Nyhetsstudio

MDG er i krisestemning og krever en sluttplan for oljen. Energiminister Terje Aasland (Ap) avfeier ideen og vil tvert imot jobbe for å holde aktiviteten oppe.

– Vi vil fortsette å produsere og eksportere olje og gass så lenge Europa og verden trenger det, sa Aasland (Ap) da han talte til Equinors høstkonferanse i Oslo tirsdag.

Han gjorde det klart at «vi kan ikke hvile» .

– Vi må fortsatt være framoverlente. Vi må fortsatt investere i leting og utvikling for å unngå et kraftig fall i produksjonen og sikre langsiktig verdiskapning, sa Aasland.

Han sier at det naturlig vil komme et produksjonsfall i norsk olje og gass etter 2030.

– Det må vi prøve å dempe. Vi kommer ikke til å snu det til å øke produksjonen fra norsk sokkel. Det er ikke mulig, men det å dempe fallet er kjempeviktig. Da må vi fortsatt lete, fortsatt finne og fortsatt investere, sier Aasland til NTB.

Ordene fra energiministeren kommer dagen etter at MDG innkalte til krisemøte på Stortinget.

De føler at de ikke kommer noen vei med sine oljekrav budsjettforhandlingene, spesielt kravet om en sluttfaseplan for norsk olje- og gassproduksjon.

– Det er ikke aktuelt for regjeringen, slår Aasland fast overfor NTB.

– Ikke i det hele tatt?

– Nei, altså, vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å utvikle olje- og gassaktiviteten vår med å være en langsiktig, stabil leverandør av energi til Europa. Det er fordel for Europa, det er fordel for Norge, det er en fordel for klima, og fordel på alle mulige måter – at vi faktisk holder stand på det.

– Så det kommer dere ikke til å gi dere opp på i forhandlingene?

– Nei, men forhandlingene pågår i Stortinget. Jeg er ikke en del av de forhandlingssystemene, men jeg bare sier hva som er regjeringens utgangspunkt. Det er stabilitet og forutsigbarhet.

Equinor vil holde produksjonen på norsk sokkel på 2020-nivå fram til 2035. Det krever enorme investeringer og en historisk satsing.

– Det å kjempe mot en nedgang på en moden sokkel, vil kreve en av de største industrielle planene Norge noen gang har sett, etter min mening. Vi vet at det fortsatt er masse energi på bakken på norsk sokkel, sa Equinor-sjef Anders Opedal da han tirsdag talte til Equinors høstkonferanse.

Han gjorde det klart at Equinor planlegger å holde produksjonen av olje og gass i Norge på 2020-nivået fram til 2035.

– Dette høres kanskje ut som «business as usual», men det er alt annet enn «business as usual», sa han.

Han viste til at 70 prosent av produksjonen i 2035 vil komme fra framtidige brønner og framtidige prosjekter.

– Vi planlegger å investere 60 milliarder kroner hvert år de neste ti årene, bore 250 letebrønner, 75 subsea-felt, mer enn 600 produksjonsbrønner. Dette er det neste kapittelet i historien til norsk sokkel, sier han.

Serbias eneste oljeraffineri, der russiske Gazprom er den største eieren, må stenge som følge av amerikanske sanksjoner. Nå trues landet av energikrise.

Pancevo-raffineriet blir driftet av Petroleum Industry of Serbia (NIS), som fikk varsel om sanksjoner alt under president Joe Biden.

9. oktober trådte sanksjonene i kraft, og tirsdag måtte raffineriet stenge ned.

Pancevo-raffineriet har dekket rundt 80 prosent av drivstoffetterspørselen i Serbia. De siste ukene har det operert for fullt for å fylle landets lagre.

Etter hvert som lagrene tømmes må etterspørselen etter bensin og diesel dekkes gjennom import, noe som kan bli vanskelig, ifølge eksperter.

– Lidelsen kan forlenges et par måneder ved hjelp av import, men NIS vil gå konkurs dersom de ikke lenger får operere, sier økonomen Goran Radosavljevic.

Kina sendte tirsdag et romfartøy med forsyninger til mannskapet på romstasjonen Tiangong. Deres romfartøy skal ha kollidert med romsøppel.

Tre kinesiske astronauter befinner seg for tiden om bord i romstasjonen Tiangong.

På romfartøyet som er stasjonert ved romstasjonen, ble det nylig oppdaget en sprekk, trolig forårsaket av en kollisjon med små biter av romsøppel. Det har ifølge kinesiske romfartsmyndigheter aldri skjedd tidligere.

Tirsdag ble en bærerakett med et nytt romfartøy, Shenzhou, derfor skutt opp fra Gobi-ørkenen nordvest i Kina. Om bord var reservedeler og mat til de tre på romstasjonen.

Shenzhou 22 skal også bringe de tre trygt tilbake til jorda når det seks måneder lange oppholdet i verdensrommet er over.

Høyre vil kutte skattene med 11,4 milliarder kroner og bruke en halv milliard på politi. Prisen er betydelige kutt i bistand, kultur og jordbruk.

Tirsdag legger Høyre fram sitt alternative budsjett for neste år. «Frihet til å skape» er det overhengende temaet, med tre hovedsatsinger – skattekutt til folk, til næringslivet og en styrking av kommuneøkonomien.

– Norge bygges ikke først og fremst av staten, men av folk og næringsliv der ute. Realiteten er at uten et sterkt næringsliv setter vi velferden og tryggheten på spill, sier Høyres finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup til NTB.

Samtidig kommer han med en bredside til tuttifrutti-flertallet på Stortinget – Ap, SV, Rødt, MDG og Sp.

– Deres svar er mer stat, skatt og detaljstyring. Høyre har bedre løsninger for Norge.

Jobbsatsing

I budsjettet foreslår Høyre et nytt jobbfradrag som gir folk i arbeid 3000 kroner lavere skatt. I tillegg skal pensjonister få et nytt pensjonsfradrag på 2000 kroner.

Partiet vil også øke frikortgrensen til 150.000 kroner for dem under 25 år.

Formuesskatten, som ble en het potet i årets valgkamp, skal senkes med 6,1 milliarder kroner, der hoveddelen gjelder aksjer og driftsmidler. Samtidig heves bunnfradraget med 100.000 kroner.

Også grunnrenteskatten på havbruk, bedre kjent som lakseskatten, foreslås endret til 15 prosent. I dag er den på 25 prosent.

Ifølge Høyre vil alt dette bety en skattelettelse på til sammen 11,4 milliarder kroner sett mot regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Politi og penger til distriktene

En betydelig styrking av politiet for å takle stadig grovere kriminalitet blir også prioritert. 453,7 millioner kroner vil partiet bruke for å sikre minst 1000 nye politifolk ute i distriktene. Partiet setter av 45 millioner kroner til flere studieplasser ved Politihøgskolen og styrker påtalemyndigheten med 67,5 millioner til flere jurister.

Høyre foreslår også 4 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunene. Om lag 1 milliard av økningen er begrunnet med Høyres satsing på skole og barnehage.

– De viktigste velferdstjenestene er under press i hele landet. Høyre gir derfor kommunene betydelig mer frihet til å ta beslutninger lokalt, sier Astrup.

I budsjettet settes det også av 1 milliard kroner til mer trening og aktivitet i Forsvaret, samt 100 millioner til våpen og utstyr.

Milliardkutt

For å finansiere skattekuttene kutter Høyre blant annet kraftig i bistanden. Afrika-bistanden reduseres med 1 milliard kroner, mens Midtøsten og Nord-Afrika får 200 millioner mindre.

Høyre vil i motsetning til venstresiden ikke finansiere tannhelse for unge voksne og går inn for et kutt på 840 millioner for dem i alderen 21 til 28 år.

Også kultursektoren rammes hardt. Norsk kulturfond kuttes med 200 millioner, og antallet kunstnerstipender reduseres med 80 millioner.

Jordbruket slipper heller ikke unna. Her vil Høyre kutte tilskuddet med 1,5 milliarder.

– Vi prioriterer det viktigste først, og da må noe annet prioriteres ned. Vi reduserer bistand med uklar effekt, senker subsidiene til næringslivet, og vi prioriterer ikke tannlegerabatt til gruppen som allerede har best tannhelse, sier Astrup.

Salget av nye biler i EU steg i oktober med 5,8 prosent fra i fjor, viser statistikk fra bransjeorganisasjonen ACEA. Men Tesla-salget er i fritt fall.

Det er fjerde måned på rad med økende bilsalg i EU. Hybridbiler og elbiler økte sin markedsandel til over 50 prosent, mens salget av bensin- og dieselbiler sank.

Salget av Tesla-biler sank på sin side med 48 prosent i oktober, og Tesla har nå en markedsandel på bare 0,6 prosent.

Også Volvo-salget var ned 5,3 prosent, og Volvo har nå en markedsandel i EU på 2,6 prosent.

34,6 prosent av alle nyregistreringer i EU i oktober var hybridbiler, mens elbilene sto for 16,4 prosent.

Hittil i år er det registrert 118 og 71 tilfeller av vibrio- og shewanellainfeksjoner i Norge. I fjor var det 73 og 18 av bakteriesykdommene.

Vibrio og Shewanella er ulike slekter av bakterier som blant annet forekommer i sjøvann. Noen arter av bakteriene kan gi sykdom og til dels alvorlig sykdom hos mennesker. Slike infeksjoner er sesongsykdommer som har vært meldepliktige i Norge siden 2019.

– Så langt i 2025 er det rapportert om 118 tilfeller av vibrioinfeksjoner og 71 tilfeller av shewanellainfeksjoner. Dette er en økning i antall tilfeller sammenlignet med gjennomsnittlig antall tilfeller per år mellom 2019 og 2024, skriver seniorrådgiver Ettore Amato ved Avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en epost til NTB.

Kan være den varme sommeren

Antall tilfeller er høyest når det er varmt i kystvannet, ved sommervarmebølger, typisk mellom juni og september, med høyest forekomst i juli og august. Amato mener sommervarmebølger i år kan være en mulig grunn til den kraftige økningen i innmeldte tilfeller.

– Det er viktig å merke seg at vibrio og shewanellainfeksjoner ikke var meldepliktige sykdommer før 2019, noe som muligens også kan ha ført til noe underrapportering i årene etter innføringen av meldeplikten, sier han.

– De aller fleste av infeksjonene som er rapportert i år, har vært milde og forårsaket av bakterien Vibrio alginolyticus. Dette er en art av Vibrio-bakterien som er mindre sykdomsfremkallende enn andre varianter, ifølge Amato.

Finnes råd og behandling

FHI har en egen nettside om bakteriene, og understreker at ikke alle er like utsatt for å utvikle alvorlige infeksjoner, og at det finnes effektiv behandling for slike infeksjoner.

– Unge og friske voksne har mindre risiko, mens personer med immunsvikt, eldre, eller personer med leversykdom eller har høyere risiko for alvorlige infeksjoner, opplyser FHI.

– De forebyggende rådene gjelder også for personer som skal bade utenfor Norge, i kystområder som fremmer vibriovekst, slik som land som grenser til Østersjøen, Svartehavet, Marmarahavet og noen steder langs kystlinjene i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Folkehelseinstituttet anbefaler å følge lokale smittevernråd når man reiser til utlandet, sier Amato.

Det rumenske forsvarsdepartementet sier droner har krenket landets luftrom nær den ukrainske grensen. Kampfly er sendt på vingene.

Det rumenske luftforsvaret bekrefter at to droner kom inn i rumensk luftrom, og at rumenske fly er sendt opp. Også politiet i Moldova opplyser at en drone passerte moldovsk luftrom før den fortsatte inn i Romania.

Befolkningen i Galati-regionen i Romania er advart mot rester av mulige nedskutte droner.

Droneinntrengningen i Romania skjedde i forbindelse med at Russland natt til tirsdag satte i gang et stort angrep med droner og krysserraketter mot mål i Ukraina, blant annet mot Odesa-regionen Minst seks mennesker ble drept.

Ingen personer ble skadet og mannskapet er i god form etter at bommen på jubileums-seilskuta «Restauration» brakk i to.

Replikaskuta seilte fra Norge tidligere 4. juli i år for å gjenskape den første utvandringsseilasen til Amerika for 200 år siden. Nå er skuta på vei tilbake over Atlanteren etter å ha blitt mottatt i New York 9. oktober av kronprins Haakon.

I en pressemelding melder leder for Restauration Venneforening, Ann Irene Sem-Henriksen, at bommen brakk i to under krevende værforhold.

Det var ikke behov for ekstern assistanse, og mannskapet opprettholder normal beredskap, heter det videre.

«Masten, storseilet og gaffelen er intakte, og fartøyet har seilt under forseil med motorassistanse gjennom natten», står det på skutas Facebook-side.

Dermed fortsetter seilasen på den siste etappen hjem til Stavanger – som først tar «Restauration» til Aber Wrac’h i Bretagne, med beregnet ankomst 30. november.

Is på strømledningene på Bybanen i Bergen stenger Linje 2 i morgentimene tirsdag.

På tross av det er strømbrudd på bare deler av linjen, er hele strekningen stengt, skriver BT. 

Isen på strømledningene gjør at det oppstår gnistregn når strømavtakeren på trikkene kommer i kontakt med dem.

Dermed oppfatter styringssystemet at noe er galt og kobler ut strømmen.  

– Vi prøver nå å resette strømanlegget til Bybanen, sier pressekontakt Ronny Turøy i Skyss til lokalavisen.

Ruteselskapet jobber febrilsk for å rette problemene. Berørte reisende bes finne andre alternativer. 

Skyss vet ikke hvor lang tid det vil ta før linje to er operativ igjen.

– Vi er på stedet nå og jobber med å fikse det, sier Turøy til BT.