Nyhetsstudio

To norske hydrogenselskaper er tildelt i alt 1,35 milliarder kroner i EU-støtte, melder Enova.

De to selskapene, GreenH og Gen2 Energy, skal produsere utslippsfritt hydrogen som skal brukes som drivstoff til skip.

– Dette er veldig gode nyheter for norsk hydrogenindustri. Når norske selskaper når opp i konkurransen om EU-midler, viser det at vi har kompetanse og teknologi som er etterspurt i Europa, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding fra Enova.

GreenH skal nå bygge en fabrikk på Sola i Rogaland, mens Gen2 bygger i Mosjøen i Nordland. De to selskapene skal dele EU-tildelingen på 124 millioner euro likt mellom seg.

Utslippsfrie skip regnes som viktig for å få ned klimagassutslippene. Skipstrafikk står for 2,4 prosent av jordas totale utslipp. I Norge er derimot andelen på hele 7,8 prosent.

Selskap fra Sør-Korea, Kina, India, USA og flere land i Europa er interessert i å overta Morrow. En løsning kan komme mandag, bekrefter Marrow-sjefen.

– Det skal være konkrete interessenter fra fem ulike land, opplyser Morrow-sjef Fold von Bülow til NRK.

Det betyr at ansatte fortsetter å jobbe inntil videre. Selskapet har over 2 milliarder i gjeld og ble begjæret konkurs onsdag.

Morrow Batteries ASA er en norsk utvikler og produsent av battericeller, etablert i 2020 og med hovedkontor i Arendal. Selskapets mål har vært å utvikle og produsere bærekraftige, kostnadseffektive og høytytende litium-ion-batterier for det europeiske markedet.

Dagens renteheving betyr 6000 kroner mindre å rutte med i året for dem som har et lån på tre millioner. Det bekymrer Huseierne.

– For en familie med tre millioner i boliglån betyr 0,25 prosentpoeng ekstra rundt 6000 kroner i økte renteutgifter i året. Det er på toppen av at en vanlig familie allerede bruker over 30 prosent av inntekten etter skatt på bokostnader, sier Carsten Henrik Pihl i organisasjonen Huseierne.

NHO Byggenæringen er heller ikke begeistret.

– Renteøkning i dag er nok en dårlig nyhet for en hardt prøvd næring og et hardt slag for boligbyggingen, sier administrerende direktør Nina Solli.

Hun påpeker at siden 2022 er boligbyggingen halvert, mange prosjekter satt på vent og økonomien svært presset hos mange virksomheter. NHO Byggenæringen mener regjeringen nå må øke utlånsrammene i Husbanken og kutte kostnadene på kommunal infrastruktur som boligkjøperne må betale for.

Magne Gundersen i Sparebank 1 er ikke så pessimistisk:

– Denne rentehevingen var nordmenn forberedt på, selv om det betyr at boliglån etter hvert blir dyrere. 8 av 10 forventet en renteøkning i år, så dette var ingen overraskelse, sier den kjente økonomen til NTB.

Selv om det blir tøft for mange med en renteøkning, mener han de fleste skal klare å håndtere den.

– Vi hadde jo en styringsrente på samme tid fjor som lå 0,5 prosentpoeng høyere enn den gjør før dagens rentebeskjed. Heldigvis tar det to måneder fra bankene varsler økt rente til sine lånekunder til renta blir satt opp på lånene. Det gir folk tid til å tilpasse seg dyrere boliglån, sier Gundersen.

Hvor stor påvirkning kan flydrivstoff-prisene bli på sommerferien i Europa? EU forbereder seg på det verste og vurderer alternativer, som å bruke amerikansk parafin.

Den amerikansk-israelske krigen med Iran og blokaden av Hormuzstredet har sendt flydrivstoff-prisene til værs. Dette har skapt usikkerhet i forkant av en travel sommersesong i det europeiske reiselivet.

Fredag kommer Det europeiske flysikkerhetsbyrået (Easa) med nye anbefalinger rundt bruk av Jet A, et amerikanskprodusert flydrivstoff som for tiden ikke brukes i Europa av tekniske årsaker.

Samtidig skal EU-kommisjonen redegjøre for tiltak EU-landene har til sin rådighet når det gjelder å optimalisere bruken av flydrivstoff, inkludert måten flyene lastes på samt parkering-logistikk på flyplassene.

Spørsmål om pris, ikke tilgang

EU har gjentatte ganger understreket at Europa ikke står overfor en mangel på flydrivstoff.

– Per nå handler dette mer om problemer knyttet til økonomi og kostnadene på drivstoff enn tilgang, sier flytransport-ekspert Matteo Mirolo til nyhetsbyrået AFP.

– Vi må riktignok tenke på forsyningene, særlig med tanke på at dette ikke blir den siste krisen vi blir nødt til å håndtere, legger han til.

Før krigen i Midtøsten ble rundt 20 prosent av parafinen som brukes i Europa, fraktet gjennom Hormuzstredet, som nå mer eller mindre er stengt.

Mens prisene har økt, har mange flyselskap – og særlig lavprisselskapene, kansellert avganger.

Men tilgang kan bli et problem

EU forbereder seg på å unngå at det oppstår mangel på drivstoff i fall krisen fortsetter, sier EUs energikommissær Dan Jørgensen.

– Vi er ikke der riktig ennå, men det kan skje, sier Jørgensen.

EU-kommisjonen uttalte i forrige uke et tiltak som skal overvåke EUs produksjon, import, eksport og lagernivåene av drivstoff. Dette ventes å være på plass innen få dager.

Hittil mangler EU en detaljert oversikt over de respektive EU-landenes drivstofflagre. EU-landene er pålagt å ha oljelagre som tilsvarer 90 dager med netto import og til 61 dager med innenlands forbruk. Men lovene skiller ikke mellom bensin, diesel eller flydrivstoff.

En EU-kommisjonskilde sier at enkelte land, deriblant Irland, er mer utsatt på grunn av manglende kapasiteter til oljeraffinering. Andre land som for eksempel Finland står bedre stilt, ifølge kilden.

Samme kilde uttrykker samtidig bekymring over at enkelte flyselskap bruker denne krisen som et påskudd til å legge ned ulønnsomme flyruter.

En rekke EU-tiltak ventes

Det er ikke ventet store tiltak fra Brussel per nå, men kommisjonen ventes å klargjøre overfor både ulike lands myndigheter og flyselskap hvilke eksisterende tiltak som kan tas i bruk for å sikre at flydrivstoffet bruker så effektivt som mulig – og til lavest mulige kostnader.

Blant annet ventes det å lette på restriksjonene når det gjelder «tanking», altså når flyene fyller opp unødvendig mye drivstoff for å unngå å kjøpe dyrt drivstoff på andre flyplasser.

Iblant må flyselskap si fra seg innvilgede tidspunkter for ankomster eller avganger på flyplasser på grunn av de høye drivstoffprisene, noe som ofte blir straffet ved fremtidige innvilgelser av tider. Her planlegger EU å mykne opp reglene midlertidig slik at flyselskapene slipper denne straffen.

Dersom krisen fortsetter, vurderer også EU koordinerte tiltak mellom EU-landene slik at de kan frigjøre beredskapslagre med drivstoff og dele med hverandre.

Det er også spenning knyttet til hvilke råd som kommer fra Det europeiske flysikkerhetsbyrået (Easa) fredag, særlig knyttet til bruk av alternativt drivstoff fra USA.

Amerikansk drivstoff?

Drivstoffet Jet A brukes som sagt ikke i Europa nå, men i store deler av verden. Drivstoffet har et høyere frysepunkt noe som gjør det mindre gunstig for flyruter i kaldere strøk.

Å ta dette i bruk ville medført en rekke logistiske endringer som tar tid, noe som gjør at EU vurderer dette nøye før en slik beslutning blir tatt.

Likevel ønsker EU å utforske alle mulige alternativer, og enkelte flyselskap presser på for å få kunne ta i bruk alternative tiltak allerede i sommer.

På lengre sikt ønsker Brussel også utvikling av bærekraftig flydrivstoff (SAF).

– Denne krisen burde drive fram landene til å investere i alternative SAF-drivstoff i sivil og militær flyging, ikke bare av klimaårsaker, men også for egen suverenitet innen drivstoff, sier flytransportekspert Mirolo til AFP.

Rederiet Maersk opplevde et kraftig fall i resultatet i første kvartal, men selskapet mener ikke skipsproblematikken i Hormuzstredet har hatt så stor betydning.

Den danske rederigiganten endte med et overskudd på 100 millioner dollar i første kvartal, tilsvarende 930 millioner kroner.

Det er en nedgang på hele 91,7 prosent fra samme periode i fjor.

Omsetningen falt også til rundt 13 milliarder dollar, tilsvarende 120 milliarder kroner – et fall på 2,3 milliarder kroner fra i fjor.

Konflikten i Midtøsten, som nærmest har stanset all kommersiell fraktskiptrafikk gjennom Hormuzstredet, har ikke hatt den store betydningen for selskapet, ifølge konsernsjefen.

– Selv om forsyningskjedene ble rammet av konflikten i Midtøsten, har vi klart å redusere kostnadene per transportert konteiner med 7 prosent, sier Maersk-sjef Vincent Clerc.

Han peker på en økt lønnsomhet i delene av selskapet som heter Terminals og Logistics & Services.

– Samlet sett styrker dette vår konkurranseevne og vår mulighet til å støtte kundene i en verden som fortsatt er preget av usikkerhet.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt 0,5 prosent til 1991,96 poeng kort tid etter åpning. Oljeprisen fortsetter fallet og har igjen bikket under 100 dollar fatet

Siden midnatt har prisen på nordsjøolje falt 3 prosent, og ett fat omsettes nå for rundt 98,50 dollar.

Flere oljeaksjer faller tungt. Blant de mest omsatte selskapene er Equinor (-3,2), Kongsberggruppen (+0,8), Vår Energi (-1,4), Aker BP (-2,0), Kongsberg Maritime (-0,5).

Det skjer etter at det onsdag kom flere meldinger om mulige fredsforhandlinger i Midtøsten. Det førte til at oljeprisen stupte, og børsen stengte med nedgang.

Dermed skilte oljetunge Oslo Børs seg fra flere europeiske børser, deriblant CAC 40 i Frankrike, Dax i Tyskland og FTSE 100 i London som alle endte med oppgang.

Norwegian og Widerøe hadde til sammen 2,35 millioner passasjerer i april. Begge flyselskapene viser til at mange fly gikk når de skulle.

Av de til sammen 2,35 millioner passasjerene reiste 2,02 millioner med Norwegian og 336.000 med Widerøe, skriver Norwegian i en pressemelding. Norwegian kjøpte opp Widerøe i 2024.

Norwegian peker på en aprilmåned som var preget av spesielt høy punktlighet for begge flyselskapene. Norwegians punktlighet på 90,6 prosent er den beste i en enkeltmåned siden 2023.

– Vi har økt kapasiteten inn mot sommersesongen for å møte den solide etterspørselen vi ser i alle våre markeder. Det makroøkonomiske bildet er fortsatt usikkert, men jeg er tilfreds med at bookingtrenden for sommeren holder seg solid og at stadig flere kunder planlegger ferien sin med oss, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian.

Til tross for geopolitisk uro og priser på flydrivstoff som stiger, beroliger Karlsen de reisende.

– Vi har ingen planer om å kansellere flyginger på grunn av dagens høye drivstoffpriser, sier han.

Punktligheten, andelen fly som tok av innen 15 minutter etter ordinær rutetid, var på 90,6 prosent. Dette er en økning på 2,5 prosentpoeng fra i fjor.

Widerøes kapasitet er uendret, men den faktiske passasjertrafikken – tilbudet av reiser til kundene – falt med 3 prosent fra april i fjor. Punktlighetenøkte med 8,5 prosentpoeng.

– Også Widerøe hadde god drift og sterk punktlighet i april. At 94 prosent av flyene våre gikk i rute, er et konkret resultat av innsatsen våre kolleger legger ned, til glede for alle som velger å reise med oss, sier administrerende direktør Tore Jenssen i Widerøe.

Første kvartal har vært preget av høye strømpriser i Norden. Det vises på Statkrafts kvartalsresultat, som endte på 8,1 milliarder kroner etter skatt.

– Statkraft leverte sterke resultater i første kvartal, drevet av høyere kraftpriser i Norden og god drift. Vi er i rute med gjennomføringen av vår spissede strategi, og nedsalg og kostnadskutt begynner å gi effekt på resultatet, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft i en pressemelding.

Kraftproduksjonen var på 20,3 TWh, en nedgang fra 21,7 TWh som følge av lavere norsk vannkraftproduksjon.

I løpet av kvartalet fortsatte Statkraft på strategien sin og solgte seg ned i et vannkraftprosjekt i India, et hydrogenprosjekt i Sverige og tre mindre vannkraftverk i Peru og Brasil.

Samtidig ble det tatt investeringsbeslutninger for tre vedlikeholdsprosjekter på vannkraftverk i Norge.

– Økt geopolitisk uro og store prissvingninger understreker behovet for å fokusere på vår kjernevirksomhet, holde kostnadene nede og styrke balansen. En diversifisert portefølje av lønnsomme teknologier og geografier øker robustheten vår i møte med geopolitisk usikkerhet. I første kvartal fortsatte vi å styrke Statkrafts konkurransekraft, sier Vartdal.

Statkraft er et 100 prosent statlig eid selskap, som er Europas største leverandør av fornybar energi. De har rundt 6500 ansatte i 20 land.

Russlands forsvarsdepartement melder om et stort ukrainsk droneangrep torsdag. De hevder å ha ødelagt 347 ukrainske droner i løpet av natten.

Meldingen kommer kort tid før Russland har planlagt sin markering av 81-årsdagen for avslutning av andre verdenskrig, med blant annet en militærparade i Moskva.

Begge land har erklært ensidige våpenhviler denne uka. Kyiv foreslo en med start 6. mai, uten å sette noen sluttdato. Denne ble ignorert av Russland, som på sin side krever våpenhvile 8. og 9. mai, da den russiske markeringen er planlagt.

I løpet av natten torsdag meldte den russiske regionen Brjansks guvernør om at 13 personer var såret i et ukrainsk angrep.

Latvias kringkaster LSM melder på sin side at to utenlandske droner har kommet inn i latvisk luftrom fra Russland og falt ned. Tidligere har det vært tilfeller der ukrainske droner sendt mot Russland har kommet på avveie og blant annet havnet i Finland, Latvia og Estland.

Telenor vant konkurransen om en kontrakt med forsvarssektoren og Nasjonal sikkerhetsmyndighet til en verdi av 750 millioner kroner.

Dette betyr at etter 23 år med andre leverandører, har Telenor vunnet denne viktige forsvarsavtalen.

Rammeavtalen har en varighet på fire år med opsjon på forlengelse på inntil tre år. Den omfatter mobil- og fasttelefoni inkludert administrasjonsverktøy, sentralbord og mye annet.

Den maksimale verdien som kan anskaffes på rammeavtalen, inkludert alle opsjoner, utgjør 950 millioner kroner.

Sikkerhet

Avtalen stiller svært strenge krav til sikkerhet, robusthet, dekning og kvalitet i en skjerpet geopolitisk situasjon, ifølge en pressemelding fra Forsvarsmateriell.

Tjenestene skal understøtte automatisering og digitalisering av arbeidsprosesser og være teknisk og operativt robuste i beredskap, krise og krig.

– For oss har det vært særdeles viktig med en langsiktig avtale med en solid og innovativ partner. Telenor leverer på alle kriterier og kan vise til en meget god dekning nå og fremover, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell i pressemeldingen.

Forsyningssikkerhet

Telenor har kontroll over egen nasjonal infrastruktur og har svært høy nasjonal arealdekning. I tillegg er dekning i kystnære områder, og særlig i nord der Forsvaret opererer, av avgjørende betydning, heter det i pressemeldingen.

– Vi er stolte og ydmyke. Telenors ambisjon er å være hele Norges sikkerhetsnett, og år over år investerer vi tungt for å lykkes med ambisjonen. Forsvarssektoren får nå tilgang til Norges mest omfattende og robuste kommunikasjonsnett, bygget for å fungere også i krevende situasjoner, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.