Nyhetsstudio

I forrige uke godkjente det tyske Forbundsrådet ny lov om karbonlagring. Det markerer startskuddet for industriell bruk av karbonfangst og lagring (CCS), mener Norsk-Tysk Handelskammer (NTH). 

– Tyskland kan bidra til oppbyggingen av en mer omfattende europeisk CCS-infrastruktur – og Norge står klare til å bidra med erfaring og kapasitet, sier Pia Prestmo i NTHs CCS-arbeidsgruppe i en pressemelding.

Den nye loven tar sikte på å redusere uunngåelige utslipp fra viktige næringer som sement-, stål- og kjemikalieproduksjon ved hjelp av fangst og lagring av karbondioksid. 

CO₂ fra tyske industriprosesser kan med lovendringen nå transporteres til Norge og lagres her.

Norsk-Tysk Handelskammer mener det åpner nye muligheter for næringslivet i begge land. 

– Det er nå essensielt at det dannes en forutsigbar, langsiktig etterspørsel etter karbonfangede basisprodukter som stål, aluminium og sement, i tillegg til videre utvikling av infrastruktur, sier Prestmo.

Klimaendringer er den dominerende trusselen mot naturen på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen, ifølge Artsdatabanken.

Alle naturtyper knyttet til flerårs-havis er vurdert som kritisk truet i den oppdaterte rødlista fra Artsdatabanken.

Av 86 vurderte naturtyper på fastmark og våtmark på Svalbard er 21 rødlistet.

– Klimaendringer er den klart viktigste trusselen. Økte temperaturer og nedbør endrer snødekke, permafrost og hydrologi, og påvirker naturtypene direkte, heter det i de nye vurderingene.

Artsdatabanken peker på at havforsuring, mulig fremtidig mineralutvinning og bunntråling truer marine naturtyper i området, mens menneskelig ferdsel og turisme påvirker enkelte sårbare områder.

Av nærmere 900 naturtyper er 44 prosent nå rødlistet i Artsdatabanken. Det er menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til at naturmangfold i Norge går tapt.

Onsdag ble en ny revidert utgave av Norsk rødliste for naturtyper offentliggjort. Det er urovekkende lesning.

876 naturtyper er risikovurdert, og 44 prosent (386) av disse står nå på rødlista. Det betyr at de har en risiko for å gå tapt. 23 prosent av naturtypene er truet (201 av 876).

– Naturen er under press, fastslår direktør Janne Bohnhorst i Artsdatabanken.

Naturtyper er ensartede naturområder med tilhørende liv og miljøfaktorer, som for eksempel skog, myr eller fjell.

Fra vondt til verre

Rødlista viser hvilken natur som står i fare for å gå tapt og årsakene til at dette skjer. Tilstanden til flere naturtyper har gått fra vondt til verre siden forrige liste ble presentert i 2018.

Utviklingen står i kontrast til målsettingen i Norges miljømål nummer 1.2. De nasjonale klima- og miljømålene er fastsatt av Klima- og miljødepartementet. De forteller hva Norge ønsker å oppnå på hvert område og hva som er ønsket tilstand for miljøet i Norge.

I Miljømål nummer 1.2. står det at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

Artsdatabanken fastslår at menneskeskapte klimaendringer påvirker naturen, men at det er menneskers endringer av naturarealer som er den største trusselen.

Som eksempler på naturtyper som er truet, nevnes den polare havisen, fjellhei, varme havkilder, tareskog, flere myrtyper og sanddyner.

Alarmerende

Naturvernforbundet kaller dataene alarmerende.

– Jeg håper at politikerne tar inn over seg alvoret og tar grep for å redde naturen og stanse den negative utviklingen, sier fagrådgiver Rebecca Biong i Naturvernforbundet i en kommentar til NTB.

Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fastslår at den nye rødlista bekrefter at norsk natur er under press.

– Nedbygging og ødeleggelse av natur svekker økosystemene og truer arter. I tillegg ser vi at klimaendringene påvirker naturtypene i enda større grad enn tidligere, svarer han i en kommentar til NTB.

Han understreker at regjeringen har forpliktet seg til å redusere nedbyggingen av særlige viktige naturarealer.

– Vi har utviklet viktige verktøy som snart er på plass for å få bedre oversikt over den naturen vi har og de grå arealene vi ønsker skal tas i bruk når det bygges nytt. Kart over grå arealer kommer før jul, og det første naturregnskapet kommer i 2026, lover Eriksen.

Bedre kunnskapsgrunnlag

Bohnhorst opplyser at den største endringen i arbeidet med lista som ble lagt fram onsdag, sammenlignet med tidligere utgaver, er kunnskapsgrunnlaget. Flere kilder, nye forskningsmetoder og overvåking er blitt tatt i bruk.

– For alle som jobber med å ta vanskelige valg om norsk natur, mener vi rødlista for naturtyper bør være et viktig verktøy, sier hun til NTB.

Hun legger til at tapene av naturtypene betyr at vi får en mindre mangfoldig natur.

I den oppdaterte rødlista beskrives naturen i mer finmaskede naturtyper. Mens naturen i forrige runde ble inndelt i 258 naturtyper, er den nå inndelt i nesten tre ganger så mange naturtyper (876).

– Det vi så konturene av tidligere, har vi nå fått bedre kunnskap om. Så dagens rødliste er et mer oppdatert, presist og relevant verktøy for forvaltningen, sier Bohnhorst.

– Alarmerende

Biong mener at den oppdaterte lista viser en veldig alvorlig situasjon for norsk natur.

– Myndighetene bør stramme inn reglene for nedbygging av verdifull natur, legger hun til.

– Hun mener det er et problem at man legger ansvaret hos hver enkelt kommune når det gjelder spørsmål om utbygging.

– Det bør komme sterkere føringer på naturhensyn fra statlig nivå. Enkeltkommuner vurderer kanskje ikke en enkelt utbyggingssak som et stort problem i seg selv, men når ti andre kommuner gjør det samme, er det ikke lenger snakk om en enkelt sak. Det blir en bit for bit-nedbygging som til sammen utgjør en stor belastning for naturen vår, påpeker Biong.

Bit-for-bit-nedbygging

Eriksen sier at bit for bit-nedbyggingen er alvorlig når man vet hvor mye den utgjør totalt for nedbygging av norsk natur, men han mener at kommunene har best lokalkunnskap og derfor må spille en nøkkelrolle i arbeidet for å nå naturmålene.

På spørsmål om ikke dataene viser at nedbygging av naturen bør være et statlig ansvar slik at man sikrer et helhetlig bilde, svarer Eriksen:

– Det er viktig å ha et overordnet bilde av utviklingen av norsk natur. Derfor er jeg glad for at vi har rødlista, som nå er blitt et enda bedre og mer presist verktøy, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte valg om naturen. Kommunene spiller helt klart en viktig rolle når vi fremover skal ta mer vare på norsk natur, da må man lokalt også bli flinkere til å si nei til utbygginger, for eksempel av hytter, sier han.

Han legger til at regjeringen vil løfte fram prinsipper som skal bidra til en mer bærekraftig arealforvaltning.

Betalingstjenesten Vipps kommer best ut i Norge i en ny nordisk omdømmeundersøkelse.

Undersøkelsen er gjennomført av Reputation And Trust Analytics.

For Norges del toppes rangeringen av Vipps, slik selskapet også gjorde i fjor. Bak følger Vinmonopolet, Ikea, Tine og Flytoget.

Svenske Ikea gjør det aller best i hjemlandet – etterfulgt av Systembolaget, Volvo, Scania og Saab.

I Danmark er det Lego som troner øverst i omdømmeundersøkelsen. Her følger legemiddelgiganten Novo Nordisk, Ikea, Rema 1000 og Danfoss på plassene bak.

Totalt deltok 20.610 personer fra Finland, Sverige, Norge og Danmark i undersøkelsen. 2728 av disse var nordmenn.

Felles for alle de nordiske landene er at nettbutikkene Temu og Shein ligger nederst på listene.

Sverige kjøper luftvernutstyr til en verdi av 3,5 milliarder svenske kroner. Utstyret skal beskytte mot raketter, droner og jagerfly.

– Dette er en betydelig styrking av vårt luftvern, sier forsvarsminister Pål Jonson på en pressekonferanse tirsdag.

To milliarder skal gå til kjøp av kortdistanserakettene Iris-T, mens 1,5 milliarder skal brukes til kjøretøy og systemer som rakettene kan monteres på.

Forsvarsselskapet Saab bekrefter å ha mottatt en bestilling på sensorer og kommando- og kontrollsystemer til et bakkebasert luftvernsystem. Leveransene skal finne sted mellom 2027 og 2028, opplyser selskapet.

– Radaren kan for eksempel oppdage droner som ikke er større enn en melkekartong på over fire kilometers avstand, sier Jonson.

Sverige har planlagt å investere rundt 300 milliarder svenske kroner på forsvar over det neste tiåret. Jonson mener det er viktig at noe av dette også går til langtrekkende våpen som kan fungere avskrekkende.

– For å uttrykke det billedlig: I stedet for å skyte bort pilene, så skyter man bort bueskytteren, sier han.

– Et uakseptabelt forsøk fra olje- og minerallobbyen på å overkjøre miljøpartiene, er miljøbevegelsens dom over utspill fra blant andre LO og Equinor.

I høst pågår det budsjettforhandlinger på Stortinget der Ap forsøker å bli enige med MDG, SV, Rødt og Sp. Klima- og oljepolitikk er blant de store stridspunktene, og i MDG er det etter sigende dårlig stemning fordi Ap og Sp ikke vil gå med på en plan for utfasing av oljen.

En samlet miljøbevegelse går ut mot det de mener er upassende innblanding fra eksterne aktører. De peker i en felles pressemelding på LO, Offshore Norge, Equinor og gruvedriftsselskapet Adepth.

– Arbeiderpartiet må begynne å oppføre seg som en voksen og ta ansvar for å lande statsbudsjettet. Det betyr også å gi grønne gjennomslag til samarbeidspartiene sine, sier leder Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom.

– Tragisk

– Det er tragisk at Arbeiderpartiets forhandlere ikke innser at et statsbudsjettoppgjør med tre miljøpartier etter et av historiens sterkeste miljøvalg må peke i mer miljøvennlig retning. Om de mener alvor med trygg styring, er de nødt til å komme på banen, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Folk i Norge vil ha handling for natur og klima, ifølge Greenpeace-leder Frode Pleym.

– Det gjelder også Arbeiderpartiets velgere. Vi forventer at Ap hører på folk flest, ikke lobbyistene fra gruvedriftsindustrien og oljedirektørene, sier han.

Framtiden i våre henders leder Tale Hungnes anklager statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å «flørte med regjeringskrise samtidig som klimaendringene truer stadig flere menneskers livsgrunnlag i andre deler av verden».

Tilbakevises av bransjeaktør

Utspillet er også signert av WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon.

Det møtes med motstand fra Offshore Norge.

– Det siste de 210 000 menneskene som jobber i olje- og gassnæringen, og Europa for øvrig, trenger, er signaler om at Norge er i ferd med å bli en upålitelig leverandør av energi fordi regjeringen vil tekkes småpartier uten folkelig oppslutning, sier organisasjonens direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, Torbjørn Giæver Eriksen, i en skriftlig kommentar til NTB.

– Greenpeace etterlyser at Ap lytter til folk flest, det er vi enige i. 76 prosent av det norske folk stemte på partier som støtter norsk olje- og gassindustri, og de fire partiene som vil ha letestans, gikk samlet sett tilbake i stortingsvalget, sier han videre.

Ingen personer ble skadet da en lastebil veltet langs E6 nord for Setermoen, opplyser politiet i Troms.

Politiet opplyste først at et tyngre kjøretøy fra Forsvaret hadde veltet i Målselv tirsdag ettermiddag. Det viste seg senere at det var snakk om et sivilt kjøretøy som ikke tilhører Forsvaret.

I en oppdatering rundt et kvarter senere opplyste politiet at brann- og helsevesen var på stedet, og at hendelsen verken har ført til personskader eller lekkasjer.

EU-parlamentet har gitt et endelig grønt lys til EUs nye program for forsvarsindustrien. Norge er tett involvert.

Forordningen, som har fått forkortelsen EDIP (European Defence Investment Program) skal samle satsingen på forsvarsindustrien innunder én paraply.

Hensikten er å strømlinjeforme produksjonen av forsvarsmateriell og sikre at mer av det som blir innkjøpt, er produsert i Europa.

I alt har EU satt av 1,5 milliarder euro, nærmere 18 milliarder kroner, til programmet.

EDIP åpner for norsk deltakelse, understreket utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin redegjørelse om EU og EØS til Stortinget tirsdag.

Forsvarsdepartementet har tidligere uttalt til NTB at programmet vil kunne bety mye for norsk forsvarsindustri.

Norge er også koblet på Det europeiske forsvarsfondet (EDF) samt finansieringsmekanismen SAFE, ifølge Eide.

EDIP-forordningen skal nå formelt godkjennes av EUs ministerråd før den trer i kraft.

Rundt to tredeler av Russlands samlede flåte av bombeflyene Tu-22M3 er nå på Kolahalvøya, etter at anslagsvis 16 nylig ble flyttet fra Sibir.

En rekke monitorkontoer skriver at 16 fly ble flyttet til Olenja-basen på Kolahalvøya, ikke langt fra norskegrensen, skriver Aftenposten.

Gjennom krigen med Ukraina har Russland hyppig brukt Kolahalvøya som base for rakettangrep mot Ukraina, som avfyres fra denne typen fly. Tu-22M3-flyene er blitt utstyrt med supersoniske krysserraketter av typen Kh-22, som er vanskelige for det ukrainske luftforsvaret å skyte ned.

– Det er svært upresise våpen, som har en lei tendens til å bomme på det som er de egentlige målene. Kh-22 er kryssermissiler som oppfører seg nesten som ballistiske missiler, ved at de stuper ned fra stor høyde i høy fart, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,5 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 2,77 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 36,7 øre lavere enn tirsdag og 1,031 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,17 kroner per kWh og snittprisen var 1,96 kroner.

Maksprisen onsdag på 2,77 kroner per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 36,8 øre lavere enn tirsdag og 2,23 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 3,68 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,77 kroner, dekkes 1,81 kroner.

Minsteprisen blir på 81,7 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.