Nyhetsstudio

Politiet fikk søndag ettermiddag melding om to menn som slåss om bord på et fly til Oslo. Ifølge politiet slåss de to om hvem som skulle sitte ved vinduet.

– Cirka kl. 15.40 mottok politiet melding om to personer som sloss om bord på et fly på vei til Gardermoen. Politiet møtte flyet på gate etter landing og tok hånd om de som hadde vært involvert i slåsskampen, skriver operasjonsleder Atle Vesttorp i Øst politidistrikt på politiloggen litt over klokken 17 søndag.

Til pressen opplyser han at de to er menn i 20-årene fra Rogaland som tilhørte samme reisefølge.

Kaptein og kabinpersonale er avhørt.

– Kabinpersonalet måtte gå imellom og skille partene. Både kabinpersonalet og passasjerene som satt nærmest, har opplyst at de opplevde situasjonen svært ubehagelig, skriver Vesttorp.

– Bakgrunn er for slåsskampen skal ha vært en krangel om hvem som skulle sitte ved vinduet, skriver han videre.

Mannen som ifølge politiet var mest aggressiv og aktiv, blir anmeldt for brudd på luftfartslovens bestemmelser om lydighetsnektelse og for å ha utsatt fartøy og passasjerer for fare. I tillegg blir han anmeldt for ordensforstyrrelse.

Dette er de viktigste nyhetene fra søndag 18. januar så langt.

Støre til næringslivet: – Vi skal ivareta norske interesser

Statsminister Jonas Gahr Støre sier at han forstår at varselet om straffetoll fra USAs president Donald Trump vekker bekymring i norsk næringsliv.

Regjeringen hadde lørdag kontakt med partene i næringslivet etter at Trump varslet toll på blant annet norsk eksport på grunn av Grønland-saken. Støre er klar på at handelsbarrierer er dårlig nytt for en åpen økonomi som Norge.

– Vi forstår at denne meldingen om økt toll på eksport i USA skaper usikkerhet, sa han på en pressekonferanse søndag.

Macron vil bruke EUs «handelsbazooka» mot Trump

Frankrikes president Emmanuel Macron vil be EU ta i bruk det nye anti-tvangsinstrumentet (ACI) hvis USA innfører Grønland-toll, opplyser staben hans søndag ifølge AFP. Instrumentet, omtalt som EUs «handelsbazooka», gjør det mulig for EU ikke bare å gjengjelde toll, men også legge restriksjoner på import og eksport.

USAs president Donald Trump truet lørdag åtte land som har sendt soldater til Grønland med straffetoll på 10 prosent fra februar og 25 prosent fra juni om ikke USA får overta øya fra Danmark. Europeiske ledere har samlet kalt tolltruslene uakseptable.

Over 5000 døde i Iran, ifølge myndighetskilde

Mer enn 5000 personer, inkludert 500 i sikkerhetsstyrker, er døde i forbindelse med protester i Iran, opplyser en høytstående iransk tjenesteperson til Reuters. Noen av de hardeste sammenstøtene har funnet sted i iransk-kurdiske områder nordvest i landet.

Menneskerettighetsgrupper anslår at minst 3400 personer er drept og opp mot 20.000 pågrepet under demonstrasjonene mot regimet siden slutten av desember. Protestene ble utløst av en alvorlig økonomisk krise som følge av valutakollaps og ekstrem inflasjon.

Støre advarte Trump om Grønland-splid

Statsminister Jonas Gahr Støre advarte i en tekstmelding USAs president Donald Trump mot å skape splittelse mellom allierte i Grønland-saken, ifølge TV 2. Statsministeren fortalte Trump at Norge er enig i målet om å øke sikkerheten i Arktis, men at dette må skje innenfor rammene av Nato.

Støre har ikke fått svar på meldingen ennå. Bakteppet er Trumps gjentatte trusler om å ta Grønland. Støre bekrefter også at Trump har tatt opp Nobels fredspris med ham flere ganger.

Pentagon forbereder utsending av soldater til Minnesota

USAs forsvarsdepartement har gitt 1500 soldater ordre om å forberede seg på å bli sendt til delstaten Minnesota, skriver Washington Post. Soldatene som har fått beskjed om å gjøre seg klar til utplassering tilhører en hæravdeling i Alaska.

Donald Trump har truet med å sette inn soldater mot uro og protester i delstaten. Protestene i Minnesota har økt kraftig etter at en kvinne ble skutt og drept av en agent fra innvandringsmyndigheten Ice i Minneapolis for halvannen uke siden.

McGrath vant i Wengen – Kristoffersen tok pallplass nummer 100

Atle Lie McGrath forsvarte ledelsen i finaleomgangen og vant det prestisjetunge slalåmrennet i Wengen. McGrath har hatt en sterk sesong med to seirer og i alt fem pallplasser, og vant også fjorårets slalåm i Wengen.

Henrik Kristoffersen ble nummer tre og kunne juble for sin pallplass nummer 100 i verdenscupen. Kristoffersen er den fjerde herrealpinisten til å klare et tresifret antall pallplasser. Timon Haugan endte på 4.-plass.

DSB har bedt Næringslivets sikkerhetsråd, alle statsforvalterne og kommunene i Norge om å sende aggregater til Ukraina, der sprengkulden herjer.

Flere tusen bygninger var uten strøm i mange dager etter et omfattende russisk angrep i Kyiv 9. januar. Lørdag var noe av strømmen på vei tilbake, men fortatt var 50 boligblokker uten strøm.

– Behovet for strømkapasitet i Ukraina er nå akutt. Alle robuste og fungerende aggregater, både store og små, kan utgjøre en reell forskjell for liv og helse. Vi ber alle virksomheter som har mulighet, om å bistå, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i en pressemelding.

Direktoratet peker på at den humanitære situasjonen i Ukraina forverres raskt på grunn av stadig nye angrep mot landets energiinfrastruktur.

Ned mot minus 20

Store deler av landet, ikke minst hovedstaden Kyiv, opplever hver dag strømbrudd på mange timer. Mange steder er det ned mot minus 20 grader, og mangelen på strøm og varme rammer både vanlige folk, viktige tjenester og sårbare grupper.

– Vi vet at både offentlige og private aktører tidligere har vist stor vilje til å bidra. Nå er tiden inne for en ny og målrettet innsats, sier Aarsæther.

Dekker transport

DSB ber nå altså både offentlige etater og private bedrifter melde fra dersom de har aggregater som kan gis til ukrainske myndigheter.

Direktoratet koordinerer og dekker transport av utstyret. De sørger også for kvalitetssikring av utstyret.

Det norske bidragene til Ukraina kanaliseres gjennom EUs ordning for sivil beredskap, UCPM.

Norge og sju andre land advarer i en felles uttalelse om en farlig nedadgående spiral i forholdet mellom Europa og USA.

– Vi står i full solidaritet med Danmark og Grønlands folk, heter det.

– Tolltrusler undergraver transatlantiske relasjoner og risikerer å skape en farlig, nedadgående spiral. Vi vil fortsette å stå samlet og koordinert i vår respons, heter det videre.

Uttalelsen er signert Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia.

– Utgjør ingen trussel

USAs president Donald Trump truet de åtte landene med straffetoll på 10 prosent som følge av at de hadde sendt soldater til Grønland. I uttalelsen sier landene at de ønsker å styrke sikkerheten i Arktis.

– Den forhåndskoordinerte danske øvelsen «Arctic Endurance», som gjennomføres sammen med allierte, svarer på dette behovet. Den utgjør ingen trussel mot noen, sier de om militærpersonellet som er sendt til Grønland de siste dagene.

Tollen skal løpe fram til en avtale om en fullstendig overtakelse av Grønland er i havn, sa Trump. Fra 1. juni skal tollen heves til 25 prosent.

Trumps varsel om straffetoll har skapt sterke reaksjoner blant ledende politikere og eksperter i en rekke land.

Macron vil bruke «handelsbazooka»

Søndag varslet Frankrikes president Emmanuel Macron at han vil be EU ta i bruk det nye såkalte anti-tvangsinstrumentet (ACI) hvis USA innfører Grønland-toll.

Anti-tvangsinstrumentet, som også omtales som EUs «handelsbazooka», ble vedtatt i 2023. Instrumentet gjør det mulig for EU ikke bare å gjengjelde toll, men også å legge restriksjoner på import og eksport.

Det ble innført som en måte å avskrekke og svare på økonomisk press og slik beskytte medlemslandenes interesser. Det har aldri tidligere vært brukt.

Tyske rekognoseringsstyrker som ble sendt til Grønland denne uken, kalles tilbake. Til sammen 15 militærpersonell forlater øye og drar til København søndag.

Det opplyser en talsperson for det tyske militæret til nyhetsbyrået DPA søndag ettermiddag.

Teamet ankom Grønland fredag som del av et danskledet rekognoseringsoppdrag før en planlagt militærøvelse. Flere andre europeiske land, deriblant Norge, sendte også mindre grupper militærpersonell.

Talspersonen sier oppdraget er over, og at resultatet etter rekognoseringen skal analyseres de neste dagene.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,56 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,3 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 36,9 øre høyere enn søndag og 1,036 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,15 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,93 kroner per kWh og snittprisen var 1,49 kroner.

Maksprisen mandag på 2,3 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 69,1 øre høyere enn søndag og 86,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 3,1 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,3 kroner, dekkes 1,39 kroner.

Minsteprisen blir på 1,15 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,3 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,28 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 45,2 øre høyere enn søndag og 1,26 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 59,8 øre per kWh og snittprisen var 54,3 øre.

Maksprisen mandag på 2,28 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 80,8 øre høyere enn søndag og 2,23 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 2,46 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,28 kroner, dekkes 1,38 kroner.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 39,4 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,6 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,35 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 42,9 øre høyere enn søndag og 1,54 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,24 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,93 kroner per kWh og snittprisen var 1,35 kroner.

Maksprisen mandag på 2,35 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 17 og 18. Den er 72,8 øre høyere enn søndag og 2,23 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 3,17 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,35 kroner, dekkes 1,44 kroner.

Minsteprisen blir på 1,24 kroner per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,55 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,29 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 36,4 øre høyere enn søndag og 85,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,13 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,93 kroner per kWh og snittprisen var 1,49 kroner.

Maksprisen mandag på 2,29 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 68,7 øre høyere enn søndag og 53,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 3,09 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,29 kroner, dekkes 1,38 kroner.

Minsteprisen blir på 1,13 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,56 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,29 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 36,9 øre høyere enn søndag og 94,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,14 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,93 kroner per kWh og snittprisen var 1,49 kroner.

Maksprisen mandag på 2,29 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 68,9 øre høyere enn søndag og 61,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 3,094 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,29 kroner, dekkes 1,39 kroner.

Minsteprisen blir på 1,14 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.