Nyhetsstudio

Det brenner kraftig i et bygg i Sør-Fron i Innlandet. Det er gass lagret i bygget, og politiet oppretter sikkerhetssone.

Sikkerhetssonen er satt på 300 meter rundt bygningen.

Brannen er ikke langt fra togskinnene, og togtrafikken forbi stedet må derfor stenges, melder NRK. Blant annet Dovrebanen blir berørt.

– Når vi får beskjed om at det er tett på sporene, så stopper vi togene, sier pressevakt Olav Nordli i Bane Nor til kanalen.

Forede Øverås i Innlandet politidistrikt opplyser til NRK at de nærmeste boligene ligger rundt 200 meter unna.

– Det er en viss fare, derfor ønsker man å være sikker. Men vi regner med at dette går greit, sier han.

For første gang siden Muammar Gaddafi ble styrtet, har Libya gitt utenlandske oljeselskaper tillatelse til å prøvebore og utvinne olje.

Blant selskapene som har fått oljelisenser, er BP, Chevron, spanske Repsol og QatarEnergy. Også nigerianske Aieto er tildelt en oljeblokk.

Gaddafi ble styrtet og drept i et Nato-støttet opprør i 2011, og siden har landet opplevd kaotiske tilstander, både politisk og sikkerhetsmessig. Landet er splittet, og to rivaliserende regjeringer styrer fortsatt hver sin del.

I dag er oljeutvinningen og eksporten større enn på flere år, og nå vil landet ha utenlandske oljeselskaper til å investere i landet.

Men av de i alt 20 oljeblokkene som selskapene kunne sikre seg, var det kun fem det ble vist interesse for.

Libya produserer i dag rundt 1,5 millioner fat olje per dag. Landet har Afrikas største oljereserver, anslagsvis 48,4 milliarder fat.

Amerikanske styrker har forlatt Al-Tanf-basen i Syria og trukket seg tilbake til Jordan, opplyser to syriske militære kilder til AFP.

Ifølge en av kildene har amerikanerne trukket seg helt fra militærbasen, der de har vært utplassert som en del av den internasjonale koalisjonen mot IS.

Vedkommende sier også at amerikanerne nå er erstattet av syriske styrker.

Den andre kilden bekrefter tilbaketrekkingen og sier at amerikanerne har flyttet utstyr de siste to ukene.

Al-Tanf-basen er strategisk plassert ved grensen mellom Irak, Jordan og Syria.

Tromsøbrua skal stenges i sju måneder fra april til november i forbindelse med vedlikehold og utvidelse av sykkelfeltet. Fremskrittspartiet i Tromsø reagerer.

– Jeg tror det kommer til å bli krise for hele byen og kommunen å stenge brua i sju måneder, og det nesten uten utredning. Dette må stoppes, sier kommunestyrerepresentant Bjørn-Gunnar Jørgensen (Frp) til NRK.

Han mener arbeidet må kunne gjøres på en annen måte.

– Det hadde vært fullt mulig å se på en variant der brua er åpen to timer på morgenen den ene veien og to timer på ettermiddagen den andre veien for trafikk, sier han til kanalen.

Busser skal kunne kjøre over i rushtiden, og syklende og gående kan passere brua gjennom hele anleggsperioden. Bilister må imidlertid kjøre gjennom Tromsøysundtunnelen.

Seksjonsleder for utbygging i Troms fylkeskommune, Eirin Anne Blix, mener arbeidet er helt nødvendig.

– Brua er 66 år og trenger vedlikehold. Det er utrolig viktig å få muligheten til å gjøre vedlikeholdet samtidig som sykkelveien på nordsiden av brua utvides, sier hun.

Samtidig håper hun at flere tar i bruk bein og sykler i stedet for bil.

MDG vedtok onsdag å slutte seg flertallet på Stortinget, som torsdag skal votere over ny finansieringsmodell for sykehus.

Miljøpartiet hadde gruppemøte onsdag ettermiddag, opplyser de til NTB.

– Sykehusene våre er ikke butikk og bør ikke drives som kommersielle foretak. Dette handler om folk som må vente på operasjon og om ansatte som løper beina av seg. Da kan vi ikke gjemme oss bak en modell som har gjort helse til en regneøvelse, sier MDG-stortingsrepresentant og kirurg Marius Dalin.

Frp fikk nylig flertall i helse- og omsorgskomiteen om ny finansieringsmodell for sykehus, som innebærer at store sykehusinvesteringer i større grad skal løftes opp på et statlig nivå.

Det betyr at de skal fullfinansieres av statsbudsjettet, fremfor at helseforetakene selv må bygge opp egenkapital over tid.

Forslaget skal voteres over i Stortinget torsdag.

Internasjonale vinterturister bidro til at antall flyreiser gjennom Avinor sine lufthavner økte med 3 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor.

3,6 millioner passasjerer reiste gjennom Avinors lufthavner i januar, opplyser Avinor i en pressemelding.

– Året starter med en økning i det samlede antallet reisende, og det er de utenlandsreisende som bidrar sterkt til utviklingen i januar. Det er de nordligste lufthavnene som bidrar mest totalt, og Norge som vinterdestinasjon er i sterk vekst, sier direktør for trafikkutvikling Gaute Skallerud Riise.

1,4 millioner av passasjerene var utenlandsreisende, som utgjorde en økning på 6 prosent fra samme måned året før.

– Vi opplever at flere deler av landet begynner å ta tydeligere posisjoner i dette markedet og rigger seg for utvikling innen internasjonal vinterturisme, sier Skallerud Riise.

Også antall flybevegelser økte til 47.778 flybevegelser, som tilsvarer 1 prosent økning fra januar 2025.

– Vi ser en større økning i antallet passasjerer enn i antallet flybevegelser. Det betyr at de flyene som opererer på lufthavnene våre, fortsetter trenden med å ha flere passasjerer om bord på hver flyging, sier Skallerud Riise.

Natos generalsekretær Mark Rutte sier at Arctic Sentry-oppdraget i Arktis er stort for Nato, da noe tilsvarende aldri har funnet sted før.

– Det nye er at vi for første gang skal samle alt vi gjør i Arktis under én kommando, sier han under et pressemøte i Brussel onsdag.

Det gjelder blant annet den danskeledede øvelsen Arctic Endurance, som fremover skal inngå i Natos Arctic Sentry.

Den norskledede vinterøvelsen Cold Response i mars, der militære styrker allerede har begynt å ankomme, skal også gå inn under denne kommandoen.

Natos øverstkommanderende i Europa, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich, lanserte onsdag det varslede Nato-oppdraget Arctic Sentry, som skal styrke alliansens nærvær i Arktis.

Oppdraget er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland.

Over halvparten av verdens korallrev ble bleket i perioden mellom 2014 og 2017 som følge av hetebølger som førte til unormalt høye havtemperaturer.

Det viser en ny studie fra det Panama-baserte forskningsinstituttet Smithsonian Tropical Research Institute.

Analysen konkluderer med at 51 prosent av verdens korallrev ble utsatt for moderat til alvorlig bleking, mens 15 prosent ble utsatt for betydelig dødelighet i løpet av treårsperioden kjent som «den tredje globale blekehendelsen».

Ifølge en av studiens forfattere, Sean Connolly, er dette den desidert mest alvorlige og utbredte korallblekingen som er registrert noensinne.

– Fjerde hendelse fra 2023

– Og likevel opplever korallrev for tiden en enda mer alvorlig fjerde hendelse, som startet tidlig i 2023, sier han i forbindelse med at studien ble publisert tirsdag denne uken.

Korallbleking innebærer at koraller kvitter seg med algene de normalt lever i symbiose med. Det skyldes sammensatte stressfaktorer, som økt havtemperatur, forsuring av havet og forurensing. Når algene forsvinner, mister korallene fargen sin, derav betegnelsen bleking.

Hvis ikke havtemperaturen går tilbake til et mer normalt nivå, vil ikke blekede koraller kunne bygge seg opp igjen, og til slutt dør de av sult.

Stor fare for irreversible skader

– Funnene våre viser at virkningene av havoppvarming på korallrev skyter fart, og det er nærmest sikkert at den pågående oppvarmingen kommer til å føre til storstilt, muligens irreversibel, nedbrytning av disse essensielle økosystemene, heter det i studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Også tidligere er det registrert såkalte globale blekehendelser – i 1998 og 2010 – men de varte i kun ett år. Perioden 2014 til 2017 var første gang en slik hendelse varte mye lenger.

En stor forskningsrapport som ble publisert i fjor, advarte om at verdens korallrev trolig har nådd et vippepunkt, det vil si at situasjonen er blitt så ille at det kan føre til en massiv og permanent endring i naturen.

Johs Syltern er tildelt oppdraget med å utbedre fem kilometer av riksvei 80 mellom Bodø og Fauske.

Entreprenøren vant kontrakten i konkurranse med Anlegg Øst Entreprenør og Bertelsen og Garpestad.

Syltern har påtatt seg å gjøre jobben for 357,3 millioner kroner eks. mva.

Vegvesenets totale kostnad, inkludert utførte arbeider med rassikring i Ytterkleiva, grunnerverv, planlegging og andre utgifter, blir på nesten 650 millioner 2025-kroner.

TU skrev i mai i år om at det hele ville kunne koste opp mot 500 millioner kroner.

En strekning på fem kilometer av dagens riksvei 80 skal rettes ut og utvides til ni meters bredde. Fjellskjæringer skal sprenges og flyttes lengre bort fra veikanten.

Rundt 60.000 kunder som har en type strømavtaler Forbrukerrådet har advart mot, bør få tilbake 25.000 kroner i gjennomsnitt.

Rådet mener flere kunder med såkalte variable avtaler er blitt låst til et «skyhøyt prisnivå», skriver VG.

– Vi mener selskapene har beriket seg på de minst aktive kundene, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

De har anslått at rundt 60.000 kunder – drøyt 2 prosent av norske husholdninger – fortsatt har slike avtaler og at de mellom april 2024 og ut fjoråret i gjennomsnitt har betalt 25.000 kroner mer for strømmen enn om de hadde hatt en spotprisavtale.

Fjordkraft, som sluttet å selge den aktuelle avtaletypen i 2023, har ingen planer om tilbakebetaling.

– Vi mener det ikke er noe grunnlag for det. Forbrukerrådet har for øvrig lagt til grunn et strømforbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet for våre variabelkunder, skriver kommunikasjonsrådgiver Frode Fjellstad i en epost til VG.

Strømselskapene har ikke anledning til å overføre kundene til andre avtaler uten kundens samtykke, men de kan si opp avtalen og tilby kundene å tegne nye avtaler, for eksempel spotprisavtaler.