MDG bryter forhandlingene: – Vi opplever at avstanden er for stor
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har forlatt forhandlingsrommet på Stortinget, der flertallspartiene har prøvd å bli enige om neste års statsbudsjett.
– Det er ikke nok på klima her, det er for mange kameler å svelge. Vi opplever at avstanden er for stor, sier MDG-leder Arild Hermstad til TV 2.
Han forlot forhandlingene omtrent klokken halv tre lørdag ettermiddag.
– Vi er ute av forhandlingene, sier Hermstad, og legger til at det føles helt riktig.
Det ble først meldt at MDG ikke ville møte opp til forhandlingene, men like etter klokken 11 dukket Hermstad likevel opp.
Uklart hva som skjer videre
Arbeiderpartiet (Ap), SV, Senterpartiet, Rødt og MDG har forsøkt å komme til enighet i budsjettforhandlingene i to uker – uten å lykkes.
Siste frist for å levere et felles budsjett er søndag.
Fredag tok både SV og MDG en pause i forhandlingene, men lørdag formiddag dukket begge partilederne opp på Stortinget for å fortsette samtalene.
Det er nå uklart hva som vil skje videre med forhandlingene.
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Tonje Brenna, var ordknapp etter MDG-bruddet, ifølge Dagbladet:
– Nå skal jeg gå inn og jobbe videre, var hennes eneste kommentar overfor avisen.
Vil ikke frede Støre
På spørsmål fra Aftenposten om hvordan MDG vil stille seg til et eventuelt kabinettsspørsmål fra statsministeren på budsjettet, svarer Hermstad:
– Det får vi se hvis det blir aktuelt.
MDG-lederen sier likevel at løftet fra valgkampen om at de aldri vil gi makt til Frp, står ved lag.
– Hvis Listhaug skal bli statsminister med vår støtte, så må vi stemme for det, og det kommer vi ikke til å gjøre, sier Hermstad til avisen.
Men samtidig er altså Støre ikke fredet.
– Vi har aldri utstedt noen garanti på at vi skal frede Støre uansett hvilken politikk han fører.
Trump: Anse Venezuelas luftrom som stengt
USAs president Donald Trump advarte lørdag alle flyselskaper om at Venezuelas luftrom må anses som stengt.
I en post på sitt sosiale medium Truth Social henvender han seg til «alle flyselskaper, flygere, narkosmuglere og menneskesmuglere» og sier at luftrommet over og rundt Venezuela fra nå skal anses som helt stengt.
Advarselen utstedes mens USA øker presset på Venezuelas president Nicolás Maduro med en massiv utplassering av marinefartøy i Karibhavet, deriblant et hangarskip, og angrep på båter som anklages for narkotikasmugling.
USA har ennå til gode å legge fram bevis for at båtene ble brukt til smugling eller utgjorde noen trussel mot USA. Rundt 80 mennesker er drept i angrepene.
I forrige uke advarte amerikanske luftfartsmyndigheter flyselskaper mot å fly over Venezuela på grunn av «en forverret sikkerhetssituasjon og militær aktivitet rundt landet».
Seks større internasjonale flyselskap som innstilte sine flygninger til landet etter advarslene, fikk sine lisenser til å operere i Venezuela inndratt av Maduro-regimet.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 83,90 øre per kWh søndag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 83,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 88,2 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 3,4 øre høyere enn lørdag og 40,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 76,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 5,057 kroner per kWh og snittprisen var 3,65 kroner.
Maksprisen søndag på 88,2 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 2,2 øre lavere enn lørdag og 43,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,32 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 88,2 øre, dekkes 11,9 øre.
Minsteprisen blir på 76,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 17,40 øre per kWh søndag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 17,4 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 72,3 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 13,5 øre høyere enn lørdag og 6,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 5,18 kroner per kWh og snittprisen var 2,44 kroner.
Maksprisen søndag på 72,3 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 62,1 øre høyere enn lørdag og 59,2 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 90,3 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -0,07 øre per kWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 59,60 øre per kWh søndag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 59,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 79,4 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 15,2 øre høyere enn lørdag og 40,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 44,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 5,21 kroner per kWh og snittprisen var 4,026 kroner.
Maksprisen søndag på 79,4 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 27,4 øre høyere enn lørdag og 51,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,21 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 79,4 øre, dekkes 3,9 øre.
Minsteprisen blir på 44,3 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 77,10 øre per kWh søndag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 77,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 84,3 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,003 øre lavere enn lørdag og 30,03 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 63,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 5,057 kroner per kWh og snittprisen var 3,65 kroner.
Maksprisen søndag på 84,3 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 5,7 øre lavere enn lørdag og 34,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,27 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,3 øre, dekkes 8,4 øre.
Minsteprisen blir på 63,3 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 79,30 øre per kWh søndag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 79,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 85,4 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 2,1 øre høyere enn lørdag og 33,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 67,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 5,057 kroner per kWh og snittprisen var 3,65 kroner.
Maksprisen søndag på 85,4 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 3,1 øre lavere enn lørdag og 36,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,29 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,4 øre, dekkes 9,3 øre.
Minsteprisen blir på 67,9 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Makspris på 88,20 øre per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 88,2 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 85,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 84,3 øre, i Midt-Norge blir den 79,4 øre, og i Nord-Norge blir den 72,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,32 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 8 og 9 på morgenen i Nord-Norge, da på -0,07 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 67,9 øre, Sørvest-Norge 63,3 øre, Midt-Norge 44,3 øre og Vest-Norge 76,1 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 90,5 øre per kWh og -0,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 50,02 øre per kWh og 10,6 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Ukraina sier de står bak angrep på tankskip i Svartehavet
Ukraina sier at de står bak angrep med sjødroner på to tankskip i Svartehavet fredag og lørdag
De to tankskipene ble rammet av eksplosjoner fredag, og et av dem ble rammet på nytt lørdag.
– Video viser at begge tankskipene fikk kritiske skader og måtte tas ut av tjeneste, sier en tjenestemann i Ukrainas etterretning SBU. Han la til at dette vil ramme russisk oljetransport hardt.
Tyrkias samferdselsdepartement sier på X at det ene skipet, Virat, som fredag ble truffet av en sjødrone, igjen ble rammet tidlig lørdag. Det var bare mindre skader på styrbord side, og ingen er meldt skadet.
Virat og et annet skip, Kairos, som begge hører til den russiske skyggeflåten, gikk i ballast i Svartehavet et stykke øst for Tyrkia da de ble rammet av eksplosjoner.
SBU-kilden sier at det var moderniserte sjødroner som traff skipene. SBU delte også en video som angivelig viser sjødroner som glir mot de to skipene før eksplosjonene utløses.
Mannskapet på Kairos ble evakuert etter at det oppsto brann på skipet, som befant seg 100 kilometer øst for Bosporosstredet. Virat som var 300 kilometer lenger øst, ble rammet noen timer senere.
Begge tankskipene er registrert i Gambia, og Kairos var på vei til den russiske havna Novorossijsk da den ble rammet av eksplosjonene. Virat kom fra Sevastopol på Krim.
Sabotasje på Østfoldbanen – store gjenstander plassert i sporet
Flere ganger har tog på Østfoldbanen kjørt inn i maskindeler, en TV og en stor stein. Noen har lagt gjenstandene i skinnegangen på samme sted.
Den siste hendelsen skjedde 11. november. Et tog som skulle til Oslo kjørte på en veivaksel fra en motor like før Råde stasjon, skriver Aftenposten.
Dagen før skjedde det samme, og samme typer deler ble funnet etter denne påkjørselen. Tre dager tidligere enn dette igjen pløyde et tog inn i en stor stein på skinnene. Og i midten av oktober krasjet et tog inn i en TV.
– Vi ser en sammenheng mellom hendelsene basert på tidspunkt og sted der gjenstander er blitt lagt i sporet, sier saksbehandler Ståle Hatlelid i Bane Nor til Aftenposten.
De har anmeldt saken til politiet. PST er også blitt varslet.
Alle hendelsene har skjedd ved en planovergang, der bilvei krysser jernbanen.
– I flere tilfeller har skadene vært så omfattende at tog måtte innstilles og kjøres til verksted. Dette er grunnen til at vi har innført saktekjøring og skjerpet oppmerksomheten langs strekningen, sier Hatlelid.
Politiet henla saken 14. november, bare tre dager etter foreløpig siste hendelse.
– På bakgrunn av det samlede bildet var det ikke tilstrekkelig grunnlag til å identifisere en konkret gjerningsperson, sier politiadvokat Anders Wiig ved Øst politidistrikt.