Nyhetsstudio

Statsministrene fra samtlige nordiske land skal møte Indias statsminister Narendra Modi når han kommer på et to dager langt besøk til Norge.

Når Modi ankommer Norge mandag, skal han først ha samtaler med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og i audiens hos kong Harald.

Dagen etter blir det toppmøte i Oslo rådhus for Modi og regjeringssjefene fra alle de nordiske landene.

– India er en aktør som Norge ønsker å samarbeide og samhandle tettere med, sier Støre til NTB.

Han kaller India en veldig viktig internasjonal aktør med kraftig økonomisk vekst og en sterk stemme i det globale sør.

Fra bistand til KI

Forrige gang en indisk statsminister besøkte Norge, var da Indira Gandhi var her i 1983.

Siden den gang har India vært gjennom tiår med rask økonomisk vekst – og befolkningsvekst. Med over 1,4 milliarder innbyggere er India i dag verdens mest folkerike land.

Mens Norge på 1950-tallet lanserte sitt aller første bistandsprosjekt i India, håper Støre-regjeringen på tettere samarbeid mellom norske og indiske tek-selskaper.

– India er nå en partner, ikke et bistandsland, fastslår Støre.

Kunstig intelligens (KI) er et av flere aktuelle satsingsområder, ifølge statsministeren. Mandag deltar han og Modi på en norsk-indisk næringslivs- og forskningskonferanse.

Ny handelsavtale

Handelen mellom Norge og India har allerede økt mye, og regjeringen venter at utviklingen fortsetter. Ikke minst som følge av den nye handelsavtalen mellom India og Norge og de andre Efta-landene, som trådte i kraft i fjor.

– Den åpner for at vi nå får markedsadgang med null toll, sier Støre.

Han framhever også Indias rolle i internasjonal politikk i en urolig tid. Sammen med blant andre Brasil og Sør-Afrika bidrar India ifølge Støre til å sette den globale dagsordenen for utvikling og handel.

– Det er interessant at disse landene er viktige partnere for en regelstyrt verden, sier statsministeren.

Demokrati-kritikk

Mens Støre roser Indias internasjonale rolle, er statsminister Modi ofte blitt kritisert for å svekke det indiske demokratiet.

Modi tilhører det hindunasjonalistiske og sterkt høyreorienterte partiet BJP, og han har sittet tolv år som statsminister. I denne perioden er ytrings- og pressefrihet redusert, ifølge det svenske forskningsinstituttet V-Dem.

Mens Støre forsikrer at Norge diskuterer ytringsfrihet og menneskerettigheter med India, mener han at demokrati kan organiseres på ulike måter i ulike deler av verden.

– Jeg har ikke tenkt å bruke en demokratisk pekefinger når vi møter Indias statsminister, fastslår han.

Kjøper russisk olje

De siste årene er India også blitt kritisert for å kjøpe store mengder billig olje fra Russland, samtidig som krigen har rast i Ukraina.

USAs president Donald Trump har forsøkt å presse India til å stanse importen av russisk olje – men Iran-krigen har gjort det vanskeligere.

Ifølge Støre er historiske faktorer med på å forklare energisamarbeidet mellom Russland og India.

– Det er ikke blitt lettere for India når Hormuzstredet er stengt, og vi må ha forståelse for at det har skapt en vanskelig energisituasjon, sier han.

Før Modi kommer til Norge, skal han besøke De forente arabiske emirater, Nederland og Sverige. Ifølge Indias regjering blir handel, teknologi, fornybar energi og Arktis viktige temaer for Modi under norgesbesøket.

163 norske bedriftseiere har flyttet til Sveits siden 2020, viser en kartlegging fra NRK.

Til sammen betalte de 343 millioner kroner i formuesskatt før de flyttet. Det tilsvarte 2 prosent av all formuesskatt den norske staten fikk inn i 2019.

NRKs kartlegging viser at mange av de utflyttede eierne fortsatt har norske selskaper. Bare seks av bedriftseierne har solgt seg helt ut av Norge.

Selskapene de eier har økt i verdi etter flyttingen. Ifølge NRK er egenkapitalen i bedriftene doblet fra 2019 til 2024.

Kartleggingen viser videre at utflytterne fortsatt tar ut store utbytter fra norske selskaper. De som flyttet før 2024, tok ut 2,3 milliarder kroner i utbytte i 2019 og 6,5 milliarder kroner i 2024.

Siden selskapene fortsatt er norske, må eierne betale skatt til Norge på utbyttet.

Trump-administrasjonen har besluttet å ikke forlenge sanksjonsunntaket for russisk olje fraktet sjøveien. Unntaket har blant annet gjort det mulig for India å kjøpe russisk olje som allerede var lagret på tankskip.

Sanksjonsunntaket ble tidligere forlenget med én måned for å dempe oljemangel og høye priser etter at Iran stengte Hormuzstredet.

De demokratiske senatorene Jeanne Shaheen og Elizabeth Warren ba fredag Trump-administrasjonen om ikke å fornye unntaket. De mener ordningen gir Russland inntekter som bidrar til å finansiere krigen i Ukraina, uten at det er tegn til at den har senket drivstoffprisene for amerikanske forbrukere.

Bensinprisene i USA ligger nå på rundt 4,50 dollar per gallon, det høyeste nivået siden 2022. Både amerikanske og internasjonale oljepriser har ligget rundt eller over 100 dollar fatet siden krigen startet 28. februar.

På vei hjem fra Beijing fredag sa president Donald Trump at han og Kinas president Xi Jinping hadde drøftet en mulig opphevelse av sanksjoner mot kinesiske selskaper som kjøper iransk olje. Han sier en beslutning kommer snart.

India er den største kjøperen av russisk olje fraktet sjøveien.

Iran gjenåpner aksjemarkedene tirsdag etter at handelen ble stanset under konflikten med USA og Israel, melder det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA.

– Stansen i børsaktivitetene fra krigens start hadde som mål å beskytte aksjonærenes verdier, hindre panikkdrevet handel og legge til rette for mer gjennomsiktige prisforhold, sier Hamid Yari i Irans børs- og verdipapirtilsyn.

– Når børsen nå åpner igjen, vil vi se full gjenopptakelse av alle deler av kapitalmarkedet, sier han.

Flere europeiske land forhandler nå med Iran om tillatelse til å sende skip gjennom Hormuzstredet, melder statlig iransk TV.

Iran har i stor grad blokkert skipstrafikken gjennom det strategisk viktige stredet siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot landet 28. februar.

Flere asiatiske land, først og fremst Kina, Japan og Pakistan, har den siste uka fått iranernes tillatelse til å sende skip gjennom stredet, der rundt 20 prosent av verdens olje- og gassforsendelser passerte før krigsutbruddet.

– Vi mottok i dag informasjon som tyder på at også europeere har startet forhandlinger med Revolusjonsgarden for å få tillatelse til å passere, meldte iransk TV lørdag.

Rederiforbundet: Uavklart situasjon

Det ble ikke opplyst hvilke europeiske land det eventuelt er snakk om, eller om Norge er blant dem.

Rederiforbundet kan ikke kommentere hvorvidt Norge deltar i denne type forhandlinger.

– Vi følger situasjonen i Hormuzstredet tett, og har merket oss signalene fra Iran om at de skal ha fått på plass en mekanisme for utseiling at Hormuz, sier Tor Arne Berntsen, rådgiver for sikkerhet og beredskap i Rederiforbundet, i en epost til NTB.

Han legger til at de er i tett dialog med rederiene som har skip i området.

– Vår vurdering er at situasjonen fortsatt er uavklart, og at det foreløpig ikke foreligger gode nok strukturer for å ivareta sjøfolkenes sikkerhet ved en eventuell utseiling.

Besøkte Teheran

Statssekretær Andreas Kravik var tidligere i uka i Teheran, der han hadde samtaler med flere ledere, blant dem utenriksminister Abbas Araghchi.

Den iranske blokaden av Hormuzstredet var ett av hovedtemaene under samtalen, opplyste Kravik til NTB etter besøket.

Både Iran og Oman har fremmet krav om betaling fra skip som vil passere gjennom stredet.

– Det er ikke helt utenkelig at dette kan gjøres på en måte som er i tråd med havretten, men det er veldig strenge grenser. Dette skal vi nå ha en oppfølgingsprosess på ekspertnivå med dem om, sa Kravik onsdag.

Blir ikke gratis

Lederen av sikkerhetskomiteen i den iranske nasjonalforsamlingen, Ebrahim Azizi, sa lørdag at Iran nå har utarbeidet «en profesjonell mekanisme for å styre trafikken» gjennom stredet, og la til at den vil bli offentliggjort om kort tid.

– Bare kommersielle fartøy og parter som samarbeider med Iran, vil få dra nytte av det, sa Azizi, som understreket at det ikke vil bli kostnadsfritt for skip å passere.

Hormuzstredet vil også forbli stengt for skip fra land som deltar i den amerikanske marinens operasjon for å eskortere skip gjennom stredet, la Azizi til.

Svenske myndigheter pågrep og varetektsfengslet kapteinen av et russisk skyggeflåteskip i mars. Nå er enda en person arrestert i saken.

Den svenske kystvakten gikk om bord tankskipet Sea Owl I utenfor Trelleborg 12. mars etter mistanke om at skipet seilte under falskt flagg. Kapteinen av skipet ble pågrepet, og dagen etter ble han varetektsfengslet. Han ble senere løslatt.

En ny kaptein overtok ansvaret for fartøyet, og skipsdokumenter for ny flaggstat ble sendt til den svenske Transportstyrelsen. Også disse mistenkes å være falske, og nå er den nye kapteinen pågrepet av svensk politi.

– En ny etterforskning pågår der kystvakten, under ledelsen av påtalemyndigheten, har gjennomført etterforskningsskritt om bord på fartøyet, uttaler den svenske kystvakten i en pressemelding.

Tankskipet seilte under komorisk flagg i mars og er på EUs sanksjonsliste. De siste årene har det fraktet olje mellom Russland og Brasil, ifølge den svenske kystvakten. Skipet har ligget ankret utenfor Trelleborg siden 12. mars.

Skyggeflåten er skip som seiler under andre lands flagg, men som gjennom kompliserte eierstrukturer i praksis er koblet til Russland og brukes til å omgå sanksjoner. Mange av dem er i dårlig stand og uten forsikring.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,34 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,51 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre høyere enn lørdag og 90,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre høyere enn lørdag og 90,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,17 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 90,5 øre per kWh og snittprisen var 51,1 øre.

Maksprisen søndag på 1,51 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 10,4 øre høyere enn lørdag og 95,03 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,11 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,51 kroner, dekkes 68,9 øre.

Minsteprisen blir på 1,17 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 21,4 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 25,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,7 øre lavere enn lørdag og 16,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 2,7 øre lavere enn lørdag og 16,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 25,8 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,9 øre per kWh og snittprisen var 0,5 øre.

Maksprisen søndag på 25,8 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,8 øre lavere enn lørdag og 10,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 14,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,25 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn lørdag og 88,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn lørdag og 88,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 56,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,9 øre per kWh og snittprisen var 0,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,25 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 0,7 øre lavere enn lørdag og 1,11 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,79 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,25 kroner, dekkes 45,6 øre.

Minsteprisen blir på 56,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,56 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn lørdag og 43,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn lørdag og 43,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 71,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 98,3 øre per kWh og snittprisen var 52,1 øre.

Maksprisen søndag på 1,56 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 12,1 øre høyere enn lørdag og 63,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,17 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,56 kroner, dekkes 73,1 øre.

Minsteprisen blir på 71,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.