Rutte: USAs uttrekking fra Europa vil ikke skade Nato
Nato tilpasser seg nye tider, sier generalsekretær Mark Rutte. Han tror ikke at færre amerikanske soldater i Europa vil bety et dårligere forsvar.
Ombalansering er Natos nye moteord. En massiv opprustning i Europa og Canada vil føre til store endringer, sa Rutte på en pressekonferanse i Brussel onsdag i forkant av Natos utenriksministermøte senere denne uka.
– Europa og Canada trapper opp. USA tilpasser seg også en ny situasjon, gjennom en ny distribusjon av lederroller. Dette vil bety et annet Nato, et Nato 3.0, sa Rutte.
Han tilbakeviser derimot at Donald Trumps plutselige uttrekking av 5000 soldater fra Tyskland kom som en overraskelse.
– Dette var sin forventet. USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sier Rutte.
– Lenge vært kjent
Trump kunngjorde uttrekkingen i begynnelsen av mai, like etter at Tysklands forbundsskanser Friedrich Merz uttalte at Iran «fornedrer» USA. Den skal ikke ha vært klarert med Nato på forhånd.
Rutte viser på sin side til at det lenge har vært kjent at USA vil trappe ned sin tilstedeværelse i Europa. USA har i dag rundt 68.000 soldater fordelt på 31 militærbaser og 19 poster på det europeiske kontinentet.
Utenriksministermøtet, som finner seg i Helsingborg i Sverige torsdag og fredag, skal først og fremst forberede Nato-toppmøtet i Tyrkias hovedstad Ankara i juli.
Tar forpliktelse på alvor
På fjorårets toppmøte i Haag ble landene enige om å forplikte seg til det såkalte femprosentmålet – å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2035.
I Ankara må de vise at de tar forpliktelsen på alvor.
Rutte framholder at det viktigste blir å sikre at økte forsvarsbevilgninger får fart i forsvarsindustrien.
– Vi må produsere raskere og mer – på begge sider av Atlanteren, sier han.
Ukraina
Også Ukraina blir en viktig sak både på utenriksministermøtet og toppmøtet.
Ruttes ønske er å få på plass en mekanisme der alle landene forplikter seg til å gi mer penger til Ukraina, blant annet for å sikre en bedre byrdefordeling.
Men dette vil han ikke få gjennom, medga han på pressekonferansen.
– Det er for mye motstand. Men nå er i alle fall diskusjonen i gang, sa han.