Nyhetsstudio

Reparasjon som skal sikre strømforsyningen til kjernekraftverket i Zaporizjzja, er ventet å begynne om kort tid, ifølge de internasjonale atomenergibyrået IAEA.

Det ukrainske kjernekraftverket, som er det største i Europa har vært okkupert av russiske styrker siden mars 2022. I slutten av september mistet kraftverket strømmen. Siden da har dieselaggregater sørget for strøm til kraftverket.

Dette er den lengste perioden det har vært uten ekstern strømforsyning siden den russiske fullskalainvasjonen for drøyt tre og et halvt år siden.

– Jeg fortsetter å rådføre meg med Russland og Ukraina slik at reparasjonsarbeidet kan begynne om få dager, sier IAEA-sjef Rafael Grossi.

Han sier det trengs reparasjon av strømledninger på begge sider av fronten, flere kilometer bort fra atomkraftverket. Grossi sier IAEAs folk på stedet fortsetter å melde om militær aktivitet i varierende avstand fra kraftverket.

Russland og Ukraina har en rekke ganger anklaget hverandre for å risikere å utløse en atomkrise på grunn av angrep på stedet. Begge sider har også gitt motparten skylden for strømbruddet.

Oslo universitetssykehus har hatt flere titalls unge innlagt med nerveskader etter lystgass-misbruk. Bruk over tid kan gi varige lammelser.

– I de senere årene har vi hatt flere titall unge personer innlagt på sykehuset på grunn av nerveskader forårsaket av bruk av lystgass, sier professor Mathias Toft på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus til Aftenposten.

Bruk av lystgass over lengre tid gir skade på ryggmargen og nerver i bein og armer. Det kan gi lammelser og endret hudfølelse. Pasientene har ofte varierende grad av svakhet i beina og ustøhet. Noen har problemer med å gå og må bruke krykker.

Siden pandemien har bruken blant unge økt kraftig. På Haraldrud gjenvinningsstasjon i Oslo fikk de inn 16 tonn lystgassflasker i 2023. I år går det mot 45 tonn.

– Vi er bekymret over det som later til å være en tydelig økning i bruk av lystgass, advarer Toft.

Lystgass gir en kortvarig rus, men konsekvensene av nerveskader kan være alvorlige med varig ustøhet og gangvansker.

Væpnede menn har drept minst 14 mennesker i separate angrep mot to landsbyer sentralt i Nigeria, opplyser en lokal Røde Kors-leder.

Angrepene skjedde i delstaten Plateau, som i likhet med flere deler av landet har opplevd dødbringende sammenstøt mellom gårdbrukere og gjetere som følge av begrensede landressurser. I tillegg står væpnede kriminelle, ofte bare omtalt som banditter, bak flere angrep.

Røde Kors-sekretær Nurudeen Hassan Magaji i Plateau sier tolv mennesker – blant dem fire kvinner – ble drept i et angrep mot landsbyen Barkin Ladi tirsdag. Han forteller at ytterligere to personer ble drept i et annet angrep om landsbyen Rawuru.

Lokalrådsleder Stephen Pawjok i Barkin Ladi sier angrepene var uprovosert og er uakseptable.

Tyskland skal utplassere kampfly ved den polske militærbasen Malbork for å styrke beskyttelsen av Natos medlemsland i øst, sier forsvarsminister Boris Pistorius

– Vi vil bidra til å beskytte den østre flanken med patruljeflyging. Dette vil gjøre oss mer aktive, tilstedeværende og synlige ved alliansens østre grense, sier den tyske ministeren på sidelinjene da Natos forsvarsministre møttes i Brussel onsdag.

I september lanserte Nato et nytt program for bedre beskyttelse av luftrommet til alliansens medlemmer øst i Europa etter at Russland flere ganger krenket luftlommer i øst. Overføringen av Eurofighter Typhoon kampfly skal øke Tysklands bidrag til denne operasjonen.

– Når Russlands president Vladimir Putin teser våre grenser, enten det er i Polen, Estland eller andre steder, svare vi bestemt, raskt og effektivt, sier Pistorius.

Så langt har Tyskland stilte fire Eurofighter fly til disposisjon for patruljeoppdrag over Polen. Flere andre Nato-land deltar også. Også norske kampfly og soldater er på plass i Polen.

I tillegg til utstyr til tradisjonell overvåking og luftvern, er det også innført tiltak for å håndtere droner som kommer inn i Nato-alliertes luftrom.

I september kom tre russiske jagerfly inn i Estlands luftrom etter at flere russiske droner hadde krenkte Polens luftrom. I Danmark førte droneobservasjoner til store forstyrrelser i flytrafikken. Også i Norge ble det meldt om fler droneobservasjoner.

En føderal dommer har motvillig avvist et klimasøksmål fra unge mot president Donald Trump. Dommeren sier aktivistene må ta kampen politisk, ikke i domstolene.

I kjennelsen skriver dommer Dana Christensen i Montana at de unge aktivisten har lagt fram «overveldende» beviser for at regjeringens handlinger vil destabilisere klimaet enda mer og skade dem. Likevel kommer han altså fram til at aktivistene må legge fram saken sin for politiske myndigheter eller for velgerne.

– Med det i mente, konkluderer retten motvillig med at den ikke kan gi saksøkerne det de ønsker, skriver Christensen.

De 22 saksøkerne, som inkluderer flere mindreårige, ønsket å stanse tre presidentordrer de mener krenker deres grunnlovsfestede rett til liv og frihet fordi ordrene går inn for «frislipp» av utviklingen av fossile brensel mens fornybar energi spilles ut på sidelinjen.

Lyttet til ekspertvitner

I et to dager langt rettsmøte i forrige måned lot Christensen ungdommene forklare seg om hvordan global oppvarming har påvirket livet deres. Blant dem som vitnet, var studenten Joseph Lee fra California, som opplevde et heteslaget som kunne kostet ham livet. Jorja McCormick fra Arizona fortalte hvordan hun var blitt traumatisert av skogbranner som tvang familien hennes til å evakuere.

Christensen, som har kommet med kjennelser i favør av saksøkerne i tidligere miljøsaker, lyttet til eksperter innen klimaforskning, energiøkonomi, politikk og barnehelse, som var kalt inn for å vitne.

Myndighetenes advokater kalte ikke inn noen eksperter og brukte lite tid på argumenter mot realitetene i klimaendringene. I stedet mente de søksmålet var udemokratisk og viste til at en lignende sak verserte i domstolene i nesten et tiår før det ble avsluttet da Høyesterett nektet en anke fremmet i fjor.

Mener rettsvesenet ikke kan rette opp skader

Dommer Christensen skriver at saksøkerne hadde lagt fram overveldende beviser for at klimaet endrer seg i et svimlende tempo og at dette skyldes økningen av karbondioksid i atmosfæren. Han sa de også hadde vist at innføringen av de aktuelle presidentordrene vil øke konsentrasjonen av CO2 og dermed forsterke skadene saksøkerne har opplevd som følge av et varmere klima.

Han kom likevel fram til at skadene ikke kan gjenopprettes av en domstol, at det plaget ham å bli bedt om å tilbakestille landets klimapolitikk til slik den var før Trump ble gjenvalgt, og at retten ville vært nødt til å følge opp alt Trump-administrasjonen foretar seg dersom han tok ungdommenes side.

Dommeren la til at han likevel gjerne vil høre saken i retten dersom en ankedomstol ikke er enig i avvisningen av søksmålet.

Regjeringen foreslår å redusere engangsstønaden fra 92.648 til 60.000 kroner i forslaget til statsbudsjett. KrF reagerer kraftig på kuttet.

– Jeg er sjokkert over at regjeringen vil skjære i engangsstønaden. Dette budsjettforslaget er et frontalangrep på familiene, sier familiepolitisk talsperson og KrF-nestleder Jorunn Gleditsch Lossius til Aftenposten.

Engangsstønad er en engangsutbetaling til foreldre som ikke har vært i jobb lenge nok til å tjene opp rettigheter til foreldrepenger. Den skal dekke de mest nødvendige kostnadene ved å få barn.

Lossius mener kuttet fra 92.648 til 60.000 kroner vil ramme de fattigste og mest sårbare familiene i landet.

– Og det vil kunne redusere allerede rekordlave fødselstall i Norge, sier hun.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold, reagerer også sterkt.

– Det er utrolig synd at man kutter i en ordning som retter seg mot foreldre som ikke har hatt mulighet til opparbeide seg retten til foreldrepenger, sier han.

Regjeringen begrunner kuttet med at engangsutbetalingen i dag er betydelig høyere enn kostnaden ved å ha barn det første året.

Enkelte Ap-ordførere anklager finansminister Jens Stoltenberg for å ha brutt valgløfter etter å ha kuttet i studielånsordningen i forslaget til statsbudsjett.

– En kan diskutere innretning eller om det er god eller dårlig politikk, men det renvasker ikke løgn, sier Ap-ordfører Håvard Handeland i Sauda til Nettavisen.

Protestene kommer etter at regjeringen onsdag la fram statsbudsjettet der ordningen med sletting av 25.000 kroner i studiegjeld i året i de 189 minst sentrale kommunene er utelatt. Nå skal kun 88 kommuner få denne ordningen.

Handeland, Norges yngste ordfører på 19 år, deltok onsdag kveld på et digitalt møte i Arbeiderpartiets ordførerforum der flere reagerte kraftig. Hjartdal-ordfører Bengt Halvard Odden (Ap) støtter kritikken.

– Dette er brukt aktivt i valgkampen og er hovedårsaken til at jeg nå engasjerer meg sterkt i partiet for å få rettet opp denne ordningen, sier han til Nettavisen.

Handeland mener partiet vil tape velgere på kuttet.

– Dette er useriøst. Når man lyver på stand, da taper man velgere, sier han.

Flere titalls journalister leverte inn nøkkelkortene sine onsdag i protest mot å gå med på Trump-administrasjonens restriksjoner.

Regjeringen sier de nye reglene er sunn fornuft.

Reglene innebærer ifølge amerikanske medier blant annet at journalister må love å ikke dele informasjon som ikke er godkjent for utsendelse.

Det var et nesten samstemt pressekorps som motsatte seg restriksjonene, som ble innført av USAs forsvarsminister Pete Hegseth.

Flere av journalistene ventet med å forlate bygget til klokken 16, som også var fristen satt av forsvarsdepartementet for å komme seg ut av bygget.

Rett etter klokken 16 var det mellom 40 og 50 journalister som samlet forlot bygget. De bar med seg esker med papirer, stoler og annet kontorutstyr da de dro.

Enkelte av journalistene har hatt plass i bygget siden midten av 2000-tallet.

Forbundslederen i det fjerde største LO-forbundet, Styrke, ble enstemmig gjenvalgt på forbundets landsmøte.

– Jeg er mektig stolt av den tilliten landsmøtet har gitt meg, sier Frode Alfheim i en pressemelding.

Styrke har over 81.000 medlemmer innen olje-, gass- og landindustri, som står for 80 prosent av den norske eksportverdien.

Siden 2004 har Alfheim hatt ulike lederverv i forløperen til Forbundet Styrke. Han var tidligere i år kandidat til å bli ny LO-leder, men trakk seg til fordel for Kine Asper Vistnes.

En flokk av isbjørner har funnet seg et passende hjem i en forlatt forskningsstasjon på Koljutsjinøya utenfor Russlands østkyst.

Nye dronebilder tatt av Vadim Makhorov da han deltok på et cruise i Tsjuktsjerhavet i september.

Øya ligger omtrent 11 kilometer utenfor nordkysten til Tsjuktsjerhalvøya, som ligger på andre siden av Beringstredet fra Alaska.

– Bjørner er ikke fremmed for komfort og trivsel, skriver Makhorov i en post i sosiale medier.

Isbjørnkolonien på Koljutsjinøya ble også dokumentert av fotografen Dmitrij Kokh i 2022.