Statistikken fra Vegtrafikksentral nord viser antall stengninger og kolonnekjøringer de ti siste vintersesongene. Årets tall går bare fram til utgangen av februar, men er likevel blant de aller høyeste som er registrert, melder Statens vegvesen.
Det er veiene i Finnmark som stenger oftest, men her er det litt for tidlig å si om denne vintersesongen blir blant de aller tøffeste.
– Vi må regne med mer snø i høyfjellet
– Statistikken viser stor variasjon fra år til år, og det er ikke tvil om at vinteren så langt har vært tøffere enn vanlig i store deler av Nord-Norge, sier avdelingsdirektør Tore Lysberg i en pressemelding fra Statens vegvesen. Det er Lysberg som har ansvaret for drift av alle riksveiene i nord.
Han berømmer entreprenørene som har ansvaret for å holde fjellovergangene åpne.
– De har tatt i bruk alt av kapasitet og de gjør en kjempejobb under svært krevende forhold, sier Tore Lysberg.
Statens vegvesen er forberedt på at vintrene kan bli både lengre og tøffere i årene som kommer.
– I tillegg til mer vind og nedbør generelt, viser klimaforskningen at vi må vi regne med mer snø i høyfjellet. Utfordringene med fokksnø, dårlig sikt og snøskredfare vil derfor trolig øke i framtiden, sier Tore Lysberg.
Ny teknologi og fysiske tiltak
Samfunnet taper over 90 millioner kroner årlig på forsinkelser som følge av dårlig vær og føre på fjellovergangene i Nord-Norge, viser en analyse Nordlandsforskning har utført for Statens vegvesen.
– Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren, men Statens vegvesen er opptatt av å øke oppetida på veiene. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan for 2022-2033 har vi spilt inn et prosjekt for Åpne vinterveger, der vi vil ta i bruk ny teknologi og gjøre fysiske tiltak på de mest utsatte punktene på E6 Sennalandet, E6 Saltfjellet og E10 Bjørnfjell, sier avdelingsdirektør Unni M. Gifstad i Transport og samfunn i Statens vegvesen.
Halvannet år etter Tretten-kollapsen: ni av 14 bruer stengt eller delvis stengt
