Nyhetsstudio

Krisen i Midtøsten kan sende verdien på oljefondet ned med en tredel, frykter finansminister Jens Stoltenberg (Ap). I så fall må alle i Norge stramme beltet.

– Vi har regnet på dette, og vi skal være litt nervøse for dette handler om de pengene vi har til skole, barnehage, helse og masse andre ting, sier Jens Stoltenberg.

To ganger etter andre verdenskrig har det vært tilsvarende kriser med omfattende svikt i leveransene av olje til verdensmarkedene slik den vi ser i Midtøsten nå. Om lag en femdel av verdens olje- og gassleveranser er stoppet under konflikten mellom USA, Israel og Iran. I tillegg er det svikt i råvarer til kunstgjødsel og en rekke andre kritiske produkter som går gjennom Hormuzstredet.

I forbindelse med at finansministeren la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag advarte han også om hvordan verdien på oljefondet kan utvikle seg dersom verdens aksjemarkeder reagerer på samme måte som under de to oljekrisene i 1973 og 1979.

Over 200 milliarder

En portefølje med 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner, som det norske pensjonsfondet, ville da gått fra 21.500 milliarder ned til rundt 14.000 milliarder kroner på bare to år.

– Og for hver 1000 milliarder fondet går ned, så har vi 30 milliarder mindre å bruke på skole, helse, barnehage, strømstøtte og alt det andre, sa Stoltenberg.

Hele det norske statsbudsjettet er på om lag 2000 milliarder kroner. Dersom oljefondet faller til 14.000 milliarder, vil det bety at regjering og Stortinget mister opptil 225 milliarder kroner per år man etter handlingsregelen kan ta fra fondet og putte inn i statsbudsjettet.

Stramme beltet

– Hvis det er et enkeltår med dårlig avkastning, er det håndterbart. Her snakker vi om noe annet. Her snakker vi om et varig fall i fondsverdien. Da må man på et eller annet tidspunkt måtte ta uttaket ned og dermed bruken av oljepenger, sier Stoltenberg.

– Så da må vi rett og slett stramme inn livremmen?

– Ja, da blir det mindre penger på statsbudsjettet, sier finansministeren til NTB.

KI-boble

– Det er helt klart stor fallhøyde for offentlig pengebruk i en situasjon med kraftig børsfall som ikke blir etterfulgt av en markant rekyl. Et slikt scenario er langt fra et hovedscenario, men det er heller ikke helt urealistisk, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.

Også i oljefondet selv har man sett på ulike tilfeller der verdien på fondet kan bli redusert med en tredel av dagens verdi på over 20.000 milliarder kroner. I mars fortalte oljefondssjef Nicolai Tangen om at man er oppmerksomme på omfattende konsekvenser dersom den såkalte KI-boblen i aksjemarkedet skulle sprekke.

– Vi leverer risikoscenarioene våre, som viser at hvis det blir en KI-korreksjon, så kan den bli ganske stor. Vi ser i disse analysene at det vil kunne ta fondet ned en tredel, sa oljefondssjefen.

Dette var imidlertid før man så de mer omfattende konsekvensene av konflikten i Midtøsten.

Kan bli krevende

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea sier at advarslene fra Stoltenberg tirsdag er noe man også har hørt tidligere. Hun viser også til at Nicolai Tangen har vært ute med det samme for at folk skal være klar over at det faktisk kan skje.

– Vi har vennet oss til store uttak fra oljefondet, selv om det har vært innenfor handlingsregelen. Men ingen trodde at fondet ville bli så stort, sier hun til NTB.

– Man må lage slike scenarioer, men vi klarer ikke helt se for oss at så store ting faktisk kan skje. Vi har vennet oss til en pengebruk som kan få en brå slutt. Det kan bli ganske krevende, sier Saltvedt.

At Stoltenberg velger å bruke framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for å fortelle om dette, tolker hun som begrunnelse for hvorfor regjeringen er tilbakeholdne med å putte for mange oljepenger inn i budsjettet, men også fordi de skal ha et spillerom å gå på for forhandlinger med samarbeidspartiene.