Nyhetsstudio

Høyre fremmer forslag om strømnettet som skal bidra til billigere strøm til folk og bedrifter. Partiet vil få flertall for disse under votering om to uker.

Statnett varslet i april full stans i nye reservasjoner av strøm til industriprosjekter nord for Svartisen på grunn av manglende kapasitet. Riksrevisjonen hadde da varslet at nettet er sprengt i store deler av landet. Manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling og bremser viktige utslippskutt, var beskjeden.

Det har satt sinnene i kok hos opposisjonen på Stortinget.

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har nå avgitt innstilling om strømnettet . Høyre opplyser til NTB at de får flertall for mange av sine forslag.

Regjeringen gjennomfører ikke

Inkludert i forslagene ligger blant annet at Statsforvalteren skal bidra til utvikling av mer kraft, nett og strategisk næringsutvikling, og at nettselskapene i større grad skal bygge ut nett forskuddsvis, basert på forventet fremtidig behov.

– Høyre mener Støre-regjeringen har manglet gjennomføring i kraftpolitikken, og vi fremmet derfor flere forslag for utbygging og modernisering av strømnettet. Mange av dem får nå flertall, uttaler Aleksander Stokkebø, energipolitisk talsperson i Høyre, i en epost til NTB.

– Regjeringens manglende gjennomføringsevne i kraft- og nettpolitikken er nå i ferd med å kortslutte industri- og næringspolitikken. Derfor er det bra at Stortinget nå vedtar flere av Høyres forslag, for å få fart på nettutbyggingen og få kraften fram dit den trengs, sier Stokkebø.

Bedre enn ingenting

Frp, Høyre, SV, MDG og Venstre sikrer flertall når forslagene skal voteres over i Stortinget tirsdag 19. mai, ifølge Nettavisen.

– Det er bedre enn ingenting, og det er nyttig for resten av landet, ved at mer industri får kraft og at noen kan koble seg av når det trengs, sier stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen i Frp til Nettavisen om forslagene.

Han mener at når kraften ikke utnyttes og industri ikke slipper til, bidrar det til at Norge ikke klarer å nå målet om økt bosetning i Nord-Norge.

Rødt stemmer mot

Partiet Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug sier de vil stemme mot de nye forslagene som de blant annet frykter vil gi datasentre store fordeler.

– Vi ønsker ikke forskuddsbetaling for å reservere nettkapasitet. De som har betalingsvilje nå, det er datasentrene, sier Marhaug til Nettavisen.

Kan true forsyningssikkerhet

Stortinget vil også be regjeringen se på retningslinjer for å drifte nettet med mindre marginer, slik at dagens nett utnyttes bedre. I dag utnyttes ikke all kapasitet fordi man ønsker å ha noe å gå på, forsyningssikkerhet, om det skjer én stor feil. Med den ekstra kapasiteten, kan strømnettet alltid takle at feil kan skje, uten at strømmen forsvinner.

Med økt bruk av kapasiteten kan industri i kø få tilgang til strøm raskere, men de må akseptere at strømmen kan bli kuttet på kort varsel.

– Man setter vilkår om at hvis det er behov for å holde nettet stabilt, kan driften tas noe ned i enkelte tilfeller, sier Stokkebø.

Ukrainas forsvarsminister Mykhajlo Fedorov er i Norge for å diskutere den norske støtten til Ukraina. Norge gir nå 2,8 milliarder til militært utstyr fra USA.

Fedorov startet onsdagen i Oslo med et møte med statsminister Støre. Det skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Sammen med europeiske partnere finansierer Norge militære støttepakker fra USA, til Ukrainas forsvarskamp, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norge gir nå om lag 2,8 milliarder kroner til Ukraina gjennom PURL-mekanismen. Til sammen har Norge gitt i overkant av 12,5 milliarder kroner gjennom PURL.

Prioritised Ukraine Requirements List (PURL) er Natos program for å samordne finansiering og donasjon av avansert amerikansk militært utstyr til Ukraina.

I år har Ukraina særlig etterspurt luftvern, anskaffelse av droner gjennom ukrainsk forsvarsindustri og langtrekkende artilleriammunisjon.

– Nå får vi et nytt viktig bidrag. Jeg håper flere europeiske land vil bidra ytterligere til at Ukraina raskt får levert viktig militært utstyr, sier Støre.

Oljeprisen raser etter stadig flere meldinger om at en fredsløsning på Iran-krigen kan være i sikte.

Prisen på nordsjøolje stupte onsdag formiddag fra over 108 dollar fatet til under 103 dollar. De siste dagene har det kommet flere meldinger om framgang i fredsforhandlingene mellom USA og Iran der Pakistan er mekler.

Rundt klokken 12.45 onsdag var prisen under 100 dollar igjen.

Før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar ble et fat nordsjøolje omsatt for rundt 70 dollar fatet. Prisene på olje og gass har steget kraftig siden. Israel og USA slapp titusenvis av bomber over sivile, militære og politiske mål, mens Iran svarte med å stenge det viktige Hormuzstredet for det meste av skipstrafikk. Iran angrep også mål i Israel og energianlegg i USA-allierte land i den oljerike Persiabukta med droner og raketter.

Etter at en midlertidig våpenhvile trådte i kraft 8. april, har USA i tillegg innført en blokade av iransk oljeeksport, noe som har ført til ytterligere press på prisene.

Forhandlinger om en varig løsning på krigen har fortsatt i regi av Pakistan, og onsdag kom det ubekreftede meldinger om at USA og Iran kan nærme seg en avtale.

Et konteinerskip tilhørende det franske rederiet CMA CGM ble rammet av et angrep i Hormuzstredet tirsdag. Besetningsmedlemmer ble skadet, ifølge rederiet.

Det er også ødeleggelser på skipet, som heter «San Antonio», opplyser rederiet.

De skadede besetningsmedlemmene har blitt evakuert.

Det samme rederiet meldte forrige måned at et av deres skip ble truffet av et varselskudd i Hormuzstredet, men den gang ble det ikke meldt om skader på personer.

CMA CGM er verdens tredje største konteinerskipsselskap. Ved starten av Iran-krigen 28. februar sto 14 av selskapets skip fast i Persiabukta. Ett av skipene, kalt «Kribi», fikk passere gjennom Hormuzstredet i begynnelsen av april.

Fløyfjelltunnelen blir stengt mot Bergen sentrum hele helgen. Statens vegvesen og Skyss ber alle reise kollektivt for å unngå trafikkaos i sentrum.

– Dette er en helg der vi virkelig ber folk om å la bilen stå, sier seksjonssjef Jørn Kristian Engebø i Statens vegvesen i en pressemelding.

Vegvesenet advarer om bilkøer hele helgen.

– Med stengt sørgående løp mot sentrum og store arrangementer i byen kan det bli køer som sprer seg langt ut i veinettet, sier seksjonssjefen.

Dette gjelder særlig for reisende som skal fra Åsane og områder nord for Bergen og inn mot sentrum. Reisende som planlegger å kjøre til Bergen sør, blir anbefalt å kjøre via Arna og Grimesvingene.

Det sørgående løpet av Fløyfjelltunnelen stenger fra klokken 17 fredag 8. mai og åpner opp igjen mandag 11. mai klokken 5.30. Arbeidet i tunnelen innebærer sprenging, støp og asfaltering, og er for omfattende til at det kan bli gjennomført som nattarbeid.

Fløyfjelltunnelen vil kreve utbedring i årene fremover, dermed må trafikantene være forberedt på at dette vil gjelde gjennom hele 2026.

Equinor har dratt nytte av høyere olje- og gasspriser som følge av krigen i Midtøsten, vedgår konsernsjef Anders Opdal.

– Det er klart at kriger driver høyere priser, både på olje og gass. Da kan ikke vi gjøre noe med disse krigene. Vi er ikke involvert, og vi har ikke beslutninger rundt det. Men når prisene blir høye, så viser det jo egentlig at de produktene vi produserer, de trengs, sa Opedal da han var gjest i Politisk kvarter på NRK onsdag morgen.

Han ble konfrontert med at stemmer ute i Europa har kalt selskapet krigsprofitør.

Onsdag la Equinor fram et solid resultat for første kvartal. Justert driftsresultat endte på 9,77 milliarder dollar, og resultat etter skatt var 2,86 milliarder dollar.

«Svært, svært godt» resultat

Opedal legger ikke skjul på at økte olje- og gasspriser er nyttig for selskapet.

– Vi har et bakteppe hvor det er krig i Midtøsten, og det har drevet både gassprisene og oljeprisene oppover, også på flydrivstoff og dieselpriser. Og det har vi dratt nytte av. Derfor har vi fått et resultat som er svært, svært godt, sa konsernsjefen.

I kvartalsrapporten kunne selskapet også melde om rekordhøy produksjon i første kvartal. Opedal påpeker overfor NRK at den norske oljen og gassen trengs ute i Europa.

– Det så vi når vi fikk bortfall av gass fra Russland til Europa. Da trengtes den gassen, og vi økte gassproduksjonen. Det ble satt pris på, samtidig som at mange selvfølgelig syntes at prisene ble vel høye. Og det samme ser vi nå. Den oljen og den gassen vi produserer fra norsk sokkel, den trengs ute i verden. Det samme med oljen vi produserer i Brasil.

– Det er høye priser, men våre kunder setter stor pris på at Equinor er en langsiktig leverandør de kan stole på. Både når det er gode tider, men også når det er dårligere tider som nå.

78 prosent skatt

Equinor-sjefen ble også konfrontert med at enkelte EU-politikere vil at oljeselskapene skal betale en ekstra skatt som skal lette byrden for europeere som sliter økonomisk.

– Det er klart at vi tjener godt på disse høye prisene. Samtidig så betaler vi høy skatt. Mesteparten av de inntektene vi har, de har vi i Norge. Vi har 78 prosent skatt i Norge allerede.

– Så mesteparten av de inntektene som vi har tjent det siste kvartalet, de går faktisk inn til Norge, går inn i oljefondet.

Ladeselskapet Zaptec omsatte for 457 millioner kroner i første kvartal 2026, opp fra 347 millioner kroner i samme periode i fjor. Selskapet viser til sterk etterspørsel etter ladeinfrastruktur i Europa.

– Europa trenger smart ladeinfrastruktur, og det er nettopp det Zaptec leverer, sier administrerende direktør Kurt Østrem i en pressemelding.

Resultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger økte fra 14 til 51 millioner kroner, mens resultatet etter skatt endte på 18,7 millioner kroner. Ordreinngangen var 467 millioner kroner, og ordrereserven var 737 millioner kroner ved utgangen av kvartalet.

Bruttomarginen økte fra 38,6 til 42,5 prosent, blant annet som følge av høyere salg av ladeboksen Zaptec Go 2. Samtidig steg driftskostnadene fra 120 til 143 millioner kroner. Eksportandelen falt fra 81 til 75 prosent.

Zaptec skriver i kvartalsrapporten at salget av ladbare biler i Europa økte med 28 prosent fra første kvartal 2025 til første kvartal 2026. Selskapet venter at lønnsomheten vil bedre seg gjennom året.

– Prisene på olje, bensin og diesel har økt kraftig. Samtidig har en bølge av rimeligere elbiler med lengre rekkevidde ført til en økning på 20 prosent i elbilsalget i Europa fra første kvartal 2025 til første kvartal 2026, sier Østrem.

Norge eksporterte sjømat for 13,4 milliarder kroner i april, en nedgang på 5 prosent fra i fjor. Høyere fraktpriser grunnet krigen i Midtøsten rammer selgerne.

Eksportvolumet for norsk laks og ørret til Midtøsten og Asia falt med over 20 prosent i april.

– Krigen i Midtøsten preger særlig vareflyten for laks og ørret, med høyere transportkostnader, redusert fraktkapasitet og redusert turisme. Eksporten falt til alle markeder i Midtøsten i april, samt til en rekke asiatiske markeder, sier direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd,

Størst påvirkning på nedgangen på hele 742 millioner kroner sammenlignet med april i fjor, har likevel den kraftige styrkingen av den norske krona. Mot euro er den norske krona hele 7 prosent mer verd enn i fjor, og mot dollar hele 12 prosent sterkere.

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 57 milliarder kroner. Det er ned 2 prosent sammenlignet med i fjor. Mens det av ulike årsaker er nedgang i mange markeder, steg eksporten til Kina med 24 prosent i april.

For villfisk er det også nedgang, men dette har sin begrunnelse i lavere kvoter og mindre fangst. Dette gjelder fiskeslag som makrell, torsk, sei og reker. Selv om økte priser bidro til redusert tap, faller likevel inntjeningen på eksportert villfisk.

Eksporten av norsk sjømat til USA har hittil i år falt hele 32 prosent, omtrent 2 milliarder kroner. Fallet fortsatte i april med en nedgang på 30 prosent sammenlignet med april i fjor.

– Usikkerhet om fremtidige tollbetingelser og svakere dollar bidrar til at nedgangen i eksporten til USA fortsatte også i april, sier Chramer.

De rødgrønne partiene danner flertall for en stortingsmelding om kjernekraft.

Arbeiderpartiet, MDG, Rødt, Senterpartiet og SV støtter alle en stortingsmelding om kjernekraft. Til sammen har de 88 mandater og flertall på Stortinget.

Partiene mener en stortingsmelding om temaet er en naturlig oppfølging av Kjernekraftutvalgets rapport som kom i april.

– Det handler om å bli tryggere på uavklarte spørsmål og ta debatten videre på en kunnskapsbasert måte, sier Torbjørn Vereide (Ap) til E24.

Frp har lagt fram en rekke forslag for å få fart på kjernekraften. Også Høyre og KrF ønsker fortgang.

De rødgrønne mener derimot at de borgerlige partiene er for ivrige.

– Vi vil ikke være med på Frps forslagsbonanza rundt kjernekraften. Vi vil heller sørge for en ordentlig prosess rundt det som vil bli en ny helt ny teknologi i Norge, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til E24.

Frps forslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge inneholder 13 punkter.

Både MDG og Rødt er for kjernekraft. Sp mener det er «klokt» å vurdere kjernekraft som en del av en helhetlig energipolitikk. Ap har tidligere vært skeptisk til kraftformen, men har endret tone de siste par årene.

SV er det eneste partiet som eksplisitt ikke støtter kjernekraft, men vil likevel stemme for en stortingsmelding.

– Det racet som Høyre og Frp har satt i gang er sykt uansvarlig. For å få stoppet dette er vi med på å få lagt fram en stortingsmelding, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken.

Donald Trump sier at det såkalte «Project Freedom», som går ut på at amerikanske militære hjelper skip gjennom Hormuzstredet, midlertidig settes på pause.

Det skriver den amerikanske presidenten i et innlegg på Truth Social.

Trump sier at han har fått henvendelser fra Pakistan og andre land, og at de i fellesskap har besluttet midlertidig stans i «Project Freedom». Begrunnelsen er at «det er gjort store fremskritt i retning av en fullverdig og endelig avtale med Iran», skriver presidenten.

Siden Trump lanserte initiativet, til store advarsler fra Iran, har bare to handelsskip passert gjennom Hormuzstredet. Rundt 2000 skip står fortsatt fast i Persiabukta.

Trump nevner også det han kaller USAs «enorme militære suksess».

– Project Freedom blir satt på pause i et kort tidsrom, slik at vi kan se om det blir ferdigstilt og signert en avtale eller ei, skriver Trump.

Han skriver også at blokaden av iranske havner fortsetter.

Oljeprisfall

Trump kunngjorde oppstart av «Project Freedom» søndag. Prosjektet går ut på at amerikanske militære bistår sivile skip med å forlate Hormuzstredet. Rundt 23.000 sjøfolk fra 87 ulike land har stått fast i Persiabukta i mer enn to måneder.

Iran har foreløpig ikke kommentert det siste utspillet til Trump.

Et fat amerikansk lettolje falt 2,3 dollar til under 100 dollar fatet kort tid etter kunngjøringen. Også nordsjøolje falt over 2 dollar fatet fra rundt 110 dollar til 108 dollar fatet. Så sent som tirsdag morgen var oljeprisen på 114 dollar.

Rubio: Militæroperasjon over

Utenriksminister Marco Rubio sier at krigføringen i Iran, kalt «Operation Epic Fury», er over.

– Vi heier ikke på at en ytterligere situasjon skal oppstå, sier han også.

Ett av Trumps uttalte hovedmotiver med angrepskrigen mot Iran har vært å unngå at de skal kunne utvikle atomvåpen.

Iran har benektet at de har noen slike ambisjoner, og verken FN-inspektører eller amerikansk etterretning har funnet noen beviser for at landet har et aktivt atomvåpenprogram.

USA krever at Iran skal gi fra seg over 400 kiloene med høyanriket uran, noe iranerne nekter med henvisning til selvbestemmelse og retten til å ha et sivilt atomprogram.

Irans utenriksminister i Kina

Irans utenriksminister Abbas Araghchi landet i Kina kort tid etter Trumps melding, ifølge statlige iranske medier. Der møter han onsdag sin kinesiske motpart Wang Yi.

USA oppfordrer Kina til å sette press på Iran når det gjelder fredsavtale og åpning av Hormuzstredet.

Rubio påpeker at det er i Kinas interesse at Iran slutter å holde stredet stengt.

– Jeg håper kineserne sier det han behøver å høre, sier Rubio.

Neste uke skal Trump etter planen møte Kinas president Xi Jinping i Beijing.

Frykt for full krig

USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. En midlertidig våpenhvile ble inngått 8. april, men mandag gjennomførte USA og Iran nye angrep som gir økt frykt for at det igjen skal bryte ut full krig.

Opptrappingen skjedde etter at Trump lanserte sitt såkalte «Project Freedom».

Iran kontrollerer det smale sundet og hadde på forhånd advart marinen kraftig mot å bevege seg inn i området. Iranerne svarte tirsdag med å gjennomføre rakett- og droneangrep mot både skip og oljeanlegg i De forente arabiske emirater, som er alliert med USA.

USA oppga samtidig å ha ødelagt seks iranske småbåter, samt raketter og droner, etter at de loset to handelsskip ut av Hormuzstredet.