PROSJEKTER

En halv kilometer tunnelstein fra E134 havner på museum

490 meter borkjerneprøver fra tre tunneler ble gitt til Norsk Bergverksmuseum.

E134-tunnelene mellom Damåsen og Saggrenda ligger i utkanten av det vernede området rundt sølvgruvene i Kongsberg. Norsk Bergverksmuseum var derfor interessert i steinprøvene Vegvesenet har tatt i forbindelse med tunnelplanleggingen.
E134-tunnelene mellom Damåsen og Saggrenda ligger i utkanten av det vernede området rundt sølvgruvene i Kongsberg. Norsk Bergverksmuseum var derfor interessert i steinprøvene Vegvesenet har tatt i forbindelse med tunnelplanleggingen. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix
9. aug. 2019 - 16:15

Ved Kongsberg passerer den nye E134-traseen i utkanten av det fredede området rundt de gamle Kongsberg sølvgruver, og nylig ble 490 meter med borkjerneprøver fra tre tunneler langs veien overlevert til Norsk Bergverksmuseum.

Det er 60 meter med borkjerner fra Kongsbergtunnelen, 137 meter fra Svartåstunnelen og 294 meter fra Moanetunnelen som nå vil ligge lagret ved museet.

Musumsdirektør Alfhild Skaardal takket for gaven da ingeniørgeolog Lars Jørgen Hole i Statens vegvesen overleverte prøvene, som er registrert og kartlagt, og derfor ikke trengs av Vegvesenet lenger.

– Det fyller ut viktige deler av Kongsberg geologiske historie og kan bidra til undervisning og forskning, sa hun.

Kan forskes på tunnelprøvene

Til Veier24 sier Skaardal at det er første gangen museet tar i mot denne typen materiale. Steinprøvene vil bli splittet i to, og halvparten sendes til NGUs borprøvelager ved Løkken Verk i Trøndelag, som jevnlig får tilsendt borkjerneprøver fra veianlegg rundt om i landet.

Ingeniørgeolog Lars Jørgen Hole i Statens vegvesen er ferdig med borkjerneprøvene fra E134-planleggingen, og har gitt dem videre til Norsk Bergverksmuseum. <i>Foto:  Kjell Wold, Statens Vegvesen</i>
Ingeniørgeolog Lars Jørgen Hole i Statens vegvesen er ferdig med borkjerneprøvene fra E134-planleggingen, og har gitt dem videre til Norsk Bergverksmuseum. Foto:  Kjell Wold, Statens Vegvesen

– I utgangspunktet har målet vårt vært å sikre prøvene og gjøre dem tilgjengelig for forskning, og i den grad det blir anledning til det vil prøvene bli undersøkt av geologen vår, sier Skaardal.

Kjerneboringene i de tre veitunnelene skulle avdekke bergforholdene i vegtraseen;  eventuelle svakhetssoner, bergoverdekning, sulfittinnhold og den generelle kvaliteten i berget, og var en del av planleggings- og prosjekteringsgrunnlaget for tunnelarbeidene.

Det er kartlagt bergarter av typen gneis, båndgneis og amfibolitt, og for den som måtte lure: Det ble ikke funnet sølv eller andre mineralforekomster i veilinja.

Også E6 gjennom gruveområde

E134 forbi Kongsberg er ikke den eneste europavegen i Norge som bygges gjennom gamle gruveområder. Ved Trofors i Nordland kommer den siste gjenstående parsellen av E6 Helgeland Sør til å gå like ved gruvegangene til de gamle Svenningdal sølvgruver, som ble nedlagt allerede i 1900, men som i sin tid var Norges nest største sølvgruve.

490 meter med borkjerneprøver som dette, har nå havnet på museum. <i>Foto:  Lars Jørgen Hole, Statens vegvesen</i>
490 meter med borkjerneprøver som dette, har nå havnet på museum. Foto:  Lars Jørgen Hole, Statens vegvesen

Vegvesenets delprosjektleder for E6 Helgeland Sør, Steinar Livik forteller imidlertid til Veier24 at veien ikke skal gå i tunnel i det gamle gruveområdet, og at det ikke blir tatt noen kjerneprøver i forbindelse med planlegginga av veien her.

– Det blir gjort en normal geoteknisk undersøkelse, blant annet for å sjekke hvor mye løsmasser det er ned til fast fjell, og det kan bli slått løs prøver av overflaten av berget for å sjekke for eventuelle tungmetaller. Men for oss er en eventuell kontakt med de gamle gruveanleggene hovedsaklig et HMS-aspekt i planlegginga, sier Livik.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.