I 2021 ble det signert en rammeavtale om blant annet selvgående brøytekjøretøy for norske lufthavner. Øveraasen fikk oppdraget, men fikk problemer med leveransene. Det ble forsinkelser, og konkurrent Aebi Schmidt (som ikke fikk kontrakten) mente avtalen var misligholdt og dermed innebar en ulovlig direkte anskaffelse. Og saken endte i Kofa.
Bakgrunn er at Avinor høsten 2020 ville etablere en rammeavtale for nye brøytebiler, blant annet med autonome eller selvgående løsninger, til norske lufthavner.
Varigheten for rammeavtalen var satt til 5+3 år. Anslått verdi med opsjoner og en tilhørende vedlikeholdsavtale var på opptil 400 millioner kroner.
Først litt om anskaffelsen og kontrakten: Dette var en konkurranse med forhandlinger. Tre leverandører søkte om å få delta. To av dem, Aebi Schmidt Norge og Øveraasen, ble invitert til å gi tilbud.
Tildelingskriteriene så slik ut:
- Kvalitet: 50 prosent
- Kostnad: 50 prosent
Avinor disponerte totalt omtrent 150 sope- og blåsemaskiner, fordelt på trukne maskiner og kompakte maskiner. Rammeavtalen skulle dekke opp behovet for å skifte ut utstyr og kjøpe nye maskiner i minst fem år.
Gjennom avtalen ville Avinor dessuten se nærmere på autonome, altså selvgående brøyteløsninger, og også se på løsninger for bredere maskiner.
Etter planen skulle flere autonome kjøretøy settes i drift på Oslo lufthavn vinteren 2021/2022. Bilene skulle leveres i puljer, med testing og implementering underveis. Avinor skulle kunne starte drift med autonome brøytekjøretøy med sikkerhetssjåfør starten av vinteren 2022/2023.
Det kom inn tilbud fra både Øveraasen og Aebi Schmidt Norge.
I mars 2021 kunne Avinor fortelle at Øveraasen var tildelt oppdraget. Poengtildelingen i evalueringen så slik ut:
| Øveraasen | Aebi Schmidt Norge | |
| Poeng kvalitet | 50 | 45,87 |
| Poeng kostnader | 48,95 | 50 |
| Sum poeng | 98,95 | 95,87 |
Under kvalitetskriteriet oppnådde Øveraasen høyeste score på alle underkriteriene. Det var størst avstand mellom de oppnådde poengsummene score på underkriteriet «Autonomi».
Bestilte 12 brøytebiler
Avtalen ble så signert, og Avinor bestilte i mai 2021 12 brøytebiler til Oslo lufthavn, samt den tekniske løsningen for å kunne kjøre autonomt.
Så begynte det å bli litt humpete vei.
I desember 2021 varslet Øveraasen at det ville bli en vesentlig økning i leveringstidene for deler til brøytebilene, og at leveransen av kjøretøy til Oslo lufthavn ville bli forsinket. Øveraasen viste blant annet til følgende: «Corona-pandemien er blitt et gjennomgående, stort problem for nærmest alle bransjer. Dette er forhold fullstendig utenfor vår kontroll og som ingen kunne ha sett komme».
Det første kjøretøyet ble overlevert ved årsskiftet 2021/2022. De andre elleve trekkvognene som var bestilt var forsinket. Stemningen mellom partene begynte nok å stramme seg til, for det ble holdt ukentlige møter mellom Avinor og Øveraasen i de første månedene i 2022.
Det stoppet ikke med korona-problemene. Det kom også for lite snø. I et møtereferat fra midten av januar 2022 ble det notert at det var for lite snø til å få testet det man ønsket.
Men ifølge en helt ny implementeringsplan fra samme tid skulle det komme en maskin i uken fra og med uke 9, og så to maskiner i mai, juni og juli.
I slutten av februar var det igjen klart at en maskin ville bli forsinket, men at andre deler av leveransen gikk som planlagt. Men igjen: Mangel på snø, og dertil hørende bekymring for å få testet utstyret. Og nå kom det flere problematiske elementer inn i bildet: Øveraasen kunne fortelle om høyt sykefravær. Og nå hadde også krigen i Ukraina startet.
Så begynte Avinor å påpeke at det var viktig at de autonome selvgående brøytebilene ville bli satt i drift kommende vintersesong, altså sesongen 2022/23.
I begynnelsen av april 2022 leverte Øveraasen tre nye brøytebiler, og da begynte det å bli for sent å få til noe vintertesting.
I september 2022 forklarte Øveraasen igjen om forsinkelsene, blant annet knyttet til halv-ledere.
Men så, i oktober, ble de siste brøytebilene overlevert.
Varslet dagmulkt
Et par uker etter det varslet Avinor at det kunne bli dagmulkt for forsinkelsen av brøytebilene, og at det kunne bli snakk om å holde tilbake betaling for de selvgående løsningene. Men i januar hadde Avinor betalt for selve brøytebilene, men at de varslede kravene om dagmulkt og/eller erstatning for autonomileveransen ikke var frafalt.
Så kom Aebi Schmidt inn i bildet. Selskapet hadde ikke fått tilslaget på rammeavtalen, men hadde merket seg at det langt fra fungerte knirkefritt med leveransene og testingen av de selvgående brøytebilene.
3. mars 2023 sendte Aebi Schmidt brev til Avinor. Her påpekte selskapet at Øveraasen ikke hadde levert selvgående kjøretøy i tråd med kravene i konkurransegrunnlaget. Det var nemlig sjåfører i brøytebilene, og Øveraasen hadde ikke fått godkjent de autonome systemene.
Avinor svarte at ja, på dette tidspunktet satt det sikkerhetssjåfører i de selvgående brøytekjøretøyene. De ville være der helt til det var sikkert at alle interne prosedyrer og planer for snøbrøyting fungerte tilfredsstillende.
Aebi Schmidt sendte så saken til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Avinor hadde i et senere tilsvar til klagenemnda dette å si om sikkerhetssjåførene: «Brøytekjøretøyene er på nåværende tidspunkt på et teknisk nivå hvor autonom drift kan iverksettes. Avinor har likevel valgt å beholde sikkerhetssjåfører i brøytekjøretøyene som følge av egne sikkerhetskrav og for å oppfylle vilkårene i Luftfartstilsynets godkjennelse.»
Samtidig opplyste Avinor at de på tidspunktet for tilsvaret fortsatt opprettholdt tilbakeholdskravet for dagmulkt og erstatning.
Hvorfor Kofa?
Hvorfor sendte så konkurrent Aebi Schmidt saken til Kofa?
Jo, Aebi Schmidt mente at Avinor hadde gjort en ulovlig direkte anskaffelse ved å akseptere Øveraasens «vesentlige mislighold av kontrakten».
Avinor har ikke håndhevet kontrakten i tilstrekkelig grad, og i realiteten akseptert kjøretøy som ikke er autonome. Dersom Avinor ikke hadde etterspurt autonome kjøretøy , kunne det påvirket hvem som kunne levere tilbud og utformingen av tilbudene. Dessuten har den manglende håndhevelsen endret den økonomiske balansen i kontrakten, ifølge Aebi Schmidt.
Avinor avviste alle slike påstander.
Så har Kofa følgelig vurdert om dette var en ulovlig direkte anskaffelse, som altså er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt».
Men det at en oppdragsgiver lar være å håndheve mislighold av en kontrakt, er ikke regulert i anskaffelsesdirektivet. Som Kofa sier det: Her vil kontraktsfestede og privatrettslige sanksjoner kunne ivareta oppdragsgivers interesser.
Og videre: Så lenge prinsippet om likebehandling ivaretas, må en oppdragsgiver ha et visst spillerom knyttet til hvordan man håndhever leverandørens mislighold i kontraktsperioden. Det gjelder særlig ved forsinkelser. En offentlig oppdragsgiver må, på linje med andre avtaleparter, kunne gjøre en vurdering av hvilke beføyelser som er hensiktsmessige.
Men: Håndhevelsen må skje innenfor rammene av anskaffelsesrettens endringsregler. Hvis avtalen endres slik at et annet tilbud ville ha blitt valgt i den opprinnelige konkurransen, eller at den økonomiske balansen i kontraktsforholdet endres, så blir det feil.
Kofa finner at Avinor har håndtert forsinkelsene i tråd med kontraktens bestemmelser, og det er dermed ikke snakk om manglende håndhevelse av kontrakten.
I denne saken er ellers ikke noe endelig oppgjør på plass, og Avinor har fortsatt sanksjoner å gripe til før det endelige oppgjøret. Nemnda kan ikke se at kontraktens økonomiske balanse er endret.
Kofas konklusjon fra 11. oktober i år: Avinor har ikke gjort en ulovlig direkte anskaffelse.
Vegvesenet ble felt på regnefeil
