Nyhetsstudio

Colombianske myndigheter opplyser at et passasjerfly med 15 personer om bord har styrtet. Alle meldes å ha omkommet.

Flyet forsvant onsdag nær Colombias grense mot Venezuela, opplyser det statlige flyselskapet Satena og luftfartsmyndighetene.

Flyet, som hadde 13 passasjerer og to besetningsmedlemmer om bord, tok av fra grensebyen Cúcuta og mistet kontakten med kontrolltårnet kort tid før det skulle lande.

Blant de omkomne er to politikere. En av dem sitter i Colombias nasjonalforsamling, og den andre er kandidat til det kommende valget.

Flyet som styrtet var et Beechcraft 1900 tomotors propellfly.

Det gikk ikke knirkefritt da Aurskog-Høland kommune forsøkte å bruke KI til å rydde opp i rot med vann- og avløpsbetalinger. Kommunalsjefen angrer på forsøket.

– Det er viktig å se seg selv i speilet, se hva vi har gjort feil og hva vi burde gjort annerledes, sa Marianne Grimstad Hansen da hun orienterte kommunens formannskap om saken onsdag, ifølge Indre Akershus Blad.

Hun er kommunalsjef for kultur og samfunnsutvikling i kommunen.

Kommunen avdekket for et år siden en feil i faktureringen av vann- og avløpsgebyrer som rammet 1.000 innbyggere. Feilen viste seg å ha pågått en stund, og siden kommunen kun har mulighet til å kreve tilbakebetaling tre år tilbake i tid, ønsket de å bli ferdig med saken i 2025.

– Vi brukte kunstig intelligens for å spare tid, og tenkte det var godt nok, men vi burde tatt oss en dag eller to ekstra og gått gjennom lista, sa Grimstad Hansen.

Forsøket gikk ikke så bra. Hastverket og bruk av KI førte til at blant annet barn fikk brev om å betale. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– To jobbet gjennom romjula for å ta unna henvendelser. Det var viktig at noen tok telefonen da. Etter nyttår satte vi på flere, og fem ansatte turnerte med å ta imot henvendelser, fortalte kommunalsjefen.

Hun understreket at de ikke vil glatte over det som har skjedd.

– Vi kunne hentet ut adresselista fra leverandøren av det nye systemet. Vi burde hatt flere øyne på brevet som ble sendt ut og kvalitetssikret det. Innbyggertorget og andre burde vært informert tidligere, oppsummerte Grimstad Hansen i møtet.

Foreldreinitiativet «Smarttelefonfri barndom» tildeles Barnehelseprisen for 2026. – En viktig anerkjennelse, sier foreldrene.

Barnehelseprisen deles ut av Norsk barnelegeforening i samarbeid med Barneombudet.

– Prisvinneren har gjennom bredt foreldreengasjement løftet en av vår tids mest omdiskuterte og betydningsfulle barnehelseutfordringer: barns møte med smarttelefoner, sosiale medier og en grenseløs digital virkelighet, sier leder Thomas Möller i Norsk barnelegeforening i en pressemelding.

For foreldrene bak initiativet er tildelingen en viktig anerkjennelse.

– At Norsk barnelegeforening velger å gi Barnehelseprisen til vårt arbeid med å beskytte barn mot smarttelefon, er en bekreftelse på at foreldrenes bekymringer er solid forankret i medisinsk og helsefaglig kunnskap, sier Cathrine Tangen Adams på vegne av Smarttelefonfri barndom.

Et Iberia-fly med mange Bodø/Glimt-supportere ble nesten tre timer forsinket og kommer til å lande i Madrid etter kampstart, melder Nettavisen.

Flyet lettet rett før klokka 18, og med beregnet flytid på tre og en halv time betyr det landing omtrent midtveis i første omgang.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum er blant passasjerene og rapporterte om stresset stemning på Gardermoen.

– Historiens tregeste boarding. Sjekk av hver passasjer. Ennå ikke av bakken, meldte han først til egen avis. Eneste lyspunkt var at det er kort avstand fra flyplassen til stadion i Madrid.

Litt før halv seks meldte han at flyet forlot gaten for avising.

– Det ser litt mørkt ut for Bodø-fansen, rapporterte Stavrum.

En halvtimes tid senere kunne han fortelle at det var klart for avgang, men da var det altså umulig å rekke kampstart.

– Glimt-fans har betalt dyrt for billetter, fly og hotell, og så får de bare se 2. omgang.

Vladimir Putin håper Russland får beholde sine militærbaser i Syria. Onsdag fikk han besøk av landets fungerende president Ahmed al-Sharaa.

Russland var president Bashar al-Assads fremste allierte under den 14 år lange krigen i Syria.

I desember 2024 ble regimet styrtet av islamistiske opprørere med Ahmed al-Sharaa i spissen. Han er siden valgt til midlertidig president og invitert inn i varmen av USA og andre vestlige land.

Assad-regimets fall var et stort slag mot Russlands innflytelse i Midtøsten. Landet har helt siden den kalde krigen hatt en stor marinebase i Tartus i Syria, samt en flybase i Latakia.

Putin håper at Russland får beholde de to basene, som er de eneste landet har utenfor den gamle Sovjetunionen. Det til tross for at Kreml nekter å etterkomme Syrias krav om å utlevere Assad-familien som har søkt tilflukt i Moskva.

– Mye er oppnådd

– Mye er oppnådd når det gjelder å gjenopprette våre mellomstatlige forbindelser, sa Putin da han onsdag tok imot Sharaa.

– Vi har nøye fulgt med på innsatsen deres for å gjenopprette Syrias territorielle integritet, og jeg vil gratulere dere med fremdriften, fortsatte den russiske presidenten, tilsynelatende med henvisning til de syriske regjeringsstyrkenes ferske offensiv mot kurdisk milits nordøst i landet.

Russland hadde også en militær tilstedeværelse på Qamishli-flyplassen i det tidligere kurdiskkontrollerte området, men trakk seg ut tidligere i uka.

– Historisk rolle

Sharaa, som også besøkte Putin i oktober i fjor, understreket på sin side Russlands «historiske rolle», ikke bare i Syria, men i hele Midtøsten.

Ingen av dem nevnte etter onsdagens møte Russlands militære tilstedeværelse i Syria, selv om Putins talsmann Dmitrij Peskov tidligere sa at dette åpenbart ville bli tema under samtalen mellom de to.

Natos generalsekretær Mark Rutte møter økende kritikk fra europeiske politikere for sin håndtering av forholdet til president Donald Trump.

Rutte har som overordnet mål å hindre Trump i å splitte alliansen, men denne strategien setter ham nå på kollisjonskurs med europeiske ledere, skriver Politico.

Spenningen kom tydelig fram i EU-parlamentet mandag, der Rutte forsvarte USAs rolle i alliansen.

– Hvis noen her tror at EU eller Europa som helhet kan forsvare seg uten USA, kan dere fortsette å drømme, sa han ifølge Politico.

– Et skammelig øyeblikk

Reaksjonen kom raskt fra Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot. – Nei, kjære Mark Rutte. Europeere kan og må ta ansvar for sin egen sikkerhet, svarte han på X.

Nathalie Loiseau, tidligere fransk europaminister og nå EU-parlamentariker, kalte Ruttes uttalelse for «et skammelig øyeblikk» og understreket at Nato nå trenger å gjenopprette balansen mellom amerikanske og europeiske bidrag i alliansen.

Flere kilder sier til Politico at Rutte får ros for å ha dempet Trumps Grønlands-retorikk, men at de er bekymret for at prisen er å ha forsterket den europeiske uroen for Natos framtid. En ikke navngitt Nato-diplomat understreker at Nato er en «allianse av 32 land, ikke en USA-pluss-31-klubb».

Svekkes fra innsiden

Sammenstøtet avdekker en voksende skillelinje innad i Nato: Ruttes overbevisning om at det å holde Trump på lag er den eneste måten å holde alliansen intakt på – og Europas økende uro for at denne strategien svekker alliansen fra innsiden. Flere EU-land krever i økende grad europeiske sikkerhetsorganer og en kontinental hær utenfor Nato.

En Nato-talsmann har svart på kritikken mot Rutte med at Rutte, som generalsekretærer før ham, er overbevist om at den kollektive sikkerheten er best tjent ved at Europa og Nord-Amerika jobber sammen gjennom Nato.

En domstol konkluderer med at den nederlandske regjeringen må lage en plan over hvordan de skal beskytte innbyggerne på den lille karibiske øya Bonaire fra effektene fra klimaendringer.

– Øya opplever allerede flom på grunn av tropiske stormer og ekstreme nedbørsmengder. Ifølge flere forskere kommer dette til å forverre seg de neste årene. Selv konservative væranalyser anslår at deler av øya vil være under vann innen 2050, altså i løpet av 25 år, sa dommer Jerzy Luiten da dommen falt.

Domstolen slo også fast i en oppsiktsvekkende irettesettelse av nederlandske myndigheter at de har diskriminert øyas 20.000 innbyggere ved å ikke iverksette nødvendige tiltak for å beskytte dem mot klimaendringer før det er for sent.

Søksmålet er ført av åtte av øyas innbyggere, støttet opp av miljøorganisasjonen Greenpeace. Organisasjonen hyller dommen og kaller den banebrytende.

– Dette er en historisk seier, sier Greenpeaces nederlandske direktør Marieke Vellekoop til nyhetsbyrået AFP.

– Innbyggerne i Bonaire får omsider anerkjennelsen om at regjeringen diskriminerer dem, og at den er nødt til å beskytte dem mot de ekstreme hetebølgene og det stigende havet, sier Vellekoop.

Bonaire er en liten øy rett nord for Venezuela. Øya er en del av De nederlandske Antillene, som også består av Curacao, Sint Maarten – som også er halvt fransk – Sint Eustatius og Saba i nærheten av Puerto Rico. Aruba forlot unionen for flere år siden.

Stadig flere amerikanere misliker president Donald Trump og politikken han fører, viser en fersk meningsmåling.

Da Trump for et drøyt år siden gikk løs på en ny periode som president, mente 37 prosent av de spurte at han ville styre USA i riktig retning.

50 prosent mente at Trump ville bringe landet i gal retning, men denne andelen har økt kraftig det siste året, viser en fersk meningsmåling utført for The Economist.

31 prosent av de spurte mener nå at Trumps politikk er riktig, mens nesten dobbelt så mange – 60 prosent – misliker kursen han har satt.

Minst fornøyde

Kvinner er langt mindre fornøyde med Trump enn menn, men også blant menn er det et flertall som misliker politikken han fører.

Misnøyen med Trump er også langt større blant velgere under 30 år, men heller ikke blant dem over 65 år mener flertallet at han gjør en god jobb.

Svarte velgere er aller minst fornøyd med Trumps politikk, men flertallet av hvite er heller ikke fornøyde.

Misnøyen med Trump øker også i takt med hvor lang utdanning folk har, viser en analyse av målingen.

Valgløfter

På spørsmål om hva velgerne ser på som viktigst, svarer flest inflasjon, økonomi og arbeid. Lite skiller demokrater og republikanere i synet på dette.

Å redusere inflasjonen var et av Trumps viktigste valgløfter, men stadig flere amerikanere er misfornøyd med innsatsen hans på dette området, viser målingen.

Helsetjenester ligger på tredjeplass på lista over hva velgerne er mest opptatt av, og dette er dobbelt så viktig for demokrater som republikanere, viser The Economists analyse.

Sikkerhet

Et annet sentralt valgløfte for Trump var «å stanse strømmen av ulovlige innvandrere» for på den måten å bekjempe kriminalitet og styrke den nasjonale sikkerheten.

Misnøyen med det han har utrettet på dette området, er også økende, viser målingen.

Bare 5 prosent av de spurte trekker fram nasjonal sikkerhet som det viktigste, mens 4 prosent peker på kriminalitet som hovedproblemet i USA.

Regjeringen vil at prisen på månedskort skal ned med 100 kroner over hele landet etter at retningslinjene for tilskuddsordningen til fylkeskommunene er klar.

– Regjeringen vil at flere skal reise kollektivt, og nå skal det også bli billigere. Målet er at prisene på månedskort i gjennomsnitt skal bli cirka 100 kroner billigere for reisende over hele landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.

I statsbudsjettet ble det bevilget 620 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning som fylkeskommunene kan søke på for å redusere prisen på månedskort.

Onsdag ble retningslinjene oversendt Jernbanedirektoratet, som skal forvalte ordningen. Fylkeskommunene må både søke på forhånd og dokumentere i etterkant

100-lapp billigere i måneden

Tilskuddet er fordelt slik at alle fylkeskommuner og Oslo kommune skal ha mulighet til å gi om lag den samme rabatten på 100 kroner i måneden. Fordelingen er basert på hvor mange periodebilletter som ble solgt i hvert fylke i fjor.

– Vi gir fylkeskommunene stor frihet i hvordan de innretter prisreduksjonene. Målet er billigere månedskort og flere som reiser kollektivt, sier Nygård.

Ordningen er et resultat av MDGs forhandlinger med regjeringen i budsjettforhandlingene. MDG-leder Arild Hermstad kaller dette en merkedag.

– Mens de fleste priser stiger, gjør vi nå månedskortene billigere. Da gjør vi det enklere for flere å velge kollektivt. Det er bra for miljøet, bra for lufta vi puster i, og bra for folk som kjenner dyrtid på lommeboken, sier han.

Jobber med nasjonalt reisekort

Hermstad sier at færre biler gir tryggere skoleveier og bedre bymiljø – også for dem som ikke tar bussen selv.

– Dette er et første skritt, og vi jobber samtidig videre med et nasjonalt reisekort som kan gjøre kollektivtransport både enklere og langt rimeligere i hele landet, sier MDG-lederen.

Ifølge regjeringen skal de utrede muligheten for å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport.

Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan advarer USA mot å angripe Iran og ber i stedet amerikanerne om å gjenoppta atomforhandlingene med landet.

– Det er galt å angripe Iran. Det er galt å starte krigen igjen. Iran er på nytt klar til å forhandle om atomspørsmål, sier Fidan til Al-Jazeera.

– Mitt råd til våre amerikanske venner har alltid vært: Løs et spørsmål om gangen. Start med atomspørsmålet og bli ferdig med det. Gå så videre til de andre temaene, sier han.

Amerikanske marinefartøy med hangarskipet USS Abraham Lincoln i spissen ankom tidligere i uka Midtøsten, og president Donald Trump truer med å angripe Iran.

– Forhåpentligvis vil Iran raskt «komme til forhandlingsbordet» og forhandle fram en rettferdig og likeverdig avtale – INGEN ATOMVÅPEN – en som er god for alle parter. Tiden renner ut, det haster virkelig, skrev han i sosiale medier onsdag.

Tyrkia deler en over 500 kilometer lang grense med Iran og har gjentatte ganger tidligere advart mot bruk av militærmakt mot nabolandet.

Fidan snakket onsdag med sin iranske motpart Abbas Araghchi og oppfordret ifølge en diplomatisk kilde til innsats «for å redusere spenningene i lys av den siste utviklingen i regionen».