BRUER

Planlegger å bygge bru i aluminium i Rauma kommune

Møre og Romsdal fylkeskommune blir trolig de første i Norge til å bygge en kjørebru med profiler i aluminium.

Omtrent slik ser man for seg at den nye Grøtta bru vil se ut.
Omtrent slik ser man for seg at den nye Grøtta bru vil se ut. Foto: Leirvik AS
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
5. sep. 2023 - 10:27

Samferdselsutvalget gikk i sitt møte før helga enstemmig inn for at at den nye Grøtta bru skal bygges i aluminium, og at det inngås en Fou-kontakt med Leirvik for
bygging av den nye brua.

– Av et totalbudsjett på 1,1 milliarder kroner koster det oss i år 15 millioner kroner ekstra å få lagt asfalt med de beste miljøpremissene, sa drifts- og vedlikeholdsdirektør Bjørn Laksforsmo i Vegvesenet.
Les også

Klimakrav: Kostet 15 mill. ekstra å legge asfalt: – Det lever vi godt med

Første i sitt slag

Den nye fylkesveibrua i Rauma kommune kommer derfor høyst sannsynlig å bli den første veibrua som bygges med profiler i aluminium. Forsmo bru i Grane i Nordland var den første aluminiumsbrua beregnet for biltrafikk da den kom på plass i 1994. Men denne er bygget som en kassebru med innvendig fagverk, alt i aluminium.

I Trondheim forgår byggingen av den 55 meter lange Hangarbrua, en ny gang- og sykkelbru som skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon på sykkelrutestrekningen Gildheim-Leangbrua.

Gunstig livsløpsregnestykke

Det er bærekraftperspektivet som veier tungt når man i Møre og Romsdal fylkeskommune faller ned på en aluminiumsalternativet.

– Isolert sett har aluminiumer et høyt utslipp av CO2 i produksjonsfasen, men om en tar med driftsfase og sluttfase i regnestykket, er totalutslippet av klimagasser lavere enn for stål og betong, heter det i fylkeskommunedirektørens innstilling til samferdselutvalget 30. august.

Aluminium har med resirkulert metall lavere CO2-utslipp i produksjonsfasen enn
tradisjonell aluminium, mindre vedlikehold enn betong i driftsfase, lengre levetid
enn betong og kan resirkuleres.

Kostnadsrammen for prosjektet er på 44,5 millioner kroner, og ligger inne i fylkeskommunens investeringsprogram for perioden 2024-2031.

Det handler om å lage en type grillkull, forteller NTNU-professor Merete Tangstad. Det er stort behov for biokarbon i metallproduserende industri, det man tidligere kalte smelteverksindustrien. Flere norske selskaper satser nå på dette.
Les også

– Man må få mer og mer avfallsprodukter inn i denne verdikjeden

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.