Forbundsleder Tore Velten (tv.) og viseadm. dir. Jan-Terje Mentzoni i NLF under vinterdriftseminaret til NLF.
Forbundsleder Tore Velten (tv.) og viseadm. dir. Jan-Terje Mentzoni i NLF under vinterdriftseminaret til NLF. (Foto: Bjørn Olav Amundsen)

«Mange og tildels store gnisninger»:

Nå vil NLF ha et sterkere ord med i laget om driftskontraktene

Anbudsprosesser og kontraksforhold må bli bedre om vi skal ha en oppegående vinterdriftsnæring i landet, mener NLF.

– Det har vært mange og tildels store gnisninger mellom Vegvesenet og hovedentreprenørene og våre medlemmer, spesielt når det gjelder anbudsprosesser og kontraktsforhold. Særlig har det vært fokus på måten innkjøpene er blitt gjort på, og på oppgjørsformene, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni, til Veier24.

I etterkant av et seminar om vinterdrift som Norges Lastebileieres Forbunds (NLF) arrangerte 3. september har NLF etablert en egen faggruppe for vinterdrift.

– Faggruppa vil jobbe med å hevde NLF-medlemmenes interesser både overfor oppdragsgiverne, altså hovedentreprenørene, og overfor byggherre, sier Mentzoni til Veier24.

Disse er medlemmer av den nye faggruppa:

  • Alf Erik Eliassen, A. Eliassen Transport (via Rune Holmen)
  • Arild Olsbakk, Arne Olsbakk Transport
  • Roar Osen, Osen Transport
  • Tore Sigmundsen, Sigmundsen Transport
  • Arne Skulstad, Haugland Transport

I tillegg kommer en person som for øyeblikket ikke er medlem i NLF, men som trer inn i faggruppa så snart innmeldingen er formelt godkjent.

Seks personer, altså, og i tillegg vil forbundstyret utnevne et medlem.

Mye frustrasjon

Flere NLF-medlemmer luftet sin frustrasjon under vinterdriftseminaret, og nevnte eksempler på uforutsigbare betingelser og uventede kontraktsendringer midt i kontraktsperioden. Både hovedentreprenørene og Vegvesenet fikk kritikk.

– Når deler av veiansvaret nå overføres fra Vegvesenet til fylkeskommunene, og Nye Veier er nye også på vinterdrift nå, så kan det bli endringer for mange sider av vinterdriften. Det kan det være mulig å påvirke. Noen av premissene for vinterdriften for NLF sine medlemmer ligger hos byggherren, eksempelvis krav og standarder. Andre premisser ligger hos hovedentreprenøren, som for eksempel anbudsprosesser og kontraktsforhold. NLFs medlemmer har stort sett ikke kontrakter direkte med byggherre. Men kontraktene mellom byggherre og hovedentreprenør har likevel stor betydning for underentreprenørene gjennom de krav som stilles fra byggherren, og skal sikres også i neste kontraktsledd. Faggruppa vil også kunne jobbe med forhold som har betydning for trafikksikkerhet og framkommelighet for trafikanter og veibrukere, sier Mentzoni til Veier24.

Arild Olsbakk, leder i fylkesstyret til NLF, mente blant annet at disse punktene er rimelige å forvente seg i en driftskontrakt. Foto:  Bjørn Olav Amundsen

Fra før har NLF faggruppa Anlegg, vei og brøyting, mens nye faggruppa skal arbeide målrettet med vinterdrift.

En ressurs for NLF

– Faggruppa skal være en ressurs for NLF når vi drøfter saker knyttet til vinterdrift, sier Mentzoni.

Arbeidet i gruppa skal være knyttet opp til forbundets strategiske mål om trafikksikre og effektive veier, like konkurransevilkår og profesjonelle medlemsbedrifter.

Faggruppa og dens medlemmer skal delta i diskusjoner, møter og aktiviteter som gjelder vinterdrift, både i forbundet og eksternt. Faggruppa vil selv bestemme hvilke saker den skal jobbe med, men Mentzoni regner det som naturlig at det vil dreie seg om kontraktsforhold, anbudsprosesser, driftsstandarder, trafikksikkerhet og framkommelighet.

– NLF har hatt et godt faglig samarbeid med Statens vegvesen om vinterdrift i mange år. Vi deltar blant annet i bransjenettverk for vinterdrift, og vi er med på å utvikle kompetansetestene som kvalifiserer bedrifter og enkeltpersoner til å drive med vinterdrift, sier Mentzoni.

– Når det nå er store endringer på gang blant veieierne, er vi interessert i å videreføre dette arbeidet også mot de nye veieierne, sier han.

Mange og store gnisninger

– Men vi kan ikke stikke under en stol at det har vært mange og tildels store gnisninger mellom Vegvesenet og hovedentreprenørene og våre medlemmer, spesielt når det gjelder anbudsprosesser og kontraktsforhold. Særlig har det vært fokus på måten innkjøpene har blitt gjort, og på oppgjørsformene. Dette kom jo tydelig fram på seminaret, sier Mentzoni.

– Det er vi ikke fornøyd med, og vi mener forholdene må forbedres dersom det fortsatt skal være en sunn og oppegående vinterdriftnæring i Norge i framtida, sier han.

Mye av diskusjonene med hovedentreprenørene og byggherrene går på risikofordeling, og dreier seg ofte om hvilke prismodeller og oppgjørsformer som brukes i kontraktene.

– Vi mener blant annet at det er urimelig at en underentreprenør skal måtte ta en økonomisk risiko knyttet til vær og vind – i hele kontraktens levetid, som kan være fem år eller lengre – for å utføre en så viktig samfunnsoppgave som det å holde veinettet farbart under alle væromstendigheter er, sier Mentzoni.

Spent på fylkene

– Dette mener vi er en risiko storsamfunnet skal ta det økonomiske ansvaret for. Det er også verd å merke seg at i løpet av det siste året har Vegvesenet måttet trekke tilbake flere anbud på vinterdrift fordi prisene fra tilbyderne har vært for høye, og høyere enn Vegvesenets fullmakter, sier han.

– Vi tror mye av dette dreier seg om at risikoen har vært stor, og er blitt priset inn i tilbudene. Det mener vi er en korrigering mot et prisnivå som er mye riktigere enn det historisk har vært. Derfor blir det spennende å se hvordan de nye veieierne, spesielt fylkeskommunene, vil forholde seg til et høyere prisnivå enn tidligere på vinterdriften, når de skal prioritere midler til det sammen med alle andre  fylkeskommunale formål, sier Mentzoni til Veier24.

Forsiden akkurat nå