Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump ønsker Artemis-astronautene velkommen tilbake til jorden etter turen rundt månen.

– Gratulerer til det flotte og svært talentfulle mannskapet på Artemis II. Hele turen var spektakulær. Landingen var perfekt, og som president kunne jeg ikke vært stoltere. Jeg gleder meg til å møte der alle i Det hvite hus snart, skriver Trump på Truth Social.

– Vi skal gjøre dette igjen, og så er neste steg Mars, avslutter presidenten.

Orion-kapselen med de fire astronautene landet med et plask i Stillehavet rett etter klokken 2 natt til lørdag norsk tid. På reisen rundt månen og tilbake har Artemis II-astronautene vært lenger unna jorden enn noe annet menneske noensinne. De slo den gamle rekorden med drøyt 6000 kilometer. Den ble satt i 1970 under USAs forrige måneprogram Apollo.

En person ble drept og 15 såret i to russiske angrep i Ukraina natt til lørdag, bare timer før den varslede påskevåpenhvilen skulle tre i kraft.

Et «fiendtlig droneangrep» rammet en butikk og en kafé i byen Poltava, sentralt i Ukraina, sier lederen for den regionale militæradministrasjonen, Vitalij Djakivnytsj, på Telegram. Han opplyser at en person ble drept og en annen såret i angrepet.

I Sumy, nær grensen mot Russland i det nordøstlige Ukraina ble 14 mennesker såret i droneangrep mot boligområder. Blant de sårede er en 14 år gammel gutt og en 87 år gammel kvinne, sier Oleh Hryhorov, som leder militæradministrasjonen i regionen.

Russland har sagt at en våpenhvile i forbindelse med den ortodokse påskehøytiden skal tre i kraft lørdag klokken 15 norsk tid og vare ut søndag.

Også i fjor holdt de to partene en våpenhvile i den ortodokse påsken.

De fire astronautene om bord på Nasas Artemis II-måneferd plasket ned i Stillehavet utenfor San Diego rett etter klokken 2 natt til lørdag, norsk tid.

Astronautene Victor Glover, Christina Koch, Reid Wiseman og Jeremy Hansen har de ti siste dagene vært rundt månen – som de første på over 50 år.

Nå er de trygt tilbake på jorden.

Helikoptre og båter fra den amerikanske marinen var i nedslagsområdet for å hente ut astronautene, og etter halvannen time var alle fire overført til en redningsflåte ved siden av kapselen.

Mens astronautene fortsatt satt inne i Orion-kapselen, la president Donald Trump ut en hilsen på Truth Social.

– Gratulerer til det flotte og svært talentfulle mannskapet på Artemis II. Hele turen var spektakulær. Landingen var perfekt, og som president kunne jeg ikke vært stoltere. Jeg gleder meg til å møte der alle i Det hvite hus snart, skriver Trump på Truth Social.

Reisen tilbake til jorden har blitt beskrevet som å «ri på en ildkule gjennom atmosfæren». Det er meldt at kapselen tidvis kunne nå hastigheter på opptil rundt 38.400 kilometer i timen på vei hjem, noe som utsetter astronautene for ekstreme fysiske påkjenninger.

Orion-kapselen kom inn i atmosfæren og ble bremset ned av fallskjermer før den landet i Stillehavet. Etter å ha blitt hentet opp i redningsflåten, skal de fraktes i helikoptre til et skip for medisinske undersøkelser.

Natt til mandag slo astronautene rekorden fra 1970 for den lengste avstanden et menneske har reist fra jorden. Den nye avstandsrekorden er på 406.772,9 kilometer fra jorden, ifølge Nasa.

Tesla sier Nederland har godkjent systemet som gjør selskapets biler selvkjørende. Dermed begynner utrulling til nederlandske kunder om kort tid.

Den amerikanske elbilprodusenten opplyser at det nederlandske biltilsynet RDW har godkjent det såkalte FSD-systemet. Forkortelsen står for Full Self Drive (fullstendig selvkjøring).

Systemet bedrer trafikksikkerheten når det brukes på en god måte, sier RDW.

Til tross for navnet krever systemet at sjåføren følger med og er klar til å ta over kontrollen over bilen dersom det trengs.

Nederland blir ett av de første landene i Europa der Teslas selvkjøringsteknologi tas i bruk, melder NRK.

Et svensk Jas Gripen jagerfly er fredag på vingene for å følge etter en russisk ubåt i Kattegat, opplyser det svenske forsvaret.

– Sammen med allierte følger Forsvarskommandoen nå ubåtens fortsatte rute inn i Østersjøen, skriver Försvarsmakten i en pressemelding fredag kveld.

Det understrekes at det er snakk om en rutineoperasjon.

En mann i 20-årene er tiltalt for brudd på dyrevelferdsloven etter å ha kastet en elleve år gammel hund utfor et rekkverk og åtte meter ned i sjøen i Bergen.

Hunden kjempet for livet i det kalde vannet i 25 minutter før den ble reddet av brannvesenet, skriver NRK.

20. februar gikk en mann kveldstur med sin shetland sheepdog Basse ved Georgernes verft i Bergen. En fremmed mann kom bort, plukket opp hunden, bar den mot rekkverket og kastet den i sjøen.

Basse kunne ikke svømme til land, men fikk klamret seg fast i en stein. Hunden ble reddet opp av brannvesenet. Da var den synlig kald og hadde blåmerke på buken.

Ifølge politiet var det ingen relasjon mellom de to mennene. De mener saken kan få betydning for fremtidige hendelser.

– Det er en viktig sak, og det blir en viktig dom. Sånne saker er viktig allmennpreventivt, sier Stenevik.

Mannens forsvarer, Kathrine Liland, har ikke fått snakket med sin klient og vet ikke hvordan han stiller seg til saken, sier hun til NRK.

Kunder med norgesprisavtale hos BKK har økt strømforbruket mer enn kunder uten avtalen i det første halvåret med ordningen, opplyser nettselskapet.

Norgespris ble innført 1. oktober 2025. BKKs tall fra første halvår med ordningen viser at kunder med norgespris økte forbruket med 5,7 prosentpoeng mer enn de uten, skriver EnergiWatch.

Forskjellen var enda større for hyttekunder, som økte forbruket med 7,3 prosentpoeng.

I mars økte kunder med norgespris forbruket med 9,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens gruppen uten norgespris økte forbruket med 3,9 prosent.

– Vi har som i landet for øvrig sett et høyt strømforbruk i første kvartal 2026, drevet av kuldeperiodene i januar og februar. Det totale forbruket er nå på vei ned igjen, men vi ser likevel en tydelig økning i mars 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Wiedswang Horjen i BKK til EnergiWatch.

Et verk av Pablo Picasso er premien i et veldedighetslotteri i Frankrike til uken. Hvert lodd koster 100 euro, og inntektene går til forskning på Alzheimers sykdom.

Det er ikke første gang at et ekte Picasso-verk loddes ut på denne måten. I 2013 vant en brannmann i Pennsylvania maleriet «L'Homme au Gibus» («Mann i flosshatt»), som Picasso malte under sin kubistiske periode i 1914.

I 2020 fikk en revisor i Italia gleden av å nyte oljemaleriet «Nature morte» fra 1921 etter at sønnen hennes hadde kjøpt et lodd i julepresang.

Årets lotterigevinst er verket «Tête de femme» («Kvinnehode»), en gouache malt i 1941.

Det er stiftelsen Fondation Recherche Alzheimer i Paris som arrangerer veldedighetslotteriet, og trekningen foregår hos auksjonshuset Christie's førstkommende tirsdag.

120.000 lodd er til salgs, og dersom alle blir solgt, vil det gi 12 millioner euro, eller knapt 134 millioner kroner, til Alzheimer-forskningen.

52 ansatte i et arkitektkontor i Belarus ble pågrepet torsdag etter at myndighetene krevde at selskapet ansatte en «ideolog».

Menneskerettighetsorganisasjonen Viasna bruker det som et eksempel på forverret undertrykkelse under president Alekansdr Lukasjenko.

Sikkerhetsstyrker gjennomsøkte lokalet til arkitektkontoret ZROBIM Architects torsdag og pågrep 52 personer anklaget for illojalitet, blant dem selskapets grunnlegger Andrei Makouski.

Samme kveld som han ble pågrepet, hadde Makouski i sosiale medier omtalt et brev han hadde mottatt fra myndighetene. Der hadde de krevd at det private selskapet ansatte en fulltids «ideolog» for å overvåke de ansatte.

– Situasjonen i Belarus forverres, og vi ser at selv mistanke om illojalitet er nok til å utløse den største enkeltaksjonen mot kreative mennesker i år, sier advokat Pavel Sapelka i Viasna fredag.

En ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten er klar og skal tre i kraft i sommer, ifølge regjeringen.

Den nye meldeordningen skal bidra til økt læring og dermed færre pasientskader, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) varslet meldeordningen høsten 2024 etter at TV 2 avslørte en rekke uønskede hendelser på norske sykehus. Kanalen avdekket at 957 personer hadde mistet livet og nær 3000 fått betydelige skader i uønskede hendelser på norske sykehus de fem foregående årene.

– Vi må gjøre det vi kan for at pasientskader ikke skjer. Vi ønsker en helse- og omsorgstjeneste som forhindrer pasientskader det er mulig å forebygge, og som tidlig fanger opp nye risikofaktorer, sier Vestre nå.

Han sier han er opptatt av at det skal oppleves trygt for helsepersonell å melde fra, og et lederansvar å sørge for at hendelsene brukes til læring og forbedring.

– Jeg mener at innretningen på den nye meldeordningen vil bidra til at helse- og omsorgstjenesten lærer av alvorlige hendelser, både internt i den enkelte virksomheten der hendelsen har skjedd, og på tvers mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, sier Vestre.

En veileder til ordningen skal være klar 1. juni.