Nyhetsstudio

Ti sjøfolk ble såret og fem er savnet etter et amerikansk angrep mot et lasteskip i Hormuzstredet, sier en amerikansk tjenestemann.

– Under amerikanernes aggressive handlinger i natt i farvannet mellom Hormuzstredet og Oman-bukta ble et lasteskip nær Minab truffet og tok fyr, sier Mohammad Radmehr til det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Mehr.

– Ti skadede sjøfolk er fraktet til sykehus, og søketeam prøver å finne ut hva som har skjedd med fem andre, legger han til.

Angrepet mot lasteskipet er ikke kommentert fra amerikansk hold.

Den kinesiske kvinnen som er siktet for spionasje, ble pågrepet på Andøya. Totalt tre personer er siktet i saken.

– Pågripelsen gikk stille og fredelig for seg, og det er gjennomført ransaking både på én adresse på Andøya og én adresse på Otta som har tilknytning til dette, sier politiadvokat Thomas Blom i PST.

Det ble torsdag kjent at den kinesiske kvinnen var pågrepet for medvirkning til forsøk på grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.

De andre to siktede er ikke pågrepet. Trolig befinner noen av dem seg i Kina, ifølge Blom.

Blom opplyser at PST har beslaglagt en mobil satellittmottaker på 22 tonn fra den kinesiske kvinnen.

– Den har vi tatt i beslag for å hindre at den blir satt opp og i drift. Den tror vi var tiltenkt Andøya, sier han.

Vi mener at her er det en statlig aktør som står bak, under dekke av å være et norskregistrert firma, som igjen er eid av et selskap registrert i Singapore. At dette selskapet har fungert, eller fungerer, som dekke for en egentlig nokså dårlig tilslørt operasjon, sier han.

PST møtte pressen i Oslo tingrett, der kvinnen ble varetektsfengslet i fire uker tidligere fredag.

– Slik jeg har skjønt det, så erkjenner hun ikke straffskyld og begjærer seg løslatt, sier han.

Både Høyre, KrF og Sp støtter Frps forslag om å snarest utløse opsjonen hos produsenten Leonardo på tre nye politihelikoptre.

Dermed går det mot dobling av politiets helikopterkapasitet.

– Vi vil få fortgang i arbeidet for å styrke beredskapen og få på plass flere politihelikoptre. Det er helt i tråd med anbefalingene fra Politidirektoratet, og prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det trengs helikoptre flere steder enn på Østlandet, sier justispolitisk talsperson for Høyre, Mari Holm Lønseth, til Politiforum.

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti uttaler seg også for å innløse opsjonen.

– Det er viktig for KrF å ha en beredskap for akutte situasjoner også utenfor det sentrale østlandsområdet, sier partiets representant Hans Edvard Askjer i justiskomiteen.

Stortinget skal stemme over forslaget 12. mai. Sammen med Fremskrittspartiet har de tre partiene flertall på Stortinget med 87 mandater.

POD har tidligere foreslått tre nye helikopterbaser, i tillegg til den som allerede finnes ved Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud. Basene foreslås plassert i Vest politidistrikt, Trøndelag og Troms, med tre nye politihelikoptre av samme type som i dag.

Forsikringsselskapene betalte ut 549 millioner kroner for skader med motorsykkel i fjor, mer enn noen gang før. Antall skader gikk imidlertid ned.

– Vi ser at skadene som skjer, blir dyrere. Det er hovedårsaken til at erstatningene øker, sier kommunikasjonssjef Nina Lædre Wiig i Finans Norge.

Høyere reparasjonskostnader og at særlig personskader gir store erstatningsbeløp, er blant det som har ført til økningen.

MC-sesongen er nå i gang, og de fleste skadene skjer i løpet av vår- og sommermånedene.

– Mange av de mest alvorlige ulykkene er eneulykker. Det understreker hvor viktig det er å tilpasse farten og kjøre etter forholdene, sier Lædre Wiig.

Hun oppfordrer samtidig bilister til å være ekstra oppmerksomme nå i starten av MC-sesongen.

Et endret risikobilde og andre behov gjør at økte krav til reservestrøm i norske mobilnett må vurderes, mener Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

– Mobilnettet må tåle mer fremover. Dagens krav ble fastsatt for over ti år siden, og både risikobildet og behovene har endret seg, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Vi er mer avhengig av mobilkommunikasjon enn tidligere. Mer ekstremvær og en skjerpet sikkerhetssituasjon gjør også at det er på tide å sjekke kravene på nytt, mener Scheie.

Nkom har fått ansvar fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for å vurdere om dagens krav til reservestrøm oppfyller ekomlovens krav til forsvarlig sikkerhet.

Kravet er at mobilnettene må ha minst to timers reservestrøm i tettsteder med over 20 000 innbyggere. Utenfor disse områdene tilpasses kapasiteten etter behov, men skal i gjennomsnitt være minst fire timer og aldri under to timer.

– Alle som er avhengige av mobilen, må kunne stole på at nettet fungerer også når strømmen går. Samtidig ser vi at strømbrudd fortsatt er en av de vanligste årsakene til utfall i mobilnettene. Det er en sårbarhet vi må ta på største alvor, sier Scheie.

Kartleggingen av behovet for reservestrøm gjennomføres over hele landet. Det skal gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke krav som trengs for å sikre befolkningen. Rapporten legges fram innen mars 2027.

Krangel med EU-kommisjonen om flaskehalsinntekter har ført til at Sverige pauser bygging av strømkabel til Danmark. Norge gir full støtte til «söta bror».

Fredag ble det kjent at Sverige stanser byggingen av den nye kraftkabelen til Danmark.

– Sverige må beskytte svenske interesser, sier energi- og næringsminister Ebba Busch til den svenske nyhetsbyrået TT.

Årsaken er en ny konflikt med EU-kommisjonen om svenske flaskehalsinntekter, det vil si profitten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser, såkalte budsoner.

Da kan netteierne kjøpe kraft billig i ett område og selge dyrt i et annet.

Sverige får mye av sin strøm fra vannkraften i nord, som må krysse strømområdegrenser for å komme til det folkerike sør. Dermed har den svenske staten tjent store penger de siste årene. De inntektene vil de ikke miste.

På krigsstien

Tidligere i år var Sverige på krigsstien mot et EU-forslag om at 25 prosent av flaskehalsinntektene skulle gå til EU-støttede fellesprosjekter innen energi. I mars bøyde EU seg av og sa at Sverige likevel ikke trenger å dele pengene med andre land.

Men nå har det oppstått en ny konflikt om hvordan disse inntektene skal brukes.

– Det finnes forslag som er uakseptable for Sverige, sier Busch.

Sverige vil bruke pengene til å bygge ut produksjonskapasitetene, ikke bare til å bygge ut strømnettet. Men det har blitt antydet at EU-kommisjonen ikke kommer til å gå med på dette.

Svaret fra den svenske regjeringen er å sette utbyggingen av den nye strømkabelen på pause. Kabelen skal erstatte to gamle kabler som er der i dag.

Aasland: – Håpløst dårlig forslag

Energiminister Terje Aasland (Ap) er helt enig med sin svenske kollega.

– Forslaget fra EU-kommisjonen er et håpløst dårlig forslag. Det er uaktuelt å godta at norske strømkunder skal være med å finansiere nettutbygging i andre land. Norge og Sverige har vært tydelig på at dette er et utrolig uheldig forslag, sier Aasland til NTB.

– Vår holdning er at norske flaskehalsinntekter fortsatt skal kunne brukes til å redusere folks nettleie, sier han.

Norge har i dag to kabler til Danmark som snart løper ut på dato. På spørsmål om det foreligger planer om å fornye dem, svarer Aasland:

– Arbeiderpartiets partiprogram for 2025–2029 slår fast at partiet ikke ønsker å fornye de to eldste kablene til Danmark. Det finnes heller ingen konsesjonssøknad om fornyelse av kablene til Danmark, altså er det ingenting å si ja eller nei til.

Vil ha samarbeid med Norge

Sverige mener seg også urettferdig behandlet siden de har vært flinkest i klassen i EU på energipolitikk.

Busch vil i stedet ha et tettere samarbeid med Norge.

– Norge og Sverige trenger et energipartnerskap som styrker vår konkurranseevne og energisikkerhet, men som ikke blir gjenstand for mer kontroll fra Brussel, sier hun.

(NTB)

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,15 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,32 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 12,3 øre lavere enn fredag og 47,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 12,3 øre lavere enn fredag og 47,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 99,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,092 kroner per kWh og snittprisen var 97,8 øre.

Maksprisen lørdag på 1,32 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 22,7 øre lavere enn fredag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,88 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,32 kroner, dekkes 52,1 øre.

Minsteprisen blir på 99,9 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 31,2 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 56,4 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 70,7 øre lavere enn fredag og 8,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 70,7 øre lavere enn fredag og 8,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 55,5 øre per kWh og snittprisen var 35,9 øre.

Maksprisen lørdag på 56,4 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 99,1 øre lavere enn fredag og 20,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 74,4 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 18,02 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,6 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 95,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 36,4 øre lavere enn fredag og 43,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 36,4 øre lavere enn fredag og 43,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 62,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 67,5 øre per kWh og snittprisen var 36,8 øre.

Maksprisen lørdag på 95,5 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 60,09 øre lavere enn fredag og 37,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,41 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 95,5 øre, dekkes 18,5 øre.

Minsteprisen blir på 62,2 øre per kWh mellom klokken 10 og 11 på formiddagen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,19 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,44 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn fredag og 31,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn fredag og 31,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 98,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,092 kroner per kWh og snittprisen var 97,8 øre.

Maksprisen lørdag på 1,44 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 10,8 øre lavere enn fredag og 29,02 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,035 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,8 øre.

Minsteprisen blir på 98,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.