Nyhetsstudio

Miljødirektoratet deler ut 90 millioner kroner til ulike tiltak for til å gjøre vannmiljøet bedre for fisk og annet liv i Oslofjorden.

– Det haster å bedre tilstanden i Oslofjorden. Denne tildelingen viser at det er et overveldende engasjement for å redde fjorden vår. Det er gledelig, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Prosjektene som får støtte til miljøtiltak i Oslofjorden, skal blant annet rydde spøkelsesteiner, gamle båtvrak og annet marint søppel, restaurere og styrke naturen og levekårene i fjorden og etablere kantsoner som hindrer avrenning.

Flere av tiltakene involverer yrkesfiskere som er berørt av de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden.

25 prosjekter skal restaurere vassdrag. Tolv prosjekter har fått støtte for å rydde marin forsøpling, inkludert tapt fiskeutstyr. Ni forskningsprosjekter har fått støtte, og sju prosjekter skal ivareta kantsonen langs vassdrag.

I mars sto nordmenn for 1,4 prosent av omsetningen på svenske bensinstasjoner der Nets leverer betalingsløsningen. Det er 78,2 prosent mer enn i fjor.

– Den økte omsetningen hos svenske bensinstasjoner skyldes høyere drivstoffpriser og at kunder fra nabolandene fylte mer drivstoff i Sverige. Nordmenns drivstoffkjøp økte med 78 prosent i mars sammenlignet med samme måned året før, sier markedsdirektør Randi Mårdalen i Nets Norge i en pressemelding.

Årets påske startet i månedsskiftet mars/april, mens den i fjor var i april måned, noe som også kan ha påvirket statistikken.

Nets leverer betalingsløsninger til et stort antall bensinstasjoner i Sverige. Deres statistikk viser at omsetningen ved svenske bensinstasjoner totalt sett økte med 19,9 prosent i mars.

Svenske kort sto for 95 prosent av omsetningen. Finske og danske kort sto hver for mindre enn én prosent av omsetningen – men økte også, med henholdsvis 20 og 63,5 prosent.

Russiske droner angrep mandag kveld den ukrainske havnen Izmail i den sørlige Odessa-regionen. Et skip med panamansk flagg ble skadet.

Det opplyser Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba i et innlegg på Telegram.

Han skriver at ingen liv gikk tapt, men at infrastruktur og utstyr ble skadet, i tillegg til skipet med panamansk flagg.

– Ett av treffene forårsaket en brann, som raskt ble slukket. Til tross for nok et angrep er det kritiske infrastrukturanlegget fortsatt i drift. Nødreparasjonsarbeid er allerede i gang på stedet, skriver han videre.

En ny undersøkelse om legevakten viser generelt gode resultater. Pasientene har blant annet positive erfaringer med leger og sykepleiere.

– Raskere helsehjelp handler om at du skal være trygg på å få helsehjelp når du trenger det. Da er legevaktene våre helt sentrale, og derfor er det bra å se at brukerne i stort er godt fornøyd med denne viktige delen av helsetjenesten vår, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet gjennomført en brukerundersøkelse blant besøkende på legevakter.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2025, og 16.863 pasienter har svart.

Brukerundersøkelsen om legevakt viser blant annet at brukerne har positive erfaringer med både leger og sykepleiere ved legevaktlokalet.

På nasjonalt nivå har disse indikatorene en skår på henholdsvis 79 og 80, på en skala fra 1–100. Brukerne har også gode erfaringer med telefonkontakt og videokontakt med legevakten, der skåren nasjonalt er 78 og 82.

Det er indikatoren «Organisering og ventetid» som har størst variasjon mellom legevaktene, og som også får den laveste skåren på nasjonalt nivå.

– Vi vet at det tidvis er høyt press på legevaktene, og en del av det som havner på legevakten, kunne vært løst hos fastlegen. Derfor er vår satsing på fastlegeordningen også viktig for legevakten, forteller Vestre.

Datasentrene har den siste tiden etterspurt enorme mengder kraft, ifølge energiministeren. Nå vil han ta grep.

– Det er veldig bra at mange ønsker å investere i Norge. Men når etterspørselsveksten fra datasentre eksploderer såpass mye, er det i nasjonal interesse at vi klarer å tiltrekke oss de investeringene vi trenger, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Siden 1. februar er det kommet forespørsler om hele 5000 megawatt kapasitet i nettet til datasentre – tilsvarende 14 prosent av kapasiteten i kraftsystemet, ifølge Aasland.

Han sier at datasentrene ønsker om lag 20.000 megawatt kapasitet i det norske kraftnettet – som ifølge ham tilsvarer mer enn halve kapasiteten i systemet. Nå vurderer Aasland å prioritere datasenteraktører direkte, fremfor eiendomsutviklere som ønsker å forberede eiendommer og selge dem videre til datasentre.

Reynir Johannesson, daglig leder i Norsk datasenterindustri, tror tallene er oppblåste. Han sier at det er urealistisk at det skal bygges ut forbruk på 5000 megawatt.

Johannesson mener at dersom det ikke bygges ut mer produksjon, begrenser det hvor mye som bygges ut av forbruk også.

– Datasentre er foreløpig en relativt liten forbruker. Vi anslår at datasentre kanskje kan bruke 10 prosent av kraften rundt 2040, hvis det får folkets og politikernes aksept, sier han til E24.

(NTB)

Områder tilsvarende det som i dag er bebygget areal i Norge, er under planlegging og avsatt til utbygging, viser en rapport fra Den Norske Turistforening (DNT). Det er alarmerende, mener de.

– Vi står midt i en naturkrise. Likevel planlegger kommunene og staten å ofre enorme natur- og friluftslivsområder, og store deler av planene er lagt til noe av det mest verdifulle vi har av natur. Det er helt høl i hue, sier Inger Lise Blyverket, generalsekretær i DNT.

Rapporten fra DNT er utarbeidet av Norkart, som har tatt utgangspunkt i analyser av arealplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter sektorlovene. Det er ifølge dem første gang de to typene planer og tiltak blir analysert samlet.

– Rapporten gir dermed et mer helhetlig bilde av hvordan naturarealer kan bli påvirket av framtidig planlagt arealbruk, skriver Norkart.

Områder like stort som Akershus

Til sammen er det identifisert 5557,5 kvadratkilometer – 1,7 prosent av Norges fastlandsareal – som er avsatt til ulike formål. Det tilsvarer et område like stort som Akershus fylke – og er også omtrent like mye som hele dagens bebygde areal i Norge.

Norkart understreker at det ikke er sikkert at det blir inngrep eller utbygging i disse områdene – men at de er avsatt til det.

Av det samlede området er 85 prosent hentet fra kommunale planer. Resten faller under sektorlovgivningen, og der er det vindkraft og nettanlegg som er planlagt.

Friluftslivområder

Analysen viser blant annet at:

* Det er en overlapp på 40 prosent med planene og kartlagte friluftslivsområder og andre naturverdier. Av disse områdene er de fleste definert som viktige eller svært viktige friluftslivsområder.

* 20 prosent av utbyggingsplanene er i naturområder som ikke har blitt grepet inn i tidligere.

* En firedel av alle planene utgjør fritidsboliger, mens 2 prosent av planene ligger i strandsonen, og 6 prosent ligger i områder med villrein.

* 14 prosent av planene overlapper med såkalt naturskog.

– Ingen selvfølge

– Analysen viser også at summen av mange enkeltvedtak – på tvers av sektorer og kommunegrenser – kan medføre betydelige samlede konsekvenser for natur, uten at disse nødvendigvis vurderes helhetlig, skriver Norkart i rapporten.

Blyverket i DNT mener det må handling til for å ta vare på natur- og friluftslivsområder.

– Bit for bit erstattes hundremetersskoger med næringsbygg, fjellnatur med kraftverk og strandsonen med privathytter. Her i landet er vi vant til å ha kort vei til de gode naturopplevelsene, men det er ingen selvfølge i fremtiden. Nå, mens det fortsatt er natur igjen å redde, er det på tide å handle, fortsetter Blyverket.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kaller rapporten en tydelig advarsel om at Norge planlegger å bygge ned altfor mye verdifull natur

– Vi må bli strengere på hva vi tillater og rydde opp i gamle planer som ikke tar godt nok vare på naturen. Den gode nyheten er at mye av dette fortsatt bare er planer som ikke er gjennomført. Regjeringen vil sette tydelige rammer for prioritering og støtte kommunene i å ta bedre valg og stoppe unødvendig nedbygging av natur, sier han.

Et kinesisk tankskip som er sanksjonert av USA, passerte Hormuzstredet tirsdag til tross for den amerikanske blokaden.

USA innledet mandag en blokade av alle skip til og fra iranske havner i Hormuzstredet.

Tankskipet Rich Starry er det første som kommer seg gjennom stredet og ut av Gulfen siden blokaden begynte, viser skipsdata fra London Stock Exchange Group (LSEG), MarineTraffic og analysefirmaet Kpler.

Tankskipet og skipets eier Shanghai Xuanrun Shipping ble sanksjonert av USA for å ha handlet med Iran. Ifølge dataene frakter skipet rundt 250.000 fat metanol og har kinesisk mannskap.

Informasjonen fra de tre selskapene viser at skipet lastet lasten ved sin siste anløpshavn, i Hamriyah i De forente arabiske emirater.

USAs energiminister tror oljeprisen når en topp i løpet av de neste ukene. Han forventer at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet vil øke betydelig de kommende ukene.

USAs energiminister, Chris Wright sier at oljeprisene sannsynligvis vil fortsette å stige inntil det igjen er betydelig skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.

Han sier også at han forventer at antall skip som ferdes gjennom stredet vil øke betydelig de kommende ukene. USA innledet mandag en blokade av alle skip til og fra iranske havner.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som har bidratt til kraftig økning i oljeprisene verden over.

Trump sa søndag at prisen på olje fortsatt kan være høy under det amerikanske mellomvalget i november, noe som er en sjelden erkjennelse av de potensielt politiske konsekvensene av krigen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier de forventer at april blir enda hardere for energimarkedene og økonomien enn mars.

– Jo lenger forstyrrelsene varer, desto mer alvorlig blir problemet, sa IEAs leder Fatih Birol etter et møte i Det internasjonale pengefondet (IMF) mandag.

Nord-Korea gjennomførte søndag en prøveskyting av strategiske kryssermissiler og sjømålsmissiler, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.

KCNA melder at to strategiske kryssermissiler og tre sjømålsmissiler ble skutt ut fra destroyeren Choe Hyon, blant annet for å teste krigsskipets integrerte våpensystem.

Ifølge KCNA fløy kryssermissilene i overkant av to timer og 11 minutter, mens sjømålsmissilene fløy nærmere 33 minutter over farvann utenfor landets vestkyst. Missilene skal ha truffet sine mål «ultrapresist» skriver nyhetsbyrået.

I meldingen heter det at Nord-Koreas leder Kim Jong-un fulgte testen sammen med høytstående offiserer fra forsvaret og kommandanter fra marinen.

Statens vegvesen må ut med på 500.000 kroner etter at dårlig veiarbeid bidro til en skredulykke der en kvinne mistet livet. De etterlatte er skuffet.

– Et liv er ikke mye verdt, sier Stein Terje Hendset til NRK om forelegget som ble ilagt Vegvesenet.

Han mistet moren sin, Bjørg Hendset, da et hus ble tatt av et jordskred i Heim kommune i 2022. Seks personer var i huset da skredet traff, deriblant en toåring.

Skredet gikk i et område der nye E39 ble bygd. En ekspertgruppe som vurderte årsaken for ulykken, konkluderte med at det var dårlig veiarbeid som hadde skylda.

Det ble pekt på svakheter hos både Statens vegvesen som byggherre og entreprenøren. Sistnevnte skulle bli ilagt et forelegg på 1 million kroner, men selskapet har gått konkurs, og det kan derfor ikke rettes forelegg mot det, ifølge påtalemyndigheten.

Avdelingsdirektør Ove Nesje i Statens vegvesen sier at juridisk avdeling går gjennom forelegget og vil ikke kommentere saken nærmere nå.

Avdødes etterlatte har gått til sivilt søksmål mot Statens vegvesen, men familiens advokat Marie Heggløv vil ikke si noe om størrelsen på kravet.