Nyhetsstudio

67 millioner oppdrettslaks gikk tapt i 2025. Over 54 millioner av disse døde i merdene. – Dyrevelferden er for dårlig, fastslår forsker Ellen Sofie Grefsrud.

I en rapport fra Havforskningsinstituttet går det fram at Norsk akvakulturproduksjon økte kraftig fra 2024 til 2025 – med drøyt 200.000 tonn. Dette er den største årlige veksten i perioden 1980-2025.

Laks sto for hele 182.000 tonn av økningen, regnbueørret økte med rundt 13.000 tonn og torskeoppdrett med om lag 5500 tonn.

Dårlig dyrevelferd i oppdrettsanlegg og negative effekter av lakselus på villfisk er fremdeles de største hindringene for å oppnå bærekraft, fastlås det i rapporten.

Fiskevelferd

Den store lakseproduksjonen har en høy pris for fiskevelferden: Tallene fra Fiskeridirektoratet viser at 67 millioner oppdrettslaks gikk tapt i 2025. Over 54 millioner av disse døde i merdene, rundt 2,5 millioner ble sortert bort i slakteriet, 26.000 fisk rømte, og nesten 10 millioner ble registrert tapt av «andre årsaker».

– Det er tre millioner færre døde fisk enn i 2024, men risikoen for dårlig velferd er likevel høy i de fleste produksjonsområdene, fastslår forsker Ellen Sofie Grefsrud i Havforskningsinstituttet, som er medredaktør til rapporten.

Hun sier at tapsprosenten, altså døde fisk, utkast og fisk tapt på andre måter, ligger på mellom 16 og 18 prosent. Dødeligheten ligger på mellom 14 og 16 prosent på landsbasis.

– Ut fra de dataene vi har, forventer vi at denne prosenten vil holde seg framover, legger hun til.

Hva er akseptabelt?

Grefsrud sier at det er en viktig jobb å finne ut hva som er akseptabel dødelighet. Ifølge forskeren har man i miljøet diskutert om man kan klare å jobbe seg ned til 5 prosent.

– I dag ligger vi langt over dette, men vi vet samtidig at enkelte oppdrettere opererer med lavere dødelighet, kanskje fordi de har færre problemer med lus, sier hun.

– Dataene viser imidlertid at vi var nærmere å nå 5-prosentmålet for 20 år siden enn vi er i dag, legger hun til.

På spørsmål om færre fisk i oppdrettsanleggene ville ført til mindre sykdom og død, svarer hun bekreftende.

– Det her helt klart. Det er åpenbart at økonomi er en viktig del av dette – men vi gjør ingen økonomiske vurderinger i vårt arbeid, det får andre ta seg av, sier Grefsrud.

Genendringer hos villaks

De varme somrene i 2024 og 2025 førte til svært høye lakselusnivåer, noe som ga spesielt stor belastning for sjøørret og sjørøye, som oppholder seg lenge i kystsonen.

Rømningsandelen i elvene har i stor grad stabilisert seg, men risikoen for genetiske endringer hos villaks er fortsatt høy i fire produksjonsområder, fastlås det.

Tapet for regnbueørret er vesentlige lavere enn for laks, men risikoen har likevel økt fra moderat til høy i produksjonsområde 3 (fra Karmøy til Sotra) grunnet høy variasjon i tapstallene.

Utslipp

Rapporten vurderer risiko på ni områder: fiskevelferd, lakselus, genetisk påvirkning på villaks, miljøeffekter på bunnforhold, utslipp av næringssalter, kobber, samt bruk av kjemiske avlusningsmidler og rensefisk.

Overgjødsling på grunn av næringssalter fra oppdrett vurderes å ha lav risiko i alle områder, selv om modellene tidvis viser økt risiko i områder med redusert vannutskifting. Rapporten anbefaler derfor mer overvåking der oppdrettsaktiviteten er høy.

Det pekes på at dagens forbruk av avlusningsmidler gir lav risiko for alvorlige effekter på andre marine arter, men hvis behandlingsomfanget fortsetter å øke, kan risikonivået endre seg.

Klimaendringene slår inn

I rapporten understrekes det at høy vanntemperatur, mer fisk i sjø og hyppigere avlusning har forverret situasjonen de siste årene.

Den marine hetebølgen som lå langs norskekysten utover høsten i 2024, og hetebølgen som traff vestlandskysten i 2025, viser at klimaendringene allerede påvirker havmiljøet.

Grefsrud forteller at det derfor planlegges en egen rapport før sommeren 2026 der man skal rette søkelyset på hvordan klimaendringene påvirker dyrevelferden. Dessuten vil man se på de ulike miljøeffektene fra fiskeoppdrett.

– Oppdrett av fisk er svært komplisert, det finnes ingen enkle forklaringer eller løsninger på problemene, som er svært sammensatte, fastslår Grefsrud.

Oppdrettskjempen Mowi fikk et driftsresultat på 213 millioner euro – 2,4 milliarder kroner – i fjerde kvartal. Aksjonærene får 791 millioner kroner i utbytte.

Omsetningen i fjorårets tre siste måneder ble på 1,59 milliarder euro, som tilsvarer 17,9 milliarder kroner med dagens kurs. Det er en økning fra 1,5 milliarder euro i samme periode året før.

– 2025 markerte nok et rekordår for Mowi, og i 2026 forventer vi å fortsette utviklingen og slakte 605.000 tonn, skriver konsernsjef Ivan Vindheim i Mowi i en børsmelding.

Dette representerer en årlig vekst på 8,3 prosent, sier Vindheim og viser til at for næringen er forventningen en vekst på 1 prosent.

– I tillegg har vi aldri hatt mer fisk i sjø på dette tidspunktet av året med 8,7 prosent mer enn på samme tid i fjor. Det gjør oss godt posisjonert for videre vekst, sier Vindheim.

Resultatet gjør at aksjonærene får 1,50 kroner per aksje i utbytte. Dette beløper seg til 791 millioner kroner, skriver E24.

Vindheim peker på både rekordvolumer og rekordinntekter gjennom hele verdikjeden. Han viser også til at kostnadene har falt med til sammen 176 millioner euro i 2025 (2,1 milliarder kroner), og at de forventes å synke ytterligere i 2026.

Ifølge Mowi var den økte lakseprisen i fjerde kvartal forventet, i et år som har vært preget av lave laksepriser som resultat av svært høy tilbudsvekst på 12 prosent.

Det samlede driftsresultatet for fjoråret ble på 727 millioner euro.

Det brøt ut en kraftig brann i en buss på E6 ved Høybråten i Oslo, og veien er delvis stengt i sørgående retning. Kun sjåføren var om bord.

Politiet fikk melding om brannen klokka 6.02 onsdag morgen.

– Røyken går i retning Høybråten. Beboere nær E6 bes om å holde vinduene igjen, skriver operasjonsleder Roy Langengen.

E6 var en periode stengt for all trafikk i sørgående retning, men noe senere kunne venstre felt forbi bussen åpnes.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til onsdag 11. februar.

Storbritannia dobler antall soldater i Norge

Storbritannia vil øke antallet soldater i Norge fra 1000 til 2000 i løpet av de neste tre årene som del av en skjerpet Arktis-strategi. Britiske militære styrker skal også spille en sentral rolle i Natos Arctic Sentry-styrke, opplyste det britiske forsvarsdepartementet i natt.

Forsvarsminister John Healey kunngjør styrkeøkningen under et besøk til britiske soldater på Camp Viking i Nord-Norge i dag. Han sier Russland utgjør den største trusselen for Arktis og nordområdene siden den kalde krigen, og viser til at Putin raskt reetablerer militært nærvær i regionen.

Minst ni drept i masseskyting i Canada

Minst ni mennesker er drept i en masseskyting i småbyen Tumbler Ridge i British Columbia i Canada. Seks av de drepte ble funnet på en skole, én døde på vei til sykehus, og to ble funnet drept i en bolig. Den antatte gjerningspersonen er funnet død på skolen etter å ha tatt sitt eget liv, melder CBC.

Ytterligere 25 personer er såret, og tilstanden er livstruende eller alvorlig for to av dem. Politiet har identifisert gjerningspersonen, men vil ikke oppgi navn eller detaljer. Motivet er ukjent, og politiet etterforsker om det er tilknytning mellom ofrene og gjerningspersonen.

Tumbler Ridge har rundt 2400 innbyggere og ligger over 1100 kilometer nordøst for Vancouver. Skolen har 175 elever fra 7. til 12. klasse. Politiet ble varslet om skytingen klokken 21.20 i går norsk tid.

Superbowl nest mest sette TV-sending i USA

Nesten 125 millioner seere i USA så Superbowl-finalen der Seattle Seahawks slo New England Patriots. Bare fjorårets finale hadde flere seere. Pauseshowet til Bad Bunny hadde det høyeste gjennomsnittet med 128,2 millioner seere.

Tallene fra analyseselskapet Nielsen viser et gjennomsnitt på 124,9 millioner seere for hele sendingen fra Levi's Stadium i Santa Clara søndag. Toppen ble nådd i andre omgang med 137,8 millioner seere. Fjorårets finale hadde i gjennomsnitt 127,7 millioner seere.

Tre småbarn drept i russisk angrep vest for Kharkiv

Fire mennesker er drept i et russisk angrep i Bohodukhiv vest for Kharkiv, ifølge ukrainske myndigheter. Blant de drepte er tre småbarn på ett og to år.

Den fjerde drepte var en 34 år gammel mann. De fire befant seg i samme hus, hvor også en 74 år gammel kvinne ble såret, opplyser guvernør Oleh Synjehubov i Kharkiv-regionen.

Trump vurderer å sende flere militærfartøy mot Iran

USAs president Donald Trump sier han vurderer å sende enda en militærflåte til Midtøsten for å legge press på Iran. Dette skjer etter at amerikanske og iranske representanter møttes til indirekte samtaler i Oman før helgen, ifølge nyhetsnettstedet Axios.

Trump beskriver samtalene som «svært gode» og har varslet flere møter. USA krever at Iran stanser all anriking av uran, noe Iran stiller seg kritisk til. Trump advarer om at USA enten må få en avtale eller «gjøre noe svært vanskelig».

i dag skal Israels statsminister Benjamin Netanyahu møte Trump i Det hvite hus klokken 17 norsk tid. Israel krever at en eventuell atomavtale også må omfatte Irans rakettprogram og støtte til væpnede grupper i Midtøsten.

17 organisasjoner mister Norad-støtte

17 organisasjoner har fått avslag på pengestøtte fra Norad. Blant dem er Attac Norge, Natur og Ungdom, Changemaker, Spire, Miljøagentene og Naturvernforbundet.

Samtidig får flere organisasjoner støtte for første gang. Blant disse er FN-sambandet, som skal motta 18 millioner kroner årlig de neste fire årene, skriver Klassekampen. Attac Norge mister på sin side 3,4 millioner kroner.

Stine Horn, leder for avdeling for velferd og menneskerettigheter i Norad, skriver i en epost at ingen har krav på støtte selv om de har mottatt det tidligere. Ordningen er konkurransebasert, ifølge Horn.

Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for at Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo skal kunne åpne som planlagt i november 2027.

Uten mer penger kan museet måtte stenge igjen etter åpning, advarer direktør Aud Tønnessen ved Kulturhistorisk museum, ifølge Uniforum.

Åpningen av det nye Vikingtidsmuseet er utsatt flere ganger, og nå er det en fare for at museet må stenge igjen kort tid etter åpning, skriver nettavisa til Universitetet i Oslo (UiO).

– Dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen.

Det gamle Vikingskipshuset, Arneberg-bygget, må rehabiliteres for rundt 100 millioner kroner.

I 2022 kuttet regjeringen funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Disse skulle finansieres med eksterne midler, men det har vist seg å bli omtrent tre ganger så dyrt.

– Det er vanskelig å finne private sponsorer til et prosjekt som staten skulle finansiere, men kuttet i, og som staten skal eie og drifte, sier Tønnessen.

Storbritannia skjerper sin Arktis-strategi og vil øke tallet på soldater i Norge fra 1000 til 2000 i løpet av de neste tre årene.

I tillegg vil britiske militære styrker spille en sentral rolle i Natos Arctic Sentry-styrke. Den militære planleggingen er i gang, opplyser det britiske forsvarsdepartementet i en pressemelding.

Den offisielle kunngjøringen av styrkeøkningen i Norge vil skje når Storbritannias forsvarsminister John Healey onsdag besøker britiske soldater på Camp Viking i Nord-Norge.

– Storbritannia trapper opp beskyttelsen av Arktis og nordområdene gjennom å doble antallet soldater vi har i Norge, og øke fellesøvelser med Nato-allierte, sier han i pressemeldingen.

Healey slår også fast at Russland utgjør den største trusselen for Arktis og nordområdene man har sett siden den kalde krigen.

– Vi ser at Putin raskt er i ferd med å reetablere militært nærvær i regionen, deriblant å gjenåpne gamle baser fra den kalde krigen, sier han.

En mann i Bergen er sendt til sykehus med skader som trolig kommer av vold. En kvinne er innbrakt i saken.

Nødetatene rykket først ut til hendelsen i Kronstad-området, som først ble meldt som en fallskade, tirsdag kveld.

Politiet ble tilkalt for å bistå helse, ettersom mannen var aggressiv mot ambulansepersonalet og tilsynelatende ikke ønsket hjelp.

– Mannen har nå vært til undersøkelse på sykehuset, og skadene er forenelig med at han er utsatt for vold, opplyser operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt i en melding til pressen.

Politiet opplyser ikke hvordan type vold de mener mannen har vært utsatt for, og relasjonen mellom de to er ikke kjent.

– Saken er i en tidlig fase, og mannen og kvinnen er ikke avhørt, opplyser Rebnord.

Colombias president Gustavo Petro sa tirsdag at han slapp unna et attentat kvelden før da han skulle lande med helikopter.

I flere måneder har colombianske myndigheter advart mot en angivelig sammensvergelse blant narkotikakriminelle om å angripe presidenten.

Petros helikopter skulle lande på et sted ved den karibiske kysten mandag kveld, men gjorde det ikke som følge av at han fryktet at angripere kom til å skyte på ham. Han sa ikke spesifikt hvem det gjaldt.

– Vi dro ut på det åpne havet og var der i fire timer, og jeg landet et sted vi ikke skulle dra og unnslapp å bli drept, sa han under et regjeringsmøte som ble sendt direkte, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Forsvarssjefen ønsker en «hotline» mellom Oslo og Moskva for å unngå misforståelser i nord. Han utelukker heller ikke at russerne i fremtiden kan prøve seg på norske områder.

I et intervju med britiske The Guardian snakker Kristoffersen om at militære representanter for de to landene møtes jevnlig ved grensen, og det er ofte kontakt i forbindelse med redningsoppdrag i Barentshavet.

Kristoffersen sier også at han ønsker en militær «hotline» mellom Oslo og Moskva for å unngå en potensiell eskalering basert på misforståelser.

– Det vi har sett hittil av luftromskrenkelser i våre områder, har vært misforståelser. Russland driver mye med jamming, og vi tror at denne jammingen også påvirker deres egne fly, sier Kristoffersen til avisen.

– De har ikke sagt det, men vi ser at luftromskrenkelser som oftest skjer på grunn av mangel på erfaring hos pilotene. Når vi snakker med russerne, svarer de faktisk på en veldig profesjonell og forutsigbar måte.

Russisk invasjon i nord kan ikke utelukkes

I intervjuet snakker han også om potensielle scenarioer hvor Russland invaderer deler av Norge i fremtiden.

– Vi utelukker ikke at Russland tar land som en del av sin plan om å beskytte sine atomvåpen, som er den eneste tingen de fortsatt har som truer USA, sier han.

Dette snakket Kristoffersen også om i høst i forbindelse med boka «Beredt. Forsvarsevne og motstandskraft», som han skrev sammen med sin bror. I boka ble det redegjort for tre ulike scenarioer hvor en slik invasjon kan skje, der Russland vil verne om atomvåpnene som er utplassert på Kolahalvøya.

De viste samtidig til at Russland har bundet opp store landstyrker i Ukraina, at det vil ta flere år å bygge opp disse etter krigen, og de understreket at det er i Russlands interesse med lav spenning i nordområdene.

Godt Svalbard-samarbeid

Han sier også at det norske forsvaret ikke ser noen tegn til USAs president Donald Trumps gjentatte påstander om at det er mye kinesisk og russisk aktivitet nær Grønland.

– Vi har et veldig godt overblikk over hva som skjer i Arktis fra vår etterretningstjeneste, og vi ser ikke noe som helst slikt på Grønland, sier Kristoffersen.

Han legger også til at forholdet mellom Russland og Norge er godt når det gjelder Svalbard, og at russerne respekterer Svalbard-traktaten, som fastslår at Svalbard ikke skal brukes til militære formål. Russland har tidligere anklaget Norge for å bryte traktaten, men Kristoffersen mener dette bare er et propaganda-utsagn som Moskva ikke engang selv tror på.

Over 3.800 kunder ble rammet av strømbrudd i Nord-Norge. Strømbruddet hadde konsekvenser for flytrafikken.

Bodø lufthavn måtte stenge etter strømbruddet, men like etter klokken 20 var strømmen tilbake på flyplassen, får NTB opplyst.

Ifølge strømbruddskartet til strømnettselskapet Arva har også de fleste innbyggerne i byen fått tilbake strømmen.

VG omtalte strømbruddet på flyplassen først.

Reserveaggregatet var satt i gang, forteller kommunikasjonsrådgiver Helene W. Jensen i Avinor til NTB.

– Det er det som gjør at vi kunne ta imot de flyene som allerede var på innflyvning inn til Bodø. Men reserveaggregatet er ikke tilstrekkelig til å kunne opprettholde normal drift, sier Jensen.

Derfor ble det ikke fløyet flere fly til eller fra flyplassen mens strømbruddet pågikk.

– Reisende bør forholde seg til informasjonen de får fra sitt flyselskap, sier Jensen.

Strømmen forsvant for flere strømkunder i Bodø rett før klokken 19.