Nyhetsstudio

Sverige trakker opp satsingen på egen militære satellitter. Allerede i år skal den første skytes opp, melder svensk TV4.

Forsvarsminister Pål Jonson sier ifølge TV-kanalen at Sverige skal kunne kjøpe om lag ti satellitter for rundt 1,3 milliarder svenske kroner. Satellittene skal blant annet brukes til å spane på mål i Russland, og for å kunne varsle på forhånd om langdistanseraketter som skulle kunne true Sverige.

– Men hensikten med satellittsatsingen er også å kunne bli bedre på å utvikle vår egen militære langdistanserekkevidde, sier Jonson.

I 2024 skjøt Sverige opp en militær testsatellitt i bane via SpaceX. Da var tanket at satellitt-satsingen skulle skje for fullt først i 2030.

Kraftig vind på Vestlandet fører til kolonnekjøring og at flere flyavganger er kansellert. I Nordsjøen er dagens helikopteravganger til og fra Bergen kansellert.

Flere flyankomster og -avganger på Flesland i Bergen, er kansellert, skriver Bergensavisen og Bergens Tidende.

Det samme gjelder Stavanger Lufthavn Sola, skriver Stavanger Aftenblad. Der er rundt ti avganger og ankomster kansellert, deriblant utenlandsflyginger som Frankfurt og København.

Nordsjø-trafikk kansellert

I Nordsjøen er alle dagens helikopteravganger til og fra Flesland i Bergen, opplyser Equinor på Heliport.no. De viser til vind og høye bølger. De fleste avgangene mellom Florø og Nordsjøen er også kansellert.

Den øvrige helikoptertrafikken mellom Stavanger og Nordsjøen er preget av forsinkelser, skriver NRK. Equinor ber passasjerene møte opp til vanlig tid.

En rekke farevarsler

Store deler av norgeskartet er dekket av ulike farevarsler. Kraftige vindkast preget store deler av landet, men det er altså deler av Hordaland og Rogaland hvor det blåser som verst.

Meteorologene advarer om mulighet for svært kraftige vindkast på opp til 40 meter per sekund, liten til full storm på kysten og i fjellet.

I ytre deler av Agder er det sendt ut oransje farevarsel om svært mye snø mandag. Det kan komme opptil 40 centimeter snø enkelte steder.

Kolonnekjøring i fjellet

På riksvei 7 over Hardangervidda er det innført kolonnekjøring for alle kjøretøy, opplyser Vegtrafikksentralen på X mandag morgen.

Kolonnekjøringen ble innført ved 6.30-tiden mandag morgen og anslås å vare til klokken 18 mandag kveld.

Det er også kolonnekjøring for alle kjøretøy på E134 Haukelifjell, som ventes å vare til klokken 3.12 natt til tirsdag.

Sverige ruster opp og skal investere drøyt 16 milliarder kroner i mer luftvern, opplyser regjeringen.

– Blir det krig i tradisjonell forstand, kommer sivil infrastruktur absolutt ikke til å bli spart, sier statsminister Ulf Kristersson.

Det svenske forsvaret skal etter planen etablere en rekke mobile luftvernkompani som skal stasjoneres i avgrensede områder i landet.

Luftvern i Sverige har til nå først og fremst handlet om å beskytte militære avdelinger og militær infrastruktur mot angrep fra kampfly, raketter og droner.

De nye luftvernkompaniene skal også kunne brukes til å beskytte sivil infrastruktur, som havner, bruer, sykehus, atomkraftverk og byer.

Systemene vil ha kort rekkevidde og skal først og fremst kunne brukes mot helikoptre, droner og lavtflygende kampfly, men ikke mot raketter og kampfly i stor høyde.

– Dette er et supplement til det vi alt har, sier Kristersson.

Den svenske regjeringen har de siste tre årene satt av nærmere 44 milliarder kroner for å ruste opp landets luftvern.

EUs medlemsland bør vurdere om de skal opprette en felles militær styrke som på sikt kan erstatte amerikanske styrker i Europa, sier unionens forsvarssjef.

Ifølge EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius bør medlemslandene opprette «en kraftfull, stående europeisk militær styrke på 100.000 soldater» for å beskytte kontinentet.

Kubilius sa dette under en tale i Sverige søndag, der han viste til at USA i dag har stasjonert 100.000 soldater på europeisk jord.

Kubilius, som tidligere var statsminister i Litauen, tar også til orde for å opprette et europeisk sikkerhetsråd som skal bistå kontinentet med å ta beslutninger om eget forsvar.

– Det europeiske sikkerhetsrådet kan bestå av sentrale faste medlemmer, samt flere roterende medlemmer, foreslår han.

President Donald Trump har gjentatte ganger reist tvil om USAs støtte til Nato. Trusselen hans om at USA vil ta over Grønland fra Nato-landet Danmark, har skapt ytterligere uro i Europa.

Ideer om å etablere en felleseuropeisk styrke har florert i årevis, men har ikke vunnet fram ettersom mange EU-land er motvillige til å gi fra seg kontrollen over egne militære styrker.

Nordiske diplomater avviser president Donald Trumps påstand om at russiske og kinesiske fartøyer opererer i farvannet rundt Grønland, skriver Financial Times.

Det har ikke har vært tegn til verken russiske eller kinesiske skip eller ubåter rundt Grønland de siste årene, fastslår to høyt plasserte diplomater som har tilgang til etterretningsinformasjon fra Nato.

– Det er rett og slett ikke sant at kineserne og russerne er der. Jeg har sett etterretningsinformasjonen. Det er ingen skip, ingen ubåter, sier en diplomat til avisen.

– Denne ideen om at farvannene rundt Grønland vrimler av russiske og kinesiske skip eller ubåter, er rett og slett ikke sann. De er i Arktis, ja, men i russisk farvann, sier en diplomat fra et annet nordisk land.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avviste også påstandene i helgen.

– Det stemmer ikke at det er mye aktivitet fra Russland eller Kina rundt Grønland, sa han til NRK. |

– Det er aktivitet i vårt nabolag, men rundt Grønland er det svært lite, sa Eide.

Trump krever at Grønland må bli en del av USA og har gjentatte ganger hevdet at dette er nødvendig som følge av Russlands og Kinas store nærvær der.

– Akkurat nå er der russiske og kinesiske skip overalt ved Grønland. Vi trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet, sa han for en uke siden.

– Hvis vi ikke gjør det, vil Russland eller Kina ta over Grønland, hevdet han noen dager senere.

Det ukrainske militæret sier de har angrepet tre oljeplattformer i Kaspihavet som tilhører Lukoil, Russlands største oljeselskap.

Det er snakk om feltene V. Filanovskij, Yuri Kortsjagin og Valery Grayfer.

– Disse anleggene brukes til å støtte den russiske okkupasjonshæren. Det er registrert direkte treff. Omfanget av skadene vurderes, skriver det ukrainske militæret i en uttalelse søndag.

Påstanden er ikke bekreftet fra uavhengige kilder.

I desember i fjor ble en av Lukoils oljeplattformer skadet i et ukrainsk angrep i Kaspihavet.

Lukoil ble i slutten av oktober sanksjonert av det amerikanske finansdepartementet, sammen med Russlands andre største oljeselskap, Rosneft.

Trafikken er i gang igjen på Østfoldbanen etter full stans mellom Vestby og Moss søndag ettermiddag.

– Feilen er rettet. Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, opplyser Bane Nor.

Reisende oppfordres til å sjekke Vy sin app for å se hva som skjer med avgangene.

Det var strømproblemer som førte til trafikkstansen, som oppsto etter klokka 14.

– Vy kjører buss for tog mellom Ski og Moss, opplyste Bane Nor.

Én av rullebanene på Oslo lufthavn var stengt etter melding om en drone i nærheten. Avinor regner med forsinkelser.

– Vi detekterte en drone innenfor forbudssonen etter kl. 14. Av sikkerhetshensyn omdirigeres all trafikk til vestre rullebane, sier pressevakt Karoline Pedersen i Avinor til NTB.

– Vi venter små forsinkelser som følge av dette, legger hun til.

Politiet er varslet, og operasjonsleder Rune Isaksen i Øst politidistrikt opplyser at de søker etter en dronepilot.

Avinor opplyser at de har fått verifisert at det faktisk er en drone som har vært i området.

– Vi har rutiner for dette og tar ingen sjanser når droner er innenfor forbudssonen, sier Pedersen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,37 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 3,3 øre høyere enn søndag og 38,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 89,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,27 kroner per kWh og snittprisen var 97,8 øre.

Maksprisen mandag på 1,37 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,1 øre høyere enn søndag og 1,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,94 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,37 kroner, dekkes 56,3 øre.

Minsteprisen blir på 89,9 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 39,4 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 52,9 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 49,1 øre lavere enn søndag og 33,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 45,1 øre per kWh og snittprisen var 39,1 øre.

Maksprisen mandag på 52,9 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 79,1 øre lavere enn søndag og 46,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 70,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 31,3 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.