Regning får større plass i matematikkfaget fra høsten av
Regneferdigheter skal få større plass i matematikkfaget i grunnskolen. En ny læreplan i faget innføres allerede fra skolestart etter sommeren.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn, som ble endret i 2020, har lagt for stor vekt på refleksjon og utforsking.
– Nå er læreplanen justert for å bli tydeligere på at elevene først og fremst må lære seg grunnleggende regneferdigheter, sier Nordtun i en pressemelding.
Den nye læreplanen skal gjelde fra skolestart høsten 2026. Ifølge Kunnskapsdepartementet er endringen ett av flere grep Arbeiderparti-regjeringen gjør for å snu fallende læringsresultater i skolen siden 2015, særlig i grunnleggende ferdigheter.
– Må kunne regne
– Når så mange unge sliter med å regne, må vi handle og korrigere. Elevene skal naturligvis både utforske og forstå matematikk, men det forutsetter jo at de faktisk kan regne, sier Nordtun.
Dagens læreplaner ble innført av Solberg-regjeringen i 2020. I disse ble det lagt større vekt på utforsking og problemløsning. Ifølge departementet viser evalueringen at utforskende arbeidsmåter kan ha gått på bekostning av arbeidet med regneferdigheter.
– Det er en fare for at begreper som «utforske» og «argumentere» har gått på bekostning av arbeidet med grunnleggende regneferdigheter. Det er helt avgjørende at alle elever lærer å regne skikkelig, det er en forutsetning for å oppnå matematisk forståelse, sier Nordtun.
– Ingen tid å miste
Utdanningsdirektoratet har foreslått justeringene, med støtte fra en arbeidsgruppe med lærere og eksperter på matematikkundervisning . Forslagene har vært på høring og ifølge departementet var et klart flertall av høringssvarene positive, særlig til at kompetansemålene er gjort mer konkrete og lettere å forstå.
Læreplanen kommer også med veiledende forklaringstekster til kompetansemålene. Tekstene skal blant annet forklare fagbegreper, foreslå strategier og gi lærerne støtte til å avgrense faginnholdet.
– Vi har ikke tid å miste. Det vil ta tid å snu utviklingskurven i norsk skole, sier Nordtun.
De viktigste endringene er at kompetansemålene blir mer konkrete, regning løftes tydeligere fram, ord som «utforske» brukes mer presist, og innholdet avgrenses tydeligere. Den grunnleggende ferdigheten i regning deles også opp etter trinnene 1.–4., 5.–7. og 8.–10. for å vise tydelig progresjon.