Liten økning i grensehandelen i 2025
Nordmenn reiste over grensen og handlet for 11,3 milliarder kroner i løpet av fjoråret, 2,2 prosent mer enn i 2024, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fra januar til desember i 2025 handlet nordmenn for 247 millioner kroner mer enn i året før, viser tallene.
Samtidig ble det gjennomført noe færre dagsturer over grensen. I 2025 dro nordmenn på 5 millioner dagsturer, en nedgang på 2,5 prosent fra året før.
– Dette tyder på at vi la igjen mer penger på hver handletur. Den svake kronen gjør at det er blitt dyrere å fylle handlekurven i Sverige, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i SSB.
Nordmenn brukte i snitt 2250 kroner på hver grensehandelstur i 2025 – drøyt 100 kroner mer enn året før.
Grensehandelen av drivstoff har økt. I 2024 handlet nordmenn drivstoff på dagsturer for 371 millioner kroner. I 2025 økte dette til 495 millioner – det utgjorde 4,4 prosent av all grensehandel.
Det ble handlet for 887 millioner kroner for brus og mineralvann, og 537 millioner for sjokolade og godteri. Til sammen utgjør det nesten 13 prosent av grensehandelen.
– Koster Norge arbeidsplasser, omsetning og skatteinntekter
Alkohol utgjorde 12 prosent av grensehandelen i fjor, mens snus, tobakk og sigaretter utgjorde 10,8 prosent. Nordmenn handlet vin og brennevin for 739 millioner kroner, alkoholholdig øl og sider for 622 millioner, snus for 670 millioner og tobakk og sigaretter for 553 millioner kroner.
Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke sier at grensehandelen koster Norge arbeidsplasser, omsetning og skatteinntekter hver dag.
– Hva som skal til for å få politikerne til å gjøre noe med dette, er et mysterium, sier han.
Mener politikerne må ta ansvar
Generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) mener også at avgiftspolitikken i Norge går utover norske arbeidsplasser og verdiskapning og lønnsomheten til Vinmonopolet.
– Dette tjener svenskene og Systembolaget godt på. Når grensehandelen øker hvert eneste kvartal, må norske, ansvarlige politikere nå ta ansvar og sørge for at handelslekkasjen blir mindre, skriver hun i en epost til NTB.
Videre sier hun at Systembolagledelsen slipper unna med å hemmeligholde salgsstatistikken – noe hun sier er uhørt fra et statlig monopol.