BRUER

Kan bygge alle nye stålbruer med ny bruteknologi

Nye testresultater viser at en ny norskutviklet sveiseteknologi gir supersterke bruer. - Robot lasersveis-teknologien er et trippelt kinderegg som kan revolusjonere norsk og internasjonal brubygging, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, mener supersveisen til Prodtex er et kinderegg: Det sparer tid, penger og klima. Hans Olav Rovde er plassjef i Prodtex.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, mener supersveisen til Prodtex er et kinderegg: Det sparer tid, penger og klima. Hans Olav Rovde er plassjef i Prodtex. Foto: Statens vegvesen
6. juli 2023 - 13:01

Denne uka legger Statens vegvesen asfalt på den nye riksveibrua helt nord i Østerdalen på riksvei 3 i Kvikne. Brua er verdens første bilbru som er laget med automatisert og robotisert lasersveis teknologi. Brua ble åpnet for trafikk onsdag 5. juli.

Natt til onsdag ble Ya bru asfaltert. Onsdag kveld åpnet brua på riksvei 3 i Østerdalen for trafikk. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Natt til onsdag ble Ya bru asfaltert. Onsdag kveld åpnet brua på riksvei 3 i Østerdalen for trafikk. Foto:  Statens vegvesen

Den 48 meter lange brua er laget med ett spenn, og ruver ikke i terrenget. Men teknologien som er brukt i produksjonen av stålelementene, gjør den beskjedne brua til en verdenssensasjon i brusammenheng.

Det skriver Vegvesenet i en pressemelding. 

Dobbelt så sterk

I februar 2022 åpnet Frønes gang- og sykkelbru i Åfjord kommune i Trøndelag. Nå har Statens vegvesen og teknologibedriften Prodtex Industri på Sunnmøre tatt steget videre mot framtidens brubygging.

I vinter gjennomførte Sintef og DNV (Det Norske Veritas) en omfattende fullskala test av robot lasersveisa brueelementer med svært gode resultater. I testhallen til DNV i Bærum ble bruelementene utsatt for trykk på 25 tonn og 38 tonn. Trykket er mye større enn trykket fra akslingene til et tungt kjøretøy.

DNV testet brulementene ved å kjøre et stempel opp og ned døgnet rundt. Etter mer enn million sykluser kom materialbruddet da de kjørte testen med 25 tonn trykk. Bruddet kom i stålet og ikke i sveisen. Ved 38 tonn kom det brudd etter 700.000 sykluser.

– Metoden gjør lasersveisen minst dobbelt så sterkt som en tradisjonell sveiseskjøt, sier sjefingeniør Cato Dørum i Statens vegvesen.

– Hva betyr det for framtidens produksjon av stålbruer?

 Det gjør at vi kan bruke mindre stål, og oppnå samme styrke og holdbarhet i stålbruene. Den to kilometer lange Julsundbrua på Møreaksen er planlagt å veie 18.000 tonn. Med den nye robot lasersveis teknologien kan vi slanke brua med 1000 tonn, sier Dørum.

CO2-kutt

Det kreves langt mindre energi til lasersveising enn tradisjonell sveising. Det gir mindre utslipp av CO2 under produksjon.

Benjamin Røys styrer roboten som lasersveiser stålplater svært effektivt. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Benjamin Røys styrer roboten som lasersveiser stålplater svært effektivt. Foto:  Statens vegvesen

Den nye teknologien åpner også for produksjon i Norge i stedet for at arbeidet skjer i lavkostland, med påfølgende lang og energikrevende transport. Store bruer som Hardangerbrua og Hålogalandsbrua ble laget i Kina. 

– Bruene på Tynset og Åfjord kan bane veien for en svært spennende utvikling av nye og langt større bruer som er produsert i Norge, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Elverhøy bru i Sunndal er under produksjon. Nå vurderer Vegvesenet å bruke samme teknologi for flere av bruer. Det er teknisk mulig å bygge Julsundbrua og andre av bruene som krysser fjorder på E39 med denne metoden.

Nytt industrieventyr

– Jeg tror vi ser starten på et nytt industrieventyr her på Sunnmøre. Dette er teknologi for framtidens bruer. Jeg synes det er flott at Statens vegvesen har bidratt tungt inn i arbeidet med å jobbe fram nye teknologiske løsninger for fjordkryssinger sammen med Prodtex, sier Davik.

Statens vegvesen og Prodtex har videreutviklet kjent teknologi som brukes i skips- og verftsindustrien og i bilindustrien. Behovet for den nye teknologien er utløst av planene om å bygge flere lange bruer langs E39 på Vestlandet og i Møre og Romsdal. Den nye teknologien kan brukes på alle former for stål. Den kan brukes på alle typer bruer i stål enten det er flytebruer, hengebruer og bjelkebruer som Ya bru.

– Teknologien kan komme bruer på hele vegnettet til gode, sier Davik.

RANDKLEV 20240430
Bilder fra film fra Bane Nor. Bildene viser løft av bruelementene på plass igjen etter "Hans"
Foto: Bane Nor
Les også

Her løftes brua på plass: Kollapsen koster rundt 420 millioner kroner

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.