Nyhetsstudio

Coop Norge tilbakekaller Smak Odelsbrød 650 gram fordi det ved en feiltakelse er pakket inn et annet brød i emballasjen. Det andre brødet inneholder sesam.

Ifølge dagligvarekjeden er et ukjent antall 7-kornbrød er pakket i emballasjen til Odelsbrød. Disse brødene inneholder sesam, noe som dermed ikke står på innpakningen til Odelsbrød.

Dette kan være farlig for personer som er allergiske mot sesamfrø. For personer uten allergi for sesam, er produktet trygt å spise, melder Mattilsynet.

Produktet er solgt til 118 Coop-butikker i Midt-Norge og gjelder dagsferske brød levert 3. februar.

Coop oppfordrer forbrukere med allergi for sesam som har kjøpt produktet, om å kaste dette eller levere det tilbake til butikk.

På tross av lite snø i fjellet, er ikke NVE bekymret for at det skal bli for lav kraftproduksjon i vinter.

En lang kuldeperiode har bidratt til høy kraftproduksjon og mindre vann i magasinene så langt i vinter, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport.

– Vi er ikke bekymret for forsyningssikkerheten. Vi forventer at fyllingsgraden vil gå ytterligere ned gjennom vinteren. Slik skal det være. Det er nå på den kaldeste tiden av året vi skal bruke vannet som ligger lagret i magasinene, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Også i fjor var det lite snø i fjellene i Sør-Norge, men i år er det rekordlite, skriver NVE. Dette kan bidra til lavere magasinfylling resten av året.

Sist det var en lignende situasjon med lite vann og snø, var i 2010 og 2011. I dag er kraftsystemet bedre rustet til å håndtere det, skriver direktoratet.

– Det norske kraftsystemet er godt rustet for variasjoner i vær og vind. Vi følger situasjonen nøye, men er ikke bekymret for forsyningssikkerheten fremover, sier Nordberg.

Meteorologisk institutt advarer om dårlig luftkvalitet flere steder i kveld.

Kaldt og tørt vær gjør at forurenset luft og støv blir liggende i ro nær bakken, skriver Meteorologisk institutt i en melding onsdag ettermiddag.

Klokken 17 og 18 i ettermiddag varsles det høy luftforurensing i Bergen sentrum og ved Nesttun og rundt Nordåsvannet.

Det samme varsles i Bodø langs Bodøveien inn mot byen og langs E18 ved Lysaker.

Kortbetalingsløsningen Nets hadde onsdag trøbbel, noe som førte til betalingsproblemer over hele landet. Nå er feilen rettet.

– Problemene startet rundt klokken 13.30, og vårt tekniske team jobber med å finne årsaken og få normal drift tilbake så raskt som mulig, sa pressevakt Peter Glyzeng i Nets til DinSide.

Betalingsterminaler over hele Norge var omfattet av problemene, og Nets beklaget ulempene.

Ved 14.15-tiden opplyste Nets til DinSide at feilen var rettet.

De siste årene har norske verft opplevd kraftig vekst, men nå må flere nedbemanne. Bransjen etterlyser en strategi for kunne fortsette veksten.

– Skipsverftene har levert et år som er langt bedre enn noen av oss våget å forvente, og vi ser økt aktivitet inn mot segmenter som havvind, forsvar og avanserte spesialfartøy, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, i en pressemelding.

Onsdag leverte hun rapporten «Maritim verdiskapningsrapport 2026» av Menon Economics til fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

I forbindelse med dette ber Maritimt Forum regjeringen om en ny maritim strategi for å styrke konkurransekraften internasjonalt.

Norsk Rederiforbund stiller seg bak ønsket og har tidligere påpekt at en slik strategi er nødvendig for å møte behovet for omstilling i bransjen.

Klart seg godt tross uro

Rapporten viser at den maritime næringen i 2025:

* Omsatte for 673 milliarder kroner

* Bidro med 237 milliarder kroner i verdiskaping

* Sysselsatte over 89.000 personer

* Hadde samlet eksport på 369 milliarder kroner

I rapporten påpeker økonomene at den norske skipsnæringen har klart seg godt i en tid preget av økende handelspolitiske spenninger, geopolitisk uro og en gradvis mer oppdelt verdensøkonomi.

– Norsk verftsindustri er tilbake som en internasjonal kraft, sier Solbakken.

Overgår målene

Tallene slippes i en tid der flere verft har måttet nedbemanne. I fjor ble det kjent at rundt 300 personer ved Rosenberg Worley i Stavanger mister jobben på grunn av lite arbeid framover.

I januar varslet også Aker Solutions at 500 årsverk skal kuttes, og at halvparten av kuttene skjer ved verftet i Verdal.

Solbakken påpeker at den maritime næringen de siste årene har levert godt over regjeringens mål.

I eksportsatsingen fra 2022 ble det satt et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Det målet ble nådd allerede i 2024, viser verdiskapingsrapporten.

Eksporten i maritim industri har økt markant de siste årene – fra 81 milliarder kroner i 2021 til anslagsvis 141 milliarder i fjor. Det er en økning på 73 prosent.

– Utnytter nye muligheter

Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund mener det er viktig med en ny strategi.

– Norge er i dag en ledende maritim nasjon, og årets tall viser en imponerende verdiskaping i næringen. Nettopp derfor må vi sørge for at vi også i framtiden har rammevilkår som gjør oss sterke. Det siste året har vi sett en bekymrende utvikling for det norske flagget. Skal vår posisjon bevares i møte med den usikkerheten næringen opplever internasjonalt, er det behov for å skape trygghet her hjemme, sier han.

– Den forrige maritime strategien fra 2015 ga næringen og Norge en styrket posisjon. Nå trenger vi et nytt kart å navigere etter for å møte dagens utfordringer. En politisk bredt forankret maritim strategi vil gi nødvendig trygghet og forutsigbarhet, og styrke beredskap, konkurransekraft, rekruttering og omstilling i næringen.

Fiskeri- og havbruksministeren sier det er positivt at næringen fortsetter å vokse og skape verdier.

– Rapporten viser at næringen har evne til å utnytte nye muligheter når omstendighetene endrer seg, og samtidig hvor viktig den maritime næringen er, både for lokalsamfunn langs kysten, for verdiskapingen i hele landet og som eksportnæring, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NTB.

Hun sier ikke noe om en ny strategi, men at det fortsatt skal jobbes «for å styrke konkurransekraften i maritim næring».

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,58 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,51 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,54 kroner, i Nord-Norge blir den 1,41 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,56 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,21 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 72,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,039 kroner, Sørvest-Norge 1,034 kroner, Midt-Norge 1,071 kroner og Vest-Norge 1,049 kroner.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,47 kroner per kWh og 70,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 73,2 øre per kWh og 4,01 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Miljødirektoratet foreslår forbud mot 102 fremmede arter som kan skade norsk natur, deriblant villvin.

– Fremmede arter er blant de største truslene mot norsk natur. Tilrådningen vår er et viktig steg i arbeidet for å ta vare på det norske naturmangfoldet, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, i en pressemelding.

Direktoratet har lagt fram et forslag hvor det foreslås forbud mot 95 fremmede planter og sju krabbearter som kan skade norsk natur.

Blant plantene som det foreslås forbud mot, er storsurbær, moskusjordbær, villvin og sølvtvetann. Gravbergknapp er også på lista.

– Plantene vi foreslår å forby, sprer seg raskt og konkurrerer ut artene som naturlig hører hjemme i norsk natur. Når en fremmed art først har etablert seg er det ofte vanskelig å bekjempe den. Tidlig innsats er derfor avgjørende, sier Singsaas.

Direktoratet viser til at flere av artene som foreslås forbudt, har lang tradisjon i norske hager og parker. De er tydelige på at man kan beholde plantene man allerede har i hagen til tross for de nye forskriftene.

Man kan ikke plante artene på nytt eller dele stiklinger, frø eller rotskudd. I tillegg blir innførsel, salg og ny utsetting av forbudte arter ikke tillatt.

Det jobbes i kulissene for å finne en løsning på Melkøya-krisen. Energiminister Terje Aasland (Ap) håper Stortinget snur.

– Jeg håper det ikke blir flertall for det forslaget som foreligger nå. Jeg mener det er dramatisk og uansvarlig, sier Aasland til NTB.

Torsdag skal Stortinget stemme over et forslag fra Rødt om å frigi 350 megawatt strøm som er reservert til Equinors gassanlegg på Melkøya og la andre aktører i Finnmark bruke den.

I innstillingen fra energikomiteen er det flertall for forslaget, med stemmene fra Rødt, SV, Senterpartiet, MDG og KrF, samt Frp – som i forrige uke gjorde helomvending i saken.

– Veldig merkelig

Onsdag stilte energiministeren i spørretimen på Stortinget, blant annet for å forsvare seg om Melkøya. Der møtte også NHO-sjef Ole Erik Almlid opp.

Sammen gjorde de flere intervjuer der de innstendig advarte mot det planlagte vedtaket.

– Stortinget ber jo på en måte regjeringen om å ta lovlig tildelt kraft fra noen og gi det til andre. Det vil være veldig merkelig, sier Aasland.

– Hva gjør regjeringen hvis Stortinget skulle vedta det som ligger i innstillingen?

– Da er jo regjeringens oppgave å komme tilbake med et svar på det anmodningsvedtaket. Og det vil være at jeg ikke har lovhjemmel til å gjennomføre det Stortinget har bedt om. Lovverket er ganske utvetydig, sier han.

Ifølge energiloven er det Statnett som bestemmer hvem som skal tildeles strøm fra kraftnettet.

– Elendig signal

Almlid advarer om at det vil komme store erstatningskrav i kjølvannet av et eventuelt vedtak.

– Det et vedtak som kan skade norsk næringsliv og næringslivets omdømme ganske kraftig, og ikke minst kunne ramme Equinor og de små og mellomstore bedriftene i Nord-Norge som har sagt nei til andre kontrakter for å gjøre dette arbeidet, påpeker han og viser til at prosjektet er anslått å koste 20 milliarder kroner.

– Vi er kommet halvveis, man kan ikke stoppe dette. Det blir store erstatningskrav, og det er et elendig signal, slår Almlid fast overfor NTB.

I et felles innlegg framholder både han og LO-leder Kine Asper Vistnes at det er flere år siden Stortinget sa ja til å elektrifisere Melkøya med kraft fra land.

– Når Stortinget nå truer med å endre spillereglene, sendes et alvorlig signal, langt utover Melkøya. Når vedtak kan endres på denne måten, øker risikoen for alle som vurderer å investere i Norge, framholder de i innlegget.

Frp-vingling

Frp sa først nei til Rødt-forslaget og begrunnet det med at det ville være ren sløsing ettersom det allerede er investert rundt 14 milliarder kroner i prosjektet.

Men i forrige uke ble det kjent at Frp hadde snudd, nå med begrunnelsen at Melkøya-elektrifiseringen tar lenger tid enn planlagt.

I innstillingen peker partiene på at vedtaket om elektrifisere Melkøya ikke ble skikkelig behandlet av Stortinget i 2023 fordi Equinor holdt seg akkurat under kostnadsgrensen på 15 milliarder kroner – som ble overskredet like etter.

Samtidig er partiene som er for Rødts forslag, uenige om hvilken løsning de vil ha på Melkøya i stedet. Mens SV går inn for et gasskraftverk med rensing, vil Frp ha gasskraftverk uten rensing. Det er ikke flertall for noen av alternativene.

Leter etter løsning

På Stortinget jobbes det nå iherdig i kulissene for å hindre at regjeringen går på en Melkøya-smell. SV er i samtaler for å finne en løsning på saken, bekrefter nestleder Lars Haltbrekken overfor VG.

– Vi ser på om det er mulig å finne løsninger, uttalte han før SV samlet seg til gruppemøte onsdag.

Til FriFagbevegelse sier han at SV ikke kan være med på å vedta noe som krever at Energidepartementet bryter loven. Hva løsningen blir, vil han ikke røpe.

– Det får vi ta i morgen, sier han.

Fra Almlid får både SV og de andre partiene klar beskjed:

– Ønsker dere industri, ønsker dere næringsliv, ønsker dere olje- og gassproduksjon, så må man støtte elektrifiseringen. Det er ikke noe alternativ.

Nordic Mining melder om en krevende oppkjøringsfase ved Engebø Rutile & Garnet i Sunnfjord, men at planen fremdeles er å få anlegget i stabil produksjon innen utgangen av året. 

Dette melder selskapet i sine finansielle resultater og operasjonelle oppdatering for fjerde kvartal 2025.

I fjorårets siste kvartal opplevde selskapet operasjonelle utfordringer knyttet til produksjonsstabilitet og utstyrspålitelighet. Det bidro til tregere opptrapping enn planlagt.

Dette utløste umiddelbare tiltak, inkludert innfasing av et nytt og mer erfarent operasjonelt lederteam. De har fått støtte fra det kanadiske teknologiselskapet Systemex, som har satt i gang et forbedringsprogram. En gjennomgang bekrefter at anlegget har tilstrekkelig installert kapasitet, heter det i kvartalsoppdateringen.

I januar hentet Nordic Mining 200 millioner kroner i en rettet emisjon for å styrke arbeidskapitalen i oppkjøringsfasen.

– Finansieringen sikrer at vi har nødvendig arbeidskapital til oppkjøringsfasen, samtidig som vi investerer i både oppgraderinger av utstyr og vedlikehold. Med en styrket kapitalstruktur retter vi all oppmerksomhet på å øke produksjonen, sier konsernsjef Finn Ivar Marum i en pressemelding.

Selskapet melder om forbedringer i oppetid for knusing, maling og våtprosessering i november og desember. Samtidig påpekes det at gjennomstrømningen i tørrprosessanlegget fortsatt var lav, noe som bidro til at den samlede opptrappingen gikk tregere enn planlagt.

Storbanken DNB økte resultatet med 928 millioner kroner til 13,3 milliarder kroner i fjerde kvartal.

Økningen tilsvarer 8,7 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor, skriver DNB i en børsmelding onsdag morgen.

– Til tross for at 2025 var et år preget av geopolitisk uro, står norsk økonomi fortsatt sterkt, med høyt aktivitetsnivå og lav arbeidsledighet. Dette gjenspeiles i DNBs resultater gjennom høy aktivitet i alle kundesegmenter og en økning i utlån på 4,9 prosent fra året før, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

For hele fjoråret fikk DNB et resultat på 53,39 milliarder kroner før skatt, en marginal nedgang fra året før hvor resultatet ble 54,87 milliarder kroner.

26,2 milliarder i aksjer

Innenfor selskapets andre kundeaktiviteter enn utlån og innskudd økte de inntektene med 31,5 prosent i løpet av 2025.

De varsler forslaget til årets utbytte til sine aksjonærer: 18 kroner per aksje, noe som vil utgjøre totalt 26,2 milliarder kroner i aksjer.

– Rundt halvparten av DNBs utbytte går direkte tilbake til det norske samfunnet gjennom statens eierskap, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB. Med det foreslåtte utbyttet vil det for disse tre aktørene alene innebære omkring 13,1 milliarder kroner som går tilbake til fellesskapet, sier Braathen.

– Aldri før har nordmenn spart mer

DNB viser til at trenden med å spare holder seg sterk. Per i dag står 4 av 10 fondskroner spart av nordmenn i fond forvaltet av DNB. Faste spareavtaler nærmer seg 1 milliard kroner per måned i fondssparing.

DNB Asset Management forvalter nå mer kapital enn det kundene har i innskudd i banken, opplyser storbanken.

– Aldri før har nordmenn spart mer. I løpet av det siste året har DNB lansert flere spissede fond, og vi ser at disse tas godt imot av kundene, sier Braathen.