E45 mellom Sorsele og Vilhelmina i nord-Sverige.
E45 mellom Sorsele og Vilhelmina i nord-Sverige. (Foto: NILS PETTER NILSSON / XP / TT/Scanpix)

Også i Sverige finnes de dårligste veiene i distriktene

Men med økende trafikk er det faktisk blitt dårligere stelt rundt Stockholm også.

Motormännen (nærmest tilsvarende NAF i Norge) har vurdert kvaliteten på 83.700 kilometer av Sveriges statlige veinett.

Ifølge undersøkelsen holder disse prosentandelene av veiene for dårlig standard:

  • 0,7 prosent av det undersøkte europaveinettet
  • 0,5 prosent av riksveinettet
  • 1,1 prosent av länsveinettet (som kan oversettes med "fylkesveinettet")

Dette er andelene av de undersøkte veiene hvor veinettet er underkjent; det holder så lav kvalitet at det er ubehagelig å ferdes på veiene og det er dyrt å reparere dem.

Her kan du se Motormännens interaktive kart over tilstanden til veiene i Sverige.

Det er femte året på rad at Motormännen presenterer en gransking av tilstandene på de svenske europa-, riks- och fylkesveiene. Det sekundære og tertiære fylkesveinettet er ikke med i oversikten.

Stor forskjell i kvaliteten

– Vår granskning viser at det svenske veinettet generelt holder høy standard. Samtidig ser vi at forskjellen i veikvalitet er stor mellom nord og sør. Veiene er påtagelig dårligere der det er spredt bosetting. Samtidig har Stockholm län havnet lenger ned på lista enn før. Det tyder på at Trafikverket ikke rekker å følge opp sitt vedlikeholdsansvar når trafikken øker, sier Carl Zeidlitz, trafikksikkerhetsansvarlig hos Motormännen.

Av de 20 dårligste riks- og fylkesveiene ligger nesten alle (19 stykker) i Norrland. E45 gjennom innlandet i Norrland er atter en gang europaveien med lavest standard i undersøkelsen. E4, E18 og E20 i Stockholms län står også igjen på lista over de ti dårligste europaveiene.

Misforstått å spare

– Dårlige veier betyr økende driftskostnader for staten og redusert trafikksikkerhet for hver trafikant. Det innebærer også lengre reisetider, mer skader på kjøretøyene og økende kostnader for både næringsliv og privatpersoner. Det er misforstått å spare på nødvendig veivedlikehold, sier Carl Zeidlitz.

Undersøkelsen er gjennomført av Motormännens såkalte vägombud, som er frivillige i Motormännens lokale avdelinger. Undersøkelsen har tatt for seg overflatejevnheten i veibanen gjennom å bruke vibrasjonssensoren som finnes innebygd i moderne smarttelefoner.

Kartleggingen har skjedd i samarbeid med firmaet Roadroid og med støtte fra Hertz, Synoptik, Telia og Assistanskåren.

Forsiden akkurat nå