Det er konsulentselskapet Menon Economics som har gjennomført en evaluering av omorganiseringen av veisektoren ved introduksjonen av Nye Veier, på oppdrag for Samferdselsdepartementet. Oppdraget er formulert som følger: å vurdere om dagens organisering av veisektoren på statlig nivå samlet sett bidrar til effektiv ressursutnyttelse, politisk styring og ivaretakelse av de overordnede målene i Nasjonal transportplan (NTP).
Oppdraget er videre spisset til å vurdere hvilke effekter etablering av Nye Veier har hatt på veisektoren samlet sett, både gjennom det Nye Veier selv har gjort og gjennom endringene det har ført til hos Statens vegvesen og eventuelt hos andre aktører i sektoren.
Nye Veier har bestemt seg for hvor den nye Mjøsbrua skal gå
Mer vei for pengene
Opprettelsen av Nye Veier i 2016 har bidratt til at man har oppnådd å få «mer for pengene» i statlig veibygging. Dette var også hovedmålsetningen med opprettelsen, slår Menon fast innledningsvis.
Sterkt bidragsytende til måloppnåelsen er både at Nye Veier har evnet å levere godt på sitt samfunnsoppdrag, og at Statens vegvesen i betydelig grad har maktet å redusere kostandene i etterkant av etableringen av Nye veier.
Resultatene i form av kostnadsreduksjon er bemerkelsesverdig, og dokumenterer at målestokkonkurransen mellom Nye Veier og Statens vegvesen har fungert etter hensikten. I sine årsrapporter dokumenterer Statens vegvesen bedret leveranse også på områder hvor de ikke har målestokkonkurranse med Nye Veier.
Effekten kan på sikt reduseres betydelig
Målestokkonkurranse er altså ett av flere virkemidler et departement kan bruke for å bedre effektiviteten. Dersom omfang av målestokkonkurranse mellom Statens vegvesen og Nye Veier i fremtiden reduseres, er det grunn til å anta at gevinstene som er oppnådd på sikt vil reduseres betydelig.
At man har fått mer for pengene medfører også bedre måloppnåelse på andre målsetninger i Nasjonal transportplan (NTP) som «reduksjon i antall drepte og hardt skadde» og «enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet».
Effektene knyttet til «effektiv bruk av ny teknologi» og «bidrag til oppfyllelse av Norges klima og miljømål» er mer usikker. Mulighet for politisk styring av beslutninger i Statens vegvesen er noe høyere enn ovenfor Nye Veier.
Dette er i tråd med intensjonen med opprettelse av Nye Veier. Begge selskaper er samtidig betydelig politisk styrt, slår Menon fast.
Likevel tidlig å si om faktiske effekter
Opprettelsen av Nye Veier er et av flere større grep tatt innen statlig veisektor – det er derfor krevende å skille effekten av Nye Veier fra andre grep.
Planlegging og gjennomføring av større utbyggingsprosjekter tar også mange år. Stadig flere prosjekter ferdigstilles både i Nye Veier og Statens vegvesen, men det er fortsatt en stor andel som ligger i planleggingsfasen eller er under gjennomføring.
Selv om det har gått åtte år siden Nye Veier ble opprettet, og det fremkommer resultater, prognoser og forventninger fra planprosessene, er det likevel tidlig å kunne si noe om endelige og faktiske effekter for porteføljen som helhet. Dette er forhold ved evalueringen som det er tilknyttet usikkerhet til, skriver Menon i rapporten.
Fylkesveiene: Forfall og rassikring vil koste 166 milliarder
