Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump snakker gjerne om Nato som en utgiftspost – men ved å sette Nato på spill risikerer han å utfordre USAs status, mener ekspertene.

– Nato koster oss en formue, og ja, vi beskytter Europa med Nato, men vi bruker masse penger, sa Trump i et intervju med Washington Post allerede i 2016.

Det er særlig europeiske medlemslands forsvarsbudsjett som den amerikanske presidenten har irritert seg over, noe som senest i fjor resulterte i at Nato-landene gikk med på en kraftig økning av alliansens BNP-mål.

Trump skal ha truet med å trekke USA ut av Nato på det mye omtalte toppmøtet i 2018 og har ikke sluppet tanken helt. I desember 2024, før han ble innsatt som president igjen, sa han nok en gang at han ville vurdere å trekke USA ut – og anklaget resten av Nato for å utnytte landet.

Europeisk støtte og ressurser

– USA får faktisk ganske mye ut av Nato, sier seniorforsker Mikkel Runge Olesen ved Dansk institutt for internasjonale studier (Diis) til NTB.

Han peker særlig på fem faktorer som USA får gjennom Nato, noe han understreker at ikke er en uttømmende liste. Den første av disse er posisjonen som leder av den såkalte frie verden.

Videre peker han på europeisk støtte mot Russland – og til dels mot Kina – og at ingen fiendtligsinnede makter får dominere Europa. Europa besitter betydelige ressurser som USA dermed sikrer at forblir i vennligsinnede hender.

Basenettverk

I tillegg har USA et betydelig nettverk av militærbaser, som bidrar til at USA kan spre sin makt verden over. Til sammen er over et dusin Nato-land vertskap for amerikanske militærbaser. Tenketanken Center for European Policy Analysis (CEPA) peker på særlig en håndfull flybaser i Tyskland, Italia og Storbritannia som sentrale for amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten, Afrika – og verden over. Det gjelder både som hjemsted for personell og utstyr og – ikke minst – som logistiske nav.

Ramstein i Tyskland var tidligere stedet der amerikanske transportfly mellomlandet på veien hjem, men har de siste årene blitt et viktig kontrollsenter for droneoperasjoner verden over. Amerikanske kampfly stasjonert ved Lakenheath i Storbritannia spilte en nøkkelrolle i operasjoner i Libya, Golfkrigen, Afghanistan og Irak, mens nabobasen Mildenhall også brukes til operasjoner i Arktis og Svartehavet.

Aviano, 70 kilometer nord for Venezia, ble brukt av amerikanske styrker til å sette inn soldater i Kurdistan under selve invasjonen av Irak i 2003.

Stort militærsykehus

Store deler av den amerikanske hæren, flåten og marinekorpset holder også til i Europa. Amerikanske baser i Europa sørger dessuten for at USA får varsling om et eventuelt rakettangrep fra øst, eller militær aktivitet i verdensrommet, påpeker CEPA.

I tillegg har særlig Storbritannia også baser i resten av verden, blant annet Diego Garcia i Indiahavet – der øya straks overføres til Mauritius, men militærbasen fortsatt tilhører Storbritannia.

Mange amerikanske soldater ble også ufrivillig kjent med Landstuhl-sykehuset i Tyskland på 2000- og 2010-tallet – hit blir nemlig stort sett alle sårede amerikanske soldater i Europa, Midtøsten og Afrika evakuert for behandling, før de etter hvert kan sendes tilbake til USA.

Både dyrt og billig

Den siste faktoren Olesen peker på, er at USA gjennom Nato kan søke støtte fra europeiske land til amerikanske militæraksjoner. USA er fortsatt det eneste landet i Nato-historien som har aktivert Atlanterhavspaktens artikkel 5 – at et angrep på én av paktens medlemmer er et angrep på alle – noe de gjorde etter 11. september-angrepene i 2001. Europeiske land bidro med store styrker til særlig krigen i Afghanistan, men også krigen i Irak.

– Prisen for dette er både høy og lav, mener den danske forskeren.

Han peker på at mange av disse faktorene kun blir gjort mulige av at USA er militært overlegent Europa – noe som igjen bygger på enorme amerikanske militærutgifter gjennom mange tiår.

– Men prisen er samtidig lav fordi man med en viss rett kan spørre seg hvorvidt USA egentlig ville ha brukt mindre penger på militæret hvis Nato ikke hadde eksistert, påpeker Olesen.