Nyhetsstudio

Situasjonen på USAs flyplasser er på vei tilbake til normalen etter at president Donald Trump signerte en ordre om at sikkerhetspersonellet skulle få utbetalt lønn.

Det har rådet stadig verre kaos på flyplassene som følge av at 50.000 ansatte i den føderale flysikkerhetstjenesten TSA ikke har fått lønn siden februar på grunn av uenighet i Kongressen om budsjettet for sikkerhetsdepartementet.

At de TSA-ansatte ikke fikk lønn på grunn av den delvise nedstengningen av offentlige sektor, førte til at flere hundre etter hvert sluttet, og at mange andre ikke kom på jobb fordi måtte prøve å tjene penger andre steder.

Resultatet var massive køer i sikkerhetskontrollen som ofte varte i mange timer. Agenter fra grensepolitiet Ice ble satt inn for å avhjelpe situasjonen, men de var ikke opplært til å bemanne sikkerhetskontrollen og kunne ikke gjøre stort annet enn å se på.

Fredag godkjente Senatet en finansieringspakke for mesteparten av sikkerhetsdepartementet, med unntak for Ice og deler av grensepolitiet. Noen timer senere godkjente også Representantenes hus vedtaket.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte opp 2,84 prosent, til ny rekord på 2.037,84 poeng.

Den tidligere rekorden ved stengetid ble satt 19. mars. Da stengte indeksen på 1998,47 poeng, skriver E24.

Ved stengetid omsettes et fat nordsjøolje (brent spot) for 107 dollar fatet, opp 41 prosent.

For dagens mest omsatte aksjer peker alle pilene oppover. Equinor er oppe 4,61 prosent. Ved børsåpning mandag steg aksjen til ny rekord på 411 kroner. Ved stengetid selges aksjen for 420 kroner.

Norsk Hydro og Vår energi har også hatt en god handelsdag, med en oppgang på henholdsvis 9,53 prosent og 3,34 prosent. Aker (+2,20) og Kongsberg gruppen (+4,68) er også oppe.

For de toneangivende europeiske børsene endte FTSE 100 i London opp 1,24 prosent, imens DAX-indeksen i Frankfurt er opp 0,46 prosent. CAC 40 i Paris hadde en oppgang opp 0,50 prosent.

En ukrainsk mann er pågrepet, mistenkt for å ha samlet inn informasjon for russisk etterretningstjeneste, opplyser den tyske påtalemyndigheten.

Ifølge påtalemyndigheten har dette foregått iallfall siden november i fjor.

Den pågrepne anklages for å ha innhentet opplysninger om en mann som kjempet for ukrainske styrker. Påtalemyndigheten sier at overvåkingen kan ha blitt brukt til videre etterretningsoperasjoner mat den aktuelle mannen.

Nødetatene leter etter 27 mennesker som er savnet etter at en passasjerbåt gikk ned på vei til en avsidesliggende landsby i det østlige Indonesia.

Båten var på vei fra Taliabu-øya til Kema i Nord-Maluku-provinsen da den havarerte i høy sjø om kvelden natt til mandag, ifølge Muhammad Rizai ved redningstjenesten i Palu.

Nødetatene ble først oppmerksom på havariet da båtens eier varslet dem etter at kapteinen hadde kontaktet ham for å si at båtens baug var revet av. En halv time senere var den gått ned.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de hittil viktigste hendelsene mandag 30. mars.

Trump truer med å utslette Irans kraftverk og oljebrønner

USAs president Donald Trump truer Iran med massive angrep hvis landet ikke inngår en avtale og åpner Hormuzstredet. På Truth Social skriver Trump at det sannsynligvis snart blir enighet om en avtale, men hvis ikke, vil USA «sprenge og fullstendig utslette alle deres kraftverk, oljebrønner og øya Kharg, og muligens alle avsaltingsanlegg».

Kraftig børsfall i Asia – oljeprisen stiger

Asiatiske børser faller kraftig mandag, preget av stigende oljepriser og økt uro for ytterligere opptrapping i krigen mellom USA og Iran. Houthienes inntreden i konflikten denne helgen har knust håpet om en kortvarig krig, ifølge markedsanalytiker Hebe Chen. Brent crude stiger til 115,45 dollar fatet, mot rundt 70 dollar før krigen.

Israel angriper mål i Teheran

Israelske angrep rammet mandag morgen Teheran, rettet mot det militæret beskriver som «militær infrastruktur». Hva som er angrepet, er ikke bekreftet av uavhengige kilder. Iran gjennomførte også en rekke angrep mandag morgen mot Israel, Kuwait og Saudi-Arabia, ifølge AFP. Også andre iranske byer skal ha blitt rammet av luftangrep det siste døgnet.

To norsk-tilknyttede tankskip har forlatt Persiabukta

Tankskipene BW Elm og BW Tyr, eid av Oslo Børs-noterte BW LPG, fikk hjelp av indiske myndigheter til å passere Hormuzstredet natt til lørdag. Skipene er lastet med flytende petroleumsgass og ventes å ankomme India om noen dager. Iran har stengt stredet for mesteparten av skipstrafikken som ledd i krigen med USA og Israel.

Brann ved oljeraffineri i Haifa etter angrep

Et oljeraffineri i Haifa i Nord-Israel står i brann etter at Iran og Hizbollah har skutt raketter mot Nord-Israel, melder israelske medier mandag. Et industribygg og en drivstofftank skal ha blitt rammet av fragmenter fra en nedskutt rakett, og to personer skal ha blitt såret. Israels energiminister Eli Cohen sier at drivstofftilførselen ikke er påvirket.

Kilder: Trump vurderer militæraksjon for å hente ut Irans uran

USAs president Donald Trump vurderer en militær bakkeoperasjon for å hente ut rundt 500 kilo uran fra Iran, ifølge anonyme kilder til Wall Street Journal. Presidenten har foreløpig ikke fattet noen avgjørelse, men mener det kan bidra til å hindre Iran i å utvikle atomvåpen. Det hvite hus bekrefter at ingen beslutning er tatt.

Iran diskuterer å trekke seg fra atomavtalen

Irans nasjonalforsamling vurderer å trekke landet fra ikkespredningsavtalen NPT, opplyser talsmann Esmail Baghaei i utenriksdepartementet. Han understreket samtidig at Iran ikke har som mål å skaffe seg atomvåpen. Etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran for drøyt fire uker siden, har flere tatt til orde for utmeldelse av avtalen.

Iran bekrefter at marinesjef er drept

Iran bekrefter at kommandøren for marinestyrkene i Revolusjonsgarden, Alireza Tangsiri, er drept. Israel hevdet at han ble drept i et luftangrep torsdag 26. mars. Israels forsvarsminister Israel Katz har anklaget Tangsiri for å ha vært direkte ansvarlig for blokaden av Hormuzstredet.

Det havarerte bulkskipet LMZ Pluto er mandag på vei mot land etter en krevende, men vellykket redningsaksjon.

Bulkskipet fikk motorstans tirsdag 24. mars og drev ubemannet etter at mannskapet ble evakuert samme kveld. Drivbaneberegninger viste at skipet ville drifte nordover mot oljeinstallasjoner fra lørdag.

– For å hindre dette gjennomførte Kystverket en aksjon der nødslep ble etablert fredag formiddag, sier direktør for miljøberedskap i Kystverket, Hans Petter Mortensholm, i en pressemelding.

Værforholdene var krevende med vind på 40 knop med opptil 64 knop i kastene, og en bølgehøyde på seks til sju meter.

Under aksjonen ble et team av seks spesialtrente brannmenn fra Bergen Brannvesen heist ned fra 330-skvadronens helikopter. Teamet fikk festet slep fra kystvaktskipet KV Jarl til bulkskipet.

Mandag formiddag ble slepet overført til fartøyet Sea1 Ruby, som er engasjert av rederiet. Havaristen er nå under slep mot land.

Det er første gang en slik operasjon gjennomføres med offentlige kapasiteter.

President Donald Trump truer igjen Iran med massive angrep på sivil infrastruktur hvis ikke landet inngår en avtale. Men Iran kaller USAs krav urealistiske.

I en melding på nettstedet Truth Social mandag hevder Trump at det gjøres store framskritt i samtaler med det han kaller «et nytt regime» i Iran.

Han skriver at det sannsynligvis snart blir enighet om en avtale. Men hvis det ikke skjer, og Hormuzstredet ikke åpnes, vil USA «sprenge og fullstendig utslette alle deres kraftverk, oljebrønner og øya Kharg (og muligens alle avsaltingsanlegg!)», ifølge Trump.

Mens Trump mener samtalene går bra, sier det iranske utenriksdepartementets talsmann Esmail Baghaei at Iran så langt ikke har hatt direkte forhandlinger med USA.

Iran har mottatt en liste med forslag og krav fra USA, og Baghaei kaller dem «veldig overdrevne, urealistiske og irrasjonelle».

Utsatte angrepsfrist

Også 21. mars truet Trump med å utslette Irans kraftverk hvis ikke Hormuzstredet ble åpnet. Han ga da Iran en frist på nøyaktig 48 timer.

Da fristen nærmet seg, utsatte Trump den med fem dager. Deretter utsatte han fristen for andre gang, til 6. april.

Den nye trusselen mandag omfatter også avsaltingsanlegg som sikrer drikkevann til deler av Irans befolkning. Trump åpner også for å utslette øya Kharg i Persiabukta, hvor det er svært viktige oljeanlegg. Det aller meste av Irans oljeeksport skjer via oljeterminalen på Kharg.

I et intervju med avisa Financial Times åpner Trump for å «ta Kharg-øya» og å «ta oljen i Iran».

– Kanskje tar vi Kharg-øya, kanskje gjør vi det ikke. Vi har mange alternativer, sier Trump i intervjuet.

– Det ville også bety at vi måtte være der en stund, legger han til.

– Vurderer uran-operasjon

Noen tusen amerikanske soldater ankom Midtøsten før helgen, og de kan potensielt kommanderes til å forsøke å erobre Kharg.

Ifølge avisa Wall Street Journal vurderer Trump også et annet alternativ: Å sette inn bakkestyrker for å finne og hente ut Irans anrikede uran.

Dette uranet kan i teorien brukes til å utvikle atomvåpen, noe Irans regjering insisterer på at de ikke har planer om. USA. Israel tror ikke på disse forsikringene og har i årevis sagt at Iran må hindres i å skaffe seg atomvåpen.

En operasjon for å finne og fjerne uranet vil være kompleks og farlig, skriver Wall Street Journal. Amerikanske styrker vil trolig bli beskutt mens de flys inn i Iran, og når de er framme, anslås det at operasjonen kan ta flere dager eller en uke.

Selv om Irans regjering forsikrer at landet ikke ønsker atomvåpen, sier talsmann Esmail Baghaei at det nå pågår en diskusjon i Irans nasjonalforsamling om ikkespredningsavtalen (NPT) om atomvåpen.

Representantene diskuterer om Iran bør trekke seg fra avtalen, som har som formål å hindre at nye land skaffer seg kjernefysiske våpen.

Iranske motkrav

Baghaei bekreftet på en pressekonferanse mandag at Iran har mottatt en liste med forslag og krav fra USA med «15 punkter, mer eller mindre».

Denne 15 punkters listen er tidligere omtalt av flere medier. Den er ikke offentliggjort, men nyhetsbyrået AP har sitert to ikke navngitte kilder i Pakistan som har beskrevet kravlisten i grove trekk.

Den omfatter angivelig nedskalering av Irans atomprogram, begrensninger på landets rakettarsenal og gjenåpning av Hormuzstredet.

Iran har avvist kravene og i stedet kommet med et motforslag. Ifølge den amerikanske nettavisen The Hill krever Iran slutt på krigen, en forsikring om at landet ikke angripes på nytt, erstatning for skader påført landet i løpet av krigen og suverenitet over Hormuzstredet.

Mens USA og Iran kommer med svært sprikende uttalelser om utsiktene for forhandlinger, er det klart at Pakistan har fått en rolle som megler.

Regjeringen i Pakistan har sagt at de skal være vertskap for samtaler mellom USA og Iran denne uken – men det er ikke bekreftet av partene selv.

Sårbare Golf-land

Da Trump tidligere i mars truet med angrep på Irans kraftverk, svarte Iran med å true med angrep blant annet på avsaltingsanlegg i USA-allierte land ved Persiabukta.

I disse landene kan slike angrep potensielt skape svært store problemer, siden de får det meste av drikkevannet sitt fra anlegg som fjerner salt fra havvann. Ifølge avisa The Guardian får Saudi-Arabia rundt 70 prosent av drikkevannet sitt fra avsaltingsanlegg. For Kuwait er andelen 90 prosent.

I Kuwait har Iran allerede angrepet et kombinert kraftverk og avsaltingsanlegg, meldte landets statlige nyhetsbyrå mandag. En arbeider ble drept og ti soldater såret.

Iran hevder på sin side at det var Israel som angrep dette anlegget, men iranerne har ikke framlagt bevis som underbygger anklagen.

Både USA og Israel gjennomfører omfattende luftangrep mot Iran, som har svart med angrep på amerikanske militærbaser, Israel og andre USA-allierte land i Midtøsten.

Mens Trump truer med angrep på Irans sivile infrastruktur, har hans utenriksminister Marco Rubio tatt avstand fra slike angrep. Før helgen sluttet han seg til en uttalelse fra G7-landene som krevde stans i angrep på sivile og sivil infrastruktur i Iran-krigen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,23 kroner per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,41 kroner.

Tirsdagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn mandag og 70,09 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Tirsdagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn mandag og 70,09 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 99,05 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,45 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.

Maksprisen tirsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 12,7 øre høyere enn mandag og 76,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,99 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,9 øre.

Minsteprisen blir på 99,05 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 24,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 44,8 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 7,5 øre høyere enn mandag og 16,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Tirsdagens snittpris per kWh er 7,5 øre høyere enn mandag og 16,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 42,8 øre per kWh og snittprisen var 34,7 øre.

Maksprisen tirsdag på 44,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 19,5 øre høyere enn mandag og 25,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 62,7 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 20,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,092 kroner per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,41 kroner.

Tirsdagens snittpris per kWh er 28,1 øre høyere enn mandag og 95,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Tirsdagens snittpris per kWh er 28,1 øre høyere enn mandag og 95,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 65,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,12 kroner per kWh og snittprisen var 75,9 øre.

Maksprisen tirsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 40,3 øre høyere enn mandag og 1,1 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,99 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 60,08 øre.

Minsteprisen blir på 65,4 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.