EU vil satse på kjernekraft – foreslår garantiordning
EUs beslutning om å satse mindre på kjernekraft var en strategisk tabbe, slår EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast. Nå varsler EU kursendring.
– I 1990 kom en tredel av Europas elektrisitet fra kjernekraft, og i dag er det bare like under 15 prosent. Denne reduksjonen i andelen kjernekraft var et valg, og sett i bakspeilet var det en strategisk tabbe for Europa å vende ryggen til en pålitelig og billig kilde til lavutslippsenergi, sa von der Leyen i sin åpningstale til Verdenstoppmøtet om kjernekraft i Paris.
Krigen i Midtøsten har igjen understreket hvor sårbare Europas energimarked er og hvor avhengige kontinentet er av fossile energikilder, understreker hun.
– For fossile energikilder er vi fullstendig avhengige av dyre og ustabile importer. Det gir oss en strategisk ulempe overfor andre regioner, sa von der Leyen.
Satser på småreaktorer
Løsningen som skisseres, er en ny europeisk satsing for å få fart på utviklingen av små modulære reaktorer (SMR) på kontinentet de neste ti årene.
EU vil garantere 200 millioner euro, drøyt 2,3 milliarder kroner, for å stimulere til investeringer i feltet. Håpet er å ha reaktorene i drift tidlig på 2030-tallet.
SMR er reaktorer med en effekt på 300 megawatt eller mindre, sammenlignet med de omtrent 1000 megawattene som produseres av de fleste kjernekraftverk.
Disse skal spille en nøkkelrolle sammen med tradisjonelle atomreaktorer i et fleksibelt, trygt og effektivt energisystem, ifølge von der Leyen.
– De siste årene ser vi en global gjenoppliving av kjernekraft, og Europa ønsker å ta del i dette, sa hun.
Macron: Viktig for avkarbonisering
Toppmøtet fikk også høre åpningstaler fra Frankrikes president Emmanuel Macron og sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi.
– Kjernekraft er en nøkkel både til å gjenforene uavhengigheten – og dermed energisuvereniteten – med avkarbonisering, og dermed karbonnøytralitet, sa Macron.
– Vi kan se det i vår nåværende geopolitiske kontekst: Når vi er for avhengige av hydrokarboner, kan de bli et redskap for press eller til og med destabilisering, la han til.
Krise etter Fukushima
Bruken av kjernekraft dabbet av etter atomkatastrofen ved kraftverket i japanske Fukushima i 2011, da et enormt jordskjelv med påfølgende tsunami i 2011 førte til nedsmelting av tre reaktorer.
Det bygget opp under bekymringer etter atomkatastrofen i Tsjernobyl i 1986. Behovet for lavutslippsenergi og et ønske om økt energiuavhengighet har imidlertid vekket interessen på ny.
Kjernekraft er imidlertid omstridt. Mange miljøorganisasjoner er bekymret for oppbevaring av atomavfall og risiko for utslipp. Tirsdagens toppmøte ble midlertidig forstyrret av aktivister fra Greenpeace.