Nyhetsstudio

Tre personer ble drept og to såret under ukrainsk beskyting av et sykehus i den russisk-kontrollerte del av Kherson-regionen, melder lokale myndigheter.

Den russisk-innsatte guvernøren sier at de drepte og sårede var ansatte ved sykehuset.

– De skadede får legehjelp, og en hardt såret mann ligger på intensivavdelingen, skriver Vladimir Saldo på Telegram.

Ukraina har ikke kommentert påstanden, og den er ikke bekreftet fra uavhengig hold.

Ukrainske styrker gjenerobret kontrollen over Kherson by i oktober 2022, mens størstedelen av Kherson-regionen inngår i det landområdet som Russland har annektert i det sørøstlige Ukraina.

USAs utenriksminister Marco Rubio vil at alle amerikanske diplomater skal bruke skrifttypen Times New Roman, ikke forgjengerens mer folkelige valg Calibri.

I et internt skriv som Reuters har fått innsyn i, går det fram at forgjengeren Anthony Blinkens beslutning om å bruke den mer uformelle fonten Calibri ikke uttrykte den profesjonalisme som Trump-administrasjonen etterstreber.

Blinken innførte i januar 2023 bruken av den mer moderne og avrundede skrifttypen Calibri, med den begrunnelse at den var lettere å forstå for personer med lesevansker.

Calibri er en font uten tverrstreker oppe og nede på bokstavene, også kalt seriffer, og er standardfonten i Microsoft-produkter inntil 2024. Nå bruker Microsoft skrifttypen Aptos.

I skrivet heter det at Times New Roman mer er i tråd med den stilen administrasjonen ønsker og at den vil bli brukt som en enhetlig font for alle typer meddelelser fra Utenriksdepartementet.

Dette er i overensstemmelse med Donald Trumps direktiv om at det offisielle USA skal snakke med én stemme og skrive med én font i forhold til andre land.

Mange kommuner foreslår å legge ned skoler som følge av presset økonomi. I flere av dem kan flere enn én skole bli lagt ned.

72 norske skoler har blitt foreslått nedlagt eller vedtatt nedlagt på grunn av en presset kommuneøkonomi, skriver Utdanningsnytt.

Avisen har ved hjelp av kunstig intelligens gjennomgått foreslåtte budsjetter og planer for skolestruktur i norske kommuner. Det reelle tallet kan være noe høyere, ifølge Utdanningsnytt.

Det varierer når skolene er planlagt nedlagt, men noen av dem kan legges ned allerede neste år. Men for at skolene skal legges ned, må kommunestyrene vedta nedleggelsene.

Arendal, Steinkjer og Larvik er blant kommunene med flest foreslåtte skolenedleggelser. I Arendal er det foreslått å legge ned fem skoler.

Forslaget ble møtt med protester, og opp mot 1000 personer gikk i fakkeltog mot nedleggelsen av en av skolene, ifølge NRK. Skoleplanen ble vedtatt i bystyret, men saken skal ut på høring før den får en endelig avklaring.

I Steinkjer gikk det bedre. Der foreslo kommunedirektøren å legge ned fem skoler, men etter demonstrasjoner og et langvarig kommunestyremøte i november ble ingen av skolene nedlagt.

Kongsberg Defence & Aerospace og det tyske forsvarsteknologiselskapet Helsing har signert en samarbeidsavtale for å styrke utviklingen av kritiske europeiske romkapabiliteter. Det opplyses i en pressemelding.

Selskapene har som mål å etablere en rombasert europeisk konstellasjon for etterretning, overvåkning og målangivelse (IST), med et integrert kommunikasjonslag, innen 2029. Tyske Hensoldt, som leverer sensorsystemer, skal også bidra med sin teknologi.

Kongsberg og Helsing, som begge har operativ erfaring fra Ukraina, vil kombinere Kongsbergs satellitter med Helsings KI-baserte programvare for å sammenstille ulike datakilder som syntetisk aperturradar (SAR), elektro-optisk (EO) og radiofrekvens (RF) i satellittbasert bildeanalyse. Helsing har utviklet KI-algoritmer for dataanalyse som opererer i satellitter i bane.

Det europeiske romfartsselskapet Isar Aerospace, med sitt oppskytningsanlegg på Andøya Space i Norge, er valgt som foretrukket oppskytningspartner.

«Denne helhetlige tilnærmingen, fra produksjon av sensorer og satellitter, til oppskyting, vil også inkludere etablering av produksjonsanlegg i Tyskland for å bygge en selvstendig europeisk forsvarsevne», heter det i meldingen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 81,1 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 80,3 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 73,6 øre, i Nord-Norge blir den 74,5 øre, og i Vest-Norge blir den 77,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I midt og nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,23 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 21,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 42,5 øre, Sørvest-Norge 41,4 øre, Midt-Norge 35,8 øre og Vest-Norge 44,4 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 82,8 øre per kWh og 15,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 5,045 kroner per kWh og 7,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.

– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.

Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.

At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.

Første gang

– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.

Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.

– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.

Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.

Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.

KSAT beklager

Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.

– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.

Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.

– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.

Etter å ha utviklet et nordisk veikart for utslippsfri skipsfart i fase én, har DNV også fått oppdraget med å lede fase to av arbeidet, opplyser selskapet i en pressemelding. Her skal satsingen fra første fase videreføres - med fokus på å realisere grønne ruter for utslippsfri skipsfart .

- Denne nye fasen i prosjektet skal styrke samarbeidet mellom aktørene i næringen og se på hvordan vi kan finansiere grønne skipsruter, uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i meldingen.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker tingrettsdommen om gruvedumping i Førdefjorden til lagmannsretten. De mener dommen er i strid med EØS-avtalen.

Saken gjelder Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo i august fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv.

Da regjeringen ikke ville trekke tillatelsen, tok miljøorganisasjonene saken til Sogn og Fjordane tingrett og ba om midlertidig forbud mot gruvedumping.

Tingretten avslo kravet 10. november og la i dommen vekt på at det «ikke er sannsynliggjort at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade på fjorden i de neste seks til tolv månedene». Organisasjonene ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader.

Det er denne dommen organisasjonene nå anker siden de mener den er i strid med EØS-avtalen, opplyser de i en pressemelding.

I anken skriver miljøorganisasjonene at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn at dagens utslippstillatelse er ugyldig.

Nordic Mining planlegger å dumpe over 100.000 tonn med gruveavfall i Førdefjorden i måneden. Ifølge Havforskningsinstituttet vil dumping av gruveavfall gjøre stor skade på fjorden.

Miljøorganisasjonene ber også lagmannsretten om å redusere sakskostnadene kraftig. De mener kostnadene er i strid med Århuskonvensjonen, som skal sikre at det ikke blir uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker i retten.

Opprinnelig var organisasjonene usikre på om de hadde råd til å anke dommen.

Tidligere Sp-statsråd Ola Borten Moe starter i ny jobb som prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft ved årsskiftet.

– Vi gleder oss til å ha med Ola Borten Moe på laget, sier leder Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft til E24.

Moe sier han er takknemlig for å få være med og at han gleder seg til å igjen få jobbe med norsk energi.

– Samfunnets svar på å løfte samfunnet har alltid vært mer energi og mer industri. Norge er nå i en defensiv diskusjon om hvordan vi skal benytte ressursene vi allerede har. Det er ikke et bra utgangspunkt. Vi må gjøre kaken større og utvikle oss inn i fremtiden, sier han til E24.

Moe, som har vært både energiminister og forsknings- og høyere utdanningsminister, varslet allerede i 2023 at han ville forlate rikspolitikken etter årets valg.

Han gikk av som forskning- og høyere utdanningsminister i juli 2023 fordi han hadde kjøpt aksjer i selskaper han behandlet kontrakter for i regjering. Det dreide seg om aksjer i Kongsberg-gruppen. Han har sittet som stortingsrepresentant for Senterpartiet fram til årets valg.

Livskvaliteten i Norge er fortsatt høy, men særlig blant unge voksne har det vært en nedgang de siste årene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Særlig for de under 30, og til dels også for de mellom 30 og 60, har den selvrapporterte livskvaliteten gått ned i gjennomsnitt.

– Vi ser at livskvaliteten blant unge har sunket gradvis. I 2025 lå gjennomsnittlig tilfredshet med livet på 6,7 (skala 0-10) i aldersgruppen 18–24 år, mot 7,5 blant personer mellom 67 og 79 år, sier Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Trenden med at unge rapporterer om lavere livskvalitet, ser vi også i enkelte andre land, som i USA, Canada og Sverige.

– Nedgangen i livskvalitet blant unge ser ut til å henge sammen med flere faktorer. Vi ser økende bekymring for fremtiden, særlig knyttet til arbeid og økonomi, og misnøye med sosiale relasjoner, materielle forhold og egen helse, sier Bang Nes.

I tillegg rapporterer unge om mer stress og mindre hvile enn før, og emosjonelle plager som tristhet og sinne er blitt vanligere.