Nyhetsstudio

President Donald Trump vurderer nå flere alternativer for å gripe inn for å støtte demonstrantene i Iran, også militære, melder flere medier.

Ifølge CNN, som viser til to amerikanske tjenestemenn, vurderer Trump å gjøre alvor av sin gjentatte trussel om å gripe inn militært dersom iranske sikkerhetsstyrker dreper demonstranter.

Trump har de siste dagene blitt orientert om flere alternative planer for militær intervensjon, blant annet målrettede angrep mot iranske sikkerhetsstyrker, sier tjenestemennene.

Ifølge CNN er det imidlertid frykt for at eventuell bruk av militærmakt vil få utilsiktet effekt ved at det undergraver protestene og får iranerne til å slå ring rundt regimet.

Frykter Iran vil svare

USA frykter også at Iran vil svare militært på eventuelle angrep, noe lederen for landets nasjonalforsamling truet med søndag.

Både amerikanske militærbaser, amerikanske skip og Israel vil da bli ansett som legitime mål, sa Mohammad Baqer Qalibaf.

Nettavisen Axios melder også med henvisning til amerikanske tjenestemenn at Trump nå vurderer ulike alternativer for å gripe inn, blant dem militære.

Senatorer advarer

Både blant republikanere og demokrater er det skepsis til bruk av militærmakt mot Iran.

– Jeg vet ikke om bombing av Iran vil ha den tilsiktede effekten, sa den republikanske senatoren Rand Paul til ABC News søndag.

I stedet for å undergrave regimet kan et militært angrep på Iran samle folket mot en ytre fiende, la han til, og får støtte fra den demokratiske senatoren Mark Warner.

– Et militært angrep mot Iran kan risikere å samle iranerne mot USA på en møte som regimet ikke har klart, sa han til Fox News søndag.

Cyberangrep

De fleste forslagene som hittil har vært vurdert av Trump-administrasjonen, innebærer ikke direkte bruk av militærmakt, ifølge Axios.

Cyberangrep mot mål i Iran er ett av alternativene som har vært diskutert, og det kan også bli aktuelt å sende et amerikansk hangarskip til regionen i et forsøk på å skremme lederskapet i Iran.

Mer formelle diskusjoner om de ulike alternativene er ventet til uka, trolig tirsdag når Trump etter planen samler sitt nasjonale sikkerhetsråd.

15,9 prosent av de spurte i en ny spørreundersøkelse sier at de har brukt en sykedag selv om de kunne gått på jobb.

Det er InFact som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag for Nettavisen tirsdag denne uken.

Et representativt utvalg har blitt spurt om de har brukt en sykedag når de kunne gått på jobb.

84,1 prosent svarer nei på spørsmålet, men 15,9 prosent svarer ja.

De som har svart på undersøkelsen, er enten i jobb eller har tidligere benyttet seg av sykedager.

Menn og kvinner svarer omtrent det samme.

– Andelen som svarer ja er relativt moderat, men samtidig ikke ubetydelig: Nesten én av seks arbeidstakere oppgir å ha brukt sykedag på denne måten, sier analysesjef Vegard Jarness hos InFact til Nettavisen.

– Dette indikerer at fenomenet eksisterer i arbeidslivet, men gir ikke grunnlag for å hevde at slik bruk er dominerende eller utbredt i befolkningen.

Feilmarginen i undersøkelsen er på 2,3 prosentpoeng.

Sverige ruster opp og skal investere drøyt 16 milliarder kroner i mer luftvern, opplyser regjeringen.

– Blir det krig i tradisjonell forstand, kommer sivil infrastruktur absolutt ikke til å bli spart, sier statsminister Ulf Kristersson.

Det svenske forsvaret skal etter planen etablere en rekke mobile luftvernkompani som skal stasjoneres i avgrensede områder i landet.

Luftvern i Sverige har til nå først og fremst handlet om å beskytte militære avdelinger og militær infrastruktur mot angrep fra kampfly, raketter og droner.

De nye luftvernkompaniene skal også kunne brukes til å beskytte sivil infrastruktur, som havner, bruer, sykehus, atomkraftverk og byer.

Systemene vil ha kort rekkevidde og skal først og fremst kunne brukes mot helikoptre, droner og lavtflygende kampfly, men ikke mot raketter og kampfly i stor høyde.

– Dette er et supplement til det vi alt har, sier Kristersson.

Den svenske regjeringen har de siste tre årene satt av nærmere 44 milliarder kroner for å ruste opp landets luftvern.

EUs medlemsland bør vurdere om de skal opprette en felles militær styrke som på sikt kan erstatte amerikanske styrker i Europa, sier unionens forsvarssjef.

Ifølge EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius bør medlemslandene opprette «en kraftfull, stående europeisk militær styrke på 100.000 soldater» for å beskytte kontinentet.

Kubilius sa dette under en tale i Sverige søndag, der han viste til at USA i dag har stasjonert 100.000 soldater på europeisk jord.

Kubilius, som tidligere var statsminister i Litauen, tar også til orde for å opprette et europeisk sikkerhetsråd som skal bistå kontinentet med å ta beslutninger om eget forsvar.

– Det europeiske sikkerhetsrådet kan bestå av sentrale faste medlemmer, samt flere roterende medlemmer, foreslår han.

President Donald Trump har gjentatte ganger reist tvil om USAs støtte til Nato. Trusselen hans om at USA vil ta over Grønland fra Nato-landet Danmark, har skapt ytterligere uro i Europa.

Ideer om å etablere en felleseuropeisk styrke har florert i årevis, men har ikke vunnet fram ettersom mange EU-land er motvillige til å gi fra seg kontrollen over egne militære styrker.

Indonesia og Malaysia forbyr Grok og begrunner dette med at Elon Musks KI-verktøy kan brukes til å framstille seksualiserte bilder av kvinner og barn.

Indonesia kunngjorde som første land et forbud mot Grok lørdag, og søndag fulgte nabolandet Malaysia etter. Andre land krever registrering og betaling for bruk av KI-verktøyet.

– Dette tiltaket er et resultat av gjentatt misbruk av Grok til å generere uanstendig, seksuelt eksplisitt, upassende, grovt støtende og ikke-samtykkede manipulerte bilder, heter det i en uttalelse fra malaysiske myndigheter.

EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.

Nordiske diplomater avviser president Donald Trumps påstand om at russiske og kinesiske fartøyer opererer i farvannet rundt Grønland, skriver Financial Times.

Det har ikke har vært tegn til verken russiske eller kinesiske skip eller ubåter rundt Grønland de siste årene, fastslår to høyt plasserte diplomater som har tilgang til etterretningsinformasjon fra Nato.

– Det er rett og slett ikke sant at kineserne og russerne er der. Jeg har sett etterretningsinformasjonen. Det er ingen skip, ingen ubåter, sier en diplomat til avisen.

– Denne ideen om at farvannene rundt Grønland vrimler av russiske og kinesiske skip eller ubåter, er rett og slett ikke sann. De er i Arktis, ja, men i russisk farvann, sier en diplomat fra et annet nordisk land.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avviste også påstandene i helgen.

– Det stemmer ikke at det er mye aktivitet fra Russland eller Kina rundt Grønland, sa han til NRK. |

– Det er aktivitet i vårt nabolag, men rundt Grønland er det svært lite, sa Eide.

Trump krever at Grønland må bli en del av USA og har gjentatte ganger hevdet at dette er nødvendig som følge av Russlands og Kinas store nærvær der.

– Akkurat nå er der russiske og kinesiske skip overalt ved Grønland. Vi trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet, sa han for en uke siden.

– Hvis vi ikke gjør det, vil Russland eller Kina ta over Grønland, hevdet han noen dager senere.

USA opptrer på en kriminell måte og truer verdensfreden, sier Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez Parrilla.

President Donald Trump truet søndag med å stanse alle oljeleveranser og pengeoverføringer til Cuba og anbefalte landets ledelse å inngå en avtale med USA «før det er for sent».

Rodriguez fastholder i et innlegg på X at Cuba er i sin fulle rett til å importere olje fra ethvert land som er villig til å selge til dem.

USA kontrollerer nå hvem Venezuela får selge olje til, men Mexico har overtatt som storleverandør av olje til Cuba, opplyste president Claudia Sheinbaum for få dager siden.

Trump ga søndag også sin tilslutning til et innlegg postet på hans Truth Social-plattform, der det blir tatt til orde for at USAs utenriksminister Marco Rubio, som er sønn av eksilcubanere, bør bli Cubas nye leder.

– Høres bra ut, kommenterte Trump.

Det ukrainske militæret sier de har angrepet tre oljeplattformer i Kaspihavet som tilhører Lukoil, Russlands største oljeselskap.

Det er snakk om feltene V. Filanovskij, Yuri Kortsjagin og Valery Grayfer.

– Disse anleggene brukes til å støtte den russiske okkupasjonshæren. Det er registrert direkte treff. Omfanget av skadene vurderes, skriver det ukrainske militæret i en uttalelse søndag.

Påstanden er ikke bekreftet fra uavhengige kilder.

I desember i fjor ble en av Lukoils oljeplattformer skadet i et ukrainsk angrep i Kaspihavet.

Lukoil ble i slutten av oktober sanksjonert av det amerikanske finansdepartementet, sammen med Russlands andre største oljeselskap, Rosneft.

Trafikken er i gang igjen på Østfoldbanen etter full stans mellom Vestby og Moss søndag ettermiddag.

– Feilen er rettet. Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, opplyser Bane Nor.

Reisende oppfordres til å sjekke Vy sin app for å se hva som skjer med avgangene.

Det var strømproblemer som førte til trafikkstansen, som oppsto etter klokka 14.

– Vy kjører buss for tog mellom Ski og Moss, opplyste Bane Nor.

Små land er sårbare i en situasjon der den regelbaserte verdensordenen er under press, advarer Sveriges statsminister Ulf Kristersson.

Han talte søndag på en konferanse arrangert av foreningen Folk och Försvar i Sälen, ikke langt fra grensa mot Norge.

Ifølge Kristersson er truslene mot den regelbaserte verdensordenen større enn på flere tiår.

– Det er farlig på flere måter. Risikoen for store konflikter øker, men også risikoen for at mindre nasjoner ofres på veien. For et land som Sverige er dette veldig alvorlig, sa han.

Kristersson sa at Sverige er svært kritisk til det USA har gjort i Venezuela og enda mer kritisk til det han kalte truende amerikansk retorikk mot Danmark og Grønland.

Grønland, som har stor grad av selvstyre, er en del av kongeriket Danmark. USAs president Donald Trump har flere ganger gitt uttrykk for at Grønland i stedet bør bli en del av USA.