Eldre mann til sykehus etter å ha blitt angrepet av ku i Lillehammer
En mann i 80-årene ble søndag stanget ned av en ku på et jorde i Lillehammer. Mannen ble fløyet til Lillehammer sykehus.
Mannen ble først meldt bevisstløs da politiet mottok melding om hendelsen klokken 11.18 søndag formiddag.
– Ved nødetatene sin ankomst var han bevisst. Han ble fløyet til Lillehammer sykehus med ukjent skadegrad, skriver operasjonsleder Frode Øvreås i Innlandet politidistrikt i politiloggen.
Politiet har avhørt vitner og oppretter en sak.
Ukraina har mottatt 1200 lik fra Russland
Russland har overrakt Ukraina 1200 lik søndag, som en del av en fangeutvekslingsavtale mellom landene.
Ved flere anledninger denne uken landene utvekslet fanger, og Ukraina har mottatt over 3000 lik.
Avtalen kom i stand tidligere denne måneden. Russland skal levere tilbake likene etter totalt 6000 drepte ukrainske soldater.
Ifølge statlig russiske medier har ikke Ukraina gjengjeldt sin del av avtalen hittil denne søndagen. Ukraina på sin side bekrefter at de har mottatt de 1200 likene.
Ukraina og Russland ble i forrige uke enige om å løslate alle sårede soldater og alle under 25 år. Ifølge avtalen skal til sammen over 1000 krigsfanger løslates i flere puljer.
Havforsker: Ekstra mye brennmaneter i Oslofjorden
Dersom du skal hoppe i havet i Oslofjorden i disse dager, bør du imidlertid først se etter brennmaneter. Det er nemlig ekstra mange av dem i år, ifølge en havforsker.
– Det er nok ekstra mange av dem i år, sier havforsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet til Dagbladet.
NRK meldte om saken først.
De siste dagene er det observert store mengder brennmaneter både langs Oslofjorden og i Skagerrak. Havforskningsinstituttet har fått mange henvendelser fra folk som har blitt vitne til det som omtales som et hav av maneter.
Den røde brennmaneten har lenge vært den mest dominante brennmaneten langs kysten av Sør-Norge. Nå blir den blå, som også trekker stadig lenger nord, stadig mer vanlig i sør.
– Den var litt uvanlig å se for kanskje 20 år siden, men nå er det mye av den. Det er grunn til å tro at økningen henger sammen med stigende havtemperaturer, sier Falkenhaug.
Hun oppfordrer folk til å melde inn manet-observasjoner på nettsiden Dugnad for havet. Hun minner også om at brennmanetene i Norge ikke er farlige.
– Det kan være veldig smertefullt, men det er ikke farlig, sier hun.
Kypriotiske myndigheter aktiverer krisevarslingsapp
Øya, som er en populær feriedestinasjon, kan risikere å bli et mål for iranske raketter. Krisevarslingsappen som nå er aktivert viser blant annet tilfluktsrom.
Kypros har omtrent 2200 tilfluktsrom folk kan oppsøke, skulle de bli angrepet. SafeCy-appen er ment for å varsle befolkningen i landet om eventuelle angrep, og hvor man skal søke tilflukt.
En av bekymringene er at de to britiske militærbasene på øya kan bli angrepet av Iran. Akrotiri-basen ligger vest for havnebyen Limassol, som er 275 kilometer unna den israelske havnebyen Haifa.
Britenes statsminister Keir Starmer har sagt at han vil sende jagerfly til øya, men han ville ikke svare på om de ville støtte Israel i å avverge iranske angrep.
Flere steder på Kypros har man de siste dagene kunne observere iranske rakettangrep mot Israel.
Israels militære gir evakueringsordre til iranere som bor ved våpenfabrikker
Det israelske militæret (IDF) har utstedt en bred evakueringsordre til iranere som bor i nærheten av forsvarsindustri.
– Hasteadvarsel til iranske borgere: Alle personer som er ved eller omkring alle militære våpenproduksjonsanlegg og deres støtteinstitusjoner bør umiddelbart forlate disse områdene og ikke komme tilbake inntil videre. Deres tilstedeværelse ved denne infrastrukturen setter deres liv i fare, skriver IDF på sin persiskspråklige X-konto.
Med mai kom varmen og snillere strømregninger
Varmen er virkelig kommet, vi bruker mindre strøm og regningene er litt mindre. Dermed merker vi ikke at strømprisen faktisk har gått opp flere steder i landet.
En viktig årsak til høyere strømpriser tørke flere steder og lavt vann i magasinene.
– Strømprisene steg de fleste steder i mai, men det varme været fikk strømforbruket til å falle. Dermed vil husholdninger over hele Norge få lavere strømregninger for mai enn de fikk for april, skriver kommunikasjonsrådgiver Iselin Rønningsbakk i Fornybar Norge i strømprisindeksen fra selskapet.
Best i Nord-Norge
I Nord-Norge kommer innbyggerne best unna som vanlig. De fikk i mai i snitt en strømregning på 900 kroner. I Sørvest-Norge, med de høyeste strømprisene i mai, måtte en gjennomsnittshusholdning svelge en regning på 1.500 kroner.
Prisen på strøm gikk altså opp fra april til mai i både i Sør-Norge, Sørøst-Norge og Sørvest-Norge. Selv i Nord-Norge gikk prisen opp for strømmen. Her kostet strømmen i snitt bare 2 øre for kilowatt timen i april, men 8 kilowatt timen i mai.
Midt-Norge var eneste delen av landet der strømprisen gikk ned fra april til mai. Fra 13 øre til 17 øre kilowatt timen.
Tørke og lavt vann
Det har tidligere i år vært usedvanlig mye vann for årstiden i magasinene til de norske vannkraftverkene, og det har bidratt til å holde strømprisene nede. Som en følge av tørken i Sør-Norge i mai er situasjonen nå en annen. Ved utgangen av måneden var fyllingsgraden i vannmagasinene i landsdelen lavere enn normalt. I Nord-Norge og Midt-Norge derimot, var det fortsatt svært mye vann i magasinene, viser tall fra NVE.
Dette er strømregningen til en gjennomsnittshusholdning i mai, regnet ut av Fornybar Norge. Prisene er inkludert nettleie og avgifter.
1300 kroner i Sørøst-Norge (NO1) – ned fra 1400 kroner for april.
1500 kroner i Sørvest-Norge (NO2) – ned fra 1700 kroner for april.
1100 kroner i Midt-Norge (NO3) – ned fra 1300 kroner for april.
900 kroner i Nord-Norge (NO4) – ned fra 1000 kroner for april.
1400 kroner i Vest-Norge (NO5) – ned fra 1600 kroner for april.
Trump sier det vil være lett å få til en avtale mellom Iran og Israel
USA kan lett få i stand en avtale mellom Iran og Israel og få slutt på konflikten, sier president Donald Trump.
USA hadde ikke noe å gjøre med Israels siste angrep mot Iran, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.
Han advarer om konsekvenser dersom USA skulle bli angrepet på noe vis. Landet har blant annet militærbaser i Midtøsten.
– Hvis vi blir angrepet på noen som helst måte, kommer de amerikanske styrkene til å slå tilbake med full styrke og makt på et nivå man aldri har sett før, skriver presidenten.
– Derimot kan vi på enkelt vis få i stand en avtale mellom Iran og Israel, og få avsluttet denne blodige konflikten, avslutter han i innlegget, etterfulgt av tre utropstegn.
Israel angrep natt til søndag flere mål i Iran, blant annet to oljelagre ved hovedstaden Teheran, samt en bygning tilhørende det iranske forsvarsdepartementet.
Iransk nyhetsbyrå: Israel har angrepet Irans forsvarsdepartement i Teheran
Irans forsvarsdepartement er truffet i et israelsk luftangrep, melder det iranske nyhetsbyrået Tasnim.
– Et av hovedkvarterets bygninger fikk mindre skader i angrepet, står det i en melding fra det halvoffisielle nyhetsbyrået natt til søndag.
Angrepet skjedde lørdag kveld, ifølge Tasnim.
Forsvarsdepartementet i Iran hadde ikke umiddelbart kommentert opplysningene, og det var ved 1-tiden natt til søndag norsk tid ikke meldt om drepte eller sårede.
Starmer: Britiske kampfly til Midtøsten for å bidra til sikkerhet i regionen
Storbritannia utplasserer flere kampfly i Midtøsten for å bidra til å opprettholde sikkerheten i hele regionen, opplyser landets statsminister Keir Starmer.
– Vi flytter ressurser til regionen, inkludert kampfly, og for å støtte beredskapen i regionen, sier Starmer.
Storbritannia har allerede kampfly i Midtøsten som en del av en operasjon for å bekjempe trusler fra Irak og Syria. Flymannskapene startet forberedelsene til forflytningen fredag morgen, da det var klart at situasjonen i regionen forverret seg, opplyser en talsperson for statsministeren.
Flere tankfly fra britiske baser er allerede utplassert, og flere kampfly vil bli sendt, sa talspersonen videre.
Makspris på 1,39 kroner per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,39 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,15 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 21,3 øre, i Nord-Norge blir den 5,8 øre, og i Vest-Norge blir den 56,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,96 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-Norge, da på -3,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge -3,4 øre, Midt-Norge 0,7 øre, Nord-Norge -0,04 øre og Vest-Norge -3,4 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 99,1 øre per kWh og -8,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 58,5 øre per kWh og -1,08 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.