Bygg

På Fossumdumpa skal beboerne kunne gå fra tak til tak

Et helt kvartal skal bygges opp med sammenhengende takhager.

Ifølge Rune Skeie ligger illustrasjonen tett opp mot hvordan det økologiske kvartalet på Stovner kommer til å bli.
Ifølge Rune Skeie ligger illustrasjonen tett opp mot hvordan det økologiske kvartalet på Stovner kommer til å bli. Illustrasjon: Mad arkitekter
Knut BjørheimKnut Bjørheim– Journalist
26. mai 2019 - 06:35

Etter at de vant den internasjonale prosjektkonkurransen Reinventing Cities, får teamet bak konseptet «Recipe for Future Living» muligheten til å bygge et helt kvartal med økologiske boliger og næringslokaler på tomten Fossumdumpa på Stovner i Oslo.

Vinnerteamet består av eiendomsutviklerfirmaet Ineo, Mad arkitekter, Landskap pluss, Asplan Viak, Vill Urbanisme, Léva Urban Design, Resirqel, Mad Communication og Deichmanske Bibliotek.

Ifølge Rune Skeie, landskapsarkitekt og fagansvarlig for byøkologi i rådgiverselskapet Asplan Viak, er målet med prosjektet intet mindre enn å utvikle en «ny global standard for bærekraftig stedsutvikling». En del av planen er å lage sammenhengende grønne takhager for beboerne i de ulike blokkene.

Selvforsynte med grønt

– På hvert av takene vil det bli et lite forsamlingshus hvor det kan arrangeres nabolagsfester og frøutveksling, foreslår Rune Skeie overfor TU Bygg.

Disse møblene i aluminium er laget av resirkulert aluminium samlet inn maksimalt 100 kilometer fra produksjonsstedet – av lyktestolper og drivhusprofiler.
Les også:

Vil lage nye produkter av skrap

Ideen er at beboerne skal kunne dyrke alle grønnsakene de trenger på takene, hvor en jorddybde på minimum 40 centimeter skal sikre gode vekstvilkår.

I tillegg til sosialt samhold og matauk bidrar såkalte blågrønne tak til overvannshåndtering. Mens vanlige takbelegg sender regnvann ned i avløpssystemet, suger planter til seg en god del av vannet før det kommer så langt.

Der det er høydeforskjeller mellom blokkene, skal takene forbindes med trapper.

Kartla rivningsklare bygg

Rune Skeie forteller at i ekte, sirkulærøkonomisk ånd har de funnet trappene og alt de trenger av materialer og bygningsdeler i bygg som skal rives. Selskapet Resirqel er ombrukdsrådgiver for prosjektet, og sammen med arkitektene fra Mad har de kartlagt rivningsklare bygg i hovedstaden og funnet ut hva de kunne bruke fra de enkelte byggene. Hele prosjektet er basert på ombruk, og arkitektene har basert tegningene sine på faktiske, brukte materialer.

– For eksempel er glasspartier fra Galleri Oslo foreslått som veksthus på Stovner, uttaler Anne Sigrid Nordby, ombruksrådgiver i Asplan Viak, i en ­­pressemelding.

Alle bygningsmaterialer er tenkt prosessert og tilpasset som modulære og demonterbare elementer, slik at ombruk blir enklere i neste runde. Fasadene bygges opp i seksjoner, og de ulike veggflatene kommer til å få ulik kledning – bestemt av hva de får tak i fra byggene som skal rives.

Bæringen basert på ombruk

– Prinsippet gjør at man kan tilpasse fasaden til ulike volumer av tilgjengelige materialer, og at det er enkelt å foreta utskiftinger når en eller flere plater slites eller ødelegges, forteller Nordby.

Ifølge Mad arkitekter er det nokså unikt for prosjektet at også bæringen i byggene vil være basert på ombruk.

Energimerket har for store usikkerheter til å være et godt styringsverktøy alene. Beregningene tar ikke høyde for faktisk bruk av bygg, skriver NMBU-forskerne. Bildet er fra Gammel-Kleppe Gårdshotell på Vågåmo.
Debatt

Gamle bygg bruker mindre energi enn energimerket sier

– Vi har skal hente materialer fra seks rivningsklare bygg i Oslo, deriblant Regjeringskvartalet. Tenk så tøft det blir å kunne si at dette gulvet hadde Einar Gerhardsen eller Erna Solberg på kontorene sine! Vi har identifisert alle bygningsdelene vi trenger, og har planlagt hvordan vi skal få fram historien om dem i de nye byggene, sier Vetle Bringsjord, prosjektleder i Ineo Eiendom, til TU Bygg.

Han forteller at de har inngått avtaler med firmaene som har fått rivningsoppdragene. Selv om de får materialene gratis, gjenstår det en jobb de ville sluppet ved kjøp av nye materialer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
7 grunner til at du bør være fagorganisert

– Mye av det er 60 år gammelt, så vi må finne ut hvilken stand det er i. Deretter starter prosessen med å få materialene CE-godkjent, sier Bringsjord.

Gründer-hub

Han kan røpe at Ineo Eiendom ligger i forhandlinger om å kjøpe tomten på Stovner av Oslo kommune.

– Jeg regner med at vi vil signere avtalen i løpet av noen dager, fastslår han.

Hvordan prosjektet vil slå ut økonomisk for Ineo, er han mer usikker på.

– Det er det som er litt skummelt. Vi vet ikke! Men vi synes dette er for spennende å være med på til å la være, sier Bringsjord.

Han forteller om to tusen kvadratmeter med solcellepaneler som skal monteres på fasadene og bidra til å gjøre kvartalet karbonnøytralt, regnvann som skal sirkulere gjennom alle byggene og tusen kvadratmeter som er avsatt til oppstartsbedrifter.

Dette er Heggmoen Campsite. Oppgaven fra Bodø friluftsavdeling var å lage et bygg som ga beskyttelse mot vær og vind og samtidig ga utsikt til naturen omkring og slapp inn dagslys i «tilfluktsrommet». Heggmoen er et badested med sandstrender, der det grunne elvevannet blir ganske varmt om sommeren. Men resten av året er klimaet arktisk og røft.
Les også:

Studentprosjekt fungerer som arkitektkontor

– Vi har forhørt oss om hva folk i nærmiljøet ønsker seg. Lokale arbeidsplasser pekte seg ut blant svarene, så vi ønsker å skape et kult gründermiljø på Stovner. Vi skal tilby gratis eller billig kontorleie, opprette et mentorprogram og gi gode muligheter for å skaffe egenkapital, enten fra Ineo eller et fond, sier Vetle Bringsjord.

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.