Nyhetsstudio

Strender i den nordlige delen av Sydney holder stengt etter at fire personer er blitt angrepet av hai de to siste dagene.

Det foreløpig siste offeret var en 39 år gammel mann som slapp unna med noen små kutt og sår på det ene beinet da han ble angrepet av en hai mens han surfet ved Point Plomer, nær Crescent Head, tirsdag morgen.

Mandag kveld ble en annen surfer, en mann i 20-årene, bitt av en hai utenfor en strand i Manly nord i Sydney. Tilstanden hans er kritisk.

Tidligere samme dag slapp en ti år gammel gutt uskadet fra det da en hai dyttet ham ned fra et surfebrett og bet en bit av surfebrettet.

Søndag ettermiddag ble en tolv år gammel gutt bitt av en hai nær Shark Beach i Sydney-forstaden Vaucluse. Det skjedde da gutten og vennene hans hoppet i vannet far en seks meter høy klippe. Kraftig regn i forkant hadde ført ferskvann ut i sjøen og gjort vannet grumsete.

– Vi mener kombinasjonen av brakkvann, ferskvann og plaskingen kan ha skapt et slags perfekt storm-scenario for haiangrepet, sa politioverbetjent Joseph McNulty.

Guttens tilstand var tirsdag kritisk.

Politiet tror at oksehai sto bak angrepene. Oksehai trives i slike vannforhold.

Offisielle tall viser at det har vært mer enn 1.280 haiangrep i Australia siden 1791. Over 250 av dem har hatt dødelig utgang.

I september fjor ble en surfer drept av en hvithai på en populær strand nord i Sydney. To måneder senere ble en kvinne drept av en oksehai mens hun svømte ved en avsidesliggende strand nord for byen.

1500 IS-fanger har ifølge SDF-militsen rømt fra et fengsel som har vært under SDFs kontroll. Ifølge myndighetene i Damaskus dreier det seg om 120 IS-fanger.

Det er den kurdiske nettavisen Rudaw som siterer SDF-militsens talsmann Farhad Shami på opplysningene om at det skal dreie seg om rundt 1500 IS-fanger.

Tidligere mandag uttalte den syriske regjeringshæren at IS-medlemmer hadde rømt fra Shaddadi-fengselet, som hadde vært under SDFs kontroll. Da hadde ikke myndighetene i Damaskus oppgitt noen tall.

Men natt til tirsdag sa innenriksdepartementet at det var rundt 120 IS-fanger som rømte, og at sikkerhetsstyrker siden har pågrepet 81 av dem etter en aksjon i byen Shaddadi og områdene rundt. Arbeidet pågår med å pågripe også resten av rømlingene, heter det i uttalelsen.

Regjeringshæren har anklaget SDF for å ha sluppet IS-fangene fri.

Anklager om våpenhvilebrudd

Den kurdiskdominerte militsgruppen SDF uttalte tidligere mandag de blir angrepet tross våpenhvilen som regjeringen og kurderne har inngått øst i Syria og at de har mistet kontroll over Shaddadi-fengselet.

Ifølge SDF ble flere titall kurdiske soldater drept og såret mens de forsøkte å forsvare fengselet mot angriperne.

SDF hevdet også at den USA-ledede koalisjonen lot være å gripe inn selv om de ba om hjelp gjentatte ganger. Koalisjonen ble opprettet for å bekjempe den ytterliggående islamistgruppen IS under borgerkrigen i Syria.

Den syriske regjeringshæren innførte mandag kveld fullt portforbud i Shaddadi i Hasaka-provinsen, der fengselet ligger. Regjeringen skulle finkjemme byen på jakt etter IS-krigere, het det i en uttalelse gjengitt av det statlige nyhetsbyrået Sana.

Frykter «kaos og terror»

Kurderne har de siste årene hatt kontroll over en rekke fengsler og fangeleirer der titusener av personer med antatt IS-kobling sitter innesperret. Den største er Al-Hol i Hassaka-provinsen, som fortsatt huser over 24.000 mennesker. Her er også en egen avdeling med utenlandske kvinner som anklages for å ha vært tilknyttet IS.

Kurderne hadde mandag fortsatt kontroll over leiren, men ifølge en avtale som ble inngått i helgen, skal regjeringsstyrker ta full kontroll over både Al-Hol og de andre fengslene som huser antatte IS-medlemmer. Noe tidsskjema er ikke offentliggjort.

Tidligere mandag meldte SDF at de også ble angrepet av fraksjoner i Syrias regjeringshær ved et fengsel i Raqqa, knappe 20 mil sørvest for Hasaka. Også dette fengselet huser mange fanger som skal ha koblinger til IS, men som havnet bak lås og slå da kurdiskledede styrker nedkjempet IS i gruppens selverklærte kalifat i 2017.

Ifølge SDF vil det åpne døren til «kaos og terrorisme» hvis angriperne tar kontroll over fengselet.

– Voldelige sammenstøt mellom våre styrker og fraksjoner i nærheten av al-Aqtan-fengselet i Raqqa, som huser fanger fra terrororganisasjonen IS, utgjør en ekstremt farlig utvikling, sa SDF i en uttalelse via sitt pressesenter mandag.

Røde Halvmåne-senter påtent

Lederen for den London-baserte eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) Rami Abdulrahman sa tidligere mandag til det tyske nyhetsbyrået DPA at også han er bekymret for en destabilisering av den nordøstlige delen av Syria hvis IS-tilknyttede fanger greier å rømme.

Samtidig ser regjeringshæren ut til å feste kontrollen i områdene som kurdiske styrker nå har forlatt.

Journalister fra Reuters meldte mandag at medlemmer av Syrias sikkerhetstjeneste og militærpoliti har etablert veisperringer i Raqqa der de sjekker folks ID.

I tillegg er regjeringsstyrker utplassert ved olje- og gassanlegg i provinsen Deir al-Zor, blant annet ved landets største oljefelt al-Omar.

Samtidig skriver SOHR på sin nettside at et kurdisk Røde Halvmåne-senter i provinsen Hasaka er blitt plyndret og påtent, noe regjeringslojale stammekrigere anklages for å stå bak.

Selvstyret krymper

De to siste ukene har regjeringen i Damaskus iverksatt en større offensiv mot kurdiskkontrollerte områder nord og øst i Syria.

Offensiven begynte ved og i storbyen Aleppo, der regjeringsstyrker tok kontroll over to kurdiskdominerte bydeler.

Deretter fortsatte offensiven østover og sørover, og i helgen gikk SDF med på å gi fra seg kontrollen over Raqqa og Deir al-Zor, byer og provinser der flertallet av befolkningen er arabiske.

Byene var også viktige i kalifatet som IS opprettet under borgerkrigen.

SDF spilte en avgjørende rolle for å nedkjempe IS og overtok i forbindelse med kampene de IS-kontrollerte byene. I offensiven fikk de luftstøtte fra den USA-ledede koalisjonen, men siden Assad-regimets fall har USA etablert forbindelser med Syrias nye president og tidligere opprørsleder Ahmed al-Sharaa.

Våpenhvileavtale

De selvstyrte kurdiske områdene har de siste dagene krympet kraftig, men SDF har fortsatt kontroll over Hasaka-provinsen, som blant annet omfatter den kurdiskdominerte byen Qamishli, der de kurdiske selvstyremyndighetene har sin administrasjon.

Her ligger også de største fengslene med fanger som anklages for å tilhøre IS.

SDFs tilbaketrekking utgjør den største endringen på kartet når det gjelder hvem som kontrollerer hva i Syria siden Assad-regimet falt i desember 2024 etter 14 år med borgerkrig.

Det har i over ett år pågått forhandlinger om hvordan de kurdiske styrkene skulle integreres i regjeringshæren. En avtale ble inngått i mars, men partene ble aldri enige om hvordan integreringen skulle skje.

Avtalen som nå er inngått, innebærer at alle SDF-styrkene innlemmes i regjeringshæren som «individer», ikke som enheter slik kurderne ønsket. I henhold til avtalen må SDF også sparke ut alle som har koblinger til tyrkiskkurdiske PKK, en gruppe som i flere tiår har kjempet for økt kurdisk selvstyre sørøst i Tyrkia.

Sammenstøt

Til tross for våpenhvilen brøt det mandag kveld ut sammenstøt i Raqqa by, der en journalist for det franske nyhetsbyrået AFP kunne høre lyd fra kraftige kamper. Senere mandag kveld sa en kilde i det syriske forsvarsdepartementet at sammenstøtene hadde stanset, men uten å utdype.

I provinsen Deir al-Zor så en AFP-korrespondent militærkjøretøy på vei østover fra elva Eufrat, og biler og fotgjengere som ventet på en bru som går over elva. En 50 år gammel sjåfør, Mohammed Khalil, sa til AFP at «vi håper ting blir bedre enn de var. det var … ingen frihet» under SDF.

– Vi ber ikke om noe mirakel. Vi vil bare ha et stabilt og normalt liv, sa den 49 år gamle læreren Safia Keddo.

SDF hadde tatt kontroll over store deler av provinsene Deir al-Zor og Raqqa mens militsen, med støtte fra en USA-ledet koalisjon, fordrev IS under borgerkrigen.

Internasjonale reaksjoner

Syrias president Ahmed al-Sharaa og USAs president Donald Trump diskuterte i en telefonsamtale mandag garantier som skal ivareta kurdiske rettigheter, opplyser Sharaas kontor.

Samme dag møtte Sharaa SDF-leder Mazloum Abdi for å diskutere våpenhvileavtalen. En kurdisk kilde med kjennskap til møtet sier til AFP at samtalene ikke var positive.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hyllet på sin side mandag den syriske regjeringshæren for dens «forsiktige» offensiv, til tross for det Erdogan kalte «provokasjoner» fra SDF.

Også EU kommenterte situasjonen mandag. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at alle militære aktiviteter må ta slutt umiddelbart og at våpenhvileavtalen må overholdes.

Politiet opplyser at de har fått melding om problemer med mobilnettet i Rømskog. De oppfordrer folk til å oppsøke brannstasjonen i nødstilfeller.

Problemet medfører redusert eller ingen dekning i Telenors nett i området, ifølge Øst politidistrikt.

– Brannvesenet bemanner brannstasjonen med adresse Østkroken 252. Politiet vil også ha en politipatrulje i området. Ved nødstilfeller hvor man ikke oppnår kontakt per telefon kan man oppsøke brannstasjonen, skriver politiet i sin logg.

Telenors pressevakt Bård Flaarønning opplyser til Nettavisen at selskapet har to basestasjoner i området som er nede.

– Vi har satt i gang feilsøk og har entreprenør på vei ut. Vi beklager til kunder som er berørt, skriver han.

Den felles amerikansk-canadiske forsvarskommandoen Norad sender et militærfly til Grønland og sier oppdraget lenge har vært planlagt.

I en uttalelse mandag sier Norad at flygningen er koordinert med Danmark og at regjeringen på Grønland også er informert.

Etter flere ukers mislykkede forhandlinger sier Frankrikes statsminister at han vil presse gjennom et nytt statsbudsjett uten avstemning i nasjonalforsamlingen.

Dermed risikerer statsminister Sébastien Lecornu å utsette seg for en mistillitsvotering, i likhet med hans to forgjengere som statsminister.

På en pressekonferanse mandag sa han at det var både beklagelig og bittert at han føler han må benytte en utvei grunnloven gir ham til å tvinge et budsjett på plass.

Lecornu lovte i fjor å be om nasjonalforsamlingens godkjenning for budsjettet for 2026.

Før nyttår hadde han greid å få på plass et sosialbudsjett, men det har vist seg umulig å oppnå enighet i nasjonalforsamlingen om hele statsbudsjettet.

– Alle er enige om at vi er på vei inn i en blindvei, sa han.

Statsministeren sier han dermed vil ta i bruk en grunnlovsparagraf som åpner for å vedta budsjettet uten avstemning, selv om det kan utløse en mistillitsvotering som velter regjeringen.

President Emmanuel Macron roste det foreliggende budsjettforslaget, som han sier vil garantere stabilitet, og Lecornu understreker at forslaget vil holde budsjettunderskuddet under 5 prosent.

Ytre høyre-lederen Marine Le Pen har allerede varslet at hun vil fremme et mistillitsforslag mot Lecornu, og det samme har venstrepartiet Ubøyelige Frankrike gjort.

Kompromissene Lecornu har lagt opp til, tar sikte på å få Sosialistpartiet på sin side og dermed ha håp om å overleve et mistillitsforslag. Og mandag sa sosialistene at de er fornøyd.

Frankrike har vært preget av politisk krise siden valget i 2024, som resulterte i en nasjonalforsamling der Macrons allierte ikke lenger har flertall.

Den kongolesiske hæren sier den har tatt kontroll over byen Uvira øst i Kongo etter at den Rwanda-støttede opprørsgruppen M23 trakk seg ut.

I en uttalelse mandag kveld fordømmer hæren M23s «systematiske plyndring» av byen.

M23 tok kontroll over byen i desember, kort tid etter at Kongo og Rwanda inngikk en fredsavtale i Washington med USAs president Donald Trump til stede.

USA har bedt opprørsgruppa om å trekke seg ut av byen, som ligger i nordenden av Tanganyikasjøen, like ved grensen til Burundi.

Et fly med danske soldater landet mandag i Grønlands hovedstad Nuuk, viser bilder fra byens flyplass.

Det danske forsvaret opplyste tidligere på dagen at flere danske soldater var på vei til Grønland. De ble beskrevet som et «vesentlig bidrag».

Det ble også oppgitt at hærsjef Peter Boysen skulle reise til Grønland sammen med soldatene.

De ankom ikke i et militært fly, men i et fly fra det færøyske flyselskapet Atlantic Airways.

Flere europeiske land, blant dem Norge, har de siste dagene sendt et lite antall soldater til Grønland. Utplasseringen skjer i forbindelse med den danskledede militærøvelsen Arctic Endurance. Det er ikke klart hvor lange øvelsen skal vare.

Norsk fjærfebransje har blitt enige om å fase ut den hurtigvoksende kyllingarten Ross 308 og sette en sluttdato for kverning av hanekyllinger.

– Dette er et tydelig signal om at bransjen tar ansvar og setter ambisiøse mål for framtiden, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i KLF i en pressemelding.

Nortura SA og Kjøtt- og fjærfebransjens landsforbund (KLF) melder mandag at de stiller seg bak en felles bransjeerklæring der de forplikter seg til å innføre de to dyrevelferdstiltakene.

– Endelig er slutten i sikte for både monsterkylling og kverning av hanekyllinger. Dette er et historisk gjennombrudd for dyrevelferden i norsk fjærfenæring, sier veterinær Helle Haukvik i Dyrevernalliansen i en pressemelding.

Hanekyllingen kan ikke legge egg, og har derfor fram til nå blitt kvernet til døde på livets første dag. Ny teknologi gjør det mulig å kjønnsbestemme fostre i egg, og dermed destruere eggene før hannkyllingene utvikles og klekkes.

Monsterkyllingen Ross 308 har blitt sterkt kritisert ettersom den vokser ekstremt fort. Dyrevernalliansen har tidligere argumentert for at rasen er avlet på en måte som strider mot norsk dyrevelferdslov.

Fjærfebransjen har som mål å fase inn sakterevoksende kylling som den nye normalen innen 21. desember 2027 og at kjønnssorterte egg skal være den nye normalen innen 1. juli 2027.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) går i rette med dem som sier at Nato er død. Dette er ikke tiden for å skape tvil rundt alliansen, slår han fast.

– Vi har fått gjentatte forsikringer fra både Donald Trump og USAs utenriksminister Mark Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth om at USA står fullt og helt bak artikkel fem og sikkerhetsgarantiene som ligger i Nato. Så vi har ingen grunn til å tvile på det, sier Sandvik til NTB.

Forsvarsministeren var mandag i Brussel for møter med sine nordiske kolleger og Grønlands utenriksminister.

– Må håndtere krisen

Bakteppet er de eskalerende truslene fra Trump om at han vil ha Grønland, som er en del av Kongeriket Danmark.

At Trump på denne måten angriper en Nato-alliert, har slått en kile inn i alliansen. En rekke eksperter har allerede slått fast at alliansen er død.

Men Nato har vært igjennom store kriser før, påpeker Sandvik.

– Vi må håndtere denne krisen. Dette er ikke tiden for å så tvil om forsvarsalliansen og forpliktelsen til kollektivt forsvar. Det er krig i Ukraina, og Russland ruster opp i Arktis, sier han.

– Straffetoll er uakseptabelt

Striden toppet seg i helgen da Trump kunngjorde at han vil innføre straffetoll på åtte land, deriblant Norge, som nylig sendte militært personell til Grønland.

– Helt uakseptabelt, mener Sandvik.

– Vi står bak kongeriket Danmark. Suvereniteten og folkeretten må respekteres. Den reaksjonen står fast fra Norge. Og så vil vi jobbe videre med å sikre alliansen i Arktis. Russland er den dimensjonerende trusselen, slår han fast.

– Nå må vi se framover, og så må vi bidra til at dialogen mellom Danmark og USA går bra. Og ta større ansvar også for sikkerheten i Arktis innenfor Nato-rammen. Det er noe Norge har tatt til orde for i mange år.

Arktisk Nato-styrke

Danmark ønsker seg på sin side en Nato-styrke på Grønland og i Arktis.

Forslaget kom på bordet da forsvarsminister Troels Lund Poulsen og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt møtte Nato-sjef Mark Rutte mandag.

– Vil Norge kunne bidra inn i en slik styrke?

– Det er ulike konsepter som diskuteres, og vi ønsker alle diskusjonene velkommen. Norge har lenge argumentert for at Nato bør være mer til stede i nord, svarer Sandvik.

Han peker på at i tillegg til Ukraina-krigen er Russland i ferd med å ruste kraftig opp på Kolahalvøya med strategiske ubåter, multirolleubåter, nye overflatefartøy og testing av nye våpen.

Russisk opprustning

– Russland truer de fleste Nato-allierte med de kapasitetene de bygger. Derfor er det viktig at alliansen består, og at den utvikler seg videre og kommer seg gjennom de krevende tidene den står i nå. Det er fortsatt viktig med en forsvarsallianse som evner å avskrekke Russland. Dette er selvforsvar, framholder han.

– Tror du Nato kommer til å overleve Trump?

– Jeg tror Nato kommer til å overleve, det er ingen grunn til å så tvil om de gjensidige forsvarsforpliktelsene i Nato. Det er en gjensidig forsvarsallianse.

– Nato-sjef Mark Rutte har fått kritikk for å være for utydelig. Hvordan vil du si at Rutte har håndtert den eskalerende konflikten med USA?

– Ruttes viktigste oppgave er å holde alliansen samlet. Jeg har full tillit til Mark Rutte, sier Sandvik.

Spania er i sorg og sjokk etter at minst 40 mennesker omkom i den voldsomme togkollisjonen i Córdoba-provinsen søndag. Årsaken er fortsatt uklar.

Et kraftig støt, deretter høye skrik, flygende bagasje, blod og så mørke. Det er hva togpassasjerer forteller etter at de slapp unna togulykken med livet i behold.

– Ulykkesstedet var forferdelig. Det var grusomt. Folk som tryglet om hjelp. De som kom ut fra vraket. Bilder som jeg alltid kommer til å ha med meg, sier ordfører Rafael Moreno i byen Adamuz til journalister på stedet.

Etter ulykken har det strømmet inn med kondolanser, blant annet fra pave Leo, EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, statsminister Jonas Gahr Støre og også Thailand, som i forrige uke opplevde en alvorlig togulykke.

Spanias statsminister Pedro Sánchez har erklært tre sørgedager fra tirsdag til torsdag. Han har også avlyst alle avtaler, blant annet til Verdens økonomiske forum i Davos, og lovet at sannheten skal fram når det gjelder ulykkesårsaken.

– I dag er en sorgens dag for hele Spania, sa han da han mandag besøkte Adamuz.

Ber om DNA-prøver

Redningsarbeidere lette mandag videre etter omkomne i togvraket og har også måttet bruke tid på å ta seg av hundrevis av fortvilte pårørende, som har reist til ulykkesstedet for å lete etter savnede slektninger.

Om lag 400 mennesker var om bord i de to høyhastighetstogene da ulykken skjedde ved 19.45-tiden søndag kveld om lag 36 mil sør for Madrid. Enkelte passasjerer ble slengt flere hundre meter fra ulykkesstedet i det voldsomme sammenstøtet.

40 personer er så langt bekreftet døde, og det er frykt for at dødstallet kommer til å stige etter hvert som de forvridde metalldelene gjennomsøkes. I tillegg er 122 personer skadet, hvorav 48 fortsatt var innlagt på sykehus mandag. Av disse fikk tolv personer intensivbehandling.

Flere pårørende bruker nå sosiale medier til å etterlyse sine kjære. Sivilforsvaret har dessuten opprettet informasjonssentre i Córdoba, Madrid, Málaga, Huelva og Sevilla, der det også er mulig for pårørende å avlegge DNA-prøver.

Uklar årsak

Ulykken skjedde idet de tre bakerste vognene på toget som kjørte i retning Madrid, sporet av. Vognene havnet over i motgående spor der de traff et hurtigtog på vei fra Madrid til Huelva. På dette toget sporet de første vognene av i sammenstøtet og havnet utenfor en fire meter høy skrent. Togføreren på dette toget er blant de omkomne.

Hva som fikk det første toget til å spore av, er fortsatt uklart.

Den spanske togeksperten Joan Carlos Salmeron sier at strekningen har en fartsgrense på 250 kilometer i timen. Han tror ikke det dreier seg om menneskelig svikt, men heller en ødelagt jernbaneskinne, en gjenstand i sporet eller en feil med selve toget.

Samferdselsminister Óscar Puente har omtalt ulykken som «virkelig merkelig» ettersom den skjedde på en rett jernbanestrekning som ble renovert så sent som i mai i fjor. Dessuten var toget som sporet av først, knapt fire år gammelt. Det tilhører det italienskeide selskapet Iryo, mens det motgående tilhører Spanias statseide selskap Renfe.

Iryo oppga mandag at toget ble produsert i 2022, og at den siste sikkerhetskontrollen ble gjort 15. januar.

Vonde minner

Ulykken vekker minner om togulykken i Galicia nordvest i Spania i 2013, da 80 mennesker omkom etter at et tog sporet av. Granskningen konkluderte med at toget hadde kjørt altfor fort.

Spania har i flere tiår investert stort i lyntog og har nå det mest omfattende jernbanenettet i Europa for tog med en hastighet på over 250 km/t.

I 2024 reiste over 25 millioner personer med Renfes høyhastighetstog, ifølge det statlige selskapet.

Italienske Iryo ble i 2022 Renfes første private konkurrent på høyhastighetsmarkedet i Spania.

Søndagens ulykke er den første dødsulykken på høyhastighetstog i Spania siden den første strekningen åpnet i 1992.

Utenriksdepartementet sier til NRK at de ikke har informasjon om at noen norske borgere er berørt av hendelsen.