Nyhetsstudio

Asiatiske børser steg til dels kraftig tirsdag, og europeiske børser slo følge. Det gjorde også de amerikanske børsene da de åpnet.

Nikkei-indeksen i Tokyo endte 2,4 prosent opp, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong steg med 0,8 prosent.

I Europa steg Dax-indeksen i Frankfurt med 1,3 prosent, mens Cac 40-indeksen i Paris steg med 1,2 prosent.

I London var børsoppgangen mer beskjeden. Der steg FTSE 100-indeksen med 0,1 prosent.

Amerikanske børser åpnet også med oppgang tirsdag.

Både Dow Jones-indeksen og S&P 500-indeksen var opp rundt 0,7 prosent etter to timers handel, mens den teknologitunge Nasdaq-indeksen var 1,5 prosent opp.

Prisen på nordsjøolje falt med drøyt 2 prosent til i underkant av 96 dollar fatet tirsdag, og hovedindeksen på Oslo Børs slo følge og endte 0,8 prosent ned.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møter statsminister Jonas Gahr Støre over en middag i Oslo tirsdag kveld.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj landet på Gardermoen klokken 17.30 i ettermiddag. Han kommer som invitert av statsminister Jonas Gahr Støre som skal møte ham for en arbeidsmiddag.

Det er fjerde gang den ukrainske presidenten gjester Norge og totalt niende gang han fysisk møter Støre siden krigen brøt ut i februar 2022.

– Jeg er glad for å kunne ta imot president Volodymyr Zelenskyj i Norge for fjerde gang, uttalte Støre i en pressemelding fra Statsministerens kontor tirsdag.

Viktig partner

Det er ikke kunngjort hva som vil være tema på møtet mellom Zelenskyj og Støre. Stortinget har stilt seg bak hjelpepakken Nansenprogrammet, som i fjor ble økt til en ramme på totalt 85 milliarder kroner for 2026. Av pengene skal 70 milliarder gå til militær støtte og 15 milliarder til sivil og humanitær støtte.

– Ukraina er ikke bare den største mottakeren av norsk støtte, det er også en viktig partner som bidrar til å styrke norsk sikkerhet. Erfaringene ukrainerne får ved fronten, er viktig for å utvikle vårt eget forsvar, sier Støre.

– Jeg ser fram til å diskutere hvordan vi kan styrke samarbeidet som vi har gjensidig nytte av, legger han til.

Hele Nansenprogrammet har en ramme på 275 milliarder kroner fra 2023 til 2030.

F-16-fly på lager

Forrige uke ble det kjent at F-16-flyene som Norge donerte til Ukraina i 2023, ikke er satt inn i tjeneste, men står på et verksted i Belgia.

Kort tid før Støre skulle ta imot Zelenskyj, fikk han spørsmål fra frammøtt presse om ukrainere og nordmenn er ført bak lyset med tanke på levering av disse flyene.

– Jeg håper ikke det, fordi flyene kom over til ukrainerne, og så må de gjennom en omfattende oppgradering. Det er det som skal til for at de kan virke, sa han til TV 2.

Møte om droner i Berlin

Volodymyr Zelenskyj kom rett fra Berlin der han hadde møter med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz. Der signerte Ukrainas forsvarsminister Mykhajlo Fedorov og hans tyske kollega Boris Pistorius en avtale om tettere forsvarssamarbeid, spesielt når det gjelder luftforsvar.

I en felles erklæring fra de to landene heter det at Tyskland fortsatt vil støtte Ukrainas droneindustri i tillegg til å etablere nye virksomheter for samproduksjon av droner.

– Dette tjener ikke bare forsvaret av Ukraina. Det tjener også oss, vår sikkerhet, for ingen hær i Europa har vært så testet på slagmarken de siste tiårene som Ukrainas, sa Merz.

Libanons og Israels ambassadører i USA møttes tirsdag til fredssamtaler i Washington, med USAs utenriksminister Marco Rubio som vert.

Møtet mellom Israels ambassadør Yechiel Leiter og Libanons ambassadør Nada Hamadeh Moawad var det første møtet ansikt til ansikt mellom representanter for de to lands myndigheter siden 1993.

Nærmere 2100 mennesker er ifølge libanesiske helsemyndigheter drept i israelske angrep siden begynnelsen av mars, og israelske styrker har nå invadert deler av landet.

Tolv israelske soldater og to sivile er på samme tid drept i angrep fra Hizbollah-militsen, ifølge israelske myndigheter.

Israel har hittil avvist Libanons krav om våpenhvile, og Hizbollah har krevd at libanesiske representanter ikke setter seg ved forhandlingsbordet før de israelske angrepene stanser.

Libanons president Joseph Aoun håper derimot at samtalene i Washington vil resultere i våpenhvile.

– Jeg håper at møtet i Washington vil markere begynnelsen på slutten av lidelsene til det libanesiske folket, særlig til dem i sør, het det i en uttalelse fra ham tirsdag ettermiddag.

Over 1 million mennesker er ifølge libanesiske myndigheter fordrevet fra Sør-Libanon, der israelske styrker har rykket inn.

– Stabiliteten vil ikke vende tilbake i sør dersom Israel fortsetter å okkupere landområdene der, sier Aoun.

– Den eneste løsningen ligger i at den libanesiske hæren på nytt blir utplassert helt inntil den internasjonalt anerkjente grensen og dermed får eneansvar for sikkerheten til innbyggerne i området, sier han.

Forskningsinstituttet Norce inviterer nå alle til å bidra til havforskningen ved å sende inn bilder eller video av havoverflaten.

– Ved at du sender inn bilder eller video av havoverflaten, kan forskere forbedre varslingsmodeller som varsler bølger og strøm langs kysten, forteller Norce i en pressemelding.

Kystobservatørene er navnet på den nye nettsideplattformen som inviterer alle langs kysten til å sende inn observasjoner av havoverflaten, rett fra sin egen smarttelefon.

– Observasjoner som sendes inn vil kunne gi oss verdifulle data vi ellers ikke har tilgang til. Det handler om å gjøre modellene våre bedre, slik at vi kan gi enda mer presise varslinger, forteller Håkon Eidsvåg, forskningsleder ved Hav- og kystavdelingen ved Norce Research.

Forbedrede modeller og varslinger av bølger og strøm er viktig for sikkerheten til alle som ferdes langs og på kysten.

Kystobservatørene er del av forsknings- og formidlingsprosjektet «Kunnskapsstrømmer i havet» til Norce Research og Fremje.

Terskelen skal være lav for å sende inn observasjoner. Alt som trengs er en smarttelefon, så kan man knipse bilder eller ta video direkte i plattformen.

Man kan selv velge hvor aktiv man ønsker å være. Det er mulig å sende inn enkeltobservasjoner, eller å opprette en bruker og bidra med flere observasjoner over tid.

Varslingsmodellene til Norce beregner hvordan bølger og havstrømmer vil oppføre seg i tiden fremover. Modellene leverer data til Kystverket, som drifter BarentsWatch – en tjeneste som fartøy langs hele kysten er avhengige av for å ta gode beslutninger for økt sikkerhet til havs.

Bundesliga-spilleren Eren Dinkçi (24) ber innstendig om at flest mulig registrerer seg som beinmargsdonorer. Det kan redde kjæresten hans.

Dinkçis bønn kommer i samarbeid med klubbene Freiburg og Heidenheim. 24-åringen er lånt ut fra sistnevnte til førstnevnte denne sesongen.

Bakgrunnen for initiativet Dinkçi har tatt, er at kjæresten hans i januar fikk diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Nå leter de pårørende etter stamcelledonorer som kan hjelpe både henne og andre som lider av sykdommen.

Freiburg og Heidenheim sendte tirsdag ut en felles uttalelse sammen med det tyske beinmargsdonorregisteret (DKMS). Der gis fansen muligheten til å registrere seg som donorer i forbindelse med at de to lagene møtes i Freiburg kommende helg.

Også under Heidenheims kamp mot St. Pauli blir den samme muligheten tilgjengelig, og også på nett kan folk melde seg.

I uttalelsen heter det at 24 år gamle Dinkçis partner, Cinja, fikk diagnosen leukemi for ikke lenge siden. Det fantes ingen matchende donor i familien, hvilket førte til at fotballspilleren har gått offentlig ut med bønn om hjelp fra klubbene sine og DKMS.

– Fra det ene øyeblikket til det andre stopper alt opp, og samtidig begynner en reise du aldri kunne ha forestilt deg, sier paret.

Å finne en stamcelledonor er en siste sjanse for mange som lider av leukemi til å overleve sykdommen. I tirsdagens uttalelse heter det at det hvert 12. minutt stilles en ny leukemidiagnose i Tyskland.

Samtidig som Dinkçi håper å finne en donor til Cinja, ser han også det store bildet med å øke bevisstheten rundt den alvorlige sykdommen.

– Det er nettopp i slike tider at man innser hvor verdifull hver eneste registrering er. Det kan utgjøre den avgjørende forskjellen mellom håp og usikkerhet, sier fotballspilleren og kjæresten.

Ingen skip tok seg forbi den amerikanske blokaden av iranske havner det første døgnet etter at den ble innført, ifølge USAs midtøstenkommando Centcom.

Mer enn 10.000 amerikanske militære, mer enn et titall marinefartøy og flere titalls fly er involvert i oppdraget med å blokkere skip som forsøker å benytte iranske havner, ifølge Centcom.

USA begynte mandag det de sier er en blokkering av alle iranske skip til og fra iranske havner. Samtidig hevder den iranske Revolusjonsgarden at de blokkerer Hormuzstredet.

– I de første 24 timene passerte ingen skip den amerikanske blokaden, og seks handelsfartøy rettet seg etter instrukser fra amerikanske styrker, melder Centcom.

Overvåkingsdata viser imidlertid at flere skip har forlatt iranske havner og passert Hormuzstredet, ifølge analyse- og overvåkingsselskapet Kpler. Blant dem et som er sanksjonert av USA etter å ha vært brukt til transport av russisk og iransk olje.

Norge tjener en formue på å selge olje til Storbritannia til dobbel pris, hevder USAs president Donald Trump i et innlegg på Truth Social.

– Europa er desperate etter mer energi, og likevel nekter Storbritannia å åpne opp Nordsjøen, ett av de beste oljefeltene i verden!!!

Donald Trump fortsetter med å vise til Norges oljeproduksjon og hva vi tjener på oljeeksporten.

– Norge selger sin nordsjøolje til Storbritannia til dobbel pris. De tjener en formue, skriver Trump og fortsetter:

– Storbritannia som er bedre plassert i Nordsjøen med tanke på energi enn Norge, burde DRILL, BABY, DRILL!!!. Det er fullstendig galskap at de ikke gjør det.

Han avslutter med å komme med en formaning om vindmøller:

– OG INGEN FLERE VINDMØLLER!

Trump har blant annet omtalt Europas fornybarsatsing som «ny grønn svindel». Trump-administrasjonen er en skarp motstander av vindmøller og jobber for å stanse flere store vindmølleprosjekter i USA.

I mars ble USA og TotalEnergies enige om at den franske energigiganten skal avslutte alle havvindprosjekter i USA og i stedet satse på olje og gass.

I Storbritannia har Labour-regjeringen laget en omstillingsplan som kun tillater ny olje- og gassproduksjon i tilknytning til allerede eksisterende felt og infrastruktur.

Byrådet i Oslo legger fram en ny kommuneplan som skal legge til rette for 121.000 nye boliger 2040 og på lengre sikt.

70 områder i hele byen er pekt ut til å tåle bygninger på inntil 42 meter, skriver NRK om Kommuneplanens arealdel (KPA) som byrådet la fram tirsdag.

Det skal også kunne bygges blokker på opptil 22 meter i rundt 14 såkalt «prioriterte stasjonsnære områder».

– Byrådets mål er en enklere plan for flere boliger og mer natur, der det blir lettere å få gjennomført gode ideer i hovedstaden og at flere skal få oppfylt boligdrømmen, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i en pressemelding.

Byrådet ønsker å legge til rette for økt boligbygging i takt med befolkningsøkningen.

Av de 121.000 nye boligene planen legger til rette for, anslår byrådet at et sted mellom 63.000 og 90.000 boliger vil komme fram mot 2040.

Tallet er avhengig av fordelingen mellom bolig og næring i hvert enkelt prosjekt.

– Vi ønsker å sikre at næringslivet i Oslo kan vokse, legge til rette for flere arbeidsplasser og sikre langsiktig forutsigbarhet, sier byråd for byutvikling Anita Leirvik North (H).

Forslaget er på høring fram til 24. august. North oppfordrer både innbyggere, utbyggere og andre til å si sin mening før byrådet legger en endelig plan fram for Oslo bystyre.

– Det er viktig for oss å høre hva folk i byen vår mener før vi vedtar en plan med så store føringer, sier hun.

Ukraina og Tyskland styrker forsvarssamarbeidet, spesielt når det gjelder droneteknologi.

Europa vil gjerne lære mer av Ukrainas erfaring på slagmarken, spesielt når det gjelder krigføring med droner, opplyser Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.

Zelenskyj ankom tirsdag formiddag den tyske hovedstaden sammen med Ukrainas forsvarsminister Mykhajlo Fedorov. Her signerte Fedorov og hans tyske kollega Boris Pistorius en avtale om tettere forsvarssamarbeid, spesielt når det gjelder luftforsvar.

I en felles erklæring heter det også at Tyskland fortsatt vil støtte Ukrainas droneindustri i tillegg til å etablere nye virksomheter for samproduksjon av droner.

– Dette tjener ikke bare forsvaret av Ukraina. Det tjener også oss, vår sikkerhet, for ingen hær i Europa har vært så testet på slagmarken de siste tiårene som Ukrainas, sa Merz.

– Ikke noe samfunn er blitt så motstandsdyktig som Ukraina. Ingen forsvarsindustri er blitt så innovativ som Ukrainas, sa han videre.

Zelenskyj skulle tirsdag fortsette reisen til Oslo, der han blant annet skal møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

IEAs leder Fatih Birol sier at de resterende 80 prosent av IEA-medlemslandenes oljereserver kan bli tappet dersom det vurderes som nødvendig.

Birol sier dagens oljepriser ikke reflekterer den faktiske situasjonen vi befinner oss i.

Tidligere tirsdag uttalte lederen for Det internasjonale energibyrået (IEA) at angrepskrigen USA og Israel innledet mot Iran, har resultert i det verste globale energisjokket noensinne.

IEA har 32 medlemsland, blant dem Norge, og byrået ble i forrige måned enige om å frigi 400 millioner fat olje fra reservene.

Dette var den største koordinerte tappingen av oljelagre noensinne og et forsøk på å roe markedet etter at krigen resulterte i kraftig prisøkning på olje og gass. Prisøkningen kom som følge av nedgang i oljetransporten fra golflandene gjennom Hormuzstredet.

Prisen er dratt opp fra rundt 70 dollar fatet før krigen, til godt over 100 dollar fatet store deler av mars. Like før 15.30 tirsdag ettermiddag er den på 97,3 dollar fatet.