Nyhetsstudio

Cole Tomas Allen, som er siktet for skytingen under korrespondentmiddagen i Washington, erklærte seg ikke skyldig på alle punkter i et rettsmøte mandag.

Ingen mennesker ble alvorlig skadet i hendelsen 25. april, der det ble avfyrt flere skudd på hotellet der president Donald Trump holdt middag for pressekorpset som dekker Det hvite hus.

31 år gamle Allen er siktet for attentatforsøket samt brudd på våpenlovene. Han risikerer fengsel på livstid dersom han blir kjent skyldig i forsøk på å drepe Trump.

Den årlige middagen ble holdt på Hilton Hotel i den amerikanske hovedstaden. Her trengte Allen seg forbi en sikkerhetskontroll og avfyrte flere skudd i inngangspartiet.

Ingen skadet

Sikkerhetsvakter besvarte ilden og skjøt flere skudd mot Allen, men han ble ikke truffet.

I tillegg til president Trump var også Melania Trump og visepresident J.D Vance til stede. De ble alle raskt evakuert.

En Secret Service-agent ble truffet av et hagl fra skuddet som ble avfyrt. Men haglene ble stanset av den skuddsikre vesten som agenten hadde på seg, og han ble ikke skadet.

Manifest

Kort tid før skytingen publiserte Allen et manifest der han ga uttrykk for et ønske om å skade tjenestemenn i Trump-administrasjonen.

Påtaleansvarlig Todd Blache har tidligere uttalt at Trump trolig var ett av målene hans.

Allen er bosatt i Torrance i California, en kystby i nærheten av Los Angeles, og jobbet som lærer. Han hadde tatt inn på Hilton-hotellet dagen før korrespondentmiddagen fant sted.

Ulovlige tilhengerbytter, lekkende blodvann, mulig sosial dumping og papirløse lastebiler. Det var blant funnene i en stor kontrollaksjon mot sjømatbransjen.

Flere norske etater i det tverretatlige a-krimsamarbeidet gikk i vinter sammen om en omfattende kontroll for å avdekke kriminalitet i bransjen. 85 fisketransporter og mer enn 60 partier med fisk og sjømat ble kontrollert ved grenseovergangene på Svinesund og Bjørnfjell, melder NRK.

Kontrollørene fant flere regelbrudd: Mange vogntog lakk blodvann rett ut på veibanen, noe som kan gå utover trafikksikkerheten. Det førte til flere kjøreforbud. På flere kjølelagre avdekket Mattilsynet for dårlige systemer for å dokumentere hvor fisken kom fra og hvor den skulle leveres.

– Helsefarlig mat

To selskap mottok varsel om vedtak knyttet til manglende sporbarhet, mens Mattilsynet stanset salget av et parti kjønnsmoden fisk som var i så dårlig stand at den var ulovlig å selge som mat. Gjentatte ganger møtte kontrollørene sjåfører som ikke hadde dokumentasjon på hvor fisken var hentet eller hvor den skulle.

– Alle aktører i matvarekjeden må kunne spore varer et ledd tilbake og et ledd fram. Dette er en forutsetning for mattryggheten, særlig hvis vi må tilbakekalle helsefarlig mat, sier Toril Kongsrud, direktør for tilsynsdivisjon mat og grensekontroll i Mattilsynet, til NRK.

– Useriøse aktører

Også sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår kontrollert og flere tilsynssaker ble opprettet i kjølvannet av aksjonen. Blant annet avdekket man tegn på ulovlig tilhengerbytte, ved flere av trekkvognene – noe som ofte brukes for å skjule ulovlig kabotasje, altså at utenlandske sjåfører kjører i Norge uten norsk lønn og arbeidsvilkår.

– De mange seriøse bedriftene som følger lover og regler, får svært krevende konkurransevilkår i møte med useriøse aktører, sier Erik Nilsen i Skatteetaten, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.

På kontrollaksjonene deltok Skatteetaten, Tolletaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Fiskeridirektoratet.

17. mai-været er fremdeles usikkert, men Meteorologisk institutt melder om «godt bunadsvær» uansett.

Det blir verken glohett eller beinkaldt på 17. mai, opplyser Meteorologisk institutt. Men hvilken type middels det blir, er fortsatt ikke sikkert.

– Vi kan få skyfritt og 20 grader over nesten hele landet, men like gjerne regn og 10 grader. Mest trolig et sted midt imellom, som er godt bunadsvær, skriver de.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 14 og 15 vil strømprisen der ligge på 2,2 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,5 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,5 kroner, i Midt-Norge blir den 1,5 kroner, og i Nord-Norge blir den 1,51 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,98 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 42,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 94,9 øre, Sørvest-Norge 90,3 øre, Midt-Norge 1,094 kroner og Vest-Norge 1,24 kroner.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,61 kroner per kWh og 38,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,49 kroner per kWh og 0,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

I april la Mattilsynet fram sluttrapporten etter en revisjon av Mowi, og oppdrettsgiganten var positive til konklusjonene. Det var ikke deres danske aksjonærer.

– Som landets største og eneste lakseoppdretter med drift langs hele kysten, er det positivt å se at Mowi har like lav eller lavere dødelighet enn resten av næringen i sju av elleve produksjonsområder, sa Mowi-kommunikasjonsdirektør Morten Bertelsen til iLaks.

Sluttrapporten til Mattilsynet ble lagt fram 27. april og konstaterte ett avvik innen risikovurdering, planer og tiltak. Avviket handler om at Mowi, ifølge Mattilsynets vurdering, har mangler knyttet til kartlegging av farer og problemer, og dermed risikovurdering.

Danske aksjonærer ikke fornøyd

– Vi forholder oss til konklusjonene i rapporten, samtidig som vi på enkelte områder har en annen faglig vurdering. Overordnet mener vi at funnene i hovedsak dreier seg om forbedringspunkter, og ikke avvik. Vi tar Mattilsynets konklusjon til etterretning, og vil selvsagt jobbe konstruktivt med tilsynet for å lukke det ene avviket, skriver Bertelsen til iLaks.

Fullt så imponert er ikke selskapets danske aksjonærer. Gravemediet Danwatch skriver at investorer som Danske Bank, Nordea Danmark og pensjonsfondet PFA er i dialog med Mowi. Nordea, som har investert over to milliarder kroner i oppdrettsgiganten de siste årene, har bedt om et møte innen få uker.

Tragisk ulykke i bakgrunnen

I bakgrunnen hersker også en tragisk ulykke på et oppdrettsanlegg ved Stad høsten 2025. Kort tid etter avlusing begynte laks å dø i hopetall, og på noen få uker døde nær 300.000 laks, skrev NRK.

Mattilsynet valgte ikke å følge opp denne saken, men selskapet er likevel politianmeldt av Dyrevernalliansen.

Konsumprisindeksen (KPI) var i april 3,4 prosent høyere enn for ett år siden, som er noe lavere enn i mars. Fra mars til april steg prisene med 0,4 prosent.

Lave energipriser er blant hovedårsakene til den dempede prisveksten, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB) etter at ferske tall ble lagt fram mandag.

– I mars bidro strøm og drivstoff til å trekke prisveksten opp, mens de samme varene denne måneden bidro til å dempe veksttakten i KPI. En av grunnene er kutt i drivstoffavgiftene, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Til sammenligning var prisene i mars 3,6 prosent høyere enn et år tidligere, som var 0,9 prosent lavere enn i februar.

KPI måler prisutviklingen på varer og tjenester som husholdninger kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon.

Matprisøkning

Matprisene økte 2,8 prosent fra mars til april etter å ha falt 2,6 prosent måneden før. Det siste året har matprisene steget med 6,1 prosent.

Tallene viser en bred prisoppgang på mat fra mars til april, med vekst i prisene på de fleste matvaregruppene.

Noe av årsaken er den tidlige påsken som gjorde at påsketilbudene på mat og drikke kom i mars i år, mens de kom i april i fjor.

– Matprisene var i april samlet sett tilbake på omtrent samme nivå som de var i februar, etter påsketilbudene i mars, sier Kristiansen

Lavere tolvmånedersvekst

Drivstoffprisene falt med 10,6 prosent fra mars til april etter at myndighetene kuttet drivstoffavgiften fra 1. april. Dette fallet kom etter en rekordsterk oppgang måneden før.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 0,9 prosent fra mars til april i år, mens prisene steg 7,3 prosent på samme tid i fjor.

Tolvmånedersveksten i KPI i april var 0,2 prosentpoeng lavere enn måneden før, og fallet i strømpriser bidro til dette.

Sjeføkonom: Trolig uendret rente

Den dempede inflasjonen trekker i retning av uendret rente ved neste rentemøte i juni, ifølge sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

På rentemøtet i forrige uke økte Norges Bank styringsrenten fra 4 til 4,25 prosent og varslet en renteheving til senere i år.

– Samlet inflasjon falt fra 3,6 til 3,4 prosent, mens kjerneinflasjonen økte fra 3,0 til 3,2 prosent. Det er gode nyheter at samlet inflasjon er noe lavere enn den var forrige måned, og at den er lavere enn Norges Bank sitt anslag på 3,7 prosent. Kjerneinflasjonen er akkurat som Norges Bank anslo, sier Knudsen.

Norges Bank følger disse tallene svært nøye, sier Knudsen.

– Når vi er litt lavere enn de har anslått på samlet inflasjon, vil det isolert sett trekke i retning av at de ikke øker renten igjen i juni. I så fall vil det, slik bildet er nå, være omtrent 50 prosent sjanse for renteheving i høst, sier han.

Oljeprisen steg da handelen åpnet tidlig mandag. Det skjer etter at Iran svarte på USAs fredsforslag og manglende utsikter til en slutt på krigen.

Da handelen åpnet n att til mandag klatret nordsjøoljen umiddelbart. Rundt klokka 6 norsk tid lå den på 105,76 dollar fatet, en oppgang på 5,34 prosent.

Søndag kom Irans svar på USAs fredsplan. USAs president Donald Trump kalte svaret «helt uakseptabelt». Irans president Masoud Pezeshkian skriver på sin side på X at landet ikke kommer til å «gi etter for fienden».

Før krigen startet 28. februar, kostet oljen rundt 70 dollar fatet.

Storbritannia og Frankrike skal være vertskap for et flernasjonalt forsvarsministermøte om planer for å gjenopprette skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Møtet holdes digitalt tirsdag, med over 40 deltakerland.

Kunngjøringen kom sent søndag kveld, bare timer etter at Iran advarte Storbritannia og Frankrike mot å sende militærfartøy til regionen.

Forsvarsminister John Healey skal lede møtet sammen med sin franske kollega, minister Catherine Vautrin, heter det i en uttalelse fra det britiske forsvarsdepartementet.

Dette blir den flernasjonale operasjonens første forsvarsministermøte.

– Vi gjør diplomatisk enighet om til praktiske militære planer for å sikre trygg skipsfart gjennom Hormuzstredet, sier Healey

Norge er blant landene som har sluttet seg til en erklæring med krav om at Hormuzstredet gjenåpnes og har gjennom undertegningen signalisert vilje til å bidra – for eksempel gjennom militære ressurser, logistisk støtte, finansielle bidrag eller politisk støtte.

Frankrike har sendt det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle til regionen, og Storbritannia kunngjorde lørdag at de sender destroyeren HMS Dragon.

Iran har levert sitt svar på USAs forslag i fredsforhandlingene. President Donald Trump sier han ikke liker svaret og hevder iranerne ler av USA.

– Jeg liker det ikke – totalt uakseptabelt, skriver Trump med store bokstaver i en melding i sosiale medier der han sier han «akkurat har lest svaret fra Irans såkalte representanter».

Iran har via meklerlandet Pakistan søndag sendt sitt svar på USAs siste forslag til løsning på konflikten.

Iran understreker ifølge statlige medier i sitt svar at krigen må ta slutt på alle fronter. Det gjelder særlig i Libanon, der over 2600 mennesker er drept i israelske angrep siden 2. mars.

I det iranske forslaget vektlegges behovet for å oppheve USAs sanksjoner på salg av iransk olje i løpet av en 30-dagers periode, ifølge det halvoffisielle nyhetsbyrået Tasnim. Iran krever også en slutt på sjøblokaden av Iran, ifølge nyhetsbyrået, som siterer det som beskrives som en informert kilde.

Anklager om latter

Trump utdyper i sin korte melding om det iranske svaret ikke hva det er han ikke liker. En kilde sier til Tasnim at Trumps reaksjon «ikke betyr noe i det hele tatt» og at ingen i Iran legger planer for å tilfredsstille Trump.

USA hadde i utgangspunktet bedt om et svar fra Iran innen fredag. Tidligere på kvelden publiserte han en litt lengre tekst på Truth Social der han anklaget Iran for å «le av» USA og for å ha lekt med USA og resten av verden i 47 år.

– De kommer ikke til å le lenger, svarte Trump uten å utdype hva han mente med det.

Iran sier de står fast på sine krav, selv om diplomatiet tilsynelatende fortsetter bak kulissene.

– Vi kommer aldri til å bøye oss for fienden, og hvis det er snakk om dialog eller forhandling, så betyr ikke det overgivelse eller tilbaketrekning, sa Irans president Masoud Pezeshkian på X søndag.

Tidligere søndag insisterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu på at krigen ikke er over før Irans anrikede uran er fjernet og landets atomanlegg ødelagt.

Tusenvis drept

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. De slapp titusenvis av bomber over landet og rammet et stort antall sivile og militære mål fram til en midlertidig våpenhvile ble inngått 8. april. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 250 barn, ifølge menneskerettsaktivister.

Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot mål i Israel og i USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet. Blokaden er opprettholdt under våpenhvilen, som er brutt en rekke ganger. USA har i tillegg innført en blokade av iransk oljeeksport. noe som har ført til ytterligere press på globale energimarkeder.

Forhandlinger om en varig våpenhvile har så langt ikke ført fram, men onsdag denne uka ble det meldt at USA hadde lagt fram et forslag til fredsløsning som vurderes av Iran.

Håp om fred

USAs forslag til løsning på konflikten med Iran ble først omtalt av amerikanske medier onsdag. En talsmann for Irans utenriksdepartement bekreftet at de var i gang med å vurdere en 14-punkts plan.

Utviklingen tente et håp om at en fredserklæring kunne være innen rekkevidde.

– Det virker som begge parter har en motivasjon om å bli enige, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som beskrev seg selv som «moderat optimist».

Utkast til erklæring

Ifølge det amerikanske nyhetsnettstedet Axios omfattet det amerikanske forslaget et utkast til en forholdsvis kort erklæring om å avslutte krigen.

I utkastet var angivelig et punkt om at både Iran og USA skal oppheve sine restriksjoner i Hormuzstredet.

Amerikanerne ser for seg at USA og Iran deretter skal forhandle både om Hormuzstredet, Irans atomprogram og USAs sanksjoner mot Iran over en periode på 30 dager, ifølge Axios.

Snakket om nye angrep

I et intervju som ble publisert søndag hevdet Trump at Iran er militært nedkjempet.

– I deres egne hoder vet de kanskje ikke det. Men jeg tror de gjør det. Det betyr ikke at de er ferdige, sier Trump i intervjuet med den uavhengige journalisten Sharyl Attkisson som ble gjort tidligere i uka

Påstanden er i strid med en hemmeligstemplet etterretningsanalyse som Washington Post rapporterte om torsdag. Der heter det at Iran fortsatt har mellom 70 og 75 prosent av sine førkrigsbeholdninger med raketter og rakettoppskytingsramper.

Trump sier videre at det amerikanske militæret kan «gå inn i to uker til og ta hvert eneste mål».

– Vi har bestemte mål som vi ønsket, og vi har sannsynligvis tatt 70 prosent av dem, men vi har andre mål som vi muligvis kan angripe, sa Trump.

President Donald Trump skal trolig diskutere Kinas støtte til Iran og Russland når han møter Kinas president Xi Jinping, sier en amerikansk kilde.

Nyhetsbyrået Reuters betegner kilden som en høytstående tjenesteperson.

Også Kinas atomvåpenprogram og sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens (KI) kan bli diskutert på toppmøtet, ifølge kilden.

Trump ankommer Kinas hovedstad Beijing onsdag kveld. En talsperson i Det hvite hus sier det torsdag blir en åpningsseremoni og en bankett på kvelden. Fredag er det planlagt en arbeidslunsj.

Ifølge talspersonen planlegger Trump å invitere Xi til USA senere i år.