Nyhetsstudio

Verdens største databrikkeprodusent, amerikanske Nvidia, omsatte for 57 milliarder dollar – rundt 581 milliarder kroner – i tredje kvartal. Dette var bedre enn forventet.

Selskapet ble i oktober det første i verden med en markedsverdi på over 5000 milliarder dollar, nærmere 51.000 milliarder kroner.

Verdien av selskapet har siden falt noe, men er større enn nasjonalproduktet til land som India, Japan og Storbritannia, og nærmere ti ganger større enn Norges brutto nasjonalprodukt.

Utviklingen av kunstig intelligens har ført til enorm etterspørsel etter databrikker, og Nvidia er ledende i verden på området.

I andre kvartal omsatte Nvidia for 46,7 milliarder dollar. Selskapet kunngjorde i den anledning at de forventet å omsette for rundt 54 milliarder dollar i tredje kvartal.

Analytikerne spådde en omsetning på drøyt 55 milliarder dollar, men selskapet gjorde det bedre enn ventet. Dermed kan bekymringen for en mulig KI-boble, som har bidratt til at amerikanske børser har falt den siste tiden, muligens roe seg den kommende tiden.

Overskuddet endte på 31,8 milliarder dollar, rundt 324 milliarder kroner, går det fram av kvartalsrapporten.

I fjerde kvartal anslår Nvidia at omsetningen vil stige ytterligere og ende på rundt 65 milliarder dollar.

Kvartalsresultatet fikk verdien av Nvidia-aksjen til å stige med nærmere 4 prosent i etterhandelen på Wall Street onsdag.

Israel angrep onsdag det de beskrev som «Hizbollah-terrorinfrastruktur» flere steder i Sør-Libanon. En person ble drept og flere såret i ett av angrepene.

Før angrepene ble innbyggere i flere landsbyer bedt om å evakuere.

I landsbyen Tiri ble en person drept i et angrep mot en bil, og elleve andre ble såret. Blant de sårede var skoleelever i en buss som passerte da bilen ble truffet, opplyser helsedepartementet i landet.

Den israelske hæren bekrefter at det var snakk om et droneangrep og sier at den drepte var medlem av Hizbollah.

– IDF angriper for tiden flere Hizbollah-terrorinfrastruktursteder i Sør-Libanon, het det onsdag ettermiddag i en melding fra den israelske hæren på X.

Dette «som svar på Hizbollahs forbudte forsøk på å gjenoppta aktivitetene sine i området», het det videre.

13 drept tirsdag

Tirsdag ble 13 mennesker drept i et israelsk luftangrep mot den palestinske flyktningleiren Ein el-Hilweh i Sør-Libanon.

Ifølge den israelske hæren var angrepet rettet mot en Hamas-treningsleir, men den palestinske gruppen kaller dette «løgn og desinformasjon».

Hamas nekter for å ha militære installasjoner i Libanon og sier at ofrene var unge gutter som spilte fotball. Dette er ikke bekreftet fra annet hold.

Våpenhvile for ett år siden

Israel og Hizbollah inngikk for ett år siden våpenhvile, men anklager hverandre for å bryte denne.

Israel har nærmest daglig gjennomført angrep mot det de omtaler som Hizbollah-mål siden våpenhvilen trådte i kraft, og har også etablert flere militærposter på libanesisk territorium.

Hizbollah har ikke gjennomført angrep mot Israel siden våpenhvilen trådte i kraft.

Italias øverste ankedomstol har avgjort at en ukrainsk mann som mistenkes for sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene i 2022, kan utleveres til Tyskland.

Det opplyser mannens advokat, Nicola Canestrini.

Han sier ifølge nyhetsbyrået AFP at mannen vil bli utlevert til Tyskland innen noen få dager.

Den 49 år gamle mannen har motsatt seg utlevering til Tyskland etter at han ble pågrepet i den italienske byen Rimini i august.

Tysk påtalemyndighet mener mannen er skyldig i sabotasje og i å ha forårsaket en eksplosjon. Han risikerer ifølge AFP opptil 15 års fengsel dersom han blir funnet skyldig i Tyskland.

Selv avviser han anklagene, og han har sultestreiket i høysikkerhetsfengselet hvor han befinner seg i Nord-Italia.

Han beskyldes for å ha vært en av hovedmennene og ha koordinert sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene i Østersjøen i 2022. En lavere domstol godkjente i september at han kunne utleveres, men i første omgang ble dette omgjort av Italias høyeste ankedomstol – Corte Suprema di Cassazione – på grunn av saksbehandlingsfeil.

En annen mann som er mistenkt for sabotasjen, sitter fengslet i Polen, som nekter å utlevere ham til Tyskland. Seks andre mistenkte er fortsatt på frifot.

Nord Stream-rørledningene går langs bunnen av Østersjøen og var bygget for å frakte gass fra Russland til Tyskland. Sabotasjen skjedde i nærheten av den danske øya Bornholm.

I et forsøk på å presse fram framskritt har Brasils president Lula da Silva gjort «comeback» på klimatoppmøtet i Belém.

Etter ankomsten på møtet onsdag sa Lula at landene må bli enige om såkalte veikart for omstilling bort fra fossil energi og bevaring av skog.

– Vi kan ikke dra fra Belém uten beslutninger på disse punktene, insisterte han, ifølge nyhetsbyrået DPA.

– Det haster, la han til.

At statslederen for vertslandet selv deltar midtveis i den siste uka av klimaforhandlingsmøtet, er uvanlig. Lulas retur tolkes som et forsøk på å presse fram et gjennombrudd.

Også FNs generalsekretær António Guterres har valgt å reise tilbake til Belém-møtet.

Gjennombrudd i kveld?

Den brasilianske møteledelsen håper å banke gjennom vedtak på flere punkter allerede onsdag, selv om møtet varer til fredag. Om denne planen fører fram, er foreløpig usikkert.

Frankrikes delegasjon på klimamøtet Cop 30 tror ikke den brasilianske timeplanen er realistisk.

– Nei, det blir ikke noen Cop-beslutning i dag. Jeg ser ikke hvordan det skulle kunne skje, sier miljøminister Monique Barbut til nyhetsbyrået AFP.

Også seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i miljøorganisasjonen WWF er skeptisk. Både land som vil ha kraftigere klimainnsats, og land som holder igjen, vil bruke tiden de har til rådighet, tror hun.

– Skritt i riktig retning

Fritzen Buan venter ikke store gjennombrudd i Belém, men føler landene gjør framskritt og «bygger stein på stein».

Et av veikartene som Lula sikter til, handler om omstilling bort fra kull, olje og gass. Norge er et av landene som støtter forslaget.

– Dersom det blir vedtatt, da er det et skritt i riktig retning, sier Fritzen Buan på telefon til NTB.

Hun er selv til stede i Belém, som ligger i utkanten av Amazonas-regnskogen.

Miljøminister Monique Barbut sier hun er mer optimistisk enn hun var tirsdag. Hun mener å kunne se «lite grann bevegelse» i forhandlingene.

– Men vi er fortsatt langt unna målstreken, for etter vårt syn må det være en fullstendig pakke, sa Barbut etter et møte med kolleger fra andre EU-land.

FNs generalsekretær António Guterres kritiserer statsminister Benjamin Netanyahu for å ha besøkt israelske soldater som okkuperer et område på syrisk side av våpenhvilelinjen.

Israels utenriksminister Gideon Saar, forsvarsminister Israel Katz, forsvarssjef Eyal Zamir og sjefen for sikkerhetstjenesten Shin Bet, David Zini, var også med på besøket, ifølge en talsperson for Netanyahus kontor.

Israel har okkupert de syriske Golanhøydene siden 1967 og har etablert 32 bosetninger i området.

Etter at Syrias president Bashar al-Assad ble styrtet av opprørere i desember i fjor rykket israelske styrker enda lenger inn i nabolandet. Der har de etablert stillinger i en buffersone som patruljeres av FN-styrker.

– Kapasitet

– Vi legger enorm vekt på vår kapasitet her – både den defensive og offensive kapasiteten, var Netanyahus budskap til soldatene onsdag.

– Dette er et oppdrag som kan utvikle seg når som helst, men vi stoler på dere, sier han i en video offentliggjort av statsministerens kontor.

Syrias nye makthavere, som ledes av den tidligere opprørslederen Ahmed al-Sharaa, fordømmer Netanyahus besøk i en kunngjøring.

– Alvorlig brudd

– Syria fordømmer på det sterkeste dette ulovlige besøket og anser det som et alvorlig brudd på landets suverenitet og territorielle integritet, heter det i en uttalelse fra syrisk UD.

Netanyahus besøk er et nytt forsøk fra Israels side på å etablere fakta på bakken som strider mot resolusjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, het det videre.

FNs generalsekretær António Guterres kritiserte også Netanyahus besøk.

– Dette svært offentlige besøket er bekymringsfullt, for å si det mildt. Vi oppfordrer Israel til å respektere tilbaketrekkingsavtalen fra 1974, sa hans talsmann Stephane Dujarric.

Om noen kan hale dette i land på en god måte, så er det Brasil, sier WWF-rådgiver Inga Fritzen Buan på klimatoppmøtet i brasilianske Belém.

– Jeg tror Brasil er godt plassert for å få til noe her, i en vanskelig internasjonal kontekst, sier Fritzen Buan på telefon til NTB.

Hun er til stede i Belém, hvor forhandlingene er inne på oppløpssiden. Et av forslagene som diskuteres, er et veikart for omstilling bort fra fossil energi, som blant andre Norge støtter.

Veikartet sto ikke på agendaen da møtet begynte, men er likevel blitt et viktig tema.

– Dersom det blir vedtatt, da er det et skritt i riktig retning, mener Fritzen Buan.

Hun venter ikke store gjennombrudd i Belém, men føler landene gjør framskritt og «bygger stein på stein».

Den brasilianske møteledelsen håper å banke gjennom vedtak på flere punkter allerede onsdag, selv om møtet minst varer til fredag. Fritzen Buan er usikker på om den tidsplanen vil føre fram.

Verken land som vil ha kraftigere klimainnsats, eller land som holder igjen, vil være lystne på å gi seg før de må, tror hun.

Samtidig tror hun Brasils diplomatiske kapasitet, erfaring og gode relasjoner til andre land gjør det lettere å gjøre framskritt.

En person er frigjort etter å ha vært fastklemt under en minigraver på Ammerud i Oslo. Vedkommende er alvorlig skadet.

Det er sjåføren av minigraveren som var fastklemt.

Personen er frigjort og kjørt til sykehus med ambulanse. Personen betegnes som alvorlig skadet.

– Det jobbes på stedet med opptak av vitneopplysninger, som kan gi politiet et bedre bilde av hendelsesforløpet, skriver operasjonsleder Øyvind Hammervold i politiloggen.

Årsaken til ulykken er per nå ikke kjent.

Hærens nye stridsvogner, Leopard 2 A8 NOR, rulles nå ut fra den tyske fabrikken og testingen starter. Leopardene har både bedre pansring og større ildkraft.

Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet er veldig fornøyd med de første stridsvognene som er klare. Hun er til stede onsdag på fabrikken sammen med Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell og hærsjefen Lars Lervik.

– Anskaffelsen understreker også det sterke politiske og industrielle partnerskapet mellom Norge og Tyskland, sier Gerhardsen i en pressemelding.

Det er ventet at overleveringene starter for alvor i april 2026. Til sammen skal det leveres 54 leoparder innen 2028, og 37 av vognene skal settes sammen hos selskapet Ritek i Trøndelag. De nye stridsvognene er samme type som våre andre allierte land. Tanken er at man skal samarbeide om opplæring, vedlikehold og reservedeler. De nye leopardene skal tas i bruk i Hæren fra 2027.

– Stridsvognene gir Hæren en offensiv kapasitet med en kombinasjon av ildkraft, mobilitet og beskyttelse som ingen andre kampsystemer har, sier Hærsjefen Lars Lervik.

Han mener vognene blir hjørnesteinen i arbeidet med å bygge opp Brigade Nord. Supplert med luftvernet, sensorer og nye dronesystemer får Hæren en av de mest moderne brigadene i verden.

Leopard 2 A8 NOR er fra den tyske produsenten Krauss-Maffei Wegmann+Nexter Defense Systems (KNDS). Det er anslått å koste 23,4 milliarder norske kroner. Den erstatter dagens Leopard 2 A4 som er mer enn 30 år gamle.

To norske F-35-fly tok av for å beskytte polsk luftrom da Russland gjennomførte et omfattende angrep mot det vestlige Ukraina i natt.

Det får Forsvarets Forum bekreftet.

– De tok av i dag tidlig i firetiden og hadde et lengre oppdrag øst i Polen inn mot grensa til Ukraina, sier talsperson Sigurd Tonning-Olsen i Luftforsvaret til bladet.

Minst 25 personer, deriblant tre barn, skal være drept i det russiske angrepet. Det omtales som det dødeligste i Ukraina på mange uker.

Tonning-Olsen sier til Forsvarets Forum at det norske bidraget i Polen fikk alarm om angrepet gjennom Natos kommandokjede.

– Da fløy de opp for å beskytte Polen og Natos luftrom, sammen med en del andre kapasiteter, både luftvern og polske F-16, sier han.

Forrige uke gikk temperaturen ned og strømforbruket opp. Det førte til høyere strømpriser, ifølge NVE.

Kjøligere vær bidro til et høyere nordisk kraftforbruk enn uka før, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i ukas kraftsituasjonsrapport.

Det økte strømforbruket førte også til høyere strømproduksjon, særlig fra vindkraft, men også vannkraft.

Særlig i Nord-Norge økte snittprisen forrige uke. Tidlig i uka var det lite vind og lav vindkraftproduksjon, noe som førte til høyere priser. I Danmark og nord på kontinentet gikk ukesprisene ned som følge av mer vindkraftproduksjon.

Særlig mellom tirsdag og torsdag var vindkraftproduksjonen høy i Europa.