Statens vegvesens melder at statistikken deres for de ti siste årene allerede viser rekord i antall vinterstengninger ved flere av veiene i landsdelen.
E6 peker seg ut med ekstraordinært mange stengninger sammenlignet med normalår. E6 er den eneste veiforbindelsen mellom nord og sør i Norge og internt i Nord-Norge.
Statistikken fra Vegtrafikksentralen Nord viser antall ganger veiene har vært midlertidig stengt de elleve siste vintersesongene. For årets sesong viser tallene antall stengninger fram til utgangen av mars. I tillegg kommer perioder med kolonnekjøring, som følger samme mønster.
NTP: Nye Veier mister to veiprosjekter i Troms
Hovedforbindelsene stengt
E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger så langt i vinter, mens den tidligere rekorden for en hel vinter er 49. Gjennomsnittet er 32.
E6 Kvænangsfjellet i Nord-Troms har vært stengt 77 ganger, mens den tidligere rekorden er 44 for en hel vintersesong. Gjennomsnittet er 32.
E6 Hatter i Finnmark har vært stengt 28 ganger, mens den tidligere rekorden er 19 for en hel vintersesong. Gjennomsnittet er 12.
E6 Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger så langt i vinter. Bare sesongen 2016/2017 var verre – med 55 stengninger.
E10 Bjørnfjell fra Narvik over grensa til Sverige har vært stengt 59 ganger hittil i vinter, som er det samme som hele vintersesongen 2016/2017. Gjennomsnittet her er 37 stengninger.
Vegvesenet lyser ut disse nye veikontraktene i år: – Relativt labert nå
Flere kommuner isolert
Flere kommuner er ofte isolert vinterstid, når den eneste veien til kommunen må stenge. Mest utsatt er Nordkapp, Lebesby, Gamvik, Måsøy, Båtsfjord og Berlevåg. Denne vinteren har også riksveiene til byene Hammerfest og Vardø måttet stenge mer enn 30 ganger. E75 til Vardø har vært stengt tre ganger så ofte som normalt.
Riksveg 94 Kvalsund – Hammerfest har vært stengt 30 ganger, som er så vidt over den tidligere rekorden. Gjennomsnittet her er 19.
E75 over Domen til Vardø har vært stengt 30 ganger, noe som er mer enn dobbelt så ofte som noen annen vinter. Vinteren 2011/2012 var ikke E75 stengt en eneste gang, og i 2015/16 var veien bare stengt to ganger.
E69 Olderfjord – Honningsvåg (Nordkapp) har vært stengt 70 ganger så langt i vinter. Sesongen 2017/2018 var veien stengt 107 ganger.
Fylkesvei 888 Nordkynvegen (til Gamvik og Lebesby kommuner) har vært stengt 103 ganger i vinter. Vinteren 2016/2017 var veien stengt 89 ganger, mens gjennomsnittet er 60.
To strekninger i Øst-Finnmark peker seg positivt ut – nemlig veiene til Båtsfjord og Berlevåg. Også her har det vært flere stengninger enn normalt i år, men vinteren 2016/2017 var adskillig verre.
Fylkesvei 891 Båtsfjordfjellet har vært stengt 35 ganger, noe som er over gjennomsnittet på 32 for de siste vintrene, men langt unna uværsvinteren 2016/2017, da fjellet var stengt 65 ganger.
Fylkesvei 890 Kongsfjordfjellet (til Berlevåg) har vært stengt 37 ganger. Det er langt over gjennomsnittet på 29 for de siste vintrene, men et godt stykke fra vinteren 2016/2017, da veien var stengt 56 ganger.
Fylkesvei 889 Smørfjord – Havøysund (til Måsøy kommune) har vært stengt 68 ganger, mens den forrige rekorden på 53 ble satt vinteren 2016/2017, og gjennomsnittet er 38.
I tillegg til kommunene i Finnmark, har Beiarn kommune i Nordland vært isolert uvanlig ofte denne vinteren.
Fylkesvei 813 over Beiarfjellet har vært stengt 20 ganger i vinter, mens tidligere rekord er 12 og gjennomsnittet 8. For fire år siden var det bare to stengninger hele vinteren.
Alvorlige skader på E39-bru – stengt med umiddelbar virkning
Svært sårbart transportsystem
– Tallene dokumenterer at vi har hatt en ualminnelig krevende vinter. De viser at også de viktigste transportårene mellom sør og nord og internt i Nord-Norge er svært sårbare, sier avdelingsdirektør Unni M. Gifstad i Transport nord i Statens vegvesen.
I Troms og Finnmark er det ingen innenlands omkjøringsmuligheter, og heller ingen jernbane. Det spesielle i dagens situasjon er at omkjøringsmulighetene via Finland også er vanskelig tilgjengelige på grunn av strenge koronatiltak på begge sider av grensen. Statens vegvesen jobber sammen med andre offentlige myndigheter for å sikre framkommeligheten for helt nødvendig transport.
– Statens vegvesen er opptatt av oppetid på veiene. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av stengte veier og uforutsigbar transport fanges ikke opp av vanlige modellberegninger. Men det er ikke tvil om at dette har store konsekvenser for samfunnet og kan være kritisk når det oppstår spesielle situasjoner, slik vi opplever nå. Vi vet også at klimaendringene innebærer at vi må ruste oss for enda mer uvær og skred i framtida, sier Gifstad.
Politiet: Ikke mulig å slukke brannen i vindpark
