Både Statens vegvesen og fylkene får kritikk for arbeidet med drift og vedlikehold på veiene

Riksrevisjonen har undersøkt drift og vedlikehold av landets 56.000 kilometer med riks- og fylkesveier. Konklusjonen er at mens kostnadene har økt betydelig, så er veiene verken blitt tryggere, mer fremkommelige eller mer miljøvennlige.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
1. juni 2023 - 14:27

Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

Undersøkelsen viser at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig, men uten effekt på måloppnåelsen.

I 2019 var kostnaden på 16,8 milliarder kroner. Bare to år etter økte det til 20,9 milliarder.

– Det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig uten at dette har gitt oss bedre veier. Innbyggerne må kunne forvente mer effekt når offentlige bevilgninger øker kraftig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2015 til 2022.

Fylkesvei
Les også

NAF ut mot vedlikeholdet av fylkesveier: − Etterslep på 105 milliarder kroner

Kostnadene har økt med to milliarder

Prisvekst forklarer noe av økningen, men justert for den har kostnadene likevel økt med to milliarder fra 2019 til 2021, heter det i rapporten.

Det betyr en reell økning på ti prosent. En viktig årsak er at administrasjonen av fylkesveier ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020, i forbindelse med regionreformen, slås det fast i rapporten.

Kostnadene til administrasjon har økt, og antall interne årsverk til drift og vedlikehold har gått opp med 41 prosent.

Mindre effektive driftskontrakter

I 2019 var kostnadene til drift og vedlikehold på riks og fylkesveiene på 16,8 milliarder kroner. Bare to år etter økte det til 20,9 milliarder.
I 2019 var kostnadene til drift og vedlikehold på riks og fylkesveiene på 16,8 milliarder kroner. Bare to år etter økte det til 20,9 milliarder.

Riksrevisjonen slår også fast at driftskontraktene er blitt mindre effektive. Gjennom driftskontraktene leverer entreprenørene viktige tjenester som vinterdrift og klipping av grøntområder ved veiene.

Tidligere driftet samme entreprenør både riks- og fylkesveier i samme område, men etter regionreformen ble driftskontraktene delt mellom riks- og fylkesveier. Det har ført til mindre stordriftsfordeler. Justert for prisvekst ble driftskontraktene 34 prosent dyrere fra 2015 til 2021.

I tillegg er vedlikeholdsetterslepet stort, og det øker. Dyrere drift gir mindre penger til vedlikehold, som igjen fører til økt etterslep og enda dyrere drift. Dette er en ond sirkel, heter det.

Årsak til 30 dødsulykker i året

Drift og vedlikehold av veiene har også stor betydning, både for risikoen for ulykker og skadeomfanget. I perioden 2017 til 2021 var forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året, ifølge ulykkesundersøkelsene til Statens vegvesen. I 2021 utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.

– Norske veier skal være trygge. Derfor er det alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til så mange dødsulykker hvert år. Dette viser at økte bevilgninger i liten grad har bidratt til å redusere antall drepte og hardt skadde i tråd med nullvisjonen, sier Schjøtt-Pedersen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har lenge varslet at det blir andre prioriteringer når ny Nasjonal transportplan legges fram 22. mars. Her foran Statens vegvesens bygg i Oslo.
Les også

Vil kreve 100 milliarder i bompenger

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.