Nyhetsstudio

Det er ikke gitt at Irans trussel mot skipsfarten i Hormuzstredet faller bort om angrepene mot landet stanser. Nordea-analytiker frykter store konsekvenser.

Iran blokkerer skipstrafikken i Hormuzstredet og har angrepet flere handelsskip der siden USA og Israel gikk til krig mot landet.

En femdel av verdens olje går gjennom stredet, og prisen har følgelig økt voldsomt, fra rundt 70 dollar fatet før krigen, innom en topp på 120 dollar og ned til rundt 96 dollar torsdag.

Samtidig har signalene vært tvetydige fra partene i krigen.

USAs president Donald Trump har flere ganger sagt at krigen ikke blir langvarig, noe som har ført til kortvarige prisfall, mens Iran ber verden forberede seg på langvarig krig og oljepris på 200 dollar fatet. Signalene fra israelsk hold kan også peke mot en lengre konflikt.

Umulig å si

Det er ikke sikkert ting går tilbake til normalt om USA stanser angrepene, understreker sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea til NTB.

– Det er helt umulig å si når de har tenkt å stoppe, sier hun om de iranske angrepene mot skipsfarten.

– Om USA stanser sin krigføring nå, kan man risikere at det fremdeles vil være veldig, veldig usikkert. Så langt har jo Iran hatt kontroll og i hvert fall klart å stanse trafikken som går gjennom Hormuzstredet. Det er jo ikke gitt at de vil gi opp det med det første, legger Saltvedt til.

Både de reelle omstendighetene og psykologien rundt har ført til hoppet for fatprisen, slår hun fast.

– Den spratt opp til 120, og så var den 90 noen timer etterpå. Da er det jo veldig mye psykologi som spiller inn, sier Saltvedt.

– Mye er psykologi ennå, fordi det er så mye motstridende informasjon. Det er vanskelig å få oversikt, så det gjør også at det blir store bevegelser, legger hun til.

Store konsekvenser

IEA slår torsdag fast at krigen har skapt den største nedgangen i oljeforsyningen noen gang. Det globale energimarkedet er ved et kritisk vendepunkt, slår IEA-direktør Fatih Birol fast.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere. Jo lenger det blir stengt, jo mer av produksjonen blir stengt ned, og jo større blir konsekvensene av dette, sier Saltvedt.

– Jeg tror i utgangspunktet at det var få som trodde at dette ville vare så lenge. Så ser man at nå utspiller det seg mer av tingene man har fryktet: nedstengning av en del produksjon, og også ødeleggelse av en del produksjon, sier hun videre.

For å bøte på prisøkningen besluttet Det internasjonale energibyrået (IEA) onsdag å frigi 400 millioner fat olje, 172 millioner av dem fra USA, fra sine reserver – det største slippet i organisasjonens historie.

Torsdag hadde imidlertid oljeprisen økt, etter Irans trusler om en utmattelseskrig. Saltvedt tror IEA-slippet var et forsøk på å stagge prisveksten, snarere enn å få prisene ned.

– Jeg tenker det sier noe om hvor utfordrende Det internasjonale energibyrået mener at situasjonen er. Dette er mye mer enn de har gjort tilgjengelig tidligere, sier Saltvedt.