Nyhetsstudio

Et statlig oljeselskap melder om russiske angrep mot en oljerørledning i Odesa. Flere skal være drept og såret i droneangrep i Kharkiv, Zaporizjzja og Kherson.

Russiske styrker har i to dager gjennomført droneangrep mot en pumpestasjon til en oljerørledning i Odesa, ifølge det statlige, ukrainske oljeselskapet Naftogaz.

I en uttalelse onsdag sier selskapets toppsjef Serhij Koretskij at angrepene har som mål å hindre alternative leveranser av ikke-russisk olje til Europa.

Ifølge ham har Russland angrepet Naftogaz-infrastruktur mer enn 30 ganger i år.

Koretskij presiserte ikke hva nøyaktige målene for de russiske angrepene var, men i det sørlige Ukraina ligger oljerørledningen Odesa-Brody, som tidligere ble brukt til å pumpe olje fra Svartehavet til Europa.

Krigen i Ukraina som nylig markerte fire år, har ført til energiknapphet flere steder etter at Russland har stanset gasstilførselen til flere europeiske land. Europa har derfor siden lett etter alternativer til russisk gass.

Guvernør: To drept i Kharkiv

Det meldes også om drepte etter et russisk droneangrep i storbyen Kharkiv nordøst i Ukraina. Ukrainske myndigheter melder at to er drept – én mann, og én kvinne – og flere er såret.

Dronen traff et bedriftslokale, ifølge den ukrainske guvernøren Ihor Teretsjov.

Kharkiv hadde hundretusener av innbyggere før krigen startet for over fire år siden. Byen ligger nær grensen mot Russland og har vært særlig hardt rammet av beskytning under krigen.

Det russiske styret i den okkuperte delen av den ukrainske regionen Zaporizjzja sier at to personer ble drept da en ukrainsk drone traff en bil et sted ved fronten.

Ytterligere 20 personer skal være såre i et russisk droneangrep mot en minibuss i Kherson i Sør-Ukraina, melder ukrainske myndigheter.

Ukrainsk angrep mot våpenfabrikk

Samtidig meldes det fra russisk hold om økte dødstall etter et ukrainsk angrep tirsdag på den russiske grenseregionen Brjansk, der britisk-designede Storm Shadow-raketter ble brukt, sier guvernøren i regionen.

– Dødstallet fra dette umenneskelige terrorangrepet har steget til sju, sier guvernør Aleksandr Bogomaz. Han sier at over 20 personer ble såret.

Ukrainas militære har sagt at det angrep tirsdag en fabrikk i Brjansk som produserer missilkomponenter. President Volodymyr Zelenskyj sa at angrepet var rettet mot en viktig russisk militærfabrikk.

Ukrainas generalstab beskriver fabrikken som «en kritisk viktig del av produksjonskjeden for russiske presisjonsvåpen».

– Ikke mulig uten britene

Etter angrepet på fabrikken i Brjansk bekreftet Kreml at det har som krigsmål å avvæpne Ukraina.

Det russiske utenriksdepartementet omtalte angrepet som en «monstrøs forbrytelse mot sivilbefolkningen». Departementets talsperson Maria Zakharova ber FN se på saken.

– Det er åpenbart at avfyringen av disse missilene ville vært umulig uten britiske spesialister, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov.

Russiske nyhetsbyråer meldte onsdag at Peskov sa at demilitarisering av Kyiv og å fjerne muligheten for slike angrep, var ett av Russlands mål.

Hvis våre havner blir angrepet, vil alle havner i regionen være legitime mål for oss, sier en talsperson for Irans væpnede styrker.

Den ikke-navngitte talspersonen uttaler seg til statlig iransk TV.

– Hvis våre havner og kaier er truet, blir alle havner og kaier i regionen legitime mål for oss, sier talspersonen.

USA advarte tidligere onsdag Iran om at de ser på sivile havner i Hormuzstredet som legitime militære mål.

Dette fordi de anklager Iran for å bruke sivile havner til militæroperasjoner.

– Det iranske regimet bruker sivile havner i Hormuzstredet for å gjennomføre militæroperasjoner som truer internasjonal sjøfart, het det i en uttalelse fra USAs militære.

Ved rundt 300 planoverganger i Norge må de som skal krysse ringe til togleder eller en trafikkstyrer ved en døgnbemannet stasjon.

Tirsdag hadde Telia store problemer som rammet telefonsamtaler i flere deler av landet. Det skapte videre utfordringer på de rundt 300 planovergangene hvor det kreves at man først ringer til Bane Nor for å få tillatelse til å krysse jernbanen. Dermed måtte togene kjøre med redusert hastighet for å redusere risiko.

– Dette er en planoverganger som brukes av private rettighetshavere, typisk til landbruk og skogsdrift, sier Olav Nordli i Bane Nor til P4-nyhetene.

Det er snakk om usikrede planoverganger i distriktene, og ikke på strekninger med mye trafikk. Overgangene brukes ikke ofte.

– Det står skilt med et telefonnummer ved disse overgangene, som folk skal ringe.

Det er ingen umiddelbare planer om å endre på dette systemet, skriver P4. Det jobbes kontinuerlig med å fase ut usikrede planoverganger, men dette vil ta tid.

Et KLM-fly fra Bergen satte onsdag kursen mot Amsterdam. En medisinsk situasjon om bord gjorde at pilotene sendte ut elektronisk nødmelding.

Det får Bergensavisen bekreftet av KLM.

Ved sendt nødmelding kan flyplassen og relevante nødetater være forberedt til å bistå ved landing. Meldingen ble sendt ut da det var rundt 25 minutter igjen til landing på Schiphol.

– Crewet håndterte dette i tråd med KLMs retningslinjer, og flyet fikk prioritert landing på flyplassen, sier pressetalsperson Tess de Wit.

Flyet, som hadde avgang fra Bergen klokken 10.40, landet klokken 12.35.

– Medisinsk personell var tilgjengelig da flyet landet, opplyser hun.

Fiskehelserapporten viser en liten nedgang i dødeligheten hos oppdrettsfisk. Tallene er likevel et godt stykke unna regjeringens mål.

Fiskehelserapporten belyser noen av de viktigste helseutfordringene i norsk oppdrettsnæring i 2025. Tallene omfatter dødeligheten av både settefisk og fisk i sjøfasen.

– Rapporten viser at oppdrettsnæringen fortsatt har store utfordringer med fiskehelse og dødelighet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NTB.

Ifølge månedlige rapporteringer døde 43,3 millioner laks, 2,84 millioner regnbueørret og 2,44 millioner torsk over 3 gram fra settefiskproduksjon på land.

Det er en nedgang for laks og regnbueørret sammenlignet med 2024, men en økning for torsk.

I sjøfasen døde 54,8 millioner laks, 3,2 millioner regnbueørret og 2,4 millioner torsk. Beregnet dødelighet i 2025 var 14,2 prosent for laks, 17 prosent for regnbueørret og 20,4 prosent for torsk.

For laks og torsk er dette en liten nedgang fra 2024, mens det er en økning for regnbueørret.

Regjeringen har en målsetting om at dødeligheten skal ned mot fem prosent, ifølge Næss.

– Det er et godt stykke fram dit, men jeg mener vi kan nå det ved å jobbe systematisk og målrettet sammen.

Iran sier at verden bør forberede seg på en oljepris på 200 dollar fatet og antyder at de er klare for langvarig krig.

Advarslene ble framsatt samme dag som ytterligere tre fartøy ble angrepet i Hormuzstredet og Persiabukta, og Iran fortsatte med å rette angrep mot infrastruktur knyttet til olje og gass i Golflandene.

Onsdag kom både Irans forsvarskommando og Revolusjonsgarden med trusler om at krigen kommer til å fortsette lenge.

– De (fienden) må vurdere muligheten for at de kommer til å bli værende i en langvarig utmattelseskrig som vil ødelegge hele den amerikanske økonomien og verdensøkonomien, og som vil føre til at alle dets militære kapasiteter blir brutt ned til de blir ødelagt, sier Ali Fadavi, rådgiver for Revolusjonsgardens øverste kommandant, til den iranske statskanalen.

Vil stanse all olje

Ebrahim Zolfaqari, talsperson for forsvarskommandoen Khatam al-Anbiya, sa samme dag at Iran ikke kommer til å tillate at en eneste liter med olje når fram til USA, Israel eller noen av deres samarbeidspartnere.

– Ethvert fartøy eller tankskip på vei til dem anses som et legitimt mål, sier han.

– Gjør dere klare for at oljefat koster 200 dollar, for oljeprisen er avhengig av den regionale sikkerheten som dere har destabilisert, sier han videre.

Forsvarskommandoen Khatam al-Anbiya står i spissen for landets regulære militære styrker, men ikke Revolusjonsgarden. Den varsler samme dag at Iran endrer strategi fra å «gjengjelde angrep til kontinuerlige angrep mot fiender».

Viker ikke

Iran har nå vært under harde israelske og amerikanske angrep siden 28. februar, men regimet i Teheran viser ingen tegn til å vike. Landets angrep mot Israel fortsetter, det samme gjør angrepene mot Golflandene, selv om de aller fleste raketter og droner ser ut til å bli stanset av luftvern.

Det er heller ingen tegn til at alle skipene som ligger for anker i regionen, snart kan passere trygt gjennom Hormuzstredet.

En israelsk tjenestemann som ikke vil navngis, sier til Reuters at israelske ledere har begynt å akseptere at det iranske regimet kommer til å overleve krigen. To andre israelske embetsfolk sier at det ikke er noen tegn til at USA er i ferd med å kunne avslutte krigen, selv om president Donald Trump de siste dagene har insistert på at krigen snart er over.

– Banker legitime mål

I tillegg varsler Zolfaqari at banker og finansinstitusjoner som gjør forretninger med Israel og USA, også vil bli regnet som legitime mål fra nå av. Folk i regionen bør holde seg minst 1000 meter fra banker, advarer han.

Bakgrunnen er at enda en iransk bank i Teheran ble angrepet natt til onsdag.

I Teheran sier innbyggere at de har begynt å bli vant til angrepene som hver natt rammer den iranske hovedstaden. De har allerede ført til at hundretusener av mennesker har forlatt Teheran og søkt seg til mer avsidesliggende områder.

– Det var bombeangrep i går natt, men jeg var ikke redd slik som før. Livet fortsetter, sier 52 år gamle Farshid til nyhetsbyrået Reuters på telefon.

Angrepene har også ført til at byen er forurenset av svart støv som følge av røyk fra oljeanlegg.

Tidligere i uka skjøt oljeprisene i været, men etter dette har de falt litt igjen i håp om at president Donald Trump finner en rask måte å avslutte den snart to uker lange krigen på. Oljeprisen ligger nå på rundt 90 dollar fatet.

Situasjonen i Midtøsten er alvorlig og uavklart for norsk skipsfart. – Det er en krevende situasjon for mannskapene, sier Knut Arild Hareide i Rederiforbundet.

Det er fortsatt om lag rundt 30 norsktilknyttede skip i regionen, der de fleste av disse er på innsiden av Hormuzstredet.

Norges Rederiforbund understreker at utviklingen i Midtøsten skaper betydelig usikkerhet for sivil skipsfart.

– Vi følger situasjonen svært tett og er i løpende dialog med norske rederier som har skip i området. Det er en krevende situasjon – særlig for mannskapene om bord, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide i en pressemelding.

– Videre eskalering, som en reell stenging av Hormuzstredet med miner, vil være svært alvorlig og få store konsekvenser, både for internasjonal handel og for norske interesser, understreker Hareide.

Uoversiktlig sikkerhetssituasjon

Hormuzstredet er en av verdens viktigste gjennomfartsårer for skipsfarten, og rundt 20 prosent av verdens olje- og gasseksport fraktes gjennom stredet. Stredet har i praksis vært stengt siden Iran-krigen startet 28. februar.

– Norsk skipsfart opererer globalt og er vant til å håndtere risiko. Samtidig må vi være tydelige på at en langvarig og uoversiktlig sikkerhetssituasjon setter mannskapene under press. Usikkerhet over tid er i seg selv belastende, understreker Hareide.

Angrepene og truslene mot sivil skipsfart, samt store forstyrrelser i de digitale navigasjonsverktøy, gjør arbeidshverdagen krevende for sjøfolkene.

Skjerpet beredskap

– Mannskapene er profesjonelle og godt trent, men dette er ikke en normalsituasjon. Mange lever med skjerpet beredskap over lang tid, med begrenset forutsigbarhet både når det gjelder seilas, havneopphold og hjemreise. Det påvirker naturlig nok både arbeidsmiljø og belastning, legger Hareide til.

Rederiforbundet sier at rederiene er opptatt av å ivareta sine ansatte på best mulig måte, blant annet gjennom tett oppfølging, hyppig kommunikasjon med skipene og gjennom å gi tilgang til støtteapparat ved behov. Sammen med kapteinen vurderer man sikkerhet, utholdenhet, muligheter for hvile, og hvordan man best kan redusere belastningen på de enkelte.

Rederiene gjør fortløpende individuelle vurderinger av om skipet skal endre lokasjon, forlate området eller avvente i havn, samt praktiske forhold som drivstoff og proviant.

Norges Rederiforbund følger situasjonen tett i samarbeid med Den norske krigsforsikringen for Skib og NORMA Cyber, som sammen utgjør skipsfartens beredskapssenter. Det er også løpende dialog med norske myndigheter.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,22 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,2 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 77,1 øre, i Nord-Norge blir den 32,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,15 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,75 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på -2,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 78,4 øre, Sørvest-Norge 48,2 øre, Midt-Norge 53,7 øre og Vest-Norge 99,6 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,39 kroner per kWh og 19,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,0062 kroner per kWh og 6,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Japan kan begynne å frigi oljereserver så tidlig som 16. mars, opplyser statsminister Sanae Takaichi.

Til sammen vil de frigi oljereserver tilsvarende 15 dagers produksjon fra privat sektor og en måned fra statlige oljereserver, opplyser Takaichi.

Senere onsdag, etter klokken 14 norsk tid, er det ventet en beslutning fra Det internasjonale energibyråets (IEA). Det er ventet at de 32 medlemslandene i IEA kommer til å vedta frigivelse av opp mot 400 millioner fat olje fra strategiske beredskapslagre.

Japan kommer til å frigi oljereserver også før IEAs formelle beslutning, ifølge Takaichi.

Flere andre land hinter onsdag til frigivelse av oljereserver, deriblant Tyskland, Frankrike og Østerrike.

Formålet er blant annet å motvirke galopperende oljepriser. Oljeprisene har vært svært ustabile som følge av krigføringen i Midtøsten.

Frigivelsen av oljereserver fra flere land er «utvilsomt en del av en høyst koordinert strategi», sier Frankrikes finansminister Roland Lescure onsdag.

Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet ned 0,5 prosent onsdag. Oljeaksjer og oljeprisen faller også fra start.

Drøyt 15 minutter etter åpning hadde flere oljegiganter falt. Equinor-aksjen var nede 0,3 prosent, Vår Energi falt 0,6 prosent og Aker BP falt 0,9 prosent.

Onsdag formiddag er oljeprisen på rundt 89 dollar fatet, mens den tirsdag var litt over 91 dollar. Mandag var den på hele 120 dollar, noe som er den høyeste prisen nordsjøolje har vært siden sommeren 2022, ifølge dataleverandøren Infront.

Iran-krigen og bombingen av oljelagre har ført til store svingninger i oljeprisen de siste dagene. Før krigsutbruddet mellom Israel og USA og Iran lå den på 73 dollar per fat.

Shippingaksjene på børsen startet også i minus onsdag. Frontline falt 2,1 prosent, Okeanis var ned 2,4 prosent, mens BW LPG falt hele 5,6 prosent.

Også de europeiske storbørsene er nede onsdag formiddag. FTSE 100 i London og CAC 40 i Paris var nede 0,68 og 0,7 prosent, mens DAX 30-indeksen i Frankfurt falt hele 1,20 prosent.