Nyhetsstudio

Senterpartiet varsler at partiet kan søke støtte på høyresiden dersom venstresiden bremser ulvefellingen.

Bakgrunnen er at Norge nylig fikk kritikk for ulveforvaltningen i Bernkonvensjonens stående komité, etter at dyrevernorganisasjonen Noah har klaget Norge inn for brudd på konvensjonen fra 1979. Avtalen, som er integrert i norsk lov, skal verne europeisk fauna og flora, med særlig vekt på truede arter.

– Det er uaktuelt for Senterpartiet at de som sitter langt unna i Bernkonvensjonen nå skal fjerne hele grunntanken i norsk rovdyrforvaltning, og la ulv ta over norsk natur på bekostning av lokalbefolkning og beitedyr over hele Norge, sier Maren Grøthe i Senterpartiet til Nationen.

Denne vinteren er det åpnet for lisensfelling av 27 ulver i Norge.

Dersom partier på venstresiden vil følge anbefalingene fra Bernkomiteen, varsler Grøthe at Sp vil vende seg andre veien.

– Dersom vi skal endre rovdyrforvaltningen i Norge, må det være for å sikre raskere og mer effektiv skadefelling og for å holde antall ynglinger lavt, sier hun.

Hun peker samtidig på partiets rolle på Stortinget.

– Senterpartiet har nå en nøkkelposisjon i Stortinget, og vi er klare til å bruke den for å få på plass en mer restriktiv rovdyrpolitikk, sier Grøthe.

En kvinne ble torsdag drept i det som antas å være et angrep fra puma mens hun gikk alene på tur i fjellene i nordlige Colorado.

Det vil i så fall være det første dødelige pumaangrepet i delstaten på mer enn 25 år, opplyser myndighetene.

Senere samme dag fant viltmyndigheter to pumaer i området og skjøt dem, sier Kara Van Hoose i Colorado Parks and Wildlife.

Angrepet skjedde i fjellene sør for det lille tettstedet Glen Haven, rundt 11 kilometer nordøst for Estes Park, som regnes som den østlige inngangen til Rocky Mountain National Park.

Pumaangrep er sjeldne. Det siste antatte dødelige angrepet i Colorado var i 1999, da et tre år gammelt barn ble drept. To år tidligere ble en ti år gammel gutt drept og dratt bort av en puma under en fottur med familien i Rocky Mountain National Park.

Rett før nyttår kunngjorde Det russiske frivilligkorpset i Ukraina at lederen deres, Denis Kapustin, var død. Men dødsfallet var iscenesatt og del av en operasjon gjennomført av ukrainsk etterretning.

I slutten av desember meldte Det russiske frivilligkorpset at Kapustin var drept i et russisk droneangrep i den ukrainske regionen Zaporizjzja.

Det russiske frivilligkorpset er en paramilitær enhet bestående av russiske statsborgere med base i Ukraina. Enheten ble dannet i 2022, i det første året av Russlands invasjon av Ukraina, for å kjempe mot regimet til Vladimir Putin

Sjefen for Ukrainas militære etterretning (HUR), Kyrylo Budanov, dukket torsdag opp i en video sammen med Denis Kapustin.

– Velkommen tilbake til livet, sier Budanov i videoen, som ble publisert på Telegram.

Ifølge GUR varte operasjonen med å iscenesette Kapustins død i rundt én måned. Underveis skal også ansvarlige personer i de russiske etterretningstjenestene ha blitt identifisert.

Russland hadde utlovet en dusør på 500.000 dollar for Kapustins død.

HUR opplyser også at en dusøren som Moskva utlovet for Kapustins død, er sikret, og at pengene nå vil bli brukt til å støtte Ukrainas krigsinnsats.

Opplysningene fra Kyiv har ikke latt seg verifisere uavhengig.

USAs president Donald Trump gir mangeårig aspirinbruk skylda for store blåmerker på hånden. I et ferskt intervju nekter han dessuten for å ha sovnet i møter.

I intervjuet med The Wall Street Journal første nyttårsdag forsvarer 79 år gamle Trump sin egen helse, som han beskriver som «perfekt». Han uttrykker videre frustrasjon over at det er så mye oppmerksomhet rundt helsa hans.

Trump trekker også sin tidligere uttalelse om at han i oktober fikk en MR-undersøkelse og sier nå at det dreide seg om en mindre undersøkelse.

Trumps lege, Sean Barbabella, bekrefter overfor avisa at det var en CT-undersøkelse og sier at den ble gjennomført for å utelukke noen kardiovaskulære problemer.

Blåmerker

I Trumps andre presidentperiode er det stilt flere spørsmål rundt presidentens helsetilstand. Hans høyre hånd viser vedvarende blåmerker, ofte dekket med tykk sminke og tidvis en bandasje. Anklene har også fremstått hovne.

Trump har mislikt spørsmål om egen helse, særlig etter de gjentatte angrepene på forgjengeren Joe Bidens skikkethet.

Republikaneren forklarer blåmerkene med at han tar aspirin daglig som blodfortynnende.

– Jeg vil ikke ha tykt blod som strømmer gjennom hjertet mitt, sier han til WSJ.

– Er litt overtroisk

Det hvite hus opplyste i sommer at presidenten har kronisk venøs insuffisiens, en vanlig tilstand hos eldre, der blodet ikke sirkulerer normalt tilbake til hjertet, men samler seg i beina. Trump sier han brukte støttestrømper i en kort periode, men sluttet fordi han ikke likte dem.

Trump sier at han tar mer aspirin enn legene anbefaler fordi han har tatt det i over 25 år.

– Jeg er litt overtroisk, sier han.

Trump tar 325 milligram aspirin daglig, ifølge Barbabella.

– Jeg vil ha fint, tynt blod som strømmer gjennom hjertet mitt. Gir det mening?

Aspirin virker febernedsettende og smertestillende og inneholder acetylsalisylsyre som også kan motvirke dannelse av blodpropp, ifølge Direktoratet for medisinske produkter i Norge.

Glipper med øynene

Tidvis har Trump i sin andre periode også tydelig slitt med å holde øynene åpne, blant annet under et TV-sendte møte om helse i Det ovale kontor i november.

Temaet er politisk ømfintlig for Trump, som stadig kalte sin demokratiske forgjenger Joe Biden for «søvnig» og kalte ham «sleepy Joe».

Trump avviser enhver antydning om at han tar seg en blund i offentligheten.

– Jeg har aldri vært en storsover, sier Trump og legger til at han aldri har sovet mye om nettene.

De gangene han ser ut til å slumre, er i realiteten bare noen øyeblikks avslapning, ifølge presidenten.

– Jeg bare lukker. Det er veldig avslappende for meg. Noen ganger tar de et bilde av meg mens jeg blunker, blunker, og så fanger fotografen meg midt i et blunk, sier Trump

Nekter for å høre dårlig

Biden var 82 år da han gikk av og ble dermed USAs eldste president noensinne. Trump, som er fem måneder eldre, vil trolig slå denne rekorden i inneværende periode.

Sett bort ifra sine opphold på golfbanen trener Trump sjelden, og han har i årevis vært åpen om sin forkjærlighet for hurtigmat med høyt innhold av fett og salt.

I intervjuet avviste Trump også at han sliter med hørselen og sier det bare er vanskelig for ham å høre «når det er mange folk som snakker».

Han sier videre at han starter dagen tidlig i presidentboligen, går til Det ovale kontor rundt klokken 10 og arbeider til i 19-20-tiden.

Han mener energinivået hans skyldes genene.

– Genetikk er veldig viktig, og jeg har veldig gode gener, sier Trump.

Utbryterregionen Somaliland avviser beskyldninger fra Somalia om at den vil ta imot fordrevne palestinere eller huse en israelsk base i bytte mot anerkjennelse.

Israel ble i forrige uke første land til å anerkjenne Somaliland som en uavhengig og suveren stat.

Somalias president Hassan Sheikh Mohamud hevdet senere at anerkjennelsen kom på tre vilkår: at Somaliland tar imot fordrevne palestinere, at Israel får etablere en militærbase i Adenbukta og at Somaliland slutter seg til Abraham-avtalene, som normaliserer forholdet til Israel.

Somaliands utenriksdepartementet avviser de to første anklagene og sier avtalen kun er diplomatisk.

– Disse grunnløse påstandene har til hensikt å villede det internasjonale samfunnet og undergrave Somalilands diplomatiske framgang, lyder det fra departementet.

Somaliland ligger nord i Somalia og var tidligere britisk koloni, mens resten av Somalia var italiensk koloni. Somaliland erklærte uavhengighet i 1991, men er fortsatt internasjonalt anerkjent som en del av Somalia.

Rundt 40 mennesker mistet livet i brannen på et utested ved skistedet Crans-Montana i Sveits. 115 er skadet, de fleste av dem alvorlig. Øyevitner forteller at folk løp gjennom flammene.

Sjefen for Valais-politiet kom med oppdaterte tall på ofre på en pressekonferanse sent torsdag ettermiddag. Sveitsisk politi har ennå ikke noe presist dødstall, utover «rundt 40».

Italias utenriksminister Antonio Tajani, som er i tett kontakt med sveitsiske myndigheter, har imidlertid opplyst til flere medier at 47 mennesker er bekreftet omkommet. 12 italienere er blant de skadede, og 16 er savnet, ifølge Tajani.

Crans-Montana er best kjent som et internasjonalt ski- og golfsted. Over natten ble det populære utestedet Le Constellation forvandlet fra en festarena til åstedet for det landets president beskriver som en av de verste tragediene som har rammet Sveits i nyere tid.

– En av de verste tragediene noensinne

Mange av ofrene var ungdommer, fortalte Sveits' president Guy Parmelin da han møtte pressen i Crans-Montana.

– Noen mennesker kjemper fortsatt for livet. Jeg vil si til dem: Dere er ikke alene, og alle tilgjengelige medisinske ressurser blir mobilisert for å hjelpe dere, sa presidenten på pressekonferansen ifølge Le Nouvelliste.

Parmelin opplyste videre at det skal flagges på halv stang i hovedstaden Bern i fem dager.

Presidenten i kantonen Valais, Mathias Reynard, sier at identifisering av omkomne og skadede fortsatt kan ta tid.

Brukte stoler for å knuse vinduer

18 år gamle Alexis forteller til kringkasteren RTS at han var utenfor baren Le Constellation sammen med venner da de så røyk og flammer komme ut fra stedet og ringte politiet.

– Vi kunne se gjennom vinduene i baren at en flamme slo ut og folk løp gjennom flammene. Folk brukte stoler for å prøve å knuse vinduene, sier 18-åringen til RTS.

Det arbeides med å identifisere de omkomne og varsle de pårørende, sier politisjefen i Valais, Frédéric Gisler.

– Dette vil ta tid, og det er foreløpig for tidlig å oppgi mer presise tall, sier han.

Ikke terror

Ifølge myndighetene er det altfor tidlig å si noe om brannårsaken.

– Det er flere hypoteser på bordet, sier Beatrice Pilloud i påtalemyndigheten i Valais ifølge nyhetsbyrået AP.

– På intet tidspunkt har det vært spørsmål om noe slags angrep, sier Pilloud.

Eksperter har ennå ikke kunnet gå inn i brannruinene.

– Foreløpig har vi ikke noen mistenkte. En etterforskning er startet, ikke mot noen, men for å avklare omstendighetene rundt denne dramatiske brannen, sa Pilloud senere torsdag på spørsmål om noen er pågrepet.

Ifølge henne er det fortsatt ikke kjent hvor mange mennesker som var inne i baren da brannen brøt ut.

16-åring: – Er i sjokk

16 år gamle Axel Clavier fra Paris overlevde brannen. Han beskriver det komplette kaos inne i baren. En av vennene hans omkom, mens to eller tre andre er savnet, forteller han til nyhetsbyrået AP.

Han sier han ikke så at det begynte å brenne, men la merke til servitører som bar champagne-flasker med stjerneskudd. Clavier forteller at han følte at han ble kvalt og at han først gjemte seg bak et bord, før han løp opp i etasjen over og prøvde å bruke et bord for å knuse et pleksiglassvindu. Vinduet falt ut av rammen, og han kom seg ut. Han mistet jakke, sko, telefon og bankkort under flukten.

– Jeg er fortsatt i live, og det er bare ting. Jeg er fremdeles i sjokk, sier 16-åringen.

Samtidig forteller to kvinner som var inne på utestedet da brannen oppsto, til den franske kringkasteren BFMTV at de så en mannlig bartender som bar en kvinnelig bartender på skuldrene. Hun skal ha holdt et tent stearinlys i en flaske som satte fyr på taket, som var av tre. Flammene spredte seg raskt og taket kollapset, fortalte de til kringkasteren.

Kvinnene forteller videre at folk desperat prøvde å komme seg ut fra nattklubben i kjelleren opp en smal trapp og gjennom en smal dør, noe som førte til trengsel.

Ingen opplysninger om norske

Pressevakt Ane Haavardsdatter Lunde i UD sier til NTB like før klokken 17.30 at de fortsatt ikke har indikasjoner på at nordmenn er berørt, og at de heller ikke har mottatt henvendelser om brannen fra nordmenn i Sveits.

– Jeg er knust over de forferdelige nyhetene fra Crans-Montana på denne nyttårsdagen, skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på X.

– Mine tanker er hos familiene og vennene til de berørte. Kondolanse til min kollega Ignazio Cassis og det sveitsiske folk, skriver han.

Også kong Harald kondolerer.

– Jeg ble dypt preget av nyheten om den dødelige brannen i Crans-Montana, som krevde så mange liv på nyttårsaften, heter det i kondolansen som er publisert på Kongehusets nettsider.

Knuste vinduer

En ung mann på stedet sier til BFMTV at folk knuste vinduer for å komme seg vekk fra brannen, og at han så rundt 20 personer som kjempet for å komme seg ut. Han sammenlignet det som skjedde med en skrekkfilm.

De første meldingene om hendelsen kom ved 1.30-tiden. Det ble meldt om en eksplosjon, men det er uklart om den utløste brannen eller var et resultat av brannen.

Lokalet lå i underetasjen og skal ifølge sveitsiske medier bare ha hatt en utgang.

Sveitsiske myndigheter har kalt brannen en «embrasement généralisé». Det er et fransk brannfaglig begrep som beskriver hvordan en brann kan utløse brennbare gasser som deretter kan antennes voldsomt og forårsake det som på norsk kalles overtenning eller røykgasseksplosjon.

Overfylt av brannskadede

Ti helikoptre og 40 ambulanser har gått i skytteltrafikk for å frakte skadede til sykehus etter hendelsen, og det er opprettet flere samlingssteder for overlevende og pårørende.

– Sykehusene er overfylt av brannskadede, sier en lege i den sveitsiske luftambulanse- og redningstjenesten til kringkasteren RTS.

Intensivavdelingene på sykehusene i Valais har ikke kapasitet til å behandle alle, og mange er derfor overført til sykehus andre steder i Sveits, opplyser Reynard.

Det eksklusive skistedet Crans-Montana ligger i 1500-meters høyde, omgitt av over 4500 meter høye fjelltopper i Valais-alpene, rundt 145 kilometer øst for Genève.

En rekke steder i landet pågår det torsdag leteaksjoner etter hunder som rømte etter å ha blitt skremt av raketter nyttårsaften.

I Facebook-gruppa «Rømlingen» har mange personer rundt om i landet laget innlegg hvor de ber om hjelp til å finne hundene sine, skriver NRK.

Administratoren i gruppa, Hanne-Lill Kjølner, sier til NRK at det til sammen er publisert 55 innlegg som utelukkende handler om hunder som forsvant på fjorårets siste dag.

Torsdag kveld hadde 25 av hundene kommet til rette, mens resten fremdeles er savnet.

– Rørende engasjement

I Larvik leter Nina Roe og familien etter den 1,5 år gamle cockapoo-valpen Fie, som etter å ha blitt skremt av raketter, rømte ut en dør som ikke var lukket skikkelig igjen.

Roe brukte store deler av årets første natt på å lete etter sin kjære hund – foreløpig uten hell. Mange har meldt seg for å bistå i letingen.

– Det har vært et så rørende engasjement. Så mange har hjulpet meg, gått rundt med hundene sine og lett etter Fie, sier hun til NRK.

– Helt sykt

På Kjeller i Lillestrøm forsvant den ett år gamle hunden Walter da han ble skremt av rakettene, skriver Romerikes Blad. Hunden spratt ut av eierens hender da han ble redd.

– Nå har vi to sporingshunder som leter, så tror jeg det hjelper at vi organiserer søket, sier eier Vanessa Johansen til avisen torsdag.

Rundt klokken 6.30 første nyttårsdag ble hunden observert på et kamera i tettstedet Leirsund som ligger like nordøst for Kjeller.

Leteaksjonen etter hunden har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier, og mange har meldt seg for å bistå i søket.

– Det er helt sykt hvor mange som ønsker å bidra. Jeg hadde ikke forestilt meg det. Jeg tenkte jeg bare skulle prøve, men i dag har jeg sett folk som leter mange steder, sier eieren.

Telenors kunder sendte 12,4 millioner tekstmeldinger under nyttårsfeiringen. I tillegg var det særlig én mobilapp som tronet helt øverst da 2025 ble til 2026.

Tiktok er vanligvis øverst på listen over appene som blir mest brukt, ifølge Telenor, som sier at den ble danket ut av Snapchat nyttårsaften.

Fra klokken 18 nyttårsaften overtok Snapchat førsteplass og opplevde en eksplosiv vekst rundt midnatt, skriver Telenor i en pressemelding.

– Sosiale medier brukes hyppig nyttårsaften for å dele festøyeblikk. Snapchat er den foretrukne kanalen for å sende bilder og videoer av feiringen, mens Tiktok tar tilbake tetplassen når natten roer seg, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.

Telenors kunder sendte 12,4 millioner SMS fra nyttårsaften til morgenen 1. januar, noe som er en økning på rundt 100.000 SMSer fra i fjor.

Meldingstoppen kom klokken 00:01:33 med 767 SMS per sekund, noe som er en solid nedgang fra 1616 SMSer i sekundet samme tid i fjor.

– Selv om SMS og MMS fortsatt brukes hyppig, er det ingen tvil om at det er sosiale medie-apper de fleste av oss bruker når nyttårshilsener skal sendes. Kanskje la også noen bort mobilen under feiringen fordi de har som nyttårsforsett å bli mer bevisst egen skjermbruk, sier Amundsen.

Color Line kansellerer flere avganger mellom Larvik og Kristiansand og Hirtshals i Danmark 2. januar som følge av værforholdene. Det er ventet kraftig vind.

Kanselleringene gjelder 8-avgangene fra henholdsvis Larvik og Kristiansand samt avgangene tilbake fra Hirtshals klokken 12 og 12.45, skriver Color Line på sine nettsider.

Det er ventet sterk nordavind på Østlandet i natt, og meteorologene har advart om at det kan bli kraftige vindkast lokalt.

– Det kan være lurt å ta en ekstra sjekk på julepynten i hagen og passe på at det ikke blåser av gårde, skriver meteorologene.

Lasteskipet som ble stanset av den finske kystvakten nyttårsaften, mistenkt for å ha forårsaket kabelbrudd i Finskebukta, var lastet med russisk stål og brøt dermed EUs sanksjoner, ifølge det finske tollvesenet.

Lasteskipet Fitburg kom fra St. Petersburg i Russland og var på vei til Haifa i Israel da det ble stanset. Det skjedde etter meldinger om brudd på en undersjøisk kommunikasjonskabel mellom Helsingfors i Finland og Tallinn i Estland.

Skipet hadde ankerkjettingen ute da det ble bordet av den finske kystvakten, noe som styrket mistanken om at det hadde forårsaket kabelbruddet.

Mannskapet på 14 kom fra Russland, Georgia, Kasakhstan og Aserbajdsjan. De er avhørt og sitter nå i det finske politiets varetekt. Det er ikke kjent hvordan de stiller seg til anklagen om at de forårsaket kabelbruddet.

Det finske tollvesenet opplyste første nyttårsdag at Fitburg i strid med EUs sanksjonsregler var lastet med russisk stål, melder den finske kringkasteren Yle.

Skipet seiler ifølge Marine Traffic under flagg fra den karibiske øystaten Saint Vincent og Grenadinene, og ifølge Estlands statsminister Kristen Michal tilhører det trolig ikke Russlands såkalte skyggeflåte.