Nyhetsstudio

Minst sju personer er drept i et nytt israelsk angrep i sentrale Beirut natt til torsdag, ifølge Libanons helsedepartement.

– Det israelske fiendens angrep mot Ramlet al-Bayda i Beirut har ført til et foreløpig dødstall på sju og 21 skadede, opplyser departementet i en uttalelse.

Ramlet al-Bayda er et strandområde i byen der noen internt fordrevne har oppholdt seg utendørs etter at den siste konflikten mellom Israel og Hizbollah brøt ut.

Dagens høye drivstoffpriser er bare begynnelsen på hva vi har i vente dersom krigen mot Iran vedvarer, tror økonomi­professor Kjetil Storesletten.

Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier til Klassekampen at dersom krigen blir langvarig vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene.

Pumpeprisen ligger i dag opp mot 26 kroner literen, men kan fort passere 35 kroner om oljeprisen går opp mot 150 dollar fatet, sier han.

Onsdag skrev E24 at analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene. Forutsetningen er at sjøveien for oljeeksport gjennom Hormuzstredet forblir stengt. De advarte også om at oljeprisen kan ­stige opp i 200 dollar fatet i løpet av 2026 som følge av krigen. Før krigen lå prisene omkring 70 dollar per fat.

Storesletten tror flertallet av bilistene vil takle en kort periode med ekstrempriser, men at regjeringen må på banen dersom de ekstraordinære prisene biter seg fast.

For hver liter drivstoff nordmenn kjøper, må de ut med veiavgift, CO₂-avgift og moms til staten – og sammenlignet med andre land har Norge et høyt avgiftsnivå på drivstoff.

– Det finnes stort handlingsrom til å justere avgiftene midlertidig i en krisesituasjon, sier Storesletten.

Irans revolusjonsgarde sier den har gjennomført et missilangrep mot Israel sammen med Hizbollah, melder iranske medier.

I en uttalelse gjengitt av nyhetsbyråene Fars og Tasnim natt til torsdag heter det at operasjonen besto av et iransk missilangrep koordinert med raketter og droner fra Hizbollah.

Ifølge uttalelsen var mer enn 50 mål i Israel rammet, blant dem militærbaser i Haifa, Tel Aviv og Beersheba.

Revolusjonsgarden sier også at amerikanske baser i Al-Kharj i Saudi-Arabia og Al-Azraq i Jordan ble angrepet.

Det ble sendt ut varsler i Saudi-Arabia, men det er ikke meldt om skader der, ifølge AFPs korrespondenter. Jordanske myndigheter opplyser samtidig at det ikke har vært noe angrep på jordansk territorium.

Iransk olje fortsetter å strømme gjennom Hormuzstredet i nær normalt tempo, samtidig som eksporten fra flere andre land i Persiabukta nærmest har stoppet opp.

Iran har eksportert rundt 13,7 millioner fat råolje siden Israel og USA startet angrep mot landet 28. februar, ifølge analyse fra TankerTrackers.com, som sporer skipstrafikk.

Data fra analysefirmaet Kpler anslår eksporten enda høyere, til rundt 16,5 millioner fat i løpet av de første elleve dagene av mars.

Eksporten kan øke

Iranske gjengjeldelsesangrep mot skip i Hormuzstredet og energiinfrastruktur i Midtøsten har ført til at trafikken av ikke-iranske tankskip gjennom den viktige sjøveien nesten har stanset opp. Flere produsenter i regionen har måttet redusere oljeproduksjonen.

Samtidig ser iransk eksport i stor grad ut til å ha fortsatt som vanlig. Ifølge dataene tilsvarer eksporten mellom 1,1 og 1,5 millioner fat per dag i perioden fra 28. februar til 11. mars. Til sammenligning var gjennomsnittet i fjor rundt 1,69 millioner fat per dag.

Satellittbilder viser dessuten at flere svært store råoljetankere fortsatt laster olje ved Irans viktigste eksportterminal på Kharg-øya, noe som kan bety at eksporten øker i dagene framover.

Overrasket over at USA ikke har grepet inn

Analytikere peker på at USA så langt ikke har forsøkt å stanse iransk oljeeksport til sjøs, slik Washington tidligere gjorde mot Venezuela.

– Jeg er overrasket over at USA ikke startet en lignende kampanje før denne konflikten, eller har gjort det nå, sier David Tannenbaum i konsulentselskapet Blackstone Compliance Services.

Andre peker på at et slikt grep kan få konsekvenser for sikkerheten i Hormuzstredet.

– Hvis USA begynte å beslaglegge tankskip, ville Iran hatt mindre å tape på å stenge stredet helt, for eksempel med miner, sier shippinginvestor James Lightbourn.

Donald Trump mener USA allerede har vunnet i Iran, men at kampene fortsetter til «jobben er fullført».

– Man liker aldri å si for tidlig at man har vunnet. Vi vant, sa den amerikanske presidenten under et slags valgmøte i Hebron i delstaten Kentucky.

– I løpet av den første timen var det over.

Trump sier at USA har slått ut 58 iranske marinefartøy.

Presidenten har vært uklar i spørsmålet om Iran. Han har rost amerikanske styrker for å ha svekket Irans militære betydelig, men samtidig motsatt seg en rask avslutning på konflikten.

– Vi vil ikke dra for tidlig, vil vi, spurte han og la til:

– Vi må fullføre jobben.

Ifølge Trump har USA «praktisk talt ødelagt Iran». Han signaliserte likevel at USA kommer til å fortsette kampene enn så lenge.

– Vi vil ikke komme tilbake annethvert år.

Lederne for G7-landene er enige om å undersøke muligheter for å gi eskorte til skip slik at de kan seile fritt i Gulfen, heter det i en uttalelse fra gruppen.

– Det er opprettet en arbeidsgruppe for å utforske muligheten for å eskortere skip når de rette sikkerhetsforholdene er på plass, og det vil også komme henvendelser til rederier, transportselskaper og forsikringsselskaper, heter det i uttalelsen.

Uttalelsen ble gitt etter at Frankrikes president Emmanuel Macron kalte inn til en samtale med G7-lederne for å diskutere den amerikansk-israelske krigen mot Iran og innvirkningen den har på stigende energipriser.

G7-gruppen består av USA, Canada, Japan, Italia, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Krigen i Midtøsten har i praksis stanset skipstrafikken gjennom Hormuzstredet langs Irans kyst. Omtrent en femdel av verdens olje- og LNG-transport passerer normalt gjennom det smale farvannet. Det har blant annet skutt oljeprisen i været, som nå er på rundt 92 dollar fatet.

Omans sivilforsvar kjemper for å slukke en brann i bensintanker ved havna Salalah. Droner traff oljelager-fasiliteter ved havna.

Det statlige nyhetsbyrået i landet viser til uttalelser fra Omans sivilforsvar, som sier det «kan ta tid» å få slukket brannen.

Tidligere onsdag meldte statlig TV i Oman at droner traff bensintanker ved havna. Ifølge en talsperson for energidepartementet skal det dog ikke være noen forstyrrelser i landets tilgang på oljeprodukter.

Det britiske maritime sikkerhetsfirmaet Ambrey sier oljelager-fasilitetene ble truffet onsdag. Det skal ikke være skader på handelsskip, ifølge selskapet.

Fraktgiganten Maersk sier imidlertid at alle operasjoner ved Salalah-havna er satt på vent inntil videre.

Irans president Masoud Pezeshkian har sagt til Omans sultan i en telefonsamtale at hendelsen vil bli etterforsket, melder iranske medier.

Ifølge en gjengivelse av samtalen mellom de to lederne delt av Omans nyhetsbyrå har Omans sultan uttrykt skuffelse og fordømmelse over angrepene på Oman, uten å spesifikk nevne angrepet på Salalah.

Reuters har også verifisert bilder i sosiale medier som bekrefter at det brenner i området.

Oman meglet mellom Iran og USA i forkant av at den israelsk-amerikanske krigen mot Iran brøt ut.

Israel har gjennomført nok et kraftig angrep mot Beirut. Iran og Hizbollah-gruppen svarer med luftangrep tilbake.

Det er det israelske militære (IDF) selv som varsler et nytt storskala angrep mot forstadsområder i den libanesiske hovedstaden onsdag.

Den Iran-støttede Hizbollah-gruppen har også sendt om lag 100 raketter fra Libanon mot Israel, ifølge IDF, melder Times of Israel. Det er en av de største rakettangrepene etter at krigen eskalerte for halvannen uke siden.

Rakettene har utløst flyalarm i kystbyen Haifa og på tvers av det nordlige Israel og på Golanhøydene, skriver avisen.

Hizbollah har kunngjort en ny militær operasjon kalt «Eaten straw» som svar på Israels angrepsbølge. Navnet er en referanse til et kapittel i Koranen, som brukes symbolsk for å beskrive et knusende nederlag for en fiendtlig styrke.

En rakett avfyrt av Hizbollah i den seneste angrepsbølgen traff et hus i en arabisk by i Nord-Israel, og to personer fikk lettere skader, melder Haaretz.

Avisen skriver at en kvinne på rundt 35 år fikk skader i hodet, og at en mann rundt 50 år fikk skader i armen. Begge ble fraktet til Galilea sykehus i Nahariya.

Kort tid etter rakettangrepet ble israelske jagerfly hørt over Beirut, der Israel gjennomførte minst seks luftangrep. Eksplosjonene sendte sjokkbølger gjennom byen, og innbyggere meldte at smellene fikk vinduer og bygninger til å riste i flere nabolag.

Rundt 100 takplater har falt ned eller løsnet på pasientrom siden åpningen av nye Stavanger universitetssjukehus (SUS). Nå vurderer sykehuset å skifte tak.

– Det har vært tilfeller der personer har fått en takplate på seg, men det er ikke registrert personskader, sier avdelingssjef for driftsservice Jan Hauge ved sykehuset til Stavanger Aftenblad.

Rundt 100 takplater inne på bad på pasientrom har falt ned på det nye sykehuset, som åpnet i november i fjor.

Hauge forklarer at platene er relativt lette, men at det finnes situasjoner der en fallende plate kan utgjøre en risiko. Hver plate er rundt 60 ganger 60 centimeter og veier rundt 1 kilo.

Sykehuset vurderer nå å bytte takene.

– Dette gjelder i så fall alle badene på pasientrommene, altså rundt 540 bad, sier Hauge.

Det er for tidlig å si hva omfanget og kostnaden vil bli, mener han.

Forsvaret har i to dager identifisert russiske militærfly i internasjonalt luftrom. Det skjer mens Nato gjennomfører militærøvelsen Cold Response.

– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, står det i en pressemelding fra Forsvaret.

Forsvaret skriver også at det flyet som fløy utenfor finnmarkskysten brukes av russisk militære til rekognosering og overvåking.

Flyet ble plukket opp av norske sensorer rundt klokken 9.30 onsdag.

– To norske F-35 jagerfly i beredskap lettet fra Evenes flystasjon. De identifiserte og skygget flyet langs norskekysten før det vendte nordover utenfor Vesterålen, står det i meldingen.

Flyet fløy sørover to ganger til og nådde ned til Lofoten før de fløy tilbake til Kolahalvøya rundt klokken 13.30.

Også tirsdag fløy flyet utenfor Finnmark, skriver Forsvaret.

Militærøvelsen er norskledet og begynte tirsdag. Rundt 20.000 til 25.000 deltakere fra totalt 13 Nato-land deltar. Styrkene trener på å operere sammen i vinterklima.