Nato i gang med å stokke om Europas forsvar
USAs lenge varslede uttrekking fra Europa er i full gang. Ikke noe problem, mener Nato-sjef Mark Rutte.
Torsdag møtes Nato-landenes forsvarsministre i Brussel, deriblant Norges Tore O. Sandvik (Ap), som et siste stoppunkt før Nato-toppmøtet i Ankara andre uka i juli.
Hvordan det går med det såkalte byrdeskiftet, eller «rebalanseringen» som det heter i Nato, blir et viktig tema i både Brussel og Ankara. Det handler kort og godt om at Europa må bruke mer penger på forsvar og ta større ansvar for egen sikkerhet.
Og det gjør de, forsikret Rutte på en pressekonferanse onsdag. I fjor økte Europa og Canada forsvarsbevilgningene med i alt 90 milliarder dollar, kunngjorde han.
– Dette er en formidabel økning på 20 prosent på ett år, sa Rutte.
Konkrete planer for uttrekking
USA har lenge varslet at de vil redusere sitt militære nærvær når det gjelder Natos forsvar av Europa. Nå begynner planene å konkretiseres, ifølge The New York Times:
* USA vil trekke en tredel av alle sine kampfly ut av Europa, fra rundt 150 til 100.
* Tallet på overvåkingsfly reduseres fra 26 til 15, mens alle åtte tankfly, som kan gi kampflyene drivstoff i lufta, skal stasjoneres andre steder.
* En ubåt og flere marinefartøy blir trukket ut.
Fra før er det kjent at USA vil trekke 5000 soldater ut av Tyskland.
Pentagon har ikke varslet noen dato, men ikke navngitte amerikanske tjenestemenn antyder overfor NYT at det vil skje «veldig snart» – og langt tidligere enn det Europa har tatt høyde for.
– Utfordrer Europas forsvarsevne
Ifølge NYT kan uttrekkingen få følger for blant annet Natos evne til å overvåke russisk ubåttrafikk.
– Tilsammen representerer dette en markant holdningsendring og utfordrer Europas forsvarsevne over hele linja, sier Giuseppe Spatafora fra den Paris-baserte tenketanken European Union Institute for Security Studies til avisa.
Men det tilbakeviser Nato-sjef Mark Rutte.
– Noen framstiller dette som et problem, som om USA trekker seg vekk fra sine allierte, men det er ikke tilfelle, sa Rutte på en pressekonferanse onsdag.
USAs uttrekking er ingen overraskelse, men et ærlig forsøk på å få Europa til å ta det faktiske ansvaret for å forsvare kontinentet. Og dette kan Europa håndtere, heter det fra Nato-hold.
Ny tone
Tonen er dermed en annen enn da Donald Trump første gang gjorde det klart at USA ikke nødvendigvis vil komme en alliert til unnsetning, noe som sendte sjokkbølger innad i alliansen.
Ifølge Nato-sjefen vil uttrekkingen føre til at europeiske land melder inn flere styrker og kapasiteter til alliansen. For eksempel finnes det mange europeiske kampfly som ikke er en del av Natos planverk.
Forsvarsministrene skal også diskutere hvilke grep som kan tas for virkelig å få opp farten i forsvarsindustrien på begge sider av Atlanteren. Dette er blinket ut som et av hovedtemaene på toppmøtet i Ankara.
Ukraina
Forsvarsministrene vier også tid til Ukraina, som fortsatt har presserende behov for mer luftvern og langtrekkende missiler.
Samtidig ser det ut til at ukrainerne har fått et aldri så lite overtak i krigen.
I en felles erklæring onsdag slo G7-landene – Frankrike, Storbritannia, Canada, Tyskland, Italia, Japan og USA – fast at det nå er et nytt momentum for Ukraina, og at de står samlet i støtten til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.
Nato håper nå at alliansen kan samles om en lignende erklæring med et tydelig budskap om fortsatt støtte til Ukraina på toppmøtet. I kulissene arbeides det med ulike forslag for å få landene til å forplikte seg til langvarig finansiell støtte.
