Nyhetsstudio

Telenor blokkerte mer enn 5,5 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet hver dag gjennom hele 2025, ifølge teleselskapets nye svindeltall.

– 2025 viste med all tydelighet hvor komplekst og profesjonalisert digital kriminalitet har blitt. Tiltakene våre virker, men truslene endrer seg raskt, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge i en pressemelding.

I løpet av fjoråret blokkerte Telenors sikkerhetsfiltre mer enn 2 milliarder utrygge nettsider og andre trusler på nett. I tillegg ble rundt 37,9 millioner svindelanrop og om lag 43,5 millioner svindel-SMSer stoppet før de nådde kundene.

Svindelforsøkene blir mer skreddersydde og personaliserte, og kriminelle opererer gjerne på flere plattformer samtidig, opplyser Telenor.

– Mye av svindelen spres gjennom annonser som er spesielt tilpasset mottakeren, sier Engebretsen.

Mindre spoofing

Telenor så en tydelig nedgang i antall blokkeringer av anrop sammenlignet med 2024. En stor svindeltrend har vært såkalt spoofing, en teknikk som går ut på at svindleren tyvlåner et nummer, som gjerne er utenlandsk, med mål om at du svarer telefonen og oppgir sensitiv informasjon som svindleren kan misbruke.

Etter at norske mobiloperatører tok i bruk felles sikkerhetsløsninger mot spoofing av norske mobilnumre, har ikke dette vært et problem i Telenors nett.

– Det er svært gledelig at tiltak og samarbeid virker. Det skal være trygt å ta telefonen. At vi ser færre angrep mot våre kunder via anrop, betyr at det har blitt vanskeligere for kriminelle å lykkes med svindelanrop, sier Engebretsen.

Frykt for KI-svindel

Mens noen svindelmetoder forsvinner, vokser andre fram. I en undersøkelse Telenor har gjennomført i januar kommer det fram at 31 prosent tror deepfake‑svindel og annen KI‑relatert kriminalitet vil være den største digitale trusselen mot privatpersoner de neste fem årene. 17 prosent peker på desinformasjon og falske nyheter.

Mer enn halvparten svarer samtidig at de ikke vet hvilke persondata ulike apper og tjenester har tilgang til, og sju av ti vet ikke om appene de bruker kan selge personinformasjonen deres videre.

Engebretsen sier at vi alle må ha økt bevissthet om persondata vi deler og hvordan det kan brukes mot oss.

– Tallene viser et tydelig paradoks: Vi er med rette bekymret for KI‑svindel, men har samtidig liten oversikt over hvor mye data som samles inn om oss. Med KI-teknologi har datainnsamling og muligheten til å skreddersy digitale angrep blitt tilgjengelig for svært mange, sier Engebretsen.