Nyhetsstudio

Lakseselskapet Grieg Seafood slipper en mulkt på 750.000 kroner for plastutslipp, selv om det er funnet nye mengder plastkuler i samme område. Men neste år varsles ny mulkt.

Omfanget av plastutslippet fra Grieg Seafood, som startet i 2023, kan være større enn tidligere anslått, skriver E24. Selskapet har tidligere estimert at 35 millioner små plastkuler slapp ut.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark skriver i dokumenter som E24 har sett at «usikkerhet rundt utslippets størrelse, og nye påslag tilsier at det vil være behov for (omfattende) ryddearbeid over flere år».

Statsforvalteren ser særlig alvorlig på funn av plastpellets i Adamsfjord naturreservat, men Grieg slipper likevel å betale mulkten etter å ikke ha fått ryddet opp innen fristen. Årsaken er at strandlinjen som ryddevedtaket omfattet ble kartlagt og ryddet.

Ifølge Statsforvalteren er utslippet av et slikt omfang at det må ryddes i flere sesonger. Det er plastpellets i vannmassene som vil gi nye påslag. Derfor har Grieg fått ny frist for ytterligere opprydning til høsten 2026, med varsel om ny mulkt på 750.000 kroner.

Grieg Seafood har allerede fått et overtredelsesgebyr på 450.000 kroner for brudd på forurensningsloven. De har beklaget utslippet og innrømmet at de skulle varslet tidligere.

Statsforvalteren vurderer at utslippet kan være høyere enn de 700 literne Grieg har estimert, og at det fortsatt er plastpellets i vannmassene.

Våren 2025 ble Grieg politianmeldt for alvorlig miljøkriminalitet og forurensning for utslippet. Saken er fortsatt under etterforskning.

Polen har bestemt seg for å inngå en avtale til flere milliarder dollar med Sverige om kjøp av ubåter, opplyser landets visestatsminister onsdag.

Polen skal kjøpe tre ubåter av svenske Saab, ifølge visestatsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz, som sier at avtalen blir undertegnet senere i år.

Avtalen er et viktig ledd i Polens arbeid med å styrke forsvaret sitt i Østersjøen.

Etter at Russlands invaderte nabolandet Ukraina i februar 2022, har Polen – som mange andre europeiske land – styrket investeringene i eget forsvar.

Kontrakten under ubåtprogrammet «Orka» er en av de største i en rekke av anskaffelser.

Statsminister Ulf Kristersson mener Polens beslutning viser at Sverige stiller sterkt i forsvarsindustrien.

– Dette er en styrke ikke bare for våre lands samarbeid, men for hele Sverige som forsvarsindustriland. Det er et bevis på at svensk forsvarsindustri står sterkt. Saab har et verdensledende ubåtprogram, skriver han i et innlegg på X.

Storbritannia vil ikke utstede letelisenser for olje og gass i nye felt, opplyser landets regjering.

Myndighetene vil imidlertid tillate ny produksjon i eller nær eksisterende felt under visse vilkår, heter det i en uttalelse onsdag.

Dette forstås som en mer liberal tolkning av et valgkampløfte fra regjeringspartiet Labour om å forby ny olje- og gassleting, skriver BBC.

Tanken om å tillate ny boring på en måte som kan knyttes til eksisterende felt ble først fremmet på en partikonferanse i september, ifølge den britiske kringkasteren.

Skatteregime

Storbritannia har en av verdens strengeste skatteregimer for olje- og gassektoren og kunngjorde ingen endringer i denne i forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram onsdag. Det innebærer en gevinstskatt på 38 prosent, noe som gjør at den samlede skattebyrden er på 78 prosent.

Gevinstskatten deaktiveres bare dersom både olje- og gassprisen faller under de myndighets-fastsatte terskelverdiene, som oppdateres jevnlig. For tiden ligger oljeprisen under, mens gassprisen ligger over.

Den britiske regjeringen kunngjorde imidlertid en ny prismekanisme som skal fungere for olje- og gassektoren når energiavgiften – gevinstskatten – avvikles i april 2030 eller tidligere. Der skal skattenivået ligge på 35 prosent, ifølge Reuters.

Det vil bare gjelde dersom olje- og gassprisene holder seg over visse terskler.

Budsjett

Avgjørelsen om olje- og gasslisensene kommer samme dag som Storbritannias finansminister Rachel Reeves la fram neste års nasjonalbudsjett.

Tirsdag varslet Equinor og energiminister Terje Aasland (Ap) at produksjonen på norsk sokkel skal holdes på 2020-nivå helt fram til 2035.

Equinor-sjef Anders Opedal sa da at 70 prosent av produksjonen på norsk sokkel i 2035 vil komme fra framtidige brønner og framtidige prosjekter.

Vilnius lufthavn i Litauen ble stengt etter at et fly skled av rullebanen etter landing. Ingen personer er meldt skadet.

Det var på taksebanen, banen mellom landingsstripen og flyplassen, at flyet kjørte av, opplyser flyplassen.

– Etter landing gikk passasjerene av flyet på normalt via en flyttbar flytrapp og ble deretter fraktet til terminalen.

Rullebanen holdes stengt fram til klokken 19 lokal tid.

Flyplassen ber passasjerer som skal reise onsdag, om å ta kontakt med flyselskapet sitt for informasjon om sine flygninger.

Flyet som skled, tilhører det polske flyselskapet LOT.

MDG har krevd at de siste gassfeltene skal stenges ned i 2040. Nå er partiet villig til å la tre av feltene fortsette etter det.

– Vi har jo en utfasingsplan som sier 2040. Men i virkeligheten er ikke det året det viktigste for oss. Vi mener det kan være helt innenfor hvis gassfelt som Troll A, Oseberg og Ormen Lange produserer gass utover 2040, sier MDG-leder Arild Hermstad til VG.

MDG har hatt fire hovedkrav om oljepolitikk i budsjettforhandlingene med Ap, Sp, Rødt og SV: Stanse ny oljeleting, øke CO2-avgiften på sokkelen, innføre en produksjonsavgift for all olje- og gassproduksjon, og utarbeide en utfasingsplan for norsk olje.

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviste blankt en utfasingsplan da han talte på Equinors årskonferanse på tirsdag.

– Vi vil fortsette å produsere og eksportere olje og gass så lenge Europa og verden trenger det, sa Aasland.

Det kaller Hermstad et forhandlingsutspill.

– Vi skal oppfylle våre forpliktelser til EU og levere gass. Om det går utover 2040, så har vi i hvert fall to av tre elektrifiserte gassfelt som fint kan stå utover 2040-tallet om det fortsatt er behov for det i EU, sier MDG-lederen.

De fem partiene har frist til søndag med å komme i mål med budsjettforhandlingene.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 89,5 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 68,8 øre lavere enn onsdag og 10,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 67,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,45 kroner.

Maksprisen torsdag på 89,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,87 kroner lavere enn onsdag og 27,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,34 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,5 øre, dekkes 13,09 øre.

Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 18,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 6,3 øre lavere enn onsdag og 11,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 18,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 34,9 øre per kWh og snittprisen var 32,2 øre.

Maksprisen torsdag på 18,1 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 6,6 øre lavere enn onsdag og 27,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 36,03 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 3,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 59,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 9,1 øre lavere enn onsdag og 1,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 62,3 øre per kWh og snittprisen var 57,7 øre.

Maksprisen torsdag på 59,1 øre per kWh er mellom klokken 13 og 14. Den er 20,1 øre lavere enn onsdag og 32,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 96,4 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 36,1 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 84,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 96,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 79,04 øre lavere enn onsdag og 6,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,45 kroner.

Maksprisen torsdag på 96,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 2,037 kroner lavere enn onsdag og 24,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,43 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 96,7 øre, dekkes 19,5 øre.

Minsteprisen blir på 66,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 84,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 97,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 79,5 øre lavere enn onsdag og 9,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,8 kroner per kWh og snittprisen var 1,45 kroner.

Maksprisen torsdag på 97,2 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 2,042 kroner lavere enn onsdag og 22,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,44 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 97,2 øre, dekkes 20,04 øre.

Minsteprisen blir på 66,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.