I Eidsivating lagmannsrett i juni 2018 ble Oppland fylkeskommune blant annet dømt til å betale 7,5 millioner kroner i plunder og heft-kompensasjon til HAB Construction, som Veier24 tidligere har skrevet om.
Kravet baserte seg på HABs utbedring og nybygging av en parsell av fylkesvei 34 i Søndre Land i Oppland. Selve vegstrekningen er parsellen Grime-Vesleelva. Den er 10,35 kilometer lang og ble bygd som tofeltsvei.
- Fellesprosjektet E6: Hæhre krevde 750 millioner - må betale tilbake 32
I første runde - i Gjøvik tingrett - fikk HAB fem millioner kroner i kompensasjon for plunder og heft, men HAB anket til lagmannsretten.
I lagmannsretten hadde HAB krevd 36,5 millioner kroner for plunder og heft under arbeidet, men fikk altså kun 7,5 millioner. Det fordelte seg slik: Kompensasjon for forsering ble fastsatt til 2,5 millioner kroner, mens kompensasjonen for effektivitetstap ble satt til fem millioner. Samlet plunder og heft-erstatning ble dermed 7,5 millioner kroner i lagmannsretten. Retten utmålte begge beløpene etter skjønn.
HAB hadde forøvrig en rekke andre krav, og ble totalt tilkjent nærmere 16 millioner kroner i lagmannsretten.
Anket til Høyesterett
Det springende punktet er det såkalte tvistepunktet EOF 12; "forsering og plunder og heft".
Oppland fylkeskommune har anket lagmannsrettens avgjørelse av dette tvistepunktet til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse og saksbehandling. HAB har inngitt såkalt avledet anke til fylkeskommunens anke. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse ved plunder og heft-kravet.
Høyesteretts ankeutvalg fant at saken kunne fremmes, saken ble behandlet i begynnelsen av juni, og nylig falt Høyesteretts dom i saken.
I saksforberedende møte ble det avklart at eventuell ny utmåling ikke skal foretas av Høyesterett, og at dersom slik utmåling skulle bli aktuelt, vil resultatet bli opphevelse av lagmannsrettens dom.
- Riksveg 22: Fikk 25 millioner for plunder og heft
Spørsmålet i saken var hvilke krav som må stilles til bevisene for årsakssammenheng mellom byggherrens forhold og entreprenørens meromkostninger. Høyesterett uttaler at det i utgangspunktet er entreprenøren som må påvise konkret hvilke arbeidsoperasjoner som ble påvirket av byggherreforholdene, og beregne de merkostnader dette har medført. Årsakssammenhengen må underbygges med konkrete bevis, men beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft.
Høyesterett viser blant annet til lagmannsrettens begrunnelse for utmålingen av kravet: «En slik skjønnsfastsetting vil nødvendigvis være beheftet med usikkerhet. Det er både risiko for at det tilkjennes kompensasjon for merkostnader som HAB ikke har hatt,
eventuelt som de har fått kompensert på annen måte, men også for at de faktiske
virkningene av byggherreforholdene kan ha vært større. Sistnevnte risiko er imidlertid
HAB etter lagmannsrettens syn nærmest til å bære når de konkrete virkningene på
effektiviteten ikke er forsøkt konkretisert.
Lagmannsretten har i den skjønnsmessige vurderingen lagt vekt på at det dreier seg om
mange ulike byggherreforhold, hvorav noen sannsynligvis har hatt begrenset betydning
for HABs produktivitet i omfang og/eller tid, mens andre har hatt større betydning
og/eller har vært gjennomgående i hele anleggstiden. Etter en samlet vurdering finner
lagmannsretten at kompensasjonen til HAB for effektivitetstap (plunder og heft),
forsvarlig kan fastsettes til kr 5.000.000.»
Feil rettsanvendelse
Førstevoterende i Høyesterett bemerker at "den skjønnsmessige fastsettelsen tilsynelatende er frikoblet fra de rettslige utgangspunktene som er formulert tidligere i dommen. Fastsettelsen av vederlagsbeløpet er uten forankring i de rettslige krav som lagmannsretten selv oppstiller for å fastslå årsakssammenheng. Etter mitt syn må konklusjonen da bli at dommen på dette punkt må oppheves på grunn av feil i rettsanvendelsen."
Lagmannsrettens oppsummerende vurdering av hvilket vederlag som skulle tilkjennes var: «Som følge av den bevismessige usikkerhet som knytter seg til hvor stort behovet for
forsering faktisk var i forhold til den fremdrift HAB ellers ville ha hatt, har
lagmannsretten ikke grunnlag for å fastsette HABs rett til forsinkelse til et presist antall
dager. Det fremstår like fullt som sannsynliggjort at HAB har vært i en berettiget
forseringssituasjon, og lagmannsretten finner at kompensasjonen da må fastsettes
skjønnsmessig. Sett hen til omfanget og betydningen av de forhold SVV er ansvarlig for,
samt at forholdene samlet sett har påvirket HABs fremdrift gjennom hele
anleggsperioden, finner lagmannsretten at HABs kompensasjon for forsering forsvarlig
kan fastsettes til kr 2.500.000.»
Også her er førstevoterende uenig, og "kan vanskelig se at lagmannsretten i dette avsnittet har foretatt en konkret og individuell vurdering av årsakssammenhengen. Lagmannsretten går ikke konkret inn på hvilken forsinkelse som ville påløpt uten forsering, eller hvilke kostnader Hab Construction ville hatt ved å ta igjen forsinkelsen.
Etter mitt syn må disse manglene bedømmes på samme måte som lagmannsrettens
behandling av plunder og heft-kravet. Jeg er da kommet til at også denne delen av dommen må oppheves på grunn av feil i rettsanvendelsen."
Førstevoterende konkluderer så med at lagmannsrettens dom må oppheves for tvistepunktet EOF 12.
Dekker egne sakskostnader
Oppland fylkeskommune har dermed fått medhold i det vesentlige, og er berettiget til sakskostnader. Høyesterett bemerker dog at det kan gjøres unntak dersom tungtveiende grunner tilsier det.
Førstevoterende sier: "Saken har reist spørsmål som det var god grunn til å få prøvd i Høyesterett, og særlig fylkeskommunen har fremhevet sakens prinsipielle betydning for entreprisebransjen. Jeg er derfor kommet til at Oppland fylkeskommune bør bære sine egne sakskostnader for Høyesterett."
Etter votering var Høyesteretts dom enstemmig.
- Maratonrettssak på Vestlandet: AF-gruppen krever 84 millioner fra Vegvesenet
