Nyhetsstudio

Flere lurer på om det nye hantaviruset kan føre til en ny pandemi. Muligheten for smitte er derimot ikke stor, mener UiO-overlege Espen Rostrup Nakstad.

– I utgangspunktet ikke, for selv dette hantaviruset er ikke et spesielt smittsomt virus. Det krever tett kontakt med syke personer, sier overlege Espen Rostrup Nakstad ved Oslo universitetssykehus (UiO) til TV 2.

Torsdag ble fem av de totalt 149 passasjerene på cruiseskipet MV Hondius bekreftet smittet av havtaviruset, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Tre av passasjerene har dødd av viruset.

Hantavirus er en luftveissykdom som spres vanligvis ved innånding av forurenset gnageravføring. Det finnes flere varianter av hantaviruset, blant dem Andes-varianten, som kan smitte mellom mennesker. Ingen vaksine eller kjent behandlingsform finnes.

To av de smittede er smittet av Andes-varianten.

– Denne varianten smitter gjennom dråper, og da må du nærmest nyse noen rett i ansiktet eller kysse en som er syk for å bli smittet. Det krever tett kontakt med syke personer, sier han.

WHO advarte natt til fredag om at det er mulig at flere blir smittet registrert smittet, da det tar seks uker fra man blir smittet til de første symptomene kommer.

Det finnes rutiner for både flytrafikk og båttrafikk for å følge opp passasjerer i etterkant, kartlegge symptomer og eventuelt teste dem, sier Nakstad.

Ukraina har ifølge landets president registrert over 140 russiske angrep mot landet siden midnatt, da Russlands ensidige våpenhvile trådte i kraft.

– I løpet av natten har den russiske hæren fortsatt angrepene mot ukrainske stillinger. Per klokken 7 har over 140 angrep mot frontlinjestillinger blitt registrert, skriver president Volodymyr Zelenskyj i e t innlegg på X fredag morgen.

Russland anklager på sin side Ukraina for å bryte den ensidige våpenhvilen de sier de har innført.

Det er også fredag meldt om omfattende ukrainske droneangrep i Russland. Russiske myndigheter sier at de har skutt ned 264 ukrainske droner i løpet av de første sju timene med ensidig våpenhvile natt til fredag.

Dronene ble skutt ned i mer enn ti regioner, blant dem Moskva, ifølge uttalelsen.

Stans i flytrafikken

Det russiske transportdepartementet melder at 13 flyplasser i Sør-Russland stanset trafikken fredag på grunn av droneangrep.

– Driften ved det regionale senteret i Rostov-ved-Don, som styrer flytrafikken i Sør-Russland, er midlertidig stanset etter at en ukrainsk drone traff administrasjonsbygningen til avdelingen «Sør-Russland luftnavigasjon», sa departementet.

Det var ingen skadede, la det til.

Militærparade

Russland kunngjorde tidligere denne uken en tre dagers ensidig våpenhvile som skulle tre i kraft ved midnatt natt til fredag, og som skal vare til mandag. Det skjer i forbindelse med den russiske markeringen av 81-årsdagen for seieren over Nazi-Tyskland i 1945.

Russland feirer denne dagen 9. mai, mens Vest-Europa markerer dagen den 8. mai. Blant markeringene i Russland er en militærparade. Men i motsetning til tidligere år skal årets parade være nedtonet.

Ukraina innførte på sin side en våpenhvile fra 6. mai, og omtalte Russlands grep som et propagandatiltak for å beskytte paraden – en patriotisk begivenhet Russlands leder Vladimir Putin legger stor vekt på.

– De vil ha tillatelse fra Ukraina til å holde paraden sin, slik at de trygt kan gå ut på plassen i én time én gang i året, for så å fortsette å drepe, sa Zelenskyj.

Advarer

Russland har oppfordret innbyggerne til å forlate Ukrainas hovedstad Kyiv og antydet muligheten for et storstilt gjengjeldelsesangrep om kort tid.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer på sin side de som vil besøke seiersdagsmarkeringen i Moskva.

– Vi har også fått meldinger fra noen stater som står Russland nær, som sier deres representanter planlegger å være i Moskva, sa Zelenskyj i en av sine videotaler.

– Det er et merkelig ønske i disse dager. Vi anbefaler det ikke, føyde han til.

En nederlandsk kabinansatt som ble innlagt på sykehus med mulig hantavirusinfeksjon, har testet negativt for viruset, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den kabinansatte kvinnen hadde vært i kontakt med en kvinne som var smittet av hantaviruset. Sistnevnte hadde vært om bord på cruiseskipet Hondius og deretter fløyet fra St. Helena til Johannesburg, der hun døde.

Strømproduksjonen i Norge endte i fjor på 161,8 terawattimer (TWh). Det er ny rekord og en økning på 3 prosent fra forrige rekordår – 2024.

Den rekordstore strømproduksjonen skyldtes i hovedsak mye vann i magasinene, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra statistikken elektrisitet.

– Den rekordhøye produksjonen må ses i lys av mye vann i magasinene ved inngangen til året, og det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2024 til 2025, sier seniorrådgiver Magne Holstad.

I tillegg har også investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidratt til høyere kraftproduksjon over tid.

Selv om det var rekordhøy strømproduksjon for landet som helhet, var det betydelige regionale forskjeller. I Midt- og Nord-Norge økte produksjonen med hele 20 prosent fra 2024 til 2025. Mens i resten av landet gikk derimot produksjonen ned med 2,6 prosent.

(©NTB)

Akers verdijusterte egenkapital, som selskapet mener er det beste målet på verdiene i konsernet, steg til 110 milliarder kroner i første kvartal.

Dette var en økning på 43 milliarder kroner fra forrige kvartal, og dermed et rekordkvartal. Samtidig har aksjekursen steget med 39 prosent i årets tre første måneder, ifølge en børsmelding fredag morgen.

– Det som begeistrer meg mest, er ikke tallene i seg selv, men hva de representerer: en portefølje reposisjonert i skjæringspunktet mellom energi og kunstig intelligens, to segmenter med udiskutable vekstutsikter, utviklet sammen med kunder og partnere som former fremtiden globalt. Jeg kan knapt tenke meg et bedre utgangspunkt for å skape langsiktig verdi for Akers aksjonærer, sier Øystein Eriksen, i børsmeldingen.

Akers verdijusterte egenkapital (Nav) var 1478 kroner per aksje ved kvartalsslutt. Børsnoterte investeringer utgjorde 1039 kroner per aksje, unoterte investeringer 605 kroner, og kontanter og øvrige eiendeler 38 kroner per aksje. Aksjekursen ved kvartalsslutt var 1070 kroner, noe som tilsvarer en rabatt på 28 prosent mot Nav.

(©NTB)

Neste år kan overgå 2024 og bli det varmeste året som er registrert, ifølge beregninger fra EUs klimaovervåkingstjeneste.

Det naturlige værfenomenet El Niño ventes å utvikle seg de neste månedene og kan ha potensial i seg til å drive opp den globale temperaturen til rekordnivå neste år, ifølge den europeiske meteorologiske organisasjonen ECMWF.

– Vi regner med å kunne oppleve at 2027 overgår 2024 og blir det varmeste året som registreres, sier Samantha Burgess ved ECMWF til det franske nyhetsbyrået AFP.

Værfenomenet El Niño som oppstår naturlig med to til sju års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. Selv om fenomenet oppstår der, påvirker det været mange steder i verden, spesielt i tropene og subtropene, ved at det blant annet ofte blir mer nedbør i Sør-Amerika og mer tørke i Sørøst-Asia, Australia og deler av Afrika.

El Niño pleier også å midlertidig øke den gjennomsnittlige temperaturen på jorden.

Malaysias forsvarsdepartement ber Norge om en forklaring etter at leveransen av norske NSM-missiler fra Kongsberg Gruppen er stanset, ifølge Reuters.

De norske våpnene skulle etter planen brukes av Malaysias marine.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har et malaysisk nyhetsnettsted meldt at Norge har stanset leveranser til Malaysia bare dager før leveransen var planlagt.

Det norske utenriksdepartementet bekrefter at enkelte eksportlisenser er trukket tilbake, men kan ikke kommentere enkeltsaker på grunn av taushetsplikt.

– Norske myndigheter har trukket tilbake enkelte lisenser knyttet til eksport av konkret forsvarsteknologi til Malaysia. Endringen kommer etter en innstramming av kontrollen med enkelte teknologier, opplyser departementet i en uttalelse til NTB.

– Norge setter stor pris på forholdet til Malaysia og ser fram til fortsatt samarbeid og konstruktiv dialog med malaysiske myndigheter, står det videre.

Malaysias forsvarsminister sa torsdag at regjeringen ville søke ytterligere avklaring med Norge og drøfte tiltak for å ivareta landets interesser.

– Departementet tar til etterretning endringen i den norske regjeringens holdning til godkjenning av forsvarseksport, som har påvirket gjennomføringen av nevnte kontrakt, sa forsvarsminister Mohamed Khaled Nordin.

Han bekreftet i forrige uke at de hadde en kontrakt med Kongsberg Defence & Aerospace AS om levering av Naval Strike Missile (NSM).

Våpensystemet skulle tas i bruk på Malaysias nye marinefartøyer, såkalte LCS. LCS-prosjektet ble innledet i 2011 og har vært preget av problemer med ledelse og stigende kostnader. Meningen var å bygge seks skip, men etter en gjennomgang og relansering i 2023 ble antallet kuttet til fem.

Kongsberg Gruppen sier til Reuters at godkjenning av eksport håndteres av norske myndigheter og at selskapet retter seg etter alle reguleringer.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,28 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,55 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 16,04 øre lavere enn torsdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 16,04 øre lavere enn torsdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,12 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,32 kroner per kWh og snittprisen var 1,027 kroner.

Maksprisen fredag på 1,55 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 72,5 øre lavere enn torsdag og 16,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,17 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,55 kroner, dekkes 72,6 øre.

Minsteprisen blir på 1,12 kroner per kWh mellom klokken 15 og 16.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,02 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,55 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 42,2 øre lavere enn torsdag og 64,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 42,2 øre lavere enn torsdag og 64,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 52,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 57,3 øre per kWh og snittprisen var 49,8 øre.

Maksprisen fredag på 1,55 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 72,5 øre lavere enn torsdag og 38,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,73 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,55 kroner, dekkes 72,6 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 52,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,55 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 31,2 øre lavere enn torsdag og 67,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 31,2 øre lavere enn torsdag og 67,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 78,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,25 kroner per kWh og snittprisen var 78,4 øre.

Maksprisen fredag på 1,55 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 72,5 øre lavere enn torsdag og 27,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,17 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,55 kroner, dekkes 72,6 øre.

Minsteprisen blir på 78,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.