Ny dom i lagmannsretten: HAB tapte «plunder og heft»-kravet
(Illustrasjonsfoto: Berit Roald/NTB Scanpix)

Ny dom i lagmannsretten: HAB tapte «plunder og heft»-kravet

Eidsivating lagmannsrett hadde sympati for noen av synspunktene til entreprenøren, men det hjalp ikke. 

I Eidsivating lagmannsrett i juni 2018 ble Oppland fylkeskommune blant annet dømt til å betale 7,5 millioner kroner i plunder og heft-kompensasjon til HAB Construction, som Veier24 har skrevet om.

Men saken ble anket til Høyesterett, og i sommeren 2019 fastslo landets høyeste domstol at deler av lagmannsrettens dom skulle oppheves.

Nå har Eidsivating lagmannsrett behandlet saken på nytt, og det ble tap på alle punkter for HAB Construction.

I den nye behandlingen i lagmannsretten dreide tvisten seg kun om eventuelt tilleggsvederlag for «plunder og heft» og forsering. I forkant av den nye saken i lagmannsretten hadde HAB redusert sitt krav fra rundt 36 til omkring 30 millioner kroner. HAB hadde også laget en ny beregning av kravet, som skulle være i tråd med retningslinjene fra Høyesterett hadde trukket opp.

Men det hjalp ikke. Det sentrale i saken, slik som lagmannsretten uttrykker det, var om HAB «hadde ført tilstrekkelig bevis for årsakssammenhengen mellom forhold byggherren har ansvaret for og det økonomiske tapet HAB mener å ha lidt

Og lagmannsretten kan ikke se at HAB har gjort det.

Les også

Høyesteretts avklaring

Om kravet til årsakssammenheng: I Høyesteretts dom heter det at årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn. Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Det innebærer at det må føres bevis for at det har oppstått forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner de forholdene har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd - og ikke minst: Hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som det har medført for entreprenøren. Når det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter.

Ifølge lagmannsretten er dette kravet til årsakssammenheng det mest sentrale premisset for Høyesteretts avgjørelse.

Det er dermed ikke nok å påvise at det byggherreforhold kan forårsake plunder og heft for entreprenøren. Det skal også føres bevis for hvilke byggherreforhold som etter sin art har hatt betydning. Det skal klarlegges hvor, når og på hvilken måte byggherrens forhold har påvirket entreprenørens arbeid.

Lagmannsretten skriver: «Det beviskravet Høyesterett her oppstiller, kan være tungt å etterkomme for entreprenøren, spesielt dersom entreprenøren ikke har hatt gode rutiner for å sikre bevis for (mulige) plunder og heft-krav under anleggsprosessen. Beviskravet vil i mange prosjekter kunne utelukke krav knyttet til plunder og heft, fordi man enten ikke har vært påpasselig med å sikre bevis for at produksjonen er påvirket, eller fordi konsekvensene er vanskelig å anskueliggjøre og dokumentere underveis.»

Samtidig har også Høyesterett i sin dom beskrevet at beviskravene ikke kan settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft.

Uansett er det entreprenøren som har bevisbyrden for at det foreligger et relevant byggherreforhold, og for å påvise hvordan og i hvilken grad det har påvirket entreprenørens arbeidsoperasjoner.

 

Les også

Tidsnære bevis

Lagmannsretten går gjennom HABs alle krav, og sier dette: «Etter gjennomgangen over er det lagmannsrettens syn at det ikke er ført tilstrekkelige, tidsnære bevis for at byggherrens forhold forårsaket hindringer for entreprenørens produksjon.»

HAB la før rettssaken fram et omfattende sett med beregninger som dokumentasjon. HAB mente at de hadde brukt den beste og mest nøyaktige beregningsmåten som det er mulig å bruke, nå flere år etter gjennomføringen av prosjektet og etter at Høyesterett har gitt retningslinjer for hvilke bevis som må føres for kravet.

HAB la tung vekt på at det ikke er praktisk mulig å føre andre bevis for det tapet de har lidt, enn gjennom de fremlagte regnearkene.

Lagmannsretten skriver at den: «...har atskillig sympati for HABs synspunkter. Beregningene fremstår som grundige og gjennomarbeidede, og de er trolig vesentlig mer gjennomarbeidet enn det som tidligere har vært krevd i rettspraksis før Høyesteretts retningslinjer i HAB-dommen.»

Men retten kommer også med innvendinger, kanskje særlig det at beregningene uansett er skjønnsmessige, og at det er omtrent umulig å etterprøve dem.

Det er mest dette som er et problem: Beregningene ikke godt nok forankret i såkalte begivenhetsnære bevis i forhold til hvilke arbeidsoperasjoner som skal har fått nedsatt effektivitet – og hvordan byggherreforholdene har påvirket disse.

Etter lagmannsrettens syn er det vanskelig å se at entreprenøren har ført bevis for at det foreligger forstyrrende byggherreforhold hvis entreprenøren ikke også kan bevise hvor på anlegget det forstyrrende forholdet fant sted.

Lagmannsretten sier blant annet at den er enig med fylkeskommunen i at HAB i stedet burde ha angitt når det foregikk endrings- eller tilleggsarbeid på grunnlag av byggherrens forhold. HAB burde tilsvarende også angitt start- og stopptidspunkt for byggherreforholdene der de skal ha påvirket produksjonen.

For å oppsummere: Ingen av HABS krav tas til følge.

Les også

Hva med sakskostnadene?

HABs anke over tingrettens dom førte ikke fram, og fylkeskommunen har fått fullt medhold. Fylket skal dermed i prinsippet få dekket sin sakskostnader for lagmannsretten.

Alle tidligere rettsinstanser i denne saken (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett) har kommet til at partene skal dekke sine egne sakskostnader. Også denne lagmannsretten mener det samme. Retten mener også at det offentliges kostnader til fagkyndige meddommere må bæres likt av partene.

Dommen er avsagt 10. desember i år. Ankefrist er en måned.

Les også

Forsiden akkurat nå