Nyhetsstudio

Trump-administrasjonen letter på noen av USAs sanksjoner mot Venezuelas oljeindustri for å kunne investere i landets oljeproduksjon.

USAs finansdepartement har utstedt en generell lisens som godkjenner transaksjoner som Venezuelas regjering og oljeselskapet PDVSA er involvert i, i stedet for å gi hvert enkelt selskap som vil investere, unntak fra sanksjonene.

Beslutningen kommer etter at Venezuelas nasjonalforsamling torsdag vedtok en lovendring som åpner for private investeringer i landets oljeindustri.

Lovendringen er i tråd med krav fra USA i kjølvannet av at president Nicolás Maduro ble bortført i en amerikansk militæraksjon rett over nyttår.

Landets fungerende president Delcy Rodríguez tok over styringen av landet etter at Maduro ble bortført. Maduro sitter nå i fengsel i New York.

Etter bortføringen av Maduro har USAs president Donald Trump sagt at USA planlegger å ta kontroll over Venezuelas oljeressurser på ubestemt tid og gjenoppbygge oljeindustrien i landet.

President Donald Trump innførte torsdag straffetoll mot land som eksporterer olje til Cuba eller forsyner landet med olje på andre måter.

Han underskrev samtidig en presidentordre om nasjonal krisetilstand, som gir ham anledning til å innføre toll på varer fra land som skaffer Cuba olje.

Cuba var i mange år avhengig av Venezuela for å dekke behovet for olje, men den kilden opphørte for godt da USA tok kontroll over Venezuela og skipene som frakter olje fra landet.

Siden har Mexico opplyst at de i løpet av fjoråret tok over som viktigste eksportør av olje til Cuba, men for noen dager siden sa president Claudia Sheinbaum at eksporten var midlertidig stanset.

Hun understreket imidlertid at oljeeksport til Cuba er en suveren avgjørelse som ikke blir tatt under press fra USA.

USA har lenge forsøkt å presse Mexico til å ta avstand fra Cubas regjering og isolere landet, som USA selv har stramme sanksjoner mot.

USAs høyesterett er i gang med å vurdere om presidenten har lov til å bruke nasjonal krisetilstand som begrunnelse for å innføre straffetoll mot andre land.

New York-børsene endte omtrent i null torsdag etter kraftige svingninger gjennom dagen. Men Microsoft falt kraftig.

S&P-indeksen var ned 0.1 prosent etter å ha vært ned 1,5 prosent tidligere, Dow Jones var opp 0,1 prosent etter å ha falt nærmere 1 prosent før på dagen, mens Nasdaq falt mer – 0,7 prosent etter å ha vært ned 2,6 prosent tidligere.

Nedgangen før på dagen skyldtes Microsofts brå fall – 10 prosent til det laveste nivået på ni måneder, som innebærer 388 milliarder dollar lavere markedsverdi.

Nedgangen kom etter at selskapet onsdag la fram et regnskap som viste 66 prosent høyere utgifter til datasentre, noe som skaper bekymring for de enorme investeringene som kreves for KI-infrastruktur.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter har tatt direkte kontakt med SpaceX.

Flere russiske droner har uventet dukket opp over ukrainske byer, og det antas at de kan styres direkte via en internettforbindelse levert av SpaceX. Forbindelsen gjør det mulig for dem å fly spesielt lavt og nærme seg mål ubemerket av luftforsvaret.

Det ukrainske forsvarsdepartementet har tatt kontakt med det amerikanske romfartsselskapet SpaceX, eid av milliardæren Elon Musk, for å få avklart situasjonen.

– Jeg er takknemlig overfor presidenten i SpaceX, Gwynne Shotwell, og særlig Elon Musk, for den raske responsen og oppstarten av arbeidet med å løse problemet, skrev den ukrainske forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov på Telegram torsdag.

Mandag sirklet en slik drone i flere minutter midt på lyse dagen over sentrum av den ukrainske hovedstaden Kyiv uten å utløse luftvernalarm. Byen med 3 millioner innbyggere ligger over 180 kilometer fra den russiske grensen og er utstyrt med moderne vestlige luftforsvarssystemer og radarsystemer.

Fedorov skriver videre at «vestlige teknologier bør fortsette å hjelpe den demokratiske verden med å forsvare sivilbefolkningen og ikke brukes til terror og ødeleggelse av fredelige byer». Han bemerket også at Starlink-systemer har blitt «ekstremt viktige» for Ukrainas motstandskraft siden krigens begynnelse for snart fire år siden.

Venezuelas nasjonalforsamling vedtok torsdag et lovforslag som åpner opp oljeindustrien for private investorer.

Lovendringen er i tråd med krav fra USA i kjølvannet av at president Nicolás Maduro ble bortført i en amerikansk militæraksjon rett over nyttår.

De folkevalgte har nå vedtatt reformer i en hydrokarbonlov som i flere tiår har lagt grunnlaget for stram statlig kontroll over oljesektoren.

Landets fungerende president Delcy Rodríguez tok over styringen av landet etter at Maduro ble bortført. Maduro sitter nå i fengsel i New York. Etter bortføringen av Maduro har USAs president Donald Trump sagt at USA planlegger å ta kontroll over Venezuelas oljeressurser på ubestemt tid og gjenoppbygge oljeindustrien i landet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takker Donald Trump for muligheten for at Russland setter bombingen av Kyiv på pause under den kommende sprengkulda.

– Dette er en viktig uttalelse fra presidenten om muligheten for å gi sikkerhet til Kyiv og andre ukrainske byer i denne ekstreme vinterperioden. Strømforsyning er et grunnlag for livet, skriver Zelenskyj på X.

Han viser til at president Donald Trumps tidligere torsdag sa at Russlands president Vladimir Putin har gått med på å ikke angripe Kyiv i en uke på grunn av været.

– Vi setter pris på innsatsen fra våre partnere for å hjelpe oss med å beskytte liv. Takk, president Trump! Teamene våre diskuterte dette i De forente arabiske emirater. Vi forventer at avtalene blir gjennomført. Nedtrappingsskritt bidrar til reell framgang mot å avslutte krigen, skriver Zelenskyj videre.

– Han gikk med på det

Kyiv ventes å gå inn i en brutalt kald periode fra fredag, en periode som ventes å vare inn i neste uke med temperaturer helt ned i 30 minusgrader.

– Jeg ba personlig president Putin om ikke å skyte mot Kyiv og ulike byer i en uke, og han gikk med på det, sa Trump på et regjeringsmøte, der han viste til «ekstraordinær kulde» i regionen.

Opplysningen om en pause i angrepene på Ukrainas hovedstad kommer mens Russland har hamret løs på landets kritiske infrastruktur med droneangrep. Dronene har rammet Ukrainas strømnett og fratatt folk varme, lys og rennende vann under den kaldeste vinteren på flere år.

Russland har foreløpig ikke bekreftet opplysningene, og Trump har ikke sagt noe om når Russland skal innstille beskytningen.

– Er i dialog med våre partnere

For første gang på flere måneder var det i helgen direkte samtaler mellom russiske og ukrainske forhandlere. USA var vertskap for samtalene, som ble holdt i De forente arabiske emirater. Etter planen skal samtalene fortsette søndag.

Russland krever at Ukraina gir fra seg landområder og har satt det som en betingelse for en våpenhvile. De vil at ukrainerne trekker sine styrker tilbake fra regionene Donetsk og Luhansk.

– Vi er i dialog med våre partnere, med den amerikanske siden, om virkelig effektive formater og helt nødvendige resultater, skriver Zelenskyj torsdag kveld.

– Ukraina er klar for møter, Ukraina er klar for beslutninger, og vi forventer at våre partnere er i stand til å handle så effektivt som mulig – i Europa, i USA, overalt. Akkurat det som kreves for en varig fred. Vi lar ingen mulighet gå fra oss for å oppnå fred og garantere sikkerhet, fortsetter han.

Åpnet for møte

Zelenskyj har flere ganger tatt til orde for samtaler med den russiske presidenten, men Russland har vært motvillig. Putin er imidlertid åpen for å ta imot Zelenskyj til et møte i Moskva, sa Putins nære rådgiver Jurij Usjakov onsdag.

En forutsetning er imidlertid at det blir gjort et grundig forarbeid med mål om resultater, var beskjeden. Usjakov lovet også å garantere for Zelenskyjs sikkerhet. Nettopp sikkerhetsbekymringer er grunnen til at Ukraina tidligere har utelukket et slikt toppmøte i Moskva.

De to presidentene har ikke møttes siden 2019.

Den russiske langrennsløperen Aleksander Bolsjunov har ikke nådd fram med sin anke av utestengelsen fra OL i Italia.

Det opplyser Idrettens voldgiftsrett (CAS) i en pressemelding torsdag. Avgjørelsen betyr etter alt å dømme at Bolsjunov ikke kan rekke å bli klar for OL-deltakelse.

I meldingen fra CAS heter det at anken fra Bolsjunov er utenfor jurisdiksjonen til hurtigdomstolen som er opprettet for å håndtere saker knyttet til de kommende vinterlekene.

Den såkalte «Ad hoc-avdelingen» skal kun behandle tvister som oppstår under OL eller inntil ti dager før lekene. Bolsjunov har anket en avgjørelse som Det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS) fattet 24. desember.

Anken fra Bolsjunov ble levert inn onsdag, og russeren ønsket med den å bli kvalifisert til å delta i OL.

Før jul bestemte CAS at FIS må tillate deltakelse for utøvere som oppfyller de strenge nøytralitetskriteriene til Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Det betyr blant annet at de aktuelle utøverne ikke kan ha noen frivillig forbindelse med det russiske eller belarusiske militæret eller med noen annen nasjonal sikkerhetsorganisasjon. Bolsjunovs tilknytning til militæret i Russland gjør ham uaktuell for OL-deltakelse under nøytralt flagg.

Utøvere fra Russland og Belarus har vært utelukket fra internasjonal idrett siden mars 2022 som følge av krigshandlingene i Ukraina.

Bolsjunov tok tre gull-, én sølv- og én bronsemedalje i OL i Beijing for fire år siden.

USA gjenåpner luftrommet over Venezuela for kommersiell trafikk, og amerikanere kan snart besøke landet igjen, sier president Donald Trump.

Under et regjeringsmøte torsdag sa Trump at han hadde informert Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez, USAs transportminister Sean Duffy og Pentagon om beslutningen.

– Amerikanske borgere vil veldig snart kunne reise til Venezuela, og de vil være trygge der, sa Trump.

Venezuela har ikke kommentert kunngjøringen.

Tidligere i uka varslet Trump-administrasjonen Kongressen om at det også er tatt skritt for å gjenåpne USAs ambassade i Caracas.

De diplomatiske forbindelsene mellom USA og Venezuela ble brutt i 2019, og amerikansk UD har siden frarådet reiser til landet. Den advarselen sto torsdag fortsatt ved lag.

I november erklærte Trump luftrommet «over og rundt» Venezuela for stengt, og Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) advarte fly mot å nærme seg landet med henvisning til økt militær aktivitet.

Internasjonale flyselskaper kansellerte deretter ruter.

American Airlines var det siste amerikanske selskapet som fløy til Venezuela, men de innstilte sine ruter alt i mars 2019.

I løpet av de kommende månedene planlegger selskapet å gjenoppta direkteflygninger fra USA til Venezuela, opplyste de torsdag.

Skiskytterstjernen John-Olav Smørdal Botn og langrennskjæresten Karoline Simpson-Larsen er blitt rammet av omgangssyke i OL-oppkjøringen, skriver NRK.

Botn var nylig tilbake fra sykdom og konkurrerte i verdenscupen i Nove Mesto. Nå er han blitt syk igjen.

– Det er jo et ganske elendig tidspunkt å få dette på. Jeg var i ganske bra utvikling siden forrige sykdomsperiode, og så får jeg et nytt tilbakefall. Forhåpentligvis er jeg ganske raskt tilbake i trening, og at fallet ikke er for stort, sier Botn til NRK.

Han var verdens beste skiskytter i første halvdel av sesongen og ledet verdenscupen før han ble syk.

Også Simpson-Larsen er medaljehåp i OL etter en god sesong så langt.

– La inn en runde med omgangssyke i forberedelsene, jeg. Satser på at å tømme seg fullstendig gir en superkombinasjon. Dro vel med meg noen andre i fallet og, skrev hun torsdag.

OL-starten i Italia skjer i slutten av neste uke.

Flere rapporter om angrep på både helsearbeidere og sykehus under uroen i Iran, bekymrer WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

– De siste dagene har det kommet flere rapporter om helsepersonell som er blitt angrepet, og at minst fem leger er blitt pågrepet mens de behandlet skadede pasienter. Jeg ber nå om at enhver helsearbeider som holdes i varetekt, løslates. Helsearbeidere skal aldri bli truet, skriver direktøren i Verdens helseorganisasjon (WHO) i et innlegg på X.

Han sier det er kommet meldinger om både helsearbeidere og helsesentre som er blitt rammet av den siste tidens uro og på den måten blitt hindret i arbeidet med å yte viktige tjenester til mennesker som trenger behandling.

Flere tusen mennesker skal ha blitt drept i forbindelse med de omfattende demonstrasjonene i Iran tidligere i januar, men bekreftede tall foreligger ikke. Mange mennesker er blitt skadet.

– WHO har bekreftet at Khomeini-sykehuset i byen Ilam vest i landet ble angrepet tidligere i januar. Det ble rapportert om vold inne på og rundt anlegget etter at skadede personer ble fraktet til sykehuset. Medisinske tjenester og forsyninger ble forstyrret og påvirket, skriver Tedros.

WHO har også fått bekreftet skader på helseinstitusjoner over hele Iran de siste ukene. Det dreier seg blant annet om ti akuttmedisinske poster, der mer enn 50 helsearbeidere ble skadet og over 200 ambulanser ødelagt. Ifølge Ghebreyesus ble det dessuten benyttet tåregass på Sina-sykehuset i hovedstaden Teheran.

– Den siste krisen har ifølge rapporter satt helsesystemet under press. Det er avgjørende at helseinstitusjoner blir beskyttet og kan levere sine kritiske helsetjenester uten hindringer. Dette er grunnleggende for å kunne gi helsehjelp til alle som trenger det, særlig i krisetider, fortsetter han.