Nyhetsstudio

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT gjør at UiT Norges arktiske universitet dropper skriftlig eksamen i examen philosophicum fra høsten.

1700 studenter skal i stedet vurderes kun gjennom muntlig eksamen, melder Khrono.

I en kronikk skriver instituttleder Melina Duarte at mange studenter opplever et press til å bruke KI for å oppnå bedre karakter på skriftlige oppgaver.

– Det er et radikalt steg å ta, men det er nødvendig, sier Duarte.

Den økende arbeidsbelastningen for de ansatte er også en viktig faktor, ifølge instituttlederen; Stadig mer tid har gått med til å være «kildedetektiver» for å avdekke spor fra språkmodellene i eksamensoppgaver.

– I stedet for mer overvåking og kontroll, der lærere blir til politi, vil vi ha vurderingsformer med menneskelig dømmekraft i sentrum, sier Duarte.

Universitetet vil beholde essayskriving som del av kurset, men frikoble det fra karakter.

Også ved Universitetet i Oslo ligger det an til endringer i eksamensformen for ex.phil., skriver Khrono.

En gjennomgang som utdannings- og forskningsavisa gjorde sist høst, viser at universitetene har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener og skoleeksamener.

To personer er drept i et amerikansk angrep mot en båt i den østlige delen av Stillehavet, uttaler det amerikanske militæret.

Angrepet ble gjennomført mandag, på ordre fra general Francis L. Donovan, skriver U.S. Southern Command (Southcom) i en melding på X.

– To narkoterrorister ble drept, og en overlevde angrepet. Etterpå varslet U.S. Southcom umiddelbart den amerikanske kystvakten for å iverksette et søk- og redningsoppdrag, står det i uttalelsen.

Southcom har ansvar for USAs militæraktiviteter i Latin-Amerika og Karibia, et område som omfatter 31 land.

USA har de siste månedene angrepet båter som landet mener frakter narkotika til USA via Karibia og den østlige delen av Stillehavet.

Siden september i fjor er dermed minst 130 mennesker drept i minst 37 amerikanske angrep mot slike båter i Karibia og Stillehavet.

USAs utenriksminister Marco Rubio drar senere denne uken til Tyskland for å delta på sikkerhetskonferansen i München. Han skal også besøke Slovakia og Ungarn.

Rubio starter Europa-besøket i München fredag 13. februar. Der blir han til søndag 15. februar. I München skal han delta på den årlige sikkerhetskonferansen, sammen med over 60 verdensledere og rundt 100 utenriks- og forsvarsministre.

På sidelinjen av konferansen skal Rubio ha bilaterale møter som blant annet skal dreie seg om energi og Nato.

Etter konferansen drar han til Slovakia 15. februar. Der skal han møte regjeringsmedlemmer og diskutere felles regional sikkerhet, samt styrke bilateralt samarbeid innen atomkraft og energi, modernisering av Slovakias forsvar og Nato-forpliktelser.

16. februar er han i Ungarn, der han skal ta opp bilaterale og regionale saker, blant annet knyttet til fredsprosesser, globale konflikter og energisamarbeid.

Ungarn holder for øvrig parlamentsvalg 12. april. Valgkampen i landet er i gang. Søndag beskrev statsminister Viktor Orban Ukraina som «vår fiende». Ungarn er avhengig av russisk olje og gass og mener Ukraina stikker kjepper i hjulene ved å overtale EU til å hindre Ungarn fra tilgang på billig russisk energi.

Selv om KI-roboter kan «bestå» eksamener for helsepersonell, gir de ikke bedre helseråd enn man kan finne på mer tradisjonelle måter, ifølge en studie.

– Pasientene må være oppmerksomme på at det å spørre en stor språkmodell om symptomene de har, kan være farlig og føre til feil diagnose og til at det ikke blir oppdaget når det er nødvendig med akutt hjelp, sier Rebecca Payne fra Oxford University.

Hun sier KI ikke er klar til å ta over legens rolle.

Den britiskledede forskergruppen ønsket å finne ut hvor godt mennesker lykkes når de bruker chatteroboter til å identifisere helseproblemer og avgjøre om de trenger å oppsøke lege eller sykehus.

Rundt 1300 deltakere i Storbritannia ble forelagt ti ulike scenarioer, som hodepine etter en kveld med drikking på byen, en ny mor som er utslitt eller følelsen av å ha gallestein.

Deretter ble deltakene tildelt en av tre chatboter: GPT-4o fra OpenAI, Llama 3 fra Meta eller Command R+. En kontrollgruppe brukte vanlige søkemotorer på nettet.

De som brukte chatbotene klarte bare å identifisere helseproblemet i rundt en tredel av tilfellene, og snaut halvparten – 45 prosent – fant fram til riktig fremgangsmetode videre. Dette var ikke bedre enn tallene for kontrollgruppen, ifølge studien, som er publisert i Nature Medicine.

Forskerne pekte på den store forskjellen mellom det skuffende resultatet i studien og det at KI-chatboter gjør det bra på tester og eksamener for helsepersonell. De mener gapet skyldes kommunikasjonssvikt.

Til forskjell fra simulerte pasientmøter som ofte brukes til å teste KI, var det ofte de ekte menneskene ikke ga chatbotene all relevant informasjon. Og noen ganger slet menneskene med å tolke alternativene chatbotene foreslo, eller de misforsto eller ignorerte rådene de fikk.

Samtidig som Donald Trump ber Europa ta mer ansvar, vil USA overlate ledelsen av to militære Nato-kommandoer til europeiske land, sier kilder i diplomatiet.

Hovedkommandoen i Napoli, som har ansvar for alliansens sørlige områder, skal overføres til Italia, mens Storbritannia skal overta ledelsen i Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia. Sistnevnte har ansvar for Atlanteren og nordområdene.

Samtidig skal USA ta over ledelsen av Natos maritime styrker, som har base i Storbritannia.

Det vil trolig ta flere måneder å gjennomføre endringene, sier to ikke navngitte Nato-diplomater til nyhetsbyrået AFP.

– Dette er et godt tegn på omfordeling av byrdene i praksis, sier en av diplomatene om endringen, som først ble omtalt av franske La Lettre.

Endringene skjer samtidig som USA har sagt at de kan redusere sin militære tilstedeværelse i Europa for å konsentrere seg om andre trusler, som Kina.

Den militære supermakten vil likevel være sentral i alliansen med kontroll over viktige kommandoer til lands, til havs og i luften, og Natos øverste militære leder skal fortsatt være fra USA.

USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker sier landet ønsker å styrke Nato ved å kreve at Europa gjør mer, og ikke bygge ned alliansen.

Grusomhetene som rammet El Fasher i Sudans Darfur-region i fjor høst var «en menneskerettslig katastrofe som kunne vært unngått», sier FNs menneskerettssjef.

Uttalelsen fra Volker Türk kom da han ga FNs menneskerettsråd en oppdatering om situasjonen i El Fasher. Der fordømte han det forferdelige synet som ventet i El Fasher etter «en bølge av intens vold» fra paramilitære Rapid Support Forces (RSF) etter halvannet års brutal beleiring av byen.

– Tusenvis av mennesker ble drept i løpet av noen dager, og titusener flyktet i skrekk, sa Türk og understreket av det var viktig å stille de ansvarlige til ansvar og å sikre at dette aldri skjer igjen.

RSF har vært i krig med regjeringsstyrkene i Sudan siden april 2023, en konflikt som har kostet titusener av menneskeliv. Millioner er drevet på flukt, og borgerkrigen har utløst en av de verste humanitære katastrofene i verden.

Massedrap, voldtekter og tortur

FNs høykommissær for menneskerettigheter sier at han på et besøk i Sudan nylig fikk høre overlevende fortelle om volden i El Fasher. Han sier han sjelden har sett noen som er så traumatisert.

– De fortalte om massedrap og summariske henrettelser av sivile, både inne i byen og mens folk flyktet, sier Türk, som også fikk høre om omfattende tortur, voldtekter og seksualisert vold.

– De overlevende fortalte også at de hadde sett hauger med lik langs veien ut av El Fasher, i apokalyptiske scener, som en av dem omtalte som dommedag, sier Türk.

Han legger til at slike grusomheter er forutsigbare og kan unngås. Han påpekte også at hans kontor hadde ropt varsku om faren for masseovergrep i den beleirede byen i over et år.

– Trusselen var åpenbar, men våre varsler ble ignorert, sier han og advarer om at det samme kan skje igjen.

Advarer om Kordofan

– Dersom vi står og ser på og toer våre hender mens armeer og væpnede grupper bryter folkeretten, kan vi bare vente oss verre ting i fremtiden.

Menneskerettssjefen sier han nå er «ekstremt bekymret for at lovbruddene og overgrepene kan bli gjentatt i Kordofan-regionen», der kampene har tiltatt etter at El Fasher ble inntatt.

– Sivile står i fare for summariske henrettelser, seksualisert vold, vilkårlige pågripelser og at familier skilles, legger Türk til og sier han er spesielt bekymret for droneangrep fra begge sider.

Lindsey Vonns far Alan Kildow håper han slipper å se datteren på ski igjen etter skrekkfallet i OL.

Den amerikanske stjernealpinisten falt stygt i søndagens utforrenn i OL og er blant annet blitt operert for et beinbrudd. Dersom faren får et ord med i laget, kommer hun ikke til å konkurrere igjen.

– Hun er 41 år gammel, og dette er slutten på karrieren hennes. Det blir ingen flere skirenn på Lindsey Vonn så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt, sier han i et telefonintervju med nyhetsbyrået AP.

Faren og Vonns bror og to søstre har vært sammen med henne på sykehuset i Treviso etter at hun ble hentet ut av OL-løypa i helikopter.

Søndag kveld opplyste sykehuset at hun har vært gjennom en operasjon i det venstre beinet, og det amerikanske skilandslaget uttalte at hun er i stabil tilstand. Siden er det ikke kommet noen oppdateringer.

Faren Alan vil ikke kommentere rundt Vonns skader, men åpner litt opp om hvordan hun har det følelsesmessig.

– Veldig, veldig sterk

– Hun er en veldig sterk person. Hun kjenner til fysisk smerte, og hun forstår omstendighetene hun befinner seg i. Og hun takler det. Bedre enn jeg hadde trodd. Hun er veldig, veldig sterk, sier han.

Kildow forteller at han overnattet på datterens rom på sykehuset.

– Hun kommer til å ha flere folk med seg til enhver tid. Vi kommer til å ha folk her så lenge hun er her, sier han.

Vonns familie var også på plass og så fallet hennes fra målområdet.

– Først var det sjokket og skrekken av hele greia, å se en slik krasj. Det kan være både dramatisk og traumatisk. Du kan få et følelsesmessig og psykologisk sjokk. For det er vanskelig bare å akseptere det som har skjedd. Men hun blir godt tatt vare på. Og det amerikanske laget har en veldig, veldig førsteklasses lege som er med henne, sier alpinstjernens far.

OL-comeback

Vonn stilte i OL-utforen selv om hun hadde pådratt seg en alvorlig kneskade bare en uke tidligere. Korsbåndet røk i det ene kneet, og det andre er bygget opp av titan.

– Det som skjedde, hadde ingenting med korsbåndproblemet å gjøre. Hun hadde vist at hun kunne fungere på et veldig høyt nivå under utfortreningene. Og hun hadde også fått godkjenning av dyktige leger til å kjøre, sier Kildow.

Amerikaneren gjorde comeback før jul i 2024. Da hadde hun ikke kjørt et renn siden 2019. På veien mot årets OL hadde hun flere topplasseringer, blant dem en verdenscupseier.

Vonn har hatt store skadeproblemer også tidligere. Hun tok OL-gull i utfor allerede i Vancouver i 2010, og hun har også to bronsemedaljer fra vinter-OL.

Skal fraktes hjem

Den amerikanske veteranen kommer ikke til å vende tilbake til OL-bakken for å heie på lagkamerater eller noe annet.

– Nei, hun er ikke i en slik situasjon. Hun skal fraktes hjem ved passende anledning, sier faren.

Han synes datteren har gjort nok i skiløypa.

– Hun vant 84 verdenscuprenn. Og det er det ikke mange som gjør. Og det er en kjempeforskjell på fartsrenn, særlig i utfor, og et slalåmrenn, sier han.

Å drikke noen kopper koffeinholdig kaffe eller te daglig kan gi et lite bidrag til å bevare hjernekraften og forebygge demens, sier forskerne bak en ny studie.

Studien, som er publisert i den amerikanske legeforeningens tidsskrift Jama, er basert på en spørreundersøkelse blant 132.000 voksne amerikanere over en periode på fire tiår.

De som hadde det høyeste daglige inntaket av koffeinholdig kaffe, hadde 18 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn de som hadde det laveste inntaket. I gruppen som drakk mest kaffe var det også 2 prosentpoeng færre som meldte om selvopplevde problemer med hukommelsen og tanker enn blant dem som drakk minst.

Forskerne sier de fant lignende resultater for koffeinholdig te, men ikke for koffeinfrie drikker.

Selv om funnene deres er oppmuntrende, understreker forskerne at studien ikke beviser at koffein bidrar til å beskytte hjernen.

– Om koffein har en effekt, er den liten, og det er andre og bedre dokumenterte måter å beskytte den kognitive funksjonen på når folk blir eldre, sier studiens leder Daniel Wang fra Harvards medisinske institutt i en uttalelse.

Tidligere forskning har vist at livsstilsfaktorene som kan knyttes til lavere demensrisiko inkluderer fysisk aktivitet, et sunt kosthold og tilstrekkelig søvn.

– Vår studie antyder at koffeinholdig kaffe eller te kan være en del av det puslespillet, sier Wang.

Som en del av utvidelsen av landets hær, planlegger Polen en ny reservestyrke som skal kunne mobiliseres på svært kort varsel i en krise.

Den nye enheten skal bestå av trente reservister som jevnlig deltar i øvelser, sier forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz i en kunngjøring mandag, ifølge det polske nyhetsbyrået PAP.

Tiltaket er en del av den polske regjeringens innsats for å utvide landets væpnede styrker, til dels som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Inkludert reservister og heimevern er målet å nå 500.000 soldater innen 2039, melder PAP. I dag er det rundt 200.000 soldater i landet.

I kunngjøringen av den nye styrken viser Kosiniak-Kamysz til endringene i befolkningssammensetningen som kan føre til færre rekrutter i fremtiden. Deltakelse i den nye styrken skal være frivillig, og den er åpen for både kvinner og menn. De vil bli pålagt minst åtte dager med øvelser i året.

Amerikanske myndigheter advarer amerikanske handelsfartøy om risikoen ved å seile gjennom Hormuzstredet og Omanbukta.

Advarselen kommer fra det amerikanske transportdepartementet. De sier at iranske styrker tidligere denne måneden forsøkte å borde handelsskip i iransk farvann ved hjelp av småbåter og helikoptre.

Dersom skip likevel vil passere gjennom området, anbefaler departementet å holde seg tett opp mot Omans territorialfarvann og så langt unna iransk territorium som mulig.

Advarselen gjelder til begynnelsen av august.

Hormuzstredet ligger mellom Iran og Oman. Det regnes som en av de viktigste sjøveiene i verden.