Bygg nye spor

Tom Solstad tar i sitt innlegg 2. mars til orde for å kutte jernbaneinvesteringene. Han mener de langsiktige trendene tilsier at transport på landjorda er lik veg og lite annet. Jeg mener han tar litt hardt i.

Kjell Erik Onsrud er leder av organisasjonen For Jernbane som arbeider for at jernbanen skal utføre en betydelig større andel av transportarbeidet i Norge
Kjell Erik Onsrud er leder av organisasjonen For Jernbane som arbeider for at jernbanen skal utføre en betydelig større andel av transportarbeidet i Norge
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
8. mars 2021 - 13:40

Slik Tom Solberg skriver skulle man tro det nesten ikke blir bygd vei i Norge, bare jernbane. Det er ikke tilfellet. Fra 2011 til 2020 har både riksvei- og jernbaneinvesteringer tatt omtrent 3-ganger'n. Jernbane riktignok noe mer og riksvei noe mindre. I 2021 er det bevilga om lag 28 mrd. til riksveiinvesteringer og 17,3 mrd. til jernbaneinvesteringer. Elbilene mottar i tillegg milliardbeløp i avgiftsfritak og utbygging av ladepunkter.

Sammenlikningen med Göta kanal er selvfølgelig en påminnelse om at betingelsene kan endre seg raskt. Jeg er likevel ikke overbevist om at parallellen holder fullt ut. Göta kanal var ett prosjekt. Tom Solstad vil kvitte seg med et helt transportsystem. Godstransport med båt på elver og kanaler har fortsatt en ikke helt ubetydelig markedsandel i EU.

Tom Solstad skriver at mesteparten av transportene likevel går på vei. Det er riktig. Vi hadde i 2016 nær 98.000 km offentlig veg og 3.800 km jernbane med regulær trafikk. Vei er masse småtransporter på kryss og tvers. Der er tog unntaksvis et alternativ. Jernbaner er lange linjer. En god arbeidsdeling er når tog tar de lange, tunge og raske transportene og (laste)bil, buss, sykkel og gange distribusjon og de korte turene.

Tom Solstad skriver at tog aldri har vært miljøvennlig. Ja, i ordets rette forstand finnes det verken miljøvennlig infrastruktur eller transportmidler. Det er egentlig snakk om grader av miljøbelastning. Bygging av dobbeltspor slipper ut mye CO2, noe mer enn firefelts vei. Det er i driftsfasen at elektrisk jernbane tar dette igjen. Batteribilene gjør klima-forskjellen til tog mindre enn før, men dette er ikke hele bildet.

Fra bygginga av dobbeltspor Farriseidet-Porsgrunn. Tross 73 % tunnel og bru er dette så langt den billigste intercitystrekningen per km. <i>Foto:  For Jernbane.</i>
Fra bygginga av dobbeltspor Farriseidet-Porsgrunn. Tross 73 % tunnel og bru er dette så langt den billigste intercitystrekningen per km. Foto:  For Jernbane.

Batteriene er nok utslippsfrie i norsk klimaregnskap siden de importeres. Det trengs likefullt energi og råstoff for å produsere dem. Det medfører også naturinngrep. Noen god gjenvinningsordning er heller ikke på plass. Britiske forskere tilknyttet The Natural History Museum kom i 2019 med en rapport om hva som kreves av tilgang på mineraler og ny energi for å oppfylle Storbritannias mål om at nybilsalget skal være 100 % fossilfritt i 2035 og at hele bilparken skal være fossilfri i 2050. Beregningene var basert på NMC 811-batterier, nullvekst i kjørelengde og ikke tatt med lastebiler. Da vil Storbritannia trenge nesten to ganger verdens årlige utvinning (2018) av kobolt, nesten hele årsutvinninga av neodymium, 75 % av lithium- og nesten 1/2 kobberutvinninga. Skal verdens to mrd. biler erstattes med batterielektriske biler innen 2050 må den årlige utvinningen av neodymium og dysprosium øke med 70 %. Kobberutvinninga må mer enn dobles og koboltutvinninga må mist økes 3,5 ganger. Prisen på råvarene vil sannsynligvis stige. Spørsmålet er også om det finnes nok ressurser i verden og hvilke miljøinngrep vi må akseptere?

Batteribilene er klart mer energieffektive enn fossile, men er de bedre enn tog/bybane? De fleste el-biler er kraftig motorisert i forhold til tog. Energiforbruket per personkilometer på en stor el-bil i 80-90 km/t er mer enn tre ganger høyere enn et høgfartstog med 65 % setebelegg. En lastebil på hydrogen bruker sju ganger mer energi enn et godstog på ny bane.

Jeg mener vi bør vokte oss for å bytte ut fossil avhengighet med en like stor batteriavhengighet. Jernbane drevet direkte på norsk vannkraft, supplert med noe vind og sol er en liten evighetsmaskin.

Tom Solstad skriver om selvkjørende og delte biler. Dette har også noen utfordringer, bl. a. forholdet til fotgjengere og syklister. Sykling og gåing har viktige folkehelsegevinster. Det bør ikke legges opp til transportsystemer som begrenser dette. Så har vi spørsmålet om i hvilken grad man vil dele en selvkjørende bil med fremmede? Så er det forholdet til annen motorisert trafikk som ikke er selvkjørende. Jeg tror mange fortsatt gjerne vil eie bil og kjøre sjøl. Bil dreier seg også mye om følelser, noe produsentene alltid har vært seg bevisst. I byene kan det også bli en utfordring med framkommeligheten. Ruter har beregnet at det er sannsynlig at transportsystemet sentralt i Oslo vil bryte sammen dersom man ikke begrenser kjøringen med selvkjørende kjøretøy.

Mellom byene kan man selvfølgelig ha førerløse busser, men buss på motorvei blir aldri raskere enn personbilen. Buss og bil vil heller ikke kunne kjøre mellom storbyene på 2,5 timer. Med tog vil det være mulig.

Tom Solstad skriver ikke om fly. Jeg mener det likevel er naturlig å ta med noen ord om det i denne sammenhengen. Jernbane med god kurvatur kan overta for både fly og langdistanse veitrafikk. Tog kan gjøre stopp i byer og distrikter mellom storbyene og på den måten bygge nettverk. Fly gjør ikke det. Tog kan ta mye gods. Med fly koster det for mye energi. Noen mener batterier og hydrogen vil overta i luftfarten, men foreløpig er det et stort gap mellom vekt og energitetthet som gjør at batterier ikke er realistisk for store passasjerfly.

Jernbanekonseptet med stålhjul på stålskinner er snart 200 år gammelt. Likevel har det vist seg utviklingsdyktig. Alle utviklede land og noen utviklingsland investerer stort i sine skinnegående systemer. Jeg mener det vil være klokt å investere for minst å doble jernbanens andel av transportarbeidet i Norge.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.