Nyhetsstudio

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste sakene lørdag 2. mai.

USA godkjenner våpensalg til Israel og allierte for 80 milliarder kroner

USAs utenriksdepartement har godkjent våpensalg verdt over 8,6 milliarder dollar til Israel, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater. Godkjennelsen ble kunngjort ni dager etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran. Utenriksminister Marco Rubio sier det foreligger en krisesituasjon som krever umiddelbar godkjenning uten å gå via Kongressen.

USA varsler forsinkede våpenleveranser til Europa

Storbritannia, Polen, Estland og Litauen er blant landene som er varslet om store forsinkelser i leveranser av amerikanske våpen, skriver Financial Times. Årsaken skal ifølge avisen være at USAs krig mot Iran har ført til reduserte lagre av våpen og ammunisjon. Dette bekreftes også av Reuters, som tidligere meldte om tilsvarende varsler til europeiske land.

Utenriksdepartementet i USA har gitt klarsignal til våpensalg verdt over 8,6 milliarder dollar til Israel og tre andre allierte land i Midtøsten.

Godkjennelsen fra departement ble kunngjort fredag, ni dager etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran. Utenriksminister Marco Rubio sier det foreligger en krisesituasjon som krever umiddelbar godkjenning uten å gå via Kongressen, slik den vanlige prosedyren tilsier.

I tillegg til Israel skal Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater få kjøpe nye våpen fra USA. Den samlede verdien på salgene som nå har fått grønt lys, tilsvarer rundt 80 milliarder kroner med dagens kurs.

Brorparten av beløpet gjelder salg av Patriot-raketter og påfyll av rakettvernet til Kuwait for 4 milliarder dollar. I tillegg kommer Advanced Precision Kill Weapon System (APKWS) – utstyr som skal gjøre et eksisterende rakettsystem til presisjonsvåpen – for en snau milliard.

Også Israel får kjøpe APKWS for en snau milliard, mens Emiratene skal bruke i underkant av 150 millioner dollar på den samme oppgraderingen. Kuwait får kjøpe stridsstyringssystemer for 2,5 milliarder dollar.

Jumbojeten Donald Trump har fått i gave fra Qatar, er ferdig testet og skal være klar til å brukes som presidentfly i sommer, opplyser USA flyvåpen.

Flyet – en Boeing 747 – «har offisielt fullført modifiseringer og testflyging og blir lakkert», sier flyvåpenet i en uttalelse fredag.

– Flyet er i rute til å rulles ut med ny dekor i rødt, hvitt og blått til sommeren, heter det videre.

Det har blitt stilt både etiske og konstitusjonelle spørsmål om gaven fra Qatar, som er verdt flere hundre millioner dollar. Den førte også til bekymringer for sikkerhetsaspektet ved å bruke et fly donert av en fremmed makt som presidentfly – ofte omtalt som Air Force One.

Malis regjeringshær og russiske leiesoldater har overgitt en strategisk militærbase nord i landet til opprørere, sier separatistgruppen FLA.

Sist helg gjennomførte tuaregdominerte FLA (Azawads frigjøringsfront) og Al Qaida-tilknyttede jihadistgrupper omfattende angrep mot flere av stillingene til juntaen som styrer det vestafrikanske landet.

Malis forsvarsminister ble drept i angrepene, som også førte til at opprørerne inntok den strategisk viktige byen Kidal i nord.

Fredag overga regjeringsstyrker den viktige militærleiren Tessalit nær grensen før de flyktet sørover, sier en tjenestemann fra FLA til nyhetsbyrået AFP. En sikkerhetskilde sier regjeringsstyrkene allerede hadde forlatt leiren da opprørene inntok den uten kamp.

Tessalit var strategisk viktig både på grunn av beliggenheten og fordi den hadde en flystripe som kunne håndtere både helikoptre og store militærfly. Både regjeringshæren og dens russiske allierte hadde et betydelig antall soldater på basen.

Dagen før innførte jihadistgruppen JNIM en blokade av veiene inn til hovedstaden Bamako. Folk som allerede befant seg i byen, fikk lov til å reise ut.

Regjeringshæren har også måttet forlate den mindre militærbasen Aguelhok, rundt 100 kilometer sør for Tessalit, sier en lokalpolitiker og en FLA-tjenestemann fredag.

Flere av USAs allierte i Europa har fått beskjed om at de må belage seg på store forsinkelser i leveranser av amerikanske våpen, skriver Financial Times.

Kilder med kjennskap til saken sier Storbritannia, Polen, Estland og Litauen er blant landene som er varslet om de forsinkede leveransene, skriver avisen fredag. Årsaken er at USAs krig mot Iran har ført til reduserte lagre av våpen og ammunisjon.

Også før månedsskiftet meldte nyhetsbyrået Reuters at amerikanske myndigheter hadde varslet noen europeiske land om at det trolig ville bli forsinkelser for våpen som allerede var bestilt, ettersom krigsinnsatsen krever at USA bruker av lagrene.

USA har besluttet å redusere sin militære tilstedeværelse i Tyskland og vil i løpet av det kommende året kutte antall soldater i landet med 5000.

Styrkereduksjonen, som fremstår som et uttrykk for misnøye med Nato-landet Tyskland, ble beordret av USAs forsvarsminister Pete Hegseth fredag.

Kunngjøringen fra forsvarsdepartementet Pentagon kommer mens Iran-krigen har gjort forholdet mellom USA og landets europeiske allierte mer anstrengt.

President Donald Trump truet tidligere i uken med å kutte antall soldater i Tyskland etter at den tyske forbundskansleren Friedrich Merz sa at Iran ydmyket USA i samtalene for å få slutt på den to måneder lange krigen. Merz har vært kritisk til USA og Israels angrepskrig, noe som har falt Trump tungt for brystet.

Talsperson Sean Parnell i Pentagon sier styrkereduksjonen er ventet å skje i løpet av seks til tolv måneder.

USA har rundt 40 militæranlegg i Tyskland, og ved forrige årsskiftet var drøyt 36.000 amerikanere i aktiv tjeneste i landet, ifølge Deutsche Welle.

New York-børsene satte ny rekord fredag, dagen etter forrige rekord. Apple-aksjen steg i været etter å ha lagt fram et bedre kvartalsresultat enn ventet.

Dow Jones-indeksen sank riktignok med 0,3 prosent. Men den brede S&P 500-indeksen steg 0,3 prosent til 7230,12 poeng, mens teknologitunge Nasdaq gikk opp 0,9 prosent og endte på 25.114,44 poeng.

Dermed stengte S&P 500 og Nasdaq på nye rekordnivåer for andre dag på rad.

Blant dem som bidro til den positive stemningen fredag, var Apple, som la fram et godt kvartalsresultat etter at børsen hadde stengt torsdag. Fredag steg aksjen med 3,3 prosent.

I løpet av uken som helhet har Dow Jones klatret 0,6 prosent, S&P 500 1 prosent og Nasdaq 1,1 prosent.

April var den beste måneden for S&P 500 siden november 2020, med en oppgang på over 10 prosent. Nasdaq hadde sin også beste måned, med en oppgang på drøye 15 prosent, siden april 2020.

Israel gjennomførte en rekke nye angrep mot det sørlige Libanon fredag. Minst 13 mennesker er drept, ifølge helsedepartementet og statlige medier.

Den libanesiske Hizbollah-bevegelsens milits opplyser samtidig at de fredag har avfyrt en rekke raketter og droner mot det nordlige Israel. To israelske soldater ble lettere såret i et droneangrep, ifølge israelske medier.

Det israelske militæret IDF og Hizbollah har fortsatt angrepene på tross av en våpenhvile som trådte i kraft 17. april.

Fredag ettermiddag oppfordret Israel innbyggerne i landsbyen Habboush i nærheten av Nabatieh til å flykte. De som befinner seg i nærheten av «Hizbollahs anlegg» er i fare, lød beskjeden. Åtte mennesker ble drept i et luftangrep mot Habboush under en time etter at advarselen kom. Blant dem var en kvinne og et barn, sier helsedepartementet i Beirut i en oppdatering med økte tall på drepte. Ytterligere 21 personer ble såret.

Fire andre mennesker ble drept og fire såret i angrep mot tre andre landsbyer ved Zrarieh sør i Libanon, melder det statlige nyhetsbyrået NNA.

Departementet sier det også var et angrep i Ain Baal, nær kystbyen Tyr. En person ble drept og sju såret i dette angrepet.

1,2 millioner trues av sult

Over 2600 mennesker er drept i israelske angrep mot Libanon siden 2. mars, mens over 8000 er såret, ifølge det libanesiske helsedepartementet. Blant de drepte er minst 103 helsearbeidere.

De israelske styrkene har jevnet grenselandsbyer med jorda og ødelagt bruer og annen infrastruktur. Innbyggerne i grenseområdet advares mot å returnere.

På tross av våpenhvilen fortsetter Israel å okkupere områder sør i Libanon. Der ødelegger israelske styrker med overlegg sivil infrastruktur og boliger, ifølge blant andre Amnesty International. Samtidig trues over 1,2 millioner mennesker i Libanon av sult som følge av krigen, ifølge en FN-støttet ekspertgruppe.

Flere vender hjem

På tross av de fortsatte israelske angrepene og advarslene har mange libanesere reist tilbake til sine hjem i Sør-Libanon etter å ha vært på flukt i ukevis. Blant dem er Umm Ali Khodor. Hun fikk leiligheten sin ødelagt både i den forrige krigen mellom Hizbollah og Israel i 2024, og i den nåværende krigen.

– Vi ble fordrevet, vi leide et hus, men som du vet, så er situasjonen veldig vanskelig. Vi kunne ikke fortsette me det, så vi vendte tilbake til vårt hjem, sier kvinnen til nyhetsbyrået AP fredag.

Israel og Libanon inngikk uten Hizbollah en våpenhvileavtale 17. april som nylig ble forlenget, men begge anklager hverandre for å bryte den. Israel har fastholdt at angrepene på Hizbollah og den fortsatte okkupasjonen i sør er i tråd med våpenhvilen som er inngått med Libanons regjering.

Samtidig sier landet at angrepene som Hizbollah utfører, bryter med våpenhvilen. Våpenhvileavtalen gir Israel rett til å gripe inn mot det som i teksten beskrives som «planlagte, nær forestående eller pågående angrep».

President Donald Trump sier han ikke er fornøyd med et nytt forhandlingsforslag som Iran har kommet med mens fredssamtalene står i stampe.

– I dette øyeblikk er jeg ikke fornøyd med hva de tilbyr, sier Trump til pressen i Washington etter at det ble klart at Iran via meklere i Pakistan har levert et nytt forslag til løsning. Det er ikke kjent hva det iranske forslaget inneholder.

Trump sa også ifølge Reuters blant annet at samtalene fortsatt pågår, at «vi forhandler via telefon» og at han «akkurat hadde en samtale med Iran», uten at det kommer fram hva det innebærer.

– Enten sprenger vi dem bort, eller så lager vi en avtale, sa Trump og avviste at han er bekymret for USAs rakettlagre.

USA og Israel gikk sammen til angrepskrig mot Iran 28. februar. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 150 elever i et amerikansk angrep mot en jenteskole på krigens første dag. Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot Israel og mot USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet.

8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft. Forhandlingene om en permanent fredsavtale har så langt ikke båret frukter, og partene har avvist hverandres utkast.

Det amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford forlater fra Midtøsten etter å ha deltatt i operasjoner mot Iran, opplyser en amerikansk tjenesteperson fredag.

Ifølge tjenestepersonen er det fortsatt rundt 20 amerikanske marinefartøyer i farvannene i Midtøsten, deriblant hangarskipene USS Abraham Lincoln og USS George H.W. Bush.

I midten av mars brøt det ut en brann om bord på USS Gerald R. Ford. To soldater ble skadet og over hundre køyer ble ødelagt, ifølge det amerikanske militæret.

Hangarskipet skal også ha hatt betydelige problemer med toalettsystemet til sjøs. Amerikanske medier melder om tilstoppinger og lange køer til toalettene på skipet.

USS Gerald R. Ford har vært til sjøs i mer enn ti måneder, og besøkte blant annet Oslo og Oslofjorden i september i fjor.

USA og Iran har for tiden en våpenhvile uten fastsatt sluttdato, men konflikten er fortsatt uløst. Teheran blokkerer det viktige Hormuzstredet, mens Washington blokkerer iranske havner.