Et nytt Nato er i emning
Hvordan skal Nato 3.0 se ut? Nå starter arbeidet med å stake ut kursen og holde alliansen samlet.
Torsdag er de 32 Nato-landenes utenriksministre i Helsingborg til historiens første Nato-møte i Sverige, alliansens ferskeste medlem. Blant dem er Norges Espen Barth Eide (Ap).
Også USAs utenriksminister Marco Rubio har skjøvet tvil til side og meldt sin ankomst til den 800 år gamle havnebyen i Skåne.
Rubio droppet Natos forrige utenriksministermøte i desember i fjor.
– At Rubio kommer, er en fjær i hatten for Sveriges regjering, sier forsker Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan (FHS) til nyhetsbyrået TT.
Ombalansering
Møtet blir det første store i et Nato som står overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.
Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.
«Ombalansering» kalles det. Men nøyaktig hvordan dette skal skje, og i hvilken takt, er foreløpig uklart.
Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet. EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030. Men om det blir en realitet, vet ingen.
Tillitskrise
Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».
I tillegg kommer striden om Grønland og Trumps krav på øya, noe som har rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.
Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai, uten forvarsel, kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.
USA dropper også å sende 4000 soldater på rotasjon til Polen. I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.
Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.
Unngå flere riper
Håpet i Helsingborg er at utenriksministrene skal bli enige om klare føringer, som kan tas videre på Nato-toppmøtet i Ankara i juli.
Helt overordnet er det å unngå ytterligere riper i forholdet over Atlanteren, sier analytiker Kjell Engelbrekt vid Försvarshögskolan til TT.
– Det er viktig for de europeiske landene å kunne vise en forent front sammen med USA, sier han.
Selv om det lenge har vært klart at USA vil redusere antall soldater i Europa, kom den plutselige uttrekkingen likevel som en kalddusj på europeiske ledere. Rubio kan derfor få klar beskjed fra sine europeiske kolleger:
– Det er ønskelig at slike beslutninger og endringer koordineres med Nato sånn at man unngår overraskelser og eventuelle gap i avskrekkingsevnen. Det tror jeg vil være budskapet fra mange på europeisk side, sa en høytstående Nato-diplomat på en pressebrifing i forkant av møtet.
Nato-sjef Rutte avviser på sin side at uttrekkingen er et problem.
– USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner, sa han onsdag.
– Ser verre ut fra utsiden
Den siste tiden har det vært mange spådommer om Natos endelikt. Men det ser verre ut fra utsiden enn fra innsiden, mener Nato-diplomaten.
– Om fem til ti år vil vår militære styrke og evne til understøttelse være på et helt annet nivå enn i dag. Og alt dette skrus sammen og tilpasses gjennom Nato. Så Nato er absolutt ikke dødt. Tvert om, sier vedkommende.
–Jeg tror man undervurderer hvor dypt Nato-samarbeidet er.
– Ser Nato dette som et problem? Gjør man noe for å gjenopprette tilliten?
– Det er behov for å kommunisere dette godt til våre egne befolkninger, sånn at både følelsen av trygghet og tilliten til Nato opprettholdes, og dermed også den folkelige støtten til den satsingen vi nå gjør på forsvar.
Ukraina-signaler
Tre saker blir sentrale på møtet i Helsingborg: Økte forsvarsinvesteringer, kraftig oppskalering av forsvarsindustrien og sikre fortsatt støtte til Ukraina.
– Det er viktig både å sørge for at støtten til Ukraina holdes høy og forsøke å få til en bedre byrdefordeling internt i Europa. Signalene fra utenriksministrene vil være viktige fram mot Ankara, sier Nato-diplomaten.