Nyhetsstudio

VG avslørte i oktober at flere leger som var fratatt autorisasjonen i utlandet likevel fikk jobbe i Norge. Det har ført til 33 avskiltinger.

18 leger, 14 sykepleiere og én jordmor mistet autorisasjonen etter at VG avdekket store mangler i Statens helsetilsyns kontroll med utenlandske leger. Ytterligere åtte tilsynssaker pågår fortsatt, ifølge underdirektør Runar Sigmundstad i Statens helsetilsyn.

Det var i oktober i fjor VG avslørte at minst 23 leger som mistet legeautorisasjonen i hjemlandet fortsatt kunne jobbe i Norge. Flere er dømt for alvorlig kriminalitet, som seksuelle overgrep, vold og feilbehandling av pasienter. Det ble også kjent at Helsetilsynet var varslet om flere av legene.

Interne undersøkelser i tilsynet avdekket 809 uåpnede varsler fra utlandet og viste at en rekke tilsynssaker var blitt liggende ubehandlet. Undersøkelsene avdekket også flere lignende saker.

– Vi har åpnet tilsyn i 58 saker etter at VG tok kontakt. Dette taller inkluderer 23 saker fra VGs liste over leger, som vi ikke hadde behandlet, skriver Sigmundstad til avisen.

Han legger til at 15 av de 23 sakene endte med tilbakekalling av autorisasjon.

Den danske fraktgiganten Mærsk sier at et skip tilhørende det amerikanske underselskapet Farrell Lines er blitt loset av amerikanske styrker i Hormuzstredet.

Bilfraktskipet Alliance Fairfax ble fulgt av amerikanske militære styrker mandag for å komme seg ut fra Persiabukta via Hormuzstredet, står det i en uttalelse fra Mærsk.

Dette forløp uten hendelser av noe slag og alle om bord er i sikkerhet, fremgår det av uttalelsen.

Alliance Fairfax var blant flere hundre skip som ligger fast i Persiabukta etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran. Hormuzstredet har som følge av krigen vært nærmest stengt siden begynnelsen av mars.

USAs president Donald Trump kunngjorde søndag det såkalte «Project Freedom», en innsats der USA skal lose skip ut av stredet.

USAs sentralkommando (Centcom), som er en militærkommando med ansvar for Midtøsten, opplyste i flere innlegg på X mandag at over 100 militære fartøy til sjøs og i luften er med på oppdraget med å hjelpe handelsfartøy gjennom Hormuzstredet.

– Som et første skritt er to handelsfartøy som seiler under amerikansk flagg, kommet seg vellykket gjennom Hormuzstredet, sto det i et av innleggene.

Det andre skipet som har fått amerikansk bistand, er ikke navngitt.

USAs president Donald Trump kunngjorde søndag det såkalte «Project Freedom», en innsats der USA skal lose skip ut av stredet.

En allianse av ulike aktører går sammen i et opprop mot usikkerhet rundt havvindprosjektet Utsira Nord. De frykter flere tusen arbeidsplasser vil gå tapt.

En samling av blant annet kommuner, arbeidstakere og næringslivsaktører på Sørvestlandet har gått sammen i et opprop der de ber om at et Høyre-forslag ikke forsinker eller stanser framdriften for Utsira Nord, et planlagt flytende havvindprosjekt sørvest for øya Utsira i Rogaland.

Høyre kom 25. mars med et forslag om «kvalitetssikring av støtte til flytende havvind». Der ber de regjeringen legge fram en egen sak for å kvalitetssikre støtteprogrammet for flytende havvind før det inngås kontrakter som forplikter staten til å bruke inntil 35 milliarder kroner på Utsira Nord.

Også Rødt og Frp har uttrykt skepsis til havvindsatsingen.

– Næringslivet trenger stabile rammer for å investere. Når store industriløp settes i spill sent i prosessen, svekker det konkurransekraften vår, sier regiondirektør Christine Sagen Helgø i NHO Rogaland.

Avsenderne av oppropet er bekymret for at nye runder kan bli en brems for et prosjekt som allerede har vært gjennom omfattende politiske og administrative prosesser.

– Kommunene må kunne planlegge med tillit til at nasjonale vedtak står seg, sier Monika Lindanger, som leder Haugalandsrådet.

Hun mener Høyres forslag skaper usikkerhet langt utover havvind.

– Det rammer bedrifter som vurderer investeringer, arbeidstakere som trenger trygge framtidsutsikter, og lokalsamfunn som skal leve av nye muligheter i regionene våre.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har påvist skader på meteorologisk utstyr ved Zaporizjzja-atomkraftverket etter et droneangrep.

En delegasjon fra IAEA har besøkt det ukrainske atomkraftverkets eksterne laboratorium for overvåking av stråling. Under besøket fant utsendingene skader på deler av kraftverkets meteorologiske utstyr etter at kraftverket var blitt truffet i et droneangrep. Det opplyser IAEA i en uttalelse.

Atomkraftverket er Europas største. Det har vært okkupert av russiske styrker siden starten av fullskalainvasjonen i februar 2022.

Russland og Ukraina har gjentatte ganger anklaget hverandre for å sette sikkerheten på spill ved å gjennomføre angrep i området rundt kraftverket.

Kraftverket er ikke i drift, men er avhengig av elektrisitet utenfra for å holde nedkjøling i gang og unngå en potensielt katastrofal ulykke.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kunngjør en våpenhvile fra midnatt natt til onsdag, og sier at Ukraina vil «handle gjensidig» fra dette tidspunktet.

Det kan tolkes som om Ukraina forbeholder seg retten til å svare på eventuelle russiske angrep.

Meldingen som Zelenskyj har lagt ut på X, kommer etter at Russlands president Vladimir Putin varslet en midlertidig våpenhvile med Ukraina 8. og 9. mai. Det er planlagt militærparade i Moskva 9. mai, da Russland markerer seiersdagen under andre verdenskrig.

Det er frykt for at ukrainske droneangrep kan forstyrre eller hindre paraden i Moskva. Våpenhvilen som Ukraina tar til orde for, skal altså tre i kraft før den Putin har foreslått. Zelenskyj ser ikke ut til å ha satt noen sluttdato.

– Per i dag har Ukraina ikke mottatt noen offisiell henvendelse om hvordan en stans i kamphandlingene skal gjennomføres, slik det hevdes i russiske sosiale medier, skriver Zelenskyj i mandagens melding.

Droneangrep

– Vi mener at menneskeliv er langt mer verdifullt enn en hvilken som helst «jubileumsfeiring». På bakgrunn av dette kunngjør vi en våpenhvile som trer i kraft klokken 00.00 natten mellom 5. og 6. mai. I tiden fram til det tidspunktet er det realistisk å sikre at stillheten trer i kraft. Vi vil handle gjensidig fra det øyeblikket. Det er på tide at russiske ledere tar reelle skritt for å avslutte krigen sin, særlig siden Russlands forsvarsdepartement mener det ikke kan avholde parade i Moskva uten Ukrainas velvilje, fortsetter den ukrainske presidenten.

Militærparaden i Moskva 9. mai blir i år uten stridsvogner og raketter, etter all sannsynlighet av frykt for droneangrep fra Ukraina.

Putins utspill om våpenhvile ble gjengitt av russiske nyhetsbyråer mandag. De siterte forsvarsdepartementet i Moskva, som også truet med «massiv gjengjeldelse» hvis Ukraina forsøker å forstyrre seiersdagsmarkeringen.

Tusenvis av brudd

Da Putin den 29. april hadde en telefonsamtale med USAs president Donald Trump, sa Kremls talsperson Jurij Usjakov at den russiske presidenten hadde foreslått en midlertidig våpenhvile i Ukraina i forbindelse med seiersdagen.

Forslaget kommer etter at både Russland og Ukraina i april sa at de ville overholde en 32 timer lang våpenhvile i forbindelse med den ortodokse påsken. Den gang beskyldte partene hverandre for tusenvis av brudd på våpenhvilen.

I Ukraina er kampene ved fronten i en stort sett fastlåst situasjon. Samtidig har de dødelige drone- og missilangrepene fortsatt i stort omfang de siste månedene.

Det er samtidig få tegn til framskritt i fredsprosessen som USA har tatt initiativet til.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth og forsvarssjef Dan Caine skal holde en pressekonferanse tirsdag morgen om situasjonen i Hormuzstredet, sier Donald Trump.

I en melding på Truth Social mandag skriver Trump at USA har senket sju iranske småbåter, men at det ellers ikke har vært noen skader.

Bakteppet er at USAs president Donald Trump søndag kunngjorde at USA fra mandag morgen vil hjelpe skip med å trosse Irans blokade og seile gjennom det strategisk viktige stredet.

Trump anklager Iran for å skyte mot omkringliggende land og hevder at Iran står bak eksplosjonen på et sørkoreansk skip tidligere mandag. Disse opplysningene er ikke verifisert.

– Forsvarsminister Pete Hegseth og forsvarssjef Dan Caine vil holde en pressekonferanse i morgen tidlig, avslutter Trump.

Russlands president Vladimir Putin varsler en midlertidig våpenhvile med Ukraina 8. og 9. mai. Det er planlagt militærparade i Moskva 9. mai.

Muligheten for en slik våpenhvile er blitt antydet tidligere, blant annet i en samtale mellom Putin og USAs president Donald Trump.

Militærparaden i Moskva 9. mai, som markerer seieren i andre verdenskrig, blir i år uten stridsvogner og raketter av frykt for droneangrep fra Ukraina.

Putins utspill om våpenhvile gjengis av russiske nyhetsbyråer, som siterer forsvarsdepartementet i Moskva. Departementet truer også med «massiv gjengjeldelse» hvis Ukraina forsøker å forstyrre seiersdagsmarkeringen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste tidligere mandag tanken om en kortvarig våpenhvile og kalte den useriøs. Han sa også at myndighetene i Kyiv ikke hadde fått noen offisiell henvendelse om saken.

To personer er såret i et angrep mot et boligbygg i Bukha i Oman langs kysten av Hormuzstredet, melder statlige medier.

– En sikkerhetskilde opplyser at en boligblokk for ansatte i et selskap i Tibat-området i Bukha ble rammet, noe som førte til moderate skader på to utenlandske arbeidere, skader på fire kjøretøy og knust glass i ett av de nærliggende husene, melder det omanske nyhetsbyrået.

Meldingen er ikke offisielt bekreftet.

I De forente arabiske emirater gikk rakettalarmen tidligere mandag, og myndighetene i landet melder at Iran skjøt krysserraketter mot landet.

En skjør våpenhvile i krigen med Iran har vært på plass i rundt en måned, og angrepene mandag er de første på flere uker.

En amerikansk militærkilde sier at seks iranske småbåter som angrep handelsfartøy, er blitt senket.

Det melder nyhetsbyrået AP. En amerikansk admiral som ikke navngis, opplyser det samme til Reuters.

Ifølge vedkommende har Iran «forsøkt, men mislyktes» i å hindre handelsskip.

Han sier også at Iran har skutt krysserraketter mot både handelsfartøy og amerikanske marinefartøy.

Flere fly på vei til De forente arabiske emirater omdirigeres til Muskat i Oman etter rapporter om angrep i regionen, ifølge flyovervåkeren Flightradar24.

Mandag melder emiratiske myndigheter at Iran skjøt krysserraketter mot landet. Tre skal ha blitt skutt ned, og en fjerde havnet i havet, ifølge meldingen. Rakettalarmen som advarer om et mulig rakettangrep, gikk tidligere, men ble avblåst etter kort tid.

I tillegg melder mediekontoret i Fujairah i landet at tre indiske statsborgere er såret i et iransk droneangrep mot et oljeanlegg i Fujairah.

Om de fire krysserrakettene var på vei mot Fujairah, eller om angrepet mot oljeanlegget skjedde i en annen sammenheng, er uklart.

En skjør våpenhvile i krigen med Iran har vært på plass i rundt en måned, og angrepet er det første på flere uker.