Nyhetsstudio

Myndighetene i Dubai har midlertidig innstilt flygninger via Dubai internasjonale lufthavn etter at et droneangrep utløste brann i en drivstofftank.

– Alle nødvendige tiltak iverksettes for å ivareta alles sikkerhet, sto det i en uttalelse fra regjeringens kommunikasjonskontor på X.

Litt senere natt til mandag sto det i en oppdatering at ingen er meldt skadet.

– En dronehendelse nær Dubais internasjonale lufthavn rammet en av drivstofftankene. Sivilforsvaret arbeider på stedet med å få brannen under kontroll. Så langt er det ikke meldt om skader, står det i kontorets oppdatering.

I en senere uttalelse tidlig mandag morgen står det at luftfartsmyndighetene har midlertidig innstilt flygninger via flyplassen, «som et forsiktighetstiltak».

Nato står overfor en «svært dårlig» fremtid hvis amerikanske allierte ikke bistår USA i å åpne Hormuzstredet, sier president Donald Trump til Financial Times.

– Det er simpelthen passende at folk som nyter fordeler av Hormuzstredet hjelper til med å sikre at det ikke skjer noe galt der, sier Trump i et intervju med Financial Times.

I det åtte minutter lange telefonintervjuet sier den amerikanske presidenten at Europa og Kina er svært avhengig av olje fra Gulfen, i motsetning til USA.

– Hvis det ikke kommer noe svar, eller hvis det kommer et negativt svar, tror jeg det vil innebære en svært dårlig fremtid for Nato, sier Trump.

Fylkesvei 5418 i Osterøy kommune i Vestland er stengt på grunn av et ras ved Skaftå. Ingen personer er tatt av raset, og det er heller ikke skader på bygninger.

Vegvesenet og Vest politidistrikt meldte om raset rett før midnatt natt til mandag. Veien var helt blokkert av raset, som hadde en bredde på anslagsvis 20 meter.

Ved 1.15-tiden natt til mandag opplyste politiet at politi og entreprenør har undersøkt området. Veien holdes stengt i påvente av at geologer skal vurdere situasjonen mandag.

– Det fremstår ikke som at noen er tatt. Ikke skade på hus eller bygninger. Det er satt opp sperringer. Geolog må vurdere området i morgen, sto det i en oppdatering fra operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad i politiloggen.

Oljeprisene fortsetter å stige etter at oljehandelen åpnet i Chicago søndag.

Prisen på et fat nordsjøolje steg 2,82 prosent til 106,05 dollar ved 23.30-tiden norsk tid, like etter at Chicago Mercantile Exchange hadde åpnet.

Prisen på amerikansk lettolje åpnet med en oppgang på 2,43 prosent, til 100,11 dollar fatet.

Natt til lørdag norsk tid angrep USA militær infrastruktur på den strategisk viktige øya Kharg i Iran. Øya er utskipningssted for 90 prosent av iransk oljeeksport med en av verdens største havner for olje. President Donald Trump truet lørdag kveld med å angripe øya igjen.

Oljehandelen er stengt i helgene. Det var derfor knyttet spenning til hvordan angrepet ville påvirke oljeprisen.

Trump-administrasjonen planlegger denne uka å kunngjøre at flere land er blitt enige om å danne en koalisjon som skal eskortere skip gjennom Hormuzstredet, skriver Wall Street Journal.

Ifølge avisen er det flere amerikanske tjenestemenn som opplyser om dette.

Ifølge avisas kilder diskuteres det imidlertid hvorvidt en slik operasjon kan settes i verk før eller etter at kamphandlingene avsluttes.

Det hvite hus ønsker ikke å kommentere opplysningene om planleggingen av en slik kunngjøring, som kan endres avhengig av forholdene på slagmarken.

Mange land har utad vært tilbakeholdne med å forplikte seg til et slikt eskorteoppdrag fram til kampene stanser, med tanke på farene det vil innebære.

Trump ba allierte sende krigsskip

Bare noen få skip som får seile gjennom Hormuzstredet med den iranske marinens tillatelse. Vanligvis blir 20 prosent av verdens olje fraktet med tankskip gjennom stredet, i tillegg til andre varer, ikke minst kunstgjødsel.

Stengingen av stredet har allerede sendt oljeprisen til værs, og nordsjøoljen har i helgen ligget på rundt 100 dollar fatet.

President Donald Trump ba lørdag om at USAs allierte sender krigsskip til Hormuzstredet og Persiabukta for å holde det åpent og trygt.

Han skrev i et innlegg på Truth Social at han håper at blant annet Kina, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Storbritannia og flere som påvirkes av situasjonen, også sender krigsskip.

Norge og Tyskland sier nei

For Norges del er det ikke aktuelt å sende krigsskip til Midtøsten, opplyste pressevakt Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet overfor Nettavisen lørdag.

– Norge har nå ikke planer om å sende norske fartøy til Hormuzstredet, sa hun.

Minst elleve skip med norsk tilknytning befinner seg fortsatt i Persiabukta, ifølge tall fra sporings- og analysetjenesten Clarkson Sea/Net. Totalt skal over 2800 skip nå være fanget i området, skrev Finansavisen fredag.

Heller ikke Tyskland vil delta i noen internasjonal koalisjon for å beskytte handelsfartøy i Hormuzstredet. Det fortalte utenriksminister Johann Wadephul søndag.

– Skal vi snart bli en aktiv del av denne konflikten? Nei, sa Wadephul på spørsmål fra kringkasteren ARD.

Han sa at den tyske regjeringens ståsted i denne saken er svært klart.

– Vi skal ikke delta i denne konflikten, sa han.

Om få timer åpner oljehandelen igjen. Da får vi vite hvor mye angrepet på den iranske Kharg-øya vil koste kjøperne.

Natt til lørdag norsk tid angrep USA militær infrastruktur på den strategisk viktige øya Kharg i Iran. Øya er utskipningssted for 90 prosent av iransk oljeeksport med en av verdens største havner for olje. President Donald Trump truet lørdag kveld med å angripe øya igjen.

Siden oljehandelen er stengt i helgen, er det søndag kveld fortsatt usikkert hvordan angrepet vil påvirke oljeprisen. Natt til mandag kommer svaret – når oljehandelen er i gang igjen.

Ved stenging fredag kveld kostet et fat nordsjøolje 103,8 dollar, opp 70 prosent så langt i år. Siden krigens utbrudd for drøyt to uker siden har oljeprisen steget 40 prosent.

– Så lenge denne situasjonen vedvarer, vil det være et kontinuerlig press på oljeprisene. Så får du dipper innimellom fordi Trump signaliserer ett eller annet, og markedet tror vi får rask avvikling av krigen, sier senior energianalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie til E24.

– Den største forsyningsforstyrrelsen i historien

Men den store frykten er en langvarig konflikt, som i sin tur vil føre til at oljeprisen biter seg fast over 100 dollar.

Hormuzstredet er i praksis stengt for tankskip som transporterer olje, og både Irak, Kuwait og Saudi-Arabia har stengt store oljeanlegg og stanset oljeeksport.

Oljehandelen blir også forstyrret av angrep på skip som likevel befinner seg i Hormuzstredet og Persiabukta, og droneangrep på oljeanlegg i golflandene.

– Det er den største forsyningsforstyrrelsen i oljeindustriens historie, skrev analysehuset Wood Mackenzie i en pressemelding fredag.

Olje fra Det internasjonale energibyråets (IEA) beredskapslager slippes snart på det globale markedet for å bøte på situasjonen. Totalt 411,9 millioner oljefat blir tilgjengelig, opplyste energibyrået søndag.

Dette vil gi et pusterom, men det er bare en gjenåpning av Hormuzstredet som kan gi en varig løsning, understreker Wood Mackenzie i en av sine analyser av den spente og uforutsigbare situasjonen i oljemarkedet.

Pumpeprisen til himmels

Oljeprisen kan ifølge eksperter skyte opp til 150 dollar fatet i løpet av de neste ukene hvis krigen fortsetter og Hormuzstredet holdes stengt.

Så sent som søndag ettermiddag sier en israelsk talsperson at tusener av mål i Iran gjenstår, og at landets militære derfor planlegger for minst tre uker til med angrep.

Trekker konflikten enda lenger ut, kan oljeprisen nå helt opp i 200 dollar fatet i 2026, ifølge Wood Mackenzie.

Pumpeprisen i Norge kan fort passere 35 kroner literen dersom oljeprisen stiger til 150 dollar fatet, sa økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo til Klassekampen torsdag.

I første omgang er det altså knyttet spenning til hvordan markedet vil reagere på det siste store angrepet. Noen analytikere mener det kan ha fått tid til å roe seg i løpet av helgen, mens oljeekspert Jan-Thore Bergsagel i en kommentar i Investornytt skriver at det kan føre til en stigning på 15–20 dollar fatet.

Iran er ikke interessert i samtaler med USA, sier landets utenriksminister Abbas Araghchi. Han avviser Trumps utspill om at Iran ønsker å avslutte krigen.

– Vi er stabile og sterke nok. Vi forsvarer bare vårt eget folk, sier Araghchi i et intervju med den amerikanske TV-stasjonen CBS, som ble sendt søndag.

– Vi ser ingen grunn til at vi burde snakke med amerikanerne siden vi snakket med dem da de bestemte seg for å angripe oss, fortsetter Araghchi.

Iran har tidligere pekt på at de satt i intense forhandlingsrunder med USA om landets atomprogram da Israel og USA brått gikk til angrep lørdag 28. februar.

Beskrev framgang da krigen startet

To dager før krigen startet, var partene enige om å møtes til nye forhandlinger på lavere nivå i Østerrikes hovedstad Wien uka etter.

Etter møtet torsdag 26. februar skrev Omans utenriksminister Bader al-Busaidi, som meglet i forhandlingene, i en melding på X at det hadde vært «betydelig framgang med forhandlingene mellom USA og Iran».

Selv beskrev Araghchi den gang samtalene som noen av de mest intense og lengste rundene med forhandlinger og sa at det var god framgang.

– Vi har ikke god erfaring med å diskutere med amerikanerne, sier Araghchi i CBS-intervjuet søndag.

– Aldri bedt om våpenhvile og forhandlinger

Lørdag fastslo president Donald Trump at Iran ønsker en avtale, men at han med de nåværende forutsetningene ikke er klar for å inngå en avtale. Han gikk ikke ytterligere i dybden på dette.

– Vi har aldri bedt om en våpenhvile, og vi har aldri engang bedt om forhandlinger, sier Araghchi.

Flere medier siterte søndag et intervju Araghchi har gjort med den iranske avisen Al-Araby Al-Jadeed.

Her sier utenriksministeren at Iran ønsker velkommen enhver idé eller forslag som fører til en rettferdig avslutning på krigen, og som gir de nødvendige garantiene for at den ikke gjentas. Han vil imidlertid ikke si når dette kan skje.

– Henvendelser fra en rekke land

I samme intervju sier han også at det viktige Hormuzstredet, der tankskip som frakter 20 prosent av verdens olje, normalt passerer, er stengt kun for amerikanske og allierte skip og tankskip.

Oljeprisen har steget til over 100 dollar fatet som følge av forstyrrelsene i den globale oljeforsyningen, blant annet med angrep på skip i Hormuzstredet og Persiabukta og droneangrep på oljeanlegg i golflandene. Både Irak, Kuwait og Saudi-Arabia har stengt store oljeanlegg og stanset oljeeksport.

I intervjuet med CBS sier Araghchi at Iran er klar for å snakke med land som ønsker å forhandle om passering av stredet for utvalgte tankskip.

– Jeg kan ikke nevne noe enkeltland spesielt, men vi har fått henvendelser fra en rekke land som ønsker fritt leide for sine fartøy, sier han.

Tusener av mål gjenstår, og derfor planlegger Israels militære for minst tre uker til med angrep mot Iran, sier talsperson Effie Defrin til CNN.

– Vi har tusener av mål foran oss, sier Defrin, talsperson for det israelske militæret (IDF) til den amerikanske kringkasteren.

– Vi er klare, sammen med våre amerikanske allierte, med planer fram til i hvert fall den jødiske påsken, om rundt tre uker fra nå. Og vi har omfattende planer for ytterligere tre uker utover det, legger han til.

Den jødiske høytiden pesach – noen ganger omtalt som jødisk påske – feires i år fra og med 1. april.

Ifølge det israelske militære har det gjennomført mer enn 400 bølger av angrep siden 28. februar, da Israel og USA angrep Iran og drepte landets øverste leder.

Defrin sier til CNN at de ikke jobber «etter en stoppeklokke eller tidstabell, men for å oppnå mål». Han sier målet er å kraftig svekke det iranske regimet.

Olje fra Det internasjonale energibyråets (IEA) beredskapslager slippes snart på det globale markedet. Totalt 411,9 millioner oljefat blir tilgjengelig.

Medlemslandene i IEA har forpliktet seg til å gjøre 271,7 millioner fat med olje fra statlige lagre, 116,6 millioner fat fra industrilagre og 23,6 millioner fra andre lagringskilder, tilgjengelig, heter det i en uttalelse fra byrået.

Videre heter det at 72 prosent av de planlagte fatene som frigjøres, er i form av råolje og 28 prosent oljeprodukter. Lagre fra land i Asia og Oseania er tilgjengelig umiddelbart, men lagre fra Europa og USA blir tilgjengelig fra slutten av mars.

Tidligere i uken slo IEA fast at den globale oljeforsyningen aldri tidligere har gått mer ned enn under krigen i Midtøsten.

Oljeprisen har steget til over 100 dollar fatet som følge av forstyrrelser i den globale oljeforsyningen, blant annet med angrep på skip i Hormuzstredet og Persiabukta og droneangrep på oljeanlegg i golflandene.

Hormuzstredet er i praksis stengt for tankskip som transporterer olje, og både Irak, Kuwait og Saudi-Arabia har stengt store oljeanlegg og stanset oljeeksport.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,56 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,52 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 90,2 øre, i Nord-Norge blir den 26,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,48 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,17 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 73,9 øre, Sørvest-Norge 49,1 øre, Midt-Norge 62,7 øre og Vest-Norge 1,012 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,31 kroner per kWh og 22,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 55,3 øre per kWh og 2,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.