Nyhetsstudio

Landene i Norden må samarbeide langt tettere om beredskap – og snakke med større bokstaver, mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Er vi i Norden godt nok forberedt på en krise? Svaret er nei, sa Støre i sin tale til Nordisk råd, som fredag har temasesjon om krise og fleksibelt samarbeid på Stortinget.

– Vi lever på en illusjon: Verden der ute ser på Norden som ett. Men vi må bryte den illusjonen om at vi har et veldig tett samarbeid. For det kan bli enda tettere. Vi kan og bør gjøre mer for å styrke beredskapen i Norden, slo Støre fast.

– Handler om mer enn Nato

I en ny geopolitisk virkelighet må hele samfunnet være forberedt på kriser, understreker Støre. Han peker på at beredskap handler om mer enn forsvar og Nato.

– Mitt budskap er at samfunnsberedskap må bli en prioritet hos oss alle. Det er egentlig en ganske alvorlig situasjon akkurat nå.

– Samarbeides det for lite?

– Det samarbeides allerede veldig bredt. Men jeg tror vi som politikere må snakke i litt større bokstaver for å understreke viktigheten av at dette arbeidet trappes opp. Vi vet ikke hva en neste krise kan bestå av. Derfor må dette høyere opp på dagsordenen, sier Støre til NTB.

Han mener det nå er nødvendig med både regelverk, rammer og møteplasser for å få fortgang i arbeidet.

– Her i Norden handler det om energisystemer, havner, jernbane, satellitter, maritime installasjoner, politiske beslutningsprosesser, energitilførsel. Våre land ligger så geografisk tett at hvordan vi samarbeider rundt de områdene, er helt avgjørende for vår egen beredskap, sier Støre.

Ingen er selvforsynt

Han trekker fram beredskapslagring som særlig viktig. For trass i at alle landene har beredskapslagre for viktige varer, er ingen selvforsynt på nær noen ting.

– Verden er ikke organisert for at vi er selvforsynt. Vi må ha samarbeid, og planer for samarbeid, slår han fast.

– Våre kriseenheter i Norden må samarbeide og snakke sammen. Vi kan samarbeide om mange av disse praktiske sakene knyttet til energi, havner, jernbane og så videre. Vi kan fortsette med å bygge ned handelshindringer, og vi kan videreutvikle og fordype samarbeidet omkring forsvar.

– Men jeg tror det som konkret må skje, er å ha gode rutiner når det gjelder strømforsyning, datasikkerhet, kritiske innsatsfaktorer i økonomien. Hvis ett nordisk land rammes av det, så er sannsynligheten stor for at et naboland også er rammet, og da å ha gode rutiner for hvordan man kan hjelpe hverandre, det er det viktigste.

Sårbar energiforsyning

Støre trekker også fram at særlig energiforsyningen er sårbar for det som nå skjer i Midtøsten.

– Dette kommer til å føre til en ny debatt om fornybar energi. For vi må gjøre oss mindre avhengige av fossile energikilder. Norge skal være en stabil leverandør av olje og gass så lenge det trengs, men vi må også være med på det skiftet.

Overfor NRK fredag slo Støre fast at Norge foreløpig har full kontroll på drivstoffberedskapen, trass i at kravene er langt lavere i Norge – 20 dagers forbruk – enn i Sverige og Finland, som lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk.

Men situasjonen i Hormuzstredet kan raskt endre på dette, medgir statsministeren.

– Dersom Hormuzstredet forblir lukket, så er det alvorlig, så det jobber vi for fullt med, sier han.