11 000 lyspunkter gjør at Tana bru har en av de mest spektakulære brubelysningser i verden. (Foto: Frank Martin Ingilæ)
En inponerende åpningsforestilling var stablet på beina av lokalbefolkningen i Tana, gjennomsyret av at brua er plassert i hjertet av samisk kultur og bosetting. (Foto:  Jarle Skoglund)
Statssekretør Inelin Noresjø og divisjonsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen sto for snorklippingen. (Foto:  Jarle Skoglund)
Statssekretær Ingelin Noresjø sammen med Tana-ordfører Helga Pedersen. (Foto:  Jarle Skoglund)
Vegvesenets prosjektleder Kåre Ramberg har ledet prosjektet fra begynnelse til slutt. (Foto:  Jarle Skoglund)
Høst i Tana: Brua går over Tanaelven, som er en av landets beste lakseelver. (Foto:  Jarle Skoglund)

Storslått og vakker: Folkefest da nye Tana bru ble åpnet

Stedet som er oppkalt etter ei bru, har fått by bru. Tanaværingene gikk mann av huse for å feire det som blir et landemerke for hele Øst-Finnmark.

Statssekretør Inelin Noresjø og divisjonsdirektør Kjell Inge Davik sto for snorkllippingen. Foto: 

– Det er et smykke for lokalsamfunnet vi åpner i dag, slo ordfører Helga Pedersen da hun som en av mange hyllet den nye Tana bru under åpningsseremonien i dag. - Og nybrua ser ut akkurat slik mitt håp for Tana og Finnmark er; Den er storslått og lysende, sa hun.

En annen som både var stolt og en smule lettet over at en lang, og til tider komplisert anleggsperiode, nå er over, er prosjektleder Kåre Ramberg i Statens vegvesen. 

– Ja, i dag står vi som har vært engasjert i prosjektet øverst på pallen og tar imot ovasjonene, sier han muntert.

– Det har vært flott å få være en brikke i stort apparat for å få ferdigstilt dette flotte byggverket, slår han fast.

For Ramberg er dette det siste prosjektet han leder, for til neste år blir han pensjonist. Dessuten er det temmelig tomt  for nye riksveiprosjekter som står på vent i Øst-Finnmark, forteller han.

Les også

Ett ruvende landemerke

  Foto: 

Det ruvende landemerket i Øst-Finnmark er bygget rundt et asymetrisk tårn av stål hvor tårnbeina krysser hverandre i ca. 70 meters høyde. Det lengste av dem rager 95 meter over bakken.

Kjørebanen bæres av en stålkasse som er opphengt i 22 kabler. Kabelinnfestingene er plassert midt på stålkassen, og på hver side av dem er det ett kjørefelt og fortau.

Total brulengde blir 259 meter. Det har gått med 1 850 tonn stål til kassen og 850 tonn til tårnet.

På østsiden av elva er brua forankret i en en 25 meter lang motvektskasse som kablene bli forankret i. 

Kostnadene er beregnet til 578 millioner kroner, inkludert tilgrensende vegnett og gang- og sykkelveger.

Den nye brua erstatter en hengebru fra 1948, som er smal og har restriksjoner på maksimal tillatt aksellast, og har vært moden for utskifting lenge.

Les også

Ett år forsinket

Brua skulle egentlig vært klar senhøstes i i fjor, men for sikre optimal kvalitet på arbeidet, besluttet Statens vegvesen at temperaturømfintlige arbeider skulle utsettes til våren i 2020.

Blant annet ble det pekt på at malingen som er brukt er ømfintlig i forhold til temperatur. Det samme gjaldt asfalteringen og elektroarbeidet, som det kan være uheldig å gjennomføre så sent på året.

Les også

 

Kronglete vei mot målet

SONY DSC Foto: Frank Martin Ingilæ

På slutten av 2016 tildelte Statens vegvesen oppdraget med å bygge Tana bru til et arbeidsfelleskap mellom Alta-firmaet HAK Entreprenør og den polske stålprodusenten Vistal Gdynia S.A. 

I oktober 2018 ble det kjent at den polske stålprodusenten Vistal Gdynia S.A hadde levert konkursbegjæring. Imidlertid kom en akkordløsning på plass, men problemene forsinket prosjektet et halvt år.

Les også

Forsiden akkurat nå