– Det er fantastisk spennende å møte fremtidens ingeniører, sier Unni Horne, sivilingeniør i byggeteknikk og ansvarlig for skolesamarbeidet med Drammen videregående skole. Det er ikke første gang Rambøll inviterer elever undervisningsopplegg i sine lokaler på Bragernes. – Dette var noe vi begynte med allerede i 2007, sier Horne.
– Jeg forventer at jeg lærer noe om bruer, sier Misan Raza Naqvi (17). Han venter spent i foajeen sammen med kameratene Dardan Deva (17) og Haakon Nerland (16) .
Om de skal bli ingeniører?
– Ja, jeg tenker på det. Det må i så fall bli noe innenfor bygg og konstruksjon, sier Haakon. Mens Dardan drømmer om å bli professor i fysikk eller matematikk.
Kamp om de beste hodene
Drammen har det største brumiljøet i Rambøll nasjonalt med 30 ansatte i bru-avdelingen. Nå bygger de den nye Farrisbrua i Larvik, den siste brua på E18 gjennom Vestfold. Det er ett av prosjektene elevene fikk lære om.
– Vi tror elevene blir imponert over størrelsen og utformingen, og så håper vi at de kanskje får lyst til å drive med dette, sier Øivind Pedersen, oppdragsleder for Farrisbrua. For det er kamp om de beste hodene blant virksomheter som trenger høyt kvalifiserte og tekniske medarbeidere. Elevene ved forskerlinja vil være potensielle ansatte i Rambøll.
– Elevene som kommer er flinke og interesserte, og har gode innspill og spørsmål, sier Unni Horne.
Teori og virkelighet
Rambøll regner seg som samfunnsplanleggere og tenker klima og miljø i alle ledd av byggeprosessene. I Norge ligger selskapet på tredjeplass blant selskaper ingeniørstudenter helst vil jobbe, i følge Karrierebarometeret.
– I en ellers hektisk hverdag som rådgivende ingeniør oppleves dette besøket fra en videregående skole som et friskt innspill som gir oss mulighet til å se tingene i et litt annet perspektiv. Det er motiverende å videreformidle kunnskap og inspirere ungdom til bransjen. Dette har også blitt en del av vår rolle som samfunnsrådgiver, sier seksjonsleder i Rambøll Drammen, Stig Møllersen.
Også Drammen videregående skole er veldig fornøyd med samarbeidet. – Vi tar med elevene til Rambøll for at de skal få faglig påfyll og få teorien knyttet til virkeligheten, sier teknologi- og forskningslærer ved Drammen videregående skole, Johannes Kolberg i det elevene setter seg ved møtebordet og blir tatt med på en reise i brukonstruksjonens verden.
Prosesser og metoder
To timer senere strømmer elevene ut av av møterommet. De tre guttene er tydelig fornøyde: – Vi lærte om prosessene og metodene det er smart å bruke, forteller Haakon.
– Vi lærte om kostnader og materialbruk og fikk se eksempler på bruer som det jo er spesielt mange av her i Drammen, tilføyer Misan.
Haakon sier det virket spennende å jobbe som ingeniør i et internasjonalt selskap som Rambøll. – Også var det greit å få et avbrekk fra skolen av og til, avslutter 16-åringen.
