Nyhetsstudio

Det er fredag ettermiddag forsinkelser og innstillinger i togtrafikken på grunn av en signalfeil mellom Oslo S og Skøyen.

– Vi leter etter feilen. Det kan ta tid, skriver Bane Nor i en trafikkmelding klokken 15.40 fredag ettermiddag.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,15 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,47 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 10,2 øre høyere enn fredag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,044 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,62 kroner per kWh og snittprisen var 1,33 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,47 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 35,6 øre høyere enn fredag og 1,041 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,068 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,47 kroner, dekkes 65,3 øre.

Minsteprisen blir på 1,044 kroner per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 69,1 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 10,1 øre høyere enn fredag og 45,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 59,8 øre per kWh og snittprisen var 49,06 øre.

Maksprisen lørdag på 69,1 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 15,1 øre høyere enn fredag og 63,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 87,1 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 26,3 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,15 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 11,6 øre lavere enn fredag og 80,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 70,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 81,8 øre per kWh og snittprisen var 66,07 øre.

Maksprisen lørdag på 1,15 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 0,5 øre lavere enn fredag og 1,078 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,66 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,15 kroner, dekkes 36,3 øre.

Minsteprisen blir på 70,7 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,19 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,51 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 18,1 øre høyere enn fredag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,069 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,62 kroner per kWh og snittprisen var 1,33 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,51 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 37,1 øre høyere enn fredag og 87,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,12 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,51 kroner, dekkes 69,2 øre.

Minsteprisen blir på 1,069 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,18 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,5 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 14,8 øre høyere enn fredag og 75,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,058 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,62 kroner per kWh og snittprisen var 1,33 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,5 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 37,1 øre høyere enn fredag og 94,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,1 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 68,09 øre.

Minsteprisen blir på 1,058 kroner per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,51 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,5 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,15 kroner, i Nord-Norge blir den 69,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,47 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 26,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,058 kroner, Sørvest-Norge 1,069 kroner, Midt-Norge 70,7 øre og Vest-Norge 1,044 kroner.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 17,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 64,2 øre per kWh og 0,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Regjeringen er i dialog med flere kommuner som vurderer sammenslåing. Kommunalministeren sier nei til tvang, men tror sammenslåinger vil komme av seg selv.

– Vi har ganske mange kommuner som er i prosess nå, som departementet har dialog med. Og vi vil forsøke å støtte opp om de prosessene. Det er jo fordi kommunene selv ser at det er en vei å gå, sier kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Fredag klokka 12 sender han kommunekommisjonens første rapport ut på høring – og ser fram til gode debatter framover om hvordan staten skal styre kommunene.

– Nå er det bare å kjøre debatt. Jeg deltar selv i mange av dem!

– Bra for kommunene

En debatt som allerede ruller, handler om nettopp kommunestruktur.

Der peker kommisjonens rapport mot at kommunesammenslåinger kan være nødvendig for å takle utfordringene i framtiden.

Skjæran er enig.

– I mange tilfeller så vil det være bra for kommunene – i møte med de store befolkningsendringene – å slå seg sammen. For andre kommuner er det ikke aktuelt, og da handler det kanskje først og fremst om at avstandene kan bli for store.

– Men målet til regjeringen er at det skal bli færre kommuner?

– Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli færre kommuner, fordi det som kommunene står overfor nå, det krever såpass mye av kommunene, sier Skjæran.

Er imot tvangsekteskap

Han viser spesielt til utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, spesielt innen helse og omsorg.

– Mange kommuner ser at det å skaffe det personellet du trenger, blir så krevende. De ser at det å slå seg sammen kan gjøre at man kan bruke ressursene bedre, og at man har kvalitet på tjenestene, sier Skjæran.

Tidligere har kommunalministeren sagt at han heller vil bruke gulrot enn pisk for å få til sammenslåinger.

– Arbeiderpartiet er for at kommuner slår seg sammen – hvis kommunene selv ser nytte i det. Vi har ikke tro på tvangsekteskap, heller i kommunesammenheng.

Han trekker fram flere ordninger som kan fungere som gulrot, og peker spesielt på det såkalte inndelingstilskuddet.

– Når for eksempel tre kommuner slår seg sammen, vil de i utgangspunktet få noe mindre tilskudd fra staten. Men de beholder i stedet tilskuddet i 15 år, som om de var tre kommuner.

Ikke ny kommunereform

Under Solberg-regjeringen ble det gjennomført en omfattende kommunereform, der 119 kommuner slo seg sammen til 47 nye.

Den siste tiden har Høyre foreslått en kuttrunde i antall kommuner, men Skjæran avviser at det kan være aktuelt for regjeringen med en ny reform.

– Vi kjører ikke en kommunereform i form av at man skal sitte i Oslo og tegne opp kart over kommunene i Norge. Det har vi nettopp hatt. Det vi jobber med, er å støtte opp om kommunene som ønsker å se på sammenslåing.

– Viktig og reell høring

Kommunekommisjonen foreslo flere grep i sin første rapport, blant annet skroting av den såkalte lærernormen, fjerning av øremerkede tilskudd og fjerning av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten.

Skjæran ser nå fram til høringsrunden, og sier at regjeringen kan komme med konkrete grep for å følge opp både i kommuneproposisjonen i mai og i statsbudsjettet til høsten.

– Vi kommer til å konkludere i løpet av året på flere spørsmål. Vi har ikke tenkt å bruke lang tid. Det skal ikke dra ut i tid. Men du må ha en prosess som er forsvarlig for å få gode resultater, sier kommunalministeren.

Høringsfristen er satt til 16. april.

– Jeg er opptatt av at dette er en viktig og reell høring. På mange av de detaljerte forslagene kommisjonen har lagt fram, så kommer jeg til å være litt forsiktig med å konkludere endelig før vi har debattert det noe over tid.

Flyselskapet Widerøe har bedt norske myndigheter kontakte Danmark for å få svar på en mulig hendelse der det kan ha blitt skutt i nærheten av et passasjerfly.

Det melder den danske radiokanalen Radio IIII, som har fått innsyn i en korrespondanse mellom norske og danske myndigheter.

– Luftfartstilsynet har fått en anmodning fra Widerøe flyselskap her i Norge om tilbakemelding på en mulig hendelse den 28. september 2025 i dansk luftrom, lyder det blant annet fra en epost, ifølge radiokanalen.

Bakgrunnen er at en soldat i det danske forsvaret skal ha skutt mot en «ukjent drone» over Borrisleiren 28. september, ifølge det Radio IIII erfarte da.

Flyet var på vei fra Bergen til Billund og var i luftrommet over leiren i samme tidsrom. Widerøe har ikke noen indikasjoner på at flyet ble beskutt, heter det i korrespondansen, men pressedekningen av hendelsen i Danmark har skapt bekymring. Også TU omtalte saken

– Det var en helt normal flygning, og dette er en ubekreftet hendelse vi har blitt kjent med gjennom danske medier, sier Widerøes kommunikasjonssjef Catharina Solli til Bergens Tidende.

Fra dansk side sier Trafikstyrelsen i korrespondansen at de ikke kjenner til hendelsen og ikke har fått noen hendelsesbeskrivelse knyttet til det omtalte forholdet.

Statsbygg har nå levert planforslag for samlokalisering av virksomhetene, inkludert nye laboratorier og kontorlokaler for cirka 1000 ansatte i den nye sentrumsbydelen Dokken i Bergen.

Det nye bygget er cirka 34.000 m2, og i tre deler som gradvis blir lavere fra Havnelageret i retning planlagte boligområder og en ny bro over Puddefjorden.

Foran bygget blir det egen kai for forskningsskip og arbeidsbåter, men også en kaipromenade som blir åpen for innbyggerne.

Forprosjektet ferdigstilles når reguleringsplanen blir vedtatt av kommunen. Etter planen skjer dette i 2027. Statsbyggs plan er at bygget skal stå klart til innflytting i 2032, skriver de i en pressemelding.