Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump vurderer å bruke bakkestyrker for å okkupere Irans strategisk viktige oljeøy Kharg. Det kan gå fort – men også forlenge krigen.

Øya Kharg ligger 26 kilometer utenfor kysten av Iran nord i Golfen, rundt 483 kilometer nordvest for Hormuzstredet. Farvannet rundt er dypt nok til at oljetankere som er for store for det grunne farvannet rundt det iranske fastlandet, kan legge til kai der.

Rundt 90 prosent av Irans oljeeksport skjer via Kharg. Å få kontroll over øya ville derfor gitt USA evnen til å legge store kjepper i hjulene på Irans energihandel, og legge enormt press på landets økonomi.

Iran er den tredje største produsenten blant Opec-landene.

Kritisk sårbarhet

Kharg huser Irans største oljeterminal. Under Irans oljeboom på 1960- og 1970-tallet var det stor utvikling på øya, men Iran har siden forsøkt å diversifisere sine eksportmuligheter. Det har de blant annet gjort med å åpne Jask-terminalen på sørvestkysten i Omanbukta i 2021.

Men Kharg er fortsatt en kritisk sårbarhet for Iran, ifølge en analyse fra den amerikanske storbanken JP Morgan.

– Det er en nøkkelbrikke i Irans økonomi og en viktig inntektskilde for den iranske Revolusjonsgarden, legger JP Morgan til, med henvisning til den mektige militærinstitusjonen i Iran.

Øya er nesten utelukkende dekket av oljeinfrastruktur, rørledninger og lagringstanker.

Vurderer bakkestyrker

I midten av mars gikk USAs militære til angrep mot Kharg. Ifølge Trump ble alle militære mål på øya fullstendig ødelagt, og han truet med angrep mot oljeinfrastrukturen.

Ansatte i USAs regjeringsapparat har sagt til Reuters at det nå vurderes om bakkestyrker skal sendes til øya.

To kontingenter med marinesoldater kan ankomme regionen rundt slutten av måneden. Kilder sier også at USAs forsvarsdepartement planlegger å sende flystyrker i tillegg for å gi Trump flere muligheter dersom han beordrer et bakkeangrep.

– Det amerikanske militæret kan ta Kharg-øya når som helst dersom presidenten gir ordre om det, het det fra Det hvite hus i forrige uke.

– Utvide og forlenge

Trolig kan en amerikansk okkupasjon av Kharg skje relativt fort, dersom Trump bestemmer seg for å invadere.

Men det betyr ikke at krigen mot Iran nødvendigvis blir raskt og endelig avsluttet, slik Trump ønsker, gitt hvor upopulær krigen er i USA.

– En kapring og okkupasjon av Kharg kommer mer sannsynlig til å utvide og forlenge krigen, enn til å føre til en form for avgjørende slutt, sier Ryan Brobst og Cameron McMillan i den konservative tenketanken Foundation for Defense of Democracies.

Ifølge dem kommer USAs styrker til å bli utsatt for missil- og droneangrep på Kharg. Det kan muligens også inkludere angrep med små, dødelige droner utstyrt med kamera, som allerede brukes i Ukraina.

– Etter ethvert vellykket angrep, må man forvente at det iranske regimet publiserer videoer av disse angrepene på internettet, og bruker drapene på amerikanske soldater som propaganda, sier Brobst og McMillan.

Hormuzstredet

Trumps håp er nok at å ta Kharg kan tvinge Iran til å åpne Hormuzstredet igjen, i tillegg til å gi ham makt i framtidige forhandlinger, sier analytikere.

De siste ukene har Irans stenging av Hormuzstredet som følge av USA og Israels krigføring, ført til mindre oljeforsyning på verdensbasis og et stort hopp i oljeprisen.

Rundt en femdel av verdens olje passerer normalt gjennom Hormuzstredet.

Men – Iran kan komme til å legge ut flere miner med handelsskip som mål. Flytende miner sendt ut fra kysten kan gjøre regionen enda farligere for shippingindustrien, som allerede har blitt sterkt påvirket av krigen.

– Litt rar ting

En tidligere topp i det amerikanske militæret, Joseph Votel, sa til TWZ.com i forrige uke at selv om det bare trengs rundt 800 til 1000 soldater for å ta Kharg, trenger de logistisk støtte – som igjen trenger beskyttelse.

Ifølge Votel ville soldatene vært veldig sårbare, og han tviler på at å ta øya kommer til å gi noen form for taktisk fordel.

– Det ville vært en litt rar ting å gjøre. Men vi kunne absolutt gjort det hvis vi måtte, sa han.

Kraft-toppene er bekymret over at norske kommuner samlet avviser søknader om utbygging av store mengder kraftproduksjon som kan få konsekvenser i framtiden.

– De valgene kommunene tar i dag, får konsekvenser først om mange år, sier direktør for Norden Pål Eitrheim i Statkraft til E24.

Han deler bekymringen til vassdrags- og energidirektoratet (NVE), som har anslått at kommuner har sagt nei til 10–15 terawattimer (TWh) vindkraft.

Norge har i dag et kraftoverskudd på 22 TWh, men om det lovfestede klimamålet for 2050 skal nås, trengs det mellom 55 og 96 TWh

– Jeg synes jeg har en plikt til å si fra om dette, sa NVE-sjef Kjetil Lund nylig til E24.

Eitrheim mener Norge trenger mer kraft for omstilling og akseptable strømpriser, særlig for næringslivet. Han mener Norges konkurranseevne står på spill. Samtidig peker han på at det kan være belastende for kommunene å sitte med mye makt i de kontroversielle sakene.

– Det blir mer og mer krevende for enkeltkommuner å sitte med dette ansvaret. Det er viktig at alle aktører tar ansvar i kraftpolitikken og gir den nødvendige støtten til lokalpolitikerne, sier Eitrheim.

Bulkskipet LMZ Pluto, som ble evakuert i Norskehavet, er satt under nødslep for å holdes unna installasjoner på sokkelen.

Spesialstyrker fra Bergen brannvesen ble fredag satt om bord i det havarerte bulkskipet. Lørdag har de festet slep til et kystvaktfartøy, skriver Kystverket.

Det er første gang det offentlige gjennomfører et slikt nødslep.

Det var en viss risiko for at skipet kunne drive mot oljeinstallasjoner fra lørdag. Derfor ble en offentlig aksjon satt i gang. Normalt har rederiet ansvaret for evakuerte skip i tråd med internasjonale regler. Planen er at rederiet skal starte slep tidligst søndag.

Skipet fikk maskinstans under svært krevende værforhold tirsdag. Da var det på vei fra Murmansk i Russland til Colombia med kunstgjødsel. Mannskapet på 23 ble evakuert samme kveld. Skipet driver nå vest for Haltenbanken.

De spesialtrente RITS-styrkene fra brannvesenet ble lørdag kveld hentet fra fartøyet etter at de fikk etablert slep til KV Jarl, som holder det unna oljeinstallasjoner fram til rederiet får satt eget slep i baugen.

Politiet ser alvorlig på at noen har dumpet rundt 4000 liter spillolje i et våtmarksområde i Nes på Romerike fredag kveld.

Fredag kveld ble politiet varslet om en trailer som holdt på å slippe ut olje i naturen, skriver Raumnes.

Da politiet kom til stedet hadde gjerningspersonene forlatt stedet, men lastebilen sto igjen. Den er tatt i beslag.

– Det skal være snakk om fire spilloljetanker på 1000 liter som er dumpet. Ifølge brannvesenet må dette trolig graves opp og fjernes, sier oppdragsleder Kent Bele til avisa.

Brannvesenet har lagt ut lenser og et absorberende stoff. De ser for seg et omfattende opprydningsarbeid i samarbeid med teknisk avdeling i kommunen.

– Det er dette de frykter på kysten, og nå får vi det her i skauen hvor det går mye dyr. Det blir en stor jobb med store kostnader knyttet til opprydning. Kystverket og statsforvalter er også varslet, sier utrykningsleder Jim Rædergård i brannvesenet.

Politiet har beskrivelse av gjerningspersonene, men ingen er ennå pågrepet i saken.

Meteorologisk institutt spår en rekke rekorder når vi legger mars måned bak oss. Den har vært usedvanlig varm.

Mars i år har vært en av de absolutt varmeste mars-månedene registrert i Norge, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt til NRK.

– Hele landet har vært over normalen, spesielt i nord har det vært store avvik. Steder som vanligvis er kalde har ikke hatt den kulden de pleier å ha, sier han.

Over 100 værstasjoner ligger an til rekordnoteringer. Særlig i Nord-Norge, Trøndelag og på vestlandet har det vært varmere enn vanlig.

Han kan ikke slå fast at det blir ny nasjonal varmerekord, men sier en rekke enkeltstasjoner kan slå rekordene sine. Han trekker fram 18. mars som en usedvanlig varm dag. Da var det 7,5 grader varmere enn normalt i Tromsø, 7,8 grader i Lillehammer og 8,3 grader varmere i Trondheim.

Normal-begrepet som meteorologene bruker er den gjennomsnittlige temperaturen et helt døgn, beregnet i perioden 1991–2020.

Det største avviket fra normalen var i Kautokeino 7. mars. Da var det 12,2 grader varmere enn normalt.

Klokken 13.45 lørdag åpner Raudhammartunnelen på E6 i Sørfold igjen etter russebuss-brannen.

Det skjer imidlertid med regulert trafikk, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

– Det er fortsatt omfattende opprydningsarbeid som skal gjennomføres før tunnelen kan åpne som normalt. Dette kan ta tid og vi vet fortsatt ikke når den kan åpnes helt, sier avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen Oddbjørg Mikkelsen.

Det er store skader på teknisk utstyr og kabler i tunnelen.

– Frem til vegen åpner som normalt vil det fortsatt være utfordringer med avvikling av trafikken. Vi ber alle trafikanter om å vise tålmodig og å ta hensyn til andre trafikanter, vegarbeidere og fergepersonell, tilføyer Mikkelsen.

Vegvesenet vil fortsette med ryddearbeidet på nattestid fremover. Tunnelen vil være stengt fra 22 og til og med klokken 6, men trafikk vil bli ledet gjennom annenhver time.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 0 og 1 på natten vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,26 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 86,01 øre, i Nord-Norge blir den 24,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,22 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,83 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 4,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 74,5 øre, Sørvest-Norge 41,4 øre, Midt-Norge 53,3 øre og Vest-Norge 1,03 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,38 kroner per kWh og 2,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 59,4 øre per kWh og 1,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Rakettoppskytingen fra Andøya var planlagt til lørdag kveld. Nå er den utsatt igjen.

Isar Aerospace melder at dagens planlagte oppskyting av deres andre rakett blir utsatt nok en gang, skriver Bladet Vesterålen.

Ustabilt vær blir oppgitt som en av flere grunner.

Siste forsøk på å skyte opp raketten var onsdag, men ble avbrutt da det var en fiskebåt i faresonen.

Isar Aerospace opplyser ikke når de eventuelt vil forsøke på nytt.

Fra 28. mars til 6. april vil flere toglinjer oppleve endringer og innstillinger på grunn av planlagt arbeid.

Reisende på strekninger mellom Lillestrøm og Asker henvises til andre tog eller alternativ transport.

På grunn av arbeid i Romeriksporten er L1 fra Spikkestad til Lillestrøm innstil fram til klokken 2 natt til mandag 5. april. Bane Nor melder at det vil bli kjørt buss for tog på denne strekningen.

I samme periode vil det bli kjørt buss for tog på R12 mellom Asker og Mjøndalen.

Linjene R14 og RE10 er innstilt.

I 2023 ropte forsvarssjef Eirik Kristoffersen varsku om mangel på folk i Forsvaret. Nå er han litt roligere – men det gjenstår fortsatt noe jobb.

– I 2023 så fryktet jeg at vi kom til å mangle 1000 offiserer og 1700 befal i 2028 hvis ikke vi gjorde tiltak. Nå har vi gjort tiltak, og de siste prognosene viser at vi ikke er så bekymret lenger, sier Kristoffersen til NTB.

I Hæren og Sjøforsvaret går man nå noenlunde i balanse, slik at befal og offiserer som forsvinner ut, blir erstattet. I Luftforsvaret trengs det fortsatt flere tiltak, sier forsvarssjefen.

Bak snuoperasjonen ligger blant annet økte utdanningskvoter, at mange har blitt «re-rekruttert» (kommet tilbake til Forsvaret etter å først ha sluttet) – og at regjeringen og hovedorganisasjonene ble enige om å fjerne særaldersgrensen på 60 år for ansatte i Forsvaret i januar 2025.

Unge og gamle

– Vi ser at når plikten til å fratre ved 60 år er borte, er det ganske mange som velger å bli når de har passert 60, sier Kristoffersen.

– Så jeg er mindre bekymret for personellområdet nå, men det er klart at det er mer som må gjøres, legger han til.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) peker også på en annen faktor.

– Det at vi har beholdt verneplikten i Norge, har vist seg å være veldig smart – fordi mange av de vernepliktige ønsker seg videre karriere i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste. Og fordi en tredel av de vernepliktige nå er kvinner, har vi hele befolkningen i ryggen når vi bygger Forsvaret, sier han.

Pensjonssaken ikke i mål

Et stort problem for forsvarssjefen er at pensjonssaken ikke er helt løst ennå. For ett år siden ga Høyesterett delvis medhold til saksøkere i at også en rekke tillegg skal gi pensjonsuttelling for ansatte i Forsvaret. Men den nye pensjonsordningen er fortsatt ikke på plass, noe både Kristoffersen og andre ergrer seg over.

– Den ligger der som en uløst sak som tærer på tålmodigheten for hele Forsvaret, fordi den er ute av våre hender, men der venter vi på en avklaring, sier forsvarssjefen.

Saken ble ikke nevnt under lanseringen av den reviderte langtidsplanen for forsvarssektoren fredag, noe YS-leder Hans-Erik Skjæggerud reagerte på.

– Det er helt avgjørende å øke evnen til å beholde, utvikle og rekruttere folk. Forsvaret er sårbare dersom mange velger noe annet. Ett konkret eksempel er kravet om at regjeringen nå rydder opp i pensjonsspørsmålet, en sak som er avgjort i Høyesterett. Dersom det ikke skjer, svekkes rekrutteringen til Forsvaret, mener Skjæggerud.

YS teller blant sine medlemmer mange tusen forsvarsansatte, gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat forsvar.