Nyhetsstudio

Ukraina ble natt til søndag rammet av nye russiske rakett- og droneangrep. Minst fire mennesker er drept i hovedstaden Kyiv og omegn, ifølge lokale myndigheter.

Kraftige smell ble gjennom natten hørt i Kyiv da hovedstaden ble utsatt for et russisk angrep med droner og ballistiske raketter. Det skjer dagen etter at Ukrainas president advarte om at Russland planla å angripe med sin nye hypersoniske rakett.

Journalister fra nyhetsbyrået AFP og avisen The Kyiv Independent beskriver angrepene som «massive».

Angrepene mot Kyiv pågikk fortsatt da solen gikk opp søndag morgen, melder nyhetsbyrået AP. Det er meldt om skader på 40 steder i hovedstaden.

– Det var en forferdelig natt, det har aldri vært noe lignende i løpet av hele krigen, sier Svitlana Onofryjtsjuk (55).

Markedet som hun har jobbet på i 22 år, ble skadet i et av angrepene.

– Jeg er veldig lei for at jeg nå er nødt til å ta farvel med Kyiv, jeg blir ikke her lenger, det er ingen mulighet. Jobben min er borte, alt er borte, alt har brent ned, fortsetter hun.

– Bli i tilfluktsrommene

Både boliger, regjeringskontorer og skoler skal ha blitt truffet. To personer ble drept i selve hovedstaden, opplyser ordføreren søndag morgen. Over 20 personer er såret. To andre ble drept i Kyiv fylke, ifølge guvernøren.

Flyalarmen ble utløst ved 0.30-tiden lokal tid etter at Ukrainas luftforsvar meldte at flere missiler og hundrevis av droner var på vei mot hovedstaden. Noen timer senere kom nye angrep.

På meldingstjenesten Telegram skrev lederen for hovedstadens militæradministrasjon, Tymur Tkatsjenko at Kyiv var utsatt for et kraftig angrep.

Etter de første angrepene ba byens militære myndigheter innbyggerne om å bli værende i tilfluktsrommene av frykt for flere angrep.

Hentet hunden

I Kyiv forteller 74 år gamle Jevhen Zosin at han løp for å hente hunden sin i det øyeblikket han hørte den første eksplosjonen.

– Så var det en ny eksplosjon, og hun og jeg ble kastet bakover som en nål av sjokkbølgen. Men vi overlevde begge. Leiligheten min er sprengt i stykker, sier han til AP.

I Sjevtsjenko-distriktet i hovedstaden ble et fem etasjer høyt leilighetsbygg truffet og tok til å brenne. En person ble drept, ifølge ukrainske nødetater. En skolebygning der folk hadde søkt tilflukt, ble skadet i et annet angrep, ifølge ordfører Vitalij Klitsjko.

Lokale myndigheter melder også om dagligvarebutikker og lagre som er ødelagt rundt om i byen.

Det er også meldt om angrep rettet mot Odesa- og Kharkiv-regionen – og også her er det meldt om flere skadede personer.

Advarte om angrep

Angrepene skjedde etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lørdag advarte om at Russland forberedte et nytt angrep mot Ukraina, inkludert Kyiv.

På X skriver Zelenskyj at Russland planlegger et angrep mot Ukraina med den hypersoniske ballistiske raketten Oresjnik.

Oresjnik er kun blitt brukt i kamp to ganger tidligere, også da mot Ukraina. Russerne hevder raketten er umulig å avskjære fordi den kan fly i ti ganger lydens hastighet.

Det er foreløpig uklart om denne raketten ble brukt i søndagens angrep.

Varslet gjengjeldelse

Russlands president Vladimir Putin hadde varslet gjengjeldelse etter det han hevder var et ukrainsk droneangrep mot et studenthjem i det russiskokkuperte Luhansk fylke øst i Ukraina fredag.

Seks personer ble drept og 39 skadet i angrepet mot byen Starobilsk, ifølge Putin. Ytterligere 15 personer er savnet, opplyser russiske myndigheter.

Ukrainas militære hevder på sin side at angrepet var rettet mot hovedkvarteret til den russiske eliteenheten Rubicon, en droneavdeling i det russiske militæret. Ukraina har ikke sagt om dette var den samme bygningen som Russland omtaler som et studenthjem.

– Det finnes ingen militære anlegg, etterretningsanlegg eller tilknyttede tjenester i nærheten, sa Putin i Moskva fredag.

Skader fra laserlys kan vare livet ut, og folk flest vet for lite om hvor farlig det er, mener Blindeforbundet.

Laserlys har fått økt oppmerksomhet den siste uken, etter at en russ i Agder mistet synet på ett øye etter å ha blitt lyst i øyet av en laser på et russetreff natt til 17. mai.

– Vi ser dessverre at kunnskapen om hvor farlige laserlys kan være, fortsatt er altfor lav. Mange av produktene som kjøpes på nett eller i utlandet kan være langt kraftigere enn folk tror, sier forskningssjef Inga Britt Kjellevold Haugen i Norges Blindeforbund i en pressemelding.

Blindeforbundet mener saken fra Agder er en viktig påminnelse om at laser ikke er til å leke med, enten man er voksen eller barn.

– Skader på øynene er ofte irreversible og vil prege resten av livet ditt. Mange tar synet for gitt, helt til det ikke fungerer lenger, advarer Haugen.

– Selv mindre øyeskader kan gi store utslag på livskvaliteten, du kan miste førerkortet, få problemer med å utføre presisjonsarbeid eller bruke PC, og ikke minst kroniske smerter eller ubehag som igjen kan føre til hodepine, svimmelhet eller lysfølsomhet, understreker hun.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,25 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,21 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 41,9 øre, i Nord-Norge blir den 11,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,037 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, vest og sørøst ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,79 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørøst-Norge, da på -12,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørvest-Norge -5,9 øre, Midt-Norge -0,5 øre, Nord-Norge -5,8 øre og Vest-Norge 0,01 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,23 kroner per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 97,1 øre per kWh og -0,06 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Usikkerhet rundt tilgangen til flybasen RAF Fairford gjør at arrangørene av det britiske flyshowet Royal International Air Tattoo (RIAT) blir avlyst i år. Dette skriver arrangørene på Facebook.

Bakgrunnen for det hele er USAs krigføring mot Iran. Tross for at RAF Fairford er en britisk flybase, så brukes den første og fremst av det amerikanske luftforsvaret, blant annet til angrep mot iranske mål.

Mens flere beveger seg inn mot hovedstaden for å se finalen i mesterligaen mellom Barcelona og Lyon, er det ikke mulig å ta toget inn til sentrum pinseaften.

– Det er dessverre ikke til å unngå, og helgen 23.–24. mai vil mange tog bli snudd på Skøyen, Bryn, Grefsen og andre stasjoner i randsonen rundt Oslo S. En rekke togavganger vil bli helt eller delvis innstilt, forklarer regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding.

Arbeidet er en del av et større prosjekt som på sikt skal bidra til å redusere konsekvensene av diverse kritiske feil på nettet.

Forretninger, restauranter og øvrige servicetilbud ved Oslo S berøres ikke av stengingen.

– Det er også lurt å beregne litt ekstra god tid. Ikke minst gjelder dette alle som har tenkt seg til Oslo og Ullevaal stadion for å overvære den historiske finalen i mesterligaen for kvinner mellom Barcelona og Lyon, sier Berge.

Trafikken går som normalt fra klokken 4 natt til søndag.

Amerikanske våpensalg til Taiwan tar flere år å behandle og er ikke knyttet til krigen med Iran, sier en kilde med kjennskap til saken til Reuters.

Uttalelsen kommer etter at en høytstående amerikansk tjenestemann antydet at våpensalg til Taiwan var satt på pause for å sikre at USA har nok våpen til Iran-konflikten.

Taiwan venter på at USA skal godkjenne en våpenpakke som ifølge Reuters kan være verdt opptil 14 milliarder dollar. Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium.

President Donald Trump skapte usikkerhet i Taipei da han etter et møte med Kinas president Xi Jinping denne måneden sa at han ikke hadde bestemt seg for om han vil godkjenne våpenpakken.

Torsdag sa fungerende marineminister Hung Cao i en høring i Senatets forsvarskomité at våpensalg til Taiwan var satt på pause for å sikre at USA hadde den ammunisjonen som trengtes til Operation Epic Fury-angrepet på Iran.

Det avviser Reuters-kilden.

– Disse salgene tar flere år å behandle og har ingen forbindelse til Operation Epic Fury, sier kilden, med henvisning til krigen USA og Israel innledet i februar.

– USAs militære har mer enn nok ammunisjon og lagre til å oppfylle alle president Trumps strategiske mål og mer til, sier kilden.

USA er gjennom loven Taiwan Relations Act fra 1979 forpliktet til å gi Taiwan midler til selvforsvar. Etter møtet mellom Trump og Xi har USA også sagt at Taiwan-politikken ligger fast.

Russlands president Vladimir Putin varsler gjengjeldelse etter det han hevder var et ukrainsk droneangrep mot et studenthjem i det russiskokkuperte Luhansk fylke øst i Ukraina.

Seks personer ble drept og 39 skadet i angrepet mot byen Starobilsk, ifølge Putin. Ytterligere 15 personer er savnet, opplyser russiske myndigheter.

Ukrainas militære på sin side sier at angrepet var rettet mot hovedkvarteret til den russiske eliteenheten Rubicon, en droneavdeling i det russiske militæret. Ukraina har ikke sagt om dette var den samme bygningen som Russland omtaler som et studenthjem.

– Det finnes ingen militære anlegg, etterretningsanlegg eller tilknyttede tjenester i nærheten, sa Putin i Moskva fredag.

Han avviste også at bygningen kan ha blitt truffet som følge av russisk luftvern eller elektronisk krigføring.

Følger folkeretten

Putin sier angrepet ble gjennomført i tre bølger med 16 droner. Han har bedt det russiske militæret legge fram forslag til hvordan Russland skal svare.

Russisk statlig TV viste det kanalen sa var en av de skadede studentene, en 19 år gammel kvinne. Ifølge TV-kanalen fikk hun hodeskader da hun ble truffet av en betongplate som raste ned.

Ukrainas militære sa sent fredag at målet for angrepet var Rubicons hovedkvarter i Starobilsk. Ukraina anklager enheten for jevnlig å angripe sivile og sivil infrastruktur i Ukraina.

Ukraina sier landets styrker rammer militær infrastruktur og anlegg som brukes til militære formål, og at de følger folkeretten og krigens regler.

Brann ved oljedepot

Natt til lørdag meldte russiske myndigheter også at to personer ble skadet etter at vrakdeler fra droner utløste brann ved et oljedepot i havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet.

Regionale myndigheter i Krasnodar sier flere tekniske og administrative bygninger tok fyr, og at vrakdeler falt ned på en drivstoffterminal. De opplyser også at droner har skadet private boliger i havnebyen Anapa lenger nord.

Ukraina har gjentatte ganger anklaget Russland for bevisst å angripe sivile siden den russiske fullskalainvasjonen i 2022. Russland avviser jevnlig slike anklager.

En jury i USA har slått fast at Boeing ikke er erstatningsansvarlig for tapte inntekter for flyselskapene etter at 737 MAX-flyene måtte settes på bakken.

Flytypen ble satt på bakken i 20 måneder etter to dødsulykker i 2018 og 2019.

Det polske flyselskapet LOT anklaget Boeing for bedrageri og krevde 250 millioner dollar i erstatning for tapte inntekter. Selskapet mente Boeing hadde gitt uriktige og mangelfulle opplysninger om 737 MAX-flyene, både uaktsomt og med vilje.

Juryen i en føderal domstol i Seattle kom til at dette ikke var tilfellet, viser rettsdokumenter AFP har gjennomgått.

– Vi er tilfredse med juryens kjennelse i vår favør, sier en talsperson for Boeing til AFP.

Søksmålet gjaldt tap LOT mente selskapet ble påført da MAX-flyene ble satt på bakken etter ulykkene med Lion Air i 2018 og Ethiopian Airlines i 2019. Til sammen 346 mennesker mistet livet i de to ulykkene.

Etter ulykkene erkjente Boeing at feil ved stabiliseringssystemet MCAS bidro til katastrofene.

LOT er det første flyselskapet som har fått et MAX-relatert søksmål mot Boeing behandlet i retten.

Vrakdeler fra droner har utløst en brann ved en oljeterminal i den russiske havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet. To personer er skadet

Det opplyser lokale myndigheter i Krasnodar-regionen natt til lørdag.

Ifølge kriseledelsen i regionen begynte flere tekniske og administrative bygninger å brenne. Det skal også ha falt vrakdeler ned på oljelageret ved anlegget.

Uoffisielle russiske og ukrainske Telegram-kanaler har publisert videoer som angivelig viser brann i havneområdet.

Kriseledelsen opplyser også at droner har skadet privatboliger lenger nord i havnebyen Anapa.

Ukraina har de siste månedene trappet opp droneangrep mot russiske oljeanlegg. Målet er å ramme inntekter som bidrar til å finansiere Russlands krigføring. Enkelte angrep i Sentral-Russland og Uralfjellene har skjedd minst 1500 kilometer fra grensen til Ukraina.

Fredag angrep ukrainske styrker også et russisk oljeraffineri i Jaroslavl, rundt 700 kilometer fra grensen.

Ukrainas forsvarsdepartement opplyste fredag på X at Ukraina har rammet elleve russiske oljeanlegg fram til og med 21. mai. Blant dem er Kirisji, et av Russlands største raffinerier.

SpaceXs enorme rakettsystem Starship ble skutt opp fra Starbase i Texas natt til lørdag norsk tid. Både oppskyting og landing var vellykket

Den 124 meter høye raketten lettet fredag kveld lokal tid fra SpaceXs anlegg ved Mexicogolfen, nær Brownsville i Texas. Oppskytingen er den første testen av tredje generasjon av Starship.

Romfartøyet falt en drøy time senere ned i Indiahavet som planlagt. Selv om testen ikke var helt problemfri, jublet de ansatte i SpaceX da romfartøyet traff havet, ifølge selskapets direktesending.

Den ubemannede testoppskytingen er den tolvte i Starship-programmet siden 2023.

Starship V3 er utstyrt med flere større oppgraderinger, blant annet nye Raptor 3-motorer, kraftigere booster og en ny utskytingsrampe tilpasset raketten. Systemet består av romfartøyet Starship på toppen av bæreraketten «Super Heavy.»

Viktig for SpaceX

Super Heavy falt ned i Mexicogolfen rundt sju minutter etter oppskyting.

Under ferden skal Starship slippe ut 20 testversjoner av Starlink-satellitter, i tillegg til to faktiske satellitter som skal samle inn data om romfartøyets varmeskjold under nedstigningen. SpaceX skal også teste omstart av en Raptor-motor i rommet.

Testen følges tett fordi SpaceX nærmer seg en mulig børsnotering. Selskapet har brukt over 15 milliarder dollar på utviklingen av Starship, som er sentral både for Elon Musks Starlink-planer og Nasas Artemis-program for nye månelandinger.

Skal brukes til måneferd

Torsdagens forsøk ble preget av flere stans i nedtellingen. Da problemene ikke kunne løses i tide, skrev Musk på X at «den hydrauliske bolten som holder tårnarmen på plass, ikke trakk seg tilbake».

Starship er sentral både i SpaceXs egne planer og i Nasas Artemis-program, som skal bringe mennesker tilbake til månen. SpaceX har kontrakt med Nasa om å utvikle en modifisert versjon av Starship som månelander.

Samtidig øker presset på USA. Kina arbeider mot en bemannet månelanding innen 2030, og det er økende uro i president Donald Trumps regjering for at USA ikke skal komme først.

Nattens test er den tolvte Starship-ferden totalt, men den første på sju måneder.