BRUER

Jallabrua i Tana

Tana har fått ny bru og folk overgår hverandre med å skryte av hvor fin den er med sin storslåtte belysning. Det minner om eventyret «Keiserens nye klær» hvor folk ble stemplet som dumme hvis de ikke så klærne.

Tana har med den nye brua fått erstattet én flaskehals med en ny, mener Lars Erik Bønå.
Tana har med den nye brua fått erstattet én flaskehals med en ny, mener Lars Erik Bønå. Foto: Jarle Skoglund
Av Lars Erik Bønå, Tana
16. okt. 2020 - 10:04

Ei bru skal dekke transporttekniske behov, men om den i tillegg er et vakkert skue, er det selvsagt positivt. Transporttekniske behov gjelder i særdeleshet Tana bru som ligger på E6 og er eneste forbindelse over Tanaelva på den helnorske strekningen. Som gutten i eventyret har transportnæringen allerede erfart og ropt ut at brua ikke dekker transportbehovet og har gitt problemer som ikke eksisterte på den gamle.

Tana kommunes krav til brua var foruten plassering at den skulle være samisk inspirert og kunne sees på lengst mulig avstand. Et samisk byggverk skal tvert imot gå i ett med terrenget og helst være usynlig, så disse kravene var motstridende. Nå skal visstnok den samiske inspirasjonen være at tårnet symboliserer lavvostenger, men jeg har aldri sett firkanta, hvite lavvostenger, og kryssende stenger kan man se i enhver vedstabel. Hadde det enda vært en røykring på toppen!

Lars Erik Bønå er utdannet sivilingeniør fra NTH, og har yrkesbakgrunn fra både Sintef og Vegdirektoratet. <i>Foto:  privat</i>
Lars Erik Bønå er utdannet sivilingeniør fra NTH, og har yrkesbakgrunn fra både Sintef og Vegdirektoratet. Foto:  privat

Statens vegvesen begrunner de tekniske spesifikasjonene for brua slik: «Bakgrunnen for at ny bru planlegges som skråstagsbru med sentrisk kabelplan, samt redusert bredde på veibane er blant annet ønsket om: En bru som assosieres med Tana og samisk kultur. En bru som oppfattes som slank og framstår som rein og enkel. En bru som egner seg til lyssetting».

Tana kommune reagerte ikke på at kjørebanen skulle bli smal til tross for at bredde og bæreevne var hovedargumentene for å bygge ny bru! Ble ordføreren blendet av tilbudet om lyssetting siden han var tidligere elektriker? Det finnes mange smalere plasser på vegnettet, sier Statens vegvesen, men ville det ikke være bedre å fjerne disse én for én i stedet for å bygge enda en flaskehals?

Byggingen

Dersom Statens vegvesen og kommunen som profesjonelle utbyggere hadde rådført seg med private boligbyggere, ville de ha lært at sjekking av byggegrunnen er første trinn i enhver byggesak. Til og med Bibelen foreskriver bygging på fjellgrunn. I dette tilfellet var grunnboring tvert imot noe man tenkte på først etter at utforming og plassering var bestemt, og da fant man ikke fjell der tårnet skulle stå til tross for at det ble boret hele 88 m ned.

En privat husbygger ville i en slik situasjon ha bygd på en annen plass eller tegnet om huset slik at det passet til tomta, men ikke Tana kommune og Statens vegvesen, nei. Her skulle man trosse skaperverket. Resultatet var at det ble gjennomført en utstrakt peling 42 m ned, men man forsikret likevel at byggingen skulle skje miljøvennlig av hensyn til laksen i Europas største lakseelv. Derfor skulle det ikke foregå peling i gyteperioden, og sideelva Sieiddájohka skulle legges i rør med grus i bunnen forbi byggeplassen for å gi gode forhold for lakseyngel. Laksekommunen Tana applauderte.

Pelingen var en overkommelig plage for beboere i området som fikk lyden forplantet gjennom lufta, men hva med laksen? I luft brer lyden seg ca 340 m/s avhengig av temperaturen. I vann brer den seg ca 4,3 ganger raskere, altså ca 1530 m/s. Ved peling langt ned i undergrunnen, vil lyden også forplante seg gjennom jorda og videre til vann. Det er derfor ingen tvil om at laksen ble påvirket langt unna byggestedet.

Laksen ble lurt til å gyte på sin sedvanlige plass. Deretter startet pelingen som ristet i stykker rognkakene. Inne i rørene som Sieiddájohka var lagt i, oppstod det resonans som ga ytterligere forsterkning av lyden og skadet yngel, og yngel oppholder seg på stedet året rundt før den går ut i havet. At man ventet med peling til etter gyteperioden hadde dermed liten effekt. Byggeløsningen som ble valgt, medførte utvilsomt stor skade på laksen. Telleresultatene i elva dokumenterer også en ytterligere kraftig nedgang etter utbyggingen.

Hva har vi fått levert?

Statens vegvesen innrømmer at de måtte redusere bredda på kjørebanen for å spare penger. Den uplanlagte pelingen og lysshowet ble kostbart, men heldigvis var budsjettet såpass romslig at vi unngikk å få brua redusert til ei ren gangbru. Breddereduksjonen betyr likevel at vanlige brøytebiler med diagonalplog ikke kan brøyte brua. Det var planlagt, sier Statens vegvesen, for ordinær brøyting kan likevel ikke utføres av frykt for å skade den kostbare lyssettingen. Men brøytebilene fra østsiden vil også få problem med å kjøre over brua med løftet plog for å fylle diesel. Var det planlagt?

Fra tid til annen foregår det brede transporter som legger beslag på begge kjørefelt og litt til. De kommer seg nå ikke over den eneste brua siden kjørefeltene er adskilt. Som om ikke det er nok, må man regne med at utvendige speil på bilene forsvinner ganske snart og erstattes med fotoceller. Da vil vogntogene utvilsomt bygges bredere for å øke transportkapasiteten. Slike kjøretøy vil ikke komme seg over brua til tross for at den skal være bygd med 100 års perspektiv. Allerede i dag har vogntog på Fv 890 problemer med å passere rundkjøringen og komme seg inn på brua, og brede kjøretøy må søke dispensasjon hver gang for å kunne kjøre med det ene hjulet på fortauet.

Tana har altså med den nye brua fått erstattet én flaskehals med en ny. Da hjelper det lite at lyssettingen er fascinerende. Den vil man jo uansett gå lei av på samme måten som man hiver ut julepynten 13. dag jul. Med fadesen Breivikeidet bru i friskt minne, må man etter dette kunne fastslå at enkelte bruspesialister i Vegdirektoratet bør hekte hatten sin ned av knaggen for siste gang.

Turistattraksjon?

Statens vegvesen reduserte bredden på brua for å spare penger. Resultatet er at vanlige brøytebiler med diagonalplog ikke kan brøyte brua, skriver innsenderen. <i>Foto:  Jarle Skoglund</i>
Statens vegvesen reduserte bredden på brua for å spare penger. Resultatet er at vanlige brøytebiler med diagonalplog ikke kan brøyte brua, skriver innsenderen. Foto:  Jarle Skoglund

Den nye brua er påstått å bli en turistattraksjon. Da passer det bra at rådmannen nettopp kunngjorde en forespørsel fra Finland om turistattraksjoner i Tana som kan nevnes i ei kommende reiselivsbok. Finland har selv bygd opp pengemaskinen Santa Park i Rovaniemi som man bør henge seg på. Rovaniemi har direktefly fra England for barn som vil møte julenissen. For disse kan man arrangere busstur videre til Tana.

Siden brua ikke kan brøytes på vanlig måte, kan man like gjerne valse ned snøen og lansere brua som julenissens landingsplass. Til dem som tror nissen bor på Nordpolen, kan man fortelle at han mellomlander på Tana bru for å mate Rudolf på sin vei til Rovaniemi, og til dem som tror han bor i Santa Park kan man fortelle at nissen bringer gaver til Tana. Brua har jo allerede landingslys, og så kan man arrangere drive-in kino på rasteplassen og vise liveshow av nissefar og Rudolf på skråstagene. Så må barna selvsagt få lov å sitte på fanget til sjefsnissen i Tana, bruas far.

Men i motsetning til Santa Park, vil Tana bru bare kunne markedsføres som landingsplass for nissen i mørketida. I den lyse årstida kan den markedsføres som det håpløse byggverket der hovedoppgaven, å dekke primære transporttekniske behov de neste 100 år, ble uteglemt til fordel for jallabelysning, altså noe i samme stil som Nord-Koreas høyeste bygning, Dommedagshotellet, som har stått i 30 år uten én eneste gjest, men fungerer som “lerret” for lysshow.

Ved siden av brua skal det komme et laksesenter der gamle fangstmetoder skal vises fram. Den moderne og mest effektive fangstmetoden står der allerede - tårnet på sine 42 m dype påler. Forskjellen er at de tradisjonelle metodene fanger voksen laks mens den moderne drepte rogn og yngel.

578 millioner av skattebetalernes penger er brukt på Jallabrua i Tana, men spesialtransportene må fortsatt kjøre omveien via Finland og Samelandsbrua i Utsjok med de problemene som korona-stengingen skaper. For å sitere ordfører Helga Pedersen: «Det er vettløs bruk av offentlige penger.» Det eneste Statens vegvesen har innfridd av sine egne spesifikasjoner, er at brua er slank og egner seg for lyssetting. I den grad den kan assosieres med samisk kultur, må det være å vise tålmodighet med Han Stat.

Én ting er imidlertid positivt med byggefadesen, nemlig at den aktualiserer behovet for flere bruer over Tanaelva.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.