Nyhetsstudio

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,4 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,31 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 42,5 øre, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,048 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,98 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørvest-Norge, da på -3,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge -1,4 øre, Midt-Norge 0,1 øre, Nord-Norge 0,09 øre og Vest-Norge 0,4 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,25 kroner per kWh og -12,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 76,1 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Norge fordømmer Russlands kraftige angrep mot Ukraina i natt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Dette er et angrep som er av en størrelse og karakter vi ikke har sett tidligere, og igjen har angrepene rammet sivile og sivil infrastruktur, sier Støre.

Ukraina ble natt til søndag angrepet med 600 droner og 90 raketter, deriblant en hypersonisk rakett. Minst fire personer ble drept og over 20 mennesker er såret i hovedstaden Kyiv og omegn.

– Med angrep som dette viser Russland totalt fravær av vilje til å finne en vei mot fred, og velger i stedet å eskalere, sier Støre.

Støre har i løpet av morgentimene søndag snakket med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og den ukrainske statsministeren Julija Svyrydenko for å uttrykke Norges støtte.

Samtidig understreker Støre at Russlands gjentakende angrep mot Ukraina er brudd på folkeretten.

– Russlands brutale angrep understreker viktigheten av at vi fortsetter vår støtte til Ukrainas legitime forsvarskamp med full kraft, sier han.

Et flere hundre meter bredt steinras har gått over en vei i Hjartdal i Telemark. Gaustabanen er stengt og det er fare for ytterligere ras.

Et ras av jord, stein og is gikk over Gaustavegen ved Stavsro i Hjartdal i Telemark søndag morgen.

Fylkesvei 3430 ble stengt i begge retninger, og politiet sendte et redningshelikopter til stedet for å få oversikt over området. Det er ikke meldt om at verken biler eller folk ble tatt av raset.

– Politiet har ingen informasjon om at noen er savnet i området. Det er så langt i søket ikke gjort noe funn, opplyser pperasjonsleder Tom Richard Skuggedal i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

– Vurdert som usikkert

Banen opp til Gaustatoppen er stengt fordi politiet ikke ønsker at flere folk skal ta seg inn i fjellet. Det er også opprettet flyforbud i området for å la nødetatene jobbe i fred.

– SAR Queen har observasjon på ustabile bruddkanter som trolig sannsynliggjør flere ras, skriver Skuggedal.

Kriseledelsen i kommunen er orientert om hendelsen.

– Rasområdet er vurdert som usikkert og kommunen vil varsle geolog, legger Skuggedal til.

Nylig åpnet

Veien åpner ikke før området er nærmere undersøkt. Skredet skal inspiseres av geolog, opplyser Telemark fylkeskommune i en pressemelding søndag ettermiddag. Det melder Telemarksavisa.

– Vegen vil holde stengt til området er inspisert av geolog. Det skjer trolig tirsdag, forteller Vemund Reinstaul, teamleder ved seksjon for vegdrift ved Telemark fylkeskommune.

Strekningen er nylig åpnet igjen etter å ha vært vinterstengt.

Russland brukte en hypersonisk rakett i det massive drone- og rakettangrepet mot Ukrainas hovedstad Kyiv. Minst fire mennesker er drept og over 80 såret.

– Tre russiske raketter mot et vannforsyningsanlegg, et nedbrent marked, titalls boligbygg skadet, flere vanlige skoler, og han avfyrte sin oresjnik mot Bila Tserkva sentralt i Kyiv, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Telegram søndag formiddag.

Litt senere bekrefter Russlands forsvarsdepartement at de brukte en hypersonisk rakett av typen oresjnik, samt raketter av typen iskander Kinzjal og tsirkon i angrepet, ifølge det statlige nyhetsbyrået Interfax. Russland beskriver angrepet som gjengjeldelse for ukrainske angrep i russisk-okkuperte Luhansk for få dager siden.

Det ukrainske luftforsvaret har oppgitt at Russland brukte 600 droner og 90 raketter i angrepet. 549 av dronene og 55 av rakettene ble avskåret.

Vestlig etterretning advarte ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lørdag om at Russland forberedte et nytt angrep med denne raketten. Oresjnik er kun blitt brukt i kamp to ganger tidligere, også da mot Ukraina. Russerne hevder mellomdistanseraketten er umulig å avskjære fordi den kan fly i ti ganger lydens hastighet.

– En forferdelig natt

Angrepene pågikk fortsatt da solen gikk opp søndag morgen. Det er meldt om skader på 40 steder i hovedstaden.

– Det var en forferdelig natt, det har aldri vært noe lignende i løpet av hele krigen, sier Svitlana Onofryjtsjuk (55).

Markedet som hun har jobbet på i 22 år, ble skadet i et av angrepene.

– Jeg er veldig lei for at jeg nå er nødt til å ta farvel med Kyiv, jeg blir ikke her lenger, det er ingen mulighet. Jobben min er borte, alt er borte, alt har brent ned, fortsetter hun.

Støre fordømmer

Både boliger, regjeringskontorer og skoler skal ha blitt truffet. To personer ble drept i selve hovedstaden, opplyser ordføreren søndag morgen. To andre ble drept i Kyiv fylke, ifølge guvernøren. Minst 83 er såret, 69 av dem i hovedstaden, ifølge myndighetene.

– Dette er et angrep som er av en størrelse og karakter vi ikke har sett tidligere, og igjen har angrepene rammet sivile og sivil infrastruktur, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en uttalelse til NTB.

Han er blant en rekke vestlige ledere som fordømmer angrepet 1. pinsedag.

– Med angrep som dette viser Russland totalt fravær av vilje til å finne en vei mot fred, og velger i stedet å eskalere, sier Støre, som snakket med Zelenskyj søndag morgen for å uttrykke Norges støtte.

Samtidig understreker Støre at Russlands gjentakende angrep mot Ukraina er brudd på folkeretten.

– Russlands brutale angrep understreker viktigheten av at vi fortsetter vår støtte til Ukrainas legitime forsvarskamp med full kraft, sier han.

Overlevde sammen med hunden

Russerne hevder ifølge Interfax at angrepene var rettet mot ukrainske militære kommandoanlegg, flybaser og militærindustrielle foretak.

Flyalarmen ble utløst ved 0.30-tiden lokal tid etter at Ukrainas luftforsvar meldte at flere missiler og hundrevis av droner var på vei mot hovedstaden. Noen timer senere kom nye angrep.

Etter de første angrepene ba byens militære myndigheter innbyggerne om å bli værende i tilfluktsrommene av frykt for flere angrep.

I Kyiv forteller 74 år gamle Jevhen Zosin at han løp for å hente hunden sin i det øyeblikket han hørte den første eksplosjonen.

– Så var det en ny eksplosjon, og hun og jeg ble kastet bakover som en nål av sjokkbølgen. Men vi overlevde begge. Leiligheten min er sprengt i stykker, sier han til AP.

Skole var tilfluktsrom

I Sjevtsjenko-distriktet i hovedstaden ble et fem etasjer høyt leilighetsbygg truffet og tok til å brenne. En person ble drept, ifølge ukrainske nødetater. En skolebygning der folk hadde søkt tilflukt, ble skadet i et annet angrep, ifølge ordfører Vitalij Klitsjko.

Lokale myndigheter melder også om dagligvarebutikker og lagre som er ødelagt rundt om i byen.

Det er også meldt om angrep rettet mot Odesa- og Kharkiv-regionen – og også her er det meldt om flere skadede personer.

Sovesal skal ha blitt angrepet

Russlands president Vladimir Putin hadde varslet gjengjeldelse etter at Ukraina gjennomførte et større droneangrep mot Starobilsk i det russiskokkuperte Luhansk fylke øst i Ukraina natt til fredag. Angrepet rammet ifølge Russland et studenthjem.

Russlands krisedepartement sa lørdag at ytterligere to drepte var hentet ut av ruinene av sovesalen, og at 18 personer dermed er drept i angrepet. Video delt av departementet viser titalls redningsmannskaper som leter gjennom det som er igjen av den fem etasjer høye bygninger.

De fleste av de drepte og savnede er unge kvinner født mellom 2003 og 2008, ifølge en liste over drepte publisert av den russiskstøttede guvernøren i Luhansk, Leonid Pasetsjnik.

Ukraina benekter at de rettet angrep mot sivile og hevder de traff en russisk droneenhet i området. Ukrainas militære sier angrepet var rettet mot hovedkvarteret til den russiske eliteenheten Rubicon, en droneavdeling i det russiske militæret. Ukraina har ikke sagt om dette var den samme bygningen som Russland omtaler som et studenthjem.

– Det finnes ingen militære anlegg, etterretningsanlegg eller tilknyttede tjenester i nærheten, sa Putin i Moskva fredag.

Skader fra laserlys kan vare livet ut, og folk flest vet for lite om hvor farlig det er, mener Blindeforbundet.

Laserlys har fått økt oppmerksomhet den siste uken, etter at en russ i Agder mistet synet på ett øye etter å ha blitt lyst i øyet av en laser på et russetreff natt til 17. mai.

– Vi ser dessverre at kunnskapen om hvor farlige laserlys kan være, fortsatt er altfor lav. Mange av produktene som kjøpes på nett eller i utlandet kan være langt kraftigere enn folk tror, sier forskningssjef Inga Britt Kjellevold Haugen i Norges Blindeforbund i en pressemelding.

Blindeforbundet mener saken fra Agder er en viktig påminnelse om at laser ikke er til å leke med, enten man er voksen eller barn.

– Skader på øynene er ofte irreversible og vil prege resten av livet ditt. Mange tar synet for gitt, helt til det ikke fungerer lenger, advarer Haugen.

– Selv mindre øyeskader kan gi store utslag på livskvaliteten, du kan miste førerkortet, få problemer med å utføre presisjonsarbeid eller bruke PC, og ikke minst kroniske smerter eller ubehag som igjen kan føre til hodepine, svimmelhet eller lysfølsomhet, understreker hun.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,25 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,21 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 41,9 øre, i Nord-Norge blir den 11,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,037 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, vest og sørøst ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,79 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørøst-Norge, da på -12,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørvest-Norge -5,9 øre, Midt-Norge -0,5 øre, Nord-Norge -5,8 øre og Vest-Norge 0,01 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,23 kroner per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 97,1 øre per kWh og -0,06 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Usikkerhet rundt tilgangen til flybasen RAF Fairford gjør at arrangørene av det britiske flyshowet Royal International Air Tattoo (RIAT) blir avlyst i år. Dette skriver arrangørene på Facebook.

Bakgrunnen for det hele er USAs krigføring mot Iran. Tross for at RAF Fairford er en britisk flybase, så brukes den første og fremst av det amerikanske luftforsvaret, blant annet til angrep mot iranske mål.

Mens flere beveger seg inn mot hovedstaden for å se finalen i mesterligaen mellom Barcelona og Lyon, er det ikke mulig å ta toget inn til sentrum pinseaften.

– Det er dessverre ikke til å unngå, og helgen 23.–24. mai vil mange tog bli snudd på Skøyen, Bryn, Grefsen og andre stasjoner i randsonen rundt Oslo S. En rekke togavganger vil bli helt eller delvis innstilt, forklarer regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding.

Arbeidet er en del av et større prosjekt som på sikt skal bidra til å redusere konsekvensene av diverse kritiske feil på nettet.

Forretninger, restauranter og øvrige servicetilbud ved Oslo S berøres ikke av stengingen.

– Det er også lurt å beregne litt ekstra god tid. Ikke minst gjelder dette alle som har tenkt seg til Oslo og Ullevaal stadion for å overvære den historiske finalen i mesterligaen for kvinner mellom Barcelona og Lyon, sier Berge.

Trafikken går som normalt fra klokken 4 natt til søndag.

Amerikanske våpensalg til Taiwan tar flere år å behandle og er ikke knyttet til krigen med Iran, sier en kilde med kjennskap til saken til Reuters.

Uttalelsen kommer etter at en høytstående amerikansk tjenestemann antydet at våpensalg til Taiwan var satt på pause for å sikre at USA har nok våpen til Iran-konflikten.

Taiwan venter på at USA skal godkjenne en våpenpakke som ifølge Reuters kan være verdt opptil 14 milliarder dollar. Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium.

President Donald Trump skapte usikkerhet i Taipei da han etter et møte med Kinas president Xi Jinping denne måneden sa at han ikke hadde bestemt seg for om han vil godkjenne våpenpakken.

Torsdag sa fungerende marineminister Hung Cao i en høring i Senatets forsvarskomité at våpensalg til Taiwan var satt på pause for å sikre at USA hadde den ammunisjonen som trengtes til Operation Epic Fury-angrepet på Iran.

Det avviser Reuters-kilden.

– Disse salgene tar flere år å behandle og har ingen forbindelse til Operation Epic Fury, sier kilden, med henvisning til krigen USA og Israel innledet i februar.

– USAs militære har mer enn nok ammunisjon og lagre til å oppfylle alle president Trumps strategiske mål og mer til, sier kilden.

USA er gjennom loven Taiwan Relations Act fra 1979 forpliktet til å gi Taiwan midler til selvforsvar. Etter møtet mellom Trump og Xi har USA også sagt at Taiwan-politikken ligger fast.

Russlands president Vladimir Putin varsler gjengjeldelse etter det han hevder var et ukrainsk droneangrep mot et studenthjem i det russiskokkuperte Luhansk fylke øst i Ukraina.

Seks personer ble drept og 39 skadet i angrepet mot byen Starobilsk, ifølge Putin. Ytterligere 15 personer er savnet, opplyser russiske myndigheter.

Ukrainas militære på sin side sier at angrepet var rettet mot hovedkvarteret til den russiske eliteenheten Rubicon, en droneavdeling i det russiske militæret. Ukraina har ikke sagt om dette var den samme bygningen som Russland omtaler som et studenthjem.

– Det finnes ingen militære anlegg, etterretningsanlegg eller tilknyttede tjenester i nærheten, sa Putin i Moskva fredag.

Han avviste også at bygningen kan ha blitt truffet som følge av russisk luftvern eller elektronisk krigføring.

Følger folkeretten

Putin sier angrepet ble gjennomført i tre bølger med 16 droner. Han har bedt det russiske militæret legge fram forslag til hvordan Russland skal svare.

Russisk statlig TV viste det kanalen sa var en av de skadede studentene, en 19 år gammel kvinne. Ifølge TV-kanalen fikk hun hodeskader da hun ble truffet av en betongplate som raste ned.

Ukrainas militære sa sent fredag at målet for angrepet var Rubicons hovedkvarter i Starobilsk. Ukraina anklager enheten for jevnlig å angripe sivile og sivil infrastruktur i Ukraina.

Ukraina sier landets styrker rammer militær infrastruktur og anlegg som brukes til militære formål, og at de følger folkeretten og krigens regler.

Brann ved oljedepot

Natt til lørdag meldte russiske myndigheter også at to personer ble skadet etter at vrakdeler fra droner utløste brann ved et oljedepot i havnebyen Novorossijsk ved Svartehavet.

Regionale myndigheter i Krasnodar sier flere tekniske og administrative bygninger tok fyr, og at vrakdeler falt ned på en drivstoffterminal. De opplyser også at droner har skadet private boliger i havnebyen Anapa lenger nord.

Ukraina har gjentatte ganger anklaget Russland for bevisst å angripe sivile siden den russiske fullskalainvasjonen i 2022. Russland avviser jevnlig slike anklager.