Veistøv gir fortsatt dårlig luftkvalitet i norske byer

Elbiler er eksosfrie, men utfordringen med svevestøv blir ikke løst med økende andel elbiler, fordi alle kjøretøy sliter på asfalt og dekk.

Svevestøv kan blant annet føre til forverring og utvikling av sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet hos mennesker.
Svevestøv kan blant annet føre til forverring og utvikling av sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet hos mennesker. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet.
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
19. apr. 2021 - 09:10

– Svevestøv gir fortsatt dårlig luftkvalitet i flere norske kommuner. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere veitrafikken og utslippet av svevestøv, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

For mye svevestøv i Oslo og Lørenskog

De foreløpige dataene for luftkvalitet i norske byer og tettsteder i 2020 viser at det var brudd på grenseverdien for svevestøv i Oslo og Lørenskog. Grenseverdiene er minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta.

Grenseverdien har ikke vært brutt i Oslo siden 2013. Forrige gang det var brudd på grenseverdien i norske byer, var i 2016 og 2018.

Færre piggdekk og lavere fart

Svevestøv (partikler, PM) består av små, luftbårne partikler. Typen som dannes ved mekanisk slitasje fra for eksempel asfalt, bremser og dekk, kalles veistøv. Svevestøv dannes også i forbrenningsprosesser, som eksos fra biler eller vedfyring.

Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Narvik i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. <i>Illustrasjon:  Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).</i>
Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Narvik i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Illustrasjon:  Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).

Biler med piggdekk danner mye veistøv. Tiltak som gjør at flere av oss kjører med piggfrie dekk, reduserer mengden støv som dannes.  

– Piggdekkfristen er utsatt i år på grunn av pandemien. Ny frist er ut april for hele landet. Vi oppfordrer folk til å pigge av så raskt som mulig, dersom de har mulighet til det, av hensyn til luftkvaliteten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Lavere fartsgrenser, ofte kjent som miljøfartsgrense, reduserer nivået av svevestøv. Både fordi det dannes mindre støv, men også fordi lavere fart gir mindre turbulens fra kjøretøyene, som igjen gjør at mindre støv virvles opp i lufta og spres.

Renhold og støvdemping – og mindre trafikk

Støvdemping brukes for å binde støvet som er avsatt på eller ved veibanen. Det fungerer best sammen med vasking og feiing hvor støvet fjernes. Det samles gjerne opp større mengder støv i løpet av vinteren, som kan gi mye støv i lufta langs veiene på våren.

Selv om gode renholds- og støvdempingsrutiner gjør at mindre støv virvles opp i lufta vil det fortsatt dannes veistøv fra bilene og asfalten.

– Tiltak som gir mindre trafikk og mer sykkel og gange fører til renere luft fordi det blir mindre svevestøv og annen type luftforurensning. I tillegg blir det mindre utslipp av klimagasser og bidrar til bedre folkehelse, sier Ellen Hambro.

Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Oslo, Bergen, Trondheim og Lørenskog i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Oslo og Lørenskog brøt grenseverdien i 2020. <i>Illustrasjon:  Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).</i>
Grafen viser det høyeste antallet døgn målt med en konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft i Oslo, Bergen, Trondheim og Lørenskog i årene 2013-2020. Den røde linjen viser grenseverdien før 2016, mens den oransje linja viser grenseverdien fra og med 2016. Oslo og Lørenskog brøt grenseverdien i 2020. Illustrasjon:  Sentral database for luftkvalitetsmåledata (SDB).
Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.