Nyhetsstudio

Etter at Iran gikk med på å gjenåpne Hormuzstredet, advarer Donald Trump mot å kreve penger av skipene som passerer gjennom det viktige farvannet.

– Det er meldinger om at Iran krever inn gebyrer fra oljetankere som går gjennom Hormuzstredet. Det burde de ikke, og om de gjør det, bør det stoppe nå, skriver Trump på Truth Social.

Kort tid etterpå fulgte han opp med et innlegg der han lovet at «veldig snart vil dere se oljen strømme, med eller uten Irans hjelp». Trump anklager iranerne for å være uredelige og gjøre en dårlig jobb med å slippe oljelaster gjennom stredet.

Også EU avviser mulige betalingskrav og sier bevegelsesfriheten må sikres uten noen form for avgift.

– Folkeretten sikrer navigasjonsretten, som i det store og hele betyr ingen betaling eller avgift i det hele tatt, sa EU-kommisjonens talsperson Anouar El Anouni torsdag.

Etter at Trump en rekke ganger har kritisert Nato-land for ikke å stille opp med militære ressurser for å gjenåpne stredet, som ble stengt av Iran etter krigsutbruddet i februar, sier generalsekretær Mark Rutte at Nato kan spille en rolle i et mulig fremtidig oppdrag.

– Dersom Nato kan hjelpe, er det åpenbart ingen grunn til ikke å være hjelpsomme, sa Rutte i Washington torsdag.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som bidro til kraftig økning i oljeprisene verden over.

Nato-sjef Mark Rutte sier han setter pris på Norges og Storbritannias innsats mot russiske ubåter i nordområdene. Forsvarsministeren bekreftet toktene torsdag.

– Denne innsatsen for å forstyrre russisk overvåking av vår viktige undersjøiske infrastruktur beskytter oss alle. Nato fortsetter kontinuerlig å holde øye med Russlands militære aktivitet i regionen, skriver generalsekretær Rutte på X torsdag kveld.

Tidligere på dagen bekreftet forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) overfor NTB at Norge har deltatt i et oppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren.

– De siste ukene har vi deltatt i en koordinert militær operasjon med våre allierte. Vi har brukt maritime patruljefly P8 og en fregatt i denne aktiviteten, sier Sandvik.

– Dette har vi gjort for å markere tydelig overfor Russland at de ikke kan operere skjult i våre farvann. Dette er både avskrekking og forsvar. Norge truer ingen. Russland er kjent med våre fredelige intensjoner, og ingen har interesse av økt spenningsnivå i nordområdene, sier Sandvik.

Han sier Russland de siste ukene har gjennomført et tokt i nærheten av norske og britiske havområder.

– Dette er en påminnelse om at Russland videreutvikler sin evne til å kartlegge og sabotere vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp, sier forsvarsministeren.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier landet slutter seg til våpenhvilen i den ortodokse påskehøytiden. Folk trenger en pause fra truslene, sier han.

– Vi foreslo våpenhvile i påsken i år og vil handle i tråd med dette, skriver Zelenskyj på X torsdag kveld. Han sier Ukraina gjentatte ganger har sagt at de er klare for å ta «symmetriske skritt».

– Folk trenger en påske fri for trusler og reell bevegelse i retning fred, og Russland har også en mulighet til ikke å gjenoppta angrepene etter påske, skriver Zelenskyj.

Tidligere på dagen kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en 32 timer lang våpenhvile under høytiden førstkommende helg. Våpenhvilen skal gjelde fra klokken 16 Moskva-tid 11. april og vare fram til midnatt 12. april, ifølge en uttalelse fra Kreml.

Zelenskyj foreslo en slik våpenhvile under den romersk-katolske og protestantiske påsken som nettopp har vært. Det avviste Russland, som gjennomførte omfattende angrep mot store deler av landet.

Påskeaften ble minst fem personer drept og 19 såret i et russisk droneangrep mot den ukrainske byen Nikopol.

Også i fjor erklærte Russland en tilsvarende våpenhvile. Da beskyldte begge parter hverandre raskt for brudd på våpenhvilen.

Russlands president Vladimir Putin kunngjør en 32 timer lang våpenhvile under feiring av den ortodokse påsken.

Våpenhvilen skal gjelde fra klokken 16 Moskva-tid den 11. april og vare fram til midnatt 12. april, ifølge en uttalelse fra Kreml.

Ukraina har foreløpig ikke kommentert kunngjøringen.

Russland håper Ukraina vil følge Russlands eksempel under våpenhvilen, heter det i uttalelsen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj foreslo en slik våpenhvile under den romersk-katolske og protestantiske påsken som nettopp har vært. Det avviste Russland, som gjennomførte omfattende angrep mot store deler av landet.

Påskeaften ble minst fem personer drept og 19 såret i et russisk droneangrep mot den ukrainske byen Nikopol.

Også i fjor erklærte Russland en tilsvarende våpenhvile. Da beskyldte begge parter hverandre raskt for brudd på våpenhvilen. Ifølge Zelenskyj brøt Russland våpenhvilen 2935 ganger, og han omtalte den som «lek med menneskeliv».

Isar Aerospace har avlyst dagens oppskytingsforsøk for å undersøke en mulig lekkasje, opplyser det tyske selskapet i en pressemelding.

Raketten som skulle skytes opp fra anlegget til Andøya Space, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda.

– Teamene våre vurderer saken, og vi vil snart være tilbake på oppskytingsrampen klare til å skyte opp, skriver selskapet som eier raketten.

Årsaken er at de må undersøke en mulig lekkasje.

– Verdifull erfaring

Administrerende direktør Daniel Metzler sier det ikke finnes noen tvil om at de kommer til å klare å gå i bane rundt jorden og vise at de kan komme til verdensrommet på pålitelig vis.

– Hvert forsøk gir oss verdifull erfaring og lærdommer på veien, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var også denne gangen til stede for å se på oppskytingen. Hun uttrykker forståelse for at situasjonen er som den er.

– Oppskytning av satellitter er komplisert, og sikkerhet er første prioritet. Jeg har stor tillit til at Isar Aerospace og Andøya Space tar de riktige beslutningene når det gjelder tidspunkt for oppskytning. Jeg ser fram til å oppleve at satellitter blir sendt opp i verdensrommet fra Andøya i nær fremtid, skriver hun i en kommentar til NTB.

Flere utsettelser

Rakettoppskytingen har blitt avbrutt og utsatt flere ganger. Forrige forsøk i slutten av mars ble avbrutt da en linebåt kom for nær området. Oppskytingen hadde da allerede blitt utsatt to ganger på grunn av dårlig vær.

Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet. Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.

Siden den gang har selskapet gjort endringer på datasystemene og byttet ut flere tusen deler.

Norske selskaper har høye forventninger til økte inntekter fra kunstig intelligens (KI), men mangler kompetanse til å realisere ambisjonene, ifølge ny rapport.

84 prosent av norske selskaper forventer økte inntekter knyttet til KI, sammenlignet med et nordisk snitt på 75 prosent, opplyser Deloitte i en pressemelding.

Norge ligger også over snittet når det gjelder å måle finansiell avkastning på KI-investeringer, viser tall fra rapporten «State of AI in the Nordics».

Samtidig melder 62 prosent av norske bedrifter at mangel på kompetanse er en barriere for å integrere KI i eksisterende stillinger, godt over det nordiske snittet på 51 prosent.

Til tross for høy daglig bruk av KI opplever 66 prosent av selskapene intern motstand mot endring. Snittet i Norden ligger på 58 prosent.

Rapporten er basert på en undersøkelse blant 170 seniorledere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,39 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,49 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 2,06 øre høyere enn torsdag og 86,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 2,06 øre høyere enn torsdag og 86,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,22 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,083 kroner per kWh og snittprisen var 82,04 øre.

Maksprisen fredag på 1,49 kroner per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 5,2 øre høyere enn torsdag og 0,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,098 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,49 kroner, dekkes 67,4 øre.

Minsteprisen blir på 1,22 kroner per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 26,2 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 0,9 øre lavere enn torsdag og 3,09 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 0,9 øre lavere enn torsdag og 3,09 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 26,2 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 38,4 øre per kWh og snittprisen var 31,3 øre.

Maksprisen fredag på 26,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 10,01 øre høyere enn torsdag og 24,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 44,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -15,8 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,4 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 6,4 øre høyere enn torsdag og 97,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 6,4 øre høyere enn torsdag og 97,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 78,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 56,8 øre per kWh og snittprisen var 37,4 øre.

Maksprisen fredag på 1,4 kroner per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 10,7 øre lavere enn torsdag og 1,066 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,97 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,4 kroner, dekkes 58,7 øre.

Minsteprisen blir på 78,2 øre per kWh mellom klokken 20 og 21.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,56 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 12,8 øre høyere enn torsdag og 60,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 12,8 øre høyere enn torsdag og 60,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 91,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,083 kroner per kWh og snittprisen var 58,5 øre.

Maksprisen fredag på 1,56 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 18,4 øre høyere enn torsdag og 25,3 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,18 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,56 kroner, dekkes 73,5 øre.

Minsteprisen blir på 91,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.