Nyhetsstudio

Ingen ble skadet, men flere beboere ble evakuert da en datamaskin eksploderte i en leilighet i Bergen sentrum.

Nødetatene ble varslet om hendelsen sent søndag kveld.

– Utløst brannalarm. En god del røyk. Ingen brann. Ikke meldt personskader, opplyste operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt.

Røykdykkere gikk inn og fikk den aktuelle PC-en ut på en altan. Klokka 0.12 var alle beboerne tilbake i leilighetene sine.

Storbritannia og Frankrike skal være vertskap for et flernasjonalt forsvarsministermøte om planer for å gjenopprette skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Møtet holdes digitalt tirsdag, med over 40 deltakerland.

Kunngjøringen kom sent søndag kveld, bare timer etter at Iran advarte Storbritannia og Frankrike mot å sende militærfartøy til regionen.

Forsvarsminister John Healey skal lede møtet sammen med sin franske kollega, minister Catherine Vautrin, heter det i en uttalelse fra det britiske forsvarsdepartementet.

Dette blir den flernasjonale operasjonens første forsvarsministermøte.

– Vi gjør diplomatisk enighet om til praktiske militære planer for å sikre trygg skipsfart gjennom Hormuzstredet, sier Healey

Norge er blant landene som har sluttet seg til en erklæring med krav om at Hormuzstredet gjenåpnes og har gjennom undertegningen signalisert vilje til å bidra – for eksempel gjennom militære ressurser, logistisk støtte, finansielle bidrag eller politisk støtte.

Frankrike har sendt det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle til regionen, og Storbritannia kunngjorde lørdag at de sender destroyeren HMS Dragon.

Iran har levert sitt svar på USAs forslag i fredsforhandlingene. President Donald Trump sier han ikke liker svaret og hevder iranerne ler av USA.

– Jeg liker det ikke – totalt uakseptabelt, skriver Trump med store bokstaver i en melding i sosiale medier der han sier han «akkurat har lest svaret fra Irans såkalte representanter».

Iran har via meklerlandet Pakistan søndag sendt sitt svar på USAs siste forslag til løsning på konflikten.

Iran understreker ifølge statlige medier i sitt svar at krigen må ta slutt på alle fronter. Det gjelder særlig i Libanon, der over 2600 mennesker er drept i israelske angrep siden 2. mars.

I det iranske forslaget vektlegges behovet for å oppheve USAs sanksjoner på salg av iransk olje i løpet av en 30-dagers periode, ifølge det halvoffisielle nyhetsbyrået Tasnim. Iran krever også en slutt på sjøblokaden av Iran, ifølge nyhetsbyrået, som siterer det som beskrives som en informert kilde.

Anklager om latter

Trump utdyper i sin korte melding om det iranske svaret ikke hva det er han ikke liker. En kilde sier til Tasnim at Trumps reaksjon «ikke betyr noe i det hele tatt» og at ingen i Iran legger planer for å tilfredsstille Trump.

USA hadde i utgangspunktet bedt om et svar fra Iran innen fredag. Tidligere på kvelden publiserte han en litt lengre tekst på Truth Social der han anklaget Iran for å «le av» USA og for å ha lekt med USA og resten av verden i 47 år.

– De kommer ikke til å le lenger, svarte Trump uten å utdype hva han mente med det.

Iran sier de står fast på sine krav, selv om diplomatiet tilsynelatende fortsetter bak kulissene.

– Vi kommer aldri til å bøye oss for fienden, og hvis det er snakk om dialog eller forhandling, så betyr ikke det overgivelse eller tilbaketrekning, sa Irans president Masoud Pezeshkian på X søndag.

Tidligere søndag insisterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu på at krigen ikke er over før Irans anrikede uran er fjernet og landets atomanlegg ødelagt.

Tusenvis drept

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. De slapp titusenvis av bomber over landet og rammet et stort antall sivile og militære mål fram til en midlertidig våpenhvile ble inngått 8. april. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 250 barn, ifølge menneskerettsaktivister.

Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot mål i Israel og i USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet. Blokaden er opprettholdt under våpenhvilen, som er brutt en rekke ganger. USA har i tillegg innført en blokade av iransk oljeeksport. noe som har ført til ytterligere press på globale energimarkeder.

Forhandlinger om en varig våpenhvile har så langt ikke ført fram, men onsdag denne uka ble det meldt at USA hadde lagt fram et forslag til fredsløsning som vurderes av Iran.

Håp om fred

USAs forslag til løsning på konflikten med Iran ble først omtalt av amerikanske medier onsdag. En talsmann for Irans utenriksdepartement bekreftet at de var i gang med å vurdere en 14-punkts plan.

Utviklingen tente et håp om at en fredserklæring kunne være innen rekkevidde.

– Det virker som begge parter har en motivasjon om å bli enige, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som beskrev seg selv som «moderat optimist».

Utkast til erklæring

Ifølge det amerikanske nyhetsnettstedet Axios omfattet det amerikanske forslaget et utkast til en forholdsvis kort erklæring om å avslutte krigen.

I utkastet var angivelig et punkt om at både Iran og USA skal oppheve sine restriksjoner i Hormuzstredet.

Amerikanerne ser for seg at USA og Iran deretter skal forhandle både om Hormuzstredet, Irans atomprogram og USAs sanksjoner mot Iran over en periode på 30 dager, ifølge Axios.

Snakket om nye angrep

I et intervju som ble publisert søndag hevdet Trump at Iran er militært nedkjempet.

– I deres egne hoder vet de kanskje ikke det. Men jeg tror de gjør det. Det betyr ikke at de er ferdige, sier Trump i intervjuet med den uavhengige journalisten Sharyl Attkisson som ble gjort tidligere i uka

Påstanden er i strid med en hemmeligstemplet etterretningsanalyse som Washington Post rapporterte om torsdag. Der heter det at Iran fortsatt har mellom 70 og 75 prosent av sine førkrigsbeholdninger med raketter og rakettoppskytingsramper.

Trump sier videre at det amerikanske militæret kan «gå inn i to uker til og ta hvert eneste mål».

– Vi har bestemte mål som vi ønsket, og vi har sannsynligvis tatt 70 prosent av dem, men vi har andre mål som vi muligvis kan angripe, sa Trump.

Rundt 40 nigerianske fiskere er savnet etter at det tsjadiske flyvåpenet gikk til angrep på væpnede opprørere i Tsjadsjøen, ifølge nyhetsbyrået AFPs kilder.

Militæroperasjonen i det enorme området med innsjø og sumpland mellom Nigeria, Kamerun, Niger og Tsjad pågikk fortsatt søndag kveld, opplyser et militsmedlem til AFP.

Derfor er det ikke kjent hvor mange som er drept, ifølge kilden, som ikke er navngitt.

– Tsjadiske jagerfly bombarderte to øyer. Hittil er 40 nigerianske fiskere savnet og antatt druknet som følge av angrepene, ifølge fiskere som unnslapp, sier en talsmann for en fiskerforening i Tsjadsjøen til nyhetsbyrået.

Ifølge militsmedlemmet har de tsjadiske kampflyene bombet øyer kontrollert av den ytterliggående islamistgruppa Boko Haram siden fredag etter at tsjadiske soldater nylig ble angrepet. Øyene ligger på nigerianske siden av grensen.

Skatter til Boko Haram

Det er «enorme tap» blant fiskerne, som betaler skatt til Boko Haram for å få lov å fiske i området, ifølge kilden.

Bombingen har ifølge ham for det meste skjedd på øya Shuwa, der grensene til Nigeria, Niger og Tsjad møtes, og opprørsgruppa står sterkt.

– Mange ble drept, sier Adamu Haladu, en fisker fra Baga nordøst i Nigeria.

De fleste av dem som ble drept i flyangrepene, er fra byen Doron Baga på den nigerianske bredden av innsjøen, og fra delstaten Taraba, ifølge fiskeren.

– Det er ingen hemmelighet at nigerianske fiskere betaler skatt til Boko Haram for å få tilgang til den avsidesliggende øya med en enorm fiskebestand. Boko Haram tar dem i båter til øyene og frakter dem tilbake med fangsten deres, forteller han.

Rundt 40.000 drepte

Nigeria, Tsjad, Kamerun og Niger reaktiverte i 2015 en multinasjonal styrke som ble etablert på midten av 1990-tallet for å bekjempe opprørsgrupper rundt Tsjadsjøen.

Niger har siden blitt overtatt av en militærjunta. Landet forlot den regionale styrken i fjor på grunn av det stadig mer anstrengte forholdet til nabolandene.

Tsjad avsluttet nylig sitt lange militære samarbeid med den tidligere kolonimakten Frankrike, og de siste franske soldatene forlot landet i januar.

Rundt 40.000 mennesker er drept i de fire landene siden den ytterliggående islamistgruppa Boko Haram grep til våpen i 2003. Rundt 2 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem.

President Donald Trump skal trolig diskutere Kinas støtte til Iran og Russland når han møter Kinas president Xi Jinping, sier en amerikansk kilde.

Nyhetsbyrået Reuters betegner kilden som en høytstående tjenesteperson.

Også Kinas atomvåpenprogram og sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens (KI) kan bli diskutert på toppmøtet, ifølge kilden.

Trump ankommer Kinas hovedstad Beijing onsdag kveld. En talsperson i Det hvite hus sier det torsdag blir en åpningsseremoni og en bankett på kvelden. Fredag er det planlagt en arbeidslunsj.

Ifølge talspersonen planlegger Trump å invitere Xi til USA senere i år.

Latvias forsvarsminister Andris Spruds gikk av søndag etter at to ukrainske droner fløy inn fra Russland og traff latviske oljelagre.

Nato-landet Latvias statsminister Evika Silina krevde tidligere på dagen at Spruds måtte gå av fordi droneforsvarssystemer ifølge henne ikke hadde blitt aktivert raskt nok.

Fire tomme oljetanker ble skadet i torsdagens hendelse i Rezekne, rundt 4 mil fra den russiske grensa, ifølge latvisk politi og brannvesen.

Latvia ba samme dag Nato om å styrke luftforsvaret i regionen i lys av slike hendelser.

Det har tidligere vært en rekke tilfeller der ukrainske droner sendt mot Russland har kommet på avveie og blant annet havnet i Finland, Latvia og Estland.

– Dersom det kommer en bekreftelse på at dette var ukrainske droner som med hensikt ble satt ut av kurs og dirigert mot Latvia av Russlands elektroniske krigføring, så vil vi sende vår dypeste beklagelse til våre latviske venner, sa Ukrainas utenriksminister fredag.

Han sa videre at Ukraina vil vurdere muligheten for å sende ukrainske eksperter til Latvia for å bidra til å sikre luftrommet mot slik hendelser.

Irans væpnede styrker vil «bestemt og umiddelbart svare» dersom krigsskip fra Storbritannia eller Frankrike eller noe annet land sendes til Hormuzstredet.

– Vi minner dem om at både i krigstid og i fredstid er det bare Den islamske republikken Iran som kan etablere sikkerheten i dette stredet, og vi vil ikke la noe annet land gripe inn i slike anliggender, sier viseutenriksminister Kazem Gharibabadi i en melding på X.

Det britiske forsvarsdepartementet bekreftet søndag at jageren HMS Dragon sendes til Midtøsten for å posisjoneres i forkant av «et eventuelt fremtidig multinasjonalt oppdrag for å beskytte internasjonal skipstrafikk når forholdene tillater dem å passere Hormuzstredet».

Frankrike kunngjorde tidligere i uka at de sender sitt hangarskip til Rødehavet i samme ærend. De to landene har stått i spissen for et internasjonalt initiativ for å sikre Hormuzstredet dersom trusselen mot skipstrafikken der avtar. Men de har understreket at en slik innsats ikke kommer til å starte før det er en varig våpenhvile i krigen mellom Iran, USA og Israel.

– Enhver oppmarsjering eller utplassering av utenomregionale jagere rundt Hormuzstredet, under påskudd av «å beskytte skipsfarten», er intet annet enn en opptrapping av krisen, militarisering av en sentral sjørute, og et forsøk på å dekke over den reelle roten til usikkerheten i regionen, sier Gharibabadi.

Senest fredag gikk amerikanske jagerfly til nye angrep på iranske tankskip utenfor kysten av Iran.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,61 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,61 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,57 kroner, i Nord-Norge blir den 1,51 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,6 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,24 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 38,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,18 kroner, Sørvest-Norge 1,061 kroner, Midt-Norge 1,14 kroner og Vest-Norge 1,18 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,35 kroner per kWh og 17,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,055 kroner per kWh og 0,03 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler at partiet vil prioritere bygg- og anleggsbransjen i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Det vi er mest bekymret for nå er hvordan all uroen i verden rammer enkeltpersoner, næringer og arbeidsplassene til folk, sier Vedum til Nationen.

Han mener avgiftsletten på drivstoff var et viktig grep for å bedre situasjonen for særlig bygg- og anleggsbransjen. Bransjen, som i stor grad består av små distriktsbedrifter, er også den han vil prioritere i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett (RNB).

– I RNB kommer vi til å være opptatt av å se om det er flere tiltak som kan hjelpe dem som har blitt rammet hardest, sier Vedum.

Han mener god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for sysselsetting i anleggsbransjen og hindre permitteringer. På spørsmål om han vil prioritere mer penger til Kommune-Norge, svarer han følgende:

– Vi må se regjeringas forslag først. Men en måte å gjøre det på, er å stimulere til aktivitet i bygg og anlegg gjennom Kommune-Norge. Jeg er veldig bekymret for de minste entreprenørene og firmaer som har det veldig tøft.

Mer penger til kommunene gjør at de får pusset opp veiene sine mens folk holdes i jobb, mener han.

– Det er et hovedspor vi kommer til å jobbe med i RNB, sier Vedum.

Amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten har fått langt mer omfattende skader i iranske angrep enn det som tidligere er kjent, viser analyser av satellittbilder.

Det er CNN og Washington Post som har gjort kartleggingen. Ifølge mediene er omfanget av ødeleggelsene på minst 16 amerikanske militærbaser i åtte land langt større enn det Pentagon og Det hvite hus har erkjent.

Det finnes få bilder fra de ødelagte militærbasene, men satellittbilder avslører skadeomfanget.

Camp Buehring i Kuwait, som har vært USAs største militærbase i Midtøsten, ble ifølge CNN langt på vei rasert og er i dag nærmest folketom.

Flere andre militærbaser er ifølge kanalen også tilnærmet ubrukelige som følge av skader etter iranske angrep.

– Uten sidestykke

– Skadene forårsaket av iranske droner og raketter er uten sidestykke, sier en høytstående amerikansk kilde til CNN.

Angrepene kom raskt og ble gjennomført ved hjelp av avansert teknologi, konstaterer kilden.

Bilder gjengitt av CNN viser også at et avansert amerikansk overvåkingsfly av typen Boeing E-3 Sentry ble ødelagt i et droneangrep mot Prins Sultan-flybasen i Saudi-Arabia.

Flyet spilte en nøkkelrolle i USAs overvåking i regionen.

Avanserte radarer

I Camp Arifjan-basen i Kuwait ble fem av seks strategisk viktige radarkupler satt ut av spill i iranske presisjonsangrep, viser analysene.

Operasjonssenteret ved basen ble midlertidig flyttet til Shuaiba-havnen i Kuwait før USA og Israel gikk til angrep, men også det ble rammet i et iransk droneangrep der seks amerikanske soldater ble drept.

Avansert radarutstyr ble også ødelagt på den amerikanske Muwaffaq Salti-flybasen i Jordan.

USAs operative hovedkvarter på al-Udeid-flybasen i Qatar, med ansvar for amerikansk luftmakt i 21 land, ble utsatt for to iranske angrep. Skadene var også der betydelige, ifølge informerte kilder til CNN.

Den store amerikanske marinebasen i Bahrain, der USAs femte flåte har sitt hovedkvarter, fikk også store skader i angrepene.

Satellittbilder

Washington Post har også analysert satellittbilder av amerikanske militærbaser og anlegg i Midtøsten, og konkluderer i likhet med CNN med at skadeomfanget er langt større enn det Trump-administrasjonen har erkjent.

Satellittbilder fra Midtøsten er imidlertid vanskelig å få tak i ettersom to av de største kommersielle leverandørene, Vantor og Planet, etter oppfordring fra Trump-administrasjonen begrenser, forsinker eller holder tilbake publisering av bilder fra regionen, skriver avisen.

Iran har imidlertid offentliggjort en rekke høyoppløselige satellittbilder av målene de angrep, trolig innhentet ved hjelp av en avansert kinesisk TEE-01B-satellitt, som landet i hemmelighet skal ha skutt opp i 2024.

Viser store skader

Washington Posts konklusjon, etter å ha verifisert og analysert 109 slike satellittbilder, er at minst 228 såkalte strukturer – som flyhangarer, drivstofflagre, luftforsvarsutstyr, kommandosentre og radar- og kommunikasjonsanlegg på amerikanske baser – fikk dels store skader.

Bildene er sammenholdt med satellittbilder i lavere oppløsning fra EUs Copernicus-system, samt andre tilgjengelige bilder, og ingen av de iranske bildene har vist seg å være manipulert.

Ved i tillegg å gjennomgå tilgjengelige satellittbilder fra Planet fant Washington Post ytterligere ti skader på amerikanske anlegg som ikke var rapportert av Iran.

– Omfanget av ødeleggelsene er langt større enn det som er offentlig erkjent, konkluderer avisen

Sju drept

Mesteparten av personellet ved de amerikanske basene og anleggene ble evakuert tidlig i krigen, og bare sju soldater ble drept i iranske angrep – seks i Kuwait og en i Saudi-Arabia.

Over 400 soldater ble ifølge Pentagon såret, men de aller fleste fikk bare lettere skader.

– De iranske angrepene var presise. Det er ingen tilfeldige kratre som indikerer bomskudd, sier Mark Cancian ved tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) til Washington Post.

Kinesisk satellitt

Iran kan trolig takke den avanserte TEE-01B-satellitten for treffsikkerheten, mener ekspertene.

– Denne satellitten blir tydelig brukt til militære formål, ettersom den drives av Revolusjonsgardens romfartsstyrke og ikke av Irans sivile romprogram, sier Iran-eksperten Nicole Grajewski ved det franske Sciences Po-universitetet til Financial Times.

– Iran trengte virkelig denne utenlandske kapasiteten ettersom den gjorde det mulig for Revolusjonsgarden å identifisere mål på forhånd og sjekke hvor vellykkede angrepene deres var, sier hun.

Anklager Russland

Amerikanske etterretningskilder har overfor Washington Post også anklaget Russland for å ha bistått Iran i angrepene mot amerikanske mål i Midtøsten, men i langt mindre grad enn Kina.

Det er imidlertid ikke framlagt beviser for dette, og verken CIA eller Pentagon har villet bekrefte opplysningen.

USAs sentralkommando, som har ansvaret for Midtøsten, har ikke villet kommentere opplysningene fra CNN og Washington Post om de store skadene de iranske angrepene forårsaket.