Nyhetsstudio

Reisende i Oslo-området må trolig belage seg på å ta tog som er opptil 50 år gamle enda lenger. Leveransen av nye tog kan bli forsinket til 2027.

Ifølge Aftenposten har leverandøren varslet Jernbanedirektoratet og Norske tog om at den allerede forsinkende leveringen kan komme opptil sju måneder senere.

36 av de nye togene skulle opprinnelig ha blitt satt i trafikk i år, men det ble utsatt til juni neste 2026.

Siden ikke alle tog leveres samtidig, vil det ta flere måneder fra det første toget kommer til samtlige er erstattet, skriver avisa.

Linje 1 og 2

Det er reisende på linje 1 mellom Spikkestad og Lillestrøm og linje 2 mellom Stabekk og Ski som vil merke dette. De eldste togene som skulle ha vært byttet ut, er fra 1976.

– Årsaken er forsinkelser i testprogrammet. De rekker ikke å levere til sommeren. De gamle togene har vesentlig flere tekniske problemer enn de nye. Hvis vinteren blir tøff, må passasjerene regne med mindre togsett eller innstillinger, sier administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog.

Opptil 200 tog

Norske tog har inngått avtale med Alstom om å kjøpe 36 nye lokaltog og 19 nye regiontog, med opsjon på opptil 200 nye tog.

Togene heter Coradia Nordic. Kontrakten ble signert 10. januar 2022 og har en kostnadsramme på over 20 milliarder kroner.

De nye lokaltogene vil ifølge Norske tog gi de reisende en mye mer behagelig reise gjennom kortere reisetid, bedre kapasitet, bedre nettdekning, høyere komfort og bedre og universelt utformet ombordinformasjon.

Hvert tog består av seks vogner og har en totalkapasitet på 778 passasjerer. Lokaltogene vil ha en topphastighet på 160 kilometer i timen, mens regiontogene vil få en topphastighet på 200 kilometer i timen.

USAs folkehelsemyndighet CDC får kritikk etter rå ha oppdatert nettsiden sin med informasjon som antyder en kobling mellom vaksiner og autisme.

På den oppdaterte siden om autisme og vaksiner står det nå at «påstanden om at vaksiner ikke forårsaker autisme er ikke en evidensbasert påstand ettersom studier ikke har utelukket muligheten for at spedbarnsvaksiner forårsaker autisme».

CDC (Centers for Disease Control and Prevention) sier også at studier som støtter at det er en slik forbindelse, «er blitt ignorert av helsemyndighetene».

Endringen på nettstedet er en helomvending fra CDCs side. Hittil har myndigheten fastslått at «studier ikke har vist noen kobling mellom det å få vaksiner og det å utvikle autismespekterforstyrrelser».

Den nye teksten er langt på vei i tråd med helseminister Robert F. Kennedy juniors syn. Han har gjentatte ganger blitt anklaget for å spre feilinformasjon om vaksiner og har fremmet den avviste påstanden om at vaksiner forårsaker autisme.

CDCs endringer har fått kraftig kritikk fra stiftelsen Autism Science Foundation, som anklager etaten for å erstatte et evidensbasert budskap med «antivkasineretorikk og direkte løgn».

– Vitenskapen er tydelig på at vaksiner ikke forårsaker autisme, sier stiftelsen.

– Dette er konsekvent på tvers av mange studier, gjentatt i flere land rundt i verden, med forskjellige deltakere, i forskjellige aldersgrupper inkludert spedbarn og med ulike systemmodeller, skriver de videre.

Eksperter advarer og sier den nye linjen kan undergrave tilliten til rutinemessig vaksinering.

Senteret der klimatoppmøtet i Brasil holdes, gjenåpnet torsdag kveld etter en brann. De formelle forhandlingene på klimatoppmøtet fortsetter fredag morgen.

Brannen oppsto ved lunsjtider mens forhandlerne jobbet for å komme fram til en avtale om å styrke klimainnsatsen blant de nesten 200 landene som deltar på møtet.

En kilde sier på kvelden til Reuters at de formelle forhandlingene fortsetter neste morgen. Ved 21-tiden – litt før klokken 1 om natten norsk tid – kunngjorde arrangøren at konferansesenteret det toppmøtet holdes, var åpnet igjen.

Tusener av mennesker ble evakuert i forbindelse med brannen, som oppsto nær Kinas paviljong på toppmøtet. 13 personer ble behandlet for røykskader.

Trump-administrasjonen planlegger å utlyse nye lisenser for boring etter olje og gass utenfor California og Florida for første gang på flere tiår.

Trump-administrasjonen la torsdag fram planer om å selge opptil 34 nye olje- og gasslisenser mellom 2025 og 2031. Områdene ligger i Mexicogolfen og i føderalt farvann utenfor kysten av Alaska og California.

Trump ønsker å øke den amerikanske oljeproduksjonen, mens kritikere sier at virksomheten kan ødelegge kystsamfunn og økosystemer. Oljeindustrien har lenge presset på for å få tilgang til nye offshorefelt, blant annet utenfor det sørlige California og Florida.

Den føderale regjeringen har ikke siden 1995 gitt tillatelser til å bore i den østlige Mexicogolfen av frykt for oljeutslipp og ulykker.

California har enkelte oljerigger offshore, men det har ikke vært utstedt noen nye lisenser i føderalt farvann siden midten av 1980-tallet.

Blokkerer vindkraft

Trump-administrasjonen har blokkert utvinning av fornybar kraft som vindparker til havs. Samtidig er det over hele landet kuttet stort i bidrag til prosjekter for ren energi.

Offshoreplanene er blitt møtt med massiv motstand i California. Guvernør Gavin Newsom, som angivelig vurderer å stille som presidentkandidat i 2028, sier i sosiale medier at forslaget er dødt fra første stund.

Det er ventet at begge partier vil gå imot ytterligere oljeboring av frykt for at turismen og tilgangen til rene strender kan bli truet. California er en stor turistmaskin, og delstatens økonomi er avhengig av millioner av tilreisende årlig.

I Florida er den republikanske senatoren Rick Scott motstander av nye lisenser. Han fikk i 2018, da han var guvernør, den forrige Trump-administrasjonen til å legge en tilsvarende plan på is. Sammen med den republikanske senatoren Ashley Moody har han foreslått å forlenge moratoriet.

Naturlig vakre

– Som innbyggere i Florida vet vi hvor avgjørende vakre strender og rent kystvann er for delstatens økonomi, vårt miljø og vår levemåte. Jeg vil alltid arbeide for å holde Floridas strender naturlig vakre og beskytte våre naturskatter for kommende generasjoner, sier Scott i en uttalelse.

Trump-administrasjonens nye plan åpner for seks offshorelisenser utenfor kysten av California. Den gir også grønt lys for nye felt utenfor kysten av Florida, minst 160 kilometer ut i Mexicogolfen. Dette området grenser opp til det sentrale golfområdet, der det allerede er boret tusenvis av brønner, og flere hundre plattformer er i virksomhet.

Femårsplanen legger også opp til over 20 lisenser utenfor kysten av Alaska, blant dem et område som kalles High Arctic, og som ligger 320 kilometer ut i Nordishavet.

Togene på Oslo S kjørte en kort periode torsdag ettermiddag saktere. Årsaken var en signalfeil.

– Togene kjører med normal fart igjen. Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute. Du må derfor regne med forsinkelser, og at enkelte avganger kan bli innstilt, skriver Vy i en oppdatering på nettsidene sine.

Problemene gjaldt også Oslo lufthavn Gardermoen.

Bilder av trafikkskjermer på togstasjoner i Oslo viste at mange avganger ikke hadde avgangstid, og at det sto «oppdatert tid kommer», skriver Aftenposten, som meldte om togproblemene først.

Aksjene i mange tek-selskaper steg på børsene i USA ved åpning i kjølvannet av Nvidias gode kvartalsresultat. Men likevel ble det børsfall på hovedindeksene.

Litt etter åpningen av børsene i New York torsdag hadde Nvidia-aksjen steget over 5 prosent. Også andre tek-aksjer hadde vind i seilene, og databrikkeprodusentene Intel og Advanced Micro Devices steg henholdsvis omtrent 3 og 4 prosent.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen gikk opp 2,1 prosent etter at aksjehandelen begynte.

Men så snudde det. Ved stengetid hadde Nvidia-aksjen falt 3,2 prosent, og Nasdaq-indeksen var ned 2,2 prosent.

Den brede S&P-indeksen stengte ned 1,6 prosent, og industriindeksen Dow Jones falt 0,8 prosent.

Handelshusgiganten Walmart gikk derimot andre veien, og steg 6,5 prosent i handelen torsdag.

Etter stengetid på New York-børsen onsdag ble det kjent at databrikkeprodusenten Nvidia omsatte for 57 milliarder dollar i tredje kvartal, noe som var bedre enn ventet.

Nvidia-resultatet bidro til å dempe bekymringen for en mulig børsboble forårsaket av svært kraftig oppgang for selskaper knyttet til utvikling av kunstig intelligens (KI).

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,65 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 2,86 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 20,2 øre høyere enn torsdag og 56,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,014 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,13 kroner per kWh og snittprisen var 2,087 kroner.

Maksprisen fredag på 2,86 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 82,3 øre høyere enn torsdag og 1,23 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 3,8 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,86 kroner, dekkes 1,89 kroner.

Minsteprisen blir på 1,014 kroner per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,28 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 2,18 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 17,8 øre lavere enn torsdag og 1,17 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 3,13 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 2,18 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 13,2 øre høyere enn torsdag og 2,046 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 2,36 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,18 kroner, dekkes 1,29 kroner.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 38,5 øre per kWh mellom klokken 22 og 23 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,1 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 2,2 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 36,2 øre lavere enn torsdag og 95,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 46,005 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,13 kroner per kWh og snittprisen var 1,77 kroner.

Maksprisen fredag på 2,2 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 15,6 øre høyere enn torsdag og 1,9 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,98 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,2 kroner, dekkes 1,31 kroner.

Minsteprisen blir på 46,005 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,65 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 2,87 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 22,2 øre høyere enn torsdag og 35,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,014 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,13 kroner per kWh og snittprisen var 2,087 kroner.

Maksprisen fredag på 2,87 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 87,5 øre høyere enn torsdag og 89,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 3,81 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,87 kroner, dekkes 1,9 kroner.

Minsteprisen blir på 1,014 kroner per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.