Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
SAS inngår bagasjesamarbeid med Google
Et nytt samarbeid med Google skal gjøre det lettere for SAS' reisende å spore tapt bagasje.
Appen Find Hub lar reisende spore bagasjen sin i sanntid. Løsningen skal gi kundene bedre kontroll og sinnsro, samtidig som den åpner for raskere og mer presis støtte når bagasje er tapt eller forsinket, skriver SAS i en pressemelding.
Flere store internasjonale flyselskaper godtar nå Find Hubs posisjonsdeling som del av prosessen for å finne igjen bagasje, og flere partnere kommer snart til, skriver flyselskapet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Von der Leyen: Strategisk tabbe av EU å satse mindre på kjernekraft
EUs beslutning om å satse mindre på kjernekraft var en strategisk tabbe, slår EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast. Nå varsler EU kursendring.
– I 1990 kom en tredel av Europas elektrisitet fra kjernekraft, og i dag er det bare like under 15 prosent. Denne reduksjonen i andelen kjernekraft var et valg, og sett i bakspeilet var det en strategisk tabbe for Europa å vende ryggen til en pålitelig og billig kilde til lavutslippsenergi, sier von der Leyen i sin åpningstale til Verdenstoppmøtet om kjernekraft i Paris.
Krigen i Midtøsten har igjen understreket hvor sårbare Europas energimarked er og hvor avhengige kontinentet er av fossile energikilder, understreker hun.
– For fossile energikilder er vi fullstendig avhengige av dyre og ustabile importer. Det gir oss en strategisk ulempe overfor andre regioner, sier von der Leyen.
Løsningen som skisseres, er en ny europeisk satsing for å få fart på utviklingen av små modulære reaktorer (SMR) på kontinentet de neste ti årene. EU vil garantere 200 millioner euro, drøyt 2,3 milliarder kroner, for å stimulere til investeringer i feltet.
Toppmøtet får også høre åpningstaler fra Frankrikes president Emmanuel Macron og sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi.
SMR er reaktorer med en effekt på 300 megawatt eller mindre, sammenlignet med de omtrent 1000 megawattene som produseres av de fleste kjernekraftverk. En rekke stats- og regjeringssjefer er invitert til toppmøtet, som arrangeres av Frankrike.
Aramco advarer mot «katastrofale konsekvenser» om Hormuzstredet forblir stengt
Det statlige saudiarabiske oljeselskapet Aramco, som er verdens største oljeeksportør, varsler «katastrofale konsekvenser» for verdens oljemarkeder.
Rundt 20 prosent av verdens olje passerer gjennom Hormuzstredet, og Irans revolusjonsgarde har varslet at de ikke kommer til å slippe noe olje gjennom så lenge amerikanske og israelske angrep mot Iran fortsetter.
– Desto lengre forstyrrelsene pågår, desto mer drastiske blir konsekvensene for verdensøkonomien, sa Aramcos administrerende direktør Amin Nasser i en videokonferanse tirsdag.
Norges Lastebileier-Forbund krever tiltak mot høye dieselpriser
Fra 2. til 10. mars økte dieselprisene med 26,2 prosent. Norges Lastebileier-Forbund krever umiddelbare tiltak.
– Dette er ikke småpenger. Dette er en smell som treffer hele transportnæringen, sier administrerende direktør Knut Gravråk i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i en pressemelding.
Dieselprisene har økt med 26,2 prosent fra 2. til 10. mars. NLF skriver at drivstoff utgjør rundt 30 prosent av de totale driftskostnadene til norske lastebileiere.
– Drivstoff er en av de største kostnadene i transport. Når dieselprisene øker så kraftig, må kostnadene videreføres til transportkjøpere og i neste omgang til forbrukerne, sier Gravråk.
NFL skriver at når prisene tidligere har skutt i været, opplevde de at myndighetene i liten grad fulgte opp med konkrete tiltak.
– Når dieselprisene skyter i været, stiger kostnadene i hele verdikjeden. Midlertidig justering av drivstoffavgiftene er et målrettet og effektivt tiltak for å dempe denne smellen, sier Gravråk.
Gravråk sier at behovet for tiltak er akutt, og at myndighetene har både verktøyene og handlingsrommet for å innføre dem.
DNB: Nordmenn har handlet rekordmye aksjer siden krigen i Iran startet
Den første hele uken med aksjehandel etter at krigen i Midtøsten brøt ut, førte til rekordhøy aktivitet blant norske privatinvestorer på DNBs plattform.
Det ble omsatt aksjer på DNBs aksjehandelsplattform for 8,7 milliarder kroner forrige uke, opplyser DNB til NTB.
Det er det høyeste nivået noensinne, siden målingene startet i 2020.
Det er to milliarder mer enn forrige toppnotering i 2022, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina.
– Når store geopolitiske hendelser treffer øker usikkerheten i aksjemarkedet, som igjen fører til store svingninger. Dette resulterer ofte i økt aktiviteten blant investorer, sier Camilla Vik, investeringsøkonom i DNB, til NTB.
Store svingninger
Vik poengterer at når markedet svinger mer enn normalt, vil mange investorer ønske å sikre gevinstene og redusere risiko.
Særlig aksjer relatert til energi selges nå.
De mest solgte aksjene fra forrige uke inkluderer selskap som Equinor, Vår Energi og Aker BP.
– Det tyder på at mange investorer benytter uroen til å ta gevinster i aksjer som allerede har gått mye, sier Vik.
Selger shipping-aksjer
Også shippingaksjer selges særlig nå.
– Det kan tyde på at enkelte mener prisingen begynner å nærme seg mer fair nivåer.
De mest kjøpte aksjene forrige uke er for øvrig Norwegian Air Shuttle, DNB Bank, Subsea 7, Mowi og Telenor.
Oljeaksjene stuper etter at Trump varslet snart slutt på Iran-krigen
Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet ned 0,7 prosent tirsdag. Oljeaksjer faller fra start etter dump i oljeprisen.
Omtrent fem minutter etter åpning på Oslo Børs faller flere oljeaksjer. Equinor-aksjen falt 5 prosent, Vår Energi falt 4 prosent og Aker BP falt 4 prosent.
De norske oljegigantene faller nærmest like mye i dag som de steg i går. Det krigsuroen og fall i oljeprisen som smitter over på børsene.
I helgen ble flere oljelagre i Iran bombet, samt et av verdens største oljeraffinerier, Ras Tanura, i Saudi-Arabia. Både Kuwait og De forente arabiske emirater har gjennomført ytterligere produksjonskutt.
Opp, ned
Tirsdag formiddag er oljeprisen på rundt 91 dollar fatet, mens mandag var den opp mot 120 dollar.
Samtidig som de norske oljeselskapene første handelsdag dro børsen opp, falt de europeiske og asiatiske børsene. Tirsdag er de på vei opp igjen, mens Oslo Børs er på vei ned.
I Europa var finansaksjer den største driveren, mens energiaksjer falt noe på grunn av de fallende oljeprisene.
Trump: – Snart over
Alle de tre toneangivende børsene i USA falt etter åpning mandag, men hentet seg inn etter at Donald Trump sa at krigen mot Iran kan nærme seg slutten
Endringene skjer Trumps uttalelser i et intervju med CBS News, der den amerikanske presidenten sa at han mener krigen mot Iran er langt foran skjema, og at den snart kan være over.
Som svar sa Irans revolusjonsgarde at de ikke vil tillate at olje sendes ut fra regionen så lenge de amerikanske og israelske angrepene fortsetter.
Feilen ved Oslo S rettet – forventer forsinkelser og innstillinger
En jordfeil ved Oslo S tirsdag morgen er rettet, men Bane Nor varsler forsinkelser og innstillinger videre.
– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt, skriver de på sine nettsider.
I 9.30-tiden melder de at feilen er rettet.
– Det er mange som reiser med tog i rushtrafikken, så det er dessverre mange som blir rammet, sier pressevakt Stine Smemo Strachan i Bane Nor til NRK.
En jordfeil er en strømlekkasje. Kommer strømmen i kontakt med jordede deler eller i direkte kontakt med en jordleder, kan dette være farlig.
Patriot-system utplassert i Malatya-provinsen som ledd i Nato-forsvar
Som del av Natos forsvarsberedskap har alliansen utplassert et Patriot-system i Malatya-provinsen i det sørøstlige Tyrkia.
Bakgrunnen for utplasseringen av luftvernmissilsystemet er Natos behov for å styrke de Nato-alliertes luftforsvar under trusselen fra krigen i nabolandet i Iran.
Radarbasen i Kurecik ble tatt i bruk i 2012 og leverer viktig informasjon til alliansen. Det var denne radarbasen som fanget opp og identifiserte de to iranske ballistiske rakettene som med få dagers mellomrom entret tyrkisk luftrom og som ble skutt ned av Natos luftvern.
I en uttalelse sier Tyrkia at de fortsetter å samarbeide med og evaluere den regionale utviklingen sammen med sine Nato-allierte.
Patriot-systemet er det viktigste luftvernmissilsystemet i en rekke lands forsvar, blant annet i USA.