Det blir mange never pukk per nordmann om vi fordeler pukkproduksjonen her i landet på antall innbyggere.
Det blir mange never pukk per nordmann om vi fordeler pukkproduksjonen her i landet på antall innbyggere.

Pukk og grus dominerer mineralnæringen

Mineralstatistikken: Norge produserer 13 tonn pukk og grus per innbygger

Produksjon av pukk og grus utgjør 62 prosent av de 10,8 milliarder kroner mineralnæringen i Norge omsatte for i 2018.

Det viser tallene i den såkalte Mineralstatistikken Direktoratet for mineralforvaltning har utarbeidet for 2018. Mens bransjen som helhet hadde en beskjeden vekst på 0,6 prosent, var det en økning innen byggeråstoffer på fire prosent.

Driftsrapporteringen viser en jevn økning i produksjon av byggeråstoff de siste 10 årene, og den passerte 94 millioner tonn i 2018.

Omsetning for de fem råstoffgruppene i 2018 Illustrasjon: Direktoratet for mineralforvaltning

Det er stor aktivitet i bygge- og anleggsbransjen, og 56 prosent av byggeråstoffene brukes til veibygging og asfalt.

Trøndelag, Rogaland og Hedmark har størst produksjon av byggeråstoff til veibygging og veidekker i 2018. Disse tre fylkene har også størst produksjon av byggeråstoff til innenlandsmarkedet.

Tallene viser at av totalt solgte tonn byggeråstoffer går 41 prosent til vei, 15 prosent til veidekke (asfalt), 18 prosent til betong og 26 prosent til andre formål.

13 tonn per innbygger

Totalt er det solgt 94 millioner tonn byggeråstoff. Det tilsvarer 13 tonn byggeråstoffer per innbygger til innenlandsmarkedet i Norge.

Av dette er det solgt 80 millioner tonn knust fjell og 13,5 millioner tonn løsmasser. Solgte tonn knust fjell har økt med 6 prosent, mens solgte tonn løsmasser i 2018 tilsynelatende er redusert med 8 prosent. Dette forklares med at ett uttak har endret rapportering fra grus til knust fjell.

Totalt går 26 prosent av byggeråstoffet til eksport. Rogaland og Sogn og Fjordane står for 86 prosent av den samlede eksporten av byggeråstoff. Trøndelag er fylket som har størst omsetning av byggeråstoff til innenlandsmarkedet, etterfulgt av Rogaland og Akershus.

Økt profesjonalisering

Direktør i Direktoratet for mineralforvaltning, Randi Skirstad Grini, forteller at interessen for leting og undersøkelser etter mineraler har tatt seg betraktelig opp.

Omsetning og tonn solgte masser av byggeråstoffer siste ti år. Illustrasjon: Direktoratet for mineralforvaltning

Antall tildelte undersøkelsesretter er mer enn doblet fra 2017. Sammen med økt investeringsvilje, vitner dette om optimisme i bransjen.

– Jeg opplever en positiv utvikling når det gjelder profesjonalisering. Et stort antall uttak har nå fått driftskonsesjon etter mineralloven, og tilfredsstiller lovens krav til drift. Majoriteten av søknadene vi mottok innen 5-årsfristen for overgangsordningen, er nå ferdig behandlet. Vi mottar også en jevn strøm av søknader for nye uttak, sier Grini i forordet til Mineralstatistikken.

Kortreist stein er viktig

I Mineralstatistikken kommenteres det at flere av uttakene i det sentrale Østlandsområdet har begrensede utvidelsesmuligheter. Derfor henstilles det til at kommunene må sikre arealer der det er mulig å få tilgang på byggeråstoff av god nok kvalitet. 

Hvis ikke kan konsekvensen bli økte transportavstander med tilhørende slitasje på veier, mer støv og støy, og økte utslipp. Det kan også være fordyrende for byggeprosjekter, heter det i den årlige rapporten fra Direktoratet for mineralforvaltning.

Slik fordeler produsjonen av byggeråstoffer seg i innenlandsmarkedet fordelt på fylker Illustrasjon: Direktoratet for mineralforvaltning

Det vises blant annet til Oslo kommune hvor det er registrert bare to uttak som er i drift, og at kommunen ikke har tilstrekkelig produksjon av byggeråstoff for å dekke det lokale behovet. Uttak i kommunene som forsyner Oslo er derfor viktig for å sikre tilgang på nødvendige ressurser.

Prisen på lokalt produsert byggeråstoff i Oslo er allerede i dag høyest i landet (ca. 50 prosent høyere enn landsgjennomsnittet), påpekes det.

Forsiden akkurat nå