.jpg)
Statens vegvesen har lagt fram sine innspill til neste Nasjonal Transportplan, for perioden 2022 til 2033, og har blant annet lagt fram en prioritert liste over 13 store utbyggingsprosjekter, 40 utbedringsprosjekter og fire skredsikringsprosjekter etaten mener bør prioriteres de første seks årene av NTP-perioden, fram til 2027.
I tillegg har Vegvesenet for den siste delen av NTP-perioden skissert hvordan veimidlene bør fordeles mellom de åtte korridorene som veinettet er delt inn i, uten å fordele midlene på konkrete prosjekter.
Vegvesenets prioriteringsliste er delt i to. Den første delen (lav ramme) består av tiltakene som prioriteres aller øverst, dersom man tar utgangspunkt i at veibevilgningene holder seg på samme nivå som idag. Del to (høy ramme) er prosjektene Vegvesenet mener bør tas med i prioriteringen, dersom man tar utgangspunkt i at veibevilgningene øker med 20 prosent hvert år framover. Den høye rammen tilsvarer ambisjonene som ble trukket opp i stortingsmeldingen om NTP i 2017, skriver Vegvesenet i framlegget sitt.
Vegvesenet: Venter påskekø på disse stedene
Her er de prioriterte prosjektene
Dermed blir Vegvesenets liste over de 13 høyest prioriterte utyggingsprosjektene fram mot 2027 som følger:
Med dagens bevilgninger mener Vegvesenet disse prosjektene må bygges ut.
- E134 Oslofjordforbindelsen Trinn 2
- E6 Mergården-Mørsvikbotn
- E18 Lysaker-Strand-Ramstadsletta
- Rv 282 Holmenbrua
- E6 Oslo øst (Manglerudprosjektet)
- Rv. 22 Glommakryssing
- E39 Ådland-Svegatjørn
Med økte bevilgninger, mener Vegvesenet disse prosjektene bør prioriteres i tillegg.
- E16 Nymoen-Eggemoen
- E39 Ålgård-Hove
- E6 Selli-Asp
- E134 Dagslett-E18
- E6/E10 Åpne vinterveier
- Rv. 36 Skjelsvik-Skyggestein
Her finner du en liste over de 40 utbedringsprosjektene som er konkretisert i perioden 2022-2028, sammen med resten av periodens NTP-prosjekter i lista Vegvesenet nå har overlevert Samferdselsdepartementet.
Mener fortsatt Rådhusplassen må kunne brukes til midlertidig biltrafikk
Skisserte tiltak for 2028-33
De prioriterte veiprosjektene for siste del av NTP-perioden (2028-2033) er altså ikke konkretisert ennå, men skisseres slik for de åtte korridorene på riksveinettet:
Korridor 1 (Oslo-Svinesund/Kornsjø):
Lav ramme: Videre utbedring av riksvei 22. slik at den blir etablert som en god omkjøringsvei øst for Oslo.
Høy ramme: Videre utbedringer av riksvei 22.
Korridor 2 (Oslo-Ørje/Magnor):
I høy ramme foreslås det ytterligere utbedringer av riksvei 25 mellom Elverum og Riksgrensen.
Korridor 3 (Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger):
I høy ramme foreslås det ytterligere utbedring av riksvei 426 mellom E39 og Egersund.
Korridor 4 (Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim):
Lav ramme: Skredsikring på E39 og sikring av skredpunkter langs riksvei 13.
Høy ramme: Fergefri E39 i Møre og Romsdal. Betydelig redusert reisetid på E39 gjennom
fergefrie forbindelser og utbedring mellom dagens ferjestrekninger. Betydelige utbedringer på riksvei 13. Utbedringer og noe skredsikring på E39. Utbedringer på riksvei 9 i Setesdal.
Korridor 5 (Oslo-Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø):
I lav ramme foreslås det vesentlige utbedringer av blant annet E16, riksvei 5 og riksvei 41. Det er ikke foreslått ytterligere tiltak i denne korridoren dersom bevilgningene tilsvarer stor ramme.
Korridor 6 (Oslo-Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund):
I høy ramme foreslås det skredsikring langs E136 og riksvei 15. Det blir utbedringer på nordre deler av E6 og riksvei 3, midtre deler av E136, og østre del av riksvei 70.
Korridor 7 (Trondheim – Bodø med armer til svenskegrensen):
I høy ramme: Tiltak for å forsterke bo- og arbeidsmarkedet mellom Trondheim og Steinkjer. Skredsikring flere steder i Trøndelag. Utbedring av strekninger på E6 i Trøndelag og Nordland. Mindre utbedringer på E14.
Korridor 8 (Bodø – Tromsø – Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot
Sverige, Finland og Russland):
I høy ramme: Utbedring av deler av E6, E8 og E45. Utbedringer mellom E6 mellom Alta og
Lakselv.
Tok til tårene: Nå skal «dødsveien» rustes opp for 39 milliarder
154 eller 242 milliarder
Vegvesenet foreslår at det investeres 154 milliarder kroner til investeringer på riksveiene dersom man tar utgangspunkt i at dagens bevilgningsnivå opprettholdes. Av dette vil 44 milliarder kroner gå til nye, store veiprosjekter. Med 20 prosentårlig øking i veibevilgningene foreslår Vegvesenet at bevilgningene til vei settes til 242 milliarder, hvorav 104 milliarder kroner skal gå til nye, store prosjekter.
Vegvesenet foreslår 12 milliarder kroner til utbedringsstrekninger med bevilgninger på dagens nivå, og 30 milliarder med økte bevilgninger. Det foreslås også mellom 13 og 16 milliarder kroner til skredsikring i NTP-perioden avhengig av nivået på kommende budsjetter. Dette innebærer mellom 12 og 30 prosent større innsats mot skred langs riksveinettet, skriver Vegvesenet.
I tillegg foreslås det at mindre tiltak til veiutbedring, trafikksikkerhet, kollektivtransport, sykling og gåing tilgodeses med 24 milliarder kroner i høy ramme og 19 milliarder kroner i lav ramme.
Vegvesenet skriver at etatens strategi er å utvikle lengre strekninger trinnvis, med en kombinasjon av store prosjekter, utbedringer, vedlikeholdstiltak og utbedring av forfall.
– Prosjektene skal ha høy nytte for samfunnet. Statens vegvesen skal bidra til økt mobilitet, som igjen bidrar til samfunnets produktivitet, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Vegvesenet lyser ut disse nye veikontraktene i år: – Relativt labert nå
Vil fjerne flaskehalser
Vegvesenet har gått gjennom 108 veiprosjekter som er under utredning, for å finne muligheter for innsparinger i prosjektene, og Vegvesenet opplyser at disse gjennomgangene har ført til at man har klart å kutte 134 milliarder fra prosjektene som i utgangspunktet hadde et totalt kostnadsestimat på 534 milliarder kroner.
– Dette vil gi bedre og mer trafikksikker vei i NTP-perioden, sier Dahl Hovland.
Vegvesenet skriver at de vil legge stor vekt på å ruste opp eksisterende veier, og legger opp til å fjerne flaskehalser og ulykkespunkter over lange strekninger. Riksvei 3 i Østerdalen, E6 nord for Steinkjer og E10 mot Lofoten, som alle prioriteres i første del av NTP 2022 - 2033, nevnes som eksempler på slike strekninger.
– 1169 kilometer av riksveinettet er smalere enn seks meter og uten gul midtlinje. Vi vil prioritere å utvide bredden på slike veier. Dersom veiene gis tilstrekkelig bredde til at det kan etableres forsterket midtoppmerking vil det gi en betydelig trafikksikkerhetsgevinst, skriver Vegvesenet om tiltakene de vil prioritere.
Alvorlige skader på E39-bru – stengt med umiddelbar virkning
Vil fjerne vedlikeholdsetterslepet
Vegvesenet mener at vedlikeholdsetterslepet samlet sett er redusert som en følge av stor satsing på oppgradering av tunnelene, men at etterslepet har økt for bruer, fergekaier og en del veiutstyr. Det foreslås nå å ta igjen store deler av etterslepet med en årlig ramme på henholdsvis 2,1 og 1,6 milliarder kroner i høy og lav ramme.
Trafikkvekst og åpning av nye veianlegg, håndtering av flom og skred, klimakonsekvenser og økt kompleksitet i et digitalisert og automatisert veinett krevet at bevilgningsbehovet til drift og vedlikehold av riksveiene øker med 630 millioner kr i året, mener Vegvesenet. I utredningen legges det til grunn et årlig gjennomsnitt på 7,7 milliarder kroner til drift og vedlikehold.
Dette er nivået en må ligge på for å holde veinettet i stand uten økt forfall, skriver Vegvesenet.
Slår alarm: – Kan få alvorlige konsekvenser
