Russisk statlig nyhetsbyrå: Mann pågrepet i Dubai for attentat mot russisk general
En mann er pågrepet i De forente arabiske emirater for attentatet mot en russisk general i Moskva før helgen, melder det statlige russiske nyhetsbyrået Ria.
Nyhetsbyrået siterer opplysninger fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Angivelig er det en russisk mann som ble pågrepet i Dubai og deretter overlevert til russiske myndigheter.
FSB hevder at den pågrepne i Dubai er gjerningsmannen bak attentatet. En annen person, som skal ha medvirket til drapsforsøket, er angivelig pågrepet i Moskva.
Opplysningene er ikke bekreftet av andre kilder.
General Vladimir Aleksejev i den russiske militære etterretningstjenesten GRU ble skutt og såret i en boligblokk i Moskva fredag.
Fire døde etter flere snøskred i Nord-Italia
En rekke snøskred i de italienske Alpene førte til at fire mennesker mistet livet i løpet av lørdagen. Flere andre ble skadet.
I regionen Valtellina ble tre skikjørere tatt av et skred, og to av dem døde.
To andre personer mistet livet i to forskjellige skred i Trentino, melder fjellredningstjenesten der.
I Aostadalen ble to skikjørere tatt av et skred, men de klarte å komme seg ut av snømassene. Godt utstyr skal ha bidratt til at ingen mistet livet her.
Ulykkene skjedde på den første dagen med medaljeøvelser i vinter-OL i Nord-Italia. Det er for tiden svært høy snøskredfare i de italienske Alpene.
3 Doors Down-vokalist Brad Arnold er død
Brad Arnold, vokalist i det amerikanske rockebandet 3 Doors Down, døde lørdag av kreft. Han ble 47 år gammel.
Brad Arnold fortalte på Instagram i fjor at legene hadde diagnostisert ham med nyrekreft i stadium 4 som allerede hadde spredt seg til lungene.
Lørdag døde han fredelig i søvne, omgitt av sin kone og familie, opplyser sangerens management.
Arnold var vokalist i bandet 3 Doors Downs som ble grunnlagt på midten av 90-tallet.
De hadde flere store hiter, blant annet «Kryptonite», «Here Without You» og When I'm Gone». Førstnevnte skrev Arnold under en matematikktime da han var 15 år, ifølge han selv.
Arnold «vil bli dypt savnet og husket for alltid», heter det i en uttalelse fra bandet.
Savnet fly og personer funnet i god behold utenfor Kiruna
Et småfly forsvant lørdag kveld nord for Kiruna. Det var to personer om bord. Kort tid før klokka 23 ble det meldt at de var funnet i god behold.
Det skriver Aftonbladet.
De hadde landet ved en hytte og ble funnet i god behold, meldes det i 22.40-tiden.
– De har truffet paret, de er i god form. På et eller annet vis har de ikke klart å få meldt fra til sine pårørende at de er i god behold. De har vært i hytta og hatt problemer med satellittelefonen, sier Johan Wahlström ved den svenske hovedredningssentralen JRCC.
Et norsk redningshelikopter fra Tromsø tok av litt før klokka 22, men snudde kort før grensa.
Også politi, fjellredningstjeneste og annen redningstjeneste kom i gang med å lete.
Det ble slått alarm da flyet ikke kom tilbake som planlagt. De to personene reiste ut med flyet på morgenen for å ta seg til en hytte rundt åtte mil nord for Kiruna, og skulle være tilbake klokka 16. De hadde heller ikke gitt seg til kjenne.
Flyet har i utgangspunktet kapasitet til å lande i terreng og rådende værforhold.
Søket foregikk i et stort område nord og nordøst for Kiruna. Flyet var i såpass lav høyde at det kan være vanskelig å finne på radar, og dermed ikke dukke opp i radarhistorikken.
Ett kraftig snøvær tømte Københavns måkebudsjett
90 prosent av Københavns årlige måke- og saltebudsjett er allerede brukt opp etter den siste ukas voldsomme snøvær.
– Vi har et budsjett på 43 millioner kroner i året. På nåværende tidspunkt har vi ca. fire millioner kroner igjen, sier avdelingssjef Helene Vinther Seidler i København kommune.
43 millioner danske kroner tilsvarer drøyt 66 millioner norske. København har vært rammet av et kraftig snøvær den siste uka, og på fredag ble det målt 17 centimeter snø i den danske hovedstaden – det meste på minst 13 år. Det kom også en del snø i romjula og like etter nyttår.
Seidler understreker at kommunen fortsette å måke og salte veiene også dersom budsjettet går tomt.
Brann ved sporveksel i Nord-Italia knyttes til sabotasje
Politiet i Italia etterforsker mulig sabotasje mot strømledninger knyttet til en jernbane nær byen Bologna.
Nyheten om saken sprakk lørdag, den første dagen med medaljeøvelser under vinter-OL i Italia. Ifølge en polititalsperson har det brutt ut en brann ved en sporveksel langs linjen mellom Bologna og Venezia, og årsaken er trolig brannstiftelse.
Problemene med strømlinjene har ført til forsinkelser i togtrafikken, forteller en embetsperson. Det statlige jernbaneselskapet Ferrovie dello Stato (FS) opplyser at problemene ikke skyldes en teknisk feil.
Samferdselsminister Matteo Salvini er blitt orientert om situasjonen og følger nøye med. I en uttalelse peker han på likhetene med et sabotasjeangrep som rammet franske høyhastighetstog kun timer før åpningsseremonien for sommer-OL i Paris i 2024.
Imidlertid har det også tidligere kommet anklager om sabotasje og brannstiftelse når italienske tog blir forsinket eller innstilt, og disse anklagene har ikke alltid vært velbegrunnede.
Zelenskyj: USA vil ha slutt på Ukraina-krigen innen juni
Ukraina og Russland er invitert til nye samtaler i USA. Samtidig har Russland nok en gang angrepet Ukrainas energiforsyning.
– For første gang har USA foreslått at de to forhandlingsteamene – Ukraina og Russland – møtes i USA, trolig i Miami, om en ukes tid, sier presidenten i en uttalelse som ble offentliggjort lørdag.
Zelenskyj sier også at USA har gitt dem frist til juni med å enes om en avtale for å få slutt på Ukraina-krigen.
– Amerikanerne foreslår at partene avslutter krigen innen starten av denne sommeren og vil trolig legge press på partene nettopp i henhold til denne tidsplanen, legger han til.
Omfattende strømbrudd
Selv om en prosess med samtaler er i gang, har Russland fortsatt sine angrep på Ukraina. Lørdag morgen var det strømbrudd over store deler av landet etter omfattende angrep på ukrainske energianlegg og infrastruktur.
– Som følge av skader forårsaket av fienden, er nødutkoblinger foretatt i de fleste regioner, meldte nettoperatøren Ukrenergo.
Energiminister og tidligere statsminister Denys Sjmyhal lovet at reparasjoner ville bli igangsatt så snart sikkerhetssituasjonen tillot det.
– Russiske kriminelle gjennomførte et nytt massivt angrep på Ukrainas energianlegg, skrev han på meldingstjenesten Telegram.
400 droner og 40 missiler
Ifølge Zelenskyj angrep russerne med flere enn 400 droner og rundt 40 missiler av ulike typer.
– De viktiges målene var strømnettet, anlegg for kraftproduksjon og transformatorstasjoner, skrev han på Telegram.
I tillegg fikk et leilighetsbygg skader i byen Rivne. Ifølge Ukrenergo ble anlegg i åtte ulike regioner angrepet. Flere atomkraftverk ble nødt til å skru ned produksjonen som følge av skader på transformatorstasjoner knyttet til høyspentnettet.
– Hver dag har Russland muligheten til å velge ekte diplomati, men landet velger i stedet nye angrep, skrev Zelenskyj, som ba allierte land om å bidra med mer luftvern.
Senere på dagen meldte russiske myndigheter at de hadde erobret en ny landsby i det ukrainske fylket Kharkiv. Dette er så langt ikke bekreftet av Ukraina.
Samtidig kunngjorde det ukrainske forsvaret at de hadde angrepet et oljelager i Russland, ifølge Reuters.
Samtaler i Emiratene
Tidligere denne uken møttes representanter fra Ukraina, Russland og USA i De forente arabiske emirater for å diskutere en mulig slutt på Russlands krig mot Ukraina.
Ifølge Zelenskyj drøftet de der muligheten for en såkalt fri økonomisk sone i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.
Ukraina har allerede bekreftet at deres delegasjon kan delta på det neste møtet som trolig skal holdes i Miami. Samtidig advarer Zelenskyj om at de ikke vil akseptere at USA gjør avtaler med Russland om ukrainsk suverenitet uten at Ukraina selv involveres.
Ifølge USAs president Donald Trump var det samtaler om Ukraina-krigen også fredag.
– Svært, svært gode samtaler, sa han, og la til at «noe kan være i ferd med å skje som et resultat av forhandlingene».
Polen stengte flyplasser
Blant energianleggene som ble rammet i den siste bølgen av russiske angrep, var to kraftverk i Vest-Ukraina. Energiminister Sjmyhal ba om bistand fra Polen for å håndtere situasjonen her.
To flyplasser sørøst i Polen ble stengt på grunn av angrepene i nabolandet, men deretter åpnet igjen.
Russland har angrepet Ukrainas strømforsyning og fjernvarmesystemer en rekke ganger den siste måneden, samtidig som landet har vært inne i en kuldeperiode. Noen steder har temperaturene vært nede i 20 minusgrader.
I hovedstaden Kyiv varsler Yr ned mot 22 kuldegrader om nettene i starten av neste uke.
E-sjefen om USA-samarbeidet: – Veldig tett og tillitsfullt
Etterretningssjefen mener samarbeidet med USA er godt, men er bekymret over retorikken fra Trump-administrasjonen.
Norges etterretningssamarbeid med USA er ikke svekket som følge av ny politikk fra USAs president Donald Trump.
– Vi har fortsatt et veldig godt, tett og nært og tillitsfullt samarbeid med USA, sier etterretningssjef Nils Andreas Stensønes til NTB.
Fredag la E-tjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fram sine årlige trusselvurderinger.
Der skrev de at verdensordenen er i oppløsning, og at grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres samtidig som Russland og Kina styrkes.
God selvstendig evne
Stensønes kaller Norges evne til å skaffe etterretningsinformasjon for god og selvstendig, men at den blir bedre med internasjonalt samarbeid.
– Norge har brukt mange år og mye penger på å bygge opp en selvstendig etterretningstjeneste. Men vi blir jo bedre jo bredere informasjonsgrunnlag vi har.
– Det å opprettholde et godt samarbeid med gode partnere, styrker vår evne til å gjøre jobben, sier Stensønes.
Likevel mener E-tjenesten at retorikken fra Trump-administrasjonen skaper splid og styrker Russland og Kina.
PST-sjef Beate Gangås deler Stensønes' syn.
– Jeg deler hans bekymring for all den type retorikk som kommer fra administrasjonen. Det gjør jo at dette går rett inn i det bildet som russisk og kinesisk etterretning har, og ønsket om å destabilisere vesten eller skape splid i Vesten.
PST bekymret for rekruttering
PST omtaler USA i mindre grad enn hva E-tjenesten gjør i sin trusselvurdering. PST-sjef Beate Gangås vil ikke svare konkret på hvordan de vurderer USA.
– PST jobber aktørnøytralt, så enhver nasjon som truer rikets sikkerhet, vil vi rette vår oppmerksomhet mot. Så er det én ting hva man sier, en annen ting er hva man gjør, sier Gangås til NTB.
I sine vurderinger skriver blant annet sikkerhetstjenesten at folk i Norge kan rekrutteres av utenlandske stater til å innhente informasjon eller utføre oppgaver. Dette er noe de framhever i årets rapport.
– Dette er noe vi er bekymret for, og som vi ønsker at skal få oppmerksomhet, slik at man kan ha en større mulighet til å beskytte seg mot den type press, sier Gangås.
Strømbrudd over store deler av Ukraina etter russisk angrep
Et massivt russisk angrep mot Ukrainas strømforsyning natt til lørdag har ført til strømbrudd over store deler av landet.
– Som følge av skader forårsaket av fienden, er nødutkoblinger foretatt i de fleste regioner, står det i en uttalelse fra nettoperatøren Ukrenergo på meldingstjenesten Telegram.
Energiminister Denys Sjmyhal sier reparasjoner blir igangsatt så snart sikkerhetssituasjonen tillater det.
– Russiske kriminelle gjennomførte et nytt massivt angrep på Ukrainas energianlegg. Angrepet fortsetter, skrev han på Telegram på morgenen.
Han har bedt om bistand fra Polen siden angrep har rammet to kraftverk i Vest-Ukraina. To flyplasser sørøst i Polen ble stengt på grunn av angrepene i nabolandet, men de er nå åpnet igjen, ifølge polske luftfartsmyndigheter.
Russland har angrepet Ukrainas strømforsyning og fjernvarmesystemer en rekke ganger den siste måneden, samtidig som landet har vært inne i en kuldeperiode. Noen steder har temperaturene vært nede i 20 minusgrader.
Tidligere denne uken hadde Ukraina, Russland og USA samtaler om en mulig slutt på Ukraina-krigen. President Donald Trump sa fredag at det pågår «svært gode» samtaler.
Cuba i beredskap etter Trumps oljetiltak
Cuba innfører en rekke beredskapstiltak som skal sikre at landet kommer gjennom en potensiell energikrise.
Tiltakene kommer etter at USAs president Donald Trump nylig har innført tiltak som skal begrense Cubas tilgang til utenlandsk olje.
Cubas handelsminister Oscar Fraga-Pérez sier landet vil prioritere drivstoff til helsevesenet, forsvaret og mat- og vannforsyning.
Tiltakene skal sikre at forbruket av drivstoff begrenses. Blant annet skal det innføres fire dagers arbeidsuke i statseide virksomheter og skoledagene forkortes.
Ifølge handelsminister skal strømmen i det cubanske strømnettet primært vil komme fra innenlandsk råolje og solenergi. Han sier Cuba framover vil fortsette sine investeringer i solenergiprosjekter.
Cubas største leverandør av olje var inntil nylig Venezuela, men det endret seg etter at USA i januar fjernet Venezuelas president Nicolás Maduro fra makten.