Skanska klart lavest i Rennfast-tunnelene

Skanska har gitt det laveste av fem anbud på rehabilitering av vannsikring i to tunneler i Rogaland. 27.197 millioner kroner vil Skanska ha for jobben. Nærmeste konkurrent ligger nesten 20 prosent høyere.

Snart blir det mer arbeid i Byfjordtunnelen (bildet) og Mastrafjordtunnelen, men det blir fri ferdsel mellom kl. 06 og kl. 22.
Snart blir det mer arbeid i Byfjordtunnelen (bildet) og Mastrafjordtunnelen, men det blir fri ferdsel mellom kl. 06 og kl. 22. Bilde: Google Maps
Anders Haakonsen
3. mars 2016 - 14:28

AF Gruppen holder andreplassen med et anbud på 32,493 mill., tett fulgt av Risa, som vil ha 32,521 mill.

De to siste anbyderne er Implenia (34,456 mill.) og BMO Tunnelsikring (38,060 mill.).

Arbeidet skal utføres i Byfjord- og Mastrafjordtunnelen på E39. De inngår vegprosjektet Rennfast (Rennesøys fastlandsforbindelse) som ble åpnet i 1992.

 

Verdens lengste

Byfjordtunnelen er 5 875 meter lang. Den var verdens lengste undersjøiske vegtunnel da den ble åpnet. Mastrafjordtunnelen er 4 424 meter lang.

Opprinnelig var de sikret mot vann med et hvelv av aluminium. Det har vist seg å være en uheldig løsning, blant annet fordi plater har løsnet av lufttrykket som oppstår når tunge biler kjører gjennom tunnelen.

Platene har blitt skiftet ut etter hvert. Nå skal de siste bort. Feltene med aluminiumsplater varierer i størrelse fra 100 kvm til 2 000 kvm. De strekker seg over til sammen halvannen kilometer av de to tunnelene.

 

Mauring

Den som får kontrakten, skal første fjerne det som gjenstår av det gamle aluminimumshvelvet. Deretter skal blottlagt fjell renskes og stabilitetssikres med bolter og/eller sprøytebetong hvis det er behov for det.

Når fjellet er stabilt, skal vegger og heng sikres mot vannlekkasje med et membranhvelv som sikres mot brann med sprøytebetong. Hvor mye som skal sikres er foreløpig usikkert. Erfaringer fra tidligere arbeid i de to tunnelene viser at det ikke er nødvendig å ta mer enn ca. 60 prosent av det som opprinnelig var dekket med aluminiumsplater. Det skyldes såkalt mauring, det vil si at sand og løsmasser fyller sprekkene over tid og gjør tunnelene tettere.

 

Ingen omkjøringsmuligheter

Elektro- og SRO-anleggene i de to tunnelene har nylig blitt skiftet ut i samsvar med kravene i tunneldirektivet.

- Vi skulle gjerne tatt rehabiliteringen av vannsikringen samtidig, men det hadde blitt for komplisert. Da måtte vi stenge tunnelen helt, og vi har ingen omkjøringsmuliheter, sier seksjonsjef for drift og vedlikehold, Evind Stangeland.

- Hvordan skal trafikken avvikles denne gangen?

- Vi tar en tunnel om gangen. Alt arbeid skal foregå om natten mellom kl. 22 og kl. 06. I den perioden blir det kolonnekjøring. På dagtid blir det fri ferdsel, men da blir fartsgrensen satt til 50 km/t i den tunnelen hvor det pågår arbeid om natten, sier Stangeland.

I oktober i år skal jobben være fullført.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.