Nyhetsstudio

Flere enn dobbelt så mange som i fjor har i år kjøpt en dyr vaksine mot helvetesild. Den kan nemlig også minske risikoen for å utvikle demens.

Helvetesild er en smertefullt virusinfeksjon i huden. Den skyldes at vannkoppeviruset, som mange får som barn, blusser opp igjen. Det er vanligst hos eldre og har sammenheng med at immuniteten mot vannkoppeviruset svekkes med alderen.

En studie som ble publisert i april, viser at de som hadde fått vaksine mot helvetesild, også hadde 20 prosent mindre risiko for å utvikle demens.

– Dette er en overbevisende studie, sier immunologen Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo til Forskning.no.

Dobbel dose

Hittil i år er det solgt 68.000 vaksiner, og i fjor ble det solgt 29.000 vaksiner. Vaksinen må tas to ganger for å gi full effekt, og det koster til sammen litt over 5.000 kroner.

Vaksine mot helvetesild inngår ikke i offentlig finansiert vaksinasjonsprogram, og regjeringen har heller ikke foreslått at vaksinen inkluderes i nytt voksenvaksinasjonsprogram.

For tolv år siden begynte man i Wales å vaksinere eldre mot helvetesild. En tilfeldig fødselsdato ble valgt for å bestemme hvem som skulle få vaksine og ikke. Dermed ble det mulig å sammenligne gruppene. Da forskerne fulgte gruppene de neste sju årene, så de en tydelig effekt. De som fikk vaksine mot helvetesild, hadde 20 prosent mindre sannsynlighet for å få en demensdiagnose sammenlignet med de som ikke fikk vaksinen.

Den norske immunologen peker på at det er et krystallklart fall i risiko for å utvikle demens før og etter den fødselsdatoen de har valgt for å skille mellom gruppene som fikk og ikke fikk vaksine.

Voksenvaksinasjon

– Jeg har fått mange spørsmål om vaksine mot helvetesild fra potensielle brukere, sier Spurkland til NTB. Hun holder ofte foredrag for pensjonister og har inntrykk av at interessen for vaksinen er stor, og folk har fått med seg at den har en beskyttende effekt mot utvikling av demens.

Hun mener også at den nye studien er et ytterligere argument for at helvetesildvaksinen bør tilbys i det nye voksenvaksinasjonsprogrammet. Selv om effekten på demensrisiko er moderat, er det en ting som du selv kan gjøre.

Forskerne som står bak studien, sier at dette er første gang de er i stand til å si med større sikkerhet at helvetesildvaksinen bidrar til en reduksjon i demensrisiko.

– Hvis dette virkelig er en årsakseffekt, har vi et funn som er av enorm betydning, sier Pascal Geldsetzer fra Stanford University som står bak studien, til avisa The Guardian, ifølge Forskning.no.

Som i USA

Forskning.no viser til at man også tidligere har sett sammenhengen mellom vaksine mot helvetesild og redusert risiko for demens. Man har særlig sett det etter at vaksinen er blitt gitt til eldre i USA. Men i disse studiene har man ikke kunnet utelukke at effekten har kommet av noe annet, siden befolkningen som er nøye med å vaksinere seg, ofte har bedre livskår og røyker mindre.

I dag er det nordmenn på Østlandet som viser størst interesse for å vaksinere seg mot helvetesild. Her er Oslo, Vestfold, Akershus og Nordland på topp. Lavest interesse er det i Trøndelag, Agder og Finnmark.

Vaksinene tas med to doser som kan settes på de fleste apotekene, men det trengs en resept fra fastlegen.

Sent tirsdag kveld ble EU-institusjonene enige om et juridisk bindende klimamål på 90 prosent kutt i utslippene innen 2040.

EU-parlamentet opplyser i en pressemelding natt til onsdag at de og unionens ministerråd har kommet til en enighet om målet som ble vedtatt i parlamentet for en måned siden.

Utslippene av drivhusgasser skal altså kuttes med 90 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Brorparten av kuttene skal skje i EU, men 5 prosent kan dekkes ved å kjøpe karbonkreditter fra andre land. 2040-målet er et skritt mot klimanøytralitet i EU innen 2050.

– Målet oppfyller behovet for klimatiltak, samtidig som det beskytter vår konkurransekraft og sikkerhet, sier Danmarks klima- og energiminister Lars Aagaard. Danskene har formannskapet i EU fram til årsskiftet.

Parlamentet og medlemslandene må formelt vedta avtalen som nå er inngått, men det er normalt en formalitet når det er oppnådd enighet.

Den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson er på besøk i Norge og advarer Norge mot «bøllene» i EU.

Snart seks år etter at Storbritannia gikk ut av EU, advarer den britiske brexit-generalen Norge mot å søke medlemskap i unionen.

Til tross for at Norge er medlem av EØS, må vi likevel nå betale EUs toll på import av ferrolegeringer, som brukes i stålproduksjon.

– De er bøller. Jeg ville ikke blitt medlem, definitivt ikke, sier Johnson til Dagens Næringsliv.

Forrige uke uttalte nåværende statsminister Keir Starmer at brexit har påført britisk økonomi betydelig skade, ifølge nyhetsnettstedet Politico, men Johnson er fortsatt overbevist om at beslutningen om å gå ut av EU var riktig, skriver avisen.

– Vi måtte melde oss ut av EU, ikke bare av demokratiske grunner, men også økonomiske grunner, sier Johnson.

Johnson er seg i Bergen der han deltar i Holbergdebatten der han sammen med flere andre internasjonale eksperter skal diskutere om Nato-alliansen og FN er rustet for en ny, geopolitisk virkelighet.

Debatten arrangeres av Holbergprisen, en internasjonal forskningspris og stiftelse ved Universitetet i Bergen, etablert av Stortinget for å fremme forskning innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.

I 2023 varslet regjeringen at mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner skulle brukes på langtrekkende presisjonsvåpen. I dag har prislappen økt til 19 milliarder.

På to år har regjeringens prisanslag for anskaffelse av slike våpen mangedoblet seg, melder Dagens Næringsliv.

– Etter at dette anslaget ble publisert, har det vært gjennomført to eksterne kvalitetssikringer, og Forsvarets behov er vurdert på nytt på bakgrunn av blant annet erfaringene fra Ukraina-krigen, skriver seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementets presseavdeling i en epost til avisen.

I 2023 anslo regjeringen å bruke mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner til å anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen. På fredag kunngjorde regjeringen i en pressemelding at den vil bruke til sammen 19 milliarder kroner på dette.

Hundershagen avviser at det finnes andre offentlige prisanslag mellom 2023 og i dag, men trekker fram flere grunner til det kraftige prishoppet.

Blant annet har det vært besluttet en ny langtidsplan for Forsvaret, og ifølge Hundershagen har prisstigningen på militært materiell være «meget stor» de siste årene.

Nesten alle prisområder i Norge hadde en sparegevinst på norgespris i november. Gevinsten sammenlignet med strømstøtten var over 500-lappen de fleste steder.

Bare prisområdet som gjelder for Nord-Norge var negativt for norgespris sammenlignet med strømstøtten. Det viser tall fra Fornybar Norges strømindeks.

Norgespris-kunder i Sørvest-Norge sparte mest sammenlignet med strømstøtte-kunder. Der var forskjellen mellom de to ordningene på 627 kroner. Sørøst-Norge hadde 601 å spare på norgespris.

Midt-Norge kunne spare 164 kroner på norgespris i november.

– Strømprisene i Midt-Norge er fortsatt betydelig lavere enn i Sør-Norge, men markedet venter at de vil øke utover vinteren. Det betyr at flere husholdninger og hytteeiere i NO3 bør vurdere å velge norgespris. For mange kan det være viktigere å ha en forutsigbar strømregning enn at de er garantert å spare penger hver måned, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Strømprisindeksen viste at strømprisene var høyere i november enn i oktober. De var også høyere enn i november i fjor.

Gjennomsnittlig spotpris i november var 36 øre per kilowattime i Nord-Norge, 54 øre i Midt-Norge, 88 øre på Vestlandet, 92 øre på Østlandet og 94 øre på Sør-Vestlandet.

Norgesprisen gjør at alle kunder betaler 40 øre per kilowattime. I tillegg kommer merverdiavgift, nettleie og andre avgifter. Det er en statlig fastprisordning for strøm. Kunder som ønsker det må selv bestille ordningen på elhub.no.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) varsler en grundig gjennomgang av et planlagt kjøp av 33.000 tåregassmasker for 100 millioner kroner til Ukraina.

Avtalen med selskapet som produserer maskene, er ikke signert, understreker han i en epost til flere medier, deriblant NTB.

– På grunn av uklarheter, blant annet knyttet til produktets egenskaper og nye innspill fra Ukraina, besluttet Forsvaret og Forsvarsmateriell tidlig i november å avvente gjennomføring av anskaffelsesprosessen, sier Sandvik.

– Jeg har bedt Forsvaret om en grundig gjennomgang av både produktet og arbeidet som er gjort så langt, sier han.

Biltema-maske ga bedre beskyttelse

De siste dagene har VG skrevet flere artikler om maskeinnkjøpet. Avisa har også testet beskyttelsen de gir mot tåregass.

Ifølge VG gir en maske fra Biltema til 33 kroner bedre beskyttelse mot tåregass.

Det er selskapet Watchbird som produserer masken Safegaiter. Forsvaret skal ha tatt beslutningen om å kjøpe slike masker etter anbefaling fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Direktør Rune Jomaas i Watchbird skriver i et innlegg i VG at Safegaiter aldri har vært ment å være en vernemaske.

– Å sammenligne Safegaiter med en billig støvmaske, eller fremstille den som en mangelfull vernemaske, gir et feilaktig og skadelig bilde, skriver Jomaas.

Gode tilbakemeldinger

Ifølge Jomaas er masken utviklet for å brukes i militære operasjoner der soldater utsettes for luftbårne partikler som støv, sot, røyk, jord og tåregass i aerosolform. Masken filtrerer inntil 90 prosent av relevante partikler, fungerer sammen med øvrig taktisk utstyr og er produsert i flammehemmende materialer etter Nato-standard.

– Den reduserer også soldaters visuelle og infrarøde signatur. Helt avgjørende i et krigsteater dominert av droner og sensorsystemer. Tilbakemeldingene fra ukrainske soldater er entydige: Bedre utholdenhet, mindre stress og økt kontroll, skriver han.

Masken brukes ikke av det norske Forsvaret, og både Frp, Venstre og Rødt har reagert på VGs avsløringer.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 82,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 79,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 79,5 øre, i Midt-Norge blir den 71,8 øre, og i Nord-Norge blir den 31,03 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest, sørøst, sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 15,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 36,07 øre, Sørvest-Norge 33,3 øre, Midt-Norge 34,1 øre og Vest-Norge 36,7 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,22 kroner per kWh og 18,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,2 kroner per kWh og 6,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Et militærfly av typen Antonov AN-22 har styrtet i Ivanovo-regionen i Russland med sju personer om bord.

Det melder den statlige russiske TV-kanalen Vesti, ifølge Reuters.

Ren-TV melder at flyet tilhørte det russiske forsvarsdepartementet.

Den russiske avisen Kommersant skriver at fem av personene om bord var besetningsmedlemmer og at to var passasjerer. Ifølge avisen er alle sju omkommet. Dette er ikke bekreftet fra offisielt hold.

I en uttalelse skriver det russiske forsvarsdepartementet at flyet har styrtet i et ubebodd område.

– Et søk- og redningsteam er sendt til ulykkesstedet for å undersøke besetningens skjebne, skriver de ifølge samme TV-kanal.

Ifølge en kilde Ren-TV har snakket med, skal flyet ha styrtet ved vannmagasinet Uvodskoye i Formanovsky-distriktet.

– Flyet krasjet ned om lag 150 meter fra vannkanten, der vanndybden var rundt fem meter, sier kilden.

Ifølge Kommersant var dette flyets første flygning etter rutinemessig vedlikehold, og avisen skriver at styrten sannsynligvis var en følge av en teknisk feil.

Flyet har, ifølge avisen, vært i drift i 50 år, og var den siste av sin type som fortsatt var i drift.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) gir tillatelse til å bygge et solkraftverk langs E6 i Stange kommune i Innlandet.

– Solkraftverket vil ha en årlig forventet energiproduksjon på rundt 8 gigawattimer (GWh). Dette tilsvarer strømforbruket til om lag 500 husstander, skriver NVE i en pressemelding.

Det er selskapet Solgrid som har søkt om tillatelsen til å bygge kraftverket, som har fått navnet Nordvi.

Seksjonssjef Anette Ødegård i NVE sier at området allerede er preget av inngrep og at anlegget vil ligge skjermet fra kulturlandskapet.

– Det er skog der solkraftverket vil bygges, men vi mener at det vil føre til få negative konsekvenser for naturen, sier hun.

Før utbygging av solkraftverket kan starte skal det utarbeides en detaljplan, som er en mer detaljert beskrivelse av tiltakene og byggefasen, opplyser NVE.

Denne planen vil bli sendt på høring og må godkjennes av NVE før byggestart.

Oslo fikk skarve tolv minutter med sol i månedens åtte første dager. Like ille sto det til i Landvik på sørøstkysten, ifølge Meteorologene.

Hovedstaden synes å ha byttet vær med Bergen, der det er registrert to soltimer siden 1. desember, ifølge Meteorologene. Det er ti ganger så mye.

I Trondheim har det vært seks timer med sol, 30-gangeren av soltida oslofolket har fått. Det kan imidlertid være bedre tider på vei, opplyser Meteorologene.

– De neste dagene er det Sør- og Østlandet som har best sjanser for å se litt av sola, skriver Meteorologene på sine sider.