Nye Veier får tilført over 2 milliarder ekstra i år.
Nye Veier får tilført over 2 milliarder ekstra i år. (Foto: Henrik Jonassen/SD)

Nye Veier får 2 mrd ekstra fra departementet: Men sliter fortsatt med likviditeten

Etter reforhandlinger av avtalene med Samferdselsdepartementet, får Nye Veier tilført over to milliarder ekstra i år for å kompensere for kostnadsøkninger.

Stram likviditet har gjort det krevende for Nye Veier å planlegge når nye utbyggingsprosjekter kan starte opp, og selskapet har flere ganger måttet justere planene for når prosjektene kan sendes ut i markedet. Allerede i fjor var det klart at E39 Mandal-Lyngdal, E18/E39 Ytre Ring og E39 Bue Ålgård måtte utsettes inntil videre. I ettertid har Nye Veier delt opp E39 Mandal-Lyngdal i to prosjekter. Prosjektet på E6 i Nordland Sørelva-Borkamo er også utsatt på ubestemt tid.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Christian Altmann vil konkurransen om utbyggingen av E39 Mandal-Blørstad trolig gå ut i markedet i løpet av høsten i år. 

Over åtte milliarder i år

Nå er forhandlingene med Samferdselsdepartementet om reforhandling av enkelte veiutbyggingsavtaler sluttført, og resultatet er at selskapet får en ekstra overføring fra departementet på litt over to milliarder kroner.

Dette kommer i tillegg til den ordinære overføringen via statsbudsjettet på 6 034 millioner kroner.

– Bakgrunnen for reforhandlingen dreier om vesentlige kostnadsøkninger i prosjektene etter avtaleinngåelse, knyttet til reguleringsendringer, endrede grunnforhold og omfangsendringer, forklarer Altmann til Veier 24.

Resultateffekt av den nye overføringen fra Staten er for Nye Veier estimert til i overkant av to milliarder kroner (2023). Men siden dette er kompensasjon for rene kostnadsøkninger, altså kostnader som allerede er påløpt, vil effekten på likviditeten bli liten, ifølge Altmann.

Fortsatt i likviditetsskvis

– En viktig presisering er at vederlagsjusteringen ikke tilfører selskapet likviditet, og dermed ikke øker det likviditetsmessige handlingsrommet. Endringene påvirker utelukkende selskapets resultat og egenkapital, 

– Hva må da til for at likviditeten, som i dag er presset, skal bli bedre?

– Selskapets likviditetstilførsel bestemmes av de årlige statlige overføringene, og av bompengefinansieringen i bompengeavtalene som gjelder for de enkelte veistrekningene. For å oppnå et større likviditetsmessig handlingsrom må derfor en eller begge disse størrelsene økes. Dessuten påvirkes handlingsrommet av løsningene som vi velger i prosjektene. Når vi finner enklere og smartere løsninger i ett prosjekt, kan vi skape rom for nye prosjekter eller tiltak på andre veistrekninger som selskapet har ansvar for, sier Nye Veiers kommunikasjonsdirektør, Christian Altmann.

Les også

Forsiden akkurat nå