Nyhetsstudio

Mange pollenallergikere har plager som gjør dem mindre effektive på jobb. Det koster samfunnet nesten 5 milliarder kroner i tapt produktivitet, ifølge rapport.

Pollenallergi er en langt større folkehelseutfordring enn det ofte legges til grunn, konkluderer en rapport Oslo Economics har laget for Norges Astma- og Allergiforbund.

– Dette er ikke bare litt snue for folk, sier generalsekretær Guro Birkeland til NTB

Pollensesongen kan for mange varer over halve året – fra januar til slutten av august, påpeker hun. Allergien kan påvirke blant annet søvn, konsentrasjon og dermed gå utover skole, jobb og generell livskvalitet. Noen kan opplever feberreaksjoner.

Birkeland er bekymret for at pollenallergi ikke blir tatt alvorlig nok. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger, fortsetter hun. En god del går ikke til lege, men benytter reseptfrie medikamenter. Andre går på de samme medisinene over tid, uten at de virker godt nok, uten å få vurdert vaksine.

– Kanskje folk bare vender seg til det? sier Birkeland retorisk. Selv har hun ikke gått på skogstur på årevis i pollensesongen.

– Det er rart hvor mye man legger om livet for å ikke bli syk, sier hun.

– Koster 11 milliarder i året

I en kunnskapsoppsummering har Oslo Economics sett på omfanget av pollenproblemene for samfunnet. De finner:

* 20–30 prosent av befolkningen anslås å ha pollenallergi. Symptomene varierer, så det er ulikt hvor sterkt man er plaget.

* Samlet koster det samfunnet 11,3 milliarder kroner årlig.

* Av dette knyttes 6 milliarder kroner til tapt livskvalitet, 4,9 milliarder kroner produktivitetstap og 345 millioner kroner helsetjenestekostnader.

* Hoveddelen av kostnadene skyldes at folk er mindre effektive på jobb – ikke fravær.

* 200.000 barn og unge er berørt. Rundt 18 timer skolegang går tapt per sesong.

* 35 prosent av studenter har pollenallergi. Nær halvparten oppgir at det påvirker studier og prestasjoner ved eksamen.

– Nedprioritert

Birkeland mener pollenallergi er blitt mindre prioritert de siste årene. Det ble tatt ut av Folkehelsemeldingen i 2023 og er heller ikke underlagt EUs strategi av ikke-smittsomme sykdommer.

De siste årene har det derfor ikke kommet nye tall på dette området, påpeker hun. Den nye kunnskapsoppsummerende rapporten henviser også til usikkerhet ved en rekke av anslagene som gjøres på grunn av for lite eller gammel forskning.

– Det er noe vi har vært bekymret for lenge. Pengene går dit man må rapportere, og nå er myndighetenes blikk fjernet fra pollenallergi, sier generalsekretæren.

KI nytter ikke

God varsling trekkes fram som et godt hjelpemiddel slik at allergikere kan være forberedt, sørge for å ha nødvendige resepter, starte forebyggende medisinering og gjøre andre tiltak. Ifølge rapporten er det gode argumenter for at pollenvarsling må behandles som nasjonal helseinfrastruktur.

Om noen kunne ha tro på at kunstig intelligens (KI) vil kunne være et nyttig virkemiddel til å forbedre varsling, må Birkeland skuffe.

– Pollen er tett knyttet til værforhold som vind, nedbør og temperatur, og sesongene kan variere fra år til år. Derfor er det avgjørende med faktiske målinger av pollen i lufta, kombinert med faglige vurderinger, for å gi treffsikre varsler, sier hun.

Derimot vil det kunne hjelpe å få på plass digitale pollenfeller som kan brukes sammen med andre systemer, mener hun. Birkeland påpeker at Norge er det eneste nordiske landet som ikke har innført dette.

– Dette handler om økonomi og prioriteringer. En automatisk pollenfelle, inkludert servicepakker og vedlikehold koster om lag 2 millioner kroner, sier hun.

Klimaendringer gir lengre sesong

En annen bekymring er at klimaendringer påvirker pollensesongen. Endringer kan føre til at pollensesongen begynner tidligere og spredningen kan bli større.

For Norge gjelder dette hovedsakelig at pollensesongen begynner tidligere, viser pollenkalenderen. Fra tidligere i hovedsak å starte i midten av mars, ser man at det i flere deler av landet nå ventes spredning av pollen fra or og hassel allerede fra slutten av februar.

– Vi ser også mer flytting av arter, som beisamborsia, også kalt ragweed. Den har kommet til Sverige, og Danmark og har blitt funnet i sørligere strøk i Norge, men enda ikke klart å overvintre i Norge, sier Birkeland.

Beiskambrosia er en svært potent, fremmed ugressplante som produserer store mengder allergifremkallende pollen på sensommeren og høsten og kan gi allergiplager.