Ryfasttunnelen.
Ryfasttunnelen. (Foto: Bjørn Olav Amundsen)

Ryfast: Marti krevde 257 mill ekstra i rettssak, men får ingenting

Og selskapet må dekke de solide sakskostnadene som Vegvesenet har hatt: Nærmere 13 millioner kroner.

De 13 millionene kommer i tillegg til sakskostnadene som selskapet selv har hatt, og de er beregnet til nærmere 22 millioner kroner.

En litt kostbar affære for det sveitsiske selskapet så langt, altså.

Det handler om Ryfast. I desember 2012 inviterte Vegvesenet til anbud på drivingen av E02 Solbakktunnelen, som er den østre delen av Ryfylketunnelen. Åtte entreprenører ga pris, og tilbudene varierte mellom 1,3 og 1,7 milliarder kroner. Lavest i pris var et fellesskap av tre selskaper i Marti-konsernet, heretter kalt Marti.

30. april 2013 inngikk Statens vegvesen (SVV) og Marti kontrakt om Solbakktunnelen.

Etter oppstart drev Marti for det meste med en døgnkontinuerlig skiftordning, først med en turnus med tre skift pr. døgn, og deretter to skift pr. døgn. Etter hvert ble det nemlig satt stopp for nattarbeidet.

Les også

Kronglete fjell

Inndriften gikk smått til å begynne med, og etter at tunneldrivingen hadde pågått en stund, fortsatte Martis inndrift å være lavere enn planlagt. Etter å ha gjort en sammenligning mellom fordelingen av bergmasseklassene som framgikk i en geologisk rapport, og de bergmasseklassene som faktisk var registrert de første 1000 meterne av tunelldrivingen, ble det fastslått av avviket var stort.

Berget var annerledes enn antatt, og det skapte problemer.

Det ble mye diskusjoner mellom entreprenør og byggherre underveis. Men mye ble også løst. I det store og det hele har Marti allerede fått betalt rundt 570 millioner kroner ekstra, utover det opprinnelige kontraktsbeløpet på rundt 1,3 milliarder kroner. 

I april 2019 sendte Marti krav om sluttoppgjør, men deler av det kunne SVV ikke godta.

I januar 2020 tok Marti så ut stevning til Sør-Rogaland tingrett. Firmaet krevde da 461.715.297 kroner pluss mva og renter.

Etter stevningen har det vært forhandlinger mellom partene, og noen av kravene er blitt forlikt, mens andre er blitt redusert.

Martis samlede krav under prosedyrene i rettssaken var kr 257.374.470, og summen fordelte seg slik:

  • Plunder og heft: 182.930.676 kroner
  • Ekstrakostnader siden nattarbeid falt bort: 49.646.522 kroner
  • Finanstap: 9.546.503 kroner
  • Lønns- og prisregulering: 3.264.470 kroner
  • Riggregulering - økt volum: 11.986.299 kroner

Den formelle motpart - Staten ved samferdselsdepartementet - krevde seg frifunnet for alt.

Retten mener i sin vurdering av kravet om plunder og heft at det er Marti som har bevisbyrden. Tingretten viser til HAB-saken i Høyesterett, hvor landets høyeste domstol mener det må være noen konkretiseringskrav når en entreprenør krever penger på grunn av plunder og heft. Tingretten finner det vanskelig å få en oversikt over hvilke konkrete byggherreforhold som skal ha forårsaket forstyrrelser og ineffektiv drift hos Marti.

Staten og Vegvesenet blir dermed å frifinne.

Før oppstart regnet Marti med å kunne drive med døgnkontinuerlige skift. Firmaet drev i stor grad døgnkontinuerlig fra oppstart i 2013 til sommeren 2016. Deretter måtte de stanse arbeidene mellom klokka 02 og 06.

Så er spørsmålet om Vegvesenet er ansvarlig for Martis eventuelle tap ved å ikke kunne drive døgnkontinuerlig etter sommeren 2016.

Nei, mener tingretten, og da forsvinner nesten all lufta ut av ballongen for resten av kravene også. Kort sagt: Full frifinnelse for staten og Vegvesenet.

Martis egne sakskostnader er oppgitt til 21.777.389 kroner eks. mva. Staten presenterte et krav om sakskostnader på 12.936.678 kroner. Den summen skal Marti dekke.

Dommen er datert 11. oktober i år, og ankefrist er en måned.

Les også

Forsiden akkurat nå