Nyhetsstudio

Demokrater i Kongressen truer med å stanse DHS-bevilgningene dersom Ice ikke underlegges strengere krav til ansvar, identifisering og maktbruk.

Demokrater i Kongressen truer med å stanse finansieringen av Det amerikanske sikkerhetsdepartementet (DHS) dersom det ikke innføres «drastiske endringer» og «reelt ansvar» for immigrasjonsmyndigheten Ice og andre føderale etater som håndhever president Donald Trumps innvandringspolitikk.

Bevilgningene til DHS utløper om to uker. Demokratene sier de ikke vil stemme for videre finansiering uten nye krav, blant annet om bruk av kroppskameraer, tydelig identifisering av tjenestepersoner og strengere bruk av rettslige arrestordre.

Slutt på volden

Presset kommer etter at Ice-agenter skjøt og drepte to demonstranter i Minneapolis i januar.

– Kongressen må ta et kraftig grep for å holde Ice i tømme og få slutt på volden, sa Senatets demokratiske leder Chuck Schumer onsdag.

Republikanerne trenger Demokratenes stemmer for å sikre videre finansiering. Samtidig erkjenner begge partier at det kan bli svært vanskelig å bli enige på så kort tid. Senatets republikanske flertallsleder John Thune har omtalt en løsning som «nærmest umulig».

Trump gikk i forrige uke med på å skille DHS-bevilgningene ut fra en større budsjettpakke og forlenge dem midlertidig i to uker mens forhandlingene pågår. Representantenes hus’ speaker Mike Johnson sier partene er «på vei mot en avtale», men det er uklart hvor langt Republikanerne er villige til å gå.

Strid om masker

Demokratene krever blant annet at ICE-agenter må fjerne masker og identifisere seg, bruke kroppskameraer, innhente rettslige arrestordre i flere tilfeller og samarbeide tettere med lokale myndigheter.

Republikanerne sier de er åpne for bruk av kroppskameraer. Kravet om å forby maskering møter derimot sterk motstand. Republikanerne advarer mot at agenter kan bli utsatt for trusler og trakassering dersom identiteten deres blir kjent.

– Å tvinge Ice-agenter til å vise fullt navn og ansikt vil gjøre dem sårbare, sa Johnson.

Demokratene krever også strengere bruk av rettslige arrestordre. I dag skjer de fleste immigrasjonspågripelser med administrative ordre, signert av etaten selv. Et internt Ice-notat, omtalt av AP, åpner for bruk av makt ved slike pågripelser, noe kritikere mener kan være i strid med grunnloven.

Splittelse og tidspress

Uenighetene er dype, også internt blant Demokratene. Representant Ayanna Pressley har sagt hun aldri vil støtte en avtale som ikke krever at Ice-agenter fjerner maskene.

– Jeg stilte til valg i 2018 på å avskaffe Ice. Det standpunktet har ikke endret seg, sa hun.

Thune mener det er lite realistisk å lande en omfattende reform på to uker.

– Men mirakler skjer jo av og til, sa han.

FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.

Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.

Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.

– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.

Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.

Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.

Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.

Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.

Jupiter er uten tvil den største planeten i solsystemet. Nye målinger viser likevel at gasskjempen er noe mindre enn forskere tidligere har trodd.

Ved hjelp av nye data fra NASAs romsonde Juno har forskere gjort de mest presise målingene til nå av Jupiters størrelse og form.

Observasjonene viser at Jupiters ekvatoriale diameter er 142.976 kilometer – rundt 8 kilometer mindre enn tidligere anslag. Avstanden fra nordpol til sørpol er 133.684 kilometer, om lag 24 kilometer mindre enn antatt.

Som Jorden er ikke Jupiter en perfekt kule, men litt flattrykt. De nye dataene viser at planeten er litt mer flat enn tidligere kjent: Jupiter er rundt 7 prosent større ved ekvator enn ved polene. Til sammenligning er Jordens ekvator bare 0,33 prosent større enn diameteren ved polene.

I bane rundt Jupiter i ni år

Tidligere målinger bygget på data fra romsondene Voyager og Pioneer fra slutten av 1970-tallet. Juno ble skutt opp i 2011 og har gått i bane rundt Jupiter siden 2016.

– Da Juno passerte bak Jupiter sett fra Jorden, gikk radiosignalet gjennom planetens atmosfære før det nådde fram, sier planetforsker Eli Galanti ved Weizmann Institute of Science, hovedforfatter av studien som er publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

– Ved å måle hvordan signalet ble påvirket av atmosfærens sammensetning, tetthet og temperatur, kunne vi fastslå planetens størrelse og form med høy presisjon. Denne geometrien oppsto ikke under Junos hovedoppdrag, så eksperimentene var ikke opprinnelig planlagt, sier han.

1300 jordkloder

Jupiter, som er den femte planeten fra Solen, er så massiv at alle de andre planetene kunne fått plass inni den, inkludert over 1.300 jordkloder. Planeten består hovedsakelig av hydrogen og helium, og de karakteristiske stripene og stormene skyldes kraftige vinder i atmosfæren.

Presise mål av Jupiters radius – halvparten av diameteren – er viktige fordi verdien brukes som referanse i modeller av planetens indre og atmosfæriske struktur.

– Å forstå planetens sammensetning og indre struktur er avgjørende for å forstå hvordan solsystemet ble dannet og utviklet, sier Galanti.

Italia, Frankrike og Tyskland skal lede EUs arbeid for å styrke tilgangen på kritiske mineraler, ifølge fire kilder med kjennskap til saken.

Målet er å redusere unionens avhengighet av Kina.

EU lanserte i desember initiativet RESourceEU for å gjøre Europa mindre sårbar for kinesiske leveranser av viktige råmaterialer. Planen omfatter blant annet felles beredskapslagre og eksportrestriksjoner på gjenbrukbart metallskrap og avfall fra sjeldne jordarter.

Kina er verdens største produsent av industrimetaller og mineraler. Landets eksportrestriksjoner siden 2023 på blant annet gallium, germanium, wolfram, indium, molybden, antimon og tunge sjeldne jordarter som dysprosium og terbium har skapt forstyrrelser i forsyningskjedene utenfor Kina.

Strategiske lagre

Europa mangler både tilstrekkelig raffineringskapasitet og raske alternativer. Strategiske lagre ses derfor som et sentralt virkemiddel for å dempe konsekvensene av kinesiske eksportrestriksjoner.

Ifølge kildene har arbeidet med å etablere slike råvarelagre begynt å ta form. Frankrike skal arbeide med finansiering av innkjøpene, Tyskland får ansvar for anskaffelser og leveranser, mens Italia skal håndtere lagringen. Dette ble diskutert på et digitalt møte med EU-tjenestepersoner i januar, opplyser tre av kildene.

Italia og Tyskland har allerede forpliktet seg til samarbeid om å sikre råvareforsyninger som er avgjørende for industrien i begge land.

Vil samarbeide

– Med utgangspunkt i RESourceEU-initiativet arbeider EU-kommisjonen tett med flere medlemsland om et pilotprosjekt for å styrke EUs lagring av kritiske råvarer. Ti medlemsland er for tiden involvert, sier en talsperson for EU-kommisjonen.

EUs liste over kritiske råvarer omfatter 34 materialer. Av disse er 17 definert som strategiske, ettersom de anses som særlig viktige for grønn og digital omstilling, samt forsvars- og romfartssektoren.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i oktober at EU vil forsøke å fremskynde råvarepartnerskap med blant annet Australia, Canada, Chile, Grønland, Kasakhstan, Usbekistan og Ukraina.

Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.

Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.

Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.

Verken Russland eller USA er lenger bundet av begrensningene i den siste atomavtalen mellom landene når den utløper torsdag, konstaterer russiske myndigheter.

Avtalen Ny Start er den siste som er igjen mellom verdens to største atommakter. Men USA og Russland er ikke blitt enige om noen forlengelse eller reforhandling av avtalen.

I en uttalelse onsdag sa det russiske utenriksdepartementet at de går ut fra at ingen av partene nå lenger er bundet av begrensningene i avtalen. Departementet kommer også med følgende forsikring:

– Den russiske føderasjon har til hensikt å opptre ansvarlig og forsiktig.

Videre anklager departementet USA for å ignorere russiske forslag om at de to landene fortsatt skal overholde avtalens grenser for hvor mange atomstridshoder de kan ha.

USA ønsker på sin side et nytt system for rustningskontroll som også omfatter Kina. Utenriksminister Marco Rubio gjentok dette synet onsdag.

Selv om Kinas atomarsenal er i rask vekst, er det fortsatt langt igjen til USA og Russland, som har flere tusen atomstridshoder hver.

I henhold til Ny Start kan landene maksimalt ha 1550 utplasserte strategiske stridshoder hver. Forrige gang avtalen ble forlenget, var i 2021.

55.000 ukrainske soldater er blitt drept siden starten av krigen, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Uttalelsen kom i et intervju med den franske TV-stasjonen France 2 onsdag.

– I Ukraina er det offisielle tallet på drepte soldater 55.000. Og det er et stort antall ukrainere som er savnet, sa den ukrainske presidenten.

Ukrainske myndigheter kommer ikke jevnlig med tall på antall drepte på slagmarken, men i februar i fjor sa Zelenskyj at over 46.000 ukrainske soldater var drept og 380.000 såret siden 2022.

Ulike kilder opererer med ulike anslag over drepte i Russlands krig mot Ukraina. Den amerikanske tankesmia CSIS anslo nylig at over 300.000 russiske soldater og over 100.000 ukrainske soldater er drept siden invasjonen i 2022. Disse tallene er ikke bekreftet av partene selv.

Trondheim kommune har stengt av vannet i et område ved Byåsen etter en stor vannlekkasje onsdag kveld.

– Det er en kjempestor lekkasje, så vi stenger av vannet så det ikke fortsetter å flomme så mye vann, sier Merete Mauland i Trondheim bydrift til Adresseavisen.

Politiet skriver at Byåsveien stenges i begge retninger, og at de er på stedet sammen med brannvesenet.

Til Adressa sier Mauland at flere kommer til å bli berørt av lekkasjen, men at de foreløpig ikke vet hvor mange eller hvor lenge.

Lekkasjen har skjedd ved Åsveien skole og startet i 20.30-tiden.

Samtalene med Russland og USA må føre til reell fred, sier president Volodymyr Zelenskyj etter første dag av Ukraina-samtalene i De forente arabiske emirater.

– Samtalene må føre til reell fred og ikke gi Russland noen mulighet til å fortsette krigen, sa Zelenskyj i en tale torsdag kveld.

– Det må føles nå, Ukrainas folk må føle at situasjonen beveger seg mot fred og en avslutning på krigen, ikke mot at Russland bruker alt til sin fordel og fortsetter angrepene, fortsatte han.

Da hadde utsendinger fra Ukraina, Russland og USA blitt ferdig med første dag med samtaler i Emiratenes hovedstad Abu Dhabi om en mulig avslutning på krigen. Samtalene skal etter planen avsluttes torsdag.

Ved siden av en løsning på krigen, er også fangeutveksling viktig for den ukrainske presidenten.

– Vi trenger å bringe våre tilfangetatte hjem, sa Zelenskyj.

Den første runden med trepartsforhandlinger ble holdt i midten av januar, mens et oppfølgingsmøte som var planlagt forrige søndag, ble utsatt. Møtet finner sted til tross for en ny bølge av russiske luftangrep mot nabolandet.

– Produktive samtaler

Fra ukrainsk side ledes forhandlingene av sjefforhandler Rustem Umerov. Han ga onsdag uttrykk for at samtalene på første dag hadde vært produktive og meningsfylte.

– Arbeidet var substansielt og produktivt og fokuserte på konkrete skritt og praktiske løsninger, skriver han på meldingstjenesten Telegram.

Umerov sier til ukrainsk TV at delegasjonen fra Kyiv skal diskutere avtaler om sikkerhetsgarantier og gjenoppbygging med USA.

I samtalene er USA representert med utsendingen Steve Witkoff og president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Den russiske delegasjonen består blant annet av sjefen for den militære etterretningstjenesten GRU, Igor Kostjukov, samt andre høytstående offiserer.

Angrep mot energiinfrastruktur

I forkant av møtet hadde Russland gjenopptatt angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur. Russland har angrepet det ukrainske energinettet 217 ganger på bare litt over fire uker, sa statsminister Julija Svyrydenko samme dag som Abu Dhabi-samtalene startet.

Bombardementene har etterlatt millioner av mennesker uten strøm og oppvarming i streng vinterkulde, og har forstyrret pågående reparasjoner av strømnettet.

Ukrainske myndigheter meldte om nattlige angrep mot flere regioner tirsdag, og onsdag morgen ble minst sju personer drept i russiske droneangrep mot Dnipropetrovsk-regionen.

I tillegg har Russland gjennomført det Ukraina ser på som bevisste angrep på jernbanenettet i hele landet og kaller det for bevisste angrep og systematisk terror.

Ubekreftet om Nato

I forkant av denne siste runden med samtaler har Zelenskyj anklaget Moskva for å bryte en begrenset våpenhvile som USA hadde bidratt til å forhandle fram, og han har krevd en reaksjon fra Washington.

Kyiv er avhengig av velvilje fra USAs president Donald Trump i håp om amerikanske sikkerhetsgarantier og kan derfor ikke trekke seg fra samtalene, sa han.

Det statlige russiske nyhetsbyrået Tass meldte onsdag om en mulig enighet i samtalene i Abu Dhabi om at Ukraina ikke skal bli Nato-medlem. Tass viste til kilder som sitter tett på Moskvas delegasjon, men disse opplysningene er ikke bekreftet fra ukrainsk hold.

En tenåring skal ha blitt utsatt for vold i Aurskog-Høland. Politiet har pågrepet den mistenkte og sier hendelsen framstår som alvorlig.

Både den fornærmede og den mistenkte er gutter i tenårene. Klokka 22.12 opplyser politiet at den fornærmede ikke framstår alvorlig skadet.

Hendelsen skal ha skjedd utendørs i Haneborgveien, skriver operasjonsleder Henrik Larsen i Øst politidistrikt i politiloggen.

Fornærmede er brakt til Ullevål sykehus. Det er trolig ikke brukt våpen av noe slag, skriver politiet klokka 21.16. Vitner melder at det skal ha vært en krangel mellom de involverte.