Fakta om URA-PROSJEKTET
Byggestart oktober 2004, ferdigstillelse våren 2006.
Totale kostnader blir på 87 millioner kroner. Budsjettet var på 65 millioner.
Det bygges to portaler på tilsammen 498 meter. Konstruksjonene klees to lag med filt og 10.000 kvadratmeter membran og tildekkes dekkes med 160.000 kubikkmeter masser.
Portalene skal tåle flere store ras etter hverandre. Selv om det første raset spyler bort overfyllinga, skal betongkonstruksjonene være sterk nok til også å stå i mot et nytt ras som treffer rett på portalen.
Ei sjøfyllinga på 300 meter mellom portalene.
Det har gått med 1250 tonn armeringsjern og 7.100 kubikkmeter betong.
Det er bygget 1000 meter skredvoller.
Ca 50 mann i er i sving under innspurten av Ura-prosjektet.
NCC har entreprisen med portalene. Klasvold Maskinstasjon har ansvaret for skredvoller, drensgrøfter og overfylling.
Fornøyd med framdriften
Konflikter er ikke til å unngå, men byggherren er fornøyd med framdriften i portalbygginga.
- Vi er fornøyde med jobben som NCC har gjort. De har etter hvert kommet i siget, tre skøyt og ca 35 meter portal i uka er ikke dårlig, mener den lokale byggeledelsen i Statens Vegvesen.
NCC hadde også entreprisen på bygginga av portalen på E6 i Kåfjord på den andre siden av Lyngenfjorden, og den totale entreprisen for disse to prosjektene er på til sammen 53,4 millioner kroner. Vogna som ble brukt i Kåfjord er nå flyttet til den korteste portalen, som bygges under Garfjellberget, hvor dødsraset for snart seks år siden feide rutebussen på havet.
Assisterende anleggsleder i NCC, Morten Christoffersen opplyser at det første støypen i Ura ble gjort i uke 22, her skal jobben være gjort i uke 47, mens Garfjellberget skal være avsluttet to uker senere.
- Nå er vi i siget, det meste går bokstavelig talt på skinner, den snøfrie høsten har vært fantastisk bra for oss, og gjort at alt er i rute, sier Christoffersen.
Bildet som er tatt fra Rørnestinden vis a vis Ura og RV 91 illustrerer at prosjektet omfatter mange disipliner innen anleggssektoren. Det bygges 500 meter med betongportaler, i den bratte lia blir det også murt opp en rekke skredvoller som skal lede snømassene riktig veg. Hvis det store raset løsner i oppe i fjellene skal skreda tordne over portalene og ut i havet. I tillegg er det eneste bebodde huset ved Ura nå også sikret med en skredfanger opp i lia.
Omfattende
Ura er sannynligis det mest omfattende skredsikringsprosjektet som er gjort i Nord –Norge. Anlegget startet opp i oktober 2004, NCC bygger portalene, mens Klasvold Maskinstasjon AS (KLM) fra Nordreisa, fikk jobben med å bygge skredvollene ovenfor, en luftig og bratt arbeidsplass.
KLM skal også "temme" vannmassene nede i ura. Byggeleder Kåre Tune fra Statens Vegvesen slår fast at problematikken er utfordrende.
- Vannet nede i ura kommer fra isbreen oppe i fjellet, og når våren og tininga setter inn blir det enorme mengder å håndtere, sier Tune.
Entreprenøren har imidlertid klart "å finne" noe av vannet og ledet dette over i drensgrøftene som er anlagt på begge sider av ura. Siden portalene er kledt med membran vil det neppe dryppe fra taket, men spenningsmomentet er om vannmengdene nede i ura kan komme til å trenge seg opp på veibanen inne i portalene.
Tilnærmet sikkert
En 300 meter lang strekning mellom de to portalene ligger i dagen og er sikret med ei sjøfylling, en løsning som lokalbefolkningen innledningsvis var skeptiske til. Men kritikken har stilnet etter at Vegvesenets skredekspert på et folkemøte forsikret at Ura nå blir tilnærmet ett hundre prosent skredsikkert.
Byggherren har hatt fokus på sikkerheten for de som utfører jobben. Anlegget var stengt i den farligste perioden, fra 20. januar og fram til våren 2005. Prosjekt har kun vært stoppet et par dager i november 2004 på grunn av rasfare, denne høsten har vært helt snøfri, og det har bidratt til at nyveien under Ura kan bli tatt i bruk før jul.
Kostnadssprekk
Statens Vegvesen har ansvaret for prosjektering og byggeledelse i Ura. Anlegget hadde som hadde en kostnadsramme på 65 millioner kroner, vil bli over 20 millioner dyrere enn antatt og skuttregningen kommer til å ende på 87 millioner. Prosjektleder Torbjørn Jørgensen forklarer overskridelsene med at betongportalene har blitt lengre, og at skredvollene har blitt mer omfattende. Kvikkleire i fjæra har gjort at sjøfyllinga måtte flyttes lengre opp. Dette har igjen ført til omfattende sprengingsarbeider og uttak av masser.
- En rettstvist med en av anbyderne har også spilt inn. Saka gikk i to rettsinstanser, vi fikk medhold i begge, men forsinket oppstart har også gjort at prosjektet har blitt dyrere, sier Torbjørn Jørgensen.
