To drept i angrep mot Kyiv
To mennesker er drept og flere såret i et russisk angrep mot Kyiv, ifølge lokale myndigheter. Også i Lviv vest i landet meldes det om angrep.
– To mennesker er drept i hovedstaden. Fem mennesker ble såret. Tre av dem fikk behandling på stedet av helsepersonell. To ble innlagt på sykehus, skriver Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko i et innlegg i meldingstjenesten Telegram natt til fredag.
Oppdateringen kom etter at han tidligere på natten meldte om at et russisk droneangrep hadde ført til eksplosjoner og utløst flere branner i den ukrainske hovedstaden. Droner traff bygninger i to bydeler på hver side av elva Dnipro, og det begynte å brenne i tre bydeler, opplyste han tidligere.
De første meldingene fra Kyiv kom bare minutter etter at Lviv-regionens guvernør Maksym Kozytskyj meldte om russisk angrep mot infrastruktur.
Kozytskyj har varslet flere opplysninger om angrepet senere.
Lviv ligger vest i Ukraina og grenser mot Polen.
USAs ambassade i Kyiv advarte tidligere torsdag om faren for et større luftangrep mot Ukraina.
– Den amerikanske ambassaden i Kyiv har fått informasjon om et potensielt betydelig luftangrep som kan finne sted når som helst i løpet av de neste dagene. Ambassaden anbefaler, som alltid, at amerikanske borgere forbereder seg på å søke tilflukt umiddelbart hvis luftvernsirenene går, står det på ambassadens nettside.
Danmark kjøper Hellfire-raketter fra USA
Pentagon har gitt grønt lys til salg av Hellfire-raketter for nærmere 9,6 milliarder kroner til Danmark.
Ifølge Reuters dreier det seg om raketter av typen AGM-114R Hellfire, som er panserbrytende og kan skytes fra fly og droner mot mål på bakken.
Rakettene er laserstyrte, har en fart på rundt 1600 km/t og en rekkevidde på opptil 11 kilometer.
Hellfire-rakettene produseres i hovedsak av Lockheed Martin i USA, men det er kjent at de utstyres med drivstoffet RDX som produseres av Chemring Nobel på Hurum i Norge.
Tung beskjed for amerikansk OL-håp – fikk skulderen ut av ledd
Chloe Kim (25) har pådratt seg en skade bare en måned før OL i Nord-Italia. Snowboarderen har vunnet to strake olympiske gull i halfpipe.
– Jeg hater å måtte lage denne videoen, innleder Kim i et Instagram-innlegg.
Kim er i Sveits for å forberede seg til OL. På en trening mistet hun balansen inn mot hoppet og gikk med overkroppen rett inn i veggen i halfpipen.
– Jeg falt på en dum måte og har fått skulderen ut av ledd, sier hun videre.
Kim skal i røntgen fredag. Der skal alvorlighetsgraden av skaden undersøkes.
– Jeg har ikke så mye smerter, sier hun.
Kim jakter på å bli den første kvinnen til å vinne tre strake OL-gull i halfpipe. Det første gullet tok hun som 17-åring i Sør-Korea i 2018.
– Jeg prøver å være optimistisk. Jeg føler meg veldig bra med tanke på hvor jeg er i løypa og vil være klar i det sekundet jeg får grønt lys av legene, sier hun.
Reindriftssamene krever 72 millioner mer i årets forhandlinger
Norske Reindriftsamers Landsforbund har overlevert sitt krav til årets reindriftsforhandlinger. Kravet har en økonomisk ramme på 321,85 millioner kroner.
Det er en økning på 71,85 millioner kroner sammenlignet med inneværende avtale, ifølge Landbruks- og matdepartementet.
Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) forhandler hvert år om reindriftsavtalen. Avtalen omfatter økonomiske virkemidler som skal bidra til å nå målene for reindriftspolitikken.
NRLs hovedprioriteringer er areal, kompetanse og kapasitet, inntektsløft og utjevning, klimaendringer og klimatilpasning, og velferdstiltak.
Statens tilbud til reindriftsavtaleforhandlingene legges fram 26. januar. I henhold til Hovedavtalen skal forhandlingene være avsluttet innen 1. mars.
I fjor tilbød staten en ramme på 237 millioner kroner, en økning på 12 millioner kroner, mens NRL ville ha en ramme på 304,8 millioner kroner, en økning på 79,8 millioner.
Partene ble til slutt enige om en ramme på 250 millioner, opp med 25 millioner kroner fra avtalen året før.
Trump sier kun «egen moral» kan stoppe ham
USAs president Donald Trump antyder i et stort intervju med New York Times at å overta Grønland kan bety å velge bort Nato.
I intervjuet vil ikke Trump svare direkte på spørsmål om hva som er viktigst av å overta Grønland eller å bevare Nato, men sier:
– Det kan bli et valg.
Og la til at den transatlantiske forsvarsalliansen praktisk talt er ubrukelig uten USA.
Han trekker også fram at det ikke er nok for ham at USA har rett til å gjenåpne gamle militærbaser på øya i henhold til traktaten med Danmark fra 1951. Han mener det skal være amerikansk eiendom.
– Eierskap er svært viktig, sier Trump.
I det samme intervjuet får han spørsmål om han ser noen begrensninger på sin egen globale makt:
– Ja, det er en ting: Min egen moral. Mitt eget hode. Det er det eneste som kan stoppe meg, sier han.
– Jeg trenger ikke folkeretten, sier han, og legger til at han ikke ønsker å skade noen.
Han sier videre at han er nødt til å følge folkeretten, men mener det er opp til ham selv å vurdere i hvilken grad begrensningene gjelder for USA.
– Det avhenger av definisjonen din på folkerett, sier han.
Norske jagerfly rykket ut til 53 russiske fly i fjor – har ikke endret seg
I fjor rykket norske F-35 jagerfly ut 41 ganger i fjor etter meldinger om ukjente fly som nærmet seg norsk luftrom. De identifiserte 53 russiske fly.
– Antall utrykninger og identifiserte fly har ikke endret seg merkbart de siste årene, opplyser Luftforsvaret på Facebook.
To norske F-35-fly står i beredskap på Evenes flystasjon året rundt, og de rykker ut dersom et ukjent luftfartøy nærmer seg Norge. – Fra alarmen går, skal det ta maksimalt 15 minutter før kampflyene er i lufta, opplyser Luftforsvaret.
De har hatt dette oppdraget på vegne av Nato siden 1961. Oppdragene foregår i internasjonalt luftrom og i henhold til internasjonale regler. Så langt i år har flyene hatt ett oppdrag.
– Tirsdag 6. januar ble et russisk Bear F identifisert nord for Norge, skriver Luftforsvaret.
Rødt farevarsel om snøvær og vind i Europa – «Goretti» treffer England nå
Flere europeiske land er rammet av kraftig uvær torsdag, og flere steder forbereder man seg på en utfordrende helg.
Cornwall og Scillyøyene sørvest i England er torsdag rammet av et kraftig uvær med vindkast på opptil 44 meter per sekund. Den britiske værtjenesten Met Office har utstedt et sjeldent rødt farevarsel om regionen.
Folk må regne med at uværet vil føre til skade på bygninger og boliger, svært store bølger, strømbrudd og innstillinger i kollektivtrafikken. Befolkningen vil motta nødvarsler på mobilene sine når toppen av uværet nærmer seg, ifølge Sky News.
Uværet har fått navnet «Goretti».
Idet uværet nærmet seg torsdag ettermiddag, ble nærmere 100 skoler i Cornwall stengt, og togavganger innstilt fra klokka 18 og fram til fredag morgen.
Nedbøren vil komme som regn i de sørligste områdene, mens det er ventet opptil 30 centimeter snø i høyere områder av Wales og Peak District. Også tidligere denne uken fikk deler av Storbritannia en forsmak på snøværet.
Stenger skoler
Også i Tyskland er det varslet kraftige snøstormer som vil ramme landet i løpet av natten, særlig i øst- og sentrale deler av Tyskland samt mellom de nordlige byene Bremen og Hamburg, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.
En meteorolog fra det tyske værbyrået DWD beskrev torsdag det ventede uværet som «ekstremt», og i enkelte deler av Tyskland ventes det opptil 20 centimeter snø fredag.
Det tyske regjeringspartiet CDU har avlyst et partimøte i Mainz utenfor Frankfurt i helgen som følge det kommende snøværet, skriver DPA.
Rammer fly og tog
De første værrelaterte forsinkelsene ble rapportert på Frankfurt lufthavn onsdag kveld, og begrensninger fortsatte å hemme driften ved Tysklands største flyknutepunkt torsdag.
Det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn har også bedt passasjerer forberede seg på forsinkelser og innstillinger på langdistanseruter, mens myndighetene har bedt innbyggerne om å unngå bilreiser hvis mulig.
Skoler i Hamburg og Bremen, samt i deler av delstaten Niedersachsen, vil holde stengt fredag, opplyste myndighetene ifølge DPA.
I Nederland lettet det dårlige været torsdag, etter at Amsterdam lufthavn Schiphol måtte innstille hundrevis av flyavganger hver av de tre første dagene i uka. Lufthavnen ble rammet av et kortvarig strømbrudd torsdag morgen, og på ettermiddagen var det fortsatt lange køer på flyplassen.
Iskaldt på Balkan
På den andre siden av Europa, i de sørøstlige landene på Balkan, fortsatte det dårlige været å skape omfattende forstyrrelser.
I Serbia, som feiret ortodoks jul 6. januar, har kraftig snøfall ført til trafikkproblemer, mens temperaturene i Slovenia har falt til minus 25 grader.
Bosnia, Kosovo og Montenegro ble rammet av flom etter at kraftig nedbør og snø førte til at lokale elver gikk over sine bredder, noe som har ført til at dusinvis av mennesker har måttet evakuere hjemmene sine.
Venter opp mot 60 centimeter snø
Vårt naboland Sverige har vært rammet av kraftig snøvær i dagevis. Nå varsles det om enda en halvmeter snø i deler av Nord-Sverige, der skoler allerede er stengt og kollektivtrafikken står.
Togforbindelsen mellom Norge og Sverige på Ofotbanen og Malmbanan er fortsatt innstilt mellom Narvik og Luleå, og mellom Narvik og Stockholm på grunn av værforholdene. Uværet går også hardt utover togtrafikken langs østkysten av Sverige.
I Västernorrland er det utstedt rødt farevarsel om kystområdene fra torsdag ettermiddag til fredag morgen. I enkelte områder er det ventet opptil 60 centimeter snø, kombinert med kraftige vindkast.
Danmark dekket av snø
Også i Danmark har vinteren kommet for alvor. Ifølge dansk TV 2 er 99 prosent av landet dekket av snø. Den gjennomsnittlige snødybden på rundt 12 centimeter er den største landsdekkende snødybden på 13 år.
Vinden tiltar imidlertid, og særlig fredag og natten til lørdag er østavinden svært sterk, og det er sendt ut varsel om vindkast fra sterk kuling til stormstyrke langs østvendte kyster i Syddanmark, og kraftig forhøyet vannstand.
Russisk oligark saksøker Norge – krever å få fiske i norske områder
Det russiske rederiet Norebo saksøker den norske staten etter å ha blitt ilagt sanksjoner som utestenger dem fra å fiske i den norske økonomiske sonen.
Det skriver Fiskeribladet.
De to russiske rederiene Norebo og Murman Seafood ble i fjor sommer utestengt fra å fiske i Norsk økonomisk sone (NØS), da Norge innførte sanksjoner i tråd med EU.
De to russiske selskapene har om lag 40 prosent av den russiske torskekvoten, ifølge Fiskeribladet.
Norebo er eid av den russiske oligarken Vitaly Orlov. Selskapet har nå gått til Oslo tingrett og krever en midlertidig forføyning som gir dem tilgang til å fiske i områdene mens saken behandles videre i rettsvesenet. Saken skal opp til behandling 26. januar.
– Vi mener Norge ikke har hjemmel i forhold til fiskeriavtalen til å stenge selskapene ute, sier Halvard Østgård, advokat for det russiske rederiet Norebo, til Fiskeribladet.
Russerne og Østgård mener Norge bryter både norsk lov og fiskeriavtalen når de nekter fartøyene lisens. Dette har norske myndigheter avvist.
Det er regjeringsadvokaten, ved Kaija Marie Folkestad Bjelland, som representerer den norske siden.
Norge og Russland ble rett før jul enige om torskekvotene for 2026. De ble fastsatt til 285.000 tonn, noe som er det laveste siden 1991.
Av det kan norske og russiske fiskere ta 139.827 tonn hver. Men de to rederiene som er sanksjonert, er altså helt utestengt fra de norske områdene.
USA trekker seg fra fond som støtter klimatiltak i fattige land
Det amerikanske finansdepartementet opplyser at USA trekker seg fra Det grønne klimafondet, opprettet av FN for å støtte klimatiltak i utviklingsland.
Beslutningen trer i kraft umiddelbart, opplyser departementet, som siteres av nyhetsbyrået Reuters.
Det grønne klimafondet ble opprettet i 2010, og i 2023 varslet USAs daværende visepresident Kamala Harris at USA ville bidra med 3 milliarder dollar til fondet.
Støtte til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land har vært et viktig tema i de internasjonale klimaforhandlingene i flere tiår. Opprettelsen av Det grønne klimafondet var en del av enigheten på FNs klimakonferanse i Mexico i 2010.
Onsdag opplyste Det hvite hus at USA også vil trekke seg fra FNs klimapanel og fra FNs klimakonvensjon, som danner grunnlaget for klimaforhandlingene og Parisavtalen.
Kilder til Reuters: Oljetanker rammet av droneangrep i Svartehavet
En oljetanker på vei mot Russland skal ha blitt rammet av et droneangrep og måtte få assistanse fra tyrkisk kystvakt.
Reuters siterer Lloyd's List Intelligence og en annen kilde innen maritim sikkerhet.
Ifølge førstnevnte kilde ble skipet Elbus, som er registrert i Palau, rammet av «et angrep fra droner og ubemannede maritime fartøyer» mot motorrommet. Ingen skal ha blitt skadet, og det er heller ikke rapportert om forurensing. Skipet har siden begynt å seile vestover, bort fra Russland.
Øystaten Palau er kjent som et såkalt bekvemmelighetsflagg innen skipsfart.