Nyhetsstudio

Flom forårsaket av kraftig regn i hovedstaden i Kongo har tatt minst 19 menneskeliv lørdag, opplyste en provinsminister.

Flom forårsaket av kraftig regn i hovedstaden i Kongo har tatt minst 19 menneskeliv lørdag, opplyste en provinsminister.

Styrtregn tidlig på morgenen oversvømte raskt flere nabolag i storbyen med rundt 17 millioner innbyggere. Det viser bilder delt av innbyggere i sosiale medier.

– I kveld har vi en foreløpig oversikt på 19 døde. 17 i kommunen Ngaliema og to i Lemba, samt mer enn 500 oversvømte hjem i kommunen Matete, sa Kinshasa-provinsens innenriksminister Thierry Kabuya til AFP lørdag kveld.

Han meldte samtidig om omfattende materielle skader på grunn av jordskred.

Flom viser seg ofte å være dødelig i Kinshasa, som ligger ved bredden av Kongoelven, Afrikas nest største elv etter Nilen.

Dårlig vedlikehold og utilstrekkelige kloakksystemer har ført til at avløpsrør er blokkert av søppel i mange fattige nabolag.

De som bor i provisoriske skur og områder med uasfalterte gater er spesielt utsatt.

Rundt 30 mennesker døde av styrtregn i hovedstaden i april.

Tall fra FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA viser at rundt 6,9 millioner mennesker i Vest- og Sentral-Afrika ble rammet av kraftig regn og alvorlige oversvømmelser i 2024.

Irans forsvarsdepartement er truffet i et israelsk luftangrep, melder det iranske nyhetsbyrået Tasnim.

– Et av hovedkvarterets bygninger fikk mindre skader i angrepet, står det i en melding fra det halvoffisielle nyhetsbyrået natt til søndag.

Angrepet skjedde lørdag kveld, ifølge Tasnim.

Forsvarsdepartementet i Iran hadde ikke umiddelbart kommentert opplysningene, og det var ved 1-tiden natt til søndag norsk tid ikke meldt om drepte eller sårede.

Storbritannia utplasserer flere kampfly i Midtøsten for å bidra til å opprettholde sikkerheten i hele regionen, opplyser landets statsminister Keir Starmer.

– Vi flytter ressurser til regionen, inkludert kampfly, og for å støtte beredskapen i regionen, sier Starmer.

Storbritannia har allerede kampfly i Midtøsten som en del av en operasjon for å bekjempe trusler fra Irak og Syria. Flymannskapene startet forberedelsene til forflytningen fredag morgen, da det var klart at situasjonen i regionen forverret seg, opplyser en talsperson for statsministeren.

Flere tankfly fra britiske baser er allerede utplassert, og flere kampfly vil bli sendt, sa talspersonen videre.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,39 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,15 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 21,3 øre, i Nord-Norge blir den 5,8 øre, og i Vest-Norge blir den 56,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,96 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-Norge, da på -3,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge -3,4 øre, Midt-Norge 0,7 øre, Nord-Norge -0,04 øre og Vest-Norge -3,4 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 99,1 øre per kWh og -8,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 58,5 øre per kWh og -1,08 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det befinner seg norsk personell på den amerikanske basen i Al-Asad i Irak, opplyser Forsvaret til TV 2. Basen er en av flere som Iran har truet med å angripe.

Iran advarte lørdag om at USA, Storbritannia og Frankrikes militærbaser i Midtøsten vil bli angrepet dersom de bistår Israel i forsvar mot angrep fra Iran, ifølge statlige medier.

Det er både amerikansk og norsk personell på Al-Asad-basen i ørkenene vest i Irak.

– Vi følger situasjonen der veldig tett og tar kontinuerlige vurderinger. Det viktigste for oss er sikkerheten til personellet, sier pressevakt Aleksander Hage i Forsvaret til kanalen.

Et israelsk angrep har truffet et område like ved et oljeraffineri nordvest i Iran, melder det iranske nyhetsbyrået Mehr.

Ifølge nyhetsbyrået stiger det røyk opp fra området ved oljeraffineriet Tabriz, nær byen ved samme navn.

Oljeraffineriet skriver i en uttalelse at det ikke er truffet og understreker at produksjonen går som normalt.

Schengen-avtalen runder 40 år. Men avtalen som skal sikre verdens største grenseløse marked, møter motstand – i form av flere grensegjerder.

Den 14. juni for 40 år siden gikk ministre fra Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg om bord på båten MS Princess Marie-Astrid i nærheten av den lille byen Schengen i Luxembourg.

Der, i hjertet av Europa, undertegnet de avtalen som skulle bygge ned grensekontroller og sikre sømløse reiser mellom landene.

Denne uka ble Schengen-jubileet feiret på den selvsamme båten. Torsdag vedtok også EUs justisministre en erklæring der de lover å bevare og utvikle Schengen-avtalen.

– Smelter

I dag omfatter avtalen 29 land og mer enn 450 millioner mennesker. Norge ble med i desember 1996 og har dermed ansvar for en del av EUs yttergrense.

Avtalen har også vokst til å omfatte mer enn grensekontroll, som politisamarbeid og samarbeid på asylfeltet, blant annet når det gjelder returer.

I teorien skal både mennesker og varer flyte fritt i hele Schengen-området. Men virkeligheten ser annerledes ut:

Elleve land har varslet planer om å gjeninnføre grensekontroller. Blant dem er Tyskland, Frankrike, Østerrike, Italia og Nederland, skriver Politico.

Det begynte under covid. Men siden har det fortsatt.

– Schengen-avtalen smelter foran øynene på oss, sier det spanske EU-parlamentsmedlemmet Juan Fernando López Aguilar, en sosialdemokrat.

Ikke urolig

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Øren (Ap) er ikke like urolig.

– Schengen-avtalen har jo vært i 40 år og har vist at den kan fungere over lang tid. Så jeg tror at den vil fortsette i minst 40 år til, sier han til NTB.

Tyskland er blant landene som nå stenger grensene på grunn av migrasjon. Under den nye kansleren Friedrich Merz er grensekontrollen blitt ytterligere forsterket.

Øren er enig i at dette skaper utfordringer. Men samtidig åpner Schengen-avtalen for midlertidig grensekontroll ved visse vilkår, påpeker han.

– Men jeg forventer jo at dette gjøres i tråd med Schengen-regelverket, sier Øren til NTB.

Nytt system

Schengen var også tema da EUs justisministre møttes fredag. Der har Norge en plass rundt bordet ettersom vi er medlemmer av Schengen.

Blant hovedsakene var et nytt, felles datasystem for å registrere hvem som passerer EUs yttergrenser, et såkalt entry/exit-system.

I revidert nasjonalbudsjett er det satt av nærmere 138 millioner kroner til gjennomføring av Schengen- og migrasjonsrelaterte informasjonssystemer, opplyser Øren.

– Når det gjelder entry/exit, så har vi gitt beskjed til kommisjonen og EU om at vi er klare, sier han.

Opptatt av returregler

Norge er også opptatt av EUs nye regelverk for returer av asylsøkere.

I mars la EU-kommisjonen fram et forslag for et felles europeisk retursystem, som blant annet innebærer blant annet felles prosedyrer for retur.

– Norge er jo ganske langt framme når det gjelder returarbeidet. Vi er opptatt av at vi får en form for nasjonal fleksibilitet i den forordningen, sier Øren.

– EU jobber blant annet med å opprette retursentre i såkalt trygge tredjeland. Hvordan stiller Norge seg til dette?

– Vi følger med på den utviklingen og deltar i diskusjonen, men uten at vi har tatt stilling til dette. Det er ganske tidlig i prosessen, sier Øren.

Iran hevder deres styrker har skutt ned en rekke israelske etterretningsdroner nordvest i landet, mens Israel hevder de har skutt ned iranske droner.

Nedskytingen av israelske droner skal ha funnet sted i Salmas-regionen, nær grensa til Tyrkia, ifølge iranske statlige medier.

Det israelske militæret hevder på sin side å ha skutt ned flere iranske droner, i etterkant av at flyalarmen gikk sør i Israel.

Jordanske myndigheter melder lørdag morgen at de har gjenåpnet sitt luftrom, noe som kan antyde at angrepsbølgene fra Iran og Israel foreløpig er over.

Kommunestyret i Vadsø har vedtatt et midlertidig forbud mot oppdrett, mens de avventer en felles kystsoneplan.

Det var torsdag at kommunestyret i Vadsø vedtok det midlertidige forbudet, melder Klassekampen.

Det er foreløpig ikke noen etablert oppdrettsnæring i verken Vadsø eller Vardø.

– Vi avventer en kystsoneplan som vi fire kommunene rundt Varangerfjorden sammen utarbeider, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø til avisen.

Mens Vadsø ønsker mer utredning, har nabokommunen Vardø satt av arealer til landbasert oppdrett. Ordfører Tor Erik Labahå (Sp) i Vardø sier:

– Vi har satt av arealer og lagt fram strøm til landbasert oppdrett. Nå er vi i dialog med en aktør.

Arne Pedersen, leder for Øst-Finnmark kystfiskerlag, hevder oppdrettsnæringen sprer gift som skader livet i fjorden og havet. Regionleder Jan-Børre Johansen i Lerøy Aurora avviser påstandene:

– Det er fullstendig feil at vi slipper ut gift i fjorden. Dette er udokumenterte påstander som kystfiskerlaget og Arne Pedersen selv må svare for.

Lerøy Aurora søkte om etablering i Vadsø kommune i fjor, noe som førte til sterke lokale protester.

Israels forsvar (IDF) sier at det har angrepet to luftbaser vest i Iran og at den ene av basene er blitt ødelagt.

– Tidligere i dag angrep vi militærbasene Hamadan og Tabriz, som tilhører det iranske luftforsvaret, vest i Iran. Tabriz-basen ble ødelagt som følge av angrepet, står det i uttalelsen fra IDF.