Nyhetsstudio

Lederne for de rødgrønne partiene møtes igjen på Stortinget tirsdag kveld for samtaler om statsbudsjettet.

De møtes på kontoret til Aps parlamentariske leder Tonje Brenna.

Statsbudsjettet, som det nå forhandles om i Stortinget, bestemmer hvordan Norge skal bruke penger neste år.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sier hun er bedt om å «komme hit for å diskutere hvordan vi skal komme i havn».

Martinussen gikk inn sammen med SV-leder Kirsti Bergstø. På spørsmål om det kan bli enighet tirsdag, svarer Bergstø at «det vil tida vise».

– Vi har noen ting som må på plass, sier hun.

– Får se

På oppfølgingsspørsmål svarer hun:

– Vi får se når det er mulig å få et flertall. Nå skal vi gå inn og sjekke ut det, også håper vi at vi det lander bra.

Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og MDG-leder Arild Hermstad er på plass hos Brenna tirsdag kveld. Regjeringen trenger alle de fem rødgrønne partiene med på laget for å få gjennom statsbudsjettet. Det skal behandles i Stortinget fredag.

– Det får vi se, sier Hermstad på spørsmål om partiene nærmer seg budsjettenighet tirsdag kveld. Vedum er også ordknapp om utviklingen, men sier de jobber aktivt med saken.

Hektisk dag

Ap, Sp og Rødt landet etter forhandlinger en budsjettavtale lørdag, etter at MDG hadde trukket seg fra forhandlingene tidligere samme dag. SV var ikke med på avtalen, og partiet tok til orde for videre forhandlinger.

MDG sa i utgangspunktet at de ikke kan stille seg bak budsjettet som Ap-regjeringen har blitt enige med Sp og Rødt om, fordi utslippene av klimagasser ifølge dem vil gå opp.

Etter helga har Ap-ledelsen vært i nye samtaler med de rødgrønne partiene, i håp om å lande støtte før budsjettet skal stemmes over på fredag.

Meldingen om partiledersamlingen kom etter en hektisk dag med møtevirksomhet på Stortinget. I 16.30-tiden sa Arbeiderpartiets parlamentariske leder Tonje Brenna at samtalene mellom Ap, SV og MDG var gode, og at de gikk videre.

Noen timer senere kom meldingen om at MDG skulle ha et gruppemøte klokka 19. Der diskuterte de forhandlingene videre og hvordan man kunne komme i mål, sa stortingsrepresentant Frøya Sjursæther til TV 2.

115 tidligere soldater i Hæren har fått krav om å betale tilbake lønn til Forsvaret. Årsaken er at de fikk utbetalt for mye lønn i sommer, skriver VG.

Flere av soldatene er studenter med stram økonomi som sier de er utfordrende å skulle betale tilbake tusenvis av kroner. Betalingskravet har to ukers frist, fram til 15. desember, ifølge VG.

Soldat Charles Muraya Mwangi sier til VG at han ble bedt om å betale tilbake 4026 kroner, og at flere i kompaniet fikk samme melding. De ble dimittert i juli, en måned før tiden etter å ha avtjent verneplikt i elleve måneder ved Terningmoen i Elverum. Likevel skulle de få betaling for den siste måneden av verneplikten, noe de fikk etterbetalt i juli.

En vanlig lønn for soldatene i verneplikt var på 6930 kroner, sier Viktor Sørland. Han sier han ikke reagerte på at beløpet var høyt, fordi det var snakk om etterbetaling.

– Vi har oppdaget at 115 soldater har fått utbetalt for mye penger i forbindelse med dimisjon i sommer. Forsvaret forvalter fellesskapets midler – og det er viktig at vi retter opp i våre feil, sier kommunikasjonssjef Trine Sylju Arntsen i Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

Norges fokus på olje- og gasseksport gjør at energiomstillingen går sakte, heter det i DNVs nye rapport om landets energi- og klimaomstilling, ifølge E24.

– Norge har blitt mer attraktivt som gasseksportør til Europa, og vi gjør alt vi kan for å møte etterspørselen. Nedsiden er at oppmerksomhet forsvinner fra omstilling og industri i Norge som ikke har samme betalingsvilje, sier forskningsleder Sverre Alvik i Det Norske Veritas (DNV) til E24.

Han legger til at det er viktig å levere gass til Europa, men at det også er «viktig å innse at fokuset har en konsekvens i Norge»:

Konklusjonene kommer i rapporten Energy Transition Outlook Norway, der DNV vurderer hvordan Norges energi- og klimaomstilling går. DNV tror også at både eksporten og jobbmarkedet innen olje og gass vil gå betydelig nedover fra 2030-tallet. Da bør det være nye industrier på plass, heter det videre.

I tillegg mener DNV at Norge styrer mot kraftunderskudd allerede mot slutten av 2020-tallet. Årsaken er at stadig flere datasentre, industri, elektrifisering av sokkelen og elbilbruken øker raskere enn mengden strøm som er tilgjengelig.

– Strømunderskudd i seg selv er ikke en katastrofe, men konsekvensene av mange år med underskudd er at det blir høyere strømpriser og vi blir et mindre attraktivt land for nyetableringer, sier Alvik.

Feilen som førte til togstans på Hovedbanen mellom Bryn og Lørenskog, er rettet tirsdag kveld. Folk som skal ta toget, må fortsatt regne med forsinkelser.

Det opplyser Bane Nor på sine nettsider klokka 22.37. Trafikken sto i begge retninger store deler av tirsdagen.

Årsaken var at det ble jobbet med å rette en feil på Bane Nors høyspenningsanlegg ved Haugenstua stasjon, fortalte pressevakt Harry Korslund i Bane Nor til NTB rundt klokka 16.40.

Vy opplyser til NTB at det er 98 togavganger som har blitt rammet siden hendelsen skjedde rundt klokka 12.30 tirsdag og ut dagen.

Alle rammede avganger er erstattet av buss fra Oslo S til Lørenskog og tog derfra til Lillestrøm, ifølge kommunikasjonsrådgiver Jorunn Wold i Vy.

– Nå har det gått busser i pendel mellom Oslo S og Lørenskog. Det har egentlig gått veldig greit, og det har ikke vært så mye venting for de reisende, tross alt, sa Wold rundt klokka 18.30.

Åtte av ti kommuner tillater fortsatt bygging i strandsonen, slår Miljødirektoratet fast. Regjeringen varsler strengere statlig styring og vurderer byggestopp.

I grunne marine områder, og i strandsonen er det foreløpig ikke tatt noen grep for å sikre at byggeforbudet blir praktisert, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Årets rapportering viser at 81 prosent av kommunene fremdeles gir dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, men det er stor variasjon mellom kommunene.

I Vestfold og Telemark har 22 prosent av dispensasjonene ført til begrensninger i allmennhetens tilgang til strandsonen.

Inngrep i verdifull natur

Mange inngrep i strandsonen skjer i verdifull marin natur, som ålegressenger og bløtbunnsområder som er viktige oppvekstområder for både sjøfugl og fisk.

– Til tross for intensjonene og tiltakene i regjeringens Oslofjordplan har mange kommuner fortsatt ikke strammet inn praksisen med å gi dispensasjoner i strandsonen. Den samlede belastningen på de marine naturområdene er altfor stor, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, i pressemeldingen.

Nå går regjeringen løs på strandsonen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) varsler betydelig tøffere krav til kommunene, skriver Aftenposten.

Strengere statlig styring

– Gitt at vi var så tydelige på dette overfor kommunene for fire år siden, ser vi at vi må ha en kursendring. Uten strengere statlig styring når vi ikke målene, sier Bjelland Eriksen.

Planen er å legge fram en ny plan for Oslofjorden til våren, men før planarbeidet starter, peker han mot tre mulige veier videre:

* Strengere rammer overfor kommunene.

* Kommunene fratas retten til å gi dispensasjoner i byggesaker i strandsonen. Denne overføres til statsforvalteren.

* Byggestopp i strandsonen langs hele Oslofjorden.

Stort engasjement

Kommuner, fylkeskommuner og en lang rekke myndigheter rapporterer hvert år status for gjennomføring av ulike tiltak i Oslofjorden. Miljødirektoratet leder sekretariatet for Oslofjordrådet, og sammenstiller resultatene fra rapporteringen.

– Det er stort engasjement for å redde Oslofjorden, og flere gode tiltak er gjennomført som vil bidra til en bedre miljøtilstand i fjorden. Samtidig finnes det ingen enkle tiltak som på kort tid kan gjøre fjorden ren og frisk. Det tar flere år før økosystemene blir intakte og bringer liv og natur tilbake, og tempoet på gjennomføring av tiltak må øke, sier Singsaas.

Datatilsynet har funnet «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene under et tilsyn med det omdiskuterte journalsystemet Helseplattformen.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen – og da særlig helseforetakene – har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

De åpnet tilsynet med journalsystemet etter å ha fått flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.

Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge. Systemet har fått kritikk for feil og mangler blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Flere tilsyn

Under tilsynet har Datatilsynet undersøkt Helseplattformen AS, samt St. Olavs hospital og Melhus kommune, som bruker løsningen.

Datatilsynet har ikke kontrollert forhold som har direkte betydning for pasientsikkerheten, for eksempel henvisninger som ikke har kommet fram til mottakeren.

– Dette har vært alvorlige feil, men de faller likevel ikke naturlig inn under vår tilsynsmyndighet, understreker Coll. Datatilsynet er heller ikke rette myndighet til å vurdere om Helseplattformen er et godt og egnet arbeidsverktøy for helsepersonell.

Parallelt har imidlertid Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført tilsyn med deler av Helseplattformen som går på pasientsikkerhet.

Varsel om vedtak

Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for dette arbeidet.

– Dette er kun er varsel om vedtak. Helseplattformen AS har frist til 6. januar med å uttale seg om saken før endelig vedtak fattes, skriver Datatilsynet.

Stortinget vedtok i februar en gjennomgang av Helseplattformen, som innebærer uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper med Helseplattformen.

Tidligere har Riksrevisjonen gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen, og mener at den har truet pasientsikkerheten.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 99,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,52 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 20,2 øre høyere enn tirsdag og 41,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 77,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,52 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 66,4 øre høyere enn tirsdag og 47,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,13 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,52 kroner, dekkes 69,8 øre.

Minsteprisen blir på 77,6 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 29,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 41,8 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 11,1 øre høyere enn tirsdag og 14,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,49 kroner per kWh og snittprisen var 74,6 øre.

Maksprisen onsdag på 41,8 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 19,1 øre høyere enn tirsdag og 21,05 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 59,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 17,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 61,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,079 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 9,8 øre høyere enn tirsdag og 29,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 41,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,079 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 35,8 øre høyere enn tirsdag og 55,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,57 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,079 kroner, dekkes 29,6 øre.

Minsteprisen blir på 41,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,068 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,59 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 23,3 øre høyere enn tirsdag og 1,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 87,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 3,1 kroner per kWh og snittprisen var 2,68 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,59 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 62,4 øre høyere enn tirsdag og 78,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,21 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,59 kroner, dekkes 75,9 øre.

Minsteprisen blir på 87,6 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.