Nyhetsstudio

Ved et eventuelt angrep på Grønland skal danske soldater ta opp kampen. Det fastslår en forholdsordre fra 1952, skriver avisen Berlingske.

Ved et angrep på dansk territorium eller på danske militære styrker utenfor dansk territorium, har danske soldater plikt til å gå til motangrep, skriver avisen.

I ordren fra 1952 heter det blant annet at de angrepne styrkene uten opphold skal «ta opp kampen uten at ordre avventes eller søkes innhentet». Forsvarskommandoen og Forsvarsdepartementet bekrefter overfor Berlingske at dette fortsatt gjelder.

Bakgrunnen er Tysklands angrep på Danmark 9. april 1940. Da brøt kommunikasjonen delvis sammen, og mange militære enheter visste ikke hva de skulle gjøre, ifølge Danmarks Nationalleksikon.

Spørsmålet har blitt aktuelt etter at USAs president Donald Trump har gjentatt sitt ønske om å få kontroll over Grønland av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Bruk av det amerikanske militæret er ikke blitt utelukket.

Tidligere i uken sa statsminister Mette Frederiksen at «alt tar slutt» hvis USA skulle velge å angripe Grønland og dermed Danmark.

Både Ruter, Vy og Bane Nor har satt i gang tiltak for å være klar til de store snømengdene som er meldt fra onsdag kveld. De ber reisende om å beregne god tid.

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel om snø i kveld og morgendagen. Det er ventet mellom 10 og 25 centimeter snø på deler av Østlandet, og det kan fort bli forsinkelser og innstillinger i kollektivtrafikken.

Ruter og operatørene som drifter kollektivtilbudet i Oslo og omegn, er godt forberedt på snøværet. Det er satt inn ekstra bemanning, og situasjonen følges nøye. Også Bymiljøetaten og de som er ansvarlige for brøyting og strøing, er klare til innsats.

– Beregn god tid

– Dette kan påvirke kollektivtransporten, og vi anbefaler alle som skal ut å reise å beregne god tid og vurdere om de kan reise utenfor rushtid, sier Eilif Swensen, leder for ekstern kommunikasjon i Ruter, i en pressemelding.

Veisjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten ber om at man husker å holde god avstand til brøytebilene slik at de ikke blir forhindret i jobben.

Ekstraavganger blir innstilt først

Også Vy og Bane Nor vurderer beredskapstiltak. Selv om det foreløpig planlegges for normal togtrafikk, advarer begge om at togtilbudet kan bli redusert dersom snøfallet blir kraftig.

– Med store snømengder vil det bli forsinkelser. Det er det ingen vei utenom, sier kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til Teknisk Ukeblad.

– Vi verner grunnrutene. Det vil si togene som går fast hver time. Det er ekstratogene i rushtiden som tas ut først, sier han.

Hos Bane Nor er det egne værvakter som følger utviklingen kontinuerlig.

Ifølge Meteorologisk institutt er de høyeste mengdene ventet i deler av Østfold og nær svenskegrensen. Det gule farevarselet gjelder fra klokken 18 onsdag kveld og fram til klokken 10 torsdag.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 1 prosent onsdag til 1681 poeng.

En rekke oljeaksjer trakk ned hovedindeksen onsdag.

Equinor falt 3,1 prosent. Vår Energi falt 4,7 prosent, mens Aker falt 3,5 prosent.

Rederiet Frontline hadde derimot en svært god dag og steg med 6,5 prosent.

Prisen på nordsjøolje har også falt i løpet av dagen, og et fat handles i 16.30-tiden for 60,20 dollar, ned fra 61,6 dollar det siste døgnet, skriver E24.

Natt til søndag skal Bane Nor vedlikeholde systemer på jernbanens kommunikasjonssystem. Da stenges togtrafikken i hele landet.

Natt til søndag fra klokken 2 til 7 skal Bane Nor vedlikeholde kommunikasjonssystemet som brukes mellom togene og trafikkstyringssentralen.

Da blir alle strekninger stengt for trafikk, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Vy skriver at de kommer til å kjøre buss for tog og ellers henviser passasjerer til Ruters tilbud i Oslo-området.

Storbritannia bisto med støtte til USA i den amerikanske militæroperasjonen der et russisk tankskip ble bordet og beslaglagt i Nord-Atlanteren.

Det bekrefter den britiske forsvarsministeren i en uttalelse gjengitt av blant andre BBC onsdag ettermiddag.

– I dag viste våre væpnede styrker dyktighet og profesjonalitet i støtten til en vellykket amerikansk avskjæring av fartøyet Bella 1 da det var på vei til Russland, sier forsvarsminister John Healey.

Oljetankeren ble bordet av amerikanske soldater i internasjonalt farvann ved Island etter at det slapp unna USAs første forsøk på å borde det utenfor Venezuela i Det karibiske hav for et par uker siden.

– Skipet har en forbrytersk historie og er del av en russisk-iransk akse med sanksjonsunndragelse som driver fram terrorisme, konflikt og elendighet fra Midtøsten til Ukraina, sier forsvarsministeren videre.

Tidligere onsdag erfarte britiske Inews at fly fra det britiske luftforsvaret RAF var involvert i den amerikanske aksjonen.

USAs energiminister Chris Wright sier at USA kommer til å kontrollere salg av olje fra Venezuela på ubestemt tid.

– Vi kommer til å legge råoljen som kommer fra Venezuela ut på markedet, først denne lagrede oljen som har hopet seg opp. Deretter vil vi selge Venezuelas produksjon på markedet på ubestemt tid, sa Wright under et energiarrangement arrangert av Goldman Sachs i Miami onsdag.

Wrights uttalelse kommer dagen etter at president Donald Trump kunngjorde at Venezuelas midlertidige myndigheter har godtatt at USA skal kontrollere salget av 30–50 millioner fat råolje samt inntektene salget bringer.

– Denne oljen skal selges til markedspris, og pengene skal kontrolleres av meg, USAs president, for å sikre at de brukes til fordel for befolkningen i Venezuela og USA, skrev president Donald Trump i et innlegg på Truth Social.

Russland anklager USA for å bryte havrettskonvensjonen etter at amerikanske styrker bordet et tankskip som seilte under russisk flagg nord i Atlanterhavet.

Oljetankeren ble bordet av amerikanske soldater i internasjonalt farvann ved Island etter at det slapp unna USAs første forsøk på å borde det utenfor Venezuela i Det karibiske hav for et par uker siden.

Siden har det seilt vestover, fulgt av amerikanske styrker.

– I samsvar med FNs havrettskonvensjon fra 1982 gjelder navigasjonsfrihet i internasjonale farvann, og ingen stat har rett til å bruke makt mot fartøy som er korrekt registrert under andre staters jurisdiksjon, sier Russlands transportdepartement i en uttalelse onsdag.

En russisk parlamentariker, Andrej Klisjas, anklager USA for å drive med piratvirksomhet.

Fartøyet, som har skiftet navn fra Bella-1 til Marinera, fikk en midlertidig tillatelse til å seile under russisk flagg 24. desember, opplyser transportdepartementet.

Det legger til at de mistet kontakten med skipet etter at amerikanske marinestyrker gikk om bord i tankskipet «på åpent hav» i et område som ifølge russerne ikke inngår i territorialfarvannet til noe land.

Den grønlandske politikeren Kuno Fencker fra partiet Naleraq er «nesten sikker på» at USA vil tilby Grønland en fri assosieringsavtale – en såkalt Compact of Free Association, skriver han i et innlegg på Facebook.

– Jeg er nesten sikker nå, og ryktene sier nå at USA vil komme med et tilbud om Compact of Free Association som er langt bedre enn den nåværende selvstyreloven, skriver han.

Det er den danske kringkasteren Danmarks Radio som refererer hans innlegg på sine nettsider.

Partiet Naleraq har markert seg som en forkjemper grønlandsk selvstendighet.

Fenckers uttalelser kommer i kjølvannet av artikler i både amerikanske Economist og Politico der det spekuleres i at Trump-administrasjonen arbeider med nettopp et slikt tilbud til grønlenderne. Ifølge Politico har slike rykter sirkulert siden mai i fjor.

USA har tidligere inngått slike avtaler med stillehavsnasjoner som Mikronesia, Palau og Marshalløyene.

For andre dag på rad har det brutt ut blodige kamper mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiske styrker øst for storbyen Aleppo nord i Syria.

Minst fire personer er drept og tusenvis av sivile har flyktet fra området siden kampene brøt ut tirsdag.

Regjeringsstyrkene og de kurdisk-ledede Syrian Democratic Forces (SDF) beskylder hverandre for å ha startet kampene.

Sentrale myndigheter opplyste onsdag at de vil iverksette en «begrenset militæroperasjon» mot områder kontrollert av kurderne i Aleppo. Kurderne er Syrias største minoritet og har spilt en viktig rolle i kampen mot IS, støttet av USA og flere andre land.

Humanitære korridorer

Det syriske militæret erklærte to nabolag for «lukkede militære soner» fra klokka 13 onsdag og etablerte det de omtale som «to trygge humanitære korridorer» som sivilbefolkningen kunne bruke for å komme seg unna.

Beboere sier til nyhetsbyrået AFP at de var tvunget til å flykte på grunn av den vanskelige situasjonen. Noen av dem frykter at de ikke kan komme tilbake.

Den kurdiske tjenestemannen Ilham Ahmed anklager sentralregjeringen for å begå folkemord mot kurderne. Han ber regjeringen ta til fornuft og løse konflikten gjennom dialog.

Blir ikke enige

Administrasjonen i de selvstyrte kurdiske områdene og sentralregjeringen i Damaskus inngikk en avtale i mars i fjor, men denne er ennå ikke gjennomført. Konflikten handler om hvorvidt kurdiske styrker skal bestå som egne enheter innen den syriske regjeringshæren.

SDF består i stor grad av soldater fra den kurdiske YPG-militsen. Regjeringen i Damaskus har krevd at de skal trekke seg helt ut av de kurdiskbefolkede områdene i Aleppo.

SDF kontrollerer store deler av de oljerike områdene nord og nordøst i Syria, og den kurdiske militsen har med støtte fra USA og andre vestlige land spilt en vesentlig rolle i kampen mot den ytterliggående islamistgruppa IS i området.

Til tross for flere dramatiske værhendelser ble det totale antall flom- og jordskredvarsler i fjor noe lavere enn gjennomsnittet, viser tall fra NVE.

Året 2025 ble preget av store værkontraster, med både kraftig snøsmelting, mye regn og perioder med tørke.

I løpet av året sendte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut 70 flomvarsler (60 gule, 9 oransje og 1 rødt) og 51 jordskredvarsler (43 gule og 8 oransje). Dette er litt under gjennomsnittet for perioden 2013–2025, viser direktoratets oversikt.

To mildværsperioder

I midten av januar kom et markant værskifte med stigende temperaturer, regn og kraftig snøsmelting helt opp i fjellet. Det førte til økt fare for flom, jordskred, flomskred, sørpeskred og snøskred langs store deler av kysten, fra Vestlandet og nordover til Troms.

Store deler av Midt-Norge og Vestlandet ble igjen rammet av kraftig mildvær i starten av mars. Temperaturen steg til over null, snøen smeltet raskt, og samtidig kom det store mengder regn.

– Svært mange veier ble stengt som følge av overvann, flom, snøskred, jordskred og flomskred, sier Torill Engen Skaugen, seksjonssjef for flom- og jordskredvarslingen i NVE.

Store forskjeller på våren

I Troms og Finnmark registrerte NVE de største snømengdene siden 1958, også i mai måned. Det sto i stor kontrast til Sør-Norge, der det var varmt vær, lite nedbør og svært lite snø.

I Sør-Norge førte en snøfattig vinter, lite nedbør og høye temperaturer til tørke. Mange elver og grunnvannsmagasin fikk uvanlig lav vannstand. I Mjøsa ble vannstanden så lav at vanningsanlegg fikk utfordringer og marinaer ble tørrlagt.

Sommeren ble preget av flere episoder med kraftig styrtregn, og i juli sendte Meteorologisk institutt ut varsel på oransje nivå for store deler av Sør-Norge. Det gikk flomskred over tre hovedveier som ble stengt. Det ble også registrert steinsprang og lokale oversvømmelser.

Ekstremvær på høsten

Høsten 2025 ble dominert av ekstremværet Amy, som traff landet natt til 4. oktober. Omtrent 150.000 husstander mistet strømmen, og rundt 170 veier ble stengt. Togtrafikken ble innstilt på flere hovedlinjer, blant annet på Sørlandsbanen og Dovrebanen.

Tall fra Norsk Naturskadepool viser at det til sammen kom inn over 15.000 naturskademeldinger, med skader anslått til rundt 1,8 milliarder kroner.

På slutten av året kom en uvanlig mild periode både i november og desember. Det førte til rask vannstandsøkning, samt flere flomvarsler og jordskredvarsler. Både Sokndal, Sandnes og Stavanger ble rammet av store oversvømmelser.