Ifølge IEA står transport for om lag 24 prosent av CO2 utslipp globalt, og i Norge rapporterer SSB at veitransport står for 17 prosent av utslippene eller om lag 8,4 millioner tonn CO2. Det som er spesielt med veitransport sammenlignet med andre store utslippskilder, som for eksempel olje- og gassproduksjon, er at utslippet fordeler seg på mange millioner kjøretøy.
Det betyr at veldig mange må ta riktige valg for at utslippene skal gå ned, samtidig som bidraget til hver og én i det store er ganske ubetydelig. Så hvorfor skal vi kutte våre egne transportutslipp? Jo fordi selv om bidraget ditt er lite i den store sammenhengen, er det den eneste løsningen på problemet. I tillegg er det bra for lommeboka. Men hva kan du gjøre og hvor skal du begynne?
Fire strategier for utslippskutt
Elbil, tenker de fleste. Ja det kan være et godt tiltak, men verktøykassa er større en som så.
Det er fire hovedstrategier for å kutte utslipp fra transport, de gjelder på samfunnsnivå, men også for deg som privatperson eller leder av en bedrift.
1) Reduser transportbehovet. Den reneste transporten er den du ikke gjennomfører
2) Effektiviser transporten og bytt til den mest effektive transportformen
3) Forbedre energieffektiviteten
4) Bytt til bærekraftige energiformer, elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff
De fleste starter sin kamp mot utslipp ved å gå rett på punkt fire, men da har man allerede hoppet over tre viktige steg. Det er også verdt å huske på at utslippet fra produksjonen av en elbil er betydelig, og det medfører store uttak av ressurser. I tillegg er jo ikke strøm helt gratis heller. Vi er derfor uansett tjent med å jobbe med steg én og to om vi har elbil eller ei. Punkt tre er det ikke mye du får gjort med, men her har utviklingen vært fantastisk.
Hvordan kan du gå frem?
De to viktigste punktene er én og to: Kjør mindre og bruk mest effektiv transportform. Er du en liten bedrift med noen få biler kan du løse det enkelt uten noen digitale verktøy, men så fort du bikker 10-15 biler blir det fort uoversiktlig. Et godt verktøy for å beholde oversikten er flåtestyring. Flåtestyring gir deg oversikt over hvor bilene i flåten er og hvor de har vært, med den innsikten kan du analysere kjøremønsteret til alle bilene. Har du et litt mer avansert system kan du legge inn adresser til kunder, grossister, kontorer osv. som ekstra innsikt i analysene du gjør. Hovedspørsmålet er: Har jeg nærmeste kjøretøy på rett oppdrag, er oppdragene vurdert mot geografisk plassering og mest effektiv kjørerute samlet sett?
Er det verdt innsatsen?
Jeg mener det. La meg illustrere med et eksempel. La oss si du leder en mellomstor bedrift med 50 varebiler, gjennomsnittlig kjørelengde per bil er 30 000 km i året, totalt 1,5 millioner kilometer per år. Ved hjelp av en flåtestyringsløsning vil man basert på våre erfaringer enkelt kunne redusere antall kjørte kilometer med 10 prosent per år. Det gir god flyt i hverdagen og følgende gevinster:
- Drivstofforbruket reduseres med rundt 9 000 liter[1]
- CO2 utslipp redusert med om lag 24 tonn
- Drivstoffkostnad redusert med rundt 135 000 kroner[2]
- Hvis vi antar 1 time bak rattet hver dag før vi startet effektiviseringen så kutter vi tid i bil med nesten 24 timer, eller litt over 3 arbeidsdager.
I tillegg så lever bilene 10 prosent lenger, leasing kostandene kan reduseres og forsikringspremiene kan reduseres. I tillegg får du bedre flyt i hverdagen og bedre utnyttelse av ressursene.
Denne type praksis er helt standard i selskap med store flåter, men jeg mener det er like viktig for bedrifter med få biler. Hver time brukt på jobb og ikke på kjøring er like viktig for en som er liten som en som er stor, og med digitale hjelpemidler blir jobben enklere.
Det er ikke alle klimatiltak som er bra for lommeboka, dette er et gledelig unntak.
