DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Krangler om maks spordybde på E18 skal være 20 eller 25 mm. Nå er den 33

Brukerne mener OPS-veien er ekstra utsatt for vannplaning.

Opptil 33 millimeter spordybde målte Agderpostens journalister på E18 mellom Grimstad og Lillesand.
Opptil 33 millimeter spordybde målte Agderpostens journalister på E18 mellom Grimstad og Lillesand. Foto: Elisabeth Grosvold/Agderposten
AV THOR SØNDENAA
11. feb. 2020 - 18:11

Da OPS-motorveien mellom Grimstad og Kristiansand åpnet i 2009 var 25 millimeter den maksimale spordybden veien kunne ha før den måtte reasfalteres. Den samme grensen ble kontraktfestet for alle tre OPS-strekningene som ble ferdigstilt rundt samme tid.

I 2011 endret imidlertid Vegdirektoratet grensen til 20 millimeter for motorveier med ÅDT større enn 5000. Det fikk imidlertid ingen innvirkning på OPS-kontraktene, og Vegdirektoratet viser fortsatt ingen vilje til å endre på dette.

Klagene på veistandarden mellom Grimstad og Kristiansand har vært langvarige og høyrøstede. Lokalpolitikerne har tatt flere initiativ overfor Vegdirektoratet uten å få respons. Stortingsrepresentant fra Agder, Tellef Inge Mørland (Ap) har gjentatte ganger tatt opp saken i Stortinget. Vegvesenet lokalt forhandlet i sin tid fram et forslag til en avtale med Agder OPS om å endre grensen for maksimal spordybde til 20 millimeter, men det ble avvist på sentralt hold.

Alt arbeid utenfor sentrum er stanset i dobbeltsporutbyggingen i Moss. Her ved kulverten utenfor Carlbergtunnelen.
Les også

Nye opplysninger: Bane Nor mener entreprenøren har gjort flere feil

Lokalavisa målte selv

Nå har lokalavisen Agderpostens journalister vært ute på veien og gjort sine egne målinger, med bistand fra politiet. På tre ulike punkter mellom Grimstad og Lillesand viste målingene henholdsvis 33 millimeter, 31 millimeter og 29 millimeter. Måleresultatene har ført til enda flere reaksjoner lokalt, for Agder OPS Vegselskap kan ikke love at måleresultatene vil føre til at veien får ny asfalt.

– Rutinene er slik at Statens Vegvesen måler spordybden i april hvert år, forklarer administrerende direktør Jan Walle til Veier24.

– Måleresultatene blir gitt som gjennomsnitt per kilometer, ikke som punktmålinger. Reasfaltering skal skje når gjennomsnittsmålingene viser en spordybde på 25 millimeter eller mer – ikke om det bare blir oppdaget et og annet punkt som er dypere enn kravet. Aprilmålingene danner grunnlaget for planlagt asfaltering kommende kalenderår og det nye veidekket skal ligge ferdig før 1. juli, sier han.

OPS-direktøren hadde imidlertid gjerne sett at veien ble asfaltert før sporene ble så dype.

– Vi ønsker å ha samme krav til spordybde som resten av Norge, og har jobbet hardt for å få dette til. Men hver gang blir vi møtt av en kald skulder hos Vegdirektoratet, sier Walle til Agderposten.

Når Veier24 tar kontakt bekrefter pressesjef i Statens Vegvesen, Kjell Bjørn Vinje, at Vegdirektoratet ikke ser ikke noen grunn til å endre på den inngåtte OPS-kontrakten. 

Flisa bru må gjennom nye kontrollberegninger, før Innlandet fylke kan bestemme den videre skjebnen for brua.
Les også

Stengt på grunn av Tretten bru: Nå risikerer de å måtte rive den 20 år gamle trebrua

Trafikkfarlig vei

Tidligere sjef for UP Distrikt Sør, Øystein Krogstad, kjører selv ofte mellom Arendal og Kristiansand. Han er sterkt kritisk til nåværende veistandard og påpeker ulykkesrisikoen, særlig ved store vannmengder i veien og nyere biler med større og bredere dekk enn tidligere.

Vi kan ikke ha ulik veistandard rundt om i Norge, sier pensjonert sjef for UP i Agder, Øystein Krogstad <i>Foto:  Thor Søndenaa</i>
Vi kan ikke ha ulik veistandard rundt om i Norge, sier pensjonert sjef for UP i Agder, Øystein Krogstad Foto:  Thor Søndenaa

– Større dekk gir større berøringsflater og mer vann som må presses bort. Slike biler vil være mer eksponert for vannplaning. Og faren for dette er svært stor på denne strekningen med dype spor i asfalten, sier han til Veier24.

– Vi kan ikke ha ulik veistandard rundt om i Norge, fyrer han av.

Daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, Geirr Tangstad-Holdal, peker på at sikkerheten skal tas på alvor og at nullvisjonen skal være den ledende visjonen for alt arbeid på norske veier.

– For oss er det ikke akseptabelt at det skal være standardforskjeller på sikkerheten fordi en kontrakt ble inngått før nye og strengere krav ble innført. Sikkerheten er det overordnede og viktigste! Om kontraktene må fornyes og dette koster ekstra, ja så skal ikke dette gå på bekostningen av kravene og sikkerheten! sier Tangstad-Holdal til Veier24.

Ny E39 langs Jølstervannet åpnet i 2019. Tettstedet Årdal ligger omtrent midt på den utbygde strekningen.
Les også

Sluttstrek for langvarig E39-tvist

Nasjonal standard mangler

Det er ikke akseptabelt at det skal være forskjell på sikkerheten til en vei bare fordi en kontrakt ble inngått før det kom nye og strengere krav, sier daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, Geirr Tangstad-Holdal. <i>Foto:  Jarle Skoglund</i>
Det er ikke akseptabelt at det skal være forskjell på sikkerheten til en vei bare fordi en kontrakt ble inngått før det kom nye og strengere krav, sier daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen, Geirr Tangstad-Holdal. Foto:  Jarle Skoglund

En maksimal spordybde på 25 millimeter vil gi mindre utgifter til asfaltering enn om grensen hadde vært 20 millimeter, fordi periodene mellom hver gang det legges asfalt blir lengre. Ifølge Jan Walle har ikke OPS-selskapet penger til selv å bekoste asfaltering når spordybden bikker 20 millimeter.

Direktør for økonomi og virksomhetsstyring i Statens vegvesen, Bjørne Grimsrud, forklarer overfor Veier24 at det ikke eksisterer nasjonale standarder for spordybde, men sier at Vegvesenet har bedt departementet om å se på hvorvidt det bør utvikles slike.

– Kravet til 20 millimeter spordybde er noe Vegvesenet har satt for motorveiene vi selv har ansvar for og drifter, sier han.

U.S. Marines with Marine Corps Systems Command, fire a Stinger Missile from a Marine Air Defense Integrated System (MADIS) at Yuma Proving Ground, Arizona, December 13, 2023. The MADIS Mk1 and Mk2, pictured, form a complementary pair and will be the basic building block of the Low Altitude Air Defense (LAAD) Battalions’ ground-based air defense capability. 

(U.S. Marine Corps photo by Virginia Guffey)
Les også

USA tar i bruk nytt droneluftvern med mye norsk teknologi

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.