Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump hevder at iranerne slapp ti tankskip med olje gjennom Hormuzstredet som en «gave» for å vise at de mener alvor i forhandlinger.

I et regjeringsmøte i Washington torsdag viste Trump til kryptiske uttalelser tidligere i uka om en påstått gave fra Teheran. Presidenten sier Iran har latt åtte «store båter med olje» passere det viktige stredet denne uka, etterfulgt av ytterligere to båter.

Iran har helt siden starten av blokaden av Hormuzstredet framholdt at stredet er åpent for skip som ikke har tilknytning til USA, Israel eller deres allierte.

En rekke skip har derfor fått passere gjennom stredet. Den iranske Revolusjonsgarden har innført en slags «bomstasjon» i Hormuzstredet ved å kreve betaling i kinesisk yuan for å la enkelte skip passere uten risiko for å bli angrepet, het det i en analyse i Lloyd’s List Intelligence torsdag.

Lindsey Vonns lege Tom Hackett forteller at paparazzier jaktet på alpinstjernen i timene etter skrekk-krasjen i OL. Samtidig var Vonn i kolossale smerter.

Det er i et stort intervju med ukebladet Vanity Fair, publisert torsdag, at Vonn og det amerikanske landslagets lege avslører nye detaljer om dramaet som utspilte seg under OL i Milano og Cortina.

I forbindelse med intervjuet har alpindronningen stilt opp på flere bilder – fortsatt med synlige bandasjer på beinet hun risikerte å miste for kun få uker siden.

Vonn krasjet voldsomt under utforrennet i OL og ble hastet til sykehuset i Cortina med et stygt beinbrudd. Vel framme møtte det henne en ubehagelig overraskelse.

– Paparazzier stormet rundt og sa at de var venner og en del av PR-teamet hennes, sier landslagslege Hackett til Vanity Fair.

– Få meg ut

Vonn, som selv var i store smerter, skulle gjennom en CT-skanning. Det ble dramatisk.

– Halvveis begynte jeg å svette. Jeg hadde bare så ekstreme smerter. Jeg skrek av full hals «få meg ut». De (smertene) ville bare ikke forsvinne. De ville ikke gi seg. Det har svidd seg fast i hjernen min, forteller Vonn.

Hackett besluttet deretter at 41-åringen skulle overføres til et sykehus i Treviso. Dit ankom de med helikopter 40 minutter senere, men ifølge legen ble det trøbbel med å lande.

Årsaken var at paparazzier hadde tatt seg fram til helikopterlandingsplassen.

– Det hadde på en eller annen måte lekket at det var dit vi skulle. Noe som var ekstraordinært. Jeg fortalte det ikke til noen, sier Hackett.

Kunne mistet beinet

Vel inne på sykehuset fortsatte kampen med å lindre Vonns smerter.

– Det ble verre, og hun reagerte ikke på enorme mengder fentanyl, morfin og oksykodon, som alle narkotiske stoffer du kan tenke deg, sier Hackett til Vanity Fair.

Årsaken var at skadene i beinet var så store at det samlet seg for mye blod i skadeområdet. Det la press på nerver og truet med å tvinge fram en amputasjon.

– Det var en betydelig sjanse for at hun kom til å miste all funksjonalitet i beinet, om ikke selve beinet. I beste fall i slike situasjoner kan du beholde beinet ditt, men det kommer til å være ubrukelig, sier Hackett.

Snarrådig innsats fra ham selv og medisinerne reddet Vonns bein. Nå er 41-åringen i gang med det som blir en svært lang rehabilitering.

Hundrelappene som spares av kutt i drivstoffavgiftene, er i fare for å bli spist opp av høyere rente og inflasjon, advarer finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Trass i advarslene ligger det an til å bli flertall for Høyres forslag om å fjerne veibruksavgiften for drivstoff fram til 1. september.

Det er også potensielt flertall for ytterligere forslag fra Senterpartiet om å redusere drivstoffrelaterte avgifter som treffer næringslivet.

Ap vil vente og komme tilbake med tiltak i revidert nasjonalbudsjett i mai. Opposisjonen er tydelig på at dette er for treigt. Senterpartiet ligger an til å stemme sammen med de borgerlige partiene og sikre flertall for kuttet.

– Vi folkevalgte har som jobb å lytte, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i debatten, som pågår torsdag ettermiddag.

Voteringen skjer når debatten er over.

Vedum viste til at folk opplever at «avgiftene er for høye, kostnadene blir for drøye».

23 forslag

Stortinget skal totalt stemme over 23 forslag knyttet til de høye bensin- og dieselavgiftene. Ett av dem er fremmet av Høyre, og går ut på å fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel midlertidig fra april til september.

Det vil bety et kutt i pumpeprisen på 4,7 kroner per liter på bensin og 2,85 kroner på diesel inkludert moms.Frp, Senterpartiet og KrF har varslet de støtter Høyres forslag, og i så fall vil det få flertall.

Senterpartiet har også foreslått å midlertidig kutte CO2-avgiften for fiskeflåten, for skip i innenriks kvotepliktig sjøfart, for anleggsdiesel og autodiesel.

Høyre har varslet at de støtter dette.

Stoltenberg advarer

Finansminister Jens Stoltenberg advarte mot Høyres forslag fra talerstolen i Stortinget. Han peker på at forslaget ikke er finansiert i statsbudsjettet og vil øke oljepengebruken.

– Høyres forslag vil koste 3,3 milliarder kroner, og det forutsetter at avgiften økes igjen den 1. september. Varer det ut året koster det 8 milliarder kroner, framholdt Stoltenberg.

Han advarte også mot flere av forslagene fra Senterpartiet, om kutt i avgifter for næringslivet.

– Vi må unngå at noen hundrelapper i reduserte drivstoffavgifter spises opp av tusenlapper som skyldes økt rente. Reduserte avgifter gir en engangs reduksjon i prisene, men når de ikke er finansiert med økning av andre inntekter eller kutt i andre utgifter, skjer det med økt oljepengebruk, sier Stoltenberg.

– Det fører til økt forbruk og økt etterspørsel i økonomien, og økt prisstigning, advarer Stoltenberg.

Vil likevel gjennomføre

Selv om Ap er imot å vedta disse forslagene nå, lover Stoltenberg at regjeringen vil følge opp eventuelle vedtak fra Stortinget.

– Vi vil følge opp Stortingets vedtak. Samtidig vil vi forsikre oss at dette gjøres på en forsvarlig måte og ikke i strid med andre bestemmelser og vedtak Stortinget har fattet. Vi vil komme tilbake til Stortinget for å sikre ansvarlig gjennomføring av forslagene, sier Stoltenberg.

Han var også kritisk til at forslagene hastebehandles og sier regjeringen vil trenge tid for å komme tilbake med måter å praktisk gjennomføre Stortingets vedtak på.

– Midlertidig

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide viste i debatten til at bensinprisene enkelte steder har vært oppe i 30 kroner literen.

Hun understreket at det er et midlertidig kutt.

– Nå forventer vi at regjeringen følger opp vedtaket raskt sånn at folk og bedrifter får redusert pumpeprisen allerede neste uke, sa Søreide. Frps Hans Andreas Limi viste til at Norge både har høy inflasjon og ett av de høyeste rentenivåene i Europa. – Det er ikke trygg økonomisk styring å ikke forholde seg til folk og bedrifter og deres utfordringer i hverdagen, sa han. Frp stilte seg også bak Høyres kuttforslag, men ønsket også at det skulle vare hele året ut.

Det er brudd mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen i forhandlingene om to separate overenskomster.

De to forhandlingene dreier seg om henholdsvis Fellesoverenskomsten for byggfag (FOBen) og Byggindustrien, skriver Fellesforbundet i en pressemelding.

– Vi har mange viktige saker å diskutere. Noen av disse sakene er krevende, og vi ser at vi trenger hjelp fra Riksmekler for å komme videre, sier forhandlingsleder Hege Espe.

Det blir nå mekling henholdsvis 13.–14. april og 18.–19. april.

Både Iran og USA framstår enda mer kompromissløse etter at president Donald Trump hevdet det var forhandlinger på gang. Blokaden av Hormuzstredet fortsetter.

Iran viser ingen tegn til å lette på grepet når det gjelder skipstrafikken gjennom det strategisk viktige stredet, der 20 prosent av verdens gass- og oljeeksport normalt passerer.

I snart fire uker har hundrevis av handelsskip, deriblant flere norske, ligget fast i Persiabukta samtidig som raketter og droner blir skutt i nærmest alle retninger i regionen.

– For å gjøre det krystallklart: Denne krigen er en katastrofe for verdensøkonomien, sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius på en pressekonferanse i Australia torsdag.

Ifølge oljeanalytikere er Iran i ferd med å innføre en slags «bomstasjon» i Hormuzstredet ved å kreve betaling i kinesisk yuan for å la enkelte skip passere uten risiko for å bli angrepet.

– Ingen forhandlingsplaner

Forsøket på å få i gang forhandlinger ser dessuten ut til å ha strandet få dager etter at Trump påsto at Iran har tatt kontakt fordi de er «desperate» etter en avtale.

Meldingen er blitt tvert avvist av regimet Teheran, i flere omganger.

– Iran forhandler for tiden ikke med USA og har ikke tenkt å gjøre det, lød budskapet fra Irans utenriksminister Abbas Araghchi onsdag.

Han oppga at USA har forsøkt å sende meldinger til Iran via andre land, men at det verken er snakk om noen kommunikasjon eller forhandlinger.

Pakistan har de siste dagene dukket opp som en mulig megler og har også offisielt tilbudt seg å være vert for forhandlinger. Men en ikke navngitt pakistansk kilde har overfor Reuters gitt uttrykk for at det er svært usikkert om forhandlingene blir noe av.

Begge vil kontrollere skipsfarten

Hva USAs forslag går ut på, er ikke bekreftet, men en 15-punktsplan er gjengitt i flere medier, blant annet i israelske Channel 12 og BBC, uten at Trump-regjeringen har villet bekrefte innholdet. Ett av kravene er at Hormuzstredet må åpnes.

Ifølge iranske tjenestemenn er imidlertid kravene så «maksimalistiske» at Iran på ingen måte kan gå med på dem. Som svar har regimet kommet med sine egne krav, blant annet full iransk kontroll over Hormuzstredet.

Iran krever også garantier for at landet aldri blir angrepet igjen, ikke bare en midlertidig våpenhvile.

Samtidig er det høyst usikkert om Israel og USA er enige når det gjelder den videre strategien i krigen. Israelske medier skriver at Trumps plan omfatter alle målene til både USA og Israel, men at israelske myndigheter frykter at Trump vil nøye seg med langt mindre.

Soldater på vei

Trump er ikke bare presidenten som vil tilbake til en økonomi basert på olje og gass. Han har også lovet amerikanerne å ikke involvere seg i nye kriger langt unna USA.

Nå er imidlertid tusenvis av amerikanske soldater på vei til Midtøsten, soldater som kan brukes til en bakkeoperasjon i Iran.

Blant annet er amfibieskipet USS Tripoli på vei med rundt 2500 marinesoldater, i tillegg til at minst 1000 fallskjermsoldater har fått ordre om å forflytte seg til området.

Men dette betyr ikke nødvendigvis at Trump vil bruke makt for å forsøke å tvinge Iran til å åpne stredet, skriver det amerikanske nyhetsbyrået AP.

Trump utplasserte i januar en stor styrke i Karibia før amerikanske soldater gjennomførte en operasjon i Venezuela for å ta president Nicolás Maduro til fange. Men noen større bakkeoperasjon kom aldri.

Når det gjelder Iran, antas det at USA først og fremst er opptatt av å få kontroll over Irans oljeterminal på Khargøya, som ligger i Persiabukta rett utenfor kysten av Iran.

«Bomstasjon»

Irans nasjonalforsamling jobber på sin side med å formalisere en ordning som innebærer at skip må betale en avgift til Iran i kinesisk valuta for å passere Hormuzstredet, melder iranske nyhetsbyråer torsdag.

– Vi sørger for sikkerheten, og det er naturlig at skip og oljetankere bør betale slike avgifter, sier parlamentarikeren Mohammadreza Rezaei Kouchi i et uttalelse gjengitt av nyhetsbyråene Tasnim og Fars.

Det maritime analyseselskapet Lloyd's List Intelligence mener det dreier seg om en slags bomstasjon, der skip må levere fra seg all informasjon om skipslast, mannskap og hvor de er på vei. Slik skal den iranske Revolusjonsgarden kunne vurdere om skipene omfattes av iranske sanksjoner.

Iran har siden krigen startet, gang på gang gått til angrep på energianlegg i sine oljerike arabiske naboland, noe som har drevet oljeprisen i været og skapt stor bekymring for en verdensomspennende energikrise.

Prisen på råolje av Brent kvalitet var torsdag morgen oppe i 104 dollar fatet, noe som er en økning på over 40 prosent siden dagen da krigen startet.

Trump: – Frykter sine egne

Imens fastholder Trump at det pågår forhandlinger med Iran. Onsdag kveld hevdet han igjen at Iran sårt trenger en avtale, men at de som forhandler ikke tør å si det høyt fordi de er redde for å bli drept av sine egne. Han har også lagt ut en ny melding i sosiale medier der han ber Iran om å skjerpe seg og ta situasjonen på alvor.

Iran ble også torsdag utsatt for kraftige israelske angrep. Det kunne blant annet høres eksplosjoner i Isfahan, en by med flere iranske militærbaser, og også et atomanlegg som ble bombet av USA under 12-dagerskrigen i fjor sommer.

Sjefen for USAs militære styrker i Midtøsten, admiral Brad Cooper, sier at over 10.000 iranske mål er blitt angrepet siden USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar. Disse har ifølge Cooper ødelagt 92 prosent av Irans største skip og over to tredeler av Irans anlegg for produksjon av raketter, droner og sjøkrigsmateriell.

– Vi er ikke ferdige ennå. Vi er i gang med å tilintetgjøre Irans vidtrekkende militærapparat, sier han i en video, som blant annet ble publisert av The Times of Israel onsdag.

Angrepene fortsetter

Samtidig fortsetter de iranske angrepene mot både Israel og Irans arabiske naboland. Torsdag ulte luftsirenene i flere israelske byer, blant annet i Tel Aviv og Jerusalem. To personer ble såret i byen Kfar Qasim, ifølge redningsarbeidere.

I Dubai i De forente arabiske emirater meldte myndighetene at to personer er drept og tre såret etter at de ble truffet av rester fra en nedskutt rakett.

Saudi-Arabias forsvarsdepartement opplyser at de har avskåret flere droner over landet, og i Bahrain blir det meldt om en brann ved landets internasjonale lufthavn.

Dødstallet i krigen er nå på over 1900 personer i Iran og nesten 1100 personer i Libanon, mens titalls andre er drept i Israel og andre steder i regionen. Tretten amerikanske soldater har også mistet livet. Og i Libanon og Iran er millioner av mennesker fordrevet.

Tidligst lørdag blir det ny rakettoppskyting fra Andøya Space, ifølge en trafikkmelding på SMS fra Andøya Space.

Oppsyktingsvinduet stenger 29. mars før det åpner igjen 8. til 19. april. Dette er fjerde gang oppskytingen blir utsatt, skriver NRK.

Raketten «Spectrum 2» skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Raketten er nesten 30 meter høy og veier rundt 50 tonn.

Onsdagens oppskytingsforsøk ble avbrutt etter at en linebåt kom for nær området.

Rakettoppskytingen har allerede blitt utsatt to ganger de siste dagene grunnet dårlig vær. Onsdag ble den først utsatt fra 21.06 til 21.21 fordi båten var kommet for nær. Nedtellingen fortsatte, men da klokken hadde passert 21.21, kom beskjeden om å avbryte.

– Etter et opphold i nedtellingen på grunn av at en uautorisert båt brøt inn i faresonen, overskred den nye nedtellingen vårt oppskytingsvindu, skrev Isar Aerospace i en pressemelding.

Skipperen på linebåten avviste at de forsøkte å sabotere rakettoppskytingen med vilje. Til Kyst og Fjord fortalte han at de egentlig skulle ha vært ferdige tidligere, men var plaget med strøm og hadde floke på redskapet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsler at BankID kan miste godkjenningen på sikkerhetsnivå «høyt» hvis de ikke strammer inn på hvordan kodebrikker utleveres.

For at BankID skal være godkjent på det høyeste sikkerhetsnivået, kreves det at alle kodebrikker utleveres ved fysisk oppmøte og kontroll av legitimasjon.

– BankID har hatt avvik knyttet til utsendelse av kodebrikken over flere år, og det er deres ansvar å passe på at de følger regelverket. Nkom har over lang tid informert og veiledet aktørene slik at de forstår hva de må utbedre for å være i tråd med lovverket, sier sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom i en pressemelding.

– Likevel ser vi at avviket fortsatt ikke er lukket, og da varsler vi at de kan miste godkjenningen sin for det høyeste sikkerhetsnivået, fortsetter han.

Varsler tilsyn

For å logge inn på offentlige tjenester, må du bruke elektronisk ID. Du kan velge mellom fire ulike elektroniske identiteter, hvorav én av dem er BankID. Den kan brukes enten med app eller kodebrikke.

Nkom ber dagens BankID, som eies av norske banker, om å dokumentere at de oppfyller kravene til sikkerhetsnivå «høyt».

Dersom de ikke gjør noe med problemet som er påpekt med kodebrikkene, vil BankID bli fjernet fra listen over de som har dette sikkerhetsnivået.

Nkom varsler samtidig tilsyn med selskapet Stø, som drifter dagens BankID-løsning.

– Endrer rutinen

Kommunikasjonssjef Ina Porsholt Jensen i Stø forsikrer overfor NTB at BankID-utstedelse er alltid basert på fysisk oppmøte og fremvisning av gyldig pass eller ID-kort.

– Forbedringspunktet Nkom peker på, gjelder utlevering av kodebrikke i etterkant. Noen banker har hatt som rutine å sende kodebrikken i posten, på samme måte som politiet sender ut pass og nasjonalt ID-kort. Denne rutinen jobber vi nå med å endre slik at utsendelse av kodebrikker blir i tråd med kravene, sier hun.

– Ingen svindeltilfeller

Hun viser ellers til at det i 2022 ble påpekt fem forbedringspunkter – og at Stø og bankene har prioritert fire av disse.

– Det femte forbedringspunktet er mer krevende fordi det innebærer å re-identifisere millioner av mennesker. Vi er imidlertid nå godt i gang, men det vil ta noe tid å komme i mål, sier Porsholt Jensen.

Hun sier selskapet ikke har registrert svindel som følge av at en kodebrikke er blitt sendt til feil person.

Equinor ble i fjor anmeldt av Havindustritilsynet for alvorlig brudd på krav til kjemikaliehåndtering på Mongstad. Nå har selskapet gransket hendelsen.

– Dette er en hendelse vi ser alvorlig på. Det skal være trygt å jobbe på anlegget vårt, og vi jobber hver dag for å sikre dette i planlegging, gjennomføring og oppfølging av arbeidsoperasjonene våre, sier Equinors Mongstad-direktør Bernt E. Tysseland i en pressemelding.

Bakgrunnen var en hendelse 29. oktober i fjor. To arbeidere ble eksponert for gass da de skulle åpne en 10-litersbøtte med nafta, et stoff som kommer opp sammen med oljen. Det fordamper lett, og gassen inneholder blant annet benzen, som er kreftfremkallende.

– Arbeidet var forventet å ta rundt 30 minutter, men pågikk i over fem timer. Re-evaluering av risiko ble ikke utført og medførte derfor en langvarig eksponering, skriver Equinor.

De har iverksatt flere tiltak for å unngå at noe lignende skjer igjen, blant annet å bytte ut nafta byttet ut med glykol, som ikke inneholder benzen.

Kongeparet fra Belgia besøker Rogaland torsdag og kaster glans over en bilateral avtale. Den tilrettelegger for transport av CO2 til norsk kontinentalsokkel.

Etter et ganske rufsete døgn med regn og sterk vind roet forholdene seg og sola skinte i Stavanger på tredje og siste dag av det belgiske statsbesøket. Kronprins Haakon er med kong Philippe og dronning Mathilde på runden i oljefylket.

Det offisielle programmet startet på formiddagen ved Norsk Oljemuseum. Der ble de kongelige ønsket velkommen av ordfører i Stavanger, Tormod W. Losnedal og Cecilie Claviez, direktør ved Oljemuseet.

Etter en presentasjon om Norges energihistorie, var det duket for næringslivsseminar om energisikkerhet og karbonfangst og lagring.

Langsiktige forpliktelser

Parallelt med de kongeliges program, signerer representanter for den norske og belgiske regjeringen en bilateral avtale. Den skal legge til rette for infrastruktur for transport av CO2 i rørledning fra Belgia til norsk kontinentalsokkel. Avtalen gjenspeiler begge lands langsiktige forpliktelser til karbonfangst og -lagring (CCS) som en del av Europas klimainnsats.

Etter seminaret og fikk gjestene fra Belgia og kronprins Haakon strekke på beina, med en spasertur i Gamle Stavanger, før de ankom Stavanger konserthus til fots til lunsj.

Statsbesøket avsluttes torsdag ettermiddag med programposter på Sola flystasjon. Her er det søkelys på norsk-belgisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid.

Felles forsvar og framtid

I en tale til de belgiske gjestene på Nobels Fredssenter onsdag sa kronprins Haakon at Belgia og Norge deler en sterk forpliktelse til å opprettholde en internasjonal orden basert på folkeretten.

– Å jobbe sammen for å sikre respekt for folkeretten kan forebygge og redusere humanitær lidelse. Å beskytte sivile handler også om å bygge fred.

– Å beskytte sivile handler i bunn og grunn om å beskytte vår felles menneskelighet – og vår felles framtid.

Det blir demonstrasjon av NASAMS-øvelse og SAR Queen-helikopter, møte med vernepliktige, soldater og operatører og en rundebordsdiskusjon. Statssekretær Marte Gerhardsen og Belgias forsvarsminister Theo Francken er med der, samt oberst Lars Røine, basesjef for 130 luftving.

OECD kutter sine vekstutsikter for eurosonen og spår høyere inflasjon for 2026 etter at krigen i Midtøsten har ført til en kraftig økning i energipriser.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling sa de har senket vekstprognosen for eurosonen med 0,4 prosentpoeng til 0,8 prosent.

Europas to største økonomier, Tyskland og Frankrike, er begge ned 0,2 prosentpoeng til 0,8 prosent hver i OECDs nye prognose.

I tillegg anslår organisasjonen at prisveksten i eurosonen stiger med 0,7 prosentpoeng til 2,6 prosent, mens den globale vekstprognosen forblir på 2,9 prosent for i år.

For USA og Russland ser det noe lysere ut med en forventet vekst på 2 prosent og 0,6 prosent i 2026.