Nyhetsstudio

To mennesker er drept i et ukrainsk droneangrep mot et en energianlegg i den russiske byen Syzran, opplyser guvernøren i Samara-regionen.

To andre ble såret i angrepet, skriver guvernør Vjatsjeslav Fedorisjtsjev på den statlige russiske meldingsappen Max.

Syzran ligger ved bredden av elva Volga, rundt 1000 kilometer øst for Ukraina.

To gruvearbeidere mistet livet da en tunnel raste sammen i en kullgruve nordvest i Spania, opplyser nødetatene.

Ulykken skjedde i nærheten av byen Vega de Rengos i Asturias. En person var savnet i en kort periode etter tunnelkollapsen, men det ble senere opplyst at han hadde kommet seg i sikkerhet.

Seksjonen som raste sammen, lå rundt 1,5 kilometer fra inngangen til gruven.

Årsaken til ulykken er foreløpig ikke kjent. Fagforeningen CCOO sier gruven fulgte alle sikkerhetsregler, melder kringkasteren RTVE.

Dette er den andre gruveulykken med dødelig utfall i Asturias-regionen i år. I mars døde fem arbeidere i en eksplosjon i en kullgruve nær Degaña.

En bitter strid om kull, olje og gass preger innspurten av klimatoppmøtet i Brasil. Vanskelige forhandlinger fortsetter på overtid.

Egentlig skulle møtet vært over fredag kveld klokka 22 norsk tid. Men forhandlerne sitter fortsatt i lukkende møter, melder nyhetsbyrået AFP.

Avstanden mellom landene er tilsynelatende stor.

– Det er fastlåst i den forstand at noen land har begynt å bringe inn det de kaller ultimatumer på enkelte punkter i teksten, sa Norges klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NRK noen timer før det offisielle sluttidspunktet.

I innspurten av møtet har forslag om omstilling bort fra fossil energi skapt konflikt. Et brev med et absolutt krav om et «veikart» for omstilling er signert av rundt 30 land – blant dem flere store EU-land.

Russland, Saudi-Arabia og India nekter å gå med på dette, ifølge Frankrikes miljøminister Monique Barbut.

Ifølge avisa The Guardian ligger det nå an til at forhandlingene fortsetter inn i helgen.

– Uakseptabelt

Tidligere fredag advarte EUs klimakommissær Wopke Hoekstra om at situasjonen var alvorlig.

– Det som nå ligger på bordet, er uakseptabelt, sa han til pressefolk på møtet i Belém.

Gitt hvor langt unna målstreken landene var, mente han de risikert å rett og slett ikke oppnå noen enighet.

NRK snakket med kilder på møtet som sa at EU ikke kunne godta det siste tekstforslaget fra møteledelsen.

Etter planen er fredag siste dag av klimatoppmøtet Cop 30. Tidligere klimatoppmøter har ofte gått på overtid, men om det også skjer i Belém, er foreløpig uvisst.

Torsdag ble forhandlingene avbrutt da det brøt ut brann på konferansesenteret der møtet pågår. Brannen ble raskt slukket, men 19 mennesker måtte få behandling for røykskader.

– Helheten er viktigst

I Innspurten av møtet er det Andreas Bjelland Eriksen som representerer Norge.

Han støtter forslaget om et veikart om fossil energi, men vil ikke signere brevet fra landene som stiller ultimatum om at veikartet må på plass.

– Det er helheten som er viktigst for oss, sa klimaministeren på et pressetreff fredag.

I tillegg pekte han på at noen land er veldig sterkt imot forslaget om omstillingsveikart.

– Vi risikerer at det ikke kommer noen beslutninger ut av denne Cop-en i det hele tatt. Det vil sende et veldig dårlig signal.

Til NTB sa Eriksen at andre forhandlingsspor kan bidra med noe av det samme som veikartet kan lede til.

MDG-refs

Eriksens linje får krass kritikk av MDG, Rødt og miljøorganisasjonen Greenpeace. De mener Norge må signere brevet, som er sendt til den brasilianske møteledelsen.

– Her driver klimaministeren med et nytt nivå av dobbeltkommunikasjon. Regjeringen støtter ideen om oljeutfasing på Cop, men vil ikke stå sammen med Tyskland og Storbritannia i å kreve handling, sier Frøya Skjold Sjursæther i MDG i en uttalelse.

Veikartet er ment som en oppfølging av et vedtak gjort på klimatoppmøtet i Dubai i 2023. Her ble landene enige om en klar oppfordring til omstilling bort fra kull, gass og olje.

Mye er endret i den internasjonale konteksten siden den gang. I USA er Donald Trump igjen blitt president, og han kaller klimaendringene svindel. Han har ikke sendt noen til møtet i Belém og vil igjen ta USA ut av Parisavtalen.

Tilpasning til klimaendringene

I Belém var det Brasils president Lula da Silva som selv lanserte forslag om veikart for omstilling bort fra fossil energi og for å stanse avskoging.

I det siste forslaget fra møteledelsen er veikartene likevel borte. En ikke navngitt brasiliansk forhandler sier til nyhetsbyrået Reuters at formuleringer om fossil energi neppe ville komme tilbake.

«Fossile brensler» er overhodet ikke nevnt i brasilianernes siste tekstforslag.

Av andre viktige saker i innspurten er økonomisk støtte til fattige land som trenger å tilpasse seg klimaendringene. I utkastet til vedtak er et forslag om å tredoble denne støtten innen 2030 – men det er uklart hvor pengene skal komme fra.

I tillegg til striden om veikartet må EU kjempe mot Kina og andre land som misliker unionens såkalte karbontoll. Den skal ilegges visse typer varer fra land der industrien ikke må betale for utslipp av klimagasser.

Rødt, MDG og miljøorganisasjonen Greenpeace reagerer sterkt på at ikke Norge på klimatoppmøtet stiller tydelig krav om et «veikart» for omstilling bort fra fossil energi.

På møtet i Belém i Brasil har om lag 30 land undertegnet et brev med krav om et slikt veikart. De mener dette er nødvendig for å få noen enighet overhodet.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter forslaget om et veikart, men sier Norge ikke har signert brevet og ikke vil stille noe ultimatum.

– Her driver klimaministeren med et nytt nivå av dobbeltkommunikasjon. Regjeringen støtter ideen om oljeutfasing på Cop, men vil ikke stå sammen med Tyskland og Storbritannia i å kreve handling, sier Frøya Skjold Sjursæther i MDG i en uttalelse.

Også Sofie Marhaug i Rødt er kritisk til at Eriksen ikke har signert brevet.

– Istedenfor å stå skulder til skulder sammen med våre nærmeste naboer og land vi vanligvis liker å sammenligne oss med, velger regjeringen å stille seg på sidelinjen sammen med noen av de mest autoritære regimene i verden, sier hun, ifølge NRK.

Ifølge kringkasteren ber miljøorganisasjonen Greenpeace Norge om å slutte seg til landene som har undertegnet brevet.

– Norge kan ikke gjemme seg bak klimabremsene, sier Elise Åsnes i Greenpeace.

Et brev med krav om et «veikart» for omstilling bort fra fossil energi er ikke blitt undertegnet av Norge på klimatoppmøtet i Brasil.

Det sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på et pressetreff på toppmøtet Cop 30 fredag.

Han la til at Norge veldig sjelden stiller denne typen ultimatumer i forhandlingene.

– Det er helheten som er viktigst for oss, sa klimaministeren.

I tillegg pekte han på at noen land er veldig sterkt imot forslaget om omstillingsveikart.

– Vi risikerer at det ikke kommer noen beslutninger ut av denne Cop-en i det hele tatt. Det vil sende et veldig dårlig signal.

Eriksen er også bekymret for at landene kan ende opp med et veikart uten mandat og reelt innhold – og at diskusjoner om dette vil oppta mye tid senere.

Overfor NTB bekrefter han at Norge likevel er positiv til forslaget om veikart, selv om brevet med ultimatumet ikke får noen norsk signatur.

Etter det avisa The Guardian erfarer, er Tyskland, Frankrike, Finland og Sverige blant de rundt 30 landene som har signert brevet. Nyhetsbyrået DPA bekrefter at den tyske delegasjonen har undertegnet det. Brevet er sendt til den brasilianske møteledelsen.

Delstrekningen Bjørum–Skaret på E16 åpner før jul. Strekningen går mellom Bærum og Hole kommune og gir kortere reisetid mellom Hønefoss og Oslo.

Den 8,4 kilometer lange firefelts motorveien med fartsgrense på 100 kilometer i timen, åpner tirsdag 16. desember og skal gi bedre trafikksikkerhet, kortere reisetid og økt forutsigbarhet mellom Oslo og Hønefoss, melder Statens vegvesen.

Strekningen inkluderer to tunneler, fem bruer og to nye motorveikryss. De to tunnelene Sollihøgdtunnelen og Bukkesteinshøgdtunnelen utgjør sammen halvparten av den nye veien.

Tunnelene er utstyrt med avanserte sikkerhetssystemer, nødnett og ventilasjonsløsninger som er testet grundig i høst for å sikre trygg ferdsel fra dag én.

Gamle E16 skal nå benyttes som lokalvei med tilhørende gang- og sykkelvei.

Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.

Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.

– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.

Må oppfylle EU-krav

Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.

– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.

I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.

Sammenlignes med ansiktsfoto i register

Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.

– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.

I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.

– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.

Kina regner med å produsere 7,9 millioner elbiler i år, og befester dermed sin stilling som verdens ledende produsent av slike biler.

Ifølge den tyske bilindustrianalytikeren Ferdinand Dudenhöffer rullet det i løpet av årets ni første måneder 6,5 millioner elbiler ut fra kinesiske fabrikker, en økning på 45 prosent fra samme periode i fjor.

Tyske bilfabrikker produserte til sammenligning 916.000 elbiler i samme periode, ifølge den tyske industrigruppen VDA.

Produksjonsveksten er dermed større enn veksten i salget av elbiler i verden, som ifølge konsulentselskapet PwC var på 36 prosent i samme periode.

Kinesiske BYD er nå verdens største produsent av elbiler og forsynte verden med 1,6 millioner biler i årets ni første måneder. Stadig flere av dem selges i Europa.

Kinesiske Geely fulgte på andreplass med 836.000 biler, mens Tesla produserte 603.000 biler, ifølge Dudenhöffer.

Russland, Saudi-Arabia og India setter foten ned for et «veikart» for utfasing av fossil energi på klimatoppmøtet i Brasil, ifølge Frankrike.

– Hvem er de største bremseklossene? Vi kjenner dem alle. Det er selvfølgelig de oljeproduserende landene. Russland, India, Saudi-Arabia. Men de får følge av mange fremvoksende land, sier Frankrikes miljøminister, Monique Barbut.

Ordene «fossilt drivstoff» er redigert ut av det siste utkastet til vedtak på klimatoppmøtet, til protester fra en rekke land, blant dem Tyskland.

Det siste utkastet som ble lagt fram av vertsnasjonen Brasil, «kan ikke forbli som det er», sier landets miljøminister Carsten Schneider.

Skuffet

EU-kommissæren for klima, Wopke Hoekstra, er også skuffet.

– Dette er på ingen måte i nærheten av det ambisjonsnivået vi trenger når det gjelder utslippskutt. Vi er skuffet over teksten som nå ligger på bordet, sier han.

Hoekstra mener landene på møtet nå står overfor risikoen for at det overhodet ikke blir enighet om noen avsluttende erklæring.

Flere land har presset på for å få klare retningslinjer for hvordan man skal fase ut bruken av fossilt drivstoff.

Advarte

FNs generalsekretær António Guterres advarte fredag om at Saudi-Arabia står i spissen for et forsøk på å blokkere en enighet.

Det samme gjør også Russland og India, ifølge Barbut.

Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva har sagt at han ønsker et veikart for omstilling bort fra fossil energi, men sa tidligere i uka også at landene må få gjøre dette i eget tempo.

Om lag 30 land på møtet har signert et brev til den brasilianske møteledelsen der de skriver at de ikke vil godta noe sluttresultat som ikke omfatter et veikart for omstilling bort fra fossil energi.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter forslaget om veikartet, men sier Norge likevel ikke har signert brevet med ultimatumet til møteledelsen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 86,4 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,03 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 78,5 øre lavere enn fredag og 5,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 77,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,28 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,03 kroner per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,83 kroner lavere enn fredag og 35,1 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,51 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,03 kroner, dekkes 25,2 øre.

Minsteprisen blir på 77,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.