Nyhetsstudio

Flere kjente forsvarsnavn er blant de 16 som har søkt på stillingen som sjef for Etteretningstjenesten.

Blant søkerne er både sjef for Hæren, Lars Lervik, og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen. Blant søkerne er også Ronny Kristoffersen, som har 31 år i Forsvaret bak seg.

Nåværende sjef viseadmiral Nils Andreas Stensønes skal gå av med pensjon i 2026, etter nesten seks år i stillingen, opplyser Forsvarets forum.

Forsvaret har for første gang åpnet for sivil etterretningssjef.

Det er tre kvinner og 13 menn som har søkt på stillingen. Sju av søkerne er unntatt offentligheten, og er dermed ikke navngitt i søkerlisten.

Det er fortsatt eksplosjonsfare i Halden på grunn av en gasslekkasje. Selve lekkasjen er stanset, men sperringer opprettholdes, melder politiet.

– Det er store konsentrasjoner av gass i parkeringshus og kummer i området som representerer eksplosjonsfare. Disse må luftes ut, melder politiet.

Folk i området er bedt om å holde seg inne og lukke vinduer og dører etter at 2 kubikkmeter propan har lekket ut i Halden. Østfoldbanen er stengt.

Lekkasjen har skjedd under fylling av en nedgravet tank ved en bolig i Kjellands gate i Halden. Et stort område er sperret av, og politiets operasjonsleder Pål Bjelland opplyser at det er opprettet en sikkerhetssone på 300 meter.

Det ble tidlig meldt at gassen kan være eksplosiv og kan antennes av gnister. Beboere skal heller ikke starte eller kjøre biler eller motorsykler i det sperrede området.

Bane Nor vet ikke hvor lenge togtrafikken forbi Halden stasjon holder stengt som følge av lekkasjen.

– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt. Bane Nor jobber med å rette feilen. Vi kommer med en ny oppdatering så snart vi vet mer, skriver Vy.

Værfenomenet El Niño øker sannsynligheten for en ny global varmerekord allerede neste år, ifølge en ny klimarapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

I rapporten påpekes at samtlige av de elleve varmeste årene som noen gang er registrert på verdensbasis, har vært etter 2015. Og trenden ventes å fortsette.

Den forrige globale varmerekorden var i 2024. Forfatterne av rapporten anslår en sannsynlighet på hele 86 prosent for at denne rekorden brytes innen 2030.

En av grunnene er værfenomenet El Niño, som nå igjen trolig er på trappene. El Niño gir vanligvis en midlertidig oppvarming som kommer på toppen av den gradvise globale oppvarmingen.

Ifølge WMO ser det ut til at en ny El Niño kan utvikle seg i løpet av 2026.

– Det øker sannsynligheten for at neste år, 2027, blir det neste rekordåret, sier Leon Hermanson, som har ledet arbeidet med rapporten.

Her anslås også en 75 prosents sannsynlighet for at den globale snittemperaturen i perioden 2026 til 2030 vil være mer enn 1,5 grader høyere enn førindustrielt nivå.

Den nye rapporten er laget av det britiske meteorologiske instituttet Met Office i samarbeid med FN-organisasjonen WMO.

Mens forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett pågår for fullt, går MDG ut med krav om mer penger til rensing av Oslofjorden og stans i planlagte utslipp.

– Nå er vi nødt til å gjøre et krafttak for Oslofjorden. Den er den viktigste naturvernsaken i Norge fordi det er så utrolig mange mennesker som er avhengig av fjorden for å kunne leve godt her, sier partileder Arild Hermstad til NRK.

Pengekravet er på 500 millioner kroner, i hovedsak til kommuner som trenger bedre renseanlegg. Samtidig vil partiet bremse utbygging av sprengstoffabrikken på Hurumlandet og hindre deponering av masser fra Borg havn i sjøen.

– Hvis du skal la være å ødelegge natur, så kan du ikke godkjenne den type prosjekter. Du må bare si nei, sier Hermstad.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag, som leder forhandlingene mellom Sp, Ap, Rødt, SV og MDG, sier alle de rødgrønne partiene er opptatt av Oslofjorden. Hun vil ikke kommentere de konkrete forslagene fra MDG, men sier alle forslag fra MDG blir tatt seriøst.

Frist for forhandlingene er fredag 5. juni ved midnatt.

Storbritannias statsminister Keir Starmer advarte mot russisk aggresjon da han signerte en ny forsvarsavtale med Polen.

De to Nato-landene undertegnet avtalen på en tidligere militærbase i utkanten av London onsdag.

– Det er ingen større utfordring for våre land enn utfordringen som russisk aggresjon utgjør, sa Starmer.

Polens statsminister Donald Tusk understreket betydningen av felles verdier som demokrati, opprettholdelse av rettsstaten og menneskerettighetene.

Formålet med avtalen er blant annet å knytte forsvarsindustrien i Polen og Storbritannia tettere sammen. I tillegg legger den til rette for store felles militærøvelser.

Tidligere har Storbritannia undertegnet lignende avtaler med Frankrike og Tyskland.

Starmer og Tusk signerte avtalen samme dag som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte Paris. Her kunngjorde han at Norge begynner en prosess med sikte på et nærere atomvåpensamarbeid med Frankrike.

Offshore Norge og Forbundet Styrke klarte ikke å bli enige i forhandlingene for ansatte ved basene for olje- og gassfelt. Dermed møtes partene hos Riksmekleren.

Dato for meklingene er ikke satt. Blir det ikke enighet, kan det bli streik på basene som forsyner offshorefeltene.

Forhandlingene ble avsluttet onsdag kveld.

– Offshore Norge viser ingen vilje til å utvikle landbaseavtalen. Forhandlingene ble derfor brutt, sier Christopher Talgø, forhandlingsleder for Styrke.

Landbaseavtalen omfatter cirka 1750 Styrke-medlemmer, inkludert de som jobber i tilslutningsbedrifter utenfor Offshore Norge.

Partene sto langt fra hverandre, opplyser Offshore Norge. Uenigheten handler om blant annet et krav om tariffestet rett til forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger, opplyser arbeidsgiverorganisasjonen.

Ifølge Offshore Norge jobber de ansatte i følgende bedrifter: KCA Deutag Drilling Norge, ASCO Norge AS, CCB AS, CCB Mongstad AS, Helgelandsbase AS, NorSea Group AS, NorSea Property AS, NorSea Logistics AS, NorSea Polarbase AS, Saga Fjordbase AS og Kristiansund Base AS.

USA og Iran nærmer seg stadig i forhandlingene om en intensjonavtale, men president Donald Trump mener avtalen må være perfekt.

USAs røde linjer er klargjort overfor Iran, og fremdriften i forhandlingene mellom USA og Iran er god, sa talsperson for Det hvite hus, Olivia Wales også.

Iran ønsker virkelig å inngå en avtale, ifølge USAs president Donald Trump.

– Så langt har de ikke kommet dit. Vi er ikke fornøyd med den, sier Trump til pressen på et kabinettmøte i Det hvite hus onsdag.

– Vi blir enten fornøyd, eller så må vi bare fullføre jobben, la han til.

Rubio optimistisk

Videre kommenterte Trump at han tror en «god avtale» kan bli gjort nå, men at han foretrekker en «fremdragende avtale».

– Den må være perfekt. Jeg gjorde ikke dette for en dårlig avtale.

Utenriksminister Marco Rubio uttrykte optimisme rundt en avtale med Iran.

– Jeg tror det har vært noe fremgang og interesse. Vi får se i løpet av de neste timene og dagene om det kan gjøres framskritt, sier Rubio.

Trump kunngjorde sist helg at en intensjonsavtale med Iran i stor grad er på plass.

Vil overvåke Hormuzstredet

Under kabinettmøtet ble Trump spurt om han kunne akseptere en midlertidig avtale som gir Iran og Oman delt kontroll over Hormuzstredet.

– Oman må oppføre seg som alle andre, eller så må vi sprenge dem i lufta, svarte han.

Videre uttalte Trump at stredet må være åpent for alle, og at ingen kan kontrollere det, samtidig som han uttalte at USA vil «overvåke det».

Kaller iransk reportasje «oppdiktet»

Tidligere onsdag kalte Det hvite hus rapporteringen til iransk TV av rammeverket rundt avtalen for «fullstendig oppdiktet».

– Denne reportasjen fra iransk-kontrollerte medier er ikke sann, og intensjonsavtalen de har «offentliggjort», er fullstendig oppdiktet, skrev Det hvite hus på X.

Iransk TV viste til et utkast til en intensjonsavtale som skal ha inkludert en amerikansk forpliktelse til å oppheve den maritime blokaden mot Iran og trekke sine styrker ut av området rundt Persiabukta.

Atomlager ikke tema

Trump sier onsdag at Iran ikke vil få lettelser i sanksjonene i bytte mot å gi opp høyanriket uran, ifølge PBS News.

Men Iran sier på sin side at deres lagre av høyanriket uran ikke er tema under forhandlingene med USA, ifølge nestlederen i det iranske sikkerhetsrådet, Ali Bagheri Kani.

Trump har også tidligere sagt at USA ikke kommer til å tillate at Iran beholder sitt lager av 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Republikanere reagerer

At atomprogrammet ikke er en del av forhandlingene, har ført til flere reaksjoner blant politikere i Det republikanske partiet.

– Jeg er dypt bekymret over det vi hører om en Iran-avtale som presses fram av enkelte stemmer i administrasjonen, skrev Trumps partikollega, senator Ted Cruz, på X i helgen.

– Dersom resultatet av krigen blir et Iran fortsatt styrt av islamister som roper «død over Amerika», som belønnes med sanksjonslette, fortsatt kontroll over Hormuzstredet og som fortsatt kan anrike uran og utvikle atomvåpen, så vil det være en katastrofal feil, fortsatte han.

Republikaneren Roger Wicker, som leder forsvarskomiteen i Senatet, kaller en forlengelse av våpenhvilen med Iran for «en katastrofe».

– Alt som ble oppnådd gjennom operasjon Epic Fury, vil være forgjeves, sa han til AP.

Norges Røde Kors reagerer kraftig på Norges atomvåpensamarbeid med Frankrike. Organisasjonen karakteriserer samarbeidet som urovekkende og uforståelig.

– Vi trenger et oppgjør med forestillingen om at atomvåpen skaper trygghet, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Røde Kors i en pressemelding.

Røde Kors understreker at det er utenkelig at atomvåpen kan brukes i tråd med humanitærretten.

– De representerer en eksistensiell trussel vi ikke kan kontrollere. Forstår vi egentlig hva dette innebærer?

Organisasjonen advarer om at økt fokus på atomvåpen kan bidra til større aksept og økt opprustning globalt.

– Det gir en elendig signaleffekt i en tid hvor stadig flere land vurderer anskaffelse av atomvåpen. Det er viktig at Norge ikke bidrar til en utvikling som øker risikoen for atomopprustning globalt, sier Herlofson.

Norge inngår et atomvåpensamarbeid med Frankrike og Støre omtaler samarbeidet som historisk. Flere partier reagerer kraftig og kaller det et historisk feilgrep.

Statsminister Jonas Gahr Støre fløy onsdag til Paris for å møte president Emmanuel Macron, og for å undertegne en splitter ny forsvarsavtale med Frankrike.

Avtalen slår også fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til det franske atomvåpeninitiativet.

– Vi gjør dette på bakgrunn av det sikkerhetspolitiske bildet som er i Europa. Blant annet gjennom Russlands voldsomme opprustning, også på atomområdet. Og at de fører fullskala krig mot et annet europeisk land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Norge er en verdifull partner

Avtalen ble signert i Elyséepalasset onsdag kveld, med Macron, Støre og de to forsvarsministerne til stede. Deretter holdt Macron og Støre en kort presseseanse hvor de kom med hver sine uttalelser.

– Jeg vil uttrykke hvor sterkt Frankrike verdsetter vennskaps- og tillitsbåndene som har forent våre to stater i 120 år, og våre nasjoner og folk i enda lengre tid, sa Macron.

– Norge er i dag en verdifull og uunnværlig partner for europeernes og franskmennenes kollektive sikkerhet.

Støre omtaler avtalen som historisk, og at han mener Europa må ta et større sikkerhetsansvar innenfor Natos rammer.

– Dette er ikke noe vi oppretter utenfor Nato. Det er som Nato-medlemmer vi gjør det. Dette har vært et tema i mange tiår, at Europa må ta et større ansvar. Nå kommer det på spissen med Trump fordi han uttaler seg som han gjør, sa Støre til NTB tidligere onsdag.

– Erstatter ikke USA

Macron kunngjorde i mars at Frankrike skal øke sin beholdning av atomstridshoder, og at landet vil bidra ytterligere til avskrekking i Europa gjennom atomvåpen. Han inviterte også inn flere andre europeiske land til samarbeidet.

– I en tid der Europa skal ta mer ansvar, være mer relevant, så gjelder det også på dette området. Men det erstatter ikke USA. Det er vi veldig opptatt av, sa Støre til NTB om bord på flyet til Paris.

Ni andre land har sluttet seg til initiativet, deriblant Sverige og Danmark.

– Det vi åpner for i denne avtalen, er en dialog om hvordan man tolker trusselbildet, deler etterretning, og hvordan det konvensjonelle skal ivaretas for å hindre at vi kommer i en situasjon med atomvåpen, sier Støre.

Ikke atomvåpen i Norge

Macron har også snakket om å utplassere atomvåpen i andre land. Statsministeren er tydelig på at det ikke er aktuelt for Norge.

– Vi har ikke atomvåpen i Norge i fredstid. Det er grunnleggende.

– Hva vil du si til de som frykter at dette bidrar til å øke faren for atomkrig?

– Hele meningen med dette er jo å ivareta en avskrekking mot krig. Vi har i Nato helt siden 1949 hatt en avskrekkingsstrategi basert på atomvåpen, som noen ser bort fra, fra tid til annen.

– Viktig å ta ansvar for egen sikkerhet

Støre viser til at antall atomvåpen i Europa har kommet kraftig ned fra en topp på 1980-tallet. Og at Frankrike relativt sett har få atomvåpen.

– Frankrike har strategiske atomvåpen, som er den siste formen for avskrekking. De har ikke taktiske atomvåpen. Utfordringen i Europa i dag er jo at Russland får stadig flere og varierte taktiske atomvåpen, sier Støre.

– Tror du fortsatt at USA er villige til å bruke atomvåpen for å beskytte andre Nato-land?

– USA bekrefter at den strategien vi har i Nato bygger på en avskrekkingsstrategi, som også er kjernefysisk. Det står ved lag.

– Positivt

Han viser til at det franske atomvåpenprogrammet har vært ganske lukket sett utenifra.

– Det at Frankrike nå åpner opp, det er positivt.

– Hvordan tror du Russland vil reagere på denne avtalen?

– Norge har ansvar for å ta vare på sin egen sikkerhet. Frankrike er en av våre nærmeste allierte siden 1949. Vi har en kombinasjonen av avskrekking og beroligelse. Russland er godt kjent med det.

Støre startet besøket i Paris med å møte Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu. Senere møtte han president Macron.

– Historisk feilgrep

Flere partier og organisasjoner reagerer kraftig på samarbeidsavtalen. MDG mener det er feil vei å gå, mens SV kaller det et historisk feilgrep.

– Norge bør jobbe for nedrustning, ikke krype inn under en fransk atomvåpenparaply. Regjeringen gjør Norge mer avhengig av atomvåpen i en tid der verden trenger færre atomvåpen, ikke flere, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Røde Kors kaller avtalen rystende og uforståelig.

– Forstår vi egentlig hva dette innebærer? spør generalsekretær Grete Herlofson.

– Dette er ikke defensive våpen. De representerer en eksistensiell trussel vi ikke kan kontrollere, sier Herlofson.

Høyre er positive

Høyre er på sin side positive:

– Det innebærer at vi i Europa gjør mer for vår egen sikkerhet når flere europeiske land deltar i det franske initiativet. Dette initiativet kommer tillegg til USAs atomparaply, og det endrer heller ikke norsk atompolitikk, sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.

– Samarbeid er alltid bedre enn alenegang – og denne avtalen er et viktig steg for tettere samarbeid. Samtidig trenger vi også en raskere og sterkere opprustning av det norske forsvaret.

Britiske husholdninger må betale dyrt i form av høyere energiregninger som følge av USA og Israels krig mot Iran. Og verre kan det bli.

En gjennomsnittlig britisk husholdning vil ifølge beregninger måtte betale 23.200 kroner for energi det neste året, med start fra 1. juli.

Dette er rundt 2750 kroner mer enn det forrige pristaket som var satt av statlige Ofgem.

Ofgem hevet nylig pristaket for hva leverandører kan kreve av husholdninger, samt hvor mye de til sammen må betale i nettverkskostnader og miljøavgifter.

Analytikere advarer om at britenes energiregninger kan stige ytterligere dersom Hormuzstredet ikke snarest gjenåpnes.

Prisene på olje og gass har skutt i været som følge av stengingen av det strategisk viktige stredet, og engrosprisen på naturgass er nå rundt 45 prosent høyere enn før krigen.

De økte energikostnadene legger ytterligere press på britiske husholdninger og dermed også på statsminister Keir Starmer.

– Økningen av pristaket som følge av en krig vi ikke selv valgte, er dypt uvelkomne nyheter for husholdninger over hele landet. Vi vet at folk var under press før denne krisen, og det er vår fremste prioritet å lette denne byrden, sier energiminister Ed Miliband.

Bank of England forventer at konsumprisveksten vil nå rundt 4 prosent innen årets slutt, det doble av bankens inflasjonsmål på 2 prosent.