Til nå er det bygd små og store veiprosjekter for om lag 2,7 milliarder 2020-kroner i Haugalandspakken.
Til nå er det bygd små og store veiprosjekter for om lag 2,7 milliarder 2020-kroner i Haugalandspakken.

MENING: Haugalandspakken:

 Hvorfor har ingen grepet inn?

17. november ble en forvaltningsrevisjon av Haugalandspakken offentliggjort. Forholdene den avdekker, er ille. Det er snakk om et totalslakt av alle styringsprosesser i styringsgruppa i Haugalandspakken.

I rapporten står det blant annet at:

  • Det har manglet klare mandater og tydelige rollebeskrivelser helt fra starten.
  • Det har manglet retningslinjer for vegstandarder.
  • Styringen har vært svak, der både kommuner og Vegvesenet har fremmet overambisiøse krav til vegstandard underveis.
  • Kostnadsestimatene har vært altfor lave, og man har i liten grad tatt høyde for usikkerhet i prosjekter.
  • Man har ikke tatt høyde for at det kommer nye krav i løpet av et langsiktig prosjekt.
  • Man har manglet en konsekvent porteføljestyring, og heller fokusert på enkeltprosjekter.
  • Saksfremlegg og referater utarbeidet av Vegvesenet har vært utydelige og mangelfulle. Mye av informasjonen som er gitt i møter er ikke skrevet ned, og kun gitt muntlig.
  • Endringer i kostnadsoverslag er ikke kommunisert godt nok til kommunene. Det er ikke utarbeidet evalueringsrapporter for avsluttede prosjekter.
  • Det er tydelige ansvarsfraskrivelser i alle ledd.

Fra intervjuene som er gjort med aktørene i styringsgruppa, siterer vi:

Det kanskje verste som har skjedd i Haugalandspakken er knyttet til selve planleggingen av prosjektene, mener forfatterne av innlegget.
  • «Haugalandspakken er et ‘skrekkeksempel’ på bompengepakke, utgiftssiden har sprukket enormt.»
  • «Det var mangel på god styringsinformasjon og at økonomisk kompetanse og kontroll manglet.»
  • «Statens vegvesen la til grunn en veldig høy standard på vegen, ikke utbedringsstandard som forutsetningene. Prosjektene bærer preg av å være prestisjeprosjekter.»
  • «Statens vegvesen har bevisst har feilinformert styringsgruppen og holdt tilbake informasjon.»
  • «Ifølge vegvesenet er det ikke så nøye om en følger budsjettet for det er nok penger.»
  • «Manglende budsjettering, Statens vegvesen gjør bare anslag uten ansvarliggjøring av anslagene.»
  • «Det ble ikke tatt grep da prosjekter økte i omfang og ambisjonsnivået ble for høyt. Ambisjonene har vokst underveis. Det høye ambisjonsnivået har vært mer førende enn lommeboken.»
  • «Gruppen hadde ikke tanker om så store vegprosjekter. Det skyldes kommunale ønsker og krav.»

Det kanskje verste som har skjedd i Haugalandspakken, noe rapporten også setter søkelys på, er knyttet til selve planleggingen av prosjektene:

I Stortingets forutsetninger for Haugalandspakken lå det ingen reell mulighet for å øke takstene mer enn prisjustering. Det var heller ingen åpning for at innkrevingstiden kunne forlenges. Det kommer frem av intervjuene at styringsgruppen har styrt etter at det var en reell mulighet å få øke takstene, og eventuelt forlenge innkrevingstiden. Dette til tross for at forutsetningene i stortingsproposisjonene var tydelig på at prosjektene måtte tilpasses rammen

Vel vitende om en pengemangel i milliardklassen har altså styringsgruppa, istedenfor å sette tæring etter næring, skalert prosjektene kraftig opp og bare satset på at det kom en takstøkning eller forlenget innkreving! 

Og det er befolkningen på Haugalandet som har måttet svi for det gjennom hundrevis av millioner i innkrevde bompenger. Vi har funnet ut at over 100 millioner bompengekroner er gått tapt i prosjekter det ikke blir noe av, som følge av overambisiøs planlegging utover det avtalte rammene for pakken. 

Hvorfor har ingen grepet inn? 

Forsiden akkurat nå