Norges offentlige pengebruk er for høy, og skolen er for dårlig, mener OECD
OECD retter en advarende pekefinger mot Norges høye offentlige utgifter. Finansminister Jens Stoltenberg mener pengebruken er ansvarlig og at arbeidet med å fornye offentlig sektor er i gang.
Onsdag mottok Stoltenberg OECDs gjennomgang av norsk økonomi fra OECDs direktør for landstudier, Luiz de Mello.
Gjennomgangen tegner et svært hyggelig bilde av økonomien og pengepolitikken, men uttrykker bekymring over høy offentlig pengebruk, statlige subsidier og støtteordninger, skattenivået, husholdningenes økende gjeld og fallende resultater i grunnskolen.
Fortsatt vekst
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling anslår at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge i år vil vokse med 1,7 prosent, mens veksten neste år vil bli på 1,5 prosent.
De spår samtidig at inflasjonen vil falle fra 3,0 prosent i år til 2,3 prosent neste år, men påpeker at dette fortsatt er over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.
– Norge er fortsatt blant verdens mest velstående og likestilte økonomier, bygget på solid økonomisk styring og en høyt kvalifisert arbeidsstyrke. Men svakere produktivitetsvekst og økende offentlige utgifter belaster økonomien og truer den langsiktige finanspolitiske bærekraften, mener OECD.
Dagens pengepolitiske rammeverk fungerer godt og bør i hovedsak forbli uendret, mens skattepolitikken bør endres, understreker organisasjonen.
– Formuesskatten bør reduseres til fordel for sterkere beskatning av fast eiendom og arv. Den svært lave beskatningen av bolig trenger også reform, heter det i rapporten.
Høyest i OECD
De offentlige utgiftene som andel av fastlands-BNP har steget nesten sammenhengende de siste to tiårene og er nå den høyeste i OECD.
Ordningen for sykepenger og uføretrygd er den mest sjenerøse blant alle de 38 OECD-landene.
Det samme er landbrukssubsidiene som ifølge rapporten skader både markeder og miljøet. Norgespris-ordningen på strøm svekker samtidig insentivene til å spare strøm, slår rapporten fast.
Mer enn en firedel av offentlige utgifter dekkes i dag fra oljefondets avkastning, mot 3 prosent i 2001.
– Et varig fall i fondets verdi kan skape betydelige problemer for finanspolitikken, advarer OECD.
Skolereform
Rapporten uttrykker bekymring over fallende resultater i grunnskolen det siste tiåret og viser til at Norge nå ligger under OECD-gjennomsnittet, til tross for at det brukes mye penger på utdanning.
– Likevel er kompetansen blant voksne fortsatt blant de høyeste i OECD, konstateres det, samtidig som det etterlyses en omfattende utdanningsreform for å forbedre lærerkvaliteten, forenkle læreplanen og styrke kvalitetskontrollen. Barnehager bør også få mer ambisiøse standarder, heter det.
– Får stryk
– OECD har levert en rapport som viser at Norge har en solid økonomi og sterke offentlige finanser, mener Stoltenberg. Han viser til at økonomi fortsetter å vokse og at inflasjonen er på vei ned.
Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup er uenig.
– Støre og Stoltenberg får stryk av ekspertene. Rapporten viser at Norge har rekordhøy pengebruk, høye skatter og høy rente, samtidig som skoleresultatene har falt til et kritisk lavt nivå, sier han til NTB.
– Nordmenn betaler mer, men får mindre igjen. Denne utviklingen må vi snu, sier Astrup.
– Færre nyetableringer
OECD er bekymret over det rapporten omtaler som begrenset bedriftsvekst og færre nyetableringer.
Eksisterende regelverk bør gjennomgås, blant annet for å redusere økende rapporteringskrav, og fjerne etableringshindringer for å oppmuntre til entreprenørskap, lyder anbefalingen.
– Deler av dette kjenner vi igjen fra arbeid regjeringen allerede har satt i gang. Vi er opptatt av å få flere i arbeid, fornye offentlig sektor og redusere den regulatoriske byrden for næringslivet, sier Stoltenberg.
Godt forsynt
Norge er relativt lite utsatt for risiko knyttet til globale verdikjeder, mener OECD, som viser til at landet er godt forsynt både med olje, gass og elektrisitet.
– Risikoen på importsiden er godt spredt, og andelen sårbare kombinasjoner av land og produkter – som sjeldne jordarter og halvledere – er blant de laveste i OECD, heter det.
Begrepet «selvforsyning» bør imidlertid erstattes med «forsyningssikkerhet», anbefaler rapporten.
