Litlabøkrysset ved E39 på Stord, slik det ser ut i dag.
Litlabøkrysset ved E39 på Stord, slik det ser ut i dag. (Foto: Google Maps)

E39 Litlabøkrysset:

Her var det mye plunder og heft, mente entreprenøren. Men søksmålet ga null kroner 

Enda en rettssak i kjølvannet av Contexo-konkursen. Her på Stord mente X Anlegg at de hadde noen millioner kroner til gode.

Litlabøkrysset var i sin tid et svært trafikkfarlig T-kryss mellom E39 og fylkesveg 67 på Stord på Vestlandet.

I 2017 ble konkurransen for å bygge om og utvide krysset lyst ut, og i oktober dette året fikk Contexo oppdraget med ombyggingen med et tilbud på 11,8 millioner kroner. Jobben innebar også oppgradering av vannledninger for Stord kommune.

Det gamle krysset mellom E39 og Litlabøveien var ikke lett se på avstand. Foto: Google Maps

Siden den gang har det rent mye vann i havet. Prosjektet ble ferdigstilt og overlevert året etter, i slutten av 2018. Deretter ble det strid om hvor mye jobben egentlig skulle koste. Men etter en tid gikk Contexo konkurs. Dermed har det tatt sin tid, men nylig falt det dom i tvistesaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

Stridens eple har vært det samme hele tiden, men partene er blitt noen helt andre. Saksøkte parter er først og fremst staten ved Samferdselsdepartementet (heretter kalt Vegvesenet for enkelhets skyld), og dels Stord kommune. Og saksøker er X Anlegg, som overtok fordringene til konkursrammede Contexo.

Kontraktssummen var på 11,8 millioner kroner eks. mva., eller 14,75 millioner med mva. Arbeidet startet i midten av januar 2018.

Et par måneder senere inngikk staten og Stord kommune en avtale om fordeling av kostnadsansvaret for Litlabøkrysset. Her skulle kommunen faktureres direkte av entreprenøren for en forholdsmessig andel av felleskostnader og i sin helhet for kostnader knyttet til vann- og avløpsanlegget til kommunen.

Sluttfrist var 18. september 2018, men den ble senere forlenget etter avtale mellom partene til 22. oktober. Byggherren overtok kontraktsarbeidene 13. november samme år.

Les også

Krevde nærmere ti millioner

En måneds tid senere sendte entreprenøren sluttoppgjør til Vegvesenet. Contexo mente å ha krav på nærmere 9,8 millioner kroner i utestående og ikke betalte fakturaer. Den største enkeltposten var på 5,7 millioner, og dreide seg om «produksjonsforstyrrelser».

Vegvesenet tok raskt til motmæle mot sluttoppgjøret, men så ble det mer og mer problemer for Contexo, og firmaet ble slått konkurs i november 2020.

Av betydning for denne saken: Ved transporterklæringer i november og desember samme år ble fordringer på til sammen 12,7 millioner kroner mot staten og Stord kommune overdratt fra konkursboet til firmaet X Anlegg, som var stiftet 2. oktober 2020.

I september 2021, som en forberedelse til denne rettssaken, presenterte X Anlegg sine samlede krav, som var på 9,65 millioner kroner. Staten skulle være ansvarlig for 5,2 millioner, Stord kommune for resten.

Haugaland og Sunnhordland tingrett med to fagkyndige meddommere brukte fem rettsdager i oktober i år på saken.

Vegvesenet hadde gjort det klart at dersom X Anlegg sitt krav skulle føre frem, helt eller delvis, vil etaten komme med med motregning i en rekke motkrav, til sammen på nesten 1,8 millioner kroner.

Og ikke nok med det: Staten (Vegvesenet) ville i så fall også komme med motregningskrav fra et annet veiprosjekt, på Romarheim i Sogn og Fjordane. Her mente etaten at Contexo ved en feil hadde fått utbetalt vel to millioner kroner for mye, og denne summen skulle i tilfelle motregnes.

Stord kommune mente seg frifunnet.

Les også

Avfeier kravene mot kommunen

Så selve rettsbehandlingen. Tingretten starter med glatt å avfeie kravene mot Stord kommune. Retten viser til at Contexo selv - i sin sluttoppstilling fra prosjektet - mente at det var Vegvesenet som hadde betalingsplikt overfor selskapet, ikke Stord kommune. Når Contexo og så senere X Anlegg mener at Stord kommune er forpliktet til å betale noe, så er det noe entreprenøren har kommet på etterpå.

Av Vegvesenet krevde X Anlegg vederlag for en rekke endringsordre, på til sammen 2,87 millioner kroner. Men firmaet får kun medhold i to temmelig små ordre av det aktuelle slaget, samlet er de på 118.000 kroner inkl. mva.

X Anlegg krevde videre vederlag for plunder og heft, opprinnelig på 5,7 millioner kroner, et krav som senere ble redusert til 2,55 millioner kroner, begge summer inkl. mva.

Men retten fant lite som kunne bekrefte kravene fra X Anlegg. Tingretten «vil her særlig bemerke at X Anleggs anførsler og bevisførsel i meget liten grad inneholder konkrete, påviselige feil eller andre forhold hos byggherren som kunne ha ledet til at byggherren kom i ansvar.»

Med andre ord: X Anlegg har lite å fare med.

Ja, det er mest snakk om talleksersis i etterkant, og det blir for spinkelt: «Rettens hovedinntrykk av X Anlegg sitt plunder og heft-krav er at det er tatt forbehold under utførelsesfasen uten at det er gjort tilstrekkelige påpekninger av hvorfor det foreligger byggherreforhold og hvorfor disse gir grunnlag for vederlagsjustering. En vesentlig del av den dokumentasjon som er fremlagt fra X Anleggs side består av teoretiske tallbearbeidelser utarbeidet i ettertid, som ikke kan forankres i begivenhetsnære bevis.»

Så da er det bare å vinke farvel til plunder og heft-kravet.

Og så mengdekravene, altså de tilfeller hvor de angitte mengdene i tilbudsgrunnlaget var mindre enn de faktiske mengdene som måtte håndteres i løpet av anleggsperioden.

X Anlegg mente at de her skulle ha vel 1,1 million kroner inkl. mva.

Men da kommer forholdet mellom Contexos konkursbo og X Anlegg inn. Contexo gikk jo konkurs, mens fordringene som dette firmaet mente å ha ble overdratt til X Anlegg. Retten viser til to transporterklæringer fra Contexos konkursbo til X Anlegg, og de to erklæringene overdrar krav som retter seg mot staten.

Men her er det for mye som er uklart. Den korrekte og klare dokumentasjonen ser ut til å mangle. Retten er ikke overbevist. Etter en samlet vurdering finner retten det ikke sannsynliggjort at mengdekravene ble formelt transportert fra konkursboet til X Anlegg.

Så da faller det kravet også bort.

Ellers mente X Anlegg at de hadde hatt økte kostnader med volumrigg, uten å få medhold, men retten mener riktignok at firmaet bør få snaue 3000 kroner inkl. mva. i lønns- og prisstigning (LPS). Så dermed er firmaet totalt sett tilkjent temmelig nøyaktig 121.000 kroner.

Les også

Så kommer motregningen

Men så er det det, da, at staten har reist krav om motregning av kravene fra X Anleggs krav, blant annet med et krav om dagmulkt på 170.000 kroner fra firmaet.

Retten finner at Stord kommunes hovedvannledning ikke kunne tas i bruk 22. oktober 2018. Det var heller ikke sendt inn sluttdokumentasjon. Dermed var vilkårene for å nekte overtakelse oppfylt, sier retten.

Formell overtakelse fant da også sted i midten av november 2018. Dagmulkten var på 10.000 kroner pr. dag. Den samlede dagmulkten summeres til 170.000, som med god margin overstiger den summen som entreprenøren er tilkjent.

Dermed er det ikke nødvendig for retten å ta stilling til de øvrige motkravene, og det er bare å frifinne både staten og Stord kommune.

Og så sakskostnadene:

Staten la fram et krav på 1,65 millioner kroner, mens kommunen ville ha rundt 1,2 millioner. Omkring 2,8 millioner kroner eks. mva., og brutto snaue 3,45 millioner kroner som X Anlegg altså skal betale.

Dommen er avsagt 16. desember i år, og ankefrist er en måned.

Les også

Forsiden akkurat nå