Nyhetsstudio

En russisk oljetanker har ankommet Cuba etter lettelser i de amerikanske sanksjonene, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Trump-administrasjonen har tillatt at den russiske oljetankeren Anatoly Kolodkin får seile inn til Cuba, noe som anses som et lettelse i amerikanske sanksjoner mot øya.

Mandag morgen melder det russiske forsvarsdepartementet at skipet er fremme, ifølge det statlige nyhetsbyrået Interfax.

Skipet skal ha mellom 650.000 og 730.000 fat råolje om bord.

Ifølge Cubas president Miguel Díaz-Canel har landet ikke mottatt olje på tre måneder, noe som har ført til streng rasjonering av bensin og forverret en energikrise med gjentatte strømbrudd. USA har i praksis blokkert alle oljeleveranser til landet for å legge press på myndighetene.

Hovedindeksen på Oslo Børs stiger 0,45 prosent fra start mandag formiddag. Samtidig har oljeprisen steget kraftig etter én måned med krig i Iran.

Olje for leveranse om én måned handles til 115 dollar fatet, fra rundt 70 dollar fatet før Iran-krigen, skriver E24.

Også gassprisen i Europa stiger. Den er opp 1,8 prosent til 55 euro per megawattime mandag, etter å ha falt på fredag. Før Iran-krigen var gassprisen på 31 euro.

Equinor-aksjen stiger 2,09 prosent og er mest omsatt. Aksjen er nå opp mer enn 70 prosent siden nyttår, og markedsverdien er på over 1.000 milliarder kroner. Mandag stiger aksjen til ny rekord på 411 kroner.

Også andre energiaksjer stiger: Vår Energi er opp 1,25 prosent, Aker BP stiger 1,61 prosent, mens Norsk Hydro stiger 6,2 prosent.

Flere Asia-børser falt natt til mandag. Nikkei-indeksen i Tokyo faller nær 3 prosent. Bakteppet er Iran-krigen, og i helgen angrep houthi-militsen Israel. Det er frykt for at skipstrafikken i Rødehavet kan bli truet.

Årets påske blir snøfattig for noen. Det vil den bli for langt flere i framtiden, anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Våre analyser viser at grensen for stabile skiforhold i Sør-Norge og Midt-Norge vil flytte seg betydelig oppover i terrenget, sier forsker Tuomo Saloranta i NVE i en melding til NTB.

Ifølge beregninger fra NVE og Norsk klimaservicesenter vil langt færre ha snø i påska i framtiden.

I perioden fra 2071 til 2100 sammenlignet med perioden fra 1991 til 2020 er det mye større områder som vil ha mindre enn 10 prosent sjanse for snø i påska. Flere av disse ligger på 80 til 100 prosent sjanse for snø i dag.

Påskeføret i dag

Denne påsken er det skiføre de aller fleste steder i landet. Det melder Den Norske Turistforening (DNT) i en pressemelding.

I øst og sør i år blir det bra føre i Jotunheimen, Skarvheimen og Langsua. Her beskriver DNT føret som strålende. I tillegg blir skiføret bra i Femundsmarka og på Hardangervidda. Mens i Setesdal blir det fint over 800 til 900 m.o.h. etter nysnø, men er bart under 300 til 400 m.o.h.

På vestlandet blir det varierende føre. Føret blir godt i Breheimen over 900 m.o.h., mens det blir lite snø i Ryfylkeheiane, Tafjordfjella og Sunnmøre.

I Trøndelag blir det gode forhold i Sylan med mye nysnø. Trollheimen mer beskjedent, med avblåste partier på høyfjellet. På Dovrefjell er det godt mot Reinheim.

Det er fint skiføre i Finnmark over 100 moh. Samtidig blir det varierende føre i Nordland og Troms, men bra i fjellet.

Påskeføret i framtiden

Mot slutten av århundret må man i Sør-Norge og Midt-Norge opp til rundt 850 meter over havet for samme sannsynlighet for skiføre i påsken som man i dag finner på 500 meter.

I Nord-Norge vil grensen ligge på 350 meter, mot 150 meter i dag.

I Oslomarka vil sannsynligheten for påskesnø reduseres fra 66 til 12 prosent. I Oslo sentrum forsvinner nesten all påskesnø.

– Det blir fortsatt vintre med mye snø, men de blir sjeldnere. For å finne samme snøforhold som før, må man reise høyere, sier Saloranta.

På Vestlandet og i Nordland ventes det over én meter mindre snø på vårparten mot slutten av århundret. Det er den største forskjellen i snømengde fra i dag.

Langt flere plasser med under 10 prosent mulighet for snø i påska

Spesielt i lavlandet og nær kysten blir skisesongen kortere og snømengdene mindre.

I påska er det en stor sjans for snø de fleste steder i landet i år. Sjansen ligger på fra 80 til 100 prosent, store deler av landet. Det vil det ikke gjøre i framtiden.

– De største endringene i skisesongen beregnes for lavlandet og nær kysten (men altså ikke der det allerede er plussgrader), står det i meldingen fra NVE.

Blant annet på Geilo, som ligger på 800 m.o.h., har i dag over 90 prosent sjanse for snø. I slutten av århundret vil sjansen for snø i påsken ligge på under 60 prosent.

Garanti for snø i påska vil det heller ikke være for områder på over 1000 m.o.h.

Beregningene forutsetter høye klimagassutslipp og vil derfor endres om klimagassutslippene går ned.

– Våre resultater bygger på en forutsetning om høye utslipp av klimagasser. Dersom utslippene reduseres, vil endringene bli mindre, sier Saloranta.

Nye israelske angrep rammet mandag morgen i Teheran. I helgen angrep Israel også energianlegg, noe som førte til strømbrudd i deler av den iranske hovedstaden.

Det israelske militæret skriver i en melding på Telegram at angrepene mandag morgen var rettet mot «militær infrastruktur» flere steder i byen.

Hva som er angrepet, er ikke bekreftet av uavhengige kilder, og tidligere har det vist seg at Israel også har angrepet sivile mål, blant annet boligområder.

Også Iran gjennomførte en rekke angrep mandag morgen, både mot Israel, Kuwait og Saudi-Arabia, skriver nyhetsbyrået AFP.

Det israelske militæret (IDF) melder at israelsk luftvern har stanset raketter skutt fra Iran.

Ifølge Al Jazeeras korrespondent i Teheran har også andre iranske byer blitt rammet av luftangrep det siste døgnet. Det er meldt om angrep i Karaj, Shiraz, Qom, Abadan and Tabriz. I sistnevnte by skal et petrokjemisk anlegg ha blitt rammet.

37 prosent av nordmenn har blitt overrasket av dårlig vær på tur. Samtidig oppgir bare én av fire at de har med nødvendig utstyr, viser en undersøkelse.

Påske forbindes ofte med fjelltur og friluftsliv. Bare én av fire at de har med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe både seg selv og andre dersom noe skjer, viser en undersøkelse Opinion har gjennomført på vegne av Den Norske Turistforening (DNT) og Røde Kors.

– At folk blir overrasket av uvær er ikke uvanlig. Været skifter raskt i Norge. Det som bekymrer oss, er at så få har med helt grunnleggende utstyr som kan være avgjørende hvis noe skjer, sier Inger Lise Blyverket i DNT i en pressemelding.

På pakkelista til fjellturen anbefaler organisasjonene å pakke med fjellvettet. Også ekstra klær, mat og drikke og utstyr tilpasset turen og terrenget er anbefalt.

– En vindsekk kan redde liv. På hytte til hytteturer i fjellet bør man også ha med underlag, sovepose, hodelykt, spade, søkestang og førstehjelpsutstyr, sier Blyverket.

Hver mandag i påskeuken markerer DNT og Røde Kors Fjellvettdagen for å sette søkelys på sikker ferdsel i fjellet.

– Det er viktig å pakke med fjellvettet på tur i påsken. Røde Kors og DNT markerer Fjellvettdagen for å minne folk på å repetere denne grunnleggende turkunnskapen, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Røde Kors.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste hendelsene mandag 30. mars.

Israel angriper militær infrastruktur i Teheran

Israelske styrker sier de angriper militær infrastruktur i Irans hovedstad Teheran mandag morgen.

Ifølge militæret retter angrepene seg mot «militær infrastruktur til det iranske regimet» flere steder i byen, heter det i en melding publisert på Telegram.

Trump: Iransk avtale kan komme raskt

USAs president Donald Trump sier samtalene mellom USA og Iran i Pakistan «går bra», og at en avtale kan komme «ganske raskt». Trump hevder krigen har ført til et regimeskifte, og at den nye iranske ledelsen er «mye mer rimelig». Irans parlamentsleder anklager samtidig USA for å bruke diplomati som skalkeskjul mens de planlegger et bakkeangrep.

Trump vil ta kontroll over iransk olje

USAs president Donald Trump sier han ønsker å «ta oljen i Iran» og åpner for å ta kontroll over Kharg-øya, Irans viktigste eksportterminal. Trump har satt en frist til 6. april for Iran til å akseptere en avtale, og truet med angrep på landets energisektor hvis fristen ikke overholdes. Han opplyste at USA har bombet 13.000 mål og har 3000 igjen.

IAEA: Iransk tungtvannsreaktor ikke lenger operativ etter angrep

Irans forskningsreaktor i Khondab er kraftig skadet og ikke lenger i drift etter angrep 27. mars, bekrefter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) basert på satellittbilder. Anlegget, som ligger cirka 250 kilometer sørvest for Teheran, inneholder ikke kjernefysisk materiale. Det israelske militæret bekreftet angrepet og viste til at Iran hadde forsøkt å gjenoppbygge anlegget etter fjorårets angrep.

Kraftig fall på asiatiske børser

Børsene i Tokyo og Seoul faller kraftig mandag. Knapt en time etter handelsstart er den japanske Nikkei 225-indeksen ned 4,6 prosent, mens Topix faller 4,4 prosent. Kospi-indeksen i Seoul er ned 3,7 prosent. Børsene har svingt kraftig siden USA angrep Iran, og Nikkei 225 er siden begynnelsen av mars ned drøyt 12 prosent.

Iran-krigen driver tysk inflasjon opp

Inflasjonen i Tyskland ventes å stige igjen på grunn av økte energipriser i kjølvannet av krigen mot Iran. IMK anslår at prisveksten vil øke til over 2,5 prosent i første halvår, og Tysklands sentralbank advarer om at inflasjonen på kort sikt kan nærme seg 3 prosent. Dersom konflikten ikke varer lenger enn noen måneder, kan den samlede effekten bli begrenset, ifølge IMK.

USA tillater russisk oljetanker til Cuba

USA vil tillate at den russiske oljetankeren Anatoly Kolodkin, som er underlagt amerikanske sanksjoner, får seile til Cuba med mellom 650.000 og 730.000 fat råolje om bord, melder The New York Times. Det er uklart hvorfor Trump-administrasjonen tillater leveransen. Cuba har ikke mottatt oljeimport på tre måneder, noe som har ført til streng bensinrasjonering og gjentatte strømbrudd.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 30. mars.

Trump vil ta kontroll over iransk olje

USAs president Donald Trump sier han ønsker å «ta oljen i Iran» og åpner for å ta kontroll over landets viktigste eksportterminal, Kharg-øya, ifølge et intervju med Financial Times mandag.

Trump har satt en frist til 6. april for Iran til å akseptere en avtale, og truet med angrep på landets energisektor hvis fristen ikke overholdes. Han opplyste at USA har bombet 13.000 mål og har ytterligere 3000 igjen.

Trump hevdet også at Iran har gjennomgått «regimeskifte» etter at ayatolla Ali Khamenei og en rekke andre toppledere ble drept ved krigens utbrudd, og gjentok påstanden om at Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, trolig er død eller alvorlig skadet.

IAEA: Iransk tungtvannsreaktor ikke lenger operativ etter angrep

Irans forskningsreaktor i Khondab er kraftig skadet etter angrep og er ikke lenger operativ, opplyser Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Byrået bekrefter dette basert på analyse av satellittbilder.

Anlegget, som ligger cirka 250 kilometer sørvest for Teheran, inneholder ikke kjernefysisk materiale. Det israelske militæret bekreftet fredag angrepet og viste til at Iran hadde forsøkt å gjenoppbygge anlegget etter fjorårets angrep.

Kraftig fall på asiatiske børser

Børsene i Tokyo og Seoul faller kraftig etter åpning mandag. Knapt en time etter handelsstart er den japanske Nikkei 225-indeksen ned 4,6 prosent, mens Kospi-indeksen i Seoul er ned 3,7 prosent.

Børsene har svingt kraftig siden USA angrep Iran. Nikkei 225 er siden begynnelsen av mars ned drøyt 12 prosent.

Trump: Iransk avtale kan komme raskt

USAs president Donald Trump sier samtalene mellom USA og Iran i Pakistan «går bra», og at en avtale kan komme «ganske raskt». Trump mener det allerede har skjedd et regimeskifte i Iran, og at den nye ledelsen er «mye mer rimelig».

Irans parlamentsleder Mohammad Bagher Ghalibaf anklager samtidig USA for å bruke diplomati som skalkeskjul, og hevder USA i hemmelighet planlegger et bakkeangrep, ifølge det statlige nyhetsbyrået IRNA.

Iran sier landet har stengt Hormuzstredet for fartøy fra fiendtlige land. Stredet sto tidligere for rundt en firedel av verdens sjøtransporterte olje og en femdel av LNG-leveransene.

Flertall mot utvidet skjenketid under VM

49 prosent er helt eller delvis uenige i regjeringens forslag om å åpne for skjenking til klokken 06 under fotball-VM, mens 42 prosent er helt eller delvis enige, ifølge en måling Respons Analyse har gjort for Aftenposten.

Rødts Mímir Kristjánsson er kritisk til nattskjenking i 30 dager fordi Norge skal spille én kamp i gruppespillet som slutter etter dagens skjenkestopp. – Jeg tror det som har gått galt her, er at man har trodd at dette skulle være en kjempepopulær sak, og så viser det seg at det ikke engang er populært, sier han.

Kvinner er mer skeptiske enn menn, mens personer under 35 år er mest positive. Målingen er gjennomført mellom 18. og 25. mars og omfatter 1000 respondenter.

Kina gjenopptar direkteflygninger til Nord-Korea

Det statlige flyselskapet Air China gjenopptok mandag direkteflygninger mellom Beijing og Pyongyang etter seks års pause. Tidligere i mars ble også passasjertog mellom de to hovedstedene satt i drift igjen.

Reiser mellom Kina og Nord-Korea har vært kraftig begrenset siden 2020, da grensene ble stengt under koronapandemien. Til tross for gjenåpningen er det fortsatt strenge restriksjoner, og turistvisum utstedes i liten grad.

Ifølge reiseselskapet Young Pioneer Tours er det ikke avklart når vestlige turister eventuelt får slippe inn i landet igjen.

Sinner fullførte «Sunshine Double» i Miami

Jannik Sinner vant Miami Open etter en kontrollert 6-4, 6-4-seier over tsjekkiske Jiri Lehecka i finalen natt til mandag. Med seieren fullførte italieneren den såkalte «Sunshine Double», etter også å ha vunnet Indian Wells tidligere i mars.

Sinner er den første herrespilleren siden Roger Federer i 2017 til å klare bedriften – og den første som gjør det uten å tape et eneste sett i noen av turneringene. Han har nå 17 strake seirer på Masters-nivå.

Australia halverer avgiften på bensin og diesel i tre måneder for å dempe kostnadsveksten etter krigen mot Iran, sier statsminister Anthony Albanese.

Kuttet i den drivstoffavgiften vil redusere pumpeprisen med 26,3 australske cent per liter, ifølge statsministeren. Det tilsvarer 1,75 kroner.

– Vi forstår at kostnadspresset for folk er reelt, etter hvert som konsekvensene av krigen på den andre siden av verden merkes også her, sier Albanese på en pressekonferanse i Canberra.

Regjeringen vil samtidig droppe veibruksavgiften for tunge kjøretøy i tre måneder.

Tiltakene ventes å koste staten 2,55 milliarder australske dollar, vel 17 milliarder kroner.

Asiatiske børser faller mandag, preget av stigende oljepriser og økt uro for ytterligere opptrapping i krigen mellom USA og Iran.

Asia-børsene falt kraftig ved handelsåpning natt til mandag. I 6-tiden var fallet dempet noe, men den japanske Nikkei 225-indeksen er ned 3,4 prosent, mens den bredere Topix-indeksen faller 3,1 prosent. Kospi-indeksen i Seoul i Sør-Korea er ned 3 prosent.

Samtidig stiger prisen på olje med levering neste måned til 115 dollar fatet og nærmer seg toppnivået fra tidligere i mars, skriver E24.

Langvarig konflikt

Det israelske militæret (IDF) meldte lørdag morgen om en rakett fra Jemen, den førsteinvolveringen fra den iranskstøttede houthi-militsen siden Iran-krigen startet for fire uker siden.

Houthienes involvering i krigen gjør at markedene ikke lenger tror konflikten blir kortvarig, men kommer til å trekke ut, sier markedsanalytiker Hebe Chen til Bloomberg, skriver E24.

– Den siste måneden har markedene priset inn en kortvarig, begrenset konflikt. Denne håpefulle optimismen er knust etter houthienes inntreden denne helgen. Fra denne uken av skrives dreieboken om, og en forlenget krig er i økende grad sannsynlig, sier Chen.

Oljeprishopp

Børsene både i Asia, Europa og USA har svingt kraftig siden Israel og USAs krig mot Iran startet for en måned siden. Det samme har oljeprisen.

Nikkei-indeksen i Japan har falt 12 prosent denne måneden.

Samtidig stiger oljeprisene kraftig. Den amerikanske referanseoljen West Texas Intermediate øker med 2,28 dollar til 101,92 dollar fatet, mens Brent crude stiger 2,88 dollar til 115,45 dollar fatet. Før krigen lå Brent rundt 70 dollar.

Nordsjøolje handles for rundt 108 dollar fatet mandag morgen.

På Wall Street falt S&P 500 med 1,7 prosent fredag og avsluttet sin svakeste uke siden krigen startet. Dow Jones-indeksen falt 793 poeng, også det 1,7 prosent, og er nå mer enn 10 prosent under toppnivået fra forrige måned. Nasdaq-indeksen falt 2,1 prosent.

S&P 500 er nå 8,7 prosent under rekordnivået fra januar. Teknologiselskaper som Amazon og Nvidia var blant de største bidragsyterne til nedgangen.

USAs president Donald Trump sier han ønsker å «ta oljen i Iran» og åpner for å ta kontroll over landets viktigste eksportterminal, Kharg-øya.

– Min favorittaktivitet er å ta oljen i Iran, men noen dumme folk i USA spør: «Hvorfor gjør du det?» Men de er dumme folk, sa Trump i et intervju med Financial Times mandag.

Trump uttalte seg mens USA og Israel er i krig med Iran og oljeprisen har steget med over 50 prosent på en måned. Brent-olje steg over 116 dollar fatet mandag morgen.

Et angrep på Kharg-øya, som håndterer mesteparten av Irans oljeeksport, vil ifølge eksperter innebære stor risiko for amerikanske tap.

I et intervjuet sier Trump at dette er hans foretrukne løsning, og trekker paralleller til USAs håndtering av Venezuela etter at landets leder Nicolás Maduro ble pågrepet tidligere i år. Her planlegger USA ifølge Trumpå kontrollere oljeindustrien «på ubestemt tid».

Har 3000 bombemål igjen

– Kanskje tar vi Kharg-øya, kanskje gjør vi det ikke. Vi har mange alternativer, sa Trump.

– Det ville også bety at vi måtte være der en stund, legger han til.

Samtidig understreket presidenten at indirekte forhandlinger mellom USA og Iran via pakistanske meklere går bra. Han har satt en frist til 6. april for Iran til å akseptere en avtale, og truet med angrep på landets energisektor hvis fristen ikke overholdes.

– En avtale kan inngås ganske raskt, sa Trump, og opplyste at USA har bombet 13.000 mål og har ytterligere 3000 igjen.

Regimeskifte

Trump hevdet også at Iran har gjennomgått «regimeskifte» etter at ayatolla Ali Khamenei og en rekke andre toppledere ble drept ved krigens utbrudd.

– De vi nå har å gjøre med er en helt annen gruppe mennesker. De er svært profesjonelle, sa han.

Trump gjentok også påstanden om at Khameneis sønn og Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, trolig er død eller alvorlig skadet.

– Sønnen er enten død eller i ekstremt dårlig forfatning. Vi har ikke hørt noe fra ham i det hele tatt. Han er borte, sa Trump.