Nyhetsstudio

Tokyobørsens Nikkei-indeks steg over 2 prosent torsdag og nådde ny toppnotering, drevet av optimisme om en mulig avtale mellom USA og Iran.

Rundt klokken 4.15 norsk tid var Nikkei 225 oppe i 59.513 poeng, over den forrige rekorden fra februar.

Oppgangen kommer etter at investorer håper på en nedtrapping i konfliktene i Midtøsten, noe som har løftet aksjemarkeder globalt.

Den sentrale havstrømmen i Atlanterhavet kan være langt nærmere kollaps enn tidligere antatt, ifølge ny forskning. Forskere advarer om alvorlige konsekvenser for Europa, Afrika og Amerika.

Den såkalte «Atlantic meridional overturning circulation» (Amoc) er en sentral del av det globale klimasystemet. Den er allerede på sitt svakeste nivå på rundt 1600 år.

– Vi fant at Amoc vil svekkes mer enn det gjennomsnittet av klimamodellene tilsier. Det betyr at systemet er nærmere et vippepunkt, sier forskningsleder Valentin Portmann.

Stor usikkerhet

Klimaforskere bruker en rekke datamodeller for å beregne fremtidig klima. For Amoc har disse gitt svært ulike resultater, fra ingen ytterligere svekkelse fram mot 2100 til en kraftig reduksjon på rundt 65 prosent, selv om utslippene kuttes til netto null.

I den nye studien er modellene kombinert med faktiske havobservasjoner for å finne de mest treffsikre beregningene. Det har kraftig redusert usikkerheten.

Den nye analysen anslår en svekkelse på rundt 50 prosent innen 2100, klart mer enn tidligere modeller har vist. Ifølge forskerne bringer det havstrømmen nær et vippepunkt.

Forskerne peker blant annet på at tidligere modeller har undervurdert betydningen av saltinnholdet i Sør-Atlanteren, noe som har gitt for optimistiske anslag.

Store utslag

Amoc frakter varmt vann fra tropene nordover mot Europa og Arktis, der det avkjøles og synker før det strømmer sørover igjen i dypet.

En kollaps kan forskyve nedbørsbeltene i tropene som millioner av mennesker er avhengige av for matproduksjon. Samtidig kan Vest-Europa få svært kalde vintre og tørre somre.

I tillegg kan havnivået langs Atlanterhavskystene stige ytterligere med 50 til 100 centimeter.

– Dette er et viktig og svært bekymringsfullt resultat. Det tyder på at de mest pessimistiske modellene faktisk er de mest realistiske, sier klimaforsker Stefan Rahmstorf til The Guardian.

Han advarer om at et kritisk vippepunkt kan bli passert allerede midt i dette århundret.

Allerede svekket

Amoc er allerede svekket som følge av oppvarming i Arktis. Varmere vann synker langsommere, noe som bremser sirkulasjonen. Økt tilførsel av ferskvann gjør også havet mindre tett, noe som forsterker utviklingen.

Forskerne peker på at klimamodeller ikke fullt ut tar hensyn til smeltevann fra Grønlandsisen, noe som kan bety at svekkelsen i virkeligheten blir enda større.

Selv om nøyaktige prognoser er usikre, forventer forskerne en betydelig svekkelse i løpet av de kommende tiårene.

Studien er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Legemidler som skal bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, gir ingen meningsfull effekt for pasienter og kan øke risikoen for væskeansamling i hjernen og blødninger, ifølge en ny gjennomgang.

Ifølge en analyse fra forskningsnettverket Cochrane, som lager systematiske gjennomganger av medisinsk forskning, var effekten hos pasienter i tidlig fase av sykdommen «enten fraværende eller konsekvent minimal».

Gjennomgangen omfatter 17 studier med over 20.000 pasienter. De fleste deltakerne hadde mild kognitiv svikt eller demens, med en gjennomsnittsalder på 70 til 74 år.

– Effekten er langt under det som er nødvendig for at pasienter og pårørende i det hele tatt skal merke den, sier nevrologiprofessor Edo Richard.

Ubetydelig effekt

Også nevrolog Francesco Nonino er kritisk:

– Bevisene tyder på at disse legemidlene ikke utgjør noen meningsfull forskjell for pasientene, sier han.

– Selv om tidlige studier viste statistisk signifikante resultater, er det viktig å skille mellom dette og klinisk relevans. Det er vanlig at studier finner statistisk signifikante resultater som ikke gir en meningsfull klinisk forskjell for pasientene, sier han.

Flere av studiene gjaldt såkalte anti-amyloid-legemidler, som skal fjerne proteinavleiringer i hjernen og dermed bremse kognitiv svikt. Analysen viser at effekten etter 18 måneder er ubetydelig.

Samtidig peker forskerne på økt risiko for hevelse og blødninger i hjernen. Bivirkningene ga som regel ikke symptomer, men langtidsvirkningene er uklare.

For negativ

Kritikere mener imidlertid at analysen gir et for negativt bilde. De viser til at den slår sammen resultater fra både mislykkede og nyere, mer lovende studier.

– Konklusjonene får situasjonen til å se mørkere ut enn den er, sier Richard Oakley i Alzheimer's Society.

Han viser blant annet til studier av legemidlene lecanemab og donanemab, som britiske legemiddelmyndigheter mener gir en «beskjeden, men meningsfull effekt» hos enkelte pasienter.

Ny norsk forskning viser at den nordligste delen av Polhavet i praksis er tom for fisk.

Forskere fra Norsk Polarinstitutt har under to forskningstokt i 2022 og 2023 trålt farvannene fra Svalbard til Nordpolen. Hovedfunnet er at havet er fisketomt nord for 82. graden, skriver Klassekampen.

Sør for denne breddegraden er det et rikt marint liv med både torsk, lodde, uer og andre arter.

– Vi visste at det sentrale Polhavet var næringsfattig, men vi ble likevel overrasket over det totale fraværet av fisk. Det er rett og slett for lite mat til at pelagiske arter (sild, makrell og lodde) flytter seg ut i det sentrale polhavet, sier marinøkolog Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt.

I stedet domineres området av isavhengige arter som sel og isbjørn, som lever på næringskilder knyttet til havisen.

– Det lille livet som finnes, er helt avhengig av isen. Forsvinner den, forsvinner også livsgrunnlaget deres, sier Hop til Framsenteret – som tidigere har skrevet om saken.

Han sier studien viser at det ikke finnes grunnlag for kommersielt fiske i det sentrale Polhavet.

En 12 år gammel gutt og en 35 år gammel kvinne er drept i russiske angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv natt til torsdag. Minst 18 personer er såret.

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko skriver på Telegram torsdag morgen at elleve av de sårede lagt inn på sykehus.

Flere bydeler er rammet. I Podil-distriktet ble en næringsbygning truffet, og det oppsto brann i første etasje i en boligbygning etter nedslag av rakettrester. Vinduer ble også knust i en høyblokk, og et mindre hotellbygg ble delvis ødelagt.

Rakettrester traff også sjette etasje i en boligblokk på 16 etasjer, uten at det oppsto brann. Et privat bolighus ble delvis ødelagt, og en kvinne og et barn ble reddet ut fra ruinene.

I byen Dnipro sørøst i landet er minst én person drept i angrep som også har ført til branner i boligområder, ifølge regionale myndigheter.

Det er også meldt om eksplosjoner i Odesa. Tidligere på dagen ble én mann drept og seks personer såret i et droneangrep mot havnebyen, skriver Kyiv Independent.

Ukrainske myndigheter sier torsdag morgen at angrepene fortsatt pågår, og at det fulle omfanget av skader og tap av liv fortsatt er uavklart.

Trump-administrasjonen ønsker at bilprodusenter og andre amerikanske industriselskaper skal spille en større rolle i produksjon av våpen og militært utstyr.

Ifølge The Wall Street Journal har forsvarstopper hatt samtaler med toppledere i blant annet General Motors og Ford om økt produksjon.

Samtalene startet før krigen i Iran, ifølge avisen, som viser til kilder med kjennskap til diskusjonene.

– Forsvarsdepartementet er forpliktet til raskt å utvide den industrielle forsvarsbasen ved å utnytte tilgjengelige kommersielle løsninger og teknologier, sier en talsperson for Pentagon.

Bakgrunnen er økende press på USAs våpenlagre som følge av krigene i Ukraina og Iran. Myndighetene vurderer derfor om sivile produsenter kan støtte opp under tradisjonelle forsvarsleverandører.

Norge har ingen planer om å redusere Oljefondets investeringer i USA, til tross for uro knyttet til krig i Midtøsten og økende amerikansk statsgjeld.

– Vi har ingen planer om å redusere eksponeringen vår i USA, sier finansminister Jens Stoltenberg til Financial Times.

Oljefondet, verdens største statlige investeringsfond med en verdi på over 2000 milliarder dollar, har mer enn halvparten av investeringene plassert i USA. Enkelte på Stortinget har tatt til orde for å redusere denne andelen.

– Det har vært spørsmål om vi bør redusere. Det er en politisk beslutning, men jeg ser ikke for meg noen store endringer, sier Stoltenberg til avisen.

Han peker på at USAs kapitalmarkeder er så dominerende at store fond i praksis må ha betydelig eksponering der. Samtidig uttrykker finansministeren bekymring for utviklingen i verdensøkonomien.

– Jeg er bekymret for de økonomiske konsekvensene av krigen i Midtøsten. Jeg er bekymret for statsgjeld, som er mye høyere enn siden andre verdenskrig.

– Jeg er bekymret for at mange land sliter med å få ned inflasjonen, at Europa sliter med å få opp veksten, og at enkelte aksjemarkeder kan være overvurdert.

Stoltenberg sier likevel at han er optimist på lengre sikt og legger til at det er i USAs interesse å opprettholde sterke allianser som Nato.

To amerikanske menn er dømt til lange fengselsstraffer for å ha bidratt til et omfattende IT-bedrageri som skaffet millioner av dollar til Nord-Koreas regime.

Kejia Wang (42) er dømt til ni års fengsel etter å ha erkjent straffskyld for blant annet bedrageri, hvitvasking og identitetstyveri. Zhenxing Wang (39) er dømt til sju år og åtte måneders fengsel for tilsvarende forhold, opplyser det amerikanske justisdepartementet.

Ifølge myndighetene la de to til rette for at nordkoreanske IT-arbeidere kunne få fjernarbeid for over 100 amerikanske selskaper ved å utgi seg for å være bosatt i USA. Ordningen brukte stjålne identiteter fra minst 80 amerikanere og genererte over 5 millioner dollar til Nord-Korea.

– De tiltalte beriket seg i årevis ved å hjelpe nordkoreanske aktører med å skaffe seg arbeid hos amerikanske selskaper gjennom bedrageri, sier assisterende justisminister John A. Eisenberg.

Opplegget ble gjennomført via såkalte «laptopfarmer», der datamaskiner sto fysisk i USA, men ble fjernstyrt av personer i utlandet. Dette ga tilgang til amerikanske selskapers datasystemer.

– Dette var et sofistikert opplegg som utnyttet stjålne identiteter og amerikanske selskaper for å generere millioner av dollar til et fiendtlig regime, sier statsadvokat Leah B. Foley i en pressemelding.

Ifølge retten fikk de to og flere medhjelpere til sammen nær 700.000 dollar for sin rolle.

Myndighetene sier opplegget, som pågikk fra rundt 2021 til 2024, også ga tilgang til sensitiv informasjon, blant annet fra en amerikansk forsvarsleverandør.

Åtte øvrige tiltalte som ble siktet i juni 2025, er fortsatt på frifot og etterlyst av FBI. Navnene tyder på at alle har kinesisk bakgrunn.

Et oljeraffineri i delstaten Victoria i Australia brenner. Raffineriet står for rundt 10 prosent av landets drivstofforsyning.

Brannvesenet opplyser at de fikk meldinger om flere eksplosjoner og flammer ved raffineriet i Geelong klokken 23.15 lokal tid.

Brannen er ikke under kontroll, men er foreløpig begrenset til anlegget, ifølge myndighetene.

The Sydney Morning Herald skriver at brannen vil påvirke den australske produksjonen av drivstoff, ifølge energiminister Chris Bowen.

Reparasjoner vil ta tid

Ifølge Bowen er det særlig bensinproduksjonen som er rammet, mens produksjonen av flydrivstoff og diesel av sikkerhetshensyn går på redusert nivå.

Bowen sier til TV-kanalen Nine at situasjonen fortsatt er uavklart.

– Dette er ikke en positiv utvikling, men det er fortsatt langt fram før vi vet hva de faktiske konsekvensene blir. Vårt råd til folk er fortsatt: Kjøp så mye drivstoff som du trenger, ikke mer og ikke mindre.

Ifølge energiministeren vil det ta tid å reparere anlegget. Ingen personer er meldt skadet i brannen.

Dårlig timing

Viva Energy, som eier raffineriet i Geelong, ett av to gjenværende raffinerier i Australia, opplyser at raffineriet leverer over 50 prosent av drivstoffet som brukes i delstaten Victoria og 10 prosent av landets totale behov. Raffineriet kan ifølge selskapet prosessere inntil 120.000 fat olje per dag.

Energiminister Chris Bowen omtaler brannen som «dårlig timet» og sier til allmennkringkasteren ABC at bensinproduksjonen vil bli påvirket en stund fremover.

Han sier brannen framstår som en ulykke, og at hendelsen vil bli etterforsket.

Brannen kommer samtidig som Australia allerede opplever press på drivstofftilgangen som følge av krigen i Midtøsten.

Politiet i Oslo fikk onsdag kveld flere meldinger om nestenulykker med en lastebil. Da de fant sjåføren, var de ikke i tvil om at vedkommende var beruset.

– Sjåføren blåste til rødt, bekrefter politiets operasjonsleder Gabriel Langfeldt til NTB.

Han legger til at de uansett tar med vedkommende inn for prøvetaking.

Politiet mottok onsdag flere meldinger om en lastebil som vinglet på E6.

– Ifølge melderne var det flere nestenulykker, samt at lastebilen skal ha kjørt inn i en midtdeler ved avkjøringen på Trosterud, skriver Langfeldt i politiloggen.

Politiet fant lastebilen i Strømsveien.

– Det er skader på lastebilen. Lastebilen har heller ikke gyldig periodisk kjøretøykontroll, og vi tar derfor skiltene.