Det er i årsrapporten til Statens vegvesen for 2019 at det framkommer at etaten slet med å få brukt opp pengene de fikk til disposisjon i fjor: Underforbruket av penger som skulle vært brukt på riksveier var på 846,6 millioner kroner. I tillegg ble det brukt 655,2 millioner kroner mindre enn bevilget av midlene fra fylkene. Tilsammen summerer underforbruket seg til over 1,5 milliarder kroner.
Det er Helge Orten (H), som leder for Stortingets transportkomite og bevilgende myndighet, lite fornøyd med.
– Jeg er opptatt av at de midlene vi bevilger blir brukt til det formålet som er beskrevet i statsbudsjettet. Det er store behov for vedlikehold, fornying og investeringer både på riksvei og fylkesvei, og jeg forventer at midlene blir benyttet på en effektiv måte, sier han på spørsmål fra Veier24.
Han legger til at det selvfølgelig skje endringer i løpet av året som påvirker gjennomføringen og fremdriften i prosjektene.
– Det er derfor ikke uvanlig at vi gjør omdisponeringer mot slutten av året for å sikre at bevilgede midler blir brukt fornuftig innenfor samferdselssektoren, sier Helge Orten.
Stans i nye vedtak for oljefeltene i klimadom
Overforbruk på store prosjekter på 1,2 mrd
Det er særlig innenfor post 30 Riksveiinvesteringer at Statens vegvesen slet mest med å få brukt opp pengene. Regnskapet viser at det i 2019 ble stilt 13,4 milliarder kroner til disposisjon på denne posten, mens 490,2 millioner sto ubrukt ved årets slutt.
Det til tross for at programområdet store veiprosjekter hadde et overforbruk på 1286 millioner kroner. Det gjelder blant annet E39 Svegatjørn-Rådal i Hordaland, riksvei 13 Ryfast i Rogaland, E6 Vindåsliene-Korporalsbrua i Trøndelag og E6 Helgeland sør i Nordland.
Norsk Vind møter motstand på nytt prosjekt i Rogaland
– Pengene overføres til neste år
Direktør Bjørne Grimsrud, som leder Økonomi og virksomhetsstyring i Statens vegvesen, forklarer til Veier24 at for riksveier utgjør mindreforbruket i 2019 i underkant av tre prosent av samlet statlig budsjettramme.
– Det er naturligvis litt høyere enn ønsket, men viser likevel at vi har god styring og kontroll på våre investeringer. Men innenfor statlige regnskapsregler må dette karakteriseres som godt gjort, sier han.
– Store deler av dette mindreforbruket er knyttet til Riksveiinvesteringer (post 30). Innenfor denne budsjettposten finansieres et stort antall små og store prosjekter, med ulike utfordringer. I gjennomføringsfasen av alle prosjekter kan det oppstå uforutsette forhold, som kan føre til forsinkelser i framdrift i forhold til det som lå til grunn for det innmeldte budsjettbehovet. Dette har skjedd på noen av våre prosjekter.
Bjørne Grimsrud forteller at slike forsinkelser normalt sett innebærer slike at utgiftene i prosjektene kommer noe senere enn forutsatt, og oftest i det etterfølgende budsjettåret.
– Ubrukte penger overføres til neste budsjettår. Slik bidrar de til en effektiv utnyttelse av de midler som stilles til disposisjon i det enkelte budsjettår, selv om utgiftene pådras senere enn forutsatt, sier Grimsrud.
Grønn skipsfart: Ekstremt dårlig tid for klimamål
