Nyhetsstudio

Frp fikk nylig flertall i helse- og omsorgskomiteen om ny finansieringsmodell for sykehus. Den nye modellen kan få store konsekvenser for statlige helseforetak.

Den nye finansieringsmodellen innebærer at store sykehusinvesteringer i større grad skal løftes opp på et statlig nivå, skriver Altinget.

Det betyr at de skal fullfinansieres av statsbudsjettet, fremfor at helseforetakene selv må bygge opp egenkapital over tid.

– Det er et stort problem at sykehusene må spare opp egenkapital for å bygge nytt, og av den grunn må kutte og skjære ned på viktige behandlingstilbud for pasientene, sier Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen til avisen.

Finansieringsmodellen for sykehus er det Frp som har fremmet og har fått flertall av Frp, SV, Senterpartiet, Rødt og KrF.

Arbeiderpartiet og Høyre har stemt mot forslagene.

Et annet forslag går ut på å endre lånevilkårene for helseforetakene fram til en ny finansieringsmodell er på plass, ved at statlige lån til helseforetak skal gis til kostpris og uten rentemargin.

Forslagene skal behandles i Stortinget torsdag 12. februar, og det er trolig Miljøpartiet De Grønne, som ikke som avgjør om det blir flertall for dem.

De ikoniske fjellsidene i Argentinas Patagonia ser i disse dager ut som en krigssone, mens regionen rammes av store skogsbranner.

Skogbrannene er blant de verste som har rammet Patagonia-regionen på flere tiår.

Tusenvis av innbyggere og turister er evakuert, og over 450 kvadratkilometer av Argentinas skoger er ødelagt. Det tilsvarer over 63.000 fotballbaner.

Nasjonalparken Los Alceres, hjemmet til trær så gamle som 2600 år, ligger på Unescos verdensarvliste. Store deler av parken står nå i flammer.

Åtte sivile, hvorav tre barn, er drept i et angrep mot et helsesenter i den sudanske byen Kadugli, opplyser en kilde i helsevesenet.

Meldingen om angrepet kom få timer etter at Sudans regjeringsstyrker brøt beleiringen av byen, som ligger i Sør-Kordofan sør i landet. Ifølge en kilde i hæren angrep RSF-militsen byen med flere droner, men alle unntatt en ble skutt ned av landets luftforsvar.

Byen har vært beleiret av RSF-militsen i store deler av den tre år lange borgerkrigen. FN erklærte hungersnød i byen i november.

En kilde i RSF har bekreftet at beleiringen er brutt, men han sier at de snart kommer til å omringe den igjen.

Statlig fjernsyn i Sudan viste tirsdag bilder av folk i Kadugli som jublet og viste seierstegn da militære kjøretøy med soldater kjørte gjennom byen.

Lover retur

En kilde i opprørsstyrkene RSF bekrefter at byen er falt, men sier at de snart skal omringe den igjen.

Mens hungersnøden festet grepet, ble 80 prosent av byens befolkning tvunget til å flykte, ifølge FN.

De hardeste slagene i krigen i Sudan pågår for tiden i Kordofan-området etter at RSF i fjor erobret regjeringsstyrkenes siste bastion i byen El Fasher vest i landet.

Røde Kors opplyser tirsdag at situasjonen i byen fortsatt er katastrofal, 100 dager etter RSF-militsen tok kontroll over byen etter å ha beleiret den i lang tid.

– 100 dager med frykt

Da RSF inntok byen i oktober, ble det meldt om massedrap, omfattende seksuelle overgrep, bortføringer og plyndring.

– Det som har skjedd i El Fasher kan i en viss grad komme til å bli gjentatt i Kordofan, hvor vi har en forverret situasjon, spesielt i sør, sier Pierre Kremer, nestleder ved Afrika-kontoret til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC).

På en pressekonferanse i Genève framholdt han at El Fasher har vært rammet av «100 dager med frykt og fordrivelse», og at sivile har betalt den høyeste prisen.

– Vi i IFRC er fortsatt ekstremt bekymret, spesielt for de internt fordrevne i Sudan og selvfølgelig den pågående konflikten i landet, som absolutt er den verste humanitære krisen i verden, sa han.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,47 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,43 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,41 kroner, i Nord-Norge blir den 1,44 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,46 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,065 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 20 og 21 i Nord-Norge, da på 70,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,079 kroner, Sørvest-Norge 1,047 kroner, Midt-Norge 1,081 kroner og Vest-Norge 1,08 kroner.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,94 kroner per kWh og 59,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,19 kroner per kWh og 4,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

For første gang på 20 måneder endte en kalendermåned under temperaturnormalen i januar, som var den kaldeste siden 2010, ifølge Meteorologisk institutt.

Samtlige måneder i 2025 var varmere enn normalen, mens 2026 startet usedvanlig kaldt.

– Januar brøt rekken med 20 måneder på rad over temperaturnormalen, sier klimaforsker Jostein Mamen i en pressemelding.

Årets januar er faktisk den kaldeste i Norge siden 2010 – 4,4 grader under normalen.

Forklaringen på det kalde været, som strakte seg over store deler av Skandinavia, var at måneden ble preget av luftmasser fra øst.

Samme værtype ser ut til å fortsette inn i februar, ifølge Meteorologisk institutt.

Desember var til sammenligning svært varm og våt. I Oslo og Bergen var førjulstiden den varmeste noensinne.

Den laveste temperaturen i januar ble målt i Karasjok med -41,5 grader den 11. januar. Karasjok har for øvrig ikke hatt en kaldere januar siden 1976.

Landet sett under ett satte 35 temperaturrekorder for lav månedstemperatur og sju rekorder for minimumstemperatur, følge Meteorologisk institutt.

Sverige og Danmark bestiller luftvern til 2,7 milliarder svenske kroner til Ukraina.

Landene bestiller raketter av typen Tridon fra britiske BAE Systems. Rakettene skal kunne skyte ned russiske droner mer effektivt.

De to landenes forsvarsministre presenterte satsingen under en felles pressekonferanse tirsdag.

Sverige står for 2,1 milliarder av kronene, mens Danmark bidrar med 500 millioner kroner. Beløpet tilsvarer 2,8 milliarder norske kroner.

Kjøpekontrakt skal inngås om kort tid og leveringstiden er på rundt ett år.

Norgespris virker uheldig på kraftmarkedet ved at det svekker prissignalene og bidrar til økt forbruk, sier det rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.

Det er NTNU-professor Ragnar Torvik som leder utvalget og la fram rapporten under en pressekonferanse tirsdag.

– Strømstønadsordningen og spesielt norgespris virker uheldig inn på kraftmarkedet. De svekker prissignalene og bidrar til økt forbruk av kraft, heter det i en pressemelding fra utvalget.

Utvalget foreslår at strømstøtte til husholdninger i stedet burde frikobles fra den enkelte husholdningens kraftforbruk, slik at man fortsatt har insentiv til å tilpasse eget strømforbruk.

Anbefaler endringer i formuesskatten

– Det er positivt at et bredt flertall på Stortinget nå ønsker en helhetlig skattereform, og at det er nedsatt en skattekommisjon for å berede grunnen for et forlik. For å stå seg over tid, bør forliket baseres på faglige prinsipper, skriver utvalget.

De mener at en naturlig del av et slikt forlik vil være lavere skatt på arbeid.

– Et skatteforlik bør inneholde forbedringer i formuesskatten, uavhengig av hvilket nivå formuesskatten skal ligge på. Alle formuesobjekter bør verdsettes likt. Fordelingshensyn kan ivaretas gjennom bunnfradrag og progressiv formuesskattesats.

Utvalget peker også på at avgiftsfordelene for elbiler har bidratt til økt bilsalg og trafikk med tilhørende køproblemer, særlig i byer.

– Slike vridninger kunne vært unngått om en hadde økt avgiftene på biler med forbrenningsmotor, heller enn å gi nullutslipp­sbiler fordeler i avgiftssystemet, skriver utvalget.

Alle anbefalinger følges ikke opp

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) deltok også på pressekonferansen.

Utvalget skal gi faglige råd knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger og om langsiktige utfordringer for en bærekraftig finanspolitikk.

Stoltenberg viser til utvalgets mandat for å gi regjeringen kunnskap og forståelse.

– Jeg kan ikke love at vi skal følge opp alle utvalgets anbefalinger og forslag, men jeg skal love at vi skal gå grundig gjennom det, se på det og vurdere det, sier finansministeren.

Blant annet viser han til utvalgets anbefaling om at skattefordelene for bolig gradvis bør reduseres, og på sikt fjernes. Dette er krevende å gjennomføre, mener Stoltenberg.

– Det å fjerne alle de egenskapene i skattesystemet som gjør at bolig behandles bedre enn andre formuesobjekter, kommer ikke regjeringen til å følge opp, sier han.

– Liten hensikt

Samtidig advarer utvalget mot en rask ekspansjon av forsvarsbudsjettet.

– Det har liten hensikt å anskaffe mer materiell enn forsvaret har økonomisk rom til å drifte, skriver utvalget i sin rapport.

Utvalget viser til at forsvarsutgiftene er et av områdene i statsbudsjettet som øker mest, og at det er flere risikomomenter når en sektor står overfor betydelige økninger på kort tid.

– En styrket satsing på sikkerhet og beredskap må ikke bli et påskudd for proteksjonisme, tildeling av særfordeler til enkeltaktører eller utstrakt subsidiering av næringslivet, heter det.

Huseierne reagerer

Forbrukerorganisasjonen Huseierne reagerer sterkt på utvalgets konklusjon om norgespris.

– Dette er ikke første eller siste gang professorer og samfunnsøkonomer gir oss svar med to streker under, uten å ta innover seg det hele bildet, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i en kommentar til NTB.

Hun mener strømprisen i seg selv ikke er et hinder for energieffektivisering.

– Å gjøre grunnleggende behov dyrere gir ingen reell mulighet for tilpasning hos dem som trenger den mest. I alle fall ikke i en tid hvor det er varslet store økninger i nettleien i årene som kommer.

Huseierne mener man ikke kan se på strømstøtte og norgespris som subsidier.

– Det er omfordeling av store ekstrainntekter staten har når strømprisen er høy, hvor norske strømkunder allerede har betalt prisen.

Finanspolitikkutvalget er positive til stortingsflertallet om skattereform. Et potensielt skatteforlik bør innholdet forbedringer i formuesskatten, mener utvalget.

– Det er positivt at et bredt flertall på Stortinget nå ønsker en helhetlig skattereform, og at det er nedsatt en skattekommisjon for å berede grunnen for et forlik. For å stå seg over tid, bør forliket baseres på faglige prinsipper, skriver utvalget.

De mener at en naturlig del av et slikt forlik vil være lavere skatt på arbeid.

– Et skatteforlik bør inneholde forbedringer i formuesskatten, uavhengig av hvilket nivå formuesskatten skal ligge på. Alle formuesobjekter bør verdsettes likt. Fordelingshensyn kan ivaretas gjennom bunnfradrag og progressiv formuesskattesats.

Utvalget mener også at skattefordelene for bolig gradvis bør reduseres, og på sikt fjernes.

Be peker på at avgiftsfordelene for elbiler har bidratt til økt bilsalg og trafikk med tilhørende køproblemer, særlig i byer.

– Slike vridninger kunne vært unngått om en hadde økt avgiftene på biler med forbrenningsmotor, heller enn å gi nullutslipp­sbiler fordeler i avgiftssystemet, skriver utvalget.

Deler av Europa gjør seg klar til en mulig framtid uten amerikansk teknologi. Men full frakobling i dagens situasjon er i prinsippet helt umulig, ifølge professor.

– Skjevfordelingen er enorm, sier Pontus Johnson.

Han er professor ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm og nestleder ved Cybercampus Sverige, som forsker på datasikkerhet og forsvar.

I kjølvannet av president Donald Trumps aggressive bestrebelser på å overta Grønland, har flere europeiske land begynt å fokusere mer på egne, eller europeiske, teknologiløsninger.

I forrige uke meldte for eksempel nyhetsmagasinet Politico at Frankrike har iverksatt tiltak for å forby bruk av de digitale plattformene Google Meet, Zoom og Teams til møter i offentlig virksomhet.

Nødløsninger i Schibsted

Også i Norge forbereder selskaper seg på et eventuelt bortfall av amerikanske teknologiløsninger. Schibsted-avisene VG og Aftenposten er begge klare til å bruke en forenklet nettside som nødløsning hvis det skulle skje.

– Med tanke på alt som har skjedd i USA det siste året, har vi innsett at truslene ikke bare kan komme fra Kina og Russland, men også fra USA, sier en av Schibsteds ledende utviklere, Noah Hall, til Klassekampen.

Gikk glipp av IT-boomen

Selv på EU-nivå blir det tatt initiativ for å redusere Europas avhengighet av amerikansk tech- og IT-infrastruktur.

– Et overveiende flertall av tjenestene som selskaper og myndigheter bruker, kommer fra USA, sier Pontus Johnson til det svenske nyhetsbyrået TT.

– Europa gikk glipp av IT-boomen da de store amerikanske gigantene vokste fram. Det ser vi tydelig nå når KI-boomen kommer. Da har vi i Europa ikke de store teknologiselskapene som kan pumpe inn penger i oppstartsbedrifter.

– Helt ødeleggende

Johnson påpeker at den globale IT-infrastrukturen for blant annet skytjenester, vanlige arbeidsverktøy, epost-klienter og servere er et komplisert og intrikat sammensatt nett.

– Men veldig mange av disse trådene fører til Silicon Valley, sier han.

Han mener det er usannsynlig at USA kommer til å «trekke ut kontakten» for Europa fullt ut. Men skulle det skje, vil konsekvensene være helt ødeleggende.

– Det ville vært helt katastrofalt for oss. Ingen virksomhet ville kunne fungere. Jeg vet ikke engang om vil ville hatt strøm lenger. De fleste driftsstøttesystemer for kraftstyring er avhengige av amerikansk teknologi. Det ville blitt en slags apokalypse.

Gates: Ikke helt sikker

I forrige uke uttalte Microsofts gründer Bill Gates at han ikke tror USA kommer til å kutte Europas tilgang til amerikanske teknologiselskap, deriblant hans eget. Men han er ikke helt sikker.

– Jeg har vært sikker inntil nylig, og om tre år er jeg nok sikker igjen, sier han i et intervju i programmet «Skavlan och Sverige», ifølge SVT.

Tre år er tiden Donald Trump har igjen av sin presidentperiode.

Tidkrevende helomvending

En helomvending fra Europas side med kun egen infrastruktur og europeisk programvare vil dessuten ta tid.

– Under ideelle forhold, hvis man ser bort fra de organisatoriske utfordringene, vil det kanskje ta to til tre år, sier han.

– Men hvis man tenker mer realistisk enn i en optimal verden, så snakker vi nok om kanskje ti år, legger han til.

Europa ikke fattig

Kunstig intelligens (KI) er den mest sentrale delen av teknologien framover, ifølge Johnson. Og også der er det i prinsippet total amerikansk dominans.

– Europa er ikke fattig, vi har også penger, men vi har ikke organisert pengene vår slik USA har gjort. Vi har ikke plassert dem i store techselskap, som er opptatt av å investere i den siste teknologien, sier han og fastslår at Europas prioriteringer har vært ganske annerledes.

– Vi har plassert dem i industriselskaper og pensjonsfond, sier han.

Lyse-selskapet Ice og Telia inngår samarbeid og slår sammen sine mobilnett i Norge. Nkom skal følge med på hvordan dette påvirker konkurransen i markedet.

Samarbeidet gjelder kun radionettet, og begge parter vil fortsatt operere med egne kjernenett og som uavhengige aktører og konkurrenter i markedet, skriver Ice i en pressemelding.

– Med et felles nasjonalt mobilnett får Norge muligheten til å sikre reell og bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet, betydelig forbedre dekningen og styrke beredskapen, sier konserndirektør for Lyses televirksomhet, Kristin Dahle Larsen.

Planen er at det nye felleseide selskapet vil være i gang i løpet av andre kvartal i år.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har bedt partene om mer informasjon, opplyser Nkom i en pressemelding.

– Nkom har over lang tid fulgt med på utviklingen i mobilmarkedet og har iverksatt ulike tiltak for å bedre konkurransen. Tilrettelegging for tre konkurransedyktige nett har vært sentralt i arbeidet, og vi vil følge med på hvordan dette initiativet kan påvirke konkurransen i markedet, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.