Lørenskog ligger klemt mellom Oslo og Lillestrøm, og som en av landets aller raskest voksende kommuner de siste årene, har det vært bygget i deler av kommunen i et rasende tempo. Allerede på 80-tallet ble kommunen kjent for etableringen av flere store kjøpesentra, men noe tydelig sentrum har så langt manglet. Derfor vedtok politikerne for noen år siden en utvikling av sentrum, der Skårersletta skulle utvikles til å få en tydeligere sentrumsprofil.
Den 1050 meter lange og rette gata har allerede ligget der i mange år, men både med tanke på trafikk, fotgjengere og annen infrastruktur var den moden for en betydelig oppgradering for å kunne innta rollen som kommunens nye paradegate.
Slangerobot: – En sjøens ATV
Krevende, men viktig prosjekt
Avdelingsleder i prosjektvirksomheten i Lørenskog kommune, Elisabeth Borge, forteller til Våre Veger at kommunen har brukt konsulentselskapet Cowi til prosjekteringen av Skårersletta i samspillsfasen. Entreprenøren Peab Anlegg overtok prosjekteringen da det ble inngått en totalentreprise (NS8407 kontrakt) på gjennomføringen.
Prosjektet startet med en samspillsfase i 2019, hvor partene samarbeidet om prosjektering, kontraktsomfang og kontraktssum. Etter at kontrakten var inngått med Peab Anlegg, ble første spadetak gjort i januar 2021. Siden har det meste gått etter planen, og overlevereringen av prosjektet fra entreprenørens side skjer i slutten av september.
– Den store, offisielle åpningen av den nye paradegaten vår i Lørenskog, venter vi med til våren. Og hva passer da bedre enn å bruke 17. mai til å innvie den, med alt av musikkkorps og folkehav, slik gaten er tenkt å fungere, forteller Elisabeth Borge.
En skikkelig «avenue»
Det er en bred og flott «avenue» som i slutten av september står ferdig. Med en bredde på hele 24 meter er det gjort plass til fem meter brede fortau på hver side, med gatevarme!
Kjørefeltene er gjort smalere enn før, og bussene har sine holdeplasser ute i veibanen slik den nye standarden er blitt. Det er bygget sykkelbaner på hver side av kjørefeltet, hver med 2,1 meter bredde. Disse har innlagt gatevarme, laget med rød asfalt og er adskilt fra kjørebanen med 10 cm kantsteiner. Det er fotgjengerfelt ved alle kryss, og de tre busstoppestedene på hver side av gaten har ulike farger, med design i glasset laget av lokale kunstnere.
Da det ble bestemt at det skulle brukes mye granitt på fortauene, vedtok politikerne i Lørenskog at den skulle være norsk.
Leveransen av hele 5000 kvadratmeter steinheller var det Evjen Granitt AS fra Beiarn i Nordland som sikret seg. Beplantning og til sammen 50 trær og 18 500 stauder i bed mellom sykkelsti og fortau er laget for å gi gaten et grønt preg, separere fotgjengerne fra sykkel- og biltrafikken og ta unna regnvann.
Størst jobb under bakken
Prosjektleder Lars Lilleengen, som er innleid prosjektleder fra konsulentselskapet HRP AS, forteller at de mest omfattende arbeidene ikke vil være synlig for ettertiden, siden det har skjedd nede i bakken.
Det er mye leire i grunnen her, så alt av masser under gatenivået er blitt skiftet ut ned til ca. 2,5 meters dybde. Der er det lagt ned nye vann-, avløps- og overvannsledninger samt en hovedledning for avfallshåndtering. Den helt nye overvannsledningen er koblet til det nye fordrøyningsbassenget i Skårerparken, og videre i en ny overvannsledning mot Metrosenteret i nord. Siden gata ligger lavest av det omkransende terrenget, er overvannssystemet dimensjonert for å tåle en 200-års flom.
Skårersletta har vært mye brukt for gjennomgangstrafikk, og planen er at en ÅDT i løpet av en tid skal ned til 4000. Det skal de få til ved at fartsgrensen gjennom hele Skårersletta er satt ned til 30 km/t, samt at det meste av trafikken heretter skal gå i eksisterende hovedveier.
Bidrag fra utbyggere
Totalbudsjettet for byggingen av Skårersletta er på 890 millioner kroner inkl. mva, men prosjektet ligger an til å komme under budsjett.
At utbyggingen har fortonet seg kaotisk sett fra utsiden, har også med å gjøre at det samtidig med gateoppgraderingen er bygget en rekke store boligblokker og næringsbygg langs Skårersletta.
For å få til utbyggingen både økonomisk og praktisk, satte kommunene rekkefølgekrav til utbyggerne, som innebærer at også de bidrar til finansieringen. Noe av den samlede byggesummen er finansiert på denne måten.
Nærings-, bolig- og gateutbyggingen har skjedd på samme tid, noe som har bidratt til å redusere den totale byggetiden i området mest mulig, forteller Elisabeth Borge. For øvrig, så er utbyggingen i området heller ikke ferdig, totalt sett.
Peab: -Et uhyre spennende prosjekt
-Dette har vært et både spennende og utfordrende prosjekt, sier Peabs prosjektsjef Morten Sjøli om oppdraget de nå er ferdig med på Skårersletta.
Han innrømmer at det er første gang for både ham og de fleste andre å bygge et så omfattende og komplisert prosjekt , samtidig som trafikk og fotgjengere skal kunne bevege seg mest mulig som vanlig.
Sjøli beskriver prosjektet som komplisert, men mener samtidig at samspillsfasen både før og etter kontraktsinngåelsen gjorde at de fikk til mange gode løsninger på oppdraget.
-Prosjektet har vært komplekst og teknisk tungt, med blant annet bygging av fjernvarmesentral, gatevarme, avfallssug, VA og overvannsløsninger, spunt og elektroarbeider. Gjennomføringen har vært preget av arbeider som har vært stykkevis og delt, der vi har ikke har kunnet gjøre ferdig parsell for parsell. Når det er sagt har vi ikke støtt på store overraskelser underveis, mer enn det som er vanlig når man skal grave i grunnen med alt som er av gamle kabler og rør.
Peab-sjefen er veldig fornøyd med resultatet, og roser byggherren for å være samarbeidsvillig og løsningsorientert. -Resultatet er jo blitt en flott og påkostet gate, med store granittflater, trær og drensasfalt på den delen hvor snøsmeltesanlegget ligger.
Peab har hatt om lag 400 arbeidere innom på prosjektet i løpet av omlag 2,5 års byggetid, med egne mannskaper og underentreprenører. Morten Sjøli forteller at de har hatt 15 funksjonærer på prosjektet, og at det meste av grunnarbeidene er utført av egne mannskaper.
Full seier for underentreprenør: Dømt til å punge ut da brubygging ble mer omfattende
