Nyhetsstudio

Krigen i Iran og usikkerheten skapt av USAs vaklende utenrikspolitiske linje gjør at norske bedrifter mener utsiktene har svekket seg.

Situasjonen har ført til at stemningen blant medlemsbedriftene i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er på sitt svakeste siden pandemiåret 2020.

I tillegg har Norges Bank endret utsiktene for styringsrenten. Istedenfor varslede rentekutt, venter sentralbanken nå en eller to rentehevinger i løpet av året.

– Økte renter betyr redusert kjøpekraft, men også dyrere lån, og kan derfor dempe både forbruk, bilkjøp og boligetterspørsel og boligbygging. Men endringen i forventninger er ikke dramatisk, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

USA og Israels krig mot Iran er den siste i rekken av flere store globale saker som har skapt uro i verdensordenen, men også i markeder og forsyningskjeder.

Pessimismen råder

For NHO-bedriftene har det ført til pessimisme både for nåsituasjonen og for utsiktene.

I april svarer 27 prosent av bedrifter at situasjonen er dårlig, og 19 prosent svarer at den er god. Måneden før var det 25 prosent som mente at situasjonen var dårlig, og 21 prosent som mente den var god.

Situasjonen har svekket seg mer eller mindre kontinuerlig siden august i fjor, og svakere vurdering av nåsituasjonen har det ikke vært siden 2020, ifølge NHO.

I tillegg har også utsiktene svekket seg, der 27 prosent av NHO-bedriftene nå tror at de går dårligere tider i møte. 20 prosent trodde det samme i mars. I tillegg venter 13 prosent av bedriftene bedre tider, litt ned fra mars da 15 prosent svarte det samme.

På spørsmål om hvordan krigen i Midtøsten påvirket bedriftene, svarte fem av seks bedrifter – 84 prosent – at de ble negativt berørt av krigen i Midtøsten. Undersøkelsen ble dog tatt opp før våpenhvilen var klar.

– Ekstremt usikkert med USA

– Hvor mye spiller våpenhvilen og fallet i oljeprisen inn på disse vurderingene?

– Det er svært vanskelig å svare på, for det er fortsatt såpass usikkert. Mange peker på «TACO», at «Trump Always Chickens Out», men jeg synes situasjonen bærer mer preg av at presidenten mangler en strategi for hva han skal oppnå med krigen, sier Dørum.

Etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar, har det kommet ulike forklaringer fra Trump-administrasjonen for hvorfor USA gikk til krig. Eksperter har uttalt at Donald Trump virket uforberedt på problemene med Hormuzstredet og oljeprishoppet som fulgte.

Da Trump kunngjorde at USA, Israel og Iran var enige om en våpenhvile onsdag, var det etter flere uttalelser i sosiale medier gjennom påsken der den amerikanske presidenten truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen» og utløse «helvete» i landet.

– Det er ekstremt stor usikkerhet om USAs utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og handelspolitikk. Prisingen i oljemarkedet peker mot at det hele tiden har vært en forventning om at det kommer en løsning, men mange tenker nok likevel at en slik våpenhvileavtale neppe er verdt papiret det er skrevet på, sier Dørum.

– Israel og Iran blir ikke venner av dette, og det blir ikke varig fred i Midtøsten. Men det vi kan håpe på, er en midlertidig avspenning, sier han videre.

Fortsatt dårlige tider i byggebransjen

Den største pessimisten i NHO er byggenæringen, som har lidd som følge av dyrtid i tre til fire år nå. Konkursomfanget har økt, og flere bedrifter har måttet nedbemanne.

Både krigen i Midtøsten og signalene om høyere renter er nytt i år. Begge deler er dårlig nytt for byggenæringen, sier Dørum.

Han vil ikke varsle videre nedgang i den haltende bransjen, men tror oppsvinget kommer senere enn hva som ble spådd ved starten av året.

– Jeg tror nok at bunnen er nådd, men jeg tror at omslaget vi så for oss, kommer senere og blir svakere enn vi først anslo, sier sjeføkonomen.