Per-Arne Ellefsen er gründer og strategidirektør i Zeekit AS
Per-Arne Ellefsen er gründer og strategidirektør i Zeekit AS (Foto: Zeekit)

Hvordan skal vi gjøre opp vinterdriftskontraktene i år?

Hvert år er vi like spente, hva blir årets nye oppgjørsform for de nye vinterdriftskontraktene?

Skal det være oppgjør i tonn sand, eller minutter med strøer på og i bevegelse? Kanskje oppgjør i halve minutter dette året? Skal entreprenørene ha oppgjør for transport av plog, eller kanskje bare når plogen transporteres i en tunell, eller bare for halve kilometer og kun på forhåndsdefinerte roder?

Hvor mange oppgjørsformer skal vi ha for salting, bare befuktet salt, eller befuktet salt og saltslurry?

Vi har kontrakter fra før 2016, 2016, 2018, 2019, 2020 og 2021 der oppgjørsformene er forskjellige. Ikke totalt forskjellige, men justeringer her og der, noen store og noen små. For oss, som leverer systemet som skal registrere og systematisere alt som skjer på veien, betyr det at vi må sette våre beste utviklere i sving for å justere systemet. Men det har vi blitt godt vant med, og vi løser det år for år.

For entreprenørene derimot kan det føre til noen utfordringer. De bruker oppgjørsformene til å prise kontraktene. Når entreprenøren er vant til å prise strøing ut fra tonn, og det endres til minutter med strøer i bevegelse, da har man en ny utfordring når tilbud skal skrives:

Vi veit hvor mange tonn vi strødde de siste fire årene, men hvor mange minutter tok det? Det tar tid å finne ut av det, og anslagene blir usikre.

Men er dette et problem tenker du? Man får det man måler, og byggherre vil ha mest mulig vinterdrift for pengene. Forbedring av insentiver er sentralt i kontraktsutforming.

Ja det er jeg enig i, og oppgjørsform er viktig for å sikre riktige insentiver til entreprenører. Vinterdrift er kostbart og en samfunnskritisk leveranse. Uten trygge vinterveier stopper Norge opp, og det er skattebetalerne som finansierer oppdragene.

Poenget mitt er at det alltid oppstår en trade-off når nye krav innføres: Insentivene til entreprenøren kan bli litt bedre, men det fører til økt usikkerhet og kostnader for tilpasning. Sluttresultatet kan bli dårligere: Mindre vinterdrift for pengene og i verste fall dårligere veier.

I «gamle dager» forholdt bransjen seg utelukkende til Statens vegvesen, nå må vi og entreprenørene forholde oss til Statens vegvesen, Nye Veier og 10 fylkeskommuner. Oppgjørsformene varierer litt fra byggherre til byggherre. Det er en utvikling vi absolutt ikke er tjent med. Det er en kilde til forvirring, frustrasjon og friksjon i bransjen.

Overføring av vegadministrasjon til fylkene er ikke en sak jeg vil mene noe om, men jeg mener byggherrene hadde vært tjent med å samordne seg nasjonalt. Så min anbefaling er at alle byggherrer er konservative ved innføring av nye krav, og at byggherrene fra Nord til Sør finner en felles overbygning for oppgjørsformer.

Et mål for 2023 kunne vært at alle ble enige om hvordan man skal gi oppgjør for transport av plog: hele minutter, hele kilometer, eller halve kilometer, men bare i tunell?

SANYO DIGITAL CAMERA

Forsiden akkurat nå