Nyhetsstudio

Et tankskip lastet med råolje ble natt til torsdag angrepet utenfor den irakiske havnen i Khor al-Zubair.

Ifølge operatørselskapet Sonangol Marine Services resulterte angrepet i at det Bahamas-registrerte tankskipet Sonangol Namibe fikk et hull i skroget, men det skal ikke være i ferd med å synke.

Tankskipet ble angrepet av en mindre båt klokka 1.20 og en av ballasttankene lekker vann, ifølge mannskapet om bord.

– Den lille båten nærmet seg babord side av tankeren, og kort tid senere ble det hørt et høyt smell, opplyser Sonangol Marine Services i en uttalelse.

Khor al-Zubair ligger nær den irakiske byen Basra innerst i Persiabukta.

Varsom har sendt ut oransje farevarsel om sørpeskredfare for Troms og deler av Nordland. Varselet gjelder fra fredag morgen.

– Flere skredhendelser ventes. Noen kan få store konsekvenser, heter det i varselet.

Stigende temperatur og mye nedbør øker faren for sørpeskred. Fare for utløsning av sørpeskred gjelder særlig i områder med mer enn 50 cm snø, opplyser Varsom.

Varselet gjelder fram til lørdag kveld.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil ikke publisere en ugradert versjon av deres forsvarsanalyse. Det reagerer Høyres Peter Frølich på.

De siste fire årene har FFI gitt ut Forsvarsanalysen, som er en intern rapport om Forsvarets utvikling på både kort og lang sikt.

Tidligere år har de publisert en ugradert versjon som har vært tilgjengelig for offentligheten, men ikke i år, bekrefter FFI til Forsvarets forum.

– På grunn av det pågående arbeidet med videreutviklingen av Forsvaret er årets rapport kun laget i en gradert versjon, skriver pressevakt Marit H. Berger i en epost.

Regjeringen er midt i arbeidet med å gå gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren. I fjorårets rapport ble det estimert at det manglet 78 milliarder kroner for å finansiere planen, som ble iverksatt i januar 2025.

Nå får man ikke vite hvor langt unna forskerne mener at planene er fra det vedtatte budsjettet.

Det reagerer stortingsrepresentant Peter Frølich (H) på.

– Dette skjønner jeg lite av. Det er uforståelig at det ikke er offentlighet om noe som er så viktig, og det bryter også med tidligere praksis, sier han til Forsvarets forum.

Aserbajdsjan har innkalt Irans ambassadør på teppet etter at to iranske droner skal ha rammet en flyplass og like ved en skole.

Aserbajdsjan fordømmer det de kaller angrep mot landet etter at de to dronene krysset inn i luftrommet til den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan, som ligger klemt mellom Iran, Armenia og Tyrkia.

To sivile personer ble såret, og en flyplassbygning ble ødelagt, opplyser aserbajdsjanske myndigheter.

– En drone falt på terminalbygget på Nakhitsjevan flyplass, mens en annen drone falt i nærheten av en skolebygning i landsbyen Shekerabad, opplyser utenriksdepartementet torsdag.

Innkalt på teppet

Departementet understreker også at Aserbajdsjan har rett til å iverksette «passende gjengjeldelsestiltak», og at angrepet strider imot normer og prinsipper i folkeretten samt bidrar til økt spenning i regionen.

Irans ambassadør til Baku er dessuten innkalt på teppet for å gi en forklaring på hva som har skjedd, og motta en kraftig protest.

Videoer på nettet viser at det stiger røyk opp fra flyplassen.

Iran har foreløpig ikke kommentert anklagene.

I allianse med Israel

Iran har lenge uttrykt bekymring for at Israel, en nær alliert av Aserbajdsjan, vil kunne bruke aserbajdsjansk territorium til å angripe Iran.

I juni i fjor, i forbindelse med at Israel innledet en tolv dager lang krig mot Iran, forsikret Aserbajdsjan om at de ikke ville la Israel bruke landets territorium.

Iran har i mange år også vært bekymret for at landets aserbajdsjanske minoritet, som består av rundt 10 millioner mennesker, ønsker å løsrive seg fra Iran.

Statkrafts resultat for fjerde kvartal i 2025 endte på minus 42 millioner kroner etter skatt, en nedgang fra 1,5 milliarder kroner året før.

Helårsresultatet etter skatt var på minus 413 millioner kroner. Dette ble drevet av høyere skattekostnad, særlig grunnrenteskatt som følge av høyere norsk vannkraftproduksjon, opplyser selskapet i en pressemelding.

Det underliggende driftsresultat før renter, skatt og avskrivninger (EBITDA) var på 8,3 milliarder i 2025, opp fra 7,1 milliarder året før.

Kraftproduksjonen var på 19,4 TWh, den høyeste produksjonen i fjerde kvartal noensinne. Årsproduksjonen til selskapet oversteg for første gang 70 TWh

– Statkraft leverte sterke underliggende resultater i fjerde kvartal, støttet av høyere priser, høy produksjon og god drift i Norge og Sverige, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft i en pressemelding.

Iran angriper kurdiske militsgrupper i nabolandet Irak og advarer dem mot å slutte seg til USAs og Israels krigføring mot regimet i Teheran.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna ble det natt til torsdag avfyrt tre raketter mot hovedkvarteret til det som omtales som «anti-iranske separatister» i Irak.

Statlige Press TV viste opptak som skal vise angrepet.

Et medlem av en kurdisk-iransk eksilgruppe ble drept i angrepet, opplyser en representant for gruppen.

– Vi vil ikke tolerere dem på noe som helst vis, sier lederen av Irans nasjonale sikkerhetsråd, Ali Larijani.

Torsdag morgen ble flere anlegg i Iraks Suleimania-provins, som iranske opposisjonsgrupper har benyttet for å kringkaste TV-sendinger og annen kommunikasjon, angrepet, opplyser sikkerhetskilder til Reuters.

Snakket med ledere

President Donald Trump snakket tidligere i uka med flere kurdiske ledere i Irak.

Ifølge kilder i Nord-Irak kontaktet han både lederen for Kurdistans demokratiske parti (KDP), Masoud Barzani, og Bafel Talabani som leder Kurdistans patriotiske union (PUK).

Amerikanske medier som CNN melder samtidig at USA planlegger å væpne kurdisk-iransk milits for å få dem med på krigen mot regimet i Teheran, og at de også vil få amerikansk luftstøtte om de rykker over grensa.

Britiske ITV melder det samme, men meldingene avvises av Det hvite hus.

– Ingen av våre mål bygger på å støtte eller bevæpne noen bestemt styrke. Det andre aktører måtte gjøre, er vi klar over, men våre mål dreier seg ikke om det, sa forsvarsminister Pete Hegseth onsdag.

Forbereder seg

Ifølge kurdiske kilder forbereder flere kurdisk-iranske grupper i Nord-Irak seg på å gjennomføre operasjoner inne i Iran.

En talsmann for Det kurdiske frihetspartiet (Pak) opplyser at de har flyttet noen av sine styrker nærmere grensa i Suleimania-provinsen.

Ifølge Khalil Nadiri ble de kontaktet av amerikanske tjenestemenn om en mulig operasjon, men han vil ikke gi ytterligere detaljer. Pak har tidligere tatt på seg ansvaret for angrep inne i Iran.

En talsperson for Komala, en annen kurdisk-iransk gruppe, opplyste onsdag at også de har styrker som er klare til å krysse grensa innen ti dager.

– Vi venter på at forholdene skal bli passende, sa talspersonen, som av sikkerhetshensyn ville være anonym.

Motsetninger

Kurdisk-iranske grupper har en lang historie med motstand mot regimet i Teheran, både under sjahens styre og etter revolusjonen i 1979.

Selv om de ønsker å styrte dagens prestestyre, er de på kant med flere andre iranske opposisjonsgrupper, blant dem monarkistene som ledes av den tidligere sjahens sønn Reza Pahlavi.

Pahlavi anklager kurderne for å være separatister som vil dele opp Iran.

Kurderne i Nord-Irak frykter også å bli direkte involvert i krigen i nabolandet, og de er derfor tilbakeholdne.

Iran og iranskstøttet irakisk milits har de siste dagene gjennomført flere droneangrep mot amerikanske militærbaser i Nord-Irak, noe som har resultert i strømbrudd og stans i gassutvinning.

PUK understreker i en kunngjøring at «en tilbakevending til forhandlingsbordet er den beste løsningen».

Avtale

Irakiske myndigheter er heller ikke lystne på å bli trukket med i krigen og inngikk i 2023 en avtale med Teheran om å avvæpne de kurdisk-iranske opposisjonsgruppene i Nord-Irak.

Som følge av avtalen ble gruppene flyttet vekk fra sine baser nær grensa til Iran og til leirer som ble utpekt av regjeringen i Bagdad.

Militssoldatene fikk samtidig begrenset bevegelsesfrihet i Irak, men fikk beholde sine våpen.

Iraks nasjonale sikkerhetsrådgiver Qassim al-Araji understreket onsdag at Irak er forpliktet til å «hindre at grupper infiltrerer eller krysser den iranske grensen eller utfører terrorhandlinger fra irakisk territorium», og han opplyste videre at det var sendt militære forsterkninger til grensa.

Det lever rundt 30 millioner etniske kurdere i Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Nord i Irak har de sin egen autonome region.

Torsdag er internettdekningen i Iran fortsatt helt nede på rundt 1 prosent av det normale, ifølge overvåkingsorganisasjonen Netblocks.

– Irans internettutfall har nå pågått i over 120 timer med oppkobling som ligger flatt på rundt 1 prosent av normale nivåer, heter det i en melding fra den uavhengige organisasjonen Netblocks, som blant annet overvåker internettilgang.

– I mellomtiden er et stadig mer orwellsk miljø i ferd med å vokse fram ettersom telekomselskapene truer brukere som prøver å koble seg til det globale internett, med rettslige skritt, heter det videre.

Både internett og telefoni ble tatt ned i Iran etter USA og Israels angrep lørdag.

Mandag morgen startet Kongsberg Gruppen prosessen med å evakuere et tosifret antall ansatte og deres familiemedlemmer fra Midtøsten. De er nå i Norge.

De landet på Gardermoen tirsdag kveld, bekrefter kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, Ivar Simensen, overfor Dagbladet.

Han forteller at personene ble evakuert fra Qatar, De forente arabiske emirater og Kuwait – via Saudi-Arabia.

– Dette har vært en lang reise med mange timer i buss eller bil, og så fly. De ankomne blir ivaretatt av kollegaer og helsepersonell, og vi er i dialog med norske myndigheter, sier Simensen.

Han legger til at de ikke har noen informasjon om personskader.

Teknologi- og våpenprodusenten har fortsatt ansatte igjen i regionen. Simensen understreker at det gjøres kontinuerlige vurderinger av situasjonen rundt hver enkelt ansatt, utvikling i regionen og tilgjengelige utreisemuligheter.

Et tankskip har gått på grunn utenfor Langøya i Bamble i Telemark. Det er lastet med flytende gjødsel, og det er gjort forberedelser for eventuell lekkasje.

– Losbåt, slepebåt og brannbåt er på stedet. Det er gjort forberedelser for eventuelle lekkasje som skulle oppstå, opplyser operasjonsleder Eskil Hagen Olsen i Sørøst politidistrikt i politiloggen klokken 9.52.

Det var klokken 5.30 at HRS og Kystverket ringte inn til politiet om et tankskip som har gått på grunn på utsiden av Langøya.

– Det skal per nå ikke være fare for lekkasje. Det jobbes med å få dratt skipet av grunn og inn til havn, skrev politiet i loggen.

Skipet er lastet med flytende gjødsel.

Sørøst politidistrikt har opplyst at skipet gikk på grunn etter å ha mistet motorkraft.

Avdelingsleder ved Sjøtrafikksentralen i Brevik, Per Einar Johnsen, opplyser til TA at det var los om bord da skipet grunnstøtte.

Det er det danskregistrerte tankskipet Oralynn som har grunnstøtt. Skipet er 103 meter langt og 16 meter bredt, opplyser Varden.

Skipet reiste fra Porsgrunn med kurs for Sevilla i Spania.

Skipet er eid av det danske rederiet M.H. Simonsen. Daglig leder Hans Simonsen vet ikke noe om hvorfor skipet grunnstøtte.

– Alt av mannskap er uskadede og trygge. Det har ikke oppstått lekkasje eller forurensning fra båten, sier Simonsen.

Store deler av landet – hele 75 prosent av kommunene – har vært berørt av alvorlige naturhendelser de siste to årene.

Storm, skred, flom og ekstremvær har ikke bare gjort sterkt inntrykk, men også stor skade mange steder i landet.

Erstatningene for skader på bygninger og innbo var på nesten tre milliarder kroner, ifølge tall fra Norsk Naturskadepool. Over halvparten av utbetalingene var knyttet til ekstremværet «Amy» i oktober.

Hele 75 prosent av norske kommuner har vært berørt av alvorlige naturfarehendelser de siste to årene, ifølge en undersøkelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført, skriver NVE i en pressemelding.

I 2024 hadde vi ekstremværene «Ingunn» og «Jakob». Dette året var også et av de varmeste i Norge.

Alvorlige konsekvenser

Selv om antall farevarsler lå på et normalt nivå i fjor, fikk likevel flere av hendelsene alvorlige konsekvenser.

– 2025 var et år der naturfarehendelser rammet både infrastruktur og bebyggelse. Hendelsene skapte store utfordringer for framkommelighet og kritiske samfunnsfunksjoner, sier Brigt Samdal, leder av styringsgruppen i Naturfareforum.

Året startet med kraftig storm i Trøndelag, og gjennom vinteren og våren oppsto det ispropper i Saltdalselva og i Ottaelva, noe som blant annet førte til at Dovrebanen ved Otta ble stengt.

Det gikk også flere alvorlige snøskred, blant annet ved Gaustatoppen, Hemsedal, Voss og i Lyngen gjennom vinteren. Skredene førte til tap av liv og krevende redningsaksjoner.

– Stort behov for forebyggende tiltak

Gjennom året ble flere områder rammet av skred. Et steinskred ved Verma førte til stenging av Raumabanen – og i Trondheim utløste et konteinerskip et leirskred på Byneset, som fikk følger for bebyggelsen i strandsonen.

Et kvikkleireskred i Levanger 30. august fikk alvorlige konsekvenser. Her omkom én person, og flere eiendommer ble evakuert. I tillegg ble deler av E6 og Nordlandsbanen ødelagt, noe som førte til at trafikken måtte legges om i lang tid.

Erfaringene fra 2025 viser at det fortsatt er stort behov for forebyggende tiltak mot naturfare, mener Naturfareforum, som er et samarbeid mellom ulike myndigheter for å bedre samfunnets trygghet mot naturfare.

– Viktig med godt samarbeid

– I tillegg til fysiske sikringstiltak mot flom og skred, er det avgjørende for samfunnet at vi utvikler nye verktøy og tar i bruk oppdatert kunnskap, sier Samdal.

Han mener man i året som gikk, har sett gode eksempler på dette. Blant annet har det blitt utført kartlegging av fareområder med mer avanserte metoder og etablering av skredtårn flere steder for kontrollert utløsning av snøskred.

Høsten førte blant annet med seg kraftige nedbørperioder og flere oransje farevarsler for flom og skred. I tillegg traff ekstremværet «Amy» i begynnelsen av oktober med svært kraftig vind. Ekstremværet førte til skader på bygninger, strømbrudd og omfattende problemer for vei- og jernbanetrafikk i store deler av landet.

Samdal påpeker også viktigheten av godt samarbeid mellom offentlige etater for å løse utfordringene fremover.