Nyhetsstudio

Prosjekter som er viktige for nasjonal sikkerhet, skal kunne prioriteres i strømnettet, mener Energidepartementet. De foreslår endringer i energiloven.

– Vi foreslår med dette lovforslaget å kunne gi prioritet i nettkøen når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.

Det foreslås nå endringer i energiloven sånn at Kongen i statsråd kan fatte vedtak overfor nettselskapene om å prioritere en bestemt uttakskunde av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.

Ubåtbase fikk nei

– Vi vil prioritere Forsvaret og nasjonale sikkerhetsinteresser i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Derfor er det viktig at vi nå sørger for at nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres også når det gjelder kapasitet i strømnettet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Sikkerhetslovens definisjon av nasjonale sikkerhetsinteresser legges til grunn i lovforslaget, heter det.

I februar sa Statnett nei til å gi økt krafttilgang til Ramsund orlogsstasjon, hovedbasen for sjøforsvaret i Nord-Norge. Årsaken er at det ikke er ledig kapasitet. Dette skal bli basen for Norges seks nye ubåter, som skal leveres fra 2029.

– Ikke nok

Rødt mener regjeringens forslag er langt fra nok.

– ‎Vi trenger langt mer omfattende endringer i energiloven, med strengere prioritering av kraften. Selv om dette er et forsøk på å gjøre noe, er det ikke i nærheten av nok, sier Sofie Marhaug.

Hun mener første-mann-til-mølla-prinsippet fortsatt kommer til å gjelde i stor grad.

– Rødt er særlig bekymret for den store veksten i datasentre. Vi trenger et eget konsesjonssystem for å begrense kraftforbruket og unngå dårlig kraftbalanse i fremtiden, sier hun.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa i en telefonsamtale til den britiske utenriksministeren at Storbritannia er medskyldig i USA og Israels angrep på Iran.

Når USA benytter britiske militærbaser i forbindelse med krigen i Iran, anses det som «deltakelse i angrepene», sa Araghchi i telefonsamtalen med britiske Yvette Cooper.

Det er uklart når telefonsamtalen fant sted.

– Slike handlinger blir helt klart sett på som deltakelse i angrepene og skrives inn i historien om forholdet mellom de to landene, sier Araghchi fredag i en uttalelse fra det iranske utenriksdepartementet.

Bakgrunnen for uttalelsen er at Storbritannia sa først at britiske militærbaser på Kypros ikke skal benyttes av amerikanske bombefly i krigen mot Iran – men ga senere USA tillatelse til å bruke basene til forsvarsformål.

Saken har ført til diskusjon med USAs president Donald Trump, som har rettet flere stikk mot statsminister Keir Starmer.

Over 20 personer er alvorlig skadet og 14 andre er savnet etter en storbrann i en bildelfabrikk i byen Daejeon i Sør-Korea, ifølge myndighetene.

Til sammen er minst 53 personer skadet, hvorav tilstanden er alvorlig for 24, opplyser brannsjefen i bydelen Daedeok fredag.

Samtidig leter myndighetene etter rundt 14 personer som de tror befant seg inne i fabrikken da brannen startet.

Det israelske militæret (IDF) opplyser at de har angrepet militære mål sør i Syria for første gang siden Israel og USA gikk til krig mot Iran.

Ifølge Israel var det et kommandosenter og et militært anlegg tilhørende regjeringsstyrkene som ble angrepet natt til fredag.

Det fremgår ikke hvor angrepene skjedde, men det israelske militæret beskriver angrepene som svar på angrep på sivile drusere i Sweida sør i Syria.

Eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) rapporterte torsdag om sammenstøt på den vestlige landsbygda i provinsen Sweida, ifølge nyhetsbyrået AFP. Kampene sto mellom regjeringsstyrker og lokale stammekrigere fra ulike drusiske fraksjoner.

Taust fra statlige medier

Boligområder i byen Sweida ble rammet av granatangrep, noe som førte til panikk og frykt blant innbyggere, ifølge SOHR.

Statlige syriske medier har verken nevnt kampene eller de israelske flyangrepene.

Etter at Bashar al-Assads Iran-støttede regime ble veltet av opprørere i desember 2024, har Israel okkupert buffersonen mellom de to landene sørvest i Syria. Israel gjennomførte tidlig massive angrep for å ødelegge det syriske luftvåpenet og har siden fortsatt angrepene mot syriske regjeringsstyrker.

Tusenvis drept

Israel har selv en betydelig drusisk minoritet og har blant annet begrunnet den militære intervensjonen i nabolandet med behov for å beskytte druserne i Syria.

I juli i fjor skal flere tusen mennesker ha blitt drept i kamper mellom drusiske militser og sunnimuslimske beduiner i Sweida-provinsen. Den syriske regjeringen sier deres styrker grep inn for å stanse kampene, men øyevitner og observatører anklaget dem for å ta parti med beduinene.

Israel krever at overgangsregjeringen demilitariserer det sørlige Syria og bombet i fjor også det syriske forsvarsdepartementets hovedkvarter i sentrum av Damaskus.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste hendelsene fredag 20. mars.

Netanyahus uttalelser gir lavere oljepris

Oljeprisene falt i natt etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu i går sa at Irans evne til å anrike uran og produsere ballistiske raketter er satt ut av spill. Litt før klokken 03 hadde prisen på nordsjøolje falt 2,7 prosent til 105,76 dollar fatet. Saudi-Arabia frykter imidlertid oljepriser på over 180 dollar fatet hvis krigen fortsetter til slutten av april, ifølge Wall Street Journal.

EU varsler full mobilisering mot ny migrantbølge

EU-lederne lover full mobilisering av diplomatiske, juridiske, operative og økonomiske verktøy for å hindre ukontrollert migrasjon som følge av Iran-krigen, fremgår det av en felles uttalelse fra de 27 medlemslandene etter toppmøtet i Brussel. EU understreker at krigen så langt ikke har ført til økt migrasjon, men at man må være ekstra årvåken.

Israel med nytt angrep mot Teheran

Israels forsvar (IDF) sa i natt at de har «begynt en ny angrepsbølge mot infrastruktur i hele Teheran tilhørende det iranske terrorregimet». IDF har ikke gått i detalj om hvilke mål det dreier seg om. Kunngjøringen kom etter at Iran tidligere i natt sendte raketter mot Israel.

Eksplosjoner over Jerusalem

Flere høylytte eksplosjoner ble hørt over Jerusalem i natt etter at Israels militære meldte om enda et iransk rakettangrep mot landet. Luftvernsirenene ble aktivert i byen. Men redningstjenesten Magen David Adom opplyser at den ikke har fått meldinger om nødutrykninger.

Nye rakettangrep mot flere land

De forente arabiske emirater og Kuwait meldte begge om nye rakettangrep og aktiverte luftvern i natt. Også andre steder i regionen ble det meldt om nye luftangrep gjennom natten. I Bahrain ble luftvernsirenene utløst, og i Saudi-Arabia opplyste forsvarsdepartementet at luftvern hadde avskåret en drone øst i landet.

Emiratene: Rullet opp terrornettverk med koblinger til Iran og Hizbollah

Myndighetene i De forente arabiske emirater sier de har avdekket et terrornettverk finansiert og drevet av Hizbollah og Iran. Ifølge Emiratenes statlige nyhetsbyrå var nettverket involvert i hvitvasking og terrorfinansiering, og truet nasjonal sikkerhet. Verken Hizbollah eller Iran hadde i natt kommentert opplysningene.

Trump gir grønt lys for våpensalg

Donald Trumps administrasjon har godkjent våpensalg til en verdi av 7 milliarder dollar til De forente arabiske emirater, skriver The Wall Street Journal. Avtalen omfatter Patriot-rakettsystemer og helikoptre av typen CH-47 Chinook. Salget kommer i tillegg til våpensalg til Emiratene, Kuwait og Jordan til en verdi av 16,5 milliarder dollar og som ble kunngjort i går, skriver avisen.

Oljeprisene falt ytterligere etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu antydet at krigen mot Iran kan bli avsluttet tidligere enn mange frykter.

Investorene reagerte også positivt på påstandene torsdag fra USAs president Donald Trump om at Israel ikke kommer til å utføre flere angrep mot olje- og gassanlegg i Iran.

Torsdag var prisen på nordsjøolje oppe i 119 dollar fatet. Gassprisene i Europa gikk på et tidspunkt tirsdag opp mer enn 35 prosent.

Prisen på nordsjøolje var natt til fredag nede i 105 dollar fatet, før prisen steg igjen til drøyt 107 dollar på morgenkvisten.

Nedgangen kom etter at Netanyahu torsdag møtte pressen. Da sa han blant annet at Irans evne til å anrike uran og produsere ballistiske raketter er satt ut av spill. Krigen kan bli avsluttet tidligere enn det mange har trodd, uttalte han, uten å utdype.

Etter at Israel angrep verdens største gassfelt i Iran, gjorde iranerne alvor av trusselen om gjengjeldelse ved å angripe en rekke olje- og gassinstallasjoner i de USA-støttede nabolandene i Persiabukta. Blant annet utførte Iran rakettangrep mot verdens største eksportterminal for naturgass (LNG), som ligger i Ras Laffan i Qatar.

Saudi-Arabia spår oljepriser på over 180 dollar fatet hvis krigen fortsetter til slutten av april, skriver The Wall Street Journal.

De forente arabiske emirater og Kuwait melder begge om nye luftangrep gjennom natten. I Kuwait brøt det ut brann på et raffineri.

Raffineriet Mina al-Ahmadi ble truffet i flere droneangrep natt til fredag, opplyser det statlige oljeselskapet KPC i Kuwait.

I uttalelsen, som kom senere fredag morgen, står det at det brøt ut brann i deler av anlegget, og at driften ble delvis stengt ned for å ivareta sikkerheten. Ingen personer er meldt rammet, ifølge KPC.

I separate uttalelser fra Kuwaits forsvar og Emiratenes innenriksdepartement tidligere på natten sto det at luftvern ble aktivert for å ta ned raketter som ble sendt mot landene.

Også andre steder i regionen ble det meldt om nye luftangrep natt til fredag. I Bahrain ble luftvernsirenene utløst, fremgår det av en uttalelse fra innenriksdepartementet.

I Saudi-Arabia opplyste forsvarsdepartementet at luftvern hadde avskåret en drone øst i landet.

Dyrere drivstoff forsterker utfordringene som den særnorske CO2-avgiften skaper for den norske fiskeflåten, mener Fiskebåt, som vil at regjeringen tar grep.

– Det må påregnes at situasjonen med økte bunkerpriser vil vedvare, og kanskje også forverres. Fiskebåt vil derfor på det sterkeste anmode regjeringen om å ta et snarlig initiativ til å fjerne CO2-avgiften for fiskeflåten. Det viktigste argumentet for å fjerne CO2-avgiften er fortsatt at nesten ingen andre land pålegger fiskeflåten CO2-avgifter, sier fagdirektør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt i en pressemelding.

Fiskebåt påpeker at prisen på drivstoff på kort tid har økt fra 6 kroner literen til over 11 kroner per liter. I tillegg kommer CO2-avgiften på inntil 4,42 kroner per liter, samt et pristillegg for innblanding av biodrivstoff.

– Prisøkningen skaper betydelige likviditetsmessige utfordringer for mange fiskebåtrederier. I tillegg blir mange fiskerier ulønnsomme, skriver Fiskebåt i et brev til Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Prisen på nordsjøolje har igjen falt under 110 dollar etter at den tidligere torsdag steg til over 118 dollar i forbindelse med angrep på olje- og gassanlegg.

I 19.30-tiden torsdag kveld ligger prisen på nordsjøolje rundt 108 dollar fatet.

Den foreløpige toppen torsdag kom i 10.30-tiden, da oljeprisen var oppe i over 118 dollar.

Oljeprisen har steget kraftig siden onsdag ettermiddag, særlig som følge av at Israel angrep Irans gassanlegg South Pars i Persiabukta. Iran har svart med å angripe olje- og gassanlegg i andre land i Midtøsten.

Senterpartiet krever at det gjøres en ekstern evaluering av alle nye sykehusbygg de siste ti årene. Partiet peker på en modell der feil gjøres om igjen.

– Vi ser et mønster der nesten alle nye sykehusbygg blir bygget med de samme feilene. De er arealknappe, har for liten kapasitet og tar ikke hensyn til beredskap, sier leder Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til NRK.

Både i Drammen, Stavanger og i Østfold er det bygget nye, moderne sykehusbygg for flere milliarder kroner de siste årene. Toppe har selv besøkt flere av de nye sykehusene.

Medieoppslag om det flunkende nye Drammen sykehus viser blant annet at pasienter på akuttmottaket ligger i korridorer hver dag, og ansatte gir uttrykk for ikke alltid å ha oversikt over alvorlige situasjoner fordi det er kaotisk.

Etter Toppes syn bygges det for smått, for dyrt og uten tanke på beredskap. Torsdag la hun fram forslag i Stortinget om en ekstern evaluering av alle sykehus som er bygget i Norge de siste ti årene.

– Vi svikter på det mest banale når vi bygger for milliarder uten å ha store nok akuttmottak, sier hun.