikte mot å halvere utslippsnivåene innen 2050 sammenlignet med 2005-nivåer.

– Flyselskapene forblir forpliktet til det langsiktige målet, sa Walsh.

Både Airbus og Boeing har tidligere lovet at flyene deres skal kunne fly 100 prosent på SAF innen 2030. Men da må det bli fart i overgangen.

USA forsterker sin flåte i Midtøsten med enda et marinefartøy, opplyser en kilde til Reuters.

Ifølge nyhetsbyrået dreier det seg om jageren USS Delbert D. Black, som skal ha ankommet regionen i løpet av de siste 48 timene.

Dette bringer antallet eskortefartøyer i Midtøsten til seks, sammen med et hangarskip og tre andre kyststridsfartøyer. Nyhetskanalen CBS News var først ute med meldingen om fartøyet.

Ifølge BBC var jageren på vei gjennom Suezkanalen i retning mot Gulfen onsdag.

USAs utenriksminister Marco Rubio har tidligere advart om et mulig forkjøpsangrep angrep mot Iran dersom de planla angrep mot amerikanske militærbaser i området. USA har mellom 30.000 og 40.000 soldater på flere baser som er innen rekkevidde fra iranske droner og kortdistanseraketter.

USA har tidligere truet Iran med angrep dersom myndighetene der dreper demonstranter. President Donald Trump har også sagt at tiden holder på å renne ut for å lande en ny atomavtale.

USA må ha «fullstendig, ubegrenset tilgang» til Grønland for å kunne beskytte øya fra en brutal omverden. Det sier USAs Grønland-utsending Jeff Landry.

– Virkeligheten er at intet land, ingen gruppe av land, har kapasitet til å sikre Grønland uten USA, skriver Landry, som også er guvernør i delstaten Louisiana, i en debattartikkel i The New York Times.

Landry hyller rammeverket for øya som Trump presenterte på Verdens økonomiske forum i Davos i forrige uke, og skriver at det vil styrke Grønlands, Natos og USAs sikkerhet.

Detaljene forhandles nå med først og fremst Danmark, men Landry skriver at det skal bane vei for nye baser og infrastruktur, avanserte robotforsvarssystemer som den såkalte gullkuppelen, samt at fiendtlig kinesisk og russisk innflytelse skal drives bort.

USA og Danmark ble tidligere i januar enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal håndtere Grønland, som USAs president Donald Trump gjentatte ganger har krevd at USA må overta eierskapet til. Danmark har avvist kravet på det sterkeste. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte torsdag.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,59 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 20,8 øre lavere enn torsdag og 65,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,11 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,066 kroner per kWh og snittprisen var 89,9 øre.

Maksprisen fredag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 28,4 øre lavere enn torsdag og 56,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,21 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 76,04 øre.

Minsteprisen blir på 1,11 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,08 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 93,7 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 70,6 øre lavere enn torsdag og 44,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 48,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 33,1 øre per kWh og snittprisen var 28,6 øre.

Maksprisen fredag på 93,7 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 76,7 øre lavere enn torsdag og 72,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,11 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 93,7 øre, dekkes 16,8 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 48,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.