Nyhetsstudio

Nord-Korea avfyrte lørdag et uidentifisert prosjektil mot havet utenfor landets østkyst, melder det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap med henvisning til militæret.

Japanske myndigheter opplyser at det kan ha vært en ballistisk rakett. Den japanske kystvakten sier prosjektilet ser ut til å ha falt i havet.

USAs energidepartement sier de forventer at første leveranse av olje fra den strategiske petroleumsreserven vil nå markedet i løpet av neste uke.

Torsdag ble det kjent at USA vil frigi 172 millioner fat olje fra landets strategiske petroleumsreserve fra neste uke. Målet er å dempe oljeprisene som har steget kraftig etter forsyningssjokk knyttet til krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre.

Oljen vil bli frigitt i form av lån som selskaper skal returnere med ekstra fat som en premie, skriver departementet i en uttalelse. De skriver at ordningen er ment for å stabilisere markedene «uten kostnad for amerikanske skattebetalere».

De har nå bedt selskaper by på 86 millioner fat råolje, som skal være den første leveransen, skriver energidepartement.

Demokratenes gruppeleder Chuck Schumer i Senatet kritiserer Trump-administrasjonen for å gi etter for Russland ved å lette på oljesanksjoner.

– Russland skal angivelig gi Iran etterretning for å finne og drepe amerikanske soldater. Trump-administrasjonen svarer med å lette på presset og bidra til at Russland får ytterligere 150 millioner dollar hver dag til landets krigsmaskin.

Det skriver Schumer i en uttalelse sammen med ytterligere to fra partiledelsen.

Torsdag ble det kjent at USA i en 30 dagers periode vil tillate land å kjøpe russisk olje og bensin som allerede befinner seg på tankskip på havet, som ledd i forsøket på å dempe den kraftige økningen av oljeprisen som følge av krigen mot Iran.

– President Trump tilbyr mer lettelser for Kreml enn han gjør for amerikanske familier, som nå betaler mer ved bensinpumpen på grunn av konflikten, står det i uttalelsen fra Schumer.

Fredag sa også Tysklands forbundskansler Friedrich Merz at USAs midlertidige lettelser er feil vei å gå

– Det er for tiden et problem med prisene, men ikke med forsyningen. Derfor skulle jeg gjerne vite hvilke andre motiver USA måtte ha for å ta en slik beslutning, sa Merz.

Minst elleve skip med norsk tilknytning befinner seg fortsatt i Persiabukta, ifølge tall fra Clarksons Sea/Net.

Totalt skal over 2.800 skip nå være fanget i området.

Tre av skipene eies av Fauske-rederiet Nouri Alwan Marine. Nordic American Tankers og Vega Offshore har begge to skip i området, mens Fearnley Finans, Leif Høegh & Co., Odfjell og Torvald Klaveness skal ha ett skip hver, skriver Finansavisen.

Tallene kan imidlertid være usikre. Ifølge avisen kan enkelte fartøy ha manipulert AIS-signalene sine for ikke å avsløre posisjonen.

Administrerende direktør Svein Ringbakken i Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK) bekrefter at flere norsk-tilknyttede skip er innestengt i området, men vil ikke oppgi detaljer.

– Vi kan ikke gå ut med verken rederi eller skipsnavn, men jeg kan si så mye som at det er et 20-talls skip med norsk tilknytning – og da selvfølgelig mange tankskip – som nå er innestengt i Persiabukta, sier han.

Norges Rederiforbund vil heller ikke gå ut med hvilke rederier som har skip i krigsområdet i Midtøsten. Organisasjonen bekrefter imidlertid at rundt 30 skip med norsk tilknytning befinner seg i området, de fleste innenfor Hormuzstredet.

Sjøfartsdirektoratet besluttet torsdag at det ikke lenger er tillatt for norskflaggede skip å bevege seg inn i Hormuzstredet inntil videre.

Før har det vært anbefalt å ikke seile gjennom, men nå endres det fra anbefaling til forbud, ifølge direktoratet.

For de norskflaggede skipene som allerede ligger innenfor området, er det opp til rederiet i hvert enkelt skip å vurdere sikkerheten.

Irans væpnede styrker truer med angrep på oljeselskaper som samarbeider med USA. Trusselen kommer etter at USA fredag gjennomførte angrep mot den iranske øya Kharg.

I en uttalelse fra Irans væpnede styrker heter det at olje- og energiinfrastruktur som tilhører selskaper som samarbeider med USA «umiddelbart vil bli ødelagt og gjort til en haug med aske» dersom Irans energianlegg blir angrepet.

Kunngjøringen, som er sitert av Irans nyhetsbyråer Fars og Tasnim, kommer etter at USA fredag gjennomførte et angrep mot militære mål på Kharg-øya i Persiabukta.

USAs president Donald Trump skrev fredag kveld på Truth Social at USA bevisst har latt være å ødelegge Irans oljeinfrastruktur på Kharg-øya, men advarte om at beslutningen kan bli omgjort dersom skipstrafikken gjennom Hormuzstredet blir forstyrret.

Kharg-øya ligger i Persiabukta, rundt 25 kilometer fra kysten av Iran, nordvest for Hormuzstredet. Øya er Irans viktigste utskipingshavn for olje og håndterer opptil 90 prosent av landets oljeeksport. Hormuzstredet er en av verdens viktigste transportårer for olje, og rundt en femdel av verdens oljeeksport passerer gjennom farvannet mellom Iran og Oman.

Teknologiselskapet Meta vurderer store nedbemanninger som kan ramme 20 prosent eller mer av arbeidsstyrken, opplyser tre kilder til Reuters.

Planene skal være knyttet til selskapets store investeringer i kunstig intelligens og ønsket om å effektivisere driften. Det er foreløpig ikke satt noen dato for eventuelle kutt, og omfanget er ikke endelig bestemt, ifølge kildene.

Meta, som blant annet eier Facebook, Instagram og Whatsapp, hadde nær 79.000 ansatte ved utgangen av fjoråret. Dersom kuttene blir på rundt 20 prosent, vil det bli selskapets største nedbemanning siden omstruktureringen i 2022 og 2023.

Selskapet har samtidig varslet massive investeringer i KI-infrastruktur. Meta planlegger å bruke rundt 600 milliarder dollar på datasentre fram mot 2028.

Konsernsjef Mark Zuckerberg har det siste året lagt økt vekt på utvikling av generativ kunstig intelligens. Selskapet har også tilbudt svært høye lønnspakker for å tiltrekke seg toppforskere på KI.

Meta avviser imidlertid at beslutningen er tatt.

– Dette er spekulativ rapportering om teoretiske tilnærminger, sier talsperson Andy Stone i en kommentar til Reuters.

Flere store teknologiselskaper i USA har varslet nedbemanninger den siste tiden, samtidig som utviklingen innen kunstig intelligens gjør det mulig å utføre mer arbeid med færre ansatte.

Flere personer ble drept i russiske angrep mot Ukraina i natt til lørdag. Blant annet døde to i et drone- og missilangrep nær Ukrainas hovedstad Kyiv.

– Dessverre er to personer drept i Brovary-distriktet. Fire til er såret, skriver Mykola Kalasjnik, som leder Kyivs regionale militæradministrasjon, på Telegram.

I tillegg ble fire personer såret i angrepet.

I den ukrainske Dnipropetrovsk-regionen ble en person drept og seks såret i russiske angrep. Regionens guvernør Oleksandr Ganzha skriver at russiske styrker angrep to steder i byen. Også her ble fire personer såret.

På den andre siden av grensen, i den russiske Belgorod-regionen, opplyser regionens guvernør Vjatsjeslav Gladkov at en innbygger døde i et ukrainsk angrep på en landsby like innenfor grensen.

Fem amerikanske tankfly fra USAs luftforsvar skal ha blitt truffet og skadet under et iransk missilangrep mot Prince Sultan-basen i Saudi-Arabia, ifølge The Wall Street Journal.

To amerikanske tjenestemenn sier til The Wall Street Journal at tankflyene ble truffet under et iransk missilangrep på den saudiske basen de siste dagene.

USAs sentralkommando har ikke kommentert opplysningene.

Ifølge opplysningene ble tankflyene skadet, men ikke fullstendig ødelagt – og skal repareres, ifølge tjenestemennene.

Ingen ble drept i angrepene. Med dette er minst sju amerikanske tankfly enten skadet eller ødelagt de siste dagene. Torsdag kolliderte to KC-135-tankfly fra det amerikanske flyvåpenet. Ett av flyene styrtet, og alle de seks om bord omkom, opplyste Pentagon fredag.

Tolv helsearbeidere, blant dem flere leger, er drept i et angrep mot en klinikk i det sørlige Libanon, opplyser landets helsedepartement.

Tolv leger og sykepleiere som var på jobb ble drept, opplyser departementet fredag kveld. I tillegg ble en medarbeider skadet.

Det var det andre angrepet i løpet av et par timer. Tidligere på dagen ble to helsearbeidere med tilknytning til Hizbollah-bevegelsen drept i et angrep mot Sawaneh, ifølge departementet.

Sent fredag kveld meldte Libanons nyhetsbyrå NNA om at en israelsk granat hadde slått ned i basen for FNs fredsbevarende styrker i det sørlige Libanon. FN har ikke bekreftet opplysningen.

Helsedepartementet i Libanon melder at dødstallet har steget til 773 mennesker siden angrepene startet 2. mars, over 100 av de drepte skal være barn.

USAs president Donald Trump sier alle militære mål på Kharg-øya i Persiabukta er fullstendig utradert etter at amerikanske styrker angrep øya fredag.

– For få øyeblikk siden gjennomførte USAs sentralkommando, etter min ordre, et av de mest kraftfulle bombeangrepene i Midtøstens historie, og utslettet fullstendig alle militære mål på Irans kronjuvel, Kharg-øya, skriver Trump på Truth Social fredag kveld.

Trump sier at USA bevisst har latt være å ødelegge Irans oljeinfrastruktur på Kharg-øya. Samtidig advarer han om at beslutningen kan bli omgjort dersom skipstrafikken gjennom Hormuzstredet blir forstyrret.

– Jeg har valgt å ikke utslette oljeinfrastrukturen på øya. Men dersom Iran, eller noen andre, gjør noe for å hindre fri og sikker passasje for skip gjennom Hormuzstredet, vil jeg umiddelbart revurdere denne beslutningen.

Kharg-øya ligger i Persiabukta, rundt 25 kilometer fra kysten av Iran, nordvest for Hormuzstredet. Øya er Irans viktigste utskipingshavn for olje og håndterer opptil 90 prosent av landets oljeeksport.

Iran tuer oljeselskaper

I en uttalelse fra Irans væpnede styrker etter angrepet, trues det med angrep på oljeselskaper som samarbeider med USA.

– Olje- og energiinfrastruktur som tilhører selskaper som samarbeider med USA umiddelbart vil bli ødelagt og gjort til en haug med aske dersom Irans energianlegg blir angrepet, heter det i uttalelsen som ble sitert av Irans nyhetsbyråer Fars og Tasnim.

– Iran vil ha en avtale jeg ikke kan akseptere

Ifølge Trump ønsker Iran vil ha en avtale som han ikke kommer til å akseptere. Uttalelsen kommer til tross for at iranske tjenestemenn gjentatte ganger har sagt at de vil fortsette å kjempe.

På Truth Social skriver han at det ville være smart av Irans militære og andre som er involvert i terrorregimet å legge ned våpnene.

– I min første presidentperiode, og også nå, har jeg bygget opp militæret vårt til den mest dødelige, kraftfulle og effektive styrken i verden. Iran har ingen evne til å forsvare noe av det vi ønsker å angripe – det er ingenting de kan gjøre med det, skriver han videre.

Han avslutter med å erklære at Iran aldri vil få atomvåpen, og heller ikke evnen til å true USA, Midtøsten eller resten av verden.