Nyhetsstudio

Historikere for Palestina har fulgt opp rapporten fra juni og finner at oljefondet ennå er investert i selskap som har uakseptabel risiko for folkerettsbrudd.

Gruppen Historikere for Palestina sendte i slutten av juni en rapport til Statens pensjonsfond utland (SPU) – Oljefondet – der konklusjonen var at en rekke av investeringene bidrar til folkerettsbrudd. På det tidspunktet var oljefondet inne i 61 israelske selskaper til en verdi av 22,7 milliarder kroner.

Nå har historikerne igjen gått gjennom de israelske selskapene oljefondet var og er investert i.

– Det viser seg at oljefondet fortsatt er investert i mange som har uakseptabel risiko for folkerettsbrudd, skriver professor i økonomisk historie Pål Nygaard ved BI i en epost til NTB.

Gruppen anslår at det dreier seg om minst 15 selskaper som har uakseptabel risiko for folkerettsbrudd. Deres nye analyser er lagt ut på en egen nettside:

– Etter at finansminister Stoltenberg i august krevde en ny gjennomgang av SPUs israelinvesteringer, har SPU nærmest halvert sin israelportefølje. Etter alle nedsalgene var SPU investert i 33 israelske selskap, skriver Historikere for Palestina i en pressemelding.

Ifølge dem ble 11 selskap solgt ut fordi de var utenfor fondets referanseindeks, fem etter anbefaling fra Etikkrådet, og resten etter NBIMs egne risikovurderinger.

Den kurdisk-dominerte SDF-militsen drepte to syriske soldater i sammenstøt nordøst i landet natt til torsdag, ifølge det syriske forsvarsdepartementet.

SDF sier de gikk til angrep mot posisjoner brukt av den ytterliggående jihadistgruppa IS, som de har ledet an i kampen mot.

Det statlige nyhetsbyrået Sana siterer departementet på at SDF gikk til angrep mot hærens stillinger i Raqqa-provinsen.

SDF er de facto-hæren til de kurdiske myndighetene som styrer store deler av de nordlige og nordøstlige delene av landet. De var sentrale i å nedkjempe IS i 2019.

Ifølge departementet tok SDF kontroll over flere stillinger, noe som førte til at to ble drept og flere andre såret. Regjeringsstyrkene skjøt så tilbake og tok tilbake stillingene, ifølge departementet.

Regjeringen holder SDF ansvarlige for angrepet. SDF hevder imidlertid at de gikk til angrep mot flere posisjoner som IS-medlemmer har «brukt direkte til å sende droner mot stillinger der våre styrker er stasjonert».

SDF hevder videre at det fra området har blitt rettet flere angrep mot SDF fra grupper tilknyttet regjeringen og fra IS. Ifølge SDF er det «direkte koordinering» mellom deler av regjeringshæren og IS.

Ifølge observatørgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) ble seks regjeringssoldater drept, ikke to.

SDF og regjeringen inngikk i mars en avtale om å integrere de kurdiske militære og sivile institusjonene i de sentrale myndighetene, men partene har ikke klart å bli enige om gjennomføringen av avtalen.

Nye direkteflygninger til blant annet Sveits, Sør-Italia og Romania er blant Norwegians nye ruter til sommeren.

Flyselskapet introduserer ni nye ruter fra Oslo, Bergen og Stavanger.

Fra de to sistnevnte byene kan man fly direkte til Las Palmas på Kanariøyene. Fra hovedstaden åpnes direkteflygninger til Zürich i Sveits, Lamezia i Italia og Cluj i Romania.

Lamezia ligger på tuppen av «støvelen» i Sør-Italia og ligger ikke langt unna Sicilia. Lanseringen gjør dette til rute nummer 16 mellom Norge og Italia, opplyser Norwegian.

Økonomer og partene i arbeidslivet tror på høyere lønnsvekst enn før, mens næringslivsledere og folk flest er mer pessimistiske.

Det viser Norges Banks ferske forventningsundersøkelse for fjerde kvartal, som ble lagt fram torsdag.

Økonomiekspertene venter nå en årslønnsvekst på 4,5 prosent i år, opp 0,2 prosentpoeng fra forrige kvartal. Partene i arbeidslivet venter 4,4 prosent, en oppgang på 0,1 prosentpoeng.

Samtidig har næringslivslederne justert ned forventningene til 4,0 prosent årslønnsvekst, ned 0,4 prosentpoeng. Husholdningene tror på en lønns- og pensjonsutvikling på 2,9 prosent de neste tolv månedene, ned 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Når det gjelder reallønnsvekst, venter økonomene 1,5 prosent i år, mens partene i arbeidslivet venter 1,3 prosent. Begge har justert opp forventningene fra tredje kvartal.

Prisvekstforventningene holder seg relativt stabile. Økonomene og partene i arbeidslivet venter begge en prisvekst på 2,8 prosent de neste tolv månedene. Næringslivslederne tror på 3,7 prosent, ned 0,3 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.

Forventningsundersøkelsen gjennomføres kvartalsvis og ble første gang utført i februar 2002.

Skog i 107 kommuner har fått betydelige skader etter ekstremværet Amy. For de som eier skog, utgjør det store verdier.

Forsikringsselskapet Skogbrand Forsikring har anslått at det ble skader på skogen for over 1 milliard kroner under ekstremværet Amy i oktober. Trolig omfatter det rundt 1,5 millioner kubikkmeter.

– Nå gjelder det å redde verdiene som er blåst ned. Vi oppfordrer skogeiere til å melde skade til oss og ta kontakt med tømmerkjøper for å planlegge opprydding så raskt som mulig, sier administrerende direktør Per Asbjørn Flugstad i Skogbrand i en pressemelding.

Tingvoll, Orkland, Larvik, Bamble og Skien er blant de hardest rammede kommunene. Forsikringsselskapet har til nå mottatt 600 skademeldinger og taksert rundt en tredel av skogen som er rammet.

– Dette er en av de mest omfattende skoghendelsene vi har hatt på mange år og en viktig påminnelse om hvor store konsekvensene av ekstremvær kan bli. Det er ingen tvil om at vi må belage oss på å jobbe mye mer med klimatilpasning og forebygging i årene som kommer, sier han.

Framtidig forebygging gjelder både storm, tørke og flom som kommer tettere og rammer flere steder. Foreløpige beregninger viser at det samlede omfanget på skader i norsk skog er betydelig større enn først antatt.

Italias øverste ankedomstol har avgjort at en ukrainsk mann som mistenkes for sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene i 2022, kan utleveres til Tyskland.

Det opplyser mannens advokat, Nicola Canestrini.

Han sier ifølge nyhetsbyrået AFP at mannen vil bli utlevert til Tyskland innen noen få dager.

Den 49 år gamle mannen har motsatt seg utlevering til Tyskland etter at han ble pågrepet i den italienske byen Rimini i august.

Tysk påtalemyndighet mener mannen er skyldig i sabotasje og i å ha forårsaket en eksplosjon. Han risikerer ifølge AFP opptil 15 års fengsel dersom han blir funnet skyldig i Tyskland.

Selv avviser han anklagene, og han har sultestreiket i høysikkerhetsfengselet hvor han befinner seg i Nord-Italia.

Han beskyldes for å ha vært en av hovedmennene og ha koordinert sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene i Østersjøen i 2022. En lavere domstol godkjente i september at han kunne utleveres, men i første omgang ble dette omgjort av Italias høyeste ankedomstol – Corte Suprema di Cassazione – på grunn av saksbehandlingsfeil.

En annen mann som er mistenkt for sabotasjen, sitter fengslet i Polen, som nekter å utlevere ham til Tyskland. Seks andre mistenkte er fortsatt på frifot.

Nord Stream-rørledningene går langs bunnen av Østersjøen og var bygget for å frakte gass fra Russland til Tyskland. Sabotasjen skjedde i nærheten av den danske øya Bornholm.

Om noen kan hale dette i land på en god måte, så er det Brasil, sier WWF-rådgiver Inga Fritzen Buan på klimatoppmøtet i brasilianske Belém.

– Jeg tror Brasil er godt plassert for å få til noe her, i en vanskelig internasjonal kontekst, sier Fritzen Buan på telefon til NTB.

Hun er til stede i Belém, hvor forhandlingene er inne på oppløpssiden. Et av forslagene som diskuteres, er et veikart for omstilling bort fra fossil energi, som blant andre Norge støtter.

Veikartet sto ikke på agendaen da møtet begynte, men er likevel blitt et viktig tema.

– Dersom det blir vedtatt, da er det et skritt i riktig retning, mener Fritzen Buan.

Hun venter ikke store gjennombrudd i Belém, men føler landene gjør framskritt og «bygger stein på stein».

Den brasilianske møteledelsen håper å banke gjennom vedtak på flere punkter allerede onsdag, selv om møtet minst varer til fredag. Fritzen Buan er usikker på om den tidsplanen vil føre fram.

Verken land som vil ha kraftigere klimainnsats, eller land som holder igjen, vil være lystne på å gi seg før de må, tror hun.

Samtidig tror hun Brasils diplomatiske kapasitet, erfaring og gode relasjoner til andre land gjør det lettere å gjøre framskritt.

Hærens nye stridsvogner, Leopard 2 A8 NOR, rulles nå ut fra den tyske fabrikken og testingen starter. Leopardene har både bedre pansring og større ildkraft.

Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet er veldig fornøyd med de første stridsvognene som er klare. Hun er til stede onsdag på fabrikken sammen med Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell og hærsjefen Lars Lervik.

– Anskaffelsen understreker også det sterke politiske og industrielle partnerskapet mellom Norge og Tyskland, sier Gerhardsen i en pressemelding.

Det er ventet at overleveringene starter for alvor i april 2026. Til sammen skal det leveres 54 leoparder innen 2028, og 37 av vognene skal settes sammen hos selskapet Ritek i Trøndelag. De nye stridsvognene er samme type som våre andre allierte land. Tanken er at man skal samarbeide om opplæring, vedlikehold og reservedeler. De nye leopardene skal tas i bruk i Hæren fra 2027.

– Stridsvognene gir Hæren en offensiv kapasitet med en kombinasjon av ildkraft, mobilitet og beskyttelse som ingen andre kampsystemer har, sier Hærsjefen Lars Lervik.

Han mener vognene blir hjørnesteinen i arbeidet med å bygge opp Brigade Nord. Supplert med luftvernet, sensorer og nye dronesystemer får Hæren en av de mest moderne brigadene i verden.

Leopard 2 A8 NOR er fra den tyske produsenten Krauss-Maffei Wegmann+Nexter Defense Systems (KNDS). Det er anslått å koste 23,4 milliarder norske kroner. Den erstatter dagens Leopard 2 A4 som er mer enn 30 år gamle.

To norske F-35-fly tok av for å beskytte polsk luftrom da Russland gjennomførte et omfattende angrep mot det vestlige Ukraina i natt.

Det får Forsvarets Forum bekreftet.

– De tok av i dag tidlig i firetiden og hadde et lengre oppdrag øst i Polen inn mot grensa til Ukraina, sier talsperson Sigurd Tonning-Olsen i Luftforsvaret til bladet.

Minst 25 personer, deriblant tre barn, skal være drept i det russiske angrepet. Det omtales som det dødeligste i Ukraina på mange uker.

Tonning-Olsen sier til Forsvarets Forum at det norske bidraget i Polen fikk alarm om angrepet gjennom Natos kommandokjede.

– Da fløy de opp for å beskytte Polen og Natos luftrom, sammen med en del andre kapasiteter, både luftvern og polske F-16, sier han.

Forrige uke gikk temperaturen ned og strømforbruket opp. Det førte til høyere strømpriser, ifølge NVE.

Kjøligere vær bidro til et høyere nordisk kraftforbruk enn uka før, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i ukas kraftsituasjonsrapport.

Det økte strømforbruket førte også til høyere strømproduksjon, særlig fra vindkraft, men også vannkraft.

Særlig i Nord-Norge økte snittprisen forrige uke. Tidlig i uka var det lite vind og lav vindkraftproduksjon, noe som førte til høyere priser. I Danmark og nord på kontinentet gikk ukesprisene ned som følge av mer vindkraftproduksjon.

Særlig mellom tirsdag og torsdag var vindkraftproduksjonen høy i Europa.