Statistikken fra Vegtrafikksentral nord viser antall stengninger og kolonnekjøringer de ti siste vintersesongene. Årets tall går bare fram til utgangen av februar, men er likevel blant de aller høyeste som er registrert, melder Statens vegvesen.
Det er veiene i Finnmark som stenger oftest, men her er det litt for tidlig å si om denne vintersesongen blir blant de aller tøffeste.
Her er noen av de viktigste tallene ved utgangen av februar, sammenlignet med hele vintersesongen fra 2009/2010:
• E6 over Saltfjellet i Nordland har vært stengt 51 ganger hittil i vinter. Den forrige rekorden på 49 for en hel vintersesong er fra vinteren 2016/2017, mens gjennomsnittet de ti siste årene er 30 stengninger per år.
• E6 over Kvænangsfjellet i Nord-Troms har vært stengt 44 ganger hittil i vinter. Det er like mange ganger som rekordåret 2013/2014, og betydelig over gjennomsnittet på 30.
• E75 over Domen til Vardø er også på rekordnivå med 15 stengninger, som er det samme som for to år siden. Gjennomsnittet her er 8 stengninger i løpet av en vinter.
• E69 mellom Olderfjord og Honningsvåg (Nordkapp) er den riksveien som har vært mest stengt i vinter – med totalt 68 stengninger, som tilsvarer gjennomsnittet for hele vinteren på denne strekningen. Sesongen 2017/2018 var veien stengt 107 ganger.
• Fylkesvei 888 Nordkynvegen har også vært stengt 68 ganger hittil i vinter, som er over snittet for tidligere vintre. Fylkesvei 889 til Havøysund er også over gjennomsnittet allerede ved utgangen av februar, mens fylkesveiene 890 og 891 til Berlevåg og Båtsfjord ligger litt under snittet så langt.
• E10 over Bjørnfjell mellom Narvik og Sverige har vært stengt 41 ganger hittil i år, mens rekorden på 59 for en hel vintersesong ble satt i 2016/2017.
• E6 Sennalandet i Finnmark har hatt 26 stengninger så langt i år, som er under halvparten av vinteren 2016/2017 da veien var stengt 55 ganger. Gjennomsnittet for en vintersesong er 29.
– Vi må regne med mer snø i høyfjellet
– Statistikken viser stor variasjon fra år til år, og det er ikke tvil om at vinteren så langt har vært tøffere enn vanlig i store deler av Nord-Norge, sier avdelingsdirektør Tore Lysberg i en pressemelding fra Statens vegvesen. Det er Lysberg som har ansvaret for drift av alle riksveiene i nord.
Han berømmer entreprenørene som har ansvaret for å holde fjellovergangene åpne.
– De har tatt i bruk alt av kapasitet og de gjør en kjempejobb under svært krevende forhold, sier Tore Lysberg.
Statens vegvesen er forberedt på at vintrene kan bli både lengre og tøffere i årene som kommer.
– I tillegg til mer vind og nedbør generelt, viser klimaforskningen at vi må vi regne med mer snø i høyfjellet. Utfordringene med fokksnø, dårlig sikt og snøskredfare vil derfor trolig øke i framtiden, sier Tore Lysberg.
Ny teknologi og fysiske tiltak
Samfunnet taper over 90 millioner kroner årlig på forsinkelser som følge av dårlig vær og føre på fjellovergangene i Nord-Norge, viser en analyse Nordlandsforskning har utført for Statens vegvesen.
– Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren, men Statens vegvesen er opptatt av å øke oppetida på veiene. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan for 2022-2033 har vi spilt inn et prosjekt for Åpne vinterveger, der vi vil ta i bruk ny teknologi og gjøre fysiske tiltak på de mest utsatte punktene på E6 Sennalandet, E6 Saltfjellet og E10 Bjørnfjell, sier avdelingsdirektør Unni M. Gifstad i Transport og samfunn i Statens vegvesen.
