Nyhetsstudio

De tre første av Kystvaktens nye helikoptre skulle egentlig vært klare for levering i 2025. Nå blir de ikke levert som lovet i 2026 heller.

– Siste informasjonen vi sitter på, tilsier imidlertid at alle seks helikoptrene nå vil leveres samlet i løpet av 2027, skriver spesialrådgiver Endre Lund i Forsvarsmateriell i en epost til NRK.

Helikoptrene MH-Seahawk fra amerikanske Lockheed Martin ble hastebestilt uten å ha vært på offentlig anbud etter at regjeringen i 2022 sa opp kontrakten om kjøp av helikoptre av typen NH90 med umiddelbar virkning.

Begrunnelsen var massive forsinkelser, lav pålitelighet på NH90-helikoptrene, krevende vedlikeholdsarbeid og at systemene som skulle leveres sammen med helikoptrene, var gått ut av produksjon.

I 2023 ble det besluttet å kjøpe seks nye Seahawk-helikoptre med en kostnadsramme på 12 milliarder kroner.

115 russiske fartøy har fått tildelt fiskerilisenser i norske farvann. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer om at sivile skip kan brukes til spionasje.

Det skriver Fiskeribladet.

For 2026 har det blitt søkt om fiskelisenser for 144 russiske fartøy i norske områder. 29 av disse har blitt avslått, resten innvilget.

Normalt søkes det om 120 og 130 lisenser for fiske i norske farvann, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Nadia Jdaini i Fiskeridirektoratet.

– Sivile skip er en meget egnet plattform for utplassering av utstyr og mannskap med helt egne formål enn å drive fiske, sa etterretningsleder Lisa Erdal i PST på en konferanse i Ålesund nylig.

Forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, mener det er økende hybride trusler i den maritime sektoren.

– Vi er bekymret for hva russerne kan finne på. Vi vet de er interessert i kysten vår. Men vi er avhengige av å ha et visst samarbeid med dem om fiskeriene, sier Ulriksen.

Ytterligere to menn er funnet døde i vraket etter togulykken i Spania. Dermed er 45 personer bekreftet døde, ifølge lokale myndigheter.

Mennene antas å være de to personene som fortsatt sto oppført som savnet etter ulykken, som skjedde da to høyhastighetstog kolliderte nær Adamuz i den sørlige Andalucia-regionen søndag kveld.

Det gjennomføres fortsatt søk av vraket i tilfelle det er flere ofre.

123 personer ble skadet i ulykken, hvorav 31 fortsatt er innlagt på sykehus. Seks av dem ligger på intensivavdelingen, men ingen skal være i livstruende fare, ifølge lokale helsemyndigheter i Andalucia.

Et barn døde kort etter fødsel ved Sykehuset Levanger i fjor vår. Statsforvalteren slår fast at Helse Nord-Trøndelag (HNT) brøt kravet til forsvarlighet.

Barnets foreldre ba om at det skulle åpnes tilsyn med HNT etter dødsfallet våren 2025.

Fødselen var blitt forsøkt satt i gang, men barnet ble til slutt forløst med hastekeisersnitt. Det var svært dårlig ved fødselen og døde kort etter.

Statsforvalteren har vurdert om helseforetaket ga forsvarlige helsetjenester i forbindelse med fødselen og har konkludert med at kravet til forsvarlighet i lovverket er brutt, skriver Trønder-Avisa.

I sin vurdering finner statsforvalteren at pasienten burde hatt hyppigere tilsyn av lege under forløpet, men at det ikke skjedde. Videre burde det blitt satt i gang kontinuerlig fosterovervåking på et tidligere tidspunkt enn hva som skjedde. En sjelden komplikasjon som oppsto, kunne dermed blitt håndtert annerledes, går det fram av avgjørelsen.

Selve beslutningen om hastekeisersnitt var i tråd med praksis og innenfor en «påregnelig ramme».

Sykehuset har allerede endret noen av sine egne rutiner etter hendelsen, skriver avisen.

– Statsforvalteren har hatt en grundig gjennomgang av saken, og vi tar deres konklusjoner til etterretning. I vår egen gjennomgang har vi kommet til mange av de samme konklusjonene, uttaler fagdirektør i Helse Nord-Trøndelag, Hanne M. Frøyshov, til Trønder-Avisa.

Den franske marinen bordet torsdag en oljetanker i Middelhavet som mistenkes for å tilhøre den russiske skyggeflåten.

Skipet kom fra Murmansk nordvest i Russland, har navnet Grinch og er mistenkt for å seile under falskt flagg, opplyser franske myndigheter. Operasjonen ble utført ved hjelp av britisk etterretning.

Vestlige land mener at Russland bruker båter som seiler under andre lands flagg, for å unngå sanksjoner som vestlige land har innført som følge av krigen i Ukraina.

– I morges gikk den franske marinen om bord i og ransaket en oljetankbåt fra Russland, som er underlagt internasjonale sanksjoner og mistenkt for å seile under falskt flagg, skriver president Emmanuel Macron på X.

Han skriver også at operasjonen ble gjennomført på åpent hav med støtte fra flere allierte land.

Den franske marinen eskorterte torsdag skipet til havn for å gjøre flere undersøkelser. Det er så langt ikke kjent hvor skipet var på vei.

Ifølge Marine Traffic seiler skipet under flagg fra Komorene, en øygruppe utenfor Øst-Afrika.

Statsministrene fra de nordiske landene har utsatt et planlagt besøk på Grønland. Bakgrunnen er kontakten mellom Danmark, USA og Nato, ifølge Jonas Gahr Støre.

De fem regjeringssjefene hadde egentlig tenkt å besøke Grønland fredag, opplyser Statsministerens kontor (SMK).

– Det stemmer at det var planlagt en reise til Grønland med de fem nordiske statsministerne i morgen. I lys av kontakten mellom Kongeriket Danmark, USA og Nato, har de nordiske landene i ettermiddag besluttet at reisen utsettes til et senere tidspunkt, sier Støre (Ap) i en melding til norske medier.

– Vi vurderer fortløpende tidspunkt for et besøk, legger han til.

En rekke nordiske medier var informert om reiseplanene. Aftenposten skriver at utsettelsen skjedde på kort varsel.

Både Støre, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, svenske Ulf Kristersson, finske Petteri Orpo og islandske Kristrún Mjöll Frostadóttir skulle ha vært med på turen.

Møter i Brussel

I et intervju med VG sier Støre at «det har skjedd mye det siste døgnet» og at Mette Frederiksen fredag trolig skal ha møter i Brussel.

– Det er nå samtaler i gang som følge av avklaringen som kom fra Natos generalsekretær i går. Det er møter i EUs råd i kveld, og etter hva vi forstår, vil også Mette Frederiksen ha møter i Brussel i morgen. Og da er dette besøket som var planlagt fra i morgen tidlig, utsatt, sier Støre.

Han avviser at grunnen er at USAs president Donald Trump har dempet sin Grønland-retorikk.

– Nei, det har ikke noe med det å gjøre. Hans retorikk i forhold til Grønland var jo veldig skarp i talen han holdt i går, men det som ble avklart, var dette med at han ikke vil bruke militærmakt, at han også frafalt disse tollsatsene og at diskusjonen om sikkerhet i Arktis er kommet inn i et Nato-spor.

En talsperson for Sveriges statsminister Ulf Kristersson sier til Altinget at det var Danmark som tok initiativ til reiseutsettelsen.

Trump droppet straffetoll

Grønland er en del av Kongeriket Danmark, men med stor grad av selvstyre. USAs president Donald Trump har gjentatte ganger sagt at Grønland bør bli en del av USA – et krav som avvises av Danmark, Grønland og EU.

Onsdag lovet Trump i en tale i Davos at han ikke vil bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland. Han droppet planer om straffetoll mot Danmark, Norge, Sverige og andre europeiske land, og han hevdet at et rammeverk for en Grønland-avtale var etablert.

Rammeverket kom angivelig på plass etter et møte med Natos generalsekretær Mark Rutte.

I intervjuet med VG sier Støre at bakgrunnen for det planlagte Grønland-besøket var et ønske om å vise støtte til Kongeriket Danmark.

– Dette var en forlengelse av å vise vår støtte til kongeriket Danmark ved denne gangen å også besøke Grønland.

– Pågår forhandlinger

Da Trump varslet mer straffetoll mot europeiske land, foreslo Frankrikes president Emmanuel Macron at EU burde ta i bruk sin såkalte «handelsbazooka» mot USA. Det innebærer en lang rekke muligheter for økonomisk press, som forbud mot eksport av viktige varer og utestengelse fra offentlige anbud.

Torsdag opplyste imidlertid en ikke navngitt høytstående EU-diplomat at «bazookaen» ikke vil bli brukt nå.

Ifølge Trump pågår det forhandlinger om det han kaller detaljene i en ny Grønland-avtale. Mette Frederiksen har på sin side gjentatt at det ikke er aktuelt å forhandle om dansk suverenitet over Grønland.

Til NRK sa Støre torsdag at han ikke tror uenighetene om Grønland er over.

– Med Trump kan ting komme og gå, så vi får følge nøye med, sa statsministeren.

KrF-leder Dag Inge Ulstein vil ha økt norsk militæraktivitet på Svalbard. Han mener Norge bør vurdere forhåndslagring av amerikansk materiell på øygruppen.

Ulstein frykter at Russland vil utsette Svalbard for angrep, enten fordekt gjennom hybrid krigføring, som på Krim i 2014, eller en regelrett annektering.

– Norge må virkelig vise at vi tar vårt ansvar for deler av nordområdene mer enn Danmark har gjort. Vi ligger bedre an, men det er nødvendig med mer tilstedeværelse på Svalbard, sier Ulstein til Dagens Næringsliv.

Må ta konkrete grep

KrF-lederen ber regjeringen ta tre konkrete grep: Forhåndslagre våpen, slik at Norge raskt kan beskytte øygruppen, vurdere å forhåndslagre amerikanske våpen, som stridsvogner, artilleri og kjøretøy, samt å avholde flere øvelser med Nato-allierte.

– Vi vet at Svalbard er utsatt. Nylig hevdet den tyske etterretningssjefen Bruno Kahl at Russland kan komme til å bruke hybride trusler på Svalbard for å teste Natos artikkel 5 om militær bistand ved angrep, sier Ulstein i en skriftlig uttalelse til NTB.

Ulstein mener det er nødvendig med mer opprustning og militær tilstedeværelse på Svalbard fremover, men understreker at det skal skje med defensiv hensikt.

Nei fra regjeringen

– Vi kan ikke være naive. Norge må være forberedt på nye trusler. Vi har full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, og å sikre den er avgjørende for at øygruppen ikke settes i spill, sier han til NTB.

Han møter imidlertid en kald skulder hos regjeringen. Statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justisdepartementet avkrefter at det er aktuelt å støtte Ulsteins forslag.

– En konsekvent og forutsigbar Svalbard-politikk bidrar til trygghet for befolkningen og til ro og stabilitet i regionen, skriver hun i en epost til DN.

Nato ser mer samarbeid mellom Russland og Kina i arktiske farvann, og det er bekymringsfullt, sier Natos militære øverstkommanderende, Alexus Grynkewich.

– Vi har sett at gjennom de siste årene har det vært mer samarbeid både i den maritime sfæren, gjennom flere felles patruljeoppdrag, samt i luftsfæren med felles patruljer fra langdistansebombefly, sier Grynkewich torsdag.

– Vi prøver konstant å styrke vår tilstedeværelse og tenke på måter vi kan styrke vår tilstedeværelse.

Økt samarbeid mellom Russland og Kina betyr ikke nødvendigvis mye tilstedeværelse – og danske forsvarstopper har stadig vekk avvist den amerikanske påstanden om at det nærmest kryr av russiske og kinesiske skip i Grønlands farvann.

– Vi er ikke i gang med konkret planlegging av et mulig oppdrag i Arktis ennå, sier Grynkewich.

Det forhandles om detaljer i en avtale som gir USA full tilgang til Grønland, uten tidsbegrensninger og uten kostnader, ifølge USAs president Donald Trump.

– Det blir faktisk forhandlet om nå, detaljene i den. Men det er i bunn og grunn total tilgang. Uten noen slutt, det er ingen tidsbegrensning, sier Trump til Fox Business Network.

Trump sier at USA ikke skal betale noe for Grønland.

– Vi får alt vi vil ha, uten kostnad, sier Trump. Han sier videre at en del av rakettforsvarssystemet Golden Dome skal være plassert på Grønland.

– Og det er veldig viktig, for alt går over Grønland. Om skurkene begynner å skyte, så går det på tvers av Grønland, så det er ganske uvurderlig, sier Trump.

Trump møtte onsdag Nato-sjef Mark Rutte, der det ble oppnådd enighet om et rammeverk for en framtidig avtale om Grønland.

Trump har gjort det klart at han mener USA må ha Grønland, og han truet med å innføre straffetoll mot allierte land som sendte soldater til øya for en planlagt øvelse. Tolltrusselen ble lagt bort onsdag, og Trump sa at han ikke ville bruke makt for å skaffe seg kontroll over Grønland.

Det udenrigspolitiske Nævn møtes fredag for å diskutere Grønland-saken, ifølge dansk TV2.

Møtet finner sted klokka 8 fredag, opplyser det danske utenriksdepartementet i en pressemelding. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og forsvarsminister Troels Lund Poulsen deltar på møtet. Emnet på dagsordenen er «kongerikets forhold til USA», skriver TV 2.

Det fortrolige utvalget diskuterer større utenriks- og forsvarspolitiske saker for Danmark. Regjeringen rådfører seg med utvalget i forbindelse med store beslutninger på saksfeltet.

Bakteppet er at USAs president Donald Trump i lang tid har uttrykt at USA må ha Grønland. I tillegg truet han åtte Nato-allierte med straffetoll, etter at landene sendte soldater til en planlagt øvelse på øya. Tolltrusselen ble imidlertid trukket tilbake onsdag, og Trump og Nato-sjef Mark Rutte ble senere enige om det som omtales som et rammeverk for en framtidig avtale om Grønland.