-Jeg er helt enig i at vi gjerne må få flere trær inn i bymiljøene våre, men det må skje uten unødig bruk av plast, skriver artikkelforfatteren.
-Jeg er helt enig i at vi gjerne må få flere trær inn i bymiljøene våre, men det må skje uten unødig bruk av plast, skriver artikkelforfatteren. (Foto: BORJA SUAREZ/NTB)

Hvorfor skal vi putte enda mer plast ned i grunnen når det finnes alternative metoder og materialer

«Min restriktive holdning til plastkasetter i veigrunn skyldes ikke at jeg mener at trær vokser dårlig i disse løsningene, men mest fordi jeg mener det er en lite bærekraftig løsning.»

Dette er en kommentar til artikkelen «Trerøtter som vokser og ødelegger asfalt og belegningsstein i bygatene? Problemet kan løses!».

Erik Solfjeld har 40 års erfaring som aborist, og jobber i dag medl etablering av trær langs vei (spesielt i urbane miljøer), tilstand- og risikovurdering av trær, og rådgivning i forbindelse med valg av trær til nye treanlegg som bygges i regi av Svv. Foto: privat

Jeg har fulgt med på denne utviklingen i mer enn 25 år og mener at det å lene oss på enda flere plastbaserte løsninger i det ytre miljøet, er feil retning å gå. Jeg er helt enig i at vi gjerne må få flere trær inn i bymiljøene våre, men det må skje uten unødig bruk av plast.

Romslige jordkulverter og rotvennlig forsterkningslag er etter min menig langt bedre løsninger og det vil aldri oppstå setningsproblemer om det bygges riktig. Har gode erfaring med rotvennlig forsterkningslag fra både Karl Johansgate i 2004, Carl Bernes plass i 2005 og ikke minst Dronning Eufemiasgate som ble etablert med trær i 2014. For sistnevnte blir det årlig foretatt tilvekstmålinger og resultatene er i en klasse for seg. Jeg har holdt på med trær og etablering av trær siden tidlig på 1980 tallet og har aldri opplevd maken til de resultatene som hittil er oppnådd i Dronning Eufemiasgate. Til tross for gode resultater til nå ser jeg fortsatt forbedringspotensialer, men det handler ikke om plast, men snarere om enda større jordkulverter i kombinasjon med rotvennlig forsterkningslag under fortau.    

Mine viktigste innvendinger mot bruk av plastkasetter, uansett fabrikat, har jeg listet opp nedenfor:

  1. De fleste varemerkene av plastkasetter produseres på andre siden av kloden. En type produseres i Asia, en annen i Canada og flere blir også produsert forskjellige steder i Asia. Fellesnevneren er at ingen av produktene jeg kjenner til til nå er kortreist. Dette må med i miljøregnskapet, men blir aldri nevnt.
  2. Siden første gangen jeg ble presentert for plastkasetter til jord for å oppnå bæreevne i fortau og mindre belaste veier, har det kommet nye forbedrede modeller på markedet med få års mellomrom. Vi vet alle som har litt erfaring med veibygging og tilhørende kabel- og rørinfrastruktur, at det fra tid til annen blir nødvendig å gjøre noen inngrep i veigrunn for å oppgradere, legge ned noe nytt, eller foreta reparasjoner. Når dette må gjøres der det også er installert plastkasetter, har jeg liten tro på at maskinentreprenørene går ut av sine maskiner for å forsøke å få demontert plastkasettene med røtter på en slik måte at kassettene kan gjenbrukes. Kanskje går dette 4-5 år etter installasjonen, men etter 10-20-30 år kommer kassettene til å bli revet opp med makt slik at både kassetter og røtter blir skadet. Når det hele tiden kommer nye produkter og oppgraderte produkter på markedet kan jeg ikke se for meg at noen leverandør kommer til å sitte med reservedeler til eldre modeller i særlig mange år. Dette er plasskrevende greier å ha på lager og lav omløpsgrad de første 10-20 årene. Senere når etterspørselen vil øke, vil det i beste fall dreie seg om en bestillingsvare. Store volumer kommer gjerne med båt når det skal fraktes over store avstander så leveringstiden kan bli lang.
  3. Plast som forurensningskilde – spesielt havet har fått mye fokus i det siste. Selv om plasten brytes ned langsomt, så brytes den likevel ned og skremmende mye ender opp som mikroplast i havet. Ønsker vi å bidra til med å sette på bremsene for å få kontroll på denne spiralen av konsekvenser som ulike former for plastforurensingen skaper, så bygger vi ikke inne store volumer plast inn i veigrunn. Det får holde med det som må være der.
  4. Noen leverandører har også rigget seg slik at de krever å få ta del i prosjekteringen av prosjektene. Dette kan være i konflikt med lov om offentlige innkjøp.
  5. Med plastkasettløsninger kommer det gjerne inn en del ekstra finurligheter som utluftingsmekanismer, vanningsrør og liknende som sikkert er velmenende, men ofte feilplassert og unødvendig for trærne, og fordyrende.

Det er et stort press fra stadig flere produsenter mot konsulentbransjen. Konsulentene lar seg lett begeistre av produktene som tilbys fordi dette løser en del oppgaver de faktisk sliter med – nemlig å sørge for å øke vekstjordvolumet til trær i typiske gatetreanlegg. Produktene er skreddersydd for et marked som har begrenset kunnskap om krav til vekstjord og om hvordan trerøtter vokser. Rotvennlig forsterkningslag og jordkulverter, gjerne i kombinasjon, er tydeligvis langt vanskeligere å jobbe med fordi det krever at konsulenten har kunnskapen under huden for å lage gode beskrivelser.

Min restriktive holdning til plastkasetter i veigrunn skyldes ikke at jeg mener at trær vokser dårlig i disse løsningene, men mest fordi jeg mener det er en lite bærekraftig løsning. Produsentene parerer gjerne med å si at de benytter det kaller «oceanplast» (gjenbruk av plast fanget opp av havet). Dette er bra, men ikke når det er fare for at deler av produktene havner tilbake i havet igjen. På sikt vil også flere av de plastkasettproduktene jeg har sett være til hinder for fri rotutviklingen. Produktene har ofte en løsning som mangler tilstrekkelig ekspansjonsrom for utvikling av strukturrøtter i det som over tid vil utgjøre selve rotplaten til større tre.   

Forsiden akkurat nå