Nyhetsstudio

I oktober lå Stavanger universitetssjukehus nærmere 200 millioner kroner bak budsjettet for 2025. Nå vurderer de ansettelsesstopp etter en dyr flytteprosess.

Det melder SUS i en pressemelding, ifølge NRK. Deler av sykehuset flyttet nylig inn i et nytt bygg på Ullanhaug.

Det er ingen grunn til å tro at tallene for november vil bli bedre, heter det i meldingen. Det skyldes mye ekstra arbeid med å forberede innflytting i nytt sykehus i kombinasjon med redusert aktivitet, oppgir sykehuset.

– Situasjonen er svært alvorlig, og vi er helt nødt til å gjøre ekstraordinære tiltak, sier administrerende direktør Helle Schøyen.

Styret skal behandle saken i et styremøte 15. desember.

Ansettelsesstoppen innebærer at man ikke skal erstatte ansatte som slutter, pensjonerer seg, blir sykmeldt, tar permisjon, eller av andre grunner ikke utfører arbeid på SUS.

– Det kan bli nødvendig å gjøre noen få unntak av hensyn til pasientsikkerhet, skriver sykehuset.

Etter mange år med få nye konsesjoner for kraftproduksjon, er en kraftig økning på gang. I løpet av får år kan strømproduksjonen i Norge øke med 10–15 prosent.

I løpet av årets første ni måneder har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandlet flere saker om kraftproduksjon enn i hele 2024, skriver NVE i en pressemelding.

Summen kan bli en betydelig økt kapasitet i kraftbransjen, mener NVE-sjef Kjetil Lund.

– Vi snakker om en økning i installert kapasitet i det norske kraftsystemet på kanskje 10–15 prosent i løpet av få år. Det er mye, i en sektor som har vært bygget opp over mer enn 100 år, sier Lund til E24.

«Installert kapasitet» betyr hvor mye strøm som alle norske kraftverk, fra vann til vind, samlet kan produsere under optimale forhold.

NVE har nå publisert kvartalsrapporten for konsesjons- og detaljplanbehandling for tredje kvartal 2025.

– Vi ser en tydelig økning i antall store kraftprosjekter og nettanlegg, noe som gjenspeiler den høye aktiviteten i kraftbransjen. Totalt har vi behandlet 551 konsesjonssaker, og ferdigstilt 228 detaljplanvedtak innenfor nett, vann-, sol- og vindkraft. Fremover forventer vi en fortsatt økning i antall saker, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen, i pressemeldingen.

Etter å ha solgt ut Sentrum Scene to ganger i 2025, vender bergenserne i Kings of Convenience tilbake til Sommer-Oslo i juni neste år.

Der skal Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe opptre på Piknik i Parken 13. juni, etter å ha spilt på hjemmebane i Bergen dagen før under Bergenfest.

– Kings of Convenience er et band som skaper helt unike øyeblikk hver gang de står på scenen. Det er en stor glede å ønske dem velkommen til Oslo for deres eneste konsert i byen neste år, sier bookingsjef for Oslo-festivalen, Peer Osmundsvaag.

Men Frank Nes, sjef for Bergenfest, synes heller ikke Øye og Bøe spiller ofte nok i Bergen.

– Det er på tide – de spiller så altfor sjelden i byen der suksesshistorien startet for snart 25 år siden, sier Nes i en uttalelse.

Kings of Convenience har en fartstid på mer enn to tiår med sin melodiøse minimalisme og harmonier. Bak seg har de albumene «Quiet Is the New Loud» (2001), «Riot on an Empty Street» (2004), «Declaration of Dependence» (2009) – og så et langt hopp til «Peace or Love» (2021).

Piknik i Parken arrangeres 11. til 13. juni 2026 i Sofienbergparken i Oslo, Bergenfest 10. til 13. juni.

India skal leie en atomdrevet angrepsubåt av Russland, men får i henhold til leasingavtalen ikke bruke den i krigshandlinger, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Leieprisen er rundt to milliarder dollar, melder Bloomberg, som viser til kilder som har kjennskap til avtalen. Beløpet tilsvarer i overkant av 20 milliarder norske kroner.

Avtalen er blitt klar rett før president Vladimir Putins besøk i India torsdag. De to landene har forhandlet om leieavtalen i et tiår.

Ubåten blir større enn de to som den indiske flåten allerede har. Det nye fartøyet skal leveres i løpet av to år.

Leasingavtalen løper over ti år og skal gi India mulighet til å utdanne mannskapet og utforme en egen ubåtstrategi med tanke på produksjonen i India, melder Bloomberg.

Næringsministeren vil at 2026 skal bli et «romår» hvor det satses ekstra på å gjøre norsk romvirksomhet synlig i inn- og utland.

Torsdag behandles forslaget til en ny romlov i Stortinget, som skal erstatte den 65 år gamle loven vi har fra før av, melder NRK. Den nye loven skal blant annet bidra til næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet.

– Det er helt nødvendig og viktig at vi oppdaterer rompolitikken vår. Det har skjedd dramatisk mye på sju år, både militært, sivilt og kommersielt. Rom er blitt mer aktuelt enn noen ganger før, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Regjeringens målsettinger for rompolitikken er at Norge skal bli en ledende romnasjon, og skal være best på hva som skjer i Arktis. I tillegg at Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter, og at Norge skal være front innen sivilmilitær romvirksomhet.

– Vi har en jobb å gjøre med å forstå hvor mye vi påvirkes av det som skjer i verdensrommet. Dette er storpolitikk. Samtidig skaper det en ny industri i Norge som er kjempespennende. Her har vi muligheten til å ta på oss en enda større ledertrøye på noe vi allerede er gode på, sier hun.

Satsingen markeres også med at 2026 skal være et «romår» i Norge.

– Vi har store ambisjoner. Norge skal være en foregangsnasjon innen romvirksomhet. Vi skal «make space sexy again», sa Myrseth da hun torsdag morgen innledet konferansen Spaceport Norway 2025 i Oslo, ifølge Aftenposten.

Equinor melder at de 2. desember startet produksjonen på Verdande-feltet i Norskehavet.

Feltet er et havbunnsfelt, koblet til produksjonsskipet Norne, og det inneholder omkring 36 millioner fat olje. 

Verdande er i hovedsak et oljefelt med noe assosiert gass. Det består av funnene Cape Vulture og Alve Nordøst, påvist i henholdsvis 2017 og 2020. Feltet er bygd ut med tre brønner i en brønnramme som er koblet til Norne-feltet med en rørledning.

Det kostet Equinor litt over seks milliarder kroner å bygge ut feltet. Det er dessuten et av feltene inkludert i de gunstige skattevilkårene i oljeskattepakken. Feltet ble godkjent i 2023.

– Jeg er stolt av at vi i tett samarbeid med våre lisenspartnere og leverandører har levert Verdande-prosjektet på plan, under tre år etter at partnerskapet besluttet investeringen. Raske og kostnadseffektive feltutbygginger som dette, der mindre funn kan realiseres gjennom smart bruk av eksisterende infrastruktur, er nøkkelen til å videreutvikle norsk sokkel, sier Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor, i meldingen.

Selskapet påpeker at norsk sokkel er i endring, og at mange av feltene som bygges ut nå er mindre havbunnsfelt, som knyttes opp til eksisterende infrastruktur. 

Det er nå i alt seks havbunnsfelt knyttet opp til produksjonsskipet Norne. Blant dem er også Andvare, som startet produksjonen i september.

KI-selskaper har steget kraftig på børsene, samtidig som markedet er urolige for at man kan være inne i en boble. Det kan gi brått fall, advarer Finanstilsynet.

– Aksjeindekser har steget til nye rekordnoteringer, mye på grunn av kursutviklingen for selskaper innen teknologi og særlig kunstig intelligens. Høy verdsetting av aksjer og andre formuesobjekter, samt generelt lave risikopremier, gir risiko for brå og store priskorreksjoner, skriver Finanstilsynet i en pressemelding torsdag.

Den kommer i forbindelse med fremleggelsen av rapporten Finansielt utsyn, der tilsynet to ganger i året kommer med sine vurderinger av stabiliteten i det norske finansielle systemet.

Finanstilsynet skriver i rapporten at sterk teknologioptimisme gjennom året har «ført til særlig god kursutvikling i aksjer utstedt av foretak som utvikler kunstig intelligens (KI) eller produserer elektronikk-komponenter, som er viktige i utviklingen av KI».

– Det er imidlertid betydelig usikkerhet i markedene om verdsettingen av disse selskapene er for høy og om vi kan være inne i en såkalt KI-boble, heter det i rapporten.

Krevende verden – solid vekst

Samtidig peker tilsynet på at den økonomiske veksten har holdt seg oppe så langt i år, både i Norge og internasjonalt, til tross for geopolitiske endringer og økte tollsatser.

– Et forhøyet internasjonalt spenningsnivå og usikkerhet om virkninger av endret handelspolitikk bidrar til høy geopolitisk og realøkonomisk risiko, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i pressemeldingen.

Tilsynet viser blant annet til USAs toll, som gikk opp fra rundt 2 prosent i januar i år til 10 prosent i august

– Det internasjonale pengefondet (IMF) peker på at finansmarkedene ser ut til å undervurdere de økte tollsatsenes potensielle negative effekter på vekst og inflasjon, skriver Finanstilsynet

IMF forventer moderat vekst i verdensøkonomien og påpeker selv at det er usikkerhet om vekstutsiktene framover.

Høy gjeld hos husholdningene

Innenlands er fortsatt høy gjeld hos husholdningene blant de største risikoene, selv om gjeldsbelastningen har gått ned de siste årene.

– Erfaringer fra tidligere kriser viser at det kan være særlig krevende å håndtere hendelser som forsterkes av eller har sitt opphav i ubalanser i egen økonomi. Høy gjeldsbelastning og belåningsgrad øker risikoen for både låntaker og långiver, sier Kongsrud.

Eiendomsselskaper sliter

Samtidig mener Finanstilsynet at selskaper innen eiendomsutvikling er særlig utsatt. Deres analyser viser at en økende andel av gjelden ligger i eiendomsutviklingsselskaper med høy konkursrisiko, og tilsynet skriver at mange av disse sliter med å betjene lånene.

Noen eiendomsutviklingsselskaper har allerede påført enkelte banker betydelige utlånstap, ifølge tilsynet.

– Våre analyser viser at risikoen innen eiendomsutvikling har økt. Utlån til denne næringen utgjør en betydelig andel av norske bankers bedriftsporteføljer og er, etter omsetning og drift av fast eiendom, den næringen bankene har størst eksponering mot, sier Kongsrud.

Norwegian-konsernet hadde 1,85 millioner passasjerer i november. Fyllingsgraden på 85,5 prosent er ny november-rekord for Norwegian.

I november hadde Norwegian 1,5 millioner passasjerer, mens Widerøe hadde 324.000 passasjerer.

– November var en god måned for konsernet. Fyllingsgraden til Norwegian er den høyeste vi har hatt i en november måned, noe som viser at justeringene vi har gjort i rutenett og kapasitet har fungert godt og gir positive resultater, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian i en pressemelding.

Norwegians kapasitet (ASK) i november var 2404 millioner setekilometer, ned 6 prosent fra i fjor. Faktisk passasjertrafikk (RPK) var 2025 millioner setekilometer, en nedgang på 2 prosent. Fyllingsgraden var 85,5 prosent, opp 3 prosentpoeng.

I gjennomsnitt hadde Norwegian 75 fly i drift i November.

Punktligheten, målt i andel avganger innen 15 minutter etter ordinær tid, var 82,3 prosent for Norwegian og 79,8 prosent for Widerøe. 99,7 prosent av Norwegians oppsatte flyginger ble gjennomført, mens Widerøe gjennomførte 94 prosent i november.

Vår Energi har funnet olje og gass i prospektet «Goliat Nord», melder Sokkeldirektoratet. Brønnen er boret tre kilometer fra Goliat-plattformen i Barentshavet, 90 kilometer fra Hammerfest.

Størrelsen på funnet er foreløpig beregnet til mellom 0,4 og 0,8 millioner kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Det tilsvarer mellom 2,5 og 5 millioner fat olje og gass.

Rettighetshaverne vil vurdere å knytte funnet opp til eksisterende infrastruktur på Goliat-feltet, ifølge direktoratet.

USA har laget sin egen kopi av de langtrekkende, billige iranske Shahed-dronene, melder CNN. Den har fått navnet Lucas, og utplasseres nå i Midtøsten.

Navnet på den amerikanske utgaven står for Low-cost Unmanned Combat Attack System. Den ser til forveksling lik ut som den iranske varianten.

Varianter av Shahed-dronene er blant annet tatt i bruk av Russland i deres krig mot Ukraina. Lucas er bygget etter at amerikanske utviklere fikk tak i en iransk drone og gransket designet, sier en talsperson for det amerikanske forsvaret til CNN.

I en pressemelding sier den amerikanske sentralkommandoen Centcom, som har ansvaret for USAs militæroperasjoner i Midtøsten, at dronene har lang rekkevidde og er selvstyrende.

– De kan ta av ved hjelp av forskjellige mekanismer, som katapulter, raketthjelp samt kjøretøy og mobile bakkesystemer, heter det i meldingen.

Hvor skvadronen som er utstyrt med dronene skal utplasseres i Midtøsten er uklart. USA har de siste månedene jobbet intenst for å videreutvikle sine egne dronekapasiteter. Det skjer etter at dronene de siste årene har dominert slagmarken både i Ukraina og Midtøsten.

Prisen på Lucas-dronene oppgis å være 35.000 dollar stykket, eller rundt 350.000 norske kroner. Det er langt mindre enn de fleste andre amerikanske våpensystemer.