USA og Iran setter hardt mot hardt – USA bekrefter 15-punktsplan
Både Iran og USA framstår som kompromissløse selv om de nå ser ut til å kommunisere via Pakistan. Blokaden av Hormuzstredet fortsetter.
Torsdag bekreftet USAs spesialutsending Steve Witkoff at USA har utarbeidet 15 punkter for hvordan krigen kan avsluttes. Forslagene beskrives som et forhandlingsgrunnlag.
Samme dag sa en iransk tjenesteperson at Iran nå offisielt har oversendt sitt svar på forslagene, ikke direkte til USA, men via et mellomledd.
Kilden sier at Iran krever krigserstatning, formell kontroll over Hormuzstredet og garantier om at krigen ikke gjenopptas – og at de nå venter på amerikanernes svar. Uttalelsene ble gitt til det statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Trump roser iranerne
President Donald Trump har de siste dagene hevdet at forhandlingene allerede er i gang, noe Iran i flere omganger har avvist.
Torsdag skrøt han av iranerne og kalte dem gode forhandlere, samtidig som han sa at han ikke er sikker på om han er villig til å inngå noen avtale om å avslutte krigen.
Hva Israel synes om Trumps framstøt, er høyst usikkert. Israelske medier har meldt at Trumps plan omfatter alle målene til både USA og Israel, men at israelske myndigheter frykter at Trump vil nøye seg med langt mindre.
Kompromissløse?
Både USA og Iran har samtidig kommet med flere kompromissløse utspill, som gjenspeiler landenes diametralt motsatte interesser og standpunkt.
Iran viser heller ingen tegn til å lette på grepet når det gjelder skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, der 20 prosent av verdens gass- og oljeeksport normalt passerer.
I snart fire uker har hundrevis av handelsskip, deriblant flere norske, ligget fast i Persiabukta samtidig som raketter og droner blir skutt i nærmest alle retninger i regionen.
– For å gjøre det krystallklart: Denne krigen er en katastrofe for verdensøkonomien, sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius på en pressekonferanse i Australia torsdag.
– Ingen forhandlingsplaner
Trump har de siste dagene hevdet at Iran har tatt kontakt fordi de er «desperate» etter en avtale. Meldingen er blitt tvert avvist av regimet Teheran.
– Iran forhandler for tiden ikke med USA og har ikke tenkt å gjøre det, lød budskapet fra Irans utenriksminister Abbas Araghchi onsdag.
Han oppga at USA har forsøkt å sende meldinger til Iran via andre land, men at det verken er snakk om noen kommunikasjon eller forhandlinger.
Pakistan er mellomledd
Pakistan har de siste dagene dukket opp som en mulig megler og har også offisielt tilbudt seg å være vert for forhandlinger.
Torsdag bekreftet Pakistans utenriksminister Ishaq Dar at Pakistan tilrettelegger for kontakt mellom USA og Iran. I en melding på X skriver han at også Tyrkia og Egypt deltar i forsøket på å få i gang forhandlinger.
Flere medier har skrevet om innholdet i USAs 15-punktsplan, blant annet israelske Channel 12 og BBC. Ett av kravene er at Hormuzstredet må åpnes.
Ifølge iranske tjenestemenn er imidlertid kravene så «maksimalistiske» at Iran på ingen måte kan gå med på dem.
Torsdag hevdet Trump at iranerne denne uka slapp ti pakistansk-flaggede tankskip med olje gjennom Hormuzstredet som en «gave» for å vise at de mener alvor i forhandlinger.
Iran har helt siden starten av blokaden av Hormuzstredet framholdt at stredet er åpent for skip som ikke har tilknytning til USA, Israel eller deres allierte.
Soldater på vei
Trump er ikke bare presidenten som vil tilbake til en økonomi basert på olje og gass. Han har også lovet amerikanerne å ikke involvere seg i nye kriger langt unna USA.
Nå er imidlertid tusenvis av amerikanske soldater på vei til Midtøsten, soldater som kan brukes til en bakkeoperasjon i Iran.
Blant annet er amfibieskipet USS Tripoli på vei med rundt 2500 marinesoldater, i tillegg til at minst 1000 fallskjermsoldater har fått ordre om å forflytte seg til området.
Men dette betyr ikke nødvendigvis at Trump vil bruke makt for å forsøke å tvinge Iran til å åpne stredet, skriver det amerikanske nyhetsbyrået AP.
Trump utplasserte i januar en stor styrke i Karibia før amerikanske soldater gjennomførte en operasjon i Venezuela for å ta president Nicolás Maduro til fange. Men noen større bakkeoperasjon kom aldri.
Når det gjelder Iran, antas det at USA først og fremst er opptatt av å få kontroll over Irans oljeterminal på Kharg-øya, som ligger i Persiabukta rett utenfor kysten av Iran.
Da en journalist spurte Trump under et direktesendt regjeringsmøte torsdag om han er ute etter rå ta kontroll over Irans olje, svarte han at «det er et alternativ», men uten å utdype.
«Bomstasjon»
Ifølge oljeanalytikere er Iran i ferd med å innføre en slags «bomstasjon» i Hormuzstredet ved å kreve betaling i kinesisk yuan for å la enkelte skip passere uten risiko for å bli angrepet.
– Vi sørger for sikkerheten, og det er naturlig at skip og oljetankere bør betale slike avgifter, sier den iranske parlamentarikeren Mohammadreza Rezaei Kouchi i et uttalelse gjengitt av nyhetsbyråene Tasnim og Fars.
Det maritime analyseselskapet Lloyd's List Intelligence mener det dreier seg om en slags bomstasjon, der skip må levere fra seg all informasjon om skipslast, mannskap og hvor de er på vei. Slik skal den iranske Revolusjonsgarden kunne vurdere om skipene omfattes av iranske sanksjoner.
Iran har siden krigen startet, gang på gang gått til angrep på energianlegg i sine oljerike arabiske naboland, noe som har drevet oljeprisen i været og skapt stor bekymring for en verdensomspennende energikrise.
Prisen på råolje av Brent kvalitet var torsdag morgen oppe i 104 dollar fatet, noe som er en økning på over 40 prosent siden dagen da krigen startet.
Angrepene fortsetter
Iran ble også torsdag utsatt for kraftige israelske angrep. Det kunne blant annet høres eksplosjoner i Isfahan, en by med flere iranske militærbaser, og også et atomanlegg som ble bombet av USA under 12-dagerskrigen i fjor sommer. På kvelden ble det meldt om nye kraftig flyangrep på Teheran.
Sjefen for USAs militære styrker i Midtøsten, admiral Brad Cooper, sier at over 10.000 iranske mål er blitt angrepet siden USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar. Disse har ifølge Cooper ødelagt 92 prosent av Irans største skip og over to tredeler av Irans anlegg for produksjon av raketter, droner og sjøkrigsmateriell.
– Vi er ikke ferdige ennå. Vi er i gang med å tilintetgjøre Irans vidtrekkende militærapparat, sier han i en video, som blant annet ble publisert av The Times of Israel onsdag.
Irans Røde Halvmåne har tidligere opplyst at 61.000 boliger, 19.000 næringsbygg, 275 helsesentre og nesten 500 skoler er direkte rammet av angrep.
To drept i Dubai
Samtidig er det ingen pause i de iranske angrepene mot Israel og Irans arabiske naboland.
I Dubai i De forente arabiske emirater meldte myndighetene at to personer er drept og tre såret etter at de ble truffet av rester fra en nedskutt rakett.
Saudi-Arabias forsvarsdepartement opplyser at de har avskåret flere droner over landet, og i Bahrain blir det meldt om en brann ved landets internasjonale lufthavn.
I Libanon er minst 22 personer drept og 110 såret i israelske angrep det siste døgnet, ifølge helsedepartementet. Én person er drept i et Hizbollah-angrep nord i Israel, mens minst 25 personer er drept i rakett- og droneangrep rundt om i landet gjennom dagen, ifølge avisa Haaretz.
De offisielle dødstallene i krigen er nå på over 1900 personer i Iran og nesten 1100 personer i Libanon, mens titalls andre er drept i Israel og andre steder i regionen. Ifølge den USA-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Hrana er over 3300 mennesker drept i israelsk-amerikanske angrep, hvorav nesten halvparten er sivile, og minst 217 er barn.
Tretten amerikanske soldater har også mistet livet. Og i Libanon og Iran er millioner av mennesker fordrevet.